«Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de ... - DFEF

Det er
virkelig
sant!
Denne lille jenta,
kom til barnehjemmet veldig syk og
helt ute av stand til kommunisere. I dag sitter hun i
rullestol og kan kommunisere.
Uten hjelp ville hun vært død i dag.
Da vi kom hit i 2002 ble vi kjent med en familie
i menigheten som kom et år før oss for å starte
opp et barnehjem. Virgil og Betzaida ble raskt
gode venner av oss og vi har faktisk opplevd at
via deres tjeneste har vi kunnet bidra til å hjelpe
folk ute i landsbyene. Derfor ønsker vi å fortelle
litt om arbeidet de driver.
Fokus på Nord-Korea
Tekst: Roald Lidal
Ikke langt fra oss her i Japan finnes et av
verdens mest restriktive, kontrollerte og
utarma land. Nord-Korea har i en årrekke
rangert på toppen av verstingslistene til
ulike menneskerettighetsorganisasjoner.
Religiøs og politisk fridom er totalt
fraværende. Folket er ikke bare
kontrollert og manipulert. De er
hjernevaska og voktet på 24 timer i
døgnet.
Under slike omstendigheter som er så
brutale at vi knapt kan fatte det, vokser
Guds rike. Naturligvis kan ikke folk
samles til møter uten i små familieeller
vennegrupper, men i dag kjenner
vi til en stadig vekst i antall kristne.
Mens nordkoreanere blir opplært til at
avdøde Kim IL Sung er deres gud, er
det i dag flere og flere som til tross for
farene vender seg til den ene og sanne
Gud. Bibelen er naturligvis en forbudt
bok, men flere og flere har de siste åra
fått tak i en, og de leser og finner trøst,
hjelp, håp, ja, liv. Det å eie en bibel fører
vanligvis til en 15-års fengselsstraff,
mens et nytestamente vil gi 3 år bak
murene. Gjennomsnitts levetid for en
kristen i fengsel er for øvrig bare 3
år. Forholda er nemlig så barske og
uutholdelige at en overlever ikke lenge i
et nordkoreansk fengsel.
På slutten av 90-åra flyktet mange til
Kina på grunn av stor hungersnød. De
dro for å finne ris, men mange møtte
kristne i Kina og fikk høre evangeliet
om Jesus. Som et resultat ble om lag
halvdelen av disse nordkoreanerne
kristne.
En mann var blant dem som klarte å
komme seg over grensa til Kina i et
desperat forsøk på å finne mat. Noen
hadde fortalt ham hvor han skulle dra for
å finne kinesere som kunne hjelpe, og
disse var altså kristne. Mannen fikk høre
evangeliet, og han fikk to måneder med
opplæring. Under denne tida mottok han
Jesus som sin frelser, og etter to måneder
begynte han på den vågale tilbakereisen
til Nord-Korea med 70 kg ris på ryggen.
Han hadde også med seg fem dagbøker
med Johannesevangeliet trykt midt inni.
Da han kom til grensa, ble han oppdaget
av to rasende vakter. Han var så redd
de skulle oppdage de fem dagbøkene at
han bad inderlig til Gud om at han måtte
blinde øynene deres. De gjennomsøkte
alt han hadde, men fant ikke de små,
dyrebare bøkene. Mannen fikk dra
videre, og da han kom hjem, delte han
gledesstrålende nyhetene med sin kone.
Hun var overlykkelig for risen han kom
hjem med, men ville ikke engang høre
det religiøse tullpratet hans. ”Nei takk”
var hennes bestemte avslag.
Mannen gav imidlertid ikke opp. Han
sa at det hadde virkelig hendt. Han
ble som han hadde sagt, stoppet av
sinte grensevakter. De hadde virkelig
gjennomsøkt alt han hadde, og at de ikke
fant dagbøkene med Johannesevangeliet
i, var bare et under. Han hadde bedt til
den eneste sanne Gud, og han hadde
faktisk blindet vaktenes øyne. Kona ble
nysgjerrig da hun hørte alt dette. Både
hun og flere andre i omgangskretsen tok
imot evangeliet.
Vi har for øvrig hatt gleden av å trykke
ganske store mengder av denne dagboka,
så vel som små nytestamenter som
på ulike vis har funnet sin vei inn til
Nord-Korea. Ei dame på et marked i
Pyongyang hadde fått stukket ei dagbok
opp i hånda si. Hun tok den med seg
hjem, og mannen hennes begynte å lese i
den. Han kom til Johannes 3,16 og leste
at så har Gud elsket verden at han gav
sin sønn, den eneste, for at hver den som
tror på ham ikke skal fortapes men ha
evig liv. Kunne dette virkelig være sant?
Kunne Gud elske ham så høyt? Prosessen
var nok ikke enkel, men mannen trodde
og tok imot Jesus som sin frelser. Han
viste dagboka stolt til sine venner, og
som et resultat av den ene boka, tok hele
19 nordkoreanere imot frelsen.
For en del år tilbake fortalte en
skolelærer elevene sine at hun ikke skulle
gi dem noen hjemmelekser den dagen.
I stedet skulle de gå hjem tidlig og lete
etter en spesiell bok. Læreren sa at boka
normalt hadde et svart omslag, og om
foreldrene hadde et eksemplar, ville de
mest sannsynlig lese i den etter at barna
hadde gått til sengs. Hun bad barna
gå hjem tidlig for å lete etter boka på
hemmelige plasser før foreldra kom hjem
fra arbeid. Uten å si noe til foreldrene
skulle de ta bøkene med til skolen og
gi dem til læreren. Som belønning
skulle de få et fint, rødt skjerf, et ”godtkommunist-barn”
skjerf.
Da ei av jentene som hadde funnet en
bibel, kom hjem fra skolen neste dag,
ropte hun stolt på sin mor for å vise
henne skjerfet. Mora var imidlertid
ikke der, og hun kom ikke senere heller.
Faktisk fikk hun aldri mer se sin mor
igjen. Så mange som 14 andre barn i
klassen hennes hadde også funnet bibler
hjemme. Ingen av dem fikk noen gang se
sine foreldre igjen.
Denne jenta ble senere en kristen, og
hun fortalte med sorg i stemmen: ”Dette
var en hjemmelekse jeg ønsker jeg aldri
hadde gjort.”
Kristne i Nord-Korea har et utrolig
behov for Guds ord, og til tross for store
vanskeligheter har vi i dag mulighet for
å skaffe dem det kraftige, uforanderlige,
livgivende Ordet. Vil du være med å be
for de troende i Nord Korea? De trenger
det virkelig.
MINISTERIO PUENTES
Fokus på Mexico
Tekst: Rose Høyland
MEXICO: I dag har Virgil og Betzaida
(bildet) 12 barn boende hos seg i
tillegg til sine egne 3, men i løpet av
disse årene er det flere barn, noen
mødre og tenåringsjenter som har bodd
hos dem periodevis. Noen av barna
trenger ekstra oppfølging, og flere var
sterkt underernærte da de først ble tatt
hånd om. Virgil jobber i tillegg som
engelsklærer for å kunne skaffe ekstra
penger til å bygge et hjem for seg,
familien og barna. Siden de startet opp
har det vært mange utfordringer og store
behov. I begynnelsen var det ekstra
tøft, men nå har lokalsamfunnet her fått
øynene opp for det de gjør slik at mat og
klær er i dag ingen problem. Tvert imot.
Det er ofte de får tildelt så mye mat at
de deler ut til fattige familier som de er i
kontakt med.
Deres store ønske og drøm har siden
starten vært å gi barn en trygg og solid
kristen oppdragelse som senere kan
forme deres fremtid og gi dem en bedre
start i livet. Barna er som regel ikke
foreldreløse, men foreldrene er ute av
stand til å ta seg av de pga. prostitusjon,
alkohol, narkotikamisbruk eller ekstrem
fattigdom.
I Higueras fikk vi kontakt med en
bestemor som tok seg av 5 av barnebarna
sine. Selv hadde hun diabetes og ingen
mulighet til å ta seg av alle. Etter en
kraftig storm høsten 2006, ble det så
mye ødeleggelser at hun godtok at 2
tvillingjenter Gizel og Lizet kunne
komme til Virgil og Betzaida. Da var
de 3 år. Den ene var kun underernært
og svak, men den andre kunne hverken
gå, snakke eller bevege seg. Jeg husker
da jeg så henne første gang. Hun lå
i en hengekøye uten å få noe særlig
oppmerksomhet. Håret var en eneste
floke. Det gjorde vondt langt inne i hjerte
å se fordi jeg skjønte at denne jenta
med riktig behandling fint kunne lære
seg både det ene og det andre. Familien
hadde godtatt det som skjebnen at de
hadde fått en evig baby, og gjorde derfor
En stor lykkelig familie, med behov for et
nytt hjem...
lite til ingenting for å endre på det.
Nå over ett år etter at hun kom til Virgil
og Betzaida, ser vi store forandringer.
Hun sitter i vogna si og vi kan
kommunisere med henne. Hun smiler og
griper tak i ting. Noe jeg senere er blitt
klar over er at hun hadde andre alvorlige
helseproblemer som ville tatt livet av
henne om hun ikke hadde fått hjelp. For
meg er det utrolig å se og jeg takker Gud
fordi vi har denne familien her i Culiacan
som har dedikert livet sitt til å hjelpe
barna.
I dag kjemper vi en annen kamp for at
Virgil og Betzaida også kan ta til seg
enda et av disse barnebarna. En 11 år
gammel jente med store helsemessige
behov som familien hverken har
økonomi eller kapasitet til å møte. Vi har
hjulpet med 2 operasjoner, men det er
ikke nok og nå er det andre ting som har
dukket opp. I landsbyen er det umulig å
få den hjelpen hun trenger.
Utfordringer
I dag leier de et hus en mil utenfor byen,
men med en huseier som egentlig vil ha
dem ut derfra. Et guyaba tre i bakgården
deres døde og det brukte eieren som
påskudd til å saksøke dem for å få dem
ut. De hadde selvfølgelig ikke gjort noe
galt og vant rettsaken, men det er ikke
like hyggelig å være et sted du ikke
føler deg ønsket. Med 15 barn er det
ikke bare å flytte. De har en tomt som de
så vidt har begynt å bygge på, men det
går sakte av økonomiske årsaker. Rino
ønsker veldig å finne tid å hjelpe til med
byggingen. Det er viktig at de får gjort
ferdig barnehjemmet.
Jobbe på barnehjemmet?
Flere barn venter på muligheten til
å komme til Virgil og Betzaida men
siden de mangler stab er det foreløpig
inntaksstopp. Liker du barn og er en
fleksibel, omgjengelig person som elsker
Jesus? Da har vi jobben for deg. Kom til
Mexico og jobb et år eller kanskje flere
på barnehjemmet!
Ingen av arbeiderne hos Virgil og
Betzaida mottar lønn. Kost og losji blir
dekket på barnehjemmet (om du da ikke
vil leie din egen leilighet), ellers bør du
regne med at du trenger ca 1000 kroner
i måneden til personlige utgifter. Ta
kontakt på mail: virgilbeth@hotmail.com
nr. 5 mai 2008 28 29