Kristi Menighet - Den Frie Evangeliske Forsamling

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 11 • desember 2010 • Årgang 106 

Kristi Menighet i Fredrikstad 

har markert sitt 125 års 

jubileum 2011. 

LES MER SIDE 2 - 4 

Damene i fokus i Kristiansand 

og på Karmøy. 

SE MER SIDE 14 -15 

Vi ønsker alle våre lesere 

en fredfull og velsignet julehøytid og et godt nyttår. 

Misjonen går fram uten 

misjonærer – i Swaziland. 

LES MER SIDE 28 -29 

“I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. 

Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop kom for ham, like til hans ører.” Salme 18, 7

Fullsatt lokale: Mange gledet seg over jubileet i Kristi Menighet. 

DYKTIG LEDERSKAP: Pastor Gordon Tobiassen sammen med nåværende eldsteråd: Erik Skaar, Øyvind Arnesen, Rolf Gabrielsen, Ragnar Pedersen og 

Erik Laukhammer. 

125 års jubilant ser framover 

125 års jubilant ble feiret i Fredrikstad 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Kristi Menighet feiret sitt 

125 års jubileum 

31. oktober 2010. 

«FERSKE» I KRISTI MENIGHET: Evelyn og Sigurd 

Nilsen, menighetens nyeste medlemmer forteller 

at de følte seg hjemme fra første stund de kom på 

menighetens utpostmøter på Vesterøy, Våler. 

FREDRIKSTAD: Det var en verdig 

jubilant som ble hedret 31. oktober 

2010. Mange hatt møtt frem for å delta 

i feiringen, både menighetens egne 

og andre som var innbudt spesielt i 

anledning dagen. 

Pastor Gordon Tobiassen bemerket i sin 

innledning at om det var en aldrende 

jubilant så var den langt fra en døende, 

og det var tydelig å se at menigheten er 

inne i en rik tid hvor stadig nye søker til 

menigheten. 

Sang og musikk var en stor del av 

repertoaret. Menighetens lokale 

grupper gledet med sang, så gjorde 

også flere av de tidligere forstanderne. 

At menigheten har vært velsignet med 

mange musikalske krefter var det ingen 

tvil om. 

Hilsener til menigheten 

de gjør og gleden de sprer. Menigheten 

mottok ikke bare blomster, men også en 

sjekk fra Fredrikstad kommune. 

Leif Erik Andersen hilste menigheten 

og gratulerte med å sitere sin forgjenger 

Lyder Engh som hadde sagt: «Kan 

du sette grenser for Guds nåde»? Og 

oppmuntret til at vi ikke skulle miste 

motet på vei til himmelen. 

Jon Ultvedt som i dag jobber som 

musiker og bluespastor, mens kona 

Erna betjener Gjerpen misjonsmenighet, 

hilste med å sitere fra Ronald Fangens 

sang: «Guds menighet er jordens største 

under», og han gledet med sang og flott 

pianospill. 

Arne Pedersen fra Filadelfia 

Fredrikstad og leder for felleskomiteen 

oppmuntret til at vi alle skulle holde 

fast på Jesus inntil han kommer. 

overbærende, men de ba om resultater 

og fikk bare en «tater»… Han sa han 

var glad i menigheten, for her bygges 

det ved gjenfødelse. «I Kristi Menighet 

risikerer du ikke bare å bli frelst, men 

også døpt i Den Hellige Ånd. Det er en 

menighet som gir rom for mangfoldet. 

Fred Vidar og Elise Tveter siterte fra 

filipperne om å glemme det som ligger 

bak og strekke seg ut etter det som 

ligger foran. 

Alt i alt var det en fest hvor det ikke 

FAMILIEKORET: Et fargerikt kor gledet med sang. 

manglet på noe. Gordon ledet og sørget 

for en munter stemning med sine 

historier. I pausen ble det servert god 

mat og folk hygget seg sammen. 125 

år med mye historie, men også et godt 

grunnlag for en fremtid. Vi ber om at 

Kristi Menighet fremover skal være et 

sted hvor folk vil kunne søke frelse og 

ta del i menighetsfellesskapet. 

INNLEVELSE: Benedicta fra Nigeria sang 

med stor innlevelse. 

MENIGHTENS ELDSTE MEDLEM: Hilmar Valsøe – 

91 år. 

Ordfører Eva Kristin Andersen var 

til stede under hele festen og takket 

menigheten spesielt for deres forbønn 

for byen, og samtidig også for arbeidet 

Hermann Karlsen virket to år i 

Kristi Menighet og skrøt av ledelsen 

i menigheten og kunne fortelle om en 

lærerik tid. Ledelsen var både snille og 

2 3 nr. 11 • desember 2010

Lokalet Salem på Seiersten. 

Kristi Menighet oppstod 

fordi det var troende som 

begynte å samle seg om 

forkynnelsen av Guds ord 

på slutten av 1800-tallet. De 

fremholdt sterkt enheten 

blant de troende og la vekt 

på den kristne friheten. I 

anledning deres 125 års 

jubileum vil vi her gi et lite 

historisk tilbakeblikk. 

Menighetsmusikken anno 1954. 

Kristi Menighet – 125 års historie 

Tekst: Rose Høiland (hentet fra nedskrevet materiale 

om menigheten). 

Foto: Arkiv Kristi Menighet 

FREDRIKSTAD: Kristi Menighet i 

Fredrikstad ble grunnlagt i 1885 da 

en venneflokk under navnet «De frie 

kristne» inviterte Ludvig Ellingsen 

til å holde noen møter. Han var en 

legpredikant og kom fra Kristiansund. 

Grunnlaget for menigheten ble allerede 

lagt i 1880 da Kristi menighet ble 

dannet i Halden. Det var utsendinger 

fra Kristi menighet i Danmark som kom 

dit og de hadde igjen forbindelse med 

det amerikanske kirkesamfunnet «The 

disciples of Christ» (Kristi disipler). 

«Det skal være ånd og glød i 

sangene» 

Ludvig Ellingsen endte opp med å bli i 

området i 15 måneder og det ble holdt 

en rekke utpostmøter. Flokken vokste 

stadig og Ellingsen var den første folk 

hadde sett spille på gitar i møtene. Han 

spilte med en slik inspirasjon at folk ble 

med i sangen og han sa selv: «Det skal 

være ånd og glød over sangene. Intet 

tomrom der djevelen kan gjemme seg!» 

I 1893 ble det første bedehuset innviet. 

Det var et fint og moderne bygg den 

gang. Salem lå på Seiersten. 

Kristi menighet var den første 

døpermenigheten i byen og de forkynte 

sterkt om Herrens gjenkomst. Flere ble 

frelst og lot seg døpe. Prestene ville 

stoppe vekkelsen, men uten hell. En 

annen viktig post på programmet var de 

kristnes enhet og menigheten deltok på 

alliansemøter. 

Enheten skulle imidlertid hvile på 

Skriftens Ord og valgspråket var: 

«Der Guds Ord taler, taler vi, der 

Guds Ord tier, tier vi». De praktiserte 

åpen nattverd og tillot at folk fra 

andre samfunn deltok i nattverden. 

Kristi Menighet har muligens vært 

blant de som har vært mest åpne 

for å motta forkynnere fra andre 

menighetssammenhenger og flere 

Kristi Menighets forsamlinger gikk 

etter hvert opp i andre og sterkere 

menighetsdannelser. 

Hadde landets største 

søndagsskole 

I perioden 1916 til 1924/25 ble 

menigheten hovedsakelig betjent av 

forkynnere fra baptistsamfunnet og i 

1919 flytter de igjen til nye lokaler. 

Tabernaklet ble innviet den 28. 

september i 1919. På den tiden het det 

seg at søndagsskolen i Tabernaklet var 

landets største. 

I 1924 oppstår det derimot to 

fraksjoner i menigheten. Det var de 

som ønsket tilknytning til baptistene 

og en gruppe som var imot dette. 

Saken havnet i retten og siden Kristi 

Menighet dannet mindretallet fikk de 

en økonomisk erstatning og Fredrikstad 

baptistmenighet tar over lokalene. 

Kristi Menighet fortsatte med samling 

i hjemmene og i leide lokaler. De holdt 

også fellesmøter med baptistene. 

Lyder Engh som stod som forstander 

i Kristi Menighet i Oslo ble bedt 

om av fellesvirksomheten å oppta 

virksomheten i Fredrikstad. Han kom 

til Fredrikstad og det ble oppsving med 

møter i avholdslokalet i Brogaten og det 

var på ny vekkelse og fremgang. 

Samarbeid med «De frie 

evangeliske forsamlinger» 

På begynnelsen av 1940 tallet begynte 

menigheten å samarbeide med De frie 

evangeliske forsamlinger. I dag er det 

kun tre menigheter igjen i Norge som 

bærer navnet Kristi Menighet. De ligger 

i Oslo, Halden og Fredrikstad, av disse 

samarbeider to av menighetene tett med 

vår bevegelse. 

Kristi Menighet fortsatte sin vekst og 

fremgang og i -52 legger Lyder Engh 

grunnsteinen på tomta i Brochsgate 

hvor Kristi Menighet endelig igjen 

skulle få sitt eget lokale. Lokalet stod 

ferdig i 1954 og i 1978 begynner 

arbeidet for å bygge på. 

I de senere årene har flere forkynnere 

og evangelister tjent menigheten i 

forstanderrollen og pr. i dag er det 

Gordon og Unni Tobiassen som står der 

som forstandere. Menigheten er inne 

i en god og stabil periode og opplever 

stadig vekst og fremgang. 

Guds redningsaksjon 

Tekst: Gordon Tobiassen 

Vi var i oktober vitne til en svært gripende redningsaksjon i fra 

gruvedramaet i Chile. 33 arbeidere var innestengt da kobbergruva 

raste sammen 5. august. Arbeiderne var da 7 kilometer inne i gruva 

som lå 700 meter under bakken. Deres situasjon var rent menneskelig, 

fortvilt og håpløs, de satt i mørke og var fortapt uten hjelp utenfra. 

Det ble boret flere steder for å søke etter livstegn. Etter 17 dager fikk 

de kontakt med disse hjelpeløse gruvearbeiderne. Flere av dem var så 

medtatte av mangel på mat og drikke, at det stod om livet for flere av 

dem. Mat og medisiner ble sendt ned, så ble det satt i gang en veldig 

redningsaksjon som pågikk i flere uker og som hele verden fulgte spent 

med på dag etter dag. Gleden var stor da de alle ble reddet. 

Hele dette dramaet med ulykken, fortvilelsen, uvissheten og ikke minst redningsaksjonen 

fikk meg til å se denne hendelsen i det perspektiv vi nå står foran, nemlig julen. Denne 

høytid handler om Guds redningsaksjon for å berge en fortapt menneskeslekt. Vi satt 

der som gruvearbeiderne i mørke og fortvilelse, vår situasjon var håpløs. Vi var en fortapt 

menneskehet. På grunn av fallet i Edens hage så var vi en slekt uten fremtid og håp. 

Så setter himmelens og jordens skaper i gang sin redningsaksjon for å berge oss ut av den 

håpløse, fortvilte og fortapte situasjon vi var i. For de hjelpeløse gruvearbeiderne ble det sendt 

ned en spesiallaget redningskurv utviklet av den chilenske marine, den måtte hver enkelt av 

de innestengte arbeiderne gå inn i for å bli berget. Det var ingen som ville være igjen der 

nede i mørket. Alle ville opp og bort fra det håpløse mørket, til lyset og de kjære som 

ventet. 

Kristus er vår redningsmann, han er 

redningskurven for enhver. Den som går inn 

igjennom den redningsdøren, blir ført ut av 

mørke og inn i lyset. Jesaia sier: Du skal åpne 

blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet 

og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet. 

42:7 

Presidenten i Chile stod frimodig frem og 

sa: Først og fremst må vi takke Gud, som har 

latt denne redningsaksjonen lykkes for oss, så 

sendte han takkens ord til de mange dyktige 

redningsarbeidere. Han stod der og tok imot hver 

eneste en med et hjertevarmt smil og en varm 

omfavnelse og klem. Personlig så rant tårene i 

takknemlighet over gledesscenene som utspant seg 

når hver enkelt kom opp fra mørket og håpløsheten, 

de var berget. De nære og kjære omfavnet hverandre, 

fortvilelse og håpløshet var snudd til glede og 

begeistring. 

Jesus stod der oppe ved «Saffed» denne byen som ligger 

på fjellet ovenfor Tiberias, når han stadfester det som 

Jesaia hadde profetert tidligere: Det folk som satt i mørke, 

har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens 

land og skygge - for dem er et lys opprunnet. 

Matt. 4:16. 

Igjen og igjen ser jeg på mine reiser 

gledesscener når mennesker får oppleve 

Jesus til frelse. Dette ønsker vi å se mer 

av imellom oss i tiden som ligger foran. 

4 5 nr. 11 • desember 2010

Historiske 

glimt 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

«Herren vil gjøre deg 

til hode, og ikke til 

hale. Alltid skal du ha 

framgang, aldri skal 

du ha tilbakegang, 

så sant du holder 

budene fra Herren din 

Gud...» 5. Mos. 28, 13 

Guds menighet må reise seg 

Forkynnelsen om de siste tider og Jesu 

gjenkomst blir stadig mindre vektlagt 

i forkynnelsen. En ting er den tydelige 

avkristningen vi har opplevd i Norge de 

siste årene, men enda mer skremmende 

er det å oppleve likegyldigheten blant 

Guds folk. 

Det står om de siste tider, at 

«kjærligheten skal bli kald hos de 

fleste». Uten at vi kanskje tenker så 

mye på det er vår sløvhet og lunkenhet 

tidens mest alvorlige endetidstegn. 

Materialismen har tatt et jerngrep rundt 

oss, og metter oss inn i likegyldighet? 

Hva må til for at vi skal våkne? For at vi 

igjen FØRST skal søke Guds rike? 

Selvsagt har jeg tro på vekkelse i de 

siste tider. Men jeg tror ikke denne 

vekkelsen kommer uten at det skjer 

en omvendelse blant Guds folk. Og 

for at denne omvendelsen skal skje er 

vi kanskje nødt til å oppleve en stor 

katastrofe? Det kan være en ny, sterkere 

finanskrise, en naturkatastrofe – noe 

som tar fra oss alt utenom Gud. Hva må 

til for å vekke meg? 

Kjære leser: Jeg forbauses stadig over 

min egen sløvhet. Og sukker og lengter 

etter et kristenliv som kan bli så mye 

mer brennende. Og jeg har innsett: Det 

største hinderet for vekkelse, fornyelse i 

Norge er ikke noen andre enn meg selv. 

Dette er en daglig kamp, hvor jeg ikke 

har tenkt å gi meg, men hvor jeg lengter 

etter mer av Jesus i mitt liv. 

Fra Guds side er menigheten ikke ment 

å være en parentes, men et maktsenter. 

Herren kaller oss til å være hode, ikke til 

å være hale. Vi trenger virkelig å forstå 

betydningen av menigheten, og hva 

troen vår betyr for samfunnet vi er en 

del av. 

Det er slik at vi som er frelst skal ha 

positiv innflytelse på samfunnet rundt 

oss. Vi er som et lys på et fjell. Kanskje 

du merker at vi som kristne blir mer 

og mer påvirket av samfunnet rundt 

oss? Fra Guds side er det ment å være 

omvendt: Vår tro, sannheten i Guds 

ord er det som skal sette standarden i 

samfunnet vårt. Vi vil ta Norge tilbake 

til Gud! 

Regjeringen har gjennom flere perioder 

torpedert kristendomsfaget i skolen. Det 

må ikke føre til at vi gir etter, men heller 

tar barne- og ungdomsarbeidet opp til 

nye høyder i våre lokalmenigheter. 

Det fantastiske i dette bildet er hvor stor 

betydning Jesus har gitt deg og meg som 

enkeltmennesker. Mitt liv betyr enormt 

mye i tiden vi lever i. For det første 

skal du ikke undervurdere betydningen 

av dine bønner. For det andre: Du er et 

tempel for Den Hellige Ånd, du er en 

hellig prest for Gud. Hvor enn du er, 

drar du med deg Guds nærvær. Du er et 

sendebud i Kristi sted. 

La det bli vår bønn: At Gud i Norge 

reiser opp menigheter og kristne som 

ikke er hale, men hode. Som er salt som 

ikke har mistet sin kraft, men som setter 

smak og stopper avkristningen av landet 

vårt. 

Bildet 

Vi tar med enda ett 

flott bilde fra Moss og 

Gerd Johnsrud. Dette 

bildet ble også gjengitt 

i menighetsbladet for 

Evangeliekirken, Moss 

for en tid tilbake. 

105 år siden 15. desember 1905 

Fra Bergen 

Kjære broder! Det er meg en sann glede, å 

skrive til deg om vår elskede Brudgom og 

venn. Han som du vet søkte og fant oss, når 

vi led ondt, borte i et fremmed land og var 

et villfarende får, som løp rundt uten hyrde; 

men nå er vi omvendt til vår sjels hyrde og 

tilsynsmann, halleluja! Og nå har Han døpt oss 

i en Ånd til å være et legeme, å hvor skjønt! 

Men å hvor få, der fatter denne 

52 år siden 1. desember 1958 

Et gildt vitnesbyrd 

Min hjertens gode bror (brev skrevet til Halfdan 

Hansen, Holmsbu) i Herren. 

Takk for sist og for forbønn. Du husker 

meg nok? Det var jeg som hadde knekket 

skulderbladet og skulle opereres. Men priset 

være Gud, det slipper jeg, for den store 

overlege har gjort et underfullt verk, høylovet 

være hans hellige navn. 

Jeg reiste til sykehuset i Haugesund tredje 

pinsedag og fikk tatt nye røntgenbilder, og da 

de skulle sammenligne dem med de første jeg 

hemmelighet broder. Kun de, der har opplevd 

dette, kan si: «Alle mine kilder er i deg!» 

Det er en herlig stilling broder, å kjenne 

tilfredsstillelsen og herligheten i Ham. Det er 

akkurat som der står skrevet i Ordet, «at han 

fullkomment gjør dem salige, de som kommer 

til Gud ved ham, fordi han lever» (Hebr. 7, 25). 

Og dette har vi erfart broder, og derfor fryder 

vi oss med usigelig glede. Nå tjener vi vår 

brudgoms røst og derfor er de andre røster for 

oss ingenting. Ja, det er stort, kjære broder, at 

vi er kommet til vår Fader og han har funnet 

oss og gitt oss alt og nå blir vi i evighet hos 

ham. Amen, halleluja! Han skal bevare oss! 

Mange hjertelige hilsener i Jesus, Karen 

Abrahamsen. 

hadde tatt, ble de helt forbauset. De trodde til å 

begynne med at det var feil bilder de hadde fått. 

«Jeg forstår ikke dette», sa overlegen, «men 

noe har hendt, det kan vi ikke benekte», da jeg 

fortalte at jeg var salvet og bedt for. «De kan 

reise hjem. Vi kan ikke gjøre mer for Dem. 

Bruddet er ikke bare i bedring, det er helt legt», 

var beskjeden jeg fikk. 

Ja, det ligner Gud å gjøre mer enn det vi har 

forstand å be om. Jeg tenkte bare å bli så bra 

at jeg slapp operasjon, så skulle jeg være 

glad, men tenk – så leger Herren fullstendig! 

Halleluja! Ære være hans hellige navn. Og 

det beste av alt, jeg er blitt fornyet i min ånd. 

Lysten til sigaretten er forsvunnet, så Gud er 

god. Hadde lyst til å fortelle deg dette da jeg 

tror det vil glede deg, kjære bror... 

Sten Sørensen 

37 år siden 

10.–20. desember 1973 

Byd inn 

Når hjemmets lys nå tennes 

til fest for Ham i Betlehem 

til fest med dine kjære 

– ei nødens barn da glem! 

Byd inn, om noen hjemløs 

er nære døren din i kveld. 

til hver en sjel der ute 

vi alle står i gjeld. 

Hans liv det var å glede 

og gjøre alle vel. 

husk nødens barn i kveld, 

da blir Hans ånd til stede. 

Sigurd Førde 

6 7 nr. 11 • desember 2010

LYKKELIGE BARN: Det er mange barn som kommer til møtene i Filadelfia, noen også uten at foreldrene følger dem. 

TJENER: Pastor George i Filadelfias flotte lokale, i bakgrunnen kan du skimte dåpskummen, oppe på veggen. 

Pastor med tjenersinn 

George Silva 

Ganario er pastor 

for menigheten 

Filadelfia, en 

menighet grunnlagt 

av misjonær Turid 

Dahl Stokland. 

LOVSANG: Det er dyktige musikanter og 

lovsangere i menigheten. 

Portrettet / pastor George Silva Ganario 

Tekst og foto: Rose Høiland 

BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland 

har et fantastisk fadderprogram for 

slumbarn i Mogi das Cruzes, en forstad 

til Sao Paolo. Men hun har også plantet 

en menighet hvor hun har overgitt 

pastoransvaret til George Silva Canario. 

George er gift med Francine og sammen 

har de døtrene Kezia og Stephanie. Han 

ble født i nærheten av storbyen Natal, men 

vokste opp i Rio de Janeiro. 

– En nabofamilie var evangeliske kristne 

og åtte år gammel inviterte de meg med til 

møtene. Mamma, som var ivrig katolikk, 

ledet meg til den katolske kirken, hvor 

jeg forberedte meg til å bli konfirmert. 

Allerede hadde jeg tatt imot Jesus, men 

var lydig mot mamma, sier George. 

Hans store drøm var å bli pastor! 

– Som liten hadde jeg engang sett en 

berømt pastor komme til et møte i et 

helikopter. Det gjorde inntrykk på meg, og 

jeg drømte om å bli pastor, ikke først for 

å tjene Gud, men for å bli rik, sier George 

og ler hjertelig. 

14 år gammel ble han med en kamerat på 

et evangelisk møte, og her talte Herren 

helt konkret til ham. 

– Jeg protesterte, og diskuterte imot Gud. 

Jeg ville først leve livet, så bli kristen. 

Ikke minst hadde jeg mange planer for 

livet mitt. Men det ble klart for meg i det 

møtet at det å leve livet, var å leve for 

Jesus, i Guds ånd. Og den kvelden gav jeg 

meg helt over til Jesus. 

Han klarte ikke å tie om det han hadde 

opplevd, og fikk tøff motstand i hjemmet. 

– Min far, som var alkoholiker, hørte 

oppriktig på mitt vitnesbyrd, og tok selv i 

mot Jesus. Han fortsatte å gå til katolske 

samlinger, men ble så plutselig akutt 

syk. Mamma kalte på meg, og ba meg 

be for pappa. Han lå og vred seg i store 

magesmerter, men etter at jeg hadde bedt 

ble han fullstendig helbredet. Det gjorde 

sitt til at mamma begynte å se annerledes 

på tingene. Jesus gjorde flere mirakler 

STÅR SAMMEN: Turid og Karl Stokland (til høyre) står sammen med George og Francine. 

8 9 nr. 11 • desember 2010

NYE ANSIKTER: I fjor ble pastor Terje Govertsen (til venstre) og evangelist Wiggo Wilhelmsen presentert for konferansen av Morten Helland. 

FLOTT LOKALE: Møtelokalet har stort potensiale og plass til flere! 

gjennom mitt liv, og mamma måtte 

innrømme at selv om den katolske kirke 

kanskje var den eneste sanne kirke, var 

Jesus den viktigste! 

Ryktene gikk om hva som var skjedd med 

George, og han ble sendt til Sao Paolo 

for å hjelpe et søskenbarn fra å bli fri fra 

narkotikamisbruk. 

– I 1989 besøkte jeg ham, og jeg ba en 

hel natt for ham. Han tok i mot Jesus og 

opplevde å bli satt helt fri. Mulighetene til 

arbeid og karriere var større i Sao Paolo, 

og jeg ble værende. 

I Sao Paolo kom han for første 

gang i kontakt med en menigheten 

med tilhørighet til CIBI, DFEFs 

samarbeidspartner i Brasil. 

– Her ble jeg kjent med Francina, og ble 

kjempeforelsket. Men gjennom Guds ord 

talte Gud konkret til meg: «Du skal ikke 

gifte deg med en kvinne fra denne byen». 

Til og med pastoren tok seg tid for å prate 

meg tilrette. «Du har et kall over livet 

ditt, men det har ikke Francine.» Men 

jeg var blind av forelskelse, var ulydig 

og giftet meg. De ni første månedene 

var kjempetøffe, og sammen fikk vi søke 

Herren. Jeg ba om tilgivelse for min 

ulydighet og fikk tilgivelse. Og etter det 

forandret ekteskapet seg til det bedre – 

takk og lov! 

I 1995 ble han utfordret til å bli leder for 

en menighet, og gjennom arbeidet i en 

utpostmenighet hadde kallet modnet seg 

fram. 

– Sammen med menneskene jeg tjente 

ble det tent en brann i meg. Jeg ville bli 

pastor. Det la seg til rette med et studium 

for meg å gå på et seminar innen CIBI, 

hvor jeg nå bare mangler ett år på en 

fireårig utdannelse for å bli pastor. 

Foruten tjenesten som pastor, har George 

arbeidet ved en farmasøytisk fabrikk som 

arbeidsleder. 

– Jeg jobbet egentlig ved en annen 

fabrikk i Sao Paolo, men fikk tilbud om 

overflytting til firmaets nye fabrikk i 

Suzano, en naboby til Mogi das Cruzes. 

Sjefen min på det tidspunktet regelrett 

forfulgte meg for min tro og motarbeidet 

overflyttingen. Mine kollegaer sa rett ut at 

de nå ville se hvor mektig min Gud er. Vel 

inne på møtet med ledelsen ble det klart at 

de var positive til en overflytting. Jublende 

gikk jeg raskt til kollegaene mine, som 

gledet seg sammen med meg og bekjente: 

«Vi forstår at din Gud er med deg»! Sjefen 

min derimot, pratet ikke med meg på en 

uke, men bøyde seg siden for troen min. 

Det er virkelig sant; at hvis Gud åpner en 

dør for oss som tror, kan ingen lukke den. 

Gjennom sitt nye arbeid kom han i 

kontakt med Filadelfia og Turids arbeid. 

I 2004 avsluttet han sitt engasjement i en 

menighet i Sao Paolo og gikk inn som 

eldstebror. I 2009 ble han innsatt som 

pastor, og er i dag en viktig ressursperson 

i menigheten. 

Som pastor ser han betydningen av å få 

hele menigheten på banen. 

– Vi må se at vi ikke bare er kristne i 

menigheten, men like mye i hjemmet og 

utover. Det må heller ikke bli slik at de 

blir altfor avhengig av lederen, og tror at 

han skal gjøre alt. Ut fra 2. Peter 2,9 leser 

vi at vi alle er et kongelig presteskap. Vi er 

alle ledere! For meg er det utrolig viktig å 

være en pastor som kan tjene de Gud gir 

meg. 

Utfordringer opplever han stadig i 

tjenesten. 

– Før Turid kjøpte dette menighetssenteret, 

var det en forsamling av rike folk her. 

Nå bor det for det meste fattige i dette 

området her, og vi er takknemlige for 

alle som kommer til møtene. I forhold 

til vår menighetsstruktur skulle vi være 

et alternativ til mellomklassen og rike 

folk også. Vi ønsker ikke bare å være en 

menighet for en «klasse», men for alle. 

Misjonær Turid Dahl Stokland 

– Konferansen må få betydning... 

Forkynner- og lederkonferansen 

Fokus på Betania Kristiansand 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

Betania Kristiansand 

er vertskap for neste 

års Forkynner- og 

lederkonferanse. 

Og Pastor Terje 

Govertsen håper på at 

konferansen blir mer 

enn en ”god og gild 

konferanse”, men at den 

gir konkrete resultater 

ut i menighetene. 

Nok en gang står Betania Kristiansand 

som arrangør for Forkynner- og 

lederkonferansen, 17.–19. februar 

2011. Pastor Terje Govertsen ser på det 

som en tillitserklæring at de igjen fikk 

forespørselen om å arrangere konferansen. 

– Vi hadde en god opplevelse med FLK 

i fjor, og gjorde en del erfaringer som vi 

tror vil gjøre årets konferanse enda bedre. 

Denne gangen vil vi som menighet ha 

ansvar for møteledelse og sangkrefter, og 

håper på alle måter å gi alle deltakerne 

gode opplevelser i Betania. 

Selv har han store forventninger til FLK. 

– Personlig gleder jeg meg, og tror vi vil 

oppleve mange rike og verdifulle ting. Ikke 

minst er det en bønn i meg at konferansen 

ikke bare blir et «blaff», men en konferanse 

som kan få evighetsbetydning, og bety noe 

for alle våre lokalmenigheter. 

Terje står i spissen for en 

foregangsmenighet i forhold til barne- og 

ungdomsarbeid. 

– Vi har jo alltid hatt et aktivt barne- og 

ungdomsarbeid, men valgt å satse ekstra på 

dette i det siste. I forhold til menighetens 

framtid er en slik satsing utrolig viktig, for 

undersøkelser og egne erfaringer viser at de 

fleste, ja – opp til 90 prosent blir frelst før 

de er 20 år. Uten denne satsingen vil vi som 

menighet på sikt dø ut. 

Foruten Terje som pastor, er Hans Martin 

Skagestad og Thomas Natvig lønnede 

arbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. 

– Dette viser menighetens store vilje til å 

satse på dette arbeidet. De som er ansatt, 

er ledere for arbeid som også har mange 

frivillige medarbeidere. 

Som alle andre har Betania flere 

utfordringer fremover. 

Som mange andre etablerte menigheter 

har vi vår største utfordring i å nå nye 

mennesker. Den tid er over hvor mennesker 

automatisk oppsøker våre møter. Derfor 

oppmuntrer jeg folk til å være bevisste 

kristne i møte med naboer, kollegaer og 

skaffe seg nye venner, som når tiden er 

inne, kan inviteres med til menigheten. 

Ellers er det en stor utfordring for oss at 

mange av menighetens medlemmer ikke er 

aktive. Dersom alle som har gått på Betania 

gjennom mange år hadde blitt værende, 

hadde vi i dag vært en av Norges største 

menigheter. Dessverre mister vi alt for 

mange underveis, og dette må det bli slutt 

på. Til tross for dette har vi stor optimisme 

i menigheten. Vi opplever at mennesker 

blir frelst og fornyet, og vi ser rike 

frukter og stort engasjement i barne- og 

ungdomsarbeidet, slutter Terje Govertsen. 

Betania disponerer et nytt og praktisk 

menighetsbygg ved elven Otra. Her skulle 

alt ligge til rette for å oppleve en flott 

konferanse. 

10 11 nr. 11 • desember 2010

Programmet for FLK 

”Vi er inne i en spesiell tid! Norge er et multinasjonalt 

og multireligiøst samfunn som er nysgjerrig på 

åndelige opplevelser, og som mer enn noen gang 

trenger Jesus. Vi som Guds folk trenger å forstå tiden vi 

lever i og de utfordringene vi står ovenfor.” 

Ut fra programmet ser vi at det en forandring fra tidligere år: Forhandlingene 

blir nå på torsdag, og ikke fredagen som tidligere. Ellers oppfordrer 

arrangørene om at deltakerne prioriterer å delta under hele bønnedagen på 

torsdagen. 

Torsdag 17. februar 

Kl. 11.00 Bønn og 

lovsangsdag 

Kl. 15.00 

Kl. 15.30 

Kl. 18.00 

Kl. 18.15 

Brødsbrytelse Presentasjon dagens 

program Mulighet for samtale 

Bønnestasjoner 

(Det er faste for dem som vil være med, og derfor blir det kun 

servert litt frukt og drikke.) 

Pause 

Konstituering/forhandlinger (MHU) 

Registrering 

Kveldsmat 

Kl. 19.30 Velkomstmøte Ørjan 

Johannesen taler 

Fredag 18. februar 

Kl. 10.00 Bønn og lovsang 

Lokale sangkrefter 

deltar 

Kl. 10.30 Undervisning: Rektor og pastor Reidar Gamst taler 

Disippelgjøring 

Kl. 11.45 Undervisning: Arne Stenersen 

Dele erfaring, 

mentoring 

Kl. 13.00 Middag 

Kl. 14.30 Undervisning: (ikke avklart idet DGB gikk i trykken) 

Kl. 15.30 Pause 

Kl. 15.45 

Kl. 18.00 

Tema: Hjerter i 

brann 

Kveldsmat 

Kl. 19.30 Møte Egil Svartdal 

taler Guds ord. 

– Personer fra den yngre garde deler 

hjertene sine. 


deltar 

Lørdag 19. februar 

Kl. 10.00 Bønn og lovsang 

Kl. 10.30 Undervisning Egil Svartdal taler 

Kl. 11.45 Undervisning Egil Svartdal taler 

Kl. 13.00 Middag 

Kl. 14.30 Paneldebatt Hvordan nå vår generasjon? 

Representanter fra alle generasjoner 

Kl. 17.00 Pause 

Kl. 17.30 Kveldsmat 

Kl. 19.00 Møte Egil Svartdal 

taler 


deltar 

Forkynner og lederkonferansen 

17. – 19. februar 2011 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Egil Svartdahl blir nok engang 

hovedtaler under Forkynnerog 

lederkonferansen til DFEF. 

Rimelig 

overnatting 

Betania Kristiansand har gjort 

avtale med Hotell Sørlandet 

om rimelig overnatting under 

FLK. 

Info om påmelding 


Foto: Privat 

INFO: Hotell Sørlandet, tidligere Hotell Fregatten, 

er et nyoppusset hotell med 40 rom. Hele hotellet 

stilles til rådighet for deltakerne under FLK. Du 

må selv bestille hotellet (se info nedenfor). Det blir 

bare tilbudt begrenset innkvartering hos private. 

Frokost serveres på hotellet, mens de andre 

måltidene «inntas» på Betania. 

Påmelding til konferansen gjøres på 

www.dfef.no (klikk deg videre inn på Forkynner- 

Egil kommer til Kristiansand 

KRISTIANSAND: Egil Svartdahl, uten 

tvil Norges mest profilerte forkynner 

deltar som hovedtaler under årets 

Forkynner- og lederkonferanse. 

Svartdahl er kjent som hele Norges 

TV-pastor og har gjennom programmer 

som Søndagsåpent (1998-2004), 

TV-pastoren (2005-) og nå sist: Pastor 

på prøve (2008-). Foruten dette har 

han gjennom flere år virket som pastor 

innen Pinsebevegelsen, sist flere år ved 

Filadelfia Oslo. 

Mest fantastisk med Svartdahl er 

hans sterke fokus på Kristus og 

integriteten hans i forhold til dette. 

Han bringer alltid budskap som treffer 

og lederkonferansen til høyre på siden) 

eller: 

www.sionmoster.no/dfef/flk11/subscribe. 

cfm. 

Normalpris for konferansen er kr. 850,- 

(for ektefelle, kr. 500). Pensjonerte 

predikanter/misjonærer betaler kr. 400. 

Det bes om at deltakerne betaler 

inn konferanseavgiften i forkant til 

følgende kontonummer: 3060.07.46800. 

Du kan også melde deg på over telefon: 

38 02 4054 / 45 50 24 76 

Info om hotellovernatting: 

Pris pr person i dobbeltrom pr natt, kr 

425,- inkludert frokostbuffet. (ordinær pris 

er 745,- pr pers ) 

Pris pr person i enkeltrom, pr natt, kr 690,- 

inkludert frokostbuffet. ( ordinær pris er 

1190,- pr pers) 

Vi kan i tillegg reservere parkeringsplasser 

tilhøreren. Det skjedde ikke minst i 

sommer, under stevnet til Troens Bevis 

Verdensevangelisering, hvor han hadde 

som tema: «Hva ville Jesus sagt til Kjell 

Inge Røkke»? 

«Hva er ditt forhold til menigheten? Er du 

en kresen kunde eller konsument, eller en 

interessert investor», spør Svartdahl. Han 

drar paralleller mellom forretningsliv og 

menighetsliv og sier at investorer følger 

med på aksjekursene, bruker det de har 

og invester slik at det blir avkastning. 

Kundene på sin side er bare selvopptatte 

og behovsstyrte. Og menigheten har blitt 

smittet av denne tidsåndens egosentriske 

og kresne konsummentalitet hvor man 

velger ut fra det som passer oss selv. 

under arrangementet deres for dem som 

har behov for dette. 

Vi har kapasitet til å booke opptil 15 

parkeringsplasser kostnadsfritt. 

Værelser kan bestilles på telefon 38 12 54 

00 eller på e-post: 

post@hotellsorlandet.no 

«Vi har begynt å tenke som kresne kunder 

i menigheten, der vi forventer at våre 

behov blir møtt, ellers flytter vi bare over 

til en ny forsamling. Våre hoder er fulle av 

tanker preget av denne verden. Vi trenger 

at våre sinn fornyes. Hensikten med våre 

liv er mye større enn våre egne behov. Vår 

tid roper på smarte investorer som bygger 

menighet for neste generasjon», sier Egil 

og understreker at det ikke bare gjelder 

penger, men summen av det livet Gud har 

gitt og som vi i dag forvalter. 

I fjorårets konferanse satte Svartdahl 

fokus på «Nærhet til Gud og mennesker». 

Dette året vil han mer sette fokus på 

«Generasjonsmenigheten». 

Siste frist for bestilling er satt til 1. februar 

2011. 

Bookingreferanse er 14590, som gjestene 

deres må oppgi ved bestilling av rom 

12 13 nr. 11 • desember 2010

Betania Kristiansand 

Tekst: Annie Dahl 

Foto: Inger Marie Iglebæk 

For tredje gang arrangerte 

kvinnene i Betania en 

festdag for påmeldte 

damer og jenter på tvers av 

alder. Menighetens visjon 

er «Jesus ut til folket». Og 

dette er fin anledning til å 

invitere med seg ufrelste 

arbeidskollegaer, familie og 

venner. 

Damenes drømmedag 

KRISTIANSAND: Lørdag 16. 

oktober kl. 12 og 15 møttes over 100 

forventningsfulle damer i menighetens 

koselige kafé. En positiv og kreativ 

komité hadde pyntet vakkert i 

høstfarger. Vi ønsker at damene og 

jentene skal få oppleve at dagen vil gi 

dem ETTERSMAK, ETTERTANKE 

og ETTERVARME gjennom god lunsj, 

Guds ord og Guds kjærlighet. Mange 

møtefremmende hadde gitt respons på 

invitasjonen. Det blir ikke avertert, men 

flyers deles ut og jungeltelegrafen går. 

Denne lørdagen sto fiskesuppe og et 

stort kakebord på menyen. Det smakte 

deilig og praten gikk lystig rundt 

bordene. 

Vi ønsker også å få fram kvinnenes 

kreativitet. Derfor har vi også 

utstillinger av vakre malerier, flotte 

smykker, engler med mer, laget av 

både menighetens kvinner og kvinner 

utenfra. 

Dagens gjester var Tove Houck, som 

berørte oss alle med sine vakre dikt og 

Solveig Tufte Johansen som var dagens 

taler. Solveig holdt en tale til ettertanke 

fra Ruts bok. Tema «I godt selskap». 

Hun snakket om mange ting som 

berører livet og traff oss alle hjemme. 

En ufrelst arbeidskollega sendte en sms 

etterpå til sin venninne og skrev at det 

var som å komme hjem. 

Vi hadde invitert et par menn til å delta 

denne gangen – vår kjære pastor Terje 

med sin kone Sonja, svoger Arild og 

svigerinne Marit, som gav oss herlig 

sang som gikk rett til hjertet. 

Mennene til damene i komiteen er 

med og jobber bak kulissene for at vi 

kan nyte dagen uten å tenke på alt det 

praktiske mens vi er samlet. Deres 

oppgaver er å sette opp ekstra bord 

og stoler, vaske opp og rydde for oss. 

Denne gangen serverte de suppe og 

solgte lodd. 

Loddsalget er veldig populært. Vi 

ønsket at fortjenesten skulle gå til Turid 

Dahl Stoklands prosjekt i Brasil. Det vi 

ikke visste var at Turid hadde landet i 

Norge på en innsamlingsrunde og var 

i Kristiansand. Helt konkret ledelse. 

Turid fortalte entusiastisk og damene 

kjøpte lodd. Gevinstene var også flott 

kunst gitt av damer som har utstilling. 

Over kr. 11.000 kom inn til prosjektet. 

Vi opplever at disse lørdagene som 

er ment å arrangeres 2 ganger i året 

gir engasjement, inspirasjon og 

sjelevinnerglød. Det har kommet mange 

tilbakemeldinger fra inviterte på at dette 

opplevdes godt for hele mennesket. 

Vi tror at det som blir sådd i hjertene 

vil spire og gro og at mange vil gi sitt 

hjerte til Jesus og leve for ham. 

Høytid for damene 

150 damer var samlet til fest på Klippen 

Vedavågen lørdag 6. november. 

Damenes aften 


Foto: Privat 

med seg venninner til den spesielle aftenen. 

KARMØY: I lang tid hadde Elin 

Jakobsen og flere ivrige damer 

på Klippen planlagt en ”damenes 

aften”. I forkant inspirerte de jenter 

og damer i alle aldre til å invitere 

Og for en fest det ble! Etter en kort velkomst, kom 14 mannlige servitører, 

i hvit skjorte og flotte sløyfer – inn med forretten. Tre retters middag 

ble servert, og det må sies at damene ble imponert! For anledningen var 

møtesalen rigget om til ”restaurant”. 

Siri Lill Mannes, tidligere nyhetsanker i TV2, var invitert for å snakke om 

sin nye krimroman, og gjorde suksess. Ingebjørg Andrea Gismervik sang til 

stor velsignelse, før Anne Christiansen, 

leder for Jesus Kvinner i Norge, 

talte Guds ord. Hun hadde et enkelt 

budskap hvor hun utfordret kvinnene 

til å ta imot Jesus. 

Alt i alt en fantastisk kveld på 

Klippen. Ekstra flott er det å se 

mange fremmede ansikter, og folk 

som en ikke har sett på en stund i 

forsamlingen. Så denne damenes aften 

er nok ikke den siste på Klippen! 

14 15 nr. 11 • desember 2010

Aktuelt 

Synspunkt: 

Vidar Aronsen 

Så tok Jesus det i sine 

hender og velsigna 

det. Vi kjenner resten 

av historien. Vi tror 

HAN gjør det samme 

med biblene vi tar inn. 

Han velsigner og lar 

det bli til mye! 

Julebord 

Så er vi godt inne i desember måned og dermed 

midt i julebordssesongen. Mange firmaer har 

allerede avholdt denne seansen og noen står 

fortsatt for tur, før julefreden setter inn. 

For mange er nok julebordet en selsom seanse 

med fyll og beruselse. For andre er det en 

hyggelig begivenhet og anledning til å hygge seg 

med gode venner og kollegaer. 

Et annet sted i dagens Det Gode Budskap vil 

du kunne lese om to snekkerfirmaer som gjorde 

en interresant vri på årets “julebord”. De tok 

med hele staben på “Bibel-bære-tur” til Hong 

Kong. Sammen med Stein Engen, eldstebror i 

Drammen, hadde jeg gleden av å være reiseleder 

for 26 bibelbærer i begynnelsen av november. 10 

av disse kom fra snekkerfirmaene Spikraren og 

Sag & Bygg på Bømlo. 

I løpet av uka vi var sammen fikk vi tatt inn over 

46,000 bibler til verdens folkerikeste nasjon. 

Dette utgjør totalt nær 17 tonn. 

Det antas at i dagens Kina er 10% av 

befolkningen frelst. I tillegg opplever landet en 

enorm vekkelse som utgjør en vekst på 8-12% 

årlig. Vi snakker da om 10 millioner nyfrelste 

hvert år. I 2009 trykket det eneste trykkeriet som 

har lov å trykke bibler i Kina, 3,780,651 bibler 

på kinesisk. Dette er mye og dette er noe vi 

virkelig takker Gud for! MEN - man skal ikke 

være mattegeni for å se at her er det et kjempe 

gap mellom hva som ble trykket og antallet 

nyfrelste! 

Kina trenger bibler! De dagene vi var i Hong 

Kong med denne gruppa opplevde vi særdeles 

åpne grenser. Dette har dessuten vært en trend i 

hele år. Selv om vi i år setter ny rekord for antall 

bibler tatt inn i løpet av et år, kunne antallet vært 

betydelig større. HVORDAN? Jo, ved at flere 

hadde vært med og tatt bibler inn til! Vi trenger 

flere medarbeidere! Vi trenger deg som kan være 

med en uke eller to, du som kan sette av et par 

måneder eller et år og du som kunne tenke deg å 

gå inn i en langtidstjeneste. 

Vidar Jenssen 

Bibelmisjonen Nytt Livs Lys har siden 1978 

LIv Kjersti Skjeggestad 

hatt som hovedmål å få bibler inn til Kina. Så 

lenge det finnes en kristen i Kina uten sin egen 

bibel, ønsker vi at pressene skal gå for fullt ved 

trykkeriet i Japan. Hvor mange som fortsatt ikke 

eier sin egen bibel er det ingen som vet eksakt, 

men at det dreier seg om flere titalls millioner 

er hevet over enhver tvil. Ropet når oss, 

fortvilelsen møter oss, og vi makter ikke å dekke 

alle behovene vi blir stilt ovenfor. 

I tillegg til skaren av troende i Kina, er det også 

1,2 milliarder kinesere som fortsatt ikke er nådd 

med evangeliet om Jesus! Utfordringene ligger 

foran oss. Vil du være med? 

Å ta bibler til Kina er tungt arbeid. Sekker og 

kofferter tas over flere ganger om dagen og man 

kan nok kjenne at man blir sliten. Men - dette 

er verdens beste måte å bli sliten på!! Dessuten, 

tenk å få være et bønnesvar! Troende i Kina 

roper til Gud i bønn hver eneste dag; - Herre 

send meg en bibel i dag! Gjennom dette arbeidet 

som drives fra NLL i Hong Kong kan deres bønn 

og lengsel bli møtt! 

En hjeretvarm takk til disse to snekkerfirmaene 

som la “julebordet” til Hong Kong. Og selvsagt 

takk til dere 16 andre også, for at dere tok tid, 

krefter og midler til å være med å ta bibler til 

Kina i november. Gud vil lønne tilbake! 46.000 

bibler er mye, samtidig som det er “lite” når vi 

kjenner behovene i landet. MEN - ham vi tjener 

er undrenes Gud! Da Jesus hadde frilfutsmøte 

og folket skulle ha mat, hadde de ikke annet å 

by på en ei lita nistepakke. - Hva er vel det til 

så mange, spurte disippelen. Så tok Jesus det i 

sine hender og velsigna det. Vi kjenner resten 

av historien. Vi tror HAN gjør det samme med 

biblene vi tar inn. Han velsigner og lar det bli til 

mye! 

Du som er kristen bedriftsleder; Er dette noe 

du kunne være med om til neste år? Legg 

“julebordet” til Hong Kong og Kina! Vi 

garanterer et virkelig annerledes og velsigna 

godt julebord! 

GLEDELIG JUL! 

Vidar Aronsen 

Bygg på 

klippen 

Hva bygger du livet ditt på? Hva er 

grunnvollen du står på? Vi kan lese 

om en mann i Bibelen som egentlig 

ikke bygde feil, men han hadde feil 

grunnvoll. Han bygde på sandgrunn. 

Som kristne må vi bygge livene 

våre på Guds ord. Hvis du ikke 

kjenner Guds ord, vil djevelen kunne 

ødelegge alt du har bygd opp. 

For meg er det veldig alvorlig: At 

jeg i alt arbeidet jeg gjør, har rett 

grunnvoll. Hvis ikke jeg bygger livet 

mitt på Guds ord, på sannheten om 

hvem jeg er i Kristus, kan jeg risikere 

at alt jeg gjør for Jesus en dag ramler 

sammen. 

I vår tid trenger vi mer enn noen 

gang å søke inn i Ordet, bli 

grunnfestet i det som Gud sier om 

livet vårt, hvordan vi skal leve som 

kristne. På den måten bygger vi opp 

en rett grunnvoll. 

Kanskje du akkurat nå er med å 

bygge Guds rike, og ærlig talt, 

byggingen går veldig bra!? Du 

opplever virkelig framgang? Vår 

suksess som byggherrer for Jesus blir 

avgjort den dagen stormen kommer. 

Når utfordringene kommer i livet ditt 

– problemene. Hvis du har bygd en 

grunnvoll, er gjennomstrømmet av 

Guds ord – vil du bli stående; «etter å 

ha overvunnet alt». 

Gud velsigne deg! 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Når de franske filosofene ikke er så 

alminnelig kjent, kommer det muligens 

av at de var mer opptatt av sin egen 

samtid enn av tidløse eksistensielle 

spørsmål. Pascal og Voltaire er 

unntagelser, ettersom de begge fra 

hvert ståsted skriver om den kristne 

tro. Saint Evremond henfaller til 

eksistensialisme når han skriver om 

kjærligheten. 

Det er mulig han har rett hva gamle 

menns kjærlighetsliv angår. Hans 

påstand om at gamle menn kan bli 

forelsket, i like høy grad som før (i 

unge år), er en påminnelse. Hvorfor 

riste på hodet av gamle folk som 

forelsker seg. Også det handler om 

fordommer. 

Saint – Evremond gir uttrykk for et 

annet spørsmål, som er av enda større 

interesse. Hvor går grensen mellom 

kjærligheten til et annet menneske 

og egenkjærligheten? For eksempel i 

ekteskapet. Alle vet at i utgangspunktet 

handler det om å gi – og ta imot. Saint 

Evremond innrømmer at for ham 

hadde forholdet til det «smukke kjønn» 

utviklet seg i retning av egoisme. 

Det er ikke godt å være ensom. Også 

mennesker i høy alder kan trenge 

nærhet, en venn, en hånd å holde. Men 

jeg tror også at dette behovet er mer 

preget av egenkjærlighet hos menn enn 

hos kvinner, ettersom kvinner vanligvis 

greier seg bedre enn menn. 

Grenseløs 

kjærlighet 

««Det latterlige er ikke at gamle menn blir forelsket, men 

at de er dumme nok til å tro at de kan bli gjenelsket. Jeg 

for min del ynder omgang med det smukke kjønn i like 

høy grad som før, men jeg søker mindre deres kjærlighet 

enn min egen.» (Saint Evremond 1613-1704, fransk filosof). 

Mange eldre hustruer viser 

en beundringsverdig evne til 

enveiskjøring, å bare gi og uten å få 

særlig mye tilbake. 

En opplevelse fra min tidlige ungdom 

lærte meg noe om det. Min far hadde 

en god venn som var lungespesialist 

og kirurg. Han ble dessverre ganske 

tidlig i livet rammet av sykdommen 

alzheimer og ble etter hvert helt 

pleietrengende. Som ung og uerfaren 

følte jeg ubehag når jeg iblant så ham, 

men jeg undret meg også over hvordan 

hans hustru kunne behandle ham med 

respekt og grenseløs tålmodighet. Han 

kunne også være ganske aggressiv. Jeg 

har i voksen alder sett mange lignende 

situasjoner. 

Sannheten er selvfølgelig at den 

store kjærligheten tåler å gi – til siste 

slutt – uten å forvente noe tilbake. 

Slik beskrives Guds kjærlighet i 

historien om Jesus Kristus som gave 

til menneskenes frelse, av nåde – uten 

gjerninger. Det handler bare om retten 

til å ta imot! Om du allikevel bare 

skulle bli til bry for Vår Herre, vil han 

allikevel ta godt vare på deg – for sin 

egen kjærlighets skyld! 

Slik er den dypeste sannhet om 

kjærligheten. 

Les Rom 5, 6-8 og Ef. 2, 4-9 

16 17 nr. 11 • desember 2010

Herlige 

Schibboleth 

Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske 

innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse 

i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i 1907. Man kan 

kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen 

betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får 

dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de 

første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt 

Gleden i frelsen 

Mange kristne fryktet døden og den evige 

dom. Man hadde ikke gjort nok for Gud og 

man var sløv i kristenlivet. Sangen inviterer 

til å glede seg i frelsen fra alt man skulle 

gjort og som Gud har gjort i Jesus Kristus. 

Denne sangen er skrevet av Knut Røhr-Staff. Årstall er 

ukjent, men før 1919. Den kom ikke med i Schibboleth 

de første årene fordi han tilhørte de «Fri-Frie», 

men hadde før 1903 vært blant Nordquelles venner. 

Nordquelle skrev en fin nekrolog da han døde i 1920- 

årene. Han skrev en mengde sanger og vi har en del av 

disse i sangboken. I denne sangen var han helt på linje 

med Nordquelle. 

Bekjenn 

Guds ord 

Hva snakker du om? Hva flyter hjertet 

ditt over med av ord? Hvor mye lar du 

Guds ord og løfter prege det du prater 

om? 

Fokus på helbredelse 

Undervisning: Leif Frode Svendsen 

Del 4 

Sangen er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 268, med Alf Kasborg 

som forfatter. 

Ad 1: Lovet være Gud er grunntonen. I de helliges 

forsamling opplevde de å være Guds hus – ikke være i 

Guds hus, men være selve huset. En forsmak på himlen 

og et lovsangsbrus som ingen kunne mane fram – det 

kom av det de så. 

Ad 2: Det var ikke noe vi skulle vente med til 

oppstandelsens morgen. Søkningen var over og hadde 

ikke gitt resultat. Nå opplevde han at Kristus var med oss. 

Ad 3: Den teologiske tåken hadde lenge skjult frelsens 

herlighet i alt man «måtte», «skulle» og «burde». Nå var 

det om å gjøre å hvile i Gud og å lytte til hans Ord. 

Ad 4: Mange kristne fryktet døden og den evige dom. 

Man hadde ikke gjort nok for Gud og man var sløv i 

kristenlivet. Sangen inviterer til å glede seg i frelsen fra 

alt man skulle gjort og som Gud har gjort i Jesus Kristus. 

Ad 5: Kristne som trellet for å tilfredsstille Gud levde i et 

teologisk Babel – en forvirring og i trelldom. Lovsangen 

lokker dem ut fra denne tilstand og inn i Guds Kanaan. 

Ad 6: Kunnskap om Gud som fører til kjennskap til 

Gud og hans Ord fører til lovsang for Gud. Ikke som 

en religiøs øvelse eller en religiøs teknikk, men hjertets 

jubel. 

Alf Kasborg sang ofte denne sangen og den ble derfor 

feilaktig tillegnet ham, men alle som husker når han satte 

seg ved pianoet og sang med sin mektige stemme, kjente 

ånden i disse åndelige ord og rike toner. 

Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige 

sannheter med seg. 

HELBREDELSE: La meg begynne å gi honnør til min kjære 

kone Hanne. Vi er egentlig ganske forskjellige. Mens jeg prater 

mye, er hun den kloke typen som lytter og heller sier få, men 

vektige ord. Salomo sa: «Den som vokter sin munn, tar vare på 

livet» (Ordspråkene 13,3). Jakob sier i sitt brev at vi «skal være 

snar med å lytte, sen med å tale» (1,19). «Det hjertet er fullt av, 

taler munnen» (Matteus 12,34). 

Mange tar ikke imot det de ber om, fordi de ikke forstår hvor 

viktig bekjennelsen er i den forbindelse. 

Et eksempel: En sykdom truer kroppen din, og vi har lett for å 

falle i avmakt og miste blikket på Jesus. Vi burde bekjenne Guds 

ord, løfter, men fokuserer heller på symptomene, det vi merker 

med sansene våre? Sykdommen vinner terreng når du er enig 

med inntrykket fra sansene dine. 

Uff, jeg har dessverre i perioder for vane å bekjenne alle mine 

svakheter og feil, og dette er jo ikke særlig oppbyggelig. Ved 

å bekjenne vår mangel på tro, øker tvilen. «Troen kommer 

av budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» 

(Romerne 10,17). 

Du bør ikke prate med alle folk om din sykdom og 

skrøpeligheter. På den måten får du kanskje medlidenhet og 

sympati, men dette gjør deg ikke frisk. 

Halleluja! Jesus kom ikke bare for å være din «medlider», men 

for å være din STEDFORTREDER. Ja visst ser vi i evangeliene 

at Jesus hadde medlidenhet med folket, men dere: Han tok 

autoritet over smertene og befalte sykdommen å vike, på 

grunnlag av «stedfortredelsen». Hvorfor ber vi for syke? Fordi vi 

synes synd på dem? Vi må ta lærdom av Jesus: Og frimodig be 

om at sykdommen må fare i Jesu navn. «For ingenting er umulig 

for Gud» (Lukas 1,37). 

Jeg opplevde en stor prøvelse, personlig nederlag i livet mitt, og 

spurte min kone: «Hvordan føles det å være gift med en taper?» 

I mine og kanskje andres øyne var jeg en taper. Men i Guds øyne 

var jeg aldri en taper. «For nå kjenner vi ikke lenger noen etter 

det naturlige» (2. Kor. 5,16a. I Guds øyne var jeg en overvinner, 

og sannheten var: «Så lenge du lever, skal ingen stå seg imot 

deg» (Josva 1,5). «Men i alt dette vinner vi full seier ved Ham 

som har elsket oss» (Romerne 8,37). 

Guds ord er evig! Det er allmektig! Det er overnaturlig! Vi 

bekjenner at Gud har tatt oss ut av det området hvor vi stadig 

mislykkes, og at Han har satt oss over der hvor seier, fred, glede, 

styrke og helse rår. Når vi frimodig bekjenner dette og handler på 

Guds ord blir vår tro sterk. Det er bekjennelsen som viser hvor 

mye tro du har. 

Hva bekjenner du? Ser du på deg selv, dine smerter og plager, 

eller ser du oppad til ham og alle hans herlige løfter til deg. Du er 

det han sier du er. Og denne sannheten setter oss virkelig fri! 

18 19 nr. 11 • desember 2010

Lederskolen / 

Reidar Gamst 

Del 13 

Livet det var meningen 

du skulle leve 

Livet det var meningen du skulle leve 

LEDERSKOLEN: Temaet ut fra 

equip denne gang er: Å oppdage ditt 

gudgitte oppdrag og kall i livet. Er 

det virkelig mulig for ledere å leve 

målrettet og med hensikt! Dreier 

tjenesten seg bare om å reagere på 

behovene rundt oss, eller er det noe 

mer? Svaret på disse spørsmålene blir 

tatt opp i denne leksjonen som peker 

på det du trenger for å leve livet det 

var meningen du skulle leve. 

Brødre, jeg mener ikke om meg selv 

at jeg har grepet det. Men ett gjør 

jeg: Jeg glemmer det som ligger bak 

og strekker meg ut etter det som er 

foran, og jager mot målet, til den 

seiersprisen som Gud har kalt oss til 

der ovenfra i Kristus Jesus. 

Fil 3,13-14 

Fem bibelske grunnpilarer 

1. Vi har alle blitt tildelt et kall 

i livet 

2. Vi blir mest tilfreds når vi 

utfører kallet/oppdraget vårt 

3. Ikke alle oppdager sitt 

gudgitte kall 

4. Kallet vårt er bygd etter vår 

personlige, indre utforming 

og utrustning 

5. Vi vil bli bedømt ut fra vår 

lydighet mot det gudgitte 

kallet vårt 

For Gud angrer ikke sine nådegaver 

og sitt kall. Rom 11,29 

Jeg formaner dere altså, jeg som er 

en fange for Herrens skyld, at dere 

vandrer slik det er verdig for det kall 

dere er kalt med, Ef 4,1 

Hvordan Gud kalte ledere i 

Skriften 

I bibelen ser vi minst fire 

fremgangsmåter Gud brukte for å 

avdekke menneskers oppgave og 

kall i livet. Kallet deres ble klart for 

dem akkurat slik det blir for vanlige 

mennesker som oss i dag: 

1. Lynnedslag (for eksempel 

Paulus). 

Gud viser deg ditt kall og 

oppdrag i løpet av et øyeblikk 

eller en begivenhet, og den 

blir umiddelbart tydelig 

2. Gjennom åpne dører (for 

eksempel Peter) 


oppdrag over en periode 

på flere år, steg for steg, 

etter hvert som du benytter 

mulighetene som åpner seg 

3. Kallet fra fødselen (for 

eksempel Jeremias) 


oppdrag tidlig i livet, og du 

husker alltid at du er blitt kalt 

4. Økende bevissthet (for 

eksempel Josef) 


oppdrag på mer generelt 

grunnlag. Etter hvert som du 

beveger deg mot oppdraget, 

avdekker han detaljene 

Å følge i Jesu fotspor 

Jesus var svært bevisst på sitt kall 

i livet, som for oss oppleves som 

selvfølgelig. Men han hadde fått et 

oppdrag. Det har også vi fått. Mot 

slutten av sitt liv på jorden ba Jesus 

med disse ord: 

Jeg har herliggjort deg på jorden idet 

jeg har fullført den gjerning som du 

har gitt meg å gjøre. Joh 17,4 

Jesus sa da igjen til dem: Fred være 

med dere! Likesom Faderen har 

utsendt meg, sender også jeg dere. 

Joh 20,21 

Forstå oppdraget og tjenesten 

din 

Tidligere har vi nevnt at kallet vårt 

er bygd på vår personlige, indre 

utforming. For å forstå livskallet ditt, 

bør du også se nærmere på hvem du 

er. 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

Medfødte talenter. Hvilke medfødte evner er hos 

deg? 

Åndelige gaver. Hvilke gaver motiveres du mest av, 

som sanksjonerer? 

Indre lengsel. Hva ønsker du innerst inne å gjøre? 

Resultater og frukter. Hva er mest produktivt av det 

du gjør? 

Bekreftelse og anerkjennelse. Hvilke sider av deg 

høster du anerkjennelse av? 

Brann og overbevisning. Hva drives du til å gjøre? 

Tilfredsstillelse. Hva liker du å gjøre? 

Omstendigheter og muligheter. Hvilke muligheter 

ligger foran deg, altså åpner seg? 

Avdekke livskallet ditt 

Neste skritt for å forstå livskallet ditt, er å tilpasse deg Guds 

hensikter. Livskallet er gudgitt iboende i alle troende. Her 

skal vi se på hvordan du kan prøve ut at dette ikke er dine 

ideer, men Guds hensikt: 

1. 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

Begynne med Guds prioriteringer 

Det begynner med å sette Jesus først på agendaen, 

ikke deg selv. Det vil si misjonsbefalingen og det 

største budet. 

Dreie seg om din identitet 

Videre bør kallet ditt gjenspeile hva som egentlig bor 

i deg, og lagt der ved Den Hellige Ånd 

Omfatte andre 

Guds plan blir ikke oppfylt i isolasjon. Den vil alltid 

omfatte andre mennesker, og den vil innebære å 

tjene andre mennesker. 

Være større enn deg selv 

Det vil vanligvis ta lang tid å utføre kallet. For den 

er jo av guddommelig størrelse, og bare Herren vet 

tidsbegreper. Så overlat det til han, og det vil etter all 

sannsynlighet ta hele livet 

Innholde livsforvandlende overbevisninger 

Bare om du har noe som er verdt å leve for, har du 

noe som er verdt å dø for. Kallet ditt bør dreie seg 

om oppdrag du er villig til å vie hele livet ditt til. 

Ha evighetsverdi 

Kall og oppdrag gitt av Gud, vil ha evighetsverdi. 

Derfor skal du leve i kallet som ikke bare handler om 

noe her og nå, men at du forstår det har evighetsverdi 

En av de viktigste ting du gjør nå er å søke Guds nærvær slik 

at du får innblikk og åpenbaring i det Herren har kalt deg til. 

I Guds nærhet åpner ditt indre seg for Guds tale inn i ditt liv, 

og du forstår at nye trossteg med Jesus Kristus må tas. Da 

begynner og fortsetter veien med det som Gud har planlagt 

for deg, og du bestemmer deg for å gå denne vei av hele ditt 

hjerte som Gud har kalt deg til. Derfor er bønn et kjerneord. 

KVELDSBØNN 

Jeg takker deg Herre, nå lir det mot kveld 

Takk for din nærhet du gir av deg selv 

For denne dagen en takk jeg vil gi 

Din trofasthet og trygghet vil alltid forbli 

Takk for venner jeg møtte i dag 

Venner som oppmuntrer og støtter i lag 

Din kjærlihet ser jeg i mange 

Hjelp meg å ta det til fange 

Hjelp meg å ta vare på øyeblikk 

Der oppmuntring kommer i en god replikk 

Det er legedom for sjel og sinn 

Herre, jeg takker for visdommen din 

Hjelp alle i kveld som har tråkket feil 

Hjelp oss å se dem i Herrens speil 

Hjelp oss ikke å dømme 

Som resulterer i, de vil rømme 

Når kvelden kommer og det lir mot natt 

Herre, hjelp alle som står på vakt 

La din kjærlighet styre alle sinn 

La din lykt og ditt lys lede alle trinn 

Dagen i dag er fremdeles her 

Herre, jeg takker for du hører når vi ber 

Bønnen kan være av ulik art 

Du hører den sterke og den som er sart 

Du svarer etter din kjærlighet og skjønn 

Takk Herre, for din klokskap når du svarer vår bønn 

Takk for søvnen kan være søt 

Salomos Ordspråk sier hva det betød 

Angst og frykt skal vike bort 

Herre, jeg takker for hva du har gjort 

Frustrasjon og bekymring vendes til glede 

For du er Freden på jorden her nede 

Tankene legges til hvile 

På din omsorg vi slipper å tvile 

Gunn Synnøve Hammersland 

20 21 nr. 11 • desember 2010

Hvorfor larmer hedningene? 

Hvorfor larmer hedningene 

Prekenen / Per Braaten 

Illustrasjon: Shutterstock 

(Innsendt av Arvid Rygh, 

Stord.) 

«Hvorfor larmer 

hedningene? Og 

hvorfor grunner 

folkene på det som 

fåfengt er? Jordens 

konger reiser seg 

og fyrstene rådslår 

sammen mot Herren 

og mot hans salvede: 

La oss sprenge deres 

bånd og kaste deres 

rep av oss.» 

Salme 2,1-3 

Vi lever i en verden full av larm og 

bråk fra brølende motorer, larmende 

maskiner og støyende musikk. Noen 

ganger er det ikke ørens lyd å få! 

Stillhet både den indre og den ytre – 

er mangelvare i det moderne samfunn. 

Den «larm» som det tales om i Salme 

2 er av et helt annet slag. Med sitt 

profetiske øre oppfanget David lyden 

av det «bråk» som har sitt utspring 

i opprøret «mot Herren og mot hans 

salvede» – det er Jesus Kristus. 

Hvor begynte dette bråket? Hva er 

årsaken? Når og hvorledes startet det 

hele? Hvem tok initiativet? Vil denne 

larmen avta eller tilta i styrke? Vil 

det noen gang ta slutt? Skal denne 

profetiske støyen bli avslørt av en 

profetisk stillhet? Her reiser det seg 

mange spørsmål for den reflekterende 

tanke! 

Hvor begynte denne larmen? 

Om vi skal driste oss til å sette Salme 

2 inn i et større profetisk perspektiv, 

kan vi kort antyde at «larmen» av dette 

opprøret mot Herrens salvede en gang 

– i en fjern evighet – begynte blant 

Guds engler. Det ble bråk i himmelen! 

Lucifer – morgenrødens sønn og den 

salvede kjerub, som kanskje var den 

høyeste skapning innenfor englenes 

innbyrdes rangordning – gjorde opprør 

mot Allmaktens Herre. Lucifer ville 

ikke lenger nøye seg med å være 

«øverstkommanderende» blant englene. 

Han ønsket å bli likestilt med Gud, eller 

kanskje selv å være Gud. 

Hovmod og maktbegjær – selve 

ursynden i universet – fikk innpass i 

hans sinn og hjerte. Dette må vel ha 

vært den første – og meget spesielle 

likestillingskamp. 

Skriften sier ikke mye om dette, men 

noen spredte glimt har det behaget Gud 

å gi oss. Bak de gåtefulle ordene i ulike 

tilbakeskuende profetier – kfr. Jes 14; 

Esk. 28,1; 1. Tim 3; 2. Pet. 2,4 og Judas 

6 – kan vi med troens øyne oppfange 

ekkoet av denne larmen som engang 

ble utløst i himmelen ved Lucifers 

hovmodige og arrogante opprør mot 

Gud. 

Denne opprørsbevegelsen var rettet 

mot den treenige Gud – Fader, Sønn 

og Hellig Ånd, men ut fra vår ringe 

forståelse kan det synes som Lucifer, 

som vel ikke kunne være treenig, 

særlig ønsket å erobre Sønnens plass og 

posisjon. Det kunne her være interessant 

å trekke noen paralleller mellom Guds 

treenighet og den «sataniske treenighet 

– kfr. Dragen, dyret og den falske profet 

– slik dette kommer til uttrykk i Åp. 

13, men dette ville sprenge rammen for 

denne «enkle» artikkelen. Jeg minner 

bare om at «larmen» både i Salme 2 

og i hele Skriften forøvrig, enten vi nå 

skuer tilbake eller framover – på en helt 

spesiell måte synes å være knyttet til 

en dramatisk og dypt gripende konflikt 

mellom djevelen og Guds Sønn, mellom 

Kristus og Antikrist, mellom Gud 

åpenbart i kjød i den historiske Jesus, 

og den demoniske endetidsperson 

som Skriften betegner som syndens 

menneske, fortapelsens sønn, den 

lovløse – som er selve inkarnasjonen 

og legemliggjørelsen av all satanisk 

ondskap. 

Da opprøret mot Herrens salvede 

opprinnelig begynte i himmelen, var 

Lucifer alene. I motsetning til Adam, 

som senere ble satt på prøve i Edens 

hage, stod ikke Lucifer som «stamfar» 

eller representant for englenes mange 

tusener. Gud har handlet med hele 

menneskeheten i to personer – i Adam 

og Kristus, men Gud handlet ikke på 

samme måte med alle englene i Lucifer. 

Han stod alene og representerte ingen 

andre enn seg selv. Han opptrådte som 

«privatperson», men han hadde – så 

langt vi kan forstå Den Hellige Skrift – 

en mulighet til å alliere seg med andre 

engler, i den grad de selv var villige til å 

bli med på dette opprør mot Sønnen, og 

denne mulighet benyttet Lucifer seg av. 

Jeg kan vanskelig forestille meg at 

Lucifer med «vold og makt» truet – og 

langt mindre tvang – noen av englene 

til å bli med på dette «antimessianske 

opprør» i himmelen. Det er mye mere 

nærliggende å anta at de ble forledet, 

lokket og bedratt – ved forførende list, 

løgnaktige påstander og falske løfter 

– til å bli med på dette avskyelige og 

katastrofale «mytteri» i den himmelske 

verden. Gud har ikke gitt noen klar 

åpenbaring om dette i Skriften. Det 

eneste vi med sikkerhet kan si, er at 

noen av englene – med Lucifer i spissen 

– falt, men de som forble lydige mot 

Gud og tro mot den stilling og posisjon 

som Den Allmektige hadde gitt dem i 

skaperverket, disse som Skriften benevner 

som «de utvalgte engler» (kfr. 1. Tim. 

5,21) – ble bevart i sin opprinnelige 

syndfrihet. 

Lucifer og hans sammensvorne ble kastet 

ut av himmelen med «bulder og brak»! 

Det kan merkes når Gud holder dom (kfr. 

Larmen av alle profetiske tordenskrall i 

Åp.). 

Det må ha senket seg en vidunderlig, 

hellig og ærbødig stillhet og fred over 

de gjenværende engleskarer i himmelen 

– eller kanskje himmelen ble fylt av et 

rungende hallelujarop – etter at Lucifer 

og alle de falne englene var blitt kastet ut. 

Gud tåler ingen rival ved sin side! Senere 

har det aldri vært noe larmende opprør ved 

Guds trone, og det kommer heller ikke til 

å bli det. 

Fortsettelse i neste nummer 

Gleden 

Når jeg gleder andre 

så vet jeg hvorfor jeg lever. 

Når noen smiler til meg 

vet jeg at livet er godt 

Takk Herre for all glede du gir til meg. 

takk for at din glede er min styrke. 

Marit Hobbesland 

22 23 nr. 11 • desember 2010

BILDE: Erna Aronsen, lærling som barne- og 

ungdomsarbeider, Ida Pettersen, elev videregående 

skole, Roger Wold, student Blindern og Halvor 

Hornkjøl, student Blindern. 

Vi trenger en 

åpenbaring av 

Guds kjærlighet 

Ved misjonær og bibellærer 

Tore Johannessen 

Del 1 i en undervisningsserie 

om Guds kjærlighet 

Det er kun de ting vi gjør ut 

i fra kjærligheten som vil ha 

en effekt. Det er faktisk slik at 

der kjærligheten ikke er, der 

vil frykt være. Eller for å si det 

på en annen måte der hvor 

kjærligheten ikke er vil frykt 

operere. 

BIBELUNDERVISNING: Det er 

mange som er veldig opptatt av at vi 

skal ha vekkelse Norge i dag, og mange 

tenker at hvis vi bare ber nok, lovsynger 

nok, får nok mennesker til å be, 

omvender oss nok, lever hellige nok, 

forteller om syndens konsekvenser nok 

– så vil vi ha vekkelse. Nå sier jeg ikke 

vi ikke trenger å gjøre disse tingene, 

men ofte glemmer vi det mest sentrale. 

Vi kan lette falle inn i grøften i å være 

fokusert på alt vi må gjøre for å få liv 

forandret og vekkelse. 

Du kan be til du er sår i halsen og 

blodig på knærne, men det vil ikke 

ha noen effekt hvis du glemmer det 

viktigste. Om du har lest bibelen 100 

ganger og har tro som kan flytte fjell, 

men ikke har sett det viktigste, vil dette 

ikke være deg til nytte. 

Hvis du gir tienden og penger til de 

fattige og til Guds rike, evangeliserer 

sju ganger i uken eller drar ut på 

misjonsmarken og glemmer det aller 

viktigste, vil det ha veldig liten nytte 

hvis du glemmer det viktigste. 

Og hva er det viktigste? La oss lese 

sammen fra første korinter brev: 

1. Kor. 13,1-3: «Om jeg taler med 

menneskers og englers tunger, men ikke 

har kjærlighet, da er jeg en lydende 

malm eller en klingende bjelle. Om 

jeg har profetisk gave og kjenner alle 

hemmeligheter og all kunnskap, og 

om jeg har all tro, så jeg kan flytte 

fjell, men ikke har kjærlighet, da er 

jeg ingenting. Og om jeg gir alt det 

jeg eier til mat for de fattige, og om 

jeg gir mitt legeme til å brennes, men 

ikke har kjærlighet, da gagner det meg 

ingenting.» 

Når du leser om hva Jesus formidlet til 

disiplene før Jesus ble korsfestet var det 

at de måtte bli bevart og forstå Guds 

kjærlighet. 

Joh. 17, 21-23: «At de alle må være ett, 

likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at 

også de må være ett i oss, for at verden 

skal tro at du har utsendt meg. Og den 

herlighet som du har gitt meg, har jeg 

gitt dem, for at de skal være ett, likesom 

vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de 

fullkomment skal være gjort til ett, for 

at verden kan kjenne at du har utsendt 

meg og elsket dem, likesom du har 

elsket meg.» 

Hvis det vi gjør ikke er basert på 

kjærligheten, vil ingen ting vi gjør ha en 

effekt. Det er kun de ting vi gjør ut i fra 

kjærligheten som vil ha en effekt. Det 

er faktisk slik at der kjærligheten ikke 

er, der vil frykt være. Eller for å si det 

på en annen måte der hvor kjærligheten 

ikke er vil frykt operere. I fravær av 

kjærlighet gir vi åpning for fryktens ånd 

til å operere. 

Der det er kjærlighet der er det også 

kraft. Kraft og de åndelige gavene 

kan ikke operere uten kjærligheten 

(husk å se på 1. Kor. 12 og 14 også). 

Uten kjærlighet, vil du heller ikke ha 

frimodighet innfor Gud (1. Joh. 3,21). 

Uten kjærligheten vil du ikke være 

beskyttet mot følelsen av fordømmelse, 

skyld og skam. 

– Halvor Hornkjøl student Blindern 

«Skolesystemet er lagt 

opp for at vi ikke skal tro» 

Skapelsen og ungdom 

Tekst og foto: Rose E. Høiland 

Det er lett å se at det er 

vanskelig å bevare troen 

i skolen i dag. Alt blir 

fremstilt som om det er 

sant og at det motbeviser 

Gud. Selv om det ikke gjør 

det. Gud skapte, men det 

står ikke noe om hvordan. 

Mange blir forvirra og 

klarer nok ikke å tro. 

DRAMMEN: Etter ungdomsmøte på 

Knoffen tok jeg noen av ungdommene til 

side der for å høre litt om hvilke tanker de 

gjorde seg i forhold til det å være en kristen 

på skolen og det å tro på en skapelse selv 

om det går stikk i strid med det som læres. 

IDA: Det er ikke alltid enkelt for det er 

lett å føle at en må forsvare seg. Vi må ha 

beviser for det vi tror på og mange kommer 

med motspørsmål. Men det er lettere etter 

jeg kom på videregående. Folk har mer 

respekt. 

ERNA: Jeg merket stor forskjell når jeg 

kom til Norge. Da merket jeg en veldig 

motstand for det jeg trodde på. Det var nytt 

for meg. 

HALVOR: Det var en tid på videregående 

hvor jeg følte jeg MÅTTE forsvare 

Gud, men etter jeg ble mer involvert i 

menigheten og også reflekterte mer over 

det så fant jeg ut at jeg ikke trengte å 

forsvare Gud. Det hjelper godt å være klar 

over hva man tror på – og det er ikke så 

vanskelig lenger. De har mange hull i sine 

forklaringer og det er ikke vanskelig å putte 

Gud inn i dem. 

ROGER: Jeg husker at på ungdomsskolen 

var det så flaut å bare si at jeg var en kristen 

så det holdt jeg nok for meg selv. Pappa 

forklarte for meg at det var en teori og 

for meg virket det logisk at noen måtte ha 

skapt materien. Det stod noe bak, og det var 

ikke bare tilfeldigheter. 

HALVOR: Det er lett å se at det er 

vanskelig å bevare troen i skolen i dag. Alt 

blir fremstilt som om det er sant og at det 

motbeviser Gud. Selv om det ikke gjør det. 

24 25 nr. 11 • desember 2010

Gud skapte, men det står ikke noe om hvordan. 

Mange blir forvirra og klarer nok ikke å tro. 

IDA: Big bang er jo på en måte slått fast 

som sannhet, og du kan ikke si «hvis dette 

skjedde».. Du må late som det er sånn for å få 

god karakter. Det vi tror på har litt lett for å 

virke så svakt, og det ønsker jeg jo ikke. 

Alle er enige om at kanskje bedre undervisning 

i menigheten kan hjelpe, men Roger legger til: 

Mye av de teoriene vi lærer er veldig 

kompliserte, og det kan nok være vanskelig 

for den eldre generasjonen og forholde seg til 

det vi lærer. Noe som igjen er en utfordring for 

menighetene og måten undervisningen der blir 

lagt opp på. 

HALVOR: Det er vanskelig for unge 

som vokser opp i dag å ta imot tro. Vi har 

et utdanningssystem som fostrer vantro 

mennesker. Hele systemet er lagt opp til det. 

ROGER: Troen kommer av forkynnelsen, 

og det som blir presentert virker ofte veldig 

bra og det er lett å ta imot. Jeg er tilhenger 

av å forstå ting, om jeg bare kunne bevist 

Gud……! Samtidig tror jeg det er dumt å 

jage etter den type kunnskap. Da blir det jo 

ikke tro, men viten. Det står jo «salig er den 

som tror uten å se». 

IDA: Skolen er det stedet du er i 13 år (og 

mer). Du tar inn mye av det du lærer der. 

Både Ida og Erna synes det skulle vært mer 

rom for å få lov til å tro på skolen. 

IDA: Ofte føler man seg litt på vakt for man 

vet ikke hvilke reaksjoner som kan komme. 

Det er ekkelt om man skulle havne i en «Alle 

mot en»-situasjon. 

Skole og utdanning til tross, ingen av de fire 

tviler på at det er Gud som har skapt, og de 

uttrykker full tillit til det som står i Bibelen. 

Kreasjonisme eller evolusjon? 

Hva tror vi på? 

Spør noen meg om evolusjonsteorien svarer jeg 

at jeg er kreasjonist. Jeg tror på skapelsen og jeg 

tror jeg er designet av en intelligent designer. 

Og vi er mange rundt om i hele verden som tror 

dette. I USA kjempes kampen for at vi skal kunne 

få lov til å tro på Skapelsen og bekjenne denne i 

skoler og på universiteter. 

Skapelsen og ungdom 

Tekst og foto: Rose E. Høiland 

I Houston Texas finnes et museum som 

støtter skapelsen og flere vitenskapsfolk 

innen de ulike retningene bekjenner at 

de tror på en skapelse. 

Utfordringen derimot er jo at 

vitenskapen kun aksepterer det som 

kan måles, som vi kan ta og føle på. Alt 

som kan forstås med logisk tenkning. 

Det som skjer da er at om Gud finnes 

og skapelsen er reell (slik som vi tror) 

så sitter vitenskapen med et stort hull 

som de ikke kan fylle. En mengde med 

ubesvarte spørsmål. 

For hvem ville vel Gud vært om 

han skulle kunne måles, passe inn 

i en menneskeskapt formel eller 

regnestykke. Det er ikke noe som kan 

forstås med vanlig forstand, men det 

kan bare bli åpenbart for oss ved at vi 

tror. Det vil aldri kunne gå helt sammen 

med en vitenskapelig metode som er 

den kunnskapen vi finner i verden. Ikke 

glem at Guds visdom er så uendelig 

mye større. 

Derfor var det kanskje ikke så merkelig 

at når evolusjonister og kreasjonister 

møttes i en rettssak i USA for en tid 

tilbake så tapte kreasjonistene. Det var 

jo ikke det at de nødvendigvis hadde en 

dårlig sak, men de arbeidet ut fra helt 

andre kriterier. 

Som en kristen er jeg en overbevist 

kreasjonist – jeg tror på skapelsen og 

jeg tror på Skaperen. Det finnes både 

skapertro og frelsertro og vi kan ikke 

omfavne den ene uten å omfavne den 

andre. Da vil troen lide skipbrudd. Så 

det er bare å heve flagget og bekjenne 

hvem vi tror på. For vi lever faktisk i et 

land hvor vi har frihet til å tro, og det 

kan ingen nekte oss. 

På nettsiden 

www.answersingenesis.org kan du finne 

mye informasjon om skapelsen. Så om 

du lurer på om du virkelig kan tro på 

Guds ord vil du få mange verdifulle 

innspill her. Der står det også navn på 

en rekke vitenskapsmenn som støtter 

det Bibelen sier om skapelsen. 

Gud er kreativ! 

Visste du dette? 

Kamelene har faktisk gjennomsiktige øyelokk slik at de kan se 

uten å få sand i øynene når de er ute i ørkenen. 

Ingen sebraer har helt like striper. Alle har forskjellig mønster. 

En afrikansk hannelefant veier like mye som 170 voksne menn. 

Hjertet til en sjiraff veier 12 kilo og er veldig kraftig fordi det må 

kunne pumpe blodet opp gjennom halsen. 

«Og Gud så alt det han hadde gjort og se, det var godt!» 1. 

Mosebok 1,31. 

Gud er en veldig fantastisk og kreativ Gud. Ikke bare har han 

skapt oss, men han gjorde oss perfekte. Og han har tenkt ut 

alle ting. Alle jordens skapninger er utstyrt med talenter og 

egenskaper som gjør at de fungerer på det stedet hvor Gud 

har plassert dem. Å studere naturen og alle dyrene er svært 

spennende og du kan alltid lære noe nytt. Gud har en helt 

ubegrenset fantasi. Mens vi kanskje må hente ideene våre fra noe 

vi har sett eller lest så fant Gud på alt det du ser rundt deg uten å 

ha noen å kopiere fra. Det syns jeg er utrolig. 

Tenk du er helt unik og svært verdifull. 

Gud har skapt deg slik og han er veldig fornøyd med resultatet. 

Nyttårsfestival i Kristiansand 

28. – 31. desember blir det arrangert en stor 

nyttårsfestival i Kristiansand. 

PASTORPAR: Thomas og Kat Hansen 

sammen med sin sønn. Thomas vil preke 

under flere av møtene i festivalen. 

Kul festival 


Foto: Pressebilder 

KRISTIANSAND: Thomas 

Hansen, ungdomspastor (for 18 – 

25 åringene) i Hillsong Sydney, 

Australia blir hovedtaler under 

festivalen. For å huse alle som 

kommer, er badmintonhallen, 

Gimlehallen og Odderneshallen 

i Kristiansand booket. Foruten 

møter og seminarer blir det 

arrangert forskjellige turneringer, 

”outreaches” og tidenes nyttårsfest. 

Ungdomsarbeidet, One80 er med i 

planleggingen og gjennomføringen 

av arrangementet sammen med flere 

andre menigheter. Det er mulighet 

for overnatting, og flere kafeer 

selger billig mat! 

Du finner mer informasjon 

om festivalen på www. 

nyttarsfestivalen.com. Her er 

det info om priser og påmelding. 

26 27 nr. 11 • desember 2010

500.000 

400.000 

300.000 

250.380 

200.000 

100.000 

0 

Misjon: 

side 28: 

• Misjonskalender 

side 28: 

• Fokus på Swaziland 

side 30: 

• Fokus på Thailand 

side 32: 

• Misjonskvitteringer 

side 33: 

• Misjonsglimt 

side 33: 

• Nytt fra MHU 

side 34: 

• Fokus på Kina 

Misjonskalenderen 

I oktober kom det inn 

23.130. I tilsvarende 

måned i fjor kom det 

inn 21.700,-. Totalt 

hittil i 2010 har det 

kommet inn 250.380,-, 

mot 262.150,- 

tilsvarende periode i 

fjor. Det betyr at vi 

ligger 12.000,- bak 

fjoråret, eller omregnet 

i prosent ca. 5 % 

nedgang. Vi takker 

alle som trofast bruker 

misjonskalenderen 

til å gi sine gaver til 

misjonens felleskasse. 

Sammen med denne 

utgaven av DGB 

finner du neste års 

misjonskalender. Heng 

den opp på et egnet 

sted, hvor du kan bli 

informert og, minnet 

om, vårt felles ansvar i 

misjonen. 

GLAD SANG: Barna synger lykkelig om Jesus. 

Bygging av stort menighetssenter 

i Nhlangano, Swaziland 

Fokus på Swaziland 

Tekst og foto: Harald Elvegaard 

DFEFs søsterbevegelse 

i Swaziland – FECF, er 

en aktiv og levende 

søsterbevegelse. Nye 

menigheter plantes 

og menighetsbygg 

reises, i mange tilfeller 

uten økonomisk støtte 

utenfra. 

HISTORIE: DFEF har gjennom mange år vært 

med å bygge opp menigheter i Swaziland. Her 

er det første lokalet som ble reist i Mboane. 

Swaziland er DFEFs eldste misjonsfelt. Neste 

år er det hundre år siden den første misjonæren, 

Peder Evenstad, reiste fra Norge til dette landet 

«midt» inne i den sørlige delen av Afrika, og 

som ikke er større enn et stort fylke i Norge. 

Mange har fulgt i sporene til Evenstad, og helt 

fram til 2004 har det vært misjonærer i landet. 

I 1994 ble misjonsarbeidet nasjonalisert, og 

ansvaret for videreføring av virksomheten ble 

tatt over av de nasjonale, selv om det ennå var 

misjonærer i landet. Misjonsarbeidet i har gitt 

rike frukter, og vår søsterbevegelse i Swaziland 

FECF, framstår i dag som en aktiv og levende 

bevegelse, der nye menigheter plantes og 

menighetsbygg reises, i mange tilfeller uten 

økonomisk støtte fra Norge eller andre steder. 

Jeg hadde gleden av å besøke landet i september 

sammen med Per Arild Weiby. Det var 

inspirerende å se de ulike grenene av arbeidet 

som har blitt startet av misjonærene fra Norge, 

både menighetsarbeidet, skolene og HIV/AIDS 

prosjektet som NATICC driver. 

Menighetene 

Det drives i dag arbeid i 15 større og mindre 

menigheter. Møtebesøket er godt i de fleste, og 

det drives mange ulike aktiviteter, barnemøter, 

søndagsskole, kvinnemøter etc. Besøket vårt 

i Swaziland denne gangen gikk over bare en 

helg, så vi hadde anledning til å være med på 

møte kun om søndagen. Vi hadde invitasjon til 

å være med på flere steder, men valgte kirken 

i Mboane. Den ligger mellom Edwaleni og 

Nhlangano. Kirken driver også en barne- og 

ungdomsskole på stedet. Vi ankom møtet ca. 

20 minutter før det skulle begynne. Da hadde 

det vært bibelundervisning en time, og lokalet 

var nesten fullt. Da det vanlige møtet skulle 

begynne, var lokalet sprengfullt av folk i alle 

TAR FORM: Det nye kirkesenteret i Nhlangano. 

aldre. Ingen kunne si sikkert hvor mange 

som var til stede, men pastoren antok at 

det var ca. 300. Menigheten hadde nylig 

bygget et mindre lokale like ved kirken 

som ble benyttet til søndagsskole og 

annen undervisning. Vi var innom lokalet 

tidligere i uka da vi kjørte forbi på vei 

fra Edwaleni. Da var det kvinnemøte 

på stedet. FECF (vår søsterkirke i 

Swaziland) arrangerer hvert år en større 

kvinnekonferanse. I år skulle konferansen 

være nettopp her i kirken i Mboane. 

I Swaziland er det alltid mye sang og 

musikk i møtene, og slik er det også 

denne gang. Det rådet en åpen og positiv 

atmosfære i møtet og folk responderte på 

det som ble forkynt. Jeg hilste fra DFEF/ 

MHU og Per Arild talte. I andre halvdel 

av møtet kom barna fra søndagsskolen og 

deltok med sang. For at de skulle få plass, 

måtte ekstra stoler og benker hentes fra 

andre rom. 

Kirkeprosjektet 

Swaziland er et fattig land, noe som også 

merkes i menighetene. De sliter med å 

få endene til å møtes, og lønningene til 

pastorene er så lave at de må finne seg 

ekstra arbeid for å kunne klare seg. Det 

har lenge vært snakk om å få til en eller 

annen virksomhet i kirkelig regi som 

kunne gi inntekter til bevegelsen. Det 

arrangeres ofte konferanser i Swaziland 

i kristen sammenheng, men det fins 

få steder i denne delen av landet som 

egner seg eller er rimelige nok for at 

kirker eller menigheter kan leie dem. 

Derfor har tanken kommet om å bygge 

et konferansesenter i Nhlangano i 

sammenheng med det nye kirkebygget 

som var planlagt. Alt fra begynnelsen ble 

det klart at et slikt bygg ville ikke verken 

menigheten eller bevegelsen der ute klare 

alene, og det kom opp tanker om at vi 

kanskje kunne få en del sponsormidler 

i Norge til et slikt kombinert kirke- og 

konferansesenter. Per Arild kontaktet 

byggefirma i Swaziland som kom med 

planer og tegninger, og etter at saken var 

behandlet i MHU, ble kontrakt inngått 

og byggingen startet på vårparten i år. 

Ca. en tredjedel av kostnadene for dette 

prosjektet, var avsatt på forhånd, mens 

restbeløpet, ca. 2 mill kroner, må vi 

skaffe inn på andre måter. Vi har møtt 

stor velvilje hos firma, menigheter og 

enkeltpersoner vi har kontaktet, og en stor 

del av pengen er allerede kommet inn. 

Likevel gjenstår en betydelig del, og 

dersom noen kjenner seg minnet om 

å støtte dette prosjektet, som vi tror 

vil ha stor betydning for våre venner i 

Swaziland, kan midler sendes til konto: 

8220 02 84050 og merkes med 

kirkeprosjekt i Swaziland. 

Byggingen av kirkesenteret er kommet 

godt i gang som dere ser av bildet. Etter 

den opprinnelige planen skulle senteret stå 

ferdig tidlig på høsten, men på grunn av 

vanskeligheter med leveranser av spesielle 

byggematerialer, stoppet arbeidet opp 

noen uker i sommer. Nå er ferdigstillelse 

satt til slutten av året, og innvielse i mars 

neste år. 

Det ble lagt tak på en del av bygget 

mens vi var ute. Bygget har tre 

avdelinger. Vingen til høyre i bildet 

vil inneholde forskjellige kontorer for 

kirkekomiteen (tilsvarende MHU), 

pastor, kvinnekomiteen i bevegelsen 

og ungdomskomiteen. Denne delen av 

bygget inneholder også en stor dobbel 

garasje. 

Senterdelen i bygget er kirkesalen med 

plass til ca. 400 personer. Denne salen 

var opprinnelig tenkt og planlagt som 

en amfisal. Men nå etter at bygget er 

påbegynt, har kirkekomiteen kommet til 

at det vil begrense bruken av salen til ren 

møtevirksomhet. Med et flatt gulv vil en 

kunne bruke den til flere aktiviteter. Ved 

store konferanser vil en kunne bruke f.eks. 

deler av salen til bespisning og andre deler 

til selve konferansen. Vingen til venstre i 

bildet er konferansedelen av bygget. Det 

inneholder to konferanserom som også 

kan brukes til bespisning, samt kjøkken 

og toalettavdeling. I og med at kirkesalen 

nå kan brukes til flere aktiviteter, vil de 

være i stand til å arrangere ganske store 

konferanser. 

Det blir mer stoff fra Swaziland i neste 

nummer. 

TROFASTE MEDARBEIDERE: Per Arild Weiby 

sammen med en pensjonert pastor og kona 

hans. 

GUDS ORD HAR FRAMGANG: Her ser vi det 

nye menighetslokalet i Mboane. 

28 29 nr. 11 • desember 2010

SJÅFØR: Tore har en mangfoldig 

misjonstjeneste, og ofte hjelper han til 

med kjøring. 

Misjonsarbeid i Thailand 


Foto: Privat 

Tore Johannessen 

virker blant 

Shanfolket i Thailand. 

Og ved Guds nåde 

opplever de jevnlig at 

mennesker tar imot 

Jesus. 

MIN GAVE: Denne lille gutten får sikkert 

ikke så mange julegaver, men denne ble 

han glad for. 

HAVLENGSEL: Flere av teamet som Tore arbeider sammen med, hadde aldri sett havet. For å styrke 

samholdet mellom teammedlemmene gikk turen ned til kysten. 

De vinner Jesus, 

men kan miste familien 

THAILAND: Tore Johannessen har siden 

2005 arbeidet som misjonær blant det 

unådde folkeslaget Shan fra Burma. Han har 

sitt virke blant flyktninger nord i Thailand, 

og jobber ut fra Ungdom i Oppdrag (UiO). 

UiO har hatt vært særlig engasjert med å nå 

ut til Shanfolket de ti siste årene. En annen 

misjonsorganisasjon som har hatt arbeid 

blant shan i lengre tid er Overseas Mission 

Fellowship (OMF). 

– OMF er en organisasjon som har sin 

styrke i forhold til å få ut bibelsk materiell 

og evangelisering, kirkeplantning. Vi 

på vår side har vår styrke i forhold til 

disippelgjøring. Regelmessig har vi noen 

samlinger i Chang Mai hvor vi kommer 

sammen for å be og ikke minst, dele 

ressurser. Ellers er det mange baptister som 

arbeider med shanfolket, inne i Burma, men 

disse kjenner jeg ikke så godt arbeidet til, 

sier Tore. 

Shanfolket er regnet som et unådd folkeslag, 

hvor en regner med at under en prosent er 

kristne. I dette pionerarbeidet kjenner Tore 

på å være med å disippelgjøre de kristne. 

– Jeg har flere hovedoppgaver, men 

den største er i forhold til undervisning. 

Hver fredag har vi undervisning for alle 

arbeiderne våre, hvor jeg og andre deler 

Ordet. I forhold til husmenighetene har jeg 

et spesielt oppsyn, og gir råd til arbeiderne 

våre. Ellers har jeg ansvaret for regnskap og 

oppdaterer / utvikler websidene til arbeidet 

vårt, sier Tore. 

Som bibellærer brenner han for å sette 

fokuset på undervisning. 

– Det er ikke tvil om at det er store behov 

for bibelundervisning, og vi setter fokus på 

dette i arbeidet. Derfor vil vi muligens starte 

en Disippeltreningsskole i desember. 

I arbeidet står Tore sammen med flere lokale 

medarbeidere. 

– Staben er på dagtid i ukedagene lærere 

ved skolen vår, noen underviser, andre 

har mer praktiske oppgaver. På kveldstid 

evangeliserer de, eller underviser i 

husmenigheter. De har forskjellig utrustning, 

hvor eksempel Othai og Toon er typiske 

evangelister. Det er interessant å være med 

dem på husbesøk, for de får gode kontakter 

og samtaler. Ikke minst er de flinke til å ta 

hånd om de nye kristne. 

Han nevner spesielt Toon, som ble frelst for 

fire år siden. 

– Oppvokst på landsbygda i Burma 

opplevde han som liten at foreldrene 

ble skilt og forlot han og søsteren alene 

tilbake. Da han siden kom som flyktning 

til Thailand, ble han gjenforent med sin 

mor og en annen søster. Gjennom arbeidet 

som bartender ble sorger slukket med 

alkohol og narkotika. To år etter døde 

hans mor, og dette førte den unge gutten 

inn i en dyp depresjon. Med ønske om å 

endre på livet, slo han ned en politimann, 

bare for å komme seg bort. Etter seks 

måneder i fengsel ble han satt fri. Men 

så oppdaget han noen barn på vei til en 

fest sammen med sine foreldre. Jeg holdt 

ølflasken i hånden og fulgte etter dem. 

Senere på kvelden møtte jeg noen kristne 

og fikk en traktat. På forsiden stod det: 

«Kjærlighetens gave». Etter å ha lest den, 

ønsker jeg å bli mer kjent med Gud, og 

begynte i en cellegruppe. 

Tore forteller videre om en kampfull tid 

for Toon. 

– Han kunne verken spise eller drikke, 

gråt mye og følte djevelen prøvde å drepe 

ham. En fra teamet vårt hentet han til 

skolesenteret vårt og her prøvde vi å ta 

vare på ham. En natt kjempet han med 

demoner, følte han døde flere ganger, og 

var helt skjelven av redsel. Men så husket 

jeg at en hadde sagt at vi kunne be i Jesu 

navn. Jeg ropte ut, og i samme øyeblikk 

forlot demonene meg. Jeg ba videre om 

at Gud måtte ta bort alle demonene, hvis 

ikke ville jeg ta livet av meg. Jeg tok 

opp en kniv, men opplevde så en mektig 

åpenbaring, hvor Jesus kom som en 

mektig sol og jeg hørte en stemme: «Barn, 

kom hit og sov her! Du trenger ikke å 

være redd lenger. Jeg er som en Far for 

deg». For første gang på tre døgn fikk 

jeg endelig sove. 13. januar 2007 ledet 

en fra teamet meg til Jesus. På grunn av 

Guds nåde har jeg i dag et helt nytt liv, 

er lykkelig gift og har en herlig datter, 

SEIER: Jevnlig blir folk frelst gjennom Tores misjonstjeneste - og døpt i vann. 

Hosianna. 

For Toon ble hele livet forvandlet, men 

det er ikke like enkelt for alle shan å bli 

kristne. 

– Det er spesielt to problemstillinger. For 

det første vil de mange ganger oppleve 

stor motstand fra familien. Hvis dine 

nærmeste er sterkt buddhistiske kan du 

oppleve å bli avvist. De tar ikke akkurat 

livet av deg, men vil ikke ha noen kontakt. 

For noen blir dette alt for tøft og de gir 

opp troen. For det andre er shan redd for 

å miste sin identitet, og det sies at å være 

shan, er å være buddist. Jeg evangeliserer 

av den grunn ikke så mye, for ofte vil 

de da få inntrykk av at kristendomm er 

vestens religion, men deres er buddhisme. 

Vi ser at når Shan selv evangeliserer, har 

det stor innvirkning. De ser at de ikke 

har byttet kultur, selv om de ikke går i 

tempelet lenger. 

Å evangelisere for buddhister er 

utfordrende i forhold til å få dem til å 

forstå budskapet, mer enn stor motstand. 

– Munkene i tempelene fungerer mer 

som åndelige veiledere, som gir råd og 

velsigner – og har egentlig ikke så stor 

innflytelse på den enkeltes avgjørelser. 

Buddhister vil sjelden avvise deg, selv 

munker – og lytter gjerne på deg når du 

vitner om Jesus, sier Tore. 

Fremover mot jul vil han bruke mye av 

sine krefter på noen spesielle julefester. 

– Shan- og Thaifolket er veldig glad i 

fester og høytider, og vi ønsker å vise 

dem en viktig kristen høytid og hva den 

går ut på. Mange har hørt om jul, men det 

er få som egentlig vet hva det går ut på, 

og hvorfor vi feirer den. Vi opplever at 

det kommer opp til 250 shan til den store 

julefesten på skolen. Foruten at vi serverer 

mat, forøvrig ikke tradisjonell, norsk 

mat, men en rett med nudler eller ris. Vi 

har sang og et julespill som skolebarna 

fremfører. Det er vitnesbyrd, tradisjonelle 

shandanser, julegaveutdeling med mer. Vi 

har flere mindre fester hvor vi forkynner 

evangeliet, setter fokus på hvorfor vi 

feirer jul. Og har kaker og gaver til de som 

kommer. 

I forhold til tjenesten bærer Tore på flere 

bønneemner. 

– Kulturen og språket er fortsatt 

utfordrende, selv om jeg har vært her i 

fem år. Be om at jeg må bli bevart ved 

god helse, at jeg ikke må miste motet 

i tjenesten, men heller kan oppleve 

inspirasjon og glede. 

Husk på Tore i dine bønner og med dine 

gaver. Han står på mange måter i et 

nybrottsarbeid blant et unådd folkeslag. 

VENNER: Tore sammen med Toon. 

30 31 nr. 11 • desember 2010

MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. sept. 2010. 

SWAZILAND 

Swaziland-misjon 

Barnearbeid kr. 98.500,00 

Kasserer: Berit Weiby 

Sødal Terrasse 3 B, 4630 

Kristiansand 

Bankgiro: 3060.22.48492 

SØR-AFRIKA 

Santa og Torleif Sørlie 

Innkommet kr. 168.600,00 

Kasserer: Kjell Tangen 

Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim 

Bankgiro: 8220.02.84298 

Postgiro: 0532 1358308 

INDIA 

Anna Marie Grøthe 


Kasserer: Roald Halvorsen 

Nyli Ringv.30, 4844 Arendal 

Bankgiro: 7310.30.46065 

Postgiro: 0530 1825058 

Midler til A. Hogstads 

skolestipend 

Evang.arbeid. kr. 9.850,00 

Skolestipend: kr . 85.880,00 

Kasserer: Vidar Aronsen 

Anchersens vei 33, 3043 

Drammen 

Bankgiro: 2200.52.42499 

Postgiro: 0540 0841146 

SRI LANKA 

Svend T. Svendsen 

Innkommet kr. 87.620 

Kasserer: Elise Klokk 

Storsteinvegen 11, 6100 Volda 

Bankgiro: 3991.40.10431 

JAPAN 

Kjersti og Vidar Aronsen 


Bibelspredning kr. 31.300,00 

Evangelisk arb. kr. 9.600,00 

Skolearbeid kr. 

Gave India kr. 40.000,00 

Kasserer: Ståle Pettersen 

Klarinetten 3 B, 3033 Drammen 

Bankgiro: 6138.06.24345 

Postgiro: 0530 1875772 

Lisbeth og Harald Bjerkeng 



Kasserer: Magnus Bjerkeng 

Museumsveien 2 

1807 Askim 

Bankgiro: 3000.18.03693 

Inga og Roald Lidal 



Kasserer: Jorunn Løklingholm 

5440 Mosterhamn 

Bankgiro: 3495.20.41810 

Postgiro: 0530 3188349 

ARGENTINA 

Irene og Jan Andrè Langåker 

Innkommet kr. 218.658,50,00 

Prosjekt kr. 75.700,50 

Bygg kr. 

Kasserer: Alf Inge Flokketvedt 

Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik 

Bankgiro: 3361.12.24422 

Anita og Jan Bjarne Skrøvje 


Kampanjevirks. kr. 48.950,00 

Kasserer: Tor Arne Lohne 

Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal 

Bankgiro: 3138.51.24557 

Postgiro: 0540 0761053 

Olaug og Berner Solås 


Kasserer: Marit Einarsen 

Rundhagen 11, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08998 

Barnehjemmet Los Sarmiento 

Barnehjem kr. 104.101,24 

Kasserer: Helge Nupen 

Veamyr 80, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3108.07.07560 

Postgiro: 0530 5652573 

BRASIL 

Turid Dahl Stokland 


Sosialt arbeid kr. 31.195,00 

Kasserer: Anne Maud Sjøen 

Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.11.39360 

underhold 

Bankgiro: 3361.11.39379 sos 

arb. 

Ragnhild Kihle 


Skoleprosjekt kr. 45.834,00 

Kasserer: Harald Aasheim 

Valeurgt. 7 A, 3181 Horten 

Bankgiro: 1638.11.54487, 

underhold 

Postgiro: 0532 0873950 til 

skoleprosjekt 

Barnehjemmet i Cambara 

Barnehjem kr. 296.558,00 

Kasserer: Turid Linnerud 

Postboks 50, 1801 Askim 

Bankgiro: 1100.10.88655 

Eva og Geirr Standal 


Evang.arbeid kr. 61.350,00 

Barnearbeid kr. 

Geiteprosjekt kr. 

Kasserer: Tanja Naglestad 

Njerveåsen, 4521 Spangereid 

Bankgiro: 3138.10.25244 

Sosialprosjektet «Nytt Håp» 


Kasserer: Grethe Gravdal 

Nysæterneset 37, 5415 Stord 

Bankgiro: 3361.10.37185 

May-Lise og Gunnar Standal 

Innkommet evang.arb. 

kr. 29.168,00 

Kasserer: Turid og Finn Oddvar 

Rygh 

Austadveien 70, 3034 Drammen 

Bankgiro: 5140.05.39425 

Postgiro: 0530 2907848 

MEXICO 

Rose og Rino Høiland 

Evangelisk arb. kr. 65.589,00 

Prosjekt kr. 

Kasserer: Ellen Åse Thu 

Kongeveien 22, 3188 Horten 

Bankgiro: 9004.05.21207 

GRØNLAND 

DFEF Grønlandsmisjonen 


Kasserer: Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal 

Bankgiro: 1607.55.04482 

Postgiro: 0823 0798800 

FRANKRIKE 

Åse og Stig Andreasson 

Evangelisk arbeid kr. 41.710,00 

Kasserer: Magnus Frosterød 

Sjulerød, 1592 Våler 

Bankgiro: 1080.17.88055 

SPANIA 

Borghild og Eddie Bakke 


Evang. arbeid kr. 68.360,00 

Støtte til husleie kr. 45.000,00 

Prosjekt «Sions berg» 

kr. 13.400,00 

Kasserer: Arna Fossdal 

Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira 

Bankgiro: 3030.23.38651 

Tordis og Daniel Dahl 

Evang. arbeid kr. 

Kasserer: Mette Olsen 

Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08920 

Postgiro: 0530 2703452 

Tone Dysjaland 


Kasserer: Unni Sele 

Turnveien 2, 4352 Kleppe 

Bankgiro: 3290.20.33717 

LATVIA 

Daina og Lars Gundersen 


Evangelisk arbeid kr. 0,00 

Kasserer: Øyvind Gamst 

Vinneslia 13, 3057 Solbergelva 

Bankgiro: 5194.05.02865 

Postgiro: 0531 4826657 

De Frie Evang. Forsamlinger 

Østeuropamisjonen «En 

hjelpende hånd» 


Kasserer: Ådne Fardal Klev 

Fokvelland, 4580 Lyngdal 

Bankgiro: 3085.30.12625 

Postgiro: 0530 1619725 

UKRAINA 

Arbeid i L`viv 


Nasjonale arbeidere kr. 2.700,00 

Kasserer: Vidar Tjomsland 

Omlandsneset 11, 4616 Mandal 

Bankgiro: 3138.25.45470 

NORGE 


Misjons- og Hjemmeutvalg 


Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Bankgiro: 8220.02.84050 


Arbeid i Nord-Norge 


Kasserer: Liv-Berit Gundersen 

Magnus Barfotsgt.62 

3046 Drammen 

Bankgiro: 2200.26.61334 

Postgiro: 0532 1271881 

Nytt fra misjonsog 

hjemmekontoret 

nov. 2010 

Misjonskonferansen 2011 

Vi vil informere om at Sion Mosterhamn har tatt på seg 

ansvaret å arrangere misjonskonferansen for 2011. Dato og 

program for konferansen blir publisert så snart dette er fastsatt. 

Kirkesenter prosjektet i Swaziland 

Kirkesenteret er i ferd med å nærme seg ferdigstillelse. 

Innvielsen av lokalet vil skje 26. og 27. mars. 2011. I den 

forbindelse vil en stor delegasjon fra DFEF i Norge delta på 

innvielsen. Bl.a. vil en stor delegasjon av misjonær Evenstad 

sine slektninger delta. Det har tidligere vært gjort et opprop 

om økonomiske gaver til ferdigstillelse av prosjektet. Fortsatt 

mangler det en del hundretusener for at kirkesenteret skal være 

fullfinansiert. Dersom noen ønsker å støtte prosjektet med et 

større eller mindre beløp kan dette settes inn på bankkonto 

nummer 8220 02 84069 og merkes “kirkesenter i Swaziland”. 

Nye nettsider for DFEF.no, inkluderer også tilbud til 

menighetene. 

Nye nettsider for DFEF.no, 

inkluderer også tilbud til menighetene 

Som det ble informert om i forrige nummer av DGB arbeides 

det nå med nye nettsider for DFEF. I den forbindelse vil vi 

informere om at det i avtalen med en ny internettleverandør vil 

ligge tilbud til menigheter som vil ha sine egne nettsider. Vi 

vil derfor be om at de menigheter som vurderer å etablere nye 

nettsider tar kontakt med misjonsog hjemme sekretæren og 

hører hva slags tilbud vår internettleverandør kan tilby. 

God jul 

og godt nyttår 

Da vil vi fra misjonsog 

hjemmekontoret 

ønske alle lesere av 

DGB en god jul og et 

velsignet godt nyttår. 

Forsvunnet 

Misjonsglimt / Torleif Sørlie 

Torleif Sørlie står i en spennende 

tjeneste i Operasjon Mobilisering. 

Gjennom sin tjeneste som 

personalsjef ved hovedkontoret til 

misjonsorganisasjonen legger han 

til rette for at 4 500 misjonærer 

fra 80 nasjoner effektivt kan tjene 

Jesus. 

I en fast spalte vil han framover gi 

glimt fra arbeidet han er med om. 

I løpet av de siste 10 årene har arbeidet vårt i India vokst 

på en eventyrlig måte. Vi har opplevd en vekkelse som vi 

aldri har sett maken til. I kjølvannet av dette har vi startet 

over 100 skoler og omkring 3000 menigheter med nesten 

en kvart million medlemmer. Disse menighetene har fått 

navnet Good Shepherd Community Churches (GSCC) 

og finnes nå over hele India. Midt oppe i all framgang 

og seiersrapporter, får vi også høre om mye lidelse, 

forfølgelse og vanskeligheter. Det er ikke alle som er like 

glad for at evangeliet vinner terreng! 

Pastor Saji* er en av de som trofast tjener sin menighet. 

For noen få uker siden var han sammen med kona på vei 

for å besøke sønnen som studerer i en annen by. De har 

ikke bil, så de brukte sin lille motorsykkel for å komme 

seg dit. Underveis møtte de uventet noen som Saji kjente, 

og stoppet for å snakke med dem. Kona kjente også en av 

dem fra før. Etter å ha samtalt en stund, sa Saji til kona at 

det ble litt forandring i planen deres. Han ba kona vente 

der mens han tok dem til en landsby i nærheten. Det skulle 

ikke ta mer enn en times tid før han var tilbake. Saji kom 

imidlertid ikke tilbake, og har ikke vært sett siden. 

Det er mange teorier om hva som har skjedd og hva 

som er bakgrunnen for det hele. Har han blitt kidnappet 

og holdt som fange? Har han vært utsatt for en ulykke? 

Har han blitt torturert og myrdet? Foreløpig er det bare 

spekulasjoner fordi ingen vet noe som helst. For hver 

dag som går blir håpet mindre og mindre for at han skal 

komme trygt tilbake. 

De siste tre årene har Saji blitt brukt av Gud på en 

spesiell måte i menigheten han leder i et avsidesliggende 

skogområde. Virksomheten har virkelig hatt stor framgang 

og mange har kommet til tro. 

La oss huske på både familien og menigheten i denne 

vanskelige tida. Alle håper at han skal dukke uskadd 

opp igjen snart. Uansett hva som skjer, så trenger de all 

forbønn de kan få. 

* Navnet er forandret av sikkerhetsmessige årsaker. 

Historien må ikke gjengis på noen webside. 

32 33 nr. 11 • desember 2010

BIBELBÆRERE: Her ser vi teamet som 

reiste fra Norge 29. oktober for en ukes 

tur (noen hadde også noen dager ekstra i 

Beijing). 

Bibler til Kina 


Foto: Privat 

Jarle Lidal og 

Arild Aarenes ville 

ha en ny vri på 

julebordtradisjonen. 

Dette året reiste de for 

andre gang til Hong 

Kong og Kina. 

Annerledes vri på julebordet 

Jarle Lidal og Arild Aarenes driver firmaet 

Spikraren As (Systemhus) sammen, og i 

fjor bestemte de seg for en annerledes vri på 

julebordet. 

- Vi bestemte oss for å kutte ut det 

tradisjonelle julebordet, og heller spandere 

en tur til Hong Kong og Kina for våre 

ansatte. Ikke alle bekjenner seg som kristne, 

like aktive kristne som oss, men alle ville 

være med! Den turen satte sitt preg på hele 

gjengen, og når vi fikk muligheten til å 

reise dette året, satset vi igjen. Og denne 

gangen fikk vi med oss et annet byggefirma 

i kommunen (Sag og Bygg AS) og seks av 

deres ansatte, sier Jarle Lidal. 

Hvorfor ville dere være med å bære Bibler 

inn i Kina? 

- Jeg har fått noen spørsmål angående 

akkurat dette. Hva er vitsen, sier mange, 

det er jo nok Bibler i Kina. Det kommer 

jo litt an på hvem de hører på. Kinesiske 

myndigheter hevder nok dette, men 

sannheten er en helt annen. Behovene er i 

dag større en noensinne, og for hver time 

som går øker behovet. Kina har selv, ved et 

eget bibeltrykkeri, trykket 56 millioner 

bibler siden 1988. Men så mye som opp til 

80 prosent av disse Biblene blir eksportert 

til utlandet. De Biblene som blir solgt i 

Kina, blir solgt gjennom de registrerte 

menighetene. Disse menighetene har 

cirka 12 – 15 millioner medlemmer, 

mens undergrunnsmenighetene har en 

plass mellom 100 – 140 millioner kristne. 

Fortsetter vekkelsen i samme tempo 

framover, regner en med at 25 prosent av 

befolkningen vil være kristne i 2050. Kina 

har i dag en befolkning på 1,34 milliarder 

– og ut fra disse tallene kan vi forstå at 

behovet etter Bibler er stort. 

Teamet fra Norge bestod av cirka 26 

deltakere, hvor 18 kom fra Bømlo. 

- Vi fikk være med å bære inn flere ti 

tusener av Bibler. Etter hvert som Biblene 

kommer inn i Kina, blir de distribuert 

videre, utover hele Kina. For hver Bibel 

som bæres inn, regner en med at fem 

kinesere blir frelst. På en måte kan du 

da si at vi gjør behovet etter Bibler enda 

større. Ja, behovene etter mennesker som 

kan være med å bære Bibler inn i Kina 

er enormt, og det er et bønneemne for 

arbeiderne i Hong Kong at mange må 

oppleve kall til en slik misjonstjeneste. 

Jarle innrømmer at disse to turene har satt 

sitt preg på ham. 

- Det er fantastisk å være med på slike 

turer! Personlig har møte med kinesiske 

kristne og deres vitnesbyrd rørt ved hjertet 

mitt. Under vårt besøk fikk vi høre om 

en bonde som gikk 200 kilometer til fots 

for å få tak i sin egen bibel. Å se gleden 

hos mottakerne gjør noe med oss. Disse 

turene gir også rom for ettertanke. Hva er 

min lengsel? Hva bygger jeg mitt liv på? 

Er jeg for opptatt av denne verden, eller 

bygger jeg livet mitt på evigheten? 

Ivrig fortsetter Jarle, inspirert av 

forkynnelsen i et ungdomsmøte. 

- James Godly talte i Sion nå nylig – og 

talte om at Gud ønsker å bruke oss – i 

denne tid. Hva ønsker Gud at vi skal 

gjøre? Skal vi gjøre det samme som de 

som har levd før oss har gjort? Nei – vi 

må søke Gud for vårt eget liv, for Gud har 

en særegen plan for hver enkelt av oss. Og 

denne planen får vi ikke tak i, uten at vi 

bruker tid sammen med Jesus. Ja, vi må 

sette Jesus på førsteplass på vennelisten 

vår. 

For å illustrere alvoret over tiden vi lever 

i, sier Jarle: 

- Av og til tenker jeg at alle kristen burde 

hengt over helvete i et halvt minutt, meg 

selv inkludert. Kanskje det ville hjulpet 

oss til å se hva bruker tiden og livet vårt 

til? 

Spenningen med å gå over grensen med 

flere kilo bibler blir også nevnt. 

- Lettelsen når du er kommet forbi 

skanneren er fantastisk! 

Foruten bibelbæring, får deltakerne 

oppleve mye av Hong Kong og Kina. 

Stein Engen og Vidar Aronsen er erfarne 

og dyktige reiseledere. Og maten – ja, den 

er et kapittel for seg selv. 

- Maten var nok en stor utfordring for 

mange. Selv spiste jeg det meste av det 

vi ble servert, mens andre var veldig 

takknemlig over besøket på MacDonalds 

hver kveld! 

Alt i alt er Jarle veldig fornøyd med turen 

dette året. 

- Det var en fantastisk tur, ikke minst var 

det mange forskjellige og kjekke folk i 

alle aldre med på teamet. Tror alle var 

veldig godt fornøyd med turen og ikke 

minst våre dyktige reisledere Engen og 

Aronsen. 

Det er store behov for mennesker som kan 

bære bibler fra Hong Kong og inn i Kina. 

Jevnlig arrangeres det turer fra Norge – og 

kanskje er det din tur å reise neste gang? 

- Vil tilbake så snart som mulig! 

Bibelbærere i Hong Kong 

Tekst: Jarle Lidal 

Foto: Privat 

Her møter du noen av 

deltakerne på turen til 

Hong Kong og Kina i 

slutten av oktober. Og 

en ting er klart: 

Deltakerne har svar på følgende spørsmål: 

Har du vært med på en slik tur tidligere? 

Hva betyr en slik tur for deg personlig? 

Har du et høydepunkt/spesiell hendelse 

som du vil nevne? 

Vil du reise igjen? 

Arild Aarenes, Mosterhamn 

1. - Dette var min andre tur. Gleden, og 

det at jeg kan få være en del av et sånt 

fantastisk arbeid er grunnen til at jeg reiste 

en gang til. 

2. - Tanken på alle de som er i Kina og går 

i flere år og ber om at de skal få en Bibel, 

så kan vi få være et 

bønnsvar for noen 

av dem. 

3. - Det å komme til 

skanneren og se at 

tolleren står og ser 

rett på skjermen, 

og det ikke er andre 

som kommer bak 

meg. Da banket 

hjertet ekstra 

rask! Men jeg tar 

kofferten med meg 

igjen, mens tolleren 

står helt i ro og bare 

ser på skjermen. Han oppdaget ikke de 60 

kiloene med Bibler! Da kom jeg på et vers 

som står i Lukas 24, 16. 

4. - Så snart som mulig 

Kristian 

Innvær, 

Mosterhamn 

1. - Det er min 

andre bibelbærer 

tur til Hong Kong. 

I tillegg hadde vi 

Bibler med oss 

til Beijing etter et 

besøk på trykkeriet 

i Japan. Grunnen 

til at jeg har reist 

flere ganger er at det flott å få være med 

på en slik tur, da jeg vet det er et enormt 

behov for Bibler i Kina. 

2. - Kan si det samme som under det første 

spørsmålet. Om det kanskje er lite i den 

store sammenheng, får jeg i alle fall være 

med på å stetta en liten del av behovet. 

3. - Det var så mange og flotte opplevelser, 

at det er vanskelig å skrive om en spesiell 

ting. Men jeg må nevne de som bur og 

jobber med dette på full tid. En flott gjeng 

som gjør en fantastisk god jobb. 

4. - Jeg håper jeg får muligheten til å være 

med også til neste år. 

Otto Martinsen, Bremnes 

1. - Ja, dette er min første tur. 

2. - Fra det å bare ha hørt om dette litt 

perifert, til nå å være midt oppe i en slik 

praktisk tjeneste var veldig spesielt. Det 

gjør noe godt med en selv, det å være i 

lag med gode medkristne venner. Vi ser 

at Bibelen vært delt ut til de som ikke har 

midler eller tilgong. 

3. - Spesielt første 

gangen vi dro med oss 

trillekoffert og ryggsekk 

med om lag 200 Bibler 

over grensa og gjennom 

tollen. Blir vi stoppet? 

Det gikk bra, men av 

13 turer ble jeg stoppet 

tre ganger og måtte 

levere fra meg en del av 

Biblene, men vi fekk de 

med oss igjen på returen. 

34 35 nr. 11 • desember 2010

Likevel var det en sterk opplevelse dette å se at ”varene” ble levert i Kina, 

og pakka for omgående sending videre. Tiden strakk ikke til for et besøk i 

en menighet, men vi fikk stadfestet før vi reiste at Biblene alt var på tur ut 

i provinser i Kina. Et sterkt inntrykk å møte Andy som har stått på i dette 

arbeidet gjennom mange år, og de trofaste medarbeiderne hans. 

4. - Har ikke tenkt så langt ennå, det får tida vise, om det legg seg slik til 

rette. 

Grethe Gravdal, Stord 

1. - Ja, dette var min første tur. 

2. - En slik tur tror jeg vil prege meg i lang tid 

fremover. Jeg fikk være med og bære levende brød til 

de som hungrer etter Guds ord. 

3. - Det var mange inntrykk og hendelser som har satt 

seg fast. Det gjorde et overveldende inntrykk og se 

alle kartongene med Bibler på startstedet. Dette har 

jeg hørt om i mange år, og plutselig fikk jeg se det 

med egne øyne. Disse ble pakket opp av raske hender, 

fylt i alle varianter av kofferter og ryggsekker på 

imponerende måte. På mottaksstedet ble Biblene raskt 

pakket opp i nye kartonger for videre distribusjon. Et 

fantastisk teamarbeid. Jeg opplevde at Jesus var med 

for hvert skritt jeg tok. 

4. - Jeg har ingen ny plan for å reise igjen nå, men det 

er jo å håpe… I vår menighet på Stord har vi mange som brenner for saken. 

Vi arbeider for bibeltrykkeriet i Japan, og jeg kjenner på at dette er en felles 

sak, alle gjør det de kan, noen er hjemme og ber, noen samler trofast inn 

penger hver måned til bibler, noen passer barn slik at foreldre kan reise, og 

noen betaler billetten for andre. Vi er som gutten med brød og fisker, er vi 

villige, blir det mange kurver, og mange frelste sjeler. 

Karoline Amalie Innvær, Bremnes. 

Inge Hamre, Stord 

1. – Nei, dette var tur nummer 6. 

Det er like stor glede hver gang! 

2. - Det gir inspirasjon og glede i 

arbeidet og gudslivet. 

3. - Det er en veldig stor opplevelse 

å få se hvor glade de forfulgte er. 

Av det jordiske har de svært lite. 

4. - Trolig neste høst! 

1. - Ja, dette er min første tur. 

2. - Turen betydde mye for meg, og 

det er en opplevelse jeg aldri kommer 

til å glemme. Jeg synes det er fint at vi 

får muligheten til å gi Bibler til kristne 

mennesker som ikke har noe Bibel. I 

gjennomsnitt blir fem mennesker frelst av 

hver Bibel jeg bærte inn, og det synes jeg 

er helt fantastisk å tenke på. 

3. - Det som gav meg mest inntrykk var 

når noen hadde blitt tatt, og vi fikk dele ut 

bibler til enkelt personer. Og da se gleden 

og takknemligheten gjorde stort inntryk. 

4. - Reiser igjen så fort jeg får mulighet! 

«Hvorfor jeg støtter Israel?» 

Redaktøren hadde en leder i DGB Nr. 

10, med tittelen: «Hvorfor jeg støtter 

Israel»? Lederen innledes med at det 

har vært en del debatt rundt temaet 

«Israel» blant forkynnerne, noe som 

han egentlig ønsker velkommen. 

Etter innledningen tar redaktøren 

frem 8 punkter om hvorfor han 

støtter Israel. 

Leserinnlegg / Finn Arne 

Lauvås 

LESERINNLEGG: Ettersom jeg nok 

var en av de ivrigste debattantene da 

predikantene møttes på SBI, Kraftskolen 

i april 2010 synes jeg det er på sin 

plass å si litt om hva dette dreier seg 

om. De 8 punktene til redaktøren er det 

IKKE særlig debatt om. Jeg tror jeg kan 

skrive under på alt det du sier i disse 

punktene. Debatten handler om følgende: 

HVORDAN SKAL VI FORSTÅ 

LØFTENE I GT GITT ISRAEL? Før 

vi snakker om debatt må vi ha rede på 

hva vi snakker om. Det er tre hovedsyn i 

teologien når det gjelder løftene til Israel 

i GT: 

1. Dispensasjonsteologien: 

(Eller dispensasjonalismen). Lærer 

at løftene ble forflyttet til et Israel 

i tusenårsriket og fremtiden, og at 

menigheten kom inn som en parentes 

med helt nye løfter. 

Spørsmålet: Jeg leste i fjor eller i 

forfjor en liten artikkel i Det gode 

Budskap, om tilhørighet. Jeg er et lem 

i en menighet, og vi praktiserer ingen 

innskrivning i forsamlingen vår. Jeg er 

utmeldt av Den norske kirke, og ville 

syntes at det er greit at kirkeskatten 

som staten betaler til menighetene 

blir gitt til min menighet, men vi fører 

som beskrevet ingen innskrivning 

eller noe annet skriftlig. Vår 

forsamling er tilsluttet DFEF. Hvordan 

kan jeg kanalisere det offentlige 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

lfs68@mac.com 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

2. Erstatningsteologien: 

Lærer at Gud tok løftene fra Israel og ga 

dem til menigheten. 

3. Kristusteologien: 

Lærer at alle løftene har sin oppfyllelse 

i Kristus, og at nå kun finnes én 

forkynnelse, Kristusforkynnelse. 

Disse tre oppfatninger må vi sette 

oss nøye inn i og særlig granske 

argumentene bak de forskjellige 

teologiske retningene. Ettersom 

redaktøren tar dette frem går jeg ut fra 

at han har noenlunde oversikt over hva 

disse retningene står for og hvorfor 

teologene tror som de tror. Og gjerne 

hvilken retning redaktøren selv står for. 

(Kanskje det finnes en fjerde oppfatning 

som jeg ikke har fått med meg). Det 

interessante er slik jeg ser det ikke at det 

er forskjellige syn; men heller hvilken 

vei man har gått for å lande der man 

Hva med kirkeskatten? 

For en tid siden mottok redaksjonen en aktuell 

problemstilling fra en av våre lesere. Misjons- og 

hjemmesekretær Bjørn S. Olsen svarte på henvendelsen. 

Her er både spørsmål og svar gjengitt. 

menighetstilskuddet til vår menighet? 

Svar: Takk for forespørselen din. 

Som du selv skriver i din e-post er 

det slik at de forskjellige menigheter 

i DFEF selv velger om de vil motta 

statlig og fylkeskommunal støtte, 

eller som du korrekt skriver refusjon 

av kirkeskatten. Dersom den enkelte 

menighet velger å ikke søke refusjon 

av kirkeskatten er det, så langt vi vet, 

ingen annen mulighet for å kanalisere 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

er. Det skjer ved at vi snur de fleste 

steinene. Poenget må være at det vi står 

for er sant og at det holder for evigheten. 

Ingen må søke en kortvarig gevinst i 

åndelige debatter. 

Slik redaktøren skriver i lederen i 

DGB, gir han inntrykk av at det er noen 

av oss som mener noe annet enn det 

han skriver. Ved å insinuere tillegges 

meningsmotstandere meninger de 

kanskje ikke har. Ettersom dette er store 

ting er jeg dessuten i tvil om det er mulig 

å gi en sann utleggelse av hva Skriften 

lærer om disse ting i spaltene i DGB. 

En ting til slutt: Hvorfor ikke bringe 

Kristusåpenbaring fra Skriftene i DGB? 

Bør ikke det være et mål for redaktøren? 

Da vil folket løftes ut av Adam og ut 

av mørke og fordømmelse inn i Kristi 

fullkomne natur slik at Kristi himmelske 

liv kommer til syne på jorden. 

denne tilbake til menigheten eller 

bevegelsen. 

Bakgrunnen for at enkelte av 

våre menigheter velger å ikke 

søke refusjon, er på mange måter 

av «teologisk» karakter, og 

strekker seg 100 år tilbake i tid. 

Dette handler om hvem som skal 

føre et korrekt «manntall» over 

menighetsmedlemmer. Er det 

mennesker eller er det Gud. Som 

bevegelse har vi respekt for den 

enkelte menighets syn på dette og 

kan derfor ikke gi deg noen annen 

anbefaling en å ta opp temaet 

med lederskapet i menigheten, 

eventuelt fremme det som sak på et 

menighetsmøte. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

36 37 nr. 11 • desember 2010

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag 

Fredag 

Lørdag 

kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

kl. 19.30 Møte 

kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Hobby 

 

 

• Natursteinsmuring 

• Komplette løsninger 

• Grøfter 

• Tomter 

• Byggefelt 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte 

Fredag kl. 19.00 Møte 

Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96 

Hollundsdalen, 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 85 40 

E-mail: post@innvar.no 

www.innvartrapp.no 


Mobil 901 72 549 

Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 

Søndag kl 11 Høytidsmøte 

Kl 19 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

Drammensveien 269 

3420 Lierskogen 

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 

Hørmann garasjeporter og portautomatic 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

DFEF i Norge 

Misjons- og Hjemmeutvalget 


3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 


Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: 

werner.lidal@gmail.com 

Støtt 

med din sannonse her! Kontakt 

redaktøren eller annonsemedarbeider 

tlf. 468 98 135! 

Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? 

gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 

38 39 nr. 11 • desember 2010

“I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. 

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Dette er en reise i Emanuel Minos’ 

livsvisdom og erfaringer. 

Med profetisk klarsyn tar han 

dessuten temperaturen på dagens 

åndelige situasjon i Norge og 

norden. 

Et viktig budskap til land og folk. 

NÅ 

15.000 

Kr. 249,- Innbundet 

Et ypperlig tips som en 

meningsfull julegave! 

Sten Sørensen har skrevet et viktig dokument 

over et spennende liv, krydret med 

hovedpersonens egne gjengivelser. 

”Endelig en bok som bringer oss tettere på 

mannen og myten Emanuel Minos. Han 

er en av norsk kristenhets mest fargerike 

personligheter.” - Egil Svartdahl 

Kr. 249,- Innbundet 

NYHET! 

Kjøp bøkene hos din lokale bokhandler! 

eller på www.hermon.no - tlf 63 80 30 99 

HERMON 

FORLAG 

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 11 • desember 2010 • Årgang 106 

Kristi Menighet i Fredrikstad 

har markert sitt 125 års 

jubileum 2011. 

LES MER SIDE 2 - 4 

Damene i fokus i Kristiansand 

og på Karmøy. 

SE MER SIDE 14 -15 

Årets 

julegave! 

Gi et gaveabonnement 

på 


Henvendelse til ekspedisjon: 



3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Vi ønsker alle våre lesere 

fredfull og velsignet julehøytid og et godt nyttår. 

Misjonen går fram uten 

misjonærer – i Swaziland. 

Kun kr. 399,- for hele 2011 

LES MER SIDE 28 -29 

Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop kom for ham, like til hans ører.” Salme 18, 7

Kristi Menighet - Den Frie Evangeliske Forsamling

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?