«Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de ... - DFEF

Gordon Tobiassen innledet til samtale under Distriktskonferansen i Fredrikstad.
Distriksmøte i Østfold
Tekst og foto: Frank Søgaard
FREDRIKSTAD: Forstander Gordon
Tobiassen innledet emnet, og pekte på
vår tids store krise i dag i hjemmene,
i ekteskapet, ved samboerforhold,
ved skilsmisse, ved gjengifte og ved
homofili. Forhold som i dag er store
utfordringer for vårt samfunn, og for våre
menigheter.
Gordon Tobiassen pekte på at hans
emne gjelder først og fremst de troende,
og begrunnet dette med 1. Kor. 5;12-
13. Hva har vel jeg med å dømme dem
som er utenfor? Er det ikke dem som er
innenfor, dere dømmer? Men dem som
er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den
onde ut fra dere!
Med Bibelen som utgangspunkt slo han
fast at: Ekteskapet er innstiftet av Gud,
det er for hele livet en bestående pakt,
og det er monogamt. Derfor står det:
... Til mann og kvinne skapte han dem.
Gud velsignet dem og sa til dem; Vær
fruktbare og bli mange. 1. Mos. 1;27-28
Han påpekte også viktigheten av Matt.
19;3-6: «Fariseerne kom da til ham for
å friste ham, og de sa: Er det tillatt for
en mann å skille seg fra sin hustru av
hvilken som helst grunn? Han svarte
og sa: Har dere ikke lest … Derfor, det
som Gud har sammenføyd, det skal et
menneske ikke skille». Rom. 7;2 og 1.
Kor. 7;39
Med henvisning til flere bibelsitater
presiserte han at seksuelt samliv utenom
ekteskapet er synd! Om skilsmisse sa
han:
– Når det gjelder skilsmisse, er dette
et svært negativt ord, fordi det deler
mennesker, og splitter relasjoner, som
igjen rammer både barn og voksne. For
den som er frelst taler Bibelen først og
fremst om tilgivelse og gjenopprettelse.
Dette må alltid være utgangspunktet i
det rådgivende og sjelesørgeriske arbeid.
Skilsmisse er i de aller fleste tilfeller
en vanskelig og smertefull prosess som
skaper mye vondt og lager dype sår. For
noen tar det år å lege, for andre blir livet
aldri godt igjen.
Gordon påpekte at Bibelen gir tillatelse
til skilsmisse. Grunnene her er ved
Den 18. april ble det
hold distriktsmøte for
DFEF i Østfold. Nær
50 menighetsledere og
predikanter var møtt fram
fra Halden, Sarpsborg,
Saltnes, Rygge, Moss,
Askim, Ski og selvsagt fra
arrangørmenigheten Kristi
Menighet i Fredrikstad. Til
samtale var oppført emnet
Ekteskap/skilsmisse/
samboerforhold og
gjengifte, – ekskludering
eller inkludering?
Distriktsmøte med ekteskapet i fokus
hor og utroskap, og også ved blandet
ekteskap. Altså ekteskap mellom en
troende og en vantro.
Men da er det viktig at den kristne parten
i et slikt forhold ikke tar initiativet til
skilsmisse, det ligger på den ufrelste, den
vantro parten, sa Tobiassen.
Han mente også at Bibelen aksepterte
andre årsaker som skilsmisse, for
eksempel vold i ekteskapet, overgrep,
insest, eller psykopati som er så
uutholdelig, og påfører så pass mye
skade for den krenkede part og barn,
at skilsmisse blir den beste løsning for
forholdet.
– Selv om skilsmisse kan aksepteres også
ut fra skriften, betraktes det alltid som et
prinsipielt brudd på Guds gode vilje med
ekteskapet. Der en eller flere grunner er
en realitet må man først og fremst søke å
styrke det bestående ekteskap. Er det en
umulighet bør skilsmisse være absolutt
siste utvei, avsluttet han dette punktet
med.
Om samboerforhold sa han: – I
dag lever flere hundre tusen par i
samboerforhold i Norge. Det har
vært en stor konkurrerende faktor til
ekteskapet i mange år. Myndighetene
har latt samboere få så godt som alle
ekteskapets fordeler uten at de trenger
å ta ekteskapets ansvar og forpliktelser.
Det viser seg at oppløsning av
samboerforhold er fire ganger høyere enn
for gifte.
Bibelen taler ikke om samboerforhold,
men ekteskap, med gjensidig forpliktelse
ovenfor hverandre.
Gordon stilte seg selv og forsamlingen et
aktuelt spørsmål.
– Hva med mennesker som har hatt flere
samboerforhold bak seg, er de fri til å
gifte seg?
– I GT var samleie innledningen til
ekteskapet.
Svaret han selv ga, viser et problem
som både samfunnsmessig og
menighetsmessig gir oss noe å tenke på.
– Utfordringen for menighetene i dag er
at denne samlivsform sniker seg inn litt
stilltiende uten at det blir påpekt. Det
berører ikke bare de unge, men også
svært mange voksne og eldre mennesker
som er blitt alene og kaller seg kristne.
Av økonomiske hensyn er det så mye
bedre hevdes det! Hva med Guds
velsignelse og velbehag over det vi gjør?
Med Bibelen i hånden «loset» Gordon
forsamlingen gjennom bibelens syn på
gjengifte for de troende, og en merket
både spenningen og interessen fra
forsamlingen over emnet.
Gordon kom også inn på vår holdning
ovenfor de som var gjengifte i våre
forsamlinger, og hvordan disse skulle
møtes, – med «ekskludering» eller
«inkludering»...
Flere engasjerte seg i saken under den
etterfølgende samtalen, og en av dem
stilte forsamlingen følgende spørsmål:
Hvor mange er det her i salen som har
opplevd skilsmisse i sin nære familie?
Forbauselsen var ganske stor over å se
at mer enn halve forsamlingen rakte opp
sine hender.
Gjennom hele de frie venners historie,
har man tradisjonelt vært mot skilsmisse
av troende, og at de deretter ikke skal
gifter seg igjen. Gordon Tobiassen var
grundig forberedt til emnet, og istedenfor
å referere dette store emnet – Gjengifte
av troende – valgte vi å stille han noen
konkrete spørsmål etter møtet.
– Er det bibelsk forsvarlig av en troende
å gifte seg etter at han eller hun har
gjennomgått en skilsmisse?
– Det er stort sett enighet om at
skilsmisse aksepteres, men det deler seg
i synet når det blir snakk og gjengifte.
Ut fra flere skriftsteder gis det ikke noen
rett til gjengifte for den troende så lenge
første ektefelle lever, det stemples som
synd.
Noen fortolkere mener mulighetene
for gjengifte er underforstått i Matt.
5;32 og 19;9. I så fall gir unntaket med
hor grunnlag både for skilsmisse og
gjengifte. Noen forstår også uttrykket
hos Paulus 1. Kor. 7;15 at den troende
ektefelle som er skilt på grunn av blandet
ekteskap, ikke skal føle seg bundet slik at
man er fri til et nytt ekteskap
Jeg forstår Jesu ord at han først og fremst
sikter til skilsmisse, og at Paulus sikter
til skyldspørsmålet, slik at den troende
er fri i sin samvittighet. Paulus synes å
forutsette at den som blir skilt, forblir
å være ugift. Ved gjengifte blokkeres
enhver mulighet for forsoning.
– Når og hvordan brytes en ektepakt?
– Det man lovet innfor Gud og
mennesker om å være trofast, brytes når
hor og utroskap kommer inn i bildet.
Ekteskapspakten kan bare gjenopprettes
hvis det skjer en erkjennelse av
situasjonen og man kommer med
bekjennelse overfor den man har sviktet
og syndet mot. Er det da vilje hos den
krenkede part til å tilgi, vil det resultere i
forsoning og gjenopprettelse.
– Men hvis da den ene parten har bedratt
sin ektefelle en eller flere ganger, og
det ikke er noen vilje til omvendelse og
anger. Er den krenkede part som da ofte
er uskyldig, fri til å gifte seg igjen?
– Mye taler for det, hvert enkelt tilfelle er
ofte så spesielt og må behandles hver for
seg, derfor går det ikke an å sette opp en
klar og entydig rettesnor her.
– Hva så når en troende skiller seg og
gifter seg igjen?
– Dette er et av de vanskelige spørsmål
vi som menighet og forkynnere oftere
blir stilt ovenfor og må ta stilling til.
Bibelen taler om bare en synd det ikke er
tilgivelse for, det er å spotte Den Hellige
Ånd.
Når vi møter ektepar som er i den
situasjon at de har vært gift før, må de
først og fremst svare innfor Gud og
hans ord for sine liv og gjerninger. Vi
mennesker kan dømme og fordømme,
men det er Herren som prøver hjertene
og Han vet å felle en rettferdig dom.
– Når slike kommer til menigheten og
ønsker å ha tilhørighet der, hvordan skal
vi så forholde oss?
– Bibelen lærer at den er for syndere,
frelst av nåde. Disse kan ha en brokete
fortid, også hva familieforhold angår.
Guds ord forutsetter at menigheten vil
bestå av mennesker som er skilt og
gift igjen. Derfor gir skriften spesielle
retningslinjer for verv og tjenester i
menigheten.
– Hva med lederoppgaver for slike i
menigheten?
– Det må gjøres kjent hva Guds ord
lærer om tjenester og verv i menigheten.
Mennesker som er skilt og går til
gjengifte, og samtidig står i en eller
annen form for lederansvar i menigheten,
må trekke seg tilbake. Dette på grunn av
det forbilde den enkelte er.
Distriktskonferansen var klart enige i
at det var en kristen plikt å møte skilte
og gjengifte på en inkluderende måte.
I tidligere tider har både menigheter og
enkeltpersoner vært altfor ekskluderende,
og støtt fra seg mange mennesker
i vanskeligheter, ut til enda større
vanskeligheter.
Det var ingen usikkerhet om møtets
konklusjon.
– DFEF må fortsatt tro og lære at
ekteskapet er livslangt og monogamt.
– At den ensliges stand er velsignet av
Gud og representerer en stor ressurs i
menigheten.
– At den rette holdning, både for den
som personlig rammes av skilsmisse og
for menigheten, er å kunne gi tilgivelse,
og at den som selv har opplevd Guds
tilgivelse og kjærlighet må også vise
andre tilgivelse og kjærlighet.
nr. 5 mai 2008 10 11