Da sa Herren til Moses - Den Frie Evangeliske Forsamling

Torleif Sørlie er personalsjef ved Operasjon
Mobilisering sitt hovedkontor i England
- Hva kan du IKKE
gjøre for Jesus?
Torleif Sørlie er personalsjef i Operasjon Mobilisering og har et spesielt ansvar i å
følge opp 4 600 misjonærer. I dette intervjuet går han inn på hvor viktig det er å be
Herren drive ut nye misjonærer.
ENGLAND: Torleif Sørlie, som sammen
med sin familie er utsendt fra Askim
Frie Misjonsmenighet, står i en utrolig
tjeneste i Operasjon Mobilisering hvor
de tjener 4 600 misjonærer over hele
verden. Han svarer her på noen spørsmål
rundt misjonsbefalingen og hvor viktig
det derfor er å be høstens Herre sende ut
arbeidere for å høste inn grøden Hans.
Født i bønn
Bønn om
nye misjonærer
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
– Operasjon Mobilisering har tusenvis av
misjonærer over hele verden. Hvordan
rekrutterer dere disse?
– Det hele begynte med en eldre
dame som het Dorothea Clapp. Hun
bodde rett overfor en skole og hun ba
til Gud hver dag at han måtte frelse
noen av disse unge menneskene slik
at de kunne bringe evangeliet ut til
andre. Spesielt ba hun for en av de
verste ungdommene på skolen, George
Verwer. Men Dorothea ikke bare ba,
hun sendte også et Johannes-evanglium
i posten til George. Dette fikk George
på andre tanker. Han endte opp på et
Billy Graham møte en kveld og ble
frelst. Ikke lenge etterpå begynte han å
invitere andre til å reise til Mexico for
å evangelisere i skoleferiene sine. Slik
startet OM – med en gammel dames
bønner! Og bønn har siden vært en viktig
del av OMs liv og virksomhet. Mens
noen ba over et verdenskart, ble det klart
for dem at det ville vært fantastisk om
de kunne hatt et skip som kunne frakte
litteratur og folk til India. Så de begynte
å be om et skip. Ikke hadde de penger,
ikke hadde de mannskap. Etter flere
år i bønn, begynte pengene å komme
inn på utrolige måter. Sjøfolk ble frelst
og fikk høre om prosjektet. En av den
var en ugudelig kaptein som het Bjørn
Kristiansen. Vitnesbyrdet hans er ganske
fantastisk, han ble den første kapteinen
på skipet Logos. Nok et eksempel på
en arbeider som ble drevet ut til høsten,
som resultat av andres bønner! Men
vi bruker selvfølgelig andre metoder
for å rekruttere folk også! Vi bruker de
midler vi har, fra internett til brosjyrer
og DVDer. Ofte er det mange som blir
rekruttert av venner og familie, eller av
talere som reiser rundt. Den personlige
kontakten er kanskje det som gir best
resultater.
– Jesus utfordret sine disipler til å be
Høstens Herre om å drive arbeidere ut til
høstmarkene.
– For de fleste av oss er det vel en
virkelighet at vi egentlig ikke tror så
mye på bønn? Dette er det vel ikke så
mange som vil innrømme, men hvorfor
bruker vi da så lite tid på bønn? Hvorfor
har vi ikke bønnemøter lenger? Hvorfor
bruker vi bare noen få minutter til å be
i begynnelsen og slutten av våre møter
og sammenkomster? I hverdagens «mas
og kjas» har vi knapt nok tid til å be en
bordbønn! Jesus visste bedre enn andre
at vi mennesker ikke bestandig er så lette
å bevege. Han visste også om de kreftene
som virker på grunn av bønn. For å få
noen av oss til å reagere, så trengs det
masse bønn! Hvis Jesus så det som viktig
å be denne bønnen, så bør også vi ta det
alvorlig. Hvis vi begynner å be for noe
eller noen, så har det innvirkning også
på oss selv. Jeg vet om flere som har
begynt å be denne bønnen, og det har
endt opp med at de selv har blitt drevet
ut til høsten! Hvis ingen går ut til høsten,
så må det bønn til for å få noe til å skje.
Bare tenk på din egen situasjon, hvor lett
er det å gi avkall på alt det du har, og gå
ut til en tjeneste som krever mer enn du
tror du klarer! Det er nok bare bønn og
Guds kraft som kan klare noe sånt!
– Som aldri før går evangeliet fram, og på
mange høstmarker er det skrikende behov
for arbeidere. Hvor er det størst behov og
hvilke arbeidere er det behov for?
– For en del år tilbake var det mange
kristne som var opptatt av den
kommunistiske verden som var stengt for
evangeliet. Mange ba om at murene og
grensene skulle falle, slik at evangeliet
kunne komme fritt inn i øst-blokken.
Hvor mange av oss trodde at det virkelig
kunne skje? Men det utrolige skjedde og
jernteppet falt. I dag er det andre tepper
og murer som prøver å stenge evangeliet
ute fra millioner av menneskers liv. I
den muslimske verden koster det mye å
bli en kristen, ofte må det gis avkall på
familie, jobb og kanskje livet. Likevel
skjer det så utrolig mye i denne delen av
verden. Aldri før har så mange muslimer
kommet til tro på Jesus. I enkelte land
har antallet kristne blitt mangedoblet de
siste årene. En effektiv måte å drive med
misjon har vært radio, og nå også TV. En
radiostasjon fikk så mange forespørsler
fra personer som ville bli kristne, og
som ville ha besøk av noen som kunne
forklare dem mer om hva det betyr å
være en kristen. De fleste måtte regne
med en ventetid på minst 5 år før de
kunne få besøk! Tenk på det, tusenvis
av mennesker skulle ønske de kunne
snakke med en kristen, med det er ingen
i nærheten til å hjelpe dem! Og vi klager
over at menighetene våre skrumper inn
og dør ut. Det er store kontraster! Steder
som Nord-Afrika krever arbeidere som
kan snakke det lokale språket, og som
er villige til å bruke tid sammen med
andre mennesker. Så det krever en del,
og det kan ta årevis før en blir god nok
til å formidle evangeliet på et annet
språk. Men det er bruk for alle slags
mennesker, i alle aldre og med alle slags
yrker og bakgrunner. Gud har bruk for
oss alle, uansett hvem vi er og hvor vi
er. Problemet er ofte at vi har så mange
unnskyldninger og at vi ikke vet hvor
Gud kan eller vil bruke oss. Vi kan i det
minste spørre Gud om hvordan han vil
bruke oss!
– I forhold til misjon, hvem er det bruk
for? Er det kun behov for folk som kan
forkynne?
– Det hadde kanskje vært enklere å
spørre om hvilke talenter/tjenester
det IKKE er behov for i misjonen!
Misjon innebærer så utrolig mange
ting på så utrolig mange områder, at
det er vanskelig å si hva som er mest
viktig. Det er stort behov for opplæring.
Hvis vi tenker på Afrika, så sier de
at menighetene er som en elv som
er en kilometer bred og bare noen få
centimeter dyp. Mange kaller seg kristne,
men de vet egentlig veldig lite om hva
det betyr å være en kristen. Forkynnelsen
er ofte på søndagsskolenivå, og kanskje
ikke det engang. Pastorer og forkynnere
kan knapt nok lese sin egen bibel, og
forkynnelsen blir ofte blandet med
overtro og merkelige fortolkninger. Så
vi trenger bibelskoler og lærere. Men
vi trenger også de som ikke blir regnet
som tradisjonelle forkynnere og lærere,
som f.eks. yrker innen data, økonomi,
mekanikk, helsevesen og tusenvis av
andre! Gud trenger mennesker overalt,
hovedsaken er at vi er villige til å bruke
det Gud har gitt oss.
– Norge har jo tidligere vært en stormakt
innenfor misjonsbefalingen. Nå er antall
misjonærer i aktiv tjeneste sterkt redusert
i forhold til tidligere. Hva tror du må til
for at Norge igjen kan bli en stor aktør
innen misjon?
– Jeg tror vi må utvide hjerterommet
vårt litt mer, utvide våre områder til å
omfatte ikke bare oss selv og vår egen
lille verden. Vi har så mye å tilby andre,
hvis vi bare vil. Vi må be om at vi fylles
av kjærlighet til andre mennesker, til og
med de vi ikke liker eller vil ha med å
gjøre. Vi må også være villige til dele de
velsignelsene vi har med andre. Vi må
be for våre misjonærer og de prosjekter
de driver med. Kanskje vi f.eks. må
være villige til å gi avkall på oppussing
av lokalet, eller gjøre det litt billigere
slik at vi har mer å gi til mennesker som
virkelig trenger vår hjelp? Eller kanskje
gi avkall på vår egen komfort? Jeg
traff nettopp en godt voksen dame fra
Amerika. Hele livet hadde hun bodd i
den samme lille byen, i det samme huset
som hun vokste opp i. Hun hadde jobbet
som lærer på den samme skolen i hele
sitt yrkesaktive liv. Det koselige huset
var fylt av mange vakre og gode minner.
Ingenting skulle flyttes på eller forandres.
Barna vokste opp og barnebarna begynte
å komme. Hun hadde ingen som helst
grunn til å flytte på seg eller gjøre noe
annet med livet sitt. Til Gud begynte å
tale til henne. Først begynte hun med å
flytte møblene rundt, og barna skjønte
noe var i ferd med å skje med henne. Så
malte hun noen av rommene, dette kunne
heller ikke stemme. Men da hun til slutt
solgte alle møblene og til og med huset,
så skjønte de at det var alvor! Gud hadde
kalt henne til Tsjekkia som misjonær!
Det var et stort offer for henne på mange
måter, men hun er nå til velsignelse i et
land hun kanskje aldri hadde hørt om før!
Når vi kommer til det punkt i våre liv
at vi er villige til enten å be, gi eller gå,
så tror jeg at Norge kan bli en stormakt
innen misjon igjen!
– De Frie Evangeliske Forsamlinger er
på mange måter en misjonsbevegelse.
Hvilke velsignelser tror du det bringer
tilbake at DFEF er så opptatt av
misjonens sak?
– Det er veldig lett å være selvopptatt.
Vi bruker veldig mye tid og krefter på
å skaffe oss penger slik at vi selv kan
ha det godt og komfortabelt. I Norge
har de fleste mennesker det godt på det
materielle området. Vi har ikke så mange
rundt oss som lider nød. Hvis vi skrur
på tv-en så ser vi masse fælt, men det
er så langt vekke og vi kan bare skru av
når vi ikke vil se mer. Men det er også
mange som vet av erfaring at det virkelig
er en velsignelse å gi til andre. Når vi
klarer å se litt bort fra oss selv og gir en
hjelpende hånd til de som trenger det, så
opplever vi en spesiell glede med det.
Og kanskje spesielt hvis vi vet at det vi
gir virkelig er til stor hjelp til de som
får gaven. Misjon er på mange måter å
gi til andre, til mennesker som ikke har
opplevd hva det vil si å tro på en kjærlig
Gud. Når vi investerer i misjonen, så
investerer vi i andre menneskers liv,
og gir mange andre en sjanse til å få et
bedre liv – kanskje mest på det åndelige
området, men også mange ganger på det
materielle området. Jesus har til og med
sagt at det å gi et glass vann vil bringe
giveren velsignelse. Misjonen gir så
mye mer enn vannglass, og jeg tror det
bringer store velsignelser til oss som
bevegelse og som enkeltmennesker.
Be om midler...
Familien Sørlie tjener Jesus aktivt innen
Operasjon Mobilisering, men er også
aktiv en lokalmenighet i Carlisle. Husk
på dem i dine bønner og med dine gaver!
Forbønn:
- Be om at Gud vil gi Torleif
guddommelig visdom og nåde til å
møte alle menneskene og situasjoner
som oppstår etter Guds vilje.
- Be om beskyttelse over Torleif på alle
hans reiser.
- Be om at Gud vil velsigne familien
med de midlene som trengs for å tjene
Jesus i et europeisk land. Sørlies har
flyttet fra et lavkost (Sør Afrika) til et
høykostland, og trenger en markant
økning av gaver.
- Be om at hele familien vil finne seg
tilrette i lokalmenigheten og komme
inn i oppgaver hvor de kan oppleve
gleden ved å tjene Jesus.
- Be om at Gud på en spesiell måte vil
holde sin hånd over barna og gi dem alt
de trenger i forhold til utdannelse og
fritid.
- Takk Gud for Operasjon Mobilisering
og de over 4 000 misjonærene som
aktivt tjener Jesus over hele verden.
nr. 1 januar 2008 30 31