Med ønske om en velsignet julehøytid

årgang 108
JULEHEFTE 2012
de frie Evangeliske
Forsamlinger
i Norge
Med ønske om en
velsignet julehøytid
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn
Joh 3,16

Til:.................................................................
Fra:................................................................
Finnes det ledige rom i dag?
Jeg er usikker på om det var en egen
hybel i tilknytning til tempelet, et rom
for reisende predikanter og andre
viktige personer. Men om det hadde
vært et slik rom, var det nok opptatt
det også. For det var jo midt i høytiden.
Tekst: Terje Govertsen

For at et rom på et pensjonat, hotell eller
leirsted skal være ledig, må det ikke
være noen andre som har rommet. Det
vil si, de som eventuelt er der, må ut for
at rommet skal bli ledig. Man flytter
i utgangspunktet ikke inn i et opptatt
rom. Det går bare ikke.
Jeg husker godt en sang vi hadde på
søndagsskolen da jeg var liten, en enkel
og tydelig tekst:
«Når Jesus kommer
og banker på ditt
hjerte, og spør om
han kan komme inn,
da svarer du ja,
det kan du gjerne,
kom inn i mitt hjerte
og sinn.»
Og vel så godt husker jeg det andre
verset.. Fordi det var med triumf og
ikke så rent lite stolthet vi sang spesielt
den siste linjen:
«Når fristeren
kommer og banker på
ditt hjerte, og spør om
han kan komme inn,
da svarer du nei, det
kan du ikke, for Jesus
er alt kommet inn!»
Jeg kjenner ennå den barnslige og gode
følelsen, av lettelse og glede over at Jesus
kom inn først.
–- 0 -–
Den dagen Maria og Josef var på vei
til Betlehem kom tiden da Maria
skulle føde, ikke bare en vanlig fødsel
blant mange, men verdens frelser og
redningen for alle mennesker, han som
igjen skulle opprette kontakten med
Gud, frelse verden og med det skape et
nytt folk, hans eget folk.
Den dagen var det ikke enkelt å finne
rom for Jesus, det var fullt på hotellene,
herbergene, leirstedene, hyblene og
utleierommene. Ja, til og med de fleste
uthus og kjellerboder var opptatt. Jeg
er usikker på om det var en egen hybel
i tilknytning til tempelet, et rom for
reisende predikanter og andre viktige
personer, men om det hadde vært
et slik rom, var det nok opptatt det
også. For det var jo midt i høytiden.
Maria og Josef endte opp i en stall,
et uthus som sannsynligvis var
i ganske dårlig forfatning. Men
det var i alle fall plass der, og der ble
Jesus født. Et nytt liv startet der, en ny
tidsregning, en ny tilværelse for alle
mennesker. Der det var rom for Jesus,
ble ingenting som det engang var.
Det er et poeng at Jesus ble født under
små, enkle og fattige kår, og det var nok
meningen fra Gud at det skulle skje slik.
Det illustrer at Jesus er for alle, uansett
rang og posisjon i samfunnet. Likevel
er det et viktig tankekors at det ikke var
plass til ham noe annet sted.
Jesus er i går, i dag til evig tid den
samme, og han er også nå interessert
i å finne rom hos oss. Problemet er
bare at situasjonen på mange måter er
den samme som den var den gangen i
Betlehem, det er en del rom som ikke
er ledige. Og Jesus forlanger ikke plass,
han presser seg ikke på for å få rom hos
oss. Han tar bolig der det er plass til
ham.
Nå som det snart er jul, er det ennå en
del som tenker på Jesus, heldigvis. Men
hvordan er det med ditt liv? Hvor mye
plass har du gitt Jesus, hvis du har gitt
ham noen plass i det hele tatt?
Kanskje det bare er nå i jula, du åpner
døra på gløtt slik at du i alle fall ikke
helt har stengt ham ute på julaften?
Eller kanskje du har sluppet ham inn
for lenge siden, men fremdeles lar du
han dele rom med flere. Du har ting i
livet du ikke vil gi slipp på, ting du vet
ikke er bra og ikke forenlig med det
Jesus sier.
– Det er et tankekors at det ikke
var plass til Jesus i Betlehem. Også i dag er
han interessert i å finne rom hos oss, skriver
forstander i Betania, Kristiansand, Terje
Govertsen i juleandakten.
Jesus deler egentlig ikke rom med noen.
Han er høflig sånn, og dersom det er
andre som har tatt rommet, så venter
han til de er sendt ut og invitasjonen om
å komme inn ligger klar.
Jesus driver ikke med «time-share»-
prosjekter, der man deler bolig med
flere, og bor vekselvis som det passer.
Jesus ønsker å være din beste venn, din
redningsmann, din veileder, din trøster
og din frelser. Men det kan han bare
være ved at du inviterer ham inn, gir
ham rom og lar han få prege ditt liv.
Da blir livet noe helt annet. Det blir
ikke problemfritt, men det blir et helt
annet liv, der Jesus leder deg inn i
spennende situasjoner du aldri trodde
du skulle komme i. Du får opplevelser
du knapt hadde drømt om, fred i
hjertet, håp for fremtiden og lengsel
etter evigheten.
Det beste livet sammen med Jesus er
ikke i jula, men hele året. Jula er bare
en fin markering og fest for at Jesus ble
født, men den virkelige festen starter
først når han får rom hos deg.
Finnes det ledig rom hos deg?
God jul!
2012 3

Julehefte
Uten Det gode budskap,
hadde jeg ikke vært til,
6
forteller Vidar Aronsen.
Fødselskirken i Betlehem er
12
bygget over stedet der man
ifølge tradisjonen mener Jesus
ble født. Hvordan er denne
kirkens historie?
18
Synnøve Aanensen fra Saron,
Åkrehamn, holder hver jul konsert
i kirken på hjemstedet.
I år sendes den på tv.
Misjonærbarna Rebeca og
Levi Skrøvje skal feire jul i
sommerferien sin.
24
16
Luften strømmet ut av
dykkedrakten og
Per konstaterte rolig at
livet var over. Nå er
Per Håskjold over 80 år og har
levd et innholdsrikt liv.
Innholdsfortegnelse
side
Juleandakt: Finnes det ledig rom? 2
Det gode budskap i grøfta 6
Leirminner fra Oven 8
Dikt: Juleglede 9
Tony fikk mer enn en julegave 10
Fødselskirken – verdens eldste 12
Kina: En herlig utfrielse 14
Julekonsert med Synnøve Aanensen 16
Drama under vann 18
Gud hjalp i 1924 20
Forvandlingen på Berge 21
Fra virkeligheten: Det gjorde Gud 22
Ung og fri: Feirer jul i sommerferien 24
Barneside: Hva hører sammen med lyset? 26
Julekryssord med premie 28
Kryssord for ungdom 29
Spørsmål og oppgaver 30
Illustrasjon brukt av Nordquelle 31
God mat i julen 32
Svar på oppgaver 32
Fars alter 34
4
julehefte

Julehilsen fra redaktøren
Hvilken julegave!
Da Gud den allmektige kom til jorden, kom han ikke med
sin makt og kraft. Han kom som et lite skjørt spebarn. Gud
den allmektige trengte menneskets hjelp. Han kunne ikke kle
seg og holde varmen, kunne ikke gå i sikkerhet for farer, han
kunne ikke ta til seg føde.
Likevel, hvor grandios var hans komme!
Hvilken uvurderlig julegave dette var til hele menneskeheten.
For å dokumentere denne begivenheten ble ikke
historieskriverne tilkalt. Prestestanden, som var Guds
representanter på jord, var heller ikke invitert. Ei heller de
kongelige og regjerende fikk varsel om denne nye monark.
Himmelens Gud gjorde det han har varslet at han vil gjøre
ved sitt neste komme også. Han gikk til dem som hadde åpne
øyne og ører – til dem som våket. En monumental konsert,
med sangstemmer fra himmelbryn til himmelbryn, jublet om
Guds storhet. Stemmene fylte jorden, men ikke mange hørte
konserten.
Arbeidende menn som slet i feltet, hyrder som holdt nattevakt
over sin hjord fikk billetter til forestillingen. Herren over
høytiden plasserte en glorie over sunt slit og antydet at ingen
er en vanlig arbeidskar som jobber for ham. Han kunngjorde
nyheten til de fattige, ulærde, de som ikke engang var
kvalifisert til å vitne i en lokal rettssak. Nå ble de vitne til en
verdensbegivenhet. En hendelse som tok menneskeheten inn
i en ny tidsepoke. Himmelhvelvingen ble
ryddet og himmelens Herre dyppet
pennen for å skrive en ny pakt
blant stjernene.
Ikke bare fattige, ulærde fikk
høre nyheten. Også rike,
mektige menn med stor
visdom, leste i stjernene om
den store kongens komme.
Men disse var ikke blant Guds
utvalgte folk. De kom som
innvandrere fra land lang
mot øst.
Hvilken åpenbaring for Anna og for Simeon. De var blant de
trofaste som tilba og ventet i templet. Mang en lang økt hadde
de våket og bedt. Det er nærliggende å tro at de hadde vært
gjennom prøvelser, mismot og tvil. Men de ventet fortsatt,
takk Gud, ikke forgjeves. Gudsbarnet var svaret på deres
hjertes lengsel. De hadde ikke sett noe resultat, likevel hadde
de vissheten om at dette var verdens frelser.
Her var Guds ypperste gave. Hvilket uttrykk for Guds gode
vilje mot hele menneskeheten. Her var bekreftelsen på at
hans guddommelig kjærlighet ble hellet ut i overflod, på de
falne sønner av Adam. Guds eneste sønn ble gitt for at vi alle
kunne bli født på nytt. Vi trenger ikke lenger å være tynget
som slaver av synd. Vi kan oppleve en fantastisk frihet som
Guds barn. For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin
sønn den eneste, for at hver den som tror på ham, ikke skal
fortapes, men ha evig liv.
Hvilken julegave! Alle andre gaver blir så bagatellmessige, så
ubetydelige og små.
I øyeblikket råder det mørke, hat og lidelse over jorden. La
oss en kort stund se bort fra krigsmarken og vende blikket
mot himmelen. Der bøyer fortsatt Gud, Fader seg ned mot
oss i uendelig kjærlighet og medfølelse. Han ber oss gi akt på
sin sønn som for lenge siden ble gitt som Guds uttrykk for en
bunnløs kjærlighet til oss.
Ja, Han er der for oss. La frykt og engstelse fare. Uansett
hva en nær eller fjern framtid vil bringe, kjenner vi slutten.
Seieren er vunnet av Ham som steg ned fra herligheten og
levde et liv i prøvelser her på jorden. Han forstår vår svakhet.
Han er deltakende i våre kamper. Han er ærens konge som
levde livet i ydmykhet.
Han er Guds gave til menneskeheten.
Ha en velsignet jul!
Varme julehilsener fra
2012 5

Det gode budskap i grøfta –
fikk gutten på rett vei
Sverre Aronsen sammen
med sin sønn, Vidar og
sønnesønnen Mathias.
Begge foto: Privat
Et skittent blad i grøftekanten
fikk avgjørende
betydning for en ung
bondegutt – og slekten
som fulgte etter.
Sverre Aronsen (93) ble, sammen med
tvillingbroren Gunnar, født på selveste
julaften i 1919. Det var dramatisk.
Tvillingene var født altfor tidlig, mye
på grunn av at moren kort tid i forveien
fikk beskjed om at hennes ektemann,
Ivar, var omkommet på sjøen. Han var
på vei hjem for siste gang som sjømann.
Han skulle komme hjem i god tid før
tvillingenes fødsel. Slik gikk det ikke.
Kuvøse av skoeske
Det var spennende dager. Tvillingene
ble lagt i en skoeske på en radiator,
6
julehefte

kuvøser fantes ikke da, men gradvis
vokste disse to små seg litt større.
Moren, Anna Susanna, var guvernante
på en gård. Det å være enslig mor
og enke på den tiden var ingen lett
situasjon. Hun maktet ikke å fø begge
guttene, så Gunnar ble tatt hånd om av
en familie på en annen gård.
Her var han til han var fem år og moren
giftet seg igjen. Deretter fulgte tre nye
brødre. Da den yngste bare var ett år, og
Sverre og broren var 13 år, fikk moren
tuberkulose. Bare 36 år gammel døde
hun og etterlot seg fem gutter. Stefaren
maktet ikke oppgaven å ha guttene
hjemme, så de havnet på barnehjem.
Her var Sverre til han ble konfirmert.
Siden måtte han klare seg selv. Sverre
ble gårdsgutt i Trøgstad i Østfold.
Mange år fulgte med mye hardt arbeid
og fattigdom.
Sverre var habil med trekkspillet. Hver
helg spilte han til dans. Men, det var en
tomhet i ham da han satte trekkspillet
fra seg etter dansetilstelningene.
Krig og kamp
Krigen fikk også Sverre kjenne på
kroppen. Han var på førstegangstjeneste
i Mysen da krigen brøt ut og var aktiv
med i kampene da tyskerne kom.
Festningen han var på, ble beleiret, og
han og de andre soldatene ble tatt til
fange. To ganger ble Sverre arrestert
under krigen. Den første gangen klarte
han å rømme, men ble tatt igjen.
Tomheten han ofte kjente på etter
helgens festing ble fylt da han den 4.
mars 1943 tok imot Jesus i sitt liv. I
hans konfirmant-bibel fra 1934 har han
skrevet med sirlig skrift: «Frelst til det
evige håp 04.03.43».
Årene gikk. Sverre fortsatte som
gårdsgutt og var i flere år på gården i
Trøgstad. Han fikk venner på bedehuset
og en av dem var Håkon. Han var
også gårdsgutt og disse to ble gode
kamerater.
Skittent blad
En vårdag i 1946 gikk Sverre og Håkon
sammen hjem etter et møte. Mens de
gikk der og småpratet fikk Sverre se et
blad som lå i grøftekanten. Trykksaker
var det ikke flust av på den tiden, så
han plukket det opp for å se hva det
var. Han fikk ristet av litt sand og jord
av det og så at bladet het «Det gode
budskap». Han forsto raskt at dette var
et kristent blad. Han og Håkon småleste
i det mens de gikk bortover landeveien.
Inne i bladet var det noe som spesielt
fanget deres oppmerksomhet;
«Sommerbibelskole hos De frie venner i
Drammen».
– Der skulle vi vært, sa Sverre til
Håkon. De fortsatte å leke med
tanken, men fant ut at dette var midt
i den mest hektiske tiden på gården.
Sannsynligheten for at bonden skulle
gi dem fri var liten. Men, etter å ha
snakket sammen fant de ut at det ikke
kunne skade å spørre. De spurte, og til
sin store forundring fikk de fri begge to.
Inn i Knoffen
Dermed bar det til Drammen og
menigheten i Knoffsgate 6 den
sommeren. Det de opplevde der ble
retningsgivende for deres liv. Sommeren
1947 kom de tilbake for å delta på
sommerbibelskolen igjen. Denne gang
reiste ikke Sverre tilbake til Trøgstad,
men ble tilbudt jobb og ble boende i
Drammen.
Han gikk inn i menighet i Knoffsgate og
med trekkspillet fant han fort sin plass i
menighetsmusikken. Her fortsatte han
til han nærmet seg 80 år.
I menigheten traff han også sin Randi
som han ble forlovet med i 1948 og giftet
seg med i 1952. Tre barn ble det etter
hvert og ni barnebarn. I år kom det
første oldebarnet. Hans kjære Randi
døde i 2004, et stort slag for Sverre.
Sverre mener helt bestemt at det var
Sverre Aronsen sammen med sine ni barnebarn.
takket være Det gode budskap at han
havnet i Drammen.
– Gud brukte bladet til å lede meg til
byen og til menigheten, har Sverre
fortalt mange ganger opp gjennom
årenes løp. For Sverre har menigheten
alltid stått sentralt i livet. Han har
vært ungdomsleder, menighetstjener,
søndagsskolebestyrer og eldstebror i
nær 30 år.
Det gode budskap har alltid betydd mye
for Sverre. Nå er ikke helsa lenger så god
som den engang var. Han har det siste
trekvart året bodd på sykehjem. Også
her er Det gode budskap fast «gjest» på
nattbordet.
Uten DGB, ikke vært til
Det er meg, Sverres sønn, Vidar, som
skriver denne historien om min far. Jeg
har fått stå i misjonærtjeneste i over 20
år, og har nå gått inn som forstander
i menigheten Knoffen i Drammen.
I blant tenker jeg på hendelsen på
landeveien i det indre Østfold den
vårdagen i 1946. Uten Det gode budskap
hadde jeg nok ikke vært til.
– Jeg tror ikke på skjebnen eller
tilfeldigheter, men at Herren på en
underlig måte brukte et blad i veikanten
for å få en bondegutt på den veien
han ville. Det var også avgjørende for
slekten som skulle komme etter.
Vidar Aronsen
2012 7

Minner fra Oven 1952
Med halm i madrassen, medbrakt tallerken til måltidene
og sjøsand som såpe til oppvasken minnes Rakel Rødskar
at hun som 15-åring var på leir på Oven. Det var en
formidabel forskjell da hun i sommer deltok på 50+leir
samme sted.
Erindrer Rakel Rødskjær minnes
da hun 15 år gammel reiste til Oven
på leir.
Tekst: Rakel Rødskar
Jeg hadde akkurat fylt 15 år og vi var
noen fra Sande som reiste forventningsfulle
med tog til Horten. Så var det over
med Bastøferga til Moss og komme seg
opp til jernbanestasjonen hvor det kom
buss som skulle kjøre oss. Spennende
var det å reise til Oven den gangen.
Noe av det første vi gjorde var
å sette opp pyramideteltet med stanga i
midten. Så hadde vi med oss dynetrekk
som vi fylte med halm fra en stor
halmhaug i utkanten av leiren. Det ble
madrassen vår og den fungerte bra.
I et kontorbygg til venstre når vi kom
inn til Oven, satt leirsjefen, Ernst
Falk, med åpent vindu og ropte over
høyttaler at nå var det kveldsmat! Til
høyre på Solskinnsberget var hytta til
Trøber, og så var det kjøkkenet (som
senere ble til peisestue).
Foran kjøkkenet var det et stort tak
med bord og benker. Der ble maten
servert. Til middagen ble store kjeler
båret ut, og vi måtte stå i kø med
medbrakt tallerken å få maten på. Det
var mellom 250 og 300 juniorer den
gangen da det bare var én leir.
Oppvasken måtte vi ta selv. Jeg husker
at vi hadde noen blikkboller vi tappet
kaldt vann i fra pumpen ved inngangen
til leiren. Kø der og, men det var helt
greit. Vi hadde god tid, og kunne
snakke med hverandre og bli bedre
kjent.
Noen ganger var det leit å få utstyret
rent for fett, men på Oven var det
alltid mye sand, så vi brukte sand som
skrubb.
8
julehefte

De samme blikkbollene ved pumpen brukte vi også til
morgenvask i friluft. Om kvelden var det pussing av
tenner der nede.
Ikke så rart, at om én fikk oppkastsyke, smittet det fort på
neste.
Første kveldsmøte var spennende. Bjarne Staalstrøm,
Albert Robinson og Villy Høyås var lærere det året.
Vi satt som tente lys og fulgte med i sang, tale og
invitasjon til å ta i mot Jesus som vår Frelser. Og mange
var det som bøyde sine knær i sagflisa ved de første
benkene i møteteltet den sommeren. Det var gråt og glede
over å ha våget å gå fram og åpent bekjenne at vi ville tro
på Jesus.
Om kvelden i pyramideteltet snakket vi om hvem som
hadde våget å gå fram i kveld. Vi var glade for at vi kunne
si at valget var tatt.
Noe stor syndenød kan jeg ikke si jeg hadde, men jeg
hadde følt at jeg måtte ta en bestemmelse selv, etter jeg
var 14 år og lesebarn i «Knoffen». Så nå var jeg glad for å
kunne si at jeg var en kristen når spørsmålet kom.
Det ble en bekjennelse som var viktig for å vokse i sitt
kristenliv.
Så husker jeg godt gruppemøtene vi hadde ute i
skogen eller ved fjorden. En gang hadde tante Liv og tante
Gerd kjøpt ei brusflaske til hver. Ca. 30 juniorer lå på
magen rundt en lang «duk» på bakken og drakk andektig
av flasken. Det var stor stas, for det var ikke hver dag vi
fikk ei hel brusflaske på 1/3 liter hver.
Siden den gang har Oven vært et kjært sted for meg. Jeg
var fast på seks leirer i ungdommen. Senere var jeg mange
ganger med som juniorleder med barn fra Sande. Men nå
når det ble nytt fint leirsted måtte jeg være med flere andre
fra Sande på 50+leir i sommer.
Juleglede
Juleglede og julefred
Jesus Kristus er han med?
Krig og uro overalt
Foreldre og barn blir overfalt
Julens budskap er glede og fred
Det var derfor Jesus kom herned
Han ville stoppe all lidelse på jord
Forvandle ondskapen
Få folk til å tro
Tro på Frelseren
På Håpet og Livet
På gaven som oss er givet
Gaven er Jesus Kristus,
det blødende Guds Lam
Den største gaven er å kjenne Ham
Joh.3.16
Gunn Synnøve Hammersland
Det ble en stor og fin forandring fra 50 åra.
2012 9

Mer enn bare
en julegave
Maleutstyret Tony Hedrick fikk til jul ble et redskap som
senere skulle berøre mange mennesker.
Tekst: Rose Høiland
Bilder: Tony Hedrick
Anthony Hedrick underviser i dag ved
en rekke bibelskoler i USA, Canada og
Europa. Han underviser i apologetikk,
og elsker å snakke med mennesker
og svare på deres trosspørsmål. Men
egentlig er Tony kunstner. Kunst har
vært en stor del av livet siden han var en
guttunge. Det startet med at foreldrene
oppmuntret hans kunstneriske evner.
Pappa tegnet gris
– Til jul fikk jeg nye malepensler og
papir. Det var ikke det jeg ønsket meg.
Jeg ville ha fiskeutstyr, men vi bodde på
en gård. Det var få å leke med der og lite
å gjøre. Da kom tegnesakene til nytte.
Med tegneblokka gikk han og tegnet det
han så. Han la merke til alle detaljene
i ulike gjenstander som en skje. Han
tegnet over og kopierte tegneseriene.
– Det ble tidlig klart at jeg kunne tegne
og foreldrene mine så det. Far hadde
bare én arm. Jeg husker han tegnet
en gris med den venstre armen. Det
fascinerte meg.
På videregående hadde Tony kunst
som fag, og gikk ut med toppkarakter.
Han fortsatte med bachelor i Fine Art,
Drawing and Painting på universitetet
i Kansas. Til slutt tok han master
i pedagogikk slik at han kunne
undervise.
Prisbelønt for arbeid
– Så ble jeg frelst. Det forandret
livet mitt. Da hadde han arbeidet i
Canada med glassmalerier og jobbet
10
julehefte
i de viktigste avisene i Montreal som
kunstner og politisk tegner. Han solgte
reklamebyrået sitt, og gikk tilbake til å
male.
I hovedsak maler Tony
landskapsmalerier med vannmaling.
Han maler og tegner portretter. For
sine landskapsmalerier har han vunnet
priser. På reiser portretterer han
mennesker han møter. Portrettene gir
han bort. Det åpner for samtale og slik
kan han dele det aller viktigste med
andre mennesker, evangeliet om Jesus.
– Folk her i Europa er mistenksomme.
Men gjør du noe fint og de ser du er
talentfull, vil de lytte til deg. Jeg deler
gaven min, og folk tar imot.
– Hvor viktig er din kristne tro i forhold
til kunsten?
– Det er ikke noe jeg roser meg av.
Heller ikke noe jeg skammer meg
over. Ingen kristen burde skamme
seg over sine musikalske gaver eller
kunstnergaver.
– Puritansk kristendom har fått mange
til å føle at disse gavene er verdslige.
Vi har forlatt kunsten, og overlatt den
til en ikke-troende verden.
Det er et skifte nå hvor folk begynner å
tenke at Gud ønsker at vi skal ære ham
med å lage vakre ting. Han skal ha æren
og rosen for det (1.Kor 1,31). Før ble det
å spille jazz sett på som noe ondt. Nå
forstår man at en person ikke må lage
kristen musikk for å vise Gud ære. Vi
kan være flinke i det vi gjør. Da kan
matte, vitenskap og forretning bringe
ære til Gud.
– Evnen til å male Guds skapelse ærer
ham. Gud er en skaper. Vi er skapt i
hans bilde. Vi kan ikke la være å være
kreative. Når er lite barn som ennå ikke
kan gå, hører musikk, reagerer det helt
naturlig. Folk vil synge, male bygge og
danse. Det ligger i oss.
– Noen er kreative med matlaging.
De får det til å se fint ut. Min mor
kunne lage mat. Det var kunst. Far
skrev en preken. Han så det som et
uttrykk for kreativitet. Han prekte ikke
forutsigbart. Han tenkte: Hvordan kan
jeg fortelle dette på en slik måte at det
fengsler fantasien?
– Hvordan kan vi bli mer kreative?
– Vi må få vridd ting til den andre
hjerne-halvdelen. Alle vet hva det er å
strikke. I begynnelsen strikker du bare,
men plutselig blir du fanget opp av det.
Det skifter fra fornuftighet til forbi
fornuft. Vi må komme forbi strikking,
forbi musikk og tekst. Det har snudd
i menigheten. Vi har gått fra kognitiv
lovsang, beskrivende tekster med god
teologi, og beveget oss inn i en tilbedelse
som fører oss inn i Guds nærvær.
– I kunsten og for kunstneren er
prosessen viktigere en produktet.
Det er ingen visuell prosess, men en
intellektuell prosess. Da trenger man
å kunne arbeide uforstyrret for å ikke
ødelegge den prosessen.
For Tony er det viktig med respons fra
publikum.
– I landskapet vil jeg formidle atmosfæren.
Følelsen av dagen, slik at folk kan
si: Jeg var der. At de kan lukte luften.
Det er mer enn et foto. Mennesker må
få en følelsesmessig opplevelse.

Formidler
Anthony Hedrick er
kunstner, evangelist
og bibellærer. Kunsten
bygger bro til mennesker
som han bruker til å
formidle evangeliet.
www.tonyhedrickart.com
Se mer av Tonys arbeider.
Noe ligger for salg og er
med og finansierer den
tjenesten han står i.
– I portrettet vil jeg uttrykke
personligheten. Det er sikkert mange
like gode eller bedre enn meg til å
portrettere mennesker. Men jeg tror jeg
fanger dette slik at folk kan si; ja det er
henne.
Det startet med en julegave fra
foreldrene. Tony forteller at det å
oppmuntre barn til kunst ikke kan gå
galt. – Barn som mestrer musikk eller
kunst, gjør det bedre på skolen. De får
bedre konsentrasjon.
– Kunst er drevet av erfaring. Det
må alltid øves opp, og det tar lang tid
å bli god. Samtidig er det drevet av
kjærlighet til det du holder på med.
Bygger bro til mennesker
– Jeg tok med 14 malerier til en
kunstutstilling i Frankrike. 240
mennesker kom for å se. Utstillingen ble
holdt i en menighet. En menighet ingen
av disse ville gått inn i. Jeg delte mitt
vitnesbyrd til dem.
– Min inspirasjon er at jeg kan snakke
til mennesker gjennom kunsten.
At jeg kan berøre mennesker gjennom
det. Det er mer enn bildet jeg maler,
men broen den bygger. Da kan jeg tale
inn til mennesker.
– Når jeg dør bryr jeg meg lite om folk
husker kunsten. Jeg har ikke gjort det
av den grunn. Mitt håp er menneskers
liv. At de skal bli forandret av budskapet
som kunsten åpnet for.
2012 11

Fødselskirken – verdens eldste
i kontinuerlig drift
Ble Jesus født i en stall
eller en grotte? Les om
hva forskere har kommet
til og om historikken til
Fødselskirken som er bygget
over stedet man mener
Jesus kom til verden. Den
er verdens eldste kirke i
kontinuerlig drift.
Fødested Sølvstjernen i grotten under kirken markerer det eksakte stedet man mener Jesus kom
til jorden.
Fødselskirken i Betlehem er en
betydningsfull helligdom med spesiell
interesse for både muslimer og kristne.
Den er bygget på det stedet som blir
ansett for å være fødestedet til Jesus
fra Nasaret. Det er også en av de eldste
overlevende kristne kirker.
Jesu fødsel er gjenfortalt i evangeliene
etter Matteus og Lukas. Matteus gir
inntrykk av at Maria og Josef var fra
Betlehem og flyttet til Nasaret på grunn
av Herodes’ forfølgelse, mens Lukas
indikerer at Maria og Josef var fra
Nasaret, og Jesus ble født i Betlehem
mens de var i byen på grunn av den
spesielle folketellingen.
Stall eller hule
Men begge evangeliene er enige om at
Jesus ble født i Betlehem og vokste opp
i Nasaret. Ifølge Lukas 2,7 (i tradisjonell
12
julehefte

israel
oversettelse), la Maria ham i en
krybbe fordi det ikke var rom for dem
i herberget. Men den greske teksten
kan også bli gjengitt: «hun la ham i en
krybbe, fordi de hadde ingen plass i
rommet». Vi kan kanskje tenke Jesus
ble født i et rolig bakrom i et overfylt
ett-roms hus? I slike bakrom var det
vanlig at dyrene oppholdt seg.
Ingen av evangeliene nevner at det var
en hule. Men mindre enn et århundre
senere nevnte både historieskriveren
Justin Martyr og deler av evangeliet
etter Jakob at Jesus ble født i en hule.
Dette kan være riktig siden mange hus
i området fortsatt er bygget foran en
hule. Huledelen ville ha blitt brukt til
lagring og oppstalling – derav krybben.
Kirke over fødested
Det første bevis på at en hule i Betlehem
ble æret som Kristi fødested finner vi
i skriftene til Justin Martyr rundt 160
e.Kr. Beretningen bekreftes av Origen
og Eusebius i det 3. århundre.
være den eldste kristne kirken i verden
med kontinuerlig drift.
Kunst sparte kirken
Under persernes invasjon i år 614 ble
kirken spart fordi de, ifølge legenden,
ble imponert av den majestetiske og
vakkert dekorerte bygningen. Denne
hendelsen ble sitert i et kirkemøte i
Jerusalem i det 9. århundre for å vise
nytten av religiøse utsmykninger.
Da korsfarerne inntok Jerusalem
6. juni 1009 ble Baldwin I og II
kronet i Fødselskirken. Frankerne
og bysantinerne samarbeidet om
full restaurering av kunst og interiør
i perioden 1165 til 1169. En gresk
inskripsjon i det nordre tverrskip
beskriver denne hendelsen.
Under osmanerne ble mye av kirkens
marmor plyndret. De pryder nå
Tempelhøyden i Jerusalem. Et jordskjelv
i 1834 og en brann i 1869 ødela møblene
i grotten, men selve kirken overlevde
både jordskjelv og brann.
En verdensarv
I 1847 ble sølvstjernen som markerer det
eksakte fødestedet, stjålet. Hendelsen
ble en viktig faktor i den internasjonale
krisen over hellige steder som oppstod,
og som til slutt førte til Krimkrigen,
1854 til 1856.
I 1852 ble omsorgen for kirken delt
mellom den romersk-katolske,
armenske og den gresk-ortodokse
kirken. Grekerne fikk da omsorgen for
Fødselsgrotten.
På grunn av sin kulturelle og
geografiske historie, har området en
fremtredende religiøs betydning både
for kristne og muslimske trossamfunn.
Tuftene av Fødselskirken står på
Verdensarvlisten og var den første til
å bli oppført under Palestina av FNs
organisasjon for utdanning, vitenskap
og kultur, UNESCO. Kirken er også
på UNESCOs liste over verdensarvområder
i fare.
Kilde: Sacred-destinations/OS
I år 326, på oppdrag fra Konstantin
og hans mor St. Helena, ble en kirke
bygget over hulen
hvor man mener
Jesus ble født. Denne
første kirken, som
ble ferdig 31. mai 339,
hadde en åttekantet
planløsning. Den
var plassert rett over
grotten. I kirkens
sentrum, var et fire
meter bredt hull,
omgitt av rekkverk,
med utsikt ned i
grotten. Deler av
gulvmosaikken fra
denne kirken har
overlevet fra denne
perioden.
Den Konstantinske
kirken ble ødelagt av
Justinian i år 530 e.Kr.
Han bygde en mye større
kirke som står der den
dag i dag.
Fødselskirken, slik
den fremstår i dag, er
en basilika som ligger i
Betlehem i de palestinske
områdene, og regnes for å
Betydningsfull I den palestinske byen Betlehem ligger fødselskirken
over stedet man mener Jesus ble født.
2012 13

En herlig utfrielse
Fra boken «En hjelp i trengsel» av Kina-misjonær Marie Monsen
Det kom et bud fra en utstasjon om at de nå kunne få samlet en del kvinner til
et kurs de lenge hadde ønsket å holde der. Kunne jeg komme? Det hadde vært
uroligheter i lang tid, men jeg fikk et godt ord å reise på: «Herrens engel leirer
seg rundt omkring dem som frykter ham – og han utfrir dem» (Sal 34,8).
14
julehefte

kina
Røvere herjer
Portneren dro ut for å få tak i en vogn
for turen, men det lyktes ikke. Forlegen
og stammende stod han der: «Det er
nok fremdeles urolig. Det er røvere
rundt omkring, så det er ingen vogner
som vil gå dit». Han så at jeg ble skuffet
og føyde faderlig til: «Det er nok best for
deg selv at du ikke reiser. Ikke reis nå!»
Jeg hadde gledet meg til turen, men
nå var veien stengt. Men ikke veien
oppover: «Herre hvis du vil at jeg skal
reise, så finner du nok en vogn til meg.»
Enkel bolig i skyggen av et tre. Fra en
landsby i Kina. Illustrasjonsfoto: OS
Dermed ble jeg helt rolig.
Innen en time var gått kom portneren
igjen: «Det er en vogn nordfra som skal
tilbake igjen. Kjøreren spør om noen
skal oppover». «Ja, jeg skal være med».
Portneren så helt oppgitt på meg, så jeg
måtte betro ham hva jeg hadde bedt om.
«Ja, dette er nok svaret», kom det stille
fra ham.
Turen gikk fint. Byporten var stengt da
jeg nådde fram, men den ble velvillig
åpnet for en gammel kjenning som meg.
Sov i 36 timer
Stikk imot all sedvane var kvinnene
kommet før meg, men det hadde en
naturlig forklaring denne gangen. Det
hadde lenge vært svært urolig med
stadige overfall av røvere i distriktet
hvor disse kvinnene kom fra. Om
nettene hadde de måttet finne seg
gjemmesteder i grøfter og steinurer
og så tilbringe hele natten der i stor
spenning og med lite søvn. Da de hørte
at det skulle være kurs i nærmeste by,
var de ikke sene om å komme seg av
sted og det var mange som ville være
med. Det skulle bli deilig å få bo bak
den høye muren og slippe angsten for
røverne.
De var så trøtte etter den angstfulle
tiden hjemme at de sov praktisk talt
uavbrutt i to netter og en dag før vi
kunne begynne kurset.
De fleste av dem hadde hørt svært
lite av Guds ord før, og ingen kunne
lese. Ikke én av dem var frelst unntatt
bibelkvinnen. Men de var gode lyttere
og meget lærevillige da det glade
budskapet ble forkynt.
Et skrekkens budskap
Bare noen få dager etter at vi var
kommet i gang fikk vi et skrekkens
budskap. En røverflokk var plutselig
dukket opp og hadde omringet byen.
Og det verste for befolkningen var at
soldatene som skulle passe på byen var
ute på røverjakt. I byen rådet den største
forvirring. Menneskene løp hit og dit og
trodde det var bedre å gjemme seg hos
andre enn hos seg selv.
Jeg glemmer aldri den forferdelse som
grep kvinnene da nyheten kom. Nå følte
de seg som rotter i en felle. Hjemme
hadde de kunnet løpe ut og finne seg et
skjul. De falt rett ned som livløse bylter
der de stod og måtte hjelpes opp én for
én og anbringes i klasserommet. Dette
ble etter hvert fylt helt opp med kvinner
og menn som var kjent med oss og som
nå søkte tilflukt hos oss. Alle satt der
sammen, skrekkslagne og fortvilte. Alle
ventet det verste. Røverne hadde jo fritt
spillerom i en by hvor det ikke var noen
soldater. Snart ville røverne være inne i
byen, og da –?
Det møtet som nå begynte varte for mitt
vedkommende i fire, fem timer, for de
andres vedkommende, hele natten. De
forskremte menneskene fikk høre fra
Bibelen hvordan den levende Gud hadde
grepet inn i nødens tider. De fikk høre
om Daniel og hans venner, om Jeremias
og Jonas og mange andre som opplevde
utfrielse. Guds løfter ble gjentatt i det
uendelige. Og så ba vi. Riktignok kunne
de ikke be, men av fulle hjerter var de
helt med og «ba etter» det de hørte ble
bedt. Sent på kvelden orket jeg ikke mer
og gikk og la meg – fullt påkledd. Det
siste jeg hørte fra flokken var: «Herren
er en ildmur rundt omkring sitt folk»
og «Hans barmhjertighet er ny hver
morgen.» Så sovnet jeg.
Fikk erfare Gud
Da det grydde av dag våknet jeg av at
kvinnene kom stormende inn til meg.
De ropte i munnen på hverandre: «Vi er
reddet! Vi er reddet! Gud har stor makt,
ingenting er vanskelig for ham! Ikke ett
skudd har vært løsnet i natt! Nå holder
røverne på å forlate byen.»
Mennene hadde allerede sprunget ut og
opp på bymuren for å se med egne øyne
at røverne dro bort. De kom tilbake
og sa: «Ingen av dem vi snakket med
kunne forstå hvorfor røverne forlater
byen uten å ha løsnet skudd. Gjennom
sine spioner vet de sannsynligvis at
det ikke er soldater i byen. Utenfor
bymuren er det merker etter to
kanoner.»
Men flokken som hadde vært samlet
hos oss den natten, forstod at det var
den levende Gud som hadde fridd oss
ut av faren. Hvor lykkelige de var! Det
var første gangen de fikk erfare den Gud
vi snakket om, og nå ble de enda mer
lærevillige.
2012 15

Synnøve Aanensen i julekonsert:
Folkelig og
nært om julens
budskap
Synnøve Aanensen formidler julens budskap gjennom en
nær og folkelig julekonsert 22 desember i Åkra kirke. En
tradisjon som nå i år deles med hele Norge og Sverige.
Tekst: Rose Høiland Foto: Privat
Synnøve Aanensen har sunget siden
hun var jente. På Karmøy har hun nok
sunget i de fleste menighetslokaler og
bedehus som finnes. Bare 11 år gammel
kom hun ut med sin første kassett.
Siden har det blitt flere kassetter og cdutgivelser.
Synnøve har vokst opp i De
frie evangeliske forsamlinger og tilhører
menigheten Saron på Åkrehamn.
I starten var det ikke snakk om en
veldig aktiv karriere som sanger.
Fokuset lå mest på det å være mamma
for fire små gutter. I blant tok hun på
seg oppdrag der hun ble invitert. I
2002 gav Synnøve ut en cd med sin far
Arthur Aanensens sanger.
–Da tok det på en måte av, forteller hun
til Det gode budskap.
Siden har Synnøve reist mye både land
og strand, i inn- og utland. Stort sett
har det vært konserter og sangmøter,
men i den senere tiden har hun hatt
flere opptredener på Kanal 10 både i
Norge og Sverige.
– Snart skal jeg produsere egne
programmer der, røper hun.
16
julehefte
Det er Han som berører menneskene
Hun har det travelt som SFO leder i 60
prosent og firebarnsmamma. Det blir
få frihelger.
Familien har vært med på mange av
turene og kan det kombineres som en
familietur, gjør de det.
– Familien er vant med at jeg reiser. Jeg
har en fantastisk støttende mann
som aldri klager. Han støtter meg 100
prosent . Jeg er heldig sånn. Det hender
også han er med og preker når han har
mulighet til det. Vi er klare for å reise
mer sammen nå som jobbsituasjonen
tillater det.
Å ha det travelt er et luksus-problem,
ifølge Synnøve. Hun trives godt med
det hun gjør, at hun får synge og treffe
mennesker. – Jeg får mange mail fra
folk som har blitt berørt og forandret
av sangene. Gud legger sin velsignelse
til. Det er ikke alltid man får gitt det
man ønsker. Men det er ikke det du
føler, men den du kjenner (Jesus). Jeg
husker spesielt en gang hvor jeg var litt
frustrert fordi lyden ikke var optimal
og jeg opplevde ikke den godfølelsen
som jeg skulle ønske. Etterpå fikk jeg
mail fra ei som hadde blitt så berørt av
sangen og musikken. Hun hadde båret
på en stor indre byrde over lengre tid
og hun opplevde at det som ble sagt og
sunget den kvelden stakk hull på en
verkebyll og at denne konserten fikk
stor betydning for henne.
– Jeg hadde ingen planer om å reise slik
jeg gjør i dag, men jeg sa til Gud om han
åpner dører så skal jeg gå. Det har jeg
gjort. Kallet har jeg kjent på siden jeg
var ung.
Folkelig og nært i Åkra kirke
Cd innspillingen med farens sanger
ble begynnelsen på en tid med mye
studioarbeid. Fire plater ble produsert
i et studio i Stavanger i løpet av fem
år. – Mye var takket være et veldig godt
samarbeid med Gulleiv Wee og Inge
Engelsvold. Her kom også ideen med
juleplate.
– I 2004 hadde jeg min første
julekonsert i Lyngdal, og etterpå i
kirken i Åkrahamn. Der ble det fullt
hus. Etter det har Åkra kirke blitt
tradisjon. Alltid fullt hus. I år vil
konserten bli direktesendt på Kanal 10 i
både Norge og Sverige.
– Det som er ekstra spesielt på Åkra
konserten er at jeg har med meg mange

Med familien Det rører manges hjerter å se Synnøve
Aanensen stå med familie på en scene og synge julen inn.
gjesteartister hvorav flere fra familien.
Mine søsken og tantebarn er med. Min
yngste sønn på sju år skal også synge i
år. Det er nok det nære som gjør at alle
støtter opp.
Cd-en kom ut i 2006. Den ble spilt inn
live i studio. Alle musikerne var samlet
der.
– Det var en utrolig god stemning
i studio under innspillingen, kan
Synnøve fortelle. Duetten med Sondre
Bratland ble spilt inn i Årdal kirke.
Synnøve snakker lett og ledig, stadig
vekk ler hun og det minner meg på
at hennes popularitet nok ikke bare
skyldes at hun kan synge. Det er like
mye det at Synnøve alltid er en blid og
positiv person. Hun sprer glede fordi
hun kommer og er seg selv.
– Det er mange slags julekonserter.
Mange er veldig høytidelige. Jeg har
lagt opp til en folkelig konsert med
hovedvekt på kjente sanger, men også
noen nyere. Konserten på Åkra er rett
før julaften og man kan senke skuldrene
og kjenne at nå er julen her. Mange sier
det blir ikke jul uten den konserten.
Juleevangeliet er en gave
– Julekonsertkonseptet har på mange
måter blitt en kommersiell industri.
Hvordan ser du på det?
– Ja, det stemmer nok for mange.
Stort sett er det profane musikere som
har kirkekonserter over hele landet.
Mange tjener nok godt. Folk vil ha
julestemning og det får de i kirka. Jeg
har ikke lagt opp så tett program. Det
er stort sett kun i helgene. For meg
handler det ikke om å tjene penger.
Som kristen handler det om å formidle
julebudskapet. Jeg vil bringe den gode
julestemningen og budskapet til folket.
Det knytter jeg til tekstene og sangene.
Jesus ble en gave til folket, men jeg må
velge om jeg vil ta imot og åpne den.
Jule-cd Sondre Bratland er med på Synnøve
Aanensens julealbum. Her er kjente og kjære julesanger.
– Hva er din favoritt julesang?
– Mary did you know og Mitt hjerte
alltid vanker. Det er magiske sanger.
Det er noe med dem og stemningen. Da
er det jul.
– Hva griper deg mest med julens
budskap?
– Det er der alt starter. Jesus kom. Det
gode budskapet, som er evangeliet, ble
synlig.
Det er en høytid som ikke bare handler
om gaver og stress. Jesus, vår frelser,
kom til oss.
Han var en gave fra Gud. Ellers er
det den koseligste tiden på året.
Julemusikken. Mørketiden. Konsertene
i kirker rundt om. Vi må ha det med
oss.
– I Åkra er det folk som sitter og tørker
tårer hele tiden. Det er overveldende.
De blir rørt over barna som synger og
stemningen. Mitt ønske er å kunne
berøre hjertene. At det kan gå fra hjerte
til hjerte. At det blir nært.
Og om det kan blir travelt med julestria,
innrømmer Synnøve at hun gleder seg
til jul også i år.
– Det er jo den beste høytiden.
2012 17

Bauta Per
Håskjold har
gjennom et langt
liv som dykker
tilegnet seg en
rolig natur. Han
rekker å tenke
gjennom
saken før han
handler.
Drama på liv og
død under vann
– Ja, ja. Du skulle ikke bli eldre,
du Per, sa Per Håskjold rolig til
seg selv mens luften strømmet ut
av dykkedrakten.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
Han har fylt 81 år og forsørget seg og
familien til han var 70. Han er fortsatt
en røslig kar som opp gjennom tidene
har gjort det meste innen bygging –
under vann. Per Håskjold har livnæret
seg som hjelmdykker. Men én gang
holdt det på å gå galt. En liten feil kunne
fått dramatiske følger.
Per Håskjold vokste opp i Volda og
trådte sine barnesko i Betel hvor moren
hans gikk. I ungdomsårene fulgte han
i farens fotspor og ble med på anleggsdykking,
først som mannskap på land.
Sveivet luft
– Det var gjerne slik at yrke gikk fra far
til sønn i den tiden, forklarer Per. – Jeg
begynte også som anleggsdykker – i
tredje generasjon. Utstyret for å være
hjelmdykker var tungt og klumpete
med tykke blysko for å holde dykkeren
nede på bakken. I den første tiden
jeg dykket, pumpet man luft ned til
dykkeren med håndsveiv. Etter hvert
kom det motor på kompressoren.
Som anleggsdykker reiste Per Håskjold
langs kysten og bodde der han jobbet.
18
julehefte
– Som dykker må man lære seg muring,
støping, snekkerarbeid, rørlegging, ja
alt man har ulike fagfolk til på land, må
dykkeren gjøre under vannet, beretter
Håskjold.
Som 19-åring påtok han seg å bygge en
undervannsmur som fundament for et
notbøteri. Jobben tok tid og Per fikk bo
på hybel i et hus i nærheten.
– Mens jeg bodde der ble jeg godt kjent
med datteren i huset, Eldbjørg. Verken
hun eller jeg var kristne. Da jeg ble
innkalt til militæret giftet vi oss og
flyttet til Håskjold, seks kilometer fra
Volda.
Mens Per gikk i kongens klær fikk
Eldbjørg kontakt med Betel og ble frelst.
Etter militærtjenesten fulgte Per etter.
Per Håskjold fortsatte det omflakkende
og farlige yrket som anleggsdykker. En
gang han dykket på Stord holdt det på å
gå galt.
– Den gang var Aker Stord et
gigantanlegg. De hadde Nord-Europas
største tørrdokk, minnes Håskjold.
Per jobbet lenge i anlegget. En av
jobbene hans var å forskale en såle der
den gigantiske porten inn til tørrdokken
skulle stå.
Slapper av
Mye av dykkearbeidet bestod i å bygge murer
under vann. Nå har Per Håskjold tid til å ta det
med ro.
En tørrdokk er som et stort basseng
med porter, som står ute i havet. Et
skip kan seile inn i bassenget. Portene
stenges og vannet pumpes ut, så skipet
står på tørr grunn, slik at man kan gjøre
arbeider under båtens vannlinje.
– Det var enorme dimensjoner på
tørrdokken. Jeg var både snekker
og murer under vann på dette
oppdraget. Det var et meget interessant
arbeid i stor skala, likevel med

millimeternøyaktighet, forklarer Per
Håskjold.
I dette arbeidet måtte unggutten også
borre og sprenge i fjell.
– En dag jeg holdt på å rense
havbunnen med slamsuger etter en
sprengning, gikk det galt. Vi hadde
nettopp hatt middagspause og jeg
kledde på meg utstyret, forteller Per
Håskjold.
En hjelmdykker brukte en drakt som
bestod av lerret opp til halsen og med
tunge blysko for å holde dykkeren
nede. Lerretet var impregnert slik
at det var vann- og lufttett. I halsen
var drakten festet til en kopperskinne.
Oppå skinnen skrudde man fast
kopperhjelmen. Hjelmen satt fast på
skuldrene, men hodet kunne bevege
seg inni hjelmen og titte ut gjennom
flere vinduer foran og på sidene.
Lufttilførselen var festet til hjelmen.
I hjelmen var det også kommunikasjon
så man kunne snakke med
hjelpemannskapet på land.
– Min bror Jan, dykket også. Jeg steg
ned på 14, 15 meters dyp og begynte
arbeidet. Jeg hadde akkurat startet
suget da jeg plutselig merket at jeg
manglet luft.
Per Håskjold forstod at det var
tilførselslangen som hadde røket.
Han ga straks beskjed over
kommunikasjonen og mannskapet
begynte arbeidet med å heise ham
opp. Jan så også hva som skjedde,
fant slangebruddet og holdt endene
sammen. Selv om dette ikke ble tett,
hjalp det noe.
– Da luften lekket ut av drakten
oppstod et vakuum. Siden drakten
er bevegelig mens hjelmen er fast,
ble kroppen skviset opp i hjelmen.
Tilbakeslagsventilen som skulle
forhindre dette, virket ikke.
Sakte, men sikkert ble Per vinsjet opp.
Blod og kroppsvæske ble presset opp
i hjelmen av det store trykket på 15
meters dyp. Hodet ble kjempestort.
Øynene ville sprenges ut.
– Gjennom dette var jeg helt rolig. Jeg
husker jeg tenkte: ´Ja, ja. Du skulle ikke
bli eldre, du Per´. Jeg så hele livet i revy
og godtok at nå var det slutt.
Hvorfor det ikke gikk slik, mener Per
var fordi Gud ville det annerledes.
Helsepersonellet som tok imot ham
da han kom opp, synes også det var
merkelig at han skulle overleve
uten mén etter en slik belastning.
– Hodet mitt var digert og blåsvart.
På kaien ventet sykebil med blålys. På
sykehuset forstod ikke legene hvordan
kroppen reagerer under trykk. Men jeg
ble der i noen dager til hevelsen hadde
gitt seg, beretter han.
At han klarte seg så bra mener Per
Håskjold var et Guds under. Gud hadde
bruk for ham og lot ham leve.
– Men det var en minnelse om at
det ikke er langt mellom liv og død,
reflekterer den sindige mannen. Per
Håskjold har gjennom et langt liv som
dykker tilegnet seg en rolig natur. Han
rekker å tenke gjennom saken før han
handler.
Andre planer
En gang Per var på jobb på Sunnmøre
kom han i kontakt med et firma som
også drev arbeid på Grønland. Der
skulle de utvide kaiområdet sitt på
Færinghavn og manglet dykker. Per
tok jobben.
Tente gnist Det var på dykkeoppdrag på
Grønland Per Håskjold fikk tent misjonsgnisten
til landet. I 26 år har han og kona Eldbjørg drevet
misjonsvirksomhet på verdens største øy.
– Hele den sommeren var jeg på
Grønland og jobbet på kaianlegget. Jeg
så hvordan grønlenderne levde med
fyll og spetakkel. Dette gjorde sterkt
inntrykk på meg, sier han.
Det endte med at han avviklet
dykkefirmaet og forretningen
i Norge. Per og Eldbjørg ble
misjonærer på Grønland. Ved siden
av misjonsvirksomheten drev Per
Håskjold som dykker, entreprenør og en
fiskeribedrift på Grønland. Der arbeidet
de i 26 år før de flyttet tilbake til Norge.
I sommer feiret paret diamantbryllup
etter å ha holdt sammen i 60 år.
Bryllupet arrangerte deres tre døtre.
– Nå går jeg mest bare i veien, humrer
Per med sin lune humor, når han skal
beskrive dagliglivet. Men han glemmer
aldri minuttene han hang i en kran,
mellom himmel og jord, mellom liv og
død, på Stord.
Illustrasjonsfoto: Oddwin Solvoll

Daniel Nilsen:
Hvordan Gud
hjalp i 1924
Jeg hadde reist en stund som evangelist. God er god, det ble både frelse og fornyelse,
men det gikk smått på det økonomiske området. Hjemme satt hustru og syv barn
som knapt hadde til det daglige brød. Det ble ingenting til klær, og skotøyet var det
dårlig med. I regnvær fløt vannet inn og ut og det var sårt for moren å sende barna på
skolen i en slik forfatning. For meg som visste dette, var det ikke alltid lett å bære fram
troesordet, for djevelen kastet meg i ansiktet: Du ser hvor pass det nytter å tro – du ser
hvor liten og dårlig din tro er, og så videre.
Det led mot jul, og da jeg gjerne ville
tilbringe julen sammen med familien,
begav jeg meg på hjemvei. Hver dag og
hvert nytt sted ventet jeg at Gud skulle
gi meg noe til klær og sko for barna.
Men dagene gikk uten at noe skjedde av
det jeg ventet på.
Noen dager før jul nådde jeg hjem. Hvor
kjært det enn var å møte sine kjære
igjen, så kunne det ikke unngås å være
nedtrykt ved tanken på at barna ikke
hadde klær så de kunne gå noenlunde
anstendig i julehøytiden. Våre hjerter
ropte til Gud for det var så trist at vi
ikke kunne glede dem med noe.
Men Gud er Gud, selv om vi er urolige
og engstelige.
Vi var kommet til julaften. Da brakte
posten et følgebrev på en kasse. Jeg var
ikke sen om å begi meg hen for å hente
den. Vi åpnet den under stor spenning.
Der ble jubel og takk på kne for
bønnesvaret. Snart danset vi rundt og
takket Gud, for her var ikke bare det
mest nødvendige. Her var mer enn
det. Gud kjente størrelsen på barna.
Dressene passet som om de skulle være
sydd etter mål. Skoene likedan. Og så
var det hjertelige julehilsener.
Vi hadde bedt om det vi trengte mest,
men Herren gav også det vi ikke
hadde bedt om. Det var som om han
ville si: Dere skal ha litt ekstra siden
dere måtte vente så lenge. Vi kunne si
med sannhet: Du har gledet oss med
ditt verk. Jeg jubler over dine henders
gjerninger (Sal 92,5).
Vil også si noe angående giverne av
disse store gaver. Vår overraskelse var
stor da vi så at giveren var den familie
jeg hadde bodd hos flere måneder
tidligere. De hadde fått minnelse fra
Gud om å gi dette, men på det tidspunkt
hadde de ingen økonomisk mulighet til
det, så de tenkte at det ikke kunne være
Gud som minnet dem. For å være sikker
ba de til Gud om et tegn. Det fikk de.
Da gikk de til handling i tro. Og Herren
velsignet så de fikk sendt det Gud hadde
lagt på deres hjerte. Derved fikk de
oppleve Gud selv, ved å stille seg lydig til
det Gud hadde kalt dem til. Gleden ble
fordoblet ved dette, så både giveren og
mottakeren fikk oppleve Gud.
Dette var bare en av de mange ganger
Gud bønnhørte og sendte hjelp. Det
lønner seg å tro på Gud. Hva enn
behovet er, det lønner seg.
Bi på Herren, vær
ved godt mot, og ditt
hjerte være sterkt, ja,
bi på Herren!
(Sal 27,14).
Også når du sier du
ikke ser ham, så ser
han din sak, og du
må bie på ham.
(Job 35,14).
20
julehefte

Forvandlingen på Berge
Berge gård lå meget
vakkert til ved sjøen
«Trekanten». Folk som kom
forbi kunne ikke la være
å legge merke til gårdens
idylliske beliggenhet.
Den nydelige alleen stod
som en innbydende
inngang til den hvitmalte
hovedbygningen. Gården
var godt vedlikeholdt
og gått i arv i flere
generasjoner. Nå eides
den av gårdeier Tøremark.
Erik Tøremark var en stor
kraftig bygget kar, aktet og
respektfull.
Av Gustaf Adolf Ørnevik
En vakker sommerdag satt familien
Tøremark sammen med drengen
Oskar i hagen og drakk kaffe. Som de
samtalte om litt av hvert kom de inn
på religiøse spørsmål. Det var ikke
vanlig på Berget.
– Si, Oskar. Hvordan har du det med
dine forsamlingsvenner, ytrer godseier
Tøremark.
– Takk, det er bare godt.
Oskar Grønberg var 25 år, frelst og
tilhørte baptistforsamlingen på stedet.
Han ble forbauset over spørsmålet.
Godseier Tøremark tilhørte ikke
dem som viste interesse for åndelige
ting, og fremfor alt ikke den lille
baptistforsamlingen.
– Er det ikke trettsomt å være med,
spurte fru Tøremark og fortsatte: Blir
det ikke langsomt i lengden å gå på
lesermøte? Hvorfor er du ikke i lag
med andre ungdommer og går på
dans iblant?
– Hele løsningen er den, sa Britta,
som var jevnaldrende med Oskar,
at han vet ikke om noe annet. Han
vet ikke hvor herlig vi har det i våre
fornøyelser.
Oskar satt stille og hørte på. Han
visste hva han ville svare, men lot dem
snakke ferdig først.
– Det er ikke slik som Britta sier at jeg
ikke kjenner verdens fornøyelser. Jeg
har selv vært med der og kjenner den
skrikende tomheten i dypet av hjertet.
Oskars lille tale fikk Tøremark til å
stirre ned på marken. Fru Tøremark
vendte seg bort og tørket en tåre.
Britta så skamfull ut og våget ikke
å se Oskar inn i øynene. Det lå en
forunderlig kraft i Oskars ord.
En tid etter spurte Oskar godseieren
om ikke forsamlingen kunne få ha et
møte i den store, vakre parken? Erik
Tøremark så forbauset ut ved dette
spørsmål. Noen bestemt beskjed fikk
Oskar ikke den kvelden.
Da ektefellene skulle gå til hvile
samtalte de om Oskars ønske.
– Men snille du, hva vil grannene våre
si, enn slektningene i Stockholm? Hva
vil direktør Berg tenke?
– Ja, men Oskar har tedd seg bra. Han
er arbeidsom og når det gjelder hans
kristendom er det intet å bemerke.
– Gjør som du vil, da.
Dagen etter meddelte Tøremark deres
beslutning om å ønske pastoren og
sangerne velkommen.
Så kom den avtalte søndag
ettermiddagen. Meget folk samlet seg
i den vakre parken. Den speilblanke
sjøen lå som en vakker bakgrunn
til berget der sangerne skulle stå og
synge. Sangen og musikken gjorde et
sterkt inntrykk, da mange fremmøtte
aldri før hadde vært på et frikirkelig
møte. Ikke minst grepet var familien
Tøremark som hadde slått seg ned i
nærheten av sangerne. De hadde ingen
anelse om at så mange ungdommer
var med i baptistforsamlingen.
Pastor Fyhr ønsket velkommen og
rettet en varm takk til Tøremark
som velvillig hadde åpnet parken
for møtet. Så leste han Johannes 3,16
og talte enkelt, men varmt om Guds
kjærlighet.
Da møtet var slutt ba fru Tøremark
pastor Fyhr og sangerne på kaffe.
Det var sikkert første gang så mange
troende besøkte godseieren på Berge.
Innredningen i den fine salongen
vitnet om at det var brukt meget
penger på kunst og verdifulle ting.
Pastor Fyhr ledet samtalen umerkelig
inn på åndelige spørsmål. Merkelig
nok syntes interessen for det åndelige
å være våknet hos Tøremark. I løpet
av kaffemåltidet fikk pastor Fyhr lede
både fru og herr Tøremark til Gud. De
bøyde kne sammen og ba under gråt
om sjelens frelse.
Dette var et historisk øyeblikk på
Berge. Ekteparet Tøremark opplevde
en herlig frelse og Guds underbare
fred fylte deres hjerter på en herlig
måte.
2012 21

Det gjorde Gud
En historie fra virkeligheten
– Ja, så går jeg, da, sa mor, parat i døren til å springe. Det
var midt i høyonna og alle på gården hadde det travelt.
Han smilte svakt til henne. Det magre ansiktet var nesten
like blekt som putetrekket. Han skjønte at hun syntes det
var leit å gå og la ham ligge alene i flere timer, men i den
travleste tiden på sommeren måtte alle andre hensyn vike
for arbeidet.
Av Trolli Neutzsky Wulff
Lumsk sykdom
Sengen til Svein stod slik at han kunne
se ut på den blå himmelen. Den var så
blå og graset så grønt at hjertet ble tungt
i brystet hans. Sist sommer var han med
i arbeidet. Da ante han ikke at en lumsk
og farlig sykdom satt i kroppen. Litt
tretthet og litt hoste var vel ikke noe å
snakke om.
Han var ung, bare noen og tjue år, men
tuberkulosen hadde på kort tid brutt
ned kreftene og forvandlet det unge,
sterke legemet til dødens visse bytte.
Da sykdommen ble konstatert, var hans
første tanke at nå måtte han be Gud
om hjelp. Han hadde jo alle løftene om
helbredelse i Bibelen, og Gud skuffet
ikke den som satte sin lit til ham.
Men dagene gikk og ble til uker og
måneder uten noen tegn til en bedring
av sykdommen. Da ble det tungt for
ham. Troen var ikke lenger så full av
forventning og glede. Uro og mange
engstelige spørsmål begynte å melde
seg. I lange og ensomme netter lå han
og kjempet med dette at Gud ikke
svarte på bønn. Mange ba for ham,
visste han: foreldrene, søsken, vennene
i forsamlingen – men bønnene deres
falt virkningsløse til jorden i stedet for å
svinge seg opp mot himmelen og bringe
seier.
Ønsket å leve
Kampens tid var hård for den unge
mannen. Så ung som han var, ønsket
han brennende å få leve. Det var så mye
22
julehefte
han skulle utrette, syntes han. Også
han hadde drømt om å få gjøre en
innsats for Guds rike. Nå lå drømmene
hans knuste i støvet.
Sykdommen skred raskt fram. De som
hadde bedt i tro om at Gud måtte reise
den unge mannen opp, begynte å tvile.
Det var ikke all ungdom som fikk lov
til å leve.
Nå var det ingen som lenger ventet at
Svein skulle bli frisk. Han var dødens
sikre bytte, og han visste det også selv.
Det hadde kostet bønn og tårer og
mang en nattlig bønnekamp, før han
ble stille for denne kjensgjerning.
Som han lå der denne vakre, varme
sommerdagen våknet livsbegjæret i
ham igjen. Å, som han lengtet etter å
være sterk og frisk og gi hele livet til
Gud. Gjennom det åpne vinduet hørte
han lyden av dem som arbeidet. De lo
og snakket sammen. Slåmaskinens dur
var som et muntert akkompagnement.
Himlen senket seg
– Herre, ba Svein. – Hvorfor skal jeg
rives bort fra alt? Det er først nå jeg
forstår hvordan jeg burde ha levd. Jeg
så ikke alle anledningene du daglig ga
meg.
– Gud, hjelp meg. Gi meg nåde til ikke å
ønske noe, fortsatte han. Han ville ikke
komme i opprør. – Om det er mulig,
min Gud …
Han turte ikke å fullføre setningen.
I det samme kjente han en underbar
kontakt med himmelen. Det var som
om himmelen senket seg ned over ham.
Han så ikke Jesus og englene med sitt
synlige blikk, men han kjente at de var
hos ham. Svein rakte armene ut. Hvis
dette var å dø, da var det salig å få dø.
Det han ventet, skjedde ikke. Mens han
lå slik og trodde han skulle dø, talte
Jesus til ham. Stemmen var mild, full av
myndig kjærlighet.
– Stå opp, ta ljåen og gå ut på åkeren,
lød det.
Svein ble redd. Han fryktet det var
fremmede makter som ville bedra ham.
Men han kjente fortsatt Guds mektige
nærhet og sa:
– Herre, du vet at jeg ikke klarer å stå
på mine ben, og så sier du ´gå ut på
åkeren´?
– Stå opp og gjør som jeg sier. Hvis
du er lydig skal du få all den kraft du
trenger.
– På ditt ord og i ditt navn, sa han
skjelvende og slo teppet til side.

Han sjanglet som en full mann, men
klarte å gå ut på kjøkkenet. Der dro han
på seg et par av farens bukser. I bislaget
fant han gummistøvler.
Gi meg en ljå
Flere ganger holdt han på å sige om kull.
Da hvisket han: – I ditt navn, Jesus. I
ditt navn.
Da han kom ut på åkeren skrek hans
mor. Men hun tidde da hun så den
merkelige glansen over ansiktet.
– Gi meg en ljå, sa han. – Jesus har sagt
at jeg skal ta ljåen og arbeide.
Stum rakte faren ljåen til sønnen. Da
Svein gikk bort til grøften for å slå
langs den, turte de ikke holde ham
tilbake. Han løftet ljåen og tok det første
draget. Med ett kjente han noe varmt
i munnen. Han spyttet. Det ble en rød
flekk i det grønne graset. Han så at
moren var i intens bønn. Faren foldet
hendene over riveskaftet. Gårdskaren
og et par fremmede piker så på med en
blanding av skrekk og nysgjerrighet.
– I ditt navn, sa han høyt, løftet ljåen
og tok et drag til. Kroppen ble lettere,
knærne skalv ikke lenger og det ble
lenger og lenger mellom hver gang han
spyttet blod.
Da han var ferdig å slå langs grøften
rettet han ryggen. Det bruste inni ham.
Han var ung og frelst – og frisk. Lykken
var som en beruselse.
Herrens ubegripelige måte
Da han igjen tok fatt med ljåen var han
sterk som før i tiden. Ljåen sang sin
kvasse sang og graset falt.
Foreldrene hadde fulgt hver bevegelse.
Slottmark Svein gikk bort til grøften for å
slå langs den.
De så at han rettet den slappe ryggen.
Gangen ble spenstig og arbeidet gikk
som en lek. Da sank de på kne for å
takke for underet som hadde skjedd
rett foran øynene deres. Svein kastet
ljåen og knelte ved siden av dem. Det
ble et bønnemøte de aldri glemte. Troen
hadde vært svak – det var ikke noe
de kunne rose seg av. Det var Herren
som hadde gjort alt sammen på sin
ubegripelige måte.
Svein levde i mange år etter dette. Han
merket aldri noe mer til sykdommen.
Det Gud gjorde hadde han gjort til
fullkommenhet.
2012 23

Misjonærbarna Rebeca og Jan Levi Skrøvje:
Feirer jul i sommerferien
En annerledes jul var noe misjonærbarna Rebeca og
Jan Levi gledet seg til da foreldrene snakket om å
reise til Argentina igjen. Der faller julehøytiden midt i
sommerferien.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
Søskenparet Rebeca (17) og Jan Levi
Skjøvje (11) skal i år feire jul i Argentina.
De har fulgt sine foreldre, misjonærene
Anita og Jan Bjarne Skrøvje, til fjellbyen
El Mollar sør for Tucuman.
– Vi gleder oss til å feire jul i Argentina.
Mye er annerledes, men noe er også likt,
forteller Levi, som han kalles til daglig.
– Det som er mest forskjellig fra Norge
er at det er varmt når vi feirer jul. Vi
kan sole oss og sitte ute og grille. Vi
feirer jul i sommerferien, forklarer
Rebeca.
Annerledeslandet
Argentina er et land som ligger omtrent
så langt fra Norge som det er mulig
å komme. Flyr man videre langs
lengdegradene er det intet bebodd land
før man begynner å fly nordover igjen,
mot Norge. Mye er annerledes i dette
landet. I Norge blir det kaldere jo lenger
nord man kommer, og vi flyr sydover
mot varmere land. I Argentina reiser
man nordover mot ekvator og varmen,
sydover blir det bikkjekaldt. Til og med
solen går motsatt vei over himlen på sin
daglige vandring fra øst til vest.
De siste årene har Rebeca og Levi feiret
jul i Norge. I år gleder de seg til varm jul
blant indianere og kaktuser.
– Det blir rart å ikke kunne lage
snømann og renne kjelke, sier Levi. En
av hobbyene hans er å ta bilder. Han
har spart egne penger og kjøpt en iPad
i Norge. Den har han alltid med og
bruker den blant annet til å ta bilder
24
julehefte

Grønn jul Mens vi hutrer og fryser her
til lands, kan misjonærbarna Rebeca og Jan
Levi Skrøvje feire jul i stekende sol, midt i
sommerferien.
med. Vi fikk se noen fine bilder av
kaktus i blomst, som han hadde tatt.
Én gave til hver
Rebeca forteller at mormor, Olaug
Solås, lager adventskalender til henne
og Levi. Slike ting får man ikke kjøpt i
Argentina.
– På kalenderen lager hun små
dører. Når vi åpner dem er det små
sjokoladebiter inni, forteller Rebeca.
– Hvordan feirer argentinerne jul?
– Julen er ingen stor høytid her. Det er
midt i sommerferien så skoler og mange
fabrikker har ferie, forteller Levi.
– I familiene har de gjerne en liten
feiring. Det er vanlig å kjøpe gaver,
men bare én til hver. De trekker gjerne
lapper og kjøper gave til den de har fått
på sin lapp. Grillmat, slik vi også har
om sommeren, er vanlig julemat.
– Får dere også bare én julegave i år?
– Kanskje litt mer enn én, smiler Levi. –
Men pappa sier at vi må ta det litt med
ro. Det blir litt rart hvis jeg får en drøss
med julegaver mens mine kamerater
har fått én hver.
Slik vil misjonærbarna være solidariske
med sine argentinske venner.
Slakter lam selv
– Hva spiser dere til jul?
– Det er det som er mest spesielt med
å feire jul i Argentina, ler Rebeca. –
Morfar (misjonær Berner Solås) var
slakter i Norge. Vi blir med til en han
kjenner som har sauefarm. Der tar
morfar ut et lam som vi tar med hjem
og slakter. Han parterer og lager det til.
Det blir den beste julematen, forsikrer
Rebeca, selv om hun ikke vil ha av den.
Da hun var ti år, så hun lammet som
var tatt ut. Hun ble glad i det, men
morfar drepte det likevel. Siden da har
ikke Rebeca spist lam.
Grønn jul
Levi sitter ved siden av henne og tenker.
– Det som er ganske rart er når vi spiller
julesanger. Det er litt rart når vi sitter
ute i kortbukse med bar overkropp å
høre sanger som: La det snø, la det snø,
la det snø; Snømannen Kalle og White
Christmas (hvit jul). Det er liksom
en selvfølge at når det er jul skal det
også være snø. Slik er det ikke her. Det
var det heller ikke der Jesus ble født, i
Betlehem, funderer unggutten på.
En annerledes jul var noe av det
Levi tenkte på, og gledet seg til, da
foreldrene begynte å snakke om å reise
til Argentina.
– Hva ønsker du deg til jul, da?
– Det er egentlig ikke noe spesielt
jeg ønsker meg. Liker best å få
overraskelsespresent, sier Levi.
– Jeg liker godt å få klær og penger som
jeg kan kjøpe sminke for selv, mener
Rebeca.
Begge gleder seg veldig til å feire en
annerledes jul i Argentina.
Tørt Levi
Skrøvje har
fotografering
som hobby. Her
er han ute og
fotograferer et
ørkenlandskap
med sin iPad.
2012 25

Hva
hører
sammen
med
lyset?
Lys og mørke går ikke
sammen. Det gjør lys og
varme, kraft og helse.
25 personer som overlevde
Svartedauen fikk se lyset
på nytt.
Ingenting er bedre enn lys. Prøv å tenke
på hva som hører sammen med lys?
For eksempel vil lys og varme følge
hverandre. Den digre solen som lyser
opp hele verden, gjør mørke til lys og
forvandler en mørk natt til lyse dagen.
Den varmer opp jorden og får planter
til å gro så vi får korn, grønnsaker og
frukt.
Lys og kraft
Lys og kraft hører også sammen. Visste
du at mye av den elektriske kraften
vi har i huset og i byene kommer fra
fosser? Noen steder har man lagt rør
ved siden av fossen slik at noe av vannet
renner gjennom røret og får generatorer
til å gå rundt. Den kraften som utløses
av vannet som renner fort ned, blir til
elektrisk strøm som kan bli til varme på
komfyren, den får trikker og tog til å gå
og kan lyse opp en hel by.
Ja, kraft og lys hører uten tvil sammen.
26
julehefte

arnesiden
Lys og helse hører også sammen. Solen
er en mektig lege. Den gir legedom.
Den tvinger bort sykdom og renser luft
og vann. En gammel mann som hadde
vært misjonær i Alaska, misjonær
Hall Young, fortalte en gang at barna i
Alaska var så friske. Det var på grunn
av den friske luften og det sterke lyset
som drepte bakterier.
Folk som studerer smitte kan fortelle
at på høye fjelltopper finnes det ikke
en eneste bakterie. Kulden og lyset
forhindrer dem i å leve der.
Da Jesus kom til jorden kom han for å
være verdens lys. De vise menn ble ledet
til ham av lyset fra en stjerne. Jesus er
det levende lys som helbreder og frelser.
Svartedauen
For lenge, lenge siden, i 1353, det er over
600 år siden, kom en forferdelig pest
som het Svartedauen. Den tok livet av
tusenvis av menn, kvinner og barn.
Mange ble skremt og flyktet fra byene
for å leve i ensomhet hvor de ikke
kunne bli smittet. Venner ble skilt og
familier stengte seg inne og åpnet ikke
hvis noen banket på.
Denne sykdommen ble kalt
Svartedauen. Det var ikke mange
lyspunkter så lenge den herjet.
Alt lys og liv så ut til å være forsvunnet
fra byen Goldberg i Tyskland. Det så
ut som om selve byen var død. Julaften
kom. Byen var så stille som graven. En
mann hadde i lang tid gjemt seg innerst
i huset sitt, trodde han var helt alene i
byen. Tiden sneglet seg av sted og da
Julaften ble til julemorgen åpnet han
døren og gikk ut i gaten. Stjernene lyste
på himmelen som om alt var ved det
gamle. Det var første juledag og alt var
så fint at mannen glemte de fryktelige
månedene de hadde vært gjennom.
Han begynte å synge den gamle, kjente
julesangen:
Til oss i dag et barn er født.
Gud, gå med oss!
Hans mor var en jomfru søt.
Gud, gå med oss!
Når Gud er med, hvem tør være
imot?
Da han hadde sunget det første verset
åpnet en dør seg. En mann kom ut
og fulgte etter ham. Sammen sang de
andre verset. De vandret gjennom de
stille gatene. Stadig var det flere som
kom ut fra sine gjemmesteder og slo
følge med det lille toget. Til slutt ble det
25 personer – noen av dem kvinner og
barn. De sang denne gamle julesangen
helt til de fikk nytt håp og fikk se julens
lys på himmelen.
En god tradisjon
Det var slutten på
Svartedauen. Enten hadde
sykdommen dødd ut eller
så var det Guds godhet som
gjorde ende på den. Ingen av de
25 personene døde av pesten.
Det ble tradisjon i Golberg
at innbyggerne møttes ved
midnatt, holdt gudstjeneste og
sang den gamle julesangen.
Ja, lys og helse hører sammen.
Da det lille barnet ble født i
Betlehem, ga de ham navnet
Jesus. Det betyr frelseren. Han er
lyset som frelser. Han er lyset som
overvinner mørke, tvil og død. Da
Jesus ble født sang et stort englekor.
I dag kan vi også synge:
Nå tennes tusen julelys
Det stråler rundt vår jord,
Og himlens stjerner blinker ned,
Til liten og til stor.
Fra boken: Children´s Nature Story-
Sermons
Et eksperiment
med lys
I julen brenner vi mye stearinlys. Når de brenner
nesten ned, må de skiftes ut. Kanskje du kan få en
lysstump av mamma eller pappa? Den skal bare være
én eller to centimeter høy. Videre trenger du et tefat, et
glass og litt vann.
Sett stearinlyset midt på tefatet og tenn på. Kanskje
du må ha hjelp av en voksen til dette, eller i hvert fall
at en voksen ser på. Tøm litt vann på fatet, bare noen
millimeter høyt. Sett glasset forsiktig opp-ned over lyset,
ned i vannet. Hva skjer?
Det kan du lese om på side 30 (men ikke les før du har
prøvd).
Julevitser
– Mamma, hva ønsker du deg til jul?
– Jeg ønsker meg bare snille barn.
– Hurra! Vi skal få nye søsken!
Så var det gutten som hørte kirkeklokkene på julaften
og sa:
– Jippi, nå kommer isbilen!
2012 27

Julekryss
Av Rolf Bangseid
Send inn og vinn bøker
Fyll ut kryssordet og send inn så trekker vi innen 21. desember ut to vinnere.
Vinnerne får en bok. Bokgaven er gitt av Hermon forlag.
Send svaret til: Tina Celand, Skinneneveien 236, 3178 Våle
28
julehefte

x-ord
Julekryssord
for ungdom
Send inn og vinn bok
Fyll ut kryssordet og send inn så trekker vi innen 21. desember
en vinner. Vinneren får boken: Hva skjer´a Gud?
Boken er gitt av Hermon forlag.
Send svaret til: Tina Celand, Skinneneveien 236, 3178 Våle
Av Rolf Bangseid
Julevitser
Trine er på jobbintervju.
Sjefen: – I år får du 5000
kroner måneden, neste år
får du 7000 kroner.
Trine: – Takk! Da tror jeg
heller jeg kommer igjen
neste år.
– Hvilket yrke har du?
– Jeg er gateselger.
– Interessant! Hva koster
en gate nå for tiden?
– Kelner! Det er et
høreapparat i suppen min.
– Hæ?
– Hva skal jeg gjøre, jeg
har mistet hunden min.
– Sett en annonse i avisen.
– Ikke vær dum. Hunden
min kan ikke lese

Spørsmål
relatert til Bibelen
Om hvem blir det sagt
1. Hun gjorde det hun kunne.
2. For han fant ikke vei til omvendelse
3. Han ville da skille seg fra henne i stillhet.
4. Han var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn
noe annet menneske på jorden.
5. Det er en sann israelitt, en mann uten svik.
6. En annen skal få hans tilsynsembete.
7. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
Ord og uttrykk
1. De norske Per og Pål har sin bakgrunn i to NTpersoner.
Hvilke?
2. Hvilken hendelse skjuler seg bak uttrykket en
uriaspost?
3. Hva betyr navnet Ikabod?
4. Hva er bakgrunnen for uttrykket en syndebukk?
5. Hva var en legion?
6. Hva betyr uttrykket mammon?
7. Hvor lang er en sabbatsreise?
Spørsmål for barn
1. Hvem forrådte Jesus?
2. Hvem fornektet Jesus tre ganger?
3. Hvem ble angrepet av en orm på øya Malta?
4. Hva het evangelisten som døpte den etiopiske
hoffmannen på vei til Gasa?
5. Hva het Batsebas berømte sønn?
6. Hva het Adam og Evas tredje sønn?
7. Hvem ble Rebekka gift med?
Navn i Bibelen
1. Hvem var Skevas?
2. Han omtaler seg selv som «det ufullbårne foster».
Hva het han?
3. Hvem var Epafroditus?
4. Hvem ble kalt Formaningens sønn?
5. Hva het Kisjs berømte sønn?
6. Hva er Jubal kjent for?
7. Hva het datteren til Saul som
David giftet seg med?
Oppgaver for barn
Du kan sende inn svarene på e-post: dgb@dfef.no
Skriv navnet ditt, alder og svar på de fem spørsmålene.
Svarer du riktig kan du være den heldige vinner som
får en bok i gave.
Innen 21. desember trekker vi ut en
vinner som får en Manga tegneserie
tilsendt. Gaven er gitt av
Hermon forlag.
Lykke til!
Spørsmålene her er enklere å svare på hvis du leser
fortellingene fra side 24 til 27.
1. Hva heter den sykdommen som tok livet av tusenvis
av mennesker for 600 år siden?
2. Hver dag kan vi se at solen står opp i øst, går mot
høyre til den går ned i vest. Kan solen noen gang gå
andre veien?
3. Når hørtes et stort englekor?
4. Nevn et sted ute i naturen hvor det ikke finnes
bakterier.
5. Vet du hvorfor det ikke er snø i alle lang i julen?
30
julehefte

Fred i hjertet
Illustrasjon brukt av
Erik Andersen Nordquelle
Den som skjuler sine overtredelser har ingen lykke (Ordsp 28,13).
En mann kom en kveld til en prest og sa han hadde en byrde
på samvittigheten, som ikke ga ham ro verken dag eller natt.
– Hva er det som tynger deg, spurte presten.
Mannen var taus en stund, men så svarte han:
– Jeg har stjålet. Et tau.
Bring tauet tilbake til dets rette eiermann og fortell hva du har gjort,
så vil saken sikkert være ordnet og hjertet ditt få ro.
Etter noen dager kom mannen igjen til presten
og sa at han fortsatt ikke hadde fått fred.
– Har du ikke fortalt alt da, spurte presten.
– Nei, stønnet mannen.
– Så fortell meg denne gangen hele sannheten, sa presten.
Et øyeblikk tidde mannen. Så kom det stammende:
– Det var noe i tauet.
– Hva var det?
– Det var en ku!
Slik er det mange som vil bekjenne sine synder.
De tilstår tauet, men dekker over kuen.
2012 31

Mat i julen
Julen er en tid med mye
tradisjonsmat. Disse tradisjonene
må vi ta vare på. Her kommer noen
oppskrifter vi kan bruke i mellom de
faste tradisjonelle.
Mange er på slanker´n ellers i året. I julehøytiden er det
lov å legge bort noen av disse tankene og spandere på
seg litt ekstra. Det er ikke det du spiser i julen som øker
vekten. Det er det du spiser de andre dagene.
Ingredienser:
6 egg
3 ss sitronessens
3 ss romessens
4 strøkne ts bakepulver
2 strøkne ss vaniljesukker
200 g sukker
200 g smør eller margarin
500 g mel
1,25 dl vann med kullsyre
Julevafler
Tilberedning:
Bland mel, bakepulver, sukker og vaniljesukker. Smelt
smør eller margarin og bland alt sammen. Tilsett vann,
sitronessens og romessens og rør alt til en jevn og fin masse.
Visp eggene i egen beholder til en luftig eggedosis og bland
den i røren. La deigen hvile i minst en time eller lenger.
Deigen skal være tyktflytende, men likevel flyte bra av en skje.
Hvis deigen er for tykk, tilsettes litt mer vann.
Stek vaflene gyllenbrune. Server med syltetøy og rømme.
Svar på oppgaver
Eksperiment med lys
Når lyset brenner og glasset blir
satt over lyset, brenner oksygenet
i luften opp. Lyset slukner og
vannet blir sugd inn i glasset.
Bibelske spørsmål
Ord og uttrykk
1. Peter og Paulus
2. David satte Uria fremst i
striden for å få hans kone
når han falt (2 Sam 11,14-15).
3. Herligheten er borte (1 Sam
4,21).
4. En geitebukk som ble brukt
som brennoffer-dyr (3 Mos
4,22-25).
5. En hæravdeling på 6.000
mann (Matt 26,53).
6. Penger rikdom og gods
(Matt 6,24).
7. Omkring en kilometer. Så
langt jødene var tillatt å gå
på sabbaten (Apg 1,12).
Om hvem blir det sagt
1. Kvinnen som salvet Jesus i
Simons hus (Mrk 14,3-9).
2. Esau (Heb 12,17).
3. Josef og Maria (Matt 1,19).
4. Moses (4 Mos 12,3).
5. Natanael (Joh 1,47).
6. Judas Iskariot.(Mattias tok
hans plass) (Apg 1,20).
7. Tabita eller Dorkas (Apg
9,36).
Navn i Bibelen
1. En jødisk øverseprest på
Paulus´ tid. Hans sønner
drev med åndemaning (Apg
19,13-16).
2. Paulus (1 Kor 15,8).
3. En medarbeider av Paulus
(Fil 2,25-30).
4. Barnabas (Apg 4,36).
5. Saul (1 Sam 9,1).
6. Han var stamfar til alle som
spilte på lyre og fløyte (1
Mos 4,21).
7. Mikal (1 Sam 18,20-29).
Spørsmål for barn
1. Judas Iskariot (Luk 22,1-6;
47-48).
2. Simon Peter (Luk 22,54-62).
3. Paulus (Apg 28,3-5).
4. Filip (Apg 8,26).
5. Salomo (2 Sam 12,24).
6. Set (1 Mos 4,25).
7. Isak ble gift med Rebekka (1
Mos 24).
32
julehefte

oppskrifter
Appelsiner hører julen til. Det
høres kanskje rart ut, men det
smaker fortreffelig med:
Appelsinsalat
med oliven
og fløte
Ingredienser:
1 kg søte appelsiner
50 g greske kalamataoliven (eller
andre uten stein)
3 ss kremfløte
Rød chili, finhakket etter smak
salt
Tilberedning:
Skrell appelsinene og skjær dem i
tynne skiver. Fjern eventuelle steiner
og fordel skivene på et serveringsfat.
Hakk olivenkjøttet grovt. Hell fløten
over appelsinene, dryss med salt og
fordel oliven og chili over.
Mmmm …
Denne desserten passer når du har gjester. Her er nok til 12 personer.
Den er spesielt lekker hvis den anrettes porsjonsvis i stettglass.
Ingredienser:
T ilslørte bondepiker
Til mos
3 kg epler, helst matepler
2 dl vann eller mer
80 g (1 dl) sukker eller mer
Rugbrødrasp
400 g mørkt rugbrød uten hele korn
180 – 240 g brunt sukker
1 ss malt kanel
80 g hasselnøtter
100 g mørk kokesjokolade
6 dl kremfløte
Tilberedning:
Skrell eplene. Stikk ut kjernehuset og
skjær eplene i mindre stykker. Kok
eplene i kjele med lokk på svak varme
til de faller sammen (ca. 15 – 20 min).
Rør og mos underveis. Tilsett vann
hvis det koker tørt. Smak til med
sukker. Mosen kan godt være lett
syrlig.
Riv grovbrødet på et råkostjern.
Dryss brunsukkeret i. Tilsett kanel
og grovhakkede hasselnøtter. Ha
blandingen i en stekepanne på
middels varme. Varm opp i ett minutt
under omrøring, skru deretter ned
på svak varme. La raspen tørke under
jevnlig omrøring, ca. en halv time.
Når den er kald tilsettes grovhakket
sjokolade.
Pisk kremfløten stiv.
Anrett i porsjonsglass mos og rasp
lagvis, to lag av hver. Begynn med
mosen. Topp med kremen til slutt.
Bon appetitt
Julehefte
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fjordveien 26
1532 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: dgb@dfef.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: tina.celand@dfef.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design
Reklamehuset Wera
www.wera.no
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: tina.celand@dfef.no
Misjons- og Hjemmeutvalgets
leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Abonner på
Ring: 938 22 579
eller mail:
tina.celand@dfef.no
Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. Abonnementet er bindende og løper
til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til
bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).

Fars alter
34
julehefte

Av Adrian Johansen, en gjenfortelling fra et
tidligere DGB-julehefte.
Kongsbonden Mikkelsen vakte
oppmerksomhet hvor han kom.
Han var fåmælt, men det han sa ble
gjennomført. I en handel var det aldri
nødvendig å skrive kontrakt. Hans ord
var alltid å stole på.
Han var velsituert, men han hadde fått
slite hardt for å komme dit. Var det noe
arbeid som skulle utføres, skånte han
aldri seg selv. Noen ville kanskje kalle
ham sta, men det var slike som ikke
kjente ham særlig godt. Men sant var
det at han ikke så lett lot seg rokke fra
sine meninger.
Ingen som kjente Kongsbonden og
hans kone Martine, kunne være i tvil
om hvor de stod rent åndelig. De hadde
aldri lagt skjul på at Guds rike betydde
mer for dem enn noe annet.
Martine var på sin måte en like stor
personlighet som sin mann. Hun
forstod å forvalte de gavene Gud
betrodde dem, på en enestående måte.
Hun var gavmild og hadde et godt
hjerte for dem som ikke hadde så mye.
Det var en stilltiende overenskomst
mellom ektefellene at hver av dem
hadde sitt område.
Sigurd var den eldste av sønnene og
skulle arve gården. De to yngre var
også interessert i gårdsdrift, men hadde
ingen mulighet til å overta den. Jorden
var kongsjord og tilfalt derfor den
eldste. Jegvan hadde derfor bestemt seg
for å bli fisker.
En kveld satt Sigurd og Jegvan i
kjøkkenet og diskuterte nybygging.
– Men vi får aldri lov å rive det gamle.
Far er så stri og umulig å preke fornuft
til, sa Jegvan. – Han mener at bare han
folder hendene daler det ned stekte
duer til ham. Jeg vet ikke hvordan du
vil reagere, men var det meg som skulle
overta gården ville jeg ha eksplodert.
Se hvor gammeldags alt blir drevet i
forhold til andre, og huset er ikke mer
verd enn å sette fyr på, sa han.
– Kommer tid kommer råd, sa Sigurd.
– Så helt umulig er da ikke driften. Far
har vært dyktig på sitt vis, selv om han
ikke følger med på moderne metoder.
Moren som hadde sittet ubemerket i
et hjørne, blandet seg plutselig inn i
samtalen.
– Det er ikke for å få pengene med seg
at far gjerne vil spare. Han har aldri
samlet til seg selv. Han har slitt for at
det skulle bli noe på dere. Dere skulle
derfor ikke snakke slik dere gjør.
De kjente seg overrumplet. De hadde
ikke tenkt på at hun satt der og
overhørte alt de sa. Det ble en pinlig
pause. Litt senere fortsatte hun:
– Det er kanskje ikke lenge til far er
borte. Da kan dere gjøre som dere
vil. Men foreløpig er det far som
bestemmer.
Kongsbonden, som han ble kalt i det
daglige, hadde sine faste prinsipper.
Hver morgen var han å finne med en
velbrukt bibel foran den åpne peisen.
Der hadde han sine stille stunder. Der
knelte han og la alt fram for Gud i sine
bønner. Han hadde mye å tale med Gud
om og det som lå ham mest på hjertet,
var sønnene. Det smertet ham at de ikke
ville følge den veien han hadde vist dem
fra de var små.
Han elsket barna og det pinte ham at
han nok kunne etterlate dem en god
slump penger uten å kunne gi dem det
beste av alt.
Det kom som et sjokk på Sigurd da han
fant sin far død. Det kom så plutselig.
En blodpropp hadde gjort ende på et
innholdsrikt liv.
Nå skulle han overta ansvaret etter far.
Det var godt at han ennå hadde mor og
søsken.
Usedvanlig mange mennesker kom til
begravelsen. Sigurd og moren hadde
bestemt at det skulle være en høytid
som var Kongsbonden verdig.
Det ble så forunderlig stille ute på
gården etter at fars myndige røst var
borte. Sigurd hadde fått feste på gården.
Nå var det han som gav ordrene. Det
var nok å gjøre. Det var vår. Sauene
hadde begynt å lamme og markarbeidet
skulle snart ta til. Både Jegvan og Niklas
var hjemme og hjalp til denne første
våren etter fars død.
Da det ble pause i arbeidet holdt de
familieråd. Sigurd foreslo at de nå måtte
gå i gang med å bygge nytt stuehus.
Ingen hadde noe å innvende mot dette.
Etter våronna gikk de straks i gang med
nedrivingen. Jegvan og Niklas gikk
på med krum hals. Det var lett å rive
ned. På to sider var det gresstorv opp
langs veggene på utsiden, og trevegger
innvendig i stuene.
Jegvan var den ivrigste i arbeidet. Han
svingte øksen med så stor kraft at
treverket splintret.
Plutselig ser de at han lar øksen synke
ned. Klamme svetteperler triller ned fra
pannen hans.
– Hva går det av deg? Du er vel ikke
blitt dårlig, spurte Niklas.
– Nei, jeg er ikke dårlig. Jeg bare makter
ikke å slå dette i stykker. Dette er jo
fars alter. Her lå han på kne hver eneste
morgen. Det var her han ba for oss alle,
nettopp her.
Jegvans stemme ble kvalt. Han ble så
rørt at han ikke maktet å si mer.
Niklas løftet øksen for å fortsette
arbeidet. Men øksen falt slapt ned igjen.
– Ja, det var her far ba for oss, sa han
stille.
– Hva er i veien, spurte Sigurd.
– Her, overta du. Vi kan ikke gjøre
dette.
Sigurd tok forbauset imot øksen, løftet
den halvt opp, men lot den synke igjen.
– Det var jo her far hadde sitt alter, sa
han. Jeg skjønner.
De stod alle tre tause et øyeblikk med
bøyde hoder. Så gikk de hver til sitt for å
være alene med sine tanker.
Da sønnene kom hjem kunne Martine
se at det hadde hendt noe ekstra. Jegvan
fortalte hva som hadde skjedd da de
skulle hugge alteret ned.
Martine ble sittende lenge med foldede
hender mens et smil lå over ansiktet
hennes.
– Du forunderlige Gud, hvisket hun. –
Så har fars bønner ikke vært forgjeves.
Kongsbondens alter kom til å innta en
særstilling i det nye våningshuset. Og
det ble flittig brukt, for de tre sønnene
kom til en personlig tro på Jesus
Kristus.
Senere, da de to yngste bygde sine egne
hjem, bygde de også et bønnealter. Der
kunne de være i stillhet og bønn.
Slik fikk deres far, skjønt etter sin død,
gi dem det beste av alt: En åndelig arv.
2012 35

Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Jul
Det skjedde i de dager
At det utgikk et bud
Det var vår far i himmelen som sendte det ut
Profetordet skulle oppfylles
En konge skulle hylles
I Nasaret- nei
I Betlehem-ja
Derfor måtte Maria og Josef dra
Jesusbarnet, Messias, skulle bli født
Og menneskets dypeste behov skulle bli møtt
Han kom for å bortta vår synd
Hjelpe folk i den mørkeste stund
Konger fra Østen kom for å hylle
Profetordet - Maria hjalp å oppfylle
Kongenes Konge var kommet
Engleskarer sang i himmelrommet
Jesus ble født i en stall
Kom for å gjenopprette menneskenes fall
Lyset var kommet til verden
Vi fikk en ledestjerne med på ferden
Gunn Synnøve Hammersland