“Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av ...

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 9 oktober 2007 Årgang 103 

“Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, 

bli heller fylt av Ånden.” Efeserne 5,18

Portrettet 

Filadelfia inn i DFEF 

Spennende i Swaziland 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Hva gjør vi uten 

statens penger? 

Bjørn Bogen virker som bibellærer og forkynner til rik velsignelse på Østlandet. Les 

et spennende vitnesbyrd om hvordan Gud kunne kalle en som sannsynligheten var 

større for at han ble statsminister enn forkynner. 

LES MER SIDE 6 OG 7 

Web-TV om DFEF 

Frank Søgaard står i spissen for en 

tv-stasjon på internett som sender 24 

timer i døgnet. Ikke nok med det, du 

kan også høre på Betels Ski webradio. 

Søgaard er opptatt av å presentere 

DFEFs forkynnere og ståsted gjennom 

egenproduserte programmer. 

LES MER SIDE 14 

Redaktør: 


Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Møllergata 40 

0179 OSLO 

Telefon: 23 35 47 50 

Telefaks: 23 35 47 51 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Ekspedisjon/forretningsadresse: 

Olav Magne Bjørnsen 

Rogalandsgt. 32 

4011 Stavanger 

E-post: 

olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 

Fax: 51 53 63 36 

Mobil: 907 46 331 

Kontonr: 3000 15 47522 

Misjons- og Hjemmesekretær: 

Harald Elvegaard 

Øvre Grindheim 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53425833 

Mobil: 97583807 

E-post: 

harald.elvegaard@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Webansvarlig: 

Mats Arild Vedøy 

Trykk: 

Nils Sund Boktrykkeri 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Kontorsekretær: 

Berit Johannessen 

Høybråtenv. 23K 

1055 Oslo 

Telefon: 22305883 

Mobil: 92089321 

E-post: 

berit.johannessen@dfef.no 

I en tid hvor mange frittstående 

menigheter har gått inn i 

Pinsebevegelsen, går Filadelfia 

Hammerfest inn i De Frie Evangeliske 

Forsamlinger. Bli kjent med menigheten 

gjennom flere artikler. 


Hva skjer med Smyrna Ånden falt i Betania 

Rektor Reidar Gamst og styreleder 

Les om Åndens vidunderlige 

Torbjørn Lohne ønsker at Smyrna 

gjerning blant ungdommene i 

Bibelinstitutt skal bli et kraftsenter i 

Betania Kristiansand. Tent i brann 

DFEF. Men de er avhengig av støtte 

ser de nå dusinvis av tenåringer bli 

fra Misjons- og hjemmeutvalget for 

frelst. Slike rapporter må vi be om at 

å satse... Og de trenger en positiv 

Herren gir oss stadig flere av. 

bekreftelse raskt for ikke å legge ned 

Les mer på ungdomssidene 

skolen... 


Åse i India 

I dette nummeret bringer vi kallsopplevelsen til Åse Jørgensen i India. Dåpen i den Hellige Ånd ble et 

gjennombrudd i hennes og Anne Marie Grøthes liv. De opplevde virkelig at de ble salvet til tjeneste. 


Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 500,- pr. år. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til 

forretningsfører. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Kjell Ove Tangen 

Magnhildrud Allé 9 

1809 Askim 

Telefon: 69883549 

Mobil: 97517573 

E-post: 

kjell.tangen@ulleval.no 

Menighetene og arbeidet går fram 

i Swaziland. Flere spennende 

bistandsprosjekter bringer i dag nytt liv 

til flere av misjonsstasjonene til DFEF. 

Les om Halfway House som bringer nytt 

håp til foreldreløse og mishandlede barn. 

LES MER SIDE 26 -28 

Abonner på 

Det gode budskap 

Tilbud for resten av 

2007 og 2008: Kr. 550,- 

- Julegavetips 

- Gave til ungdommen som er 

flyttet ut av hjemmet 

- Studenter får bladet til 

1/2 pris 

“Det motsatte av kjærlighet er 

ikke hat, det er likegyldighet.” 

Ukjent 

“En leder med suksess er han 

som kan delegere alt ansvaret, 

plassere all kritikk hos andre 

og innkassere all æren” 

Ronald Reagen 

“I perioder hvor det ikke er 

noen ledelse, står samfunnet 

stille. Fremskritt oppstår der 

hvor dristige, dyktige ledere 

griper muligheten for å endre 

tingene til det bedre.” 

Harry S. Truman 

De Frie Evangeliske Forsamlinger 

har gjort seg avhengig av statsstøtten? 

Så vel sentralt, innen misjon, 

som på menighetsnivå går hjulene 

rundt takket være denne støtten. 

Smyrna Bibelinstitutt fikk i fjor 

redusert støtten med hele 50 prosent 

fra Kunnskapsdepartementet. 

Dessverre gjør stadig nye og 

strengere forskrifter det vanskeligere 

å drive tradisjonell bibelskole. 

Spørsmålet må bli hvor langt en skal 

gå for å tilpasse seg nye forskrifter? 

For vår egen del burde det være 

midler nok i bevegelsen til å drive 

en frittstående skole, som på sikt bør 

gjøre seg uavhengig av statsstøtte. 

Ved at skolen blir et ressurssenter 

for menighetene, får flere bein å stå 

på i forhold til driften og får flere 

støttemenigheter og -personer skulle 

det ikke være en umulig oppgave. 

DFEFs Barne- og ungdomsråd 

betyr veldig mye for barneog 

ungdomsarbeidet blant oss. De 

mottar en større sum i statsstøtte, og 

er flink til å delegere denne videre 

ut til menighetene. Det er ikke få 

millioner som er tilført arbeidet. 

Men her presser mørkekvinnen og 

Barne- og likestillingsminister Karita 

Bekkemellem på med nye forskrifter 

som gir store utfordringer til kristne 

barneog ungdomsorganisasjoner. 

Den dagen hun presser og vil 

lovpålegge organisasjonene å åpne 

for homofile som ledere i gruppene, 

betyr det i praksis slutten for BUR 

og støtten de mottar. Denne støtten 

beløper seg til over en million og vil 

helt klart begrense virksomheten til 

rådet. For BUR vil det være viktig 

framover å finne ut hva de kan gjøre 

for å drive videre uten statsstøtte. 

Mange menigheter i DFEF 

har gjort seg totalt avhengig av 

støtten de mottar fra kommune, 

fylke og stat. For mange utgjør 

dette et ganske betydelig beløp av 

inntektsgrunnlaget. Disse midlene 

bør ikke gå inn i driften av våre 

menigheter, men burde heller 

bli brukt til prosjekter i forhold 

til spesielle arrangementer, eller 

satsingsområder. På den måten har 

det ingen betydning for oss hvis 

denne støtten skulle bortfalle. 

Misjonen i Swaziland er inne i et 

positivt oppsving. Takket være midler 

fra Norad og Utenriksdepartementet 

har det vært mulig å starte opp et 

flott prosjekt knyttet til HIV- og 

aids, kalt NATICC. Hadde det ikke 

vært for denne støtten og prosjektet 

ville misjonsarbeidet i Swaziland 

ikke hatt samme framgang. Hvis 

støtten bortfaller her, vil det få 

katastrofale følger for NATICCprosjektet 

og misjonsarbeidet. Dette 

hvis ikke givere i Norge tar over 

de økonomiske forpliktelsene ved 

driften. 

Hvis den samme negative utviklingen 

fortsetter på den politiske arena, vil 

det bli stadig vanskeligere å drive 

kristen virksomhet i Norge. En 

velsignelse oppi det hele er at den 

enkelte må ta et oppgjør med sin 

egen givertjeneste og begynne å gi 

mer. Og det igjen vil selvsagt være til 

velsignelse både for giveren og Guds 

rike. 

Forsidefoto: Åse Marit Tjomsland blandt barnehjemsbarn i India (Foto: Privat) 

nr. 9 oktober 2007 2 3

Roy Wareberg 

Cristine Eek 

Reidar Gamst 

M annakornet: 

Gråter vi over 

de fortapte? 

Aktuelt Synspunkt: 

Reidar Gamst 

”For menneskesønnen er kommet for å 

frelse det som var fortapt”. 

Om tjenestene og 

nådegavene igjen 

skal komme i funksjon 

i menighetene, er vi 

avhengige av Den 

Hellige Ånd (DHÅ). 

Og skal DHÅ komme 

til i menighetene, 

avhenger det av vårt 

personlige forhold 

til DHÅ. Da er 

spørsmålet: Hvordan 

skal DHÅ igjen slippe 

til iblant oss? 

DHÅ til å utløse 

nye tjenester og nådegaver 

”Drikk dere ikke drukne av vin, for det 

fører bare til utskeielser, men bli fylt 

av Ånden, så dere taler til hverandre 

med salmer og lovsanger og åndelige 

sanger, og synger og spiller for Herren 

i deres hjerter” (Ef 5,18-19). 

Etter noen år nå som forkynner, er min 

erfaring dessverre den at kurven peker 

nedover når det gjelder forløsning og 

fostring av nye tjenester. Ikke nok 

med det. Men bruken av nådegaver i 

menighetene ser ut til å bli en større 

og større mangelvare. Mer og mer går 

det over til å bli styrt av menneskelig 

dyktighet eller mangel på dyktighet, 

med det resultat at menigheten kveles 

innvendig. 

Menigheten er totalt avhengig av 

åndsutrustede mennesker. Satt i 

brann av DHÅ, og utrustet til liv og 

tjeneste. Jeg sitter selv i glasshus når 

det gjelder dette, men spørsmålet en 

må stille seg er: Hvor er forbindelsen 

blitt av mellom forkynnelse av Guds 

ord, og forløsningen av Guds kraft i 

ordet. Selv om en selv blir inspirert 

under forkynnelsen, er det ikke 

det samme som at det når fram til 

menneskene vi betjener. Evnen til å 

forløse forkynnelsens innhold, er noe 

vi alle trenger å se nærmere på. Ikke 

bare forkynnere, men alle som står i 

tjeneste for Herren. 

Går vi til Guds ord, ser vi blant 

annet noe interessant i Apostlenes 

gjerninger: ”Mens Apollos var i 

Korint, skjedde det at Paulus kom 

til Efesus, etter at han hadde reist 

gjennom de øvre distrikter. Der fant 

han noen disipler, og han spurte dem: 

Fikk dere Den Hellige Ånd da dere 

kom til troen? De svarte ham: Vi har 

ikke engang hørt at det er noen Hellig 

Ånd. Og da Paulus la hendene på 

dem, kom Den Hellige Ånd over dem, 

og de talte med tunger og profetiske 

ord.” 

Vi ser her at det er ingen automatikk 

i det å bli frelst og samtidig bli fylt 

av Den Hellige Ånd. Men vi ser at 

for Paulus var det veldig viktig og en 

selvfølge at disiplene fikk oppleve Den 

Hellige Ånd og kraft i sitt liv. Ikke for 

å bli frelst, men som en åndsutrustning 

til liv og tjeneste. Han visste selv 

bedre enn noen andre om viktigheten 

av dette. Etter han fikk møte Jesus som 

sin Frelser, opplevde han en spesiell 

åndsutrustning. 

”Ananias gikk da av sted og kom inn 

i huset. Han la hendene på ham og 

sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, 

Jesus, han som åpenbarte seg for deg 

på veien der du kom, for at du skal få 

synet igjen og bli fylt av Den Hellige 

Ånd. Og straks forkynte han Jesus i 

synagogene, at han er Guds Sønn” 

(Apg 9,17,20). 

Dette er like aktuelt i dag. Det er 

veldig alvorlig om vi som skal tjene 

andre, ikke har kraften til å forløse det. En kan ikke 

overse det faktum at menighetene har blitt fattigere 

og fattigere på åndsmettede samlinger. Det vil også si 

åndsutrustede mennesker, som har evne til å forløse 

andre. Dette gjelder på alle områder. Både i barneog 

ungdomsarbeidet, og ellers i alle sammenhenger 

menigheten skal være i funksjon. Derfor må dette tas 

tak i. 

Bli fylt av Ånden, står det altså i Efeserbrevet. Skal 

vi oppleve en ny tid i menighetene, der tjenestene og 

nådegavene forløses, er ikke svaret noe annet. Først 

og fremst må vi som ledere bli fylt av Den Hellige 

Ånd, slik at vi blir i stand til å forløse de vi er satt til 

å tjene. Vi bør faktisk ha så stor respekt og ydmykhet 

overfor menneskene vi betjener og den Gud vi tjener, 

at vi ikke tørr å fortsette slik det er. Det nytter heller 

ikke å snakke om at du ble fylt en gang for noen år 

siden. Nei, du må bli fylt og døpt i Den Hellige Ånd 

igjen. 

Hva skal til var spørsmålet. Det å bli fylt og døpt i Den 

Helllige Ånd krever innvielse og vilje til å søke Jesus. 

Utgangspunktet er lengsel, og nød for de menneskene vi 

skal betjene. 

Et av forslagene jeg selvfølgelig sitter med, er å bryte 

med alt, og ta en tid på bibelskolen som er et slikt 

kraftsenter. Ikke fordi at det er en løsning på alt, men en 

mulighet å søke Jesus på heltid. Og ikke minst få hjelp 

ved å søke sammen med andre, og møte tjenester som kan 

forløse det. Det er nemlig veldig vanskelig i en hektisk 

hverdag å ta seg den nødvendige tiden. 

Tiden er inne for å få et nytt møte med Den Hellige Ånd. 

Menighetene trenger det, tjenestene trenger det, og for å få 

en forløsning av nye tjenester og nådegaver i funksjon. La det 

begynne med deg! 

Hvor lenge er det siden du gråt over de fortapte? Jeg 

spør deg: Er du i stand til å arbeide ved siden av dine 

kollegaer, hilse på dine naboer, snakke med dine ufrelste 

familiemedlemmer, og ikke en gang være bekymret for deres 

sjeler? Er dine tanker opptatt med ganske enkelt å overleve, 

sørge for din familie og beskytte dine barn? 

Jesus fortalte oss at hans oppdrag på jorden var å frelse de 

fortapte. Men dette var ikke bare Jesu oppdrag, - han gjorde det til 

vårt oppdrag også: Han sa til dem: ”Gå ut i all verden og forkynn 

evangeliet for all skapningen.” Når Jesus kommer for å hente 

sine, er det viktig at du er i riktig posisjon til Ham, og også riktig 

posisjon for Ham. 

Nylig leste jeg om en undersøkelse som omhandlet medlemmer 

i forskjellige kirker. Det var egentlig en rystende lesning, og 

resultatet var som følger: 

10% av medlemmene fant man ikke 

20% gikk aldri i kirken 

25% innrømmer at de aldri ber 

35% innrømmer at de aldri leser i Bibelen 

40% innrømmer at de aldri bidrar med noe i kirken 

60% gir aldri til misjonsarbeidet 

70% tar aldri noe ansvar innen kirken 

85% inviterer aldri noen med seg til kirken 

95% har aldri vunnet noen for Kristus 

100% forventer å havne i himmelen 

Denne typen selvtilfredshet ovenfor kristent engasjement og 

vekst kan være en av de mest destruktive taktikker djevelen 

bruker. 

Om fienden ikke kan forhindre at folk gir sitt liv til Kristus, 

så vil han gjøre alt han kan for å lamme dem slik at de ikke 

vitner om Kristus eller involverer seg i Guds rike. 

Troen på en fortapelse motiverer oss til å gjøre alt vi kan 

for å forhindre at folk havner der. Jesus kaller oss alle 

til å arbeide for sjelers frelse. Det er derfor viktig at 

den enkelte finner sin tjeneste og oppgave i dette store 

sjelevinnerarbeidet, og ikke lever sitt liv ”for seg 

selv”, men for Kristus Jesus. 

Frank Søgaard, 

Betel Ski 


- Hadde noen for 15 år 

siden sagt at jeg skulle 

bli forkynner, hadde 

jeg bedt dem oppsøke 

psykolog. For meg var 

det mer sannsynlig å 

bli statsminister, sier 

bibellærer og forkynner 

Bjørn Bogen til Det Gode 

Budskap 

i livet, fant ikke noe mening med noe. 

Jeg husker jeg satt alene på hybelen min 

i Fredrikstad og tenkte at det sikkert 

ikke ville være lenge før jeg havnet utpå 

igjen. Sommerferien kom, og jeg havnet 

på fylla, sier Bjørn. 

Forlot drikkelaget 

Men en kamerat hadde blitt frelst tre 

måneder i forveien, og det var skikkelig 

skjedd noe med denne. Han vitnet og ba 

mye for Bjørn. 

- Det gikk en vekkelse over Rygge på 

denne tiden og flere ble frelst. Jeg var 

i et drikkelag, men forlot det midt på 

natten. Uten at jeg skjønte så mye av det, 

oppsøkte jeg hjemmet til kameraten min. 

Her satt de flere sammen og ba, sier han. 

Den natten fikk de be til frelse med Bjørn 

og momentant skjedde det noe i livet 

hans. 

med Alf Simonsen fra Misjonshuset i 

Moss, og de fant tonen. 

- Vi var begge interessert i bibelstoff, 

og samtalte mye. Han underviste på 

bibelskolen på Østerbo og spurte om 

jeg kunne tenke meg å ta noen timer for 

ham. Flere vikariater ble det, før rektor 

Trond Eriksen i 2000 utfordret meg til 

å begynne som bibellærer på fulltid ved 

skolen, sier Bjørn. 

Heller statsminister! 

ord består av mer enn mannakorn. 

Alle bøkene har åpenbaringssider av 

Kristus. På spørsmål om hva som er 

yndlingsteamet svarer han: 

- Yndlingsemnet må bli Kristus. Jeg er 

opptatt av dette, og prøver så godt jeg 

kan, ved Guds nåde å formidle friheten i 

Kristus. Denne forkynnelsen som DFEF 

har stått for og som selv har vært til stor 

hjelp for meg. Du kan gjerne si at jeg er 

oppdratt av DFEFs forkynnere og preget 

av dem. I møte med mennesker hvor 

det meste ligger i grus, og mye handler 

om gjenopprettelse, er det befriende å 

forkynne Kristus, sier Bjørn. 

Foruten travle dager som bibellærer, 

forkynner han ofte i flere forsamlinger 

på Østlandet. Faktisk har han takket ja 

til å forkynne hver søndag fram til jul. 

Og før vi skilles avslører han en liten 

hemmelighet. 

Bjørn Bogen har flere uker med undervisning ved Smyrna Bibelinstitutt gjennom skoleåret. 

Yndlingsemnet 

er Kristus 

- Jeg kjente virkelig at Guds kraft kom 

og jeg ble født på ny. Det var som å bli 

senket ned i flytende kjærlighet, jeg ble 

rett og slett helt omsluttet. Det er ikke så 

enkelt å sette navn på hva som skjedde, 

men jeg fikk oppleve Guds kraft og fra 

den dagen var livet helt forvandlet, sier 

Bjørn. 

Med en gang fikk han en veldig hunger 

etter Guds ord, og selv beskriver han seg 

som en ”støvsuger” i denne perioden. 

- Som mange andre opplevde jeg 

brytninger, men jeg leste kristen litteratur 

og hørte mye forkynnelse fra første dag 

som kristen, sier Bjørn. 

Aldri noen gang hadde han trodd at han 

skulle bli forkynner! 

- Hadde noen for 15 år siden sagt at jeg 

skulle bli forkynner, hadde jeg bedt dem 

oppsøke psykolog. For meg var det mer 

sannsynlig å bli statsminister. Men jeg er 

kommet inn i noe jeg ikke vil ut av, sier 

Bjørn. 

- Min anbefaling som forkynner i DFEF 

ligger hjemme i kontorskuffen foreløpig. 

Slik situasjonen er nå har jeg nemlig ikke 

tid til noe mer møtevirksomhet, slutter 

Bjørn Bogen. 

Fantastisk er det at Gud reiser opp 

forkynnere som Bjørn Bogen og salver 

dem til rike tjenester i Guds rike. Akkurat 

Bjørn skulle ikke bli statsminister, men 

tjene kongenes konge – Jesus Kristus. 

Portrettet / Bjørn Bogen 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

Bjørn Bogen er en gjenganger som 

bibellærer ved Smyrna Bibelinstitutt. 

Men sitt daglige virke har han ved 

Evangelisk Seminar på Østerbo. Her er 

han ansatt som bibellærer på full tid på 

syvende året og stortrives. 

- Mange av våre elever har en brokete 

fortid, og innimellom kan det derfor være 

tøffe tak. Men stort sett kjenner jeg at jeg 

er på rett plass, sier Bogen. 

bibellæreren en brokete fortid, selv 

om alt tilsa at han ikke skulle få 

rusproblemer. 

- Jeg fikk vokse opp i et godt hjem, 

og hadde hva du kan kalle en normal 

oppvekst. Jeg spilte litt fotball og 16 år 

gammel fikk jeg arbeid som læregutt 

ved et skipsverft. Siden fikk jeg fagbrev 

som platearbeider og gjennomførte 

militærtjenesten, sier han. 

Flørting med rus 

Først i 20 årene begynte Bjørn å flørte 

med rus og etter militærtjenesten gikk 

det helt feil med den unge gutten. 

etter noe jeg ikke kunne sette navn på – 

en tomhet. Den uskyldige pilsflaska ble 

plutselig ikke så uskyldig, og jeg mistet 

kontrollen og ruset meg på forskjellige 

midler. Før jeg visste ordet av det fikk 

jeg angst, nerveproblemer og klarte ikke 

lenger å holde på en jobb. For å døyve 

dette, fikk jeg medisiner, noe som ikke 

gjorde situasjonen bedre. Plutselig blir 

du avhengig av tablettene og kombinerte 

dem med alkohol, sier Bjørn. 

Etter mange år på kjøret hadde han 

begynt å få livet på rett kjøl igjen. Han 

gikk på en yrkesskole i regi av Blå Kors 

og fikk seg i 1988 jobb som snekker. 

Etter en tid gikk snekkerbedriften 

konkurs, og Bjørn ble satt til sides. Han 

fikk forskjellige strøjobber, men var 

uheldig, fikk prolaps og isjas i ryggen 

og ble veldig redusert en tid. Men hele 

veien gikk han på møter og levde i Guds 

nærhet. 

Delte ut matpakker 

- Så ofte jeg kunne var jeg på møter, og 

var mye sammen med en kamerat på 

gata. Her vitnet vi og delte ut matpakker 

til de utslåtte. I meg hadde jeg en 

dragelse mot mennesker med samme 

bakgrunn som meg. Jeg tok kontakt med 

Varna Evangeliesenter og fikk her arbeid 

som miljøarbeider, sier Bjørn. 

Han er opptatt av at elevene skal se 

helheten i Bibelens bøker, at Guds 

Som mange av sine elever har 

- Som alle de andre rundt meg, søkte jeg 

- Men fortsatt kjente jeg på tomheten 

Gjennom dette arbeidet fikk han kontakt 


Som takk for innsatsen så langt fikk 

Roy og Anne Wareberg en tegning av 

bergenskunstneren Audun Hetland. 

Foto: Kenneth Fjell Rasmussen 

Roy Wareberg slutter 

som pastor i Fløenkirken i 

Bergen etter 12 år. Anne 

og Roy Wareberg vil nå 

satse sterkere på arbeidet 

på Hjelteryggen. 

Anne og Roy Wareberg inn i nye oppgaver 

Nye oppgaver for Roy og Anne: 

Tekst og foto: Kenneth F. Rasmussen 

BERGEN: På Hjelteryggen vest 

for Bergen har menigheten et stort 

barnearbeid. Warebergs vil se på 

muligheten av å utvide arbeidet i dette 

byggefeltet hvor det bor mange familier. 

De vil fortsatt være aktive i Fløenkirken 

og Roy er en av fem eldste i menigheten. 

På årsmøtet i august ble Roy og Anne 

behørig takket for innsatsen i menigheten 

så langt, og som gave fikk de en Hetlandtegning: 

«Der går den siste bergenser». 

I en hilsen til menighten sa Anne 

Wareberg at hun setter stor pris på å være 

med i en sammenheng der bønnen og 

lovprisningen er en naturlig del når en 

kommer sammen. «Bønn» var også tema 

for Roys siste tale til menigheten – som 

pastor. 

På årsmøtet til Fløenkirken ble det også 

markert at Frode og Marit Sundhordvik, 

etter flere år på Østlandet, nå er tilbake 

i Bergen. Frode trer inn i eldsterådet og 

han vil særlig ha ansvar for forkynnelsen 

på tirsdagsmøtene. 

Ny kontaktperson i Bergen 

Fløenkirken i Bergen har fått ny 

kontaktperson: 

Thore Nilsen 

Trostev. 16 C, 

5097 Bergen 

Tlf: 55285021 

E-post: thonilse@online.no 

Smyrna Bibelskole og Internat: 

Tekst og foto:Steinar Slotten 

VÅLE: Torill, jeg og barna kom hit til 

Smyrna Bibelinstitutt våren 1997. Stedet 

var veldig nedslitt og preget av dårlig 

økonomi over lang tid. Få hadde tro på at 

stedet hadde en fremtid. Foruten det store 

hovedbygget var det et stort bolighus 

som den gang stod som et ubebodd 

spøkelseshus. Det ble vårt første prosjekt. 

Sammen med din kjære Kjellrunn ble du 

vår viktigste støttespiller i oppbygningen 

av stedet. Det var ikke en ting du ikke 

kunne. Fra morgen til langt på kveld var 

du høyt og lavt. 

Ja, dager ble til uker, og uker ble til 

år. Uten din innsats er det tvilsomt 

om vi hadde lykkes i å totalrestaurere 

bygninger og eiendom til det vi ser i dag. 

Fra rent dugnadsarbeid fikk du etter hvert 

en 25% stilling som vaktmester, men 

ofte med 100% arbeidstid. Alltid villig, 

og i dag gjør jeg meg til talsmann for 

alle, elever og ansatte, som har opplevd 

dette og blitt velsignet av ditt arbeid. 

Det er mange kull som har takket deg 

og Kjellrunn for hva dere har vært for 

dem den tiden de var ved skolen. Den 

Takk Harald 

– vaktmester’n vår! 

Vår kjære vaktmester Harald Aasheim sluttet sin tjeneste 

ved Smyrna Bibelskole og Internat nå i august. Helsen 

satte en stopper for videre innsats. Som Harald selv så 

ofte sa det; 

- Jeg skulle hjelpe til i 14 dager, men jeg ble nå her 

- Ja, det har nå gått 10 år siden du så velvillig kom og 

hjalp oss. 

første tiden var Kjellrunn engasjert som 

styremedlem og som ildsjel for skolen. 

Siden ble hun ansatt på kjøkkenet. 

I flere år har dere dermed også delt 

arbeidsplass. 

I dag, ti år etter, opplever skolen på 

ny en skjebnetid. Dramatisk fall i det 

statlige tilskuddet har ført til kraftige 

nedskjæringer ved skolen. Dette har 

blant annet ført til at også Kjellrunn er 

permittert. Med andre ord deres hverdag 

er også totalt forandret denne høsten. Vi 

vil få takke dere begge for den innsats 

dere har gjort for skolen, og ikke minst 

for hva dere har vært for oss personlig. 

Jeg har ofte sagt det, og sier det igjen; 

dugnadsfolk er adelsmenn og kvinner 

i Guds rike. Til tider har det nok også 

for dere vært en vei som har krevd 

både prøvelse og offer. Men da må dere 

huske hva Jesus selv sier i Matt 6,19-20: 

Samle dere ikke skatter på jorden, hvor 

møll og rust tærer, og hvor tyver bryter 

inn og stjeler. Men samle dere skatter 

i himmelen, der verken møll eller rust 

tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 

Det kommer altså en lønningsdag! Men 

inntil da vil vi ydmykt få takke dere 

begge for det hjertelag dere har vist. Gud 

velsigne dere begge, og jeg vil oppfordre 

oss alle til be om styrke og helse for vår 

kjære bror. Å skulle fylle den plassen 

som nå står tom synes for oss umulig, 

men vi må sette vår lit til Herren. Han 

vet hva skolen trenger. 

Hilsen alle deres venner og 

medarbeidere ved SBI 

Nybygg i Moss 

Det er med glede vi kan melde at 

vennene i Misjonshuset i Moss har fått 

byggetillatelse for et nytt bygg. Det 

gamle menighetslokalet er antagelig 

revet når dette leses, og et nytt praktbygg 

påbegynt. Vi bringer mer detaljer fra 

byggeprosjektet og kommentarer fra 

menighetens ledelse i neste nummer. 

(red) 

Adresseendring: 

Kjell Ohldieck kan nå nås på følgende 

adresse: 


Herold (sittende til venstre i bildet) koser seg 

her sammen med noen av barna på Nord 

Norges Konferansen på sensommeren. 

Mirjam og Herold kan virkelig nyte 

utsikten over Hammerfest og havet fra stuevinduet og verandaen. 

Herold Liland: 

- Eldstebror med kall fra Gud! 

Filadelfia Hammerfest 


HAMMERFEST: Herold Liland er en 

naturlig lederskikkelse blant vennene i 

Filadelfia. Han har vært eldstebror siden 

midten av sekstitallet, og opplevde kallet 

til tjeneste på en helt spesiell måte. 

- På den tiden arbeidet jeg som i 

verksmester i et bilverksted. Ved en 

annen entreprenøravdeling arbeidet en 

eldstebror, Olaf Leistad, og en dag i 

pausen ropte han meg til seg. Vel borte 

hos han spurte han meg rett ut: ”Er du 

klar til å ta over etter meg?” Jeg forstod 

først ingenting... Overta? ”Er du klar til å 

ta over som eldstebror etter meg?” I det 

han sa det kjente jeg en indre sanksjon, 

sier Liland. 

Neste dag var han som vanlig på jobb, 

og akkurat i det han passerer telefonen 

ringer det. 

- I andre enden ringer en av sjåførene 

våre, tydelig oppskaket. ”Olaf har 

omkommet, traktoren har trillet.” Jeg 

kastet meg i bilen og kjørte oppover 

Herold Liland står trofast i tjeneste som eldstebror i 

Filadelfia Hammerfest. Kallet til tjeneste fikk han på en 

helt spesiell måte. 

fjellet, de holdt nemlig på med en jobb 

på et vannverk. Endelig oppe så jeg 

traktoren ligge med hjula i været, men 

så først ikke Olaf. Jeg krøp under, og 

der lå han i klem i myrlendt terreng. En 

kompressor hadde presset ryggen hans 

nedover, ansiktet hans var mørkeblått. 

Jeg bøyde meg ned over ham, for å se 

om det var noe liv. Akkurat der opplevde 

jeg noe forunderlig, noe fredfullt, og jeg 

merket en søyle som kom ovenfra og 

ned. Skjelven drog jeg meg helt fram til 

Olaf, og plutselig hørte jeg en stemme: 

”Ta med en hilsen fra Olaf, nummer 282 

i Maran-ata, sier Liland. 

I pinsevennenes gamle sangbok, nummer 

282 står sangen: 

Som en strøm av nåde 

kommer Herrens fred 

Fra de høye berge 

svulmer ned her ned 

Full og rik den alltid 

fullere dog går. 

Dyp og klar den alltid 

større dybder når 

Koret: 

Fred som kan bevare 

Fred som overgår 

Alle hjerters tanker 

Jeg hos Jesus får 

Fast til seg han bandt meg 

med så dypt et bånd 

Alltid står jeg tegnet 

i Hans høyre hånd. 

Barnet hos sin Fader 

nu kan hvile trygt 

Uten trette tanker 

uten tvil og frykt. 

Osv. 

- Nå er jeg ikke typen som ”leker” 

med åndelige ting, men gjør det Gud 

viser meg. Gjennom denne opplevelsen 

forstod jeg at Gud kalte meg til 

eldstetjenesten, og har siden tjent Jesus i 

dette, sier Herold. 

Arbeidet på verkstedet tok alt for mye av 

tiden til Herold, og han begynte å be og 

sukke til Gud. 

- Jeg ønsket jeg hadde mer tid til å gå på 

møtene, men arbeidet dag og langt utover 

kveldene. Det var som jeg var kommet 

oppi noe jeg ikke kom ut av, men det 

var som ingen kunne hjelpe meg. Dette 

gikk selvsagt ut over mitt åndelige liv. 

Huset vårt var bygget like ved sjefens 

privathus, og jeg fikk nabotomten for den 

symbolske sum av fem kroner, sier han. 

Herold kunne bare bli løst fra det store 

arbeidspresset ved drastiske midler. Og i 

mars 1964 skjedde akkurat det. 

- Det var bare en måte Gud kunne få 

meg ut av dette forholdet, og det måtte 

skje på en drastisk måte. Klokken 04.30 

om morgenen gikk det et stort snøskred 

i Hammerfest, og huset fikk enorme 

skader. Faktisk var det bare ett rom 

det gikk an å overleve i, og her lå hele 

familien min uskadd. Den ene østveggen 

lå hele 15 meter fra der den hadde stått. 

Filadelfia Hammerfest: 


Besynderlig var det at det kun var vårt 

hus som ble berørt. Min kone kunne ikke 

tenke seg å bo på dette stedet lenger, og 

vi bygde derfor huset lenger ned mot 

sjøen, på flat mark. På samme tid startet 

jeg mitt eget bilverksted, og hadde også 

engroslager for batterier og dekk, sier 

Liland. 

Med eget verksted hadde han det fortsatt 

travelt, spesielt om vinteren. Særlig 

snømåkingen tok på. Etter en tid fikk han 

et fristende tilbud fra Sørlandet. 

- Jeg fikk tilbud om en lederstilling innen 

dekkbransjen i Kristiansand. Vi fikk 

tak i et hus sørpå og planla egentlig å 

flytte. Men jeg måtte legge det fram for 

Gud, og ba konkret om at innen en viss 

dato måtte huset vårt bli solgt. Kom det 

noen en dag etter, var det for sent. Tre 

dager etter at fristen var gått ut jobbet 

jeg i hagen. En mann i mørk dress kom 

Filadelfias historie 

HAMMERFEST: I 2006 ble Filadelfia 

Hammerfest en del av De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. Den tidligere 

pinsemenigheten har sine røtter tilbake 

til 1951, hvor fire, fem personer fra 

Indremisjonen og Frelsesarmeen startet 

en bønnering. 

- Det hele utviklet seg, de ble åndsdøpt 

og reiste til Pinsemenigheten Filadelfia 

i Alta hvor de ble døpt i vann. Siden 

opplevde de at flere ble frelst og tillagt 

arbeidet, forteller eldstebror Herold 

bort til meg og ville gjerne kjøpe huset, 

og kunne betale kontant. Men han kom 

for sent, vi hadde slått fra oss å flytte, 

sier Herold. Og snømåkingen gikk også 

enklere med innkjøp av en traktor. 

I dag nyter han pensjonisttilværelsen 

sammen med kona Mirjam. De har 

solgt verkstedet og huset, og fått seg en 

praktisk leilighet. Og akkurat Mirjam 

skal ha mye av æren for at Herold har 

blitt værende i Finnmark. Opprinnelig 

kommer han nemlig fra Værøy i Lofoten, 

men tok siviltjenesten ved det som i dag 

kalles Betania Bo- og dagsenter. Alma 

Halse var pioneren som startet opp dette 

omsorgshjemmet, og hun hadde god bruk 

for den dyktige unge mannen i arbeidet. 

Derfor ble han værende i to og et halvt 

år ved senteret. Her traff han Mirjam, og 

sammen flyttet de til Hammerfest. 

Filadelfia Hammerfest begynte egentlig som en liten 

bønnering. Men Den Hellige Ånd falt over den lille 

gruppen, som siden vokste jevnt og trutt. 

Liland til Det Gode Budskap. 

I 1962 ble menighetslokalet som det står 

i dag bygd opp, og medlemstallet var nå 

oppe i cirka 45 tilhørige. For syv år siden 

ble det gjort utbedringer på den øverste 

etasjen. 

- Det har egentlig ikke vært noen store 

vekkelser i Hammerfest, men det har 

vært ”stangfeske”, hvor en og en har 

kommet. I 1972 hadde menigheten sin 

storhetstid, hvor Rolf Jensen var pastor, 

det var stor menighetsmusikk og 70 

personer var medlemmer, sier Liland. 

Dessverre har menigheten de siste 

årene opplevd at flere og flere har flyttet 

sørover. 

- Det ble rett og slett en trend en 

stund å reise, og ett år var det hele 24 

medlemmer som flyttet. Mange var 

spent på hvordan det ville gå med oss 

som var igjen, men Gud har vært trofast 

hele veien. Foruten at det hele tiden har 

nr. 9 oktober 2007 10 11

Anna Kristina (til venstre) har vært aktivt med i barnearbeidet 

i Horten og Skoppum. Her synger hun sammen med Torkjell 

Halvorsen. 

Til alle venner i DFEF 

- Guds fred! 

Anna Kristina reiser nordover 

Filadelfia Hammerfest: 


Bernersson, opprinnelig fra Fitjar, 

har de siste årene bodd i Vestfold, og 

har blant annet vært elev ved Smyrna 

Bibelinstitutt. Hun er en dyktig 

barnearbeider som allerede har talt i 

barne-, og juniormøter, på leirer og 

sommerstevner. Hun blir helt klart en 

stor ressurs for menigheten Filadelfia i 

Hammerfest. 

Hennes ”kallprosess” nordover startet 

med en teamtur til akkurat Hammerfest 

i 2005. 

- Gjennom teamturen kjente jeg at Gud 

kalte på meg, men reiste hjem igjen og 

tenkte at dette skal jeg ikke fortelle om 

til noen. Dette skal være mitt kall, og 

Anna Kristina Bernersson flytter i oktober til Hammerfest 

for å støtte opp om virksomheten i Filadelfia. 

derfor holdt jeg det hemmelig, sier Anna 

Kristina. 

Planen hennes var å bo enda et år på 

Østlandet før hun ville vurdere å flytte 

nordover. 

- I sommer ble alt stengt for meg her 

på Østlandet. Egentlig stod jeg med et 

jobbtilbud på Vestlandet, leilighet på 

Østlandet og hemmelig kall til Nord- 

Norge. Jeg ble veldig forvirret, og 

søkte Gud i bibel og bønn. Hva skal jeg 

gjøre? Hva venter jeg på? I all denne 

forvirringen kom det inn en sms på 

mobilen min. Der stod det konkret: 

Tror du ikke tiden er inne til å reise til 

Hammerfest, forteller Anna Kristina. 

Den enkle meldingen ble en bekreftelse 

og hun tok kontakt med pastor Terje 

Gamst i Filadelfia. Hun har også søkt på 

flere jobber og håper at det legger seg 

tilrette. Menigheten stiller uansett med 

leilighet. 

- Jeg kjenner det virkelig som et kall å 

reise til Finnmark, og drar ikke opp for å 

snu. Hele flyttelasset blir med opp og jeg 

gleder meg, sier Anna Kristina bestemt. 

I menigheten vil hun bli spesielt 

involvert i barnearbeidet, sammen med 

Rebekka Gamst. Husk på Anna Kristina i 

dine bønner! 

Etter påtrykk fra Herren om å utvide min 

forkynnelsesgjerning vil jeg sende en 

hilsen gjennom Det Gode Budskap. 

Markene er alt hvite til høsten. Vi har 

ikke tid til å vente ”på en mer behagelig” 

tid. Nå er innhøstingstid. Når så Herren 

trykker på kan jeg ikke holde igjen, men 

være lydig. 

Mitt virke som forkynner har i hovedsak 

vært på Karmøy, men jeg har også 

besøkt menigheten i Stavanger. I tillegg 

har jeg besøkt en misjonsmenighet i 

Sunnhordland ved noen anledninger. 

Jeg bor i Skudeneshavn og tilhører 

menigheten Ebeneser. Her har jeg hatt 

mitt åndelige hjem siden mai 1986 da jeg 

ble frelst. Jeg er gift, har tre barn og fem 

barnebarn. Er 52 år. 

Jeg tjener som eldste i menigheten, og 

har forkynt siden 1997. I tillegg har jeg 

gjennom en periode på 10 år også stått 

for undervisningen av tenbibelskolen. 

Min forkynnelse ligger godt grunnfestet i 

DFEF sitt ståsted. Som et barn av denne 

bevegelsen har forkynnelsen preget meg, 

og dermed også min forkynnelse. Ordets 

styrke og ufeilbarlighet må holdes høyt i 

denne forvirrede tidsalder. I alt det usikre 

og uforståelige er der et fast ankerpunkt 

– Guds ord. 

Dette gudslivet er ikke teori, men liv 

og dette livet kommer til en gjennom 

forkynnelsen. Gjennom forkynnelsen får 

en smake og se at Herren er god. Når så 

dette livet blir rotfestet og grunnfestet i 

et menneske takles svingningene i livets 

forskjellige faser bedre. 

De første kristne taklet forfølgelsene. De 

gikk inn i martyrdøden uten redsel, fordi 

de hadde opplevd livet i Gud. Det en har 

sett og erfart kan ingen stjele. 

Derfor er det mitt mål og ønske å kunne 

bidra ved Guds nåde til at mennesker 

kan få oppleve dette livet. At de kan 

stå rotfestet og grunnfestet i troen og 

oppleve bredden, lengden, høyden og 

dybden der er. 

Må så Gud velsigne dere alle med 

all åndelig velsignelse i Herren Jesus 

Kristus. 

Broderhilsen 

Arne Håkon Hansen 

Min adresse: 

Arne Håkon Hansen 

Nylund 9 

4280 Skudeneshavn 

Ny mail adresse: 

arnehakonhansen@gmail.com 

tlf: 52829546 -- 91532210 

vært en forstander i menigheten 

og økonomien har vært under 

kontroll, sier Liland. 

I dag består forsamlingen av cirka 

30, men flere er satt til side på grunn 

av sykdom. Foruten et bønnemøte på 

onsdagen, er det møte på søndagen. For 

syv år siden ble en forstanderbolig kjøpt, 

og denne ligger som nærmeste nabobygg 

til lokalet. Akkurat denne bygningen 

holder vennene på med å pusse opp for 

øyeblikket. 

- Målet er å restaurere denne både 

innvendig og utvendig. Mens 

pastorfamilien disponerer andre 

etasje, vil tilreisende forkynnere eller 

medhjelpere kunne bo i en nyoppusset 

leilighet i første etasje, sier Liland. 

Hammerfest har 10 000 innbyggere, og 

vennene har tro på vekkelse. 

- Framover er målet vårt å styrke 

forkynnertjenesten, og håpet er at flere 

forkynnere vil komme oppover. Vi er 

virkelig åpne for Gud som vil tjene Jesus 

i byen og er behjelpelige med å legge til 

rette med bosted og støtte, slutter Liland. 

Tiltredelse 

DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg behandlet i møte 

30. august 2007 anbefaling for Arne Håkon Hansen fra 

DFEF Ebeneser Skudeneshavn. Det er med stor glede vi 

ønsker Hansen velkommen som forkynner iblant oss. Han 

er eldstebror i menigheten og mye brukt som forkynner i 

lokalmiljøet. Han ønsker nå et større engasjement. 

MHU tiltrer anbefalingen og anbefaler Arne Håkon Hansen 

for tjeneste i våre menigheter. Vi ønsker Guds rike velsignelse 

over forkynneren og hans tjeneste. 

For MHU 

Kjell Tangen 

Leder 

nr. 9 oktober 2007 12 13

Raymann Karlsen: 

Betel Ski er på nettet med TV- og radio-sendinger 

Web-TV, Betel, Ski: 

Tekst: Raymann Karlsen 

Tirsdag den 31. juli 

var en historisk dag for 

Betel, Ski. Da åpnet 

menigheten opp for radio 

og TV over Internett. 

Radioen kom med sin 

første prøvesending kl. 

09:31, og TV startet med 

sendinger kl. 11:05. For 

både TV og radio, er 

opplegget at menigheten 

skal sende over begge 

medier hele døgnet – 24 

timer i strekk. 

SKI: Det er forstander og sangevangelist 

Frank Søgaard som har tatt initiativet 

til dette arbeidet, og menigheten har 

allerede fått ”en stor ny menighet” på 

nettet. Mange har kontaktet menigheten 

per mail, og et interessant arbeid har 

åpnet seg for virksomheten i Ski. 

Vi lar Frank Søgaard selv fortelle om 

bakgrunnen for hvorfor han har satt i 

gang radio- og TV-sendinger fra Betel 

over Internett. 

- Å bringe evangeliet ut gjennom TV 

og radio, har alltid vært viktig for meg. 

Vi kristne har tidligere vært altfor flinke 

til å motarbeide nye muligheter for å 

få evangeliet ut. Derfor er det utrolig 

interessant å se hva som virkelig har 

skjedd av utvikling og positivitet blant de 

kristne på dette området de siste årene. 

I alle år har min interesse på dette 

området vært stor og aktiv. Allerede 

under De Frie Venners Landsmøte i 

Stavanger 1976, tok jeg opp de første 

videoopptak av deler av møtene, og 

intervjuet også noen av våre nå avdøde 

predikanter. 

I samme landsmøte fremmet jeg at vi 

som bevegelse burde gå aktivt inn for 

et samarbeid med pinsevennenes Ibra 

Radio. Dette var ikke den gang et spesielt 

populært forslag, og ble kontant avvist. 

Det er mulig tiden ikke var moden for 

det da, men jeg valgte å selv gå inn i 

aktiviteter for Ibra Radio. Dette utvirket 

blant annet at flere av våre menigheter 

fikk sende møter over Ibra Radio. Flere 

av våre forkynnere kom også til orde i 

Ibras sendinger som frukt av dette. Jeg 

har ennå de fleste av disse opptak på 

masterbånd, og noen av dem er allerede 

sendt over vår radio i et program som 

heter; ”Nostalgitimen”. 

Jeg gjorde et nytt fremstøt for mediaengasjement 

blant De Frie Venner på 

Landsmøte i Grimstad 1981. Men heller 

ikke den gang ble det noe gehør for slikt 

arbeid. Også da tok jeg opp en del på 

video, og dette finnes fortsatt i mitt arkiv. 

Da radiomonopolet for NRK ble brutt 

tidlig på 1980 tallet, var jeg raskt inne og 

leide tid på kanalen til Hans Bratterud. 

Jeg sendte da programmer fra ”De Frie 

Venner i Østlandsregionen”. Jeg holdt 

på med dette i et par år, men da vår 

menighet i Oslo selv begynte å sende 

over radio, avsluttet jeg sendingene. 

Jeg var faktisk den første i De Frie 

Venner som engasjerte meg aktivt i 

nærradioarbeid. 

Da jeg bodde i Kongsvinger, kom flere 

av lederne i de ulike menighetene der 

sammen, og vi startet opp med ”Radio 

Glåmdal”. Denne radioen er fortsatt 

”på lufta” og har vært til stor glede og 

velsignelse for hele Glåmdalsregionen. 

Fra sendinger over FM-båndet til 

internett er det jo et stort sprang, 

og ikke minst et helt annerledes 

sendingsforhold rent teknisk. Hva 

har gjort at du og Betel har våget og 

engasjert dere med dette? 

- I mange år har jeg hatt ulike 

engasjement i radio- og TV-arbeid. Da 

jeg for noen år siden fikk se og høre 

TV og radio på nett, tenkte jeg at dette 

måtte det være en god fremtid i - for 

evangeliet. 

Mine kunnskaper på dette område var 

ikke de aller beste. Jeg ba derfor mye til 

Gud om å komme i kontakt med seriøse 

mennesker som sto for evangeliets 

sannheter, og som selv så mulighetene 

for evangeliets utbredelse gjennom et 

slikt arbeid. For noen år siden kom jeg 

i kontakt med en ekspert på området, 

Knut Sørsdal. Gjennom mange år hadde 

han forsket og studert innen media og 

database, og han hadde selv bygd opp 

et stort arbeid over internett som en kan 

finne under www.bki.com. 

For å gjøre en lang historie kort, 

så resulterte mitt vennskap og 

samarbeidsforhold med Knut Sørsdal 

i at vi nå ”er på luften” med TV og 

radio. Forberedelsene har tatt lang 

tid, men dette har vært nødvendig av 

flere grunner. De muligheter vi nå har 

for utbredelse av evangeliet, er store, 

veldig store for oss i Betel. Men vi 

tar utfordringene med glede, og i stor 

Betel Ski med Frank Søgaard i spissen har startet opp en webtv-stasjon som sender 24 timer i døgnet. 

entusiasme. 

Uten at vi hadde annonsert noe om vårt 

radio- og TV-arbeid, hadde vi i august 

over 1100 mennesker inne på våre 

sendinger. Vi må da kunne slå fast at 

Betel Ski har fått ”en ny stor menighet” 

å betjene. 

Hvilke programmer vil bli sendt over 

radio og TV fra Betel. 

- I hovedsak vil radio- og TV-programmene 

bli bygd opp med hovedvekt 

på Betels og De Frie Venners arbeide 

og interesseområde i Norge og på 

misjonsmarken. Forkynnere fra De Frie 

Venner vil bli fortrukket i bibeltimer, 

samtaleforum, møter og sang og musikk. 

Jeg vil presisere at først og fremst er vårt 

mediearbeid for Betels interesseområde. 

Dernest er vi åpne for andre innslag. Når 

det gjelder radioen i dag, så holder vi 

fortløpende på med å laste inn mange bra 

programmer fra, og om De Frie Venner. 

I løpet av oktober regner vi med at vi har 

lagt inn såpass mye stoff at vi deretter 

kan sortere det i ulike programposter. 

Når jeg går inn på Betels radio, finner 

jeg kun innslag fra DFEF der. Men når 

jeg går inn på TV-kanalen, finner jeg 

i hovedsak sendinger fra den kristne 

Kanal-10 i Sverige. 

- Ja, det er riktig. Jeg har inngått en 

avtale med den kristne kanalen TV-10 i 

Älmhult i Sverige, om at det programmet 

de sender ut over satellitt, kan vi hente 

ned samtidig til våre TV-sendinger. Dette 

tilsier at ”våre” TV-sendinger allerede er 

oppe og går 24 timer i døgnet. 

Etter hvert vil de programposter som 

nå sendes, byttes ut med våre egne 

programmer som vil presentere Betelsog 

DFEFs interesseområde. Men 

Kanal-10 vil alltid ligge ”i ryggen 

vår” som en sikkerhet for 24-timers 

døgnsendinger. Dette tilsier at vi alltid 

vil ha en stor trygghet for kontinuiteten 

av våre sendinger. Vårt mål for TV er å 

få presentere DFEF i Norge i samtlige 

sendinger. 

Hvordan har dere bygd opp 

”administrasjonen” rundt dette 

arbeidet? 

- Knut Sørsdal står som ansvarlig 

for oppbyggingen av TV- og 

radioarbeidet. Han er teknikeren og 

programmereren. Selv vil jeg ha det 

redaksjonelle, markedsføringmessige, 

og kontaktskapende ansvar. I tillegg har 

jeg fått bygd opp et kontaktnett med 

ni personer som arbeider med ulike 

oppgaver av idealistiske grunner. 

Men dette koster vel mye penger? 

- Egentlig ikke. Kostnadene hittil for 

”å komme på lufta” har vært meget 

beskjedne, og er betalt av private som 

brenner for saken. Vi har sett nok av 

”pengemas” i kristent TV-arbeid, og 

ønsker ikke en slik praksis. Men om noen 

ønsker å støtte arbeide med en gave, 

avviser vi ikke dette. Gaven kan i så fall 

betales til Betels konto 1100.11.02399, 

som også brukes til dette formål. Husk 

å skriv ”Radio- og TV-arbeid” på 

bankgiroen. 

Hvordan kommer en til Betels radio og 

TV-sendinger? 

- Det er ganske enkelt. Gå inn på vår 

Web-adresse: www.betelkirken.net. På 

vår startside vil en så finne en link til 

både TV- og radiosendingene. Da er det 

bare å ”klikke” på det ønskelige - så er 

en inne i en meget interessant verden. 

Hva kan dette arbeidet velsigne 

bevegelsen De Frie Venner med? 

- Jeg skal ha en rekke ulike møter 

fremover med personer, grupper, TVstudioer 

og ikke minst med min gode 

venn Börje Classon, eieren til Kanal 

10 i Sverige. Dette kan resultere i at 

vi for fremtiden kan få både TV- og 

radiosendinger fra alle våre konferanser 

og fellesarrangement direkte overført til 

seere og lyttere i det øyeblikket det skjer. 

Dette vil også bety mye for mange 

som ikke alltid kan komme på våre 

fellessamlinger. Misjonærer som 

oppholder seg på misjonsmarken, kan 

da også ”være tilstede” når det skjer. I 

tillegg arbeider jeg med teksting av en 

del TV-programmer på språk som kan 

nå frem til samtlige av våre misjonsland. 

Vi har jo også et flerkulturelt samfunn i 

Norge i dag, og vi bør også tenke på våre 

”nye” landsmenn og kvinner, som ofte 

ikke behersker det norske språket. 

Gjennom årene har vi i De Frie 

Venner i Norge vært altfor beskjedne 

og tilbakeholdne i vår utadrettede 

virksomhet. Dette må vi få en forandring 

på om vi mener at vi har noe å tilby 

i vår forkynnelse til den norske 

samfunnsborger. Kanskje dette er et lite 

skritt i riktig retning? 

nr. 9 oktober 2007 14 15

Hva med kvaliteten 

på sendingene, - er 

denne ”god nok” i vårt 

konkurransesamfunn? 

- Ja helt klart. Knut Sørsdal har 

innført NRK-kvalitet på lyd og bilde. 

Det er derfor ingen ting å utsette på 

kvaliteten. 

I tillegg vil jeg nevne at vi i tiden 

fremover vil se og oppleve en 

rivende utvikling på TV og radio 

over internett. I dag benytter flere 

og flere seg av en pc og bredbånd 

til å se og høre sendinger fra andre 

kontinenter enn det europeiske. Dette 

vil resultere i en medierevolusjon, 

som det kunne være interessant å 

være en liten del av. 

- Nedleggelse 

eller omfattende 

fornyelse av SBI 

Hvis De Frie Evangeliske Forsamlinger ønsker fortsatt 

drift ved Smyrna Bibelinstitutt (SBI), vil rektor Reidar 

Gamst og styreleder Torbjørn Lohne satse på en 

omfattende fornyelse av driften av stedet. 

Vi ønsker Frank Søgaard og Betel, 

Ski, Guds velsignelse med det 

arbeidet de har startet opp med. 

Dersom du vil vite mer om arbeidet, 

kan du kontakte dem på følgende 

adresser: 

Betel, Postboks 197. 1408 Ski. 

Tlf. 916 36 610 

E-mail: betel.ski@c2i.net 

og www.betelkirken.net 

Om du ikke selv har data og 

bredbånd, kan du allikevel være med 

å gjøre dette arbeid på nettet godt 

kjent hos dine venner, din familie 

og dine naboer. Har du lyst til å 

engasjere deg sammen med Betel i 

saken, er det alltid plass for menn og 

kvinner som er mediafokusert i sin 

virksomhet for Guds rike. 

Sitter du inne med lydopptak av 

forkynnere og sangere i DFEF 

av yngre og eldre dato, er Betel 

interessert i å få kopi av dette til 

bruk i radioprogrammene. Har 

du film fra vårt misjonsarbeid, 

av våre forkynnere, eller av våre 

fellessamlinger, ta da også gjerne 

kontakt med Betel for å få spredt 

dette over Internett. 

FOKUS PÅ 

Smyrna Bibelskole og 

Internat 

Tekst og foto: 


VÅLE: Smyrna Bibelinstitutt, DFEFs 

egen bibelskole sliter i motvind. Med 

kun åtte elever dette skoleåret er driften 

mulig takket være gaver fra menigheter 

og privatpersoner. Innen nyttår må DFEF 

ta standpunkt til omfattende omlegging 

eller nedleggelse av stedet. Men viljen til 

å satse videre på SBI er absolutt til stede, 

og rektor Reidar Gamst og styreleder 

Torbjørn Lohne ønsker å satse. 

- Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutts styre 

gikk i august inn for et nytt skoleår, 

men samtidig med klare forutsetninger. 

På grunn av situasjonen må bevegelsen 

inkludert MHU innen nyttår ta 

standpunkt til hva vi vil med stedet. 

Da snakker vi om nedleggelse eller 

omfattende fornyelse. Det er ikke mulig 

å drive stedet vider på dagens grunnlag. 

For å satse videre er forutsetningen 

en positiv bekreftelse fra Misjons- og 

hjemmeutvalget (MHU), sier Torbjørn 

Lohne. 

DGB treffer han og styreleder Torbjørn 

Lohne for å sette fokuset på SBIs 

situasjon. Begge brenner de for å bygge 

opp SBI til å bli et ressurssenter for 

DFEF. 

- I langt større grad ønsker vi et 

fellesskap ved SBI, hvor fellesarbeidet 

til DFEF samles og hvor vi sammen kan 

finne en vei videre for SBI og ikke minst 

for bevegelsen, sier Gamst. 

Samle riket 

- Vi trenger virkelig å ”samle riket”, sier 

styrelederen Lohne ivrig og fortsetter. 

- Fellesarbeidet må samles på et sted 

rent fysisk. På den måten kan vi 

enklere ta ut alle fordelene ved å samle 

menneskelige ressurser, ikke minst 

økonomisk. Dessverre er det ikke tid til 

en langtekkelig utredning om fordeler og 

ulemper ved felles administrasjon, for 

SBI er det avgjørende at noe skjer nå, 

sier Lohne. 

Han tror at det er på tide at fellesarbeidet 

samles på et sted, og tror at det vil få mer 

enn økonomiske ringvirkninger. 

- Dette handler ikke bare om videre drift 

av bibelskolen, men også om ny vitalitet 

Styrets leder Torbjørn Lohne (til venstre) og rektor Reidar Gamst, her foran en del av årets elever, 

ønsker å gjøre bibelskolen til et kraftsenter i DFEF. 

inn i fellesarbeidet. Jeg har inntrykk av 

at på grunn av stort arbeidspress, så blir 

det mye brannslukkingsarbeid i Misjonsog 

hjemmeutvalget. En samling av 

ressursene kan derfor føre inn overskudd 

til å drive mer målrettet arbeid, sier 

Lohne. 

Rektor Gamst tror SBI kan bli et 

ressurssenter på mange områder. 

- Jeg ser at vi blant annet kan bli et 

senter i DFEF i forhold til bønn, omsorg 

og retreat, ledertrening og kurstilbud 

etter menighetenes behov. I forhold til 

ledertrening ser vi at folk, og grupper 

fra menighetene kan komme til oss for 

konkret trening. Vi ønsker også at folk 

hos oss kan finne et sted de kan oppleve 

omsorg og oppfølging i forhold til 

utfordringer i liv og tjeneste, sier Gamst 

og fortsetter. 

Ikke bare kunnskap, men kraft 

- Dette stedet kan utruste folk ikke 

bare på kunnskap, men også på kraft. 

Ønsket vårt er at SBI blir et sted hvor det 

blir utløst nådegaver og tjenestegaver, 

hvor du får kraft til å tjene, ikke bare 

kunnskap, sier Gamst. 

Både Gamst og styrelederen peker på at 

det ikke er meningen at stedet da bare 

skal drives av styret og rektor. 

- Ved å samle ressursene fra de forskjellige 

gruppene innen fellesarbeidet, 

som MHU, BUR, Forkynner- og 

ledergruppen og omsorgsrådet m.fl. kan 

vi samle kreftene og satse sammen. Nå 

har vi en visjon for stedet, og ønsker 

virkelig at SBI skal bli et kraftsenter i 

DFEF, sier Gamst. 

Ivrig supplerer styrelederen Gamst. 

- Du kan gjerne si at møtepunktet for de 

som har behov kan bli bibelskolen. Her 

er det allerede en fin kjerne av elever 

som lever i Ordet og bønnen, og det vil 

være en stor fordel for de som kommer 

hit, sier Lohne. Men dette henger i 

sammen med helheten for stedet. 

Omfattende omlegging 

Hvis MHU går inn for videre drift ved 

SBI og bevegelsen stiller seg bak dette, 

ønsker rektor en omfattende omlegging 

av hele stedet, også bibelskolekonseptet. 

- Av en eller grunn henger det noe 

negativt ved SBI, og jeg tror vi trenger 

en revitalisering av hele stedet. Når det 

gjelder selve bibelskolen, handler det 

ikke bare om å gi nytt navn og logo, men 

om å promotere et bibelskolekonsept 

basert på tro og disippelgjøring. Vi vil 

ikke bare trene opp ”flinke” folk på jakt 

etter studiepoeng, men vi har fokus på 

åndelig utrustning. Det vil antagelig 

legges opp til lengre praksisperioder, sier 

Gamst. 

Han er rektor for åtte elever dette året, 

som får samme opplegg som tidligere 

år. Dette er mulig takket være støtte fra 

menigheter og privatpersoner. 

- Administrasjonsstillingen 

på femti prosent dekkes av en 

firmasponsor. Derfor er det ikke noe 

”krisemaksimering” dette året, men vi er 

takknemlige og avhengige av alle gaver 

som kommer inn. Selv om elevkullet er 

halvert, er ikke oppgavene halvert. Men 

dette skoleåret blir det siste om ikke 

det er vilje til å gå sammen om en slik 

omfattende omlegging, sier Gamst. 

Håpet får være at Misjons- og 

hjemmeutvalget sammen med 

bevegelsen som helhet går inn for videre 

drift av SBI, og at det stilles midler til 

disposisjon til å skape et nytt kraftsenter 

i bevegelsen. Og denne beslutningen 

haster. Innen årets utgang må situasjonen 

være avklart, ut fra at SBIs framtid ikke 

lenger kan henge i lufta. 

nr. 9 oktober 2007 16 17

Det greske ordet for ”skyldbrevet” 

er cheirographon, som egentlig betyr 

”håndskrift.” 

Ordet er satt sammen av cheiro og 

graphon, som betyr hånd og skrive. 

Det var vanlig at en kreditor skrev et 

håndskrevet brev (Det var vel ikke så 

mange andre alternativer på den tiden) 

der han satte frem kravene til en som 

var skyldig han noe. Derav oversettelsen 

skyldbrev. 

Der var altså et skyldbrev som gikk oss 

imot. Det kan vi lese om i 

2.Mosebok 31,18: 

Bakgrunn: 

Torbjørn Arnesen er en av DFEFs mest aktive forkynnere, 

og vil framover ta leseren med inn i budskapet om Kristus i Høysangen. 

I denne spalten går bibellærer Vidar Tjomsland inn på 

det greske grunnspråket og gir oss et spennende innblikk 

i skriftord i Det Nye Testamentet. 

Lengsel etter ånd og liv 

”Og da Herren hadde talt ut med Moses 

på Sinai berg, gav han ham vitnesbyrdets 

to tavler, steintavler, skrevet med Guds 

finger.” 

Vitnesbyrdets to tavler, altså de 10 bud, 

var Guds egen håndskrift. 

Der var altså et håndskrift fra Gud der 

han satte frem sine krav til menneskene, 

der han krevde hva de skulle gjøre, at 

de skulle leve etter hans vilje. Det var 

Guds rettmessige krav, siden han var 

menneskets skaper. Menneskene er 

skyldige Gud å leve etter hans vilje. 

Men som verset sier i Kol. 2,14, så var 

det en som tok bort dette skyldbrevet. 

”Kyss meg – gi meg kyss av din munn! For din 

kjærlighet er bedre enn vin” (Høysangen 1,2) 

HØYSANGEN: Spontant og heftig føres vi inn i sangenes sang – Høysangen. 

Og det er brudesjelens begjær og dype lengsel som kommer til uttrykk i disse 

ordene: ”Kyss meg – gi meg kyss av din munn.” Hun har fått oppleve noe mer 

enn det syndsforlatelsens kyss som den bortkomne sønn fikk, da han fant fram 

til Faderhuset (Lukas 15). Gjennom gjenfødelsens under har Den Hellige Ånd 

fått skape åndelige lengsler og behov, og det er her Høysangen begynner. All 

åndelig utvikling hos den troende begynner med den kjærlighetstørsten og 

hungeren som skapes i bevegelige kjødhjerter. 

For bruden er det bare den ene! Det trengs ingen annen beskrivelse eller 

nærmere forklaring. Det er bare Han, og i 1930 utgaven av Bibelen vår lyder 

det: ”Han kysser meg med sin munn.” Hun har fått en sann åpenbaring av 

Hans herlighet og forstår fra hjertet. 

Av alt som kan glede i denne verden er ingenting som Hans kjærlighet. Derfor 

sier hun at hans kjærlighet er bedre enn vin. Derfor vil hun ha kyss av Hans 

munn. Så umåtelig lykkelig hun er, som kan hige og lengte etter hans berøring 

– for å gjengjelde og elske tilbake, fordi Han har elsket først. 

Hεlτ grεΣκ 

Håndskriftet…. 

”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. 

Det tok han bort da han naglet det til korset.” Kol. 2,14 

Det vil si at han innfridde kravene som 

var satt fram i håndskriftet/skyldbrevet. 

Jesus oppfylte lovens krav, han betalte 

vår skyld. 

”Deretter sier han: Se, jeg kommer for å 

gjøre din vilje. Han tar bort det første, for 

å la det andre stå fast. Ved denne vilje er 

vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme 

ble ofret én gang for alle.” 

Hebreerne 10, 9-10 

Guds krav til menneskene er frafalt, 

gjelden er betalt. 

Men skal du få erfare dette i ditt liv må 

du tro at det er sant, og ta imot tilbudet. 

Heidi og Torkjell Halvorsen 

har kommet som et 

friskt pust inn i De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. 

Ekteparet og deres to 

barn satser nå på bygge 

opp et levende barneog 

familiearbeid på 

Skoppum. 

Ekteparet Halvorsen har slått seg ned i Skoppum, men er åpne for å besøke menigheter for 

barneog familiemøter. Siden dette bildet ble tatt har lille Milla fått en lillebror. 

Heidi og Torkjell Halvorsen: 

- Satser på Skoppum! 

Tekst og foto: 


SKOPPUM: I et land hvor det meste 

handler om karriere og rikdom er det 

befriende å treffe mennesker som kun 

ønsker å gå 100 prosent med Gud. 

Heidi og Torkjell Halvorsen hadde etter 

to år ved Smyrna Bibelinstitutt flere 

valgmuligheter i forhold til tjenestested. 

Heidi forteller. 

- På et bønnemøte tidlig i fjor høst 

opplevde jeg å få veldig nød for folkene 

som bor på Skoppum. Med en gang 

tenkte jeg at det ikke var noe jeg ville 

gå videre med. Aldri om jeg ville bo på 

Skoppum, og jeg la det helt vekk. Men 

det ville ikke slippe taket og etter jul 

pratet jeg med Torkjell om framtiden. 

Han på sin side hadde fått utrolig nød for 

barna her ute, og jeg tenkte med en gang: 

”Ojsann, uff da, men samtidig tenkte jeg 

at det kanskje var Guds vilje for oss”, 

sier Heidi og smiler. 

De begynte å få henvendelser fra flere 

steder, men klarte, uten å bli fristet, å 

svare nei på alle tilbudene. 

- Vi kjente begge hva vi skulle gå for, 

men hadde enda ikke snakket med noen 

andre om det. Like etter kontaktet pastor 

Reidar Gamst fra Betel Horten oss, og 

lurte på om de kunne tenke seg å bidra 

med noe i menigheten. Leiligheten 

på Skoppum ville bli stilt til vår 

disposisjon, sier Torkjell. 

Ekteparet svarte ikke ja med en gang, 

men gikk enda en runde med Gud i bønn. 

- Vi ville jo være helt sikker, men vi har 

fått fred for å virke her fremover – på 

ubestemt tid, sier ekteparet. 

For øyeblikket har de nok med å etablere 

seg og komme i orden. 

- Jeg har lyst til å finne en stilling i en 

barnehage, som jeg kan kombinere med 

en del møtevirksomhet, sier Torkjell. 

- I begynnelsen vil det være viktig for 

oss å bli kjent med stedet, bli en del av 

lokalsamfunnet. Det skjer gjennom bønn 

for stedet, og selvsagt bygge relasjoner. 

Håpet er jo at vi på sikt kan utvide 

virksomheten og blant annet få til et 

juniorarbeid, sier ekteparet. Foreløpig 

er Heidi også med på fredagsklubben på 

Betel Horten. 

Positivt er det at DFEF faktisk kan 

vise til noe nybrottsarbeid. Selv om 

Evangeliesalen er et eldre lokale, 

er det på mange måter et ”nytt” 

menighetsarbeid som startes opp. 

nr. 9 oktober 2007 18 19

En gyllen sang om livets vei 

”Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor 

er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Du 

overgir meg ikke til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne. Du lærer 

meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig 

fryd.” Salme 16, 8-11 

Prekenen/ 

Yngvar Pettersen 

Radioandakt holdt i NRK 

Salmen har som overskrift: ”En gyllen 

sang”. Og ved å betrakte den nærmere, 

hører vi her, som så mange ganger 

forøvrig i salmene, det vi kan kalle 

for salmenes dobbeltbunn. Det betyr 

for det første: Salmene springer frem 

av, og tegner den spesielle situasjonen 

salmisten befinner seg i. For det andre: 

Salmene inneholder det profetiske 

element, som gjør den til noe mer enn 

en situasjonsbeskrivelse. Det blir et 

profetisk budskap som peker fremover. 

Det vender blikket bort fra salmisten, 

i dette tilfellet David, og fester vår 

oppmerksomhet på en annen. Rett 

nok i et vakkert og rikt språk, men det 

er de profetiske overtoner som er det 

dominerende. 

Slik er det altså med Salme 16. Ordene 

tegner bildet av et menneske i nød, som 

erkjenner sitt behov av Guds hjelp. Men 

som samtidig, i troen på Herren, viser 

en positiv og frimodig holdning innfor 

døden. Et menneske for hvem døden ikke 

er det siste, lik den store tilintetgjørelse 

og utslettelse. Men vet at livet vil seire, 

om enn veien går gjennom lidelse og 

død. Livet skal til slutt triumfere. 

Hvordan vet vi at Salme 16 er noe 

mer enn en beskrivelse av David, hans 

prøvelse og frimodige tro? Hvordan vet 

vi at salmen egentlig taler om en annen? 

Jo, svaret møter vi klart og tydelig i Det 

Nye Testamentet, nemlig i Peters tale på 

Pinsedag. Vi finner den i Apgj. 2, hvor 

det står: ”Israelitter, hør disse ord! Jesus 

fra Nasaret var en mann som Gud pekte 

ut for dere med mektige gjerninger og 

under og tegn som Gud lot ham gjøre 

blant dere. Alt dette kjenner dere til. Med 

Guds vitende og vilje ble han utlevert til 

dere, og ved lovløses hånd naglet dere 

ham til korset og drepte ham. Men Gud 

reiste ham opp og løste ham fra dødens 

rier. Døden var ikke sterk nok til å holde 

ham fast. For David sier om ham: Alltid 

hadde jeg Herren for mine øyne, for han 

er ved min høyre side, for at jeg ikke skal 

vakle. Derfor gledet mitt hjerte seg, og 

min tunge jublet, og selv min kropp skal 

slå seg til ro med håp. For du skal ikke 

forlate min sjel i dødsriket, og ikke la din 

hellige gå til grunne. Du har lært meg å 

kjenne livets veier, og du skal fylle meg 

med glede for ditt ansikt.” 

Her har vi Salme 16 igjen, og Peter 

fortsetter. 

”Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere 

om vår stamfar David. Han døde og ble 

gravlagt, og den dag i dag har vi graven 

hans hos oss. Men han var en profet og 

visste at Gud med ed hadde lovet å sette 

en av hans etterkommere på hans trone. 

Derfor så han inn i fremtiden og talte om 

at Messias skulle stå opp. Det var han 

som ikke skulle bli værende i dødsriket, 

og det var hans kropp som ikke skulle 

gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist 

opp, det er vi alle vitner om.” 

Klarere kan det vel ikke sies? Og vil du 

lese hva en annen av de nytestamentlige 

vitner sier, kan du slå opp i Apgj. 13, og 

høre hva Paulus sier der. Du vil da finne 

at også han refererer til denne salmen, 

i forbindelse med Jesu oppstandelse. 

Salme 16 er altså om Jesus fra Nasaret. 

Denne underlige mannen som satt så 

sterke spor etter seg i verdenshistorien, 

at de ikke kan slettes ut igjen. Det er en 

historisk umulighet å bortforklare, at det 

for snart 2000 år siden levde en mann 

som gikk under navnet Jesus fra Nasaret. 

Men han gjorde krav på å være noe mer. 

Frimodig og sterkt hevdet han at han var 

Guds Sønn, og han kalte Gud for sin Far. 

”Gud har sendt meg til verden”, sa han. 

”Jeg er kommet for å gjøre Guds vilje”, 

og ”jeg er ikke kommet for å la meg 

tjene, men for selv å tjene og gi mitt liv 

som løsepenge for mange”. 

Jesus visste hvorfor han var kommet, 

nemlig for å gå i nærkamp med døden. 

Hele sitt liv levde han i nærkontakt med 

dødens virkelighet. Og han visste at 

dette til slutt skulle føre ham mot den 

endelige kampen som skulle finne sted på 

Golgata. Der skulle livets høvding møte 

dødens fyrste, til den viktigste og mest 

avgjørende kampen i verdenshistorien. 

Hvor er personen i Salme 16 mer enn 

mannen fra Nasaret, han er Seierherren 

fra Golgata, Kristus, den korsfestede. 

Jesu død var seierens død. Verken 

djevelen, jødene eller de romerske 

soldatene tok livet av Jesus. Nei, han 

satte livet til av seg selv... Det var jo det 

han hadde sagt i Johannes 10, 18. Det er 

ikke nederlag, men seier, ikke svakhet, 

men kraft når Jesus roper ut på korset: 

”Det er fullbrakt...” og: ”Fader, i dine 

hender overgir jeg min Ånd”. 

Korset, forbannelsens tre, hvor Jesus 

gav sitt liv og blod, er soningens grunn. 

Syndenes forlatelse er bare mulig i 

kraft av Jesu blod. Og jeg spør: ”Hva 

vil de sette i stedet, de som prøver å 

bortforklare betydningen av Jesu blod? 

Tror du virkelig at Gud hadde latt sin 

Sønn gå gjennom den navnløse smerte, 

lidelse og død, dersom vår frelse kunne 

blitt vunnet på en lettvint måte? Er du 

klar over at din vantro og forakt ovenfor 

Jesu blod, er majestetsforbrytelse og hån 

mot den levende Gud? 

Men mannen i Salme 16 er også noe 

mer enn den korsfestede; Han er 

oppstandelsens og Livets Høvding. 

Derfor heter det: ”Denne Jesus, som 

Gud oppvakte fra de døde...”, den 

store seieren ble vunnet på Golgata: 

Oppstandelsen er triumftoget etter 

seieren. 

Oppstandelsen er Guds godkjennelse 

av Golgataseieren, og den definitive 

bekreftelse på at Jesus er Guds sønn. 

Rom 1, 4 sier det slik: ”... Jesus er 

godtgjort å være Guds veldige Sønn ved 

oppstandelsen fra de døde...” 

Kristendommens store aktivum er et 

tomt kors og en åpen grav. Han som 

hang på korset, og som ble gravlagt, han 

sitter nå på tronen; dette er evangeliets 

triumferende budskap. 

De fleste av verdens religioner 

er basert på filosofiske tanker, 

unntatt jødedommen, buddhismen, 

muhammedanismen og kristendommen. 

Disse fire har sitt utspring i en person, 

men bare kristendommen har med 

oppstandelsen. Abraham, jødedommens 

far, døde 900 år før Kristi fødsel. Det 

finnes ingen bevis på at han stod opp fra 

de døde. Buddha levde omkring 500 år 

før Kristi fødsel, og det hevdes at han 

ble åtti år gammel. Men det finnes ingen 

bevis på at han oppstod fra de døde. 

Muhammed døde år 632 etter Kristus, 

og hans grav i Medina blir hvert år 

besøkt av hundretusener av troende 

muhammedanere. Men det finnes ingen 

bevis på at han oppstod fra de døde. I et 

mausoleum på Den Røde Plass i Moskva 

ligger Lenins balsamerte lik. Millioner av 

mennesker har sett denne krystallkisten. 

På kisten står følgende inskripsjon: 

”Han var den største leder for alle 

mennesker til alle tider. Han var den nye 

menneskehetens herre, han var verdens 

frelser.” Men i krystallkisten ligger 

fremdeles Lenins døde kropp, og tross 

den store hyllest til ham, er det allikevel 

et budskap om noe som var. Nå er det 

forbi, fordi døden satte sin sluttstrek for 

hans liv og gjerning. 

Hvilken mektig motsetning det er 

mellom denne inskripsjon og de 

triumferende ordene av Jesus, slik 

Johannes hørte dem på Patmos: ”Jeg er 

den første og den siste og den levende. 

Jeg var død, men SE, jeg lever i all 

evighet. Og jeg har nøklene til døden og 

til dødsriket.” Johannes Åpenbaring 1, 18 

Hvis Jesus fremdeles lå i en grav i 

Jerusalem, ville kristendommen være en 

fabel. Da ville vi være de ”ynkverdigste 

av alle skapninger” og ”vår tro ville være 

fullstendig nyttesløs og hjelpeløs”, ja, ”vi 

ville da fremdeles være i våre synder...”, 

slik sier Skriften det i 1. Kor. kap. 15. 

Men nå er Kristus oppstanden fra de 

døde, millioner har møtt Ham, og 

opplevd at deres liv ble forvandlet. 

Kristus, Livets Høvding er levende og 

nærværende. I dag – oppstandelsen 

er grunnlaget for det nye livet som 

springer frem i et menneskes indre ved et 

personlig møte med Jesus. En personlig 

frelsesopplevelse er direkte forbundet 

med troen på oppstandelsen. Ett ord er 

nok til å belyse dette for oss, og vi leser 

i Rom. 10, 9-10: ”Dersom du med din 

munn bekjenner at Jesus er Herre, og i 

ditt hjerte tror at Gud oppvakte Ham fra 

de døde, da skal du bli frelst...” Dette er 

den frelsende tro. Livet får en ny mening. 

Slik har millioner opplevd et møte med 

Den Levende, og frimodig og glad kan 

de vitne: ”Jeg vet at Jesus lever”. 

Men troen er ingen forsikring på at vi 

ikke skal møte lidelse og død. Også 

troens menneske må leve i nærkontakt 

med døden. Troens menneske møter også 

lidelse og smerte, død og adskillelse. Her 

står vi alle likt, ingen går klar. Evangeliet 

er ikke et tilbud om en ”lykkereligion” 

i noen som helst form, selv om mange 

prøver å fremstille det slik. Men 

evangeliet er et tilbud om et liv som skal 

triumfere til slutt. Det gir troen på at 

Gud skal føre igjennom til den endelige 

seier. Kristi oppstandelse er Guds store 

forsikring om at dette er Hans mål, og 

at Han skal lykkes i det. Når jeg har 

sagt dette, kan jeg ikke underslå at Guds 

løfter, slik vi møter dem i evangeliet, 

også rommer helbredende muligheter. Å 

underslå dette, vil være fornekte fakta. 

Gud helbreder mennesker i 1984, lovet 

være Hans store navn. 

Vi har her i menigheten mange konkrete 

eksempler på dette i den siste tid. 

Mennesker har opplevd guddommelig 

helbredelse, både fra hjertefeil, 

hoftelidelser, leddgikt og alvorlige 

rygglidelser, hvor sykdommen var 

kommet så langt at det var fare for 

varig lammelse. Og disse helbredelser 

er dokumentert av leger, som ikke kan 

forklare hva som er skjedd, bare at et 

eller annet har hendt. Men vi vet hva det 

er. Det er Underets Gud som har handlet 

i Jesu navn. 

Hvilken kraft har vært virksom? 

Jo, det er oppstandelsens kraft, den kraft 

som Gud viste, demonstrerte, på Kristus, 

da han oppvakte Ham fra de døde. Det 

er disse oppstandelsens krefter som er 

i funksjon når mennesker også i dag 

opplever underet med helbredelse. Det er 

Den Levende Kristus som fortsetter sine 

gjerninger gjennom sin menighet. Det 

er stort og rikt når mennesker opplever 

helbredelse i Jesu navn, og vi gleder oss 

og gir Herrens navn ære. Men, det er noe 

som er enda større; det å få del i det liv 

som aldri skal dø. Slik som Jesus en dag 

sa det: ”Jeg er Oppstandelsen og Livet, 

den som tror på meg, om han enn dør 

skal han dog leve, og hver den som lever 

og tror på meg, skal aldri i evighet dø.” 

Joh. 11, 25-26 

Om det ser ut som om døden triumferer, 

så er det liv trygt som leves i troen på 

Jesus Kristus. Troen ser forbi død og 

grav, den regner med oppstandelsens 

virkelighet. Den vet at nøkkelen til min 

fremtid ligger i Jesu hender, og jeg får 

se at min fremtid er trygg i lyset av 

Jesu oppstandelse. Jesu gjenkomst, med 

de helliges oppstandelse, forvandling 

og bortrykkelse, og de kommende 

verdensbegivenheter, som det profetiske 

ord taler om, er så nøye knyttet til Jesu 

oppstandelse, at uten ville alt falle i grus. 

Teksten vår i dag talte om livets vei. Det 

er livets vei fordi det bare er levende 

mennesker som går på den. Det er livets 

vei fordi den fører til livets land. Livet 

skal triumfere til slutt, garantien ligger i 

Jesu egen oppstandelse. Til slutt vil jeg 

sitere et vers fra sang nr. 604 (nå 525, 

red. anm.) i vår sangbok, Schibboleth, 

og sangen er skrevet av vår Kongomisjonær, 

Sigrid Steffensen. Her lyder 

det: 

”Å herlige håp, når du kommer igjen, 

få løftes i sky på ditt rop. 

Om enn over døden du fører meg hen, 

jeg eier oppstandelsens håp.” 

nr. 9 oktober 2007 20 21

På Barnetreffen på Skoppum kommer det cirka 15 barn. Her sammen med noen elever fra Smyrna Bibelinstitutt. 

Barnemøte med Torkjell 

Sangen om Jesus 

på Sjånes i Finnmark 

Barnemøte Skoppum: 


SKOPPUM: Det er viktig å synge mye i et barnemøte, 

og barna er villig med og synger. Etter en stund er det 

tid for ønskesanger, og Miriam vil gjerne synge om 

”Guds kjærlighet som er rundt om meg”. 

Tenk, at på Barnetreffen får alle barna være med å be. 

Hvis noen har noe spesielt de vil be om, får de lov til 

det. Det blir bedt for en mamma som har baby i magen, 

Kristian har litt vondt i nakken og mamma må ikke 

jobbe så mye overtid. En vil gjerne at vi skal takke for 

alle isbilene! Behovene er mange og med små ”popcorn” 

(korte bønner) er mange med og ber. 

I dag får barnetreffen besøk igjen: Fortunata, fra 

Bolivia, og som bor i en ryggsekk kommer på besøk. 

Tenk at venninnen hennes Renata har stjålet et lite 

brød fra henne, og nå er hun sur. Hun er så sint at hun 

har vondt i magen sin. Heldigvis kan Torkjell fortelle 

at det vonde går bort hvis hun kan tilgi venninnen 

sin. 

Torkjell er kjempeekspert på Bibelen og forteller barna 

hvor mange ganger de skal tilgi. Tenk at Jesus sa til 

Det Gode Budskap er på barnemøte på Skoppum. 

Torkjell ønsker alle velkommen og spør for sikkerhets 

skyld om alle kan snu på hodet sitt. Har alle hodet med 

seg? Bra! 

Peter at vi skal tilgi 7 x 70 ganger. Det er mye det, og 

Jesus mener at vi skal tilgi ALLTID. 

Etter at Fortunata har gått hjem, forteller han enda 

en historie fra Bibelen. Barna sitter som tente lys 

og sluker hvert ord. Deretter får alle være med på en 

hermebønn. 

Barnetreffen er ikke helt slutt enda, for i det fine været 

må jo alle ut å leke litt. En av jentene får være hai, 

mens de andre barna blir delt inn i grupper. En gruppe 

heter laks, en annen sei og en tredje kråkebolle! Så må 

de ut og svømme, og det er litt skummelt når haien 

kommer. Tilslutt er alle barna fanget og vi kan leke en 

annen lek. 

Fra venstre:Fortunata, bor i en ryggsekk og har seg her en prat med 

Torkjell. 

Til høyre: Haien kommer; hjelp – her må vi løpe! 

I midten: Med en skummel hai løs (som til og med er en jente) må 

guttene holde sammen. 

Leirene på Sjånes: 

Tekst og foto: Kristi Veiby 

FINNMARK: Ungdomsleiren dette året var fra 26. 

juni til 1. juli. Det var bare 9 unge denne gangen, 

men de trivdes og hadde det fint. Utenom møtene 

var det fotball, hobby, konkurranser, fisketur, 

fotokonkurranse og leirbål. Været var ikke så fint, 

men vi fikk satt opp et stort fint telt ved fotballbanen 

hvor de hadde forskjellige aktiviteter. Svein Tollefsen 

hadde bibelundervisning. Be for disse unge, som gjerne 

vil følge Jesus, men opplever at det kan være vanskelig 

både hjemme og på skolen. Det er få steder i Finnmark 

som har et kristent ungdomsmiljø. 

Uka etterpå, 3. – 8. juli var det barneleir med 27 

barn. Noen av disse var på dagtid. Mange var på 

leir for første gang. Været ble noe bedre og en dag 

hadde vi tur til stranda. Ellers var det fotball, lek, 

konkurranser, hobby, orientering og leirbål. Vi hadde 

også møte på kaféen hvor mange av bygdefolket 

var tilstede. På leirkvelden kom det mange foreldre, 

besteforeldre og søsken. Det viktigste på leiren er at 

barna får høre om Jesus og bli bedre kjent med han. 

Svein Tollefsen hadde også bibelundervisningen på 

barneleiren. Han var en mester i å tegne på tavla. Be 

om at Guds Ord gjør sin gjerning i barnehjertene. 

”Sangen om Jesus er leirsangen vår”. Denne sangen 

liker de å synge på leirene på Sjånes. 

god ånd rådet i møtene og vi opplevde rike og gode 

samvær. Været var fint. Sola skinte omtrent både dag 

og natt, til stor glede for de sørfra som var i Finnmark 

for første gang. Alt i alt en kjempekoselig helg. 

Yngvar Pettersen var hovedtaler på stevne 20. – 22. 

juli. Han er en engasjert og fin forkynner. Han talte 

om nådens herlighet. Hans og Else Westlie fra Eidsvoll 

var også med på stevne denne gangen. Det er godt å 

komme sammen på denne måten til åndelig og sosialt 

fellesskap. Flere av oss møtes ikke så ofte i løpet av 

året. 

Vi savner flere av de eldre som ikke kan være med slik 

som før. 

Takk til alle som kom på Sjånes denne sommeren og 

takk til dere som hjalp til på forskjellige måter både 

praktisk og åndelig. En ekstra takk til de fra Børselv 

og Ida som kommer hvert år og vasker i alle hus og 

hytter. 

Egil Westgård gjør også mye vedlikeholdsarbeid i 

forkant av leirene. 

22. – 24. juni var 24 damer samlet til en hyggelig 

weekend på Sjånes. Molly Justen og Reidun Løland 

var hovedtalere. Solveig Larsen fra Lyngdal og 

Torunn Rasmussen fra Karmøy var også med. En 

Be om vekkelse i Finnmark slik at nye blir lagt til 

menighetene og at virksomheten kan fortsette. 

Gud velsigne dere alle. 

nr. 9 oktober 2007 22 23

”Kongegøy” på Betania: 

- Ungdommer frelst og døpt i Ånden... 

Ungdom 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

KRISTIANSAND: Camilla Iglebæk 

(19 år) og Hans Martin Skagestad 

(20 år) står som ungdomsledere 

for et utrolig spennende 

ungdomsarbeid. Spesielt de siste 

månedene har arbeidet eksplodert 

og mange nye er kommet til 

på ungdomsmøtene i Betania. 

Framgangen skyldes helt klart 

tente ledere, som selv har hatt 

sterke opplevelser med Herren. 

Hans Martin Skagestad, som er 

ansatt i en femti prosent stilling 

som ungdomsleder, har selv 

opplevd en total forvandling i livet. 

Oppvokst i Nord Norge var det 

ikke alltid like enkelt å leve som en 

kristen. 

Ilden brenner i Betania Kristiansand. Mange 

av ungdommene ble i fjor døpt i Den Hellige 

Ånd, og fortsatt går ”bølgen høyt”. I et 

ungdomsmøte i sommer bekjente over 40 

tenåringer at de ville ta imot Jesus. 

- Jeg er født i Kristiansand, men 

har bodd i Kirkenes og Båtsfjord i 

Finnmark i ti år, før familien flyttet 

tilbake til Sørlandet for fire år siden. 

Min far, Viggo, opplevde kallet til 

Nord-Norge og virket som pastor 

her, sier Hans Martin. 

Tøff oppvekst 

Hans Martin var den eneste 

ungdommen i menighetene på 

disse to stedene. 

- Min far var den som var yngst, 

utenom meg. Nå gikk jeg på de få 

kristne arrangementene som var, 

hadde troen, men begynte i 13- 

14 års alderen å røyke og feste. 

For fire år siden flyttet vi tilbake til 

Kristiansand, hvor min far i dag er en 

av to hovedpastorer i Filadelfia. Men 

jeg fant meg ikke helt til rette og 

fortsatte å feste litt, samtidig som 

jeg gikk på møter, sier lederen. 

Men i 2006 var han med på en 

hjelpesending til Latvia, sammen 

med flere andre ungdommer. 

- I en helt vanlig teamsamling 

falt Den Hellige Ånd og jeg ble 

skikkelig møtt av Gud. Det var en 

mektig opplevelse, akkurat som 

om noen stakk en kniv i meg, og 

jeg ble døpt i Den Hellige Ånd. 

Gud utfordret meg til å følge Ham, 

og en hel time bare gråt jeg under 

Guds kraft, sier Hans Martin. 

100 prosent for Jesus 

Siden har han levd ”100 prosent 

for Jesus”, og forklarer hva han 

mener med det. 

- Å leve 100 prosent med Jesus 

vil si at du ofrer alt! Du setter Gud 

først i alle ting. Du roter ikke i 

begge leirer, fester på fredagen, 

for så å gå på møte på søndagen – 

det nytter ikke. Dessverre er dette 

kommet inn som en uting i mange 

kristne miljøer; du kan liksom gjøre 

hva du vil, bare du går på et møte 

i løpet av helgen. Heldigvis møtte 

Gud meg i et enkelt bønnemøte, 

hvor den Hellige Ånd ”falt så det 

smalt”, forteller han. 

Kort tid etter ble han kjæreste med 

Camilla Iglebæk, som var veldig 

aktiv på Betania. Siden Hans Martin 

ikke hadde noe ansvar i Filadelfia, 

ble det naturlig å følge kjæresten. 

Og på en naturlig måte begynte 

han å få mer og ta mer ansvar, og 

utfordret ungdommen i møtene til å 

søke Gud 100 prosent. 

- Tidlig i sommer hadde vi besøk 

av James Godly, og over 100 

ungdommer kom! Av disse var 45 

som ønsket å bli frelst! Fra å være en 

kjerne på 20 unge på møtene, er vi 

nå en kjerne på 50, sier Hans Martin 

begeistret. 

I september var også ungdomsgruppen 

aktiv under Harvest 

Cry i Kristiansand, hvor Johannes 

Amritzer var hovedtaler. Her var 

det over 200 som gikk fram under 

innbydelsen til frelse og fornyelse, 

og disse fylte ut et eget skjema. 

Cirka 40 av disse personene har ytret 

ønske om å bli kontaktet av Betania. 

100 ungdommer 

- Vi satser på å bli 100 ungdommer 

neste sommer, sier Camilla 

begeistret. 

Camilla, som er oppvokst i 

menigheten, tror at bønn er noe 

av hemmeligheten til den store 

veksten. 

- Før møtet i juni hadde vi en hel 

dag i bønn og faste. Gjennom uken 

hadde vi hatt samlinger med James 

Godly, og var godt ”varmet” opp til 

det spesielle møtet, sier Camilla. 

De satser i dag på å ha bønnemøte 

for ungdommene hver mandag, og 

en egen bønneleder følger tett opp 

ungdomsarbeidet og engasjerer 

flere i menigheten til å be for de 

unge. 

- Hver fredag er bønnelederen 

tilstede under ungdomsmøtet og 

ber for alt som skjer, og det betyr 

veldig mye, sier Camilla. 

Det er utrolig inspirerende å treffe 

ungdommene fra Betania. Og 

spennende er det å høre deres 

vitnesbyrd om dåpen i Den Hellige 

Ånd. Vanlige menighetsbarn er 

plutselig blitt satt i brann for Jesus 

og lever absolutt 100 prosent for 

Jesus. 

nr. 9 oktober 2007 24 25

Hellig Ånd og ild i Betania 

Ungdom 


KRISTIANSAND: I fjor var ikke møtene det mest 

spennende i livet til Leif Christian (17 år). 

- Det har skjedd mye i livet mitt det siste året! Før kunne 

jeg sitte timevis foran dataen, men nå har jeg fått nytt 

fokus, alt har fått ny mening – og alt dreier seg nå om 

Gud, sier Leif Christian begeistret. 

Alt startet i fjor, hvor den ghanesiske forkynneren James 

Godly talte i et ungdomsmøte. 

- Møtet var helt vanlig og nærmet seg slutten og 

jeg satt helt bakerst. Plutselig får James et innfall og 

inviterer alle ungdommene fram til plattformen, for 

han vil be for oss. Jeg tenkte at det bare var en ”kjapp 

ting”, før vi kunne gå til kafeen. I en lang rekke stod jeg 

bakerst og ba en stille bønn for meg selv. James ba for 

den første personen, og jeg fikk med meg at denne bare 

ramlet i ”bakken”. Den ene etter den andre ble mektig 

møtt av Gud. Så kom han til meg, skulle legge hånden 

på meg, men før han rørte ved meg, ”røyk” jeg i gulvet! 

Du kan gjerne si at det var som ”å falle på en sky”, og jeg 

ble døpt i den Hellige Ånd, sier Leif Christian. 

Etter den sterke opplevelsen har livet sakte og sikkert 

Leif Christian Stray fikk livet snudd opp ned etter et 

mektig ungdomsmøte på Betania. 

blitt ”snudd” helt rundt for den ivrige ungdommen. 

- Gradvis tok Gud mer og mer over! Fortsatt synes jeg 

det er gøy med data, men det er så mye, mye kulere å gå 

med Gud og være i Betania, sier Leif Christian. 

I dag er han ivrig lovsangsleder, og har med seg seks 

musikere og 10 sangere i teamet. 

- Vi er kanskje litt for mange, men alle er jo ikke med 

hver gang. For meg er det viktig at de som er med 

virkelig mener det de synger. De må heller ikke være 

helt med på møte på fredagen, og finne på noe tull 

dagen etter. Vi vil ikke bare ha show, men få fram Gud, 

sier Leif Christian. 

Sammen med flere kamerater er han med i en 

bønnegruppe, og i følge ungdomsleder Hans Martin 

Skagestad tar det ”helt av” på disse samlingene. 

- Leif Christian og de andre klarer ikke å holde inni seg 

det de har opplevd, og det smitter over på andre. Og 

bønnemøtene er helt utrolige, hvor vi kan be i timevis, 

sier den stolte lederen. 

Åse Marit synger på hindi sammen med barna 

Åse Marit med hjerte for India 

Fokus på India 

Tekst: Inger Mæland 

Foto: Privat 

MANDAL: Så lenge Åse Marit kan 

huske, og før hun kan huske har hun hatt 

ønsket om å virke som misjonær. 

- En søndagsskolelærer kunne fortelle 

meg at jeg allerede som 4-5 åring hadde 

vært bestemt på at det var misjonær jeg 

skulle bli, sier Åse Marit Tjomsland. 

I 1993 reiste hele familien Tjomsland til 

India. 

- Min adopterte storesøster Elianne (27 

år), kom opprinnelig fra India, og som 

familie ønsket vi å bli kjent med landet. 

Som ni år gammel jente gjorde det et 

veldig inntrykk på meg, og spesielt å se 

hvordan barna hadde det grep meg. Fra 

da av ble India lagt ned i den lille jentas 

hjerte. Mine foreldre fikk etter denne 

turen et sterkt behov for å reise tilbake 

til landet, og jeg fikk være med, forteller 

Åse Marit. 

Åse Marit Tjomsland (23 år) reiste 20. september på sin 

syvende tur til India. Så lenge hun kan huske, og før hun 

kan huske har hun hatt kall som misjonær. 

Hun presiserer at Gud har lagt ned noe i 

hennes hjerte. 

- Uavhengig av mine foreldres kall har 

jeg personlig opplevd at kallet har blitt 

sterkere og mer tydelig. Dette kallet 

er ikke bygd opp i forhold til hvordan 

landet ser ut eller oppleves, men Guds 

kjærlighet er bare utøst på en spesiell 

måte mot det indiske folk, sier den unge 

jenta. I dette kallet har foreldrene hennes 

hele veien vært gode støttespillere. 

Hva er drivkraften bak ditt engasjement 

for India? 

- Helt klart er det å forkynne evangeliet 

til menneskene i India, og det sosiale 

engasjementet blir på en måte en stor 

bonus. 

Hva drømmer du om i forhold til 

tjenesten? 

- For det første er det selvfølgelig å se 

mennesker bli forandret og frelst. Få se 

Guds rike gå fram – oppleve under og 

tegn. Og for meg er barna utrolig viktige. 

I og med at jeg nå har fått være med å 

bygge opp et barnehjem, ønsker jeg å nå 

disse og grunnfeste dem i troen, slik at de 

igjen når de vokser opp kan bety noe for 

Guds rike i India. 

Personlig føler jeg meg privilegert som 

kan være til velsignelse både hjemme og 

ute. Men drømmen er nok å virke i India 

over lengre perioder. I dag får du kun 

visum for seks måneder, og på sikt hadde 

det vært stort for meg å være ute i seks 

måneder. På grunn av jobbsituasjonen 

min er dette foreløpig umulig, og det er 

ikke så enkelt å kombinere en jobb med å 

være borte så lenge, sier Åse Marit. 

Det har ikke alltid vært like enkelt for 

henne å bære på et konkret og klart kall. 

nr. 9 oktober 2007 26 27

- Mange mennesker har vært skeptiske 

til meg, og ikke trodd at misjonskallet 

skulle vare. Kallet har for meg bare blitt 

mer og mer tydelig, og jeg opplever at 

Gud utruster meg og stadig stadfester 

kallet. Mitt høyeste ønske er virkelig at 

jeg med mitt liv skal være i Guds vilje 

og plan. Jeg er evig takknemlig for at jeg 

har fått lov til å reise til India, og kallet 

ser jeg på som en stor og fantastisk gave 

fra Gud, sier Åse Marit og roper et høyt 

halleluja. 

Hvilket arbeid er du involvert i der nede? 

- Hvor skal jeg begynne, svarer hun 

spøkefullt og fortsetter. 

- Jeg kan begynne med barnehjemmet! 

Gjennom mine foreldre har jeg fått 

kontakt med en pastor i byen Agra 

i Nord-India. Nå nylig har jeg fått 

opprettet en egen misjonskonto for 

arbeidet jeg er med om, kalt ”Med hjerte 

for India”. Denne pastoren ønsket å 

starte et barnehjem, og dette sanksjonerte 

veldig i mitt hjerte. Slik startet det hele. 

Han tok til seg noen barn og hadde disse 

i hjemmet sitt, og jeg støttet og tok det 

økonomiske ansvaret for skolegang, 

klær, mat og omsorg. Dette var noe jeg 

gjerne kunne tenke meg å være med å 

videreutvikle, og kjøpte et hus. Dette ble 

siden revet ned og nå er det bygd opp 

et barnehjem med plass for flere barn. 

Planen på sikt er å bygge enda en etasje 

på bygget slik at flere enn de seks barna 

som bor der i dag kan få plass. Alle barna 

er engasjert i menigheten og hverdagene 

deres er mye konsentrert om bønn og 

sang. 

Pastoren står i spissen for en menighet 

som stadig vokser. Cirka 100 indere 

kommer nå til møtene. Under mitt siste 

opphold hadde jeg seminarer her, og 

deltar ellers med sang, tale og vitnesbyrd, 

sier Åse Marit. 

Den modige jenta taler på engelsk – og 

synger på hindi. 

- Jeg driver på med en del egenopplæring 

i forhold til språket, og lærte å skrive og 

lese hindi da jeg gikk på en bibelskole i 

India i 2004, forteller hun. 

- Noe av det mest spennende og givende 

i tjenesten er å delta på bønne- og 

cellegrupper i hjemmene. Ute i fattige 

bydeler er det kristne familier som 

åpner de små hjemmene sine for oss. 

Vi sitter som ”sild i tønne”, forkynner, 

ber og priser Gud sammen. Med dørene 

på vidt gap er det mange som får høre 

evangeliet. Den takknemligheten 

inderne viser over at vi tilbringer tid 

sammen dem i deres enkle hjem er helt 

utrolig. Akkurat dette arbeidet er til stor 

velsignelse – både for dem og oss. 

- Utenom menigheten i Agra støtter vi en 

del skolebarn og venner som vi er blitt 

kjent med omkring i landet etter våre 

mange turer. På besøk i andre menigheter 

blir det helt naturlig å forkynne 

evangeliet, sier Åse Marit. 

Hvordan finansierer du 

misjonsvirksomheten? 

- Jeg opprettet kontoen ”Med hjerte 

for India” for at folk kunne være med 

å støtte arbeidet i India og da spesielt 

barnehjemmet. For meg er det helt 

enormt å se Guds veier og omsorg i 

forhold til det økonomiske. De seks 

barna har alle fått egne faddere som 

støtter dem med et månedlig beløp. Ved 

byggingen og andre ekstrautgifter som 

dukker opp har flere vært med å støtte. 

Jeg har også hatt noen misjonsmøter, 

og sammen med mine foreldre har jeg 

arrangert et loppemarked hjemme i 

Mandal. Tidligere venner, både frelste og 

ufrelste, har oppsøkt meg med enkelte 

gaver. Det har vært alt fra at jeg har fått 

flaskepant fra en tidligere arbeidsplass, 

og noen barn har hatt loddsalg hvor 

overskuddet har gått til arbeidet. 

- Spesielt en gave har rørt veldig ved 

meg. Siste året mitt på Smyrna gikk jeg 

sammen med Martine K. Lorentzen, som 

omkom i en tragisk ulykke i Australia 

i mai i år. Jeg var ikke klar over at hun 

hadde vært så opptatt av barnehjemmet, 

og at hun faktisk hadde fortalt sine 

foreldre om dette. Foreldrene, som 

ønsket at begravelsen skulle være i 

”Martines ånd” valgte å oppfordre folk 

til å gi en gave til barnehjemmet i stedet 

for blomster. De hadde også plassert en 

kollektbøsse i kirken slik at folk kunne 

være med å gi. Denne rike gaven vil 

være til stor velsignelse i India i mange 

år framover, og har betydd mye for 

oppbyggingen av barnehjemmet. Jeg er 

utrolig takknemlig ovenfor foreldrene til 

Martine for dette. 

Alle gavene som kommer inn gjennom 

”Med hjerte for India” går direkte til 

India og driften av hjemmet. I forhold 

til reise og opphold betaler jeg alt selv. 

I Mandal har jeg jobbet i en 80 prosent 

stilling, men har jobbet inn en ekstra 

måned slik at den første måneden i India 

er lønnet. Den andre måneden finansierer 

jeg gjennom sparte feriepenger. Gud er 

god og holder sin hånd over meg, sier 

Åse Marit takknemlig. 

Hun er spesielt takknemlig ovenfor 

hjemmemenigheten Salem Mandal. 

- Jeg er veldig takknemlig for at folk ber 

for meg og velsigner meg med gaver. 

Her vil jeg spesielt nevne Salem, hvor 

jeg er aktivt med når jeg er hjemme. 

De betyr utrolig mye for meg, og 

støtter meg fullt ut i forhold til kallet 

og tjenesten. At de ber mye for meg er 

også veldig oppløftende, slutter den unge 

misjonæren. 

Du kan lese mer om tjenesten til Åse 

Marit Tjomsland på hennes egne 

hjemmesider: www.aase.tjomsland.net 

Santa og Torleif Sørlie 

Ny adresse 

Deres nye adressen er: 

7 Saint Aidans Road 

Carlisle 

CA1 1LT 

England 

Nytt telefonnummer er: 0044 

1228 542229. Mobilnummer og 

kontonummer er uendret. Endringen 

kom dessverre for sent til å komme 

med i adresseboken. 

Familien Sørlie har det siste året bodd i 

en prestebolig ved katedralen i Carlisle. 

Prestestillingen skal nå besettes og 

menigheten trenger huset igjen. Før 

sommeren fant Santa og Torleif et 

nyoppusset hus som egner seg godt 

til deres behov. De har tre store barn 

som også krever plass. Huset ligger 

litt utenfor sentrum, barna får kortere 

skolevei og det er bare 10 minutter å gå 

til sentrum av byen. Flyttingen skjedde i 

månedskifte august / september og de er 

nå godt etablert i nye omgivelser. 

Torleif melder om en travel sommer. 

Fokus på Brasil 


Foto: Privat 

Hans oppgave er å følge opp 

regionkontorer og lokale OM-kontor. I 

juli var han en uke i Egypt, og i Sveits 

i begynnelsen av august. Siste halvdel 

av august deltok han på internasjonalt 

OM-møte i Holland. Han har også vært 

fungerende leder av hovedkontoret 

i leders fravær. Videre foretok han 

en rundreise i Latin-Amerika fra 15. 

september til 4. oktober hvor han besøkte 

Mexico, Costa Rica, Ecuador, Chile og 

Argentina. Hensikten med besøkene 

er å lære opp personalet på region- og 

lokalkontorene i personalhåndtering og å 

benytte de administrative systemene som 

OM benytter. 

I sommer har de også hatt besøk fra 

Norge. Santa og Torleif setter stor pris 

på besøk. Det er til stor velsignelse og 

oppmuntring. Ta gjerne kontakt hvis 

dere er i Nord-England eller Skottland. 

Husk også på våre venner i dine bønner. 

En gave til deres underhold er også 

kjærkommet. 

Vennlig hilsen 

Kjell Tangen 

Pastora Turid har gode tider 

BRASIL: Fra prosjektet Livets Tre i 

Sao Paolo, som Turid Dahl leder, får vi 

gode rapporter. Barna har en lykkelig 

tid så lenge de er på senteret, men har 

det atskillig tøffere hjemme i slummen 

”Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke 

fra den når han blir gammel.” Ordspråkene 22, 6. Å 

forme jenter og gutter er enklere enn å reparere kvinner 

og menn. 

igjen. I sitt nyhetsbrev skriver Dahl: 

”Akkurat denne uken døde faren til tre 

av barna våre. Dette er en familie som 

har opplevd mye vondt. Moren og faren 

er alltid påvirket av alkohol, og barna 

mangler ofte mat fordi foreldrene bruker 

alt på alkohol. Barna blir tilsidesatt eller 

misbrukt på forskjellige måter.” 

I menigheten står Pastora Turid på og 

gleder seg over å se at nye mennesker 

stadig kommer innom. Hjertet i 

virksomheten er en flott søndagsskole, 

hvor hele 70 store og små deltar. 14. 

– 16. september ble det markert at 

forsamlingen er fem år. 

Menigheten har forøvrig snart klar sine 

hjemmesider, og adressen presenteres 

i et senere nummer. Karl, Turids gode 

mann, kommer også hjem fra sitt arbeid 

på sjøen i midten av september, og vil 

stå sammen med sin kjære helt til over 

nyttår. 

Bønneemner: 

- Be om at en dyktig pedagog 

kan knyttes opp mot 

prosjektet. 

- Be om at Gud kan utse en 

pastor til menigheten. 

- Takk for alle som får hjelp 

gjennom prosjektet og 

menigheten. 

nr. 9 oktober 2007 28 29

Dronning laMagongo (en av 13 dronninger!) åpner her Naticcsenteret 

i grensebyen Lauvmisa. 

Et glimt fra venteværelset, hvor folk venter på hjelp. 

En syvåring blir testet for hiv ved Naticc-senteret i 

Nhlangano. 

En av støttegruppene av kvinner er veldig stolte over den store grønnsakshagen, 

som gir hjelp til mange. 

Aksjon Håp: 

- Lovet støtte redusert 

med nær 400 000 kroner 

- Flott satsing for å 

hjelpe barn og kvinner! 

Fokus på Swaziland 


Foto: Per Arild Veiby 

MISJON: I det afrikanske landet 

Swaziland har De Frie Evangeliske 

Forsamlinger i en årrekke vært engasjert 

i et spesielt bistandsprosjekt rettet mot 

hiv og aids. Takket være støtte fra Norad, 

Kirkens Nødhjelp og Aksjon Håp har det 

vært mulig å bygge opp senteret Naticc 

i Nhlangano. Under fjorårets Aksjon 

Håp ble det samlet inn nær 50 millioner 

kroner, mens målet var 60 millioner. 

Nå var nye prosjekter i Swaziland ut 

fra Naticc mot barn og mishandlede 

kvinner gitt løfte om 1,2 millioner 

kroner. Og disse prosjektene ble frontet 

som pilotprosjekter gjennom kampanjen, 

blant annet ved et program som ble vist 

på TV. 

Men den gang ei, til nå er cirka 823 000 

av det lovte tilskuddet overført til DFEF. 

- Nå oppnådde ikke Aksjon Håp det 

resultatet de ønsket, men vi håpte at 

det ikke ville bli en for stor reduksjon i 

forhold til det som var lovt. En reduksjon 

Under fjorårets innsamling Aksjon Håp, ble DFEF og 

prosjektet NATICC i Swaziland lovet en støtte på 1,2 

millioner. Til nå er cirka 823 000 kroner overført til 

prosjektet, og ingen vet hva som skjer i forhold til resten 

av beløpet 

på 200 000 hadde vært naturlig i forhold 

til det totale beløpet som kom inn, sier 

Per Arild Weiby til Det Gode Budskap. 

Han er bistandsansvarlig på Misjons- og 

hjemmekontoret i Oslo. 

Etter at det først bare kom en utbetaling 

på en halv million kroner, har Misjonsog 

hjemmekontoret gjort flere 

henvendelser for å vite om det kom inn 

mer penger. 

- Vi er selvfølgelig skuffet over at ikke 

hele beløpet som vi var forespeilt er 

overført, men er glad for de to beløpene 

som er kommet, sier Weiby. 

Til tross for et lite tilbakeslag i forhold 

den forventede støtten satser Naticc i 

Swaziland videre. 

- I juni startet vi et minisenter i den 

sydlige grensebyen Lavumisa, som 

har samme oppbygging som senteret 

i Nhlangano. Her fikk vi leie en større 

bygning for en rimelig penge. I juni kom 

dronning laMagongo for å åpne senteret, 

og den kvinnelige eieren ble så beveget 

av arbeidet at hun likeså godt gav 

bygningen i gave til Naticc, sier Weiby. 

Sammen med en annen organisasjon, 

som satser mer på hjemmesykepleie 

i forhold til aids-døende i hjemmene, 

er oppgavene testing, veiledning og 

informasjon. 

- Denne byen er et knytepunkt i forhold 

til trailertrafikken, og derfor er det mange 

prostituerte i denne byen. Sjåførene er 

kjent for å være smittebærere av hiv og 

derfor er behovene store for vårt arbeid 

denne byen, sier Weiby. 

Det er ikke tvil om at Naticc er en av de 

mest respekterte og dyktigste på sitt felt i 

Sør-Swaziland. Deres arbeid betyr utrolig 

mye i et land hvor opp mot 40 prosent er 

smittet av hiv og aidssyke. 

Fokus på Swaziland 


Foto: Per Arild Veiby 

MISJON: Bistandshjelpen fra Norge 

til Naticc må ikke undervurderes. 

Selv om midlene går til selve hivog 

aidsprosjektene, får støtten 

ringvirkninger også for misjonsarbeidet. 

Ressurssterke og godt utdannede 

personer som har vært og er ansatt ved 

senteret har tilført misjonen mye positivt. 

Derfor går arbeidet framover i de fleste 

menighetene, og jevnlig blir mennesker 

frelst. 

Takket være Naticc blomstrer også de 

gamle misjonsstasjonene. På Ekuthuleni 

har flere bygninger blitt renovert, og vil 

snart bli prosjektet kalt Halfway House 

åpnet. Dette er mulig med blant annet 

støtte fra en privatperson på Sørlandet. 

Per Arild Weiby informerer her om hivog 

aids for en skoleklasse. 

Hånd i hånd med at menighetene i Swaziland vokser, 

blir det gjort grep for å hjelpe barn og kvinner som er i 

stor nød. 

Her vil foreldreløse barn tilknyttet den 

store skolen på stedet få et kjempetilbud. 

Foruten to måltider mat vil de få 

voksenkontakt og hjelp på andre måter. 

Fortsatt vil de bo i hjemmene sine, men 

få full oppbakking. 

- Målet er også å fange opp barn som 

er mishandlet eller voldtatt, noe som 

dessverre skjer altfor ofte, og gi disse 

ekstra oppfølging. I praksis betyr det 

tilbud om å flytte inn i fosterhjem, bli 

adoptert og få oppfølging av fagfolk, 

sier Per Arild Weiby. Han reiser 

nr. 9 oktober 2007 30 31

Sunne menigheter 

reproduserer seg selv 

Benedict, lederen av Naticcsenteret, deler her ut mat til foreldreløse 

barn. 

Fra et morgenmøte ved Naticc, hvor vi ser Benedict, lederen for 

senteret i midten. 

Menigheten 

Tekst: Steve Pike, 

Menighetsplantningsleder for 

Assemblies of God i USA 

regelmessig til Swaziland, og følger opp 

alle prosjektene fra Norge. 

Det er også søkt bistandsnemda om 

et nytt prosjekt på misjonsstasjonen 

Nzongomane, hvor Ruth og Hilmar Kjær 

bodde. 

- Her vil vi legge til rette for et 

kvinneprosjekt, hvor vi vil renovere 

bygningene på stedet og ta imot 

kvinner som er mishandlet og voldtatt. 

I samarbeid med en annen organisasjon 

vil vi forsøke å hjelpe dem i forhold til 

rettsystemet, for at overgriperne kan bli 

dømt. På samme tid vil vi skape et trygt 

sted, hvor de kan bygge seg opp igjen 

og få praktisk opplæring forskjellige 

håndarbeid. På den måten kan de skape 

seg et levebrød når de en dag forlater 

krisesenteret, sier Weiby. 

I Swaziland er det fortsatt vekst i 

menighetene, og tre nye menigheter ble 

plantet i fjor. 

MISJON: Menighetsarbeidet vokser fortsatt i Swaziland og 

i fjor ble det plantet tre nye menigheter. På grunn av den 

økonomiske situasjonen i landet (et av verdens mest fattige 

land) holder nå misjonen på med en omorganisering. 

- Målet er nå at fire av de tidligere misjonsstasjonene, og 

de største menighetene skal ta større ansvar i forhold til 

avlønning av pastorer og evangelister. Mange av de små 

Dette kvinneprosjektet er ment å være 

drevet over flere år, med støtte fra Norad. 

For å realisere dette prosjektet må DFEF 

i Norge bidra med cirka 100 000 kroner 

i året. 

- De pengene håper vi at noen sponsorer 

og privatpersoner vil dekke, sier Weiby. 

Naticc i Nhlangano har startet opp med 

flere støttegrupper. Disse gruppene består 

ofte av kvinner som er hivpositive, og 

som sammen bygger opp grønnsakshager 

og tar ansvar for foreldreløse barn. En 

gruppe på 20-30 kvinner i nærheten av 

Edwaleni tar faktisk ansvaret for 90 barn, 

sier Weiby stolt. 

Gruppene har regelmessig kontakt med 

Naticc-senteret og får litt støtte, utstyr 

og hjelp til å bygge opp grønnsakshager. 

Målet er at de grønnsakene som de ikke 

bruker selv, kan de selge på markedet, og 

pengene brukes til å hjelpe barn i nød. 

- Ved Naticc har vi en spesiell 

hjelpekasse. Spesielt mange foreldreløse 

barn har det vanskelig og vi prøver å 

hjelpe disse med litt mat og annen hjelp. 

Akkurat når det gjelder denne kassen 

hadde vi blitt takknemlige for bidrag fra 

menigheter og privatpersoner i Norge, 

sier Weiby. 

Du kan forøvrig finne mer informasjon 

om Naticc og hvordan du kan støtte 

arbeidet ved å besøke senterets, engelske 

hjemmeside. 

Adressen er: www.naticc.org 

Omorganisering i Swaziland 

forsamlingene består av bare arbeidsledige, og selv om de vil 

gi, har de ikke mulighet til dette. Pastorene får dermed ingen 

lønn, sier Per Arild Weiby. 

Menighetene består for det meste av unge folk, og mange er 

brennende for Jesus. 

- Et par evangelister brenner for å komme i gang med 

teltkampanjer, og har ønske om at vi skal gå til innkjøp av 

et telt. Hvis noen ønsker å støtte et slikt prosjekt kan de ta 

kontakt med Misjons- og hjemmekontoret, sier Weiby. 

Bibelen inneholder en 

rekke sterke metaforer 

som hjelper oss til å 

forstå forskjellige aspekter 

ved menigheten. Jesus 

illustrerer den kjærligheten 

Gud har for sin menighet 

ved å bruke et bilde av en 

hyrde og en flokk sauer. 

Peter viser oss hvordan 

det enkelte medlem av 

menigheten er føyd 

sammen som levende 

steiner bygd opp av Gud. 

Paulus gir oss et mektig 

bilde av menigheten som 

Jesu Kristi kropp, noe 

som virkelig forbinder oss 

med hverandre og andre. 

Disse metaforene hjelper 

oss til å forstå komplekse 

sannheter og realiteter; vi 

griper det både med vårt 

intellekt og vårt hjerte. På 

bakgrunn av dette kan vi 

forstå Gud, menigheten 

og oss selv ved å studere 

hyrder, sauer, byggverk og 

menneskelig psykologi. 

For eksempel, ved at vi ser menigheten 

som Jesu Kristi kropp: Her inviterer 

Paulus oss til å se menigheten ikke bare 

fra et lokalt synspunkt, men også fra et 

”makro” synspunkt. Denne metaforen 

passer godt for begge disse vinklingene, 

og i forhold til tanken om den 

”universelle menighet” gir den oss noen 

avgjørende åpenbaring i forhold til rollen 

den lokale menighet har i Guds plan for 

Hans verdensvide menighet. 

En absolutt helt essensiell aktivitet for 

en sunn kropp er reproduksjonen av 

celler. Nær sagt alle celler i en kropp 

(med unntak av hjerneceller) er konstant 

i en prosess hvor de reproduserer seg 

selv. Dette er helt nødvendig for enhver 

celle vil gradvis bli svekket av alderdom 

og slitasje. Noen celler reproduserer 

seg selv ved å dele seg i to celler av 

samme type. Andre celler, som refereres 

til som ”pluripotent stamcelle”, kan 

reprodusere mange forskjellige typer 

celler. Denne reproduksjonen skjer i ulikt 

tempo. En gjennomsnittsperson mister 

40 000 hudceller hvert minutt, så disse 

reproduserer seg veldig raskt. På den 

annen side, leverceller deler seg sjelden. 

Men hvis det kommer en leverskade, vil 

disse cellene dele seg for å erstatte de 

som er ødelagt. Hovedpoenget er at et 

menneske kan ikke være sunn uten at 

det skjer reproduksjon/multiplikasjon av 

celler. 

Hvis vi ser tilbake og studerer Jesu 

Kristi kropp fra Guds perspektiv, blir det 

enkelt å se hvorfor menighetsplantning 

er en helt essensiell aktivitet for en sunn 

kropp. Enhver lokal menighet (cell) vil 

gradvis oppleve tilbakegang og kanskje 

ødeleggelse, den vil bli eldre og kanskje 

komme ut av funksjon. Tenk litt på 

det... Er noen av de menighetene Paulus 

plantet i funksjon i dag? Virkeligheten er 

at enhver lokal menighet (celle) har en 

sunn periode, og noen vil selvsagt være 

vitale og sterke i mange år, i tiår og i 

sjeldne tilfeller, i århundrer. 

Når en lokal menighet er sunn, vil 

en normal aktivitet (ved siden av å 

opprettholde et visst nivå av vitalitet 

innad) være å plante nye menigheter 

(celler) som i sin tid kanskje vil erstatte 

hovedmenigheten. Noen av de nye 

menighetene (cellene) vil bli samme 

type menighet som den som planter. 

Andre igjen vil bli ”pluripotent stam 

menigheter” som blir den type menighet 

som er nødvendig for å opprettholde 

sunnheten og vitaliteten i Kristi kropp. 

Sunne lokale menigheter (celler) 

reproduserer seg selv i forskjellig 

grad, ut fra geografisk plassering og 

hensikt i Jesu Kristi kropp. ”Hud-cellemenigheter” 

er i frontlinjen i forhold 

til vekkelse og vekst for Kristi kropp, 

og trenger å reprodusere seg selv raskt, 

da de ofte ikke består så lenge. ”Levercelle-menigheter” 

gir stabilitet for en 

voksende kropp, de lever lenger og 

reproduserer seg selv saktere, med 

en evne til å produsere samme type 

menighet. 

I det sunne celler slutter å reprodusere, 

vil kroppen til slutt dø. 

Hovedpoenget fra Guds perspektiv er at 

menighetsplantning er helt nødvendig 

for å opprettholde en helhetlig og sunn 

Jesu Kristi kropp. Spørsmålet over alle 

spørsmål må være: Hvordan kan vår 

lokale menighet reprodusere ”vår celle” i 

Jesu Kristi kropp? 

nr. 9 oktober 2007 32 33

Hva gjør du 

med skatten din? 

Alle frelste mennesker, uansett egenskaper, karakter, 

sosial status, utdannelse, kjønn, alder og selvbilde har 

fått noe av Jesus Kristus. Har du oppdaget kraften Gud 

har gitt deg? 

Misjonæren/ 


Paulus skriver i Romerne 8, 1 om 

friheten fra fordømmelse i Kristus 

Jesus. Han peker også på at det er 

”Guds kjærlighet som driver oss til 

omvendelse”. Ut fra sendebrevene i 

Johannes Åpenbaring kan vi forstå at de 

Gud virkelig elsker, de tukter Han. Når 

Gud tukter er det smertefullt, men det 

leder oss inn i et rikere, åndelig liv. 

Fordømmelse er noe helt annet enn tukt! 

Fordømmelse lammer deg, tar fra deg 

gleden og kraften, og ikke minst: Holder 

deg utenfor Guds plan og velsignelse. 

Fordømmelsen kommer ikke fra Gud, 

men fra oss selv og djevelen. 

Mange av Bibelens menn var preget av 

fordømmelse: Moses klaget over at han 

ikke var en ordets mann. Jeremias var for 

ung! Gideon var den svakeste i sin slekt. 

Kanskje har du den samme melodien? 

”Nei, jeg kan ikke det, eller det.” ”Jeg er 

sånn eller sånn!” Men Herren åpenbarte 

seg for disse mennene, og Gud gav dem 

seier over egne begrensninger. Har du 

det på samme måte? 

Guds frelsesverk er så rikt for den 

enkelte av oss, at det ikke lenger 

handler om å se på egne feil, mangler og 

begrensninger. Vi ser nå på Kristus, hva 

han har gjort for oss og den kraften Han 

har tilveiebrakt. 

“Men her skjer det som er sagt gjennom 

profeten Joel: I de siste dager skal det 

skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd 

over alle mennesker. Deres sønner og 

døtre skal tale profetiske ord, de unge 

skal ha syner, og de gamle blant dere 

ha drømmer. Selv over mine slaver og 

slavekvinner vil jeg i de dager øse ut 

min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg 

lar varsler vise seg oppe på himmelen 

og tegn nede på jorden: blod, ild og 

røykskyer. Solen skal forvandles til 

mørke og månen til blod før Herrens dag 

kommer, den store og strålende. Men 

hver den som påkaller Herrens navn, skal 

bli frelst.” Apostlenesgjerninger 2, 14-21 

Fantastisk er det også lese Jesu lignelse 

om tjenerne som fikk utdelt en viss 

mengde talenter. Du tenker kanskje på 

den stakkaren som bare fikk den ene 

talenten, og sammenligner deg med 

denne? En talent tilsvarte på Jesu tid 

cirka 26 kilo gull eller sølv. Med andre 

ord: Tjeneren fikk en stor skatt. Han fikk 

virkelig muligheten til å investere og 

skape noe. Men tjeneren var for redd til 

å satse? 

Bibelen inneholder enorme løfter for den 

som vil gå ut med evangeliet. Foruten at 

du har fått din ”del av tro” (Romerne 12, 

3), Guds kjærlighet er utøst i ditt hjerte 

ved Den Hellige Ånd som er gitt oss 

(Romerne 5,5), og Den Hellige Ånd vil 

gi deg salvelse, kraft, gaver og ord til å 

vitne og tjene med. Jesus Kristus har sagt 

at han vil gå med deg alle dager, og Han 

har all makt i himmel og på jord. Trenger 

du noe mer? 

Du har en skatt! Og Paulus 

sammenligner oss med skrøpelige 

leirkar, og sier at fordi vi er svake, er 

Han sterk. Du må virkelig begynne å 

innvie deg selv for tjeneste i Guds rike. 

Helt naturlig blir det for deg å be om 

nådesanledninger til å tjene Jesus i ditt 

nærmiljø og din familie. Så vil Gud lede 

deg og sette deg over større ting etter 

hvert som du vandrer i lydighet og tro. 

Kjære venn; jeg håper inderlig at du 

ikke graver ned skatten Gud har gitt 

deg? Enda er ikke Jesus Kristus kommet 

igjen, enda er de tid til å forvalte den 

rikdommen Gud har gitt deg og meg. 

MHU sekretæren 

Harald Elvegård er, når disse linjer 

skrives, sykemeldt etter å ha vært akutt 

innlagt på sykehuset i Kristiansand med 

en blodpropp i hjernen. Heldigvis er han 

på bedringens veg, og det ser ikke ut til 

at han har fått varige mén av 

sykdommen. I Haralds fravær vil MHUstyret 

og de andre ansatte på MHU 

kontoret forsøke å drive arbeidet på 

normal måte. Vi henstiller til vennene i 

DFEF om forbønn, både for Harald og 

for det daglige arbeidet ut fra kontoret. 

Samling for 

hjemmeværende 

misjonærer 

I likhet med i år planlegger vi også 

i januar neste år en samling for våre 

hjemmeværende misjonærer. Samlingen 

vil høyst sannsynlig finne sted på 

Hermon høyfjellssenter, som er et godt 

egnet sted for en slik sammenkomst. 

Innholdet i disse samlingene er tosidig. 

Som menneske har vi ånd, sjel og 

legeme, og vi som MHU arbeidere 

ønsker å ivareta alle disse aspektene i 

våre misjonærers liv og tjeneste. 

Det blir derfor i disse samlingene lagt 

vel så mye vekt på det sosiale som på 

det åndelige. De fleste av misjonærene 

våre arbeider på ulike felt, uavhengig av 

de andre kollegaene. Mange har faktisk 

aldri truffet hverandre før. Da er det 

en fin måte å bli kjent med hverandre 

på et slikt opphold i en avslappende 

atmosfære. I tillegg til misjonærene vil 

noen av de ansatte på MHU kontoret 

delta. 

Skjøte på eiendommer 

Vi vil igjen anmode alle menigheter 

i DFEF om å gå igjennom skjøter 

og andre papir i forbindelse med 

lokale menighetsbygg for å sjekke ut 

eierforholdene på disse. Vi oppfordrer 

alle menigheter til å sørge for at det 

settes inn en paragraf i vedtektene eller 

Info fra Misjons- og hjemmekontoret: 

statuttene om at eiendommen 

skal tilfalle DFEF stiftelsen 

dersom menigheten skulle 

opphøre eller på en annen måte 

miste sin tilhørighet til De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. 

En del av våre menigheter har 

allerede sørget for dette, men 

et flertall mangler. Vi på MHU 

kontoret er gjerne behjelpelig 

med det praktiske rundt en slik 

ordning. 

De av våre menigheter som 

allerede har dette i orden, men 

som ikke har sendt inn kopi av 

statuttene til DFEF stiftelsen, vil 

vi oppfordre til å gjøre dette, slik 

at vi kan lagre en kopi av skjøtet/ 

statuttene i vårt arkiv. 

Svend Svendsen 

Svend, som virker som 

misjonsmedarbeider på New 

Life Literature sitt trykkeri i 

Sri Lanka, kom til Norge på et 

kortere hjemmeopphold i siste 

halvdel av september. Svend 

hadde planlagt å komme hjem 

tidligere, men måtte gjøre om på 

planene sine grunnet sykdom. 

Han ble bitt av en mygg og ble 

smittet med sykdommen Dengu 

feber, en tropesykdom som gjør 

en slapp og kraftløs. Svend er nå 

på bedringens vei, men trenger 

fortsatt vennenes forbønn i den 

tiden han skal være hjemme slik 

at han kan slappe av og komme 

helt til krefter igjen. Svend 

kommer alene hjem til Norge 

denne gangen og blir dermed 

adskilt fra sin nygifte kone og 

barna i denne perioden, noe som 

også kan være en belastning. 

Neste års 

sommerstevne 

Det er MHU sin oppgave å 

etablere en hovedkomité som 

kan ta hånd om planleggingen 

og gjennomføringen av neste 

års sommerstevne på Solstrand/ 

Lindesnes. Vi håper å ha etablert 

denne komiteen så snart som 

mulig, og vil henstille til dere 

som blir spurt om å svare 

positivt på forespørselen. Vi vil 

også sende ut en oppfordring 

til flere om å melde seg frivillig 

til å ta sin del av tørnen 

under planleggingene og 

gjennomføringen. Det trenges 

frivillige både til barnas- og 

ungdommens sommerstevne, til 

parkeringsvakter og møteverter. 

På samme måte trenger en også 

frivillige til grilltelt og rigging. 

Det er et stort apparat som 

skal til for å gjennomføre et 

sommerstevne. 

Spania 

På Borghild og Eddie Bakke 

sin hjemmeside fra arbeidet i 

Malaga provinsen i Spania kan 

vi lese at menigheten i Marbella 

nylig har hatt gleden av å døpe 

tre personer. Du kan følge 

med på arbeidet til Bakkes på 

nettadressen http://home.no.net/ 

bedd/ 

Grønland 

En delegasjon på 6 grønlendere 

fra menigheten i Maniitsoq 

deltok på ”Pinse For Alle” 

100 års- markeringen i 

Oslo Spektrum i september. 

Menigheten hadde selv samlet 

inn det store beløpet som skulle 

til for å dekke utgiftene ved 

denne reisen. Det er gledelig å se 

og høre de positive rapportene 

fra menigheten i Maniitsoq, og 

hvordan Guds rike går frem i 

denne byen. Vi kommer tilbake 

med mer stoff herfra ved en 

senere anledning. 

Nedgangen 

fortsetter 

Dessverre fortsetter den 

negative utviklingen i gavene til 

Misjonskalenderen. Frem mot 2010 

var håpet å komme opp mot en halv 

million i gaver til misjonen gjennom 

kalenderen, men det ser ikke lyst ut nå. 

DFEFs misjon har en både en styrke og 

svakhet i at giverne til misjonens sak er veldig 

person fokusert. Det gjør at misjonsfelt uten 

misjonærer enkelt kan bli helt glemt, selv om 

det kreves midler til arbeidet. Grønland og 

Swaziland er gode eksempler her. 

Studerer du misjonskvitteringene til 

misjonærene vil du finne at det ”spriker” en 

del i forhold til gaveinntektene til de enkelte 

misjonærene. Dette vil være naturlig i noen 

tilfeller, for levekostnadene er forskjellige fra 

sted til sted. Men generelt sett bør giverne 

innimellom støtte andre misjonærer enn de 

som de støtter til vanlig. Kanskje Gud kan 

minne deg om at du skal gi en gave til noen 

du aldri har støttet før? Hvis du åpner litt opp 

og stiller noen beløp til rådighet, kan Gud 

lede deg! 

Misjonskalenderen er en innsamling 

som gjelder alle misjonærene, og går 

blant annet til velferdsgoder. Kun 20 

prosent av inntektene går til Misjons- og 

hjemmekontoret, og dine gaver benyttes 

derfor i liten grad til administrasjon (andre 

organisasjoner har opp til 80 prosent i 

administrasjonskostnader). 

Håpet er at noen ekstra gaver kan redde 

innkomsten til kalenderen, slik at vi for 

tredje året på rad kan oppleve vekst i 

inntektene. 

I august måned 2007 kom det inn 

kr. 24.125,00 

Til sammen i år har det kommet inn 

kr. 201.935,00 

I august måned 2006 kom det inn 

kr. 27.070,00 

Til sammen pr.august 2006 var det 

kommet inn kr. 223.880,00 

Misjonskalenderen 

500.000 

400.000 

300.000 

201.935 

200.000 

100.000 

nr. 9 oktober 2007 34 35

Glade søsken i Hong Kong. 

Benjamin viser stolt resultatet av et skoleprosjekt han har vært 

med om ved den kristne privatskolen CA 

Familien Bjerkeng fotografert i Hong Kong, før avreise til Kina. 

Familien Bjerkeng i Japan: 

- Opplever glede i tjenesten! 

DFEF Globalt / 

Japan 

Tekst:Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat 

Med fokus på alle som får sin egen bibel opplever 

Harald Bjerkeng stor glede ved sin tjeneste ved 

trykkerimaskinene i Japan. 

På veien mot Norge fikk familien også 

mulighet til å ta en tur innom Hong 

Kong, og fikk være med å bære bibler 

over grensen til Kina. 

- Vi bar med oss så mange bibler vi 

klarte og Benjamin gjorde en flott 

innsats. Sarah prøvde seg på noen 

små kofferter hun også. Ingen av oss 

ble stoppet av tollerne, men en gang 

ble vi litt stresset. Sarah klarte å sette 

hodet fast mellom stagene på koffert 

og håndtak, og uheldigvis skjedde 

dette ved et sjekkpunkt. Men heldigvis, 

etter et litt nervøst latterutbrudd og litt 

gråt, fikk vi lirket hodet ut igjen uten 

at ørene fikk varig men av det. Akkurat 

denne episoden er den som sitter best 

igjen i etterkant. Flott var det også at 

vi fikk besøke noen severdigheter, sier 

misjonærparet. 

Tilbake i Japan og hektiske dager for 

Harald i tjeneste ved trykkeriet utenfor 

Tokyo. Siden 12. juli har han arbeidet 

nattskift. 

Bestefar og bestemor (du kjenner 

dem igjen?) sammen med to lykkelige 

barnebarn. 

- Siden niende juli har de på maskinen 

Harald er med å betjener trykket 14 000 

mongolske bibler, 116 800 kinesiske 

studiebiler og 133 000 kinesiske bibler, 

forteller Lisbeth. 

Harald opplever glede ved sin tjeneste 

som operatør ved trykkeriet. 

- Arbeidet mitt er noe mer variert enn 

tidligere, men gode og faste rutiner er en 

viktig del av trykkerfaget. Fantastisk er 

det at vi får jobbe med Bibelen, Guds ord 

– og ved å fokusere på dette opplever vi 

virkelig glede i tjenesten, sier Harald. 

Lisbeth tar seg av hus og hjem og 

følger opp barna i forhold til skole og 

barnehage. I menigheten er hun, sammen 

med Harald engasjert i søndagsskolen, 

foruten at hun er opptatt av å vitne for 

ufrelste, japanske småbarnsforeldre og 

ivrer for å få i gang Alphakurs igjen for 

disse. 

Det var stort å være med å feire 17. mai, 

og her er Harald og Sarah klar til feiring. 

- Fram til 27. august hadde barna 

ferie, og vi har brukt ferien til å bade, 

sykle, besøkt parker og slappet av. 

Sommervarmen gjør en litt slapp! Nå 

som skolen er i gang, har Benjamin 

travle dager. Foruten de leksene han 

daglig får på den amerikanske skolen, får 

han norsk undervisning over internett. 

Noen ganger synes han det derfor blir 

litt mye lekser. Ellers er han med i den 

lokale fotballklubben. Sarah på sin side 

går i en korttidsbarnehage, sier Lisbeth. 

Familien gleder seg over å være i tjeneste 

i Japan, og er takknemlig for Guds 

godhet. 

- Be gjerne om at vi kan lære mer av det 

japanske språket og kan komme i gang 

med et Alphakurs og ikke minst, at vi 

kan være åpne og våken for Guds ledelse 

i hverdagen, sier ekteparet tilslutt. 

Sarah og Benjamin sammen med noen av 

fetterne og kusinene sine. 

JAPAN: Misjonærene Lisbeth og Harald 

Bjerkeng og deres barn Benjamin og 

Sarah har nå vært en tid i Japan etter et to 

måneders opphold i Norge. 

- Vi hadde en fantastisk tid i Norge, hvor 

vi blant annet fikk feire 17. mai og være 

med om flere familieselskaper. I tillegg 

ble det arrangert et overraskende 80 års 

lag (40 + 40) hvor Harald var den ene 

jubilanten, sier Lisbeth til Det Gode 

Budskap. 

Benjamin fikk litt erfaring med hvordan 

det er å gå på norsk skole, da han fra 

8. mai til 20. juni gikk på Buer Skole 

sammen med fetteren sin. 

- Fint var det at både Benjamin og Sarah 

fikk ta opp kontakt med venner, fettere 

og kusiner i Norge. Spesielt moro syntes 

Sarah det var med alle babyene som 

hadde kommet til i familien. Akkurat 

det å bruke tid med familie og venner 

er veldig hyggelig. Denne gangen fikk 

vi også besøkt alle de menighetene som 

støtter oss, og det var noe vi satte stor 

pris på, sier ekteparet. 

nr. 9 oktober 2007 36 37

MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. juni 2007 

SWAZILAND 

Swaziland-misjon 

Barnearbeid kr. 106.900,00 

Kasserer: Berit Weiby 

Sødal Terrasse 3 B, 

4630 Kristiansand Bankgiro: 

3060.22.48492 (NB ny konto). 

SØR-AFRIKA 

Santa og Torleif Sørlie 

Innkommet kr. 82.895,00 

Kasserer: Kjell Tangen 

Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim 

Bankgiro: 8220.02.84298 

Postgiro: 0532 1358308 

INDIA 

Anna Marie Grøthe 


Kasserer: Roald Halvorsen 

Nyli Ringv.30, 4844 Arendal 

Bankgiro: 7310.30.46065 

Postgiro: 0530 1825058 

Skolestip.ordningen etter A. 

Hogstad 

Evang.arbeid. kr. 6.720,00 

Skolestipend: kr. 78.450,50 

Kasserer: Sverre Hornkjøl 

Fjellsveien 100, 3035 Drammen 

Bankgiro: 2200.52.42499 

Postgiro: 0540 0841146 

Aase Jørgensen 


Kasserer: Målfrid Kvåvik 

Svaleveien 18, 3030 Drammen 

Bankgiro: 2200.09.13158 

Postgiro: 0532 1488279 

SRI LANKA 

Svend T. Svendsen 


Kasserer: Elise Klokk 

Åråssvingen 11, 2007 Kjeller 

Bankgiro: 3991.40.10431 

JAPAN 

Kjersti og Vidar Aronsen 


Bibelspredning kr. 108.300,00 

Gave India kr. 5.150,00 

Til Joshua kr. 13.400,00 

Kasserer: Ståle Pettersen 

Klarinetten 3 B, 3033 Drammen 

Bankgiro: 6138.06.24345 

Postgiro: 0530 1875772 

Lisbeth og Harald Bjerkeng 


Kasserer: Magnus Bjerkeng 

Museumsveien 2 

1807 Askim 

Bankgiro: 3000.18.03693 

Inga og Roald Lidal 


Bibelspredning kr. 49.200,00 

Kasserer: Jorunn Løklingholm 

5440 Mosterhamn 

Bankgiro: 3495.20.41810 

Postgiro: 0530 3188349 

PAPUA NEW GUINEA 

Hanna Marie Hoels PNGprosjekt 


Evang.drift kr. 9.000,00 

Kasserer: Ruth Frantzen 

Skaga, 5382 Skogsvåg 

Bankgiro: 3624.13.47952 

Postgiro: 0540 0465519 

ARGENTINA 

Irene og Jan Andrè Langåker 



Til minibuss kr. 60.000,00 

Kasserer: Alf Inge Flokketvedt 

Nettaveien 21, 4275 

Sævelandsvik 

Bankgiro: 3361.12.24422 

Anita og Jan Bjarne Skrøvje 


Skolearbeid kr. 3.600,00 


Kampanjevirks. kr. 64.190,00 

Kasserer: Manfred 

Wietrychowski 

Hogganvikveien 608, 4513 

Mandal 

Bankgiro: 3138.51.24557 

Postgiro: 0540 0761053 

Olaug og Berner Solås 


Kasserer: Marit Einarsen 

Rundhagen 11, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08998 

Barnehjemmet Los Sarmiento 

Barnehjem kr. 58.499,50 

Kasserer: Per Tønnesen 

Elvebo Asdal, 4824 Bjorbekk 

Bankgiro: 3108.07.07560 

Postgiro: 0530 5652573 

BRASIL 

Turid Dahl Stokkland 


Sosialt arbeid kr. 29.880,00 

Kasserer: Anne Maud Sjøen 

Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.11.39360 

underhold 

Bankgiro: 3361.11.39379 sos 

arb. 

Ragnhild Kihle 


Skoleprosjekt kr. 12.500,00 

Kasserer: Harald Aasheim 

Valeurgt. 7 A, 3181 Horten 

Bankgiro: 1638.11.54487, 

underhold 

Postgiro: 0532 0873950 til 

skoleprosjekt 

Barnehjemmet i Cambara 

Barnehjem kr. 193.830,50 

Kasserer: Turid Linnerud 

Postboks 50, 1801 Askim 

Bankgiro: 1100.10.88655 

Eva og Geirr Standal 


Evang.arbeid kr. 35.400,00 

Skolearbeid kr. 100.000,00 

Kasserer: Tanja Naglestad 

Glapsalen, 4521 Spangereid 

Bankgiro: 3138.10.25244 

Sosialprosjektet ”Nytt Håp” 


Kasserer: Grethe Gravdal 

Nysæterneset 37, 5415 Stord 

Bankgiro: 3361.10.37185 

May-Lise og Gunnar Standal 

Innkommet evang.arb. 

kr. 61.624,00 

Kasserer: Turid og Finn Oddvar 

Rygh 

Austadveien 70, 3034 Drammen 

Bankgiro: 5140.05.39425 

Postgiro: 0530 2907848 

MEXICO 

Rose og Rino Høiland 


Kasserer: Ruth Karin Kjellemo 

Stærvn. 4, 3142 Vestskogen 

Bankgiro: 9004.05.21207 

GRØNLAND 

DFEF Grønlandsmisjonen 


Kasserer: Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal 

Bankgiro: 1607.55.04482 

Postgiro: 0823 0798800 

FRANKRIKE 

Åse og Stig Andreasson 


Kasserer: Marianne Lekardal 

Ramsøy, 5310 Hauglandshella 

Postgiro: 0537 4506481 

SPANIA 

Borghild og Eddie Bakke 


Evang. arbeid kr. 27.558,00 

Kasserer: Arna Fossdal 

Fossdal, 4400 Flekkefjord 

Bankgiro: 3030.23.38651 

Tordis og Daniel Dahl 

Evang. arbeid kr. 3.500,00 

Kasserer: Mette Olsen 

Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08920 

Postgiro: 0530 2703452 

Tone Dysjaland 


Kasserer: Unni Sele 

Turnveien 2, 4352 Kleppe 

Bankgiro: 3290.20.33717 

LATVIA 

Daina og Lars Gundersen 


Kasserer: Øyvind Gamst 

Vinneslia 13, 3057 Solbergelva 

Bankgiro: 5194.05.02865 

Postgiro: 0531 4826657 

De Frie Evang.Forsamlinger 

Østeuropamisjonen “En 

hjelpende hånd” 


Kasserer: Ådne Fardal Klev 

Fokvelland, 4580 Lyngdal 

Bankgiro: 3085.30.12625 

Postgiro: 0530 1619725 

UKRAINA 

Arbeid i L`viv 


Nasjonale arbeidere kr. 6.100,00 

Kasserer: Vidar Tjomsland 

Omlandsneset 11, 4616 Mandal 

Bankgiro: 3138.25.45470 

NORGE 


Misjons- og Hjemmeutvalg 


Møllergt.40, 0179 Oslo 

Bankgiro: 8220.02.84050 


Arbeid i Nord-Norge 


Kasserer: Liv-Berit Gundersen 

Magnus Barfotsgt.62 

3046 Drammen 

Bankgiro: 2200.26.61334 

Postgiro: 0532 1271881 

Hobby 

Annonse i 

Det gode budskap? 

Kontakt: 

Thore Nilsen 

Mobil: 990 28 533 

E-post: 

thonilse@online.no 

nr. 9 oktober 2007 38 39

Klassikeren: 

Åse Jørgensens 

misjonstjeneste 

i India gjennom 58 år 

- del 2 


- Åse svarte ja 

på direkten til misjonskallet! 

10. april 1947 stod anbefalingen til Åse og Anna Marie i Det Gode Budskap. 

- Ikke mange dager etter, hos søstrene ble jeg også 

åndsdøpt. Og det første jeg ropte ut var BANDA. Kallet 

kom og jeg svarte ja på direkten, sier Åse Jørgensen. 

KLASSIKEREN: Åse Jørgensen og 

Anna Marie Grøthe havnet i samme kull 

på sykepleien ved den gang Vestfold 

Fylkessykehus i Tønsberg. Begge var de 

bevisste kristne og elsket ”de helliges 

samfunn”. 

- Sammen traff vi noen eldre søstrer som 

hadde et lite hus nedenfor sykehuset. 

De inviterte oss hjem til seg, og her var 

det bønn og lovprisning til alle døgnets 

tider. Her ”fløy” vi ned så sant vi hadde 

fri og mulighet til det. Vi lærte å stole 

på Herren i stort og smått og her fikk vi 

kallet vårt. Dette hjemmet har vi siden 

kalt vår bibelskole, sier Åse. 

Anna Marie hadde hatt misjonskall fra 

hun var ganske liten, men visste ikke 

hvor hun skulle reise. 

- Hun gikk alene ned til søstrene ved 

en anledning og ble herlig døpt i Den 

Hellige Ånd. Her fikk hun se hele 

verdenskartet bli rullet opp foran henne, 

hun så det med sine egne øyne. Det 

stoppet opp ved India og distriktet Banda 

lyste mot henne. Helt tydelig og klart så 

hun det. Undrende spurte hun Jesus om 

hun skulle gå alene. Nei, du og Åse skal 

gå! Hun spurte videre om hun skulle si 

det til henne, men Herren svarte at Han 

selv skulle klare det, sier Åse. 

Drammensjenta ville gjerne tjene Jesus, 

men kunne ikke tenke seg å reise utenfor 

Norges grenser. 

- Ikke mange dager etter, hos søstrene 

ble jeg også åndsdøpt. Og det første jeg 

ropte ut var BANDA. Kallet kom og jeg 

svarte ja på direkten, sier Åse. 

Deres misjonstjeneste begynte gjennom 

de tre årene i sykepleierlære ved 

Fylkessykehuset. I 1895 begynte Norges 

Røde Kors offisielt med utdanning av 

sykepleiere i Norge, og det var vanlig at 

studentene gjorde avtale om et pliktår for 

organisasjonen. 

- Det hadde vi ikke mulighet og tid til 

lenger. Her var reglene til Røde Kors 

klare, og det ble klart at vi ikke kunne 

få Røde Kors Nålen, som var beviset på 

at vi hadde fullført utdannelsen. Vi ble 

derfor innviet til misjonstjeneste uten 

den berømmelige nålen, men det gjorde 

oss ingenting, sier veteranmisjonæren. 

De var lykkelige over å gå ut i Herrens 

ærend. 

En eldre sykepleier, som hadde vært 

jentenes sensor fikk høre om dette, og 

mente det var høyst urettferdig at de 

to søstrene ikke fikk nålen. Hun skrev 

et protestbrev og fikk gehør for sine 

nr. 9 oktober 2007 40 41

synspunkter. For ikke lang tid etter kom 

nålene i posten. 

I 1947 var de klar til å reise ut, og 

skulle først en tur til England og lære 

seg engelsk. Etter fem måneder fikk 

de innvilget visum og reiste tilbake til 

Norge. 

- I London var vi veldig aktive i 

Sjømannskirken, og vår lærerinne fikk 

kun gitt oss et lite grunnlag på engelsk, 

sier Åse og smiler. Engelskkunnskapene 

var derfor ikke de beste. 

I oktober 1948 reiste de til India med 

Brødrene Wilhelmsen eldste lasteskip, 

S/S Tampa. 

- Vi fikk klar beskjed fra brødrene i 

Bandamisjonen om at vi måtte reise i tro. 

Det var like etter krigen og det var lite 

å hente av økonomisk støtte. Men den 

dagen vi reiste hadde vi alt vi trengte, 

sier Åse. Med dem på turen var også 

misjonær Anna Jensen. 

Fem uker etter var de fremme i Bombay. 

Herfra tok søstrene toget videre til 

Karwi, hvor Ambjørg Hogstad, Mary og 

Hans Svendberg med flere tok imot dem. 

- Anna var en helt fenomenal dame og 

misjonær. Hun forstod oss unge, hadde 

godt humør og kunne spøke litt. Ja, hun 

var den beste læremester vi kunne få. Vi 

kom jo som nyutdannede sykepleiere og 

kunne ikke gjøre noe på egenhånd. De 

første årene studerte vi språket, sier Åse. 

I 1953 fikk de endelig bygd opp en liten 

sykestue. For å sette opp bygningen fikk 

de hjelp av noen lokale arbeidere. 

- Noen hinduer hjalp oss med byggingen 

av sykestuen, og måtte lage mursteiner 

av jorden på stedet. De stablet dem opp i 

en pyramide og skulle brenne disse, men 

stoppet Anna fra å tenne på. De mente 

vi måtte gi en viss mengde søtsaker og 

olje som betaling til ildguden. Hvis vi 

ikke gjorde dette, ville alle mursteinene 

bli ødelagt. Anna vitnet til hinduene 

om sin tro på en levende Gud, men fikk 

allikevel advarsler om at mursteinene 

ville bli dårlige. Etter en tid kunne ikke 

Anna dy seg og spurte arbeidslederen om 

hva han syntes om kvaliteten. ”Er de noe 

tess?” De er førsteklasses, kom det raskt, 

og gjennom dette fikk han se allmaktens 

Gud. 

Dessverre for oss var det et hellig tre som 

vi ønsket å hogge ned like ved sykestuen. 

- Hinduene tilber blant annet trær og 

blomster, og dette treet var hellig og ble 

tilbedt. Men vi kunne ikke ha dette treet 

ved sykehuset, hvor vi skulle forkynne 

Jesu navn. En gammel mann hørte om 

planene våre og satte seg ved treet. ”Skal 

dere hogge ned treet, får dere hogge ned 

meg først”, messet han. ”Dette er min 

Gud.” Det hele kuliminerte med at det 

ble anlagt sak mot oss og Anna Jensen 

måtte møte i retten. Her møtte hun for 

øvrig uten advokat og stod alene foran 

dommeren og forklarte seg. ”Vi kan ikke 

tillate at de tilber ved det treet, for vi tror 

på en Gud som lever og har all makt. 

Hun fikk rettens kjennelse på et forbud 

mot å tilbe treet og etter det var det 

ingen som våget å trosse påbudet. Treet 

står derfor der den dag i dag, sier Åse 

fornøyd. 

- Før vi reiste fra Norge, i det gode 

hjemmet til de eldre søstrene, fikk jeg et 

budskap fra Herren. Det lød: ”Jeg sender 

dere til det fjerne land India, hvor dere 

skal gå hånd i hånd og gi ut mitt ord om 

tilgivelse for de mange synder som de 

alle har. Og jeg går med dere, og vil føre 

dere gjennom alle trengsler.” Guds ord 

og Jesu navn har alltid vært sentralt i vår 

virksomhet, både i sykestuen og overalt. 

Og vi har opplevd Hans trofasthet 

gjennom alle trengsler. 

Fortsettelse i neste nummer av Det 

Gode Budskap 

Bilde av to stolte misjonærspirer, med Røde 

Kors emblemet på armen. 

LÆREN OM NÅDEN 

Kommentar til DGBleder 

nr. 7, 2007 

Leserinnlegg: Øystein Østerhus 

Jeg sammenfaller 

aller hjerteligst i 

framstillingen av at den 

Gud elsker, den tukter 

han, med den hensikt; 

”at vi skal få del i hans 

hellighet.” I Bibelen er 

det jo heller ikke slik 

at ”tukten” framstilles 

som motstykket til 

”nåden.” Jeg har vokst 

opp under ”den frie 

nådeforkynnelse” og 

jeg er framdeles så 

overbevist om dette 

evangelium, at jeg 

fortsatt vil kjempe 

for ”den frie nåde.” 

Evangeliets substans er 

Guds frie og ufortjente 

nåde. Evangeliets kilde 

er Jesu Kristi apostlers 

lære og forkynnelse. 

Ordet er i seg selv 

uforanderlig, slik Kristus 

selv er det. 

LESERINNLEGG: Når det hevdes 

i ovennevnte leder at: ”Men mange 

umodne kristne er nok takknemlig 

for denne ”nye” læren om nåden 

og friheten det gir til leve et 

sløvt kristenliv.” Det må virkelig 

kunne belegges i henvisningen til 

Åleskjærs bøker, at de åpner for ”et 

sløvt kristenliv”, om dette skal stå 

for DFEFs syn. Om ikke det kan 

bekreftes, bør vi trekke tilbake dette 

utsagnet. Jeg har bare så vidt sett i 

den ene av de to nevnte bøkene, og 

der gis det i alle fall ikke, så langt 

jeg ser det, frihet for et sløvt liv. 

Tvert imot vet jeg at bibelordet blir 

sitert der det heter: ”For synden skal 

ikke herske over dere, for dere er 

ikke under loven, men under nåden. 

Hva så? Skal vi synde siden vi ikke 

er under loven, men under nåden? 

Langt derifra!” 

Kjære redaktør, du bruker ikke ordet 

”loven” i din leder, men det du 

skriver opplever jeg dessverre sterkt 

å tendere det jeg vil karakterisere 

som lovisk. Om jeg ikke, til en 

viss grad, hadde lært Bibelen å 

kjenne kunne jeg blitt forvirret av 

din påstand om at; ”I en tid hvor 

kjærligheten blir kald, vil det være 

mye nåde forkynnelse”, men som jeg 

ser det, er det forkynnerens oppgave 

nettopp i slike tider å framstille hva 

Gud vil ha sagt oss ved Sønnen. Her 

står korset og den betingelsesløse 

kjærligheten i sentrum. Skal 

mennesket erfare frihet fra synd, 

skyld og dom, så skjer det ved at vi 

igjen og igjen forkynner ”ordet om 

korset.” Kristus døde for å befri oss 

fra den nåværende onde verden! 

Å la oss bare føye til: Frelsens kilde 

er nåde, Guds frie nåde, uten hensyn 

til menneskers gjerninger eller 

bedrifter. Jeg kommer til å synge så 

lenge Herren vil ha meg her nede: 

”Nåde strømmer fra korset ned, dyp 

som havet med stille fred. Nok for tid 

og for evighet, nåde nok for meg.” 

Etter mange år i tjenesten kjenner 

jeg dypt i mitt hjerte en sterk lengsel 

etter et rikere Kristusliv og en 

rikere åpenbaring av Ham selv. GTs 

nådestol (lokket på paktkisten) er nå i 

NT omskiftet med Nådens Trone. Til 

denne Nådens Trone får jeg komme 

med frimodighet etter som det er gitt 

løfte om at jeg der skal få miskunn 

og finne nåde til hjelp i rette tid. 

Derfor lar jeg meg engasjere, fordi 

jeg elsker Jesus og fordi jeg er dypt 

takknemlig for Kristusfellesskapet 

jeg har fått dele med så mange fine 

mennesker opp gjennom årene. 

I all broderlighet 

Vennlig hilsen Øystein Østerhus 

JUBILEUMSTUR 

TIL ISRAEL 

3.-12. mars 2008 

Bli med 

Grete og Øystein Østerhus 

på en uforglemmelig tur 

til bibelske og historiske 

steder. 

Vi velsigner Israel (60 år) og 

ber om fred for Jerusalem. 

Ring 971 74 588 

og få tilsendt program. 

Senest påmeldingsdato 

for turen er 

3.desember. 

SHALOM 

nr. 9 oktober 2007 42 43

Med Gud i hverdagen 

av Bjarne Staalstrøm 

Refleksjoner 

av Kjell Andenæs 

Inderlig medynk 

Ekteskapet - del 2 

”I virkeligheten er troskapen vel 

så viktig for et rett ekteskap som 

kjærligheten. Å bygge et ekteskap 

utelukkende på erotisk tiltrekning 

og forelskelse er å bygge på 

sand... Troskapen derimot er 

grunnfjellet i ekteskapet.” 

(Sigurd Opdahl) 

Man kan ikke miste de følelsene som aldri har vært 

tilstede. Enhver ekteskapsrådgiver, det være seg 

en prest, psykiater, sosialpedagog osv. oppdager 

snart at mange ekteskap aldri har bygget på sterke 

følelser. Mennesker møter hverandre, tiltrekkes 

av hverandre og finner ut at de vil bygge et hjem 

sammen. Selv om ektefellene har sine hete stunder, 

har samlivet bygget mer på fornuft enn sterke 

følelser. De fleste har en drøm om et hjem, og 

mange skaper spennende familier og storfamilier 

på troskap, lojalitet og ansvarsfølelse. Ethvert 

sosialt samfunn bygger på familien. Jeg har ofte 

sitert den engelske historikeren Arnold Toynbee, 

som hevder at romerrikets fall ikke skyldes svekket 

militærmakt, men familieoppløsning. Sannheten er 

at kjærligheten kan vinnes etter hvert som dager og 

år går. 

”Ekteskapet kan – på grunn av dets fundamentale 

intimitet – i større grad enn noe annen form for 

menneskelig samkvem bringe fram det verste 

så vel som det beste i menneskene. Men det 

kan også – hva det ofte gjør – bygge opp to 

uerfarne mennesker til omtenksomme, vennlige, 

ansvarsbevisste borgere.” (Agnes Sligh Turnbull) 

”Det gjelder ikke først og fremst å finne den rette – 

men å være den rette.” (Leland Foster Wood) 

Det finns en utrolig mengde litteratur om 

ekteskapet. Dessverre ser det ikke ut til at det 

hjelper i særlig grad. Kanskje kommer det av at 

man forventer kjærligheten som en irrasjonell 

følelse. Spørsmålet er om man kan ”lære seg å 

elske et annet menneske?” Den berømte forfatteren 

Rose Pastor Stokes mener det: ”Noen ber om å få 

den mannen de elsker, men min bønn er annerledes. 

Jeg ber ydmykt til himmelen om at jeg må elske 

den mann jeg får.” Kjærligheten er også en 

utfordring, og et lykkelig ekteskap er ”som et hus 

som må bygges dag for dag!” (Andre Maurios) 

Noen ektefeller er plaget av at de fikk den nest 

beste. De ble kanskje i unge år forsmådd av en 

kjæreste og led av stor kjærlighetssorg. Det var 

idealet som forsvant. Så valgte de den nest beste, 

og fant seg til rette med det. Da er det godt å vite 

at ”det er ikke mangel på kjærlighet som ødelegger 

de fleste ekteskap, men mangelen på vennskap.” 

(Friedrich Nietzshe) 

Noen ganger har jeg gitt unge mennesker dette 

rådet: ”Velg til ektefelle en kvinne som du vil velge 

til venn, dersom hun var mann!” (og omvendt). 

Les Forkynneren 5, 9-12 

Jeg ser iblant på TV for å følge 

med i hva som skjer. Ved flere 

anledninger har jeg på en kristen 

kanal kommet til å beskue en 

forbønnssekvens. Programlederen 

sitter med en stor bunke A4- 

papirer i hånden. Han leser 

innenat, stotrer litt, det virker 

ikke som om stoffet er veldig 

kjent for ham på forhånd. Han 

leser fortløpende opp innsendte 

”bønnebegjær”. Han angir 

rimeligvis ikke navn, men vi får 

vite hvor i landet innsenderen 

befinner seg. Det dreier seg om 

alt fra alvorlig sykdom og tragiske 

livssituasjoner til økonomiske 

problemer og engstelse for 

hodepine og forestående 

oppkjøring til førerprøven. Det 

hele går fort, han er knapt 

ferdig med ett ark før han har 

begynt på neste. Når alle 

bønnebegjærene er ferdiglest 

ber programlederen eller en gjest 

en generell bønn for alle som er 

nevnt. Så fortsetter programmet, 

og bankkontonummeret der man 

er velkommen til å gi bidra ruller 

jevnlig over skjermen. 

Verbalt og organisatorisk har aktuelle 

programleder sitt på det tørre. Han sier 

langt på vei de riktige ordene, og er 

forankret i en evangelisk setting. Han 

har sikkert også de beste hensikter, men 

feiler etter min mening grovt på formen. 

For meg er det et uendelig sprik mellom 

den ånd Jesus bar med seg i møte med 

mennesker i nød, og den ånd som 

dominerer aktuelle forbønnsprogram. 

Vi har en medarbeider som tilfeldig så 

noen av disse forbønnsprogrammene (vi 

hadde på forhånd aldri snakket noe om 

dem). Hun kaller seg ikke ”personlig 

kristen”, men er heller ikke avvisende til 

det kristne budskapet. Hun ble spontant 

provosert av å se programmet – slik 

kunne man i hvert fall ikke opptre mot 

mennesker som trengte hjelp! 

Mennesker som er i en vanskelig 

situasjon og som signaliserer og ber om 

hjelp hos troende må møtes med respekt, 

og helst også med sympati og medynk. 

Hvorfor er det så viktig? Jo, fordi det er 

en slik ånd som er sentral i evangeliet, 

en ånd som visker ut våre egne behov, 

og som reflekterer Guds kjærlighet. 

Jesus illustrerer dette til fulle. Han ga 

avkall på sin himmelske status ved å tre 

inn i menneskenes mørke jammerdal. 

Han gikk med stor medynk inn i alle 

situasjoner der han møtte mennesker som 

trengte hjelp. Han så behovet før det ble 

uttrykt, og konsentrerte seg alltid om det 

enkelte mennesket. Han utførte en sterk 

symbolhandling da han ikledde seg en 

tjeners skikkelse og vasket disiplenes 

føtter – en lavstatushandling. Så fullførte 

han ydmykelsen da han lot seg korsfeste 

for å bli gjort til synd for oss. Det er ene 

og alene guddommelig kjærlighet til den 

enkelte av oss som ligger til grunn for 

Jesu handlinger. 

Menneskelig sett forbinder vi som regel 

begrepet kraft med det å ha en høy 

posisjon der vi også kan utøve makt. Det 

ligger i vår menneskelige natur, vårt ego, 

å strebe oppover. 

I Guds perspektiv mot oss mennesker 

er det motsatte tilfellet, der fullendes 

kraften i skrøpelighet (2.Kor 12:9). Jesus 

lærte oss lignelsen om fariseeren og 

tolleren som ba, og konkluderte: ”For 

hver den som opphøyer seg selv, skal 

fornedres. Men den som fornedrer seg 

selv, skal opphøyes.” (Luk 18:14) 

Det stikk motsatte av ego-dyrking og 

selvhevdelse er kjærlighet. Vi som tror 

vet at det er den sterkeste kraften. Det 

var den som var i virksomhet da Gud 

oppreiste Jesus fra døden (Kol 2:12). 

Jesus selv sier noe om dette da han svarte 

en lovkyndig som stilte et provoserende 

spørsmål: ”Mester! Hvilket bud er det 

største i loven? Han sa til ham: Du skal 

elske Herren din Gud av hele ditt hjerte 

og av hele din sjel og av all din forstand. 

Dette er det største og første bud. Men 

et annet er like stort: Du skal elske din 

neste som deg selv.” (Matt 22:36-39). 

Like etter fotvaskingen konkluderer 

Jesus med at ”Nå er Menneskesønnen 

herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.” 

(Joh 13:31). Så gir han disiplene et 

nytt bud (vers 34-35): ”Dere skal elske 

hverandre! Som jeg har elsket dere, skal 

også dere elske hverandre. Av dette skal 

alle kjenne at dere er mine disipler, om 

dere har kjærlighet til hverandre.” 

Den lokale menighet er den arena der 

Jesus skal herliggjøres. Ved at vi som 

enkelte lemmer over tid innordner 

oss hverandre og akter hverandre like 

høyt som vi akter oss selv, vokser vi 

sammen i et flettverk som er sterkt 

nettopp fordi vi flettes inn under 

hverandre. Vi blir en enhet der den 

enkelte kan hvile, vi slipper å prestere. 

Enkeltmenneskets betydning viskes 

ut, og det blir Jesu legeme med dets 

funksjon som dominerer utad – slik blir 

Menneskesønnen herliggjort! 

Dette kan høres umulig ut, men jeg har 

tro for at det fungerer. Ved at vi jevnlig 

møtes og kommuniserer med hverandre, 

kjenner til lokalmenighetens løfter 

og funksjon, elsker frem hverandres 

nådegaver, så vokser vi sammen over tid. 

Da vil Guds kjærlighet bli virksom. Ikke 

med store ord og svulstig annonsering, 

men i det stille. Og ingen skal dominere 

over andre: ”Men Gud satte legemet slik 

sammen at han gav det ringeste størst 

ære” (1Kor 12:24). Det minste sukk er 

i Herrens øyne like viktig som de kloke 

ord. Bønn slipper å bli opplesning, men 

blir et resultat av den nød som legges på 

oss idet vi, som Jesu legeme, kan be i 

Hans navn. Da ber vi i Hans sted, vi ber 

som Ham: ”Og hva som helst dere ber 

om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at 

Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.” 

(Johs 14:13) 

nr. 9 oktober 2007 44 45

Bildet 

I våre arkiver kom vi over dette bildet. Her kan du blant annet se Jacob 

Ohldeick til høyre i bilde. Dette er nok et bilde fra kjelleren i det gamle 

lokalet til DFEF i Grimstad? På tavla i forkant står det: ”Jeg vil”. Kanskje er 

det slik at barna vet: ”Ja, nå vet jeg hva jeg vil – jeg vil følge Jesus.” Vet 

du noe mer om bildet, ta gjerne kontakt med redaktøren. 

Bildet (fra nr. 8) 

Vi er takknemlige over å motta informasjon om 

Bildet som var i forrige nummer av DGB. 

Bildet: En av leserne skriver følgende: Arkivbilde i DGB nr.8 er fra en 

søndagsskole på Austrått i Sandnes. Søndagsskolen ble drevet i hjemmet. 

Lederne er mor og datter: Anny Åsen og Ann Karin Sele, født Åsen. 

Det var Ann Karin som startet opp, da hun var cirka 12 år. Etter hvert ble det 

så mange unger at moren måtte hjelpe henne. De drev på i mange år, og etter 

hvert overtok Anny ansvaret. Dette bilde er nok ca 30 år. 

Skulle ønske det var samme iveren i dag etter å drive søndagsskole. Vi har et 

stort ansvar for våre barn i Norge. Det er faktisk mange barn som ikke har hørt 

om Jesus i vårt eget land. 

La dette bli ett bønneemne i menighetene i dag. Det er disse barna som skal 

drive landet vårt videre. Med Jesus i sentrum bli det et bedre hjem og et bedre 

land å bo i. 

DFEF sitt eget leirsted på 

Sørlandet, har et aktivt 

leirarbeid gjennom hele 

sommeren. 

Utenom leirsesongen leies 

stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for 

campingvogner, men her er 

det ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom 

kurs/konferanse/selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

nr. 9 oktober 2007 46 47

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 


4011 STAVANGER 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 


Interessant stoff til 

oppbyggelse og inspirasjon. 

Fra lokalmenighetene 

og fra misjonsarbeidet. 

Kampanje! 

Få bladet til kr. 550,- for resten av 2007 og 2008. 

Fyll ut og send inn skjemaet, eller ta kontakt på e-post eller telefon 

Jeg ønsker å abonnere på Det gode budskap: 

Navn: ___________________________ 

Adresse: ___________________________ 

Postnr./sted: ___________________________ 

Til: 


v/ Olav Magne Bjørnsen 


4011 Stavanger 

Frimerke 

Telefon: 

___________________________ 

Eller kontakt ekspedisjonen ved Olav Magne Bjørnsen, tlf. 51 52 45 14, e-post: olavmagne@autoreklame.no

“Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?