Da sa Herren til Moses - Den Frie Evangeliske Forsamling

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 1 januar 2008 Årgang 104 

«Da sa Herren til Moses: Det du ber om vil jeg gjøre, for du har funnet nåde hos 

meg, og jeg kjenner deg ved navn.». 2. Mosebok 33, 17

Portrettet 

Bønn for Norge 

Forfulgte kristne 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Bønnedugnaden 

May Synnøve og Willy Rygh opplevde alle foreldres mareritt da lille Markus 

ble dødssyk. Les vitnesbyrdet om hvor en stygg hoste, som ikke var en uskyldig 

forkjølelse, ble undervurdert av legen og nesten førte til et katastrofalt resultat. 

Heldigvis var Jesus med i stormen og grep inn... LES MER SIDE 6 OG 7 

Bråk i Drammen 

Et uskyldig sangspill om juleevangeliet, 

med barn i alle rollene, skapte stor debatt 

og mye bråk i Drammen før jul. En 

humanetiker nektet barna sine å delta 

og fikk presset tre skoler til å nekte sine 

elever å se spillet. Dag etter dag var det 

sider opp og ned med leserinnlegg og 

artikler om Knoffen... 

LES MER SIDE 12 

Redaktør: 


Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Møllergata 40 

0179 OSLO 

Telefon: 23 35 47 50 

Telefaks: 23 35 47 51 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

Menighetsplantning! 

I Brasil er menighetsplantning helt 

naturlig, og sterkere og sterkere ser vi nå 

landet i sør bli en stormakt innen misjon. 

Møt i dette nummeret en pastor som 

drømmer om å tjene Jesus som misjonær 

i et flerkulturelt land. Etter at han har 

trent opp flere lokale ledere vil han 

handle på ropet fra Høstens Herre... 


Ekspedisjon/forretningsadresse: 

Olav Magne Bjørnsen 

Rogalandsgt. 32 

4011 Stavanger 

E-post: 

olavmagne@autoreklame.no 

Telefon: 51 52 45 14 

Fax: 51 53 63 36 

Mobil: 907 46 331 

Kontonr: 3000 15 47522 

Misjons- og Hjemmesekretær: 

Harald Elvegaard 

Øvre Grindheim 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53425833 

Mobil: 97583807 

E-post: 

harald.elvegaard@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Webansvarlig: 

Mats Arild Vedøy 

Trykk: 

Nils Sund Boktrykkeri 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Kontorsekretær: 

Berit Johannessen 

Høybråtenv. 23K 

1055 Oslo 

Telefon: 22305883 

Mobil: 92089321 

E-post: 

berit.johannessen@dfef.no 

I en tid hvor ugudeligheten og 

avkristningen sprer om seg som aldri 

før i Norge, er det på tide at Guds folk 

våkner opp og går inn i bønn for land og 

folk. Med fokus på bønn og presentasjon 

av forskjellige ting du kan være med å 

be om, håper vi å være med å snu den 

negative utviklingen 


Tøft for Pastor Adolfo 

I Argentina arbeider misjonærer og pastorer på spreng for å opprettholde virksomheten og redde sjeler for 

himmelen. De har ikke bare hatt det enkelt, og opplevd store prøvelser. Men trofast står de på sin post, og 

trenger absolutt våre bønner, oppmuntringer og støtte. 


Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 500,- pr. år. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til 

forretningsfører. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Kjell Ove Tangen 

Magnhildrud Allé 9 

1809 Askim 

Telefon: 69883549 

Mobil: 97517573 

E-post: 

kjell.tangen@ulleval.no 

Forsidefoto: Illustrasjonsfoto fra Crossdaily Graphics. 

Det hardner faktisk til for kristne i 

Norge, og DFEF-menigheter som har 

arbeidet i nær 100 år i Norge blir hetset 

gjennom media. I andre land blir folk 

drept for de velger å tro på Jesus, og i 

dette nummeret kan du bli kjent med de 

landene hvor det er verst å være kristen. 

LES MER SIDE 30 - 45 

Det gode budskap 

Interessant stoff til 

oppbyggelse og inspirasjon. 

Fra lokalmenighetene 

og fra misjonsarbeidet. 

Få bladet til 

kr. 390,- for 2008. 

Ta kontakt med ekspedisjonen på 

e-post eller telefon 

“Gud vinnes enklere ved å 

be – enn å diskutere.” 

Bernhard av Claivaux 

“Når nøden blir til 

bitterhet, blir den kreft i 

sinnet, men når nøden blir 

til bønn, blir den til en kraft 

i sjelen.” 

Ukjent 

“Djevelen ler når vi 

arbeider oss trette, men 

han skjelver når vi ber.” 

Ukjent 

Dette spesialnummeret av Det 

Gode Budskap er ment å være en 

inspirasjon og et arbeidsredskap 

for en ny oppvåkning i De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. Nær 

sagt hele nummeret handler om 

en bevisstgjøring i forhold til 

forbønn for Norge, DFEF og 

enkeltmennesker. Tar du i bruk dette 

nummeret som en bønnemanual 

i 2008 vil det skape fornyelse og 

framgang for DFEF og Guds rike i 

Norge. 

Det er sagt mange ganger før, 

men aldri tidligere har vi sett at 

kristendommen har gått så kraftig 

tilbake i Norge som akkurat i vår tid. 

Vår nåværende regjering, bestående 

av Sosialistisk Venstreparti, 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har 

gjennomført en klar anti-kristelig 

politikk. Dette ser vi gi seg utslag 

på mange måter, blant annet i 

forhold til forslag om endringer 

av den kristne formålsparagrafen 

og trusler om avskaffelse av 

bønnen Fader Vår i skolen. De har 

gjort livet tøft for kristne fri- og 

bibelskoler, vil på drastisk måte 

forandre ekteskapsloven og vil 

begrense støtten til kristne barne- og 

ungdomsorganisasjoner. Også innen 

spørsmål angående bioteknologiog 

abortloven står regjeringen på 

en linje som ikke er forenlig med 

Guds ord. Vi har enda ikke nevnt 

homofilispørsmålet. Nå nytter det 

ikke å være tilskuer lenger, men 

den enkelte, gjenfødte kristne må 

på banen i bønn. Og uten å være 

partipolitisk: Norge trenger en ny, 

eller forvandlet regjering! 

I lengre tid har vi hørt om en drastisk 

nedgang i barn som oppsøker 

nr. 1 januar 2008 

søndagsskolene. Dessverre står 

mange menigheter i DFEF og andre 

trossamfunn i fare for legges ned. 

Om få år vil mange lokaler stå 

tomme! 

Om vi liker det eller ikke: Norge er 

ikke lenger en vekkelsesrøst i Europa 

og resten av verden og antall kristne 

øker ikke, men går tilbake. Landet 

vårt som tidligere var en stormakt 

innen misjon har opplevd en drastisk 

nedgang i vitner som reiser ut. 

Husker du sist noen bekjentgjorde 

kall til misjonen i DFEF? 

Og Guds folk er bare tilskuere til 

utviklingen? Vi har innfunnet oss 

med situasjonen? For på samme tid 

som vi erfarer dette enorme frafallet, 

ser vi at levestandarden i landet vårt 

øker og stadig flere bruker ressursene 

sine på materielle ting. Guds rike 

kommer stadig lengre bak i køen? 

Heldigvis er det enda tid til å snu 

den negative utviklingen! Tidligere 

stortingspolitiker Edvard Grimstad 

fra Østfold har som målsetting at 

alle innbyggere i Norge skal bli bedt 

for ved navn. Han brenner for bønn 

og mener at 500 000 nordmenn for 

øyeblikket blir bedt for ved navn. 

DFEF trenger igjen å bli en bønnebevegelse, 

hvor lokalmenighetene 

setter en ny standard i forhold til 

bønnemøter og forkynnelse rundt 

dette. Igjen vil vi ha rapporter om 

mektige og godt besøkte bønnenetter, 

bønnestafetter, bønnemarsjer og 

bønne- og fasteuker!

Roy Wareberg 

Aktuelt Synspunkt: 

Reidar Gamst 

Christina Ek 

Reidar Gamst 

Samarbeide med Den Hellige Ånd 

M annakornet: 

Pinsen var svar på bønn! 

Før Jesus forlot sine disipler, sa 

han; «Og jeg vil be Faderen, og 

han skal gi dere en annen talsmann, 

for at han skal være hos dere for evig, 

sannhetens ånd...» 

Joh. 14:16-17 

Også denne gangen 

skal vi komme inn 

på Den Hellige Ånd 

(DHÅ), og hvor viktig 

det er å lytte og 

samarbeide med ham. 

Bibelen taler veldig 

tydelig om betydningen 

av DHÅ. Den tredje 

personen i guddommen 

representerer nemlig 

Jesu nærvær. Skal vi 

derfor oppleve Jesu 

nærvær og hans 

egenskaper i funksjon, 

er vi totalt avhengig 

av DHÅ. Du er totalt 

avhengig av at DHÅ 

underviser deg i Guds 

ord, gir beskjed om 

hva du skal gjøre, 

og gir kraft til å 

gjennomføre det. 

Joh. 14:16-18: «Og jeg vil be 

Faderen, og han skal gi dere en 

annen talsmann, for at han skal være 

hos dere for evig, sannhetens Ånd, 

som verden ikke kan få, for den ser 

ham ikke og kjenner ham ikke. Dere 

kjenner ham, for han blir hos dere 

og skal være i dere. Jeg skal ikke 

etterlate dere farløse, jeg kommer til 

dere.» 

Det er stor forskjell i det å ha Ånden, 

og at Ånden har deg. Alle som er født 

på ny, har DHÅ i sitt liv. Ef. 1:13- 

14: «I ham har også dere, da dere fikk 

høre sannhetens ord, evangeliet om 

deres frelse, ja, i ham har også dere, 

da dere kom til troen, fått til innsegl 

Den Hellige Ånd, som var lovt, 

han som er pantet på vår arv, inntil 

eiendomsfolkets forløsning, til pris 

for Guds herlighet.» 

DHÅ er altså innseglet og pantet 

på det du har fått i Kristus. En av 

bibellærerne på skolen brukte et fint 

bilde. Et sted i Afrika var praksisen 

slik: Når noen kjøpte et jordstykke av 

en annen, fikk de med seg litt av jorda 

fra jordstykket i en pose. Det skulle 

være pantet på at han hadde noe mer 

som var hans eiendom. 

Et innsegl betyr generelt at det 

står for en persons eiendom, 

verdighet, makt og æresord. I 

bibelens sammenheng betyr det 

også et innsegl, en anerkjennelse, 

godtagelse fra Guds side, beviset på 

overdragelsen av de åndelige verdier. 

Dette er fantastisk. Tenk at DHÅ er 

beviset, pantet på hva som skjedde 

da du ble frelst. Du er anerkjent og 

godtatt fra Guds side, og har beviset 

i ditt indre for den eiendommen som 

nå faktisk er din i Kristus Jesus. 

Dette åpner for en ubegrenset verden. 

Dessverre er mange fornøyde med å 

gå rundt med pantet, ja, gå rundt med 

posen i handa, og skryte av at de eier 

et fantastisk jordstykke. Greit nok 

det, men DHÅ vil at du skal gå inn 

i det du har fått. Men da er vi også 

avhengig av å samarbeide med DHÅ. 

Både i hverdagen vår og i 

menighetssamlingene, er vi veldig 

kontrollerende. Vi dirigerer livene 

våre, og lever på mange måter 

forutsigbart. Ja, vi lever som om 

vi ikke har fått en ny eiendom, et 

nytt liv og fått overdratt de åndelige 

verdier som Jesus har gitt oss. Ikke 

søker vi heller spesielt etter hva disse 

verdiene virkelig er, og gir derfor 

heller ikke mulighet for å leve det ut. 

Når vi i møtene våre har det meste 

av programmet klart på forhånd, og 

de fleste vet hva som skjer, hvem 

som skal delta, og hvor det eventuelt 

kommer noe uten om det vanlige, ja, 

da er vi så programmerte at vi ikke 

spør en gang om DHÅ vil bruke oss. 

Både livene våre og menighetslivet 

kan bli fantastisk spennende og uten 

begrensninger om vi slipper DHÅ til. 

Men da må Ånden ha deg og meg. 

For det første er Guds ord helt klar 

på at du kan ha noe med deg når vi 

samles. 

«Hvordan er det da, brødre? Når 

dere kommer sammen, da har hver 

enkelt av dere en salme, en lære, en 

åpenbaring, en tunge eller tydning. La 

alt skje til oppbyggelse.» 1. Kor. 14:26. Det vil si at du 

er åpen for DHÅ i din hverdag, og får noe du også kan 

gi når vi samles som menighet. Om vi ikke har tid til å 

søke Jesus i hverdagen, vil dette bli veldig vanskelig, 

nesten umulig. Sensitiviteten blir ikke oppøvd, og 

du lærer deg ikke til å lytte til DHÅ. Derfor blir vi 

programmerte, og ytre faktorer styrer oss. Guds 

muligheter er store, men er knyttet til at han får 

tale til oss og veilede oss. Handler ikke bare om å 

fornemme Jesus, men å vite hva han har sagt du skal 

gjøre. 

Jesus sier det på denne måten i Joh. 5:19: «Jesus 

svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg 

dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men 

bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det 

gjør Sønnen likeså». Det vil si at du ikke skal gjette 

deg til hva Jesus vil, men oppøve deg til å bli trygg 

på det han taler ved DHÅ. 

Det andre er altså hva som skjer i møtene og 

samlingene våre i menigheten. Der trenger vi en 

atmosfære som gjør det mulig å bevege seg i Ånden. 

På grunn av at vi er så programmerte, er vi ikke 

opptrent til å åpne hjertene heller. Atmosfæren som vi 

er så avhengig av for at nådegaver og Guds kraft skal 

forløses. Når en er en møteleder, må en være åndelig 

sensitiv. Det blir en ved å søke Gud i hverdagen, og 

lære seg til å samarbeide med DHÅ. Det skjer ikke 

automatisk ved å stille seg på en plattform. Er en ikke 

selv åpen for DHÅ, åpner en heller ikke andre. Derfor 

burde alle som skal lede andre inn i noe fra Gud, få en 

åndelig berøring selv, slik at de blir i stand til å la seg 

lede av DHÅ. Tenk hvor spennende og rikt det blir, når en 

åpner for at Gud kan bruke hver enkelt. 

Her har vi mye land og innta. Men det starter med om du 

vil åpne deg, være tilgjengelig for Gud ved Ånden. Da blir 

det som Jakob Ohldieck sa det så mange ganger: «Jesus, har 

du bruk for meg, så er jeg her». Du trenger både å si disse 

ordene, og gjøre ditt indre tilgjengelig slik at det kan skje. Gud 

velsigne deg å gå inn i et rikt og spennende liv med Jesus, ved å 

samarbeide og lytte til Ånden. 

Den store forbeder Jesus, begynte sin tjeneste i den 

himmelske helligdom med å be om åndens utgytelse over sin 

menighet på jord. Åndens fortsatte nærvær i menigheten er 

sikkert svaret på hans fortsatte bønn. 

Åndens komme var svaret på en dobbelt bønnetjeneste. Den 

store forbeder i himmelen bad, men også hans menighet på 

jorden ba; «Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen... Og da 

pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted». 

Alle undere beror på disse to faktorer: En bedende yppersteprest 

i himmelen, og en bedende menighet på jorden. Vi har alle 

sett at menigheten fortsatte å be etter pinsen. Den velsignelse 

som var mottatt ved bønn kunne bare beholdes ved bønn. En 

velsignelse som er født i bønnens atmosfære kan bare leve i 

bønnens atmosfære. Det forsto den første menighet, men de senere 

slekter har ofte glemt det. Bønn var deres alminnelige og daglige 

beskjeftigelse, den var luften de åndet i, og bønn var deres tilflukt 

i nødstider. Det ser vi i slutten av det fjerde kapitel. Når de fryktet 

at en stor storm mot dem skulle oppstå, visste de ikke annet å gjøre 

enn å be. 

På deres samdrektige bønnerop svarte Gud med å ryste stedet 

hvor de bad, og fylte alle de nærværende med Ånden. I det tolvte 

kapitel trues de med å miste sine ledere. Jacob var alt halshugget, 

og Peter var fengslet. Menigheten visste hva den hadde å gjøre. 

De ba ikke bare om dagen, men de ba også om natten. 

De største seire på bønnens slagmark er vunnet i de lange 

nattetimer. Jacob kjempet seg til seier om natten. Daniel fikk 

opplyst om Nebukadnesars gåtefulle drøm om natten. Mens 

menigheten ba, arbeidet Gud. 

Tiden for under faller sammen med tiden for spesiell bønn. 

Bønn var menighetens åndedrett. De ba før pinsen, de ba etter 

pinsen. De ba i templet, de bad i hjemmene, de kom bedende, 

og de gikk bedende. Hele skaren var i bønn, og Herren ledet 

dem mens de gikk bedende frem (Jer. 31:9). 

Bønnen var uttrykket for deres fulle avhengighet av den 

oppstandne Herre. Hele Jerusalem var fylt av bønn. 

Jerusalem hadde aldri opplevd et slikt syn: Tusenvis av 

menn og kvinner i daglig bønn. Luften var mettet av 

bønn. De bad og priste Gud, både store og små. Det 

skjedde virkelig noe. Menigheten stod frem på pinsedag 

med et guddommelig og overnaturlig skjær over seg. 

Hele byen var fylt av bønn! Fyller du «din by», din 

menighet og din familie med bønn? 

Pastor Frank Søgaard 

(fra www.betelkirken.net / noe forkortet) 

nr. 1 januar 2008

Han er sterk når jeg er svak, 

hjelper meg å ta nye tak 

Portrettet / Fam. Rygh 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat 

Midt i sitt livs største prøvelse, på et lite 

rom på sykehotellet i Stavanger kom 

Gud med trøst og håp til May Synnøve 

og Willy Rygh. Deres lille Markus lå 

på sykehuset og kjempet for livet, og 

endelig hadde de fått besøk av datteren 

Emilie (3 år). På beste måte prøvde 

mamma å forklare datteren om hvor 

alvorlig syk lillebror var. Til slutt skulle 

de be sammen. Lille Emilie ba frimodig 

at Jesus måtte gjøre Markus frisk og 

ønsket deretter å synge en sang til 

mamma og pappa. Vakkert og tillitsfullt, 

som en hilsen fra Gud i himmelen lød 

det: ”Når det stormer, når det stormer, 

når det stormer rundt omkring. Han er 

sterk, når jeg er svak, hjelper meg å ta 

nye tak. Når det stormer, når det stormer, 

når det stormer rundt omkring.” 

- Det øyeblikket på hotellrommet sitter 

igjen som et av de sterkeste tegnene fra 

Gud under Markus sin sykdomsperiode. 

Vi følte det som Gud la ord i munnen 

hennes, og en guddommelig fred fylte 

oss. Tenk, i all motgangen var Gud med 

og vi fikk håp om at det skulle gå bra, 

sier May Synnøve og Willy Rygh til Det 

Gode Budskap. 

Perfekt fødsel, perfekt barn! 

På mange måter smilte livet til den 

lille familien Rygh. De hadde fått kjøpt 

drømmehuset på Vedavågen og var 

aktivt med på Klippen. May Synnøve var 

gravid og opplevde et normalt og godt 

svangerskap. Helt til to uker før fødselen 

arbeidet hun for fullt innen barnevernet i 

Haugesund, og lille Markus kom til 

Markus Rygh (10 

måneder) kjempet 

tappert og vant 

kampen mot alvorlig 

sykdom og negative 

framtidsprognoser. 

Med Jesus på sin 

side opplevde han 

helbredelse og 

gjenopprettelse. 

En lykkelig familie som har fått oppleve Jesu 

legedom og kjærlige omsorg. May Synnøve 

og Willy med barna Emilie og Markus. 

verden på helt naturlig vis. 

- Markus ble født en uke før termin, var 

51 centimeter og veide 3450 gram. Alt 

gikk som det skulle, en perfekt fødsel og 

et perfekt barn, sier May Synnøve. 

Hun og mannen Willy har alltid vært 

kristne og hatt tilhørighet til De Frie 

Evangeliske Forsamlinger mesteparten 

av livet. Willy, som er sønn av forkynner 

og eldstebror Arvid Rygh på Stord, har 

trådt sine barnesko på Fredheim og alltid 

tilhørt Jesus. May Synnøve på sin side 

ble sendt til søndagsskolen på bedehuset 

på Vedavågen, og var med på det meste 

som skjedde av aktiviteter her. Flere 

av de beste venninnene hennes tilhørte 

Klippen og derfor ble det naturlig å 

skifte menighet i tenårene. Det er to 

menighetsbevisste unge mennesker vi 

treffer, som kjenner det naturlig å tjene 

Jesus. På Klippen har May Synnøve for 

øyeblikket ansvaret for et barnekor, mens 

Willy er aktivt med i ungdomsarbeidet. 

Ekteparet traff hverandre i Oslo, hvor 

begge var aktive i Møllergaten 40. May 

Synnøve forteller. 

- Jeg gikk først et halvt år på bibelskole 

ved Fjellhaug Bibelskole, men reiste 

hjem etter fem dager og ble døpt. Det 

var ikke akkurat det mest taktiske valget 

som elev ved en Sambandsskole. På 

fritiden gikk jeg på møter flere steder, før 

jeg møtte Morten Helland, en gammel 

kjenning fra Moster i Møllergaten 40 

og ble en del av gjengen der. Siden 

kom Willy til og vi var begge med i 

lovsangsteamet og barnearbeidet. 

Etter bibelskoleoppholdet fullførte hun et 

treårig studium som barnevernspedagog. 

Willy på sin side utdannet seg innen 

økonomi, på BI og siden ved Norges 

Varehandelshøyskole. De to ble forelsket 

i hverandre og ble gift i 2003. Lille 

Emilie ble født året etter, og etter åtte 

måneder flyttet familien til Karmøy. 

- Vi trivdes veldig godt i Oslo, men med 

Emilie kom ønsket om å flytte vestover 

igjen. Her har vi familiene våre og vi 

ønsket at barna våre skulle vokse opp 

her, sier ekteparet. 

Lykken snur 

Med lille Markus hadde familien 

lykkelige dager. Men etter fire uker fikk 

den lille en stygg hoste. De ble sendt 

hjem fra legen med trygg forvissning om 

at det ikke var unormalt at babyer ble 

forkjølet. 

- Men hosten ble verre og to dager etter 

tok vi han med til legevakten. Jeg forstod 

noe var galt, han pustet tungt, var sløv 

og hadde nesten ikke matlyst. Vi fikk 

igjen beskjed om å ta det med ro og 

vente til midnatt før vi ringte igjen. Men 

denne gangen stolte vi ikke helt på legen 

og ringte selv Haugesund Sykehus og 

fortalte om symptomene. De ba oss om å 

komme med en gang, sier May Synnøve. 

Vel framme på sykehuset ventet Willy i 

bilen, og var ikke klar over dramaet som 

utspilte seg inne i mottakelsen. 

- Jeg visste jo at Markus ikke var i bra 

form, men var ikke forberedt på all 

”ståheien” som fulgte. Flere leger og 

sykepleiere svinset rundt, det ble tatt 

prøver og han fikk oksygen. Legene 

kom fram til etter en tid at det høyst 

sannsynlig var rs-virus, og at han med 

90 prosents sikkerhet ville bli frisk, sier 

May Synnøve. 

Nedtur og helikoptertur 

Men etter en time kom det en ny nedtur, 

en av mange de nærmeste dagene og 

ukene. Selv om han fikk oksygen ble 

han verre og verre, og til slutt lagt i 

respirator. Markus klarte ikke lenger 

å puste ved egen hjelp. Det ble også 

rekvirert helikopter for å frakte han 

til Stavanger, hvor barnelegene hadde 

mer kompetanse. Neste morgen ble han 

overført og raskt fant de ut i Stavanger 

at han hadde rs-viruset, Haemophilus 

influenzae type b (Hib) og kraftig 

lungebetennelse. I tillegg var legene 

bekymret fordi han hadde en påbegynt 

blodforgiftning. 

Det var ikke få punkter på den lille 

kroppen til Markus som ikke var dekket av 

medisinsk utstyr. Her fra intensivavdelingen i 

Stavanger. 

- Her forstod de alvoret, og han hadde 

hele tiden to intensivsykepleiere over 

seg. Han fikk foruten antibiotika, morfin, 

blodfortynnende – ja alle slags medisiner. 

En stund hadde de problemer med å 

finne nok blodårer til alle medisinene 

og prøvene. De første dagene på 

intensivavdelingen stod det om livet, sier 

ekteparet. 

På dette tidspunktet var allerede et stort 

forbønnapparat i gang for familien. 

En eldstebror fra Klippen sendte ut 

meldinger, venner over hele landet fikk 

på kort tid beskjed om situasjonen og 

begynte å be. Helge Nupen, menighetsarbeider 

på Klippen var i Argentina på 

den tiden. Han fikk melding på mobilen 

og fikk engasjert folk til å be på andre 

siden av kloden. 

- Det var forferdelig å være tilskuer til 

dramaet som utspant seg. Ikke kunne 

vi stelle han, ikke løfte han opp – den 

lille kroppen tålte det ikke. Han ble 

holdt kunstig i koma mens han kjempet 

for livet. Det eneste vi kunne gjøre 

var å stryke han over hodet og holde 

ham i hånden. I dette er det vanskelig å 

beskrive den roen og freden vi hadde. 

Bønnene virket på mektig vis, for vi 

fikk styrke og ro. Selvfølgelig var vi 

desperate i perioder, men klarte å holde 

roen og opplevde stor styrke. 

Endelig framgang? 

Etter en uke i Stavanger ble han 

tatt ut av respiratoren og flyttet til 

barneavdelingen. 

- Vi kunne møte blikket hans og det så ut 

til å gå bra, og endelig kunne vi slappe 

av. Nå kunne det bare gå framover. Men 

jeg merket at ikke alt var som det skulle, 

han ville ikke ha mat og kastet opp det 

han fikk. På kvelden fikk han kramper og 

igjen gikk alarmen. Folk kom løpende 

fra alle kanter, og igjen stod vi hjelpeløse 

tilbake, sier May Synnøve. 

Mens de holdt rundt hverandre og 

ropte til Gud, ble Markus flyttet til 

intensivavdelingen igjen. Her ble 

det påvist hjernehinnebetennelse og 

lungebetennelse. En haug av prøver ble 

tatt, blant annet MR-undersøkelse av 

hjernen. Han ble etter en tid overført til 

barneavdelingen igjen, men var apatisk 

og klarte ikke å snu seg fra venstre til 

høyre. Han fikk medisin mot epileptiske 

anfall. 

- Tre leger kom inn for å presentere MRundersøkelsen, 

og hadde nedslående 

nyheter. Markus hadde 4-6 blodpropper 

i hjernen og flere hjerneblødninger. De 

forberedte oss på at han ville få alvorlige 

skader, bli redusert i motorikken 

og forberedte oss på det verste, sier 

ekteparet. 

Tilkall menighetens eldste 

Etter to travle uker i Stavanger fikk de 

igjen flytte over til Haugesund Sykehus. 

- For oss var det naturlig å tilkalle 

eldstebrødrene, og de ba for og salvet 

ham etter Guds ord. Markus våknet 

til etter forbønnen og kikket rart på 

alle disse mennene. Etter det merket 

vi at situasjonen snudde drastisk, 

han fikk mindre anfall og sluttet med 

nr. 1 januar 2008

Nervøse dåpskandidater: Fra venstre Signe K. Midtun, Leif Frode Svendsen, Marita 

Lund og Anette Hemnes. (Foto: Rune Midtun) 

Signe K. Midtun bekjente frimodig troen 

på Jesus og var fast bestemt på la seg 

døpe! (Foto: Rune Midtun) 

Ikke kunne mamma og pappa løfte gutten sin, det medførte nemlig livsfare. Uvitende, i 

kunstig koma kjemper den lille for livet sitt. 

epilepsianfall i mai. 

I dag følger Markus en helt normal 

utviklingskurve og ligger ikke etter i 

forholdt til jevnaldrende! Det er tatt en 

ny MR av hjernen, og stolte og glade 

leger kunne fortelle at blodproppene og 

blødningene er helt borte. 

- Overlegen i Haugesund ringte personlig 

og fortalte oss at undersøkelsen viste 

noen veldig små rester fra en blødning, 

men vi kunne se på Markus som en 

tilnærmet frisk unge. Alt så bra ut i 

hjernen, sier May Synnøve. 

Bønnedagen 

på FLK 

DFEF Forkynner- og 

lederkonferanse på Solstrand 

begynner med en bønnedag på 

torsdagen. Kall det gjerne en 

real dugnadsinnsats for DFEF, 

og ikke minst konferansen. Med 

bønnedagen bak deg får du en 

helt spesiell opplevelse. I og 

med at kveldsmøtet på lørdagen 

forsvinner bør deltakerne gjør sitt 

ytterste for å være med på denne 

herlige dagen. 

(red) 

De takknemlige foreldrene sitter tilbake, 

etter sitt livs mareritt, og vet ikke 

hvordan de skal få takket Gud nok. 

- Det er fantastisk og uvirkelig på 

samme tid. Mange ganger har vi tenkt på 

hvordan vi kan få gjøre noe tilbake for 

Jesus, men vi kan bare bringe vår takk 

og er supertakknemlige. Aldri har vi vært 

i tvil om at det var Jesus som helbredet 

gutten vår. For oss har det også vært en 

utrolig styrke å tilhøre menigheten, og 

vi har virkelig fått oppleve hva det betyr 

å ha vennene i ryggen, slutter ekteparet 

lykkelig. 

En mer glad liten guttepjokk skal du lete 

lenge etter? 

Under hele intervjuet har vi latt oss 

sjarmere av en liten, aktiv og glad gutt 

som lykkelig sitter, sklir og åler seg i 

mammas fang. Med hele seg har han 

spist opp en god julekake og viser en 

utrolig livsglede. 

Hva annet kan vi si enn: 

ALL ÆRE TIL JESUS! 

En ny 

bibelskole blir født 

SSBIs styre vedtok på styremøte 

15. desember å gå inn for et nytt 

bibelskolekonsept. Denne bibelskolen 

vil bli basert på en sammenslåing 

av KRAFTskolen og Smyrna 

Bibelinstitutt. Det vil si at en ny 

bibelskole med nytt navn vil bli 

presentert i begynnelsen av 2008. 

Bibelskolekonseptet vil gjelde fra 

høsten 2008, men vil denne våren 

være en sammenslåingsprosess der 

det nye skal arbeides frem. Denne 

sammenslåingen vil ikke berøre 

noe av eierskap og lignende, men 

kun gjelde bibelskolekonseptet. 

Sammensmeltningen skjer også i 

forståelse med MHU. 

Det som er født frem denne høsten 

er en unik sammensmelting, som 

oppleves som Guds verk for stedet, 

og bekreftelse av de visjoner og 

åpenbarelser han har gitt. Det vil blant 

annet medføre en bibelskole som retter 

seg mye videre ut enn til nå, og bli til 

et kraftsenter for mange. Hva dette 

innebærer vil bli informert om så raskt 

som det er mulig. Vi ber om at du står 

med oss i dine bønner, og at Guds vilje 

skjer i dette. 

Dåp i Skudenes 

Tre jenter ble døpt til Kristus i Ebeneser 

Skudeneshavn første desember. 

Valg nye MHU-medlemmer 

Under forhandlingene av 

årets Sommerstevne står 

valg av representanter 

til DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg på 

programmet. Etter 

bestemmelsene i statuttene 

for bevegelsen skal disse 

presenteres i god tid før 

stevnet. 

Jacob Reme, leder av 

valgkomiteen oppfordrer 

folk i DFEF til å komme 

med forslag på personer 

som kan gjøre en innsats 

for fellesskapet! 

MHU I DAG PÅ VALG VALGBAR 

LEDER AV MHU 

Kjell Tangen, Askim 

Gunnar Standal; Drammen 

Ja 

Nei 

Roy Wareberg, Bergen Ja Ja 

Ruben Vea, Moss 

Thore Nilsen, Bergen 

Torill Nilsen, Vedavågen 

Nei 

Nei 

Nei 

Werner Lidal, Mosterhamn Ja Ja 

Øyvind Gamst, Drammen Ja Ja 

Åge Dahl, Vedavågen Ja Ja 

VARAMEDLEMMER 

SKUDENESHAVN: Med nesten fullsatt sal var det festmøte 

i Ebeneser da tre jenter gikk lydighetens vei og lot seg døpe. 

Redaktør Leif Frode Svendsen foretok dåpshandlingen og 

talte i møtet. 

(red) 

Astrid Verdal, Oslo Ja Ja 

Eva Sverreson, Drammen Ja Ja 

Morten Østevik, Sævelandsvik Ja Ja 

Nei 

Men kan velges som 

ordinært medlem i MHU 

Det oppfordres til å 

komme med forslag 

på leder, medlemmer 

og varamedlemmer til 

MHU. 

Forslag må sendes 

skriftlig innen 1.mars til: 

DFEF Valgkomite 

v/ Jacob Reme 

Postboks 74 

2716 Harestua 

Tlf. 61325400 

E-post: 

ingreme@online.no 

nr. 1 januar 2008

Reidar Olsen til minne 

Det tynnes i rekkene av sterke ledere 

i De Frie Evangeliske Forsamlinger i 

Norge. Det er en nødvendig prosess 

at yngre og friske krefter overtar etter 

de eldre, men uansett kan de eldres 

erfaringer være en trygg ballast i et 

menighetsliv som skal bygges videre i 

en tid med store utfordringer. 

Reidar Olsen har vært den selvfølgelige 

leder av DFEFs venneflokk i Bedehuset 

på Klokkarstua i Hurum i en lang rekke 

år. 

Som sitt eget hus og hjem, sørget Reidar 

for stadig å oppdatere bedehuset, slik 

at det ligger der ”på fjellet” velstelt og 

innbydende. En liten flokk er motivert 

for å drive virksomheten videre, og vi 

ønsker det må lykkes som et åndelig og 

kulturelt tilbud for bygdas folk. 

Mot slutten av mellomkrigsårene, var 

det en vekkelse på Klokkarstua med 

evangelist Ruben Drammen som ung 

forkynner. Blant dem som valgte ny 

kurs for livet var Reidar Olsen, bare 14 

år gammel. Han giftet seg med sin Ruth 

våren 1947, kjøpte huset nede i bakkene 

mot Verket, og det kan vel sies at han 

hadde tre spesielle interesser; først og 

fremst hjemmet og familien, dernest 

jobben og så bedehuset. Ruth og Reidar 

fikk 3 barn og etter hvert 7 barnebarn og 

til nå 9 oldebarn. Når jeg nevner deres 

vakre hjem, er det ikke minst fordi så 

mange av DFEFs predikanter fikk nyte 

godt av deres gjestfrihet gjennom årene. 

Ikke en gang for meg som har fulgt 

bedehusene og venneflokkene på 

Hurum fra årene etter 1945, er det lett 

å si når Reidar Olsen overtok ansvaret 

for bedehuset på Klokkarstua for fullt. 

Noen få vil minnes at Osvald Follestad 

tok seg av møteledelsen til meget høy 

alder, men da hadde Reidar i ganske 

mang år hatt det praktiske ansvaret 

med anskaffelse av predikanter og 

organisering av menighetens øvrige 

drift. 

Han var lærer og leder av søndagsskolen 

i 40 år, og antagelig menighetsleder like 

lenge? 

Reidar Olsen var en klok, lun og 

bestemt person som ble verdsatt 

langt ut over bygda Klokkarstua. 

Han var engasjert i fellesrådet for 

Vestfold-Buskerud distriktet, og en 

sentral person i De Frie Evangeliske 

Forsamlingers arbeid i distriktet. Han 

deltok med vitnesbyrd og bønn hvor 

han var til stede i møtene og var til stor 

velsignelse med sin innsikt i Guds ord 

og sin åndelige styrke. 

Reidar Olsen ble født 18. oktober 1919 

og døde 1. november 2007 – 88 år 

gammel. Forstander i DFEF, Knoffsgt.6, 

Drammen, Gunnar Standal, forrettet 

i Kirken, som var fylt til trengsel av 

venner, sammen med familien. Etter 

gravferden var det minnestund i 

Bedehuset hvor mange hedret Reidar 

med takknemlighet. 

Et langt og rikt liv er avsluttet og en 

trofast tjeneste i Guds rike er fullført. 

Det var aldri forgjeves. Vi ber om hjelp 

og kraft for hans kjære Ruth og Guds 

velsignelse over den store familien. 

Fred med Reidar Olsens gode minne! 

Bjarne Staalstrøm 

21. januar fyller Haldor Aasebø 60 år, og det er mange av oss 

som ynskjer å sende gratulasjonar og helsingar til dagen. 

Haldor vaks opp på Folkestad på Sunnmøre i ein god kristen 

heim som hadde sterke tilknytingar til DFEF Betel i Volda. 

Her fann Haldor sin åndelege heim, og var aktiv i forsamlinga 

alt frå den tidlegaste ungdom. Haldor har heile sitt liv vore ein 

avgjort kristen og har hatt eit klart ynskje om å tene Herren 

med dei talentar og gåver Herren har gitt han. 

På junior og ungdomsleirane i Austefjorden var Haldor alltid 

med, fyrst som deltakar og seinare som medhjelpar og leirsjef. 

I Haldor si ungdomstid opplevde ungdommane på Betel ei 

svært rik tid som sette sterke spor, og som i stor grad har prega 

livet i etterkant. 

Etter fyrst å ha teke utdanning innan svakstrøm og arbeidd ei 

kort tid ved ei elektronikkverksemd i Herøy, begynte Haldor 

på lærarskulen i Volda. Her møtte han også si kjære Astrid, og 

ikkje så lang tid etterpå blei det giftarmål. Etter kvart kom 3 

jenter til verda. 

Etter endt lærarutdanning gjekk ferda til Karmøy, der Astrid og 

Haldor var aktivt med i forsamlinga på Saron, Åkrehamn. 

Seinare flytta dei tilbake til Sunnmøre og slo seg ned på 

Skodje, Astrid si heimbygd. 

Der har dei no budd i nærare 30 år. 

Haldor Aasebø 60 år 

som har gitt han stor tillit i alle kretsar. 

Når du no fyller år, Haldor er det mange av oss som ynskjer å 

takke for den store innsatsen din og bringe deg dei hjartelegaste 

gratulasjonar. 

Som nær ven og medarbeidar gjennom mange år, og på vegne 

av MHU og mange andre vil eg ynskje deg alt godt og Guds 

rike velsignelse over dagen og dagar som kjem. 

Vi håpar at vi også i framtida kan ha gleda av å ha deg som 

rådgjevar og medarbeidar 

MHU 

Harald Elvegård 

Ledige stilling DFEFs Misjons- og hjemmekontor 

Haldor har gode leiaregenskapar, og det har ført til at han har 

fått mange viktige verv og stillingar opp gjennom åra. Han har 

vore rektor ved fleire skular, hatt stilling som oppvekstsjef i 

kommunen, og han sat også i ein periode som ordførar. 

No er Haldor rektor ved Skodje ungdomsskule. 

Misjonskontorets sekretær gjennom 

mange år går neste år over i 

pensjonistenes rekker og vi søker en 

som kan overta stillingen. 

Kontorsekretær er 75% stilling 

med arbeidsoppgaver vesentlig 

innen regnskap, arkiv, resepsjon, 

forberede MHU møter og andre 

oppgaver ved kontoret. 

Vi søker en person med erfaring 

fra tilsvarende virksomhet og med 

kjennskap til DFEF. Videre kreves: 

- god evne til samarbeid 

- vilje og evne til å inspirere og 

spre optimisme 

- god evne til å uttrykke seg 

skriftlig og muntlig 

Vi kan tilby et arbeid med 

spennende utfordringer og god 

kontakt med menigheter og 

misjonærer. Arbeidssted skal i 

hovedsak være DFEFs kontor 

i Møllergaten 40 i Oslo, men 

hjemmekontor kan også benyttes. 

Lønn etter avtale. 

Tiltredelse snarest. 

Spørsmål om stillingen kan stilles til: 

Kjell Tangen 

(tlf. 69 88 35 49/975 17 573), 

eller Harald Elvegård 

(tlf. 975 83 807) 

Søknad sendes: 

DFEF Misjons- og hjemmeutvalg 

V/Kjell Tangen 

Magnhildrud allé 9 

1809 Askim 

Søknadsfrist 10. februar 2008 

Men jobben har aldri vore nok for Haldor. Frivillig arbeid, og 

ikkje minst arbeid i Guds rike, har hatt ein stor plass i Haldor 

sitt liv. Dette har komme DFEF til gode i mange samanhengar. 

Haldor sat i 6 år som leiar for Misjons og Hjemmeutvalget og 

DFEF stiftelsen, etter det har han vore medlem av det same 

utvalget i 6 år. Han har ei årrekkje vore eldste i DFEF Betel, 

Volda, og han er leiar for ein liten venneflokk på Skodje som 

møtest i heimen til Astrid og Haldor. 

Det er liten tvil i at Haldors innsats for bevegelsen i ulike 

samanhengar, har vore til uvurderlig hjelp og velsignelse. Han 

har opp gjennom åra tilegna seg mykje kunnskap, innsikt og 

erfaring på fleire område, noko som har kome godt med når 

vanskelege saker skulle løysast, og det er ikkje få tilfelle der 

Haldor sine råd har vist seg å vere dei beste. 

Haldor har både ein naturleg autoritet og ei audmjuk haldning 

nr. 1 januar 2008 10 11

Cecilie Hageby hadde nok aldri tenkt at 

hennes flotte julespill skulle skape stor debatt 

i Drammen 

(Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende). 

«Julespillet i Drammen befinner seg solid 

på innsiden av skolens læreplan» 

Leder i Korsets Seier Ved redaktør Anne Gustavsen 

(6. desember 2007) 

Disse uskyldige barna har skapt furore med et syngespill om juleevangeliet i Drammen. På bildet ser vi Ingrid «Maria» Hageby Johnsen 

(i blått) og Sara «Josef» Skogly (t.h.) prise Herren etter å ha vugget Jesusbarnet til søvn i krybben. Englekoret og gjeterne synger med i 

bakgrunnen i avslutningsnummeret på julespillet til De Frie Evangeliske Forsamlinger 

(Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende). 

Stakkars barn 

– Omstridt julespill på Knoffen! 


DRAMMEN: Cecilie Hageby i Knoffen 

har laget julespillet, som i år presenteres 

for fjerde gang siden år 2000. Aldri før 

har noen meldt avbud til julespillet som 

presenterer juleevangeliet. Til Drammens 

Tidende uttalte hun frimodig: – Vi 

kan ikke forandre juleevangeliet. Vi 

presenterer det bare slik det står. Det er 

en vakker historie uansett hva man tror 

på, fortalte hun. 

Gjennom flere artikler er Knoffen 

framstilt som en konservativ og 

intolerant menighet. Flere foreldre ved 

Danvik Skole, med Hans-Christian 

Holm i spissen, fikk presset rektoren ved 

skolen, Cathrine Wessmann til å avlyse 

et planlagt besøk til DFEF. Elevene 

gikk dermed glipp av syngespillet. Flere 

skoler fulgte Danvik Skoles eksempel og 

trakk seg, og til og med lokalpolitikere 

har fulgt opp saken! Blant annet 

høyrepolitiker Dag Fjeld Edvardsen, Sadi 

Emeci (SV) og Britt Homstvedt (FRP) 

støtter alle rektoren som avlyste besøket. 

Et uskyldig julespill med barn i hovedrollene skapte 

i begynnelsen av desember stor debatt i Drammen. 

Knoffsgate fikk mye gratisreklame, selv om flere 

skoler ble presset til å melde avbud til den koselige 

framføringen av juleevangeliet. 

– Dette er ikke noen vanlig halvliberal 

statskirkemenighet, men en relativ 

ekstrem, bibeltro og karismatisk 

menighet, skrev Holm ifølge nettstedet 

fritanke.no. I våre dager må nesten en 

slik uttalelse bli sett på som en positiv 

uttalelse? 

Saken har skapt «storm i et vannglass» i 

Drammen, og engasjementet for og imot 

har vært stort. Heldigvis har menigheten 

også fått mange støtteerklæringer og alle 

forestillingene har blitt gjennomført som 

planlagt. Og i Drammens Tidende fjerde 

desember fikk julespillet bare positive 

tilbakemeldinger av de fremmøtte. 

– Du kan skrive at vi likte julespillet, 

fortalte en av lærerne fra Sætre 

Barneskole. Styrer ved Danvik 

Barnehage, Hilde Kjennerud hadde ingen 

motforestillinger mot stykket. – Vi har 

vært med før og kommer i år igjen. Det 

er blitt en hyggelig tradisjon for oss, sier 

styreren. 

Pastor Gunnar Standal i Knoffen forteller 

til Det Gode Budskap at alle de kristne 

lederne i byen har samlet seg for en felles 

uttalelse og protest mot den hetsen som 

menigheten er blitt utsatt for. 

Alt i alt spørs det om ikke all omtalen 

Knoffen har fått i media bare har satt 

menigheten på kartet i byen. Negative 

foreldre og politikere har kanskje bare 

gjort Knoffen en tjeneste, hvor folk nå 

vet om et sted hvor de kan finne bibeltro 

forkynnelse og frelse! 

Tekst: Redaktør i KS, Anne Gustavsen 

OSLO: Saken om Danvik skole i 

Drammen som avlyste det planlagte 

julebesøket i Den Frie Evangeliske 

Forsamling fordi én forelder satte 

spørsmålstegn ved om julespillet elevene 

skulle få se er forkynnelse, rører ved 

viktige prinsipper rundt kristentro og 

framtidens skole. Derfor fortjener den 

oppmerksomhet langt ut over de lokale 

bygrensene. 

I Drammen greide en enkelt 

kristendomsfiendtlig far å få tre skoler, 

som i utgangspunktet hadde sagt ja 

til å komme, til å snu og takke nei 

til julespillet om juleevangeliet. Når 

vi samtidig registrerer at det helt fra 

regjeringshold pågår en tydelig bevisst 

føring for å fjerne kristendommen fra 

skolene, blant annet ved å problematisere 

ordningen med skolegudstjenester, 

skjønner vi at dette dreier seg om mer 

enn en enkeltstående sak. 

Det er både skremmende og interessant 

å se hva en enkeltperson som roper høyt 

kan avstedkomme. Mens han kunne nøyd 

seg med å frita sine egne barn, som han 

har all rett til, fritok han i stedet alle de 

andre elevene også. 

Faren i Drammen har i ettertid 

fått vite at han er i stort mindretall 

hva foreldre ønsker for sine barn i 

Drammen, men lyktes likevel å få full 

effekt av sin aksjon. Nettopp dette 

fikk predikantringen i Drammen til 

å våkne og gå ut i mediene og ta et 

kraftig oppgjør med de antikristelige 

holdningene i byen som vil frarøve bybarna 

opplevelsen av julens innhold. 

Pastor i Filadelfia-menigheten i 

Drammen, Jan Egil Hovland, mener hele 

episoden har vært en kraftig oppvekker 

for menigheten til ikke å bruke tid og 

ressurser på indre anliggende, men 

heller som menigheter stå sammen med 

fokus på å bekjempe avkristningen av 

vårt land. I disse dager er det viktig å 

stå sammen, heie på hverandre og ikke 

la seg skremme av slike enkeltutspill. 

Frimodige kristne trengs i alle 

samfunnslag for å stå på barrikadene for 

kristentroens rett til å holdes kjent blant 

Norges kommende generasjoner. 

Hendelsen i Drammen avslører også 

hvor lett det er å spre løgn om en 

anerkjent frikirkebevegelse uten at de 

som mottar budskapet bryr seg om å 

sjekke fakta. Barnefaren avslører store 

mangler i barnelærdommen. De Frie 

Evangeliske Forsamlinger er ingen 

kontroversiell eller omstridt menighet, 

men en tradisjonell og godt plassert 

frikirke i Norge med lange tradisjoner 

og godt omdømme blant folket. Ord og 

uttrykk som brukes, viser tydelig at her 

er det en mann som har en klar agenda: 

Han ønsker full avkristning i skolen og 

fjerne alt julebudskap fra julefeiringen. 

Han har helt sikkert ikke flertallet med 

seg. Stormen av leserbrev i lokalpressen 

forteller tydelig at foreldre fortsatt 

ønsker at barna deres skal få høre om 

juleevangeliet, og særlig i så tilrettelagte 

og koselige omgivelser. Det er trist at 

foreldre med sin krampaktige agenda 

mot kristendommen frarøver mange 

titalls barn en koselig juleopplevelse. 

Debattens fokus er om julemusikalen 

er forkynnelse. Pedagogen Trude 

Evenshaug tar det hele på kornet ved å 

slå fast at å «presentere religion for barn 

bare som informasjon, blir som å drive 

teoretisk og lydløs musikkundervisning». 

I følge opplæringsloven skal 

norske elever undervises i de ulike 

verdensreligionene og livssyn ut fra 

deres egenart. Derfor er menighetens 

julespill solid på innsiden av skolens 

læreplan som sier at målet er å gi grundig 

kjennskap til Bibelen og kristendommens 

kulturarv. Like mye som elevene 

risikerer å bli berørt at musikk, 

litteratur og blir revet med i en sportslig 

konkurranse i gymtimen, vil nok barn 

som opplever en julemusikal bli berørt. 

Er det det man er redd for? 

nr. 1 januar 2008 12 13

Be for kongehuset 

Be for land, regjering og storting! 

Bønn for kongefamilien 


Kilde/foto: Det kongelige hoff 

Det har alltid vært en god tradisjon blant norske kristne 

å huske på kongefamilien i sine bønner. Selv om de 

kanskje ikke politisk har så mye å si, er de rollemodeller 

og mennesker som ved sin væremåte har stor makt. 

Be for storting og regjering 

Kommentar: Leif Frode Svendsen 

Foto: Stortinget: © Storingsarkivet/Teigens 

Atelier 

Hva må til for at Guds folk vil reise seg mot 

ugudeligheten og frafallet som preger landet vårt? Nå er 

det tid for et nytt fokus på bønn for land og folk! 

OSLO: Kongefamiliene i Norge har 

helt siden Olav den Hellige hatt en tett 

kobling til kristen tro og kirken. Hver 

søndag bæres kongen fram i bønn i 

gudstjenester over hele landet. 

I Andre brev til Timoteus kan vi i kapittel 

2, fra vers en lese: «Jeg formaner 

dere framfor alt til å bære fram bønn 

og påkallelse, forbønn og takk for 

alle mennesker. Be for konger og alle 

i ledende stillinger, så vi kan leve et 

stille og fredelig liv med gudsfrykt og 

verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, 

vår frelser, gleder seg over, han som vil 

at alle mennesker skal bli frelst og lære 

sannheten å kjenne.» 

Vi forstår at det er etter Guds vilje at 

vi ber for vår konge og alle i ledende 

stillinger. En slik bønn er velbehagelig 

for Gud, og den bringer oss velsignelser 

også. 

Under kroningen av Kong Haakon i 1906 

var hele kroningsseremonien mettet av 

bønner fra biskoper og regjeringsmenn. 

Biskopen ba blant annet følgende bønn: 

«Den allmektige Gud salve deg med sin 

ånd og gi deg med visdom og kraft og 

mildhet å føre ditt kongelige styre, så 

Guds navn helliges og rett og sannhet 

stadfestes, til gagn og lykke for folk og 

land.» 

Som «Frie venner» og legfolk har vi et 

spesielt ansvar i bringe kongefamilien 

innenfor Guds trone. Husk spesielt 

på prinsesse Märtha Louise, som er 

involvert i ny-religiøsitet og virkelig 

trenger et møte med den levende Jesus. 

Oversikt over de 

fremste kongelige i 

Norge: 

H.M. Kongen 

Kong Harald V, født 21. februar 1937. 

Sønn av Kong Olav V og Kronprinsesse 

Märtha. Etterfulgte sin far som Norges 

konge 17. januar 1991. 

H.M. Dronningen 

Dronning Sonja, født Haraldsen 4. juli 

1937. Gift med daværende Kronprins 

Harald i Oslo domkirke 29. august 1968. 

Norges dronning 17. januar 1991. 

H.K.H. Kronprinsen 

Kronprins Haakon Magnus, født 20. 

juli 1973. Sønn av Kong Harald V og 

Dronning Sonja. Først i arverekken til 

den norske kronen. 

H.K.H. Kronprinsessen 

Kronprinsesse Mette-Marit, født Tjessem 

Høiby 19. august 1973. Gift med 

Kronprins Haakon i Oslo domkirke 25. 

august 2001. 

H.K.H. Prinsesse Ingrid 

Alexandra 

Prinsesse Ingrid Alexandra, født 21. 

januar 2004. Nummer to i arverekken 

til den norske tronen, etter sin far, 

Kronprinsen. 

Prins Sverre Magnus 

Født 3. desember 2005. Nummer tre i 

arverekken til den norske tronen, etter sin 

søster Prinsesse Ingrid Alexandra. 

Prinsesse Märtha Louise 

Født 22. september 1971. Datter av Kong 

Harald og Dronning Sonja. Nummer fire 

i arverekken til den norske tronen. 

OSLO: På bare noen få år har det 

åndelige klima i Norge forverret seg 

betraktelig. Nå er Bibelen klar på at vi 

ikke har kamp mot kjøtt og blod, men 

mot åndelige, negative krefter. Det kan 

bli enkelt å skylde på personer, men 

kampen må strides med åndelige våpen. 

I Andre brev til Timoteus kan vi i kapittel 

2, fra vers en lese: «Jeg formaner 

dere framfor alt til å bære fram bønn 

og påkallelse, forbønn og takk for 

alle mennesker. Be for konger og alle 

i ledende stillinger, så vi kan leve et 

stille og fredelig liv med gudsfrykt og 

verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, 

vår frelser, gleder seg over, han som vil 

at alle mennesker skal bli frelst og lære 

sannheten å kjenne.» 

Det ligger et løfte i dette skriftordet, 

hvor våre bønner gir en frukt. Denne 

frukten handler ikke om velstand, men 

om et stille og fredelig liv i gudsfrykt og 

verdighet. Skal en fordele skyld i forhold 

til hvorfor det er stor frafallstid i Norge, 

må dette dessverre legges over på Guds 

folk – du og jeg. Hvor langt skal det 

egentlig gå nedoverbakke før Guds folk i 

Norge våkner opp? 

Dagens regjering med Sosialistisk 

Venstreparti, Arbeiderpartiet og 

Senterpartiet har på få år satt landet på 

en raskere kurs bort fra Gud. Med flere 

lovforslag og -endringer har situasjonen 

blitt stadig vanskeligere for enkeltkristne, 

menigheter, kristne skoler og misjon. På 

samme tid som kristendommen skyves 

til side, vil velsignelsen over landet også 

forsvinne, med de katastrofale følgende 

det vil få for den enkelte av oss. 

Som Guds folk må vi reise oss i bønn 

for land og folk. Helt avgjørende vil 

det også være at vi ber for mennesker 

i høye stillinger i Norge. Under vil du 

finne et utvalg av sentrale politikere som 

vi kan bringe fram for Gud i bønn. Du 

finner alle politikerne på stortinget på 

www.stortinget.no (alle bilder er tatt av 

©Stortingsarkivet/ Scanpix). 

Be først og fremst om frelse for den 

enkelte, at Gud må gi dem visdom til å 

lede etter Guds vilje, men også om at 

Gud må ydmyke dem som står Hans vilje 

imot: 

Statsminister 

Jens Stoltenberg 

(1959-), 

Arbeiderpartiet 

– Be om at Gud skal 

gi ham visdom til å 

lede regjeringen og landet vårt etter Guds 

vilje. Be Gud om å ydmyke hans hjerte 

og frelse ham. 

Utenriksminister Jonas Gahr 

Støre (1960-), Arbeiderpartiet 

– Be Gud om 

beskyttelse over hans 

liv, slik at han ved 

sine avgjørelser og 

meninger ikke bringer 

dom over Norge. Be 

om hans frelse. 

Kunnskapsminister Bård Vegar 

Solhjell (1971-), Sosialistisk 

Venstreparti 

Kunnskapsminister 

Tora Aasland (1942-), 

Sosialistisk Venstreparti 

– Be om at Gud vil 

gi dem kunnskap til å 

bygge opp utdanning 

i Norge etter Guds 

prinsipper. Be om at 

Gud må frelse dem og 

virke med sin Ånd over deres liv. 

nr. 1 januar 2008 14 15

Ja til ekteskapet: 

– Nei til en felles, 

kjønnsnøytral ekteskapslov 

Flere kristne enkeltpersoner, 

menigheter 

og organisasjoner reiser 

seg mot en ny felles, 

kjønnsnøytral ekteskapslov. 

På nettet er det mange 

ressurser som kan gi 

deg god informasjon om 

emnet. 

Tekst: Leif Frode Svendsen/Ja til ekteskapet 

Illustrasjonsfoto: Crossdaily Graphic 

Kultur- og kirkeminister 

Trond Giske (1966-) 

– Be om at landet 

vårt kan få en kristen 

minister i denne 

posten! Be om frelse 

for Giske, og ikke 

minst visdom fra 

Gud i ledelsen av 

departementet. Det er 

et stort tankekors at 

en som aktivt går imot 

Guds ord skal ha denne posisjonen. 

Finansminister Kristin 

Halvorsen (1960-) 

skaperordning. 

– Be om hennes frelse, 

og at Gud ved sin Ånd 

kan gi henne visdom 

til å gå Guds vei som 

partileder av SV og 

statsråd. Be om at Gud 

ydmyker og lammer 

henne og partiets klare 

linje mot Guds ord og 

Be om at Gud igjen setter en kristen 

statsminister til å lede landet vårt. Og at 

Gud kan utse seg frelste mennesker som 

kan gå inn i politikken og tale Guds sak 

og lede landet vårt etter Guds vilje. 

OSLO: I mai 2007 la Barne- og 

likestillingsdepartementet fram 

høringsnotatet til en felles, kjønnsnøytral 

ekteskapslov. Etter høringsfristens utløp 

1. september legger departementet siste 

hånd på lovforslaget i løpet av høsten. 

Behandling og avstemning i Stortinget 

vil trolig skje i løpet av våren neste år. 

«Ja til ekteskapet» er et nettverk 

av organisasjoner, menigheter og 

enkeltpersoner. På deres nettsted www. 

jatilekteskap.no og www.morfarbarn.no 

kan du finne flere interessante artikler 

om følgene av en kjønnsnøytral og felles 

ekteskapslov. Håpet er at du gjennom 

denne artikkelen kan bli utfordret til å 

være med å be om Guds vilje i denne 

viktige saken. 

Her er 7 grunnleggende argumenter for å 

bevare ekteskapsloven som den er i dag. 

1. Barnas beste 

En familie hvor mor og far er bevisst 

sitt ansvar, er det optimale utgangspunkt 

for en naturlig og god oppvekst. Med 

sine ulikheter som mann og kvinne vil 

de være riktige identifikasjonspersoner, 

forbilder og rollemodeller i barnas liv. 

2. Ikke diskriminerende 

Enkjønnet og tokjønnet samliv er 

vesenforskjellige i muligheten til å 

få barn. Å skjelne dem er derfor ikke 

diskriminering, men en velbegrunnet 

differensiering. Det dreier seg om to helt 

forskjellige biologiske forhold. Ved at 

en definerer de ulike samlivsformene 

forskjellig ut ifra sin egenart (ekteskap, 

samboerskap, partnerskap osv.) gir 

dette klarhet og grunnlag for respekt og 

toleranse. 

3. Noen konsekvenser 

Med en kjønnsnøytral ekteskapslov må 

lærebøker, undervisning og eksempler 

i skole og barnehage endres. Det vil bli 

lovstridig å favorisere én ekteskapsform 

fremfor en annen. Mamma-mamma og 

pappa-pappa blir definert som identisk 

med mamma-pappa. Dette kan komme 

til å skape usikkerhet og forvirring hos 

mange barn og unge. 

Kjønnsnøytral ekteskapslov er en sosial 

konstruksjon som ikke er biologisk 

begrunnet. Den kolliderer med 

biologiske fakta, årtuseners erfaring 

og allmenn fornuft. Mange lærere vil 

komme i konflikt med å undervise ut fra 

en slik lov. Konflikter vil oppstå i mange 

lokalsamfunn. 

På de fleste samfunnsarenaer forstår man 

nødvendigheten av både mannlige og 

kvinnelige bidrag. Det samme gjelder 

i skoler og barnehager. Men i familien, 

som er samfunnets viktigste arena for 

modning og utvikling er det greit med to 

menn eller to kvinner som foreldre. Hvor 

er logikken? 

4. Politikernes ansvar og 

mandat 

Ekteskapet mellom mann og kvinne har 

eksistert i tusener av år og er uavhengig 

av statlige beslutninger. Dypest sett 

har ikke politikerne autoritet til å 

omdefinere ekteskapet. Forarbeidet til 

den nye loven har dessuten vært meget 

kritikkverdig. Det er ikke gjennomført 

en eneste utredning, konferanse eller 

konsekvensanalyse. Departementets 

høringsnotat er ensidig og mangelfullt. 

Utvalget av høringsinstanser er svært 

skjevt fordelt, høringsperioden alt 

for kort. Politikerne vil med en slik 

ny lov bidra til en radikal omforming 

av samfunnets forståelse av familie, 

ekteskap og samliv. Det åpnes for en 

utvikling ingen kjenner konsekvensene 

av. Dessverre har noen partier bundet 

sine stortingsrepresentanter til å stemme 

for en kjønnsnøytral ekteskapslov. 

Men uansett står den enkelte ansvarlig 

for sin stemmegivning og kan ikke 

frasi seg ansvaret ved å dekke seg bak 

partiprogrammet. 

5. Tap av samvittighetsfrihet 

Selv om Stortinget vedtar en 

kjønnsnøytral ekteskapslov, vil 

hundretusener av nordmenn fortsatt 

mene at ekteskap per definisjon er et 

samliv mellom mann og kvinne. Derfor 

er faren stor for at enkeltpersoner og 

organisasjoner kommer til å møte 

utstøtelse, sanksjoner, yrkesforbud, 

tap av statstøtte o.l. fordi de ikke vil 

anerkjenne enkjønnede ekteskap. 

6. I pakt med Bibelen 

Bibelen lærer: «Gud skapte mennesket 

i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, 

til mann og kvinne skapte han dem. 

Gud velsignet dem og sa til dem: Vær 

fruktbare og bli mange, fyll jorden og 

legg den under dere! (...) Derfor skal 

mannen forlate sin far og sin mor og 

holde seg til sin hustru, og de to skal 

være ett.» (1. Mos. 1:26-27 og 2:24) 

«Jesus svarte: Har dere ikke lest at 

Skaperen fra begynnelsen av skapte dem 

til mann og kvinne og sa: «Derfor skal 

mannen forlate far og mor holde seg til 

sin hustru, og de to skal være ett. Så er 

de ikke lenger to; deres liv er ett». (Matt. 

19:4-6) 

7. I pakt med biologien 

Enkjønnede og tokjønnede forhold er 

grunnleggende forskjellig og må derfor 

defineres ulikt. Ekteskapet er en avtale 

mellom én mann og én kvinne, mens 

partnerskap er en avtale mellom to 

personer av samme kjønn. Et enkjønnet 

samliv kan ikke frambringe barn og 

tilhører derfor en annen kategori enn 

samliv mellom mann og kvinne. Mor-farbarn 

er biologisk forankret, og den er en 

naturordning som alle sivilisasjoner er 

avhengig av for å overleve. 

Hva skal jeg be om? 

Kampen for å bevare ekteskapet som en 

ordning mellom mann og kvinne er ikke 

en kamp mot kjøtt og blod (Ef. 6:12). 

Husk hele tiden på at vi ikke kjemper 

mot politikere eller medmennesker 

med homofile og bifile følelser, men 

mot åndskrefter og ideologier som vil 

demontere en av Guds grunnleggende 

skaperordninger. 

– Be om at Gud vil gi oss det rette fokus: 

VI kjemper ikke imot noen, men for 

Guds gode skaperordninger, for barns 

rettigheter, for den oppvoksende slekt, 

for samfunnets framtid, for lydighet 

mot Guds bud og vilje. 

– Be om kjærlighet og visdom for oss 

selv, slik at vi kjemper med de rette 

motiver og rene våpen. 

– Be for Barne- og 

likestillingsdepartementet: Statsråd 

Manuela Ramin-Osmundsen, 

statssekretær Kjell Erik Øie, 

saksbehandlere og rådgivere. 

– Be for Familie- og kulturkomiteen, 

som er svært viktig i behandlingen av 

ekteskapsloven. 

– Be om at Gud skal åpne øyne, 

forstand og samvittighet hos norske 

politikere, så de gjennomskuer 

overfladiskheten og retorikken i 

debatten og departementets forslag til 

ny ekteskapslov. Be om utsettelse av 

stortingsbehandlingen og forkastelse 

av hele forslaget. 

– Be om at Gud vil tale til politikernes 

hjerter, og at han vil gi dem 

overbevisning og mot til å gå imot 

partiet sitt om nødvendig – koste hva 

det koste vil. 

– Be om at stortingsfolk får styrke til 

å følge sin samvittighet, så de ikke 

stemmer for noe de vil komme til å 

angre på siden. 

– Be for media, at Gud ved sin Ånd vil 

skape en balansert framstilling, at 

sentrale redaktører i mediebedrifter vil 

få frimodighet og kraft til å gå imot 

loven. 

– Be om at Gud vil reise opp mennesker 

som taler med kunnskap, visdom og 

autoritet, og at falskhet, usannheter, 

halvsannheter og myter blir avslørt i 

Jesu navn. 

– Be om et nytt åndsklima på Stortinget, 

i media og i samfunnet. Mer respekt 

for Guds ord og skaperordninger. 

– Be om «Barnas beste» kommer fram i 

debatten, ikke voksnes krav og ønsker. 

Be om at politikerne må ha visdom og 

mot til å ta dette på alvor. 

nr. 1 januar 2008 16 17

Ditt personlige kors 

- din private tid med Jesus 

Hεlτ grεΣκ 

Paulus oppfordrer oss til å ta på Guds 

fulle rustning, så vi kan stå mot djevelens 

listige angrep. Hvis du som kristen aldri 

tenker på at du er under angrep, er ikke 

det et positivt tegn. Heller det motsatte: 

Lever du et ufarlig og sløvt kristenliv blir 

det liten kamp og få angrep fra djevelen. 

I denne spalten går bibellærer Vidar Tjomsland inn 

på det greske grunnspråket og gir oss et spennende 

innblikk i skriftord i Det Nye Testamentet. 

Prekenen 


Nå er det slik at djevelen i Norge 

konsentrerer sine angrep på et spesielt 

område i livene våre. Det handler om 

tiden vår, og tiden vi er kalt til å ha 

sammen med Jesus hver dag. Vi ser at 

Paulus i Efeserbrevet kapittel 6 skriver 

om å være våken og holde ut i bønn. Og 

akkurat her vil du oppleve angrep fra 

den onde. Det vil nemlig aldri bli enkelt 

å ta seg personlig tid sammen med Gud 

i bønn og Bibel. Kanskje du klarer å be, 

men tid til å lese i Bibelen har du ikke? 

Nå er det heldigvis mulig å oppleve 

seier på dette området, men det vil alltid 

komme angrep og kamper som vil ta bort 

tiden du har med Jesus. 

Før du får et personlig forhold til Jesus 

og et personlig gudsliv utgjør du ingen 

fare for djevelen. Utrolig mange kristne 

ber kun i møtene og får her noen enkle 

Guds ord (har du Bibelen med deg til 

møtene?). Og du får ikke alltid med deg 

mer enn ett møte i uken? Lever du slik, 

kan du gjerne defineres som en SLØV 

kristen. 

Gud har kalt deg inn til samfunn med 

sin sønn Jesus Kristus (1. Kor. 1:9), og 

han ønsker å bruke tid sammen med oss 

hver dag. Jesus sier selv i Lukas 9:23 

at hver den som vil følge Han, må hver 

dag fornekte seg selv og HVER DAG 

ta opp sitt kors og følge Han. Hver dag! 

Har du tid til Jesus hver dag? Nå kan jeg 

være snill med deg, og kanskje foreslå 

at hvis du klarer å be noen dager i uken, 

og kanskje lese i helgene, da er du 

flink. Men dessverre – det er ikke godt 

nok. Jesus krever faktisk at vi hver dag 

fornekter oss selv og egne ønsker, og 

søker Han. 

Savner du at mennesker rundt deg skal 

bli frelst? Selvfølgelig er du ikke fornøyd 

med menigheten, som ikke har lagt opp 

møter mot møtefremmede? Du synes 

ungdomsarbeidet ikke holder mål overfor 

barna dine. All denne klagingen, mens 

du hver dag ikke tar deg bryderiet med å 

søke Gud? 

Du må betale en pris for å følge Jesus. 

Det handler om at vi er blitt venner 

med den levende Gud. Og han elsker å 

være sammen med oss, elsker å høre vår 

stemme, og elsker å lede oss inn i sine 

velsignelser. Han ønsker å tale inn i ditt 

liv og gi deg ord og løfter fra Bibelen. 

Ønsker å løfte deg opp fra alt det håpløse 

og vanskelige. 

Men du klager fortsatt? – Nei, 

Leif Frode, jeg får ingenting ut av 

bibellesningen, og bønnesvarene uteblir. 

Det gir meg lite og ingenting. Nei, det 

er kanskje ikke så rart hvis du bare gir 

Jesus smulene av tiden og overskuddet 

ditt... Tar du virkelig opp korset ditt hver 

dag, setter Jesus først og søker ham hver 

dag vil du oppleve et gjennomslag i ditt 

private bibel- og bønneliv. Ingen dager 

er like, men du vil etter hvert oppleve 

rikdommen i et tett vennskap med Jesus. 

Jesus sier videre i Lukas 9:25: «Hva 

nytter det om et menneske vinner hele 

verden, men mister seg selv...» Hva 

viser du barna dine med livet ditt? Dine 

ufrelste venner? Aner de hva Jesus betyr 

for deg? Ser barna dine deg noen gang 

over en åpen Bibel? Ber du for dem hver 

dag? 

Kjære venn; du er ikke skapt til å vinne 

rikdommen i denne verden. Du er skapt 

til å tjene Jesus som den du er, med det 

du har og med det du gjør. Det er snakk 

om en total pakke; du lever ikke lenger 

selv. Du lever for Jesus i alt du gjør. Og 

for å komme inn i dette livet må du hver 

dag ta opp korset ditt og følge ham. Har 

du tid til å stoppe ved dette korset hver 

dag? Har du tid til å søke Herren og Hans 

rike FØRST? 

Hemmeligheten til Jesu tjeneste var ikke 

at han var veldig kreativ og oppfinnsom 

i forhold til de situasjonene som møtte 

ham og livet han levde. Hemmeligheten 

lå i hans tette forhold til Faderen. I 

Johannes 5:19 kan vi lese: «Sannelig, 

sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke 

gjøre noe av seg selv, men bare det han 

ser Far gjøre. Det Far gjør, gjør også 

Sønnen». Hører du noe fra Jesus? Har 

du personlig kontakt med din beste og 

allmektige venn? Hver dag, følger du 

ham? Det gir livet utrolig stor mening 

å høre stemmen til Jesus og bli ledet av 

Han. Du kan virkelig oppleve at dagene 

dine blir spennende når du merker at 

Jesus leder deg hver dag. 

Hva lengter du egentlig etter i forhold 

til Guds rike? Har du noen drømmer 

om ting du ønsker skal skje? Du vil jo 

at barna skal bli frelst? Du ønsker å se 

vekkelse i menigheten? Tenk så herlig 

hvis det bare skjedde, og du kunne være 

tilskuer til det hele? Men nå er det slik 

at Gud har kalt deg til å ta opp ditt kors 

hver dag. Han stoler på deg! Du må få 

tak i noe mer enn møtekristendom, hvor 

dessverre all din nåværende, åndelige 

føde kommer fra. Du må begynne å 

kommunisere med Gud på egen hånd, i 

eget lønnkammer. 

Kanskje jeg er litt hard mot deg? 

Dessverre for deg er jeg mest opptatt 

av meg selv, og skriver denne gangen 

like mye den veien. Mitt kors ligger 

nemlig på akkurat dette området. Å søke 

Jesus for min egen del. Du skal vite at 

jeg kan klare meg på egen hånd og kan 

få til både det ene og andre. Men aller 

mest ønsker jeg å se Jesu ansikt (Salme 

27:8). Det har blitt en stor lengsel i livet 

mitt: Jesus, jeg ønsker å stråle ut deg til 

folkene rundt meg. Enda mer ønsker jeg 

å søke inntil deg i Bibel og bønn – jeg 

og Jesus alene. Herre, jeg lengter etter å 

skue mer av din herlighet og stråle denne 

ut til folkene rundt meg. 

For du kan jo leve flott og fint med 

en kristendom som ikke ligger på et 

personlig plan. Du kan jo si at du er 

med i en menighet, du kan si du synger 

i et kor. Men det som betyr noe for den 

andres evige skjebne er om de kan se 

Jesus i deg (2. Kor. 5:20; Gal. 2:20). 

For at det skal skje en positiv forandring 

og bli vekkelse i Norge må den enkelte 

troende begynne å søke Jesus på privat 

basis – du og Jesus – ved korsets fot. Og 

når du endelig er kommet så langt vil 

motstanderen komme. Alt for at du ikke 

skal søke Jesus! Men holder du ut, vil 

seieren bringe deg utrolige velsignelser 

og et rikt liv sammen med Jesus. 

Kjennskap - del2 

Fil 3:10 

… så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans 

oppstandelse ... 

Det siste av disse ordene for kjennskap 

er EPIGINOSKO, og det er en 

videreføring av GINOSKO. Dette ordet 

har også noe med personlig kjennskap 

å gjøre, men det er en kjennskap/ 

kunnskap som får innflytelse i vårt liv. 

En kjennskap/kunnskap som forandrer 

vårt liv. Kunnskapen blir en del av deg. 

Dette er den dypeste form for kjennskap/ 

kunnskap. 

Hvis du har et personlig og nært forhold 

til en person, og du har kunnskap om 

hva den personen liker eller ikke liker, 

og hvis dette kjennskapet betyr noe for 

deg, så vil du forandre ditt liv i henhold 

til den kunnskap du har. Du vil gjøre 

det denne personen liker eller unngå å 

gjøre det han ikke liker. Da har du en 

kjennskap/kunnskap som har innflytelse i 

ditt liv og som vil forandre ditt liv. 

Jesus ønsker at vi skal kjenne han på 

denne måten, at når vi lærer å kjenne 

han og hans ord, så vil det få innflytelse 

i våre liv. En kjennskap som forandrer 

våre liv. 

Kol. 2:2 

«…og nå fram til hele rikdommen av den 

fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds 

hemmelighet, som er Kristus.» 

Ef. 4:13 

«…inntil vi alle når fram til enhet i tro 

på Guds Sønn og i kjennskap til ham, 

til manns modenhet, til aldersmålet for 

Kristi fylde…» 

Ordet EPIGINOSKO blir brukt i begge 

disse versene, for kunnskap i Kol. 2:2 

og for kjennskap i Ef. 4:13. Å kjenne 

Kristus på denne måten er å nå fram til 

modenhet i kristenlivet. 

Bibelen taler ikke om å kjenne Ånden 

på denne måten, men Kristus, Åndens 

oppgave er å herliggjøre Kristus i oss. 

Dette ordet blir også brukt i Kol. 1:9- 

10: «…Vi ber om at dere må fylles med 

kunnskap om Guds vilje i all åndelig 

visdom og forstand, så dere kan vandre 

verdig for Herren, til behag for ham i alle 

ting, ved at dere bærer frukt og vokser 

i all god gjerning gjennom kunnskapen 

om Gud… » 

Vi må kjenne Gud og hans vilje på denne 

måten for at vi kan bære hans frukt. 

NT taler også om at vi kan kjenner 

Sannheten (1.Tim. 2:4 og Tit. 1:1) og 

Kjærligheten (Filip. 1:9) på denne måten. 

Det er dette ordet som også blir brukt i 

innledningsverset i Fil. 3:10. 

At vi kan kjenne ham, hans kraft og hans 

oppstandelse på en slik måte at denne 

kraft får innflytelse og kan forvandle 

våre liv. Jesus ønsker at den kunnskapen 

du får om ham igjennom ditt personlige 

forhold med ham, og igjennom Ordets 

forkynnelse, skal bli en forvandlende 

kjennskap. 

nr. 1 januar 2008 18 19

- Vi trenger et sterkt 

Jesus-fokus i DFEF! 

Torill Knotten Nilsen har vært med i DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg gjennom flere år og brenner for at det 

skal være et sterkt Jesus-fokus i alt som blir gjort og 

besluttet i rådet. 

DFEF har sin egen Forkynner- og ledergruppe, som er 

nedsatt av MHU og har et spesielt ansvar for Forkynner- og 

lederkonferansen (FLK). 

Arne Stenersen 

Be for FLG! 

Fokus på DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

KARMØY: DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg 

består av 11 (to varamedlemmer) 

frivillige medlemmer fra hele landet. 

Annenhver måned samles de for å drøfte 

og løse saker som gjelder DFEF, og det 

kan være alt fra saker vedrørende misjon 

eller hjemmearbeid. Til høsten har Torill 

Knotten Nilsen fra Klippen Vedavågen 

sittet seks år i utvalget. 

– Må innrømme at jeg fikk litt 

«bakoversveis» og følte det litt fjernt å 

stille til valg da Olav Dahl ringte. Men 

jeg begynte å be over det, rådførte meg 

med noen og fikk fred for å være med, 

sier Nilsen til Det Gode Budskap. 

Hun angrer ikke på at hun gikk inn i 

utvalget, selv om det har vært mange 

tøffe saker og til dels perioder med mye 

kritikk av MHU. 

– Det har vært veldig interessant å få 

innblikk i bevegelsens indre liv. Jeg 

har jo vært med å behandle mange 

forskjellige saker, og blant annet fått 

et godt inntrykk av det omfattende 

misjonsarbeidet vi er med om. Nå har det 

vært en del tøffe saker, og med strenge 

regler i forhold til taushetsplikten, har det 

vært vanskelig. Spesielt saker som har 

vært nær opp til Karmøy har vært tøffe å 

takle, sier Torill ærlig. 

Spesielt misjonsstrategien framhever hun 

at hun er glad over kom på plass. 

– Denne strategien skaper en ramme og 

trygghet for misjonen og spesielt for de 

som skal reise ut. Jeg er veldig glad for 

at dette arbeidet ble gjort. 

Du har opplevd at MHU har fått en god 

del kritikk, spesielt under Sommerstevnet 

på Solstrand i 2006. 

– Jeg tror ingen er feilfri, og som 

medlemmer i MHU er vi jo bare 

mennesker som arbeider på frivillig 

basis. Helt klart er det ting vi kunne gjort 

annerledes, men tror det er viktig at vi er 

litt overbærende med hverandre. Ofte er 

vi bundet av taushetsplikten, og jeg tror 

det er positivt at ikke alt kommer ut. 

I engasjementet for DFEF er Torill veldig 

opptatt av Jesus. 

– Gjennom alle disse årene har jeg vært 

veldig opptatt av at Jesus må få styre det 

hele. Det kan være utfordrende i et stort 

utvalg, men for min del ønsker jeg et 

sterkt Jesus-fokus i alt som blir gjort og 

avgjort. Slipper vi Jesus til tror jeg at det 

vil bringe velsignelse og vekst, sier hun 

ivrig. 

Det er en ekte sunnmøring vi treffer 

på Karmøy, som fant kjærligheten i 

Karmøymannen Jan Inge og flyttet 

sørover for 26 år siden. 

– Jeg er oppvokst på Gurskøy, ikke 

langt fra Ulsteinvik. Her vokste jeg opp 

i et kristent hjem. Pappa, som var aktiv 

på bedehuset, mistet jeg bare fire år 

gammel. 19 år gammel tok jeg et år på 

Sunnmøre Folkehøyskole, og her gikk 

jeg på møter og fikk med meg mange 

andakter. Gud kalte på meg og i den siste 

gudstjenesten før sommerferien tok jeg 

en bestemmelse om å følge Jesus. Nervøs 

gikk jeg fram til nattverden, og husker 

jeg holdt nattverdglasset feil vei, sier 

Torill leende. 

Hele livet hennes fikk ny retning og nytt 

innhold etter dette. 

– Tilbake på Gurskøy var det ikke mange 

kristne ungdommer, og vi ønsket å 

komme oss bort. Vi fikk en forespørsel 

om å arbeide ombord i Brand 7 og takket 

ja til dette. Her traff jeg Jan Inge, vi ble 

kjærester og på høstparten gikk vi et 

halvt år på Ansgar Bibelskole. 

Gjennom Jan Inge kom hun i kontakt 

med DFEF, og bedehusjenten husker 

godt hun reagerte på den uvante 

møteformen i begynnelsen. 

– Det var litt mye «skrål og roping», 

men det har jeg vendt meg til. Spesielt 

tungetalen gjorde sterkt inntrykk på meg, 

og spesielt når det var tydning i møtene. I 

dag trives jeg godt på Klippen. 

Torill er ikke den som sitter stille. 

Hjemmet har oppdratt tre gutter, 

hvor to har flyttet for seg selv. De 

er også fosterforeldre for Idar. I 

menigheten har Torill hovedansvaret 

for menighetsmusikken og er med i en 

misjonsforening. 

Husk på Torill og de andre medlemmene 

i MHU i dine bønner og be spesielt om 

at det kan bli et sterkt Jesus-fokus i alt 

utvalget gjør. 

INFO: Denne gruppen har gjort en 

utrolig innsats for å utvikle FLK, og 

virkelig vært med å forme mange ledere. 

Med hjerte for vekkelse for DFEF har 

de lagt opp konferanser hvor det er satt 

fokus på å oppleve Herrens nærvær. 

Arne Stenersen, eldste fra Sion 

Mosterhamn har vært leder siden 1997, 

men har god hjelp av Reidar Gamst, 

Betel Horten leder for gruppen, Roy 

Wareberg, Fløenkirken Bergen; Morten 

Østevik, Saron Åkrehamn og Morten 

Helland, Sion Mosterhamn. 

Omsorgsrådet 

INFO: Omsorgsrådet er et tilbud til 

menigheter som ønsker hjelp utenfra. 

Det kan for eksempel være ved 

konflikter eller vanskelige personalsaker. 

Foruten Tolås (bildet), som er leder, er 

følgende personer knyttet til rådet: 

- Robert Kjellstrøm, Betel Halden 

- Tove Martinsen, Klippen Saltnes 

- Ruben Vea, MHUs representant 

Hovedmålsettingen til FLG er: 

- Lokalmenighetene styrkes igjennom at: 

o Menighetens lederskap gjenoppdager. 

menighetens hensikt og gudgitte 

oppdrag 

o Menigheten arbeider målrettet. 

o Hver enkelt leder dyktiggjøres til å 

utøve og videreutvikle sitt kall og sin 

tjeneste. 

- Bevegelsen beholder og rekrutterer 

tilfredse forkynnere. 

o Som kan utøve og videreutvikle sitt 

kall. 

o Bli verdsatt og tatt vare på. 

o I et utviklende fellesskap med felles 

mål for virksomheten. 

DFEF har et eget omsorgsråd hvor Kjell Arve Tolås, 

pastor fra Sion Mosterhamn og Fredheim Stord er leder. 

Be om: 

- Be om at Gud vil skape et miljø i DFEF 

som er preget av aktiv omsorg for 

hverandre. 

- Be for omsorgsrådets medlemmer, at 

Gud må gi dem åndelig visdom og 

autoritet i de sakene de blir invitert inn 

i. 

- Be om at omsorgsrådet kan komme 

mer på banen og bli en ressurs i 

BE OM: 

- Husk på den enkelte som er med 

i gruppen i bønn, og be om Guds 

velsignelse, kraft og beskyttelse. 

- Be om at Gud vil gi gruppen visdom 

og åndelig autoritet til å lede DFEFs 

ledere og forkynnere inn i Guds 

nærvær og vekkelse. 

- Be om at FLG får visdom til å knytte til 

seg nøkkelpersoner utenfor bevegelsen 

som kan være med å føre oss videre inn 

i det Gud har for oss. 

- Be for årets Forkynner- og 

lederkonferanse på Solstrand (7. – 9. 

februar), at den kan bringe frukt som 

varer og mektig fornyelse og vekkelse 

over deltakerne. 

fellesskapet. 

Kjell Arve Tolås 

nr. 1 januar 2008 20 21

Jon Åge Skuland 

Barne- og ungdomsarbeidet er det viktigste 

evangeliseringsverktøyet til mange av våre menigheter. 

I dette arbeidet har DFEFs Barne- og ungdomsråd i 

mange år hatt en viktig rolle. 

Bjørn Olsen 

Informasjon om MHU-kontoret 


Foto: Arkivet 

OSLO: Som administrasjon for mye 

av dette har DFEF et Misjons- og 

hjemmekontor med adresse i Møllergaten 

40, i Oslo. 4 personer er ansatt på 

kontoret med en stillingsbrøk som 

tilsvare 2 ½ heltidsstilling. 

De ansatte er: 

Per Arild Weiby 

Misjons- og hjemmesekretær 

Harald Elvegård 75% 

Kontorsekretær 

Berit Johannessen 75% 

Prosjekt og bistandsmedarbeider 

Per Arild Veiby 50% 

Informasjonsmedarbeider 

Bjørn S. Olsen 50% 

Oppgavene til de ansatte på MHU 

er mangfoldige og på mange måter 

utfordrende. Det føres regnskap for 

bevegelsen og for DGB. Det er mange 

administrasjonsoppgaver i forbindelse 

med tjenesten til misjonærene våre. 

Vi nevner forsikringer, arbeidsavtaler, 

oppfølging ved sykdom og ellers 

spesielle utfordringer i tjenesten. 

Misjonærene må meldes ut og inn 

av folketrygd for utenlandssaker ved 

hjemkomst og utreise. Det er også 

nødvendig med en viss kontakt med 

Harald Elvegaard (til venstre), her sammen med MHU-leder Kjell 

Tangen under Sommerstevnet på Karmøy i fjor. 

DFEF i Norge består av ca 65 forskjellige menigheter, 

over 70 registrerte predikanter og 36 misjonærer. I 

tillegg har vi de forskjellige institusjoner og utvalg som 

binder oss sammen. Mange mennesker legger ned 

mye av sin fritid i bevegelsen, igjennom lederverv i 

menigheter, som misjonskasserere, som medlemmer av 

MHU-styret og medlemmer i andre styrer og utvalg. 

tidligere misjonsfelt som nå er overlatt 

til nasjonale medarbeidere. Oppfølging 

og nyetablering av prosjekt i samarbeid 

med NORAD krever mye tid og 

oppmerksomhet.. Det siste året har en 

også jobbet aktiv med å ivareta DFEF 

sine interesser i eiendommer og verdier 

både hjemme og ute. 

Det er administrasjonen på MHUkontoret 

sin oppgave å innkalle, 

forberede saker og legge til rette 

for MHU styremøter, samt og sørge 

for at vedtak som bli gjort her, blir 

gjennomført. Det er også vi som sørger 

for at alle sakspapirer til landsmøtene 

blir gjort tilgjengelig for delegatene, og 

at landsmøtet blir gjennomført på en 

riktig måte. 

Mye av tiden til MHU-sekretæren går 

også med til å ta hånd om vanskelige 

og tidkrevende saker som dukker opp 

både ute og hjemme. Dette kan være 

personalsaker, forhold til samarbeidende 

organisasjoner og eventuelle konflikter 

som oppstår. DFEF har som mange andre 

misjonsorganisasjoner opplevd triste 

og vanskelige saker de siste årene som 

har krevd mye tid og oppmerksomhet. 

Vi trenger i stor grad å fokusere på 

forebyggende tiltak slik at vi slipper å 

oppleve slike saker i framtida. 

I tilegg samarbeider DFEF med 

forskjellige organisasjoner hvor 

vi også må sørge for å stille med 

representantskapsmedlemmer og 

delta på møter etc. Noen av disse 

organisasjonene er: Kirkens Nødhjelp, 

NORAD, Bistandsnemda, Det Norske 

Bibelsselskap, Hjelp Jødene Hjem, KNIF 

osv. 

Som dere forstår er det mye arbeid, men 

også mange velsignelser. Vi takker for at 

dere husker på oss i administrasjonen i 

deres bønner, slik at vi kan tjene Gud og 

bevegelsen på den beste måten. 

Bønn for BUR 

INFO: Så mange som 9 av 10 blir frelst 

før de er 20 år! De aller fleste bestemmer 

seg for å tro på Jesus i 9-12 års alderen. 

På den måten forstår vi at barne- og 

ungdomsarbeidet er ryggraden i enhver 

menighet. 

DFEFs Barne- og ungdomsråd har hatt 

en positiv innvirkning på barne- og 

ungdomsarbeidet og tilført mye midler 

til mange menigheter. Også i forhold til 

sommerstevnet (tidligere landsmøtet), 

leirer og konferanser har de betydd mye 

og vært til rik velsignelse. 

BUR har et styre som består av 9 

medlemmer (2 vara), og styreleder fram 

til sommeren var Jon Åge Skuland. Han 

er dessverre sykemeldt og i hans fravær 

fungerer Åse Marit Tjomsland som leder. 

INFO: I Medieutvalget sitter følgende 

medlemmer: 

- Olav Magne Bjørnsen, Evangeliehuset 

Stavanger 

- Thore Nilsen, Fløenkirken Bergen 

- Johannes Ådnanes, Sion Mosterhamn 

- Vidar Tjomsland, Salem Mandal 

- Geir Myhra, Betania Spangereid/Betel 

Svennevik 

Frem til nyttår var Thore Nilsen, MHUsrepresentant 

leder for utvalget, men for 

nå har Johannes Ådnanes overtatt inntil 

det blir utnevnt ny leder. Det har vært 

utfordrende å få nye medarbeidere til 

dette utvalget, og flere av de som er med 

i dag har vært med i mange år. 

Ellers består styret av: 

- Åge Dahl, Klippen Vedavågen (MHUs 

representant i styret) 

- Svein Kåre Dahl, Klippen Vedavågen 

- Annikken Lidal, Sion Mosterhamn 

- Inger Mæland, Evangeliehuset 

Stavanger 

- Elin Myra, Betania Spangereid 

- May Synnøve Rygh, Klippen 

Vedavågen 

- Bjørn Rino Jacobsen, Sion Mosterhamn 

- Jon Åge Skuland, Betania Kristiansand 

Vidar Tjomsland er ansatt som 

administrasjonssekretær. Jon Åge 

Skuland har vært ansatt i en 25 prosents 

stilling som prosjektarbeider rettet mot 

Tentro, leirer og sommerstevnet. Han har 

i flere år vært en energisk ressursperson 

og lagt ned et formidabelt arbeid. 

Bønn for Medieutvalg 

DFEF har sitt eget Medieutvalg, som ligger under DFEFs 

Misjons- og hjemmeutvalg. Hovedoppgaven deres 

er først og fremst Det Gode Budskap, men har også 

ansvaret for adresseboken og Schibboleth. 

Fra nyttår har MHU oppnevnt Inger 

Mæland, Evangeliehuset Stavanger som 

nytt medlem av utvalget. 

Husk på utvalget i dine bønner: 

- Be om at utvalget vil få inn en ny, 

dyktig leder 

- Be om at det kan legge seg tilrette slik 

at flere kan bli med i utvalget 

- Be om at Gud vil lede arbeidet med en 

ny arbeidsinstruks for utvalget. 

- Be om at den positive trenden for Det 

Gode Budskap kan fortsette og det kan 

bli flere abonnenter og støttespillere. 

- Be for redaktør Leif Frode Svendsen, 

at han ved Guds nåde kan være en 

BØNNEEMNER: 

- Husk på Jon Åge Skuland i bønn, og be 

om legedom og overskudd inn i livet 

hans. 

- Be om at BUR framover vil klare å 

knytte til seg dyktige ledere, og at 

spesielt Østlandet kan komme mer på 

banen. 

- Be om at Herren vil holde sin hånd over 

støtteordningene fra staten, slik at BUR 

kan fortsette med å være en ressurs for 

barne- og ungdomsgruppene i DFEF. 

- Be om vekkelse for barne- og 

ungdomsarbeidet i DFEF 

- Be om at leirene på Sjånes (Finnmark), 

Helgatun (Volda), Vestlandsleiren 

(Liarvåg), Solstrand (Lindesnes) og 

Oven (Østfold) må gi rike frukter, og 

at mange barn og ungdommer kan bli 

frelst. 

- Be for Sommerstevnet, om et 

gjennombrudd i møtene, hvor 

ungdommer kan oppleve frelse og 

åndelig fornyelse. 

Bilde: 

Olav Magne Bjørnsen har vært med 

i Medieutvalget i over 15 år! Han er 

forretningsfører for bladet. 

kanal og talerør for det som er Guds vilje 

inn i DFEF. Be om visdom, frimodighet 

og styrke over tjenesten med bladet. 

Husk også på hans kone som er plaget 

med sykdom og de to barna. 

nr. 1 januar 2008 22 23

Bønn for ISRAEL 


Foto: CrossDaily 

Bønn 

«Be om fred for Jerusalem. 

Alle de som elsker deg, 

leve trygt!» 

Salme 122:6 

for Israel! Der troen koster mest... 

- Bønnekalender for ei uke – og syv land 

Av informasjonsleder i Åpne Dører, Eivind Flå 

Åpne Dører gir hvert år ut en oversikt over de land i verden der kristendomsforfølgelsen er størst. Listen varierer litt, men 

stort sett er det de samme landene som går igjen. Flere år på rad har Nord-Korea toppet statistikken, med Saudi-Arabia 

på andre plass. Mye tyder på at kårene for kristne i verden har blitt generelt vanskeligere de siste årene. Samtidig er det 

liten tvil om at det har lykkes å sette et større fokus på den lidende Guds menighet. World Watch list, med oversikt over 

de 50 land i verden der forfølgelsen er størst, bidrar til dette. Brudd på menneskerettighetene er ofte religiøst motivert. 

75 % av de som blir forfulgt av religiøse grunner, og 80 % av de som lider martyrdøden av samme grunn, er kristne. Det 

er umåtelig trist å lese daglige rapporter fra de mange land der forfølgelsen er størst. 

BØNN FOR ISRAEL: Hva i all verdens 

rike skal jeg be om når jeg ber for Israel? 

Ved en anledning var jeg til stede på et 

møte hvor en forkynner ble utfordret til 

å be for Israel. Han gikk ut med en stor 

proklamasjon, men stuplandet etter tre 

setninger. 

For alle kristne skulle det være den 

mest naturlige ting – jevnlig, å huske på 

Israel og jødene i dine bønner. Og det 

vil bringe velsignelse, fred og trygghet 

tilbake til deg! 

Tre stikkord kan være til stor hjelp i dine 

bønner; nemlig: 

– Frelse, velsignelse og beskyttelse. 

Her er flere eksempler på hva du kan be 

over i forhold til Israel: 

FRELSE 

1. «Likevel ble deres sinn forherdet. For 

helt til i dag er dette sløret blitt liggende 

når det leses fra den gamle pakt, og det 

blir ikke fjernet, for det er i Kristus det 

blir tatt bort.» 2. Kor. 3:14 

Gud vår Far, fjern dekket som Du i din 

suverenitet har lagt over øyene til Israel, 

slik at de kan anerkjenne Deg som deres 

Messias. 

2. Vi ber om at, midt i alle prøvelsene, så 

vil Israels folk vende seg til Deg, Gud. Vi 

ber om at Du vil høre deres hjerterop og 

vise nåde. «For du folk som bor på Sion, 

i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte. 

Han vil være nådig når du roper» Esaias 

30:19. 

immigrantene som kommer tilbake til 

deres egen nasjon. Forløs en suveren 

overnaturlig bevegelse av Den Hellige 

Ånd blant de nye immigrantene, slik 

at de kan forkynne Din sannhet til sine 

medjøder. 

4. Be om at Gud skal utruste og styrke 

de messianske jødene (kristne jøder) til å 

bringe ut evangeliet til sine landsmenn, 

og at Gud velsigner de messianske 

menighetene med vekst og velsignelse. 

5. Be om at Gud utøser sin Ånd over 

Israel, slik at mennesker kan komme i 

syndenød og søke Jesus som sin Frelser. 

6. Gjør det slik at menigheten fullfører 

misjonsbefalingen slik at det fulle antall 

av hedninger kan komme inn i Guds 

kongerike. Da vil hele Israel bli frelst 

(Rom. 11:25-26). 

Velsignelse 

1. Be om Guds velsignelse over land og 

folk. 

2. Vi ber Deg for dagens ledere i Israel, 

inkludert statsministeren, Jerusalems 

borgermester og alle som er i militær 

tjeneste. Reis opp ledere i Israel og ellers 

i verden som ikke søker etter å «dele opp 

landet» og vi som vil anerkjenne den 

unike betydningen av Jerusalem i Guds 

endetidsplan. 

3. Be om velsignelse over de messianske 

menigheter og jøder, at Gud virkelig vil 

styrke dem med glede, fred og kraft i den 

Hellige Ånd. 

Beskyttelse 

1. Vis din miskunnhet til Ditt folk 

Israel, og vokt dem som Din øyensten, 

skjul dem under Dine vingers skygge, 

fra de onde som undertrykker dem, fra 

dødsfiendene som omringer dem (Salme 

17:7-9). 

2. Beskytt uskyldige mennesker fra 

onde terrorhandlinger. Vi ber om blodets 

beskyttelse over land og folk. 

3. Be om fred for Jerusalem. 

Andre tips til bønneemner 

1. Vi ber om at de tre åndelige maktene: 

Humanismen, marxist-sosialistisk 

filosofi og den åndelige arven etter Det 

ottomanske riket, vil bli brutt og etterlatt 

kraftløs. 

2. Må Israels forhold til Norge bli sterkt, 

og må vår nasjon – og spesielt de unge 

troende – anerkjenne og støtte Guds 

hensikter med Israel. 

3. Vi ber om enhetens ånd – for fred 

mellom sekulære og religiøse jøder, for 

at freden skal herske mellom de troende 

i landet. 

4. Vi ber om at palestina-araberne vil 

komme til tro på Jesus Kristus. Send 

ut arbeidere til hele midtøsten som vil 

bringe ut evangeliet. 

5. «Han som spredte Israel, skal samle 

det og vokte det, som en hyrde vokter sin 

hjord.» Far, fortsett å dra det jødiske folk 

til Deg i følge din egen suverene plan. 

Kirkens historie er i stor grad historien om forfølgelser og lidelser for Guds barn. Jesu ord i Joh 15:20 er sannelig oppfylt 

de siste 2000 år: - Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Tertullians svært modig tale til datidens politiske 

ledere ca 200 e. Kr, er like aktuelle i dag: “Bare gå på med stor iver, gode ledere, dere kommer til å bli mer populære hos 

folket hvis dere ofrer oss kristne slik det ønsker. Dreper oss, torturerer oss, fordømmer oss, maler oss til støv. Deres urettferdighet 

er beviset på at vi er uskyldige ... Men grusomheten deres, selv om den er aldri så utspekulert, vil ikke hjelpe 

dere. Den er snarere en fristelse for oss. Jo oftere vi meies ned av dere, desto flere blir vi. Kristnes blod er Gudsrikes sæd.” 

World Watch list – “topp 50” 

2007 – En stor del av de stater som står på listen over land der 

forfølgelsen er størst er muslimske land. Hele 6 av de 10 første 

på listen har en muslimsk majoritet. For femte år på rad står 

Nord-Korea øverst på listen. En total mangel på religionsfrihet 

gir landet denne lite ærefulle posisjon. 

1. Nord-Korea 

2. Saudi-Arabia 

3. Iran 

4. Somalia 

5. Maldivene 

6. Jemen 

7. Bhutan 

8. Vietnam 

9. Laos 

10. Afghanistan 

11. Usbekistan 

12. Kina 

13. Eritrea 

14. Turkmenistan 

15. Komorene 

16. Tsjetsjenia 

17. Pakistan 

18. Egypt 

19. Myanmar (Burma) 

20. Sudan (nord) 

21. Irak 

22. Aserbajdsjan 

23. Brunei 

24. Cuba 

25. Qatar 

26. Libya 

27. Nigeria (nord) 

28. Djibouti 

29. India 

30. Sri Lanka 

31. Algerie 

32. Mauretania 

33. Marokko 

34. Tadsjikistan 

35. Tyrkia 

36. Oman 

37. Etiopia 

38. Forente Arab. 

Emirater 

39. Kuwait 

40. Jordan 

41. Indonesia 

42. Hviterussland 

43. Colombia 

44. Bangladesh 

45. Syria 

46. Tunis 

47. Kenya 

(nord-øst) 

48. Nepal 

49. Mexico (syd) 

50. Bahrain 

Befolkning: 

Hovedstad: 

Styreform: 

Nord-Korea 

22,7 millioner 

Pyongyang 

Såkalt folkedemokrati 

Areal: 120 538 km 2 

Språk: 

Religion: 

Koreansk 

Ateisme/ persondyrkelse 

Ikke noe sted i verden blir kristne forfulgt på en så brutal måte 

som i Nord-Korea. I de siste par årene har situasjonen blitt enda 

verre enn tidligere. Myndighetene i Nord-Korea ser på kristendommen 

som en alvorlig trussel mot stabiliteten i landet, og 

de leter derfor etter kristne i hele landet, spesielt etter de som 

prøver å returnere fra Kina. Mange kristne er blitt arrestert, 

torturert og til og med drept. Men på tross av de forferdelige 

forholdene i landet forsetter de lokale kristne å tjene Kristus 

og står fast i troen. Antall nord-koreanere som er internert i 

konsentrasjonsleirer er mye høyere enn tidligere antatt. Nye 

opplysninger fra Open Doors International antyder at det kan 

dreie seg om så mye som en million i fangenskap. Av disse er 

mellom 50 000 og 100 000 kristne. 

Forbønn – Be om at Nord-Korea må komme ut av sin dype 

isolasjon, og at befolkningen i landet må få friheten tilbake. 

I begynnelsen av det forrige århundre var det en stor kristen 

vekkelse i Nord-Korea. Be om en ny gjennomgripende 

vekkelse i Nord-Korea. 

3. Velsign Israel gjennom de mange 

nr. 1 januar 2008 24 25 

Pyongyang

Saudi-Arabia (2) 

Iran (3) 

Jemen (6) 

Butan (7) 

Befolkning: 

26 millioner 

Befolkning: 

70 millioner 

Befolkning: 20,7 millioner 

Befolkning: 

2,2 millioner 

Hovedstad: 

Riyad 

Hovedstad: 

Teheran 

Hovedstad: Sanaa 

Hovedstad: 

Thimphu 

Styreform: 

Islamsk absolutt 

monarki 

Areal: 1 960 582 km 2 

Språk: 

Religion: 

Arabisk 

Sunni-islam 

Styreform: 

Islamsk republikk 

Areal: 1 648 000 km 2 

Språk: 

Religion: 

Farsi, luri, baluchi, 

kurdisk 

Shia-islam 

Styreform: Republikk 

Areal: 527 970 km 2 

Språk: Arabisk, engelsk 

Religion: Islam 

Styreform: 

Konstitusjonelt 

demokrati 

Areal: 47 000 km 2 

Språk: 

Religion: 

Dzongkha, tibetanske 

dialekter 

Buddhisme 

Det strengt muslimske Saudi-Arabia omfatter en stor del av 

Den arabiske halvøy. Saudi-Arabias historie begynner med 

profeten Muhammed, som i det 7. århundre ikke bare grunnla 

en ny religion islam, men også forente mange forskjellige 

arabiske stammer. Det regjerende Saud-dynastiet grunnla 

wahhabiternes islamske stat i det 18. århundre. Kongeriket 

Saudi-Arabia ble proklamert i 1932. Regenten er vokter av de 

hellige steder. Landet har en streng tolkning av islamske lover 

(sharia), og konvertering til annen religion kan straffes med 

døden. Offentlig religionsutøvelse av andre religioner enn 

islam er forbudt, selv om medlemmer av kongefamilien insisterer 

på at kristne har lov til å tilbe i sitt eget hjem. I praksis er 

det ikke slik. Saudi-Arabia har lenge vært det muslimske landet 

som i aller størst grad forfølger de kristne. 

Forbønn – Be om at verdens 1,3 milliarder muslimer, som 

vender sitt blikk mot Mekka, må få et møte med Jesus. Be om 

beskyttelse for de forfulgte kristne i landet. 

Iran ligger mellom Det kaspiske hav og Den persiske gulf. Den 

islamske revolusjonen i 1978 førte til at sjahen flyktet og en 

islamsk republikk ble etablert. Islam er den offisielle religionen 

i Iran, og alle lover og forskrifter må være i samsvar med den 

offisielle fortolkningen av sharia-lovene. Forverringen av situasjonen 

for de kristne startet da de konservative partiene vant 

valget i 2004. Situasjonen forverret seg da den ytterliggående 

konservative Mahmoud Ahmadinejad ble valgt til president i 

juni 2005. Selv om kristne tilhører en av de anerkjente religiøse 

minoritetene som er garantert religiøs frihet, er det kommet 

rapporter om fengsling, trakassering og diskriminering på 

grunn av tro. Irans strenge lov mot konvertering gjør at enhver 

muslim som går bort fra islam for å konvertere til en annen 

religion, kan straffes med døden. 

Forbønn – Be om at den gryende vekkelsen blant den iranske 

befolkning, både i Iran og i mange vestlige land, må bli styrket. 

Be om at Herren gir de kristne stor frimodighet i tjenesten. 

Jemen ligger i det sørvestlige hjørnet av Den arabiske halvøy. 

Det er et av verdens minst utviklede land, og fattigdommen er 

stor. Landets grunnlov garanterer trosfrihet, men den erklærer 

også at islam er statsreligionen og at sharia er kilden til all 

lovgivning. Jemens regjering tillater utlendinger noe frihet til 

å praktisere sin tro, men Jemens innbyggere får ikke lov til å 

konvertere til kristendommen (eller andre religioner). Tidligere 

muslimer risikerer dødsstraff hvis de blir oppdaget. I løpet av 

det siste året har flere konverterte kristne blitt arrestert og 

fysisk mishandlet for sin tro. Minst en person ble utsatt for 

hardt press for å gi opp sin nye tro, noe han gav etter for. De 

siste årene har det lykkes å få mer informasjon om de kristnes 

kår i Jemen. 

Forbønn - Be om at Jemens befolkning må komme ut av 

fattigdom, samt politisk og religiøs undertrykkelse. Be om at 

islams åk må bli brutt og at de kristne må oppleve åndelig 

frihet. 

Butans befolkning kaller sitt kongerike for Druk Yul, “tordendragens 

land”. De tallrike templene vitner om en dypt religiøs befolkning, 

som mest er buddhister. Offisielt eksisterer ikke kristen 

tro, og kristne har ikke lov til å be eller holde gudstjenester. 

Regjeringen forbyr også kristne hussamlinger som involverer 

flere familier. All import av trykte religiøse tekster er begrenset, 

og det er kun tillatt å innføre buddhistiske religiøse tekster. 

Samfunnet legger sterkt press på å etterkomme buddhistiske 

normer. Trakassering og press fra buddhistiske tilhengere, 

spesielt i strenge buddhistiske områder, er hovedgrunnen til 

bekymring blant kristne. De kristne opplever ikke bare press fra 

myndighetene, men også fra buddhistiske prester og munker, 

noen ganger med fysiske angrep. 

Forbønn – Be om at det lille buddhistiske kongedømme på 

Himmalayas sørlige skråninger må komme ut av isolasjonen. 

Be om at Herren må beskytte de kristne, og at det kan lykkes 

for dem å eie sin egen Bibel. 

Befolkning: 

Hovedstad: 

Styreform: 

Somalia (4) 

8,6 millioner 

Mogadishu 

Republikk 

Areal: 637 657 km 2 

Språk: 

Religion: 

Somalisk, arabisk, 

engelsk, italiensk 

Islam 

Somalia i Øst-Afrika er et av verdens fattigste land. Politisk 

ustabilitet forhindrer at det skapes en vedvarende utvikling. 

Siden 1991 har det herjet en borgerkrig, også selv om FN har 

grepet inn. I Somalia er det ingen grunnlov eller lovbestemte 

forskrifter for beskyttelse av trosfrihet. Islam er den offisielle 

religionen, og det er et sterkt sosialt press for å respektere 

islamsk tradisjon, spesielt i visse områder på landsbygda. 

Mindre enn én prosent av etniske somaliere er kristne. De 

utøver sin tro i hemmelighet. I 2006 tok en sharia-milits kontroll 

over Mogadishu etter at de hadde kjempet i fire måneder 

mot en allianse av krigsherrer. “Islamic Courts Union’’ (ICU 

- Sammenslutningen av islamske domstoler) sitt Shura Council 

fungerte som parlament i alle områder som ICU kontrollerte. 

Sharia ble innført i hovedstaden. 

Forbønn – Be om fred for det krigsherjede landet Somalia. Be 

om at de mange fattige må få tilgang på rent vann og mat. Be 

om Herrens nådige beskyttelse for den lille minoritet av kristne 

i landet. 

Maldivene (5) 

Befolkning: 349 000 

Hovedstad: 

Styreform: 

Malé 

Republikk 

Areal: 298 km 2 

Språk: 

Religion: 

Divehi, engelsk 

Islam 

Øygruppen Maldivene i Det indiske hav er oppdelt i 19 

øygrupper med omkring 2000 øyer, men kun 10 % av disse 

er bebodd. Islam har vært statsreligion siden 1153, og alle 

innbyggere må være muslimer. Sharia-lover blir observert, 

og disse forbyr omvendelse fra islam til andre religioner. En 

omvendt kan miste statsborgerskapet som en følge av dette. 

Det er forbudt å praktisere en annen religion enn islam, som er 

ansett å være et viktig verktøy for å stimulere nasjonal enhet 

og opprettholdelse av regjeringens makt. Derfor er det umulig 

å åpne kirker, selv om utlendinger har lov til å praktisere sin 

religion privat hvis de ikke oppmuntrer landets borgere til å 

delta. Bibelen og annet kristent materiell kan ikke bli importert 

unntatt en kopi til personlig bruk. Maldivene er et av de minst 

evangeliserte land, og det er bare en håndfull innfødte troende. 

De lever med sin tro i fullstendig hemmelighet. 

Forbønn – Be om vekkelse for øygruppen Maldivene, og om 

at det kan lykkes for de få kristne i landet å få tak i Bibler og 

annen kristen litteratur. 

Lidelse for Jesu navns skyld 

I forbindelse med Paulus omvendelse 

leser vi om at Ananias 

fikk et syn. I dette synet får han 

beskjed om å gå til den gaten 

som kalles Den rette. Og her 

i denne gaten, skulle han gå 

inn og spørre i Judas hus etter 

Paulus, for se han ber! Før fnyste 

Paulus som en okse, men nå 

hadde Jesus møtt ham, og han 

var blitt til en bønnens mann. 

I denne forbindelse står det i Apg 

9:16, hva Ananias fikk beskjed om 

angående hedningenes apostel: 

– For jeg skal vise ham hvor mye 

han må lide for mitt navn skyld. 

Sommeren 2006 var jeg på reise 

til Kina, og traff i den forbindelse 

en del kristne i husmenighetsfelleskapene. 

Noe som ble til ransakelse 

for meg er hvor lidelsessky 

vi er her i Norge. Store deler 

av livet består i å innrette seg slik 

at det blir mest mulig behagelig. 

Kaller Herren oss til en tjeneste 

som innebærer lidelse, ja, da stritter 

vi imot. 

Eivind Frøen sier om de kinesiske 

kristne; noe som bør være både 

til inspirasjon og selvransakelse: 

– Mens muslimene vokter hoveddøren 

mot vest, er Gud i ferd med å 

åpne bakdøren fra øst. Han er i ferd 

med å reise opp kinesiske misjonærer. 

Dette er mennesker som har 

blitt testet og prøvet under kommunismens 

diktatur. De er lutret i 

forfølgelsens og prøvelsens ild. De 

er i stor grad renset for humanismens 

selvopptatte, ødeleggende 

gift. De er ikke opptatt av personlig 

fremgang, velstand og suksess. De 

er villige til å gå hvor vi ikke slipper 

til. De har forstått at frelsen er av 

nåde, men at det koster å følge 

Jesus. 

Paulus fikk høre at Guds nåde var 

ham nok, men samtidig fikk han 

erfare at det koster noe å følge 

Jesus. 

nr. 1 januar 2008 26 27

Tenk at Gud hører når barn ber til 

han! Det er flott at du faktisk kan be 

Jesus passe på barn som bor på andre 

siden av jordkloden. 

Clarissa, Mikael og Nicole, Santa og Torleif 

Rose og Arnt Rino, Simen, 

Vilde og Ole Adrian 

Julia, Ruben og Daniel, Irene 

og Jan Andre 

Veronica, Benjamin, Rebeca og 

Jan Levi, Anita og Jan Bjarne 

Barn ber for barn 


Foto: CrossDaily 

Barn ber for barn 

BØNN: Tenk at Jesus sa at den som ber, han får. 

Alt det vi ber om etter Guds vilje, det vil Han gi 

oss. En annen plass står det at Gud elsker å gi 

sine barn gode gaver. 

Å be etter Guds vilje betyr selvsagt at vi ber om 

ting som vi har lest om i Bibelen. For eksempel 

vet vi at Gud ønsker at alle mennesker skal bli 

frelst. Gud elsker derfor når vi ber for venner og 

familie som ikke kjenner Jesus. 

Tenk så fint og trygt vi har det i Norge! Du kan 

spise deg mett hver dag, gå på skole og være 

trygg. Jeg håper du takker Gud for det. 

I Argentina, som er et fattig land, er det mange 

barn som har det vanskelig. Foreldrene deres 

bruker kanskje alle pengene opp på andre ting 

enn mat. Barna må ut å tigge for å få seg en 

matbit. Heldigvis er det noen familier fra Norge 

som har reist ut for å hjelpe de fattige. De vil 

fortelle dem om Jesus og gi dem mat og klær. 

I Argentina heter to av misjonærene Irene og Jan 

Andre Langåker. Du kan tro de er glad i Jesus, 

og glad i alle de som bor i Argentina. Og de er 

glad i de tre barna sine. De heter Julia, Ruben og 

Daniel. Tenk at de går på en skole hvor de ikke 

snakker norsk, men spansk. 

Du som bor i Norge, kan jo be for Julia, Ruben 

og Daniel? Du kan jo be om at Jesus må passe 

på dem, at Jesus må gi dem alt de trenger og at 

Jesus må bruke dem til å hjelpe mennesker. 

I England, som jo er et land som ikke er så langt 

borte fra oss, bor en mann som heter Torleif. Han 

er gift med en dame som heter Santa, og de har 

tre ungdommer som heter: Clarissa, Mikael og 

Nicole. Det hadde vært supert om du kunne be 

for dem: Du kan jo be om at Gud må beskytte 

dem, gi dem det de trenger og hjelpe dem å leve 

for Jesus. 

For øyeblikket er også noen misjonærbarn 

hjemme i Norge. Anita og Jan Bjarne Skrøvje 

heter to misjonærer som har fire barn. To er 

ungdommer, Veronica og Benjamin, og to går 

på barneskole på Vigeland, nemlig Rebeca og 

Jan Levi. Selv om Veronica bare er 19 år, er hun 

misjonær i Argentina. Derfor er det viktig at vi 

ber for henne. Men glem heller ikke søsknene 

hennes. Det er nok ikke like enkelt å komme 

hjem til Norge når du har levd hele livet ditt i et 

annet land. 

I Drammen bor Kjersti og Vidar Aronsen. De 

har vært misjonærer i Japan, men bor nå i 

Drammen. De har fire barn. De heter: Malin, 

Mona, Erna-Karin og Mathias. Kan du be 

for dem? At de vil få det godt i Norge, få gode 

venner og føle seg som hjemme? 

I Japan bor en mann som heter Harald Bjerkeng 

og er gift med Lisbeth. De har en gutt som heter 

Benjamin og en jente som heter Sarah, og det er 

kjempeviktig at du ber for dem. Det er ikke alltid 

enkelt å bo i en stor by med mange millioner 

mennesker. Kan du be om at Gud må beskytte 

dem, velsigne dem og hjelpe dem å lyse for Jesus? 

Helt i Mexico er Rose og Arnt Rino misjonærer, 

og de har tre barn; nemlig Simen, Vilde og Ole 

Adrian. Det er så utrolig bra hvis du kan være 

med å be for dem. Kan du be om at Jesus må 

passe på dem og dem alt de trenger? Og at de 

også kan være noen små misjonærer for Jesus? 

Sithma (7 år) og Nethmi (8 

år) og Svend 

Benjamin og Sarah, Lisbeth og 

Harald 

På Sri Lanka er Svend Svendsen misjonær. 

Og han har to jenter, Sithma (7 år) og Nethmi 

(8 år). Det er flott om du kan være med å be for 

dem. Be om at Gud vil velsigne dem og beskytte 

dem. 

Kanskje noen barne- og ungdomsgrupper kan 

ta spesielt ansvar i forhold til noen av disse 

barna? De kan jo be for dem på hver samling, og 

kanskje sende dem en overraskelse i posten noen 

ganger? 

Malin, Mona, Erna-Karin og 

Mathias, Kjersti og Vidar 

nr. 1 januar 2008 28 29

Torleif Sørlie er personalsjef ved Operasjon 

Mobilisering sitt hovedkontor i England 

- Hva kan du IKKE 

gjøre for Jesus? 

Torleif Sørlie er personalsjef i Operasjon Mobilisering og har et spesielt ansvar i å 

følge opp 4 600 misjonærer. I dette intervjuet går han inn på hvor viktig det er å be 

Herren drive ut nye misjonærer. 

ENGLAND: Torleif Sørlie, som sammen 

med sin familie er utsendt fra Askim 

Frie Misjonsmenighet, står i en utrolig 

tjeneste i Operasjon Mobilisering hvor 

de tjener 4 600 misjonærer over hele 

verden. Han svarer her på noen spørsmål 

rundt misjonsbefalingen og hvor viktig 

det derfor er å be høstens Herre sende ut 

arbeidere for å høste inn grøden Hans. 

Født i bønn 

Bønn om 

nye misjonærer 


Foto: Privat 

– Operasjon Mobilisering har tusenvis av 

misjonærer over hele verden. Hvordan 

rekrutterer dere disse? 

– Det hele begynte med en eldre 

dame som het Dorothea Clapp. Hun 

bodde rett overfor en skole og hun ba 

til Gud hver dag at han måtte frelse 

noen av disse unge menneskene slik 

at de kunne bringe evangeliet ut til 

andre. Spesielt ba hun for en av de 

verste ungdommene på skolen, George 

Verwer. Men Dorothea ikke bare ba, 

hun sendte også et Johannes-evanglium 

i posten til George. Dette fikk George 

på andre tanker. Han endte opp på et 

Billy Graham møte en kveld og ble 

frelst. Ikke lenge etterpå begynte han å 

invitere andre til å reise til Mexico for 

å evangelisere i skoleferiene sine. Slik 

startet OM – med en gammel dames 

bønner! Og bønn har siden vært en viktig 

del av OMs liv og virksomhet. Mens 

noen ba over et verdenskart, ble det klart 

for dem at det ville vært fantastisk om 

de kunne hatt et skip som kunne frakte 

litteratur og folk til India. Så de begynte 

å be om et skip. Ikke hadde de penger, 

ikke hadde de mannskap. Etter flere 

år i bønn, begynte pengene å komme 

inn på utrolige måter. Sjøfolk ble frelst 

og fikk høre om prosjektet. En av den 

var en ugudelig kaptein som het Bjørn 

Kristiansen. Vitnesbyrdet hans er ganske 

fantastisk, han ble den første kapteinen 

på skipet Logos. Nok et eksempel på 

en arbeider som ble drevet ut til høsten, 

som resultat av andres bønner! Men 

vi bruker selvfølgelig andre metoder 

for å rekruttere folk også! Vi bruker de 

midler vi har, fra internett til brosjyrer 

og DVDer. Ofte er det mange som blir 

rekruttert av venner og familie, eller av 

talere som reiser rundt. Den personlige 

kontakten er kanskje det som gir best 

resultater. 

– Jesus utfordret sine disipler til å be 

Høstens Herre om å drive arbeidere ut til 

høstmarkene. 

– For de fleste av oss er det vel en 

virkelighet at vi egentlig ikke tror så 

mye på bønn? Dette er det vel ikke så 

mange som vil innrømme, men hvorfor 

bruker vi da så lite tid på bønn? Hvorfor 

har vi ikke bønnemøter lenger? Hvorfor 

bruker vi bare noen få minutter til å be 

i begynnelsen og slutten av våre møter 

og sammenkomster? I hverdagens «mas 

og kjas» har vi knapt nok tid til å be en 

bordbønn! Jesus visste bedre enn andre 

at vi mennesker ikke bestandig er så lette 

å bevege. Han visste også om de kreftene 

som virker på grunn av bønn. For å få 

noen av oss til å reagere, så trengs det 

masse bønn! Hvis Jesus så det som viktig 

å be denne bønnen, så bør også vi ta det 

alvorlig. Hvis vi begynner å be for noe 

eller noen, så har det innvirkning også 

på oss selv. Jeg vet om flere som har 

begynt å be denne bønnen, og det har 

endt opp med at de selv har blitt drevet 

ut til høsten! Hvis ingen går ut til høsten, 

så må det bønn til for å få noe til å skje. 

Bare tenk på din egen situasjon, hvor lett 

er det å gi avkall på alt det du har, og gå 

ut til en tjeneste som krever mer enn du 

tror du klarer! Det er nok bare bønn og 

Guds kraft som kan klare noe sånt! 

– Som aldri før går evangeliet fram, og på 

mange høstmarker er det skrikende behov 

for arbeidere. Hvor er det størst behov og 

hvilke arbeidere er det behov for? 

– For en del år tilbake var det mange 

kristne som var opptatt av den 

kommunistiske verden som var stengt for 

evangeliet. Mange ba om at murene og 

grensene skulle falle, slik at evangeliet 

kunne komme fritt inn i øst-blokken. 

Hvor mange av oss trodde at det virkelig 

kunne skje? Men det utrolige skjedde og 

jernteppet falt. I dag er det andre tepper 

og murer som prøver å stenge evangeliet 

ute fra millioner av menneskers liv. I 

den muslimske verden koster det mye å 

bli en kristen, ofte må det gis avkall på 

familie, jobb og kanskje livet. Likevel 

skjer det så utrolig mye i denne delen av 

verden. Aldri før har så mange muslimer 

kommet til tro på Jesus. I enkelte land 

har antallet kristne blitt mangedoblet de 

siste årene. En effektiv måte å drive med 

misjon har vært radio, og nå også TV. En 

radiostasjon fikk så mange forespørsler 

fra personer som ville bli kristne, og 

som ville ha besøk av noen som kunne 

forklare dem mer om hva det betyr å 

være en kristen. De fleste måtte regne 

med en ventetid på minst 5 år før de 

kunne få besøk! Tenk på det, tusenvis 

av mennesker skulle ønske de kunne 

snakke med en kristen, med det er ingen 

i nærheten til å hjelpe dem! Og vi klager 

over at menighetene våre skrumper inn 

og dør ut. Det er store kontraster! Steder 

som Nord-Afrika krever arbeidere som 

kan snakke det lokale språket, og som 

er villige til å bruke tid sammen med 

andre mennesker. Så det krever en del, 

og det kan ta årevis før en blir god nok 

til å formidle evangeliet på et annet 

språk. Men det er bruk for alle slags 

mennesker, i alle aldre og med alle slags 

yrker og bakgrunner. Gud har bruk for 

oss alle, uansett hvem vi er og hvor vi 

er. Problemet er ofte at vi har så mange 

unnskyldninger og at vi ikke vet hvor 

Gud kan eller vil bruke oss. Vi kan i det 

minste spørre Gud om hvordan han vil 

bruke oss! 

– I forhold til misjon, hvem er det bruk 

for? Er det kun behov for folk som kan 

forkynne? 

– Det hadde kanskje vært enklere å 

spørre om hvilke talenter/tjenester 

det IKKE er behov for i misjonen! 

Misjon innebærer så utrolig mange 

ting på så utrolig mange områder, at 

det er vanskelig å si hva som er mest 

viktig. Det er stort behov for opplæring. 

Hvis vi tenker på Afrika, så sier de 

at menighetene er som en elv som 

er en kilometer bred og bare noen få 

centimeter dyp. Mange kaller seg kristne, 

men de vet egentlig veldig lite om hva 

det betyr å være en kristen. Forkynnelsen 

er ofte på søndagsskolenivå, og kanskje 

ikke det engang. Pastorer og forkynnere 

kan knapt nok lese sin egen bibel, og 

forkynnelsen blir ofte blandet med 

overtro og merkelige fortolkninger. Så 

vi trenger bibelskoler og lærere. Men 

vi trenger også de som ikke blir regnet 

som tradisjonelle forkynnere og lærere, 

som f.eks. yrker innen data, økonomi, 

mekanikk, helsevesen og tusenvis av 

andre! Gud trenger mennesker overalt, 

hovedsaken er at vi er villige til å bruke 

det Gud har gitt oss. 

– Norge har jo tidligere vært en stormakt 

innenfor misjonsbefalingen. Nå er antall 

misjonærer i aktiv tjeneste sterkt redusert 

i forhold til tidligere. Hva tror du må til 

for at Norge igjen kan bli en stor aktør 

innen misjon? 

– Jeg tror vi må utvide hjerterommet 

vårt litt mer, utvide våre områder til å 

omfatte ikke bare oss selv og vår egen 

lille verden. Vi har så mye å tilby andre, 

hvis vi bare vil. Vi må be om at vi fylles 

av kjærlighet til andre mennesker, til og 

med de vi ikke liker eller vil ha med å 

gjøre. Vi må også være villige til dele de 

velsignelsene vi har med andre. Vi må 

be for våre misjonærer og de prosjekter 

de driver med. Kanskje vi f.eks. må 

være villige til å gi avkall på oppussing 

av lokalet, eller gjøre det litt billigere 

slik at vi har mer å gi til mennesker som 

virkelig trenger vår hjelp? Eller kanskje 

gi avkall på vår egen komfort? Jeg 

traff nettopp en godt voksen dame fra 

Amerika. Hele livet hadde hun bodd i 

den samme lille byen, i det samme huset 

som hun vokste opp i. Hun hadde jobbet 

som lærer på den samme skolen i hele 

sitt yrkesaktive liv. Det koselige huset 

var fylt av mange vakre og gode minner. 

Ingenting skulle flyttes på eller forandres. 

Barna vokste opp og barnebarna begynte 

å komme. Hun hadde ingen som helst 

grunn til å flytte på seg eller gjøre noe 

annet med livet sitt. Til Gud begynte å 

tale til henne. Først begynte hun med å 

flytte møblene rundt, og barna skjønte 

noe var i ferd med å skje med henne. Så 

malte hun noen av rommene, dette kunne 

heller ikke stemme. Men da hun til slutt 

solgte alle møblene og til og med huset, 

så skjønte de at det var alvor! Gud hadde 

kalt henne til Tsjekkia som misjonær! 

Det var et stort offer for henne på mange 

måter, men hun er nå til velsignelse i et 

land hun kanskje aldri hadde hørt om før! 

Når vi kommer til det punkt i våre liv 

at vi er villige til enten å be, gi eller gå, 

så tror jeg at Norge kan bli en stormakt 

innen misjon igjen! 

– De Frie Evangeliske Forsamlinger er 

på mange måter en misjonsbevegelse. 

Hvilke velsignelser tror du det bringer 

tilbake at DFEF er så opptatt av 

misjonens sak? 

– Det er veldig lett å være selvopptatt. 

Vi bruker veldig mye tid og krefter på 

å skaffe oss penger slik at vi selv kan 

ha det godt og komfortabelt. I Norge 

har de fleste mennesker det godt på det 

materielle området. Vi har ikke så mange 

rundt oss som lider nød. Hvis vi skrur 

på tv-en så ser vi masse fælt, men det 

er så langt vekke og vi kan bare skru av 

når vi ikke vil se mer. Men det er også 

mange som vet av erfaring at det virkelig 

er en velsignelse å gi til andre. Når vi 

klarer å se litt bort fra oss selv og gir en 

hjelpende hånd til de som trenger det, så 

opplever vi en spesiell glede med det. 

Og kanskje spesielt hvis vi vet at det vi 

gir virkelig er til stor hjelp til de som 

får gaven. Misjon er på mange måter å 

gi til andre, til mennesker som ikke har 

opplevd hva det vil si å tro på en kjærlig 

Gud. Når vi investerer i misjonen, så 

investerer vi i andre menneskers liv, 

og gir mange andre en sjanse til å få et 

bedre liv – kanskje mest på det åndelige 

området, men også mange ganger på det 

materielle området. Jesus har til og med 

sagt at det å gi et glass vann vil bringe 

giveren velsignelse. Misjonen gir så 

mye mer enn vannglass, og jeg tror det 

bringer store velsignelser til oss som 

bevegelse og som enkeltmennesker. 

Be om midler... 

Familien Sørlie tjener Jesus aktivt innen 

Operasjon Mobilisering, men er også 

aktiv en lokalmenighet i Carlisle. Husk 

på dem i dine bønner og med dine gaver! 

Forbønn: 

- Be om at Gud vil gi Torleif 

guddommelig visdom og nåde til å 

møte alle menneskene og situasjoner 

som oppstår etter Guds vilje. 

- Be om beskyttelse over Torleif på alle 

hans reiser. 

- Be om at Gud vil velsigne familien 

med de midlene som trengs for å tjene 

Jesus i et europeisk land. Sørlies har 

flyttet fra et lavkost (Sør Afrika) til et 

høykostland, og trenger en markant 

økning av gaver. 

- Be om at hele familien vil finne seg 

tilrette i lokalmenigheten og komme 

inn i oppgaver hvor de kan oppleve 

gleden ved å tjene Jesus. 

- Be om at Gud på en spesiell måte vil 

holde sin hånd over barna og gi dem alt 

de trenger i forhold til utdannelse og 

fritid. 

- Takk Gud for Operasjon Mobilisering 

og de over 4 000 misjonærene som 

aktivt tjener Jesus over hele verden. 

nr. 1 januar 2008 30 31

Be for Argentina 

Misjonsarbeidet i Argentina har vært gjennom store 

prøvelser, men opplever heldigvis mange lyspunkter. 

Vær med å be om fortsatt vekkelse over Argentina og 

husk på misjonærene i dine bønner. 

Olaug og Berner Solås (bakerst) sammen med familien Paz, Adolfo, Adriana og datteren deres. Uten støtte og oppmuntringer fra de norske 

veteranmisjonærene hadde nok situasjonen vært mye verre på stedet. 

Utfordringer i Argentina: 

- Be for arbeidet i Tucuman! 

Olaug og Berner avbildet i lokalet 

i Aquilares under oppussingen på 

forsommeren. 

FAKTA: Cirka 40 millioner mennesker 

lever i dette landet, som fra 1983 har 

vært et demokrati. Den nasjonale 

økonomien kollapset i 2001, men har de 

senere årene hatt positiv vekst. 

Landets offisielle religion er romersk 

katolsk, men det er religionsfrihet. Det 

er cirka 12 prosent av befolkningen som 

er evangeliske kristne. En regner med 

at cirka 1000 utenlandske, evangeliske 

misjonærer arbeider i landet. Dessverre 

har Jehovas Vitner og mormonerne 

opplevd stor vekst, selv om de heldigvis 

ikke utgjør et stort antall. 


Kilde: Operasjon World 

og at de ikke føler de kommer 

på andreplass etter tjenesten. 

- Be om utvikling av språket for Irene og 

Jan Andrés del. 

- Be om nåde til å forstå argentinerne. 

- Be om visdom til å prioritere og å 

administrere tid, krefter og penger. 

- Be om visdom i pastortjenesten. 

- Be for menigheten i Rio Ceballos. 

- Be for tenåringene i Barrio San Lucas 

Fokus på Argentina 

Tekst og foto: 


ARGENTINA: I Los Sariementos har 

misjonen en flott representant gjennom 

Pastor Adolfo Paz (49 år). Foruten sin 

travle gjerning som pastor, er han daglig 

leder for barnehjemmet. Helt siden 1989 

har han trofast tjent menigheten og ikke 

minst blitt som en far for alle barna som 

har vært innom og bor på barnehjemmet. 

Han er gift med Adriana, har en datter og 

tre sønner. 

Det er en altmuligmann vi treffer 

i pastorboligen, som ligger vegg 

i vegg med lokalet. Etter tre år 

universitetsutdannelse valgte han å 

tjene Jesus på heltid. Han begynte som 

ungdomsleder, for siden å virke i Marcos 

Paz fra 1985 – 1989. 

- Foruten pastorgjerningen har jeg et lite 

verksted hvor jeg utfører forskjellige 

mekaniske reparasjoner, sier Pastor 

Adolfo. 

Mesteparten av tiden går til 

menighetsarbeid, og han er en 

nøkkelperson både i barne- og 

Forbønn! Pastor Adolfo Paz står i en utfordrende tjeneste 

i Los Sariementos og har opplevd mye motgang. 

Allikevel står han trofast på sin post, og trenger 

oppmuntringer og forbønn fra vennene i Norge. 

ungdomsarbeidet. Foruten dette 

forkynner han flere ganger i uken, blant 

annet ved en utpost. Fram til 2005 var 

aktiviteten på topp, før katastrofen 

inntraff. En av de norske misjonærene 

ble sendt hjem etter alvorlige 

utuktsanklager og på bakgrunn av dette 

falt mye av misjonsarbeidet i området 

sammen. 

- Den flotte flokken av cirka 70 

ungdommer er borte og mange er blitt 

skeptiske til menigheten, sier pastoren 

gråtende. 

Han er den som aller mest har fått føle på 

kroppen konsekvensene av misjonærens 

feiltrinn. Falske rykter har blitt satt ut og 

vi forstår at situasjonen er vanskelig for 

den trofaste medarbeideren. 

- Jeg har jo vært med å bygge opp 

arbeidet fra grunnen av her på stedet, og 

har ikke hjerte til å forlate menigheten og 

barna på hjemmet, sier han sorgfullt. 

Men det koster og mange ganger under 

intervjuet bryter han ut i gråt. Du kan 

ikke annet enn å få dyp respekt for den 

tapre pastoren. Heldigvis har han god 

støtte og hjelp fra misjonærene Olaug 

og Berner Solås, som sammen med de 

nasjonale arbeiderne prøver å bygge opp 

tilliten til menighetene i området. 

- Pastor Adolfo går gjennom en utrolig 

tøff periode, men står allikevel trofast 

med i tjenesten, sier Berner. 

Selv arbeider de norske 

veteranmisjonærene på spreng, og 

har hovedansvaret for menigheten i 

Aquilares. Her har de også merket 

ringvirkningene av det som skjedde, 

og jobber bevisst med å bygge opp 

venneflokken igjen. Lokalet i denne 

byen har gjennomgått en omfattende 

oppussing, og sakte og sikkert har den 

negative situasjonen snudd. På samme 

tid følger de opp de andre venneflokkene 

og arbeiderne, og trenger på en spesiell 

måte våre forbønner og støtte. 

Du kan be om: 

- Be for Olaug og Berner Solås, at Gud 

vil gi dem stor styrke, visdom og glede 

i tjenesten i Tucuman-området. 

- Be for de nasjonale lederne, spesielt 

Pastorfamilien Paz, at Gud vil holde 

sin hånd over dem, og ved sin Ånd 

snu den vanskelige situasjonen. Be om 

at pastor Paz navn blir renvasket fra 

falske rykter (at hans gode hjerte blir 

åpenbart) og at han igjen kan oppleve 

glede i tjenesten. 

- Be for barna på barnehjemmet, at Gud 

på en spesiell måte må holde sin hånd 

over dem og bringe velsignelse og 

frelse. 

- Be om at menigheten i Los 

Sariementos ved Guds nåde skal få 

bygge opp tilliten til folk igjen, og at 

ungdommene kommer tilbake. 

- Be for de sårede og skadede 

ungdommene i Los Sarimentos og 

distriktet rundt, om at Gud må bringe 

legedom og frelse til ånd, sjel og kropp. 

-Be om vekkelse for byen Aquilares, 

som fra tidlige tider er kjent for sin 

satandyrkelse. 

Landet har har opplevd store vekkelser, 

og spesielt i byene er det mange kristne. 

På landsbygda har ikke veksten vært 

like stor, men positivt er det at DFEF 

har startet arbeid i Andesfjellene, blant 

landsbyer som ikke tidligere har hatt 

evangelisk arbeid. 

Bønneemner for landet: 

- Be om at Gud sender misjonærer 

som kan være med å undervise 

grundig i Guds ord, oppmuntre til 

menighetsplantning og misjon. 

- Be om at Gud reiser opp nasjonale 

ledere som vandrer ydmykt for Herren. 

- Be om enhet mellom de evangeliske 

kristne, slik at virksomheten ikke blir 

konkurranse, men at en kan stå sammen. 

- Be om at Gud vil sende ut arbeidere til 

landsbygda og fjellene, hvor det er lite 

evangelisk virksomhet. 

- Be for de rike i landet, som har vært 

vanskelige å vinne for Jesus. 

- Be om at menighetene i større grad skal 

bli opptatt av sosial nød og hjelpe fattige 

og syke. 

Bønneemner for familien 

Langåker i Cordoba: 

- Be om Guds beskyttelse over Julia, 

Daniel og Ruben. 

- Be om at barna alltid har det de trenger, 

- Be for menigheten i Córdoba 

. 

Bønneemner for Olaug og 

Berner Solås: 

- Be om at Gud velsigner veteranmisjonærenes 

opphold hjemme i Norge, 

slik at de kan få samle opp nye krefter 

og overskudd i tjenesten. 

- Be om at Gud tar vare på arbeidet i 

Tucuman-området, selv om Olaug og 

Berner er hjemme i Norge. 

- Be for vennene i Aquilares, at Gud vil 

velsigne venneflokken med vekkelse og 

fornyelse. 

- Takk Herren for Ingrid Grete som har 

vært med i arbeidet til stor velsignelse. 

Bønneemner for familien 

Skrøvje: 

- Be for Anita og Jan Bjarne, at de kan få 

tjene Jesus i Norge. 

- Be om visdom for dem, slik at de 

fortsatt, etter Guds vilje, kan få være til 

velsignelse for arbeidet i Argentina. 

- Be om at barna kan ha det godt i Norge, 

at de får venner og trives. 

- Be for arbeidet i El Mollar, om 

beskyttelse over de nasjonale 

arbeiderne og menigheten. 

- Be for Veronica, Anita og Jan Bjarnes 

eldste datter, som virker ivrig for Jesus 

både i El Mollar og Salta. 

nr. 1 januar 2008 32 33

På Papua Ny-Guinea står 

Hanna Marie Hoel fra 

DFEF Fløenbakken, Bergen 

i misjonstjeneste i regi av 

Wycliffe Bibeloversettere. 

- 1000 folkegrupper 

taler 862 språk! 

Fokus på 

Papua Ny-Guinea 



FAKTA: Papua Ny-Guinea ligger i 

Oseania og omfatter den østlige delen av 

øya Ny-Guinea, Bismarckarkipelet og 

noen mindre øyer. Det bor 5, 4 millioner 

mennesker (2005) her og 95 prosent av 

disse er melanesere. De resterende er 

for det meste polynesere. Det er 1000 

folkegrupper i landet, som snakker 862 

forskjellige språk. 

Landet blir sett på som et kristent 

land, hvor det er flere bekjennende, 

evangeliske kristne. Det finnes flere 

store evangeliske kirkesamfunn, med 

cirka en million medlemmer. En regner 

imidlertid med at dobbelt så mange går 

på møter i en evangelisk forsamling. Det 

er rundt 2 200 misjonærer i landet fra 

82 forskjellige misjonsorganisasjoner. 

Landet har faktisk også sendt ut over 200 

misjonærer. 

En stor misjonsinnsats, hvor mange 

misjonærer i tidligere tider led 

martyrdøden, har hatt en veldig positiv 

innvirkning på landet. 

DFEFs misjonær i landet, Hanna Marie 

Hoel, har siden 1991 arbeidet med 

oversettelse av det Nye Testamentet til 

mendespråket. Dette arbeidet ble fullført 

i 2005 og siden har hun arbeidet med 

leseopplæring. Hun er også en ressurs 

for misjonærer og Wycliffe-arbeidere i 

forhold til oversettelsesarbeid. 

Bønneemner: 

- Det er stort behov for disippelgjøring av 

de kristne, slik at de ikke bare blir kristne 

i navnet, men lever ut Kristuslivet. 

- Be for storbyene at Gud vil bringe 

vekkelse til mennesker som lever i nød 

og kriminalitet. Mange flytter inn til 

byene i håp om en bedre framtid, men 

havner dessverre på skråplanet. Be om at 

Gud gir myndighetene visdom til å takle 

dette. 

- Be om at Gud skaper et godt 

samarbeidsklima mellom utenlandske og 

nasjonale arbeidere. 

- Mangel på bibler på mange av språkene 

kan lett skape vranglære og apati. Be om 

at Gud holder sin hånd over sine barn og 

at flere kan få tilgang til Bibelens ord. 

- Be om at Gud driver ut innfødte kristne 

til heltidstjeneste. Det er stor mangel på 

ledere. 

- Mange steder er vanskelig å nå og 

eneste framkostmiddel er ofte fly og 

helikopter. Men forholdene for disse 

er ekstremt vanskelige og det har 

dessverre vært ulykker med tap av liv. 

- Be om beskyttelse for de tre kristne 

organisasjonene som sender ut fly og 

helikopter i evangeliets tjeneste. 

- Be om at flere unådde folkegrupper skal 

få høre og ta imot evangeliet om Jesus. 

- Be for dem som driver med 

oversettelsesarbeid, om at de skal finne 

redskap som vil hjelpe dem til å gi enda 

flere Bibelen på deres eget språk. 

For Hanna Marie: 

- Takk Gud for hennes velvillighet 

og iver i tjenesten, interesse for og 

Fakta om Wycliffe 

Wycliffe er en verdensomspennende 

organisasjon som arbeider 

hovedsakelig med bibeloversettelse. 

De er også involvert i lese- og 

skriveopplæring, utvikling av 

skriftsystem, oversettelse av lokal 

litteratur og nyttig informasjon 

(helseopplysning med mer). 

Organisasjonen bistår folkegrupper 

som mangler skriftspråk, 

utdanning og tilgang til litteratur 

på eget språk. Ofte dreier dette 

seg om diskriminerte, fattige og 

marginaliserte folkegrupper. 

Wycliffe i Norge har utsendinger i 

Peru, Papua Ny-Guinea, Mosambik, 

Niger, Senegal, Filippinene, Asia 

og Norge. På verdensbasis er det 

7000 utsendinger, som er engasjert 

i språkarbeid i 1300 språk i 93 land 

– språk som representerer cirka 600 

millioner mennesker. 

Hanna Marie Hoel, som er utsendt fra 

DFEF Fløenbaken Bergen, arbeider 

med skrive- og leseopplæring på 

Papua Ny-Guinea. 

Du kan bli mer kjent med Wycliffe i 

Norge på internett: 

www.wycliffe.no 

kjærlighet til folkegruppene hun betjener. 

- Be om at Gud skal lede henne til de 

misjonærene og medarbeiderne hun skal 

hjelpe med leseopplæring. 

- Be om at Gud legger tilrette for henne i 

forhold til lesekurs i landsbyene. 

- Be om beskyttelse fra sykdom og 

farlige situasjoner, at Gud holder sin 

hånd over henne. 

- Be om at hennes tjeneste skal lykkes og 

at hun kan oppleve glede og overskudd i 

tjenesten. 

Hobby 

Annonse i 

Det gode budskap? 

Kontakt: 

Thore Nilsen 

Mobil: 990 28 533 

E-post: 

thonilse@online.no 

nr. 1 januar 2008 34 35

Israel underviser i Higueras de Abuya. 

Israel med sin forlovede Alisha. De gifter 

seg i denne måneden. 

Israel leder lovsang 

(Jose) Luis og barn i Higueras 

(Jose) Luis deler ut mat til en kvinne i 

forsamlingen i Higueras 

Møte med mexicanere i tjeneste: 

– Møt Jose Luis og Israel! 

Rose og Arnt Rino Høiland ønsker å se 

flere mexicanere i tjeneste som arbeider for 

vekkelse i Mexico. Utfordringene i forhold 

til dette er først og fremst økonomiske, og 

prosjektmidlene holder kun til å støtte tre 

Fokus på Mexico 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Jose Luis Echeverria 

– Vil du leke med livet ditt? 

1. Hvordan ble du kjent med Jesus? 

– Jeg var fem år da pappa tok meg med 

på møte for første gang. Jeg likte meg 

på møtene fordi det var mange barn og 

vi lekte mye, men da jeg ble tenåring ble 

det kjedelig. I noen år gikk jeg en gang 

i uka for at pappa ikke skulle bli sint og 

ikke ville låne meg bilen sin. 

20 år gammel, mens jeg holdt på med 

siste året av utdannelsen min bestemte 

jeg meg for å søke denne Guden som 

jeg hadde hørt så mye om gjennom hele 

barndommen. En dag da jeg satt alene på 

rommet mitt og ba, hørte jeg helt tydelig 

Gud si til meg: «Vil du tjene meg, eller 

vil du fortsette å leke med livet ditt?» Jeg 

svarte: «Jeg vil tjene deg, Herre». Det 

er nå omtrent åtte år siden og jeg angrer 

ikke, men gleder meg over å leve livet 

mitt sammen med Jesus. 

2. Hva gjorde at du begynte å jobbe 

med misjonærene fra Norge? 

– Ferdig med Ungdom i Oppdrags 

disippeltreningsskole ba jeg over hva jeg 

skulle gjøre videre. Jeg fikk invitasjon 

om å bli med til Higueras de Abuya. Selv 

om det var en kjempe utfordring å skulle 

stå som ansvarlig for arbeidet et helt år, 

sa jeg ja fordi jeg alltid har likt å drive 

med evangelisering. 

3. Hvilke drømmer har du for 

fremtiden i den tjenesten du står i? 

– Jeg ønsker å fortsette med dette fordi 

Gud har kalt meg. Jeg tror at Gud skal 

gjøre det mulig å etablere menigheter på 

hvert sted i Sinaloa. Spesielt ivrer jeg for 

min egen by, Culiacan. 

4. Kan du fortelle om noe du har 

opplevd i Higeruas de Abuya som har 

gjort inntrykk på deg? 

– Det må være den hengivenheten jeg 

er blitt møtt med fra folk der. Hele tiden 

uttrykker de sin takknemlighet for at vi 

kommer og deler Guds Ord. Noen kvinner 

har sagt at de opplever meg som en sønn. 

Det gjør inntrykk. Jeg tror bare det er 

Guds kjærlighet som kan gjøre noe slikt. 

5. Har Gud noen gang hjulpet deg 

gjennom et problem eller en vanskelig 

situasjon? 

ungdommer en til to dager i uken. De to tror 

det ligger et stort potensiale ved å rekruttere 

nasjonale arbeidere til misjonstjeneste. Les 

her intervjuer med to av ungdommene som 

brenner for å tjene Jesus! 

– Ja, mange ganger. En gang skulle jeg 

reise til Thailand på team. Jeg trengte 

2500 dollar for å betale reisen. Jeg 

ønsket virkelig å reise, noe jeg fortalte til 

Gud. Siden gjorde jeg alt jeg kunne for 

å skrape sammen nok penger, men det 

jeg hadde var kun nok til pass og visa. 

Pappa ville ikke støtte meg. Han var 

veldig uenig i at jeg skulle reise, men da 

det gjensto 2 uker må han ha ombestemt 

seg fordi han gav meg over halvparten. 

Senere fikk jeg resten av noen venner. 

For meg var det et vitnesbyrd om Guds 

kjærlighet og omsorg for meg. Han 

sørger alltid for meg. 

6. Hva vil du si til kristne i Norge? 

– Det finnes ingenting som er bedre og 

mer verdifullt enn det å kunne arbeide 

for Guds sak. Det er et stort privilegium. 

Israel Nava Hernandez 

1. Hvordan ble du kjent med Jesus? 

– Foreldrene mine tok i mot Jesus da jeg 

var liten og begynte å lære meg Guds 

vei. Jeg tok imot Jesus som min Frelser 

da jeg var 11 år gammel. 

2. Hva gjorde at du begynte å jobbe med 

oss? 

– Fordi det er mange landsbyer rundt oss 

hvor ingen kjenner Jesus 

3. Hvilke drømmer har du for fremtiden 

i den tjenesten du står i? 

– Jeg ønsker å se en menighet etablert 

der vi jobber, se mennesker vokse i 

modenhet og kjennskap til Gud. 

4. Kan du fortelle om noe du har 

opplevd i Higueras de Abuya som har 

gjort inntrykk på deg? 

– Vi har bedt lenge for en mann som 

hadde blitt blind i en ulykke. Han har 

blitt veldig mye bedre og holder på å få 

synet tilbake. 

5. Har Gud noen gang hjulpet deg 

gjennom et problem eller en vanskelig 

situasjon? 

– Jeg kommer opprinnelig fra Durango. 

14 dager før jeg skulle reise til Culiacan 

for å gå på disippeltreningsskole, var 

moren min utsatt for en ulykke. Taket 

raste sammen i bygningen der hun 

bodde. Mamma omkom og da vi lette 

etter henne i ruinene var det jeg som 

fant henne. Det var en fryktelig tragisk 

opplevelse og det gjorde det veldig 

vanskelig for meg å reise, men Gud 

styrket meg på en helt ekstraordinær 

måte slik at jeg kunne gå videre med 

livet mitt og tjene Ham. 

6. Hva vil du si til kristne i Norge? 

– Det er lett å tenke at vi har tatt imot alt 

Gud har for oss, men så har han stadig 

mer! Derfor bør vi ikke slå oss til ro, 

men stadig finne ut og søke det han har 

for oss. 

Vil du være med å støtte Jose Luis og 

Israel og andre unge mexicanere, bli 

med som fast giver på Rose og Rinos 

prosjektkonto. 

Fakta om Mexico 

Selv om myndighetene 

har satt strenge 

restriksjoner mot religiøs 

virksomheten, er 

mexicanerne søkende og 

ønsker å kjenne Gud. 



FAKTA: Mexico har over 104 

millioner innbyggere, som er delt inn 

to store folkegrupper, urbefolkning 

(”indigenas”) og mestisene. Ellers er 

det mange afrikanere i landet, som 

små grupper av tyskere (flyktninger fra 

nazitiden) og italienere. 

Landet har vært strengt sekulært, og 

først på slutten av åtti-tallet innførte 

en igjen diplomatiske forbindelser 

med Pavestolen. Til tross for strenge 

restreksjoner for kristen virksomhet, 

er 88 prosent av befolkningen katolsk 

og har et nært forhold til kirken. En 

regner med at cirka 6 prosent av 

befolkningen er evangeliske kristne, 

hvor Assemblies of God er størst med 

over 4000 menigheter. 

Rose og Arnt Rino Høiland og deres 

tre barn bor i Culican og driver med 

menighetsplantning på landsbygda. 

De er utsendt fra Bykirken i Tønsberg, 

men er tilknyttet DFEF. 

BE FOR MEXICO: 

- Be om at mange av katolikkene 

som lever i åpenbar synd og kun 

har navn av å være kristne, kan bli 

frelst og møte Jesus. Gud må bryte 

katolisismens negative innflytelse 

og grep på folket. Mexico trenger 

vekkelse! 

- Be for de som blir forfulgt for sin 

evangeliske tro, at Gud vil holde 

sin hånd over dem og gi dem godt 

vitnesbyrd. 

- Gode lederskap er hemmeligheten 

til en fortsatt sunn vekst og sunne 

menigheter. Be om at Gud reiser opp 

nye ledere som kan føre Guds rike 

fram, og husk på alle lederprogrammer 

og bibelskoler som driver med trening 

og bibelundervisning. 

- Over halvparten av befolkningen 

er under 20 år. Be om at Herren vil 

bringe vekkelse til universiteter og 

skoler over hele Mexico. 

- Be om at Guds rike skal utbre seg 

til urbefolkningen og det dannes 

menigheter i store og mindre byer med 

ingen evangelisk virksomhet. 

- Be spesielt om vekkelse for Mexico 

City (hovedstaden) som har over 30 

millioner innbyggere og cirka en halv 

million gjenfødte troende. 

BE FOR HØILANDS: 

- Be om Guds beskyttelse og 

velsignelse over familien. 

- Be om at Høilands visjon om å 

plante menigheter i landsby etter 

landsby kan lykkes, og at de kan få 

visdom og nåde til å knytte til seg de 

rette medarbeiderne. Be også om at 

familien kan få inn nok gaver til dette 

prosjektet. 

- Be om at Gud holder sin hånd over 

de tre menighetene som er plantet, at 

Gud kan reise opp lokale ledere og 

skape vekkelse. 

nr. 1 januar 2008 36 37

Roald Lidal sammen med dyktige 

nestledere, Fumihiko Nakamura (til venstre) 

og Toshi Iwaoka. 

Lisbeth og Harald Bjerkeng er utsendt fra 

Betel Ski. 

Inga og Roald Lidal er utsendt fra Sion, 

Mosterhamn. 

Kjersti og Vidar Aronsen er utsendt fra 

Knoffsgate, Drammen. 

Sven Svendsen er 

utsendt fra Betel Volda 

som misjonær til Sri 

Lanka. Her arbeider han 

ved Litteraturmisjonens 

trykkeri. 

Bibeltrykkeriet i Japan 

Fokus på Japan 

Tekst: Inga og Roald Lidal 

Foto: Vidar Aronsen 

JAPAN: Arbeidet ved bibeltrykkeriet 

går ved inngangen til 2008 for fullt, 

og utfordringene er mange. En 

hovedoppgave er å være med og skaffe 

bibler til millionene som ennå ikke har 

en. Dette er en utfordring som virkelig 

fortjener betegnelsen enorm. At Guds sak 

går fram med stormskritt i mange land, 

er virkelig noe å takke Herren for. At vi 

kristne med ressurser ikke klarer å skaffe 

dem bibler, er derimot ganske utrolig. 

Det er nødvendig at mange får sine 

øyne opplatt og blir med i denne store 

og viktige oppgaven. Be med oss om at 

midler må bli frigitt og at vi må være i 

stand til å få Guds ord ut til enda flere. 

En annen utfordring gjelder kort og godt 

utbredelsen av evangeliet til massene 

som ennå ikke har hørt om Jesus. I Japan 

har vi minst 126 millioner mennesker 

som fremdeles står utenfor samfunnet 

med den levende, oppstandne Frelseren. 

Vi gleder oss over at så mange som 

kanskje 100 millioner kinesere har tatt 

- Guds rike går 

fram i Swaziland... 

Uten fastboende misjonærer 

går menighetene framover 

som aldri før i Swaziland. 

Per Arild Weiby, som 

besøker landet ofte, betyr 

imidlertid mye for vennene og hivog 

aidsprosjektet Naticc. 

FAKTA: Swaziland er et monarki 

som ligger sør i Afrika. Det bor over 

imot budskapet om Jesus, men vi må 

ikke glemme at Kina har 1,2 milliarder 

som ennå ikke har hørt om ham. Vi 

kunne nevne land etter land, og behovene 

er ufattelig store. Litteratur er et av 

midlene som har muligheter for å nå 

mengdene og for å gå dit misjonærer 

ikke er velkommen. Hva trengs for 

å få gjort noe som monner? Jo, først 

og fremst forbønn. Vi som er med på 

fronten, trenger visdom, visjon og Guds 

nåde over våre liv. Vi trenger med andre 

ord forbønn. Det trengs dessuten igjen 

midler, og hvordan blir disse frigjort? 

Først og fremst skjer det som et resultat 

av bønn. 

I denne forbindelsen vil vi gjerne nevne 

MANGA-prosjektet vårt. Ved Guds 

nåde ser vi ut for å ha truffet spikeren 

på hodet. Manga Messiah som er en 

gjenfortelling av de fire evangeliene 

er allerede blitt utrolig populær. 

Oversettelse foregår på ca. 20 språk, og 

flere vil snart komme til. Den japanske 

tegneserieformen, manga, er populær 

over hele verden, og vi tror at flere 

titalls millioner bøker skulle kunne 

bli distribuert over den ganske jord i 

de kommende år. En kristen kinesisk 

1 million mennesker i landet. Hele 

80 prosent av befolkningen arbeider 

innen jordbruket, og de fleste som har 

vanlig arbeid pendler til Sør-Afrika. 

Inntektsforskjellene mellom rike og 

fattige er betydelige og det er stor 

fattigdom i landet. 

DFEF har hatt misjon i landet siden 

1910, men i dag står bevegelsen i landet 

på egne bein med nasjonale ledere. 

Veksten i menighetene har i nyere tid 

vært stor og det er planer om å plante 

flere forsamlinger. 

Per Arild Weiby, bistandsansvarlig på 

foretningsmann som ble veldig begeistret 

for Manga Messiah, sa det slik: ”Denne 

boka har potensial i seg til å forvandle 

Kina.” - ”For denne boka ville jeg være 

villig til å gå i fengsel.” Og hvordan 

vil vi så kunne nå målet med å nå ut 

til massene med denne og kommende 

bøker? Jo, ved at venner er med og ber. 

Vi som står i ledelsen for trykkeriet, 

kjenner også et spesielt behov for 

forbønn. Arbeidet lykkes ikke ved vår 

kløkt og visdom, men ved at venner er 

med og ber. 

Vi trenger dessuten en medarbeider i 

administrasjonen som behersker engelsk. 

Hvordan finner vi en person med kall, 

med de rette egenskaper og med syn for 

saken? Jo, ved at noen er med og ber. 

Vi kan neppe overvurdere betydningen 

av bønn. Det er ikke vi som skal bevege, 

lokke eller tvinge Gud til å hjelpe oss. Vi 

kan vel faktisk ikke forstå hvorfor han 

som kjenner alle våre behov og som mer 

enn gjerne vil og kan hjelpe, har gjort det 

slik at vi skal be. Men han har sagt at vi 

skal be, og så skal vi få. Bønnen gjør noe 

med oss, og det er av største betydning 

at vi er med i bønnens og forbønnens 

tjeneste – også for misjonens store og 

viktige sak. 

MHU-kontoret, har et overoppsyn med 

flere prosjekter i landet, som fortsatt 

mottar støtte fra Norge. Han er en 

nøkkelperson og har gjort en kjempejobb 

i forhold til hivog aidsprosjektet 

Naticc. Dessverre er nær 30 prosent av 

befolkningen smittet av hiv og tusenvis 

av barn har mistet sine foreldre. 

En regner med at så mange som 80 

prosent av befolkningen ser på seg selv 

som evangeliske kristne, men det er 

behov for vekkelse og fornyelse. 

BØNN FOR SWAZILAND: 

Noen fakta: 

* Startet i 1959. 

* Hildur og Arnfinn Andås var 

drivkraften fra en spede begynnelse til 

de reiste fra Japan i 1978. 

* Flyttet fra Niiza til nåværende 

lokaler i Hatoyama i Saitama fylke 

nordvest av Tokyo i 1995. 

* Lokaliteter: Hovedbygg i 3 etasjer 

med en samlet golvflate på ca. 5000 

kvm. 

* Misjonærer fra Norge i dag: Inga 

og Roald Lidal og Lisbeth og Harald 

Bjerkeng. Kjersti og Vidar Aronsen 

har dessuten tilknytning til arbeidet 

selv om de nå er bosatt i Drammen. 

* Antall arbeidere: Ca. 60 fra i alt 7 

land. 

* Antall trykkpresser: 3 store 

rotasjonspresser og 1 ark-presse, i 

tillegg til mye annet utstyr. 

* 2007 ble mer enn 5 millioner 

bibler og nyetestamenter produsert 

på i alt 23 språk. I tillegg kom minst 

10 millioner eksemplar av ulikt 

evangeliseringsmateriell. 

- Be om at Herren velsigner Naticcprosjektet 

DFEF er involvert i, at det 

skal være til rik velsignelse og hjelp for 

de som er smittet av hivog aids. 

- Be om at DFEFs søsterbevegelse i 

landet fortsatt må vokse og plante nye 

menigheter. 

- Be om at Gud kan legge tilrette for 

vennene at de får et telt som de kan 

bruke til evangeliseringskampanjer. 

- Be for menigheten i Nhlangano, at det 

kan legge seg tilrette med midler slik at 

de kan få utvidet menighetslokalet. 

- Be for Per Arild Weiby, som er en 

nøkkelperson i bistandsarbeidet, at Gud 

gir han styrke og visdom til å utvikle 

arbeidet videre. Be om at han får visdom 

til å knytte til seg dyktige medarbeidere. 

Svendsen på Sri Lanka 

FAKTA: I overkant 20 millioner 

mennesker bor i dette landet cirka 70 

prosent av befolkningen er buddhister. 

Ellers er det bare cirka en halv 

million evangeliske kristne i landet. 

For øyeblikket arbeider cirka 145 

misjonærer i landet, hvor størstedelen 

kommer fra USA og Sør Korea. 

Siden 1980 har det vært sterk vekst 

blant de evangeliske, hvor det i 1980 

var cirka 50 000 kristne, mot 240 000 

i 2000 og nær sagt en dobling fram til 

2008. 

Sven Svendsen arbeider ved 

Litteraturmisjonens trykkeri, men er 

også aktiv i en lokal menighet. 

Bønn for landet: 

Tekst: Leif Frode 

Svendsen 

Foto: Privat 

- Be om at konflikten mellom Sinhala 

og tamilene må brytes, husk å be om 

at Gud må stanse påvirkningen fra 

ekstremistiske sinhalabuddhister. 

- Be om at de beryktede geriljakrigerne 

Tamiltigrene må settes til side. 

- Be om at de etablerte kristne skal 

vende seg fra liberal teologi, og bli satt i 

brann for å vinne folket sitt for Jesus. 

- Be om at de evangeliske kampanjene 

må lykkes og at mange må bli frelst. 

- Be om enhet mellom de kristne 

bevegelsene og menighetene. 

- Siden 1990 har det vært større 

forfølgelse av de kristne. Be for dem 

som bli forfulgt. 

- Myndighetene har blitt mye strengere 

med å godkjenne visa, noe som har 

gjort det vanskelig for nye misjonærer å 

komme inn i landet. Be om at Gud skal 

snu dette. 

Be for Svendsen: 

- Be for driften ved misjonstrykkeriet, 

om Guds velsignelse og fortsatt vekst 

på alle områder. 

- Be om at tjenesten Svend er med på 

i forhold til å spre evangeliet rundt på 

øya, spesielt avsidesliggende steder. Be 

om at traktater og annet materiell må bli 

tatt godt i mot og lest. 

- Be om Guds beskyttelse over familien. 

- Be om åndelig styrke i liv og tjeneste. 

- Be om vekkelse for Sri Lanka! 

SISTE! 

Familien Svendsen flyttet i desember 

inn i nytt hus i Negombo-området. 

Egentlig fikk Svend i oppdrag å finne et 

hus til et tysk par som skal arbeide ved 

trykkeriet. Han undersøkte markedet 

grundig og fant et hus han mente burde 

passe. Etter flere runder med selger ble 

imidlertid prisen for høy og tyskerne 

fant et annet hus. I august reiste Svend 

på en kortere reise hjem til Norge, men 

fikk ideen om å sende en siste mail til 

selgeren. 

- Han svarte raskt, og dumpet prisen 

til det halve. For noen få tusen rupies 

kunne vi også få kjøpe innredningen. 

Jeg og Roshani, som begge ønsket oss 

nærmere menigheten og arbeidsstedet 

mitt, hadde lenge bedt om at Herren 

måtte åpne en dør for oss. Og vi fikk 

bønnesvar, slo til og flyttet i desember 

inn i vårt nye hjem. Dessverre er 

misunnelse veldig utbredt på Sri Lanka, 

og noen av familien til Roshani har 

plaget oss. Men heldigvis bor de et godt 

stykke fra det nye hjemmet. 

nr. 1 januar 2008 38 39

FAKTA: 

- Tore blant de unådde... 

Fokus på Shanfolket 


Foto: Privat 

Tore Johannessen er tilknyttet DFEF 

M-40 i Oslo, og arbeider blant det 

unådde shanfolket. De fleste av dette 

folket som teller 30 millioner bor i 

diktaturet Burma, Kina og Laos, men 

hele to millioner bor i Thailand, hvor 

Johannessen bor og virker. 

Siden den første misjonæren kom i 1861 

har dette folket vært motstandere av 

evangeliet. I dag regner en med at det er 

mindre enn 0,04 prosent kristne. Folket 

er sterkt animistisk og preget av frykt 

og overtro. Misjonærene måtte forlate 

landet i 1953, og da var det cirka 15 000 

kristne. Menighetene består fortsatt, men 

det er få kristne. 

Bønn for Shanfolket: 

– Be for Shan flyktningene over hele 

Thailand at de vil komme i kontakt 

med Thai kristne og få vite om Guds 

frelsesplan. 

– Det er mangel på Shan nytestamenter 

her i Thailand, fordi vi må importere 

Shan nytestamenter fra Burma, og 

det har vært veldig vanskelig nå når 

grensen er stengt. Be om at grensen 

snart åpnes, slik at disse bibelene kan 

bli sendt inn i Thailand. 

– En Thai menighet i Chiang Mai viser 

interesse for å nå ut til shanfolket. Be 

om at denne menigheten må høre Guds 

stemme klart. 

– Be om at Gud vil reise opp arbeidere 

til å nå ut til Shanfolket i Kina. 

Tore Johannessen er en 

av de få misjonærene 

med tilknytning til DFEF 

som arbeider blant et 

folkeslag som blir sett på 

som unådd. Han arbeider 

blant innvandrere fra 

Burma (Myanmar), nord i 

Thailand. 

Forbønnsemner fra Tores 

tjeneste: 

– Be for Toon som er i Burma. Be om 

frihet for shanfolket, det burmesiske 

folk og alle andre som bor i Burma. 

– Be om vekkelse blant shanfolket. 

Be spesielt for de nye shan kristne 

men også for alle kristne som vi 

har i cellegruppene våre. Vi har for 

øyeblikket sju av dem. 

– Be om at vi skal få startet opp et 

ungdomsarbeid her i Fang, slik at vi 

også kan fange opp ungdommene når 

de slutter på skolen vår. 

– Be for åndelig, psykisk og fysisk 

beskyttelse for meg og for oss 

misjonærer som jobber blant 

shanfolket. 

– Be for språkstudiene mine og for den 

tiden jeg skal være i Mea Hong Son. 

- Ivrige misjonærer 

i Spania! 

Fokus på Spania 



FAKTA: Tilbake på midten av 

nittitallet var det så få som 1200 

misjonærer i landet, fra cirka 150 

misjonsorganisasjoner. Dette tallet har 

økt betraktelig de siste årene, dette takket 

være misjonærer fra Sør-Amerika. 

DFEF er så privilegerte at vi har fem 

utsendte misjonærer i Spania. Tone 

Dysjaland, utsendt fra Ebeneser Verdalen 

arbeider med menighetsplantning og - 

bygging i Sørøst. Tordis og Daniel 

Dahl, med misjonskasserer fra 

Klippen Vedavågen, arbeider både mot 

nordmenn og spanjoler i Benidorm. 

Borghild og Eddie Bakke, utsendt fra 

Ebeneser Byremo arbeider med å plante 

menigheter i landsbyene i Andalusia i 

Malaga-provinsen. 

Den katolske kirken er i tilbakegang i 

Spania, og en regner med at så mange 

som 25 prosent, de fleste yngre, har 

meldt seg ut av kirken. Mange av disse 

faller dessverre i klørne til Jehovas 

Vitner, mormonene og det antas å være 

over 30 sataniske kulter i landet. Det 

regnes med at over 10 000 landsbyer 

ikke har noen evangelisk menighet eller 

har hørt evangeliet forkynt. 

Nøden blant folket er stor, hvor en regner 

med at over 300 000 mennesker er tunge 

rusmisbrukere. Statistikk viser at så 

mange som 11,8 prosent av befolkningen 

lider av spillegalskap. 

Bønneemner: 

- Be om vekkelse over Spania, at Gud 

vil berøre alle de 50 provinsene i landet 

med sin Ånd og skape vekkelse og 

menigheter i landsby etter landsby. 

- Be for Baskerland, hvor det kun er noen 

få gjenfødte kristne. Baskerne er et 

urfolk som kjemper for egne rettigheter 

i Spania. Be om at Gud vil utgyde sin 

Ånd over disse, skape vekkelse og 

forsoning. 

- Det finnes store grupper av muslimer i 

landet. Be om at Gud vil vise de kristne 

effektive strategier for å vinne disse for 

Jesus. 

- Be for alle de kristne innvandrerne, at 

de får frimodighet til å løfte opp Jesus 

og bety forvandling og vekkelse for 

landet. Mange spanjoler er skeptiske til 

misjonærer fra Sør-Amerika, men be 

om at Gud må bryte denne skepsisen. 

- Be om at Gud kaller misjonærer 

spesielt til områder med liten eller 

ingen evangelisk virksomhet. 

- Be om enhet blant evangeliske kristne, 

at de i større grad kan stå sammen om å 

nå Spania for Jesus. 

- Be om at Gud vil reise opp spanske, 

nasjonale ledere som kan bygge opp 

sunne og voksende menigheter. 

- Husk på DFEFs misjonærer som 

arbeider på en hard arbeidsmark, og 

trenger våre bønner og kjærlighetsoffer. 

Borghild og Eddie Bakke: 

- Takk Herren for deres iver i 

evangelistgjerningen og trofasthet i 

tjenesten. Be om at evangeliseringen 

skal bringe frukt. 

- Be om at nyfrelste må bli bevart i troen. 

- Be om at Gud skal velsigne dem med 

gode og sunne medarbeidere som kan ta 

arbeidet videre. 

- Be om at Gud holder sin beskyttende 

Borghild og Eddie Borghild konsentrer sin 

virksomhet mot å vinne spanjoler for Jesus 

og ser jevnlig mennesker overgi seg til 

Herren. 

Kongeriket Spania, hvor Madrid er hovedstaden har 

440 448 191 innbyggere (2007). Av disse regnes 

cirka kun en – 1 (!) prosent som evangeliske kristne 

(Operation World). 

hånd over dem på alle kjøreturene rundt 

om til landsbyene. 

Tone Dysjaland: 

- Takk Herren for Tones varme hjerte 

og iver i tjenesten. Hun er en god 

støttespiller og oppmuntrer for mange 

kristne spanjoler. 

- Be for virksomheten hun er med 

om i Pedreguer og Albir, at disse 

menighetene fortsatt kan oppleve en 

sunn og god vekst. 

- Be om at Tone får bruke alle sine 

talenter til å trene opp dyktige ledere i 

menigheten. 

- Be om at Gud utruster henne videre og 

åpner dører slik at hun med overskudd 

og glede kan tjene Herren. 

Tordis og Daniel Dahl: 

- Takk Gud for disse herlige 

veteranmisjonærene og deres trofaste 

tjeneste i turistkirken og blant spanjoler. 

- Be Gud om å bevare dem ved god helse 

og at de i alle ting kan ha det godt. 

- Be om at arbeidet, utdeling av traktater 

og personlige samtaler skal bringe 

frukt, og frelse til mennesker. 

Etter bombene av pendlertog i Madrid 

i 2004 har veldig mange mennesker 

blitt mer åpne for evangeliet. Som aldri 

før kommer spanjoler til Jesus. Men 

det trengs flere arbeidere! Gud kaller 

arbeidere ut til sin høst, og det er nok 

arbeidsmark for flere misjonærer fra 

Norge. 

nr. 1 januar 2008 40 41

Frankrike er nok et av Europas mørkeste land, og er 

i desperat nød av åndelig vekkelse. Som aldri før 

trenger vi å be for dette landet, og det store behovet for 

misjonærer. 

– Frankrike er 

strengt ikke-religiøst 

Kina i søkelyset 

Det er nesten ikke en dag uten at Kina er i 

media. Kristne medier er i så tilfelle ikke noe 

unntak. De har stadig innslag fra verdens 

folkerikeste nasjon. Av en eller annen 

besynderlig grunn ser det ut for at norske 

misjonsorganisasjoner overgår hverandre 

i å rosemale situasjonen for de kristne i 

Kina. Det er trist å se at per i dag er det 

faktisk i Norge bare De Frie Evangeliske 

Forsamlinger og trosmenighetene av 

”kirkesamfunnene” som helhjertet støtter 

husmenighetene/undergrunnskirken i Kina. 

Fokus på Frankrike 


Kilde: Opeeration World 

FAKTA: Frankrike har over 66 millioner 

innbyggere, hvor 75 prosent regnes som 

katolikker. Den franske stat er streng 

ikke-religiøs, hvor all religionsutøvelse 

ses på som en privatsak. Skolene er 

streng ikke-religiøse og det gis ingen 

økonomisk støtte til de religiøse 

samfunnene. 

Nå er det dessverre slik at det er flere 

muslimer (5-7 prosent) enn evangeliske 

kristne (2-3 prosent) i landet. Hele 26 til 

31 prosent av befolkningen ser på seg 

selv om ateister. 

Frankrike er en stor misjonsmark midt i 

Europa! Du kan gjerne si at landet bærer 

på arven av 200 år med sekularisering 

(prosesser hvor et samfunn blir mindre 

religiøst). Det er mange barrierer 

som må brytes i dette landet, som 

intellektualisme, rasjonalisme (de stoler 

på fornuften), omfattende involvering i 

det okkulte, individualisme og passiv tro 

på katolisismen. 

Over 43 millioner franskmenn har ingen 

link til en evangelisk menighet. Store 

millionbyer har under 10 menigheter 

og mange forsteder til Paris har ingen 

evangelisk virksomhet. Av 38 000 

kommuner har bare 2000 kristne som 

arbeider i fulltidstjeneste! På midten av 

nittitallet fantes det ikke noe evangelisk 

arbeid blant baskerne. På Korsika, 

fødestedet til Napoleon, kjent for sin 

høye rate av kriminalitet og vold, regnes 

det å være under 20 menigheter med kun 

noen få hundre troende. 

Frankrike er kanskje det landet i 

Europa som har flest okkulte prester og 

satanister, til tross for sekulariseringen. 

Dette landet trenger absolutt våre 

bønner! 

Gjennom mange tiår har misjonærene 

Åse og Stig Andreasson, utsendt fra 

Evangeliekirken i Moss, tjent Jesus i 

Frankrike og vært med å bygge opp flere 

menigheter. De støtter fortsatt opp om 

flere av venneflokkene og brenner for 

vekkelse. 

Bønneemner: 

– Be om at Gud driver ut arbeidere til 

høstmarkene i Frankrike! 

– Be for de som tjener Gud på helttid 

i Frankrike, at Gud vil på en spesiell 

måte gi dem kraft og utrustning ved 

Den Hellige Ånd. 

– Be om enhet mellom de evangeliske 

kristne. 

– Be Gud om å styrke de evangeliske 

kristne i landet med en ny brann for 

evangelisering og vekkelse. 

– Spesielt yngre mennesker er åpne for 

evangeliet: Be derfor spesielt for dem 

1, 5 millioner studentene ved cirka 70 

franske universiteter, at Gud vil gripe 

inn med frelse og vekkelse. 

Be for Åse og Stig: 

– Takk Herren for deres trofasthet i 

tjenesten og den hjelpen og støtten de 

fortsatt gir de troende i landet. 

– Be om at Herren vil holde sin hånd 

over dem, slik at de fortsatt være til 

velsignelse for de troende, og fortsatt 

kan se franskmenn bli frelst. 

– Be om at forsamlingen i Albi kan 

oppleve Guds velsignelse over 

renoveringen av et nytt lokale. Be også 

om at Herren vil gi dem midlene som 

trengs. 

Du kan være med å støtte opp om 

en av de tapre menighetene i byen 

Albi, Frankrike. De trenger midler til 

renoveringen av sitt lokale. Du kan gi din 

støtte til: Gaven må være øremerket: Til 

lokale i Albi. 

Misjonskasserers adresse er: 

Marianne Lekardal 

Ramsøy 

5310 Hauglandshella 

Postgiro: 0537 45 06481 

Fokus på Kina 


Vidar Aronsen 

KINA: Mens en til stadighet kan lese 

at det er frihet for de kristne, bibler nok 

osv., er det i sannhet en annen virkelighet 

som møter oss i møte med den forfulgte 

menighet i Kina. Hvor mange kristne 

det finnes i Kina i dag er det ingen som 

vet med sikkerhet. Det anslås å være 

mellom 100-130 millioner (8-10% av 

befolkningen). Andre vil hevde tallet er 

enda større. Av det totale antall kristne 

finner vi 15-20 millioner innenfor Tre 

Selv Patriotiske Bevegelse, som er Kinas 

offisielle og eneste godkjente kirke. 

Bibler i Kina 

Bibler trykkes i Kina. Myndighetene gir 

hvert år en viss kvote til Amity Press, 

som er det eneste trykkeriet som lovlig 

kan trykke bibler i Kina. Dette drives 

av United Bible Society sammen med 

China Christian Counsil. I løpet av 

de siste 20 årene har de, slik diverse 

annonser for Bibelselskapet forteller 

oss, trykt 45 millioner bibler. 30-35% 

av disse er derimot på andre språk for 

eksport. I tillegg til disse kommer alt 

som bibelmisjonen Nytt Livs Lys har 

trykket de siste 30 årene, samt bibler som 

trykkes illegalt i landet. Om vi legger alt 

dette sammen er vi likevel ikke halvveis 

i forhold til antallet kristne i landet. I 

tillegg er det også viktig å være klar over 

at biblene i Kina har kort levetid, bare 

noen få år. De leses rett og slett i stykker! 

Hvordan kan noen da hevde at det er nok 

bibler i landet?? 

Hvordan kan noen da hevde at det er nok 

bibler i landet?? 

På en reise i Kina i desember samtalte jeg 

med ledere for husmenighetsnetteverk 

fra mange av Kinas provinser. Fra alle 

disse var det et unisont rop; - Vær så snill 

å hjelp oss med bibler. 

Lederne jeg hadde samtaler med kunne 

fortelle om desperasjon i mange områder 

over mangel på Guds ord. De prioriterer 

å gi de biblene de får til nyfrelste, slik at 

de kan rotfestes og grunnfestes i sin tro. 

2/3 av biblene de får går til disse. Det 

betyr at skarer av allerede kristne brødre 

og søstre kan se langt etter noen gang å 

få sin egen bibel. Menighetene vokser 

med rekordfart, og den minste veksten de 

fortalte om var en dobling av menigheten 

på ett år. Jeg møtte ca 30 ledere. Til 

sammen ba de om nesten 300,000 

bibler, bare for å dekke det mest prekære 

behovet! Nei, kjære venner, bibler er 

det IKKE nok av i Kina. Selv om man 

i byene stort sett kan få kjøpt bibler i 

de offisielle kirkene, så har landsbygda, 

hvor 70% av landets befolkning bor, 

meget begrenset bibeltilgang. OG, skulle 

de vært til salgs der, ville de fleste likevel 

ikke hatt råd til å kjøpe en. 

Økt press 

Mange spådde at OL 2008 ville føre 

til mer åpenhet og større frihet for de 

kristne. Dessverre viser virkeligheten 

noe helt annet. Hundrevis av utenlandske 

teltmakere er blitt kastet ut av landet. 

Bedrifter, drevet av utlendinger som også 

har engasjert seg med husmenighetene, 

har blitt stengt. Skarer av kinesiske 

pastorer og ledere har blitt arrestert. 

Mange sier at man må helt tilbake til 

1949, da kommunistene tok makta i 

landet, for å finne tilsvarende situasjoner. 

De jeg møtte med hadde alle vært 

arrestert flere ganger. De fortalte om 

tortur og mishandling, kun for å ha 

forkynt et helt og fullt evangelium. 

I begynnelsen av desember ble 270 

pastorer tatt av sikkerhetspolitiet da 

de var samlet til møte. De ble alle 

påsatt håndjern og ført bort. Dette skjer 

over hele Kina, men det er liten tvil 

om at det for tiden er mest intenst i 

Beijing området. Byen skal tømmes for 

”uromomenter” før OL. 

- Be og hjelp oss med bibler 

-Hvordan kan vi hjelpe dere? Det er 

spørsmålet vi alltid stiller våre kinesiske 

brødre og søstre som står i frontlinjene 

for Guds sak i Kina. Svaret er nesten 

alltid det samme; Be for oss og skaff oss 

bibler. 

Utfordringen går i dag til leserne av Det 

Gode Budskap. Vil du stå sammen med 

våre trossøsken i bønn? Be om at de må 

bli bevart og at de midt i prøvelsen og 

vanskelighetene må kunne stå rakrygget 

og sterke i Herren. Be også om åpne 

dører til Kina, så de som lengter og 

venter på sitt eget eksemplar av Guds ord 

kan få sin egen bibel. 

nr. 1 januar 2008 42 43

Edivan Carlos Santos har travle dager som kommunalt 

ansatt, lærer ved et teologisk seminar og pastor. 

Drømmen er å reise ut som misjonær til et flerkulturelt 

land. 

Brasil kjennetegnes av en forunderlig åpenhet for det 

åndelige. Dessverre nås ikke alle av evangeliske kristne, 

og fanges opp av vranglærere og blandingsreligioner. 

Fokus på Brasil 


Seier i Brasil 

- Brasiliansk pastor med 

drøm om å bli misjonær! 

Fokus på Brasil 

Pastor som drømmer om misjon 


BRASIL: I Recife er tanken bak 

menigheten at den hele tiden skal vokse 

og spre seg ut. De fleste forsamlingene 

har utpostvirksomhet og har en bevisst 

plan om å plante nye venneflokker. 

Pastor Edivan Carlos Santos (bildet) 

leder en utpostmenighet i Riberao, som 

er utsprunget fra hovedmenigheten i 

Recife. Her tjener som kjent misjonærene 

Eva og Geirr Standal, utsendt fra Betania 

Spangereid. 

For syv år siden begynte en gruppe 

som ikke var tilknyttet noen bevegelse 

å samles i byen som har 30 000 

innbyggere. De ble kjent med tidligere 

misjonær Gunnar Standal, og ble knyttet 

opp mot CIBI. Pastor Teobaldo hadde 

ansvaret før Edivan for tre år siden fikk 

hovedansvaret. 

– Vi er seksti medlemmer, foruten barn 

og nyfrelste. Det siste halvåret har 

seks personer blitt frelst. Nesten alle 

i menigheten er under 30 år. Før det 

var det litt stillstand, men en gruppe 

som har besøktjeneste har vitalisert 

evangeliseringsarbeidet. I ukene besøker 

de folk i hjemmene, og vitner da for 

ufrelste familiemedlemmer og naboer, 

sier pastor Edivan. 

Menigheten har, ulikt mange menigheter 

i Brasil, et stort engasjement for misjon. 

– Vi har stor bevissthet mot vår rolle 

i forhold til misjonsoppdraget og har 

knyttet oss opp mot to misjonsområder 

som vi støtter økonomisk. For å få 

inn midler har vi blant annet hatt flere 

kampanjer. Den største utfordringen vår 

er lokalet, som vi leier. Håpet er å kjøpe 

vårt eget, men det koster 10 000 real, og 

er for vanskelig å få til akkurat nå, sier 

pastoren. 

Det er den første menigheten han tjener 

som pastor, foreløpig på deltid. 

– Jeg bor i Recife, 70 kilometer fra byen, 

så det gjør at jeg ikke kan være til stede 

hver dag. Med arbeidet mitt innen det 

offentlige rettsvesenet, og som lærer 

ved det teologiske seminaret, bor jeg 

i Riberao i helgene. Heldigvis har jeg 

dyktige medarbeidere som tar seg av 

virksomheten i ukene. 

Pastor Edivan er vokst opp i et kristent 

hjem, hvor moren var aktiv i en 

pinsemenighet. Han begynte tidlig å 

spille gitar i møtene, og ble frelst som 

tenåring. 

– Som barn trodde jeg at jeg måtte 

konsentrere meg om å leve et perfekt liv 

for å bli frelst, etter regler og bud. Inntil 

frelsen hadde jeg Jesus som Herre, men 

ikke Frelser. 

Aktiv innen lovsangen og siden som 

ungdomsleder fikk han problemer med 

å identifisere seg med menighetens 

oppbygging. 

– Alt var veldig overstyrt, hvor pastoren 

var sentrum for alt som skjedde. Det var 

også veldig stengt for nye ideer og tanker 

og veldig tradisjonsbundet. En del regler 

var også vanskelige å akseptere, som at 

mennene ikke fikk lov til å gå i shorts, 

og det å praktisere sport var forbudt. 

Kvinner fikk ikke lov til å bruke sminke 

og smykker og det var forbudt å gå på 

kino. Dette ble for lovisk for meg og jeg 

forlot forsamlingen, sier pastor Edivan. 

Han kom i kontakt med CIBI, DFEFs 

søsterbevegelse i Brasil, begynte hos 

Standals og ble kort tid etter døpt og 

gikk inn i menigheten. Han fikk fullført 

en bachelorgrad i teologi ved CIBIs 

teologiske seminar og har funnet seg 

godt til rette. Drømmen hans er å bli 

misjonær. 

– Tidlig opplevde jeg kall til 

helttidstjeneste og har fått dette bekreftet 

mange ganger. Nå er målet å dyktiggjøre 

lokale ledere til å ta over, slik at de 

kan bli selvstendige. Min store drøm 

er å reise ut i misjon til et annet land, 

og jeg kjenner lyst og dragning mot et 

flerkulturelt land, slutter pastoren. 

Foreløpig forbereder han og kona 

Tatiana seg til en framtidig tjeneste som 

misjonærer. I en tid hvor det blir stadig 

færre misjonærer som reiser ut fra Norge, 

står det tusener av vitner klar for å gå 

ut fra tradisjonelle misjonsland. Be om 

at høstens Herre vil legge til rette for at 

disse kan få reise ut. 

FAKTA: Forbundsrepublikken Brasil er 

Sør-Amerikas største stat, både i folketall 

(ca. 190 millioner) og areal. En regner 

med at cirka 20 prosent av befolkningen 

er evangeliske kristne. Dessverre regner 

en også med at så mye som 50 prosent av 

befolkningen er innvolver i okkultisme, 

ofte blandet sammen med katolisismen. 

DFEF er for øyeblikket involvert i arbeid 

i storbyene Sao Paolo i sør og Recife i 

nord. Turid og Karl Stokkeland og Eva 

og Geirr Standal gjør på hver sin plass en 

kjempeinnsats. 

Spennende er for Stokkelands tjeneste 

i Sao Paolo, hvor evangelisering, 

menighetsbygging og sosialt arbeid er 

satsingsområder, er en bønnering med 

15 hengitte bønnepartnere i Norge. Disse 

ber hver dag for tjenesten ekteparet står 

i og får regelmessig og ofte rapporter 

om hva som skjer og hva de skal be om. 

Dukker det opp utfordringer får de ofte 

beskjed på dagen og kan være med å be 

igjennom til seier! Dette er en ordning 

flere misjonærer burde ha rundt sin 

tjeneste. 

Be for Brasil: 

- Be om at Guds sanne Ord kan sette 

mennesker fri, og at han beskytter 

mennesker fra å falle i vranglærere 

sine hender og bli tilknyttet falske 

menigheter. En regner med at det finnes 

cirka 15000 spiritistsentre med en halv 

million spiritister som er ”medium” 

som villeder folk. Be om at Gud bryter 

dette ned og setter mennesker fri. 

- Be om at Gud ved sin Ånd berører alle 

slumområder i landet, om vekkelse og 

menighetsplantninger midt blant de 

fattige. 

- Be om vekkelse for de evangeliske 

menighetene, at Gud kan reise opp 

evangelister som kan gå ut og vinne 

mennesker. 

- Be om at de evangeliske kristne får en 

sterkere røst i samfunnet og kan være 

med å bety en positiv kraft for landet på 

alle områder. 

- Det er kun en tredjedel av menighetene 

som har sin egen pastor. Be om at Gud 

vil reise opp ledere som vil tjene ham 

på fulltid. 

- Be om at Gud reiser opp mennesker 

som kan oversette Bibelen til så mange 

som fra 8 til 70 språk. Spesielt flere 

indianerstammer trenger å bli berørt 

av evangeliet. Be derfor om vekkelse 

blant disse, som tradisjonelt har vært 

vanskelige å nå. 

Be for Eva og Geirr: 

- Be om Guds beskyttelse over ekteparet, 

og velsignelse over liv og tjeneste. 

- Be om Geirrs tjeneste ved Seminaret, at 

Gud vil utse elever og midler til fortsatt 

drift. Be om at Gud gjennom denne 

bibelskolen reiser opp mektige vitner 

og pastorer. 

- Be for det sosiale prosjektet i slummen, 

at Gud vil holde sin hånd over barna og 

gi visdom til de nasjonale arbeiderne 

i forhold til utvidelse og utbygging av 

senteret. 

Be for Turid og Karl: 

- Be om at Herren gir Turid stor åndelig 

styrke i liv og tjeneste. At hun kan 

oppleve at Ånden kommer over henne 

og gir henne glede og overskudd videre 

i tjenesten. 

- Be for menigheten, om fortsatt vekst og 

at de nyfrelste kan bli bevart i troen. 

- Be om visdom for Turid og Karl, 

at de kan knytte til seg de rette 

medarbeiderne, som kan være til 

velsignelse og vekst for arbeidet. 

- Be om beskyttelse over Turid og Karl, 

menigheten og det sosiale prosjektet. At 

ingenting får ødelegge arbeidet! 

- Takk Gud for alle barna som får hjelp 

gjennom prosjektet Livets Tre, og be 

om at Gud får sin vei med den enkelte 

av barna og tenåringene. 

- Be om at det kan legge seg tilrette 

med en utvidelse av senteret og at det 

økonomiske kan komme i orden. 

nr. 1 januar 2008 44 45

Info fra Misjons- og hjemmekontoret: 

Misjonskalenderen 

Takk Gud for vekkelsen 

på Grønland 

Grønland er fortsatt inne i en spesiell vekkelsestid hvor 

mange misjonshus har opplevd en fordobling av antall 

medlemmer. 

Fokus på 

Grønland 

Tekst: 


Kilde: Operation World 

FAKTA: Det bor cirka 60 000 

mennesker på Grønland, hvor cirka 90 

prosent er eskimoer og de resterende er 

dansker. Landet har blitt ”kristnet”, men 

ikke omvendt. Heldigvis har nesten 

hver eneste bosetting et misjonshus, 

men aktiviteten er ikke like stor overalt. 

I mange år nå har det vært en rik 

vekkelse på Grønland, misjonshusene 

er vitalisert og arbeidet går framover. 

DFEF har hatt arbeid i byen Maniitsoq 

i mange tiår, hvor mange misjonærer 

har gjort et godt såmannsarbeid. 

Utfordringen her er at lokalet er for lite 

til virksomheten og alle som blir frelst! 

(Noe bildet skulle illustrere) 

BØNN FOR LANDET: 

- Takk Gud for vekkelsen på Grønland! 

Be han om å bevare alle som har møtt 

Jesus. 

- Be om at Gud vil reise opp nasjonale, 

sunne ledere som kan lede arbeidet 

og vekkelsen videre. Flere steder har 

mange grønlendere blitt frelst, men 

de blir ikke bevart / er ikke aktive 

grunnet mangel på lokale ledere. 

- Be om at Gud legger tilrette for et 

kristent radioarbeid i landet. En 

kanadisk organisasjon ønsker å starte 

opp sendinger med bibelundervisning 

og evangelisering. 

- Be om at Gud velsigner venneflokken 

i Maniitsoq videre, og at det kan 

legge seg tilrette med et større lokale. 

Husk på lederne, at Gud beskytter 

dem og gir visdom til å lede etter 

Guds vilje. 

- Alkoholforbruket er skyhøyt i landet 

og skaper mye nød. Be om at Gud 

griper inn og setter folk fri fra dette. 

Møte med Kirkens 

Nødhjelp 

DFEF er en av oppdragsgiverne til 

Kirkens Nødhjelp i samarbeid med flere 

andre frikirkelige organisasjoner samt 

Den norske kirke. I den forbindelse 

hadde Kirkens Nødhjelp et ønske om å 

møte oss for å snakke om KN sitt nye 

prinsippdokument som skal vedtas neste 

år. Generalsekretær Atle Sommerfeldt 

og hans private sekretær møtte fra KN, 

Kjell Ohldieck, Per Arild Veiby og Bjørn 

S. Olsen møtte som representanter fra 

DFEF. Kjell Ohldieck møtte i form av at 

han er valgt av landsmøtet til DFEF som 

medlem i representantskapet til KN. Vi 

hadde en interessant og nyttig samtale 

om KN og de utfordringer KN står 

overfor, både i sitt humanitære arbeid i 

den vide verden, men også i hvordan de 

oppfattes i våre frikirkelige øyne. 

Vi tror at vi som bevegelse i fremtiden 

har mye å vinne på å bygge enda 

tettere relasjoner mellom KN og DFEF, 

og vil forsøke å løfte KN sitt arbeid 

frem gjennom artikler i DGB samt 

informasjon på våre landsmøter. 

Roy Wareberg har 

besøkt Maniitsoq 

MHU-medlem og tidligere misjonær til 

Grønland, Roy Wareberg har nettopp 

kommet hjem fra et ukelangt opphold i 

Maniitsoq. Han rapporterer om fulle hus 

på møtene og at menigheten i Maniitsoq 

vokser hver dag, ved Herrens hjelp. 

Menighetens utfordringer er å ha plass til 

alle de som ønsker å komme på møtene. 

Han kan også fortelle at menighetens 

økonomi går veldig bra, ved at 

menighetens medlemmer gir tiende. 

Malakias kap 3: 18 går i oppfyllelse 

hvor det står: ”Da skal dere igjen se 

forskjell mellom den rettferdige og den 

ugudelige, mellom den som tjener Gud 

og den som ikke tjener ham.” 

Ny sekretær til MHU-kontoret søkes 

Til sommeren slutter Berit Johannessen på MHU-kontoret etter å ha 

jobbet der i lange tider. Det skal mye til for å fylle de skoene som 

Berit har gått i. Derfor søker vi ikke etter en person med samme 

”skostørrelse” som Berit, men vi søker etter en person som har 

engasjement for DFEF som bevegelse og for misjon, men som 

også har erfaring med regskapsføring og administrative oppgaver. 

Tiltredelse er så raskt som mulig, og vi vil sørge for at det blir 

en overlappingstid mellom den nyansatte og Berit. Vi viser til 

stillingsannonse i dette nummer av DGB. 

MHU-møte med julelunsj 

MHU styret og administrasjonen avholdt kombinert MHU-møte 

og julelunsj torsdag 13. desember på MHU-kontoret. Av saker som 

ble tatt opp på dette møtet kan nevnes situasjonen for SBI, rapport 

fra diverse misjonsreiser. Vi snakket litt om våre internettsider, og 

om et eventuelt behov for å videreutvikle disse. Vi hadde besøk av 

sekretæren fra BUR, og vi snakket litt om samarbeidet mellom BUR 

og MHU. I tillegg spiste vi julelunsj sammen. 

Det er en stor og viktig tjeneste som medlemmene i MHU-styret 

utfører. De er alle sammen valgt av DFEFs landsmøte, og gjør denne 

tjenesten av et villig hjerte på sin fritid. For å delta på MHU møtene 

må hver enkelt av medlemmene ta seg en dag fri fra sitt arbeide, 

enten i form av avspasering eller ved å ta av sine feriedager. La oss 

huske på MHU-medlemmene i våre bønner, og å oppmuntre de med 

gode ord når vi treffer de. 

Disse sitter i MHU-styret: 

Kjell Tangen fra Misjonskirken i Askim (MHU leder) 

Ruben Vea fra Misjonshuset i Moss (AU) 

Werner Lidal fra Sion Mosterhamn (AU) 

Gunnar Standal fra Knoffen i Drammen 

Øyvind Gamst fra Knoffen i Drammen 

Roy Wareberg fra Fløenkirken i Bergen 

Thore Nilsen fra Fløenkirken i Bergen 

Åge Dahl fra Klippen Vea 

Torill Knotten Nilsen fra Klippen Vea 

Astri Verdal fra M-40 i Oslo (vara) 

Morten Østevik fra Sion Åkrehamn (vara) 

Eva Sverresson fra Knoffen i Drammen (vara) 

Misjonskalenderen 

november 2007 

Når disse ord leses har 

du forhåpentligvis mottatt 

2008 utgaven av DFEF sin 

misjonskalender, og sørget 

for at denne henger på et 

strategisk sted i hjemmet 

ditt, slik at den er synlig hver 

dag. Det Herrens år 2007 

har gått over i historien, og 

foran oss ligger et helt nytt år, 

med helt nye muligheter. Vi 

vil oppfordre alle Det Gode 

Budskap sine lesere til å bruke 

misjonskalenderen aktivt i 

det personlige bønneliv og 

givertjeneste i 2008. 

For hver måned finner du bilde og litt 

informasjon om noen av de misjonærer 

og misjonsland som vi som bevegelse er 

involvert i. Be for misjonærene, be for 

misjonslandene. Bruk bankgiroblanketten 

som er vedheftet, å gi på den måten en gave 

til misjonærenes felleskasse. 

I november 2007 opplevde vi en liten 

nedgang i gaveinntektene i forhånd til 

samme måned året før. Det kom inn 21.450,- 

i 2007 mot 29.400,- i samme måned i 

2006. Totalt til og med november 2007 har 

det kommet inn 287.885,- mot 319.960,- 

i samme periode året før. Vi ligger altså 

fortsatt en del bak fjoråret, men håper på 

at givergleden i desember måned kan være 

med på å ta inn noe av det tapte. 

Uansett. Tusen takk til alle dere som 

er med og gir til misjonens store og 

viktige sak. DFEF har alltid, og vil også 

i fremtiden være en misjonsbevegelse, 

bestående av enkelt-individer som tar Jesu 

misjonsbefaling på alvor. 

500.000 

400.000 

300.000 

287.885 

200.000 

100.000 

nr. 1 januar 2008 46 47

Grunnla skole: 

- Håpte å fylle opp noen få 

skoleklasser, fikk 175 elever 

Åse Jørgensen, som fylte 90 år i 

slutten av fjoråret, nyter gode dager i 

Tordenskioldsgate i hjembyen Drammen. 

Etter 58 år i aktiv misjonstjeneste har 

hun mange gode minner å se tilbake på. 

- Når jeg ser tilbake på et langt og rikt 

liv, kan jeg kun gi Gud ære og forundre 

meg over Hans store nåde. Mange sier at 

jeg bør nyte alderdommen i Drammen, 

og har fortjent å ha det godt. All 

godheten opplever jeg virkelig som Guds 

nåde, og jeg ønsker virkelig å oppmuntre 

spesielt ungdommen til å velge Jesus, 

sier Åse til Det Gode Budskap. 

Som utdannet sykepleier kom hun til 

India så tidlig som i 1948, og fikk siden 

se en liten sykestue bli utvidet til et 

sykehus i 1981. Men de driftige damene 

står også bak et omfattende skolearbeid. 

- I den andre enden av byen hadde 

norske pinsevenner tatt over en gammel 

misjonsstasjon. Mary og Hans Svendberg 

bodde her, men han ble syk og de måtte 

reise hjem. På en liten ferietur pratet 

vi om at myndighetene hadde tenkt å 

ta over stasjonen for kanskje å starte 

en skole. Vi håpte å fylle opp noen få 

skoleklasser, men fikk raskt 175 elever å 

ta oss av, sier Åse. 

Solgte alle sine kjoler 

Skolearbeidet vokste hvert år i omfang. 

- Hvert år måtte vi jo ta opp en ny 

klasse, og vi forstod at vi måtte bygge et 

skolebygg. En eldre avdelingssykepleier 

i Norge, som vi hadde god kontakt med, 

bodde nå på et sykehjem. Hun sendte 

Misjonsarbeidet i Karwi, India betyr utrolig mye for 

lokalsamfunnet, hvor det bor over en million mennesker. 

Foruten menighetsarbeidet og sykehusdriften drifter misjonen 

en skole med nær 800 elever. 

først 1000 kroner, og fikk et varmt 

takkebrev tilbake. Her fortalte vi henne 

hva midlene gikk til, og hun ble så 

begeistret at hun solgte alle kjolene sine 

og sendte en ny gave. Den første gaven 

hun sendte tok vi som et ”håndslag” fra 

Herren og startet første byggetrinn, en 

stor hall som rommet 800 barn og tre 

klasserom. Vel ferdige med byggingen 

hadde vi ikke et eneste øre i gjeld, og 

hvor alle pengene kom fra vet vi ikke, 

sier Åse. Hun og misjonærene har alltid 

sett på skolen som et stort mirakel. 

Siden ble det bygget en ekstra etasje 

og flere klasserom. I dag er det hele 

900 elever ved skolen. Hver enkelt elev 

betaler en liten avgift, men dette er mye 

rimeligere enn andre skoler i området, 

forteller Åse. 

Randi som ble kalt Rani 

I ettertid er hun veldig takknemlig for 

den innsatsen Randi Kristiansen la ned 

for misjonen, og vet nesten ikke hva godt 

hun skal si. 

Kristiansen fikk sin anbefaling i Det 

Gode Budskap, 15. februar 1959. Hun 

var utsendt fra DFEF Berøa, Lierstranda. 

Hun skriver blant annet i sin hilsen: 

”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå 

for oss? (Esaias 6, 8). I sin nåde møtte 

Gud meg med dette spørsmålet i min 

tidlige ungdom, og det lå der siden som 

en dragende makt opp gjennom årene. 

Men det er underlig med mennesket, det 

begynner å se på seg selv og sin egen 

ringhet og glemmer å regne med: ”Ham 

som har all makt i himmel og på jord, og 

det er vel kanskje de færreste som våger 

å si: Se, her er jeg, send meg, første gang 

de hører Guds kallende røst. Jeg vågde 

det ikke. Men i dag er jeg glad for at Gud 

ble meg for sterk, og at jeg kan få legge 

min svake hånd i Hans sterke. Får han 

ta ledelsen, vil han alltid lede rett... Å, 

hvilken kjærlighet. I denne siste delen av 

nådetiden vil jeg være med, i den kraft 

som Gud gir meg, og bringe ut evangeliet 

om Jesus. Det er bare Han som formår 

å løse syndens bånd og sette plagede 

sjeler i frihet: Den hånd som ble naglet 

til korsets tre, har makt til å lindre all 

jordens ve. Den strekkes i nåde til jorden 

enn, vil lede de villfarne hjem igjen.” 

Kristiansen avsluttet sin tjeneste i Karwi 

etter 27 års tjeneste. Den hjertevarme og 

ivrige kvinnen døde bare 66 år gammel 

19. juli 1998, etter et lengre sykeleie. 

Rani, som hun kaltes i India, var 

sykepleier og jordmor, og betydde mye 

for arbeidet og Åse og Anna Marie den 

tiden hun var ute. 

Mange undrer seg over at Åse, som like 

før nyttår fylte 90 år, valgte å reise hjem 

til Norge etter 58 år i India. 

- Søsteren min hadde holdt av et rom til 

meg i mange år, ønsket meg hjem, men 

gav til slutt opp. Men plutselig slo det 

ned i meg; kanskje jeg skulle... Jeg ringte 

til Bjarne Staalstrøm, og forklarte at jeg 

vurderte å flytte hjem. En guddommelig 

fred kom over meg, og jeg forstod at 

Gud løste meg fra tjenesten. Du skal vite 

at det ikke var enkelt å reise, spesielt 

med tanke på Anna Marie, alle barna vi 

har hatt ansvaret for, barnebarna, men 

dagen jeg reiste var jeg fullstendig løst. 

Klassikeren: 

Åse Jørgensens 

misjonstjeneste 

i India gjennom 58 år 

- del 5 


Som en bekreftelse fikk jeg ikke lenge 

etter samtalen med Bjarne en telefon 

fra min niese i Drammen. Hun kunne 

fortelle at Bandamisjonens tidligere 

leder Ole K. Karlsen hadde skaffet 

meg en ypperlig leilighet. Det gjorde 

enda mer riktig å dra, forteller Åse. 

Men om Åse nå bor i Norge, er hun i 

India hver eneste dag. 

- Du, jeg ber for hver eneste en! Men 

jeg er løst fra tjenesten, forstår at min 

tid der ute er over. Derfor har jeg 

det godt her i Drammen og opplever 

virkelig at jeg er i Guds vilje med livet 

mitt, sier Åse. Hun har fortsatt mye å 

gi. 

Du kan ikke annet enn å bli fascinert 

og bergtatt av denne herlige og frie 

veteranmisjonæren. Og hun er absolutt 

ikke satt på sidelinjen, men opplever 

stadig at Gud gir henne anledninger til 

å vitne om Jesus og arbeidet i India. 

Det eneste som hemmer henne er 

synet, som er sterkt redusert. 

- Jeg føler jo meg litt ”utafor” fordi 

jeg ikke kan se, men venter på Herren! 

Han kjenner min situasjon og har gitt 

meg et løfte om utfrielse. Derfor venter 

jeg, og er i forventning hver dag om 

hva Han vil gjøre, slutter den fargerike 

og takknemlige misjonæren. 

Etterord: 

Åse Jørgensen har i etterkant av 

intervjuet kommet med et sterkt ønske 

om bringe en stor takk gjennom 

bladet til alle vennene i Norge som 

har stått med i bønn og med gaver 

og midler gjennom alle år. Denne 

uvurderlige hjelpen har gjort det 

mulig for oss å tjene Jesus i India i 

58 år! 

Karwi og India trenger vår forbønn! 

Fokus på India 


Vidar Aronsen 

Jeg har hatt den glede 

å besøke DFEFSs 

misjonsarbeid i Karwi to 

ganger i løpet av 2007. 

Sist var i slutten av oktober, 

sammen med forstander i 

DFEF-Drammen, Gunnar 

Standal. 

INDIA: Arbeidet i Karwi har pågått 

helt siden 1914, da Anna Jensen første 

gang startet opp i Banda distriktet. 

Senere ble staben forsterket med bl.a. 

Ambjørg Hogstad i 1946 og deretter 

Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe 

i 1948, og i 1960 Randi Kristiansen. 

Åse Jørgensen kom tilbake til Norge i 

november 2006, 89 år gammel. Anna 

Marie Grøthe (87 år i mars) er fortsatt i 

Karwi, og ønsker å forbli der resten av 

livet. 

Ledelsen av arbeidet er nå overlatt til 

nasjonale medarbeidere. Shant Jai er 

styreleder og har sitt daglige arbeid på 

misjonens sykehus. Hans søster, Doris 

Jai, har ansvar for driften av skolen 

som i dag har ca. 650 barn fordelt på 

10 klassetrinn. I tillegg til skolen og 

sykehuset, drives det menighetsarbeid på 

selve misjonsstasjonen, samt en utpost 

noen mil fra Karwi. 

Arbeidet i Karwi var et ”flaggskip” 

for DFEFs misjonsarbeid gjennom 

mange år. De senere årene har nok 

oppmerksomheten rundt virksomheten 

dalt, og mange av de som gjennom 

årtier støttet virksomheten og ”tantene 

i Karwi” er i dag borte. Det ser ut som 

om det har vært vanskelig å tenne yngre 

generasjoner i brann for arbeidet i India. 

Undertegnede har siden september i år 

gått inn som koordinator av arbeidet 

i Karwi. Oppgaven går bl.a. ut på å 

være bindeledd mellom de nasjonale 

medarbeiderne og bevegelsen i Norge, 

samt følge opp virksomheten, hjelpe 

til med planer for videre drift osv. 

Oppgavene utføres i samarbeid med 

MHU og Misjonssekretæren. 

Arbeidet i Karwi er i all sin form 

rettet mot de fattigste av de fattige i 

India. Karwi er en liten by på 50,000 

mennesker. Byen ligger i delstaten Uttar 

Pradesh, som er den fattigste av Indias 

mange delstater, og huser 170 millioner 

av Indias 1 milliard innbyggere. 

For at vi fortsatt skal kunne drive 

arbeidet i Karwi, er vi helt avhengige av 

at bevegelsen igjen kommer på banen 

og ser sitt ansvar i å drive arbeidet. 

Gjennom skole, sykehus og menigheter, 

får mange av de fattigste av landets 

befolkning høre evangeliet om Jesus. 

Bygningsmassen på misjonsstasjonen er 

i dag til dels preget av forfall, og midler 

er påkrevd for å pusse opp og reparere 

skader. Særlig er skolen i en situasjon 

hvor betydelig vedlikehold er nødvendig 

i løpet av den nærmeste tiden. 

Anna Marie er stort sett daglig i arbeid 

på sykehuset, sin høye alder til tross. 

På sykehuset behandler de flere hundre 

pasienter poliklinisk hver eneste uke. 

20-30 pasienter er også til en hver tid 

inneliggende. I tillegg er det endel 

fødsler i løpet av året. Be for Anna 

Marie, at hun i sin høye alder fortsatt 

må få kjenne at Herren gir den kraft og 

styrke som dagen krever. 

Shant og Doris trenger forbønn for den 

gjerning de står i. Be også at de må 

kunne samarbeide godt om de mange 

oppgaver og utfordringer som venter. 

Det er en stor oppgave å ta over et 

arbeid som har vært drevet og ledet av 

misjonærer i nærmere hundre år. 

I høst ble det innsatt en ny pastor i 

menigheten. Han er nyutdannet fra 

bibelskole og er ivrig i tjenesten. Han går 

dør til dør i området og det var tydelig at 

han har et godt grep om ungdommene. 

Det var gledelig å se ved mitt siste besøk 

at det var forholdsvis mye ungdom på 

møtet. 

Virksomheten i Karwi trenger mye 

forbønn. Det er ingen tvil om at 

hedenskapets mørke hviler over området. 

Et stort hinduistisk pilegrims-sted er bare 

et par kilometer unna, så store skarer av 

pilegrimer er konstant på vei gjennom 

Karwi. Motstanden mot evangelisk 

virksomhet er betydelig i deler av India. 

Be om at Herrens sak må gå fram i 

Karwi, at mennesker skal høstes inn og 

løst i møte med den levende Gud! Be 

for de mange utfordringer misjonen står 

ovenfor både praktisk, menneskelig og 

økonomisk. 

nr. 1 januar 2008 48 49

Bildet 

På dette bilde ser vi en gjeng som har friluftsmøte i Volda. Her ser vi noen 

kjente personligheter fra Betel Volda. Bakerst som nummer to, Gunnar 

Andaas og som nummer fire står Arthur og Solveig Andaas og deretter 

Hans Rusten. Kanskje noen kan hjelpe oss med historien bak bildet? 

Åpne Dører ønsker å være en 

stemme for forfulgte 

kristne. 

Samtidig forsyner vi dem 

med Bibler, undervisningsmateriell 

og gir humanitær 

hjelp. 

Bestill vårt gratis månedsblad 

i dag og bli forbeder 

og støttepartner du også! 

www.opendoors.no 

Elvegata 10 - 4614 Kristiansand 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

Telefon: 38 00 80 90 • Epost: norway@od.org • Gavekonto: 3060 07 70000 

DFEF sitt eget leirsted på 

Sørlandet, har et aktivt 

leirarbeid gjennom hele 

sommeren. 

Utenom leirsesongen leies 

stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for 

campingvogner, men her er 

det ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige 

plasser for tilfeldig camping. 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - ro m 

k u r s / k o n f e r a n s e / s e l s k a p - k i o s k 

w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o 

Å K R E H A M N 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

nr. 1 januar 2008 50 51

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Rogalandsgt. 32 

4011 STAVANGER 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Borgny hos 

HM Kongen 

Gråvær og mørke skyer over 

hovedstaden la ingen demper på 

humøret til Borgny Viblemo denne 

desemberdagen. Hun skulle til 

audiens hos Norges konge. 

OSLO: 27. juni 2006 

Tekst og foto: Per Arild Veiby ble Borgny Viblemo 

tildelt St.Olavs 

medaljen fra HM 

Kong Harald. Nå var tiden inne til å takke for 

utmerkelsen. Hun ble høytidelig mottatt på slottet 

av hoff staben og vist inn til Hans Majestet i følge 

avtale. 

Hva snakket dere om? 

-”Mest om Swaziland og tjenesten min der. Han 

spurte en del om situasjonen i landet og hva som blir 

gjort for alle de som mister sine foreldre pga AIDS. 

Da kunne jeg fortelle om DFEF engasjement i den 

sammenheng. Ellers takket jeg så godt jeg kunne for 

medaljen jeg hadde mottatt.” 

Dette er faktisk Borgnys andre kongebesøk dette 

året. I mai under hennes besøk i Swaziland var hun i 

audiens hos Swazilands konge, Mswati. Derfra skal 

hun også bli tildelt en fortjenestemedalje, som etter 

planen skal overrekkes henne sjette september 2008, 

som for øvrig er landets nasjonaldag.

Da sa Herren til Moses - Den Frie Evangeliske Forsamling

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?