sterke budskap

årgang 108 

NR 3 | mars 2012 

de frie Evangeliske 

Forsamlinger 

i Norge 

sterke budskap 

i Forkynner- og lederkonferansen 

«Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!» ordspråkene 4,7

Nr3 

mars 2012 

bestill et 

abonnement 

i dag! 

Det er en velfungerende menighet som 

skifter leder når Gunnar Standal går av for aldersgrensen 

i Drammen og Vidar Aronsen tar over. 

7 

kun kr 

600,– 

16 21 – 

Det var stor stemning da 190 forkynnere 

møttes i Forkynner- og lederkonferansen i 

Vedavågen. Kjente talere staket ut videre 

kurs med tema: Tiden er inne. Sangere og 

koret Voice of Joy formidlet Ordet i toner. 

epost tina.celand@dfef.no 

telefon 33 06 54 54 

Flere representanter for DFEF, Norge, 

reiste til Brasil for å delta i 100-årsjubileet for 

misjonens oppstart i landet. De fant solide 

spor etter virksomheten, blant annet disse 

brødre, pastorer i tre menigheter startet av 

norske DFEF-misjonærer.

forsidebildet Tiden var inne 

for både innvielse og overgivelse i 

flere av FLK-samlingene. 

10 

INnholdsfortegnelse 

side 

Leder 5 

100 000 mer til BUR 6 

Frifond 6 

Carolina og Oscar bodde på hver sin 

side av kloden. På forunderlig vis møttes de. 

Nå starter de menighet i Sverige. 

Forstanderskifte i Drammen 7 

Med Gud i hverdagen 8 

DGB for 25 og 50 år siden 9 

Olje fra Sareptas krukke 9 

Møte med Carolina og Oscar 10 – 12 

Bibelundervisning 12 – 13 

Forkynner- og lederkonferansen 16 – 21 

28 

Ragnhild Kihle (78) nekter å leve rolig 

som pensjonist. Nesten på dagen 43 år etter 

første utreise er hun igjen på vei til Brasil i 

misjonens tjeneste. 

Ungdom og alkohol 22 – 23 

Misjonskvitteringer 24 

Thorleifs hjørne 25 

Bibelens vandring, Hong Kong 26 – 27 

R. Kihle: Nekter å pensjoneres 28 – 29 

Barnehjem i Argentina 30 

Misjon i Brasil fyller 100 31 – 33 

Månedens preken: Rachel Hickson 34 – 35 

Informasjon fra MHU 36 

Minneord Rolf Bergstrøm 37 

Minneord Hans Sivert Rusten 37 

Møteannonser 38 

31 – 33 

Helen Azer om arabisk vår 39 

Skipsdåp i Bergen 40 

NR 3 2012 3

Kvinneweekend 

Din annonse her! 

Ring 33 06 54 54 

Sted Solstrand Camping, Sør-Audnedal 

Tid 13.–15. april 2012 

Kveldsmat kl.18.00. 

Første møtet er kl. 19.30. 

Talerne i år er Randi Johansen og Unni Fredstad m/flere 

Pris Leilighet kr 900,– 

Internat/hytte kr 800,– 

Leie av sengetøy kr 75,– 

Alle unge og eldre er velkommen 

til en helg med Jesus i sentrum. 

Påmelding til Reidunn Løland Turid Sneve 

Tlf 38345022 Mobil 97047003 47258176 

E-post reidunn_b_l@yahoo.no 

Valg på LM 2012 

Det skal velges nye medlemmer til 

At de alle 

misjons- og hjemmeutvalget under må være ett 

DFEF sommerstevne 2012 

landsmøtet 2012. Valgkomiteen 

ønsker forslag på kandidater til 

MHU fra både privatpersoner og 

menigheter. 

Følgende personer sitter i dag i MHU: 

Werner Lidal (leder) på valg 

Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste 

Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg) 

Åge Dahl på valg (tar ikke gjenvalg) 

Vidar Aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang) 

Helge Nupen ikke på valg * 

Haldor Aasebø ikke på valg * 

Gunnar Standal ikke på valg * 

Evy Martinsen ikke på valg * 

(* har 2 år igjen av inneværende periode) 

Varamedlemmer 

Rose Høiland, Sven J. Stray, 

Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden) 

Alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare 

velges for 2 år av gangen. 

Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes 

inn til Tore Stray på mob. 913 80 350. 

Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten 

Helland, Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, Alf Inge 

Flokketvedt og Tore Stray. 

4 

mars 2012

Å være velkommen 

Velkommen til Karmøy og Forkynner- og 

lederkonferansen, sa forrige redaktør i Det 

gode budskap og forstander i Klippen, 

Vedavågen, Leif Frode Svendsen, i åpningen 

av samlingen. Og vi følte oss velkomne i en 

konferanse der mye var lagt til rette for at 

tilreisende og møtebesøkende skulle føle 

seg hjemme. 

Velkommen til Det gode budskap, hørte jeg noen måneder 

tidligere da jeg ble ansatt som redaktør. Velkomsten fikk jeg 

av ledere i MHU, fra redaksjonsrådet og fra fem tidligere 

redaktører, ja, sågar på trykk i Budskapet fra den forrige 

redaktøren. Og jeg følte meg velkommen da forholdene 

ble lagt til rette for en god tilnærming til en oppgave som 

krever både årvåkenhet og tilstedeværelse. Det var møte 

med MHUs arbeidsutvalg, møte med hele MHU, samling 

med Redaksjonsrådet og med flere personer som har vært 

redaktører i herværende blad i en mannsalder samlet. Jeg har 

følt meg velkommen. 

Velkommen til Misjonshuset og De frie evangeliske 

forsamlinger, sa menighetens eldste da jeg for cirka fem år 

siden gikk inn som medlem av menigheten etter å ha gått 

fast på møtene der et års tid. Det har vært en menighet og et 

fellesskap hvor jeg har følt meg hjemme, fått nyte både sang 

og gode budskap, og kjent menighetens støtte når livet har 

bydd på motgang. Trolig var det anbefaling fra personer i 

menigheten som gjorde at jeg i det hele tatt kom i betraktning 

i stillingen som redaktør. Det fornemmes godt å kjenne at 

man har ryggstøtte når en går inn i en slik oppgave. 

Min fartstid blant de frie venner er ikke imponerende lang. 

Likevel var det blant de frie jeg startet et slags menighetsliv 

da jeg som barn gikk på søndagsskolen i Betel, Larkollen. Her 

fulgte jeg min mor på møter og opplevde mennesker så grepet 

av Gud at de gråt uhemmet. Det var vekkelse og fornyelse 

i Larkollen, noe som satt spor i et barnesinn. Dessverre har 

denne utpostmenigheten opphørt for mange år siden. 

Vi er fullstendig klar over at det å sette seg i en redaktørstol er 

å stille seg laglig til for hugg. Å ta hånd om et blad som mange 

kanskje betrakter som et kjært familiemedlem, eller et barn, 

er en utfordring. Det vil være mange oppfatninger av hvordan 

dette bladet skal håndteres. Det kan være sterke meninger 

om hva som må frem og hva som ikke skal omtales. I møte 

med tidligere redaktører hørte jeg beretninger som man i 

dag kan smile av, for eksempel ved innføring av fargebilde i 

Budskapet. Vi har forståelse for at det på gjeldende tid har 

vært betydningsfullt og kanskje skremmende for noen å se 

at det ble kulørt presse av deres kjære blad. I dag er Det gode 

budskap også på Internett og kan leses verden over. 

Muligens er det denne utsatte posisjonen som har gjort at 

enkelte, litt humørfylt, har kondolert, i stedet for å gratulere 

meg med redaktørjobben? 

Det er det gode, gamle budskapet – både bladet og Guds 

ord – vi til syvende og sist er opptatt av. Bladet skal formidle 

Ordet. Det har det gjort i over 100 år. Metodene kan endres, 

men budskapet er det samme. 

Det er med ydmyket, men også med glede og forventning 

jeg tar til med oppgaven. Jeg har på alle måter følt meg 

velkommen. Som redaktør ønsker jeg nå deg som leser, 

velkommen til å møte Gud og hans folk i Det gode budskap. 

Oddwin Solvoll 

NR 3 2012 5

Stort potensial for økt statsstøtte 

Barne- og ungdomsrådet, BUR, har mottatt 100 000 kroner 

mer enn året før i statsstøtte, forteller administrasjonsleder i 

BUR, Vidar Tjomsland. Økningen kommer som et resultat 

av en bedre innrapportering av medlemstallet i de mange 

juniorog ungdomsgruppene rundt i landet fra 1266 (2009) til 

1504 (2010). For 2011 fordelte BUR mer enn 400 000 kroner til 

juniorog ungdomsgrupper landet over. 

skrive årsrapport. Da får de frifond-midler tilbake, forklarer 

Tjomsland. 

Denne innrapporteringen er grunnlaget for BURs inntekt, 

som går til lønn, kontordrift, konferanser og støtte tilbake til 

menighetenes barne- og ungdomsarbeid. 

OS 

– Det er viktig at lederne tar inn medlemskontingent 

og rapporterer dette gjennom en årsrapport, poengterer 

administrasjonsleder av BUR, Vidar Tjomsland. På Vidars 

liste er det ca. 100 grupper mens 49 har meldt inn sine 

medlemstall. Potensialet for videre økning er derfor stort. 

– Det må være minimum fem barn eller unge i en gruppe 

for at BUR kan få støtte for den. De må betale kontingent og 

Kanskje har bare halvparten av 

barne- og ungdomsgruppene i 

DFEFs menigheter innrapportert 

medlemstallet. Dette gir 

grunnlag for statsstøtte. 

Potensialet for økning er stort, 

mener administrasjonsleder i 

BUR, Vidar Tjomsland. 

Frifond 2012 

Støtteordningen Frifond er en statlig støtte opprettet for å 

styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i lokallagene. 

Støtteordningen administreres nasjonalt av LNU 

(Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner). 

Frifondtilskudd til lokallagene kan gis både i form av generell 

grunnstøtte til lokal virksomhet og til lokale prosjekter. Siden 

disse midlene skal styrke den lokale frivillige aktiviteten, skal 

midlene primært brukes lokalt i kommunen der gruppen er. 

BUR fordelte i 2011 hele 400 200 kroner til sine barne- juniorog 

ungdomsgrupper. 120 000 kroner gikk til ulike prosjekter 

og 280 200 kroner ble fordelt på de lokallagene som hadde 

sendt inn årsrapport for 2010. Vi håper at midlene har blitt til 

velsignelse i arbeidet deres. Det er med stor glede vi formidler 

denne støtten videre fra LNU. 

Denne støtteordningen har eksistert siden 2000. På de 12 

årene har BUR delt ut ca. 4,5 millioner kroner til sine lokale 

grupper. 

Når det gjelder 2012, så er det ennå ikke avklart hvor mye 

støtte BUR er blitt tilkjent. Av tilskuddet velger BUR i år igjen 

å fordele det slik at 70 prosent går til fordeling på gruppene 

som har sendt inn årsrapport, og 30 prosent går til prosjekter. 

I 2011 kom det nye retningslinjer for frifond-midlene, og i den 

6 

mars 2012

Forstanderskifte i 

Drammen til høsten 

I åtte og et halvt år har Gunnar Standal stått som forstander 

i Knoffsgate, Drammen, når han til høsten overlater roret 

til misjonær Vidar Aronsen. Standal går av etter oppnådd 

pensjonsalder etter et langt liv som misjonær i Brasil og altså 

de siste årene som forstander i Knoffen, Drammen. 

– Jeg føler at tiden nå er inne og at andre kan føre arbeidet 

videre, sier forstander Standal til DGB. Han er fortsatt full 

av misjonsengasjement og har blant annet startet arbeid 

blant brasilianere i Drammen. Arbeidet drives i menigheten 

og flere og flere integreres i fellesskapet. I det siste har to 

personer blitt frelst i dette arbeidet. Dette vil han bruke mer 

tid på i tillegg til å reise rundt og holde misjonsmøter samt 

besøk på misjonsfeltet. 

Det er til høsten at Vidar Aronsen trår inn som forstander i 

Drammen i 50 prosent. I de øvrige 50 prosentene fortsetter 

Aronsen misjonsarbeidet. 

Forstander og mangeårig misjonær, Gunnar Standal (t.h.), trer til 

høsten av i Knoffen, Drammen, og overlater en velfungerende 

menighet til sin etterkommer, Vidar Aronsen. 

– Jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med Kina. Derfor ønsker 

jeg å opprettholde denne misjonsdelen i mitt arbeid. Den 

vil fortsette som nå. Jeg kommer ikke til å holde så mange 

vanlige møter i menigheter rundt i landet, slik jeg har gjort 

de siste årene. Den delen av tiden blir jeg nå i menigheten. 

Knoffen har hatt forstandere stående i lange perioder så jeg 

tror det kan være godt for menigheten med en tid med litt 

flere besøkende. Det vil gi en større variasjon. Tiden vil vise 

om en forstander i 50 prosent er nok for en menighet som 

Knoffen, Drammen. 

Aronsen påpeker at han ikke overtar en skadet skute på 

vei ned, som han må få til å flyte. Det er et velfungerende 

menighetsarbeid i Drammen og han tror menigheten kan ha 

nytte av en tid med ulike gjesteforkynnere. 

forbindelsen vedtok BUR-styret også nye retningslinjer for 

fordeling av frifond-midlene innen vår egen organisasjon. 

BURs retningslinjer ble oppdatert av styret i januar 

2012. Det er viktig at dere som mottar frifond-støtte leser 

gjennom disse. I retningslinjene er det blant annet krav til 

synliggjøring og rapportering av bruken av midlene, og at 

midlene må brukes innen en viss tid. 

Frifond-støtten utbetales i løpet av første halvdel av 

september. Har din gruppe sendt inn årsrapport til oss for 

2011, vil dere automatisk motta støtte fra frifond. Ønsker 

din gruppe i tillegg støtte til spesielle prosjekter, kan dere 

sende en søknad ved å bruke vårt standard søknadsskjema. 

Dette søknadsskjemaet som kan lastes ned fra våre websider, 

blir også tilsendt den enkelte gruppe sammen med 

retningslinjene for tildelingen. 

Maksimalt stønadsbeløp pr. prosjekt er i år satt til 15 000 

kroner. Søknadsfristen for prosjektstøtte i 2012 er 30. juni. 

BUR Kontaktinformasjon: 

Tlf: 38 26 16 86 Mob: 930 22 579 

E-post: bur@dfef.no – 

Web: www.dfef-bur.no 

(her ligger det mye info) 

NR 3 2012 7

Les 

2. Kor. 4,16–18 

og 1. Kor. 15, 

15–26 

Dannelse 

«– en dannelse som svikter i farens stund er ikke 

noen dannelse. Dannelsen må kunne gå fare og 

nød i møte.» 

Dietrich Bonhoeffer 

«– im pavidum ferient ruinae.» 

(ruinene vil ramme en uforberedt.) 

Horates 

Av Bjarne Staalstrøm 

Ordet dannelse har i daglig språkbruk fått et begrenset 

innhold. Med dannelse tenker man på god oppdragelse og 

folkeskikk. Bonhoeffer bruker ordet i en dypere mening; 

modenhet, indre styrke og stoisk ro synes å være hans 

tolkning av begrepet dannelse. 

Det dannede menneske er uforferdet overfor fare, nød og 

ødeleggelse. Det handler ikke minst om døden. 

Døden følger med hele veien i menneskelivet. For det meste 

handler det om en meget langsom død. De fleste mennesker 

mister hele veien noe av det de har bygget opp. Fra tidlige år 

begynner vi å bygge opp relasjoner til andre mennesker. Det 

Kierkegaard kaller de fire mandater, slektskap, vennskap, 

kameratskap, ekteskap. Alle lever vi som om det skulle vare 

evig, og alle opplever vi hvor dødelig de fire mandater er. 

I mange fremmede kulturer betyr slektskap mer enn i Vestens 

kultur. Her splittes slektskap opp av skilsmisser og nye 

forhold til mennesker, med tap av trygghet og identitet. Både 

vennskap og kameratskap er avhengig av felles interesser og 

gjensidige fordeler. Ekte vennskap er en sjeldenhet. Dagen 

kommer da ektefeller må skilles ved sykdom og død. Verst er 

det når skilsmissen skjer ved bevissthetstap – i levende live 

(Alzheimer, senilitet, hjerneslag og så videre). De fleste mener 

skilsmisse ved rask død er bedre å håndtere. Vi kan bare ikke 

velge. 

Bonhoeffer og Horates ser begge at mennesket er dømt til å 

«stå blant ruinene» av alt det som møysommelig bygges opp. 

Spiller det noen rolle om man møter «nedrivingen» av livet 

som en helt, eller som et skjelvende vrak? I og for seg ikke. 

Men måten et menneske møter dødskreftene på, sier noe om 

dets karakter, hva det har lært av livet. Den som aksepterer 

døden som følgesvenn i livsløpet, stiller sterkere enn den som 

hele tiden har flyktet fra den. Heldigvis mister de fleste «litt 

om gangen». De som mister alt på én gang, for eksempel i 

tragiske ulykker, stilles på en hard prøve. Det minner oss 

stadig om at vi må «dyrke» det vi har – mens vi har det! 

Å stå uforferdet blant ruinene er en personlig seier – til beste for 

kommende slekter og dem som ennå har det meste foran seg. 

Så langt jeg kan se, finnes det bare én styrkekilde til virkelig 

heroisme mot den langsomme eller raske døden. Apostelen 

Paulus mener den er å finne i troen på Jesus Kristus. 

Les 2. Kor 4,16-18 og 1. Kor 15,15-26. 

8 

mars 2012 

Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt 

stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.

Tilbakeblikk 

Hverdag og helg i DFEF, Salem, Mandal 

25 år siden 

Reiulf Steen 

om bedehusfolket (DFEF) 

på Sætre 

Reiulf Steen – arbeidsfolk gikk 

på bedehuset, kirken var for 

«de fine». 

I Norge har det vært kulturradikalt 

å snakke nedsettende 

om bedehusfolket. Under 

en av de kulturdebatter 

som jevnlig rammer Norge 

– helst i vinterhalvåret – tok 

Aksel Sandemose i «Verdens 

Gang» et generaloppgjør 

med denne formen for «radikalisme». 

En ungdommelig menighet 

med blikket framover 

Menigheten i «Salem» 

hadde hatt «lesebarn» i 25 

år i 1968. Dette årets unge ble 

undervist av eldste Øyvind 

Lid. For anledningen innbød 

man tidligere lesebarn 

til fest. Mange tok imot 

innbydelsen. 

Det som særlig slår en ved 

besøk i Salem, Mandal, 

er det sterke innslaget av 

barn og ungdom. Barnerike 

familier hvor alle på en eller 

annen måte er engasjert i 

menighetslivet, forteller om 

en menighet med fremtid. 

– Hele tiden skjer det noe. 

50 år siden 

Slagkraftig kristendom 

Når man står overfor en slik 

kraftig fiende, som Bibelen 

omtaler: Ondskapens 

åndehær i himmelrommet, 

makter og myndigheter og 

denne verdens herrer i en 

formørket verden, da må 

en i sanhet si: Her trengs 

slagkraft fra en hellig verden. 

Men her er da noe som heter 

åndskraft i Guds ord og i 

åndens verden. Den som går 

den like vei får skue Guds 

frelse i den fremadskridende 

helliggjørelse. I åndens 

verden kommer det ene 

gjennombrudd etter det 

andre, hvis Gud har vår vilje 

under kontroll, og her vil det 

klart vise seg, at her er seier, 

og fienden må gå i retrett og 

må se seg slagen. 

Olje fra Sareptas krukke 

Under denne vignetten ønsker jeg å dele gullkorn jeg oppdager i Bibelen og 

i hverdagens livsvandring. Jeg håper at disse refleksjoner kan være til trøst, 

hjelp og ettertanke. Bøkenes bok er en uuttømmelig kilde, som melet og oljen 

i Sareptas krukke. Oddwin Solvoll 

Vis din tro 

En mann kommer gående ut fra ørkenen. 

Han er støvete, tørst og sulten. Han går i 

retning av en liten by med en beskyttende 

mur rundt. Det første mennesket han 

treffer utenfor byporten er en ung kvinne 

som sanker ved. Av klesdrakten kan han 

se at hun er enke. Han roper til henne og 

spør om hun kan hente litt vann til ham. 

Kvinnen lar pinnene sine ligge og går straks 

mot byporten. «Ta med en skive brød 

også,» roper han etter henne. 

Hun bråstopper, tenker seg om og går i 

stedet mot ham. Hun har noe å si som hun 

ikke vil rope så høyt. 

«Jeg vil bare du skal vite at jeg ikke eier en 

brødbit,» forklarer hun og forteller om et 

liv med stor motgang, om hungersnøden 

i landet og om en mann som gikk bort så 

altfor tidlig. Nå går hun og sanker ved for å 

lage litt mat til seg og sin lille sønn, av det 

siste melet og den siste oljen hun har. Så 

skal de legge seg ned og dø. 

Det må være en fortvilet situasjon når en 

ellers frisk og rask kvinne, med en liten 

sønn å ta seg av, planlegger et siste måltid 

– og så slutten. 

«Gjør som du har tenkt, men lag først et 

lite brød og kom ut til meg med,» sa mannen 

og la til et løfte fra Gud om at melkrukken 

og oljekruset ikke skulle gå tomme. 

Mannen var profeten Elias. 

Du skal ha sterk tro når du har så lite 

ressurser og likevel deler med en helt 

fremmed. Denne troen hadde enken og 

Gud velsignet henne så de hadde mat i 

lang tid, både profeten, hun selv og sønnen 

og hele hennes hus. 

Det er nærliggende å tro at verken slekt 

eller venner var hyppige gjester hos den 

desperate enken som så døden i hvitøyet. 

Alle var rammet av hungersnød, så det 

var ikke lett å hjelpe. Nå ryktes det at det 

var mat i enkens hus. Da kunne det være 

beleilig å stikke innom enken. Over hennes 

hus rådet Guds velsignelse. Der var det 

mat nok. OS 

1. Kong. 17, 15-16: 

Hun gikk og gjorde som Elias hadde 

sagt, og de hadde mat, både han, hun og 

hennes hus, i lang tid. Melkrukken ble 

ikke tom og oljen i muggen tok ikke slutt. 

NR 3 2012 9

Jesus gav meg ny verdighet 

Carolinas oppvekst i Colombia var turbulent og vanskelig. 

Alle sviktet og forlot henne. Til Budskapet forteller hun 

om sitt møte med Jesus. 

for å betale gjeld jeg hadde skaffet 

meg på grunn av denne personen som 

nå hadde forlatt meg. I min jakt på 

kjærlighet hadde jeg søkt feil personer. 

Tekst: Rose Høiland 

– Da jeg vokste opp hadde jeg mange 

kristne venner. De tok meg med på 

møter. En gang fikk jeg en bibel. 

Mamma ble sint og ødela den. Hun sa 

jeg var gal som hadde en bibel i huset. 

Å forlate den katolske kirken ble regnet 

som den verste synd. 

Opprør og bråk 

– Selv om det var menigheter på hvert 

hjørne, fikk jeg ikke røtter i noen av 

dem. Hjemme var det alltid mye bråk, 

og mange løgner. Mamma var voldelig, 

og jeg ble slått og mishandlet. Da jeg 

fikk meg kjæreste, ville jeg flytte for 

å være med ham. Det var bedre enn å 

være hjemme. 

– Jeg ble gravid, og fikk Daniel da jeg 

var 16. Kjæresten min ville ikke ha noe 

mer med meg å gjøre. Mamma ville 

heller ikke ha noe med meg å gjøre 

siden jeg hadde gjort slik skam på 

familien. 

Ensom og uverdig 

– Jeg var mindreårig, og familien til 

Daniels pappa fikk omsorgen for han. 

Årene som fulgte var miserable. Jeg 

følte meg ikke lenger verdig, ikke slik 

at jeg kunne gifte meg og stifte familie. 

Mennene som oppsøkte meg, ville bare 

bruke meg. Jeg lovte Gud at om jeg fant 

en mann som ville ha meg, skulle jeg bli 

en god kvinne. Hver gang jeg ble forlatt, 

klandret jeg Gud. 

– Nok en gang ble jeg forlatt. Denne 

gangen med stor kjærlighetssorg. 

Alene og uten et sted å bo måtte jeg 

overnatte hos noen jeg omtrent ikke 

kjente. Boforholdene var fryktelige. Om 

kvelden begynte jeg å lese i Bibelen ved 

hjelp av en liten lommelykt. Det var 

ikke lys der. 

– Jeg begynte å forstå at alt jeg hadde 

gjort var å bestemme selv hva jeg ville. 

Jeg hadde aldri latt Ham bestemme for 

meg. Nå måtte jeg jobbe alt jeg kunne 

Overrasket av Jesus 

– Det åpnet seg for meg en mulighet til 

å studere. Siden jeg ville bli veterinær, 

reiste jeg for å være i praksis på en gård 

som drev med hester før skolen startet. 

Jeg hadde jobbet så hardt for å komme 

dit. Dette ble for meg en slags ferie. Jeg 

hadde med Bibelen for å lese på fritiden. 

Til min overraskelse ble jeg plassert i 

et flott rom i hovedhuset, ikke sammen 

med arbeiderne slik jeg hadde ventet. 

– Nå fikk jeg erfare hva det var å 

overlate ting til Herren. Forskjellen 

fra der jeg hadde bodd og til dette var 

enorm. På gården fikk jeg overgi livet 

mitt til Jesus. Jeg så øyeblikkene hvor 

jeg hadde levd i synd, og jeg så at om jeg 

hadde dødd, ville jeg gått fortapt. På kne 

ba jeg Gud om tilgivelse. 

– Gråtende la jeg meg til å sove. Da jeg 

våknet, kjente jeg at noe var annerledes. 

En byrde var løftet av meg. Inne i 

meg veldet det frem en glede jeg aldri 

tidligere hadde kjent. Jeg smilte og lo 

hele tiden. Jesus gjorde meg glad. 

10 

mars 2012

Guds nærvær 

overbeviste meg 

Oscar Bonilla er en av tusenvis av 

latinamerikanere som søkte lykken i Sverige. 

Der ble han frelst og starter nå menighet. 

Her forteller han om sitt møte med Jesus. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

– I 93 kom jeg til Sverige for å jobbe. Forventningene mine 

var store om å gjøre det bra i arbeidslivet. Jeg skulle tjene 

masse penger. 

– Jeg likte fotball, og fant meg fort venner i fotballmiljøet. 

Noen av dem var kristne. De inviterte meg til menigheten. 

Det ville jeg ikke. I Colombia pleide jeg å herme etter kristne. 

Jeg hadde stått utenfor menigheter og ropt «gale fanatikere» 

etter dem. 

Skulle selge sko 

– Men det var vanskelig i Sverige. Jeg slet mye økonomisk den 

første tiden. En kamerat ønsket å kjøpe noen sko av meg. Han 

sa jeg måtte komme til menigheten med skoene, og jeg gikk 

fordi jeg trengte pengene. Der ba han meg vente litt. Da jeg 

ville gå, ville han jeg skulle vente litt til. 

– Lovsangen startet. Jeg likte det. Jeg hørte prekenen, og likte det. 

– Da begynte jeg å gråte. Jeg ba Gud om tilgivelse, for 

jeg kjente Hans nærvær. Det var det som talte til meg, og 

overbeviste meg. Kameraten min sier til meg: – Det du 

opplever nå, er at du blir født på ny. 

Forlatt i fremmed land 

– Jeg ble veldig oppmuntret og gikk hjem til samboeren min, 

og fortalte alt sammen. Hun ble med på møte, og jeg begynte 

aktivt i menigheten. Til min skuffelse bestemte hun seg fort 

for at hun ikke ville ha noe med Gud å gjøre, eller med meg. 

– Fortvilet flyttet jeg ut. I min skuffelse og sorg knelte jeg ned 

og ba. Jeg kjente at Den Hellige Ånd fylte meg. Han løftet 

meg opp, det var som om han gav meg en klem. I Ånden viste 

han meg en by, og jeg kjente han sa: Her skal jeg plante deg. 

Han ville vise meg mer, men nærværet var så sterkt, at jeg 

klarte ikke se mer. 

– Omstendighetene som fulgte ble vanskelige. Jeg var alene, 

uten hus, i et fremmed land uten oppholdstillatelse. Hvordan 

kunne Gud tillate alt dette? Skuffelsen dro meg etter hvert 

mer og mer bort fra Gud, bort fra menigheten og tilbake til 

et syndig liv. Når jeg drakk og var full, prekte jeg allikevel for 

alle vennene mine. 

Trengte å bli satt fri 

– En dag fikk jeg nok av livet jeg nå levde. Jeg kjente meg bare 

skitten. Et vers i Romerne 8, 2 kom til meg. ´Dette er det jeg 

trenger,´ sa jeg. Jeg trenger å bli satt fri frå syndens lov, fri fra 

det livet jeg lever. Alene ville jeg ikke klare det, det visste jeg. 

Jeg var fullstendig avhengig av Hans hjelp. Jeg ba om hjelp så 

jeg kunne leve et liv i hellighet. 

– På nytt overga jeg livet mitt til å tjene Gud, oppsøkte på nytt 

menigheten. Min beste venn de neste to årene var Bibelen. Gjennom 

Ordet fikk jeg fred til tross for fristelser og mye ensomhet. 

Kjærlighet over en telefonsamtale 

På hver sin kant av jorda begynte Oscar og 

Carolina å søke Guds vilje for livene sine. 

Dette er et vitnesbyrd om hvordan Gud 

fører mennesker sammen. I dag starter de 

menighet i Stockholm. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Både Carolina og Oscar kjente seg ensomme og etter at de 

hadde gitt livene sine til Jesus begynte de å be Gud om en 

ektefelle. For Carolina skulle svaret komme veldig snart, men 

Oscar hadde da bedt i to år. 

Carolina: Etter at jeg ble frelst begynte jeg på skole, og 

ble med i en menighet der jeg bodde. Tre måneder senere 

snakket jeg med Oscar for første gang. En dag ringte han og 

fortalte at han var kristen og var med i ledelsen i en menighet. 

Snart snakket vi sammen hver dag. 

Ingen grisefarm … 

Oscar: En dag fortalte jeg pastoren min at jeg vurderte å 

starte en grisefarm i Colombia. En jente som het Carolina 

skulle hjelpe meg. Da pastoren hørte navnet sa han: – Jeg 

hører kirkeklokker når jeg hører det navnet. Nå begynte jeg 

å be Gud vise meg om det var rett, og etter flere stadfestelser 

var jeg sikker på at Carolina skulle bli min kone. Jeg ringte til 

henne og sa det. Planene om grisefarm ble lagt på is. 

NR 3 2012 11

forts. fra sIDe 11 

Carolina: Jeg hadde faktisk bedt 

Gud om at det skulle bli slik at den 

jeg skulle gifte meg med skulle 

ringe å si at han kom for å gifte seg 

med meg. Da skulle jeg være lydig 

slik Rebekka i Bibelen var. 

… men bryllup og gjenforening 

Det var akkurat det Oscar gjorde. 

Da hadde de hatt kontakt i tre 

måneder over telefon. Siden kom 

han til Colombia for at de skulle 

gifte seg. Det var i april 2003. Etter 

bryllupet måtte hun vente i 11 

måneder på papirene så hun kunne 

dra til Sverige. Noen år senere 

ble Carolina endelig gjenforent 

med sønnen Daniel. Det var et av 

bønnepunktene da hun hadde bedt 

om en ektefelle, at hun skulle få et 

hjem og en familie slik at Daniel 

kunne bo hos henne. 

Sammen har paret fått en datter, 

Isabella. De fryder seg over Guds 

godhet og trofasthet i alle ting. 

Carolina forteller at hun for første 

gang i hele sitt liv har kjent at hun 

lever midt i Guds plan og vilje med 

livet sitt. 

LEDIG STILLING 

Bestyrer på Solstrad Camping AL 

Nåværende bestyrer på Solstrand Camping har sagt opp sin stilling. Solstrand 

Camping søker derfor ny bestyrer. 

Solstrand Camping A/L eies av 19 menigheter innen De Frie Evangeliske 

forsamlinger på Sør/Vestlandet. Stedet har i over 40 år vært drevet som 

leirsted og bibelcamping, ferie og konferansesenter. Utleie av hytter, 

leiligheter, campingvogner, teltplasser etc. Utleie til menighetsweekender, 

selskapslokaler, konferanser, næringslivsseminar, hele året. (Bryllup, 

konfirmasjon, begravelser, julebord, etc.)Stedet har moderne kjøkken som 

leverer mat til overnevnte arrangement. Stedet har moderne selskapslokaler, 

møtelokaler, konferanserom. Solstrand ligger ved utløpet av Audna-elva i 

Lindesnes kommune, og er et av Nord-Europas få elveløp som ikke er utbygd. 

Etter omfattende tiltak er det igjen godt laksefiske i elva. 

Daglig leder 

Da vår daglig leder slutter 31.03.2012 , søker vi hans etterfølger. Vi søker derfor 

etter daglig leder i 100% stilling til helårsdrift av Solstrand. 

Ansvar og arbeidsområde: 

Hovedansvar for den daglige drift av Solstrand. 

• Økonomiansvar,(solstrand har egen regnskapsfører) 

• mål om vekst og enda bedre inntjening. 

• Markedsføring 

• Booking 

• Kjøkken og kioskdrift 

• Personalansvar 

• Kundebehandling overfor norske og utenlandske besøkende. 

• Videreutvikle driften og stedet i samarbeid med styret. 

Ønsket tiltredelse snarest: 

Den som tiltrer vil samarbeide med nåværende daglig leder frem til han slutter. 

Har du et kristent livssyn, gjerne med erfaring fra kristent arbeid, og med gode 

lederegenskaper. Da er du kanskje den rette til denne interessante jobben. 

Søknadsfrist SNAREST Tiltredelse SNAREST 

Arild Dahl . dahlaril@online.no. Tlf 52 82 07 78 / 905 19 697 

Ikke lek 

med synd 

I denne undervisningen 

har vi snakket om 

frelsesvisshet og hva som 

gjør at vi mister frelsen. 

Det jeg har sagt er at 

den eneste måten du 

kan miste frelsen på er å 

fornekte den. 

Bibelundervisning 

/ Tore Johannessen 

Hvis du ikke er sikker på om du er på vei 

til himmelen er det på grunn av to årsaker. 

Det ene er at du føler deg fordømt og 

tror at Gud ikke er fornøyd med deg (jeg 

tar opp dette i en annen undervisning 

om nåde og loven og om Guds kjærlighet 

på www.bibelundervisning.com), og du 

er usikker på om han vil avvise deg eller 

ikke, på grunn av din synd. 

Det andre er at du bevisst lever i synd. 

Begge de to eksemplene indikerer ikke at 

du har mistet frelsen, men at det er ting 

du trenger å se. Hvis du har fordømmelse 

trenger du å se at Gud elsker deg på tross 

av din synd, hvis du bevisst lever i synd 

trenger du å se at du må omvende deg for 

at ditt hjerte ikke skal bli hardt og at det 

en dag kan fører til at du fornekter Gud. 

La meg bare si at gode intensjoner er ikke 

nok, man kan ha gode intensjoner om å 

12 

mars 2012

Når mister 

jeg frelsen? 

Del 11 

omvende seg, men det betyr ikke at det er en omvendelse. Du 

kan ha gode intensjoner om å bli en kristen, men det vil ikke 

bringe deg til himmelen. Du må ta skrittet med å velge å tro 

det og ha Jesus som Herre, da vil du bli frelst (Rom 10,10). 

Jeg vil igjen gi en advarsel: Ikke lek med synd, ikke 

tenk hvor langt kan jeg gå før jeg forkaster Gud. Hvis du ikke 

handler og gjør noe med synd, vil synd handle og gjøre noe 

med deg, og konsekvensene kan være fatale. (If you don’t deal 

with sin, the sin will deal with you.) 

Jag etter helliggjørelse 

Gud sier ikke at vi må være perfekte, for vi alle kan falle, men 

Bibelen sier at vi må jage etter helliggjørelse, for uten å være 

villig til å la seg helliggjøre vil vi ikke se Gud (Heb 12,14). 

Hvis Gud igjen og igjen kommer til deg og peker på en 

synd i livet ditt og du ikke er villig til å jobbe med det, vil 

du komme til et punkt der du må velge. Og valget vil da stå 

mellom å følge synden eller å følge etter Jesus, og om du da 

velger synden vil du heller ikke se Gud, verken nå eller når du 

kommer til himmelen. 

Bibelen oppfordrer oss også om å arbeide på vår frelse (Fil 

2,12), dette er det samme som helliggjørelse. Helliggjørelse 

handler ikke om å prøve å ikke synde, men det handler om å 

bli mer lik Jesus. Vi blir mer og mer lik ham når vi fornyer vårt 

sinn (Rom 12,2), og da vil vi begynne å tenke og dømme som 

han og gjøre som han, og da vil vi heller ikke synde. Det 

handler om å se den nye naturen som er Guds natur i deg. 

Ofte er vi veldig syndsbevisste, men vi skal være rettferdighetsbevisste, 

for da vil vi stoppe med å synde. Hvis du hele 

tiden tenker på at du er rettferdig, vil ikke synd ha noe makt 

over deg. 

La meg bare helt til slutt fortelle at jeg vet at Gud er en god 

Gud, og han elsker deg veldig høyt. Han vil aldri slutte å 

elske deg, og Gud vil gjøre det han kan for at du skal se hans 

kjærlighet. 

Men det er opp til deg hva du vil gjøre med denne kjærligheten, 

om du vil avvise og fornekte den eller ta den imot. 

Du kan se, lytte eller lese hele denne undervisningen på 

www.bibelundervisning.com 

NR 3 2012 13

Hilsen 

fra pinsen 

Leder av Lederrådet i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, besøkte 

FLK fredag og hilste fra «naboen», som han sa. Uken i forveien hadde 

han deltatt i LED12, pinsevennenes forkynnerkonferanse, med 1100 

forkynnere samlet. 

– Det er ikke størrelsen det kommer an på, men at man er brennende for 

Kristus, sa Kristoffersen. Sammen med MHU-leder, Bjørn Olsen, ble de to 

bevegelseslederne bedt for. 

Til Det gode budskap sa Sigmund Kristoffersen at han kom til FLK for å 

bygge relasjoner mellom de to bevegelsene som har så mye felles. 

– Hver for oss har vi vår egenart, men sammen er vi sterke. Vi må stå 

sammen om det som er det viktigste, å vinne mennesker for evigheten, 

sa Kristoffersen og la til at han savnet ungdommer i FLK, som er viktig for 

nyrekruttering. 

Nydannet menighet 

på Fitjar 

– Så lenge folk blir frelst er det behov for 

nye menigheter, er bekreftelsen på den nye 

menighetens berettigelse, mener pastor Frank 

Håvik i Menigheten Nytt Liv Sunnhordland, 

på Fitjar. Samme sted ble DFEF-menigheten 

Betania, Fitjar, nedlagt for tre år siden. 

Kristin og Frank Håvik står som pastorpar i 

den nystartede menigheten. De flyttet hit fra 

Telemark for å starte ny menighet. For noen 

år siden hadde de bodd i området og kjente til 

behovene. 

– Vi føler at vi ble ledet til Fitjar og startet med 

husmøter der. Til større samlinger får vi bruke 

lokalet til den tidligere DFEF-menigheten 

Betania. Da samler vi 40, 50 mennesker til 

En venneflokk fra Fitjar 

møtene, sier Frank og legger til at i fjor ble 17 

besøkte FLK. Fra venstre 

personer døpt og tillagt Menigheten Nytt Liv 

står Remi Helland som var 

Sunnhordland. 

pastor i nedlagte Betania, 

Pastoren vurderer å knytte den nye menigheten Fitjar, sammen med Terje 

Andreassen, Reidun Vik, 

opp mot et felleskap av menigheter. Derfor 

Geir Vik, Kristin Håvik og 

deltok de på De frie evangeliske forsamlingers 

Frank Håvik. Siste to er 

Forkynner- og lederkonferanse på Vedavågen. pastorpar i Menigheten 

– Spørsmålet er hvor frie vi blir om vi knytter 

Nytt Liv Sunnhordland. 

oss til de frie, undrer Håvik. 

Tekst og foto fra FLK: Oddwin Solvoll, der ikke annet er nevnt 

14 

mars 2012

Får mye igjen 

Ved å arrangere Forkynner- og lederkonferansen får vi glede og 

tilhørighet igjen, sier forstander Leif Frode Svendsen. 

Klippen, Veavågen arrangerte FLK 

Tekst og foto: Oddwin Solvoll 

– Det har vært et privilegium å ha Forkynner- og 

lederkonferansen (FLK) her på Klippen i Veavågen i år. 

Som menighet sitter vi igjen med en flott velsignelse etter 

samlingen, uttaler pastor i Klippen, Leif Frode Svendsen, 

til Det gode budskap. Han mener at det binder menigheten 

sammen å holde slike arrangement. Mennesker jobber 

sammen, får et eierforhold og sist, men ikke minst, deltar 

i møter med forkynnelse som beveger en og gir solid 

forankring. 

– Hvordan har forberedelsene til FLK vært? 

– En arbeidsgruppe på fem personer har stått for 

forberedelsene. Det er Elin Bakke Jakobsen, Gunnar 

Eriksen, Magnus Pedersen og Roy A. Hansen. Sistnevnte 

var leder for gruppen. 

– Hvor mange har deltatt i FLK i år? 

– Det ble totalt ca. 190 deltakere til slutt. Noen av disse var 

dagsbesøkende. Da påmeldingsfristen gikk ut 1. februar, var 

det 114 påmeldte. Så et betydelig antall ble etteranmeldt. 

– Hvordan har gjennomføringen av konferansen gått? 

– Hver dag har mellom 20 og 30 frivillige i menigheten 

bidratt for at arrangementet skulle gå bra, og jeg ser at dette 

arbeidet bringer stor glede med seg. De ulike oppgavene 

med kjøkkenvakt, parkeringsvakt, rengjøring i tillegg til 

det mer synlige som å være musiker, styre lyd og bilder og 

så videre, gir en tilhørighet til menigheten, som jeg tenker 

er verdifull. Denne gjengen har gjort en formidabel innsats. 

Cirka 25 personer ble innkvartert privat i tillegg til 19 

bibelskoleelever fra SBI som har hatt tilhold på lokalet. Selv 

har jeg hatt en fri rolle og steppet inn ved behov, i tillegg til å 

lede et par av møtene. 

– Hva tenker du om forkynnelsen i kveldsmøtene? 

– Det er et av de store privilegiene med å holde en slik 

konferanse, at vi får besøk av internasjonalt kjente 

predikanter med sterke budskap, som ellers ikke ville 

prioritert å komme til lille Veavågen. Personlig satt jeg 

spesielt pris på Johannes Amritzers budskap med latter 

og glede. Jeg tror det har gitt meg litt mer frimodighet til å 

leve ut det som bor i meg. Og så var det moro da vi sprengte 

kapasiteten på Klippen fredag kveld under møtet med 

Amritzer. Rundt 400 var på møte denne kvelden og vi måtte 

åpne veggen mellom salen og spisesalen for å få plass til alle. 

Forstander Svendsen meddeler at menigheten er inne i en 

positiv prosess med samarbeid mellom frimenighetene. 

Sammen planlegger de en stor kampanje på Haugaland med 

møtetelt som tar 3 000. Han tror tiden er inne på Karmøy 

for å plante flere menigheter. 

Forstander Leif 

Frode Svendsen 

kunne ønske 190 

deltakere og 400 

møtebesøkende 

velkommen til 

Klippen, Veavågen 

Skann denne QR-koden for 

å lese hele innlegget om 

kvinner i tjeneste (side 17). 

Du kan også søke på nett: 

www.detgodebudskap.no. 

Søk på kvinner i ledelse. 

NR 3 2012 15

Kreativ bønn åpnet FLK 

Et bønnemøte hvor man gikk til ulike stasjoner for å be, 

dannet oppstarten av Forkynner- og lederkonferansen på 

Klippen, Vedavågen. 

Reidar Gamst ledet den første samlingen og Joseph Akinyele 

ledet an i lovsang. 

På forskjellige stedet i lokalet var det anbrakt bønnestasjoner. 

En stasjon representerte Norge, med bilde av landets ledere, 

Stortinget, Regjeringen og kongehuset, én fremstilte 

DFEF med en liste over alle forkynnere og én over alle 62 

menighetene. Én bønnestasjon var ved et enkelt kors. Ved 

misjonsstasjonen var alle misjonærene listet opp. Der var 

også en hel del sko med oppfordring til å gå ut. Penn og papir 

var lagt ut ved en bønnestasjon. Der kunne man skrive et 

bønnebegjær og legge det i glasset som ble lest opp og bedt 

for, eller bedt for uten å leses opp. 

Bønnemøtet som innledet Forkynner- og lederkonferansen 

ble en slags innendørs bønnevandring. De fremmøtte tok seg 

god tid, gikk til de ulike bønnestasjoner og ba for det som lå 

dem på hjertet. Man kunne også gå ut i gangen og ta seg vann, 

frukt og kaffe. Siden var det anledning til kort å dele det en 

var opptatt av og til slutt ble forsamlingen delt i fem grupper, 

små nok til å be for og med hverandre. 

Bønnemøtet ble som en 

innendørs bønnevandring 

hvor man gikk til ulike 

bønnestasjoner. Man ble 

oppfordret til å be for 

Norge, for de frie venner, 

for misjonen og flere andre 

tema. En engasjerende måte 

å bruke tid i bønn. 

Forhandlinger 

Ber om læremessige retningslinjer 

for kvinner i tjeneste 

I forhandlingssesjonen var det tema om kvinner som 

ledere i menigheten, som tok mest tid. MHU-leder 

Bjørn Olsen sa at saken ble tatt opp da MHU har fått 

flere henvendelser om retningslinjer for kvinner som 

menighetsledere. 

Tilhørerne lyttet interessert til 

forhandlingene. Her åpner møtet med bønn. 

Åpent for kvinner i Kristiansand 

Arne Håkon Hansen, eldste i 

Skudeneshavn og Olav Dahl, forkynner 

fra Betania, Kristiansand, hadde laget et 

lengre skriv som en innledning til dette 

tema. Olav Dahl fortalte fra prosessen 

de har startet i Kristiansand: 

– I Kristiansand har vi hatt en 

prosess rundt dette emnet om 

kvinner i tjeneste. Vi har kommet til 

en konklusjon vi føler ro for, at alle 

tjenester i menigheten er for alle, både 

menn og kvinner. Den hellige ånd deler 

ut sine gaver helt suverent.Vi valgte å 

supplere eldsterådet med et lederråd, 

åpent for kvinner. Vi er alltid samlet 

både eldsterådet og lederrådet sammen. 

Ved spesielt vanskelige saker har vi en 

passus om at eldsterådet kan avgjøre 

saker alene. 

Ønsker retningslinjer 

Arne Håkon Hansen presenterte et 

tisiders skriv om temaet. 

– Rundt i menighetene sitter allerede 

en del kvinner i eldste- og lederverv. Er 

dette et stille avvik som man tillater, 

men ikke kan snakke høyt om? Går det 

an å lage retningslinjer i DFEF så man 

kan snakke om situasjonen slik den 

virkelig er i dag? undret han. 

Hansen holdt frem at det er meget 

viktig å tørre å stille spørsmål rundt 

troen og forståelsen av den. Med en 

kultur som ikke er redd for å stille 

spørsmål kan vi få gode svar så gjør det 

oss tryggere på vårt ståsted. Å granske 

med åpent sinn og et åpent hjerte vil 

føre oss inn i hva Bibelen egentlig sier. 

De skriftlærde var så skrifttro at de ble 

blinde for Bibelens egentlige budskap. 

Kanskje skjer det samme også i dag? 

Bibelen blir lest som en lovbok i stedet 

for det den egentlig er, en samling av 

kjærlighetsbrev. 

Hansen trakk frem en rekke skriftsteder 

hvor Gud viser en noe nytt, blant annet 

Jesus som endrer lovens praksis ved å si: 

16 

mars 2012

Maria Lura om Guds tjenere: 

Godlukt eller 

svette? 

Å arbeide i Åndens kraft eller i egen kraft 

gir vellukt eller svettelukt. 

Maria Lura holdt en engasjerende tale med tema: Tiden er inne for å 

være Guds tjener i den nye pakt. 

En Guds tjeners egenskaper var det Maria Lura tok for seg 

da hun forkynte i FLKs første kveldsmøte. Hun viste til at 

Paulus beskrev seg som en Herrens tjener (2. Kor 4,1) i den 

nye pakt. Vi er alle inkludert i Jesu Kristi tjeneste, sa hun og 

knyttet det til konferansens motto: Tiden er inne for å være 

tjener i den nye pakt. 

En tjener i den nye pakt bærer med seg Kristi vellukt (2. Kor 

2,14-15). Hvem er denne duften for? Den er for Gud (v 15). 

Arbeider vi i egen kraft blir det bare svettelukt. 

En tjener i den nye pakt bringer ikke død med seg, men liv (2. 

Kor 3,7-10). Skal vi i 2012 gjøre fremgang er det nødvendig at 

folk ser Herrens herlighet. Det skjer bare ved Herrens ånd. 

Vi kan vitne for ufrelste at det bare er ved tro de blir frelst. 

Men etter at de har overgitt seg kommer budene: Du må lese 

Bibelen, be, gi tiende og så videre. Dette er lovisk bokstavtro. 

Og bokstaven slår i hjel. Men vi skal bringe liv. 

En tjener i den nye pakt lever i avhengighet av Herren (2. 

Kor 3,5-6 og 5,18). Det er bare i denne avhengigheten at 

vi kan utføre hans gjerning. Gud er opptatt av at han skal 

være vår eneste kilde. Det er bare hans ånd som kan påvirke 

mennesker til frelse. 

I ettermøtet ble forsamlingen oppfordret til å ta svettetesten. 

Tjener man Gud i Ånden så det blir vellukt eller i egen kraft 

med svettelukt? 

«Men jeg sier dere …» (Matt 5,38–39), 

og Peter som gikk inn i hedningen 

Kornelius´ hus etter at Gud viste ham at 

ingen er urene (Apg 10,28). 

Fortsetter på landsmøtet 

Arne Håkon Hansen hadde en lang 

rekke refleksjoner om kvinnen fri til 

enhver tjeneste. Han viste til Galaterne 

3 om apostlene som diskuterte 

grekernes stilling og siterte fra vers 28: 

Her er ikke jøde eller greker. Om man 

leser dette verset videre så fortsetter 

inkluderingen også mellom trell og fri, 

mann og kvinne. Alle er én i Kristus Jesus. 

Det vil føre for langt å gjengi hele 

Hansens innlegg i DGB. Det kan 

imidlertid leses imidlertid leses ved å 

skanne QR-koden på side 15. 

Reidar Gamst var etterpå framme og 

uttrykte ufred for fremleggingen. Han 

mente at de eldste er ansvarlige for 

læren. 

– Vi må gå mye dypere inn i denne 

debatten, sa Gamst. 

Tema ble avsluttet for å bli gjenopptatt 

på landsmøtet til sommeren. 

Andre ting som ble tatt opp var 

retningslinjer for forkynnere i DFEF. 

Tema gjaldt både arbeidsgiveransvar, 

forsikring og anbefaling av forkynneren. 

Et skriv om dette er utarbeidet. Det ble 

foreslått sendt til alle menigheter. En 

menighet tok opp det de mente var et 

åndsskifte i sommerstevnet der unge 

krefter fikk slippe til med uvante lyd 

og lyseffekter. De mente dette var en 

uheldig utvikling. Vidar Tjomsland 

orienterte om bedre innrapportering, 

noe som resulterte i 100 000 kroner 

ekstra til fordeling til barne- og 

ungdomsarbeidet. BURs nettsider 

ble presentert og det nye lederkurset 

JXP. Ny redaktør i Det gode budskap, 

Oddwin Solvoll ble også introdusert for 

forkynnerne. 

Til neste FLK var det kommet 

invitasjon fra Oven leirsted i Østfold. 

NR 3 2012 17

– Vi mangler ledere 

som forstår tiden 

Gordon Tobiassen 

Det er ikke bare vi kristne som venter på Jesu 

gjenkomst. Hele verden venter på en redningsmann: 

New Age venter på sin verdensleder, buddhistene, 

muslimene, hinduene, alle venter på en frelser deres 

religion har forutsagt, og jødene venter fortsatt på sin 

Messias, minnet Gordon Tobiassen om i sitt innlegg 

fredag, med tema: Tiden er inne for lederskapet – 

idet vi kjenner tiden. 

Tobiassen tegnet et dystert bilde av vår tid hvor 

verden rystes, det er krise i verdensøkonomien, 

EUs økonomi går baklengs og USA drukner i gjeld. 

Det er mangel på den profetiske siden som sier noe 

om vår tid og virker oppdragende på oss. Norge er 

i avkristning. De dårligste lederne vi har sitter på 

Stortinget, siden de gir løfter og siden løper fra dem, 

mente Tobiassen. 

Han holdt en sterk appell om lederskap som feiler i 

sakene abort, alkohol og Israel når de tier om disse 

tema. 

Ventetiden er kanskje 

den vanskeligste tid 

for ledere, sa Gordon 

Tobiassen og viste til Moses 

som ventet i 40 år, Noa i 

120, Abraham i 25 og Josef 

14 år i fengsel. 

Gordon Tobiassen fremholdt videre at en god leder er 

en som bryr seg. Han skal ikke gjøre inntrykk, men 

påvirke, ikke imponere, men influere. Godt lederskap 

handler like mye om personlig modenhet som 

åndelig modenhet, vekst og innsikt. 

Han anførte at gode mål for menigheten er å utvikle 

modne kristne, troverdige ledere og motiverte 

arbeidere. Han pekte på at Gud i trange tider utpekte 

én leder, og viste til blant annet Abraham og Moses. 

Det viktigste i et godt lederskap er hjertet bak, 

fremholdt Tobiassen i sitt urovekkende og til tider 

kontroverse innlegg. 

Ikke bare si det, gjør det 

joseph Akinyele 

Alle i Israel ventet på Messias, men da Jesus kom 

kjente de ham ikke. De hadde tenkt ut hvordan de 

mente Messias skulle være. Jesus passet ikke inn i 

dette bildet, derfor levde folk som før og brydde seg 

ikke om frelseren, sa Joseph Akinyele fra Nigeria, 

nå lærer på SBI. Han tale over tema: Tiden er inne 

for menigheten. Hvis vi som tilhører en menighet 

ikke kjenner Guds tid og handler, vil Gud reise opp 

en ny generasjon som kan gjøre hans vilje. Vi som 

er kristne skal ikke lenger sitte på bakerste benk i 

samfunnet, sa Akinyele og oppfordret menighetene 

til å være lys i samfunnet. 

Han brukte bildet at hvis en lyspære sier den er lys, 

men ikke lyser er den ikke til nytte for noe. Dersom 

den lyser behøver den ikke si noe. Alle ser at den lyser 

og den er til nytte. 

Joseph fortalte om en pastor som hadde sagt at ha 

ønsket 1 000 nye medlemmer i sin menighet. Da 

Joseph spurte hva han skulle med dem, visste han 

– Jeg vet at jeg snakker til 

ledere her. Jeg er ingen 

teolog, men forstå mitt 

hjerte, oppfordret Joseph 

Akinyele. 

ikke. Medlemmene er ikke for å sole seg i. Alle har 

en oppgave å gjøre for at menigheten som helhet kan 

komme i funksjon, sa han og viste til Paulus som sier 

at det er 10 000 lærere, men ikke mange fedre (1. Kor 

4,15). Han oppfordret folk til å ta på seg fedrerollen. 

18 

mars 2012

Hjelp Gud med å 

forberede deg 

Vil du fly med ørner, ikke heng med kalkunene, sa Johannes 

Amritzer og ba folk være nøye med hvem de påvirkes av. Det 

hjelper Gud å forberede deg til din oppgave. 

Siden han ble frelst i 1990 og begynte å preke halvannet år 

etter, har Johannes Amritzer plantet 540 menigheter i ulike 

deler av verden. Dette har han gjort gjennom bevegelsen han 

selv startet, Mission SOS. 

Det var fredag ettermiddag at Amritzer underviste i to 

sesjoner og talte i kveldens vekkelsesmøte. 

Skal man plante menighet må det skje som resultat av en visjon 

fra himmelen, sa Amritzer og tok utgangspunkt i Apostlenes 

gjerninger kapittel ti, hvor Peter ber, kommer i henrykkelse 

og ser en duk med urene dyr komme ned. Han oppfordret til å 

be til en mister forstanden. På grunn av dette synet gikk Peter 

med hedningene uten å nøle. Da han talte i Kornelius’ hus falt 

Ånden. 

Alt nytt stilles det spørsmålstegn ved. Peter nærmest unnskyldte 

seg da han døpte hedningene. «Hvem er vel jeg…» 

svarte han da jødene kritiserte han etterpå. 

Bli en menighetsplanter 

Du kan hjelpe Gud med å forberede deg til den oppgaven han 

har for deg. Vil du fly med ørner kan du ikke henge for mye 

blant kalkunene, sa Johannes Amritzer og viste en bildeserie 

med motsetninger. Han oppfordret folk til å være nøye 

med hvem de omgir seg med. Han brukte bildet av Maria 

som besøkte sin slektning Elisabeth. Begge var gravide på 

overnaturlig vis. Og da relasjonen mellom dem ble koplet, 

hoppet fosteret. 

Hvem du har i din indre sirkel av venner angir om du vil nå 

målet du er svanger med. Fyll din indre sirkel med venner som 

har visjon, tro og mot, oppfordret Amritzer. 

Latter smitter 

Glede er ikke bare en følelse – det er en av Åndens frukter. 

Det dårligste vitnesbyrdet en kristen kan gi, er å være sur. 

Abraham og Sara lo da Gud sa de skulle bli far og mor. Da 

sønnen ble født kalt de ham Isak. Det betyr latter og var løftet 

fra Gud, sa Johannes Amritzer i kveldsmøtet. 

Kristenlivet er som en «fixed fight», en avtalt kamp hvor noen 

har betalt for at den ene skal tape, sa han og brukte et bilde 

fra farens yrke, proffbokser. Jesus har betalt for at Djevelen 

skal tape. Gud ler av den ugudelige (Salme 37,13). Latter er god 

medisin. Det kurerer tristhet og dårlig psyke og tiltrekker folk. 

Tillater du gleden på komme, rauser folk inn i kirken, sa han 

og leste flere bibelvers hvor latter og glede var sentralt: Salm 

126,3: Herren har gjort store ting og vi er fylt med glede. 

De frie evangeliske forsamlinger i Norge skal være en bevegelse 

kjent for sin glede, uten tungsinn, profeterte Johannes 

Amritzer til slutt. Det skal Gud sørge for, avsluttet han. 

Jubel Glede er 

ikke bare en følelse, 

det er en Åndens 

frukt, sa Johannes 

Amritzer og talte så 

det ble mye frukter 

blant de over 400 

som sprengte 

lokalet. 

NR 3 2012 19

God mat 

Det var dekket til 170 personer da vi 

fredag ble ønsket velkommen til bords 

med deilig lapskaus og dessert. For 

kokken, John Jakobsen, var ikke dette 

spesielt. Han lager store porsjoner hver 

gang de har samlinger med «Vi over 60». 

Et velfungerende kjøkken og god mat 

til alle måltider, satt en ekstra spiss på 

Forkynner- og lederkonferansen. 

Fra venstre står kokken, John Jakobsen, 

organisator Gunvar Eriksen og hjelperne 

Arild Dahl, Jan Nils, Hans Ottar Moen, 

Julia Andress Samdhånd, Åge Dahl og 

Solrun Eriksen. 

Krig Ild har jeg kommet for å kaste på jorden, sa 

Jesus. Så ikke forvent rolige dager om du forkynner 

Guds ord, advarte Gordon Hickson. 

Tydelig Ikke bare 

google og finn noe å 

si. Du må ha budskapet 

fra Gud, poengterte 

Rachel Hickson. 

Ti stille og 

Korsets lidelse 

er vårt våpen 

Paulus talte og det ble opprør. Han kom til 

Korint og sa: Jeg vil bare vite av Jesus og han 

korsfestet (1. Kor 2,2). Hvis vi forkynner det 

gamle korset får vi den gamle kraften, sa 

Gordon Hickson lørdag ettermiddag tolket 

av Håkon Tolås. Vi må ikke utvanne korset, 

gjøre det vakkert og plastisk. Korsfestelsen 

var grusom, minnet Hickson om. 

Ordet er levende og smittsomt. Vær nøye 

med å ikke bare forkynne teologi. Det blir 

tørt og kjedelig. 

Gordon Hickson talte om korset, hvor Jesus 

ble ydmyket, avkledd og pisket for å betale 

for vår skyld. All Guds rettferdige vrede ble 

tømt på Jesus. Han ble slått av Gud på grunn 

av vår synd og led skrekkelig. 

Sammen med talen viste han bilder hvor 

et kors gradvis ble omgjort til et sverd. 

Korsets død og lidelse har blitt et våpen som 

vi kan seire over Djevelen med, sa Gordon 

Hickson. 

vask do 

Det blir motstand når du forkynner det Gud har 

kalt deg til. Ti stille og vask heller toalettet, har 

Rachel Hickson mange ganger fått høre. 

Vi ber for å skape forandring. Hvordan kan Norge tro hvis ingen 

forteller dem, spurte Rachel Hickson da hun lørdag underviste 

ledere bland de frie venner om at tiden er inne for innvielse. Hun 

hentet teksten fra Romerne ti om hvor vakre deres føtter er som 

kommer med godt budskap. 

Bruk innflytelse 

Dere ledere må være en stemme i samfunnet med innflytelse. Når 

ingen angir retning blir folk forvirret. Hva er et ekteskap? Hva er 

frelse? Menighetene er tause og folk blir forvirret. Når menigheten 

ikke engasjerer seg blir den irrelevant. Imamen snakker. 

Representanten for homobevegelsen snakker. 

Tal! Det krever mot å bryte lydbarrieren. Og sprenger du lydmuren, 

da blir det motstand – ofte fra innsiden. Jeg er en kvinne som taler, 

det er ofte et problem, sa Rachel Hickson. Mange har bedt henne å 

ti stille og heller vaske toalettene. 

20 

mars 2012

Mini-konsert med Voice of Joy 

Under sin dirigent Peter 

Losnegård, sang koret Voice 

of Joy i vekkelsesmøtet fredag 

kveld. Det var en opplevelse 

å høre den vakre sangen og 

soloinnslagene fra dette koret. 

De fikk holde på en stund så 

det ble som en liten konsert 

for et stappfullt Klippen. Over 

400 var samlet denne kvelden 

og veggen mellom møtesal og 

spisesal måtte fjernes for å få 

plass for tilhørerne. 

Vann, kaffe og frukt 

Mellom sesjonene kunne deltakere i 

lederkonferansen forfriske seg med vann, 

kaffe og frukt fra store fat. I blant var det 

også satt fram kake og en skål twist. 

Mye var gjort for at deltakerne i 

konferansen skulle ha det godt under 

oppholdet. 

Her er det fra venstre, Jarle Tolås, Helge 

Ingvaldsen, Marthe Dahl og Lars Barkve 

som forsyner seg med frukt og drikke. 

Ord kan skade 

Videre leste Hickson fra Rom 12,1. 

Hun ba folk gi livet som offer, det er 

en gudstjeneste. lydighet passer aldri. 

Gi det du har. Hvis det er tungt der du 

forkynner er du på rett plass, mente 

Rachel. Du må sette livet til side for 

Herren. 

Gi munnen til Herren og la han styre 

hva du sier. Det er en tid for å tale, en for 

å tie, sier Forkynneren (Fork 3,7). Ord 

har makt og mange blir skadet av ord 

– også i menigheten. I blant kan man 

tale for å tilfredsstille noen i salen, en 

som sitter i styret, en man vet gir mye i 

kollekten. Det er ikke riktig. 

Da David kom til krigsfeltet for å se til 

sin bror ble han forskrekket over Goliats 

spottetale. Ingen sa imot, uten David. 

Det provoserte hans eldre bror som ba 

ham gå hjem og passe sauene. Hva galt 

har jeg gjort nå? Får jeg ikke snakke? 

svarte David, snudde seg og spurte de 

andre videre. David lot seg ikke stoppe. 

Han seiret over Goliat og endret landets 

kurs. Sett din munn til side for Herren. 

Bønn er kommunikasjon 

Hvorfor er det så mye av menighetens 

budskap som river ned, spurte Rachel. 

Gud vil velsigne og taler alltid til det 

beste. Når jeg taler til Gud er det bønn. 

Når Gud taler til meg er det åpenbaring. 

Bønn og stillhet er kommunikasjon 

med Gud. Da kan du få et aktuelt 

budskap i den tid vi lever. 

Derfor: Sett til side livet for Herren. Sett 

til side munnen for Herren. Sett til side 

budskapet for Herren, avsluttet Rachel 

Hickson, tolket av Rose Høiland. 

Synnøve Aanensen 

– For meg har musikken blitt en livsstil, 

en naturlig del av livet, forteller Synnøve 

Aanensen om seg selv. Det handler om 

å gi uttrykk for noe, formidle noe og 

være personlig, sier hun. I kveldsmøtet 

åpningsdagen, sang Synnøve Aanensen 

både solo og sammen med forsamlingen. 

NR 3 2012 21

ung og fri 

Alkohol 

- nei, tak 

Tekst: Rose Høiland 

foto: Privat 

Stian Lauvås ønsker å være et 

forbilde for unge mennesker. 

I ti år har Stian Lauvås vært aktivt med 

i ulike kristne miljøer. I dag er han 

ungdomspastor i Klippen, Vedavågen. 

Han har møtt mange med ulike 

holdninger til alkohol, men Stian er ikke 

i tvil. På spørsmål fra DGB, sier han 

tydelig NEI! 

Valget var ikke vanskelig. Faktisk er det 

lett å glemme at det kan være det for 

andre. En hører jo om ungdom som leder 

lovsang den ene kvelden og drikker seg 

fulle den neste. 

– Det virker ikke normalt, sier Stian. 

Lettere å ikke drikke 

– I følge Bibelen er det jo ikke direkte 

synd, men det står at vi ikke skal drikke 

oss fulle. For å unngå det må man vite 

hvor grensa går. Da er det lettere å ikke 

drikke. Jeg tenker at om jeg hadde valgt et 

annet standpunkt til alkohol er det ikke 

sikkert jeg ville klart den grensesettingen. 

Kanskje er jeg litt svak der? 

22 

mars 2012 

– Derfor har jeg aldri drukket øl eller 

annen alkohol, men litt svensk cider har 

føltes ok. 

– Jeg ser på meg som et forbilde. Jeg vil 

være et lys, og jeg vil skille meg ut. Paulus 

snakker om å ikke lede mennesker til 

fall. Som forbilde vil jeg ikke være i den 

situasjonen at jeg ikke kan stille opp for 

noen fordi jeg er beruset. 

Røyk er ut 

– Jeg vil heller ikke røyke eller snuse. 

Der har jeg bevisst valgt å ikke holde 

venner med selskap i røykepausene sine. 

Dessverre kjenner jeg de som begynte å 

røyke etter at de kom til menigheten. Jeg 

kjøper ikke for mindreårige. Da sier jeg 

alltid nei. Det er i grunnen tåpelig å gjøre 

det bare fordi man tenker at de vil få tak i 

det uansett. 

– Er du aldri redd du skal gå glipp av noe? 

– Nei overhodet ikke. Jeg tror ikke 

alkohol, eller røyk for den salgs skyld, er

? 

k! 

Noen å snakke med? 

RUStelefonen 

08588 (Blå kors) 

Telefonen er åpen hver 

dag (unntatt helligdager) 

fra kl 11.00 - 19.00 

NEI TIL ALKOHOL 

Stian Lauvås (24) er 

ungdomspastor på Klippen, 

Vedavågen, og styreleder i 

BUR. Han fremstår gjerne 

som et forbilde for unge 

ved å være avholdsmann. 

noe som beriker livet. Jeg har vært på fest 

hvor kanskje to tredjedeler av folka drakk. 

Det var kjedelig. De som drakk ble sløve. Jeg 

ser ikke at jeg går glipp av noe. 

Edru = mer glede 

– Jeg tror heller vi kan være de som skaper 

liv på en fest uten å ta i bruk alkohol. Vi 

hørte Johannes Amritzer si det på FLK, og 

den vil jeg og hive meg på. Vi trenger ikke 

alkohol for å ha det greit. 

– Jeg ønsker jo ikke vært dømmende. Det 

at jeg sier nei til rus er mitt valg – noe som 

gjelder meg. Andre må velge for seg selv. 

Det kan nok være vanskelig for de med nære 

ikke-kristne venner å si nei, fordi presset blir 

så mye større. Derfor er det viktig hvem man 

velger å ha som nær venn, som det å ha en 

kjæreste som står for det samme. 

– Å si nei til alkohol er en glede, sier Stian 

som ikke er redd for å bli stemplet som 

kjiping. 

NR 3 2012 23

MISJONSKVITTERINGER Innkommet fra 1. januar til 31. desember 2011 

SWAZILAND 

Swaziland-misjon 

Barnearbeid kr. 93.450,00 

Kasserer: Berit Weiby 

Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kr.sand 

Bankgiro: 3060.22.48492 

SØR-AFRIKA 

Santa og Torleif Sørlie 

Innkommet kr. 249.500,00 

Kasserer: Kjell Tangen 

Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim 

Bankgiro: 8220.02.84298 

Postgiro: 0532 1358308 

INDIA 

Indiamisjonen ”Karwi” 

Innkommet kr.41.330,00 

Kasserer: Roald Halvorsen 

Nyli Ringv.30, 4844 Arendal 

Bankgiro: 7310.30.46065 

Postgiro: 0530 1825058 

Vi beklager så mye, det var 

dessverre feil i innkommet 

midler 3. termin. Det er nå 

rettet og ovenstående beløp er 

det riktige for totalt innkommet 

midler i 2011. 

Midler til A. Hogstads skolestipend 

Skolefadderordning kr. 106.160,00 

Skolebygg kr. 21.670,00 

Misjon kr. 6.000,00 

Kasserer: Vidar Aronsen 

Anchersens Vei 33, 3043 Drammen 

Bankgiro: 2200.52.42499 

Postgiro: 0540 0841146 

SRI LANKA 

Svend T. Svendsen 


Kasserer: Bjarne Helgesen 

Askeveien 7, 3181 Horten 

Bankgiro: 3991.40.10431 

JAPAN 

Kjersti og Vidar Aronsen 


Bibelspredning kr. 207.920,00 

Evangelisk arb. kr. 12.100,00 

Diverse kr. 7.791,00 

Gave India kr 38.246,00 

Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen 

Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva 

Bankgiro: 6138.06.24345 

Postgiro: 0530 1875772 

Lisbeth og Harald Bjerkeng 



Kasserer: Magnus Bjerkeng 

Museumsveien 2, 1807 Askim 

Bankgiro: 3000.18.03693 

Inga og Roald Lidal 



Kasserer: Jorunn Løklingholm 

5440 Mosterhamn 

Bankgiro: 3495.20.41810 

Postgiro: 0530 3188349 

ARGENTINA 

Irene og Jan Andrè Langåker 


Prosjekt kr.37.513,00 

Bygg kr. 

Kasserer: Alf Inge Flokketvedt 

Nettaveien 21, 

4275 Sævelandsvik 

Bankgiro: 3361.12.24422 

Anita og Jan Bjarne Skrøvje 


Kampanjevirks. kr. 65.050,00 

Kasserer: Tor Arne Lohne 

Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal 

Bankgiro: 3138.51.24557 

Postgiro: 0540 0761053 

Olaug og Berner Solås 


Kasserer: Marit Einarsen 

Rundhagen 11, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.64.08998 

Barnehjemmet Los 

Sarmiento 

Barnehjem kr. 103.751,00 

Diverse kr. 15.000,00 

Kasserer: Helge Nupen 

Veamyr 80, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3108.07.07560 

Postgiro: 0530 5652573 

BRASIL 

Turid Dahl Stokland 


Sosialt arbeid kr. 73.844,00 

Kasserer: Anne Maud Sjøen 

Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen 

Bankgiro: 3361.11.39360 

underhold 

Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb. 

Ragnhild Kihle 


Skoleprosjekt kr.77.005,50 

Kasserer: Harald Aasheim 

Bekkegate 21 A, 3181 Horten 

Bankgiro: 1638.11.54487, 

underhold 

Postgiro: 0532 0873950 til 

skoleprosjekt 

Barnehjemmet i Cambara 

Barnehjem kr. 400.778,52 

Kasserer: Turid Linnerud 

Postboks 50, 1801 Askim 

Bankgiro: 1100.10.88655 

Eva og Geirr Standal 

Innkommet kr. 

Evang.arbeid kr. 83.850,00 

Annet kr. 33.475,00 

Kasserer: Tanja Naglestad 

Glapsalen, 4521 Spangereid 

Bankgiro: 3138.10.25244 

Sosialprosjektet «Nytt Håp» 


Kasserer: Grethe Gravdal 

Nysæterneset 37, 5415 Stord 

Bankgiro: 3361.10.37185 

May-Lise og Gunnar Standal 

Innkommet evangelisk arbeid 

kr. 85.942,00 

Kasserer: Turid og Finn Oddvar 

Rygh 

Austadveien 70, 3034 Drammen 

Bankgiro: 5140.05.39425 

Postgiro: 0530 2907848 

MEXICO 

Rose og Rino Høiland 

Evangelisk arb. kr. 161.755,00 

Prosjekt kr. 

Kasserer: Ellen Åse Thu 

Kongeveien 22, 3188 Horten 

Bankgiro: 9004.05.21207 

GRØNLAND 

DFEF Grønlandsmisjonen 


Kasserer: Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal 

Bankgiro: 1607.55.04482 

Postgiro: 0823 0798800 

FRANKRIKE 

Åse og Stig Andreasson 

Evangelisk arbeid kr. 53.145,00 

Kasserer: Magnus Frosterød 

Sjulerød, 1592 Våler 

Bankgiro: 1080.17.88055 

SPANIA 

Borghild og Eddie Bakke 


Evang arbeid kr. 196.850,00 

Støtte til husleie kr. 65 000,00 

Prosjekt «Sions berg» kr. 55.038,50 

Kasserer: Arna Fossdal 

Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira 

Bankgiro: 3030.23.38651 

Tordis og Daniel Dahl 

Evang. arbeid kr. 

Kasserer: Turid Andersen 

Sogndalveien 153, 4645 

Nodeland 

Bankgiro: 3361.64.08920 

Postgiro: 0530 2703452 

Tone Dysjaland 


Kasserer: Unni Sele 

Turnveien 2, 4352 Kleppe 

Bankgiro: 3290.20.33717 

LATVIA 

Daina og Lars Gundersen 


Evangelisk arbeid kr. 1.200,00 

Kasserer: Øyvind Gamst 

Vinneslia 13, 3057 Solbergelva 

Bankgiro: 5194.05.02865 

Postgiro: 0531 4826657 

De Frie Evang. Forsamlinger 

Østeuropamisjonen «En 

hjelpende hånd» 


Kasserer: Ådne Fardal Klev 

Fokvelland, 4580 Lyngdal 

Bankgiro: 3085.30.12625 

Postgiro: 0530 1619725 

UKRAINA 

Arbeid i L`viv 


Nasjonale arbeidere kr. 4.600,00 

Kasserer: Vidar Tjomsland 

Omlandsneset 11, 4616 Mandal 

Bankgiro: 3138.25.45470 

NORGE 


Misjons- og Hjemmeutvalg 


Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Bankgiro: 8220.02.84050 


Arbeid i Nord-Norge 

Innkommet kr .99.950,00 

Kasserer: Liv-Berit Gundersen 

Tomtegate 31 

3012 Drammen 

Bankgiro: 2200.26.61334 

Postgiro: 0532 1271881 

24 

mars 2012

Torleifs 

hjørne 

Flykrasj stopper 

ikke Gud 

Den sterke vinden tar godt tak i det norskbygde huset på 

Færøyene, denne mørke vinterkvelden. Inne er det varmt og 

koselig. I sofakroken med en kopp deilig kaffe, forteller Elsa 

sin livshistorie. Hun påstår at hun har vært gift med de to beste 

mennene i verden. Den første var Karl, en ildsjel som brant 

for å vinne mennesker for Jesus. Han satte i gang byggingen 

av et stort leirsted hvor mange etter hvert skulle få sine liv 

forvandlet. Men Færøyene var ikke nok, han ville ut for å nå 

flere. Kanskje ville Gud at de skulle dra til Frankrike hvor det 

ikke var så mange kristne? 

Mens de undret over dette reiste Karl til Island for å være med 

på en konferanse. Elsa og de fire barna var hjemme. På vei 

tilbake til Færøyene styrtet flyet. Heldigvis var det flere som 

overlevde ulykken, men Elsas mann var ikke blant dem. Hva 

skulle hun nå gjøre, alene med fire små barn? Og hvor var Gud 

i denne fortvilte situasjonen? 

Johan hadde vært Karls beste venn i mange år. Det var ikke 

lett å stå og se på ulykken ramme den kjære familien. Kanskje 

han skulle ta bibelverset om å ta seg av enker og farløse 

bokstavelig? Da han fridde til Elsa var det mange som syntes 

dette var å gå litt for langt. Han var jo tross alt 7 år yngre enn 

henne. I et nærsamfunn som det er på Færøyene, har det lett 

for å bli mye sladder. Til tross for ondsinnede tunger, giftet de 

seg – og har aldri siden angret så mye som ett sekund. Elsa har 

nå blitt oldemor og kan ikke få rost Johan nok for at han var en 

slik fantastisk mann og far 

i alle disse årene. 

Anita er en av de fire barna. Selv 

om hun er stille av seg, har hun 

arvet noe av farens iver etter å 

nå ut til andre. Hun er ivrig med i 

menighetens arbeid og blir ofte spurt om 

å tale både på ungdomsmøter og kvinnemøter. 

Hun har vært en av ildsjelene for å sende færøyinger til 

Operasjon Mobiliserings, (OM) store ungdomskonferanse, 

Teenstreet, i Tyskland. Her samles flere tusen unge til felles 

inspirasjon og utfordring. De siste årene har et par hundre 

ungdommer reist hvert år. De har måttet bestille to charterfly 

for å få alle dit. Folketallet tatt i betraktning, så er færøyingene 

den største gruppen på konferansen. 

Interessen for OMs arbeid har vokst sterkt på Færøyene de 

senere år. I stedet for å drive arbeidet fra et kontor i Danmark, 

har de nå opprettet eget kontor på Færøyene. Anita og mannen 

Oddmar er fra 1. januar i år, de offisielle landsledere. Det har 

vært mye nytt å sette seg inn i, men med god hjelp og støtte fra 

det internasjonale kontoret i Carlisle og venner i nærmiljøet 

har de stor tro på at dette skal gå bra. Det mangler ikke på 

pågangsmot og de er overbeviste om at hele verden kan få nyte 

av velsignelsene som vil gå ut fra dette lille øylandet gjennom 

OMs arbeid. 

Selv en flyulykke kan ikke sette stopper for Guds planer! 

Torleif Sørlie, misjonær / personalleder i Operasjon Mobilisering 

Velkommen til 

Gavelstad 

Gårds- og turisthotell i 

Vestfold 

– Hotellet med en 

familiær tone, et interiør 

som skaper trivsel og 

natur som tilfredstiller 

alle behov 

Tlf: 33 15 59 99 

www.gavelstad.no 

NR 3 2012 25

Nekter å 

pensjonere seg 

Hun nekter å kalle seg pensjonert misjonær. Ragnhild Kihle 

er 78 år og på vei til Brasil for å bygge kirke. 

tekst og foto: Oddwin Solvoll 

28 

mars 2012

Lengter Med lengsel i blikket ser 

Ragnhild Kihle utover snødekte tak i 

Horten mot misjonsarbeidet i Brasil. 

Støtt • 

Ragnhild Kihles 

arbeid 

Bruk kontonr: 

1638 11 54487 

Merk gaven: 

«Kirkebygg» 

– Det er nesten på dagen 43 år siden 

jeg reiste ut første gang. Da reiste jeg 

med båt. Den gikk direkte og det tok 17 

dager. Nå går turen på 13 timer, forteller 

den spreke misjonæren. Egentlig 

pensjonist, men hun nekter å kalle seg 

pensjonert misjonær. Hun er fortsatt 

aktiv i misjonstjenesten og har vært i 

Brasil seks ganger siden hun gikk av for 

aldersgrensen. Denne gangen regner 

hun med å bli der i fem måneder. 

Hjerte i Brasil 

– Mitt hjerte er stadig i Campina 

Grande selv om jeg er i Norge, sier hun, 

og berømmer de mange misjonsvenner 

som muliggjør arbeidet ved å støtte det 

økonomisk. 

I Campina Grande er det 

menighetsarbeid og skolearbeid hun 

engasjerer seg i. Da hun kom til byen 

i 1996 og oppdaget at skolen var i så 

dårlig forfatning at deler av den falt 

ned i hodene på folk, satt hun i gang en 

prosess og fikk bygget en ny, fin skole 

for 500 barn med støtte fra NORAD. 

Det er menigheten i Campina Grande 

som eier skolen og som sørger for mat til 

skolebarna som går der. Dette arbeidet 

engasjerte Ragnhild da hun bodde i 

byen. 

Denne menigheten har flere utposter. 

Blant annet en i byen Esperanca som på 

spansk betyr håp. Her bor det 12-15 000 

innbyggere. Utpostmenigheten har fått 

tomt av kommunen for å sette opp sin 

egen kirke. 

– Vennene her er fattige. De vil ikke 

klare å sette opp et gudshus på mange 

år. Med drahjelp fra gode venner i 

Norge kan kirken bli en realitet ganske 

snart, forklarer Ragnhild. – I tillegg 

er det trostyrkende for vennene i 

Esperanca å se at vi i Norge husker på 

dem. 

Kummerlig lokale 

Kihle forteller at utposten i Esperanca 

er en av dem som sliter mest. Det 

var stor glede da pastoren et år ba 

om at ni personer måtte bli frelst. Da 

året var omme var 20 frelst og tillagt 

menigheten. Nå er de rundt 45 venner 

i menigheten. De leier et garasjebygg 

hvor de holder møtene. I et kummerlig 

lokale samles de hver tirsdag til 

ukemøte og to gudstjenester på 

søndagen. En ukedag er det bønnemøte. 

– Min oppgave i Brasil har vært skole og 

menighet. Det er fortsatt det jeg brenner 

for når jeg nå skal ut. Vi skal bygge 

kirke, men barna mine må få det de 

trenger, sier den bestemte damen. 

Vil være til stede 

Hun uttrykker skuffelse over at 

misjonærstaben de siste årene er 

halvert. Det er ikke det samme å sitte i 

Norge og drive arbeid gjennom en pc. 

– Man trenger førstehåndskjennskap 

og møte folk ansikt til ansikt, mener 

Kihle. Det blir hennes oppskrift på godt 

misjonsarbeid de neste fem månedene. 

– For meg har kallet vært et livskall. 

Skal det bli aktuelt å pensjonere meg 

må jeg få beskjed fra Ham, sier hun 

og gløtter oppover. – Så lenge hode 

og kropp fungerer bra vil jeg stå på i 

arbeidet for brasilianerne, smiler hun og 

mener at en av grunnene til at hun har 

holdt ut så lenge er at hun «ikke har hatt 

en mann å slite med». 

NR 3 2012 29

Trofast 

Margarita har i mange 

år gjort en enestående 

innsats for barna på 

barnehjemmet, Los 

Sarmiento. Hun bor nå i 

sitt eget hus når de siste av 

barna flytter ut. 

Avvikler 

barnehjemmet 

Los Sarmiento, Argentina 

De siste beboerne ved barnehjemmet Los Sarmiento, Argentina, har nå 

avsluttet skolegangen og flytter ut. Barnehjemmet har dermed gjort sin 

tjeneste og nedlegges. 

tekst: Helge Nupen foto: privat 

Margarita har i mange år gjort en enestående innsats for 

barna og barnehjemmet, Los Sarmiento i Argentina. Hun 

har vært «mor» og «mamma» for alle som har bodd der. 

Det vil hun fremdeles være. I 2011 ble det bygd et lite hus til 

henne i Marcos Paz, ved siden av boligen til hennes sønn og 

barnebarn. Huset ble bygd ved hjelp av tilskudd fra MHU 

og innsamlede midler. Her har Margarita det siste året bodd 

sammen med de siste barnehjemsbarna, Mathias og Abel. 

De unge flytter 

Etter mange års drift har vi nå besluttet å avslutte 

innsamlingen av midler til barnehjemmet i Los Sarmiento. 

Barna i de to søskenflokkene som har bodd på barnehjemmet 

har etter hvert blitt voksne, og flyttet ut. De to yngste Abel 

og Mathias har bodd her helt til nå, men nå avslutter de 

skolegangen og flytter ut. 

Selv om de siste ungdommene nå flytter ut, vil det fremdeles 

være behov for noe støtte og økonomisk hjelp en tid fremover. 

Margarita eier huset hvor hun nå bor, men vi vil fortsatt støtte 

henne økonomisk en tid fremover. I en overgangsperiode kan 

det også være aktuelt å yte noe hjelp til husleie for noen av 

ungdommene, da det er vanskelig å få seg jobb og inntekt – og 

andre støtteordninger finnes ikke, slik som her i Norge. 

De fleste kjenner kanskje til at barna på dette barnehjemmet 

ble hardt rammet av ugjerninger fra en tidligere norsk 

misjonær. Han ble nylig dømt til åtte års fengsel i 

lagmannsretten for dette. Flere av barna sliter med skader og 

ettervirkninger. De har de siste årene mottatt noe støtte og 

hjelp fra oss. Det gjelder for eksempel hjelp til husleie og mat, 

hjelp til å få seg arbeid og utdannelse og til bearbeiding av de 

kriser de har gjennomlevd. 

Driften avvikles 

Når de siste barna nå flytter ut, anser vi driften av 

barnehjemmet, Los Sarmiento, Argentina for avsluttet. 

De midler som eventuelt kommer inn på konto fra nå og 

fremover, vil bli overført misjonskassen til misjonærene 

Olaug og Berner Solås. Videre støtte til Margarita og 

ungdommene blir overført fra denne misjonskassen. 

Vi vil med dette igjen så inderlig takke alle givere som opp 

gjennom årene har støttet arbeidet ved barnehjemmet, det 

har ikke vært forgjeves. Må Gud la det lykkes for hver eneste 

en av dem, og bevare dem for himmelen. 

Vi håper dere fortsatt vil være med og støtte 

Argentinamisjonen, og gjennom det også bidra til at både 

Margarita og flere av ungdommene fortsatt kan få noe hjelp. 

Benytter du fast trekk i banken, kan du endre 

kontonummeret slik at støtten går direkte til kassen for 

Argentinamisjonen v/Olaug og Berner. 

30 

mars 2012

100-års misjonsjubileum 

I konferansen var tre pastorer fra kjente 

norske misjonsfelt: Pastor Gilberto fra Campina 

Grande, Pastor Adriano fra Recife og pastor 

Magalence fra Esperanca. 

i Brasil 

En delegasjon fra DFEF, 

Norge, var invitert til å 

delta i markeringen av at 

det var 100 år siden Erik 

Johnsson, som den første 

svenske misjonær, kom til 

Sør-Brasil for å forkynne 

evangeliet. 

Tekst og foto: Bjørn s. Olsen 

Jubilerer Leder av MHU, Bjørn Olsen 

hilste fra de frie venner i Norge, tolket av 

misjonær Gunnar Standal. 

Målgruppen til den første svenske 

misjonæren, Erik Johnsson, var svenske 

innvandrere i Brasil. I dag, 100 år 

senere, har det i hans fotspor kommet 

hundrevis av misjonærer som har vært 

med på å utbre evangeliet om Jesus 

Kristus til alle områder i landet. 

Samarbeider 

Bakgrunnen for at DFEF var invitert 

til å delta på konferansen var at de 

fleste av DFEFs misjonærer i Brasil, 

har gjort dette i samarbeid med 

misjonsorganisasjonen Convenção das 

Igrejas Batistas Independentes, CIBI. 

Unntaket er familien Per Andresen 

som de første misjonærer fra DFEF 

som reiste til Brasil samarbeidet med 

den brasilianske pinsebevegelse. 

Etter hvert fant Gunnar og May- 

Lise Standal det enklere, og mer 

formålstjenlig å samarbeide med 

CIBI. Dette samarbeidet har de andre 

Brasil-misjonærer fortsatt med. På 

offisielt hold er det undertegnet en 

samarbeidsavtale mellom CIBI og 

DFEF som sier noe om hvorledes 

dette samarbeidet skal fungere og om 

rettigheter og plikter. 

Konferansen ble avholdt i Santa 

Rosa, stedet der den første menighet 

som Erik Johnsson etablerte, holder 

til. Til konferansen var det kommet 

hundrevis av mennesker fra alle deler 

av landet for å delta. CIBI er i dag et 

nasjonalt kirkesamfunn med mellom 

550-600 menigheter og cirka 65 000 

medlemmer. Konferansen er på 

mange måter sammenfallende med 

vårt landsmøte og sommerstevne. I 

tillegg til bibeltimer og møter, var det 

også forhandlingsmøter og valg til 

forskjellige komiteer og styrer. 

På festmøtet og på kveldsmøtene var 

det ca. 2 000 deltakere som sammen 

deltok i lovsang, bønn og forkynnelse. 

Selv om Brasil og Norge ligger langt fra 

hverandre i geografisk avstand, kjenner 

man at man står nær hverandre i ånd og 

møtestil. Misjons- og hjemmesekretær 

Bjørn S. Olsen hilste til CIBI på vegne 

av DFEF, tolket av Gunnar Standal. 

Misjonerer videre 

CIBI er i dag en misjonsorganisasjon, 

med både indre- og ytremisjon. De har 

misjonærer i Peru, Portugal, Spania, 

Japan, Tunisia, Paraguay, India, 

Mosambik, Papua Ny-Guinea, Guinea- 

Bissau og Israel. Det oppleves flott for 

oss som representerer et misjonsland 

å se at misjonsfakkelen bæres videre. 

Dette viser at ilden sprer seg. 

Det er spennende å se hvorledes det 

arbeidet som på mange måter er frukter 

av norske og svenske misjonærers 

innsats gjennom 100 år har vokst til å bli 

en bærekraftig og selvstendig bevegelse 

med visjoner og pågangsmot. Samtidig 

utfordrer det oss som bevegelse i Norge 

til å gå fra å være de som lærer bort til å 

være de som lærer av. Som bevegelser er 

vi nå likeverdige og lærer av hverandre. 

NR 3 2012 31

Tillit Barna som deltar på daghjemmet får en 

bedre start i livet enn de det ikke er plass for. 

DFEF har satt fotspor 

i Brasil 

På syv dager besøkte vi tre steder, fløy over store deler av Brasil og kjørte over 2 000 

kilometer. Vi fikk gå i, og identifisere, de fotspor våre misjonærer har satt. Det var flotte 

spor å følge for den norske delegasjonen som kom til misjonens 100 årsjubileum i Brasil. 

Tekst og foto fra Brasil: Bjørn S. Olsen 

Første stopp på reisen var i Mogi das Cruzes hvor Turid 

Dahl Stokland driver arbeidet Livets tre. Livets tre er et 

dagsenter hvor ca. 200 barn kommer hver dag og får mat, 

leksehjelp, undervisning i praktiske og teoretiske fag samt 

høre forkynnelse av Guds ord. Barna kommer med buss fra 

slummen i nærheten av senteret. Vi har lest og hørt om dette 

arbeidet, men ble overrasket over hvor mye større arbeidet er 

enn vi trodde. 15 mennesker er ansatt i prosjektet. 

Senteret holder til i samme lokaliteter som den lokale 

CIBI-menigheten Turid har startet. Menigheten består av 

60 personer. Lokalene bygges nå ut med spiserom til 200 

personer samt storkjøkken og verkstedbygning. Utbyggingen 

er kostnadsberegnet til 1,2 millioner kroner. 

Turid tok oss med på besøk i slummen. Der traff vi noen av 

barna som deltar i prosjektet. Ved selvsyn fikk vi oppleve 

nødvendigheten av å tilby disse et dagsenter med andre 

omgivelser enn det de lever i til vanlig. 

Etter besøket hos Turid og hennes mann Karl, gikk reisen 

med fly til CIBIs 100 årskonferanse. Deretter tilbake til 

Sao Paulo med fly og videre til Recife. Recife er byen hvor 

May-Lise og Gunnar Standal har bodd de siste årene av sin 

misjonstjeneste i Brasil. Det er også byen hvor deres sønn 

Geirr sammen med Eva har sin base for den tjeneste de har 

stått i og som de snart skal gjenoppta. 

Recife er Brasils fjerde største by med et innbyggertall på 

32 

mars 2012

fire millioner. Her deltok vi på møte i menigheten som er et 

direkte resultat av DFEF-misjonærenes tjeneste. Menigheten 

består av 260 medlemmer og holder til i et flott kirkebygg, 

bygget for 11 år siden. Ved siden av kirken har menigheten 

en annen bygning som huser «seminaret» som menigheten 

driver. Seminaret er en treårig bibelskole. 

Menigheten i Recife startet som husmøter i hjemmet til May- 

Lise og Gunnar da de flyttet til byen i 1991. Etter hvert vokste 

menigheten seg større og de bygget kirken hvor de nå holder 

til. I tillegg til denne menigheten har ekteparet Standal 

etablert ni andre menigheter rundt i Brasil. Flere av disse er i 

dag store menigheter som igjen har plantet nye menigheter. 

I Recife fikk vi også besøke sosialprosjektet Nytt håp som 

på mange måter drives likt Livets tre, bare i noe mindre 

målestokk. Daglig kommer 30 barn hit for å få en bedre 

hverdag. Det er fire ansatte i prosjektet. 

Det tredje stedet vi besøkte på vår reise var Campina Grande. 

Dette navnet er for mange av oss synonymt med Ragnhild 

Kihle. Her har Ragnhild lagt ned størsteparten av sitt arbeid 

i Brasil, skjønt hun også har vært andre steder og etablert 

menigheter og hjulpet til. I tillegg til å se menigheten fikk 

vi også omvisning på skolen som menigheten driver. Skolen 

er bygget for norske bistandsmidler gjennom NORAD. 

Ragnhild Kihle har mye av æren for tilstanden i menigheten 

og skolen. Dette fremkommer også av en plakett på 

skolebygningen. Lokalitetene ble innviet i 2001. Sist år var 

Ragnhild Kihle med på å utvide skolens område ved å erverve 

en tilstøtende tom og opparbeide denne til idrettsplass for 

skolen. 

Skolen drives med et kull elever om formiddagen og et 

annet kull om ettermiddagen. Elevene på skolen kommer 

hovedsakelig fra fattige kår. Disse betaler ingen egenandel 

på skolen. Elevene får daglig et måltid mat. Fem lærere er 

ansatt i tillegg til administrativt personale. Mye kunne sies 

om vår reise i misjonærenes fotspor i Brasil. Vårt inntrykk 

er at misjonærenes spor er gode spor og at misjonærene er 

nåtidens helter. 

Fotspor 

Om det er på en sandstrand eller på 

nyfallen snø, er det noe vi ikke kan 

unngå å sette når vi går på den, nemlig 

fotspor. Der hvor sanden eller snøen lå 

uberørt og fin før noen hadde beveget 

seg på den, står det nå fotspor igjen. 

Ved en nærmere titt på sporene kan 

man finne ut hva slags skapning som 

har vært på ferde. Forskjellige skapninger 

setter forskjellige spor. Noen er 

målrettet og går rett frem, mens andre 

virrer fram og tilbake, hit og dit. 

Som misjon gjennom mange år har vi 

satt spor etter oss, spørsmålet blir da: 

Hva slags spor? 

I misjonshistorien er det mange måter 

å måle resultat på: Hvor mange menigheter 

er bygget, hvor mange sjeler 

er blitt frelst, hvor mange barn har fått 

skolegang, hvor mange brønner er blitt 

boret og så videre. 

Alt dette er viktig verdier og sier noe 

om resultatet av det utførte arbeidet. 

Det disse måleverdiene ikke sier noe 

om er de eventuelle negative konsekvenser 

som kanskje har fulgt i 

kjølevannet av misjonen. Hva har den 

vestlige kultur ødelagt av de innfødtes 

levemåte og livsstil? Har mennesker 

Fattige Misjonær Turid Dahl Stokland 

har god kontakt med barna fra slummen. 

blitt undertrykt av vestens misjonærer 

som skulle endre på alt? Har man klart 

å skille mellom det kulturelle og det 

religiøse, eller har man satt likhets tegn 

mellom dette og på den måten kommet 

som imperialister? 

Den beste måten å måle resultatene 

av misjon i et land eller et folkeslag blir 

derfor å se på de fotspor misjonæren 

eller organisasjonen har satt. Det var 

dette som var så flott ved vår reise 

til Brasil da vi fulgte i fotsporene til 

misjonærer som kom til landet for 100 

år siden. Det viste seg å være gode og 

trygge spor å følge. 

B.O. 

NR 3 2012 33

Grip den nye dagen! 

I blant kan vi bli forvirret. Vi synes Gud har så god tid. 

Men Gud arbeider på sin måte. Han vil ha partnere, 

ikke nikkedukker i dette arbeidet. 

Dere har store muligheter til å gjøre noe sammen med Gud. 

Dere har både frihet og økonomi. Tiden rår Gud over. Han 

kjenner slutten allerede ved begynnelsen. «Jesus Kristus er i 

går og i dag den samme, ja til evig tid» (Heb 13,8). Når vi leser 

dette kan vi føle oss trygge. Jesus er den samme, uten hensyn 

til tid. 

«Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen 

og enden» (Åp 22,13). Det er Gud som begynner og han 

slutter. «Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd 

forteller jeg det som ikke har hendt» (Jes 46,10). Gud ser på 

Norge. Han har en hensikt med Norge. Han skal reise opp en 

radikal generasjon som står opp mot sex og umoral. 

Gud får ikke panikk. Han kjenner slutten. Han vet at det kan 

bli litt bølgete på midten. 

Glem det vonde 

Gud ga oss en gårsdag for at vi skal bruke tiden rett. Vi må 

bruke den gaven Gud ga oss. I 1. Mos 41,51 står det om Josef 

som fikk en sønn og ga ham navnet Manasse, og han sa: 

«Gud har latt meg glemme». 

«Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenk på det som 

hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker 

dere det ikke?» (Jes 43,18-19). Ikke gå glipp av det nye Gud 

gjør ved å være opptatt av gårsdagens feil og smerter. 

På skolen ble jeg mobbet, veldig mye. Jeg likte ikke å pakke 

og dra på ferie. Det var en traume. Disse ting gjorde noe med 

meg også da jeg ble voksen. Men det kom en dag da Gud sa: 

«Glem fortiden, jeg gjør noe nytt.» 

Når vi gjør feil vi angrer på kan vi be om tilgivelse. En kvinne 

kom til meg og fortalte at hennes pappa reiste fra henne og 

moren da hun var ni år. Nå var han så lei seg for dette at han 

bare klarte å si, jeg angrer. Han kan ikke glede seg over meg 

nå. Jeg er gift og har et lite barn – jeg vil ha ham nå, selv om 

det var tøft det han gjorde for lenge siden, sa kvinnen. 

Start på nytt 

«Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans 

miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er 

fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er 

barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem 

som frykter ham» (Salme 103,11-13). 

Kanskje du har tatt abort. Det er glemt hvis du har tatt det til 

korset. Der er det full tilgivelse. 

Gud sier: «Glem fortiden», og Gud sier: «Husk fortiden». 

Vi skal ta vare på de gangene der Gud kom inn i livene våre og 

viste oss trofasthet. «Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke 

glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, 

skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til 

dine barn og barnebarn» (5. Mos 4,9). 

Djevelen vil nok minne deg på dine feil og si at om du ber blir 

ting bare verre. Da kan du se ham inn i øynene og si: Ti stille! 

34 

mars 2012

Denne prekenen holdt 

Rachel Hickson lørdag 

kveld i De frie evangeliske 

forsamlingers Forkynner- og 

lederkonferanse 2012. 

Handle i dag 

Guds gave er dagen i dag. Det er i dag vi kan handle. Vi kan 

ofte ha lett for å utsette ting. Men jeg har erfart at utsatt 

lydighet er det samme som ulydighet. I Forkynneren 11,6 står 

det at vi skal så vårt såkorn om morgenen og ikke la hånden 

hvile mot kveld. Det betyr: Sett i gang, gjør det nå. Gud vil at 

du skal løfte din røst. Åpne din munn og tal hans ord. Gud vil 

plassere deg i nabolaget og på arbeidsplassen slik at hans ord 

kan være der. 

Gud tar vare på deg. Men han lover ikke å forsørge deg i 30 år. 

Han lover bare å forsørge deg i dag (Matt 6,11). 

Glem smerten fra i går. Husk alt det gode som skjer. Gud 

har planer for deg. Han vil gi deg framtid og håp (Jer 29,11). 

Gud gir deg en framtid, uansett din nåværende alder. Men 

Djevelen er der også, som en lommetyv som tar håpet ditt. 

Han vil skyve deg tilbake i gårsdagen og sier: Lev der! 

Grip dagen 

Jeg har tre punkter jeg vil anbefale deg: 

1. Vær ikke sentimental 

Mange sitter fast i troen om at alt var så bra før. Det berøver 

oss gleden vi kan ha nå. Da Israels folk vandret i ørkenen 

kranglet de med Moses og fortalte ham hvor bra alt var i 

Egypt. Der hadde de agurker og meloner. De glemte helt at de 

var slaver og måtte arbeide som dyr. Derfor må du gi slipp på 

fortiden hvis du vil vokse. 

2. Ikke slå leir for lenge på samme sted 

Bryt opp og innta landet, står det i 5. Mos 1,6-8. Moses var 

død. De hadde ligget i leir i 30 dager. 

Kanskje du har blitt misbrukt, hatt en dårlig barndom og 

foreldre som ikke brydde seg? Dette må leges og det tar sin 

tid. Men ikke opphold deg på sykehuset for lenge. Prøv om 

ikke tiden til å være i stillhet og bli legt er over for deg. Det 

kommer en tid når du skal stå opp. Nå er det en ny dag. 

3. Bli ikke hard 

Vår motstander erter oss med at ingenting skjer. «Så med 

rettferd, høst med kjærlighet, bryt dere nybrott! For nå er det 

tid for å søke Herren» (Hos 10,12). 

Jeg pleide å gi tiende, men nå har jeg sluttet. Jeg brukte å be 

for syke men nå syns jeg det er tull, jeg har sluttet. Har åkeren 

din blitt hard? Vær ikke bare en observatør. Vil du pløye ditt 

jorde så det går an å så der igjen? 

Gud elsker deg. Grip dagen! La Gud velsigne deg. I dag er 

en spesiell dag, dagen for handling. Glem gårsdagen, husk 

gårsdagen. Ikke bli i sentimentaliteten. Slå ikke leir for lenge, 

bli ikke hard. Grip dagen og mulighetene du har i dag! 

NR 3 2012 35

Redaktør 

Oddwin Solvoll 

Fjordveien 26 

1532 Moss 

Tlf: 970 26 449 

E-post: dgb@dfef.no 

DGB på nett 

www.detgodebudskap.no 

Ekspedisjon 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Konto 3000 15 47522 

Trykk 07-gruppen 

Grafisk design 

www.dryp.no 

post@dryp.no 

Det gode budskap 

kommer ut 11 ganger i året. 

Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. 

Portotillegg kr 50,– til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må innkomme 

den 20. i måneden før utgivelse (bladet 

kommer ut rundt den 15. i hver måned). 

Misjonskalenderen 

– januar 2012 

I januar måned 2012 kom det inn kr. 18 980,00 gjennom 

misjonskalenderen. I tilsvarende måned i 2011 kom det inn 

18.039.00. Dette indikerer en liten økning i gaver som vi håper 

vil fortsette gjennom året. 

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret 

Takk til Klippen, Vea og FLG 

På vegne av Misjons- og hjemmeutvalget vil vi takke 

menigheten Klippen, Vedavågen, og Forkynner- og 

ledergruppen for vel gjennomført Forkynner- og 

lederkonferanse 2012. Både praktisk og innholdsmessig 

ble FLK 2012 en fest. For ånd og sjel hadde FLG lagt opp 

til et spennende og interessant program som utfordret og 

inspirerte oss som deltok. Den legemlige delen ivaretok 

menigheten Klippen på en forbilledlig måte. Det oppleves 

som en stor berikelse at vi har personer innen bevegelsen 

som er villige til å gi av sin tid for å være med på å bygge 

fellesskapet. En stor takk til dere alle. 

Landsmøtet 2012 

Vi minner om tidsskjema rundt landsmøtet 2012. 

1. april Tidsfrist for innsending av saker som ønskes 

behandlet på landsmøtet. 

Tidsfrist for innrapportering av regnskap og 

årsrapporter fra underutvalg og komiteer. 

1. mai Saksliste og saksdokument skal være menighetene 

i hende. 

Mai og juni Menigheter innkaller til menighetsmøte 

og behandler saksdokumentet 

Menigheter velger delegater til LM. 

15. juni Tidsfrist for påmelding til LM. Saksdokument 

sendes til alle påmeldte. 

Valg LM 2012 

Vi minner om at det på årets landsmøte er valg på nytt 

misjons- og hjemmeutvalg. Valgkomiteen ønsker forslag 

på personer som kan være aktuelle kandidater. Forslag på 

kandidater sendes pr. epost til tore@ts.no eller ringes inn til 

Tore Stray på mob. 913 80 350. 

Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten 

Helland, Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, Alf Inge 

Flokketvedt og Tore Stray. 

Misjons- og 

Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

36 

mars 2012 

Misjons- og 

Hjemmesekretær 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: olsen@dfef.no 

Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 

Kontorsekretær 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: werner.lidal@gmail.com

Rolf Bergstrøm 

har fått hjemlov 

Søndag 22. januar behaget det Herren å hente hjem sin tjener, 

Rolf Bergstrøm, etter et kort sykeleie. Rolf ble nesten 90 år 

gammel. Han har i mer enn 40 år stått som leder og hyrde for 

De frie venner i Holmestrand, en oppgave han har utført med 

stor iver og trofasthet. Han var glad i Guds ord og holdt det 

høyt i ære. Rolf var også glad i alt Guds folk. 

Venneflokken i Holmestrand har aldri hatt sitt eget lokale. I 

begynnelsen leide de lokaler til møtevirksomheten. Senere 

ble det husmøter. Hjemmet til Solveig og Rolf var et gjestfritt 

og åpent hjem. Mange er de som har fått omsorg og åndelig 

hjelp der. Helt inntil for et år siden var det faste møter i 

hjemmet til Rolf. Men så begynte helsa å svikte og han fikk 

plass på Holmestrand sykehjem. 

Rolf ble gift med Solveig 16. februar 1946. De fikk seks barn, 

alle gutter. Den nest eldste, Einar, omkom i en flyulykke i 

1965, bare 17 år gammel. Det var et hardt slag for familien. 

Ved Herrens hjelp kom de gjennom den vanskelige tiden. 

For 5 år siden gikk Solveig hjem til Herren. Det var tungt for 

Rolf. Ensomheten og savnet preget ham sterkt. Nå er han 

også borte fra legemet og hjemme hos Herren. Fri fra all sorg 

og nød. 

Begravelsen foregikk tirsdag 31. januar fra Botne kirke. 

En nesten fullsatt kirke tok farvel med en kjær far og 

familiemann. En helstøpt kristen og et respektert 

medmenneske. En trofast Herrens tjener i Guds rike. 

Undertegnede forrettet og menighetsmusikken fra Smyrna, 

Svarstad, deltok med sang. 

Vi takker Herren for hva Rolf Bergstrøm fikk bety for så 

mange, og unner ham hvilen hos Jesus. Fred være med Rolfs 

vakre og gode minne. 

Jan Veiby 

Enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til 

Minneord om 

Hans Sivert Rusten 

Hans vart fødd den 1. mars 1917 og døde den 2. oktober 2011, 

94 år gamal. Det som var eit særpreg med Hans var at han var 

godt grunnfesta i Guds ord. Ja, det treng vi alle som trur på 

Jesus. Han kom tidleg i ungdomsåra til liv i Gud. 

Når det gjeld dei framtidige yrka så viste han interesse 

for motorar og liknande. Han var ei kort periode i jobb på 

Høydal Møbelfabrikk. Dette var under krigen. Så fatta han 

interesse for det tekniske og gjekk i tre år på Skiensfjorden 

tekniske skole. Der la han grunnlaget for sitt framtidige yrke. 

Ja, der vart han kjent med ei kvinne med namnet Regine 

Kirsti og dei gifte seg med kvarandre i 1947. Eg var i det 

bryllaupet og det var eit minne for livet. Når dei flytta til 

Volda fekk Hans jobb som teknikar på Møre maskinfabrikk. 

Der laga dei finerpresser. Dessutan hadde han ei periode 

arbeid i Televerket. 

Hans var ofte på landsmøte av dei frie vener. Før han vart 

handikapa, og kona vart sjuk. Så budde dei i Symrevegen 10 i 

Røyslida til dei vart flytta til omsorgssenteret. 

No er dette gode minner å ta med. Hans var veldig glad i å gå 

på fjella. Ja, det har vi mange av i Høydalen. 

I dei siste åra var Hans på Omsorgssenteret. Eg var ofte 

på besøk til han, og vi heldt kvarandre i handa. Vi heldt av 

kvarandre, men no er Hans flytta til paradiset. Tenk det. Det 

vert litt av ei framtid for dei som døyr i trua på Jesus. 

Eg trur at Jesus snart vil hente brudeskaren heim til 

himmelen. Ja, det vert litt av eit festmøte når vi møter Jesus i 

skya og for alltid vere der han er. Herlege von for dei som har 

trua på Jesus. 

Må Gud signe minne om Hans Sivert Rusten. 

John Rusten 

NR 3 2012 37

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl 18.00 Møte 

Fredag kl 19.00 Møte 

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte 

kl 19.00 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Torsdag 

Fredag 

19:30: Bønnemøte 

18:30: Junior 

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Tirsdag kl. 18.30 Bønn 

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte 

Søndag kl. 17.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 


Klippen 

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 

Søndager Møte kl 18 

(kl 11 fra St.Hans til skolestart) 

Torsdager kl 19 

Varierer med møte, bønn og 

samtale (og sangkafe kl 18) 

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00 

38 mars 2012 

Mottak av klær til Øst Europa 

(ikke januar og sommerferie) 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Formiddagstreff 

Første onsdag i mnd kl 11 fra 

feb–juni og sept–des 

Velkommen til Klippen 

E-post konilsen@online.no 

Tlf 90621552 


Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no

Arabisk vår 

– forløper for sommer 

Alvorlig Egyptiske Helen Azer 

fortalte at islam har blitt sterkere 

etter den arabiske våren og har gjort 

forholdene vanskeligere for kristne 

flere steder. Det var kanskje ikke 

hensikten til vestlige pådrivere? 

eller krig? 

Egyptiske Helen Azer satt 

søkelyset på den arabiske 

vår, kanskje ikke forløper for 

en sommer, men for krig? 

Sammen med Rachel og Gordon 

Hickson i FLK, fulgte også en 

egyptisk kvinne, Helen Azer. Hun ga 

konferansen et noe annerledes innblikk 

i den arabiske våren: 

Vi ser at Midtøsten rystes. Vi vet ikke 

om det er av det gode eller ikke. Vi 

kaller det den arabiske våren og tror det 

kan være et fremstøt for demokratiet. 

Det er det kanskje ikke. Det har åpnet 

for frie valg noe som har resultert i en 

sterk framgang for islam. Det gjelder 

både i Libya og Egypt. 

Kirken våkner 

Den koptiske kirken i Egypt har ikke 

vært særlig åpen for Guds verk. Men 

rystelsene har ført til en oppvåkning. 

På den 11.11.2011 var det tillyst et 

bønnemøte i en kirke bygd inn i en 

grotte i fjellene. Man hadde ikke trodd 

at så mange som 70 000 skulle finne 

veien dit. Fra ulike kirkesamfunn kom 

de kristne sammen og ba i 12 timer. 

I Vesten føler vi oss ofte underlegne 

islam. Det skal vi ikke. Islams hus er 

delt. Til slutt vil Gud seire. Men før 

slutten kommer kan mye skje. 

Se på Iran. Det er en moderne stat 

med godt utdannede mennesker. 

Men politikken er annerledes. Vi kan 

undres hvorfor president Mahmoud 

Ahmadinejad har så mange sprø 

påfunn. Men ser vi de i lys av hans tro, 

forstår vi hvor han vil. 

President Ahmadinejad tilhører en 

retning innen islam som heter shia. 

Kun 12 til 15 prosent av muslimene er 

shiamuslimer. Denne retningen er 

delt og presidenten tilhører retningen 

«tolver». På samme måte som 

jødene fortsatt venter på Messias 

og vi kristne venter på Jesu komme, 

venter muslimene på den tolvte imam, 

Muhammad al-Mahdi. Under hans 

styre vil det bli fred og rettferdighet. 

Rydder vei? 

Jesus kommer også tilbake ifølge denne 

troen, men da som soldat i al-Mahdis 

hær. 

Før den tolvte imam kan komme må 

det være en som rydder vei, slik døperen 

Johannes gjorde for Jesus. Han skal 

rydde vei ved å utslette Israel og knuse 

USA, den lille og den store Satan. 

President Mahmoud Ahmadinejad ser 

på seg selv som denne veirydderen. 

Helen Azer forklarte videre at det som 

for verdens politikere og FN kan virke 

som stahet og religiøse seremonier, 

er alt ledd i en plan om å rydde vei 

for å fremskynde den tolvte imams 

komme. På denne bakgrunn kan vi 

forstå hvorfor presidenten ikke skyr 

noen midler for å skaffe seg tilstrekkelig 

våpenmakt for å «rydde vei. Og hver 

gang president Mahmoud Ahmadinejad 

taler i FN, starter eller slutter han, med 

en bønn om imamens snare komme. 

Fiendens og Guds plan 

– Jeg er selv et levende bevis på Guds 

frelsesplan for denne delen av verden, 

sa egyptiske Helen Azer. Tidligere følte 

hun seg beskjemmet over å tilhøre dem 

som undertrykket Guds folk, til hun så 

at flere store ledere fikk sin opplæring i 

Egypt. Abraham, Josef, Moses, alle var 

innom Egypt og tok med seg kunnskap. 

Selv jesusbarnet måtte til Egypt for å bli 

reddet. 

– Du må kunne identifisere fiendens 

plan med en nasjon for å forstå 

frelsesplanen, sa Azer og oppfordret 

tilhørerne til å identifisere fiendens plan 

og forstå Guds frelsesplan for Norge. 

NR 3 2012 39

P. P. 

POSTEN NORGE 

P O R T O 

B E T A LT 

Returadresse: Det gode budskap, Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Nytt 

forsyningsskip 

Olje-Norge har fått et nytt forsyningsskip i 

et selskap med en frivenn «ved roret». 

Det var stor stas på Bryggen i Bergen 

4. februar da forsyningsskipet «Ocean 

Pride» ble døpt, slik det skal være med 

flaskeknusing og hornmusikk. Skipet 

er eiet av Atlantic Offshore AS der Roy 

Wareberg er administrerende direktør. 

Roy er også medlem i Misjons- og 

hjemmeutvalget i DFEF. 

Staselig 

Vi synes det er hyggelig å fortelle om 

gledelige hendelser blant medlemmene 

i DFEF. Det som kan få «halve Bergen» 

på føttene bør jo være godt stoff i DGB, 

siden det er en frivenn som står «ved 

roret». 

Roy Wareberg forteller at de før dåpen 

hadde over 300 besøkende ombord 

som ville se skipet, i tillegg til mange 

skuelystne. 

– Vi hadde hornmusikk, det var taler, 

flaggborg og selve festen ble holdt på 

Hotel Norge med 125 gjester og en 

annen fri venn, Håkon Tolås, som 

toastmaster. Der var det innslag av 

Karoline Kruger og Sjur Hjeltnes, 

forteller Wareberg. 

Moderne 

Ocean Pride er 86 meter langt og 17,6 

meter bredt. Skipet er bygget ved 

Havyard verft i Sogn til en pris av 320 

millioner kroner. Med dødvekt på 

4 000 tonn har fartøyet et dekkareal på 

900 kvadratmeter, gjør 14 knop og er 

arrangert for et mannskap på 23. 

Ocean Pride ligger ved Bryggen i 

Bergen klar til å bli døpt. 

Skipet går rett ut i oppdrag med å frakte 

rør til et rørleggingsfartøy i Nordsjøen. 

Atlantic Offshore er en betydelig 

aktør innen offshore og har langsiktige 

avtaler med flere globale oljeselskaper 

på internasjonale oljefelt. Atlantic 

Offshore AS har 550 ansatte og med 

Ocean Pride opererer selskapet 25 skip, 

ifølge Bergens Tidende. 

– Den 22. mars er det ny skipsdåp for 

Atlantic Offshore AS da nybygget 

Ocean Alden skal tas i bruk, forteller 

Roy Wareberg. 

os 

. 

Foto: Atlantic Offshore AS arkiv 

40 

februar 2012 

. 

Foto: Per-Jan Brekke. 

Verftsdirektør Trygve Solaas, assisterende prosjektleder Jan-Helge Solheim, 

administrerende direktør i Havyard Group AS Geir Johan Bakke, administrerende 

direktør i Altantic Offshore AS Roy Wareberg, advokatfullmektig Lisa Opdahl 

i advokatfirmaet Bahr og prosjektsjef Stein Hauger i Altantic Offshore AS i lett 

snødrev foran Ocean Pride ved overleveringen.

sterke budskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?