Da sa Herren til Moses - Den Frie Evangeliske Forsamling

Roy Wareberg
Aktuelt Synspunkt:
Reidar Gamst
Christina Ek
Reidar Gamst
Samarbeide med Den Hellige Ånd
M annakornet:
Pinsen var svar på bønn!
Før Jesus forlot sine disipler, sa
han; «Og jeg vil be Faderen, og
han skal gi dere en annen talsmann,
for at han skal være hos dere for evig,
sannhetens ånd...»
Joh. 14:16-17
Også denne gangen
skal vi komme inn
på Den Hellige Ånd
(DHÅ), og hvor viktig
det er å lytte og
samarbeide med ham.
Bibelen taler veldig
tydelig om betydningen
av DHÅ. Den tredje
personen i guddommen
representerer nemlig
Jesu nærvær. Skal vi
derfor oppleve Jesu
nærvær og hans
egenskaper i funksjon,
er vi totalt avhengig
av DHÅ. Du er totalt
avhengig av at DHÅ
underviser deg i Guds
ord, gir beskjed om
hva du skal gjøre,
og gir kraft til å
gjennomføre det.
Joh. 14:16-18: «Og jeg vil be
Faderen, og han skal gi dere en
annen talsmann, for at han skal være
hos dere for evig, sannhetens Ånd,
som verden ikke kan få, for den ser
ham ikke og kjenner ham ikke. Dere
kjenner ham, for han blir hos dere
og skal være i dere. Jeg skal ikke
etterlate dere farløse, jeg kommer til
dere.»
Det er stor forskjell i det å ha Ånden,
og at Ånden har deg. Alle som er født
på ny, har DHÅ i sitt liv. Ef. 1:13-
14: «I ham har også dere, da dere fikk
høre sannhetens ord, evangeliet om
deres frelse, ja, i ham har også dere,
da dere kom til troen, fått til innsegl
Den Hellige Ånd, som var lovt,
han som er pantet på vår arv, inntil
eiendomsfolkets forløsning, til pris
for Guds herlighet.»
DHÅ er altså innseglet og pantet
på det du har fått i Kristus. En av
bibellærerne på skolen brukte et fint
bilde. Et sted i Afrika var praksisen
slik: Når noen kjøpte et jordstykke av
en annen, fikk de med seg litt av jorda
fra jordstykket i en pose. Det skulle
være pantet på at han hadde noe mer
som var hans eiendom.
Et innsegl betyr generelt at det
står for en persons eiendom,
verdighet, makt og æresord. I
bibelens sammenheng betyr det
også et innsegl, en anerkjennelse,
godtagelse fra Guds side, beviset på
overdragelsen av de åndelige verdier.
Dette er fantastisk. Tenk at DHÅ er
beviset, pantet på hva som skjedde
da du ble frelst. Du er anerkjent og
godtatt fra Guds side, og har beviset
i ditt indre for den eiendommen som
nå faktisk er din i Kristus Jesus.
Dette åpner for en ubegrenset verden.
Dessverre er mange fornøyde med å
gå rundt med pantet, ja, gå rundt med
posen i handa, og skryte av at de eier
et fantastisk jordstykke. Greit nok
det, men DHÅ vil at du skal gå inn
i det du har fått. Men da er vi også
avhengig av å samarbeide med DHÅ.
Både i hverdagen vår og i
menighetssamlingene, er vi veldig
kontrollerende. Vi dirigerer livene
våre, og lever på mange måter
forutsigbart. Ja, vi lever som om
vi ikke har fått en ny eiendom, et
nytt liv og fått overdratt de åndelige
verdier som Jesus har gitt oss. Ikke
søker vi heller spesielt etter hva disse
verdiene virkelig er, og gir derfor
heller ikke mulighet for å leve det ut.
Når vi i møtene våre har det meste
av programmet klart på forhånd, og
de fleste vet hva som skjer, hvem
som skal delta, og hvor det eventuelt
kommer noe uten om det vanlige, ja,
da er vi så programmerte at vi ikke
spør en gang om DHÅ vil bruke oss.
Både livene våre og menighetslivet
kan bli fantastisk spennende og uten
begrensninger om vi slipper DHÅ til.
Men da må Ånden ha deg og meg.
For det første er Guds ord helt klar
på at du kan ha noe med deg når vi
samles.
«Hvordan er det da, brødre? Når
dere kommer sammen, da har hver
enkelt av dere en salme, en lære, en
åpenbaring, en tunge eller tydning. La
alt skje til oppbyggelse.» 1. Kor. 14:26. Det vil si at du
er åpen for DHÅ i din hverdag, og får noe du også kan
gi når vi samles som menighet. Om vi ikke har tid til å
søke Jesus i hverdagen, vil dette bli veldig vanskelig,
nesten umulig. Sensitiviteten blir ikke oppøvd, og
du lærer deg ikke til å lytte til DHÅ. Derfor blir vi
programmerte, og ytre faktorer styrer oss. Guds
muligheter er store, men er knyttet til at han får
tale til oss og veilede oss. Handler ikke bare om å
fornemme Jesus, men å vite hva han har sagt du skal
gjøre.
Jesus sier det på denne måten i Joh. 5:19: «Jesus
svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg
dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men
bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det
gjør Sønnen likeså». Det vil si at du ikke skal gjette
deg til hva Jesus vil, men oppøve deg til å bli trygg
på det han taler ved DHÅ.
Det andre er altså hva som skjer i møtene og
samlingene våre i menigheten. Der trenger vi en
atmosfære som gjør det mulig å bevege seg i Ånden.
På grunn av at vi er så programmerte, er vi ikke
opptrent til å åpne hjertene heller. Atmosfæren som vi
er så avhengig av for at nådegaver og Guds kraft skal
forløses. Når en er en møteleder, må en være åndelig
sensitiv. Det blir en ved å søke Gud i hverdagen, og
lære seg til å samarbeide med DHÅ. Det skjer ikke
automatisk ved å stille seg på en plattform. Er en ikke
selv åpen for DHÅ, åpner en heller ikke andre. Derfor
burde alle som skal lede andre inn i noe fra Gud, få en
åndelig berøring selv, slik at de blir i stand til å la seg
lede av DHÅ. Tenk hvor spennende og rikt det blir, når en
åpner for at Gud kan bruke hver enkelt.
Her har vi mye land og innta. Men det starter med om du
vil åpne deg, være tilgjengelig for Gud ved Ånden. Da blir
det som Jakob Ohldieck sa det så mange ganger: «Jesus, har
du bruk for meg, så er jeg her». Du trenger både å si disse
ordene, og gjøre ditt indre tilgjengelig slik at det kan skje. Gud
velsigne deg å gå inn i et rikt og spennende liv med Jesus, ved å
samarbeide og lytte til Ånden.
Den store forbeder Jesus, begynte sin tjeneste i den
himmelske helligdom med å be om åndens utgytelse over sin
menighet på jord. Åndens fortsatte nærvær i menigheten er
sikkert svaret på hans fortsatte bønn.
Åndens komme var svaret på en dobbelt bønnetjeneste. Den
store forbeder i himmelen bad, men også hans menighet på
jorden ba; «Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen... Og da
pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted».
Alle undere beror på disse to faktorer: En bedende yppersteprest
i himmelen, og en bedende menighet på jorden. Vi har alle
sett at menigheten fortsatte å be etter pinsen. Den velsignelse
som var mottatt ved bønn kunne bare beholdes ved bønn. En
velsignelse som er født i bønnens atmosfære kan bare leve i
bønnens atmosfære. Det forsto den første menighet, men de senere
slekter har ofte glemt det. Bønn var deres alminnelige og daglige
beskjeftigelse, den var luften de åndet i, og bønn var deres tilflukt
i nødstider. Det ser vi i slutten av det fjerde kapitel. Når de fryktet
at en stor storm mot dem skulle oppstå, visste de ikke annet å gjøre
enn å be.
På deres samdrektige bønnerop svarte Gud med å ryste stedet
hvor de bad, og fylte alle de nærværende med Ånden. I det tolvte
kapitel trues de med å miste sine ledere. Jacob var alt halshugget,
og Peter var fengslet. Menigheten visste hva den hadde å gjøre.
De ba ikke bare om dagen, men de ba også om natten.
De største seire på bønnens slagmark er vunnet i de lange
nattetimer. Jacob kjempet seg til seier om natten. Daniel fikk
opplyst om Nebukadnesars gåtefulle drøm om natten. Mens
menigheten ba, arbeidet Gud.
Tiden for under faller sammen med tiden for spesiell bønn.
Bønn var menighetens åndedrett. De ba før pinsen, de ba etter
pinsen. De ba i templet, de bad i hjemmene, de kom bedende,
og de gikk bedende. Hele skaren var i bønn, og Herren ledet
dem mens de gikk bedende frem (Jer. 31:9).
Bønnen var uttrykket for deres fulle avhengighet av den
oppstandne Herre. Hele Jerusalem var fylt av bønn.
Jerusalem hadde aldri opplevd et slikt syn: Tusenvis av
menn og kvinner i daglig bønn. Luften var mettet av
bønn. De bad og priste Gud, både store og små. Det
skjedde virkelig noe. Menigheten stod frem på pinsedag
med et guddommelig og overnaturlig skjær over seg.
Hele byen var fylt av bønn! Fyller du «din by», din
menighet og din familie med bønn?
Pastor Frank Søgaard
(fra www.betelkirken.net / noe forkortet)
nr. 1 januar 2008