Betania Åseral feirer 50 år

årgang 108 

Nr 11 – Desember 2012 

de frie Evangeliske 

Forsamlinger 

i Norge 

Betania, Åseral, 

feirer 50 år 

Gå hjem til dine 

egne og fortell alt 

det Herren har 

gjort for deg, og 

at han har vist 

barmhjertighet 

mot deg. 

Mark 5,19

Fredsbarnet 

Noen ganger kan utsiktene til fred virke håpløse og svake, men Gud kan snu 

selv de mørkeste situasjoner. Misjonær og antropolog Don Richardson forteller 

hvordan Gud åpnet hjertene til et stammefolk i New Guinea for evangeliet. 

Sawi-folket var et voldelig samfunn 

av hodejegere som praktiserte 

kannibalisme og æresdrap. Men 

deres uhyggelige kultur inneholdt en 

forunderlig tradisjon som fungerte som 

en nøkkel til deres forløsning. 

Mens Carol og Don Richardson lærte 

språket og levde sammen med folket, 

ble de mer og mer oppmerksomme på 

gapet som skilte deres kristne livssyn 

fra sawienes verdensbilde. I deres øyne 

var det Judas, ikke Jesus, som var helten 

i evangeliene. Jesus var en ynkverdig 

mann, bare til å le av. Kjærlighet og 

tilgivelse var ikke noe de krigerske 

stammene hadde forstand på. 

En hendelse fikk Don Richardson til 

å oppdage en forløsende analogi som 

pekte på Kristus tydeligere enn noe 

bibelsted kunne. Det han oppdaget var 

sawi-begrepet fredsbarn. 

Tre landsbyer var i konstant kamp på 

dette tidspunktet, med grusomme tap 

for alle parter. Utryggheten gjorde at 

Richardson vurderte å forlate stedet. 

Carol gjorde en stor innsats med å 

behandle syke, så for å holde dem der, 

kom sawi-folket sammen og bestemte 

seg for at de ville slutte fred. 

De stridende parter kom sammen til 

seremonier. Små barn ble utvekslet, 

fredsbarn. En mann gjorde spesielt 

inntrykk da han løp mot fiendens leir 

og bokstavelig talt ga sønnen til en hatet 

fiende. Da Richardson observerte dette, 

skrev han: «En mann kunne faktisk gi 

sin egen sønn til sin fiende!» 

Ifølge tradisjonen var fredsbarnet 

en garanti for at tidligere 

uoverensstemmelser ikke skulle tas opp 

igjen. Fredsbarnet ble tatt godt vare på i 

fiendens leir. 

Don Richardson brukte denne 

analogien for å forklare at Gud ofret sin 

egen sønn for å skape forsoning med 

menneskene. Dette var noe sawiene 

kunne forstå. Å sammenlikne Jesus med 

et fredsbarn fikk mange landsbyboere 

til å omvende seg til kristendommen. 

En oversettelse av Det nye testamente 

på sawi ble publisert. Og Carol fikk 

behandle nesten 2500 sawi-pasienter. 

Hyrdene fra Betlehem var de første av 

mange til å sette sitt håp til fredsbarnet. 

Deres liv ble virkelig revolusjonert av et 

barn, fordi Guds veier ikke er våre veier 

og hans vei til fred er helt forskjellig fra 

andre tenkelige veier. 

Dette skal dere ha til tegn: Dere skal 

finne et barn svøpt og ligger i en krybbe. 

Med ett var engelen omgitt av en 

himmelsk hærskare som lovpriste Gud 

og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og 

fred på jorden blant mennesker Gud har 

glede i!» (Luk 2,12-14). 

Hvem kunne unngå å se det utrolige i 

at Israels utfrielse var en baby i oksens 

krybbe? Kunne dette inspirere til håp 

for dem som trengte det så sårt? Men 

denne babyen var deres eneste håp for 

fred. Og hyrdene trodde det. 

Mange tror veien til fred er gjennom 

materiell velstand. Hvem ønsker ikke å 

bli velsignet med komfort og trygghet? 

Men velstand skaper ikke fred. 

2 

desember 2012

ÅRGANG 108 

JULEHEFTE 2012 

DE FRIE EVANGELISKE 

FORSAMLINGER 

I NORGE 

Kos deg 

i julen 

med 

Med ønske om en 

velsignet julehøytid 

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn 

Joh 3,16 

79829 medlemsblad JUL2012.indd 1 05.11.12 11:58 

Kjøp julehefte til deg 

selv eller for videresalg. 

Jesus har lovet at selv om hver hånd 

er imot oss, vil han veilede oss til 

fred. La ikke hjertet bli grepet av 

angst (Joh 14,1), sa han. Når Herren 

gir oss sin fred kan vi si med David: 

Jeg frykter ikke noe ondt (Sal 23,4). 

Jesus velsigner oss med en fred 

verden ikke kan gi. Derfor kan heller 

ikke verden ta den bort. Uansett 

hvor mektige våre fiender kan virke, 

enten de er mennesker, hendelser, 

omstendigheter eller systemer, er 

Jesus sterkere. Vi har hans løfte: 

Dette har jeg sagt dere for at dere 

skal ha fred i meg. I verden har dere 

trengsler. Men vær frimodige, jeg har 

seiret over verden! (Joh 16,33). 

Det erklærte Simeon da han kikket 

på fredsbarnet og sa: Herre, nå lar du 

din tjener fare herfra i fred, slik som 

du har lovet. For mine øyne har sett 

din frelse (Luk 2,29-30). 

Håpet om fred ble født i Midtøsten. 

Fred kan også bli født i hjertene til 

dem som setter sin lit til fredsbarnet. 

Dette er julens budskap. 

Kilde: Wikipedia/OS 

Ved kjøp av 

opptil 49 stk: 

- kr 40,- pr hefte 

(selges for kr 50) 

over 50 stk: 

- kr 35,- pr hefte 

(selges for kr 50) 

Frakt inkludert. 

TIPS: Å selge 

julehefter kan være en 

god inntekt for barn 

og juniorgrupper. 

Ring eller meil Tina: 

Tlf: 33 06 54 54. 

E-post: tina.celand@ 

dfef.no. 

NR 11 2012 3

I NORGE 

DGB besøkte Åseral 

da Betania feiret 

50 årsjubileum. 

ÅRGANG 108 

Nr 11 – Desember 2012 

DE FRIE EVANGELISKE 

FORSAMLINGER 

Betania, Åseral, 

feirer 50 år 

Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort 

for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. 

Mark 5,19 

Nr11 

NOVEMBER 2012 

2 

En underlig skikk 

åpnet for evangeliet 

hos en krigersk stamme på 

New Guinea. 

12–17 

Det var høye smørbrød 

OSSE kritiserer 

Norge for ikke å ta 

jødehat på alvor. 

10 

og flotte kaker da Det gode budskap 

besøkte Betania, Åserals 50-års jubileum. 

Innholdsfortegnelse 

side 

22 

30 

Kunst er Catrine Hemnes 

måte å formidle 

Guds ord på. 

En førstereisgutt 

drar til India og 

opplever mye rart 

– som er hverdagen 

for andre. 

Fredsbarnet 2 

Med Gud i hverdagen 6 

Olje fra Sareptas krukke 6 

DGB for 25 og 50 år siden 7 

Bibelundervisning 8 

Menighetsliv 9 

OSSE kritiserer Norge 10 

DGB besøker Åseral 12 – 17 

Velkommen til FLK 18 

Omtale: Dennis Greenidge 19 

Superlørdag på Åkra 20 

Ung og fri 22 

Misjon: 100 år i Kongo 24 

Leserbrev: Frelst i 50 år 25 

Dysjaland gjør disipler i Spania 26 

Krisetid 27 

Misjonerer shanfolk i Thailand 28 

Fortsatt behov ved trykkeri i Japan 29 

MHU besøker India 30 

Månedens preken 32 

Misjonskvitteringer 34 

Skråblikk på Ordet 35 

Nytt fra misjons-og hjemmekontoret 37 

Thorleifs hjørne 39 

Gjensyn med Milly og Oddny 40 

4 

desember 2012

Leder 

Jesu fødsel 

startet en ny epoke 

I en natt, i en bortgjemt by, i et lite land, for et par tusen år 

siden, ble et lite guttebarn født under kummerlige forhold. 

Det var i og for seg ingen sensasjon. Det som gjorde denne 

fødselen spesiell var at den lille gutten ikke hadde en jordisk 

far. 

Han hadde Gud til far, han levde et spektakulært liv, han 

døde en tragisk død. Men det endte ikke der for Jesus fra 

Nasaret. Han stod opp igjen fra det døde og dannet en ny 

tidsepoke for hele menneskeheten. Lovens tidshusholdning 

var over og vi gikk inn i Den nye pakt. Det nye testamente ble 

undertegnet mellom Gud og mennesker. 

Vi markerer dette tidsskiftet ved beskrivelsen av vår 

tidsregning. Vi sier vi lever i år 2012 etter Kristi fødsel, 

forkortet e.Kr. Eller vi kan si at David levde i år 1090 f.Kr. 

Det er jesusbarnets komme til jorden som markerer et 

tidsskille. 

Denne tidsangivelsen har vært brukt i hele den vestlige 

verden og i store deler av verden for øvrig. Nå er det 

krefter som ønsker å bytte e.Kr. med eat (etter alminnelig 

tidsregning) eller evt (etter vår tidsregning). 

I vår sekulariserte og multireligiøse verden er det mange 

som ikke liker å bli minnet om Jesu fødsel når de skal angi et 

bestemt årstall. Det er en underlig vegring. 

Mange personer har hatt stor betydning for den 

samfunnsmessige utviklingen vi i dag nyter godt av. Tenk 

hvilken medisinsk betydning det har hatt å kunne «se» inn i 

kroppen ved hjelp av røntgenstråler. Det kan 

vi takke den tyske fysikeren Wilhelm 

Röntgen for. Fortjenestefullt har 

han fått sitt navn knyttet til det å 

ta et røntgenbilde. 

Da den engelske fysikeren 

Michael Faraday oppdaget den 

elektriske kraften, var flere 

fysikere involvert. Faraday 

fikk sitt navn knyttet til måling 

av elektrisk kapasitans, 

farad, den italienske 

vitenskapsmannen Alessandro Volta til elektrisk spenning, 

volt, og den franske fysikeren André Ampère til enheten for 

elektrisk strøm, ampere. 

På ulike områder har betydningsfulle personer fått sitt navn 

knyttet til sin oppdagelse. Vi nevner: Becquerel, Celsius, 

Hertz, Joule, Newton, Ohm og Watt. Listen kan lages meget 

lang. 

Skulle vi bli misunnelige på disse oppdagerne som har gitt oss 

verdifulle måleenheter og for eksempel kalle ampere for ´etter 

alminnelig strømmåling´? Det måtte i så fall være fordi vi 

hadde noe personlig imot André Ampère. 

Nylig åpnet Store norske leksikon for debatt på sin Facebookside 

med uttalelsen: «Vi er i ferd med å bytte ut ´før Kristus´ 

med ´før vår tidsregning´. Problemet er at de færreste vet hva 

fvt betyr. Tips? Råd? Innvendinger?» 

Store norske fikk både råd og innvendinger. I løpet av tre 

døgn fikk de 500 kommentarer med beskyldninger om å 

være feige, anti-kristelige, muslimselsker, men også politisk 

korrekt, redd for muslimer og et ledd i Arbeiderpartiets plan 

om å innta alle maktposisjoner i samfunnet og slette Jesus 

Kristus ut av historien. 

Dette er ikke første gang sekulære makter vil radere ut 

kristendommens betydning for vårt moderne samfunn. 

Under den franske revolusjonen på 1700-tallet, ville de 

innføre begrepene «avant Notre ère» (før vår tid) og «Notre 

ère» (vår tid). Etter krigen ville det ateistiske kommuniststyre 

i DDR innføre «unsere Zeitrechnung» (vår tidsregning) for å 

fjerne referansen til kristendommen fra språket. 

I Norge har ikke kristne latt seg affektere av at onsdag og 

torsdag kommer fra det norrøne Odins dag og Tors dag. 

Om man skulle endre årsbenevnelsen, er årstallet like fullt 

knyttet til Jesu Kristi fødsel. Det er smålig og virker litt 

nervøst å forsøke å skjule at vår tidsregning, som brukes over 

det meste av verden, springer ut fra den kristne kulturarv. 

NR 11 2012 5

Med Gud i hverdagen 

Den uunngåelige lidelsen 

Av Bjarne Staalstrøm 

«Slik har livet 

mening like til siste 

åndedrag, 

for alltid er det 

mulig å virkeliggjøre 

verdier 

gjennom måten vi 

tar den uunngåelige 

lidelsen på». 

Viktor Frankl 

Det finnes mennesker som føler seg 

knust av fortiden, av en eller annen 

type sorg som ble til langvarig lidelse. 

Fantes det helbredende medisiner for 

alle sjelens sår, ville verden ha sett 

annerledes ut for mange mennesker. 

Psykoterapien og sjelesorgen kan gi 

profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen, 

skuffelsen, sinnet og avmakten. Men 

ofte blir det en håpløs kamp mellom 

følelsene og fornuften. Uansett er det en 

langvarig prosess «mot lyset». 

Livet er meningsløst! 

Dersom vi leter etter meningen i livets 

skiftende omstendigheter, vil vi aldri 

finne noen sammenheng i puslespillet. 

Vårt liv er ikke bare skapt av «den 

genetiske dypvannsstrømmen». Alle de 

merkelige tilfeldighetene vi møter, har 

også avgjørende betydning for hvordan 

det til sist ble. 

Det finnes en forventning til «meningen 

med livet» som ødelegger vår lykke; det 

er troen på at en kraft utenom oss selv 

(Gud) blander seg inn i vår skjebne. 

«Til syvende og sist skal ikke mennesket 

spørre hva meningen med livet er, men 

oppleve seg selv som den livet retter 

spørsmålet til. Livet spør ham, livet 

stiller spørsmålene til ham (henne), 

og det er menneskets sak å svare på 

spørsmålene idet han tar ansvar for sitt 

liv». 

(Viktor Frankl) 

Livet er først og fremst vårt eget ansvar! 

I det meningsløse, lidelsen og sorgen 

– er den hjelp man kan få utenfra, 

alltid begrenset. Bare den som greier 

å hente fram sine skjulte ressurser og 

virkeliggjøre verdier ved den måten en 

tar den uunngåelige lidelsen på, greier å 

finne mening i hver ny dag, og skape seg 

en framtid – uavhengig av fortiden. 

Gud er tilstede i lidelsen, ikke for å 

befri oss fra den, men for å lære oss noe 

gjennom den. 

Olje fra Sareptas krukke 

Julen nærmer seg med stormskritt. 

Vi har nesten ikke tid å være dagen 

ut på jobben fordi det er så mye 

som må ordnes før jul. Lutet for å 

trosse vær og vind, kanskje også 

av tunge handleposer, farer vi fra 

den ene forretningen til den andre. 

Handelsstanden har fått oss dit den vil. 

Julen har blitt en kjøpefest – ikke en 

markering av frelserens komme. 

90.000 familier gjør julens innkjøp på 

krita, leser vi i avisen. 20 prosent av 

disse klarer ikke å betale når regningen 

kommer. Det er 18.000 familier, rundt 

70.000 personer, som blir tynget av 

gjeld etter juleutskeielsene. Julens 

høytid har blitt en fest som trykker 

den svake ned i fattigdom. Den kan 

markere et skille mellom de som har og 

de som ikke har. En gledens høytid har 

Hvor er Jesus? 

for mange blitt til dager man ønsker å 

gjemme seg bort. Mange barn gruer seg 

til jul og foreldre som drikker mer enn 

de burde. 

Men julens budskap er egentlig en 

vakker fortelling om hvordan den svake 

kan reise seg opp fra elendigheten. Det 

handler om et nyfødt barn som var så 

sterkt at datidens største krigsmakt 

følte seg truet. Det handler om et meget 

ungt par som var kommet i «ulykkelige 

omstendigheter» før de rakk å gifte seg. 

De ble ikke tatt imot av sine slektninger, 

der det var naturlig å overnatte. Likevel 

ble de hyllet av konger og majesteter. De 

var meget fattige da de la ut på sin reise. 

Fyrstelige gaver gjorde dem rike da de 

fortsatte mot Egypt. 

Da Jesus ble voksen valgte han seg det 

som mange kan betrakte som dårlig 

selskap. De som ønsket å baktale og 

forakte ham fikk mange anledninger til 

det. «Storeter og vindrikker», «han er 

besatt», sa de om ham. Men samfunnets 

utskudd holdt seg nær til ham og fikk 

beskyttelse. Det var dem som anså seg 

for å være rettroende som forfulgte 

ham. Mennesker med politisk makt 

korsfestet ham. 

Hvor ville Jesus ha vært i dagens Norge? 

Ville han hatt sitt tilholdssted i Kirken, 

i M40 i Oslo eller landets største 

frimenighet, OKS? Jo da, Jesus var å 

finne på tempelplassen i Jerusalem. 

Der tok han et radikalt oppgjør med 

hvordan handelsstanden invaderte 

guddommelige enemerker. Han veltet 

pengebordene og slapp fri både duer, 

sauer og okser. De mektige i samfunnet 

så ikke med blide øyne på denne 

selvtekt. 

Nei, i dagens Norge tror jeg vi hadde 

vært sikrest på å treffe Jesus hvis vi 

lette etter ham på benken utenfor Polet, 

6 

desember 2012

Baptistpresten som fikk 

ettermæle som «predikantenes 

fyrste», hadde 

syn for denne sannhet da 

han skrev: «Gud være takk 

for de harde vintre! De har 

blåst mang en skute hjem 

som ellers ville ha seilt sin 

undergang i møte. Gud være 

takk for lidelsen! Den har 

vært Kristi hyrdehund som 

har hentet mange hjem før 

de forvillet seg helt inn i 

ulvens gap. Lovet være herren 

for ilden! Den har brent ut 

slagget. Lovet være Gud 

for filen! Den har filt bort 

rusten». 

Den svenske og meget 

særpregede forfatteren 

Emil Gustavsson, skriver 

om Rom 8,28: «Gud har 

befalt hele verden og alle 

ting å tjene hans barn, og alt 

virker sammen under Guds 

overoppsyn til å fremme hans 

hensikter med de hellige». 

Ofte er evighetsperspektivet 

den eneste trøst i lidelsens 

mørke rom. 

bak et skur på brygga eller på 

Plata, på Rådhusplassen og i 

Skippergata i Oslo. Dette er 

byens horestrøk, her vanker 

narkomane, pillemisbrukere 

og andre som er utstøtt fra 

samfunnets gode borgerskap. 

De går kanskje ikke kledd 

reglementert. De lukter 

antakelig ikke godt. De kan ikke 

nødvendigvis gjøre opp for seg i 

en butikk. 

Det er ikke stas å være i den 

gjengen som vanker på disse 

stedene. Men det var slike steder 

Jesus ferdes – og fortsatt vandrer. 

Det er til disse han ble sendt som 

Legen som leger de syke, som 

Frelseren som ble født for de 

fortapte. 

Gjør en innsats for en 

vanskeligstilt denne julen! 

La oss ta julen tilbake og sette 

Jesus i sentrum. 

Det gode budskap – 25 og 50 år siden 

25 år siden 

Turid Dahl: Menighetene må 

fremelske barneevangelister 

Turid Dahl tilhører De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. Men hun 

er åpen for alle henvendelser. – Hvis 

bare tiden strekker til. Hun er nemlig 

«booket» innfor et år om gangen! 

Hun forteller at hun gjerne vil hjelpe 

nye barneevangelister i gang. Lønn 

kan hun ikke love, men interesserte 

kan få være med en stund for å lære å 

hjelpe til. 

– Så lenge jeg kan huske har jeg hatt 

et kall til å arbeide «på heltid» som 

forkynner. Helt fra jeg var ganske liten 

lekte jeg møter med dokkene mine. Jeg 

husker en hedningedokke som alltid ble 

frelst, smiler Turid. 

– Siden det var så få jenter som reiste 

her til lands, regnet jeg med at det var 

misjonær ute jeg skulle bli, og begynte å 

forberede meg til det. 

50 år siden 

En befriet slaves første kjøp 

En rik kristelig sinnet mann som gikk 

over et torg i Sydamerika, så en slavinne 

fremstillet til salg. Den stakkars kvinne 

var meget bedrøvet, og hennes stilling 

gjorde så sterkt inntrykk på mannen, 

at han kjøpte henne og skjenket henne 

friheten. Han sendte henne heller ikke 

tomhendt fra seg, men gav henne så 

mange penger, at hun hadde nok å leve av 

i lang tid. 

Men hva gjorde den befridde slavinne? 

Hun vendte om til samme sted, hvor hun 

selv hadde stått bundet til svære lenker, 

før hun fikk sin frihet, og så seg om etter 

noen hun kunne befri med de pengene 

hun hadde fått. En eldre slavinne stod og 

Misjonskassererens hverdag 

Roald Remes innlegg i Misjonskonferansen 

`87 på Verdalen, gav en klar 

oversikt over de arbeidsoppgaver og 

de ansvarsområder som påhviler en 

misjonskasserer. 

Misjonsarbeidet består av forskjellige 

tjenester, det er forbønn, givertjeneste, 

misjonskasserer og ikke minst, 

misjonærens tjeneste. 

Når misjonærene er villige til å dra ut på 

misjonsfeltene og dermed forsake mange 

ting her hjemme, står vi i gjeld til å hjelpe 

dem. 

En del 

av våre trofaste 

misjonskasserere gjennom mange år. Foto: 

Edvin Andreassen. Misjonskonferansen `86. 

Prisstigning på 

Det Gode Budskap 

Bladkomiteen for Det Gode Budskap 

har maktet det utrolige, – å holde 

kontingenten på samme nivå i fire – 4 år. 

Fra 1. januar -88 blir kontingenten på Det 

Gode Budskap kr. 250,- 

støtte seg opp til muren. Da den befridde 

slavinne fikk øye på henne, vaktes hun 

til medlidenhet og kjøpte henne med de 

pengene hun selv hadde fått. 

Slik er det med et sant Kristi sinn. Er vi 

selv blitt befridd fra syndens slaveri og har 

erholdt Guds nåde, bør vi ofre tid, krefter 

og egne bekvemmeligheter for å redde 

andre ut av samme elendighet. 

1962–1963 

Når vi nå sier vårt siste ord gjennom «Det 

Gode Budskap» 1962 er vi takknemlig 

for at vi med Samuel kan avslutte med å 

si: «HITTIL HAR HERREN HJULPET». 

Vi takker også for trofaste abonnenter og 

medarbeid

Jeg tror på Jesus Kristus 

Læren om Jesus Kristus 

er hjørnesteinen i kristendommen. 

Kristendommen 

er ikke bygd opp rundt et 

sentralt lærepunkt, men 

rundt en person, Jesus 

Kristus. 

Av Gordon Tobiassen 

Jesus Kristus er den andre person i 

guddommen. Han er Guds sønn. Han 

er Gud. Jesus er ikke en gud, men han 

er Gud. «I begynnelsen var Ordet, og 

Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» 

(Joh.1.1). Her slår Johannes fast: Jesus er 

Gud. Videre i v.18: «Ingen har noensinne 

sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i 

Faderens favn, han har forklart ham». 

Jesus som Gud 

Johannes identifiserer her i vers 18 Jesus 

som Gud. Sønnen har sitt utspring 

i Faderen, og han er kommet for å 

åpenbare Faderen for menneskene. 

Han er ikke bare kommet fra Gud, han 

er Gud (vers 1). Men som Gud er han 

den andre personen i guddommen, 

den enbårne Sønnen. Enbåren, betyr 

at han ikke er skapt av Gud på et visst 

tidspunkt. Hadde han vært skapt, ville 

han ikke vært Gud. I stedet er han 

kommet fra Gud på et visst tidspunkt, 

med et bestemt formål: Å vise 

menneskene hvem Gud er, for å frelse 

dem og føre dem tilbake til samfunn 

med Gud. 

Jesus som Guds Sønn 

Jesus kunne forenes med menneskelig 

natur, men ikke med menneskelig synd. 

Likesom en edel gren kan podes inn 

i et uedelt tre uten å oppta i seg treets 

uedle natur, slik ble Kristus podet inn 

i slektens tre uten å oppta i seg slektens 

synd. For ingen ting er umulig for 

Gud (Luk 1,37). Som sant menneske og 

som sann Gud var Jesus Kristus, Gud 

i mennesket. Gud og menneske i én og 

samme person. Han var hundre prosent 

Gud og samtidig hundre prosent 

menneske. Gud kom selv til jorden i 

Sønnens skikkelse, og han gjorde det vi 

selv ikke kunne. Jesus, unnfanget ved 

Den hellige ånd, født av jomfru Maria. 

Menneskesønnen Jesus 

(Heb 2,14-17; 1 Kor 15,45) Da Jesus 

vandret her nede var han ingen 

åndeskapning, men et menneske av 

kjøtt og blod. I og med at Guds sønn, 

Jesus Kristus ble menneske som oss, 

kunne han identifisere seg med oss som 

menneske. Med andre ord kunne han 

forstå hvordan du og jeg kan oppleve 

hverdagen. Ved at han ble menneske 

kunne han også gjenopprette det som 

det første mennesket, Adam, hadde 

gjort feil, da han og Eva syndet og førte 

synden inn i verden. Dette gjorde Jesus 

ved selv å ikke synde. Det er derfor 

Bibelen kaller Jesus for den siste Adam. 

Ved å dø sonoffer-døden på korset, 

gjeninnførte Jesus forsoning og et evig 

liv for den som tror og tar imot. 

Jesus, Guds bilde 

(Heb 1,3; 1 Tim 3,16) Mange barn ligner 

sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, han 

er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds 

bilde. «Den som har sett meg har sett 

Faderen, sa Jesus. Joh.14.9 Jeg og Faderen 

vi er ett» (Joh 10,30). Når vi leser om 

Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik han 

er, slik er Gud. Han er Gud kommet 

i menneskekropp. Da Jesus vandret 

her nede, helbredet han syke, kastet ut 

demoner, oppvekket døde og gjorde

Menighet 

à la carte 

Er det menigheten vi skal 

servere til mennesker? 

Menighetsliv 

vel mot alle mennesker. Disse 

gjerninger gjør Jesus også i dag 

ved Den hellige ånd, gjennom 

sin menighet og den enkelte 

kristne som stiller seg disponibel 

og lar Den hellige ånd få virke 

i og gjennom skrøpelige kar, så 

Kristus blir herliggjort ved det 

som skjer. Vi skulle sett mer av 

hans gjerninger iblant oss. Da er 

oppfordringen: Gi Ordet og Den 

hellige ånd mere plass i ditt liv 

(Mark 16,17-18). 

Tre grunner til at Jesus tok på seg 

menneskets natur 

For å identifisere seg med 

menneskene og vise hvordan et 

virkelig menneske egentlig skal 

være. Når en ser på Jesus, ser 

en bilde av hvordan et virkelig 

menneske, et Guds menneske, 

skal være, tenke og handle. Det er 

først i Jesus Kristus vi ser et ekte 

menneske. 

For å vise menneskene hvem Gud 

egentlig er. Han er Gud kommet 

i kjød, og Guds herlighet stråler 

frem fra Kristi ansikt (2 Kor 4,6; 

Heb 1,3; Joh 1,14). 

For at han som menneske på 

stedfortredende vis skulle lide 

for hele menneskeslekten. Fordi 

det er bare et sant og syndfritt 

menneske, som kunne dømmes 

for menneskehetens synd og dø 

i deres sted, og deretter stå opp 

igjen. Som Gud kunne han selv 

betale prisen. Altså måtte han 

være både Gud og menneske. 

Kristi sanne guddommelighet og 

sanne menneskelighet er forenet 

i én person. Den guddommelige 

natur blir ikke menneskelig og 

den menneskelige natur blir ikke 

guddommelig. Disse to naturer 

kommer ikke til å bli adskilt. 

Jesus, den evige Gud, har for evig 

tatt på seg menneskeskikkelse. 

Etter at hans kropp oppstod og 

ble herliggjort, og han igjen har 

satt seg ved sin fars høyre hånd, 

er hans guddommelige natur for 

evig forenet med hans herliggjorte 

kropp. Hans guddommelighet 

blir ikke lenger begrenset av hans 

menneskelighet, denne forening 

er evig. Dette er gudsfryktens 

hemmelighet (1 Tim 3,16). 

Jesus, sann Gud, sant menneske, 

Guds sønn, Menneskesønn, 

kommer til å bli beundret, 

betraktet, opphøyet, tilbedt og 

herliggjort i evigheters evighet. 

La Jesus Kristus begeistre deg 

denne høytid. Da kan du si: Gud 

være takk for sin usigelige gave! 

Med ulike aktivitetstilbud, i delikate og 

moderne fasiliteter prøver vi å bringe 

et relevant tilbud til dagens moderne 

mennesker. Målet er flere stamkunder 

som kommer tilbake uke etter uke fordi 

de trives. Noen menigheter er som 

femstjerners restauranter. Andre tilbyr en 

enkel meny med god norsk tradisjonskost. 

Noen reiser langt for å komme til sin 

favoritt. Andre gleder seg over variasjon og 

besøker ulike menigheter rundt om. 

Evangelisering handler for mange om å 

vise frem menigheten til mennesker. – Bli 

med i vår klubb. Se hvor fint vi har det, 

heter det. Er ikke stolthetsfølelsen der i 

forhold til menigheten, lar vi det være. 

– Jeg kan jo ikke evangelisere mennesker 

når jeg ikke har et skikkelig tilbud å 

invitere til, tenker vi. Og i en travel 

hverdag ser vi at det å være med i en klubb 

som opptar tid og krefter ikke alltid står så 

høyt på ønskelista til utenforstående. 

Det er først etter at man er blitt frelst at 

behovet for menighet virkelig dukker 

opp, og da er det ikke aktivitetene folk vil 

ha, men et levende fellesskap med andre 

troende. Dette behovet gjør seg først 

gjeldende etter å ha fått et personlig møte 

med Jesus. Før det skjer, gir menighet liten 

eller ingen mening. 

Evangelisering handler ikke om å promotere 

menigheten, men å vise mennesker 

hvem Jesus virkelig er. Reklamen er ikke 

en attraktiv menighetsmeny, men Guds 

kjærlighet manifestert blant oss. En 

kjærlighet som springer ut fra et nært 

og levende forhold til Jesus. Menighet 

er frukten av vekkelse. Den oppstår når 

mennesker blir frelst og knyttes sammen 

ved Den hellige ånd i et kjærlighetens 

bånd. Den er et produkt av Åndens enhet. 

– Jesus, spreng våre rammer og la oss se 

menigheten gjennom dine øyne. 

Rose Høiland 

SBI Ressursteam 

NR 11 2012 9

Vokter: En bevæpnet vaktmann holder oppsyn utenfor 

Knesset i Jerusalem. Begge foto: Oddwin Solvoll 

OSSE kritiserer Norge for 

anti-israelske holdninger 

Etter et fem dager langt besøk kritiserer Organisasjonen 

for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Norge for 

intoleranse mot jøder og muslimer og mener at politiet 

ikke tar hatkriminalitet på alvor. 

Under sitt fem dager lange norgesbesøk 

undersøkte Organisasjonen for 

sikkerhet og samarbeid i Europa 

(OSSE), rasisme, diskriminering, 

integrering og toleranse i landet. 

Den reagerte blant annet på hvordan 

konflikten mellom Israel og Palestina 

dekkes i mediene. Organisasjonen 

advarer mot at sterke anti-israelske 

holdninger kan utvikle seg til 

antisemittisme. 

Det er symptomatisk at NRK-radio 

brakte denne nyheten i en kort 

nyhetssending klokken seks om 

morgenen – ingenting senere. 

Etterlyser sikkerhet 

Politiet i Norge tar ikke hatkriminalitet 

alvorlig nok viser den internasjonale 

rapporten. 

– Dette er urovekkende og krever at 

politiet endrer arbeidsmetode og fokus, 

sier likestillings- og diskrimineringsombud 

Sunniva Ørstavik, som også 

tidligere har stilt krav til myndighetene 

om tiltak mot hatkriminalitet. 

Delegasjonen etterlyser sikkerhetstiltak 

knyttet til det jødiske miljøet og 

reagerer blant annet på nordmenns 

syn på konflikten mellom Israel og 

palestinerne. De advarer mot at antiisraelske 

holdninger kan utvikle seg til 

antisemittisme. 

– Vi må slå like hardt ned på jødehets 

som all annen form av rasisme og 

diskriminering, sier Ørstavik på 

Likestillings- og diskrimineringsombud 

nettsider, og understreker hvor 

viktig det er ikke å glemme de små 

minoritetsgruppene. 

Stereotype forestillinger om jøder 

eksisterer i det norske samfunnet. 

12,5 prosent av befolkningen har 

utpregede fordommer mot jøder. 19 

prosent sier seg enige i påstanden om 

at “verdens jøder arbeider i det skjulte 

for å fremme jødiske interesser”. Disse 

tallene ble lagt frem tidligere i år i 

rapporten “Antisemittisme i Norge? 

Den norske befolkningens holdninger 

til jøder og andre minoriteter” utført 

av Senteret for studier av Holocaust og 

livssynsminoriteter. 

10 

desember 2012

Kunst: På det 

parkliknende området utenfor Knesset pryder en 

menorah, en syvarmet lysestake, omgivelsene. 

Usynlig rasisme 

OSSE-delegasjonen reagerer også på 

«tallrike eksempler på at muslimer 

diskrimineres på arbeidsmarkedet og 

boligmarkedet». 

– Den usynlige rasismen preger 

hverdagen til tusenvis her i landet. 

Hvordan skal man komme videre med 

livet sitt uten et sted å bo og uendelige 

jobbsøkeravslag? Vi må alle jobbe 

for et mer tolerant samfunn og større 

mangfold i arbeidslivet, mener Sunniva 

Ørstavik. 

I sin rapport kritiserer delegasjonen 

også at jødisk kosher-slakt og muslimsk 

halal-slakt er forbudt i Norge. Den viser 

til en lovparagraf av 1929 med kosherforbud. 

Forbudet 

fremstår som et gufs 

fra mellomkrigstiden, 

mener delegasjonen. 

I dag begrunnes forbudet 

med at dyr ikke skal 

slaktes uten bedøvelse, 

men i rapporten pekes 

det på at både samer og 

jegere har fått unntak fra 

disse reglene. For jøder og 

muslimer er slaktemetoden 

religiøse påbud. 

Jødenes talsmann i Norge, 

Ervin Kohn, sier til Dagen 

at dette punkt ikke har vært 

prosedert for myndighetene. 

– Hvis vi skulle slakte på 

kosher-vis i Norge ville maten 

bli meget dyr. Vi har ikke råd 

til å holde en jødisk slakter her 

siden vi er så få jøder i Norge, 

peker Kohn på. 

Det jødene i Norge likevel er 

oppbrakt over er det prinsipielle 

i forbudet. Loven som forbyr 

kosher-slakt trådte i kraft i 1930 

og har ikke noe med dyrevelferd 

å gjøre. 

– Loven er ren antisemittisk, sier 

Ervin Kohn og siterer daværende 

leder av Bondepartiet (dagens 

Senterpartiet), Jens Hundseid, som 

senere også ble statsminister. 

– Det Hundseid sa i Stortinget ved 

avslutningen av debatten omkring 

kosher-forbudet var grotesk: «Vi har 

ingen forpliktelser til å utlevere våre 

husdyr til jødenes grusomheter, vi har 

ikke invitert jødene hit til landet, og vi 

har ingen forpliktelse til å skaffe jødene 

dyr til deres religiøse orgier», uttalte 

Hundseid. Selv om en opphevelse av 

loven vil ha liten praktisk effekt, vil det 

være av stor prinsipiell betydning, sier 

Ervin Kohn. 

– Det foreligger ingen planer om å 

foreslå endring av dyrevelferdsloven for 

å tillate avliving uten bedøvelse, fastslår 

landbruksminister Trygve Slagsvold 

Vedum til NRK i sakens anledning. 

Fordommer mot jøder 

En undersøkelse foretatt av Holocaustsenteret 

i Oslo på oppdrag fra norske 

myndigheter, viser at hver åttende 

nordmann har fordommer mot 

jøder. Og hver fjerde nordmann, 26 

prosent, mener det er riktig at «jøder 

ser på seg selv som bedre enn andre». 

Undersøkelsen viser at hver tiende 

nordmann, eller 9,7 prosent, viser 

antipati mot jøder, mens 8 prosent sier 

de ikke vil ha jøder som nabo eller 

venner. Det er noe mindre forekomst av 

jødefiendtlige holdninger hos kvinner, 

unge og dem med høyere utdannelse 

enn hos menn, eldre og dem med lav 

utdanning. 

Koordinator for undersøkelsen, forsker 

Øivind Kopperud ved HL-senteret, 

understreker overfor NTB at man ikke 

kan slå seg til tåls med at det generelle 

omfanget av antisemittiske holdninger 

er relativt begrenset. 12,5 prosent av 

befolkningen tilsvarer for øvrig over 

600.000 personer. 

– Flere av enkelttallene er direkte 

skremmende, sier Kopperud, og 

understreker at det er det politisk og 

økonomisk stabile Norge vi snakker om. 

Han viser i tillegg til tallene nevnt 

ovenfor også til at 38 prosent likestiller 

Israels behandling av palestinerne 

med nazistenes behandling av jødene 

under andre verdenskrig, at en av fire 

mener at jøder i dag utnytter minnet 

om holocaust til sin egen fordel, og at 12 

prosent gir jødene selv skylden for at de 

er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende 

tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent. 

Trass i kritikken legger rapporten ikke 

skjul på at Norge er «en eksemplarisk 

stat når det gjelder menneskerettigheter 

og likhet». 

Delegasjonen besto av den pensjonerte 

irske høyesterettsdommeren Catherine 

McGuinness, rabbiner Andrew Baker 

fra American Jewish Committee 

og ambassadør Adlil Akhmetov fra 

Kasakhstan.I de fem dagene de tre 

delegasjonsmedlemmene var i Norge, 

møtte de barne-, likestillings- og 

inkluderingsminister Inga Marte 

Thorkildsen og 44 representanter for 

ulike organisasjoner, kirkesamfunn og 

offentlige etater. 

OS 

NR 11 2012 11

Fullsatt da Betania, 

Å seral, feiret 50 

Fest: Betania var festpyntet 

og fullsatt da menigheten 

feiret 50 årsjubileum. 

Det var tid for å kaste et 

blikk bakover og se hvilke 

spor menigheten i Betania, 

Åseral, har satt, etter 50 års 

virke. 

I Åseral: Oddwin Solvoll 

I en pyntet og fullsatt sal kunne 

forstander Ole Kristian Iglebæk og Jan 

Sigvald Thorsland ønske velkommen 

til menigheten Betania, Åserals 50 

årsjubileum. Så mange ville være med 

og feire menighetens jubileum at også 

kjellerlokalet var dekket og det var 

videooverføring ned. 

For anledningen var et husorkester 

trommet sammen med Ole Kristian 

Iglebæk på trekkspill, Terje Govertsen 

på piano samt gitar, bass og trommer. 

Kristen eksport 

– Betania, Åseral, har eksportert så 

mange unge kristne at for eksempel vår 

søstermenighet i Kristiansand vil få 

problemer hvis alle vender hjem, sa Ole 

Kristian Iglebæk i innledningen, med 

et lurt glimt til forstander Govertsen fra 

Kristiansand. 

Mange hadde hilsninger til menigheten, 

blant andre Åserals ordfører, Oddmund 

Ljosland. Han har tidligere vært 

ungdomsleder i Betania. 

12 

desember 2012 

– Jeg var heldig og fikk vokse 

opp i en solid kristen menighet og 

med kristne foreldre, sa han. – Jeg 

ser at menigheten har hatt en positiv 

utvikling. Det legges merke til i det 

politiske miljøet, forsikret ordfører 

Ljosland og la til at menigheten hadde 

et godt skussmål lokalt. 

– Denne menigheten utgjør en stor 

forskjell for veldig mange i Indre 

Agder, slo ordføreren fast. 

Blomster og hilsninger 

Flere av nabomenighetene kom med 

hilsen og blomster. MHU-sekretær 

Bjørn S. Olsen hilste på vegne av 

bevegelsen De frie evangeliske 

forsamlinger. 

Sangevangelistene Egil og Arne har 

betydd mye for menigheten i Åseral. 

Arne Gundersen kunne ikke komme til 

jubileet da han var i Spania. Men han 

ble oppringt og holdt en kort hilsen: 

– Dere har vært i mine tanker i hele 

dag. Jeg har svært mange gode minner 

fra Åseral, sa Arne Gundersen og sang 

til slutt O, store Gud på spansk sammen 

med spanske venner. 

På sparket ble alle som hadde gått på 

søndagsskolen i Betania oppfordret til 

å komme på plattformen og synge Min 

båt er så liten. Salen ble nesten tom og 

plattformen over-fylt. Også den gamle 

menighetsmusikken gjenoppstod og 

sang: Mitt hjerte er mettet av Guds 

velbehag. Dette gikk så bra at de tok 

likegodt en sang til. 

Delikat: Maren Gundersen 

og Arvid Nesland forsyner seg av de påsmurte 

snittene. 

Møteledere: I jubileumsåret 

er det Ole Kristian Iglebæk som er 

menighetens forstander. Sammen med Jan 

Sigvald Thorsland ledet han festsamværet. 

Super-8 film 

En av eldstebrødrene, Ole Tom 

Haddeland, holdt en gjennomgang av 

menighetens historie. Et utdrag av den 

gjengis annet sted på Åseral-sidene. 

Det ble også vist gammel Super-8 film 

fra menighetens første tid med bygging 

og leirliv, til stor glede og gjenkjennelse 

for mange. 

Som seg hør og bør var det servering i 

festsamlingen. Det var høye smørbrød 

og lefse med gomme og kalvesus, en 

velsmakende rett fra Sørlandet basert 

på kalvekjøtt og kraft. Litt senere var 

det kaffe og kaker. Kjøkkenpersonalet 

hadde gjort en fantastisk innsats. Det var 

rikelig og lekker mat og kaker til alle.

DGB besøker åseral 

Aktivitetslederne 

er med i menighetsledelsen 

I Betania, Åseral, er aktivitetsledere 

representert i det forum hvor 

avgjørelser tas. Det gode budskap 

har hatt en prat med menighetens 

lederskap. 

– I praksis ledes menigheten av et 

lederskap som består av fem personer 

i tillegg til eldstebrødrene, forklarer 

Ole Tom Haddeland. Han er med i 

lederskapet og er en av menighetens tre 

eldstebrødre. En til to ganger i året har 

hele ledelsen felles samling. 

Det gode budskap har samlet 

lederskapet til en samtale om 

menighetens drift og utfordringer. Det 

er de fem fra lederskapet som møter til 

samlingen. Der er det både kvinner og 

menn, unge og voksne. I tillegg deltar 

forstander Ole Kristian Iglebæk fast på 

lederskapets møter. 

Avspeiler aktivitetene 

– Lederskapet avspeiler de ulike 

aktivitetene i menigheten. Vi ser 

viktigheten i at ledere for alle 

aktivitetsgrener er med der avgjørelsene 

i menigheten tas, sier Lisbeth 

Thorsland. 

Lederskapet planlegger møtene 

framover, drøfter hvem de vil ha 

besøk av og tar stilling til økonomiske 

investeringer. For fire år siden 

gjennomgikk lokalet en omfattende 

oppgradering. 

– Da var det vi unge som foreslo at vi 

skulle investere i nytt lyd- og lysanlegg. 

Det ble kostbart, men det gjør også 

at vi har topp kvalitet på lyd- og 

lyseffekter, noe ungdom setter spesielt 

pris på, forteller Svenn Tore Thorsland. 

Sammen med Ingrid Haddeland leder 

han ungdomsarbeidet. 

Stor betydning for miljø 

Åseral er en bygd med rundt 900 

innbyggere. Her betyr Betania mye for 

det lokale barne- og ungdomsmiljøet. 

Det fikk vi selv merke da vi overvar 

fredagens ungdomstreff. Det var «stinn 

brakke» med både helt unge og ganske 

voksne ungdommer. 

I tillegg til ungdomstreff annenhver 

fredag er det juniorsamling annenhver 

uke og barnetreff (små barn sammen 

med en voksen) en gang i måneden. Det 

er også søstermisjon månedlig og møter 

hver søndag, annenhver formiddag og 

kveld. Parallelt med formiddagsmøte er 

det søndagsskole. 

Utfordringer 

– Hvilke utfordringer står menigheten 

overfor? 

– Vi ønsker å få inn i menigheten flere 

unge familier. Det er en utfordring – 

ikke bare for menigheten, men for bygda 

generelt, at de unge må reise ganske langt 

for å fullføre utdannelsen. Da er det lett 

at de blir borte, sier Elin Reiersdal. 

– Det er også en utfordring å ta vare på 

unge som har gått fast i menighetens 

barne-, junior- og ungdomsarbeid, men 

ikke går videre inn i menigheten. Det 

er noe av grunnen til at vi gjerne vil ha 

to unge med oss i lederskapet, ytrer Ole 

Tom. 

I praksis ledes 

menigheten av et lederskap av både kvinner, 

menn, unge og voksne. Fra venstre står: Elin Reiersdal, Svenn Tore 

Thorsland, Ingrid Haddeland, Ole Tom Haddeland og Lisbeth Thorsland. 

– Hva gjør dere med den utfordringen, 

spør vi de unge. 

– Vi kommer med vårt syn i ulike saker. 

Vi kan forklare hva de unge liker og 

ikke liker. I tillegg prøver vi å trekke 

lovsangsteamet inn i møtene. Det kan 

bli en god overgang inn i menigheten 

for noen, mener de to. 

Trenger real ombygging 

– Vi har også en utfordring i det at 

vi holder til i et gammelt bygg. Det 

er en høy trapp opp fra bakkenivået. 

Det er trapper ned i kjelleren hvor 

toalettene ligger. Det blir ikke lett for 

handikappede og eldre med redusert 

førlighet å bevege seg her. Vi trenger 

en real ombygging, aller helst med et 

påbygg, forklarer Ole Tom. 

Da Det gode budskap besøkte 

menigheten var lederskapet opptatt med 

å gjøre klar for 50-års markeringen. 

De har invitert forkynnere, gjester og 

sangere, funnet fram gamle historier og 

filmer. 

– Vi vil ikke bare se bakover og mimre. 

Vi er en levende menighet. Vi skal 

markere 50 år med virksomhet, men vi 

vil også se framover mot nye mål, sier 

lederskapet i Betania, Åseral. 

NR 11 2012 13

Hygge: Kristine Austegard, Tomas Eike 

Tveiten, Maren Gundersen og Dagny Marie 

Haddeland hygger seg med pizza og brus i 

et hjørne av lokalet. Ungdommene trives på 

Betania og går fast på ungdomsmøtene. 

Sulten: Kristin 

Gundersen selger pizza 

til Åsmund Seland. Siden 

en ungdomssamling på 

Betania varer i mange 

timer, er det godt med 

litt å bite i underveis. 

Ungdomsmøter som 

utgjør en forskjell 

Ungdommene i Åseral ser fram til fredagen det er 

ungdomsmøte på Betania. Foruten møte er det salg av 

mat, og drikke, samt konkurranser. 

Møte: Lokalet er så godt som fullt 

når bygdeungdommen samles til 

ungdomsmøte på Betania. 

– Jeg var ufrelst og 

tøff. Men kamerater 

tok meg med på møter. 

Etter hvert ble jeg en 

kristen. Jeg bekjente 

det på den videregående 

skolen, men da andre 

slengte dritt etter 

meg, var jeg på nippet 

til å gi opp. Den store 

forvandlingen kom da 

jeg ble med på leir på 

Solstrand. Jeg trivdes ikke spesielt 

godt. Men på det aller siste møtet 

var jeg framme til forbønn. Da ble 

jeg møtt av Den hellige ånd. Det 

var så sterkt. Nå har jeg kraft til 

å stå imot hvis noen slenger dritt 

etter meg, sa Arvid og inviterte 

til frelse. Flere hender kom etter hvert 

opp og Arvid ropte ut: – Nå blir det fest 

i himmelen! 

På ungdomsmøte i Åseral: Oddwin Solvoll 

Den fredagen det er ungdomsmøte 

på Betania, ser mange av Åserals 

ungdommer fram til. Da Det gode 

budskap var på besøk fikk vi høre 

av mange at det var kult å gå på 

ungdomssamling på Betania. 

Annenhver fredagskveld er det 

ungdomssamling som starter med et 

møte. Lovsangsteamet synger, det er 

innledning og tale. Siden blir det mer 

løst arrangement med salg av pizza, 

brus og konkurranser og leker. 

Debuterte 

Vi talte rundt 70 ungdommer til stede på 

selve møtet. De var i alder fra kanskje 13 

14 

desember 2012 

år til langt over 20, flere tilreisende. Med 

så mange samlet i den verste fnise- og 

tulle-alderen, gikk møtet forbausende 

fredelig for seg. Samtlige satt rolig og 

fulgte med, selv om døren bak stod åpen 

og en og annen kom og gikk. Møtet ble 

ledet av Svenn Tore Thorsland. 

Sara Bjørndal (15) innledet samlingen. 

Noen hvisket oss i øret at det var hennes 

første gang. Hun var flink. Leste fra 

Heb 13,5 og sa litt om Gud som har 

planlagt noe for oss hver dag. Vi må 

bare legge alt i Guds hånd. 

Ufrelst og tøff 

Arvid Nesland (20) talte for 

ungdommene. Han tok utgangspunkt i 

Jesu liknelse om Den fortapte sønn og 

relaterte hendelsene til eget liv. 

Årlig utflukt 

Ungdomssamlingene ledes av et 

ungdomsstyre der Svenn Tore er 

formann. Styret planlegger samlingene 

og en helgeutflukt i året. De siste årene 

har de vært på Berøa, et bedehus 

ombygd til leirsted. 

– Der er det plass til 23, men vi har vært 

opp til 42, forteller Svenn Tore. 

Lørdag er det skidag og søndag har 

de fått løyve til å kjøre snøscooter. Da 

kjører de tur innover heia med 18, 20 

scootere. 

At Betanias ungdomsarbeid betyr noe 

for lokalsamfunnet, bekreftet ordfører 

Oddmund Ljosland i jubileumsfesten. 

– Betanias innsats for ungdom gjør en 

forskjell for veldig mange i Indre Agder, 

slo ordføreren fast.


Brå overgang for 

stillferdige Ingrid 

Det ble en brå overgang for stillferdige 

Ingrid Haddeland, da hun begynte på 

Disippeltreningsskolen i Australia. Ikke bare 

måtte hun vitne, men på engelsk. 

Stillferdig: Det var en bratt lærekurve for beskjedne Ingrid Haddeland som ikke bare måtte stille seg fram og vitne, men gjøre det på engelsk. 

I dag er hun en av ungdomslederne i Betania, Åseral, og hun underviser Tentro-elevene. 

Tekst og foto: Oddwin Solvoll 

Ingrid Haddeland beskrives som en 

beskjeden, stillferdig jente som aldri 

åpnet munnen i offentlige møter. For 

seg selv gikk Ingrid og funderte på livet. 

– Jeg kjente at hvis jeg skulle få noe 

Lyd og lysmiks 

Opplæring: Det er Svenn Tore Thorsland som 

har ansvar for styring av lyd og lyseffekter som 

menigheten investerte i da de pusset opp lokalet 

for fire år siden. Da Svenn Tore dette året går 

på bibelskolen SBI, har han hatt opplæring for 

nye ungdommer. Her er det Jørgen Lauvsland 

og Thomas Thorsland som styrer lyd og lys mens 

Svenn Tore overvåker det hele. 

ut av kristenlivet, måtte jeg gjøre noe. 

Jeg søkte på en bibelskole som heter 

Disippeltreningsskolen (DTS) og kom 

inn i Australia, forteller hun til DGB. 

Byen Darwin, hvor skolen holdt til, er 

på størrelse med Kristiansand. Det var 

en stor overgang for Ingrid som har 

vokst opp på heia, nesten to mil fra 

Åseral. 

Tre elever 

– Da skolen startet viste det seg 

at det bare var tre jenter som 

møtte fram. Det var meningen å 

avlyse, men de kjørte likevel fullt 

skoleopplegg, forteller åseralingen. 

Oppholdet i Australia ble en 

utfordring for beskjedne Ingrid. 

Ikke bare måtte hun stille seg fram 

og avlegge vitnesbyrd i forsamlinger. 

Det måtte skje på engelsk. 

– Særlig i begynnelsen var det en 

tøff tid, innrømmer Ingrid. – Siden 

vi bare var tre, måtte vi stille opp 

hver gang. Det gikk ikke an å snike 

seg unna iblant. 

Ingrid letter litt på sløret om den 

første tiden i Australia. Overgangen 

virket nesten for stor. Hun ville spy 

og bare reise hjem. 

– Jeg hadde ikke annet valg enn 

å stole på Gud. Da var det godt å 

merke at han bar meg gjennom den 

første, vanskeligste perioden, sier hun. 

Bratt lærekurve 

For Ingrid Haddeland ble det en 

bratt lærekurve. Ikke først og fremst 

i bibelfagene. Hun har gått i Betania, 

Åseral siden hun var liten og tilegnet 

seg mye bibelkunnskap. Det var den 

praktiske gjennomføringen som var en 

nesten uoverkommelig utfordring. 

– Jeg har erfart at når man føler seg 

liten i seg selv og må stole på Gud, det er 

da det blir best, forteller Ingrid. 

Leder i menigheten 

Nå er hun med i ungdomsstyret i 

menigheten og en av dem som leder 

ungdomsmøtene. I tillegg har hun 

undervisningen for Tentro-elevene i år. 

Ingrid Haddeland har nettopp flyttet 

til Mandal der hun jobber som revisor. 

Hun kjører stadig de 85 kilometerne for 

å komme på møter og Tentro-samlinger 

i Åseral. 

– Jeg har fått mange positive 

tilbakemeldinger fra folk i menigheten 

som er redd at jeg skal slutte, nå når jeg 

har flyttet, sier hun. – Det er hyggelig 

med oppmuntring og at de setter pris på 

min innsats, avslutter jenta som fortsatt 

er naturlig beskjeden. 

NR 11 2012 15

Friske synspunkt på 

menighetsengasjement 

De har rundet flere milepæler, Kristine og Ottar Haddeland som har vært med 

fra menighetens første tid. Erfaringene har gitt dem friske synspunkter på 

ungdom, ledelse og kvinnelig engasjement i menigheten. 

16 

desember 2012



– Det var i en tid vi hadde feil på 

det elektriske anlegget i bygda, så en 

elektriker fra Kristiansand E-verk ble 

sendt opp hit. Feilene var mange og 

elektrikeren ble værende en stund. Han 

ble naturlig nok kjent med folk der han 

gikk fra hus til hus. Da det ble kjent 

at han både kunne synge og tale, ble 

det tillyst møter. De ble holdt i noen 

hjem og i skolehuset. 40, 50 personer 

ble frelst. Mange av dem var ikke av 

samfunnets støtter, de var glade i 

alkohol. Nå ble de stødige borgere. Da 

det etter hvert ble kjent hvilket dåpssyn 

Naturskjønt: På et småbruk i idylliske 

omgivelser har Kristine og Ottar Haddeland levd 

hele sitt liv. I den samme dalen var oppstarten 

på menigheten. 

elektrikeren hadde, ble det motstand. 

Vi er på besøk og sitter i stua til Kristine 

og Ottar Haddeland utenfor Åseral. 

De forteller fra den første tiden og 

hvordan elektriker Egil Solheim var 

den direkte årsaken til oppstarten av 

Den frie evangeliske forsamlingen 

Betania, i Åseral. Elektrikeren fikk etter 

hvert følge av kokken Arne Gundersen. 

Sammen ble de sangevangelistene Egil 

og Arne, kjent langt utover de fries 

rekker. 

Vekkelse og uenighet 

– Vi var ikke så aktive på møtene i 

den tiden. Jeg var anleggsarbeider og 

jobbet som kranfører i hele Sør-Norge. 

Kristine hadde det travelt hjemme med 

tre barn som vi fikk på to år, forteller 

Ottar. Siden gikk han et år på skole og 

ble elektromaskinist på kraftverket. 

Med et mer stabilt familieliv ble 

Kristine og Ottar også mer aktive i den 

kristne virksomheten. Ottar har vært 

eldste i en årrekke, og er det fortsatt. 

Etter den første vekkelsen ble det 

uenigheter i bygda, minnes de to. Noen 

var for og noen imot, enkelte ville ikke 

snakke med de på den andre siden. 

– Det har alltid lett for å bli mer 

uenighet på små plasser, skyter Kristine 

inn. – Vi har nok med oss selv og den 

store verden er langt unna. 

De synes det er fint med ungdommene 

som ikke har historiens belastning å dra 

på. Til Betania kommer ungdommer 

fra alle kirkesamfunn og Betanias unge 

besøker andre menigheter. 

– Men de vet hvor de hører hjemme, sier 

eldstebroren og legger til: – Vi kan godt 

besøke naboen, men vi behøver ikke 

flytte inn der. 

Overgang vanskelig 

Selv om Ottar står som eldste har han 

trådt litt tilbake og lar et lederteam 

forestå den daglige ledelsen. 

– Overgangen mellom ungdom og 

voksen er ikke enkel i en menighet. 

Derfor har vi tatt med Ingrid og Svenn 

Tore i lederskapet. De har et godt lag 

med unge, sier han på sin rolige måte. 

– Trivsel har nesten alt å si i den tiden, 

føyer Kristine inn. – Går de av tvang, 

blir de ikke lenge, sier hun. 

Det er ikke ofte vi møter en slik 

åpen holdning til yngre og kvinner 

i menighetsledelse, og ber dem 

kommentere det. 

– Det viktigste er egenskapene, ikke 

kjønnet. Noen kvinner kan både synge, 

tale og lede. Det er det ikke alle menn 

som kan. Vi ser på frukten når talen og 

ledelsen er god. Men i forhold til enkelte 

bibelord kan dette være vanskelig. Jeg 

tror kanskje Paulus sa det han sa om 

kvinner, til kvinner i sin tid. De hadde 

kanskje ikke den utdannelsen og var 

så vidsynt som kvinner er i dag. Nå 

tror jeg arbeid og ansvar er likt for 

kvinner og menn, selv om det kan være 

vanskelig å forstå i forhold til enkelte 

bibelvers, innrømmer Kristine. 

Menighetens framtid 

– Det er for så vidt en milepæl at 

menigheten runder 50 år. Det er fint at 

det blir markert. Jeg vet at det har vært 

mye engasjement knyttet til jubileet, 

sier Ottar sindig. – For meg betyr det 

kanskje mer at man når personlige 

milepæler i livet. Man forandrer seg 

med alderen. Ved 50-års alderen er det 

et generasjonsskifte. De unge har ikke 

den historikken vi eldre har. Det kan 

være bra. Så slipper de å dra på mye 

tung unødvendig ballast. Det viktigste 

er at ungdomsarbeidet blomstrer. De er 

menighetens framtid, mener Ottar. 

Han forteller at ungdomsarbeidet en 

tid var ganske labert. Det var de unge i 

lederskapet som ønsket å pusse opp og 

modernisere lokalet. 

– Nå har vi et innbydende og praktisk 

lokale å invitere de unge til. Det er 

veldig viktig at alle trives når de 

kommer innenfor våre dører. Da kan 

det hende de kommer igjen. 

– Det var absolutt nødvendig å pusse 

opp lokalet. Selv om det er uvant for 

meg med blinkende lys og røykmaskin. 

Jeg likte ikke røyken. Jeg mener ikke 

den er ugudelig, bare uvant. Men de 

bruker den ikke på vanlige møter, så da 

plager det ikke meg, smiler Kristine. 

NR 11 2012 17

Velkommen til 

Forkynner- og lederkonferan 

Tema: “Gud satte i menigheten ...” 

Forkynner- og lederkonferansen for 2013 vil 

gå av stabelen på Oven leir- og konferansesenter 

i perioden 14.-16. februar 2013. 

Sett av dette tidspunktet allerede nå. 

Oven leir- og konferansesenter ligger i 

Råde kommune i Østfold. 

Pris for hele konferansen er 850 kroner for enkeltpersoner 

og 1350 kroner for ektepar. Dette inkluderer alle måltider 

samt privat innkvartering. Dersom man melder seg på etter 

1. februar er prisen 1050 kroner. 

Overnattingsmuligheter er: 

• Internatrom på Oven 

• Privat innkvartering 

• Hotell, Marché, Rygge - tlf 69235100 ligger 20 minutters 

kjøring fra Oven nordover langs E6.

sen 2013 

Dennis Greenidge har et hjerte for Norge. En tittel 

over hans liv kan være: å nå de ufrelste og utruste de 

hellige. I februar kommer Greenidge til Forkynner- og 

lederkonferansen på Oven. 

Følg med på nettsidene når 

hele programmet er klart. 

Det er allerede avklart at 

hovedtaler i konferansen blir 

Dennis Greenidge. 

Påmelding innen 1. februar 

på www.dfef.no/FLK2013 eller 

på telefon til Dag Martinsen, 

906 09 936 

Dennis Greenidge (53) er født på 

Barbados og vokst opp i London. 

Men det er Norge som ligger hans 

hjerte nærmest, sier han selv. Han 

er seniorpastor i organisasjonen 

Worldwide Mission Fellowship 

(WWMF) i London. Det er en raskt 

voksende flerkulturell, multietnisk kirke 

med medlemmer fra over 20 nasjoner. 

De har en lidenskapelig forpliktelse til 

prinsippene i Guds ord. 

Det var Dennis´ far, som for over 30 

år siden plantet denne kirken. Under 

pastor Dennis´ dynamiske lederskap 

har den vokst og blomstret. 

Pastor Dennis har reist med evangeliet 

til over 40 nasjoner og er mentor for 

pastorer og ledere i mange samfunnslag 

i disse landene. Han er en produktiv 

formidler av den bibelske sannhet og en 

anerkjent internasjonal konferansetaler. 

Preget av kraft 

Hans personlige liv i ydmykhet, bønn 

og uopphørlig integritet, har vært 

en inspirasjon for mange mennesker 

rundt om i verden. Hans lidenskap er å 

forkynne «det levende ord til en døende 

verden». Hans tjeneste er preget av 

Guds kraft og kjærlighet med åndelige 

og fysiske helbredelser. 

Dennis er velsignet med en nydelig 

kone, Helene og to døtre, Sarah og 

Gabrielle. 

Dette er Worldwide Mission 

Fellowships visjon: 

– Å reise opp troende i Kristus til 

et forpliktet liv i hellighet, bønn, 

kjærlighet og tilbedelse. 

– Gjennom bibelsk undervisning 

og å utruste de hellige til effektive, 

gudfryktige ledere i lokalsamfunnene 

der Gud har plassert dem. 

– Gjennom evangeliske tiltak, å 

forkynne budskapet om Guds rike 

og kjærlighet til sårede mennesker 

og dermed forene de ufrelste med sin 

himmelske far. 

– Å utvikle team som kan påvirke og 

endre lokalsamfunn og hele nasjoner 

med Kristi kjærlighet og hans rikes 

kraft. 

– Å utvikle en lokal menighet 

som beriker medlemmenes liv og 

lokalmiljøet. 

Oddwin Solvoll 

NR 11 2012 19

Hovedansvarlige: Arvid Alsaker og 

May Hellen Damås sørger for et variert og 

spennende program hver lørdag på Saron 

Supre lørdager 

på Saron, Åkra 

Arvid Alsaker drømmer om å samle så mange barn som 

mulig slik at de kan få høre om Jesus. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

For to år siden la menigheten Saron på 

Åkrehamn om søndagsskolearbeidet. 

De byttet til lørdag og gjorde om 

litt på innpakning og innhold. 

Superlørdagen slo fort an blant 

åkrafolket. Fra å ha søndagsskole med 

rundt 40 barn, samles det nå 60 til 80 

barn i alderen null til13 år og rundt 

40 voksne. De fleste av de voksne er 

menighetsfremmede. 

Tidligere var det tradisjon med 

grøtservering på lørdag. Dette ble slått 

sammen slik at alle barn og voksne 

nå samles til grøt i kjelleren etter 

samlingen. Det gir tid til å bli kjent 

og skape nye relasjoner med de som 

kommer. 

På superlørdag skjer det alltid noe. Her 

er det sang og glede, andakt og mye 

spennende. Alle barn får utdelt lodd, 

og flotte premier gjør trekningen til 

20 

desember 2012 

et høydepunkt. I dag holdt misjonær 

Irene Langåker andakt, og etterpå var 

det «vil du bli misjonær?»-quiz. 

Menigheten har også investert 

penger i å invitere artister utenfra. 

Jarle Waldemar har vært der, Sevenjentene, 

og Ruben Gazki for å nevne 

noen. Superlørdag er nok det største 

evangeliseringsfremstøtet menigheten 

har, og i desember arrangeres 

«stjernedryss i adventstid». Det 

er advent-samlinger alle søndager i 

advent. Forrige året kom det opp til 200 

på møtene. 

Den dagen Det gode budskap 

besøkte superlørdagen var det finale 

i «My voice to God». Det har vært en 

sangkonkurranse som har vart hele 

høsten. 

– Det er ikke helt en konkurranse 

da, forteller hovedansvarlig Arvid 

Alsaker. Vinnerne er trukket ut, ikke 

stemt frem. Førstepremie er å få spille 

inn sangen i et profesjonelt lydstudio. 

Vinnerne ble Hanna Alsaker og Helene 

Eriksen etter at finalebidragene ble 

fremført og vinnerne trukket. 

– Så hva ønsker dere å oppnå med 

superlørdagen? 

– Å samle flest mulig barn og voksne så 

de kan høre evangeliet! Her i området 

bor det rundt 7.000 mennesker. Det er 

fremdeles mange å ta av. Menigheten 

Saron teller rundt 130 medlemmer, 

stort og smått. Superlørdagen er den 

dagen som samler flest folk. Vi har 

fått mange positive tilbakemeldinger 

på at oppe i alt som skjer så kommer 

budskapet om Jesus frem. En gang 

ba vi til frelse med en mamma under

Åkrahamn 

Flinke gutter: Johannes Østevik 

og Ola Alsaker er blant guttene som 

holder kontroll på det tekniske. 

grøtserveringen, forteller Arvid 

Alsaker mens han stadig instruerer 

guttegjengen som forbereder alt det 

tekniske i forkant av samlingen. Gutter 

i alderen ti til 12 år er ivrige med i 

mediegruppen. 

Arvid trives veldig godt i jobben som 

leder for dette viktige arbeidet. Han 

brenner for barna og liker å holde 

på med tekniske ting. Og det er mye 

teknikk som skal på plass. Her er det lys 

og lyd, videomix og websendinger ute 

på nett. På superlørdags facebookside 

blir statusen oppdatert om at de snart 

skal begynne og at man også kan følge 

med live. 

All annonsering foregår via 

facebooksiden og sms. Det er 

det som fungerer. Trivsel er 

uansett det som gjør at folk 

kommer tilbake. Etter at 

samlingen er ferdig og folk er 

på vei ned til grøtserveringen 

står pastor Vidar Jenssen 

og hilser på folk. Spesielt 

merker han seg en ny familie 

som ikke har vært der før. 

Kontakten som skapes på 

lørdagene er svært viktig 

for menigheten. I følge 

pastoren er denne samlingen, 

menighetens viktigste gjennom 

hele uka. 

Vinnere: Hanna Alsaker 

og Helene Eriksen er trukket ut som 

vinnere og får spille inn sangen sin i lydstudio. 

NR 11 2012 21

Funderer: Cathrine oppfordrer unge til å 

bruke kreativiteten Gud har lagt ned i dem. 

Kunst inspirert 

av Guds ord 

Cathrine Hemnes deler malerier og 

tankestreker med Det gode budskaps 

lesere. Kunst er hennes måte å 

formidle noe fra Gud. 

Tekst: Rose Høiland 

Foto: Privat 

22 

desember 2012

Interessen for å tegne og male har Cathrine hatt siden hun 

var liten, men det var først på Hedmarktoppen folkehøyskole 

hun så at hennes kreativitet var noe Gud var interessert i. 

– Der forstod jeg at Gud ønsket å være involvert i den 

delen av livet mitt. Han er en kreativ Gud. Han har gitt oss 

talenter, og han er med. 

– Hva inspirerer dine malerier? 

– Det er et vanskelig spørsmål, men det er en måte 

å utrykke meg på. Jeg har også fått veiledning og 

kunnskap som har gitt meg lyst til å utvikle meg mer 

og gjøre det mer. 

– Jeg ser det som en stor del av mitt kristne liv, selv 

om det er mest på hobbybasis jeg maler. Her kan jeg 

bli brukt av Gud. 

Å inspirere og motivere andre er viktig for 

Cathrine. At unge blir inspirert til å våge å 

drømme, ikke gi opp og ha tro på seg selv slik at de 

våger og gå på de drømmene de har. – Guds ord 

er min inspirasjonskilde. Han gir styrke og hjelp. 

Bibelvers og ordtak gir meg inspirasjon. 

– Hvorfor maler du så ofte sauer? 

– Jesus er jo hyrden og vi er sauene. Sauene 

følger hyrden og trenger hyrden. Spesielt liker 

jeg den historien i Bibelen om den ene sauen 

som blir borte. Alle er like viktige, også den 

ene lille sauen. 

Andre dyr som har fått plass på lerretet er 

sjiraffen, elefanten og leoparden. På hver sin 

måte illustrerer de sannheter i Guds ord. 

– Det er ikke bare å sette seg ned og 

skape noe. For meg går det litt i berg- og 

dalbane. Jeg tar det frem når jeg ønsker 

det. Det kan komme en idé eller tanke i 

hodet. Noen ganger kan det gå opptil tre 

måneder uten at jeg rører et lerret. 

Gud har gitt oss kreativiteten 

– I barnehagen har jeg ansvar for 

kreativitet og kristendomssamling 

hver onsdag. Barnehagen har utvidet 

formålsparagraf. Barna lærer å være 

kreative. Vi utforsker mye, og det 

elsker de. Det er mer enn tegning 

og maling, også sang, dans og 

musikk. Da har jeg med gitaren 

forteller Cathrine som innrømmer 

at hun også har andre interesser og 

talenter. 

– Kreativitet er viktig for meg, men 

å inspirere mennesker er viktigst. 

Vi lever i en verden med så mye 

negativitet. Alt 

handler om fasaden 

og materialismen. 

Er det ytre bra blir 

man lykkelig. Vi har 

ett liv, og det skal vi 

leve her. Vi er ikke 

skapt for å holde alt 

for oss selv. Alle har 

noe å dele. Alle kan vise 

kjærlighet. 

– Gud er kreativ. Vi har 

kontakt med Gud. Derfor 

er vi kreative. Alle har 

en boks, men er den åpen 

eller lukket? Ting som 

skuffelser, stress og mangel 

på oppmuntring kan få 

mange til å legge det vekk. 

Boksen må være åpen skal du 

kunne gjøre de tingene Gud 

har lagt ned i deg. Han gir oss 

interesser så vi skal like det vi 

holder på med. Han har gitt oss 

det for at vi skal bruke det. Vi 

ærer Gud når vi gjør det, og slik 

kan vi velsigne menneskene rundt 

oss. 

– Det er viktig at du spør deg selv: 

Hvilke gaver har du? Bruker du de? 

Har du lagt det vekk? Er du en god 

forvalter av det Gud har gitt deg? 

Om Cathrine 

Navn: Cathrine Hemnes 

Alder: 27 

Skole: Tegning, form og farge. 

Jobb: Assistent i barnehage 

Et spennende juleminne 

– I fjor arbeidet jeg som praktikant 

for familien Langåker i Argentina. 

Da feiret jeg jul der. Jeg var med 

fantastiske mennesker og vi hadde 

det kjekt i lag. Olaug og Berner 

Solås og familien Langåker var 

der sammen med meg. Det er det 

å komme sammen som teller. Jeg 

hadde gjort det samme med min 

familie hjemme, men det ble en 

veldig annerledes opplevelse siden 

jeg var så langt hjemmefra. 

Det kommer jeg aldri til å glemme. 

NR 11 2012 23

Rigmor og Nils Johansson 

Anne og Alf Berdinessen 

DFEFs arbeid i Kongo 

markerer 100 år 

Sigrid Steffensen 

Arbeidet i Kongo markerer 100 år, og selv om det er rundt 20 år siden DFEF hadde 

misjonærer der, så har innsatsen fra våre misjon ærer satt spor. Det vil vi markere med et 

lite historisk tilbakeblikk. 

Tekst: Rose Høiland 

DFEF sendte i sin tid ut flere misjonærer 

til Kongo. I løpet av årene ble det 

mange som reiste og det finnes ikke en 

fullstendig oversikt over alle sammen. 

Noen av de misjonærene som ble 

utsendt fra DFEF var Sigrid Steffensen, 

Åse Karin og Trygve Buin, Arna 

Vatland, Reidun og Harald Grønlund, 

Oddvar Berg, Rigmor og Nils 

Johansson, Eline Severinsen og Alf og 

Anne Berdinessen. Misjonen DFEF var 

endel av ble startet i 1913 og markerer 

nå at de er 100 år. I dag drives arbeidet 

videre først og fremst av nasjonale 

medarbeidere. 

Sigrid Steffensen var den som etablerte 

arbeidet i fransk Congo, i dag Kongo. 

Målet var egentlig belgisk Congo, som 

siden skiftet navn til Zaire og videre 

til Kongo. Men det skulle bli Kongo 

som ble hennes virkefelt og siden 

fulgte andre misjonærer etter dit. 

Hovedfokuset for arbeidet i Kongo var 

hele tiden evangelisering. 

24 

desember 2012 

DFEFs engasjement i Kongo tok slutt 

på 90 tallet da alle misjonærer i hui og 

hast måtte forlate landet på grunn av 

urolighetene der. De fikk bare noen 

dagers varsel på å forberede hjemreisen. 

Misjonærenes liv i Kongo var i stor 

grad preget av uroligheter og i blant 

annet dagboknotater utgitt av Rigmor 

Johansson kan man få et innblikk i 

hvordan hverdagen kunne forholde seg 

for de som oppholdt seg i Kongo den 

siste perioden. 

På baksiden av hennes dagbokutgivelse 

kan vi lese: 

«Fra 1970-1993 har vi tilsammen 

arbeidet i Congo i ca. 13 år. Vår siste 

periode som skulle være begynnelsen 

til enda et nytt virkefelt, ble i stedet 

slutten på vårt virke. Vi rakk bare fire 

dramatiske måneder som endte i en 

hastig hjemreise. 

Mine dagbøker gjør at alle opplevelser 

og tanker under våre år i Congo aldri 

vil bli glemt. 

Under de fire årene som er gått siden 

vi kom hjem, har det skjedd mye 

vondt i Congo. Mange tusen har blitt 

drept. Forut for den verste striden gikk 

vekkelsens ånd spesielt over Nord- 

Congo. Mange ble frelst. 

Det beviser at Guds verk har fremgang 

og vekst tross alle ytre omstendigheter. 

Gud bor ikke i hus bygget av menneskehender, 

men han lever i deres hjerter 

som tror. 

Både du og jeg kan være skuffet over 

enkelte ting som ikke ble slik vi hadde 

trodd. Bare evigheten vil vise hvilke 

resultater det ga.» 

Det er helt klart at våre misjonærer i 

Kongo øste ut av sine liv og sådde inn 

i mennesker gjennom hele tiden de 

virket der, gjennom med- og motgang, 

prøvelser og seier. Derfor er det en stor 

oppmuntring å se at dette arbeidet 

har fortsatt. Det vokser fremdeles og 

har båret frukt også i årene som har 

fulgt. Etter 100 år ser vi at mennesker 

fremdeles blir berørt, og arbeidet med å 

fremme Guds rike i Kongo går videre. 

Må Gud velsigne arbeidet i Kongo 

videre og alle de som har vært involvert 

i forkynnelsen av evangeliet i Kongo.

Kongo 

På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. 

Skriv gjerne til dgb@dfef.no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke 

nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder 

seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes 

med fullt navn. 

Milepæl: Rigmor og Nils 

Johansson har vært frelst i 50 år. 

Frelst i 50 år 

I år er det 50 år siden Nils og jeg, Rigmor Johansson, ble 

frelst. Egil og Arne sto i en vekkelse i Kristi Menighet i 

Halden. Edvin Andreassen var forstander i menigheten. 

Jeg hadde blitt med ei venninne 

på møte. Jeg hadde vært borte fra 

Gud noen år og opplevde at jeg var 

mektig kalt av Gud før jeg i det hele 

tatt hadde gått på et eneste møte. 

Ved middagsbordet en dag sier jeg til 

mannen min Nils at jeg ville gå på et 

møte for å høre to sangevangelister. Nils 

ble ikke glad og svarte: – Jeg vet hva det 

vil si. 

Avgjørelsen var i grunnen allerede tatt. 

Jeg ville bli en kristen. I ettermøtet 

hadde jeg veldig lyst til å gå frem, men 

jeg sto lengst bak på galleriet og det var 

fullt av folk, så jeg våget ikke å gjøre noe 

så drastisk. Edvin Andreasson sto på 

plattformen ved siden av Egil og Arne. 

Jeg hadde en følelse av at han så rett på 

meg. Plutselig gikk han ned og da jeg 

hørte skritt i trappen visste jeg at han 

ville komme til meg. Han banet seg veg, 

kom rett til meg og sa: – Du er kalt av 

Gud! Han spurte også om jeg ville gå 

fram til første benk, men det ble for 

mye. Da han foreslo at vi kunne bøye 

kne der vi sto var det greit. Nils tok 

imot frelsen ti dager senere. 

Fra første stund ble Edvin vår åndelige 

far og en god veileder. Hans kone, 

Ingeborg, var på den tiden mere i 

bakgrunnen, de hadde jo tre små barn. 

Et år gikk og vi begynte å kjenne på at 

vi hadde misjonskall. Etter et møte en 

kveld måtte vi spørre Edvin om hva 

han mente om det, var det bare noe vi 

innbilte oss? 

– Det har jeg følt på lenge, var svaret 

vi fikk. Å få lov å sitte under Edvins 

talerstol var virkelig et privilegium. 

Hans bibelundervisning gav oss mye og 

ble en rettesnor for oss gjennom livet. 

Han var en god veiviser og hjalp oss 

med mange praktiske ting i forbindelse 

med vårt kall. Edvin og Ingeborg 

Passiar: Rigmor Johansson slår av en 

prat med sin åndelige far, Edvin Andreassen. 

hjalp oss både åndelig og praktisk. I 

alle disse 50 år som har gått siden den 

gang har vi hatt jevnlig kontakt og vi 

gleder oss over den omsorg de alltid 

viser. Vi er takknemlige til Herren 

som gav oss slike åndelige foreldre. De 

har kommet opp i høy alder og helsen 

skranter (Edvin ble 87 år 19. november). 

Vi ønsker å hedre dem og takke dem 

med 2 Kor 4,16: Derfor mister vi ikke 

motet, for selv om vårt ytre menneske 

går til grunne, blir vårt indre menneske 

fornyet dag for dag. 

Hilsen Rigmor og Nils Johansson 

Mandal 

NR 11 2012 25

Manuales: Spania-misjonær Tone 

Dysjaland viser frem bøkene som blir brukt til 

disippeltreningen i forsamlingen. 

Misjons-oppdraget 

– å gjøre disipler 

Jeg vil gjerne ta deg med et 

par minutter til forsamlingen 

vår, Apostolic Christian 

Fellowship i Albir, Spania, for 

å vise deg hvordan vi på en 

praktisk måte «disippelgjør 

nasjonene». 

Av spaniamisjonær Tone Dysjaland 

Misjonsbefalingen får en annerledes 

betydning for oss fordi vi ikke behøver 

å fysisk reise til en annen nasjon for å 

gjøre disipler. I Albir har vi mennesker 

fra 104 forskjellige nasjoner rett utenfor 

stue- og kirke-døren. Innenfor kirkedøren 

har vi for tiden mennesker fra 25 

forskjellige nasjoner. I løpet av årene 

har vi utviklet, laget og produsert tre 

«manuales» (bok om veiledning på 

spansk og engelsk). Denne brukes hver 

uke i disippel-gjøringen. 

Realiteten er at folk som kommer og 

blir frelst, har svært forskjellig religiøs, 

sosial og kulturell bakgrunn. Derfor ser 

vi det som viktig og fundamentalt for 

den enkeltes videre vekst og vandring, 

at de blir instruert i Guds ord og får 

innsikt og oversikt over den bibelske 

kulturen. 

Nyfrelste får medvandrer 

Med det samme en person blir frelst, 

får vedkommende en mentor, en 

medvandrer som er klar til å vandre 

sammen med den nyfrelste i løpet 

av de fire, fem månedene disippelgjøringen 

varer. Dette er noen flotte 

og lærerike uker hvor du får være med 

og veilede den nyfrelste i de første steg 

på troens vei. Dette koordineres av 

cellegruppelederen sammen med sonelederen 

for de 21 cellegrupper vi for 

tiden har. 

De første fem ukene samles den 

nyfrelste og mentoren en gang i uken 

i ca. halvannen time for å gjennomgå 

betydningen av tekstens innhold, 

bibelversene og spørsmålene i manualen 

som den nyfrelste har lest og praktisert 

i løpet av uken. Videre fortsetter 

oppdagelses-reisen, vandringen 

sammen, i 11 uker til på samme måte. 

Etter denne perioden er det manualens 

«Mine første steg som en seirende 

tjener» blir gjennomgått. I løpet 

av disse fire, fem månedene er det 

gripende og mektig å se hvordan en 

person blir forvandlet, blir trygg og 

Fullført: Avgangselevene i juni fra første og andre året har hatt undervisning to timer 

i uken. Her står de sammen med sine lærere.

spania 

sikker i frelsen, og blir en tjenende og 

aktiv Jesu disippel. Som mentor får 

du også være med i en vekst-prosess 

hvor den nyfrelste oppdager hvorfor 

han/hun ble frelst, og finner sin plass 

i Kristi legeme i henhold til kall, 

utrustning og tjeneste. De kan også 

ta bibelkurset via internett både på 

spansk og engelsk. Bibelinstituttet er 

registrert og godkjent av det spanske 

undervisningsdepartementet. 

Gruppene er vekst-stedet 

I vår forsamling ACF, er celle-gruppene 

«vekst-stedet» hvor den enkelte troende 

får utvikle seg, trene de «åndelige 

musklene» og praktisere nådegavene. 

Som en konklusjon vil jeg komme med 

denne oppfordringen: Ingen som har 

vært frelst i mer enn fem måneder, ung 

eller gammel, burde gå glipp av den 

store velsignelsen det er å praktisere 

misjonsbefalingen, ta Jesu siste ord 

på alvor - å disippelgjøre nasjonene. 

Det handler også om menighetsvekst 

og plante nye forsamlinger. Kan du 

forestille deg at den personen du 

«gjorde til disippel», blir en brennende 

verdens-evangelist, eller forstander 

for en nyplantet forsamling, en 

innflytelsesrik forretningsmann eller 

kvinne? Eller en hengiven barne- og 

ungdomsleder? 

Denne grensesprengende tanken leder 

meg til følgende spørsmål: Hva var det 

Jesus forestilte seg da han så på sine 12 

disipler og gav dem misjonsbefalingen? 

Meg er gitt all makt i himmel og på 

jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag 

til disipler, idet dere døper dem til 

Faderens og Sønnens og Den Hellige 

Ånds navn og lærer dem å holde alt 

det jeg har befalt dere. Og se, jeg er 

med dere alle dager inntil verdens ende 

(Matt 28,18-20). 

Leirglede: Ungdomsflokken som dro på leir 

i august sender en hjertelig takk til deltakere 

og vertsfolk, 

med Leif Frode 

Svendssen i spissen, 

på bibelcampen 

på Solstrand. De 

samlet inn et godt 

offer som gjorde det 

mulig at syv av disse 

ungdommene kunne 

dra på leir. 

Knipe: Borghild og Eddie Bakke opplever krisetider i de tre menighetene de forestår i Spania. 

Økonomiske 

krisetider i Spania 

Borghild og Eddie Bakke har ansvar for tre menigheter 

i Malaga-provinsen i Spania, mens landet opplever 

økonomisk vanskelige tider. 

Som dere alle sikkert vet, opplever 

Spania krisetider. Det influerer også 

på menighetene. Brødre og søstre er i 

sannhet avhengige av å stole fullt og 

helt på sin mester og herre. 

Rosa er en av kvinnene i menigheten. 

Vi har bedt for henne at hun må 

få seg arbeid. Det har hun nå fått. 

Takken og æren går til Gud! Han har 

svart på bønn. Fremdeles venter hun 

på lønn fra arbeidsgiveren, og gjett 

om hun gleder seg. Da skal hun få 

sin sønn (15 mnd) tilbake fra Sevilla. 

Han er hos familien der, for hun 

hadde ikke mulighet til å ha ham i 

barnehagen her. 

Ca. 33 prosent av befolkningen 

i Andalucia er arbeidsløse. For 

ungdom under 25 år er tallet ca. 53 

prosent. 

En bror i menigheten fikk på dagen 

redusert sin lønn med 50 prosent. 

En kvinne og en mann i menigheten 

i Marbella, arbeidet i tre måneder. 

Enden på det hele var at de fikk ingen 

lønn. To andre menn ble ganske 

enkelt oppsagt på dagen. Slik kunne 

vi fortsette å fortelle om tragiske 

tilfeller. 

Høsten har også kommet til Spania. 

Dagene er kortere, og kjøligere, selv 

om det også er fin sol. 

Så vil vi si til den enkelte av dere: 

Tusen hjertelig takk for forbønn, og 

for midler. Og tusen takk for at du vil 

være med og be for arbeidet videre 

framover. 

Gud velsigne dere alle. 

Borghild og Eddie Bakke 

NR 11 2012 27

Oppdrag: I åtte år har Tore Johannessen arbeidet blant shan-folk 

som har flyktet fra Myanmar til Thailand. 

Misjonerer 

shan-folket 

fra Myanmar 

En konkret hendelse ledet Tore 

Johannessen til Thailand for å arbeide 

med shanfolket fra Myanmar. 

Tekst: Oddwin Solvoll 

– Burma, eller Myanmar som det nå 

blir kalt, kunne vært det rikeste landet 

i Asia. På grunn av vanstyre er det det 

fattigste. Det er frodig, de kan dyrke og 

høste året rundt, det er mye edelstener 

og det er høye fjell så de kan produsere 

ren kraft. 

Dette forteller Tore Johannessen på en 

kort reise til Norge i sommer. Vi møtte 

misjonæren som har slått seg ned i 

Thailand for å jobbe med shanfolket fra 

Myanmar. 

Unådd folkeslag 

– Det var en konkret ledelse som 

førte til at jeg begynte å jobbe med 

shanfolket. Jeg var engasjert i Ungdom 

i oppdrag (UiO) og deltok på UiOs 

bønnesamling på Skjærgårds. Der var 

det en som oppfordret alle til å be for et 

unådd folkeslag, forteller han. 

Da Tore lukket øynene så han tydelig 

bokstavene S-H-A-N. Siden kom han 

tilbake til UiOs base på Grimerud gård 

ved Hamar. Der møtte han lederen Alv 

Magnus som nettopp hadde kommet 

hjem fra Thailand. Under et foredrag 

snudde han seg og skrev på tavlen: 

S-H-A-N. Han hadde besøkt et unådd 

folkeslag. 

– Det var en sterk opplevelse for meg. 

Likevel var det en prosess på syv, åtte år 

før jeg ble sikker på at dette var noe jeg 

skulle engasjere meg i, sier Johannessen. 

Et spredt folk 

Han forteller at shanfolket er en 

egen etnisitet med nært slektskap til 

thaifolket. De har en egen stat innenfor 

Myanmars grenser. Et ustabilt politisk 

regime har ført til at mange har flyktet 

over grensen til Thailand. Shanfolket 

teller rundt fem millioner. De er spredt 

over Myanmar, Thailand, Laos og i 

Kina. 

– Noe av mitt fokus er å trene lokale 

ledere. Det har oppstått en del 

husmenigheter etter det evangeliske 

arbeidet som har vært drevet der. Jeg er 

der sammen med dem og støtter dem i 

det evangeliske arbeidet. 

Tore forteller om en mor som har vært 

med helt siden han kom til Thailand. 

Moren, Pi Mo og datteren Nong Mjau 

var buddhister, men ble kristne. De 

har vært med i husmenigheten i åtte 

år nå. Moren er nå gift på nytt og den 

nye mannen er også frelst og med i 

menigheten. Nong Mjau er nå 12 år og 

går på skole. 

– Vi driver en skole, men vi vil helst 

at barna går på offentlig skole. Der får 

de papirer for utdannelsen. Vår skole 

er ikke godkjent. Derfor tar vi bare 

imot de barna som ellers ville gått 

hjemme uten utdannelse, forklarer 

Johannessen. 

Underviser en til en 

Tore Johannessen har arbeidet blant 

shan-folket i åtte år. Han knytter 

vennskap, veileder og underviser, mye 

en til en. 

– Skal man kunne bli venner med dem 

går mye på å ha kulturforståelse. Man 

må forstå hvordan de tenker for å kunne 

veilede i åndelige spørsmål, forklarer 

Tore. Selv om han har bodd blant 

folket i åtte år, er kulturen så innfløkt 

at det stadig kommer nye utfordringer, 

medgir han. 

Etter en kort tur i Norge begir Tore seg 

tilbake til shanfolket der han har sitt 

kall og virke. 

Harmløs: Pi Mo heter hun og tilhører en 

husmenighet. Tore har tatt henne med til legen 

på grunn av 

svulsten. De vil 

ikke operere den 

bort, sier den 

er ufarlig, bare 

skjemmende. 

Elev: Nong 

Mjau er nå 12 

år og går på 

skole. Hun har 

kommet inn på 

den offentlige 

skolen hvor 

hun får 

papirer på 

skolegangen. 

28 

desember 2012

Thailand 

Lager jul for shanfolket 

– Vi er i full gang med å forberede julen for 

shanfolket, skriver Tore Johannessen i en meil. 

– Det skjer mye positivt blant shanfolket 

nå, men situasjonen er likevel vanskelig for 

mange og forandring vil ta lang tid. Det er 

fremdeles mange flyktninger i Nord-Thailand, 

her vi jobber, mange av dem er Shan og vi 

jobber med å hjelpe dem og gi dem håp. 

Julefester 

Hvert år arrangerer vi julefester for shanfolket, vi når ofte ut til et sted 

mellom 800-1.000 Shan. De fleste har aldri hørt julens budskap før. Det 

er få kristne blant dem. De er det vi kaller et unådd folkeslag. 

Vakkert: Mange bor på enkelt vi 

midt i risåkeren. 

Tore Johannessen 

Når unådde: Gjennom julens budskap og en festlig forestilling, 

kan vi nå mange med evangeliet, forteller Tore Johannessen. 

Gransker: 

En gruppe 

kinesiske 

gutter studerer 

Bibelen. Foto: 

DGB-arkiv 

Fortsatt behov 

ved bibeltrykkeri 

– Jeg er glad for å kunne rapportere om en bror har gitt 

midler for produksjon av 50.000 sårt tiltrengte kinesisk 

studiebibler, skriver Roald Lidal i en meil fra Japan. I forrige 

nummer av Det gode budskap fortalte vi at 70 prosent av 

bibeltrykkingen har falt bort. 

ta imot utfordringen vi står overfor. For 

bare 200 yen (ca. 14 kr) kan vi trykke og 

levere en bibel av høy kvalitet til Kina. 

I dag leste jeg et brev fra en evangelist 

i Anhui-provinsen i Kina. Brevet var 

skrevet til en annen organisasjon som 

arbeider for å møte landets enorme 

bibel-behov. Han skrev følgende: 

«Jeg har vært en omreisende evangelist 

i mange år i fjerntliggende områder av 

vår provins. I lang tid har vi kjempet for 

å få tak i bibler, men nå som du leverer 

Guds ord til oss, har vi fått en ny styrke 

og dybde som tidligere manglet i vår 

tjeneste. 

Mange ganger har vi forkynt evangeliet 

i en landsby, for siden å komme tilbake 

og finne at beboerne tror og mener 

mange falske ting. Det er fordi de 

ikke har en bibel til å rettlede dem i 

sannheten. 

Gud velsigne deg og takk så mye for at 

du gir oss bibler.» 

Roald Liland 

Misjonær i Japan 

En midlertidig krise har blitt avverget, 

men trykkeriet vil fortsatt ha 

utfordringer i tiden som kommer. 

Vi har fortsatt et akutt behov for 

finansiering av vanlige kinesiske bibler. 

Spørsmålet er ikke om vi klarer å 

skaffe nok bibler som kan bæres inn i 

verdens mest folkerike nasjon. Men vil 

de troende måtte vente lenge på å få sin 

egen bibel, rett og slett fordi vi ikke har 

økonomiske ressurser til å trykke flere? 

Vi har i tro bestilt papir for ytterligere 

100.000 bibler. Vi tror at Guds folk vil 

Inga og Roald Lidal kan kontaktes 

på e-post: lidal@gol.com 

Kasserer: Jorun Løklingholm 

E-post: jorunn.lo@online.no 

Bank: 3495 20 41810 

Post: 0530 31 88349

Gudshus: Bethelkirken i Karwi. 

DFEF sitt arbeid i India 

I 100 år har DFEF hatt et misjonsengasjement i India. Det hele 

startet med at Dagmar Gregersen (Engstrøm) og Agnes Thelle 

reiste ut i 1910. Senere samme år kom også Henrik Engstrøm. 

Tekst og foto: Bjørn S. Olsen 

Det var vel først og fremst Anna Jensens 

arbeid som fikk størst betydning for 

DFEF i de første årene. Hun reiste ut i 

1914. Etter hvert kom det misjonærer 

på «løpende bånd». I 1948 reiste Åse 

Jørgensen og Anne Marie Grøthe ut. 

Disse har hatt sitt hovedvirke i Karwi. 

Åse Jørgensen avsluttet sin aktive 

tjeneste i Karwi i 2006, mens Anne 

Marie Grøthe fortsatt holder til i Karwi. 

Strålende eksempel 

Arbeidet på misjonsstasjonen i Karwi 

var i sin glanstid et strålende eksempel 

på hvorledes misjonærer var med på 

å skape en forandring i samfunnet. 

Karwi var en liten landsby med stor 

nød. Fattigdom, analfabetisme, og 

sykdommer skapte store utfordringer. 

I dette området bosatte misjonærene 

seg og bygget opp et diakonalt arbeid 

som skapte en bedre hverdag for de 

lokale beboere. De bygget både klinikk 

og skole, parallelt med kirkebygg og 

evangelisk virksomhet. På det meste 

gikk 1.300 elever på skolen og 1.000 

behandlinger ble foretatt hver dag 

på klinikken. I tillegg ble det oppført 

boliger både for leger og andre ansatte 

samt for evangelister. I dag fremstår 

misjonsstasjonen i Karwi som et lite 

samfunn i samfunnet. Skolen og 

klinikken ligger på hver sin side av 

byen. 

I dag opplever vi dessverre at DFEFs 

diakonale- og misjonsarbeid i Karwi 

bare fremstår som en skygge av 

seg selv. Mye av dette skyldes at 

samfunnsutviklingen i India har 

gått fremover og at det i dag finnes 

overetablering av skoler samt at staten 

har bygget sykehus i de fleste områder. 

Dette gjør at «konkurransen» om 

«kundene» har blitt større og man må 

kunne tilby noe de andre ikke kan tilby. 

Visjon må fødes 

Samtidig er det ikke til å stikke under 

stol at vi som bevegelse har hatt store 

utfordringer rundt vårt engasjement i 

Muntre: Glade barn 

deltar på møte i Bethelkirken. 

Karwi de siste årene. Mye av disse 

utfordringer går på at de som skal 

drive arbeidet videre gjør dette ut fra 

de rette innstillinger og forutsetninger. 

En visjon kan ikke arves, den må 

fødes. Misjonærene som har bygget 

opp arbeidet i Karwi har gjort dette 

ut fra sterke visjoner og har etterlatt 

seg en god arv. Utfordringen vi nå står 

overfor i Karwi er å finne den som 

vil bære visjonen videre. Alt ligger 

til rette for at vi som bevegelse også i 

fremtiden kan skape en forskjell for 

beboerne i Karwi og områdene rundt. 

Titusener av mennesker venter fortsatt 

på å få høre evangeliet om Jesus Kristus 

forkynt både gjennom ord og gjennom 

handling. Vi oppfordrer misjonsvenner 

til å huske Karwi i deres bønner. Be om 

at Gud oppreiser mennesker som vil 

bære visjonen videre. 

Anne 

Marie 

Grøthe 

Svekket helse: 

Anne Marie Grøthe har hatt en lang tjeneste som misjonær i India. 

I en alder av 92 år bor Anne Marie 

Grøthe fortsatt i det landet hun har viet 

sitt liv til. Dessverre er Anne Maries 

helsetilstand sterkt svekket etter at 

30 

desember 2012 

hun de siste årene har hatt 

to slag, og hun er for tiden 

helt avhengig av pleie og 

av hjelpemidler. Hennes 

slektninger i Norge og 

misjons- og hjemmeutvalget 

har flere ganger gjort 

forsøk på å bringe denne 

trofaste Herrens tjener 

tilbake til Norge, men 

uten å lykkes. Noen 

ganger har hennes vilje 

stanset tilbakevendingen 

til gamlelandet, mens det 

andre ganger er helsetilstanden som har 

stoppet det. 

Ved vårt besøk fikk vi bruke en del tid 

sammen med Anne Marie og hennes 

fosterdatter Doris. Det var ikke mulig 

å holde en konversasjon med denne 

Herrens kvinne i Karwi, men små 

utvekslinger av ord og uttrykk var det 

mulig å forstå. Likeledes var det mulig å 

tyde hennes mimikker og delaktighet i 

samtalen som gikk rundt bordet. Anne 

Marie forstod og kunne til en viss grad 

gjøre seg forstått på både på Hindi, 

engelsk og norsk. 

Selv om DFEF for år tilbake offisielt 

avsluttet Anne Marie Grøthes tjeneste 

som misjonær for bevegelsen, med 

bakgrunn i hennes høye alder, føler vi 

likevel at vi har en moralsk forpliktelse 

til å sørge for at Anne Marie få en verdig 

avslutning på sin jordiske livsreise. Hun 

har levd et liv som har satt spor etter 

seg i Karwi. Hun står igjen som en av 

kjempene i Guds arme.

India 

En førstereisgutts 

betraktning av India 

I løpet av livet har jeg vært i mange land og 

opplevd mange kulturer. I tjenesten som misjons- og 

hjemmesekretær har jeg fått besøke mange av de 

landene som DFEF har engasjement i. 

Det er en stor berikelse å få reise rundt 

i verden på denne måten og lære andre 

kulturer å kjenne på en måte man 

ikke får gjort som charterturist på 

pakkereise. Etter hvert blir man ganske 

blasert i forhold til det å reise, samtidig 

som man verdsetter mer det gode livet 

hjemme i Norge. 

Når jeg nå skal prøve å beskrive India er 

det vanskelig. Ikke fordi det ikke er mye 

å skrive om, men fordi det er vanskelig 

å beskrive noe som er så diametralt 

annerledes enn hva vi er vant til. 

Lyder og lukter 

Hvordan skal man beskrive lyden av 

biler som tuter, sykler som ringer, 

tuktuker som brummer og mennesker 

som skriker? Hvordan skal man 

beskrive lukten av tusenvis av små bål 

som brenner i de små handelsbodene 

hvor de lokale forsøker å skape seg 

en inntekt ved å koke mat og selge 

til forbigående sultne? Eller lukten 

av de små søppelbålene som brenner 

rundt omkring på veiskuldrene. Eller 

lukten av ekskrementer fra hunder, 

okser, bøfler, geiter, griser og andre dyr 

som lever sine liv i sameksistens med 

mennesker i de travle gatene. 

Hvordan beskriver man synet av det 

mangfoldet av fargerike stoff som 

kvinnen draperer rundt seg når de 

beveger seg i det offentlige rom og 

som kalles for sarier. Et fargekart 

av dimensjoner. Eller fasaden 

på bygningene som er malt i all 

verdens farger, alt etter som hvilke 

farge de måtte ha på lager hos den 

lokalefargehandler. 

Hvordan beskriver man trafikken i et 

land hvor det ikke finnes trafikkskilt, 

hvor det for oss vestlige ser ut som 

om det er anarkistiske tilstander i 

kjøremønsteret. Et land hvor man 

tilsynelatende mener det er viktigere 

med et godt signalhorn på bilen enn 

gode bremser. Et trafikkmønster hvor 

den minst prioriterte part i trafikkbildet 

er fotgjengeren. Selv feet og løsbikkjene 

slipper letter fra det i trafikken enn 

mennesker, som ikke har annet valg 

enn å gå til fots. Hvordan beskriver man 

et land hvor det ikke er fullt i bilen før 

bilen kneler på grunn av tyngden på 

summen av mennesker og bagasje? 

Soloppgang ved Ganges 

Hvordan kan man beskrive opplevelsen 

av å vandre langs bredden til den hellige 

elven Ganges en morgen ved soloppgang 

og se hvorledes hinduene valfarter til 

Renselse: Det var en opplevelse å se indere bade i 

Ganges skitne og bakteriefylte vann. 

elva for å foreta renselsesbadet i en av 

de mest bakteriefylte elver i riket. En elv 

hvor man på den ene bredden brenner 

døde lik og heller asken ut i vannet, 

mens man på den andre siden fisker fisk 

og selger på det lokale marked. En elv 

hvor religion møter kommersialisme, 

hvor man må forhandle pris med de 

lokale hellige menn før man kan få en 

velsignelse, eller få gravlagt sin kjære 

ved å helle asken ut på elven. 

Spennende land 

Hvordan beskriver man et land med 1,2 

milliarder mennesker, hvor 90 prosent 

av befolkningen regnes som unådde 

i forhold til kristentroen? Et land 

hvor troen på gjenfødelsen som et 

vesen av lavere stand i neste liv er den 

styrende faktor for folks valg. Et land 

hvor menneskets verdi er avhengig 

av hvilken kaste du tilhører. Et land 

hvor kveget har bedre livskvalitet enn 

menneskene. 

Hvordan beskriver man India? Et 

spennende land med store muligheter 

for Ham som er veien, sannheten og 

livet. Et land som pirrer sansene og som 

man gjerne kommer tilbake til. Et land 

å bli forelsket i. Et misjonsland! 

Førstereisgutten: 

Bjørn S. Olsen 

Misjons- og hjemmesekretær 

NR 11 2012 31

Hvor kloke var egentlig 

De vise menn? 

Det var kunnskapen som gjorde at De vise menn ble 

benevnt som vise. La oss se på hvilke egenskaper de hadde 

som gjør at vi fortsatt kan kalle dem vise. Kan vi ta til oss 

noe av den visdommen? 

32 

desember 2012 

I lystig lag har spørsmålet vært stilt: 

Hva hadde skjedd hvis tre vise kvinner 

oppsøkte Jesus i stedet for tre vise 

menn? Svar: De ville ha spurt om veien 

så de kom fram i tide, de ville ha hjulpet 

til ved fødselen, rengjort stallen og hatt 

med søte små antrekk som Jesusbarnet 

kunne brukt.

Månedens preken 

Men Bibelen forteller om vise menn, 

ikke kloke kvinner. Vi tenker gjerne 

på disse mennene som en del av 

juleevangeliet, selv om de ikke var 

til stede den første julen. De kom 

sannsynligvis ikke før godt over et år 

senere. 

Hvor mange var det? De fleste antar 

tre siden det nevnes tre gaver. Men det 

kan ha vært mer. Vi vet ikke. Hvem 

var de? De hadde viet livet til studium 

av stjernene, men mer enn det, vet vi 

ikke. Hvor var de fra? Noen har antydet 

Arabia, Babylon, Persia. Vi vet ikke 

annet enn at de kom fra øst. 

Forholdene rundt disse mennene forblir 

et mysterium, selv den dag i dag. Alt 

vi egentlig vet om disse menn er at de 

ble kalt kloke menn. Spørsmålet i dag 

er: Hva gjorde dem så vise? Og enda 

viktigere; hvordan kan vi være like 

dyktige i dag? 

I. De var kloke i sin beslutning om å 

søke Jesus 

De erkjente at Gud hadde noe viktig 

på gang. Disse vitenskapsmenn brukte 

sin viten til å oppsøke og finne jødenes 

konge. De hadde ikke all kunnskap da 

de startet, men de hadde nok til å vite at 

de trengte å søke. 

Ikke alle vitenskapsmenn i dag blir ledet 

til å erkjenne Gud. Mange har i stolthet 

vendt seg bort fra Herren. Men disse 

mennene hadde en overbevisning, ikke 

bare om Guds eksistens, men om Guds 

aktive inngripen i menneskeheten. 

Rom 1 og Sal 19 taler om Guds kraft 

og kreative håndverk demonstrert på 

himmelen. Mens de studerte i natten 

ble deres oppmerksomhet trukket til en 

bestemt stjerne. Noen av våre moderne 

vitenskapsmenn har gjort antakelser om 

denne «stjerne». De har antyder at det 

kunne være en komet, eller en stjerne 

som gikk i nova, eller kanskje en spesiell 

krysning av planetene. Egentlig trenger 

vi ikke å forstå hvordan Gud utførte et 

bestemt mirakel før vi aksepterer det. 

II. De anerkjente at Guds ord ble 

åpenbart for dem 

Da disse kloke menn gjorde sine 

undersøkelser, hadde de bare Det gamle 

testamente til rådighet. Vi kan ikke 

vite hvor mye av Ordet de faktisk leste. 

Men én ting vet vi: De måtte ha nok 

kunnskap om Skriften til å vite at en 

Messias skulle komme. De hadde ikke 

alle svarene, men de hadde nok til å 

vekke hungeren etter mer. 

Du og jeg har mye mer informasjon. 

Vi har hele Guds ord, både Det gamleog 

Det nye testamente. Gud ønsker å 

snakke med deg, hvis du er villig til å 

lytte. La Gud tale til deg gjennom sitt 

ord. 

III. De var kloke i måten de søkte etter 

Jesus 

Det er mulig at disse mennene måtte 

reise over 100 mil i sin søken. I Matt 

2,16 leser vi at Herodes besluttet å drepe 

alle guttebarn under to år. Det kan være 

en indikasjon på at det tok det dem 

nesten to år for å finne hvor Jesus var 

etter at stjernen dukket opp. Det var 

et langtekkelig søk. Det betyr at de var 

innstilt på å søke til de fant svaret. Dette 

var ikke et øyeblikks innfall. De var 

bestemte på å lete til de fant. Er du like 

fast i dine åndelige søk? 

Kanskje var de gjenstand for 

latterliggjøring (følge en stjerne?!). I 

så fall ble de ikke skremt fra sitt mål. 

Var denne reisen kostbar? Uten tvil. 

De trengte mat og losji for en lang 

tidsperiode. Ble de noen gang lei? Var 

det til tider sykdom? Mistet de noen 

gang motet? Følte de noen gang for å 

avslutte? Antakelig er svaret på alle 

disse spørsmålene «ja». Men de holdt ut. 

Hvor sulten er du i din søken etter Gud? 

IV. De var kresne i sitt søk 

De vise menn var kloke nok til å søke 

råd. Men de var kresne i hva de kunne 

akseptere og hva de avviste. Da Herodes 

hørte mennenes budskap søkte han 

også råd. Kongens menn var kloke i 

hodet, men ikke i hjertet. De fortalte ut 

fra Skriften hvor Messias skulle fødes 

(Matt 2,5-6 og Mika 5,2). De vise menn, 

som var virkelig kloke, var villige til å 

akseptere dette som retning for neste 

etappe. 

Men de var kloke nok til å forstå 

kongens baktanker. Kong Herodes sa at 

når de fant denne Messias ville også han 

komme og tilbe. Fine ord, men de kom 

fra et hjerte fylt av sjalusi og hykleri. 

Det forstod Østens menn. 

V. De var besluttsomme i sin søken 

Gud ledet mennene til bestemmelsesstedet. 

Men hvilken overraskelse møtte 

dem! De trodde de skulle til en konge, 

men kom til en fattig familie. En ting er 

å begynne et søk. Noe ganske annet er å 

akseptere resultatet det fører til. 

De vise menn ble ikke avsporet av 

kjødets lyst, nytelsen og komforten i 

Herodes´ slott. Er du den type person 

som alltid spør «hva får jeg ut av dette?» 

De ble ikke avsporet av hva de så. 

Kristus så ikke ut som en konge. Han så 

ut som en vanlig jødisk gutt fra en fattig 

jødisk familie. Men de så noe utover det 

fysiske utseende og merket Guds kraft 

og tilstedeværelse. 

De ble ikke avsporet av stolthet. Voksne, 

velstående menn var ydmyke nok til å 

bøye kne, tilbe og anerkjenne denne lille 

pjokken. Er du villig til å legge din vilje 

i Guds hånd? Er du forberedt på å gjøre 

ting på Guds måte? 

De var kloke i sin hengivenhet ved 

avslutningen av sin søken (Matt 2,11). 

Når de endelig hadde funnet Messias, 

ga de ham gaver en konge verdig. Hør! 

Det er ikke nok bare å oppdage hvem 

Jesus er. Vi kommer til kort hvis vi bare 

oppdager visse sannheter om ham uten 

også å gi oss til ham i tro og tilbedelse. 

VI. De ga kostbare gaver 

Gull til en konge. Dette edle metallet 

har åpenbar verdi. Det er en gave som 

passer å gi til kongelige. Gud fortjener 

det aller beste vi har – og mer enn det. 

Røkelse til Den hellige. Røkelse er nevnt 

mange ganger i Bibelen. Den ble brukt 

til den seremonielle røkelsen i jødenes 

tilbedelse, både i forbindelse med offer 

og bønn. Denne aromaen var alltid 

til stede i templet. En slik velduft er et 

bilde på lovsang og tilbedelse av Jesus 

som Guds hellige. Gi ham alltid denne 

gaven. 

Myrra til offerlammet. Myrra er en 

aromatisk salve utvunnet fra trær 

og busker i både Nord-Afrika og i 

hele Østen. Myrra ble brukt i Egypt i 

mumifiseringsprosessen. Det var en 

forsmak på Jesu offer. 

For 2000 år siden ble Jesus født. Gud ble 

menneske. Har du søkt ham og funnet 

ham ennå? Hva kan du gi ham denne 

julen som er verdig en hellig konge? Vi 

har sett på flere punkter som viser at De 

vise menn var vise. 

Vær vis du også! 

Kilde: yahoo, sermon/OS 

NR 11 2012 33

MISJONSKVITTERINGER: 

Innkommet fra 1. januar til 30. september 2012. 

SWAZILAND 

Swaziland-misjon 

Barnearbeid kr. 75.500,00 

Evangelisk arbeid kr. 50.000,00 

Helsearbeid kr. 2.400,00 

Kasserer: Berit Weiby 

Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand 

Bankgiro: 3060.22.48492 

SØR-AFRIKA 

Santa og Torleif Sørlie 

Innkommet kr. 177.152,00 

Kasserer: Kjell Tangen 

Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim 

Bankgiro: 8220.02.84298 

Postgiro: 0532 1358308 

INDIA 

Anna Marie Grøthe 

Innkommet kr. 45.050,00 

Kasserer: Roald Halvorsen 

Nyli Ringv.30, 4844 Arendal 

Bankgiro: 7310.30.46065 

Postgiro: 0530 1825058 

Midler til A. Hogstads skolestipend 

Evang.arbeid. 

kr. 

Skolestipend: kr. 31.390,00 

Datamaskiner til skolen kr. 

Kasserer: Vidar Aronsen 

Kastanjeveien 16 A, 3022 Drammen 

Bankgiro: 2200.52.42499 

Postgiro: 0540 0841146 

SRI LANKA 

Svend T. Svendsen 

Innkommet 

Kasserer: Bjarne Helgesen 

Askeveien 7, 3181 Horten 

Bankgiro: 3991.40.10431 

kr. 

JAPAN 

Kjersti og Vidar Aronsen 


Bibelspredning kr. 97.046,00 

Evangelisk arb. kr. 16.900,00 

Diverse 

kr. 

Gave India kr. 43.181,00 

Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen 

Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva 

Bankgiro: 6138.06.24345 

Postgiro: 0530 1875772 

Inga og Roald Lidal 


Bibelspredning kr. 51.200,00 

Kasserer: Jorunn Løklingholm 

5440 Mosterhamn 

Bankgiro: 3495.20.41810 

Postgiro: 0530 3188349 

ARGENTINA 

Irene og Jan Andrè Langåker 


Prosjekt kr. 1.500,00 

Bygg 

kr. 

Kasserer: Alf Inge Flokketvedt 

Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik 

Bankgiro: 3361.12.24422 

Anita og Jan Bjarne Skrøvje 


Kampanjevirks. kr. 31.257,00 

Kasserer: Tor Arne Lohne 

Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal 

Bankgiro: 3138.51.24557 

Postgiro: 0540 0761053 

Olaug og Berner Solås 


Kasserer: Marit Einarsen 

Rundhagen 11, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08998 

BRASIL 

Turid Dahl Stokland 


Sosialt arbeid kr. 44.900,00 

Kasserer: Anne Maud Sjøen 

Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.11.39360 underhold 

Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb. 

Ragnhild Kihle 

Innkommet kr. 9.500,00 

Skoleprosjekt kr. 113.391,50 

Kasserer: Harald Aasheim 

Valeurgt. 7 A, 3181 Horten 

Bankgiro: 1638.11.54487, underhold 

Postgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt 

Barnehjemmet i Cambara 

Barnehjem kr. 292.370,00 

Kasserer: Turid Linnerud 

Postboks 50, 1801 Askim 

Bankgiro: 1100.10.88655 

Eva og Geirr Standal 

Innkommet kr. 4.742,50 

Evang.arbeid kr. 19.350,00 

Annet 

kr. 

Kasserer: Tanja Naglestad 

Njerveåsen, 4521 Spangereid 

Bankgiro: 3138.10.25244 

Sosialprosjektet ”Nytt Håp” 


Kasserer: Grethe Gravdal 

Nysæterneset 37, 5415 Stord 

Bankgiro: 3361.10.37185 

May-Lise og Gunnar Standal 

Innkommet evang.arb. kr. 54.899,00 

Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh 

Austadveien 70, 3034 Drammen 

Bankgiro: 5140.05.39425 

Postgiro: 0530 2907848 

MEXICO 

Rose og Rino Høiland 

Evangelisk arb. kr. 119.256,50 

Prosjekt 

kr. 

Kasserer: Ellen Åse Thu 

Kongeveien 22, 3188 Horten 

Bankgiro: 9004.05.21207 

FRANKRIKE 

Åse og Stig Andreasson 

Evangelisk arbeid kr. 37.950,00 

Kasserer: Magnus Frosterød 

Sjulerød, 1592 Våler 

Bankgiro: 1080.17.88055 

SPANIA 

Borghild og Eddie Bakke 

Innkommet kr. 337.947,50 

Evang. arbeid kr. 92.000,00 

Støtte til husleie kr. 40.000,00 

Prosjekt ”Sions berg” kr. 20.672,50 

Kasserer: Arna Fossdal 

Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira 

Bankgiro: 3030.23.38651 

Tordis og Daniel Dahl 

Evang. arbeid kr. 8.000,00 

Kasserer: Mette Olsen 

Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08920 

Postgiro: 0530 2703452 

34 

desember 2012

Tone Dysjaland 


Barne- og ungdomsarb. kr. 9.709,00 

Leiropphold ungdom kr. 5.662,00 

Kasserer: Unni Sele 

Turnveien 2, 4352 Kleppe 

Bankgiro: 3290.20.33717 

LATVIA 

Daina og Lars Gundersen 


Evangelisk arbeid kr. 

Kasserer: Øyvind Gamst 

Vinneslia 13, 3057 Solbergelva 

Bankgiro: 5194.05.02865 

Postgiro: 0531 4826657 

De Frie Evang. Forsamlinger 

Østeuropamisjonen ”En hjelpende 

hånd” 


Kasserer: Ådne Fardal Klev 

Fokvelland, 4580 Lyngdal 

Bankgiro: 3085.30.12625 

Postgiro: 0530 1619725 

Bra bla´ 

Abonnerer 

til mange 

Jeg leser alltid hele bladet, men ikke 

alt på én gang. Når jeg har en ledig 

stund tar jeg fram Det gode budskap 

og leser videre fra der jeg var kommet. 

Noen artikler er ekstra gode. Dem 

vil jeg ta vare på. Det vil si, jeg tar jo 

vare på hele bladet – til konas store 

fortvilelse. Hun vil ha det ryddig, men 

jeg vil ta vare på de gode artiklene 

som treffer meg. 

Jeg har ikke mindre enn fem 

abonnement på Det gode budskap. Jeg 

vil så gjerne at barna mine skal lese alt 

det fine som står i Budskapet og holde 

seg orientert blant De frie venner. 

Derfor abonnerer jeg; ett blad til meg 

og kona, resten til barna mine. 

Jeg vil også oppfordre andre til å gjøre 

det samme: Gi et abonnement på Det 

gode budskap til noen du mener bør 

lese det! 

Johannes Wilskog 

Rygge 

UKRAINA 

Arbeid i L`viv 


Nasjonale arbeidere kr. 2.700,00 

Kasserer: Vidar Tjomsland 

Omlandsneset 11, 4616 Mandal 

Bankgiro: 3138.25.45470 

NORGE 

De Frie Evang. Forsamlinger 

Arbeid i Nord-Norge 


Kasserer: Liv-Berit Gundersen 

Magnus Barfotsgt.62 

3046 Drammen 

Bankgiro: 2200.26.61334 

Postgiro: 0532 1271881 

Skråblikk på Ordet 

Se, jomfruen skal bli med barn og føde 

en sønn, og de skal gi ham navnet 

Immanuel – det betyr: Med oss er Gud 

(Matt 1,23). 

Nå er det jul 

Nå er det jul, tenk så stort 

Nå feirer vi det Frelseren har gjort. 

Han forlot himmelens glede 

Ble født som et menneske og lagt i en 

krybbe her nede. 

For Kongenes Konge så det fattig ut, 

men englene sang på marken ut: 

Ære være Gud i det høyeste og Fred på 

jord, 

Messias er født, vår konge god. 

Det var jubel den natten i Betlehem 

Maria var i undring for alt som var 

hendt. 

Den mørke natten ble strålende lys 

Engleskaren sang av jubel og fryd. 

Gunn Synnøve Hammersland 

NR 11 2012 35

Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes 

Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes 

Bestill et abonnement 

på telefon 33 06 54 54 

Vil du bli Det gode budskaps 

Ambassadør 

Vi trenger ambassadører over hele Norge for å 

representere Det gode budskap og melde fra om små 

og store hendelser som skjer blant de frie venner. 

• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan 

• Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig 

• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit 

Send meil til dgb@dfef.no Fortell om deg selv. Eller ring 

970 26 449 for mer info. Hører fra deg! 


Redaktør 

Velkommen til 

Gavelstad 

Gårds- og turisthotell i 

Vestfold 

Din annonse her! 

Ring 33 06 54 54 

– Hotellet med en 

familiær tone, et interiør 

som skaper trivsel og 

natur som tilfredstiller 

alle behov 

Tlf: 33 15 59 99 

www.gavelstad.no 

36 

desember 2012

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret 

Som det fremkommer et annet sted i dette 

bladet har representanter fra MHU vært 

ute på enda en misjonsreise, denne gang 

til India. Det ligger innenfor misjons- og 

hjemmeutvalgets arbeidsoppgaver å sørge 

for god kontakt mellom misjonærene/ 

misjonsarbeidet i utlandet og bevegelsen i 

Norge. Det er i utgangspunktet lagt opp til 

to planlagte misjonsreiser i året. I tillegg 

hender det at man må reise på mindre 

planlagte turer. 

Utfordringer i Karwi 

Misjons- og hjemmeutvalget jobber aktivt 

med å evaluere DFEF sitt engasjement i 

Karwi, med tanke på å finne en løsning 

for det videre arbeidet på stedet. De 

siste årene har Karwi hatt særdeles stor 

oppmerksomhet fra MHU sin side, uten 

at vi dessverre har opplevd å komme 

videre i utfordringene. Det vil bli for 

innfløkt å skulle informere om de faktiske 

utfordringer vi har hatt og har i Karwi, 

men mye av problematikken handler 

om kulturelle forhold og om juridiske 

forskjeller mellom Norge og India. Disse 

forskjeller gjør det vanskelig for DFEF 

som misjonsbevegelse å få kontroll over 

eiendom og pengeforbruket på stedet. Som 

aktør innen det arbeidet som drives i Karwi 

opplever vi at vi nå står ved et veiskille hvor 

fremtiden for vårt engasjement blir avgjort. 

Misjons- og hjemme - 

sekretæren på menighetsbesøk 

Misjons- og hjemmekontoret ønsker å være 

et bindeledd mellom de lokale menigheter 

og fellesskapet i bevegelsen. Derfor er det 

innenfor misjons- og hjemmesekretæren 

sine arbeids oppgaver å besøke de lokale 

menigheter. I høst har Bjørn S. Olsen vært på 

besøk i Eiken og Åseral, i Verdalen, Mjøndalen 

samt i Skudeneshavn. 

På et menighetsbesøk ønsker sekretæren 

å være med i flest mulig samlinger for 

på den måte å få et godt bilde av det 

engasjement som råder i menighetene 

samt å nå flest mulig med informasjon og 

oppmuntring. I tillegg søkes det å få til et 

møte med lederskapet hvor man fra hver 

side informerer om det arbeid som drives, 

samt har dialog om felles utfordringer og 

muligheter. 

Etter nyttår har misjons- og hjemmesekretæren 

åpen kalender og tar gjerne 

imot invitasjon fra menigheter. Kostandene 

for den lokale menighet ved et besøk av 

sekretæren blir det samme som for besøk 

av en forkynner, møtehonorar samt reiseutgifter. 

God jul og et godt nyttår 

Vi på misjons- og hjemmekontoret vil på 

denne måten få ønske alle en riktig god 

jul og et velsignet nyttår. Vi vil takke alle 

dere som rundt i det ganske land gjør en 

tjeneste for Guds rikes utbredelse i Norge, 

i de forskjellige aktiviteter og møter som 

drives gjennom de lokale menigheter. Vi 

vil også hilse til våre misjonærer som tjener 

Gud i fremmede land i andre kulturer. God 

jul også til alle dere som på en eller annen 

måte er engasjert i de felles tiltak som vi har 

innen DFEF. 

Misjonskalenderen 

oktober 2012 

Pr. 31. oktober 2012 ligger 

innsamlede midler gjennom 

misjonskalenderen 

på eksakt samme nivå som 

i 2011. Det er totalt samlet 

inn 218.500,-. Det betyr at 

det i oktober måned var 

en liten nedgang i innsamlede 

midler i forhold 

til året før. VI takker 

trofaste givere til misjonen 

for de midler som blir gitt 

på denne måten. 

Misjonskalenderens 

konto 8220.02.84069 

Misjons- og 

Hjemmekontoret 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjons- og 

Hjemmesekretær 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: olsen@dfef.no 

Kontorsekretær 

Tina Celand 

Heianveien 83, 3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder 

Haldor Aasebø 

Høgevegen 12, 6260 Skodje 

Mobil: 928 80 077 

E-post: haldor.aasebo@ 

skodje.kommune.no 

Redaktør 


Fjordveien 26, 1532 Moss 

Tlf: 970 26 449 

E-post: dgb@dfef.no 

Ekspedisjon 

Det gode budskap 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Kontakt Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– 

til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme 

den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). 

Konto 3000 15 47522 

Trykk 07-gruppen 

Grafisk design Reklamehuset Wera 

www.wera.no 

DGB på nett 

www.detgodebudskap.no 

NR 11 2012 37

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl 18.00 Møte 

Fredag kl 19.00 Møte 

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

www.solstrand-camping.no 

/solstrandcamping 

Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221 

Postboks 102, 4520 Lindesnes 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte 

kl 19.00 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior 

20.30: Ungdomsmøte 

Søndag 

11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

Tirsdag kl. 18.30 Bønn 

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte 

Søndag kl. 17.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no 

Klippen 

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 

Søndager Møte kl 18 

(kl 11 fra St.Hans til skolestart) 

Torsdager kl 19 

Varierer med møte, bønn og 

samtale (og sangkafe kl 18) 

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00 

Mottak av klær til Øst Europa 

(ikke januar og sommerferie) 

Formiddagstreff 

Første onsdag i mnd kl 11 fra 

feb–juni og sept–des 

Velkommen til Klippen 

E-post konilsen@online.no 

Tlf 90621552

arbeidet de drev. Han kaller seg ikke 

kristen, men de er glade for at han har 

en slik positiv holdning. 

Det var på et av disse besøkene at Linda 

la merke til høvdingens trette føtter. 

Hælene var tørre og sprukne. Tåneglene 

gule og krokete. Vi skjønte at det ikke 

lenger var noen kvinne som hadde 

omsorg for ham på hans gamle dager. 

Linda spurte forsiktig om vi kunne tilby 

litt fotpleie. Han nikket alvorlig, og for 

å bekrefte svaret så han ned på de skitne 

bena sine. 

Linda og jeg fant fram bøtte, salt, salve 

og negleklipper. Sakte vasket vi føttene 

hans, skrapte vekk den inngrodde 

møkka. Modig viste han fram den ene 

fingeren sin, fingertuppen manglet etter 

en ulykke for mange år siden. Mens jeg 

holdt handa hans, tenkte jeg på hvor 

mye Gud elsker denne rynkete handa. 

Ved høvdingens 

føtter 

Når vi arbeiderved Jesu side, uansett hvor vi er eller hva vi 

gjør, vil mennesker huske vellukten vi etterlater oss. 

Mahahe er en idyllisk landsby som 

ligger langs elva Kavango i Namibia. 

Høye, sterke eukalyptustrær står rundt 

de små husene som er laget av strå 

og stein. Rundt oss kan en se typiske 

landsbyscener: Unge jenter med 

vannkanner på hodet, magre hunder 

som tar en lur i skyggen, kaklende 

høner, menn som plystrer mens de 

bygger et nytt hus. 

– Vi var på vei til å besøke høvdingen 

i Mahahe, forteller Madeleen Olwage. 

– Fordi han er den øverste lederen i 

landsbyen, hadde jeg ventet å møte en 

militæraktig mann, streng, kortfattet 

og overmodig. Men da sønnen hans tok 

oss til hytta hvor han bodde, var det 

mer som å treffe en bestefar. Han hadde 

det gamle, tålmodige ansiktet av en 

vis mann. Han var stillferdig og smilte 

mye. 

Det var for seks måneder siden at en av 

OM Namibias arbeidere, Linda, hadde 

bestemt seg for å flytte til Mahahe. Hun 

insisterte på at det var viktig å ha et 

godt og tillitsfullt forhold til høvdingen. 

– Jeg føler det nesten som om jeg er 

hans datter, sier hun. 

Jeg kunne se hvorfor. Med en gang 

aksepterte han oss som om vi var hans 

egne barn. Da vi spurte om livshistorien 

hans, snakket han ivrig om livet som 

arbeider i sør-afrikanske gruver. Etter 

at et misjonærpar kom til Mahahe for 

tre år siden, viste han stor velvilje mot 

Jeg smurte salve på hendene og føttene 

hans da han plutselig spurte om den 

deilige lukta. Salven var parfymert med 

magnoliablomster. 

– Dette var en god madie, konkluderte 

han. 

Jeg bare stirret på han. Madie er 

kjælenavnet mitt! Nå fikk jeg også lære 

at madie betyr velluktende salve eller 

krem på det lokale stammespråket. 

I det øyeblikket følte jeg Guds ånd 

oppmuntre meg. Noen ganger føler vi 

at vi ikke har mer å gi i vår tjeneste enn 

disse små, upåaktede gjerningene. Noen 

ganger må vi rett og slett bare vaske 

føttene til en høvding og la Gud gjøre 

resten. Når vi arbeider ved Jesu side, 

uansett hvor vi er eller hva vi gjør, så 

vil mennesker huske den vellukten vi 

etterlater oss. 

Og det er nok. 

Thorleif Sørlie 

Misjonær og personalleder i 

Operasjon Mobilisering 

NR 7 2012

Returadresse: 

Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Gjensyn 

med Milly 

og Oddny 

På sangkafé på Oven ble det 

gjensyn med Milly og Oddny og 

sangene de pleide å synge. 


Sangsøstre: Mens vi har vært aktive i hvert vårt hjem har det vært en musikalsk utvikling. 

Men vi holder på det gamle, sier Milly og Oddny som har det samme repertoaret de hadde før. 

– Jeg må innrømme det med en gang: 

Jeg var forelsket i Milly og Oddny, røpet 

Terje Søgaard da han innledet sangkafémøtet 

på Oven. Det var han som hadde 

fått søstrene Kårtvedt til Råde for å 

synge sine kjente sanger. 

Det var på slutten av 1960-tallet 

og begynnelsen av 1970-årene at 

Milly og Oddny var ettertraktede 

sangevangelister. De ga ut flere plater, 

både EP og LP-er. Men plutselig ble de 

borte. 

I kafé-pausen fikk Det gode budskap en 

prat med søstrene. 

– Hvor ble det av dere, dere ble søkk 

borte? 

– Så helt borte var vi vel ikke. Vi 

giftet oss og bosatte oss med 50 mil 

imellom. Det gir sine begrensninger. 

Vi fikk etter hvert fire barn hver noe 

som krever mye oppmerksomhet 

hjemme, forklarer de to. Selv om de 

var aktive på hjemmebane, deltok de i 

ulike arrangementer som teltmøter og 

kampanjer, blant annet fast innslag i 

Sarons Dal-stevnet. 

Nå er barna voksne, Milly har avsluttet 

sitt arbeidsliv og Oddny kommer snart 

etter. Det gir muligheter for til en viss 

grad å ta opp igjen evangelisten som 

fortsatt bor i dem. 

Milly heter i dag Iversen og bor på 

Nesodden. Oddny Omdal er bosatt i 

Kristiansand. De har henholdsvis syv 

og seks barnebarn. 

Fikk prestebesøk 

Søstrene Kårtvedt vokste opp på Åsane 

utenfor Bergen. De tilhørte Kirken og 

det var der de begynte å synge sammen. 

– Da vi døpte oss kom presten på besøk. 

Han mente det godt, ville advare oss. 

Men vi hadde da allerede gått inn i 

Tabernaklet, forteller Milly. 

De kristne ungdommene i Bergen 

holdt mye sammen. Milly og Oddny 

var derfor mye sammen med 

ungdommene fra Skostredet 17. 

Men sangevangelistene reiste mest i 

pinsemenigheter. 

– Først reiste vi bare på fritiden. 

Etter hvert gikk all fritid med til 

møtevirksomhet. Da begynte vi å 

reise på heltid, forklarer Oddny. – Det 

varte i tre år. Så giftet vi oss og etablerte 

oss på hver vår kant. 

Selv om sangsøstrene ikke har vært så 

synlige, har de vært aktive i hver sin 

menighet. 

Samme sanger 

– Det er helt utrolig at folk vil høre oss 

igjen. Vi har bare de samme sangene vi 

hadde før, sier Milly og forteller at da 

Terje Søgaard ringte og spurte om de 

kunne komme, advarte hun ham at de 

ikke hadde noe nytt, bare det de sang 

før. ´Men det er det vi vil høre,´ hadde 

Terje svart da. 

– I det siste har jeg kjent at hvis Gud 

åpner vei, er vi nå i en livsfase hvor vi 

har anledning til å besøke menigheter. 

Det kjenner vi begge for, ytrer Oddny. 

De påpeker at de ikke forkynner, men 

kan vitne i møtene. 

Jesus, med deg vil jeg leve her, var en av 

sangene de sang sammen. 

– Det var den samme lyd, den samme 

stemmen som vi husker så godt, var 

kommentaren fra salen.

Betania Åseral feirer 50 år

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?