You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>år</strong>gang 108<br />
Nr 10 – November 2012<br />
de frie Evangeliske<br />
Forsamlinger<br />
i Norge<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> i <strong>Argentina</strong><br />
Spesialnummer om <strong>Argentina</strong> –<br />
Det gode budskap har besøkt landet<br />
Ta dere av hverandre, likesom<br />
Kristus tok seg av oss, til Guds ære.<br />
Rom 15,7
70 prosent av finansieringen har falt bort:<br />
Blir det stans i bibler til Kina?<br />
En fast støttepartner har<br />
trukket seg. Bibeltrykkeriet<br />
Nytt Livs Lys øyner kristetider<br />
for bibler til Kina.<br />
Tekst: Oddwin Solvoll<br />
Foto: Privat<br />
En krisesituasjon er i ferd med å<br />
ut vikles i misjonsarbeidet med å<br />
trykke og frakte bibler til Kina. En av<br />
misjonsarbeidets faste støttepartnere,<br />
en organisasjon, har endret sin satsing.<br />
Som resultat, har trykkeriet i Japan<br />
mistet ca. 70 prosent av finansieringen<br />
til kinesiske bibler.<br />
– Dette er alvorlig, uttrykker misjonær<br />
Roald Lidal, ved Nytt Livs Lys trykkeri<br />
i Japan. – Vi kan ikke bare fortsette å<br />
2<br />
november 2012<br />
Inga og Roald Lidal har arbeidet ved trykkeriet Nytt Livs Lys i Japan<br />
i 41 <strong>år</strong>, de siste 33 som ledere. Nå øyner de krisetider for bibler til Kina.<br />
trykke med mindre vi f<strong>år</strong> økonomisk<br />
støtte. Vi henvender oss derfor til<br />
brødre og søstre om hjelp. Enhver<br />
donasjon, liten eller stor er velkommen.<br />
Uten løfte om finansiering, har trykkeriet<br />
likevel bestilt papir til ytterligere<br />
100.000 bibler, i tro om at Guds folk vil<br />
ta imot utfordringen. For bare 200 yen<br />
(ca. 14 kroner) kan de trykke og levere<br />
en høykvalitets bibel til Kina.<br />
– Selv med denne lave kostnaden, vil<br />
100.000 eksemplarer kreve 20 millioner<br />
yen (ca. 1,4 mil kroner). Om ikke lenge<br />
trenger vi å trykke enda en vending, sier<br />
misjonær Lidal og skynder seg med en<br />
sammenlikning:<br />
– N<strong>år</strong> beløpene blir så store er det lett<br />
å tenke: Det jeg kan bidra med utgjør<br />
så lite. Se på et snøfnugg. Alene kan<br />
det virke ubetydelig og kan lett blåses<br />
bort. Men n<strong>år</strong> millioner av flak kommer<br />
sammen stanser det selv store lastebiler.<br />
På samme måte kan vi sammen bli en<br />
mektig kraft som Gud kan bruke.<br />
Trykkeriet har fortsatt akutt behov for<br />
finansiering av vanlige kinesiske bibler.<br />
Spørsmålet er ikke om vi har nok bibler<br />
til å bære inn i verdens mest folkerike<br />
nasjon. Men må de troende i Kina vente<br />
forgjeves på sin egen bibel, rett og slett<br />
fordi vi ikke har økonomiske ressurser<br />
til å trykke mer, undrer misjonæren.
Kjære venner i Kristus,<br />
V<strong>år</strong>e teammedlemmer i Hong Kong befinner seg for tiden i en veldig,<br />
vanskelig situasjon. Lederen der bruker ord som «desperat» og<br />
«krise» for å beskrive den nåværende situasjonen.<br />
Problemet er rett og slett at strømmen av bibler er i ferd med å tørke<br />
opp. Vi har ikke noe å levere til v<strong>år</strong>e brødre og søstre i Kina. Vi har<br />
team klare til å bære Guds ord inn, og grupper fra forskjellige land<br />
kommer etter avtale, til Hong Kong resten av <strong>år</strong>et for å bære bibler.<br />
De gir av sin tid og ressurs ved å komme, men med mindre Gud gjør<br />
noe helt spesielt, vil vi ikke ha bibler nok å kunne sende inn.<br />
Vi har kapasitet til å trykke mer. Fremfor alt har vi utallige<br />
forespørsler fra brødre og søstre i Kina, som venter på bibler. Det<br />
vi mangler er rett og slett penger til å trykke mer. Hoved<strong>år</strong>saken<br />
til denne krisesituasjonen er at en av v<strong>år</strong>e langsiktige partnere<br />
har besluttet å gå inn for en annen type tjeneste, og vil ikke lenger<br />
finansiere bibler til Kina.<br />
Vi har nylig sendt 100.000 vanlige kinesiske bibler til Indonesia for<br />
innbinding, selv om vi bare hadde delfinansiering for dem. Disse<br />
biblene blir levert innen fire til seks uker etter å ha nådd Hong Kong.<br />
Etter det må det et mirakel til hvis vi skal klare å beholde strømmen<br />
av bibler inn i Kina. Dessverre kan vi ikke trykke mer før vi f<strong>år</strong> økt<br />
økonomisk støtte.<br />
V<strong>år</strong> leder i Hong Kong uttaler seg slik: «Vi trenger midler for å trykke<br />
nye 100.000 vanlige bibler og delfinansiering for 50.000 studiebibler».<br />
Han legger til: «Det er første gang på de 27 <strong>år</strong>ene jeg har arbeidet her,<br />
at vi ikke har de kinesiske bibler vi trenger for å bære inn i Kina. Det<br />
smerter meg».<br />
Vær med oss å be om et mirakel! Be om at mange må bli minnet om<br />
å gi, så denne krisen kan avverges. Søk også Herren om hva han vil<br />
du skal gjøre. Kostnaden for én bibel er 200 yen (ca. 14 kroner). Hvor<br />
mange kan du hjelpe oss med?<br />
Problemet er ikke at vi ønsker å holde bærerne opptatt. Problemet er<br />
at millioner venter på hardt tiltrengte bibler. Vi har alt på plass for å<br />
levere dem. Det akutte behovet er finansieringen.<br />
Vi er svært takknemlige for hver og en som ber og gir, slik at vi kan<br />
møte de presserende behov for Guds ord i dagens Kina.<br />
Varme hilsener fra<br />
Roald Lidal<br />
Å rets<br />
julehefte<br />
er klart<br />
Bestill <strong>år</strong>ets julehefte<br />
til deg selv og for<br />
videre salg.<br />
Ved kjøp av<br />
opptil 49 stk:<br />
- kr <strong>40</strong>,- pr hefte<br />
(selges for kr 50)<br />
over 50 stk:<br />
- kr 35,- pr hefte<br />
(selges for kr 50)<br />
Frakt inkludert.<br />
TIPS: Å selge<br />
julehefter kan være en<br />
god inntekt for barn<br />
og juniorgrupper.<br />
Inga og Roald Lidal kan kontaktes på e-post: lidal@gol.com<br />
Kasserer: Jorunn Løklingholm • E-post: jorunn.lo@online.no<br />
Bank: 3495 20 41810 • Post: 0530 31 88349<br />
Ring eller meil Tina:<br />
Tlf: 33 06 54 54.<br />
E-post: tina.celand@<br />
dfef.no.<br />
NR 10 2012 3
I NORGE<br />
Med base i Los<br />
Sarmientos besøker<br />
Olaug og Berner<br />
Solås menigheter<br />
med oppmuntring<br />
og anerkjennelse.<br />
ÅRGANG 108<br />
Nr 10 – November 2012<br />
DE FRIE EVANGELISKE<br />
FORSAMLINGER<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> i <strong>Argentina</strong><br />
Spesialnummer om <strong>Argentina</strong> –<br />
Det gode budskap har besøkt landet<br />
Ta dere av hverandre, likesom<br />
Kristus tok seg av oss, til Guds ære.<br />
Rom 15,7<br />
BUAK har avholdt sin konferanse.<br />
10-13<br />
Nr10<br />
NOVEMBER 2012<br />
I denne utgaven av<br />
Det gode budskap vier vi<br />
<strong>Argentina</strong> spesiell oppmerksomhet.<br />
Den fredelige tilværelsen er<br />
snudd opp-ned for Eva og Geirr<br />
Standal da David kom. Men<br />
han var et etterlengtet<br />
bønnesvar.<br />
14<br />
Det gode budskap fulgte Helge Nupen og Bjørn S.<br />
Olsen fra MHU på misjonsreise til <strong>Argentina</strong> i<br />
oktober. Vi fikk møte misjonærene, se arbeidet og delta i<br />
15-<strong>år</strong>sjubileum for menigheten i Rio Ceballo og i Predikantog<br />
lederkonferanse for Fellesskapet av de frie evangeliske<br />
forsamlinger i <strong>Argentina</strong>.<br />
22-33<br />
39<br />
Hun hadde aldri før<br />
sett en bibel og syntes<br />
den var svært ulik Koranen.<br />
Evangelisering mot muslimer<br />
foreg<strong>år</strong> helst en til en.<br />
Innholdsfortegnelse<br />
SIDE<br />
Krise for bibler til Kina? 2<br />
Med Gud i hverdagen 6<br />
Olje fra Sareptas krukke 6<br />
DGB for 25 og 50 <strong>år</strong> siden 7<br />
Bibelundervisning 8<br />
Menighetsliv 9<br />
BUAK 10 – 13<br />
Bønnesvaret 14<br />
Ny kirke i Swaziland 16<br />
Kirkeinnvielse i Latvia 18<br />
Ung og fri: Hektet på pornografi 20<br />
DGB besøker <strong>Argentina</strong>:<br />
Historikk: Fra den første begynnelse 22<br />
Reisebrev fra argentinatur 24<br />
Olaug og Berner Solås: <strong>40</strong> <strong>år</strong> i <strong>Argentina</strong> 26<br />
På møte i Cordoba 28<br />
Løftet ut av fattigdom 30<br />
Predikant- og lederkonferanse 31<br />
Månedens preken 32<br />
Bokanmeldelse 34<br />
Minneord, John Rusten 35<br />
Skråblikk på Ordet 35<br />
Nytt fra DFEF 37<br />
Thorleifs hjørne 39<br />
Partiet De kristne <strong>40</strong><br />
4<br />
november 2012
Leder<br />
Kommuniser tydelig<br />
Har vi misforstått hensikten med evangeliet? Noen<br />
ganger må vi kanskje innrømme at resultatene vi kan<br />
vise til er snauere og st<strong>år</strong> ikke i stil til hvordan vi presenterer<br />
Gud. Vi kaller ham Den allmektige, Under<br />
og mange andre mektige navn. Kan resultatene i v<strong>år</strong><br />
virksomhet avspeile v<strong>år</strong> allmektige Herre?<br />
Hvem av oss kan fortelle om daglige under og tegn?<br />
Hvem kan vitne om stadige gjennombrudd av det<br />
kaliber man leser om i Jesu liv eller i menighetens<br />
første tid? Vi kan være ivrige i forsvar av v<strong>år</strong> tro, men<br />
kanskje ikke like sterke i troen n<strong>år</strong> man st<strong>år</strong> overfor<br />
en trosutfordring.<br />
Vi lever i et land som har kommet meget langt i<br />
forhold til å skape trygghet og sikkerhet i livet. Vi<br />
har dyktige helsearbeidere, avanserte sykehus, brannvesen,<br />
forsikringsselskap og trygdeordning. N<strong>år</strong> v<strong>år</strong><br />
daglige trygghet er forankret i disse instanser, har vi<br />
da behov for Guds allmakt?<br />
Hvordan ligger det an med forkynnelsen? Det største<br />
talerøret til det norske folk, NRK, sender daglig en<br />
morgenandakt. Der kan nordmenn høre et inkluderende<br />
budskap om kjærlighet og nåde. At vi er fortapte<br />
syndere med behov for omvendelse og frelse, hører<br />
vi lite om. Er vi alle sikret passasje til himmelen n<strong>år</strong><br />
vi er født i det velsignede landet med kors i flagget?<br />
Sikkerhet i livet. Trygghet i døden.<br />
En slik forkynnelse st<strong>år</strong> i fare for<br />
å virke bedøvende på lytterne.<br />
En som bedøves blir passiv<br />
og uten handlekraft. Hvis<br />
budskapet er at man er<br />
elsket uansett, som man<br />
er og hvor man er, trenger<br />
man ikke å gjøre noe. Vi befinner<br />
oss midt i smørøyet<br />
av godhet og velstand.<br />
Det er ikke evangeliet. Det er sant at Jesus møter oss<br />
der vi er. Men han lar oss aldri bli der vi er. Det lyder<br />
alltid et «følg meg» i møte med Jesus.<br />
I v<strong>år</strong> tid er evangeliet flyttet fra fronten tilbake til de<br />
trygge grenser. Ikke mange gjør noe for å okkupere<br />
landet som ligger åpent. Kanskje har vi blitt bortforklarere<br />
i stedet for soldater. Slutter vi oss til en<br />
bekvemmelig tro og inntar en bekvem tjeneste? Slike<br />
ting finnes ikke. Seier kommer ikke rekende på en<br />
fjøl.<br />
Hva var hensikten med at Jesus kom til verden? Han<br />
kom for å gjenerobre det den onde hadde stjålet. Den<br />
seieren vant han. Derfor er det skarpe skiller mellom<br />
lys og mørke; godt og vondt; rett og galt i den<br />
åndelige verden. Det er ikke noe annerledes i v<strong>år</strong><br />
materielle verden. Men her kan skillene utviskes fordi<br />
vi er opptatt med mye annet. Det blir ingen vekkelse<br />
uten arbeid. Ingen salvelse uten oppgaver. Intet gjennombrudd<br />
uten bønn og tro i handling.<br />
Vi trenger å bli utadrettet og være en faktor i det<br />
samfunnet vi er en del av. Vi må kommunisere med<br />
verden på en måte som ikke skaper skille. Jesus hadde<br />
et klart budskap. Men han kommuniserte det ved å<br />
snakke om såmannen, fiskeren og vandreren som ble<br />
overfalt. Det var dagligdagse episoder som folk kunne<br />
kjenne seg igjen i. Mange av oss har nok lett for å<br />
snakke i åndelige termer og med et språk som straks<br />
skaper skille til den vi kommuniserer med.<br />
Studer evangeliet. Det er overhodet ikke passivt. Det<br />
utfordrer til møte med mennesker, det løser problemer,<br />
er salve på s<strong>år</strong>, er godhet og trøst og fører til evig<br />
seier.<br />
NR 10 2012 5
Med Gud i hverdagen<br />
Av Bjarne Staalstrøm<br />
Lysets overraskelser<br />
«Det st<strong>år</strong> imidlertid fast at lyset er avvist. Det st<strong>år</strong> fast<br />
at v<strong>år</strong> tids mennesker på forhånd og uten forutgående<br />
undersøkelser utelukker at løsningen på gåten er å<br />
finne hinsides den materielle verden. Det moderne<br />
mennesket har brent broene mot Gud ved en fundamental<br />
fornektelse, av frykt for å bli overrumplet. Mange<br />
forfattere rundt meg har hovedsakelig sikret seg mot lysets<br />
overraskelser, selv i livets siste øyeblikk. Den ugjenkallelige<br />
fornektelse blir omhyggelig bygget opp av disse mine<br />
brødre som har vernet seg mot Gud like samvittighetsfullt<br />
som vi som har elsket ham, har higet etter å komme ham<br />
nærmere og fortape oss i ham.»<br />
(Franqois Mauriac. Fra boken «Min tro», St. Olav Forlag 1970.)<br />
Den franske forfatteren Franquios<br />
Mauriac fikk Alfred Nobels<br />
litteraturpris i 1951 og spesiell<br />
anerkjennelse for sine treffsikre<br />
skildringer av mennesker og miljøer.<br />
Det er for tanken et merkelig paradoks:<br />
Menneskene kan ikke leve uten strålene<br />
fra solens lys og varme. Og allikevel er<br />
vi av natur redd lysets overraskelser.<br />
Det er ikke bare velgjørende n<strong>år</strong><br />
strålene fra solen skinner inn av<br />
vinduene en vakker v<strong>år</strong>dag. Det er<br />
samtidig en avsløring av støv og skitt<br />
som vi ikke så under mørke vinterdager.<br />
Hadde vi hatt enda bedre syn – ville<br />
vi ha blitt sjokkerte og livredde over<br />
å se de utallige milliarder av levende<br />
mikroorganismer som omgir oss og<br />
trenger seg inn i oss. Vi tåler ikke mer<br />
lys enn det v<strong>år</strong>t øye begrenset kan se. Vi<br />
er spart for å se det meste og verste.<br />
Begrepet synd er for oss like begrenset<br />
og relativt. V<strong>år</strong> oppfatning av<br />
virkeligheten er blant annet avhengig<br />
av øyet som ser. Vi har alle en begrenset<br />
og subjektiv oppfattelse av oss selv<br />
– og v<strong>år</strong> synd. Gud er lys – og bare<br />
han har mulighet for å bedømme og<br />
Olje fra Sareptas krukke<br />
En god leveregel<br />
Det er alltid enklere å se feil hos andre<br />
enn hos seg selv. Hvis vi ser en flis av<br />
feil hos en annen kan man være sikker<br />
på at vi har en bjelke av tilsvarende feil<br />
i eget liv (Matt 7,3f). Jesus oppfordret<br />
alltid til å granske seg selv bedre enn<br />
andre. Det er vel naturlig, da det er det<br />
eneste sted hvor vi kan gjøre noe selv.<br />
Det er bare i eget liv vi kan bestemme<br />
oss for å gjøre forandringer – ikke i livet<br />
til en venn, en bekjent eller for den saks<br />
skyld, ektefellen.<br />
Det er ikke bare n<strong>år</strong> det gjelder feiltrinn<br />
vi behøver å sørge for oss selv og v<strong>år</strong>t<br />
eget. Enkelte drister seg også til å fortelle<br />
andre at de har liten tro. Slike uttalelser<br />
kan for eksempel komme i forbindelse<br />
med bønn om helbredelse, uten at det<br />
skjedde. En slik kommentar hjelper ikke<br />
på troen, den er mer som en fordømmelse<br />
og skaper skyldfølelse. Vi skulle heller<br />
oppmuntre og skape tro, i stedet for å<br />
kritisere andres manglende tro.<br />
Skyldfølelse er en følelsesmessig<br />
opplevelse om at man har brutt en<br />
moralsk standard. Man tenker at man<br />
har en vesentlig grad av ansvar et for at<br />
dette gale har skjedd. Skyldfølelsen kan<br />
slå til selv om hendelsen er reell eller<br />
ikke.<br />
Det er samvittigheten som gir opphav<br />
til skyldfølelsen. Har man virkelig gjort<br />
noe feil er det skyldfølelsen som minner<br />
en om at det kanskje bør gjøres om,<br />
eller be om unnskyldning. Slik er den<br />
konstruktiv.<br />
Men skyldfølelse kan også komme i<br />
tilfeller der man ikke kan lastes for det<br />
som eventuelt har gått feil. Den kan<br />
også «hjelpes» i gang om noen antyder<br />
at du er å laste for det som skjedde –<br />
eller ikke skjedde. I slike tilfeller er det<br />
ikke noe som skal rettes opp. Likevel<br />
kan følelsen av skyld gnage i sinnet. Det<br />
er en belastning og kan være veien inn i<br />
depresjon og angst.<br />
Troen på Gud skal være en positiv<br />
faktor i livet, ikke et springbrett til et<br />
havarert sinn. Mange tenker nok ikke<br />
på langtidsvirkningen av deres kritikk<br />
n<strong>år</strong> de, kanskje velmenende, påpeker<br />
noe de mener er feil.<br />
Å kritisere det en mener er mangler i<br />
andres kristentro kan slå kraftig tilbake<br />
på en selv. Bærer du på en bjelke av feil<br />
n<strong>år</strong> du påpeker en flis? Har du tro som<br />
kritiserer andres manglende tro?<br />
Jesus etterlyste disiplenes tro da de<br />
holdt på å gå under i en skrøpelig robåt<br />
i storm (Mrk 4,38). Da gikk han selv inn<br />
med sin tro og tok myndighet over vær<br />
og vind.<br />
6<br />
november 2012
dømme verdens synd. Den er<br />
avgrunnsdyp og uten grenser.<br />
Budskapet om at Gud – i<br />
menneskes skikkelse – Jesus<br />
Kristus, sonet verdens synd<br />
på et kors – er like ufattelig<br />
og gåtefullt. Det ateistene<br />
glemmer – er at Gud – som<br />
ser – også elsker det han ser.<br />
Det kristne evangelium<br />
forkynner at Gud elsker<br />
det mest frastøtende og<br />
avskyelige menneske – med<br />
en fars frelsende kjærlighet.<br />
Derfor er det en tragedie<br />
at menneskene skjuler seg<br />
for Gud, i fornektelse og<br />
vantro, i overmot og en alltid<br />
begrenset viten – i stedet for å<br />
søke ham.<br />
Å søke ham er veien mot<br />
lyset: å elske Gud tilbake for<br />
hans grenseløse og tålmodige<br />
kjærlighet, å lengte etter å<br />
komme ham nærmere og<br />
fortape seg i ham. Da kan en<br />
famlende tro til sist – bli full<br />
visshet!<br />
Les Joh 3,19-21; 1 Joh 1,5-10<br />
Ikke kritiser andre for en flis av<br />
feil eller manglende tro hvis du<br />
ikke har sørget for å fjerne din<br />
egen bjelke av feiltrinn og kan<br />
gå inn med din tro og hjelpe din<br />
venn.<br />
Bare den som er uten synd kan<br />
kaste sten på andre, sa Jesus ved<br />
et tilfelle. Den treffer vel oss alle.<br />
Det er en god leveregel.<br />
OS<br />
Den av dere som<br />
er uten synd kan<br />
kaste den første<br />
sten på henne<br />
(Joh 8,7).<br />
Det gode budskap – 25 og 50 <strong>år</strong> siden<br />
25 <strong>år</strong> siden 50 <strong>år</strong> siden<br />
Ny giv i nord<br />
Første helgen i november ble den andre<br />
Nord-Norgeskonferansen i rekken<br />
avholdt. Etter <strong>år</strong>ets konferanse, i<br />
Børselv, kan vi fastslå at ting er i ferd<br />
med å skje i v<strong>år</strong> nordligste landsdel.<br />
Ønsket om å stå sammen gjenspeilet<br />
seg også i det motto som var valgt for<br />
<strong>år</strong>ets konferanse: «At dere alle må være<br />
ett».<br />
Misjonssekretær Olav Fjalestad<br />
informerte om misjonsarbeidet og<br />
sammen med Raymann Karlsen<br />
var han med som hovedtaler<br />
under konferansen. Foruten disse<br />
to var undertegnede og de øvrige<br />
Nordnorgesarbeiderne med å talte<br />
Guds ord til rik velsignelse. Vi<br />
kjente en atmosfære i samværene<br />
som vil være med på å sette sitt preg<br />
på arbeidet videre i v<strong>år</strong> nordligste<br />
landsdel.<br />
Noen<br />
av deltakerne i konferansen,<br />
i forgrunnen fra v. Harald Gamst fra Breivikbotn<br />
hans kone Astrid, evang. Egil Westg<strong>år</strong>d og Steinar<br />
Slotten.<br />
Forstanderinnsettelse i Skostredet 17, Bergen<br />
Aksjonenes tid<br />
N<strong>år</strong> det gjelder en eller annen sak som<br />
trenger almen støtte settes gjerne en<br />
aksjon i gang, som oftest bringer gode<br />
resultater. På grunn av de stadig voksende<br />
utgifter ved utgivelse av aviser og blader,<br />
ser vi at de også g<strong>år</strong> til støtte-aksjoner.<br />
Slik er det i grunnen blitt for oss også,<br />
med hensyn til D. G. Budskap, og det er en<br />
spesiell grunn for dette nettopp nå. Vi har<br />
nylig sendt ut likelydende sirkulærer til<br />
de abonnenter som ligger lengst etter med<br />
kontingenten, til ca. et hundre tall. Hittil<br />
er det ca. 10 prosent som har svart, så det<br />
har allerede lønnet seg. Ved sirkulæret har<br />
de ikke fått krav på et bestemt beløp, de<br />
er bare anmodet om å betale ettersom det<br />
passer dem selv, ja, idet minste er de bedt<br />
om å svare så vi vet hva vi kan gjøre med<br />
bladet. Det har nemlig alltid vært så med<br />
D.G.B. at abonnementet er bindende inntil<br />
oppsigelse finner sted.<br />
En kunngjøring<br />
Da jeg 14. november i <strong>år</strong> er ferdig<br />
med å avtjene min verneplikt i<br />
sivilt arbeid, vil jeg igjen reise<br />
med evangeliet. Som kjent reiste<br />
jeg en tid før jeg ble tatt inn i<br />
verneplikttjenesten.<br />
Kjenner det brenner i mitt hjerte til å<br />
nå mange sjeler med evangeliet. Han<br />
som har kalt meg er mektig til å føre<br />
sin sak fram til seier!<br />
Jeg er som sagt ferdig med min tjeneste<br />
14. november.<br />
Broderhilsen<br />
Sigmund Vea, Vedavågen<br />
Kjell Arve og Ruth Kesia Tolås er ønsket<br />
velkommen til Bergen av eldste Arnold Rasmussen.
Hva med Guds vilje og sykdom?<br />
Jeg tror ikke det er Guds<br />
vilje for noen å være syk.<br />
Jeg kan ikke finne noe<br />
skriftsted i Bibelen som<br />
støtter denne tanken.<br />
Hvis vi leser evangeliene vil vi ikke<br />
finner noe sted at Jesus ikke helbredet<br />
noen som kom til ham. Det var mange<br />
mennesker som ikke kom til ham, og<br />
det var ikke alle steder der han kunne<br />
helbrede alle, men Bibelen sier at alle<br />
som kom til ham for helbredelse, fikk<br />
den. Du kan heller ikke lese noe sted i<br />
Bibelen at Jesus sa til en syk person at<br />
de skulle være syke for å ære Gud, men<br />
tvert imot, de ble helbredet slik at Gud<br />
ville få ære. Sykdom ærer ikke Gud,<br />
men helbredelse gjør. Da Jesus døde på<br />
korset døde han ikke bare for v<strong>år</strong> synd,<br />
men også for v<strong>år</strong> sykdom. Bibelen er<br />
faktisk veldig klar på dette.<br />
Jes 53,4-5: Sannelig, v<strong>år</strong>e sykdommer<br />
har han tatt på seg, og v<strong>år</strong>e piner har<br />
han b<strong>år</strong>et. Men vi aktet ham for plaget,<br />
slått av Gud og gjort elendig. Men han<br />
ble s<strong>år</strong>et for v<strong>år</strong>e overtredelser, knust for<br />
v<strong>år</strong>e misgjerninger. Straffen lå på ham,<br />
for at vi skulle ha fred, og ved hans s<strong>år</strong><br />
har vi fått legedom.<br />
1 Pet 2,24: Ved hans s<strong>år</strong> er dere blitt legt.<br />
Alle kristne tror at Jesus tok v<strong>år</strong><br />
synd, men mange tror at sykdom er<br />
noe vi fremdeles må bære på. I dette<br />
skriftstedet st<strong>år</strong> det helt klart at han tok<br />
både v<strong>år</strong> synd og v<strong>år</strong> sykdom.<br />
Vi må kjempe med begge deler, for vi<br />
blir alle fristet fra tid til annen, men det<br />
er mulig å overvinne det, for Jesus tok<br />
det på seg. Han bar det. Ikke bare synd,<br />
men også din sykdom.<br />
Det er i Guds karakter å helbrede deg<br />
Men kan ikke Gud bruke sykdom? Jo,<br />
det kan han, for han kan vende det onde<br />
til det gode, men det er likevel ikke hans<br />
vilje.<br />
I mange <strong>år</strong> slet jeg med en sykdom som<br />
legene ikke klarte å finne en løsning på.<br />
Jeg slet blant annet med pusteproblemer<br />
og kraftige allergier og n<strong>år</strong> jeg brukte<br />
astma-medisin eller andre medisiner<br />
for allergier ble jeg enda verre. Det var<br />
til tider forferdelig frustrerende og<br />
vanskelig, men jeg slo meg aldri til ro<br />
med at det var Gud som vil at jeg skulle<br />
lide med denne sykdommen. Jeg har<br />
lært utrolig mye gjennom den, men det<br />
var Gud som vendte det onde til det<br />
gode. I utgangspunktet var det ikke<br />
Guds vilje at jeg skulle ha denne plagen,<br />
men det var faktisk en frykt jeg selv<br />
hadde hatt og som fienden brukte, som<br />
gjorde meg syk, ikke Gud.<br />
Hvorfor hender det at helbredelse ikke<br />
skjer?<br />
Jeg vet ikke alle svar her, men det har<br />
helt klart mye med det som jeg allerede<br />
har fortalt å gjøre. Hvis jeg tror at det<br />
ikke er Guds vilje for meg å bli helbredet<br />
så blir jeg heller ikke frisk. Vi trenger<br />
også å fornye v<strong>år</strong>e sinn og tro det som
Bibelundervisning ved Tore Johannessen<br />
Dette er det tredje av Tore Johannessens bibelundervisning om å<br />
forstå Guds vilje. Tore Johannessen er misjonær og jobber i Thailand<br />
med hjelp til det fattige og unådde folkeslaget Shan. Shanfolket er<br />
fra Burma/Myanmar. Mange av dem er flyktninger i Thailand.<br />
Menighetsliv<br />
Er alt vi trenger<br />
et utrustet og<br />
dyktig lederskap?<br />
st<strong>år</strong> i Guds ord. Vi trenger i<br />
mange tilfeller å kjempe også,<br />
kjempe mot vantro og tanker<br />
fra fienden. Jeg vil bare skynde<br />
meg å si at det å kjempe er ikke<br />
det samme som å streve, men å<br />
hvile i Guds løfter. Utsagnet kan<br />
virke litt motstridende, men det<br />
er n<strong>år</strong> jeg bekjenner løftene at jeg<br />
føler jeg kan hvile fra de negative<br />
tankene som sykdommen bringer<br />
med seg. For eksempel tanker<br />
som: «Du vil aldri bli frisk, du<br />
vil bare bli verre,» kan jeg hvile<br />
i Guds løfte som sier: For jeg vet<br />
de tanker jeg tenker om dere, sier<br />
Herren. Det er fredstanker og ikke<br />
tanker til ulykke. Jeg vil gi dere<br />
framtid og håp (Jer 29,11).<br />
Det er på denne måten jeg<br />
kjemper imot de gale tanker og<br />
følelser djevelen kommer med.<br />
Har det noe med vantro å gjøre?<br />
N<strong>år</strong> jeg leser evangeliene er det<br />
helt klart at det har med<br />
vantro å gjøre (Matt 21,22),<br />
enten vantro til den som er<br />
syk (Matt 9,22 og 29), eller<br />
vantroen til den som ber<br />
(Matt 15,28). Vi kommer<br />
ikke utenom dette. Så det<br />
å si at det ikke har noe<br />
med vantro å gjøre er ikke<br />
bibelsk.<br />
Men mange har dessverre<br />
trådd feil n<strong>år</strong> det kommer<br />
til tro, og falt i den<br />
andre grøfta. De har ofte<br />
skapt fordømmelse og<br />
skyldfølelse i stedet for å gi tro<br />
og oppmuntring til mennesker<br />
som trengte helbredelse. Vi skulle<br />
heller oppmuntre hverandre med<br />
Guds ord, enn å si til en person at<br />
han har for liten tro.<br />
Jeg mener faktisk at det er veldig<br />
galt å si til en person at de har<br />
for liten tro, for du setter deg selv<br />
også i et glasshus. Hvis de har for<br />
liten tro, hva da med din tro? Du<br />
burde jo også ha tro nok til at den<br />
personen kunne blitt helbredet.<br />
Jesus kunne påpeke disiplenes<br />
mangel på tro, fordi han hadde en<br />
fullkommen tro og tillit til Gud,<br />
men ingen av oss er Jesus, og<br />
jeg tror ingen av oss kan si at de<br />
andre har for liten tro, uten å se<br />
på v<strong>år</strong> egen tro først.<br />
Hvis vi mener en person har mye<br />
vantro, og at v<strong>år</strong> tro er så mye<br />
sterkere, er vi stolte og dømmer<br />
andre og er ikke til hjelp. Hvis en<br />
person har mye vantro, er det v<strong>år</strong><br />
oppgave å oppmuntre ham til å<br />
tro.<br />
Den sterkeste og mest effektive<br />
måten vi kan vinne mennesker<br />
på, er å fortelle om hva Gud har<br />
gjort i v<strong>år</strong>e liv, og skape tro i<br />
dem som ikke tror. Jeg tror det<br />
er det samme n<strong>år</strong> det kommer til<br />
sykdom.<br />
Bare for å nevne at en av de<br />
åndelige gavene i 1 Kor 12 er<br />
overnaturlig tro. Jeg tror at denne<br />
gaven kan være i funksjon i noen<br />
tilfeller, og i mange tilfeller hvis<br />
vi aktivt søker den. Dette er en<br />
tro som ikke har med din egen<br />
tro å gjøre, men den blir gitt deg i<br />
situasjonen du er oppe i.<br />
Gud er god. Han vil ditt beste.<br />
Vær derfor frimodig å stå fast i<br />
Guds løfter.<br />
En pastor som forkynner godt<br />
på søndag. Som har evne til å<br />
tale til de unge.<br />
Som er kreativ og kan snakke til barna så<br />
også de forst<strong>år</strong>. Som har tid til hvert enkelt<br />
medlem. Som kan spille piano og synge,<br />
eller spille gitar. Som kan fikse praktiske<br />
ting. Som er en dyktig sjelevinner. Som er<br />
alt menigheten trenger i en person. F<strong>år</strong> vi<br />
det, da blir det bra. Da blir det vekst, og<br />
alle kommer til å trives.<br />
Er du klar over at en slik tanke faktisk er<br />
ubibelsk? Bibelen snakker om mennesker<br />
som er satt i menigheten til menighetens<br />
oppbyggelse. Vi snakker om de fem<br />
tjenestegavene. Oppbyggelse her handler<br />
ikke om at du blir oppmuntret på et møte.<br />
I stedet handler det om å bli istandsatt.<br />
Bibelen snakker om et utrustende<br />
lederskap som utruster menigheten med<br />
nådegaver og formaner den til åndelig<br />
vekst slik at den kan settes i funksjon for å<br />
vinne andre, lære barna, og lede lovsang.<br />
En dyktig leder i menigheten er den som<br />
f<strong>år</strong> sin menighet opp av sofaen og ut i<br />
virksomhet. Han delegerer og gjør seg<br />
selv overflødig. Han sørger for at ingen<br />
mangler den utrustningen som trengs.<br />
Han bygger ikke rundt seg selv og sin<br />
visjon, men ønsker å se at andre kan få<br />
oppfylt den visjonen Gud har lagt ned i<br />
deres hjerter.<br />
Resultatet n<strong>år</strong> vi vender oss bort fra den<br />
bibelske tankegangen er en uvirksom<br />
menighet som kjeder seg, som aldri n<strong>år</strong> sitt<br />
potensial og en utbrent pastor som til slutt<br />
må kaste inn <strong>år</strong>ene fordi han ikke makter å<br />
være hele menigheten alene.<br />
Problemet er at altfor ofte blir den<br />
utrustende lederen satt på sidelinjen.<br />
Bortskjemte lemmer på legemet surmuler<br />
og kaller inn den kvalifiserte og dyktige<br />
som kan gjøre jobben for dem.<br />
Rose Høiland<br />
SBI Ressursteam<br />
NR 10 2012 9
Daniel Elvelyck i BUAK 2012:<br />
Strev etter å<br />
bli lik Jesus<br />
Med tema I tjeneste,<br />
talte Daniel Elvelyck<br />
inspirerende for et 80-talls<br />
fremmøtte i <strong>år</strong>ets Barneog<br />
Ungdomsarbeiderkonferanse<br />
på Solstrand.<br />
På BUAK for DGB: Henrik Govertsen<br />
21. til 23. september var det tid for <strong>år</strong>ets<br />
Barne- og Ungdomsarbeiderkonferanse<br />
(BUAK) på Solstrand. Blant seminarholderne<br />
var Viggo Klausen, Føbe<br />
Edvardsen og «Thomas & Thomas»<br />
(Thomas Wilhelmsen og Thomas Aas<br />
Pedersen) fra Imi-kirken i Stavanger,<br />
samt konferansens hovedtaler; svenske<br />
Daniel Elvelyck. Daniel, som til daglig<br />
er pastor i SOS Church i Stockholm og<br />
rektor på Mission SOS Bibel skole,<br />
under viste rundt konferansens<br />
hovedtema; I tjeneste.<br />
Helgen startet med BURs <strong>år</strong>smøte,<br />
hvor det ble foretatt valg av nye<br />
styremedlemmer. Deretter var det tid<br />
for åpningsmøte, hvor Daniel Elvelyck<br />
forkynte over hovedtemaet. I tillegg<br />
ble deltakerne presentert for lørdagens<br />
seminarholdere, og det ble også tid til<br />
lovsang og tilbedelse. Etter møtet var<br />
det sosialt samvær i peisestuen.<br />
Livsstil – ikke jobb<br />
Lørdag var det tid for seminarer. Blant<br />
seminarholderne var Daniel Elvelyck,<br />
Nyvalgt styre i BURs <strong>år</strong>smøte<br />
Fredag 21. september var det <strong>år</strong>smøte i Barne- og<br />
ungdomsrådet, BUR, med valg av styre. Det stilte både<br />
nye kandidater og noen tok gjenvalg. Etter valget<br />
best<strong>år</strong> styret i BUR av:<br />
Hanne Martinsen (Åmli) – styremedlem, gjenvalgt.<br />
Bjørn Rino Jacobsen (Mosterhamn) – styremedlem, gjenvalgt.<br />
Kjersti Davidsen (Harestua) – styremedlem, ny.<br />
Christina Huru (Stavanger) – vara, gjenvalgt.<br />
Anne Karin Gamst (Re) – vara, gjenvalgt.<br />
Det øvrige styre best<strong>år</strong> av:<br />
Stian Lauvås, Lars Barkve og Elin Myra.<br />
Svein K<strong>år</strong>e Dahl stilte ikke til gjenvalg og takket dermed for seg etter flere <strong>år</strong><br />
i BUR.<br />
Livlig I tjeneste var hovedtaler,<br />
Daniel Elvelycks tema i Barne- og<br />
Ungdomsarbeiderkonferanse. Med sin<br />
engasjerende måte å tale på, traff han blink<br />
med sitt budskap.<br />
som underviste svært engasjert og<br />
inspirerende over temaet I tjeneste<br />
for hverandre. Dette seminaret var<br />
godt besøkt, og Daniel fokuserte på at<br />
hovedoppgaven v<strong>år</strong>, uansett tjeneste,<br />
er å streve etter å bli lik Jesus. Han<br />
hadde mange punkter som understreket<br />
hvordan Jesus var da han gikk på jorda.<br />
Først og fremst trakk han frem det at<br />
«Jesus elsket menneskene. Han hadde<br />
en livsstil, ikke en<br />
Fest Svinestek og fløtegratinerte<br />
poteter stod på menyen under festmiddagen for<br />
barne- og ungdomsarbeiderne.<br />
10<br />
november 2012
4 på konferansen<br />
DGB lodder stemningen på BUAK<br />
og har snakket med fire deltakere<br />
om deres inntrykk. Dette var<br />
spørsmålene vi stilte:<br />
Stemning Et lovsangsteam fra Klippen,<br />
Vedavågen, med Stian Lauvås i spissen, ledet an i<br />
lovsangen.<br />
jobb.» Han la her stor vekt på at vi må tjene med Guds<br />
kjærlighet. At vi som kristne til tider kan ha en tendens til å<br />
se på tjenesten v<strong>år</strong> som en jobb. Men det er det ikke. Det er<br />
en livsstil. Og vi må møte menneskene vi tjener nettopp med<br />
Guds kjærlighet, og ikke med innstillingen at dette er jobben<br />
v<strong>år</strong>.<br />
Et annet punkt han trakk frem, og som mange i etterkant<br />
påpekte at hadde inspirert dem var; «Jesus talte til alle, men<br />
trente noen få. Han hadde en multipliserende livsstil.» Her<br />
trakk Daniel frem eksempler fra Bibelen på at Jesus ofte talte<br />
til store folkemengder, men n<strong>år</strong> han skulle undervise trakk<br />
han som regel disiplene sine tilbake og tilbragte tid med bare<br />
dem. Og dette gjorde han for at de, n<strong>år</strong> han selv var dratt,<br />
kunne trene opp andre igjen. På samme måte som Paulus<br />
senere trente opp Timoteus, og ba ham gi undervisningen<br />
videre. De investerte i, og trente noen få, som igjen kunne<br />
trene og undervise andre. En multipliserende livsstil.<br />
Daniel trakk også frem andre punkter som; Jesus tilbragte<br />
mye tid i bønn, Jesus lo mye, Jesus levde som han lærte og<br />
Jesus delegerte arbeid videre. Seminarets deltakere lyttet<br />
svært nøye til den inspirerende undervisningen. Mange<br />
uttrykte stor begeistring over det de hørte.<br />
Festmiddag<br />
Lørdag kveld var det duket for festmiddag. På menyen sto<br />
svinestek med fløtegratinerte poteter. Et riktig festmåltid.<br />
Styremedlem i BUR, Lars Barkve, ledet middagen, og<br />
misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen kom også med<br />
en hilsen og oppmuntring til deltakerne. Da middagen var<br />
fortært var det på tide med vitnemøte. Et lovsangsteam<br />
fra Klippen Vea, med Stian Lauvås i spissen, gjorde en<br />
kjempejobb gjennom hele konferansen og ledet deltakerne i<br />
lovsang, også i vitnemøtet. Det var mange som hadde noe på<br />
hjertet denne kvelden. Overaskende mange tok mikrofonen<br />
og delte svært inspirerende vitnesbyrd som ble til oppbyggelse<br />
for de øvrige deltakerne.<br />
Vi legger med andre ord bak oss en svært vellykket og<br />
oppbyggende konferanse. Takk til BUR for et flott program,<br />
og til Solstrand Camping for god oppvartning gjennom hele<br />
helgen.<br />
Hvilke seminarer har du vært på?<br />
Hvorfor var dette de mest aktuelle seminarene for deg?<br />
Er det noe som har gjort spesielt inntrykk?<br />
Alexander Jonassen (14), Vigeland<br />
Daniel Elvelyck og Thomas & Thomas<br />
Thomas og Thomas’ seminar<br />
handlet om lovsang, og jeg er med i<br />
lovsangsteam. Så det virket spennende.<br />
Jeg spiller gitar og trommer.<br />
Vitnesbyrdene i kveld, lørdag, var bra.<br />
Spennende å høre fra folks liv.<br />
Ester Dahl Kro (19), Vea<br />
Daniel Elvelyck og Thomas & Thomas<br />
Fordi jeg følte disse seminarene var veldig<br />
rettet mot ungdomsarbeid, og det er det jeg<br />
brenner for.<br />
Det Daniel snakket om, med at vi kan<br />
forkynne til mange, men vi bør bare<br />
drive personlig trening med få. Det var<br />
en viktig oppvekker og en bra<br />
påminnelse.<br />
Benjamin Vea (16), Moss<br />
Viggo Klausen<br />
Jeg syns Viggo er en bra fyr, og jeg<br />
vet at alt han har å si er bra. Og<br />
temaet var veldig interessant.<br />
Vitnemøtet var bra. Se hvordan det<br />
kristne livet er for forskjellige folk.<br />
Høre folks erfaringer.<br />
Kjersti Wold Davidsen (42), Harestua<br />
Daniel Elvelyck og Thomas & Thomas<br />
Daniel er fra menigheten til Johannes<br />
Amritzer, som jeg har kjennskap til. Og<br />
jeg vet at det er en menighet med stor<br />
hjerte.<br />
Engasjementet og brannen for de unge,<br />
som også de unge har. Og den tydelige<br />
avhengigheten av Jesus, og ikke å gå i egen<br />
kraft. Det Daniel snakket om med en multipliserende<br />
livsstil; Jesus talte til alle, men trente bare noen få – som<br />
igjen trente andre.<br />
NR 10 2012 11
Føbe Edvardsen:<br />
Oppmuntre<br />
barna til å<br />
skrive sanger<br />
Barn tilber Barna<br />
skal skjønne hva<br />
de synger, sa Føbe<br />
Edvardsen og foreslo<br />
at barn kan skrive<br />
egne sanger.<br />
Vidar Tjomsland:<br />
Veldig bra<br />
konferanse tross<br />
svak deltakelse<br />
– Veldig bra, er administrasjonsleder i BUR, Vidar<br />
Tjomslands konklusjon etter konferansen BUAK på<br />
Solstrand. Han undrer på hvorfor deltakerantallet nesten<br />
var halvert i forhold til tidligere <strong>år</strong>.<br />
På Solstrand for DGB: Henrik Govertsen<br />
Administrasjonsleder i BUR –<br />
Vidar Tjomsland – mener fokus på<br />
disippelgjøring er viktig, og ønsket<br />
gjennom <strong>år</strong>ets konferanse at deltakerne<br />
både skulle bli inspirert selv, men også<br />
at de skulle få noe som de kan gi videre<br />
til de de er ledere for. DGB tok en prat<br />
med ham lørdag kveld.<br />
Er du fornøyd med konferansen?<br />
«Ja, jeg syns det har vært fine<br />
samlinger» innleder han med, og legger<br />
til; «selvfølgelig hadde vi håpet på flere<br />
deltakere, men ser du bort fra det så<br />
har det vært en veldig bra konferanse.<br />
Vitnemøtet lørdag var utrolig sterkt, og<br />
jeg tror det griper mange her.»<br />
Tidligere <strong>år</strong> har antall påmeldte ligget<br />
på omtrent 150 deltakere. I <strong>år</strong> derimot<br />
var bare 80 personer påmeldt, og<br />
Tjomsland legger ikke skjul på at dette<br />
er noe arrangørene tenker over. Men<br />
han legger også til;<br />
«Det kan jo være flere grunner til dette.<br />
En <strong>år</strong>sak kan være at konferansen har<br />
blitt litt lite promotert i menighetene,<br />
men en annen grunn er jo også at<br />
mange er opptatt med andre ting, og<br />
ikke har anledning.»<br />
Forkynnelsen under konferansen har<br />
han bare positivt å si om;<br />
«På de seminarene jeg har vært på har<br />
jeg opplevd at folk har uttrykt stor<br />
interesse og innsett viktigheten av<br />
temaet. Og på vitnemøtet opplever vi jo<br />
også at det som blir sagt g<strong>år</strong> inn på folk.<br />
Jeg ble overasket over hvor mye folk<br />
hadde på hjertet.»<br />
Avslutningsvis skyter han inn at BUR<br />
er veldig interessert i tilbakemeldinger<br />
fra deltakerne på konferansen. «Vi er<br />
veldig åpne for innspill på det vi holder<br />
på med.» avslutter han.<br />
12<br />
november 2012
Føbe Edvardsen hold lørdag<br />
ettermiddag et inspirerende<br />
seminar om barn og<br />
tilbedelse.<br />
Tekst og foto: Henrik Govertsen<br />
Med tema barn og tilbedelse trakk Føbe<br />
Edvardsen frem historien om Samuel,<br />
som i tidlig barndom ble plassert hos<br />
Eli. Og Eli ble hans åndelige far. På<br />
samme måte er vi som barnearbeidere<br />
kalt til å være åndelige mødre og fedre<br />
for de vi er ledere for. Hun understreket<br />
viktigheten av å se det ene barnet. Ikke<br />
ha fokus på barna som gruppe, men på<br />
hvert enkelt barn. Føbe trakk også frem<br />
konkrete måter barn kan være med å<br />
tilbe på. Det viktigste er å la dem slippe<br />
til. Lære dem å be. Inkludere dem i<br />
bønnene under samlingene, og la dem<br />
få være med og be høyt. Men også lære<br />
dem at det g<strong>år</strong> an å be n<strong>år</strong> vi møter<br />
utfordringer i hverdagen. Vi må ta oss<br />
tid til samtaler med dem og gi plass<br />
til undring og spørsmål. Tilbedelse<br />
gjennom sang og musikk er også et<br />
viktig område å inkludere barna og<br />
gjøre det forståelig for dem.<br />
– Jeg vil at barna skal skjønne hva de<br />
synger, sa hun.<br />
Edvardsen foreslo konkret å utfordre<br />
barna til å være med på å skrive sanger<br />
selv.<br />
– Be dem formulere noe om eller til<br />
Gud. Spør etterpå om det er greit at<br />
man tar den videre og setter en melodi<br />
til. Og så kan vi synge den sammen<br />
som kor, enten vi gjør de andre<br />
oppmerksomme på at det er et av barna<br />
som har skrevet den eller ikke. Det<br />
bygger virkelig opp det barnet som st<strong>år</strong><br />
bak teksten.<br />
Etter seminaret uttrykte flere av<br />
deltakerne begeistring og gav uttrykk<br />
for at dette hadde inspirert dem.<br />
Tanker etter BUAK 2012<br />
Dagens ungdom<br />
Av Bjørn S. Olsen<br />
Etter å ha deltatt på deler av Barne- og<br />
ungdomslederkonferansen 2012 sitter<br />
jeg igjen med en stor takknemlighet<br />
i mitt hjerte. Takknemligheten g<strong>år</strong><br />
ikke først og fremst til BUR (barne- og<br />
ungdomsrådet) som enda en gang klarte<br />
å levere en fantastisk konferanse. Den<br />
g<strong>år</strong> heller ikke først og fremst til de<br />
flotte og dynamiske seminarholderne<br />
som formidlet dype og reflekterte<br />
tanker fra Guds skattkammer. Den g<strong>år</strong><br />
heller ikke først og fremst til Solstrand<br />
camping som gjorde sitt ytterste for at<br />
rammen rundt arrangementet skulle bli<br />
så bra som overhode mulig. Alle disse<br />
skal selvsagt ha en stor takk for det de<br />
bidro med for at BUAK 2012 skulle bli<br />
det den ble.<br />
Men størst takknemlighet sitter jeg<br />
igjen med til de 80 – 90 ungdommene<br />
som deltok på BUAK som barneog<br />
ungdomsledere fra de lokale<br />
menigheter. Disse fremst<strong>år</strong> som<br />
dedikerte ledere som stiller sine liv til<br />
disposisjon i tjeneste for Gud, slik at den<br />
neste generasjonen kan oppleve hans<br />
kjærlighet, hans nåde og hans liv i sine<br />
liv. De fremst<strong>år</strong> som gode rollemodeller<br />
og forbilder som de unge kan etterligne,<br />
slik også Paulus oppfordret den unge<br />
Timoteus til å etterligne ham. De<br />
fremst<strong>år</strong> som «sultne» kristne som<br />
ønsker å gå enda lenger med Gud,<br />
og kjenne enda mer av hans kraft og<br />
salvelse i sine liv.<br />
Mitt inntrykk av dagens ungdom etter<br />
konferansen kan oppsummeres på<br />
følgende måte:<br />
Dagens unge er:<br />
• brennende i sin iver<br />
• målbevisste i sin satsing<br />
• reflekterte i sin tro<br />
• sultne i sin søken<br />
• hengivne i sin kjærlighet<br />
• dedikerte i sin tjeneste<br />
• hengitt i sin lovsang<br />
• ydmyke i sin undring<br />
Min bønn er at vi som ledere og<br />
medmennesker må gi disse rom i v<strong>år</strong>e<br />
menigheter og fellesfora slik at de kan<br />
leve ut den tjeneste Gud har gitt dem.<br />
Det var en opplevelse å få delta i<br />
lovsangs og vitnemøte sammen med<br />
disse ungdommene lørdags kveld<br />
og oppleve de sterke vitnesbyrd og<br />
livshistorier disse unge formidlet. Det<br />
var en opplevelse å delta i lovsangen<br />
sammen med et team av unge<br />
mennesker fra Klippen Vea, som under<br />
sterk salvelse ledet forsamlingen i<br />
lovsang og tilbedelse. Det var sterkt å<br />
overvære at de unge etter mange timer<br />
på møtebenken i løpet av lørdagen<br />
ikke ville forlate møtet da møtelederen<br />
forsøkte å avslutte møtet.<br />
Min glede etter denne konferansen er<br />
at det er fremtid og håp for DFEF med<br />
disse unge som overtar stafettpinnen.<br />
Mest av alt: Takk til Gud som<br />
istandsetter, utruster, tenner og sender<br />
unge mennesker enn i dag.<br />
Dedikerte Som tente lys følger barne- og<br />
ungdomsarbeidere med i Viggo Klausens<br />
seminar. Foto: Bjørn S. Olsen<br />
NR 10 2012 13
Go´ing Alt vi har vært gjennom var verd den<br />
skatten vi fikk, sier Eva og Geirr Standal. Go´gutten<br />
st<strong>år</strong> visst i fare for å bli oppspist.<br />
Pastorpar og misjonærer Eva og Geirr Standal:<br />
Tiden som ufrivillig<br />
barnløs er slutt<br />
Misjonærene og pastorparet<br />
Eva og Geirr Standal kom<br />
til Norge for å få hjelp med<br />
sin ufrivillige barnløshet. De<br />
har vært usedvanlig åpne<br />
i prosessen før David kom<br />
som bønnesvar.<br />
Tekst og foto: Oddwin Solvoll<br />
Eva og Geirr Standal sitter i hvert sitt<br />
hjørne av treseteren. I toseteren ligger<br />
en bylt og sover. Iblant gir den fra seg et<br />
lite klynk.<br />
– Dette har snudd opp-ned på<br />
tilværelsen. Det var ikke så mye leven<br />
med bare oss to. Nå er det stadige lyder<br />
og fast rutine å stå opp et par ganger om<br />
natten, forteller Eva.<br />
– Men vi kjenner oss som en sterkere<br />
familieenhet nå, skyter Geirr inn. 1.<br />
oktober kom David – et etterlengtet<br />
bønnesvar.<br />
Åpen om barnløshet<br />
Eva og Geirr er misjonærer i Brasil. De<br />
kom til Norge i 2008 for å få hjelp med<br />
sin ufrivillige barnløshet. I Norge har<br />
de vært pastorpar i Misjonshuset, Moss.<br />
– Vi har valgt å være åpne med v<strong>år</strong><br />
ufrivillige barnløshet, forteller Geirr.<br />
– Hvis vi ikke hadde vært åpne ville<br />
folk spekulere i hvorfor vi ble så lenge i<br />
Norge – var det samarbeidsproblemer i<br />
Brasil?<br />
Parets åpenhet har vakt oppsikt. Fra<br />
talerstolen i Misjonshuset, Moss,<br />
opplevde man å få grundig orientering<br />
om prosessen med å søke hjelp til å få<br />
barn og fremgangsmåten for prøverør.<br />
Dypt forankret<br />
– Vi hadde begge kommet i en slik alder<br />
at hvis vi skulle ha barn er det nå, i<br />
denne livsfasen, det må skje, informerer<br />
Geirr.<br />
Da misjonærene ble enige om å søke<br />
hjelp ønsket de også at det skulle skje<br />
i Norge. Det ordnet seg for Geirr med<br />
jobb som pastor i Misjonshuset, mens<br />
Eva, som er barnevernspedagog, fikk<br />
arbeid i kommunen.<br />
– Vi møtte masse forståelse og<br />
omsorg. Plutselig visste alle om oss,<br />
om v<strong>år</strong>e tanker og hensikter, sier Eva.<br />
Åpenheten har også ført til kontakt med<br />
andre barnløse par, blant annet Evas<br />
muslimske kollega.<br />
– Vi føler at Gud kan bruke v<strong>år</strong><br />
situasjon til å knytte kontakter vi ellers<br />
ikke hadde fått, mener hun.<br />
De medisinske undersøkelser kunne<br />
begynne, men viste ikke noe unormalt<br />
med verken hun eller han. Legene<br />
14<br />
november 2012
anbefalte befruktning med prøverør.<br />
Alt dette ble menigheten jevnlig<br />
informert om i offentlige møter.<br />
– Jeg føler at menigheten er som min<br />
familie. Det er naturlig å dele med<br />
familien hva vi g<strong>år</strong> gjennom, forklarer<br />
Eva.<br />
Men åpenheten har også ført paret inn<br />
i vanskeligheter og utfordringer. Eva<br />
ble gravid, til menighetens store glede.<br />
Dessverre aborterte hun etter et par<br />
måneder.<br />
– Ulempen med å være åpen er at «alle»<br />
er med i prosessen, også n<strong>år</strong> vi har<br />
tilbakegang. Vi kan ikke ha noe for oss<br />
selv, ytrer Geirr.<br />
Han medgir at det vanskeligste har vært<br />
n<strong>år</strong> folk kommer med ord fra Herren,<br />
som ikke stemmer. Det ble dobbelt<br />
nederlag da Eva aborterte. Både mistet<br />
de et barn og – hva var det med ordene<br />
fra Herren, stod han ikke bak sitt ord,<br />
var det bare menneskers egne tanker<br />
og ønsker? Det var tungt å bære og Eva<br />
hadde en liten livskrise. Heldigvis er<br />
hun gift med en sjelesørger…<br />
N<strong>år</strong> vi berører dette tema trer straks<br />
Geirrs pastorale egenskaper inn:<br />
– Mange er ikke klar over hvilket<br />
ansvar det er å si: «så sier Herren».<br />
Gud er hellig. Hvis du ikke er bevisst<br />
på det, men bruker hans autoritet på<br />
det som kanskje er dine egne ønsker<br />
eller tanker, er det graverende. Straffen<br />
for å være falsk profet er alvorlig, sier<br />
han og presiserer at det ikke var noen<br />
fra hans menighet som kom med<br />
uttalelsene. Da ville han tatt det opp<br />
med vedkommende.<br />
Dilemma med prøverør<br />
Et dilemma de måtte ta stilling til<br />
ved valg av prøverør som metode,<br />
var det etiske rundt befruktede<br />
egg. Befruktede egg som ikke blir<br />
brukt blir etter hvert destruert og<br />
g<strong>år</strong> til spille. Er det ensbetydende<br />
med provosert abort og barnedrap?<br />
Paret søkte veiledning også<br />
blant predikantkolleger og ved<br />
Menighetsfakultetet. Deres konklusjon<br />
var at det ikke skjedde noe mer enn<br />
det som naturlig inntreffer i kvinnens<br />
månedlige syklus og n<strong>år</strong> kroppen støter<br />
bort det som ikke er liv laga. Dette<br />
svaret lå til grunn for prøverørsvalget.<br />
– Vi skjønner mennesker som har en<br />
annen forståelse av denne prosessen.<br />
Men vi dømmer ingen og føler oss<br />
heller ikke fordømt i v<strong>år</strong>t valg, uttaler<br />
de to.<br />
Imidlertid viste bekymringen seg å<br />
være grunnløs da det ikke ble egg til<br />
overs som kunne fryses eller gå til spille.<br />
Prosessen Eva og Geirr har vært<br />
gjennom har ført tankene inn i nye<br />
baner.<br />
– Vi kristne må delta mer i samfunnets<br />
rivende utvikling. Jeg tenker ikke<br />
bare på genteknologi, men spesielt på<br />
bioteknologi. Man forsker på gener og<br />
stamceller og vi kristne er stort sett<br />
fraværende, annet enn å være imot. Vet<br />
vi egentlig hva dette dreier seg om og<br />
hvilke etiske forhold som er involvert,<br />
undrer Geirr.<br />
Det var en lang og hard fødsel. Eva sov<br />
ikke på to døgn. Hun hadde sterke rier i<br />
30 timer og mistet mye blod.<br />
– Geirr var fantastisk å støtte meg hele<br />
tiden i disse to døgn, skildrer Eva.<br />
Jordmor, to barneleger, og barnepleier<br />
var sammen med dem det meste av<br />
tiden. Det ble vurdert å bruke sug. Da<br />
mobiliserte Eva og David så dagens lys.<br />
Lydelig<br />
Det var fredeligere før. Men<br />
David er en rolig gutt. Likevel<br />
har han snudd opp-ned på<br />
tilværelsen.<br />
Skatt David er<br />
bønnesvaret Eva og Geirr har<br />
lengtet etter. I januar/februar<br />
skal familien reise til Brasil og<br />
fortsette misjonsarbeidet der.<br />
– Det var et fantastisk øyeblikk. Jeg ble<br />
glad i ham med én gang. Alt vi har vært<br />
gjennom var verd den skatten vi fikk,<br />
stråler Eva og sier hun aller helst ønsket<br />
seg gutt og med farens øyne. Det fikk<br />
hun.<br />
– Mange har bedt sammen med oss. Nå<br />
er bønnesvaret her, stadfester Geirr. –<br />
Da er tiden inne til å forberede seg på å<br />
fortsette i arbeidet Gud har kalt oss til.<br />
Nå løfter Eva og Geirr blikket og ser<br />
i retning Brasil. Tre uker gammel har<br />
David allerede begynt på en utvidet<br />
vaksinasjon i forhold til andre spebarn,<br />
da han snart skal reise halve jorden<br />
rundt. Folk rundt dem er engstelige.<br />
Om ikke det er farlig?<br />
– Vi bor ikke i Amasonas. Recife er<br />
en by med 5,5 millioner innbyggere og<br />
moderne lege- og helsestell. Barn vokser<br />
opp i den delen av verden også, forsikrer<br />
Eva.<br />
David blir fire måneder n<strong>år</strong> de i januar/<br />
februar flyr til Brasil for å gjenoppta<br />
misjonsarbeidet.<br />
– Gud har kalt oss til å arbeide i Brasil.<br />
Gud har gitt oss David. Vi legger alt<br />
i hans hånd. Vi er ikke bekymret,<br />
forsikrer Eva og Geirr Standal.
Misjonspensjonister er engasjert:<br />
Det blir ny kirke i Swaziland<br />
Pensjonistene Sonja og<br />
Kai Jensen har fortsatt<br />
Swaziland og zuluene i sitt<br />
hjerte. Nå legger de til rette<br />
for et nytt kirkebygg.<br />
Det er nå cirka to og et halvt <strong>år</strong> siden<br />
v<strong>år</strong> datter Sylvi og vi var i Swaziland.<br />
Vi gjorde ferdig huset vi bygde til de<br />
tre døtrene til Bhenjamin Khumalo<br />
Sangalane som døde i 2007. Vi har<br />
samlet inn penger til dette huset så<br />
de kunne få et deilig hjem. Nå har de<br />
det veldig bra og de har blitt flinke på<br />
skolen. Den eldste var blant de beste i<br />
klassen og g<strong>år</strong> nå på videregående skole.<br />
Vi er takknemlige til dere som var med<br />
og bidro med hjelp til jentene.<br />
Make Mdwandwe, som har arbeidet på<br />
barnehjemmet til Borgny Viblemo, er<br />
som en mor og passer godt på dem. Hun<br />
er en kristen dame som lærer dem om<br />
Jesus og vandringen med ham.<br />
Selv om vi ikke har vært i Swaziland<br />
på over to <strong>år</strong>, har vi stadig kontakt med<br />
dem der ute.<br />
Pastor Mhlanga, som var tolk og<br />
hjelperen v<strong>år</strong> da vi var ute, skrev at de<br />
har hatt husmøter en tid. Nå har det<br />
blitt vekkelse og mange har blitt frelst.<br />
Swaziland ligger fortsatt i v<strong>år</strong>e hjerter,<br />
så vi ble veldig glade.<br />
Han sendte oss et bilde av en fin<br />
flokk ungdommer. De sto inne i en<br />
kirke som for det meste var kledd<br />
innvendig med pappesker. De skulle<br />
ha bibelundervisning, og trengte flere<br />
bibler og et instrument, hvis vi kunne<br />
hjelpe.<br />
Vi fikk samlet inn penger på<br />
misjonsmøter. Flere menigheter er glade<br />
i Swaziland så de hjalp oss å samle inn<br />
så vi kunne sende penger til både bibler<br />
og et keyboard.<br />
Men vi fikk ikke fred for kirken med<br />
papp innvendig og kledd utenpå med<br />
avskjær fra trærne.<br />
V<strong>år</strong> datter Sylvi, som er fadder for<br />
jentene, har også fått Swaziland på sitt<br />
hjerte. Sammen begynte vi å be Gud<br />
vise oss om vi skulle begynne å samle<br />
inn til en kirke av sementblokker. Nå er<br />
det v<strong>år</strong> og sommer i Swaziland og en fin<br />
tid å støpe blokker på.<br />
16<br />
november 2012
Produksjon Nasjonale medarbeidere er<br />
ivrige til å støpe sementblokker til den nye<br />
kirken. Alle foto: Privat<br />
Nybygg Det nye huset som er bygget til<br />
Sangalanes døtre (under), fremst<strong>år</strong> som et<br />
moderne bygg i Swaziland.<br />
En dag ringte telefonen, det var fra<br />
Moss. Det var Kirsten Markussen i<br />
Evangeliekirken som spurte om vi<br />
hadde noe prosjekt i Swaziland. Jeg<br />
svarte, ja det har vi, så fortalte jeg om<br />
kirken og at vi hadde bedt om et tegn<br />
og nå ringer du og forteller at Rolf<br />
fyller 80 <strong>år</strong> og vil at pengene skal gå til<br />
Swaziland.<br />
Vi takket og priste v<strong>år</strong> Far og alles Far.<br />
Nå kunne vi begynne å samle inn til<br />
kirken. Vi sendte pengene fra Rolfs<br />
bursdag, og nå er de i full gang med<br />
å støpe blokker. De er så takknemlige<br />
og ber oss hilse så mye og takke dere i<br />
Norge for hjelpen.<br />
Nå håper vi at det er flere som<br />
har Swaziland i sine hjerter og<br />
ønsker å hjelpe oss å få ferdig<br />
kirken. Vi sender med noen bilder så<br />
dere kan få et inntrykk av prosjektet.<br />
Vi tenker ofte tilbake og takker<br />
dere misjonsvenner som har vært<br />
med og støttet oss hele tiden vi var i<br />
Afrika. Dere har vært til stor hjelp og<br />
velsignelse. Det vil aldri bli glemt.<br />
Vi har dessverre ikke kunnet besøke<br />
dere misjonsvenner, på grunn av helsa,<br />
men dere er i v<strong>år</strong>e hjerter.<br />
Må Gud rikelig velsigne dere alle.<br />
V<strong>år</strong>t motto er og har alltid vært:<br />
Joh 3,16:<br />
For så høyt har Gud<br />
elsket verden at han<br />
gav sin sønn, den<br />
enb<strong>år</strong>ne, for at hver<br />
den som tror på ham,<br />
ikke skal gå fortapt,<br />
men ha evig liv.<br />
Hilsen misjonspensjonistene Sonja og<br />
Kai Jensen – og v<strong>år</strong> datter Sylvi.<br />
Ønsker du å støtte arbeidet<br />
kan gaver merkes med: Kirkebygg i<br />
Swaziland v/ Sonja og Kai Jensen.<br />
Kasserer: Ragnar Pedersen<br />
Misjonsringen, Kristi Menighet<br />
Brochgt 20,1607 Fredrikstad<br />
Bank nr: 1000 22 09158<br />
NR 10 2012 17
Kirkeinnvielse<br />
i Vangazi, Latvia<br />
Lørdag 15. september dro<br />
en gruppe på 27 personer<br />
til Riga fra Moss lufthavn,<br />
Rygge. Målet for turen var<br />
å være med på innvielse av<br />
den nye kirken i Vangazi i<br />
Latvia.<br />
Dette var et av Ragnar Mathisens<br />
misjonsprosjekt i Latvia. Ragnar<br />
satset mye både på hjelpesendinger og<br />
økonomisk hjelp. Av opplysninger som<br />
ble nevnt, regnet de med at en tredel av<br />
inntektene har kommet fra Norge ved<br />
Ragnar Mathisen.<br />
Hyggelig reise<br />
Sammen med oss på reisen var Ragnars<br />
bror, Hans Jakob og kone Unni. De var<br />
med for å kunne se det arbeidet Ragnar<br />
hadde drevet og som de bare hadde<br />
hørt om. Dette ble et hyggelig og fint<br />
bekjentskap. Dessverre døde Ragnar i<br />
2010, før kirkebygget ble ferdig.<br />
Søndag morgen tok vi bussen fra Riga<br />
til Vangazi. Etter en liten spasertur<br />
fikk vi øye på den hvitmalte kirken.<br />
Den lå på en fin plass med mange<br />
boliger rundt. Et fint sted til å spre det<br />
glade budskapet om Jesus. For noen av<br />
oss var det også hyggelig å treffe igjen<br />
mennesker som har vært på Oven og<br />
jobbet. Hyggelig var det også å treffe<br />
igjen Vasili, som har vært elev ved SBI.<br />
Han ledet det musikalske i menigheten<br />
og var i full aktivitet. Han snakket<br />
fortsatt litt norsk.<br />
Høytidelig<br />
Første møte startet klokken 10 med<br />
fullsatt sal. Vi fra Norge fikk reserverte<br />
plasser helt fremst. For menigheten var<br />
dette en stor dag og for oss fra Norge<br />
var det stor glede å få være med. Det er<br />
underlig å sitte og ikke forstå språket,<br />
men kjenne at vi lovsynger den samme<br />
Gud. Møtet startet med fellessang. En<br />
av sangene var O, store Gud og vi kunne<br />
være med på norsk.<br />
Menighetens andre pastor Ruslan<br />
Bordans, ønsket velkommen og<br />
minnet om salme 125. De som stoler på<br />
Herren skal ikke rokkes. Han takket<br />
for deltakelse fra USA, Canada, Norge<br />
og Waldemar fra Tyskland. Han stilte<br />
Fullsatt Kirken i Vangazi var fullsatt<br />
på innvielsesmøtet.<br />
spørsmål i talen sin hva grunnen var<br />
til at folk kom til kirken? Det kan være<br />
mange grunner, men hovedhensikten<br />
må være å søke og å møte den levende<br />
Gud, og møte ham personlig. Gud er<br />
stor og vi kan ikke gi ham noe han<br />
trenger, men vi kan gi ham v<strong>år</strong>e hjerter<br />
til en bolig for hans ånd. Gud vil ha<br />
førsteprioritet i livet v<strong>år</strong>t. Han vil rense<br />
oss fra synd og d<strong>år</strong>lige vaner så vi kan<br />
tjene ham. Dette er hensikten med å<br />
komme til kirken. Guds navn skal blir<br />
opphøyet i bønn, lovsang og tilbedelse,<br />
Reisefølge De norske deltakerne er samlet<br />
foran kirkebygget som i september ble innviet i<br />
Vangazi, Latvia. Begge foto: Bjørn S. Olsen
og at dette stedet ikke bare blir et<br />
redskap til sosial velferd.<br />
Bønn, sang og mat<br />
Menigheten og kirken ble innviet<br />
med bønn. Baptistpastor Joseph<br />
Bondarenko, som nå bor i USA, deltok i<br />
forbønnsinnvielsen sammen med eldste<br />
og pastorer.<br />
På slutten av møte ble det sunget Salige<br />
visshet Jesus er min. Sangen som synges<br />
på mange språk.<br />
Så var det tid for bespisning. Hele<br />
menigheten med gjester skulle ha<br />
mat. Det var en salat og forskjellige<br />
småkaker. Alt var gjort ferdig på<br />
tallerkener og vi fikk kaffe, te og juice<br />
etter behov. Maten smakte godt og folk<br />
satt eller stod akkurat der det passet.<br />
Det andre møtet startet med lovsang og<br />
bønn. En ung jente spilte piano for oss.<br />
Hun var meget dyktig. Møte fortsatte<br />
med mange hilsener. Natarsa, som<br />
noen av oss hadde truffet før, var tolk<br />
i dette møte og oversatte til engelsk. I<br />
flere av hilsenene ble Ragnar Mathisen<br />
nevnt for det arbeidet han hadde utført.<br />
Fra Norge var det Terje Søgaard, på<br />
vegne av DFEF, Østeuropamisjonen,<br />
En hjelpende hånd og Bjørn Olsen fra<br />
MHU som kom med hilsener og gaver.<br />
Terje har vært i Latvia mange ganger<br />
både sammen med Ragnar og også etter<br />
hans død. Han kjenner misjonsarbeidet<br />
godt og har overtatt staffettpinnen etter<br />
Ragnar. De nedba Herrens velsignelse<br />
over pastorene og arbeidet de utfører.<br />
Gruppen fra Norge ble i Riga til tirsdag.<br />
Vi hadde en fin tur. Tid til å se seg litt<br />
omkring og handle ble det også.<br />
En stor takk til Terje Søgaard som<br />
tok initiativ til turen og ordnet med<br />
flybilletter og hotell.<br />
På vegne av deltakerne<br />
Kari Gebuhr Martinsen, Moss<br />
NR 10 2012 19
Prioriter Foruten å ta mye tid med Gud<br />
er Jon Levi en ung gutt med mange interesser.<br />
Han har tatt motorsykkellappen og spiller gitar.<br />
For tiden er han lærling og utdanner seg til<br />
kjemiprosessoperatør.<br />
porno er så tilgjengelig. Gå på Internett,<br />
tast tre bokstaver, så er du der.<br />
– Jeg måtte innrømme at jeg hadde<br />
et problem. Jeg brukte det som<br />
tilfredsstillelse akkurat slik som verden.<br />
Forskjellen var at jeg så at dette g<strong>år</strong><br />
ikke.<br />
– Før måtte du gå inn på en porno<br />
sjappe og kjøpe eller leie.<br />
Nå er det lett å gjøre det i det skjulte, og<br />
dermed lettere å synde.<br />
Ble lost fra<br />
– Hva er galt med porno, å se på noen<br />
bilder, er det så farlig?<br />
– Gud skapte mann og kvinne for at de<br />
skulle være det.<br />
Jesus sa at om du ser på en kvinne for å<br />
begjære henne da har du syndet.<br />
Hvor mange av de som ser porno kan<br />
klare å la være å begjære?<br />
– Gutter som ser porno f<strong>år</strong> urealistiske<br />
forventninger. N<strong>år</strong> de gifter seg tenker<br />
de at de skal få det slik de så på filmen.<br />
Alle gutter har fotografisk hukommelse<br />
n<strong>år</strong> det gjelder porno, selv om de<br />
pornoavhengighet<br />
Ifølge Jon Levi Fagerland er det ikke stor forskjell på kristen<br />
og ikke kristen ungdom n<strong>år</strong> det gjelder pornoavhengighet.<br />
Han deler derfor sin historie om hvordan han ble løst.<br />
Tekst: Rose Høiland<br />
Foto: Rose Høiland og privat<br />
– Da jeg var yngre og bodde på Karmøy,<br />
var jeg like avhengig av porno som<br />
mine ikke-kristne venner. Jeg så like<br />
mye og brukte det på samme måte som<br />
de.<br />
20<br />
november 2012<br />
Det ble noe helt naturlig, som å se på tv,<br />
forteller Jon Levi Fagerland.<br />
– For fire <strong>år</strong> siden flyttet vi til Vestfold.<br />
På et møte med James Godly, gikk jeg<br />
frem til forbønn. Det ble et vendepunkt<br />
for meg. Etterpå tenkte jeg at det James<br />
hadde ville jeg ha. Han var nok ikke<br />
avhengig av porno. Jeg ønsket frihet,<br />
og der begynte en lang prosess mot<br />
frigjørelse. Det har vært vanskelig siden<br />
ikke har det på andre områder. Disse<br />
bildene vil alltid dukke opp i hodet<br />
for eksempel på bryllupsnatta. Det f<strong>år</strong><br />
konsekvenser for ekteskapet og synet på<br />
andre kvinner. Derfor er det noe man<br />
trenger å omvende seg fra.<br />
Nå tror ikke jeg at det bare er gutter<br />
som sliter med dette. Jenter kan også ha<br />
problemer med porno.<br />
– Har du noen råd til de som har et<br />
problem?<br />
1. Erkjenn at du har det.<br />
2. Finn noen du kan snakke med om<br />
problemet. En du kan stå til ansvar<br />
for.<br />
3. Bruk tid med Gud. Hadde jeg ikke gjort<br />
det, ville jeg fremdeles vært avhengig.<br />
Garantert. Bruk mer tid på Gud og<br />
hans ting enn tid foran tv pc osv.
Gud kaller oss<br />
til forandring<br />
Lev da ikke som før, men legg av det<br />
gamle mennesket som blir ødelagt av de<br />
forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn!<br />
Kle dere i det nye mennesket, som er<br />
skapt i Guds bilde til et liv i sann<br />
rettferd og hellighet. Ef 4, 22-24<br />
Fakta om pornografi:<br />
12 prosent av alle nettsider har pornografisk innhold.<br />
70 prosent av alle menn i USA, ser porno minst en<br />
gang i løpet av en måned. Av de som ser porno er en<br />
av tre en kvinne.<br />
Ifølge Nordisk Ministerråd i 2006 har 99 prosent av<br />
alle gutter i Norden sett pornografi, mens 86 prosent<br />
av jentene har gjort det. Hvor mange av disse som<br />
blir pornoavhengig er vanskelig å si.<br />
Kjærlighet er best<br />
Neste <strong>år</strong> gifter Jon Levi seg<br />
med Anne Karin Gamst.<br />
Søker du hjelp for pornoavhengighet, gå til<br />
www.pornokirken.no<br />
Det du mater det f<strong>år</strong> leve. Det du ikke mater vil dø.<br />
– I dag er jeg fri, men det kommer alltid tanker,<br />
fristelser.<br />
Jeg har lært at i fristelse kan vi også glede oss i<br />
Herren. For jeg er på rett vei, og bare Satan er<br />
interessert i å få meg bort fra den veien.<br />
Jeg vet at jeg alltid må prioritere tid med Gud,<br />
gjennom hele livet.<br />
Forbilde for andre<br />
– Er det gruppepress?<br />
– Ikke blant kristne. Der er det jo en skjult synd,<br />
men blant ikke-kristne er det annerledes. De som<br />
fikk meg til å begynne var ikke-kristne. Et råd er å<br />
skifte tema n<strong>år</strong> ikke de begynner å snakke om det.<br />
Det er ikke så vanskelig. Begynn å snakk om fotball.<br />
Hva som helst.<br />
– James Godly ble et forbilde for meg. Det å se livet<br />
hans at det bar frukt som varer. Det hadde stor verdi.<br />
Jeg ønsker å være et forbilde. De som er avhengige vil<br />
automatisk se opp til de som ikke er avhengige.<br />
Jon Levi velger derfor å stå frem slik at hans historie<br />
kan bli et forbilde for unge mennesker som sliter. –<br />
Jeg vet hvor farlig det er, og hvor forferdelig det er,<br />
avslutter han.<br />
NR 10 2012 21
Opprinnelsen I kirken som Berger<br />
Johnsen bygget i 1916 er i dag Marcos<br />
Delgado pastor. Her st<strong>år</strong> han foran kirken<br />
sammen med kona Sara og deres to barn.<br />
Arkivfoto fra 2009: O.Solvoll<br />
Misjonshistorikk for <strong>Argentina</strong>:<br />
Ånden falt som et kanonskudd<br />
<strong>Argentina</strong> var et av de aller<br />
første land misjonærer med<br />
tilknytning til de frie venner<br />
reiste til. Berger Johnsen<br />
var først ute. Arbeidet var<br />
tungt, inntil Ånden falt og<br />
folk spratt opp som skutt ut<br />
av en kanon.<br />
Tekst: Oddwin Solvoll<br />
22<br />
november 2012<br />
En av de aller første misjonærene som<br />
reiste ut med tilknytning til de frie<br />
venner, var Berger Johnsen. Han ble<br />
frelst v<strong>år</strong>en 1905 og reiste <strong>år</strong>et etter til<br />
Amerika hvor han fikk sitt misjonskall.<br />
Han kom hjem ved påsketider i 1910<br />
og reiste til Buenos Aires i juli samme<br />
<strong>år</strong>. Der ble han først med i en kanadisk<br />
misjonsvirksomhet.<br />
Johnsen hadde lagt seg opp en del<br />
penger i Amerika og reiste ut på egen<br />
risiko og ved egne midler. Etter å ha<br />
virket en tid sammen med kanadierne<br />
reiste han til provinsen Salta i Nord-<br />
<strong>Argentina</strong>, hvor han kjøpte tomt til<br />
misjonsstasjon.<br />
Base for lange turer<br />
Basen for Berger Johnsens misjonsvirksomhet<br />
ble etablert i Embarcacion.<br />
Denne byen var den gang så langt<br />
jernbanen gikk. Det var med andre<br />
ord så langt vekk det var mulig å<br />
reise i <strong>Argentina</strong> med et alminnelig<br />
framkomstmiddel.<br />
Ute på misjonsmarken ble han kjent
misjon<br />
med en svensk misjonær,<br />
Hedvig Berg, som ble hans<br />
hustru og trofaste medhjelper.<br />
Fra Embarcacion reiste<br />
Berger Johnsen på lange<br />
turer til hest inn i jungelen<br />
for å få indianere i tale og gi<br />
dem Guds ord. Han kunne<br />
være borte uker i strekk.<br />
Berger Johnsen oppsøkte<br />
ville indianerstammer i de<br />
dype skoger og langs de<br />
store floder. I to <strong>år</strong> bodde<br />
han i telt for å komme<br />
folket så nær som mulig.<br />
Han pådro seg malaria og<br />
flere tropiske sykdommer.<br />
Disse fikk han kjempe med<br />
hele livet. I Embarcacion<br />
bygget han en kirke og<br />
startet menighet i 1916.<br />
Denne menigheten<br />
lever i beste velgående<br />
den dag i dag, ledet av<br />
pastor Marcos Delgado,<br />
sønnesønn av en av de<br />
første indianerne som<br />
ble frelst. Menigheten<br />
regner seg i dag som en<br />
pinsemenighet.<br />
Hallelujarop<br />
– ikke krigshyl<br />
Det var tungt å<br />
komme i gang med<br />
misjonsarbeidet i<br />
Nord-<strong>Argentina</strong>. En tid så det<br />
ikke ut som om noe skulle lykkes.<br />
Men i oktober 1933 falt Guds ånd. Det<br />
begynte en mandagskveld mens de lå på<br />
kne i bønn. Johnsen selv ble helt borte<br />
og vet ikke stort av hva som foregikk,<br />
men de fortalte at hele forsamlingen<br />
kom på benene som skutt ut av en<br />
kanon. Da han kom til seg selv igjen<br />
klappet de i hendene og ropte: Halleluja!<br />
Det var ca. 100 indianere samlet. Man<br />
skulle ikke tro at dette var fåmælte<br />
indianere. Slik jubel og lovprisning<br />
hadde ingen hørt før. Fra hele byen kom<br />
folk løpende til lokalet. Naboen kom<br />
løpende med et stort sverd, han trodde<br />
indianerne hadde gått berserk og at det<br />
var krigshyl han hørte. Denne gang var<br />
det noe helt annet enn krigshyl. Gaten<br />
ble full av mennesker og noen kom inn<br />
for å se hva det var. Det var også noen<br />
som var helt fortvilet over dette.<br />
– Jeg kan ikke si annet enn at jeg ønsket<br />
vi hadde vært i tykkeste urskogen, men<br />
salig var det. Det kan ikke beskrives,<br />
skriver Johnsen.<br />
Elsket bønn<br />
Berger Johnsen beskriver også hvordan<br />
de holdt møtene:<br />
«Møtesalen er ganske fullstappet og<br />
på verandaen sitter mange som ikke<br />
kommer inn. Det er for lite rom. Ute<br />
sitter noen av de gamle trofaste og<br />
holder orden på guttene som undertiden<br />
snakker høyt under bønnemøtene.<br />
Det kan også være en nyankommen,<br />
som plutselig blir snakkesalig, noe<br />
indianerne slett ikke er i alminnelighet.<br />
Vi synger et par sanger og det kjennes<br />
fritt i Ånden. Det kan allerede kjennes<br />
at Mesteren er her og vandrer iblant<br />
indianerne. Om jeg ville oppfordre til å<br />
komme frem til «botsbenken», så skulle<br />
jeg sikkert få 50 stykker med en gang.<br />
Men vi g<strong>år</strong> heller over i bønn. Nu må en<br />
smøre seg med tålmodighet, for bønn<br />
synes de om, det forst<strong>år</strong> de seg på. De<br />
ber den ene etter den andre. Somme<br />
tider to om gangen. Det blir omkring et<br />
tyvetall som ber før man kan få reist seg<br />
opp. Det er umulig før, for de bare ber.<br />
Preker fra orgelet<br />
Så skal man predike. Det blir en slags<br />
simpel undervisning. Det er jo litt<br />
ualminnelig for jeg kryper opp på<br />
orgelet og setter meg. Jeg har ikke<br />
maktet å stå på mange <strong>år</strong> nå. Jeg blir<br />
svimmel og tåler ikke mye. Talerstolen<br />
har vi måttet flytte ut for å skaffe plass<br />
til indianerne. Vi syntes det var bedre<br />
å gi rom for levende skapninger i stedet<br />
for døde ting. Disse rødhuder er jo blitt<br />
levende stener i Guds tempel.»<br />
Den 5. august 1945 døde Berger Johnsen<br />
av sykdom. Hedvig Johnsen fortsatte<br />
i arbeidet for sjelers frelse i <strong>Argentina</strong><br />
etter Bergers død. Sammen hadde de tre<br />
barn, Miriam, Debora og Benjamin.<br />
Også andre misjonærer kom til<br />
<strong>Argentina</strong> på denne tiden: Sigurd<br />
Grønvold kom til <strong>Argentina</strong> i 1927.<br />
Etter en tid returnerte han til Norge. I<br />
1930 reiste han igjen til <strong>Argentina</strong>. Han<br />
døde av spanskesyken i 1932. Siden kom<br />
Annina Kjeldsrup, Niels G. Sørensen og<br />
Per G. Taalesen.<br />
Kilder: DGB, hefte: Blant indianere i 35 <strong>år</strong><br />
DFEF har i dag misjon på flere steder i Nord-<br />
<strong>Argentina</strong>. Det er menighet i Cordoba, leirsted<br />
og menighet i Rio Ceballo og Marcos Paz,<br />
menighet i Los Sarmientos, Tucuman, El Mollar<br />
og en nystartet utpost i Santa Maria.<br />
Dagens<br />
argentinamisjonærer<br />
Dette er misjonærene som i dag<br />
arbeider i <strong>Argentina</strong>:<br />
Olaug og Berner Solås er stasjonert i<br />
Los Sarmientos, men besøker jevnlig<br />
menigheter i andre byer.<br />
Irene og Jan André Langåker. Jan<br />
André er stasjonert i Rio Ceballo,<br />
men kommer hjem i midten<br />
av november. Irene er for tiden<br />
hjemme med barna og fullfører sin<br />
utdannelse. De planlegger å reise ut<br />
til sommeren igjen.<br />
Anita og Jan Bjarne Skrøvje er<br />
stasjonert i El Mollar. De regner<br />
med retur til Norge i månedsskiftet<br />
januar, februar.<br />
NR 10 2012 23
Det gode budskap fulgte MHU på misjonsreise:<br />
Reisebrev fra <strong>Argentina</strong>-tur<br />
Tidlig på morgenen lørdag 29.<br />
september ankom Helge Nupen og<br />
Bjørn S. Olsen fra MHU<br />
Buenos Aires med Det gode budskap<br />
på slep, etter 16 timers effektiv flytid.<br />
Samme kveld ankom vi Cordoba og<br />
ble møtt av misjonærene Jan André<br />
Langåker og Berner Solås. Da hadde<br />
vi vært 30 timer på reise siden vi forlot<br />
Gardermoen.<br />
Hensikten med reisen var å gjøre seg<br />
kjent med misjonsarbeidet i <strong>Argentina</strong><br />
og delta i en menighets 15-<strong>år</strong>sjubileum<br />
og i predikant- og lederkonferansen.<br />
Misjons- og hjemmesekretær, Bjørn<br />
S. Olsen var førstereisgutt mens Helge<br />
Nupen kom til <strong>Argentina</strong> for tiende<br />
gang.<br />
I Rio Ceballos ventet Olaug Solås på<br />
oss. Byen Rio Ceballos med ca. 35.000<br />
innbyggere, ligger bare et par mil<br />
utenfor Cordoba.<br />
Her har misjonen et leirsted, innkjøpt<br />
av Sverre Vedøy på midten av 1990<br />
tallet. Stedet leies ut til leirvirksomhet<br />
hele <strong>år</strong>et.<br />
Menigheten Nueva Esperanza, Nytt<br />
håp, holder til i en av bygningene på<br />
leirplassen. Søndag 30. september feiret<br />
menigheten 15 <strong>år</strong>sjubileum. Lokalet<br />
var pyntet til fest. Pastor Daniel Silva<br />
ønsket de ca. 60 fremmøtte velkommen<br />
sammen med norgesbesøket.<br />
Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S.<br />
Olsen forkynte Guds ord i møtet, tolket<br />
av Berner Solås.<br />
Etter møtet ble salen ryddet og de<br />
dekket til festmåltid. Det var rikelig<br />
med Plata flambiada, flambert l<strong>år</strong> av<br />
svin og okse, med påfølgende kaffe og<br />
kaker.<br />
Folk tok seg god tid og hadde tydeligvis<br />
innstilt seg på å bruke mye av dagen i<br />
menighetsfellesskapet. Etter hvert som<br />
festen inne gikk i oppløsning trakk<br />
folk ut på leirplassen. Noen satte seg i<br />
gresset mens andre spilte fotball. Det<br />
var interessant å oppleve hvorledes<br />
menighetens folk i <strong>Argentina</strong> brukte sin<br />
tid i menighetens fellesskap.<br />
På kvelden deltok vi på møte i Cordoba.<br />
Menigheten ligger i en meget belastet<br />
del av byen, med mye kriminalitet. Den<br />
ledes av pastor Juan Gordillo. Juan har<br />
vært elev på SBI og snakker norsk. Han<br />
er ikke lønnet som pastor, men har sin<br />
inntekt som selger i Osram.<br />
En gruppe av syv unge jenter deltok i<br />
lovsangen med tamburiner og innøvd<br />
dans. I tillegg byttet to unge gutter på å<br />
spille trommer.<br />
Etter møtet stanset også her folk igjen,<br />
tok seg god tid til sosialt samvær og lek.<br />
Tidlig neste morgenen kjørte vi fra<br />
Rio Ceballos til Tucuman distriktet.<br />
Jan André Langåker har en 12 seters<br />
minibuss som hadde god plass til oss<br />
alle. Veien til Tucuman best<strong>år</strong> stort sett<br />
av 600 kilometer med snorrette veier.<br />
Olaug og Berner Solås kom til Los<br />
Sarmientos i 1979 og startet byggingen<br />
av menighetslokalet og bolighuset. Et<br />
barnehjem ble bygget av Turid og Odd<br />
Jan Urevatn i 1988. Det er nå avviklet.<br />
I Los Sarmientos våknet vi tidlig<br />
til hanegal og hundeglammer, rene<br />
rabalderet utenfor veggene. Ferden<br />
gikk videre opp i fjellene til El Mollar,<br />
hvor familien Skrøvje bor.<br />
El Mollar ligger på 2.200 meters<br />
høyde. Klima og topografi er helt<br />
annerledes enn nede på flatlandet.<br />
Innbyggerne i fjellandsbyene er for det<br />
meste indianere. Dette preger også det<br />
åndelige klimaet i området. Det er mye<br />
tro på døde ånder og djeveldyrkelse.<br />
På kvelden deltok vi på møte i<br />
Iglesia Libertad y Vida en Jesucristo<br />
(Menigheten frihet og liv i Jesus<br />
Kristus). Menigheten, med ca. 60<br />
medlemmer, ledes av pastor Walter<br />
Ruben Monje og hans kone. Cocha,<br />
som han kalles, har ledet menigheten<br />
i fem <strong>år</strong>. Han drifter også menighetens<br />
nærradio. Denne radioen n<strong>år</strong> potensielt<br />
10.000 mennesker i området. De<br />
sender 24 timer i døgnet, med mye<br />
musikk. To ganger om dagen sender de<br />
egenproduserte programmer med blant<br />
annet nyheter og værmelding i tillegg til<br />
bibelundervisning. Utstyret til radioen,<br />
inkludert sendeutstyr ble gitt som gave<br />
fra en lokalradio på Haugalandet.<br />
Etter møtet ble det dekket til kveldsmat.<br />
Hele menigheten stanset igjen og spiste<br />
Empanada og kaker.<br />
I El Mollar har Jan Bjarne Skrøvje<br />
bygget to bygninger. Et kirkebygg<br />
og et bolighus. Skrøvje har en drøm<br />
om å etablere kafé i kirken. I og med<br />
at El Mollar er en turistby hvor det<br />
om sommeren kommer busslaster<br />
med turister for å se på indianske<br />
steinmonumenter i nærheten, er det<br />
stort marked for en kvalitetskafé. Dette<br />
vil kunne synliggjøre menigheten, være<br />
en base for evangelisering og gi gode<br />
inntekter.<br />
Etter en del rekognosering har<br />
misjonærene startet et pionerarbeid<br />
i Santa Maria, en by som ligger<br />
halvannen times kjøretur, over et 3.000<br />
meters fjellpass, fra El Mollar.<br />
Området her er sterkt påvirket av<br />
gammel indianertro. Vi så bildestøtter,<br />
Flerstemt De besøkende fra Norge stilte spontant opp og sang i møtet i El Mollar. Fra venstre<br />
Helge Nupen, Oddwin Solvoll, Bjørn S. Olsen på gitar og Berner Solås fungerte som tolk og<br />
mikrofonstativ.<br />
24<br />
november 2012
misjon<br />
Feststemt En stor kake var bakt for anledningen da menigheten Nytt håp feiret 15<br />
<strong>år</strong>sjubileum. Fra venstre st<strong>år</strong> misjonær Jan André Langåker, sekretær Graciela Liñan, pastor<br />
Daniel Silva og misjonærene Olaug og Berner Solås.<br />
museer og templer som vitnet om denne<br />
okkulte tro.<br />
Lørdag 6. oktober startet konferansen<br />
for pastorer og ledere i fellesskapet<br />
for de frie evangeliske forsamlinger<br />
i <strong>Argentina</strong>. Vi kjørte til Marcos<br />
Paz, til leirstedet og menigheten der<br />
konferansen skulle holdes.<br />
Leirstedet med menigheten Iglesia<br />
Jesus es la Vida (Menigheten Jesus er<br />
livet) ble kjøpt av Solås for 37 <strong>år</strong> siden.<br />
Menigheten ledes av pastor Luis Posada,<br />
opprinnelig fra Peru.<br />
Posada og menigheten virket mer<br />
dynamisk og med en uttrykksform som<br />
var mer livlig og karismatisk enn i de<br />
andre menighetene vi besøkte.<br />
Menigheten i Marcos Paz sender alle<br />
møter over internett til Lima, Peru, som<br />
et misjonsprosjekt.<br />
Det var lagt opp til bibeltimer klokken<br />
11 og 16 og kveldsmøter klokken<br />
20.30. På bibeltimene var det de<br />
norske misjonærer og besøkende<br />
som underviste, mens pastor Pablo<br />
Manzewich fra en nabomenighet med<br />
nær tilknytning til ekteparet Solås, var<br />
forkynner i kveldsmøtene.<br />
Det var Jan André Langåker som<br />
hadde tilrettelagt konferansen,<br />
og kunne glede seg over at ca.<br />
70 deltakere fra begge provinser<br />
bevegelsen har menigheter<br />
i, kom. I tillegg til pastorer<br />
og eldstebrødre deltok også<br />
ungdomsledere og medarbeidere<br />
i menighetene. Vi traff igjen<br />
mange av dem vi hadde møtt<br />
på v<strong>år</strong>e besøk tidligere.<br />
I kveldsmøtene var møtesalen fylt til<br />
randen av konferansedeltakere og lokale<br />
troende.<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong>s overraskelsesfest<br />
Etter søndagens bibeltime med<br />
brødsbrytelse var det i hemmelighet<br />
ordnet med «surpriseparty» for Olaug<br />
og Berner. Det var <strong>40</strong> <strong>år</strong> siden de første<br />
gang kom til <strong>Argentina</strong>. Olaug og<br />
Berner ble kjempeoverrasket. Det var<br />
ordnet med stor kake og mange ville<br />
takke dem for innsatsen i <strong>40</strong> <strong>år</strong>. Jan<br />
André hadde samlet bilder fra deres <strong>40</strong><br />
<strong>år</strong> i tjeneste og viste en 20 minutters<br />
presentasjon av disse. Det var tydelig at<br />
Overrasket I hemmelighet<br />
var det laget en tilstelning i anledning at det<br />
var <strong>40</strong> <strong>år</strong> siden Olaug og Berner Solås kom til<br />
<strong>Argentina</strong> første gang. Misjonærene ble «lurt»<br />
bort mens folk samlet seg i kirken. Da de kom<br />
ble de møtt med klappsalver, taler og en stor<br />
kake. Alle foto: Oddwin Solvoll<br />
Solås´ tjeneste har satt dype spor etter<br />
seg. Festen ble avsluttet med kake og<br />
kaffe, før kveldsmøtet begynte. Dette<br />
varte lenge. Etterpå var det grillmat til<br />
klokken halv to på natten.<br />
Det ble ikke mye søvn før vi tidlig neste<br />
morgen satt oss på flyet for en lang reise<br />
hjem.<br />
BSO/OS<br />
NR 10 2012 25
Olaug og Berner Solås:<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> som misjonærer<br />
i <strong>Argentina</strong><br />
Han var slakteren som fikk<br />
kall til, ikke å ta liv, men<br />
formidle Jesu nye liv til<br />
argentinere. Etter <strong>40</strong> <strong>år</strong> i<br />
<strong>Argentina</strong> har misjonærene<br />
Olaug og Berner Solås satt<br />
tydelige spor.<br />
I <strong>Argentina</strong>: Oddwin Solvoll<br />
26<br />
november 2012<br />
21. september 1972, på den argentinske<br />
v<strong>år</strong>dagen, kom Olaug og Berner første<br />
gang til <strong>Argentina</strong> som misjonærer.<br />
25. september i <strong>år</strong>, <strong>40</strong> <strong>år</strong> og fire dager<br />
etter første ankomst, satt de igjen fot på<br />
argentinsk jord.<br />
– Det har gått fort. Det er helt utrolig at<br />
det er <strong>40</strong> <strong>år</strong> siden første gang vi kom hit.<br />
Det er helt merkelig, sier Berner.<br />
Det var slakteren fra Karmøy som fikk<br />
kall til – ikke å ta liv, men å formidle<br />
nytt liv.<br />
På en rundreise i <strong>Argentina</strong> med MHU<br />
fikk vi oppleve Olaug og Berner på nært<br />
hold. Vi så dem i aksjon med nasjonale<br />
medarbeidere, deres kjennskap til land<br />
og folk og erfarte dem som tolker. Og<br />
vi undrer: Har de oppnådd alt dette på<br />
bare <strong>40</strong> <strong>år</strong>?<br />
Startet i det små<br />
– Fortell fra den første utreisen.<br />
– Vi reiste med fly, først til Seattle i USA<br />
hvor vi besøkte mine søsken og familie.<br />
Der var vi i tre uker. Så tok vi fly videre<br />
til Buenos Aires i <strong>Argentina</strong>, forteller<br />
Olaug.<br />
Solås forteller at arbeidet hadde startet<br />
i Echeverria, der de skulle være, noen<br />
<strong>år</strong> tidligere. Det var bygget et lokale og<br />
dannet menighet med en liten gruppe<br />
mennesker. Siden ble virksomheten<br />
utvidet. I dag er det åtte menigheter i<br />
to provinser hvor det er bygget lokale. I<br />
tillegg er det ca. åtte husmenigheter og<br />
to mindre flokker i leide lokaler.
misjon<br />
Jubilerer Misjonærene Olaug og<br />
Bjarne Solås ble feiret <strong>40</strong> <strong>år</strong> etter sin første<br />
ankomst til <strong>Argentina</strong>. Det var t<strong>år</strong>er og gråt<br />
både hos dem som kom med hilsen og paret<br />
som var «lurt» inn i sammenkomsten.<br />
– N<strong>år</strong> dere ser tilbake, hva har vært den<br />
viktigste virksomheten?<br />
– Vi opplever at folk er svært hungrige<br />
etter Guds ord. Vi ser at bibeltimene<br />
er høydepunkt i virksomheten for<br />
argentinerne. Folk liker å kunne sette<br />
seg inn i Guds ord. Medlemmene i<br />
menighetene er flinke til å ta seg av<br />
hverandre. Hvis noen opplever noe<br />
tungt og vanskelig f<strong>år</strong> de besøk og blir<br />
tatt vare på, informerer Berner.<br />
– Vi ser det slik at det er v<strong>år</strong> oppgave<br />
å undervise folk i Skriften. Så kan de<br />
bringe det videre til andre og utføre<br />
de andre oppgavene i menigheten, sier<br />
Olaug. – Mange er flinke til å invitere<br />
naboer og familie til å høre Guds ord.<br />
Ingen språkskole<br />
– Hvordan var det for dere å komme inn<br />
i spansken?<br />
– Vi kunne så godt som ingenting da<br />
vi kom ut. Den første tiden snakket vi<br />
bare med tegn og fakter. Vi gikk ikke på<br />
språkskole, men lærte språket sammen<br />
med vennene. N<strong>år</strong> vi kjørte til utposter<br />
hvor det var færre folk, turte vi å prøve<br />
oss på et lite vitnesbyrd. Vi hadde liste<br />
med nødvendige ord som vi pugget og<br />
fikk hjelp til uttalen.<br />
– Vi var unge og hadde pågangsmot.<br />
Det var det viktigste, sl<strong>år</strong> ekteparet fast.<br />
Etter ett <strong>år</strong> ble de alene norske på<br />
misjonsstasjonen og måtte ta itu med alt<br />
det nødvendige.<br />
<strong>Argentina</strong> må være et Mekka for en<br />
slakter med interesse for kjøtt. Landet<br />
er verdenskjent for ypperlig kvalitet på<br />
kjøtt. N<strong>år</strong> noe skal feires er det slakter<br />
Solås som tr<strong>år</strong> til, for eksempel med<br />
asado, grillmat. Det fikk vi erfare etter<br />
en lang tur i fjellet. Herlig!<br />
Satser på nytt<br />
– Dere sa dere var unge og hadde<br />
pågangsmot, som om de to henger<br />
sammen. Hvordan er det nå?<br />
– Vi er ikke like unge lenger. Nå har<br />
vi kommet til v<strong>år</strong> tredje ungdom.<br />
Vi har fortsatt mye initiativ og<br />
framtidsutsikter. Det st<strong>år</strong> i Bibelen<br />
at Gud skal utgyte sin ånd over alle.<br />
Og oldingene skal ha drømmer. Mens<br />
drømmer ser framover ser minnene<br />
bakover. Vi har masse minner, men<br />
vi har også drømmer og tanker for<br />
arbeidet videre, forklarer Berner.<br />
N<strong>år</strong> samtalen penser inn på hva<br />
framtiden vil bringe, blir Olaug og<br />
Berner ivrige. De er tydelige på at man<br />
ikke må være fornøyde med tingenes<br />
tilstand på den måten at man lener seg<br />
tilbake og lar hjulene snurre av seg selv.<br />
– Vi kjenner det sterkt på oss at for<br />
denne perioden skal vi gå videre ut.<br />
Skriften sier at vi skal få kraft. Å bryte<br />
nytt land tar mer krefter enn å holde det<br />
etablerte i gang. Vi vil sprenge grenser.<br />
Oppgave å gi anerkjennelse<br />
– Er det spesielle områder dere vil satse<br />
på?<br />
– Nå tenker vi spesielt på fjellområdene<br />
innenfor El Mollar der Anita og Jan<br />
Bjarne holder til. Her er det store felt,<br />
nesten helt uten evangelisk virksomhet.<br />
– N<strong>år</strong> dere sier dere vil gå videre, tenker<br />
dere da på nye steder eller ny måter å<br />
evangelisere på?<br />
– Å gå videre innebærer begge deler. Vi<br />
ønsker å nå videre til nye steder, men<br />
også nå ut på nye måter. I El Mollar er<br />
det et aktivt radioarbeid som n<strong>år</strong> mange<br />
møtefremmede. Mange ringer inn. Det<br />
skaper kontakter.<br />
– Nevn et par framtidsdrømmer.<br />
– Hittil har vi hatt virksomhet i to<br />
provinser i <strong>Argentina</strong>. Nå g<strong>år</strong> vi videre<br />
til den tredje provinsen og tar opp<br />
arbeid i byen Sankta Maria. Vi ønsker å<br />
nå enda lenger ut. Men vi må ikke spre<br />
oss så mye at vi mister kontakten med<br />
hverandre. Samtidig som vi g<strong>år</strong> videre<br />
må vi knytte arbeidet sammen som et<br />
kjede, medgir Berner.<br />
– Det er en fare n<strong>år</strong> virksomheten blir<br />
godt etablert og folk er fornøyde med<br />
det bestående. Da kan problemene<br />
komme med stridigheter. Derfor ønsker<br />
vi å gripe fatt i de unge med virketrang<br />
og gi dem utfordringer, sier Olaug.<br />
Misjonærparet ser også sin oppgave i å<br />
gi andre anerkjennelse.<br />
– Før var det alltid vi som forkynte n<strong>år</strong><br />
vi kom til et møte. Nå er det mer og<br />
mer at vi sitter og hører de nasjonales<br />
forkynnelse og gir dem anerkjennelse.<br />
Det ser vi på som en viktig oppgave<br />
å vise respekt. Det styrker deres<br />
selvfølelse og autoritet samtidig som det<br />
styrker menighetens tillit til sine egne.<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> setter spor<br />
Mot slutten av v<strong>år</strong> reise i <strong>Argentina</strong><br />
deltok vi i den nasjonale predikant- og<br />
lederkonferansen. Etter en bibeltime<br />
ble Olaug og Berner intetanende «lurt»<br />
bort mens vi andre samlet oss i kirken.<br />
Lokalet var pyntet. Framme stod et<br />
bord med en stor kake og to tomme<br />
stoler. Applausen da de to forskrekket<br />
ankom, ville ingen ende ta. Mange var<br />
framme og takket for parets trofasthet<br />
og uttrykte sin kjærlighet til dem.<br />
– Det er trygt å kjenne dine sterke<br />
armer rundt seg, sa en pastor til Berner.<br />
Masse blomster. Alle skulle klemme og<br />
på søramerikansk vis, kysse ut i luften<br />
til hilsen. T<strong>år</strong>er og gråt var det både hos<br />
dem som kom med hilsen og paret som<br />
satt målløse på plattformen.<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> i <strong>Argentina</strong> har kanskje gått fort.<br />
Men det har ikke vært sporløst.<br />
NR 10 2012 27
Belastet<br />
kirke i<br />
Cordoba<br />
I et belastet strøk i<br />
<strong>Argentina</strong>s nest største by<br />
ligger menigheten Jesus<br />
Salvacion y Vida, Jesus<br />
frelseren og livet. Både<br />
personer og kollekten har<br />
blitt ranet.<br />
Vi ble forsinket på veien og ankommer<br />
kirken nesten ti minutter etter<br />
annonsert møtestart.<br />
Bare en håndfull personer er samlet.<br />
Forberedelsene til møtet har så vidt<br />
kommet i gang.<br />
Alle skal hilse oss velkomne, med<br />
håndtrykk, med klem, med luftkyss, på<br />
ett kinn, på begge. Vi blir helt forvirret<br />
og g<strong>år</strong> i den ene fella etter den andre.<br />
Klønete hilsning.<br />
Pastor Juan Gordillo har gått<br />
bibelskolen på SBI i Våle og snakker litt<br />
norsk.<br />
Cordoba er <strong>Argentina</strong>s nest<br />
største by med 1,3 millioner innbyggere<br />
(tall fra 2001). Strøket der kirken er<br />
etablert har utviklet seg til å bli et<br />
belastet område med vold og ran.<br />
Menigheten tør derfor ikke ha sene<br />
kveldsmøter. På vei hjem fra møtet har<br />
folk blitt antastet. Selve møtet har også<br />
blitt avbrutt av bander som kom inn,<br />
ranet kollekten og verdisaker fra folk.<br />
– I den senere tid har vi ikke hatt<br />
Sl<strong>år</strong> hardt Med et lurt smil om munnen sl<strong>år</strong> trommis Paulo<br />
Leonard Ayala (18) på trommene og holder takten n<strong>år</strong><br />
menigheten synger.<br />
Trommis Paulo:<br />
Trommer låter<br />
skikkelig bra<br />
I kirken i Cordoba st<strong>år</strong> et trommesett.<br />
Dette blir flittig brukt under sangen i<br />
møtet.<br />
– Jeg elsker å spille på trommer, særlig<br />
nå som det begynner å låte skikkelig<br />
bra, forteller en av trommeslagerne,<br />
Paulo Leonard Ayala (18). De er flere<br />
trommeslagere og bytter på å spille i<br />
møtene.<br />
Trommesettet har en spesiell historie:<br />
For noen <strong>år</strong> siden kjøpte Ruben<br />
Langåker (i dag 13 <strong>år</strong>) trommesettet for<br />
egne penger. Han ville lære seg å spille.<br />
Ruben er sønn av Irene og Jan André<br />
Langåker, misjonærer i <strong>Argentina</strong>.<br />
Da familien i v<strong>år</strong> skulle hjem til Norge<br />
snakket de sammen om hva de skulle<br />
gjøre med trommesettet. De kunne ikke<br />
ta det med. Men de visste at de skulle<br />
tilbake så trommesettet kunne godt bli<br />
stuet bort i påvente av eieren sin.<br />
En dag kom Ruben og sa han hadde lyst<br />
til å gi bort trommesettet. De ringte<br />
pastor Juan i menigheten i Cordoba.<br />
Hadde de bruk for trommene?<br />
Juan ble begeistret. Flere av ungdommene<br />
i menigheten hadde lyst til å lære<br />
å spille trommer. De fikk bare anledning<br />
n<strong>år</strong> de fikk lånt et trommesett.<br />
28<br />
november 2012
misjon<br />
Belastet Det strøket der kirken i Cordoba<br />
ble bygget har etter hvert blitt belastet med<br />
mye kriminalitet.<br />
sene møter og det har vært rolig,<br />
forsikrer pastor Juan. Han smiler<br />
forlegent og sier menigheten ber<br />
om at den kan få være en faktor<br />
til åndelig fornyelse og renselse i<br />
bydelen.<br />
Møtet begynner nesten en halvtime<br />
senere enn annonsert. Det er<br />
bedre enn vanlig da de i dag kjører<br />
med stramme tøyler. Man har da<br />
utenlandsbesøk.<br />
Sangen er fengende selv om det bare<br />
er en gitar og trommer. Folk synger<br />
med – ikke alle like rent. De klapper<br />
– ikke alle i takt.<br />
Etter tale av Helge Nupen, tolket av<br />
Berner Solås, kommer mange fram<br />
til forbønn. De kommer med ulike<br />
behov.<br />
Det er ulike skikker, ulike<br />
tradisjoner. Men hjertets lengsel er<br />
den samme over hele kloden.<br />
Betydningsfullt Carla Posada (21) er leder for dansegruppa<br />
i menigheten. Hun bruker muligheten aktivt i evangelisering.<br />
Danser med hjelp<br />
fra Å kra-ungdom<br />
Nå st<strong>år</strong> Rubens trommesett i<br />
menigheten. De blir brukt mye<br />
og er til stor velsignelse for<br />
ungdommene og i menighetens<br />
møter.<br />
– Jeg begynte å lære av en i<br />
menigheten som heter Matteo.<br />
Nå kan jeg så mye at jeg lærer<br />
meg selv på internett-kurs<br />
og spiller sammen med Juan,<br />
forteller Paulo.<br />
Han kjenner godt Ruben<br />
Langåker og har vært på leir<br />
sammen med ham.<br />
– Jeg husker vi spilte fotball<br />
sammen. Vi tapte for hans lag.<br />
Nå har jeg ingen kontakt med<br />
ham for han er så langt borte,<br />
sier Paulo. Han kommer stadig<br />
til menigheten for å spille<br />
trommer sammen med Juan.<br />
Han lærer dem også å spille<br />
gitar.<br />
– Jeg gleder meg til vi kan starte<br />
musikkgruppe i menigheten,<br />
smiler Paulo Ayala.<br />
– Vi har gått kurs. Nå kan vi det grunnleggende og har det veldig gøy n<strong>år</strong> vi øver,<br />
forteller Carla Posada (21) som leder dansegruppa i menigheten i Cordoba.<br />
I påsken i <strong>år</strong> reiste ungdommer fra Åkrehamn for å besøke menighetens<br />
misjonsarbeid i <strong>Argentina</strong>. I forkant hadde ungdommene samlet inn penger for<br />
å hjelpe argentinere på sin egen alder. Noen av pengene ble gitt til menigheten i<br />
Cordoba for å bruke det i sitt ungdomsarbeid.<br />
– For pengene kjøpte vi tøy og fikk en dame til å sy drakter til jentene, forteller<br />
pastor Juan. – Vi har også kjøpt tamburiner og dekorbånd til å pynte dem med.<br />
Dette danner grunnstammen i et nytt ungdomstiltak i menigheten, sier han.<br />
Carla forteller at ungdommene i begynnelsen gikk på kurs i en menighet i en<br />
annen bydel.<br />
– Der lærte vi hva de ulike fargene betyr. Bevegelsene vi gjør har også sin<br />
betydning. Flere i gruppen er så små at de ikke forst<strong>år</strong> dette. Men de lærer nok etter<br />
hvert, forsikrer hun.<br />
Den unge damen forteller at jentene har vært veldig nervøse før dette møtet. De har<br />
bare holdt på i to måneder. Hun retter en takk til ungdommene i Norge som hjalp<br />
dem å komme i gang.<br />
– Vi er veldig entusiastiske og har det gøy n<strong>år</strong> vi øver. Flere unge jenter blir med oss<br />
etter skoletid. I stedet for å slenge ute blir de med i kirken og øver. På den måten<br />
blir det også en evangelisering, sl<strong>år</strong> Carla fast.<br />
Carla forteller at hun kommer fra en fattig familie med 13 barn. To er dessverre<br />
ikke mer. De har ikke så mye å komme hjem til etter skolen og er glade n<strong>år</strong> de kan<br />
komme i kirken. Tre av Carlas søsken er også med i menighetsdansen.<br />
Yndige Jentene var nervøse<br />
før opptredenen. De klarte<br />
seg fint og danset med myke,<br />
grasiøse bevegelser der både<br />
farger og bevegelser har<br />
betydning. Legg merke til at en<br />
ny gutt er på trommene mens<br />
Paulo venter på tur.
Menighetsfolk Alicia og Edgardo Ruiz<br />
er glade for at deres fire barn er aktive i<br />
menigheten. Yngstemann var ikke til stede da<br />
bildet ble tatt.<br />
– Noen vil gjerne betale for deg, sa<br />
misjonæren.<br />
Pastor Edgardo Ruiz:<br />
Løftet ut av fattigdom<br />
Pastor i San Jose, Edgardo<br />
Ruiz, var fattiggutten som<br />
ble hjulpet ut av fattigdom.<br />
Nå vil han gi tilbake ved å<br />
tjene Gud.<br />
Tekst og foto: Oddwin Solvoll<br />
– Lønn fra menigheten? Jeg har jo mitt<br />
inntektsgivende arbeid, svarer Edgardo<br />
Ruiz, pastor i menigheten Jesus la<br />
Verdad, Jesus er sannheten, i San Jose.<br />
Edgardo snakker meget godt engelsk<br />
og var en de få jeg kunne intervjue på<br />
argentinaturen uten tolk.<br />
I menigheten er det mellom 50 og 60<br />
personer. Det er møter fire ganger i<br />
uken.<br />
Vant til enkle forhold<br />
San Jose ligger i nærheten av storbyen<br />
Tucuman. Ruiz er imidlertid vant til<br />
små og enkle forhold.<br />
– Jeg kommer fra småbyen Los<br />
Sarmientos med rundt 6.000<br />
innbyggere. Jeg vokste opp i en fattig<br />
familie og denne byen var hele min<br />
verden, forteller Edgardo.<br />
Han forklarer at i <strong>Argentina</strong> er det<br />
slik at hvis du er fattig er det vanskelig<br />
å komme seg ut av fattigdommen.<br />
Moren var skilt og faren alkoholiker.<br />
Hun var en av de første som søkte<br />
frelse da virksomheten startet opp i<br />
Los Sarmientos. Edgardo var en dyktig<br />
skolegutt. Etter obligatorisk skolegang<br />
var Edgardo klar for å begynne i lære<br />
som elektriker. Om noen <strong>år</strong> kunne han<br />
kanskje få jobb som montør.<br />
– Jeg var en av de aktive ungdommene i<br />
menigheten og trivdes i miljøet der. En<br />
dag kom misjonær Berner Solås til meg<br />
og spurte om jeg kunne tenke meg å<br />
studere videre.<br />
Dette hadde ikke Edgardo engang<br />
vurdert. Uten penger var det en umulig<br />
tanke.<br />
Åtte kvinner betalte skolegang<br />
Slik var det at fattiggutten flyttet til<br />
storbyen Tucuman og begynte på<br />
universitetet. Han har med seg et Det<br />
gode budskap fra 1993 med historien om<br />
ham og åtte unge kvinner i Norge som<br />
gikk sammen for å betale skolegangen.<br />
– Det var dyrt, for de måtte betale både<br />
hus, mat og bøker. Det er helt utrolig<br />
at noen på den andre siden av jorden<br />
vurderte å påta seg en slik utgift, sier<br />
Edgardo hoderystende. Nå vil han gi<br />
tilbake ved å tjene Gud.<br />
Da unggutten begynte på universitetet<br />
hadde han en bratt lærekurve.<br />
– Da jeg begynte å studere engelsk<br />
startet jeg på null. Jeg hadde ikke<br />
engang basiskunnskapen, da<br />
landsbyskoler ikke underviser i engelsk.<br />
Ingen av barna der kommer til å studere<br />
videre likevel. Det var et mirakel at<br />
jeg i det hele tatt kom i gang, forteller<br />
Edgardo Ruiz, som stadig gjentar at han<br />
er takknemlig til dem som hjalp ham<br />
økonomisk i denne perioden.<br />
Stadig eksamener<br />
Edgardo forteller om skolesystemet i<br />
<strong>Argentina</strong> og at han nå er personalleder<br />
for sin avdeling på skolen i tillegg til å<br />
undervise i engelsk. Selv om han har<br />
klart å klatre opp på rangstigen kan<br />
han ikke slappe av nå. Hvert tredje <strong>år</strong><br />
må han bestå en eksamen for å bevise<br />
at han fortsatt har kunnskapen og<br />
videreutvikler seg.<br />
– Arbeidet blir aldri mitt. Klarer jeg<br />
ikke å hevde meg i teten er det rett ut,<br />
smiler han forsiktig.<br />
Ved siden av arbeidet, er det i<br />
menigheten Edgardo engasjerer seg.<br />
Sammen med kona Alicia Gabriela<br />
har de fire barn. Den eldste på 19 <strong>år</strong>,<br />
studerer nå engelsk og musikk på<br />
universitetet. Alle barna er aktive i<br />
menigheten og i lovsangen. Det setter<br />
Edgardo stor pris på.<br />
– Mitt største ønske er å bli ledet av<br />
Gud, tilkjennegir han og gleder seg over<br />
at det er framgang i menigheten.<br />
30<br />
november 2012
Lederkonferanse for samhold<br />
og oppbyggelse<br />
misjon<br />
– Det er viktig med godt samhold i en liten<br />
bevegelse, konkluderer Jan André Langåker,<br />
arrangør av en vellykket lederkonferanse.<br />
Det var fire <strong>år</strong> siden siste konferanse<br />
for predikanter og menighetsledere<br />
i Fellesskapet av de frie evangeliske<br />
forsamlingene i <strong>Argentina</strong> da en<br />
lederkonferanse ble avholdt på<br />
bevegelsens leirsted i Marco Paz, ved<br />
storbyen Tucuman, fra fredag 5. til<br />
søndag 7. oktober. Det var misjonær<br />
Jan André Langåker som stod for<br />
planleggingen av konferansen.<br />
– Hva har vært hensikten med denne<br />
lederkonferansen?<br />
– Hensikten med konferansen er å<br />
få samlet lederne v<strong>år</strong>e til fellesskap<br />
og oppbyggelse. Vi har vært ca. 70<br />
ledere samlet her i Marco Paz. Det<br />
er vi kjempeførnøyde med, uttaler<br />
Jan André. Han minner om at det er<br />
over 600 kilometer fra Tucuman, der<br />
konferansen ble holdt, til Cordoba,<br />
hvor noen av lederne kommer fra. De<br />
fleste av deltakerne kommer naturlig<br />
nok derfor fra Tucuman-distriktet, og<br />
færre fra de to menighetene i Cordobaområdet.<br />
– Allerede nå har vi begynt å planlegge<br />
den neste konferansen i Cordoba neste<br />
<strong>år</strong> i oktober. Da satser vi på at lederne<br />
God forpleining<br />
fra Tucuman tar<br />
seg tid og råd til å<br />
komme dit.<br />
Langåker ser<br />
det som viktig å<br />
holde konferansen<br />
<strong>år</strong>lig hvis man tenker<br />
seg en framtid for<br />
bevegelsen og for å<br />
bevare enheten blant<br />
forkynnerne. Det er fire <strong>år</strong> siden sist<br />
det var en forkynnerkonferanse for<br />
lederne i bevegelsen de frie evangeliske<br />
forsamlinger. Nå er tråden tatt opp i<br />
den hensikt å holde konferansen <strong>år</strong>lig.<br />
– Har konferansen svart til<br />
forventningen?<br />
– Det synes jeg absolutt! Vi er<br />
kjempefornøyde. Mange av deltakerne<br />
har kommet til meg og sagt at det<br />
har vært en god konferanse. Med<br />
gode bibeltimer og solid forkynnelse<br />
i kveldsmøtene har det vært noe for<br />
enhver. Det var også et friskt pust med<br />
besøk fra Norge hvor Helge Nupen og<br />
Bjørn S. Olsen holdt gode bibeltimer.<br />
Kveldsmøtene var opprinnelig<br />
tenkt holdt utendørs. På grunn av<br />
Smakfullt Konferansedeltakerne fikk god forpleining av kjøkkenpersonalet<br />
på leirstedet i Marco Paz. Her viser en av kjøkkenmedhjelperne fram et stort<br />
brett horn hun har bakt.<br />
Saftig<br />
Etter konferansens siste møte koser Jan<br />
André Langåker seg med asado, agentisk grillmat, sammen med de øvrige<br />
konferansedeltakerne. Måltidet varte til klokken<br />
halv to på natten.<br />
Dribler´ En ettermiddag var det fotballkamp.<br />
Jan André, som tidligere har spilt fotball<br />
på høyt nivå, dribler en av ungdommene,<br />
trommeslageren i Marco Paz.<br />
ustabil værmelding ble ikke det<br />
gjennomført, noe Langåker mener var<br />
bra. Forkynnelsen til konferansens<br />
hovedtaler, Pablo Manzewich, var mer<br />
preget av undervisning enn friluftsmøte<br />
og egnet seg best innendørs. En kveld<br />
kom det plutselig en kraftig skur. Det<br />
hadde gitt et uønsket avbrudd.<br />
Jan André påpeker at<br />
konferansen ikke var ment som et<br />
evangeliseringsfremstøt, men heller som<br />
en konferanse der lederne i bevegelsen<br />
kan bli kjent og føle samhold.<br />
– Det er viktig å bli minnet om at en<br />
er en del av noe større, for forkynnere<br />
som kanskje kjenner på ensomhet i det<br />
daglige virket, sier Langåker.<br />
NR 10 2012 31
Hovedtaler i Predikant- og lederkonferansen for Fellesskapet av de frie<br />
evangeliske forsamlinger i <strong>Argentina</strong> var Pablo Manzewich. Pablo er<br />
argentiner med russiske røtter og er pastor i en nabomenighet i Tucuman<br />
med ca. 3.000 medlemmer. Han har hatt nære forbindelser til De frie<br />
venner i Tucuman og spesielt misjonærene Olaug og Berner Solås.<br />
Priser ikke lidelse –<br />
men det kan produsere perler<br />
Legg lag på lag med tilgivelse og kjærlighet over ditt hjertes<strong>år</strong>. Da kan livet bli en perle,<br />
forkynte Pablo Manzewich til et 80-talls forkynnere og ledere i Tucuman, <strong>Argentina</strong>.<br />
Av Pablo Manzewich<br />
Her en dag leste jeg i Matt 13. Ordene<br />
i vers 44 og 45 grep meg spesielt. Der<br />
leser vi om en skatt som har så stor<br />
verdi at noen vil selge alt for å få tak i<br />
den.<br />
Hvis vi tenker at denne skatten er Guds<br />
rike, ser vi at noen må forlate alt for å<br />
komme inn i det. Det blir som om du<br />
må kjøpe det.<br />
Ingen kan kjøpe frelsen i Kristus. Den<br />
kan ikke fås for all verdens gull. Den f<strong>år</strong><br />
vi gratis av nåde, ved tro.<br />
Det leder tankene mine til Ef 2,1-5. Her<br />
er det flere prinsipper vi trenger Den<br />
hellige ånds veiledning for å forstå. Men<br />
Gud kan forandre livet v<strong>år</strong>t og vekke<br />
oss opp fra et dødt liv.<br />
32<br />
november 2012
Månedens preken<br />
Troen – en gave<br />
Vi skal være nøye med ikke å forandre<br />
på teologien. Men perlen i Jesu liknelse<br />
kan tolkes som en herlighet vi vil gi<br />
alt for å få. Vi kan ikke kjøpe frelsen,<br />
men vi må forlate synden for å få denne<br />
herligheten. Den f<strong>år</strong> vi ved tro (Ef 2,8-<br />
9).<br />
Vi Søramerikanere er et folkeslag med<br />
mer tro enn andre. Vi tror på alt mulig.<br />
Kommer det noe nytt, tror vi på det.<br />
Det siste nå var i Buenos Aires, en<br />
gipsfigur man tror kan gjøre underverk.<br />
Troen på Gud derimot, er en gave fra<br />
himmelen.<br />
Vi skal ikke lage en ny religion, men<br />
vi skal se på Jesu liknelse fra en annen<br />
vinkel. Det var vi som ble kjøpt av Jesus.<br />
Gud gav sin sønn for å kjøpe oss fri med<br />
sitt dyrebare blod. Jesus betalte for oss<br />
med sitt eget blod (Apg 20,28).<br />
Paulus sier i 1 Kor 6,20 at vi er kjøpt<br />
med en høy pris. Derfor bør vi<br />
herliggjøre Hans navn.<br />
For en tid siden hørte jeg noe som<br />
forvirret meg: Synd i legemet betyr<br />
ingenting, for legemet skal dø. Det er<br />
synd i Ånden som er farlig. Dette er<br />
ikke riktig. Legemet er et tempel for<br />
Den hellige ånd. Vi er dyrt kjøpt (1 Kor<br />
7,23), derfor skal vi ikke synde.<br />
I 1 Pet 1,18 st<strong>år</strong> det at det ikke var med<br />
sølv eller gull vi ble kjøpt. Da alt var<br />
kaos i v<strong>år</strong>e liv ble vi kjøpt ut av verden.<br />
Ikke fordi Jesus syntes synd på oss, men<br />
fordi han elsker oss.<br />
Søker ting<br />
Det er et problem at menneskene søker<br />
ting og ikke han som gir tingene (Rom<br />
8,31-33). Da djevelen fristet Jesus til å<br />
gjøre brød av stein var det for å dekke et<br />
behov Jesus hadde. Hadde han gått inn<br />
for å få dekket dette behovet først hadde<br />
han falt i fristelse og syndet.<br />
Gud vil noe med hver enkelt av oss. Det<br />
er ikke tilfeldig at jeg er født i denne<br />
tid og ikke for 100 <strong>år</strong> siden, eller 100 <strong>år</strong><br />
senere. Jesus har utvalgt oss (Joh 15,2).<br />
Vi skal ha en ballast i v<strong>år</strong>e liv og være<br />
annerledes enn verden. Vi skal bære<br />
frukt som varer.<br />
Perler kommer av smerte<br />
La oss se litt på perlen i Jesu liknelse.<br />
Hvordan formes den? En levende<br />
skapning må gi livet for at perlen skal<br />
bli til.<br />
Opprinnelig var det bare et skjell<br />
i havet. Den lager skallet sitt av<br />
perlemor. Dersom det kommer et<br />
fremmedlegeme, for eksempel et<br />
sandkorn, inn i skjellet, dannes det lag<br />
av perlemor rundt dette for å beskytte<br />
muslingen mot irritasjon. Det er en lang<br />
prosess.<br />
Perler blir til gjennom smerte og nød.<br />
Kanskje har du opplevd å bli s<strong>år</strong>et og<br />
sviktet? Kanskje av noen du elsket? I<br />
<strong>40</strong> <strong>år</strong> har jeg hatt kontakt med en ung<br />
mann som ble kastet ut av hjemmet sitt.<br />
Det skapte dype s<strong>år</strong>. Men i stedet for å<br />
utvikle hat mot foreldrene ble han en<br />
perle.<br />
Hvis noen sier: Alle problemer blir løst<br />
n<strong>år</strong> du kommer til Jesus – har de lurt<br />
deg. N<strong>år</strong> du gir hjertet ditt til Jesus<br />
starter du på et liv i krig og trengsel.<br />
Det betyr liv eller død for oss hvordan<br />
vi tar det som møter oss. Møter du<br />
harde ord som s<strong>år</strong>er, blir du foraktet og<br />
utstøtt? Kanskje noen bruker ideer du<br />
har kommet med uten<br />
å nevne deg? Det er<br />
smertefullt.<br />
Tilgivelse og<br />
kjærlighet<br />
Du som hører meg<br />
i kveld: Legg lag på<br />
lag av tilgivelse og<br />
kjærlighet fra Gud<br />
over hjertes<strong>år</strong>ene.<br />
For kjærligheten<br />
skjuler en mangfold<br />
av synder (1 Pet 4,8).<br />
Ikke gjør dette for<br />
din egen del, men<br />
for Guds skyld. Han<br />
bruker mange måter<br />
å skape perler på.<br />
En prøvet tro er<br />
mer verd enn det<br />
forgjengelige gull (1<br />
Pet 1,7).<br />
Jeg sier ikke at du<br />
skal gå gjennom<br />
dødsskyggens dal<br />
alene. Jesus g<strong>år</strong><br />
alltid med deg.<br />
Evangeliet er ikke<br />
først og fremst en<br />
religion. Det er en<br />
relasjon. Han sier<br />
ikke at du ikke<br />
behøver å gråte.<br />
Han sier at han en dag skal tørke t<strong>år</strong>ene<br />
dine. Han er med og holder oss oppe<br />
gjennom alt.<br />
Jeg priser ikke lidelse, men ser at det<br />
kan produsere perler. Det kan også<br />
bringe død.<br />
N<strong>år</strong> vi blir fornærmet og s<strong>år</strong>et og<br />
reagerer feil, blir ikke s<strong>år</strong>et legt.<br />
Tilgivelse og kjærlighet er legedom for<br />
et s<strong>år</strong>et sinn.<br />
Jeg har sluttet å spørre ´hvorfor´ n<strong>år</strong><br />
tragiske ting skjer. Selv døden kan være<br />
godt for noe. Jeg spør i stedet: Hva kan<br />
dette være godt for?<br />
Gud produserer perler – ikke djevelen.<br />
Vi kan bare si: Herre, skje din vilje.<br />
Frelseren led vondt. Det ble oss en evig<br />
forløsning. Hvordan kan jeg forvente<br />
evig liv uten lidelse?<br />
Jesus er den verdifulle perlen som vi<br />
kan få inn i v<strong>år</strong>e liv.<br />
V<strong>år</strong>e liv er den verdifulle perlen som<br />
Jesus ga sitt blod for å redde fra evig<br />
fortapelse.<br />
NR 10 2012 33
Bokanmeldelse<br />
ved Ådne Fardal Klev:<br />
125 <strong>år</strong> med<br />
De Frie<br />
Venner<br />
i Oslo<br />
I disse dager er det kommet ut ei bok<br />
om historia til De Frie Venner i Oslo.<br />
Frank Søgaard er forfatter av dette<br />
meget interessante verk som er utgitt<br />
av Betel, Ski. Alle frie venner som er<br />
interessert i sin egen historie, burde<br />
skaffe seg et eksemplar øyeblikkelig.<br />
Erik Andersen Nordquelle (1858-1938)<br />
regnes som den som «samlet» mye av<br />
denne virksomheten. Selv var han fra<br />
Larvik og var dessuten ei tid i Bergen<br />
før han i 1899 kom til Kristiania som<br />
Oslo den gang het. Forfatter Søgaard<br />
forteller levende om Nordquelles virke<br />
34<br />
november 2012<br />
Bokaktuell Forfatter Frank Søgaard<br />
presenterer sin nye bok i M<strong>40</strong>s 125 <strong>år</strong>sjubileum.<br />
Foto: M<strong>40</strong><br />
og møtevirksomheten som foregikk<br />
i disse <strong>år</strong>ene. Møtene var preget av<br />
vekkelse, Guds ånd var mektig til<br />
stede blant vennene. For mange var<br />
Nordquelle som en «magnet». Mange<br />
ville se og høre ham, det skjedde ting<br />
i hans forsamling. Noen møtte faktisk<br />
opp av ren nysgjerrighet, andre kom<br />
for å lage trøbbel. Felles for de<br />
fleste av disse, var at<br />
de gikk fra møtene<br />
etter å ha fått et møte<br />
med den levende Gud.<br />
Nordquelles budskap<br />
traff mange. Oslo var på<br />
denne tiden preget av mye<br />
fattigdom og nød – på det<br />
sosiale plan, men sannelig<br />
også på det åndelige.<br />
Barratt regnes som<br />
pinsebevegelsens far – og da<br />
er Nordquelle pinsebevegelsens<br />
mor, hevder forfatteren i<br />
boka. Og han begrunner sin<br />
påstand. T.B. Barratt kom<br />
tilbake fra USA like før nytt<strong>år</strong><br />
1906/1907 og da var de fleste, ja, i<br />
regelen alle, menigheter stengt for<br />
ham. Men Nordquelle inviterte ham<br />
til å tale, og sammen opplevde de to<br />
rike vekkelsestider. Begge var sterke<br />
personligheter, og etter hvert ble det<br />
til at Barratt trakk seg ut og dannet sin<br />
egen menighet.<br />
Etter at Nordquelle sluttet som leder<br />
av forsamlingen i Oslo i 1936, har<br />
menigheten hatt flere forstandere som<br />
alle er kjente navn i De Frie Venners<br />
eldre og nyere historie; Mads Kornelius<br />
Kleppe, Daniel Nilsen, Johannes Hedin,<br />
Albert Robinson, Bjarne Staalstrøm,<br />
Yngvar Pettersen, Øystein Østerhus,<br />
Kjell Ohldieck, Leilighet Kjell Arve i Tolås Spania fram<br />
til nåværende forstanderpar til salgs Margunn<br />
og Frank I Søgaard. Alfas del De Pi, ulike Costa virkegrener Blanca,<br />
som søndagsskole Spania og selges juniorarbeid stor, pen blir<br />
behørig 5-roms omtalt. rekke-leilighet, bygge-<strong>år</strong> 2003.<br />
Forfatteren har selv vokst opp i<br />
menigheten, Stor og stue, kjenner kjøkken, derfor 5 sover.,<br />
meget godt til 3 bad, emnet hage, han ute-kjøkken<br />
behandler.<br />
Samtidig bringer m/grill, han lekehytte, inn ny kunnskap felles<br />
og synsvinkler svømme-basseng, som setter det i meget hele rolig<br />
i perspektiv.<br />
strøk,<br />
Jeg har<br />
nær<br />
selv<br />
norsk<br />
hatt glede<br />
skole,<br />
av å lese boka<br />
45 min<br />
fra A<br />
til<br />
til<br />
Alicante-flyplass.<br />
Å, og mener<br />
forfatteren har<br />
Pris:<br />
kastet<br />
Nå<br />
nytt<br />
385<br />
lys<br />
000<br />
over<br />
Euro<br />
De<br />
Frie Venners historie<br />
(Før 480.000<br />
som både<br />
Euro)<br />
frie<br />
venner – og kristne venner for øvrig –<br />
vil få stor glede og inspirasjon av å lese.<br />
Tlf. 00 34 636 495 127 eller<br />
e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com<br />
Boka koster Kun kr. 200,- seriøse henvendelser.<br />
og kan bestilles fra:<br />
Ådne Fardal Klev, Fokvelland,<br />
4580 LYNGDAL<br />
Tlf. 38 34 62 05 / mobil 92 62 53 07<br />
E-post: fardal.klev@gmail.com<br />
To leiligheter til salgs i Spania<br />
Leilighet i Spania<br />
til salgs<br />
I Alfas del Pi, Costa Blanca,<br />
Spania selges stor, pen<br />
5-roms rekke-leilighet, bygge-<strong>år</strong> 2003.<br />
Stor stue, kjøkken, 5 sover.,<br />
3 bad, hage, ute-kjøkken<br />
m/grill, lekehytte, felles<br />
svømme-basseng, i meget rolig<br />
strøk, nær norsk skole,<br />
45 min til Alicante-flyplass.<br />
Pris: Nå 385 000 Euro<br />
(Før 480.000 Euro)<br />
Tlf. 00 34 636 495 127 eller<br />
e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com<br />
Kun seriøse henvendelser.<br />
Pen familiebolig i Spania<br />
til salgs<br />
I Alfas del Pi, Costa Blanca,<br />
Spania selges stor, pen familiebolig,<br />
med meget god standard fra<br />
2004 med 4 soverom, 3 bad,<br />
fullt utstyrt kjøkken og romslig<br />
stue på 34 m2 med utgang til<br />
overbygd terrasse.<br />
Kjelleretasjen kan bli brukt<br />
som en separat leilighet<br />
eller kontor. Lettstelt hage<br />
med svømmebasseng, i meget<br />
rolig strøk, nær norsk skole,<br />
45 min til Alicante-flyplass.<br />
Pris: 375.000 Euro<br />
Tlf. 00 34 636 495 127 eller<br />
e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com<br />
Kun seriøse henvendelser.
John Rusten til minne<br />
Det var med sorg og overrasking at me fikk høyre at John Rusten har gått bort. Det var ikkje lenge sidan vi traff han ute og han<br />
var i bra form. Han har no fullend løpet og er heime i himmelen.<br />
John kom frå ei god kristen familie i Høydalen. Foreldra vart med i «Dei frie vennar», og det vart også John og brødrane hans.<br />
John var eit friluftsmenneske og elska å gå i fjellet. Det var difor eit hardt slag for han då han vart lamma i ei ulykke etter<br />
orkanen i 1992. Han miste likevel ikkje motet, og kom seg fram med rullestolen sin.<br />
John var flink å spele keyboard, og deltok med det både på Betel og Frelsesarmeen. Han var ein i ivrig kristen, og i tidlege <strong>år</strong><br />
fôr han rundt på bygdene og selde julehefte. Med i rullestolen sin hadde han alltid traktatar som han delte ut til så mange som<br />
mulig. «He du noke ammunisjon?» var eit fast uttrykk. Det betyr: «Har du traktatar til meg?» Dette spørsmålet fekk eg ofte.<br />
Vi kan spørje oss sjølve kva som fekk ein lam mann til å vere så ivrig? Det var at han hadde fått møte Jesus Kristus i<br />
ungdommen, og at han ville vitne om Guds son. Han hadde også små artiklar i avisene der han vitna om si tru. Måtte vi alle<br />
tenke på kva John Rusten stod for, og etterfølgje hans gode eksempel og tru. Lat oss ta imot Jesus slik at vi f<strong>år</strong> møte han att i<br />
himmelen.<br />
Fred over John Rusten sitt gode minne!<br />
Eg vil avslutte med eit bibelord som passar til John: «Eg har stridd den gode striden, fullenda løpet og halde fast på trua. So<br />
ligg no rettferdskransen ferdig for meg, den som Herren, den rettferdige domaren, skal gje meg på den dagen – ja ikkje berre<br />
meg, men alle som har elska hans kome» (2 Tim 4,7-8).<br />
Hans Reite<br />
Slapp av!<br />
Cathrine Hemnes har vært<br />
lærer for norske skolebarn i<br />
<strong>Argentina</strong>. Nå er Cathrine<br />
tilbake i Norge igjen, men flere<br />
av hennes tegninger pryder<br />
vegger i Rio Ceballo.<br />
Vi falt for denne hvilende<br />
sauen. Teksten på spansk blir<br />
på norsk:<br />
I fred vil jeg<br />
legge meg ned<br />
og sove. For du,<br />
Herre, du lar<br />
meg bo for meg<br />
selv i trygghet.<br />
(Sal 4,9)<br />
Skråblikk på Ordet<br />
NR 10 2012 35
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes<br />
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes<br />
Bestill et abonnement<br />
på telefon 33 06 54 54<br />
Vil du bli Det gode budskaps<br />
Ambassadør<br />
Vi trenger ambassadører over hele Norge for å<br />
representere Det gode budskap og melde fra om små<br />
og store hendelser som skjer blant de frie venner.<br />
• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan<br />
• Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig<br />
• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit<br />
Send meil til dgb@dfef.no Fortell om deg selv. Eller ring<br />
970 26 449 for mer info. Hører fra deg!<br />
Oddwin Solvoll<br />
Redaktør<br />
Velkommen til<br />
Gavelstad<br />
G<strong>år</strong>ds- og turisthotell i<br />
Vestfold<br />
Din annonse her!<br />
Ring 33 06 54 54<br />
– Hotellet med en<br />
familiær tone, et interiør<br />
som skaper trivsel og<br />
natur som tilfredstiller<br />
alle behov<br />
Tlf: 33 15 59 99<br />
www.gavelstad.no<br />
36<br />
november 2012
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret<br />
Besøk i <strong>Argentina</strong><br />
Som det fremkommer av artikler i<br />
dette nummer av Det gode budskap<br />
har en delegasjon fra DFEF i Norge<br />
vært på besøk i <strong>Argentina</strong>. Medlem<br />
i misjons- og hjemmeutvalget<br />
Helge Nupen, og misjons- og<br />
hjemmesekretær Bjørn S. Olsen var på<br />
reise sammen med redaktøren av Det<br />
gode budskap.<br />
Formålet med reisen var å delta<br />
på en lederkonferanse for DFEF i<br />
<strong>Argentina</strong>, samt å få et helhetlig<br />
innblikk i det arbeidet som DFEFs<br />
misjonærer driver i landet. Reisen<br />
gikk over 12 dager, og vi besøkte<br />
begge de provinser som DFEF har<br />
arbeid i. Gjennom v<strong>år</strong>e besøk i de<br />
lokale menigheter og i samtaler med<br />
nasjonale pastorer og medarbeidere<br />
fikk vi et positivt innblikk i<br />
resultatene av v<strong>år</strong> tilstedeværelse<br />
i landet. Overalt hvor vi kom traff<br />
vi levende og begeistrende troende<br />
som prioriterte å søke sammen i<br />
menighetsfelleskapet.<br />
Som i tidligere misjonsbesøk sitter vi<br />
også denne gang igjen med følelsen av<br />
takknemlighet for å få lov til å være<br />
en del av noe større enn oss selv og det<br />
arbeid vi har i Norge. Vi sitter også<br />
igjen med tanken om at «misjonærene<br />
er dagens helter», og at de burde få<br />
enda mer oppmuntring, støtte og<br />
oppmerksomhet enn de i realiteten<br />
f<strong>år</strong>. En stor takk til v<strong>år</strong>e misjonærer<br />
Langåker, Skrøvje og Solås som tok<br />
så godt vare på oss under v<strong>år</strong>t besøk i<br />
landet, og for den innsats dere yter for<br />
at misjonsbefalingen skal bli oppfylt<br />
langt utover v<strong>år</strong>e egne landegrenser.<br />
Visjon for Norge<br />
Misjons- og hjemmeutvalget har<br />
tatt initiativet til å samle alle de<br />
underutvalg og råd innen DFEF som<br />
jobber med DFEFs arbeid i Norge.<br />
En gruppe ressurspersoner er nedsatt<br />
som har fått i mandat å jobbe frem<br />
en strategi og en handlingsplan<br />
for DFEF som gjør at vi kan bli en<br />
offensiv bevegelse med satsing på<br />
menighetsplanting og ekspansjon.<br />
Gruppa hadde sitt første møte på<br />
Gardermoen 22. oktober, og vil<br />
frem til neste <strong>år</strong>s sommerstevne<br />
jobbe med saken. Gruppa vil gjøre<br />
sitt ytterste for at prosessen skal bli<br />
implementert i flest mulig organer<br />
og menigheter, slik at DFEF som en<br />
helhetlig bevegelse, kan stå sammen<br />
om visjonen. Mer informasjon om<br />
arbeidet vil bli presentert i DGB og på<br />
FLK 2013.<br />
Misjonskalenderen<br />
september 2012<br />
I september 2012 kom det inn<br />
21.480,- gjennom misjonskalenderen,<br />
dette er en nedgang på 4.<strong>40</strong>0,-<br />
fra samme måned i fjor da det kom<br />
inn 27.880,-. Hittil i <strong>år</strong> har vi fortsatt<br />
en bitte liten økning i fra 198.547,- i<br />
2011 til 200.120,- hittil i 2012.<br />
Vi takker for gavene.<br />
Misjonskalenderens konto<br />
8220.02.8<strong>40</strong>69<br />
Kontorsekretær<br />
Tina Celand<br />
Heianveien 83, 3175 Ramnes<br />
Mobil: 938 22 579<br />
E-post: tina.celand@dfef.no<br />
Misjons- og Hjemmeutvalgets<br />
leder<br />
Haldor Aasebø<br />
Høgevegen 12, 6260 Skodje<br />
Mobil: 928 80 077<br />
E-post: haldor.aasebo@<br />
skodje.kommune.no<br />
Redaktør<br />
Oddwin Solvoll<br />
Fjordveien 26<br />
1532 Moss<br />
Tlf: 970 26 449<br />
E-post: dgb@dfef.no<br />
DGB på nett<br />
www.detgodebudskap.no<br />
Ekspedisjon<br />
Det gode budskap<br />
Skinneneveien 236<br />
3178 Våle<br />
Kontakt Tina Celand<br />
Tlf. 33 06 54 54<br />
Fax: 33 06 54 55<br />
E-post: tina.celand@dfef.no<br />
Konto 3000 15 47522<br />
Trykk 07-gruppen<br />
Grafisk design<br />
Reklamehuset Wera<br />
www.wera.no<br />
Det gode budskap<br />
kommer ut 11 ganger i <strong>år</strong>et. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/<strong>år</strong>. Portotillegg kr 50,– til utland.<br />
Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende<br />
abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må<br />
innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).<br />
Misjons- og Hjemmeutvalget<br />
Skinneneveien 236, 3178 Våle<br />
Tlf. 33 06 54 54<br />
Fax: 33 06 54 55<br />
E-post: mhu@dfef.no<br />
Konto: 8220.02.8<strong>40</strong>50<br />
Misjons- og<br />
Hjemmesekretær<br />
Bjørn Olsen<br />
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal<br />
Telefon: 55591002<br />
Mobil: 99594764<br />
E-post: olsen@dfef.no<br />
NR 10 2012 37
Betesda Eiken<br />
Onsdag kl. 17.30 one80 junior<br />
annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg<br />
Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn<br />
Fredag kl. 19.30 Møte<br />
Lørdag kl. 20.00 one80<br />
(en gang i måneden)<br />
Velkommen<br />
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge<br />
Søndag kl 18.00 Møte<br />
Fredag kl 19.00 Møte<br />
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse<br />
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog<br />
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984<br />
Epost: wilsko@c2i.net<br />
Solstrand Camping<br />
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal<br />
Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21<br />
Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no<br />
www.solstrand-camping.no<br />
Betania Åseral<br />
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)<br />
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)<br />
Søndag kl.11.00/19.00 Møte<br />
www.betaniaaseral.no<br />
Velkommen<br />
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte<br />
kl 19.00 Sang og musikkmøte<br />
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld<br />
Velkommen til DFEF i Stavanger<br />
www.evangeliehuset.net<br />
Torsdag 19:30: Bønnemøte<br />
Fredag 18:30: Junior<br />
20.30: Ungdomsmøte<br />
Søndag<br />
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte<br />
For oppdatert program:<br />
www.sionmoster.no<br />
Velkommen til SION<br />
Tirsdag kl. 18.30 Bønn<br />
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte<br />
Søndag kl. 17.00 Møte<br />
Velkommen til<br />
Betania, Kristiansand!<br />
ÅKREHAMN<br />
Den Frie Evangeliske Forsamling<br />
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00<br />
Kveldsåpen kafé en fredag<br />
i måneden<br />
Velkommen til møtene<br />
www.saronakra.no<br />
Den Frie Evangeliske Forsamling<br />
Fløenbakken 57, Bergen<br />
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.<br />
Sjekk v<strong>år</strong>e nettsider for nøyaktig møteprogram<br />
og nedlasting av møteopptak.<br />
Velkommen til DFEF i Bergen!<br />
www.floenkirken.no<br />
Klippen<br />
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE<br />
Søndager Møte kl 18<br />
(kl 11 fra St.Hans til skolestart)<br />
Torsdager kl 19<br />
Varierer med møte, bønn og<br />
samtale (og sangkafe kl 18)<br />
Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00<br />
Mottak av klær til Øst Europa<br />
(ikke januar og sommerferie)<br />
Formiddagstreff<br />
Første onsdag i mnd kl 11 fra<br />
feb–juni og sept–des<br />
Velkommen til Klippen<br />
E-post konilsen@online.no<br />
Tlf 90621552
Kvinner i Tyrkia.<br />
Illustrasjonsfoto: OM<br />
Jeg har aldri sett en bibel<br />
Et studium ledet to kvinner sammen, en<br />
kristen og en muslim …<br />
Mary, som har bodd i Tyrkia i to <strong>år</strong>, flyttet nylig fra en by<br />
i den vestlige delen av landet til Istanbul for å fullføre et<br />
månedslangt kurs. Dette ville gjøre det mulig for henne å<br />
undervise i engelsk for voksne. Mary elsker å dele sin tro med<br />
andre og benyttet anledningen under kurset til å fortelle om<br />
Jesus.<br />
Uka etter at hun begynte kom en iransk gjest, Ava, for å<br />
bo hos Mary mens hun tok eksamen. Selv om begge måtte<br />
studere, var det ikke så lett å slutte å snakke n<strong>år</strong> de først<br />
hadde begynt. Etterhvert dreide samtalen seg om tro og Mary<br />
fortalte om hva troen på Jesus betydde for henne. Ava svarte:<br />
– Du er rar, Mary! Aldri før har jeg hørt noe liknende. Vi er<br />
må snakke mer om dette før jeg drar.<br />
Av en eller annen grunn fikk de ikke en ny anledning<br />
før dagen Ava skulle reise. Mary skulle akkurat gå på<br />
formiddagsmøte i menigheten da Ava våknet for å ta farvel.<br />
– Men vi fikk ikke sjanse til å snakke mer, sa Ava skuffet.<br />
Mary foreslo at de kunne ta kontakt på Facebook, men tenkte<br />
ikke på at Facebook er forbudt i Iran. Som et kompromiss<br />
bestemte de seg for å bruke epost istedet, og tok farvel.<br />
Mary skyndte seg for å komme tidsnok til møtet. Underveis<br />
hørte hun Gud spørre henne om hvor hun skulle.<br />
– Jeg skal til menigheten, Gud! Jeg skal dit for å tilbe deg.<br />
– Og n<strong>år</strong> skal Ava få sjansen til å tilbe meg?<br />
– Ehhh …<br />
– Så, gå tilbake!<br />
– Ok! Jeg skal gå!<br />
Mary skyndte seg tilbake til leiligheten og fortalte Ava om<br />
samtalen hun hadde hatt med Gud. Så satte de seg ned og<br />
begynte å snakke. Ava sa at hun trodde på gode gjerninger<br />
og Mary utfordret henne med menneskets syndige natur og<br />
Guds hellighet. Hun fortalte at Gud hadde skaffet en utvei<br />
slik at hennes synder kunne bli tilgitt.<br />
– Og hvilken vei er det, spurte Ava uventet.<br />
Mary spurte om hun ville se hva som st<strong>år</strong> i Bibelen om dette.<br />
Det ville Ava gjerne, og fortalte at hun aldri før hadde sett en<br />
bibel. Mary løp begeistret til soverommet for å finne Bibelen<br />
sin.<br />
Mary og Ava startet med begynnelsen og mens Ava leste,<br />
utbrøt hun: – Jeg har aldri hørt dette før! Denne boken er så<br />
annerledes enn Koranen!<br />
De leste om Adam og Eva, behovet for en frelser og Jesu<br />
fødsel. Da Ava leste om engelen som kom til Maria og fortalte<br />
at hun skulle føde en frelser, sa hun: – Å, muslimene sier at<br />
Gud ikke kan ha en sønn, så engelen mente vel ikke det han<br />
sa helt bokstavelig? Mary skjønte at det var vanskelig for<br />
Ava å forstå dette, hun trodde at Gud hadde et forhold til<br />
Maria.<br />
Snart var tiden omme og Ava måtte til flyplassen<br />
uten å ha fått klarhet i alle sine spørsmål. Men<br />
hun fikk med seg Marys bibel og har siden lest<br />
den sammen med familien sin.<br />
Thorleif Sørlie<br />
Misjonær og personalleder i<br />
Operasjon Mobilisering<br />
NR 7 2012
Returadresse:<br />
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle<br />
Julehilsen<br />
til v<strong>år</strong>e misjonærer<br />
Vi vil også i <strong>år</strong> oppfordre DFEFs misjonsvenner til å huske på misjonærene i julen. Send<br />
en julehilsen, gi en ekstra misjonsgave og vis at du setter pris på det arbeidet den<br />
enkelte misjonær gjør. Ettersom vi nå lever i 2012 er det lettere enn noen sinne å nå<br />
misjonærene. De fleste av misjonærene er på nett, og kan nås både ved hjelp av e-post<br />
og Facebook. Her følger en liste med kontaktdata til misjonærene: Bankkontonummer til<br />
de respektive finner du i september nummeret av DGB under misjonskvitteringene.<br />
Bakke Borghild Elise og Eddie<br />
c/Torcal 2 Alarife 321,<br />
29649 Mijas Costa (MA) SPANIA<br />
E-post: borghildeddie.bakke@gmail.<br />
com<br />
Dysjaland Tone<br />
Cami de la monja 43, 03530 La Nucia,<br />
SPANIA<br />
E-post: tonedysjaland528@hotmail.com<br />
www.apostoliccf.es<br />
Langåker, Jan Andre og Irene<br />
For tiden bosatt på Åkrehamn<br />
Lidal, Inga og Roald<br />
Matsukazedai 14-3, A806,<br />
Higashi Matsuyama Shi,<br />
Saitama Ken, 355-0055 JAPAN<br />
E-post: lidal@gol.com<br />
Solås, Olaug og Berner<br />
Casilla de Correo 274 S.M.,<br />
De Tucuman <strong>40</strong>00. Rep. ARGENTINA<br />
E-post: b_ol_sol@arnet.ar<br />
Stokland, Turid Dahl<br />
Av. das Americas 201, Cond. Arua<br />
08771-910 Mogi das Cruzes<br />
SP. BRASIL<br />
E-post: turbras@yahoo.no<br />
Sørlie, Santa og Torleif<br />
<strong>40</strong> Parkland Aveue, Carlisle,<br />
CA1 3GN ENGLAND<br />
E-post: torleif.sorlie@om.org.<br />
Johannessen, Tore<br />
297 M.17T.Measun A.Fang 50110 Chiang<br />
Mai, THAILAND<br />
E-post: tore@btww.net<br />
Svendsen, Svend Trygve<br />
(pvt) Ltd. 446/6 Colombo Road, Kurana<br />
Negombo, SRI LANKA.<br />
E-post: svendsvendsen@newlife.lk<br />
Skrøvje, Anita og Jan Bjarne<br />
Casilla de Correo 274<br />
S.M. De Tucuman <strong>40</strong>00; <strong>Argentina</strong><br />
Epost: ajbskrovje@googlemail.com<br />
Aarenes, Kamilla og Arild<br />
Epost: arild.aarenes@gmail.com