lederskolen

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 1 • januar 2010 • Årgang 106 

Tor André Bergmann er ny 

ungdomspastor på Saron Åkrehamn. 

SE MER SIDE 12 - 13 

Reidar Gamst setter i lederskolen 

fokus på lederskap og 

visjon. Hva er en visjon, spør 

han i sin faste spalte. 

LES MER SIDE 18 - 19 

Tsei Toon (bildet) og hans kone Naw Ehsae fant først friheten i det de 

møtte Jesus Kristus. 

Misjonærene Borghild og 

Eddie Bakke ønsker å nå hele 

mennesket – ånd, sjel og kropp. 

LES MER SIDE 30- 32 

“Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje.” 

Efeserne 6, 14

NYE MEDLEMMER: Oasen Solvoll opplever 

stadig at nye mennesker kommer til. Her er 

det presentasjon av nye medlemmer i et møte. 

Rektor og pastor Reidar Gamst i front. 

OASEN 

– ny menighet på Solvoll 

I 2008 startet en 

felleskapsgruppe 

opp på SBI. Formålet 

med denne gruppa 

var å starte en helt ny 

menighet. I dag teller 

forsamlingen rundt 40, 

og stadig nye finner 

veien. Menigheten 

Oasen er blitt til. 

Ny frikirkelig menighet på Revetal 

Tekst og foto: Rose Høiland 

SOLVOLL: Pastor Reidar Gamst forteller 

at dette var noe han virkelig tror Gud 

ønsket for området. Rundt Revetal 

inkludert Kirkevoll og Brekkåsen manglet 

det en frikirkelig menighet. Revetal er 

et tettsted som har vokst frem og blitt et 

sentrum midt i Vestfold. I løpet av de siste 

ti årene har innbyggertallet i Re kommune 

økt med flere tusen mennesker, de fleste 

bosatt på Revetal. Bibelskolen ligger sju 

km unna, men har allerede etablert flere og 

gode kontakter i området. 

- Navnet Oasen forklarer hva vi ønsker 

å være og det er et navn også ufrelste 

kan forstå. Vi opplever det var Gud som 

gav oss det navnet, sier Reidar med 

overbevisning. Menigheten er storfamilien 

hvor folk kan få oppleve omsorg og 

nærhet. Fellesskapet er det som gjør oss til 

en menighet. 

Bibelsk visjon 

- Som menighet ønsker vi å bygge på 

den visjonen vi har fått fra Herren. Vi 

ønsker å være en sunn åndelig menighet 

som bygger på bibelens fundament. I 

misjonsbefalingen finner vi grunnlaget 

for å plante og bygge menighet ved disse 

tre punktene. Det første er at vi skal ”GÅ 

UT”! En menighet er satt for å vinne 

nye mennesker, slik at flere kan bli en 

del av familien. Videre skal vi ”GJØRE 

DEM TIL DISIPLER”. De som blir frelst 

skal bli i stand til å leve og tjene i det 

nye livet de har fått. Derfor trenger de å 

bli ledet inn i det Guds ord sier. Tilslutt 

skal vi ”LÆRE DEM Å HOLDE JESU 

BEFALINGER:”. I menigheten skal folk 

lære å følge det Jesus har sagt og å følge 

Guds Ord, sier pastoren. 

Naturlig å plante nye menigheter 

Han fortsetter ivrig. 

- Vi er satt her for å nå ut til andre 

områder, ikke bare for å være en 

menighet. Det er en NATURLIG del av 

det å være menighet, at vi også er med på 

å plante nye menigheter. Skal vi vokse 

som menighet må vi være en misjonerende 

menighet. Ut av en familie er det naturlig 

at det dannes nye familier. 

Oasen er allerede godt i gang med 

dette og driver en husfelleskapsgruppe 

på Skoppum som samles en kveld i 

uka. En søndag i måneden har de også 

familiesøndagsskole. Her står blant andre 

Heidi og Torkjell Halvorsen på med brann 

i sine hjerter. 

Misjonsengasjement 

Til tross for at menigheten er ny, er 

misjonsgløden stor og de er ivrige etter å 

støtte misjon. Elin Slotten som arbeider 

for Nytt Livs Lys i Hong Kong får støtte 

fra Oasen og arbeidet Misjon Mexico er 

blitt knyttet til menigheten. 

Evangelisering er viktig 

- Vi hjelper til i en ungdomsklubb i 

Revetal sentrum. Der har vi fått mye 

kontakt med ungdom, og klubben setter 

veldig pris på at vi stiller opp. 

Det jobbes for å skape kontakt med 

og samarbeide med viktige personer i 

kommunen. Det er viktig å synliggjøre 

menigheten og vise at en kan og vil være 

til velsignelse. 

- Deriblant driver vi bakeriet som virkelig 

har gjort at folk har fått øynene opp for at 

vi er her. Vi har vært mye ute og snakket 

med folk, bla. delt ut gratis vafler både 

utenfor Rema 1000, Spar og kjøpesenteret. 

For eksempel for å markedsføre 

julekonserten med Jan Honningdal og 

venner stod vi ved Revetal kjøpesenter og 

delte ut gløgg og pepperkaker. (Eieren av 

senteret ga oss det. Han som tidligere har 

vært negativ til oss.) Og det gav resultater, 

for det var flere som kom til Oasen for 

første gang. 

Heller må ikke web-tv glemmes, som 

også menigheten kommer til å dra nytte 

av. Det er snart duket for at mange møter 

på Oasen vil bli sendt ut direkte via web 

og forhåpentligvis vil også menighetens 

medlemmer bli med om dette. Foreløpig 

er det et prosjekt som bibelskoleelevene 

jobber med, men som trengs et mye større 

team for å drive. 

Menigheten har i løpet av kort tid 

kommet godt i gang med både barneog 

ungdomsarbeid. Basic er et tilbud for 

de fra åttende klasse og oppover. Rundt 

15 tenåringer er med her. KfC (Kids for 

Christ) er gruppen for alle de som går på 

barneskolen. Der har de blant annet mye 

sangøvelser og synger på søndagsmøtene 

rett som det er. Det er viktig at barna 

blir disippelgjort til å leve i det de lærer. 

Mellom 10 og 15 barn er med der. Det 

siste nye er Mini Kidz som ble startet 

opp for de under skolealder. Barne- og 

ungdomsarbeidet er med andre ord godt 

i gang og vi håper det kan bli redskaper 

som kan nå ut til foreldrene så vel som 

barna. 

Bønnebuss 

I lang tid har folk fra menigheten kjørt 

rundt i kommunen med en buss og bedt 

for ulike områder. 

- Jeg er overbevist om at mye av det vi ser 

skje i dag er et resultat av engasjementet 

rundt bønn, avslutter Reidar Gamst. 

UTADRETTET: Her ser vi barneklubben Kfc profilere seg utenfor Spar-butikken på Brekkåsen. 

Kfc: Det satses på barneog ungdomsarbeid i den nye menigheten. Her et glimt fra barneklubben 

Kfc. 

Julekonsert med 

Jan Honningdal 

Søndag den 13. desember var det duket for 

konsert på Oasen. Jan Honningdal hadde 

ønske om at det skulle bli en annerledes 

julekonsert. Det startet som en tradisjonell 

julekonsert, men etter hvert gikk det over 

i lovsang og tilbedelse, og det var en fin 

start på julefeiringa å få opphøye Jesus. 

Helt spesielt og antageligvis unikt i 

julekonsertsammenheng var at konserten 

ble overført direkte på web og i Betania 

Kopervik fulgte folk konserten på 

storskjerm. 

Og det blir nok ikke siste gang dette kan 

gjøres. Med web-tv som nå er i gang 

på SBI ligger alt til rette for neste gang. 

Avstand blir ikke lenger noen hindring så 

lenge du har PC med en Windows media 

player. 

2 3 nr. 1 • januar 2010

unna kan også få utbytte av det vi kan tilby ved 

skolen. 

- Media som valgfag på SBI er blitt et populært 

fag. Nå kan flere få opplæring til å drive med 

tv-misjon. Det å faktisk være med på og føde 

frem mennesker som er åndsfylte og flinke til 

dette, er viktig i dagens samfunn. 

- Misjonærer kan få mulighet til å sende 

informasjons videoer fra misjonslandet samt ta 

imot forkynnelse og undervisning fra Norge. Slik 

kan misjonærene komme ”nærmere” og delta 

i samfunnet med vennene i Norge. Tenk bare 

hvilken velsignelse det må være å kunne ”være 

med” både på landsmøte og andre konferanser i 

DFEF når man befinner seg på den andre siden av 

kloden. 

I STUDIO: Oddbjørn Lura i prat med Svein 

Kåre Dahl... 

Kraftskolen SBI - web-TV 

Tekst Rose Høiland 

Foto: Rose Høiland / Reidar Gamst 

De Frie Evangeliske 

Forsamlinger har fått en 

egen tv-kanal på internett. 

Kraftskolen SBI godt i gang 

med et utrolig spennende 

og utadrettet prosjekt – 

web tv. 

Moderne misjon – tv på web 

SOLVOLL: Web-tv – dette er misjon på en 

ny og revolusjonerende måte. 

- Mulighetene for hva vi kan bruke web-tv 

til er nesten uendelige. Ekstra spennende 

er det at vi er de første i Norge til å gjøre 

dette. Det betyr at vi ikke kan se på hva 

andre har gjort før oss. Vi må selv stake ut 

kursen, sier Reidar Gamst. 

Med seg på laget har han primus motor 

Knut Tømmerbakk og en gjeng med ivrige 

bibelskoleelever. 

Sendingene er i gang 

På skolens nettsider: www.sbinett.no eller 

www.kraftskolensbi.no, kan du gå inn og 

ganske enkelt klikke der det står: start 

visning, så vil du kunne se direktesendte 

program eller tidligere opptak. 

Elevene på skolen har eget fast program 

hvor de formidler det de har lært og 

opplevd på skolen. Noen møter og 

undervisning er også blitt lagt ut. 

Etter hvert vil det bli et stort utvalg av 

sendinger, og alt er snart klart til faste 

sendinger fra møtene på Oasen. 

Bønn for Norge 

Et eget program med fokus på bønn for 

Norge er i gang hver tirsdag, og er bare en 

forsmak på en egen bønnekonferanse som 

vil bli holdt i midten av januar på SBI. 

Dennis Greenidge er en av de som vil delta 

her. 

Kurstilbud 

SBI har i flere år gitt folk mulighet 

til å komme og delta på åpne uker 

slik at man kan få med seg litt av 

undervisningstilbudet. Nå kan du også 

mot en liten avgift motta undervisning via 

web-tv. Et lederkurs i 6 moduler er blitt 

tilgjengelig på nett. 

Hva er web-tv? 

Vi lar Reidar Gamst svare: 

- Du kobler rett og slett et kamera til en 

datamaskin som har netttilgang. Så kan det 

du filmer bli ”streamet ” ut på en nettside. 

Dette skjer umiddelbart og tillater at andre 

kan se det du sender direkte, men samtidig 

kan man legge ut opptak. Fordelen med 

opptakene er jo at du kan gå inn akkurat 

når det passer deg best og velge ut det 

du vil se. Det eneste du trenger er en 

datamaskin med internett. 

Uendelig med muligheter 

Web-tv kan brukes på utrolig mange måter. 

Reidar Gamst nevner noen ting de kunne 

tenke seg å bruke kanalen til. 

- Vi kan nå ufrelste med evangeliet, drive 

misjon. Av alle de måtene vi evangeliserer 

på, tror jeg ikke det er noe som har en så 

stor rekkevidde. 

- Møter, undervisning og foredrag 

kan overføres og vises på storskjerm 

andre steder i Norge. (se stykket om 

julekonserten) Mennesker som bor langt 

Alle kan bidra 

Dette er selvfølgelig ikke bare en kanal for 

bibelskolen. Alle som har et godt budskap å 

formidle, kan få benytte seg av kanalen. Da er det 

bare å henvende seg til skolen. Vi slipper til alle 

som har et bibelsk evangelisk ståsted, sier Reidar 

Gamst. Særlig ønsker han bidrag fra evangelister, 

menigheter, forkynnere og misjonærer. 

Krever ressurser 

I utgangspunktet er web-tv et mye rimeligere 

alternativ enn annen type tv-arbeid, men 

det har vært en investering å komme i gang. 

Driftsutgifter kommer i tillegg, men Reidar 

forventer at givertjenesten skal øke i takt med 

seertallet. 

Skal man drive tv-misjon trenger man dyktige 

medarbeidere. Alt fra to til fem personer er i sving 

under hver sending. Webkanalen trenger teknikere 

både på lyd og lys, bak kamera og folk som 

ordner andre praktiske ting. Her er det rom for 

alle salgs talenter og ressurser. 

Ressurssenter på SBI 

SBI er et ressurssenter. Hvert år blir skolen besøkt 

av mange bibellærere og forkynnere. Her finner 

du bibelskoleelever som ivrer etter å få komme 

seg ut, være aktive i en tjeneste. MHU har også 

sine kontorer på Solvoll. 

Nå kan vi dele med alle det som skjer her. Vi 

kan spre budskapet vårt og på den måten få være 

til velsignelse for bevegelsen og også andre 

menigheter og kristne som deler vårt evangeliske 

ståsted, ivrer Reidar Gamst som helt klart er 

en mann med mange jern i ilden. Det skal bli 

spennende å se hvordan tv-misjonen vil utvikle 

seg fremover. 

- Det eneste hinderet er 

manglende kreativitet 

Oddbjørn Lura er en av elevene på SBI med tv 

og media som valgfag. 

Kraftskolen SBI - web-TV 

Tekst Rose Høiland 

Foto: Rose Høiland / Reidar Gamst 

SOLVOLL: Oddbjørn Lura (bildet) 

valgte tv og media som valgfag ved 

SBI dette året. Det var et lett valg 

siden musikk ikke var noe alternativ, 

men når det er sagt så trives han godt 

med det. 

- Det er fasinerende å kunne lære om 

et nytt medium som er på vei frem, 

sier han og fortsetter. 

- I grunnen er det ikke så veldig 

annerledes enn å drive med radio, og 

det har jeg jo drevet med før. Vi sitter 

i et studio, og følger en kjøreplan. 

Den største forskjellen er at man også 

blir sett, så vet du jo ingenting om 

hvem som er der ute og ser på. Det 

gjør det ekstra spennende. 

Hver onsdagskveld er det Elev TV, 

og da er det elevene som styrer alt, 

både innhold og produksjon. De deler 

på oppgavene. Noen tar seg av det 

tekniske, andre innholdet. Oddbjørn 

er ofte den som sitter med kjøreplanen 

i hånda. 

Det er imidlertid ikke noe problem at 

de står med ansvaret alene. På skolen 

har de fått god opplæring og mange 

gode verktøy de kan benytte seg av. 

Det aller vanskeligste synes Oddbjørn 

er kreativiteten. De ønsker å formidle 

evangeliet på en ungdommelig og 

frisk måte. Det skal være naturlig, og 

litt moro ønsker de også det skal være. 

Da gjelder det å ha gode ideer på 

lager, og det er ikke alltid de kommer 

med en gang. Han legger imidlertid til 

at han synes noen av de andre elevene 

har vært veldig flinke der. 

- Teknikken er ikke min sterke side 

så jeg har havnet foran kamera. 

Jeg trives med det. Det er så mye 

å lære. Særlig liker jeg å intervjue 

gjestelærere og andre som har noe 

interessant å fortelle.. 

4 5 nr. 1 • januar 2010

Bildet 

Friheten i Jesus Kristus 

Her ser vi kjekke ungdommer 

samlet. Men hvor? Kjenner 

du historien bak dette bildet? 

Noen av personene? 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Er det noe vi 

virkelig trenger, 

så er det en 

utgytelse av 

Åndens kraft og 

ny vekkelse over 

vårt land. 

”Til frihet har Kristus frigjort oss”, 

skriver Paulus til Galaterne. Akkurat 

denne friheten er det flere av oss som 

sliter med å komme helt inn i? 

Vi har nettopp gått inn i et nytt år, og 

mange har sikkert satt seg noen nye 

målsettinger. Jeg skal slutte å røyke, 

slutte å spise sjokolade og drikke brus. 

Kanskje har du satt deg noen nye, 

”åndelige” mål? I 2010 skal jeg lese 

mer i Bibelen, be mer – ja, jeg skal 

virkelig skjerpe meg. 

I denne spalten har det vært mitt 

ønske å sette en konstruktiv, kritisk 

pekefinger på ting i DFEF som har 

forbedringspotensial. Og dette kan jo 

være enkelt, for vi lever i en frafalltid 

i Vest-Europa. Og det er enkelt å 

peke på ting som ikke fungerer. Er 

det noe vi virkelig trenger, så er det 

en utgytelse av Åndens kraft og ny 

vekkelse over vårt land. 

Mange mennesker i blant oss elsker 

forkynnelse om helliggjørelse. Hvor 

vi kan få høre hvor elendige vi er 

og få konkrete utfordringer til å bli 

bedre kristne. Jeg må innrømme at 

jeg selv har bedt Gud om ”bli knust” 

– for å komme videre i vandringen 

med Herren. Alle har vi godt av å 

få vår dose med forkynnelse om 

helliggjørelse. Men hva gjør denne 

forkynnelsen med oss? Får den oss 

bare til å føle oss enda mer elendig, 

eller gir den oss et større bilde av Jesus 

Kristus? Får den meg til å prøve og 

skjerpe meg, eller har jeg fått se mer 

av ”guddommens kilde” som er plantet 

ned i meg? 

All forkynnelse burde handle om en 

åpenbaring av Jesus Kristus. Hvis 

helliggjørelsesforkynnelsen setter 

fokus på meg selv og mine egne feil, 

og ikke på Jesus Kristi storhet i meg – 

blir jeg bundet til et liv i lovgjerninger. 

Det handler mer om hva jeg må gjøre, 

enn hva Herren Jesus HAR GJORT. 

De Frie Evangeliske Forsamlinger 

har en latent rikdom i forkynnelsen 

som angriper all kristendom bygd 

på lovgjerninger og tradisjoner. 

Nordquelle uttalte de berømte ordene 

ut fra Kolosserne 1, 27 i et møte i 

Bergen: ”Jeg ønsker det var et glas paa 

mitt bryst saa dere kunde se Kristus på 

tronen i mitt hjerte.” Du kan tro han 

fikk motstand for disse ordene, selv 

skriver han: ”Om jeg hadde kastet en 

dynamittbombe hadde det sikkert ikke 

virket mer opprør i forsamlingen, end 

disse ord, men det var sandt for mitt 

eget hjerte.” 

Mer enn noe annet i 2010 trenger 

vi ikke å sette fokus på vår egen 

elendighet, men heller på Jesu 

Kristi storhet i oss. Ingen av oss kan 

av oss selv bli bedre kristne, ved 

lovgjerninger og store løfter. Men ved 

at denne hemmelighet – Jesus Kristus 

i deg – blir åpenbart kan du komme 

ut i friheten og oppleve Herrens 

kraft og seier. Og ved at du lever i 

denne friheten, løst fra deg selv – vil 

vekkelsens ild igjen begynne å brenne. 

Historiske glimt 

104 år siden, 

15. jan 1906 

Saul sparte Agag, for han 

kunne utvise ham til ære for 

sin seier, og han bevarede det 

beste av rovet (byttet), for 

han kunne ofre til Herren sin 

Gud. Han adlød Herrens bud 

til en viss grad. Han overvant 

Amalek og i en vis forstand 

ødela nasjonen. Han gjorde 

alt hva Gud hadde sagt til 

ham, så langt som det var 

behagelig, og han fulgte blot 

sin egen lyst, hvor dette var 

behagelig. Hans lydighet 

var derfor ikke virkelig 

lydighet mot Gud, men 

oppriktig egenvilje... Selve 

hovedpunktet i ulydigheten 

var et kompromiss. Det aller 

verste ved det var, at han 

prøvde på å bruke det onde 

i det godes tjeneste... Dette 

er nå nettopp ånden i den 

religiøse dannelse. Gå ikke 

forvidt! Hold deg innenfor 

grensen! ... Gå lempelig fram! 

Vær liberal! Møt verden på 

halvveien! 

(Simpson) 

48 år siden, 20. jan 1961 

Bli med til Golgata 

Vil du bli med til Golgata og få din synd 

forlatt, og Åndens klare vitnesbyrd i hjertet 

ditt nedlagt. Da er det skjedd et under, ja det 

største her på jord, at du er renset hvit som 

sne i Jesu dyre blod. 

26 år siden,15. jan 1984 

86 år og fremdeles aktiv i tjeneste 

– Halvdan Hansen 

(artikkel ved Jon Thorleif Hansen) 

Inn i forkynnertjenesten 

Med den nye båten sin gjorde han mange 

tokter til Danmark. Men tidlig på femtitallet 

fikk han hjerteinfarkt og var mye syk. En fin 

sommerdag i juli 1956 kom Albert Robinson 

på besøk. Forstanderen fra Oslo gikk Guds 

ærend den dagen. 

– Du skal være med meg til Fredrikstad, sa 

han. 

– Det kan du ikke, sa kona til Halvdan. 

Det er så godt å lytte til den kjære røst. Du 

kjenner at hans ord de gir ditt hjerte varig 

trøst. De varmer opp din ånd, og du kan 

synge glad og fri: Jeg er så lykkelig og glad, 

det gamle er forbi. 

Da er du sikret og du kan nå skrive alt på 

ham, og alle dem som dette gjør de kommer 

ei på skam. For han omkleder liljene med 

sådann drakt min venn, han sa at ei Kong 

Salomo var kledd som en av dem 

R. A. Torrey 

Og så snur hun seg mot mannen sin og sier: 

For da dør du! Det lå alvor i stemmen. 

– Jo, han skal være med, sa Robinson med 

myndig stemme. 

Kona gikk til dokteren for å få råd. 

– Jo, sa han, han kan reise, hvis han ikke går i 

trapper, ikke taler høyt og spiser lite. 

Klar og utvetydig tale fra doktoren. 

Robinson og Hansen reiste til Fredrikstad... 

Så ble han innsatt som forstander i 

menigheten i Fredrikstad. Landsmøtets 

feststemning var slutt. Hverdagen og den 

harde virkeligheten tok over. I samtalens løp 

får jeg inntrykk av det slett ikke alltid var 

lett i den tiden. 

Men så kom vekkelsen. Og som han selv 

sier det: 

– Jeg ble bare stående å se på! 

(forkortet) 

6 7 nr. 1 • januar 2010

PORTRETTET: 

Kalte sønnen Hosianna 

– i takk til Gud 

Veien fra frihet til narkotika og selvmordsforsøk var kort for Tsei Toon. 

Men et inngrep fra Gud satte ny kurs for livet... 

Portrettet /Naw Ehsae og Tsei Toon 

Shanfolket, flyktninger i Thailand 

Tekst og foto: Oddvar Johansen 

THAILAND: Naw Ehsae (19) og Tsei 

Toon (27) er typiske eksempler på shanungdommer 

som ofrer alt for å komme til 

friheten i Thailand. Det gikk bra for det 

unge paret, men det gjør det ikke for alle. 

Som en takk til Gud har de kalt sin sønn 

Hosianna. Han ble født palmesøndag i 

2009. 

Nå er de ivrige medhjelpere ved skolen 

som norske pinsemisjonærer har startet i 

Fang i Nord-Thailand. DFEFs egen Tore 

Johannessen er sentral i arbeidet her. 

Målet er at skolen skal bestå i mange år, 

slik at shan-barn i distriktet skal få den 

hjelp de behøver. Det er forresten bare 

seks år til Hosianna selv skal begynne på 

skolen. 

Lang vei til Gud 

Vi tar noen bilder av den unge familien 

under et av de store trærne på skolens 

lekeplass. Shanfolket går vanligvis ikke i 

sine spesielle drakter, og skiller seg på den 

måten ikke ut fra thaifolket. Det er nok 

bevisst, ettersom det da blir vanskeligere 

for myndighetene å plukke dem ut fra 

massene. Men de store tatoveringene på 

armene forteller klart at Tsei Toon er 

shan. Vi har ikke engang knipset ferdig før 

de begynner å fortelle om sine liv og den 

hjelp de har fått etter at de krysset grensen 

til Thailand. 

– Jeg ble frelst i 2007, etter at noen vitnet 

for meg. Et par år tidligere hadde jeg fått 

en traktat, men selv om jeg lengtet etter å 

oppleve det traktaten fortalte om, skjønte 

jeg ikke hvordan jeg skulle oppleve 

det, sier Tsei Toon, som ble født i en 

shanlandsby i Myanmar. Men veien til 

Gud var lang. 

Han vokste opp i et skilsmissehjem. 

Faren dro av gårde for å grave etter 

diamanter i fjellområdene rundt 

landsbyen der de bodde. Tiden gikk og 

det viste seg til slutt at faren aldri kom 

hjem igjen. Moren giftet seg på nytt, 

dro til Thailand med sin nye mann, 

mens Tsei Toon og hans søster ble satt 

igjen hos besteforeldrene, og gikk på 

skolen på den burmesiske siden av 

grensen. 

- Jeg så ofte mot fjellene som skiller 

Myanmar fra Thailand. Jeg gråt, og 

lengtet etter å få se mamma igjen, men 

hun kom aldri. Først flere år senere kom 

stefaren og tok oss til Thailand. Da hadde 

det gått så lang tid at jeg nesten ikke 

kjente mamma igjen, selv om det ble en 

følelsesladet gjenforening, sier Tsei Toon. 

Narkotika og prostitusjon 

Livet i frihetens Thailand var han ikke 

forberedt på. Snart rotet han seg bort i 

narkotika og prostitusjon, og til slutt 

havnet han i fengsel. Tsei Toon var så 

under djevelens makt at han ikke lenger 

styrte sitt eget liv. Onde ånder regjerte i 

hans indre, og til slutt trodde han at døden 

var den beste utveien. 

– Jeg tok en kniv og skulle til å drepe meg 

selv, men da så jeg plutselig himmelen 

full av stjerner, samt en skinnende hvit 

regnbue. Det var også en skikkelse i 

regnbuen, men lyset var så sterkt at jeg 

måtte holde hånden foran øynene, sier 

han. 

Like etter møtte han en shan-evangelist 

fra virksomheten i Fang, som fortalte 

ham at dersom han ba i navnet Jesus ville 

de onde åndene forsvinne. Da han ba sin 

første enkle bønn, fikk han plutselig fred 

i hjertet. 

Datoen var 13. januar 2007, og den dagen 

regner Tsei Toon som sin frelsesdag. 

Nå går han rundt i fjellene langs grensen 

til Myanmar, og vitner om hva Jesus har 

gjort for ham. 

Evangeliserte for kjæresten 

Naw Ehsae, eller Li som hun haller seg, 

vokste opp i et hjem i Myanmar der pappa 

var kristen og mamma buddhist. Åtte år 

gammel opplevde Li at foreldrene reiste 

fra henne, og besteforeldrene sendte henne 

til et barnehjem. 

Ti år senere oppsøkte hun en tante i 

Tachilek, som er en burmesisk grenseby 

mot Thailand. Der fikk hun høre 

evangeliet – av ham som skulle bli hennes 

ektemann! 

– Han ga meg en bibel, og jeg begynte 

å lese i den. Der fant jeg ut at Gud er 

kjærlighet, og at han tar seg av den det 

har gått i stykker for, sier Li, og ser ned i 

bakken. 

Kjærligheten varte ved, og Tsei Toon 

hadde begynt å planlegge hvordan han 

skulle få sin kommende brud med seg 

til Thailand. De giftet seg i en kirke i 

Tachilek, og et par dager senere dro 

Tsei Toon tilbake til Thailand for å 

planlegge det mange vil kalle et hasardiøst 

fluktforsøk til friheten. 

Flukt i natten 

Så hadde dagen endelig kommet, og Li 

startet flukten etter mørkets frambrudd. 

Det var ordnet med noen som tok henne 

over grenseelven i nattens mulm og 

mørke. Så bar det inn i en bil som ventet 

henne i Chiangrai. De måtte passere flere 

politisperringer, men venner hadde lagt til 

rette for at politiet skulle se en annen vei 

når bilen kom! Før det grydde av dag, var 

de i Fang. 

Tsei Toon hadde blitt igjen i Tachilek i fall 

noe skulle skje som ville føre til at hun 

kom tilbake. Men jungeltelegrafen nådde 

ham med gledesbudet, og han var ikke 

sen om å kaste seg på den første bussen 

tilbake til Thailand. 

5. april i fjor fødte Li familiens førstefødte 

i Thailand. 

– Vi hadde bestemt oss at dersom det ble 

en gutt, skulle han hete Hosianna, smiler 

de begge forlegent og løfter opp arvingen. 

– Før hadde vi ingenting. Nå har vi alt. 

Jeg ønsker at Hosianna skal få vokse opp 

i trygghet, smiler det sympatiske ekteparet 

på misjonens skole for shan-barna i Fang. 

8 9 nr. 1 • januar 2010

Barna lider mest 

Barna blir som regel den lidende part i den 

konflikt som pågår mellom shanfolket og 

de burmesiske myndighetene. Myanmars 

myndigheter har satt alt inn på å knekke 

minoritetgruppenes forsøk på å bli eget land. 

Derfor må blant andre shanfolket, karenfolket 

og andre minoritetsgrupper stadig regne med 

at burmesiske soldater kan slå til med de mest 

grusomme metoder. 

Det kommer stadig rapporter fra Myanmar 

om at soldater slår til mot folket. De heldigste 

klarer å komme seg til Thailands grense i øst. 

En rapport viser at hver eneste dag kommer 

mellom 100 og 200 shan seg over grensen 

til Thailand. De fleste er tomhendte, og de 

kommer desillusjonerte og forvirret over de 

forfølgelser de har møtt. Men alt er bedre enn 

det de opplevde i Myanmar. 

Det er hjerteskjærende når små barn står 

fram og forteller om hva de og deres familier 

har møtt. I en DVD laget av misjonær Tore 

Johannessen, som arbeider blant shanbarna 

i Fang i Nord-Thailand, forteller småjenter 

om den ydmykende behandlingen de fikk 

av burmesiske soldater, mens en liten gutt 

forteller at foreldrene ble drept, og han 

og broren kom alene over grensen. Slike 

historier er det mange av på den thailandske 

siden av grensen. Det er ingen grunn til å tro 

at de små barna lyver når de ser ned i bakken, 

og lavmælt forteller om det de har opplevd. 

Voldtekt av kvinner og barn blant shanfolket 

er en vanlig metode for å skremme 

landsbyenes innbyggere på flukt. 

En fersk rapport forteller at 500 hus nylig ble 

brent, og 100.000 mennesker er på flukt ut 

av sitt eget land. 100 innbyggere er arrestert 

og torturert, og minst tre er drept. En kvinne 

ble skutt mens hun forsøkte å redde noen av 

eiendelene fra det brennende huset, melder en 

av shanfolkets lokale hjelpeorganisasjoner. 

På kryss og tvers 

VOLDA: I fleire år har Betel brukt 

å samlas på Nordre Vartdal ein lørdagskveld 

i desember. Dette har vore 

trivelege samlinger der vi har hatt god 

mat, song, musikk, gjerne litt leikar 

med mer. Slik var det også i år. Mange 

deltok med opplesning, musikk, song, 

vitnemål og ein tankevekkande andakt 

ved Haldor Aasebø. 

Du kan lese meir frå virksomheta på 

Betel på deres nye hjemmeside: 

www.betelvolda.no. 

MOSS: Barneevangelist Yvonne 

Brown har fra nyttår takket ja til å være 

med å støtte opp om barnearbeidet i 

Evangeliekirken. Hun vil kombinere 

denne tjenesten sammen med deltidsstillingen 

hun har i Betania Arendal. 

Hun blir en flott støtte i barnearbeidet! 

23. november arrangerte 

Evangeliekirken juleverksted, hvor 

Halmstad Familiekor deltok med 

sang, Yvonne hadde andakt og Kai 

Jensen informerte om misjonsarbeidet 

i Swaziland. Barna koste seg med 

mange forskjellige aktiviteter. 

Gjennom juleverkstedet kom det inn 

hele 26 000 kroner, som i sin helhet går 

til misjonens sak i Swaziland. Disse 

pengene vil gå til å bygge et hus, hvor 

en alenemor skal ta seg av fem barn, 

hvorav tre fra et nedlagt barnehjem. 

Foto: Oleg Hansen, Evangeliekirken. 

BERGEN: Håkon Tolås er ansatt 

som musikkansvarlig i Fløenkirken. 

Han skal delta på en gudstjeneste 

i måneden og øve med sangere og 

musikere. Håkon, som tidligere har 

virket sammen med Dennis 

Greenidge i London, har bosatt seg på 

Mosterhamn med sin kone Sigrid. Og 

vi gratulerer dem med deres nyfødte 

datter - Jemima. 

ARENDAL: Søndag 3. januar 

deltok Yvonne Brown i et familiemøte 

i Betania. Alle barna fikk overraskelse! 

I desember talte Hamide Valand. Sistnevnte 

har sammen med flere iranske 

venner funnet seg vel til rette i 

Betania. Hver fredag er det bibelgruppe, 

og noen ildsjeler fra 

menigheten henter iranerne på Hove 

Asyl. Flere har tatt imot Jesus. Noe 

som har gjort sitt til at menigheten har 

investert i oversettelsesutstyr til 40 000 

kroner. Hyggelig er det også å se at 

menigheten jevnlig døper mennesker. 

DET GODE BUDSKAP: Rose Høiland, kjent som misjonær i Mexico, er 

ansatt som redaksjonsmedarbeider i Det Gode Budskap i 25 prosent stilling. Hun 

vil ha et spesielt ansvar for Østlandet. På samme tid vil redaktøren gå ned i en 75 

prosent stilling, og vil foruten dette ha en liten stilling som lærer. Fra tidligere er 

Johannes Ådnanes (layout) ansatt i bladet. 

Økonomisk sett ser det ut som DGB vil gå med et lite overskudd i 2009. Vi vil med 

dette takke alle som gav en frivillig gave til bladet på tampen av fjoråret. 

STAVANGER: Vi har hatt en fin 

variert høstsesong i Evangeliehuset, Stavanger. 

Terje Rygh talte på noen møter i 

oktober. I et av møtene kom han inn på 

dåpen. Det er den sterkeste dåpsforkynnelsen 

vi har hørt på lenge. 

Vi lar en av de tre som gikk lydighetens 

vei, Randi, fortelle: 

- Eg hugsa eg tenkte der og då: Jaa! 

Dette vil eg! Kanskje det var mer 

enn en tanke, for det “fylte hele 

meg”. Han gjentok “Begravet med 

Kristus og oppreist med Kristus”, og 

eg kjende dette “jaa” så sterkt begge 

gongene. Eg kjende veldig trang til 

å ære Jesus for hans store seier over 

døden, og få del i oppstandelseskraften 

på ein så personlig måte som 

dåpen er. Eg hadde visst ei stund at eg 

skulle la meg døype, men dette var det 

som gjorde “utslaget” at eg bestemte 

meg. Eg fekk og oppleve på ein veldig 

konkret måte kor viktig bekjennelsen 

er. Sangen som menighetsmusikken 

sang talte også til meg: “Vær frimodig 

og sterk, jeg er med deg. Vær frimodig 

og sterk, jeg er din Gud”. 

Finn Arne Lauvås har hatt en møteserie 

i Evangeliehuset i november. Temaet 

var Kristus i skapelsesberetningen. Finn 

Arne trekker fram sider av Guds Ord som 

vi sjelden hører. Vi ser fram til at han 

kommer igjen i januar. 

Ellers har vi hatt flere besøk av Anne Berit 

og Torbjørn Arnesen. Det er velsignet å 

lytte til Anne Berits nydelige sang, og 

alltid godt å høre Torbjørns troesfriske 

BEKLAGELSE: Redaktøren vil med dette beklage i 

forhold til årets julehefte. Nå er det slik at flere har gitt positive 

tilbakemeldinger på årets hefte, men på samme tid har vi fått 

mye konstruktiv kritikk. Redaktøren er veldig glad for at noen 

har tatt seg tid til å skrive ned noen kommentarer og sendt disse 

til redaksjonen. På grunn av en del uheldige omstendigheter 

mottok redaktøren ikke en del bestilte artikler, noe som gjorde at 

det ble en del ”nødløsninger”. I ettertid tar redaktøren kritikk for 

dette. Men denne nedturen gjør at redaksjonen neste år satser på 

Oppklaring på bildet 

Bildet i forrige nummer var fra Kongo, og Rigmor 

og Nils Johanson har sendt oss historien bak 

bildet: 

Til DGB`s Redaktør. Fikk se i blad nr 11 et for oss 

minnerikt bilde. Bildet ble tatt under vår første 

periode i Kongo som var fra 1970 - 73. Vi hadde 

vært på handletur sammen med Sigrid Steffensen, 

en tur som tok vanligvis 3 dager hver vei og var 74 

mil en vei. Bildet viser bare en av hindringene som 

man kunne oppleve underveis, ofte måtte man 

grave seg frem da man kjørte fast i dype vannhull, 

eller sanddyner. Eneste hjelpemiddel vi hadde 

var spade, øks og jungelkniv. En selvfølg var å ha 

med planker som man kunne legge ut både på veien 

og der hvor plankene var borte på broene. I dag går 

det busser opp til Nord-Kongo, en tur som etter hva vi 

hørt tar et døgn. Vi hadde under hele vår tid i Kongo 

(siste gang ute i 93) ingen form for kommunikasjon 

med omverden, i dag har de mobiltelefon og internett. 

Vi kunne i høst sende ut 5000 kr. til innkjøp av en liten 

forkynnelse. Oddmar Byberg besøker 

oss jevnlig. I desember har Ole Kristian 

Iglebæk og Allan Hansen (fra Danmark) 

talt i møtene. 20. desember sang vi 

julen inn sammen med en gruppe fra 

Mosterhamn. I oktober hadde vi konsert 

med Ecclesiastes, et kor fra Ukraina. Det 

var en stor opplevelse å lytte til vakker 

sang av høy klasse. 

Innsendt av: Olav Magne Bjørnsen 

å komme veldig sterkt tilbake. Allerede er arbeidet med neste års 

julehefte i gang. I novemberutgaven vil det bli en bred presentasjon 

av julenummeret for 2010. Og vi lover allerede: Neste år 

blir det en forside med et mer tradisjonelt julemotiv! (red) 

Redaktøren ønsker å takke dyktige bidragsytere for innlevering 

av stoff til julebladet. En spesiell takk til Gunn Synnøve Hammersland 

(Mosterhamn) og Jon Thorleif Hansen (Drammen). 

Har du noe koselig julestoff som kunne passe i juleheftet? Send 

det til redaktøren! 

lysmotor slik at pastoren på Tcherre kunne få strøm til 

pc-en. Han driver med undervisning i bruk av internett 

for ungdommene i menigheten. Pengene var en gave 

fra Misjonshuset i Sarpsborg. Så vi skjønner at ting har 

forandret seg også på misjonsmarken i løpet av disse 

årene. Noe til glede og noe til sorg. Vi hører stadig nytt 

og det evangeliske arbeidet går fortsatt fremover. 

10 11 nr. 1 • januar 2010

- Min tro skulle ikke være et 

blaff, men et tydelig valg! 

DYKTIG TALER: Tor André har sin styrke i det å 

forkynne – og har ikke minst en god sangstemme, 

som han flittig bruker til å prise Gud. 

Ungdomspastor Saron Åkrehamn 

Tor André Bergmann 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Foto: Linn Hege Hansen 

Tor André Bergmann 

er ungdomspastor på 

Saron Åkrehamn. Les om 

den ivrige ungdommen 

som søker Guds rike 100 

prosent. 

KARMØY: Tor André Bergmann (19 

år) er ny ungdomspastor på Saron 

Åkrehamn. For å forme nye ledere 

og forkynnere i De Frie Evangeliske 

Forsamlinger er våre menigheter nødt 

til å satse på ungdommen. 

Saron Åkrehamn hadde i lengre tid 

søkt etter en ungdomspastor og prøvd 

forskjellige framgangsmåter – uten 

lykke. En telefon til Kristiansand og 

ungdomspastor i Betania, Hans Martin 

Skagestad måtte til for at noe skulle 

skje. 

- Jeg var på en russesamling selveste 

17. mai i fjor da Hans Martin ringte 

meg. Han fortalte om en telefon han 

hadde fått fra en menighet på Karmøy, 

som trengte en ungdomspastor. Han 

hadde bedt over det og fikk tanken om 

meg. Jeg ble helt satt ut av utfordringen, 

tenkte det var helt uaktuelt, men følte 

meg på samme tid litt beæret. Han 

lurte på om de kunne ringe meg fra 

menigheten neste dag, sier Bergmann. 

Forlot menigheten 

Det var en skikkelig pinsevenn som 

ble utfordret om å begynne som 

ungdomspastor. 

- Jeg er vokst opp i en kristen familie 

og så lenge jeg har levd har jeg vært 

tilknyttet Filadelfia i Kristiansand, sier 

ungdomspastoren. 

Som mange andre sleit Filadelfia med å 

overføre juniorene til ungdomsarbeidet. 

Undersøkelser viser at så mange som 

halvparten av barna slutter i menigheten 

etter junioren. 

- De hadde et opplegg for oss juniorer 

for å takle denne overgangen, men etter 

den første samlingen sluttet jeg. Det 

traff meg overhodet ikke, var usikker 

på min tro og ble heller hjemme på 

fredagskveldene. Jeg var utrolig sjenert 

på den tiden og var heller hjemme med 

familien. 

Sakte og sikkert vokste Tor André ut av 

barnetroen og i 10. klasse bekjente han 

seg ikke lenger som en kristen. 

- Jeg ble heller opptatt av å være en 

av de ”kule guttene”, med alt hva det 

innebar. Selv om det ikke var naturlig 

for meg, begynte jeg å banne. Og 

gjennom ungdomsskolen kjempet jeg 

meg fram som en av de kule. Men da 

jeg endelig var godtatt, følte jeg enorm 

tomhet og undrende. Er dette alt? 

Noe mangler 

Av ren nysgjerrighet begynte han å gå 

på ungdomsmøter på Filadelfia. 

- Det slo meg at folka her hadde noe 

jeg manglet – de hadde noe ekte. Flere 

i miljøet var åndsdøpt og levde helt 

og fullt for Jesus. I et møte i desember 

for fire år siden var det noe som på en 

måte ble ”våknet til liv” i meg og jeg 

bestemte meg for å tro. For å gjøre et 

tydelig valg meldte jeg meg opp til 

dåp, og ble døpt. Ved å gå dette skrittet 

forstod jeg at det var ingen vei tilbake 

– min tro skulle ikke bare være et blaff, 

men være tydelig og noe jeg stod for. 

Like etter sitt nye møte med Jesus 

ble han engasjert i lovsangsteamet i 

menigheten. 

- Jeg kjente jo mange av lederne 

fra tidligere og ble raskt sentral i 

miljøet. På den tiden var det cirka 30 

ungdommer, men noe var på gang. Hver 

uke opplevde vi at ungdommer ble 

frelst og gradvis vokste vi, først til 40, 

50 og 60. I dag er det 350 ungdommer 

på ungdomsmøtene og mange er med 

i cellegrupper. Men alt har skjedd 

gradvis. 

Ferdig med gymnaset var Tor André 

klar til å engasjere seg enda mer i 

menigheten. Han hadde også planer om 

å studere journalistikk ved Gimlekollen 

Mediasenter. Planene var lagt, men det 

var før denne telefonsamtalen med Hans 

Martin Skagestad. 

- Det var jo ikke aktuelt for meg å reise 

til Karmøy! Derfor var jeg ikke redd for å 

snakke med Saron og deres pastor Vidar 

Jenssen. Jeg hadde forresten ikke hørt om 

Karmøy og hadde sjekket litt opp på nettet 

i forkant. Han fortalte om menighetens 

visjoner og tanker rundt ungdomsarbeidet 

og utfordret meg til å komme over en helg 

om tre uker. 

Beste turen noensinne 

Jo mer turen til Karmøy nærmet seg, 

jo mer fristende ble tanken om ta imot 

utfordringen. 

- Hvis dette var Guds plan, var jeg jo villig 

til å følge den uansett. På flyet ba jeg til 

Herren om hans ledelse. Skulle dette være 

aktuelt, måtte det være den beste turen 

noensinne. Jeg ville ha tydelige svar! 

På flyplassen ble han tatt imot av pastor 

Vidar Jenssen. 

- Jeg spiste frokost med han og kona 

Anne Laila, og var sammen med dem 

halve dagen før jeg fikk møte Morten 

og Randi Østevik senere på dagen. 

Med en gang kjente jeg veldig god 

kjemi med alle og spesielt Morten fikk 

jeg veldig god kontakt med. Samme 

dag var folk fra menigheten engasjert 

i et barmhjertighetsoppdrag, hvor de 

malte huset til en mann som ikke hadde 

tilknytning til Saron. Det imponerte meg 

og viste meg litt om hva menigheten 

ønsker å stå for. 

Han fikk også møte ungdommene, talte 

og sang – og opplevde også dette veldig 

positivt. 

- Etter et flott møte på søndag, hvor jeg ble 

imponert over å se alle barna, hadde jeg et 

evalueringsmøte med eldstebrødrene. De 

gav tydelige signaler på at de ønsket meg. 

Dette vil Gud! 

Den unge kristiansanderen fikk en uke til 

å ta en beslutning. For hver dag som gikk 

klarte han ikke å ta noe klart valg. 

- På den ene siden så jeg tilbudet fra Saron 

som en kjempemulighet jeg ikke kunne 

si nei til. Men på den annen side følte jeg 

at jeg ville ”miste” mye ved å reise. En 

morgen jeg våknet opp visste jeg det bare. 

Jo, det å flytte til Karmøy og starte opp i 

ungdomsarbeidet var det rette i forhold til 

hva Gud ville for meg. Og sånn ble det! 

Han har funnet seg godt til rette på Åkra, 

noe han spesielt takker Randi og Morten 

Østevik for. De har stilt sin kjellerleilighet 

til rådighet, og er viktige støttespillere i 

hverdag og tjeneste. 

Tor André har for øvrig mye godt å slekte 

på! Hans foreldre Aril og Kirsti Bergmann 

er begge aktive i Filadelfia Kristiansand. 

Hans morfar, Hilbert Johan Norheim er 

med i lederskapet i menigheten. Og hans 

farfar, Bjørn Bergmann, er en profilert og 

godt kjent forkynner. 

Les for øvrig mer om den positive 

utviklingen i ungdomsarbeidet på Saron 

på ungdomssidene. 

12 13 nr. 1 • januar 2010

Ny bok om Egil og Arne 

Asbjørn Froholt 

Bokanmeldelse 

Redaktør Leif Frode Svendsen 

Asbjørn Froholt har skrevet 

en veldig interessant bok 

om sangevangelistene Arne 

og Egils tjeneste gjennom 

50 år. 

Det er en krevende oppgave Asbjørn 

Froholt har tatt på seg, ved å skrive 

en historisk bok om Arne og Egils 

evangelisttjeneste gjennom 50 år. Det 

historiske kildemateriellet er begrenset, 

ikke minst finnes det veldig lite bilder 

fra virksomheten. 

I dag er mange evangelister veldig 

opptatt av å oppgi antallet av 

hvor mange som blir frelst i sine 

møteaksjoner. Denne tradisjonen har 

aldri de to sangevangelistene hatt – noe 

det står respekt av. Froholt har fått dette 

med i boken: ”... Arne og Egil har alltid 

fremholdt at det er Gud som skal lønne 

arbeidet som er verd lønn... alt dette 

er det bare regnskap for i himmelen 

som Arne sa...” (s. 3 og 143) Han 

tenkte da på resultatene av alle sangene, 

tv-programmene og møtene de har hatt. 

At evangelistene stod for en slik linje, 

gjør at det i ettertid er lite materiell, 

tall, artikler og bilder fra deres tjeneste. 

Det var heller ikke blant Det Gode 

Budskaps redaktører noen tradisjon for 

å ”utbrodere” vekkelsene i bladet. 

Nå har Froholt gjort en stor innsats 

gjennom kildemateriellet han har hatt 

til rådighet, og jubileumsboken er en 

kronologisk oversikt over tjenesten 

deres gjennom 50 år. Vi sitter igjen 

med en tanke om at boken hadde blitt 

mer levende gjennom møter med noen 

av menneskene som ble frelst og deres 

vitnesbyrd, men innser at boken på den 

måten hadde blitt veldig tykk. Kanskje 

er det ideen til et nytt bokprosjekt? 

Det er utrolig spennende å bli kjent 

med tjenesten til Arne og Egil helt fra 

begynnelsen – og ikke minst merke 

hvordan de helt fra ungdommen hadde 

nød for sjelene. Her vil nok mange se 

nye sider ved de to evangelistene. Det 

er utrolig inspirerende å lese om alle 

vekkelsene som avløser hverandre. 

Froholt holder en nøktern linje i 

beskrivelsene, og faller ikke i fellen ved 

å bli for subjektiv, selv om det sikkert 

har vært fristende. På den måten blir 

boken et historisk verk. 

Etter år 2000 skjer det et skille i 

beskrivelsen av tjenesten til de to 

evangelistene. Fortsatt er det flott 

å lese at mennesker blir frelst, men 

på samme tid blir det mer fokus på 

lærespørsmål og Egils sykdom og 

død. Nå brukes det ikke mye plass 

på dette, og det er positivt at Froholt 

brekker av med evangelistenes store 

misjonsengasjement. 

Det er ikke tvil om at mange 

undervurderer betydningen av tjenesten 

til Egil og Arne. Men de står for en 

vekkelsestradisjon som veldig få i 

Norge kan vise maken til. Akkurat dette 

klarer Froholt å få godt fram gjennom 

sin bok. Nå kan boken gjennom sin 

kronologiske oppbygging bli litt 

ensformig og kanskje for noen kjedelig. 

Men slik må det nødvendig bli i en bok 

som denne, som har som målsetting å 

gi en nøktern oversikt over en tjeneste i 

vekkelse i 50 år. 

Arne og Egil – en tjeneste i vekkelse 

i 50 år er mer enn et viktig historisk 

verk for DFEF. Denne boken fortjener 

en stor leserskare og bønnen må bli at 

den kan inspirere til nye vekkelsestider. 

Uansett vil den stå som et viktig 

historisk verk om vekkelseskristendom 

i Norge. 

Arne og Egil 

ELIAS 

FORLAG 

Asbjørn Froholt 

Arne og Egil 

‐ en tjeneste i vekkelse i 50 år 

ELIAS FORLAG 

30.03.2009 13:34:10 

Boken om Arne Gundersen og Egil Solheim er i hovedsak 

gjengivelse av tekster som er skrevet gjennom disse 50 årene. 

!"#"$%"&'($&$")"*+"$"&,-"$&."%&/"+,."&."&'$0*+"&$"12+"$+&+31&."&/"+,."$& 

som er mer vanlige i dag og stille seg spørsmålet: Hva er din mening 

om dette Gud? 

Arne og Egil er nok et godt kjent begrep fremdeles, men svært få er 

klar over hvor mange tusen de har ledet til et møte med Jesus Kristus – 

enten til frelse eller til gjenopprettelse eller fornyelse. Mer enn 300 

sanger er spilt inn og fremdeles spilles de i hjemmene og på radioen til 

frelse, glede og fornyelse. I blant har de fått kritikk for å være gammeldagse, 

konservative og strikse, men det er lett å snu denne kritikken og 

si; La tekstene tale for seg selv om metoder og holdninger. 

Kjære lesere, la deg glede og imponere over det du leser her og takk 

Gud for disse 50 år i vekkelsens tjeneste og be om at Han må gjøre det 

igjen. 

Asbjørn Froholt (1942) tilhører den frie evangeliske 

forsamlingen ”Evangeliekirken” i Moss. Han 

har tilhørt DFEF (De Frie Evangeliske Forsamling er) 

siden 1961, og han har kjent Arne Gundersen og Egil 

Solheim gjennom nesten hele den perioden som beskrives 

i denne boka. 

4&&5#'6($%&7$,8,1+&82$&+31&%9&#*$"-"+&+$"&'(*"$&#,/&211"& 

har sitt utgangspunkt innen DFEF. Den første var 

hovedoppgaven ved hovedfag i Kristendom ved Universitetet i Oslo i 

1980. Denne ble omarbeidet og utgitt som bok i 1981. Det er nærmest 

"%&'3,:$2;#*&$3*&5%."$#"%&?,$.@0"11"&#,/& 

startet DFEF i 1891. 

4&& 5#'6($%&7$,8,1+&;**&3&,==.$2:&2-&A7>7#&B3#6,%#0+-21:&9&#*$3-"&"+& 

jubileumsskrift da DFEFs misjon rundet 75 år i 1985. 

4&& 5#'6($%&7$,8,1+&-2$&/".

Aktuelt 

Synspunkt: 

Vidar Aronsen 

-Kommer`n i år tru? 

Ja, svaret på det vet 

bare den allmektige 

Gud! Men, til tross for 

våre mange planer 

og ideer for hvordan 

dette året skal bli, 

er det en lengsel 

i mitt hjerte at 

”hjemlandstonene” 

igjen må begynne å 

høres hos oss. 

Så er vi i gang med enda et nytt år. Adventstiden 

og julen ligger bak oss, og for mange gikk nok 

advent fortere enn ønskelig. Det er vel gjerne 

sånn at de fleste av oss ikke rekker halvparten 

av hva vi hadde planlagt å gjøre de ukene advent 

varer. 

Advent - ventetid. Ungene har ventet i spenning 

på julen som skulle komme. For hvert adventslys 

som ble tent, var vi enda ei uke nærmere den 

store dagen. Kanskje vi skulle ønske noen 

og enhver, at vi hadde mer av den barnlige 

forventingen mot noe som skulle skje. Noe å 

glede seg til! 

For oss som Guds folk burde vel advent prege 

oss hele året. Vente på det som skal komme. 

Vente på Ham som skal komme! Ja, ikke som 

det lille ”ufarlige” barnet i krybben, men Han 

som sa han skulle komme igjen for å hente sine! 

Da jeg for 25-30 år siden var tenåring, var 

det mye mer forkynnelse om Jesu gjenkomst 

iblant oss. Det var spenning og forventning i 

møtene. Kanskje ble denne sannheten om hans 

tilbakekomst noen ganger brukt litt vel hardt, så 

enkelte følte seg skremt. Men først og fremst var 

det en forventing. 

Disse ”hjemlandstonene” har forstummet de 

siste åra. Kanskje har vi det så godt, så bra og så 

fint at vi egentlig ikke har noe behov for at Han 

skal komme igjen? Er dette virkelig en dag vi 

ser fram til? Er vi i forberedelses modus i den 

VIRKELIGE adventstiden? 

Jeg glemmer aldri en av de første gangene 

jeg talte i en husmenighet i Kina. Mot slutten 

av talen kom jeg så vidt innom dette at Jesus 

skal komme igjen. Det gikk umiddelbart et sus 

igjennom rommet og mine kinesiske brødre og 

søstre satte i med lovsang og tilbedelse. – Kom 

Herre Jesus, kom! Aldri hadde jeg sett en sånn 

begeistring over tanken på at Jesus skal komme 

igjen. 

Men jeg har sett det igjen mange ganger 

senere, også da i Kina. De troende der lever i 

en forventing og visshet; Han skal hente meg 

hjem! Det er forventing, ja de venter virkelig 

i spenning. Det virker som teltpluggene sitter 

løsere hos dem en hos oss! Samtidig lever de 

i spenningsfeltet mellom gleden over at Han 

kommer snart og ropet om ”mer tid” så de kan nå 

flere med evangeliet før Han kommer. 

Etter et møte i en liten menighet på begynnelsen 

Vidar Jenssen 

- Kommer`n i år tru? 

LIv Kjersti Skjeggestad 

av 2009, kom en kar bort til meg. - Kommer`n i 

år tru, sa han. Jeg hadde så vidt nevnt dette med 

Jesus gjenkomst i min hilsen, og han ”hang seg 

på”. Han sa det med spenning i stemmen. Det var 

tydelig at han levde i forventing og håp. 

Vi har så vidt tatt fatt på et nytt år. Vi har planer 

og forventinger. Personlig ser jeg veldig fram 

mot sommeren og at vi her i Drammen skal 

arrangere DFEFs Landsmøte og Sommerstevne. 

Mange spørsmål og tanker. Kommer det mye 

folk? Hvordan blir været? Vil vår planlagte 

utadrettede virksomhet resultere i sjelers frelse 

under stevnet? Vil ungdommen trives, vil barna 

ha det gøy? Og jeg vet at jo nærmere vi kommer 

jo mer spente og forventingsfulle vil jeg og alle 

gode medarbeidere bli. 

Men ”Jesus forventing”, har vi plass for den? 

Kan vi klare å tro at Han virkelig skal komme, 

dra oss til seg, og vips, så er vi borte? Folk rundt 

oss vil sikkert synes vi er ganske sprø om vi 

lufter slike tanker med dem. Noen ler og håner 

sånne ideer. 

– Han kommer jo ikke! - Nå har dere venta i 

2000 år, men det skjer jo ingen ting. Denne 

holdningen er forresten ikke noe nytt. Da Peter 

skrev sine brev skriver han i 2. Peter 3:9 ”Herren 

er ikke sen med løftet, slik noen holder det for 

senhet. Men han har tålmodighet med dere, for 

han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle 

skal komme til omvendelse.” 

Det er altså NÅDE, ja rett og slett NÅDE, at Han 

ikke har kommet ennå! Han er på ingen måte sen, 

men han vil at ”alle skal komme til omvendelse”! 

Han har med andre ord gitt oss mer tid til å 

formidle budskapet om Ham til de rundt oss! Så 

er jo det store spørsmålet om vi benytter denne 

anledningen, eller skal vi si nådetiden! 

-Kommer`n i år tru? Ja, svaret på det vet 

bare den allmektige Gud! Men, til tross for 

våre mange planer og ideer for hvordan dette 

året skal bli, er det en lengsel i mitt hjerte at 

”hjemlandstonene” igjen må begynne å høres hos 

oss. At forventingen må gripe oss som barn som 

gleder seg til jul! At vi må kunne formidle denne 

forventingen til neste generasjon, som sjelden 

hører om dette ”emnet”. 

”Da skal jeg ham selv beskue, bakom 

stjernehimlens prakt, der hvor åsyn møter åsyn. 

Se ham i Hans Konge drakt!” For en framtid! 

GODT NYTT ÅR! 

Vidar Aronsen 

En faste 

for Gud 

Nå kan det være fristende å ta snarveier 

når en har muligheter til det. I forhold 

til Guds rike finnes det kun en vei, om 

du kan si det slik: Jesus Kristus – og Han 

alene. 

I forhold til fornyelse i ditt kristenliv 

hadde det sikkert vært bra om en 

åndsfylt superpredikant hadde kommet 

og bedt for deg. Selvsagt hadde det 

hjulpet! Men en slik velsignelse blir bare 

et blaff og en snarvei hvis du ikke fyller 

deg med Guds ord og søker Herren i 

bønn – hver dag. 

For min egen del har det blitt veldig 

alvorlig: Leif Frode; du må være fylt av 

Guds ord – og leve i bønn. Faktisk er 

det slik at jeg forbereder en faste for 

Herren. En faste hvor jeg vil omprioritere 

bort tid med avkobling og TV-titting og 

heller søke inn i Guds ord. 

I sin preken peker den gamle høvdingen 

Michael Kristiansen i dette nummeret 

på at seier over kjødet ligger i et liv i 

Guds ord og bønnen. Israelsfolket vant 

seier over fienden Amalek takket være 

bønnene til Moses og hans venner – og 

sverdet til Josva og hans krigere. Sverdet 

kjenner vi i Bibelen som Guds ord. 

Hopp ikke over forkynnelsen av Guds 

ord. Ta ikke lettvinte snarveier. Ta deg tid 

til å søke Herren. Og gå inn i en faste for 

Herren! 

Redaktør Leif Frode Svendsen 

Fra innholdet: 

- Lederskole 

ved Reidar Gamst 

- Evangelist Mikael 

Kristiansen: 

Kjødets konge Amalek 

- Preken ved 

Kjell Arve Tolås: 

”Jeg vil.” 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

Et karakterfast menneske «vet 

hva det vil – og vil hva det vet» 

(Sigurd Opdahl). 

Karakterfasthet (meninger, 

vilje og mot) behøver ikke 

være medfødte egenskaper, det 

kan være noe et menneske har 

tilkjempet seg gjennom livet, 

ofte mot alle odds. Hva slags 

konsekvenser ville det få om du 

regner hver ny dag som om den 

skulle være din siste? 

For det første ville de fleste 

av dine bekymringer for 

morgendagen bli borte. Du ville 

antagelig også legge fra deg det 

meste av bekymringer fra fortiden. 

«lær å brenne alle broer bak deg. 

Det er den eneste måte beslutning 

kan forvandles til karakter» 

(Oswald Chambers). 

Da står bare ett tidspunkt tilbake, 

nemlig dagen, nuet! Dagen i dag 

er det mest ekte som finnes. Den 

er akkurat hva den er, med sine 

plager, sine gjøremål (om du har 

Karakter 

«Karakterens fullkommenhet består i dette: Å 

leve hver dag som om den var det siste, verken 

være opphisset eller apatisk, ikke late som man 

er noe annet enn det man er.» (Marcus Aurelius) 

Det er selvfølgelig prisverdig å få gode 

karakterer på et eller annet fakultet – eller ved 

annen viktig utdannelse. Men en fullkommen 

menneskelig karakter får man ikke ved «Å sitte 

på rumpen og lese flittig» (Trygve Braatøy). 

noen), din livssituasjon og dine 

medmennesker. 

Har du råd til «å hisse deg 

opp» eller «bli apatisk» («drive 

rollespill») akkurat denne dagen? 

Den er kanskje resten av ditt liv? 

Du er fra fødselen av bygget opp 

til en helt spesiell karakter. Det 

finnes ingen lik deg. 

Slipp deg løs og «vær den du er». 

Du vet egentlig best selv! Ta en 

sjanse på «å leve ut livet ditt» 

akkurat den dagen. 

Sørg endelig for å få en bestemt 

karakter og væremåte som du kan 

bevare – både når du er alene og 

sammen med andre. Vær ekte! 

(epiktet) 

Personlig tenker jeg at Den 

Allmektige Skaper godtar meg – 

slik som jeg er? 

Les Salme 139;1 – 18. 

16 17 nr. 1 • januar 2010

Lederskolen - del 4: 

Lederskap og visjon 

v/ rektor Reidar Gamst 

Denne lederskolen er en smakebit 

av lederkurset equip på SBI. Denne 

gangen tar vi for oss lederens 

hjerte; hva det betyr, utviklingen 

og virkningen av det. En leder er 

avhengig av hvilket hjerte han har, for 

det gir også utslag i andre menneskers 

liv. Er ikke lederens hjerte på plass, 

vil dette få store konsekvenser også i 

andre menneskers liv. Lederens hjerte 

er derfor avhengig av størst mulig 

innflytelse av han som har kalt deg, 

Jesus Kristus. 

Denne leksjonen har som overskrift: 

Lederens hjerte. Her går Gamst inn på 

at den lederen som Gud bruker har en 

tro som forventer resultater 

Denne gangen går 

vi inn på temaet: 

Lederskap og visjon. 

Uten visjon vil en leder 

miste både trykk og 

engasjement. Fordi 

visjon både utvikler det 

personlige liv, og gjør 

Guds planer og hjerte 

synlig der en er satt i 

menigheten. Derfor er 

det så viktig at en leder 

tar mye tid sammen 

med Gud så han stadig 

lever et liv i bevegelse 

etter Guds hjerte og 

visjoner. 

Lederskap og visjon 

Hva er en visjon? Ordet visjon er mye brukt i dagens samfunn. Det er annerledes 

når du knytter det til et åndelig lederskap. Da snakker vi om åpenbaring knyttet 

til lederens funksjon. En kan ikke skille lederskap fra visjon. Alle ledere bør være 

drevet av det, og ikke bli tilfreds med å stå på stedet hvil. Både personlig og for 

menigheten er dette avgjørende. 

• En visjon er å se inn i fremtiden - i nåtiden - basert på fortiden 

• En visjon er å se det usynlige og gjøre det synlig 

• En visjon er en opplyst bro fra nåtiden til en bedre fremtid 

La oss nå ta for oss hvordan en visjon blir født. Er ikke alltid noe som skjer her og 

nå, men ofte som modnes frem gjennom forskjellige stadier. Dessuten skal det noe 

til for å få en visjon fra Gud. 

1. Intimitet 

En leder trenger å leve i intimitet med Gud for at en visjon kan bli født. Folk 

som griper tak i en visjon fra Gud, har vært sammen med han i tilbedelse, 

stillhet, ensomhet og ettertanke. Da plantes frøet inn i deg som skal vokse frem. 

Mange tar ikke denne tiden med Gud, og det gjør at en ofte heller kopierer 

andre, enn å få visjonene som er fra Gud til deg 

2. Unnfangelse 

Når Gud deler en visjon for deg, kommer det i form av et frø som må vokse inne 

i deg. Han planter visjonen inne i deg, og til å begynne med kan den virke uklar 

og ikke fullt ut modnet. Derfor trengs det tid med Gud også videre for at det skal 

modnes frem 

3. Svangerskap 

Dette er den lengste perioden i prosessen. Det tar 9 måneder for et barn å 

komme til verden. En visjon fra Gud kan ta enda lengre tid. Visjonen dannes 

inne i lederen. Guds visjon vil forme deg, tøye deg og arbeide med deg. Du vil 

aldri bli fornøyd ut fra dette på en menneskeskapt idé. 

4. Fødselsveer 

Dette stadiet er det mest smertefulle. Rett før visjonen blir født og synliggjort, 

kommer det kamper og smerter. Fienden kommer ofte for å stjele visjonen rett 

før den blir til – og da blir det kamp og smerte. Ikke gi opp da – for da er det et 

tydelig tegn på at noe er i ferd med å skje 

5. Fødsel 

Til slutt blir visjonen født. Alt det som har skjedd inni lederen, blir endelig 

realisert. Alle kan ut fra dette se fruktene av bønn, planlegging og arbeid i 

fellesskap med Gud. Da kan du oppleve at mange blir imponert, og vil feire 

dette sammen med deg. Du kan gjerne spørre da – Men hvor var dere da jeg 

stod i kampen for å holde liv i visjonen? Ikke bli sint, men la de Gud sender bli 

en del av oppfyllelsen av visjonen. Visjonen må vokse opp og etter hvert stå på 

egne ben. 

Nå skal vi ta for oss noe av forskjellen mellom en menneskeskapt visjon og Gudgitt 

visjon: 

Menneskeskapt visjon 

1. Du skaper den på grunnlag av dine 

gaver og evner 

2. Virkeliggjøringen er avhengig av at 

du hele tiden har et forsprang på andre 

3. Andre lignende menigheter/ 

virkeområder blir betraktet som 

konkurrenter 

4. Målet er å bygge opp dine egen 

organisasjon og skaffe inntekter 

Gudgitt visjon 

1. Du mottar den som en åpenbaring 

fra Gud 

2. Virkeliggjøringen er avhengig av 

lederens lydighet 

3. Andre lignende tjenester blir 

betraktet som utfyllende 

4. Målet er å tjene mennesker, utbre 

Guds rike og gi Gud ære 

Steg for å virkeliggjøre Guds visjon: 

Les Matteus 9, 35-10,8 

Jesus er ditt forbilde og eksempel på hvordan et liv skal leves, og hvordan 

en leder skal gå frem. Så han viser oss steg som vi også kan gjøre i dag. 

1. Bli aktiv i tjenesten og ta initiativ til lydighet 

Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. (9,35) 

Jesus var ute og snakket med folket, og tok del i deres liv. Han satt 

ikke bare og ventet på at ting skulle komme til han. Han tjente folket 

der de var. Vi må huske på at Gud vanligvis deler visjonen sin med 

dem som gjør det de allerede har fått beskjed om å gjøre 

2. Videreformidle den åpenbaring du allerede har fått 

Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket.. (9,35) 

Er du klar over at du allerede kjenner til mesteparten av Guds vilje? 

Åpne bibelen, og Gud avslører sin vilje der. Likevel maser vi veldig 

mye om andre ting. Guds vilje er ganske enkelt: Vær lydig i det du vet, 

så vil han vise deg mer 

3. Observer og forstå realitetene i menneskers omstendigheter 

Men da han så folkeskarene… (9,36) 

Jesus var blant folket, og så dem. Han så deres situasjon og hva de slet 

med da de kom til han. Han stanset lenge nok til å observere og forstå 

4. Tillat Gud å tynge deg med et spesifikt behov 

..ble han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og 

spredd omkring, som sauer uten hyrde. (9,36) 

Jesu hjerte ble rørt. Han hadde medlidenhet med folket. Det er slik ofte 

en visjon begynner; med en byrde. Du ser noe er galt, og at noe må 

gjøres. Ut av dette blir ofte en visjon født. Når et hjerte blir vekket på 

grunn av et behov, gir Gud en visjon for å møte dette behovet 

5. Søk Guds diagnose; Hva er problemet som må løses 

Høsten er stor, men arbeiderne få (9,37) 

Jesus så behovet: Folket trengte fysisk, følelsemessig og åndelig 

helbredelse. Men det var flere mennesker med behov enn han kunne 

røre med. Diagnosen var: Stor høst, få arbeidere 

6. Be for å avgjøre hvilken handling som kan møte det behovet 

Be derfor høstens Herre å drive arbeidere til sin høst.. (10,1) 

Jesus kom frem til følgende som var nødvendig for å møte behovet: 

Flere arbeidere! Det var det han ba om, og som han også ba disiplene å 

be om. 

7. Velg et team og tren dem opp til et fellesskap 

Etter at han hadde kalt de tolv disiplene sine til seg, ga han dem 

makt… (10,1) 

Uten en visjon går folket under. Og uten folket går visjonen under. 

Jesus trengte flere arbeidere for å ta seg av folkets behov. Noe han 

trente og utrustet disiplene til å gjøre, og samtidig vise dem hvordan de 

skulle gå frem. Han dannet seg et team og utrustet dem til å hjelpe til å 

oppfylle visjonen. Dette er også dagens ledere avhengig av 

8. Gå til umiddelbar handling for å virkeliggjøre visjonen 

Disse tolv sendte Jesus ut.. (10,5) 

Jesus nølte ikke et sekund. Han velger ut et team, sender de ut med 

instrukser hvordan de skal utføre arbeidet, utrustet på forhånd. Jesus 

lærer oss at vi trenger team som vi kan arbeide sammen med for å 

oppfylle hans visjoner. Vi trenger som ledere flere enn oss selv. Ledere 

er satt til å lære av Jesus, trene disipler og sammen oppfylle visjonen 

han har gitt. 

Guds 

godhet 

Om man skal stanse litt ved Guds 

godhet, blir det nok bare stykkevis, 

for den er så usigelig. 

Guds godhet / H. I. Ersrud 

Det jeg vil feste oppmerksomheten på er Mose bønn: 

La meg da se din herlighet. Og han sa: Jeg vil la all 

min godhet gå forbi ditt åsyn. 2. Mosb. 33, 18 - 19. 

Og Herren sa: - Se, her er et sted hos meg, og du 

skal stå på klippen. (v. 21) Se også vers 22-23. Les 

så Es. 63, 7. 

Mye godhet 

Dette er ikke alltid så godt å være enig i fordi vi ofte 

er så jordbundne, og det er fra det Jesus vil løse oss. 

Derfor sendes prøvelser og smerter for å ribbe oss 

fra selvlivet til bare å sette vår lit til Ham. 2. Kor. 1, 

8. Gud gjør både fristelsen og dens utgang så dere 

kan tåle den. 1. Kor. 10, 13. Amen. 

Derfor bror og søster, la oss sette vår lit til ham. Han 

kan aldri slippe eller forlate oss. Glemmer vel en 

kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg 

over sin livs sønn? Om enn de glemmer, så glemmer 

jeg dog ikke deg. Es. 49, 15. Og om vi enn skulle 

komme i en slik stilling, som den som omtales i 

Es. 7, 2, så er Herren uforanderlig. Se utløsningen i 

kapitlet videre. 

Vi synger: "Gud er trofast står der skrevet, og vi 

vet at så det er. Vi som nå i Herren lever, ser det 

daglig mer og mer. Om Hans trofasthet og nåde, 

våre tanker kretser, hør - Ti det er dog overmåte, - 

skjønt og godt han mot oss gjør." 

– Halleluja. 

Til Ordet og til vitnesbyrdet, sier Es. 8, 20, for det er 

nok her stiene går til det gode. Jerm. 6,16 

Og vi inntar faste steder og et fett land, og gjør oss 

tilgode ved Guds store godhet. Neh. 9, 25. 

Derfor er det nødvendig at vi holder oss til hans 

godhet. Rom. 11, 22. Amen. 

Ja, her er et rikt felt, og stort er det idag å få reise sitt 

Ebenezer - Hittil har Herren hjulpet. Halleluja. Ja, 

store ting har Herren gjort, vi ble glade. 

Det Gode Budskap 1948 

18 19 nr. 1 • januar 2010

Jeg vil 

Solskinnsord: 

Tilgivelse 

Vi hører disse ordene: ”Jeg vil” 

– mange ganger fra barns munn. 

”Mamma, pappa, jeg vil.” Av og til 

lyder også den negative versjonen: 

”Nei, jeg vil ikke!” Slike utsagn teller 

ikke særlig mye, og vi tillegger dem 

ikke særlig vekt. 

Kan du tilgi din neste 

når du i hverdagen går? 

Hvis ikke, kan det gi dype sår. 

Herren vil vi skal blomstre og spire, 

mens vi er opptatt av å kritisere og kive. 

La Guds Ånd få lede oss videre frem 

slik at vi kan skape fred og harmoni 

på veien hjem. 

En dag skal vi alle i himmelen forenes 

Herrens ønske er at vi alle på jorden må 

Prekenen 

Kjell Arve Tolås 

Illustrasjon: Shutterstock 

Men når Jesus sier: ”Jeg vil”, har Han 

som allmaktens Gud autoritet bak Sine 

Ord. Vi skal stanse litt for noen av disse 

ordene fra Jesu munn. 

Hjemkallelsens JEG VIL 

”Og når jeg har gått og gjort i stand et 

sted for dere, vil jeg komme tilbake og 

ta dere til meg, så dere skal være der 

jeg er.” Johannes 14, 3 

enes. 

Gunn Synnøve Hammersland 

Når Jesus sier ”jeg vil”, 

har han som Allmaktens 

Gud autoritet bak Sine 

ord. 

”Jeg vil ta dere hjem”. Han som i 

Getsemane sa: ”Ikke hva jeg vil, 

men hva du vil.” Han sier i sin 

yppersteprestelige bønn: ”Fader, jeg 

vil at hvor jeg er, der skal også de 

som du har gitt meg være hos meg.” 

Midt i en verden av vanskeligheter, 

anfektelser, kamper og strid er det godt 

å ha himmelhåpet over sitt liv, og få 

høre Mesteren hviske i våre ører: ”Jeg 

vil ta dere hjem”. Verden går ragnarock 

og den store trengsel i møte, men den 

frelste kan synge: ”Min fremtid er lys 

og lang.” Vi kan løfte vårt hode for vår 

forløsning stunder til. Jesus kommer 

meget snart for å hente sin blodkjøpte 

brud. Vi er ikke bare frelst for at vi 

skal være her, men han vil åpenbare 

sin herlighet på oss der hjemme, og vi 

skal være hans herlighet til pris. Derfor 

lyder det fra Jesu munn over den 

frelstes liv: ”Jeg vil ta dere hjem.” Har 

du dette håp? 

Bønnhørelsens JEG VIL 

”Og det dere ber om i Mitt navn, vil 

jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom 

Sønnen. Dersom dere ber om noe i mitt 

navn, vil jeg gjøre det.” 

Johannes 14, 13-14 

Jesus er en som vil og kan gi 

bønnesvar. ”Begjær av meg! Så VIL 

JEG gi deg (Salme 2, 8). Du som 

ber for dine, og om vekkelse, seier, 

framgang og forløsning for Herrens 

sak, vit at over Guds nådeshimmel står 

det skrevet med ildskrift: ”Jeg vil høre, 

jeg vil svare, jeg vil gi bønnesvar.” Når 

bønnekampen kan bli hard, og du ikke 

merker noe i din følelsesverden, så fest 

øynene dine på disse løftesordene. De 

gjelder i dag, og de gjelder også deg 

som er på Guds venteværelse. 

Det skal nytte, 

det skal nytte, 

til den svake vil Han lytte. 

Troens bønn kan fjellet flytte. 

Alt, ja mer enn alt er mulig for vår 

Gud. 

Forbønnens JEG VIL 

”Og jeg vil be Far, og Han skal gi dere 

en annen talsmann, som skal være hos 

dere for alltid.” Johannes 14, 16 

Peter fikk en hilsen fra Jesus: ”Jeg ba 

for deg at din tro ikke skulle svikte.” 

Den frelste har en yppersteprest i 

himmelen, en forbeder som aldri blir 

trett. ”Han kan fullkomment frelse 

dem som kommer til Gud ved Ham, da 

han alltid lever for å gå i forbønn for 

dem.” I Åpenbaringen 8, 3 ble det et 

underfullt tillegg av røkelse lagt til de 

helliges bønner. Dette tillegg kommer 

fra Jesu forbønner. Derfor formår Han 

å ”gjøre mer enn alt, langt utover det 

vi ber om eller forstår, etter den kraft 

som ter seg virksom i oss.” 

Omsorgens JEG VIL 

”Jeg lar dere ikke bli igjen som 

foreldreløse barn.” Johannes 14, 18 

Guds barn kan synge av hele sitt 

hjerte: ”Jeg har en Fader i det høye, 

som faderomhu for meg har.” Videre 

kan vi lese: ”Kast all deres sorg på 

Ham, for Han har omsorg for dere.” 

1. Peter 5, 7 

”Aldri jeg ensom er, nei aldri jeg 

ensom er. Han har lovet selv å bære 

meg, og alltid være meg nær.” 

Renselsens JEG VIL 

”Engang han var i en av byene, kom 

en spedalsk mann, full av sår. Da 

han fikk se Jesus, kastet han seg ned 

med ansiktet mot jorden og bønnfalt 

Ham: ”Herre, om du vil, kan du 

gjøre meg ren!” Jesus rakte ut hånden 

og rørte ved ham: ”Jeg vil”, sa 

Han. ”Bli ren!” Og straks forsvant 

spedalskheten.” Lukas 5, 12-13 

Den spedalske var utestengt fra 

samfunnets goder og sin familie på 

grunn av sin smittsomme sykdom. 

Kom noen friske for nær ham, måtte 

han rope: ”Uren, uren!” Og de gikk 

i en stor bue rundt ham. Full av 

spedalskheten kommer han til Jesus, 

faller ned for Ham og sier: ”Herre om 

du vil...” Han visste han kunne, men 

han var ikke sikker på om Han ville. 

Tenk da hvor stort det måtte være for 

den spedalske å høre disse skjønne 

ord av Mesteren: ”Jeg vil, bli ren!” Og 

straks forlot spedalskheten han. 

Det er en sykdom som er verre enn 

spedalskhet. Det er synd. Smitten har 

spredd seg fra den første Adam og til 

hele slekten. Alle har syndet og fattes 

Guds ære. Men det er en som kan og 

vil rense. Han har ikke bare med ord 

sagt Han vil tilgi. Han har bevist det 

da Han ga sitt liv og blod på Golgata 

kors. ”De røde blodsdråper fra 

Golgata roper om nåde og frelse for 

deg.” 

Ditt og mitt JEG VIL 

Det er en holdning hos mennesker 

som vil lukke oss ute fra Jesus. Det er 

når vi sier: ”Nei, jeg vil ikke ha noe 

med deg å gjøre – Jesus.” Da stiller du 

deg selv utenfor hans hjelp og nådige 

tilbud. I Matt 23,37 sier Jesus om 

Jerusalem: ”Hvor ofte jeg ville samle 

dine barn lik en høne samler sine 

kyllinger under sine vinger. Og dere 

ville ikke. 

”Den som ikke vil tro på Sønnen, skal 

ikke se livet, men Guds vrede bli over 

Ham.” Joh 3, 36 

Si i stedet som den bortkomne sønnen, 

da han tok bestemmelsen om å vendte 

hjem. ”JEG VIL stå opp og gå til min 

Far (Lukas 15, 18). Det står fremdeles 

en speidende Far og venter. Han VIL 

frelse og tilgi. Vil du komme til Ham? 

20 21 nr. 1 • januar 2010

Kjødets konge Amalek 

Ny serie: Prekener 

av Evangelist Mikael 

Kristiansen 

Mikael Kristiansen 

(1886-1982) var 

en forkynner som 

virket både i De 

Frie Evangeliske 

Forsamlinger og 

Pinsebevegelsen. 

Gjennom flere tiår 

skrev han prekener 

og innlegg i Det 

Gode Budskap. 

Mange kjenner 

kanskje bedre 

til hans sønn, 

stortingspolitiker 

Kåre Kristiansen 

(1920-2005). Frem 

mot sommeren vil vi 

hente fram noen av 

hans innlegg i Det 

Gode Budskap. 

Kjødet vil volde deg døden om du ikke seirer over 

det. Kjemp ikke mot kjødet i egen kraft. La Ånden få 

komme til. Dersom du ved Ånden døder legemets 

gjerninger, da skal du leve. 

SKRIFTORDET: 2. Mosebok 17;8 – 13 

Israels utgang fra Egypten og vandringen 

gjennom ørkenen til Kanaans land, er et 

forbilde på vår vandring ut fra verden 

til vårt himmelske hjemland. I Refidim 

møtte Israel kong Amalek, som gikk til 

strid og ville hindre dem i å nå sitt mål. Vi 

leser: 

«Så kom Amalek og stred med Israel i 

Refidim. Da sa Moses til Josva: Velg oss 

ut mannskap, dra av sted og strid mot 

Amalek. I morgen vil jeg stå øverst på 

haugen med min stav i min hånd. Og 

Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, 

og stred mot Amalek, og Moses, Aron og 

Hur stod opp øverst på haugen. Da gikk 

det så at så lenge Moses holdt sin hånd 

oppløftet, hadde Israel overtaket, men når 

han lot sin hånd synke, da fikk Amalek 

overtaket. Men da Moses´ hender ble 

tunge tok de en stein og la under ham, 

og han satte seg på den, og Aron og Hur 

støttet hans hender. Den ene på den ene 

side og den andre på den ande side, så 

holdt hans hender seg støe helt til solen 

gikk ned. Og Josva hugg Amalek og hans 

folk ned med sverdets egg.» 2. Mosebok 

17;8-13 

Amalek er her et bilde på kjødet. Kjødet 

er fiendskap mot Gud, og vil hindre oss 

i å nå målet for vårt tro, sjelenes frelse. 

Kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden 

imot kjødet, og disse to står hverandre 

imot, for at vi ikke skal gjøre hva vi vil 

(Gal. 5;17). 

Kampen mellom kjødet og Ånden er en 

kamp til døden. Her kan det ikke bli noe 

forlik. Vi hadde i gammel tid noe som vi 

kalte holmgang. Det gikk for seg på den 

måten at to menn reiste ut på en holme 

for å kjempe, men bare en kom levende 

tilbake. Således er det også i oss troende 

to makter som kjemper om herredømmet, 

og enten må Ånden seire, eller kjødet. 

Dersom dere lever etter kjødet skal dere 

dø, men dersom dere ved Ånden døder 

legemets gjerninger, da skal dere leve. 

Sparepolitikk ovenfor kjødet fører alltid 

til nederlag og død. Da Jesus fortalte sine 

disipler at han skulle gå opp til Jerusalem 

for å lide og dø, tok Peter han til side 

og sa til ham: «Spar deg selv – dette må 

ingenlunde vederfares (skje) deg». Ikke 

lenge etter hadde Peter sitt store nederlag i 

yppersteprestens gård. 

Saul fikk befaling fra Gud gjennom 

Samuel at han skulle slå Amalek med bann 

og ikke la noen unnslippe, men Saul sparte 

kongen og det ypperste av byttet, og ikke 

lenge etter ligger Saul død på Gilboas 

berg. Kjødet vil volde deg døden om du 

ikke seirer over det. Kjemp ikke mot 

kjødet i egen kraft. La Ånden få komme 

til. Dersom du ved Ånden døder legemets 

gjerninger, da skal du leve. 

I kampen mot Amalek brukte Israel to 

våpen. Det var bønnen og sverdet. Moses 

var oppe på haugen med hendene opprakt i 

bønn, og så lenge hans hender var opprakt 

i bønn lå Amalek under i kampen, men 

når Moses sine hender sank, lå Israel 

under. Dette viser oss hvilken stor og 

viktig betydning bønnen har. De troende 

som Jakob skrev til var kjødelige. 

Det var ufred, avind, strid og han 

spør hvorfor alt dette kommer, og 

han svarer: «Dere har ikke, fordi dere 

ikke ber» (Jakob 4,3). Skal vi ha så vi 

kan leve i seier over kjødets attrå og 

tendenser, da må vi gjennom bønnen 

ha forbindelse med den himmelske 

kraftstasjonen. 

Jeg satt på trikken en vinterkveld 

og merket meg tre ting, og det var 

at trikken hadde lys, varme og 

kraft. Hvorfor hadde den det? Jo, 

gjennom ledningen oppad hadde den 

forbindelse med selve kraftstasjonen. 

Det var lyst og varmt i trikken og den 

gikk opp de bratteste bakker i full fart. 

– Be og du skal få, endog kraft til seier 

over kjødet. 

Det annet våpen som Israel brukte i 

kampen mot Amalek var sverdet. Og 

Josva hugg Amalek og hans folk ned 

med sverdets egg. 

Sverdet hører med til vår åndelige 

utrustning og er et viktig våpen mot 

vår salighets fiender. Paulus skriver: 

«Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, 

som er Guds ord. Guds ord er levende 

og kraftig og skarpere enn noe 

tveegget sverd» (Hebr. 4;12). 

«I begynnelsen var Ordet», Joh. 1, 1. 

Ordet blir når alt annet forgår. Himmel 

og jord skal forgå, men mine ord skal 

ingenlunde foregå. Ordet skaper tro. 

Troen kommer ved hørelsen av Ordet. 

Det er den gode sæd. Ordet skaper 

glede og lovsang (Kol. 3;16). 

I kampen sier apostelen at vi skal 

gripe Åndens sverd, som er Guds 

ord. Kampen mot kjødet må kjempes 

på mange fronter. I Gal. 5;19-21 

nevner apostelen mange av kjødets 

egenskaper og sier i den forbindelse 

at de som ligger under for å gjøre 

kjødets gjerninger ikke skal arve Guds 

rike. Det er ofte så, at om en er sterk 

ovenfor kjødet i en henseende, kan 

man være svak ovenfor det på andre 

områder. 

Det verste er når man er kjødelig og 

ikke vet om det. Under et bønnemøte 

engang ba jeg Gud frelse meg blant 

annet fra æresyke. Etterpå kom 

en eldre bror bort til meg og sa: 

«Jeg hørte du ba Gud frelse deg fra 

æresyke. Er du ikke frelst fra den? Det 

er mange år siden Gud frelste meg 

fra den», sa han. Æressyke var en av 

hans svake sider, men han kjente ikke 

sin sanne stilling. Må vi være våkne 

over hvor vi er svakest i vårt forhold 

til kjødet og la oss så løfte våre hender 

oppad til Gud i bønn og så gripe 

Åndens sverd, og Jesu navn vinne 

seier. Takk og lov, vi skal mer enn 

seire ved ham som elsket oss. 

Satan står på kjødets side i kampen, og 

han er listig. Først fremstiller han det 

så uskyldig og ufarlig om du gir etter 

for kjødet, men har du først falt, så 

anklager han deg og søker å ta motet 

og troen fra deg. Da er det godt å ha 

Guds ord å gripe til. Det var ordet 

Jesus brukte da satan kom og fristet 

han i ørkenen. På satans fristelser til å 

gå kjødets vei svarte Jesus og sa: «Det 

er skrevet», og da fristelsen gjentok 

seg svarte han: «Det er atter skrevet». 

Under anfektelser, når satan har villet 

få meg til å tvile på mitt barnekår, 

har ordet fra 1. Joh 5;13 vært godt å 

bruke. Der leser vi: «Dette har jeg 

skrevet til dere for at dere skal vite at 

dere har evig liv i dere som tror på 

Guds sønns navn.» Jeg har da kunnet 

svare ham og si, mitt barnekår er ikke 

bygget på noe av det jeg har gjort, gjør 

eller kommer til å gjøre. Det strekker 

ikke til! Mitt barnekår er grunnet på 

det Jesus har gjort, og det han har 

gjort er fullkomment. Fordi Skriften 

sier det, vet jeg, at jeg har evig liv ved 

troen på ham. 

Kampen mot kjødet vil vare hele 

dagen ut. «Så holdt de hans hender 

oppe helt til solen gikk ned.» 2. Mos. 

17;12. 

I denne kampen vil vi lære at vår 

egen kraft er intet verd, «vi vare snart 

nedhugne». Ved å benytte bønnen og 

ordet skal vi få erfare Åndens salvelse, 

kraft og nåde, og så skal vi ved Ånden 

døde legemets gjerninger. Dersom 

dere vandrer i Ånden skal dere ikke 

fullbyrde kjødets begjæringer. 

Guds ord, det er vårt arvegods, det 

skal være vårt avkoms være. Gud gi 

oss i vår grav den ros, vi holdt det 

høyt i ære. Det er vår kraft i nød, vår 

hjelp i liv og død. Å Gud i hvor det 

går, la dog mens verden står, det i vår 

ætt nedarves. 

Så vandrer jeg glad 

til himlens stad 

og ordet det lyser for meg 

Derfor priser jeg Gud 

og synger så glad, 

min Bibel jeg elsker deg. 

(Det Gode Budskap 1960) 

22 23 nr. 1 • januar 2010

Hva religion har gjort med følelser 

BIBELUNDERVISNING 

Misjonær Tore Johannessen 

Dette er en serie i 11 deler med 

undervisning om hva Guds ord 

sier om følelser. Du kan lytte til 

denne undervisningen i sin helhet 

på nettet. Johannessen har en egen 

hjemmeside på nettet: 

www.bibelundervisning.com. 

Han er vokst opp i Møllergaten 40 

i Oslo, og virker som misjonær i 

Nord-Thailand blant Shan-folket, 

flyktninger fra Burma. 

Det er Gud som har gitt deg 

følelser – del 4 

Mange har et bilde 

av at å være kristen 

er forbundet med å 

forsake (gi opp) alt, 

og alt som føles godt 

er synd. Pietismen har 

vært et godt bidrag 

her. 

Jeg skal gå litt mer inn på dette med å gi 

opp ting for Gud i det siste kapittelet i denne 

undervisningen, for Gud ber oss om å gjøre det 

også, men det betyr ikke at vi bare vil få en glede 

og en lønn i himmelen en gang. 

I de første 20 årene av mitt liv var jeg faktisk 

usikker på om Gud ønsket at jeg skulle være 

lykkelig, og at jeg skulle føle glede. Det var en 

del snakk om å lide for Gud og legge ned ting 

for Gud. Jeg trodde faktisk at det var litt åndelig 

og ikke å være glad. Spesielt det å gråte trodde 

jeg var veldig åndelig. Jeg antok at sykdom og 

depresjon var en del av det å lide som kristen, og 

at fordømmelse og skyld var noe som en kristen 

burde ha. Men jeg tok feil! 

Johannes sier: ”Tyven kommer bare for å stjele 

og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de 

skal ha liv og ha overflod.” 

Når Jesus snakket om tyven her, sikter han 

faktisk til religion, eller de veldig religiøse 

lederne, fariseerne. Han sier at religion er noe 

som kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Et 

våpen som djevelen bruker, er å gjøre mennesker 

veldig religiøse, for dette tar bort livet. Jesus 

kom ikke for å gi oss en religion, men han kom 

for å gi oss liv og liv i overflod. 

Det er ofte to ekstreme sider i religiøse 

sammenheng når det kommer til følelser. Den 

ene siden er der alle ting ved deres kristenliv og 

deres forhold til Gud er styrt av følelser. Den 

andre siden er at de feilaktig tror at hvis man 

viser noen følelser er dette synd. Ingen av disse 

sidene har forstått dette med følelser riktig, og 

de vil begge stjele gleden og livet. Dette er de to 

ekstreme sidene, men du finner mange nyanser 

innen dette. 

Vil Gud vi skal vise følelser i 

menigheten? 

På -80 og -90 tallet hadde vi et par karismatiske 

vekkelser, med mye lyd og følelser. Mange sa at 

dette har alt for mye følelser i seg, spesielt når 

det kom til lovsangen. Den var ofte litt for glad 

for enkelte. Religion vil ofte ha deg enten inn i å 

føle deg trist og alvorlig eller eliminere følelser. 

Mange religiøse, som jeg har nevnt, enten de 

kaller seg kristne eller buddhister, ser på følelser 

som noe ondt eller galt. Jeg husker jeg spurte 

staben vår her jeg jobber i Thailand, som de 

fleste har blitt oppdratt i buddhismen (de er nå 

kristne) om følelser er noe positivt eller negativt. 

De fleste av dem så på følelser som noe negativt. 

Jeg husker jeg var i en katolsk kirke en gang. 

Det var noen venner av meg som skulle gifte seg 

der. Da familie og venner av brud og brudgom 

kom og satte seg i kirken, snakket de i en vanlig 

stemme, men fordi det var en del god akustikk 

der ble det litt høyt. Da kom presten og sa at: 

”Dette er Guds hus så dere må ikke snakke så 

høyt.” Jeg har tro på å respektere Gud, men for 

Gud spiller det ingen rolle om vi snakker høyt 

eller ei. Jeg tror faktisk han liker at vi snakker 

sammen, selv i kirken! 

Jeg har også opplevd å komme inn i menigheter 

der alle bare hvisker så vidt til hverandre, som 

om vi skulle forstyrre Gud hvis vi snakket 

normalt. Jeg tror Gud er glad i lyd og følelser, 

bare les salmene. Se for eksempel Sal 81:2-4 

Se også Jesus sin respons til de religiøse lederne 

når disippelen hans var glade og sang. Se Luk 

19:37-40 

Det er utrolig hva religion har gjort med oss av 

og til. Gud har skapt oss med følelser, og han vil 

at vi skal føle godt!!! Dette er ikke hva religion 

prøver å fortelle deg. Den forteller deg at det 

som føles godt er synd. ”Du oppfordrer oss til 

å synde nå Tore.” Sier du kanskje? Men det 

gjør jeg ikke! Jeg snakker ikke om å følge etter 

følelsene våre, og at vi går etter det som føles 

godt i øyeblikket. Det mener jeg så absolutt ikke! 

Men Gud vil at vi skal føle godt. Han vil at vi 

skal ha følelser av glede, fred, håp, kjærlighet 

osv. Glede og fred er følelser, og Gud vil at vi 

skal ha dem. For han har skapt oss med dem. 

Er du kanskje en sånn herlighetsteolog som 

sier at hvis du ikke er glad og lykkelig er du 

ikke en bra kristen, og er til og med i vantro og 

synd. Det sier jeg heller ikke, for da hadde Jesus 

syndet, for han var både deprimert og i dyp angst 

i Getsemanehagen. 

De gode nyhetene, som evangeliet betyr, og som 

det kristne budskapet gir, er frihet fra dom, skyld 

og skam, det tragiske er at religion har forvrengt 

dette, og det er nettopp disse følelsene mange 

sliter med, kanskje spesielt etter at de har blitt 

kristne. 

En ting som religion ofte fører med seg er 

fordømmelse, skyld, skam og et bilde av en sint 

Gud, en Gud som kommer for å straffe deg, 

og dette igjen fører til at mennesker ønsker å 

eliminere Gud. 

Denne verden har forvrengt dette med følelser, 

enten gjennom religion eller ved å prøve å 

eliminere Gud. De som ønsker å eliminere Gud 

prøver å finne fred, lykke og glede ved å følge 

sine følelser og lyster, men det vil aldri skje. Det 

er når vi velger sannheten at den ekte gleden og 

freden vil komme. 

Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er 

Gud som har gitt deg følelser. 

Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i 

sin helhet på: www.bibelundervisning.com 

GPS, ungdomsarbeidet på Saron 

Frelste ungdommer og 

stort engasjement 

Ungdomarbeid i vekst 

Tekst: Tor Andre Bergmann 

Når man skal finne 

veien noe sted i dag, 

bruker man GPS. Dette 

er det man ønsker 

å gjøre på Saron for 

ungdommene på Åkra. 

Å vise folk veien. 

KARMØY: På Saron har de fått en 

kjempestart på ungdomsarbeidet, GPS. Det 

nye ungdomsarbeidet startet opp relativt fra 

bunnen av i august. Allerede første uken 

fikk de etablert et lovsangsteam og møtene 

var bra. Nå har lovsangsteamet kommet 

mye lengre, og møtene har bare blitt bedre 

og bedre. 

De første ukene var de omtrent 50 på 

møtene, ja kanskje enda mer. Dette vil si at 

de var det største ungdomsarbeidet på Åkra 

i en liten periode. Etter en stund har dette 

gått litt ned. Dette kommer sannsynligvis 

av at flere ungdommer kom fra flere 

ungdomsgrupper i området for å se hvordan 

de hadde det og gjorde det. 

I løpet av høsten har de opplevd at flere 

ungdommer har blitt frelst. Dette har vært 

svært gledelig for hele menigheten. I tillegg 

til at ungdommer har blitt frelst har de også 

vært med på andre store ting på møtene, og 

ungdommene er veldig søkende etter mer 

av Gud. 

Bygger opp et åndelig hjem 

Man har store planer og drømmer for GPS, 

og lengter etter å få se Åkras ungdommer gi 

sine liv for Jesus. Det som også er utrolig 

viktig er at ungdommene får en menighet 

som de kan gå i og trives i. På stedet har 

det vært store vekkelser, men folk har falt 

utenfor menighetene selv om de har en tro 

på Gud. Menigheten, dette hjemmet hvor 

vi kan stå sammen i medgang og motgang. 

Det man også jobber målbevisst frem mot 

er å gjøre GPS til høydepunktet i uka for 

ungdommene. Målet er at GPS er noe de 

gleder seg til hele uka. 

Drømmer om å nå ut 

De store misjonsmarkene til 

ungdomsgenerasjonen er først og fremst 

skolene, og andre steder der ungdommer 

samles. Dette er steder hvor man på 

Saron håper at GPS kan få en viktig rolle 

i samfunnet. Da ser de for seg at man 

skal prøve spesielt å nå ut på skolene i 

nærområdet. På den måten ønsker man å 

være et ungdomsarbeid som blir viktig for 

ungdomsgenerasjonen på Åkra. Det beste 

som kan skje er jo at ungdomsarbeidet 

klarer å strekke oss utover i samfunnet, 

og klarer å vise ungdommene i området at 

de er til stede. De har et mål om å kunne 

evangelisere for dem igjennom det å være 

gode forbilder, og vise godhet. 

Bygger for vekst 

På GPS vet de at dette er drømmer som 

det kan ta tid for å oppnå. De har fått 

klare profetier på at ungdomsarbeidet må 

bygges opp stein for stein. Åkra er et sted 

med stort potensial, og hele plassen har 

som regel et visst forhold til hvem Gud er. 

Derfor er det mange som bare trenger en 

liten dytt i rett retning, og få bli satt i brann 

for Jesus. Derfor fokuserer de på å skape 

et ungdomsarbeid som kan gi grunnlag for 

vekst. 

24 25 nr. 1 • januar 2010

LEV i lyset! 

- Hadde vært en helt annen uten Jesus! 

Ungdomarbeid på Saron Åkrehamn 


Alexander Nes ble 

frelst på Solstrand 

det første året han 

var gammel nok for 

ungdomsmøtene. 

Hadde han ikke møtt 

Jesus hadde han vært 

en helt annen person, 

forteller han. 

KARMØY: Da Alexander Nes var på 

sommerstevnet på Solstrand for 2 år siden 

var det aller første gang han var gammel 

nok til å være med på ungdomsmøtene. Han 

hadde alltid vært kristen, og selv om han 

ikke var særlig interessert i møter hadde han 

en tro på Gud. Han måte bare som vi alle må 

ta en bestemmelse på å følge han. 

– Da jeg var på møtet med James Godley så 

var det noe annerledes, jeg følte at møtene 

ble mer interessante og at han snakket til 

meg. Han snakket om veldig mye bra, og jeg 

ble veldig interessert i å få tak i dette som 

han pratet om. Jeg gikk fram til forbønn, for 

han sa at han ville be om helbredelse for de 

som var syke. Jeg hadde allergi i nesa, og 

kom fram for å bli bedt for. 

Ble helbredet 

Det viste seg at det skulle bli mer spesielt 

enn han trodde. - Da jeg kom fram for 

å bli bedt for blåste han på meg, og jeg 

datt i bakken. Jeg hadde ingen sjanse til å 

kontrollere meg selv, det bare skjedde. Noen 

dager senere var allergien vekk, og jeg var 

blitt frisk. Etter dette har jeg blitt mye mer 

med på møtene, og jeg følger med på talene. 

- Det var noe veldig spesielt med James 

Godley. Han var veldig med i lovsangen, og 

han hoppa og sprelte rundt når de spilte. Når 

han talte, så var det rett til meg personlig, og 

det var mange som ble helbredet på møtene. 

Det var tydelig at han var en veldig bra 

mann. 

Lovsynger Jesus gjennom 

trommene 

Han forteller at det har blitt mye bedre enn 

før på møtene på Saron, møtene har tatt seg 

veldig opp. – Før var det bare andakter og 

lite folk som samlet seg. Etter at vi startet 

opp med GPS har vi fått fullverdige møter 

med lovsang, og veldig mange folk kommer 

fra overalt. Vi har hatt folk som kommer 

spesielt fra Klippen, men også andre 

ungdomsarbeid og også mange som ikke 

har noen menighet de går i. Mange av mine 

kamerater har begynt fast, og jeg ser at de 

har det moro når vi er på møtene. Det betyr 

veldig mye for meg. 

På ungdomsmøtene spiller Alexander 

trommer i lovsangsteamet, og han er alltid 

klar for å spille når han blir spurt. - Det 

er veldig kjekt å spille i et lovsangsteam, 

for jeg har aldri spilt sammen med andre 

tidligere. Det jeg synes er så gøy er at 

kameratene mine digger musikken vi spiller, 

og hører på sangene vi har hele tiden. De 

som tidligere ikke har gått i noen menighet. 

Musikken vi spiller har på mange møter 

fått dem til å begynne å gå der, og nå kan 

de være der å føle seg hjemme. Musikk er 

derfor for meg den viktigste delen av møtene 

personlig. 

Han mener at den kule lovsangen gjør at 

selv de som ikke er kristne liker å komme. 

Fordi det er bra, positiv musikk og positive 

tekster. Jeg tror at lovsangen kan føre folk 

til frelse, og det er ingen tvil om at det hjalp 

meg når jeg skulle bli frelst. 

Vil være et forbilde for 

klassekameratene 

På skolen er det få kristne, forteller 

Alexander. Han mener derfor at det er viktig 

å være gode forbilder for de som ikke tror. - 

Det er veldig viktig å være et godt forbilde, 

for på skolen er det mange som stjeler. De 

er frekke med hverandre og de banner. Jeg 

prøver å ta de med på møter, og selv om de 

ikke vil den første gangen jeg spør så prøver 

jeg igjen. Det er viktig å ikke gi de opp. 

- Det var spesielt en gutt på skolen som var 

skikkelig dum mot meg. Nå har jeg bedt for 

han hver kveld i lang tid, og nå er han en av 

de som sier stopp om det er andre som er 

frekke mot meg. Det er moro, og trygt å vite 

at det nytter å be. 

- Hadde vært en helt annen uten 

Jesus 

Han forteller at han sannsynligvis ikke ville 

vært den samme om han ikke hadde møtt 

Jesus. - Det betyr veldig mye for meg at jeg 

er kristen. Hadde jeg ikke vært kristen så 

kunne det gått veldig galt. På skolen er det 

dessverre mye dårlige folk, og jeg tror nok 

at jeg hadde vært en helt annen person enn 

jeg er i dag om jeg ikke hadde vært kristen. 

Det at jeg ble frelst er det viktigste som har 

hendt meg. 

Når det gjelder fremtida, er det ingen tvil i at 

Alexander har stor tro på ungdomsarbeidet 

GPS. – Jeg er helt sikker på at salen skal stå 

full en dag. Det kan ta tid, men jeg vet at vi 

skal få oppleve det! 

Lovsang 

– en oppriktig bestemmelse 

Ungdom/Fokus på lovsang 

Del 2 


Illustrasjon: Shutterstock 

Det er noe med det 

å lovsynge Gud. En 

lovsang ifra hjertet. Et 

oppriktig uttrykk for 

vår kjærlighet til ham, 

for det han har gjort for 

oss. I lovsangen viser vi 

Gud at vi ønsker å elske 

ham tilbake, slik han 

elsket oss, og hvor vi gir 

livene våre tilbake til 

ham. Men så tar møtet 

slutt, og livet fortsetter 

som før. 

UNDERVISNING: Veldig mange 

ganger er det lett å lovsynge etter 

dagsform. Har vi en god dag er det 

gjerne utrolig lett å fortelle Gud hvor 

god han er. Har vi en dårlig dag derimot 

kan det ofte bli slik at vi ikke ønsker å 

lovsynge ham. Da blir lovsangen ikke 

mer enn en følelse, og følelseslivet går 

opp og ned som i berg- og dalbaner, 

der det eneste som er sikkert er at alt er 

usikkert. 

Tenk om Guds kjærlighet til oss hadde 

vært slik. At den ene dagen var det helt 

utrolig godt å være menneske, og alle 

ting var en fryd i livet. Den neste dagen 

så var alt blitt grått og dødt, for Gud var 

så sliten at han ikke orka å være med 

oss. Nei, det er klart, at Gud fortjener 

ekte oppriktig lovsang. Hver eneste dag. 

Lovsangen må være en 

bestemmelse 

Lovsangen vår til Gud er gjennomskuende. 

Jeg tror Gud ser hjertene 

våre alltid, men for oss selv er det 

gjennomskuende å vite at vi ikke orker, 

har lyst eller gidder å lovsynge Gud til 

enhver tid. Det er da vi selv får se hvor 

vårt hjerte ligger. Lovsangen må være 

en bestemmelse. Vi bestemmer oss for å 

lovsynge Gud i gode og onde dager. Vi 

må rett og slett velge å lovsynge han på 

tross av våre følelser. Fortjener han det? 

Uten tvil! Det er kun et spørsmål om vi 

velger å gjøre det. 

Jeg har mange ganger kommet på møter 

og følt meg helt elendig, så ærlig må 

man bare være å si. Kanskje har dagen 

vært elendig, eller jeg er midt oppi en 

dårlig situasjon. Lovsangerne på scenen 

begynner å spille, og jeg kjenner at 

alle følelsene mine stritter imot. Det er 

da det er så mektig å reise seg opp og 

synge av hele sitt hjerte hvor god Gud 

virkelig er. 

Lovsangen blir en velsignelse 

Tenk på det neste gang du har en dårlig 

dag, at Gud fortjener din lovsang hele 

tiden. Da tror jeg at du skal få oppleve 

et helt nytt perspektiv i lovsangen. 

Jeg tror at det er slik at vi kan snu 

det negative til noe positivt gjennom 

sangen. Jeg tror at vi kan kjenne oss 

løftet opp gjennom å prise Gud. For 

meg har dette blitt en velsignelse, og 

snudd dårlige dager til gode dager. 

Kanskje det kan gjøre det for deg også! 

26 27 nr. 1 • januar 2010

Misjon: 

side 28: 

• Misjonskalender 

• Nytt fra MHU 

side 29: 

• Fokus på Japan og 

Argentina 

side 30: 

• Fokus på Spania 

side 32: 

• Fokus på misjonstjeneste 

side 34: 

• Fokus på England 

Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget 

Vi vil begynne denne informasjonen med 

å ønske alle lesere av Det Gode Budskap 

et riktig godt nyttår, med ønske om Guds 

rike velsignelse over liv og tjeneste. 

Det har i de siste ukene før jul vært 

mange, og til dels tunge, saker som har 

opptatt tiden til både administrasjonen og 

de valgte medlemmene av MHU. Reiseog 

møtevirksomheten har vært høy, og 

mange av utvalgets medlemmer har brukt 

særdeles mye av sin tid på bevegelsens 

interne og eksterne anliggender. Det 

er således viktig for oss å oppmuntre 

bevegelsens tilhørige til å huske på MHU 

i sine bønner. Be om visdom, styrke og 

frimodighet til å stå i tjenesten, og til å 

bringe frem løsninger som er til det beste 

for Guds rike. Vi er bevisste på at i alt 

det vi driver med så har vi ”ikke en kamp 

mot kjøtt og blod, men mot makter og 

myndigheter, mot ondskapens åndehær i 

himmelrommet.” Derfor er bønnens kraft 

uerstattelig. 

Vi opplever dessverre at vi i MHU alt for 

ofte blir problemorienterte, i stedet for 

å kunne arbeide med visjoner, strategier 

og fremtidsrettet arbeid. La oss sammen 

be om at 2010 bli året hvor vi får lagt 

vanskelige og tunge saker bak oss, slik at 

vi kan løfte blikket å se fremover. Løftet 

om at ”Se jeg gjør noe nytt” gjelder 

fremdeles, og det ønsker vi å oppleve. 

Arbeidsgrupper 

Misjons- og hjemmeutvalget har 

forskjellige interne arbeidsgrupper som 

Misjonskalenderen november 2009 

I november måned 2008 

kom det inn 23.300,- mens 

det i samme måned i år kom 

inn 27.150,- altså en økning 

på 15 %, eller 3.850,-. Det er 

alltid hyggelig å notere seg 

en økning i gaveinntekter, 

og vi takker alle dere som i 

november har brukt giroen 

på misjonskalenderen til å gi 

en gave til fellesarbeidet. 

Totalt fra januar til november i 2009 har 

det kommet inn 289.300,-. Dette beløpet 

viser imidlertid en nedgang i forhold til 

2008 hvor det var kommet inn 306.015 

i samme periode. Nedgangen er på 

16.715,-.eller ca 6 %. 

arbeider med henholdsvis hjemmestrategi, 

misjonsstrategi og retningslinjer i forhold 

til seksuelle krenkelser. 

Arbeidsgrupper for misjonsstrategien 

arbeider med en revidering av den 

gjeldende strategi som planlegges å 

legges fra for landsmøtet i sommer for 

godkjennelse. Det vil ikke være noen store 

og revolusjonerende endringer på denne 

strategien. Det er allerede planlagt en total 

fornyelse av misjonsstrategien som tidligst 

legges fram til behandling på landsmøtet 

i 2012. 

Foreløpige tanker fra gruppen 

som arbeider med strategien for 

hjemmearbeidet fremlegges for FLK i 

februar. Det samme vil være gjeldende for 

retningslinjene for hvorledes vi i fremtiden 

skal håndtere seksuelle krenkelser i våre 

miljø. Basisen i disse retningslinjene er 

tatt fra andre kristne organisasjoner som 

har jobbet lenge og vel med det samme 

tema. 

Personalsituasjonen på 

misjons- og hjemmekontoret 

Harald Elvegård, som de siste årene 

har vært ansatt som misjons- og 

hjemmesekretær i DFEF, har på grunn av 

sin helsetilstand bedt om å få fratre denne 

stillingen. MHU er i dialog med Harald 

om en overgang til en prosjektstilling som 

misjonsmedarbeider når helsetilstanden 

hans tilsier det. 

Bjørn S. Olsen som har fungert som 

Når dette leses, henger forhåpentligvis 

den nye misjonskalenderen allerede på 

plass på veggen i hjemmet ditt. Vi håper 

du vil gjøre deg bruk av den, både til 

inspirasjon, informasjon og givertjeneste. 

Bruk bildene og bildetekstene, samt 

bibelversene til å bli informert og 

inspirert over det misjonsengasjementet 

som DFEF har rundt i hele verden. 

Husk å be for misjonærene og 

misjonsmedarbeiderne. Be også for oss 

som arbeider i administrasjonen, og for 

de valgte medlemmene av Misjons- og 

hjemmeutvalget. 

På bildet for januar måned ser du 

medarbeiderne på New Life sitt trykkeri 

i Sri Lanka i forbindelse med trykkeriet 

sin 25 års markering. Her arbeider 

DFEF sin misjonsmedarbeider Svend 

Svendsen. Trykkeriet trykker kristen 

litteratur til en rekke land. 

500.000 

400.000 

300.000 

200.000 

100.000 

konstituert misjons- og hjemmesekretær 

i Harald sitt sykefravær, har blitt tilbudt 

stillingen på permanent basis, men har i 

skrivende stund ikke gitt endelig svar på 

tilbudet. 

Nærmere informasjon om personalsituasjonen 

vil bli omtalt i DGB ved 

senere utgaver. 

289.300 

Vedrørende overgrepssak 

som har versert i media 

DFEF fikk i begynnelsen av desember 

måned mye omtale i media i forbindelse 

med gjenopptagelsen av en tidligere 

overgrepssak. Mesteparten av det som 

har blitt gjenfortalt i media stemmer 

noenlunde med virkeligheten, selv om det 

er detaljer som kan avvike fra realitetene. 

Bakgrunnen for at DFEF har valgt å søke 

å få gjenopptatt saken er ny informasjon 

som er fremkommet. Denne informasjon 

har kommet gjennom at vi har fokus på å 

hjelpe ofrene fra denne overgrepssaken til 

å få et verdig liv og hjelp til å komme seg 

videre i livet. Vi har erkjent at vi kunne 

ha gjort mer for ofrene på et tidligere 

stadium. 

Det vil nok for noen virke merkelig at 

vi som misjonsbevegelse selv velger å 

oppsøke politiet for å få gjenopptatt en sak 

mot en tidligere medarbeider flere år etter 

at hendelsene fant sted, men dette gjøres 

med bakgrunn i at vi ønsker å tale sant om 

livet, også de sider av livet som ikke er 

like lyse og hyggelige. 

0 

Japanmisjonær Inga Lidal 60 år 

Misjonen i Argentina 

Familien Langåker i Cordoba 

Tekst Leif Frode Svendsen 

Foto: Fra arkivet (siste medlem i familien, 

lille Benjamin mangler...) 

Misjonærene Irene og 

Jan Andrè Langåker 

kommer hjem til Norge 

for en lengre periode 

våren 2010. 

Mandag 18. januar fyller Inga 60 år. I 

august 1970 satte Inga, sammen med 

mannen Roald og dattera Merete 4 mnd., 

kursen mot Japan og Nytt Livs Lys 

trykkeri. Mange tenkte nok at det unge 

ekteparet snart ville sette kursen hjemover 

til Mosterhamn igjen, når ungdommens 

eventyrlyst hadde roet seg. Men sånn ble 

det ikke. Inga og Roald reiste ikke på 

eventyrlyst, men på et klart kall fra Gud 

om å gå inn i litteraturarbeidet i Japan. 

Siden den gang har dette vært deres liv og 

tjeneste. 

Inga må nok kunne karakteriseres som 

en «av de stille i landet». Det er ikke så 

ofte hun «stikker nesa fram». Men Inga 

har i snart 40 år gjort en utrettelig innsats 

for utbredelsen av evangeliet gjennom 

det trykte ord. Både ved Roalds side 

som hans støtte, og som sekretær ved 

bibeltrykkeriet. 

Fra å reise ut som en liten familie på tre, 

har familien vokst. Inga og Roald har tre 

døtre, tre svigersønner og 10 barnebarn 

som nyter godt av «momo» Ingas omsorg. 

Hennes omsorg gjelder ikke bare de aller 

nærmeste. Hun har et stort hjerte for alle 

rundt seg. For våre barn er det noe helt 

ARGENTINA: Etter snart fire år i aktiv 

tjeneste vil familien være hjemme en lengre 

periode når de kommer til Norge til våren. 

– Vi har stått som pastorpar i Rio Ceballos 

i tre år – noe som har vært tre lærerike 

og nødvendige år. Men framover ser vi 

at vi ønsker å tjene på en annen måte. 

Pastortjenesten krever deg 24 timer i 

døgnet og tiden strekker ikke til i forhold 

til andre prosjekter vi brenner for. Gud 

har lagt ned i oss et kall som misjonærer, 

og vi lengter etter å nå ut til andre steder 

og til andre mennesker. Framover vil vi 

derfor knytte til oss dyktige, lokale ledere 

som kan gjøre pastorgjerningen på en like 

god og sikkert bedre måte enn oss, sier 

ekteparet ærlig. 

De gleder seg til hjemmeoppholdet, men 

har planer og drømmer klare for neste 

misjonsperiode. 

– Vår tanke er at når vi kommer ut igjen, 

kan vi se arbeidet med nye øyne og starte 

opp andre prosjekter. Men selvsagt vil vi 

spesielt med «tante Inga». Selv om det har 

vært mange forandringer opp igjennom 

åra, har Inga og Roald vært det stabile i 

tilværelsen for oss alle sammen. 

Det hevet over enhver tvil at hjertet 

hennes på en spesiell måte banker for 

de unådde, de som enda ikke har hørt 

evangeliet om Jesus. 

Klaging og syting hører en aldri fra Inga, 

selv om hun nok kunne hatt grunn til det 

iblant også. Hun har i flere tiår vært sterkt 

plaget av kraftig migrene, men selv med 

de smertene, står hun på i arbeidet ved 

bibeltrykkeriet. 

Vi er mange som stiller oss i gratulantenes 

rekker for å gratulere med den store 

dagen. Inga har betydd og betyr masse for 

oss som har fått tjene sammen med henne 

og Roald i Japan. 

Vi gleder oss med deg på den store dagen, 

Inga, og ønsker deg alt godt og fortsatt 

mange gode og rike år i din tjeneste for de 

som ennå venter og lengter etter sitt eget 

eksemplar av Gud ord. 

På vegne av dine mange venner, 

Kjersti og Vidar Aronsen 

Kommer hjem til våren 

framover ha et spesielt overoppsyn med 

arbeidet. Jan Andrè vil ha hovedansvaret 

for den daglige driften av leirstedet og vil 

følge opp via telefon og internett. Irene på 

sin side vil ha et spesielt ansvar i forhold til 

fadderordningen og jentehuset. 

Positivt er det også at ekteparet Langåker 

snart vil få permanent oppholdstillatelse i 

landet. Og det takket være lille Benjamin. 

– Tidligere har vi med jevne mellom søkt 

om oppholdstillatelse, noe som har vært 

en stor tålmodighetsprøve. Du må fylle ut 

«tusenvis » av skjema, gå innom «tusenvis» 

av kontorer og betale «tusenvis» av kroner, 

om igjen og om igjen. Slik føles det i hvert 

fall. Men nå sist fikk vi oss en hyggelig 

overraskelse. Saksbehandleren Jan Andrè 

kom i kontakt med denne gangen var 

personlig kristen og positiv til arbeidet 

vårt. Han ville bare ha et spesielt papir på 

Benjamin og gjennom det gi oss permanent 

oppholdstillatelse. På den måten slipper vi 

unna papirmølla og kan reise inn og ut av 

landet når vi måtte ønske det. 

28 29 nr. 1 • januar 2010

LYKKELIGE: Jesus har gjort Juan til en helt ny 

mann. Her sammen med sin kone. 

Faksimile fra avisen Agder 

FLOTT BUTIKK: Her ser vi et glimt fra butikken, hvor Jenny gjør en kjempeinnsats med å holde orden 

Sosialt prosjekt gir håp og frelse 

disken og hele dagen spilles det kristen 

musikk. 

Foruten bruktbutikken har Jairo fått hjelp 

til å starte opp en kyllingkiosk. 

Misjonærene 

Borghild og Eddie Bakke i Spania 

Tekst Leif Frode Svendsen 

Foto: Privat 

Faksimile: Fra Avisen Agder 

Misjonærene Borghild 

og Eddie Bakke ser 

jevnlig mennesker ta 

imot Jesus. Men de 

brenner for å hjelpe 

”hele mennesket” og 

har startet et sosialt 

prosjekt – Sions Berg. 

SPANIA: Misjonærene Borghild og Eddie 

Bakke står på som aldri før for å vinne 

mennesker for Jesus. De virker i et land 

hvor en regner med at det er mindre enn en 

prosent evangeliske kristne. Faktisk regner 

en med at det er cirka 25 000 tettsteder og 

byer som ikke har en evangelisk menighet. 

- Vårt håp er at det i Norge virkelig kan 

være noen som kan kjenne og engasjere seg 

for misjonen i Spania. Som ser at Europa er 

en stor misjonsmark. For at våre drømmer 

videre skal realiseres trengs det midler, og vi 

trenger arbeidere, sier misjonærparet til Det 

Gode Budskap. 

Med prosjektet Sions Berg har 

menighetsarbeidet i kystbyen Marbella fått 

et nytt løft. 

- Våre drømmer er at prosjektet skal utvikle 

seg til å bli et hjelpetiltak for mennesker i 

nød. Selvsagt vet vi at evangeliet er en Guds 

kraft til frelse, og vi vet at det er evangeliet 

verden trenger i dag. Og dette gjelder i stor 

grad de områdene hvor vi arbeider. På sikt 

ser vi for oss et større senter, gjerne en gård 

hvor vi kan gi tilbud til ”hele mennesket”. Et 

sted med arbeidstrening, gjerne et verksted 

– hvor folk kan oppleve å mestre ting og på 

sikt klare seg uten hjelp. 

I Marbella har bruktbutikken blitt godt 

mottatt, og her gjør Jenny en kjempeinnsats. 

- Når vi først skulle ansette noen til å ta 

seg av butikken, var det ikke vanskelig 

å bestemme seg for Jenny. Hun var 

arbeidsledig og på søken etter jobb! Hun er 

veldig dyktig, jobber selvstendig, flink til å 

holde orden og dekorere butikken. Hun får 

også hjelp av Paul, som har fått hjelp til å 

ta sertifikat og er behjelpelig med transport 

med mer. Folk i lokalmiljøet sier at det er 

behov for en slik butikk, men vi merker 

også at spanjolene har litt vanskelig for å 

handle hos oss. De er et stolt folkeferd og 

har vanskelig for å ydmyke seg. Alle som 

arbeider i butikken er bevisste på at de kan 

formidle Jesus. En åpen Bibel ligger på 

- Han har vært arbeidsledig i lengre tid 

og kunne tenkte seg å prøve noe nytt. 

Derfor har vi gitt han veiledning og hjelp 

til å starte opp salg av grillede kyllinger. 

På sikt ønsker de at Sions berg skal bli 

en stiftelse som kan samarbeide tett med 

kommunen i forhold til sosiale behov 

som er i byen. 

- Vi venter stadig på papirene for å bli 

godkjent som stiftelse, men dette tar tid. 

De to misjonærene har en sterk side i 

forhold til evangelisering og opplever 

stadig at mennesker blir frelst. 

- En dag kom Duda til menigheten i San 

Pedro. Hun fortalte at hun ikke hadde 

noen religion, og lurte på hva vi kunne 

tilby henne. Tidligere hadde hun vært 

innom Jehovas Vitner uten å finne svaret 

på meningen med livet. Vi vitnet om 

Jesus, hun tok imot og kommer nå trofast 

til møtene. 

FRA ÅRETS JULESPILL: Med å sette fokus 

på Jesu fødsel gjennom et julespill ønsker 

misjonærene og menigheten i Marbella å vinne 

mennesker for Jesus. Her ser vi Borghild og 

Eddie i aksjon. 

FARGERIKT: Det er rørende å se innsatsen og 

innlevelsen hos menighetens skuespillere. 

JULEGAVER: Ingen julefest og julespill uten 

gaver. Her er det en ung pode som vokter 

gavebordet. 

30 31 nr. 1 • januar 2010

Misjonstjeneste 

i tilrettelegging 

Misjonærene Santa og Torleif Sørlie 

har feiret jul i Sør-Afrika, men er nå 

tilbake i aktiv tjeneste ved Operasjon 

Mobilisering sin hovedbase i Carlisle, 

England. 

SKAL JEG HA DENNE? Denne kvinnen, en ivrig kunde fant flere ting hun 

ville handle. 

I Marbella har Juan kommet med i arbeidet. 

- Han var den nærmeste naboen til det forrige lokalet vi hadde i 

byen, så han hadde hørt sang og musikk lyde ut fra menigheten. 

Ungene hans lekte også sammen med noen av barna hos oss, og 

slik ble det litt kontakt mellom foreldrene. Juan hadde vokst opp 

i et kristent hjem, men 13 år gammel mistet han moren sin – noe 

som ble en veldig påkjenning for tenåringen. Han flyttet hjemmefra 

og endte etter hvert på ”kjøret”, ble narkolanger og kriminell. Etter 

en tid ble han kjent med en kvinne som hadde tatt imot Jesus, 

noe som gjorde at han tok seg i sammen for en periode. En kveld 

kom han til et av våre bønnemøter, holdt seg til brystet og ønsket 

forbønn imot en fysisk smerte. Vi ba for han og senere ut i møtet 

bekjenner han at han vil ta imot Jesus som sin Frelser. Du kan tro 

det ble full seier! I dag er han lykkelig og glad for bestemmelsen 

han har tatt, blitt en helt ny mann og smerten i brystet er borte! 

Du kan lese mer om Bakkes misjonsarbeid på følgende 

internettadresse: 

bakke-spaniamisjon.blogspot.com/ 

NOE FOR ENHVER SMAK: Fjerde november kom det ned en trailer fullastet 

med brukte klær og møbler. Noe som er til stor hjelp i arbeidet. 

Fokus på Sørlies misjonstjeneste 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

ENGLAND: Torleif 

Sørlie står i en spennende 

misjonstjeneste gjennom 

Operasjon Mobilisering 

(OM). Denne tverrkirkelige organisasjonen har arbeid i 80 

nasjoner og cirka 4 500 misjonærer. Midt i dette omfattende 

arbeidet har misjonær Torleif Sørlie, utsendt fra Askim Frie 

Misjonsmenighet, en sentral rolle som personalsjef ved 

hovedkontoret i England. Du kan gjerne si at han står i en 

viktig tjeneste i tilrettelegging. Takket være hans innsats er 

det flere som kan konsentrere seg om å forkynne evangeliet. 

I fjor var det flere artikler som satte søkelyset på Sørlies 

misjonstjeneste. Til tider har det vært utfordrende økonomisk 

for familien, men ting har utviklet seg i positiv retning. 

- Inntektene har tatt seg opp og nye givere er kommet til. Vi 

vet ikke hvem alle disse er, men er veldig takknemlig. Enda 

er det rom for forbedring, og takket være at Santa arbeider 

ved et aldershjem klarer vi oss bra, sier Sørlie. 

Viktig for barna 

Han og familien har for første gang feiret jul hos Santas 

familie i Sør-Afrika. Spesielt for barna var det viktig å få til 

en slik tur. 

- I forhold til skolegang og ferier har det vært utfordrende 

å finne en tid som passer. Barna våre har jo mange minner 

fra oppveksten her, og er spent på å møte familie og venner. 

Det er jo ofte enkelt å tenke på alt det positive – solen som 

skinner 300 dager i året, men glemmer ofte det vanskelige og 

utfordrende, sier Sørlie. 

På hovedkontoret i England har han travle dager, med mange 

forskjellige oppgaver. 

- Før jul har jeg hatt et kjedelig, men utrolig viktig prosjekt. 

Rett og slett en adressebok for hele organisasjonen OM i 

hele verden. Det tar sin tid å samle inn alle opplysningene 

fra alle landene. De tre siste årene har jeg hatt ansvar å samle 

inn informasjon, redigering og distribusjonen av boken, sier 

Sørlie. 

Ellers er han opptatt med å bygge opp ett felles datasystem 

for hele organisasjonen. Det krever en del 

reisevirksomhet. 

- Veldig mange avdelinger har forskjellige 

kampanjer, korttidsprogrammer i forhold 

til evangelisering og ledige stillinger. For 

å få dette presentert og kjent med resten 

av verden har vi opprettet et spesielt 

dataprogram. Gjennom vår hjemmeside 

(www.om.org) kan nå alle avdelingene 

legge ut opplysninger om hva som 

skjer. Men det trengs opplæring i dette 

dataprogrammet. For ikke lenge siden var 

jeg i Danmark, og i slutten av november 

hadde vi et kurs i Carlisle, England for 

arbeidere fra Taiwan, Pakistan, Tunis og 

flere land i Europa. 

Brenner du for Jesus? 

Og data? 

Ved hovedkontoret arbeider det 70 

personer, med alle utfordringene dette gir. 

- Det er blitt vanskeligere å få visum 

til England, noe som gir oss større 

utfordringer. Jeg arbeider også i forhold 

til rekruttering av nye arbeidere. Ofte 

kommer det yngre folk for ett og to år, så 

det blir litt utskiftninger. Spesielt innen 

IT mangler vi folk for øyeblikket. Det er 

jo utrolig, men vi kan faktisk løse en del 

dataproblemer over nettet. Men vi trenger 

virkelig personer som vil tjene Jesus innen 

data. 

Sørlie opplever at det er viktig å ta godt 

vare på alle arbeiderne. 

- Det er viktig at vi tar vare på alle som 

kommer, og spesielt de som bare er hos 

oss for kortere perioder. Ofte kommer de 

fra andre land, de kjenner ikke kulturen og 

lokale forhold, og vi hjelper dem til å bli 

kjent med systemene i samfunnet. OM er 

ikke en erstatning for en lokal menighet, 

og derfor oppmuntrer vi våre arbeidere til 

å engasjere seg i en lokal forsamling. 

Velsignelse i Carlisle 

Og det er ikke tvil om at misjonsorganisasjonen 

bringer friskhet og liv til 

de lokale menighetene. 

- Før jul var det en mann som tok kontakt 

med meg, for å fortelle meg at han 

satte stor pris på folkene fra OM som 

var engasjert i menigheten han tilhørte. 

De hadde brakt med seg ny livsgnist 

og positivitet. For oss er dette positive 

signaler, sier Sørlie. 

Selv er han og familien aktivt med i en 

karismatisk, anglikansk menighet kalt 

Saint James. 

- I England finner du alle ytterligheter 

i kirkebildet, fra katolske til det ultra 

karismatiske. Vi har funnet oss en 

menighet ”midt på treet”, hvor de 

bruker noen veldig få liturgier, men 

har ikke salmebok, men lovsangsteam. 

Kirkebygningen ser kanskje litt 

tradisjonell og kjedelig på utsiden, men vi 

opplever at det er liv på innsiden. Jeg er 

med i en misjonskomité som underholder 

fem misjonærer. Ti prosent av alle gavene 

som kommer har vi ansvaret for å fordele 

ut. I menigheten har vi flere gode venner 

og et godt nettverk. 

Som misjonær i en spennende 

misjonstjeneste har han flere utfordringer, 

og ønsker forbønn spesielt for barna. 

- Vi er i en fase hvor barna er i ferd med å 

flytte ut og begynne sitt eget liv. Clarissa 

er flyttet på hybel og det er litt ”rart” å 

oppleve. Som andre foreldre bekymrer 

du deg selvsagt over hva de skal bli, hvor 

de skal bo. På samme tid gir det oss mer 

frihet, og Santa ønsker fra neste høst av å 

studere til å bli psykiatrisk sykepleier. 

Husk på misjonærene Santa og Torleif 

Sørlie og deres tre barn: Clarissa, Mikael 

og Nicole. 

32 33 nr. 1 • januar 2010

INTERESSANT: Det var flott å høre Rose 

Høiland fortelle om sin nye hverdag som 

misjonær i Mexico – boende i Norge. 

Misjonskonferansen 

Misjonshuset i Moss 

Fokus på ”annerledes” 

misjonstjeneste 

Tekst og foto Leif Frode Svendsen 

Åse Marit Hægland er 

kanskje ikke hva vi vil 

kalle en tradisjonell, 

typisk misjonær. Like 

fullt følger hun et kall 

fra Gud og fungerer 

i praksis som en 

misjonær og utsending 

for Jesus. 

LYDHØR FORSAMLING: Her ser vi 

et utsnitt av de cirka 70 som var til 

stede under møtene på dagtid under 

Misjonskonferansen i Misjonshuset. 

JENTER I FARTA: Åse Marit Hægland og 

Rose Høiland virker som misjonærer i India og 

Mexico – fra Norge. 

Misjonærer i Norge 

– og i utlandet 

MOSS: Misjonskonferansen i Moss satte 

fokus på hvordan det å være misjonær har 

forandret seg fra tidligere tider. I DFEF ser 

vi hvordan flere misjonærer ikke lenger 

fungerer i en tradisjonell tjeneste, men 

faktisk – bosatt i Norge, kan fremme misjon 

i utlandet. 

For å sette fokus på dette var tre misjonærer 

invitert: Jan Bjarne Skrøvje, som er 

misjonær i Argentina, Rose Høiland, 

misjonær i Mexico og Åse Marit Hægland 

(tidligere Tjomsland) fortalte alle fra sin 

hverdag som misjonær ut fra Norge. 

Åse Marit Hægland var først ut og gjorde 

et uslettelig inntrykk på de cirka 70 

tilhørerne. Ærlig og åpent fortalte hun om 

sitt misjonskall til India og tjenesten hun er 

med om. 

Allerede som liten fikk hun India lagt 

på sitt hjerte. Ikke minst gjennom 

Misjonsutstillingen og levende fortellinger 

fra Magnus Bjerkeng. Ni år gammel var hun 

med sine foreldre på en ferietur til India, og 

noe ble forsterket inni den lille jenta. Tre år 

etter, 12 år gammel, reiste hun nedover med 

familien igjen. 

- På den turen, i Calcutta traff vi Moder 

Teresa, og ikke minst: All nøden gjorde et 

uslettelig inntrykk på meg. Siden den turen 

har jeg hatt en sterk overbevisning om å 

hjelpe fattige barn i India. 

Ærlig fortalte hun om flere prøvelser på 

veien mot dagens misjonstjeneste. 

- Jeg gikk på en bibelskole i India, levde 

veldig primitivt og opplevde mange 

prøvelser. Men Herren førte meg gjennom. 

I Johannes 14, 6 kan vi lese om Han som er 

Sannheten – og vi må som kristne stå fast i 

sannheten. Spesielt i tjenesten er det viktig 

for meg å være sann. Det er ikke alltid alt 

går på ”skinner”, selv om det kan være tøft 

å innrømme dette. Alle har sine opp og 

nedturer. 

Hun fortalte videre om arbeidet hun driver i 

byen Agra. 

- Jeg likte veldig godt denne byen, hvor 

du finner kjærlighetsbygget Taj Mahal. I 

denne byen fikk vi gjennom en selger som 

var hindu kontakt med en pastorfamilie. 

Denne pastoren hadde en drøm å hjelpe 

fattige barn – og jeg fikk en overbevisning 

om at dette var noe jeg skulle hjelpe han 

med. Vi begynte med tre – i dag hjelper 

vi 14 barn! Fra å arbeide ut fra hjemmet 

til denne pastoren, har vi i dag bygd opp 

et barnehjem. Her får barna oppleve 

kjærlighet, får skolegang og ikke minst: De 

har møter hver dag og lærer Jesus å kjenne. 

De lærer seg også å be, fortalte Åse Marit 

ivrig. 

Hun fortalte også litt om smerten i 

arbeidet. 

- Siden 2005 har vi hjulpet to jenter, 

som dessverre er hjemme hos familiene 

sine nå. De måtte hjem for å hjelpe til 

med å tjene penger til foreldrene sine. 

Det er forferdelig trist, men på samme 

måte må vi stole på at de er i Herrens 

hender, og det de har fått og lært om 

Jesus ikke er forgjeves. 

Til slutt fikk forsamlingen se en 

rørende film fra arbeidet. Misjons- og 

hjemmesekretær berømmet i etterkant 

Åse Marit for hennes personlige 

engasjement. I DFEF har alltid det 

frie, personlige engasjementet vært 

viktig. Det kan være viktig å organisere 

misjonsarbeidet, men visjonen noen 

har, kan ikke alltid arves av andre. 

Visjonen må tennes i hvert enkelt 

menneske – som det har gjort i Åse 

Marit, avsluttet Olsen. 

Etter Åse Marit slapp misjonær Rose 

Høiland til. Mer om misjonsforeningen 

hun og mannen har startet opp kan du 

lese mer om i neste nummer av Det 

Gode Budskap. Derfor referer vi ikke 

fra hennes innlegg. 

Misjonær Jan Bjarne Skrøvje fortalte 

åpent om overgangen fra aktiv tjeneste 

i Argentina og det å finne sin plass i 

Norge. Han satte også fokus på hvor 

viktig det var å gjøre etter Paulus sine 

ord: ”Det du har hørt, sett og lært av 

meg – overgi det til trofaste mennesker 

som også er i stand til å lære andre.” 

I dag er det flott å se at datter og 

svigersønn sammen med nasjonale 

arbeidere driver arbeidet videre og 

framover. 

Videre pekte han på utfordringene 

i forhold til det å fortsatt støtte 

misjonsarbeidet – selv etter at 

misjonærene er kommet hjem. Han 

fortalte: 

- Vi har satt ting i gang og dette 

arbeidet krever økonomisk støtte 

videre, selv om vi ikke er ute nå. Hver 

måned sender vi ut 15 000 kroner for å 

holde arbeidet oppe. Og vi vil stå våre 

medarbeidere bi helt til de kan stå på 

egne bein. 

I etterkant av innleggene til de tre 

misjonærene var det en paneldebatt 

hvor de samme misjonærene, med Bjørn 

Olsen som ordstyrere deltok. 

GUDS ORD: Grunnen til at vi er samlet – og 

hele julefesten er Jesus Kristus. Her ser vi Jose 

Luis forkynne Guds ord. 

PINATA: Dette er en typisk ting for Mexico, 

hvor spesielt barna fryder seg over alt 

godteriet som er inni figuren. 

Posada Navidena 

- julefest på meksikansk vis 

Mange møtte frem da menigheten i Higueras var samlet 

til julefest. For første gang hadde også husgruppen fra 

nabolandsbyen funnet veien til Higueras. 

Dette er blitt en tradisjon som alle, særlig barna setter pris 

på og gleder seg til. 

Julefeiring i Mexico 

Tekst: Rose Høiland 

Foto: Jose Luis Echeverria og Rogelio 

Castaneda 

MEXICO: Meksikanere elsker fest og 

finner på mange gode grunner for å kunne 

ha nettopp det. Men for den delen av 

befolkningen som ikke har så mye å rutte 

med, er kravene rundt disse festlighetene 

ofte umulig å leve opp til. Da er det godt 

med en fest som er gratis, og hvor man får 

komme akkurat slik som man er. 

Helt siden vi startet i Higueras har vi holdt 

en årlig julefest. Små og store møter spent 

opp. Det blir nesten som julaften for mange 

av de som kommer. Ikke alle barna er 

vant til å få presanger på julaften, og det 

er ikke alltid det er penger til en skikkelig 

julemiddag. 

Derfor har vi alltid tatt godt i fordi vi ville 

at alle skulle få glede seg over at det er jul. 

Denne julen kom pengene til arrangementet 

fra Norge, så takk til alle dere som støtter 

arbeidet. 

Ingen fest uten pinata 

Når alle hadde kommet, ble maten servert, 

OPPTREDEN: Barna i røde luer og skjerf, fremfører 

med stor glede en dans på julefesten. 

og etterpå slo barna på pinataen. Det er 

nemlig ingen fest uten pinata i Mexico. 

Elleville barn kastet seg over godteriet som 

ramlet ut idet pinataen ble slått i stykker. 

Senere ble det utdeling av premier og små 

gaver og godtepose til alle. 

Voksende barnearbeid 

Barnearbeidet har virkelig utviklet seg 

og vokst den siste tiden. Tita hadde øvd 

inn en dans med noen av barna og for 

anledningen sydd luer og skjerf i rødt. Det 

var første gang barna har fremført noe på 

denne måten, og alle som så på ble veldig 

imponert. 

Matvarer i premie 

Så ble fem store bøtter fulle av matvarer 

loddet ut. Matvarer til å fø en familie i 

jula, det mest nødvendige og litt til. Det 

var bare verdige vinnere, som takknemlig 

kunne bære med seg en bøtte hjem, full av 

mat. 

Jesus er viktigst 

Store og flotte presanger er ikke alt, når vi 

får kjenne Jesus, så er det ingenting som er 

bedre enn det. 

34 35 nr. 1 • januar 2010

Støtt 

med din menighetsannonse 

her! 

Kontakt redaktøren 

eller ekspedisjonen! 

OPPDRESSEDE BARN: Se få fine disse barna er kledd! Dette er en barnemusikk fra Misjonshusets tidligere år. 

Jubileum i Sarpsborg: 

Religionsundervisning for barn 

Klassikeren / Misjonshuset 

Sarpsborg 100 år – del 4. 

Kilde: Jubileumsskrift: 

Misjonshuset 50 år, 1910-1960 

Forfatter: G. Iversen (redigert av 

redaktør Leif Frode Svendsen) 

Søndagsskolen i 

Misjonshuset ble i sin tid 

nedlagt ”da det ikke har 

vært mulig for dem som 

stifter nye hjem å skaffe 

seg husrom innen byens 

grenser”. 

KLASSIKEREN: Det første 

menighetsmøte som vi har referat fra, 

holdtes 9. august 1909 på Bethel. På 

dette møtet ble det vedtatt å gå i gang 

med religionsskole for barn som stod i 

ferd med å gå ut av folkeskolen. Saken 

ble grundig drøftet og man ble enige om 

at det var absolutt nødvendig med en 

slik religionsskole. ”Hensikten var å føre 

barna grundig inn i Bibelens lære”, står 

det. Vedtaket var enstemmig. Til lærere 

valgtes: Emanuel S. Pettersen og Joel 

Kvist. 

Helt til våre dager har det vært holdt et 

kort religionskurs for barn som skulle 

slutte folkeskolen. Det har nok vært et år 

av og til som det ikke har blitt holdt slik 

kurs av mangel på barn som var i den 

alderen, men det er ikke ofte det har hendt. 

Som lærer etter de første ble valgt 

Haldor Hansen Skjulstad. Av de som 

siden har hatt den stillingen kan nevnes: 

Karl Hagren, Kristian Eriksen, Aksel 

Karlsen, Kristian Lande, Oskar Olavesen, 

Stefan Trøber, G. Iversen og i år det Rolf 

Nordhavn som var vervet. Flere av de 

nevnte har vært lærere i flere år. Kurset 

varer i cirka fem måneder og det er mange 

bevis for at det barna der har lært har blitt 

middel til å lede til tro på Jesus. 

Foruten bibellesning får de også innføring 

i de fundamentale sannheter som hører 

hjemme i et bibelkurs, blant annet om det 

nye testamentes frelsesforkynnelse, dåp, 

nadvær, menighetsliv o.s.v.. Som oftest har 

elevene etter å ha gått ut et slikt kurs, fått 

et nytestamente eller bibel. For tiden er det 

åtte elever som deltar. 

Religionsskole for mindre barn 

I flere år har det også vært holdt 

religionsskole for mindre barn som 

ikke deltar i religionsundervisningen på 

folkeskolen. De har fått undervisning 

i kristendomskunnskap som passer 

for barn i den alderen. Barna deltok i 

alderen 10-14 år. Grunnet lite barnetall 

har ikke denne undervisningen i 

kristendomsfag blitt holdt i de to siste 

årene. 

Barne- og ungdomsarbeidet har 

hatt plass i virksomheten fra de 

første utfordrende. år og til Et utviklingstrekk dags dato. – ved Foruten 

å bygge ny kirke og flytte til 

hos oss har vært utflytting. Det drabantbyen Abildsø? 

søndagsskolearbeidet innebærer at så godt som alle ble – Vi det hadde ganske en diskusjon i 2002 

som tilhører vår menighet nå, er om fremtiden til menigheten. 

tidlig tilreisende bestemt – fra Follo, å ha Bærum, bibelklasse Da var flytting for tema. Bortsett 

Skedsmo eller ulike deler av fra søndag formiddag er det 

ungdom. Oslo by. Johs. Vi har lite Andresen kontakt med vanskelig var den å få parkeringsplass som i 

menneskene som bor i nabolaget Møllergata. Vurderingen nå er 

først ble i Oslo lederen sentrum, oppsummerer for denne at uansett virkegrenen. 

om hadde flyttet eller 

blitt der vi er, er det praktiske 

eldsterådstalsmannen. 

Joel Kvist – Har dere var vurdert også geografisk med oppgaver som som leder følger med det å 

flytting av menigheten, slik for drive menighet. Det er oppgaver 

senere. eksempel Siden deres opp tidligere i nabomenighet 

i Møllergata, Oslo med dagens mannskap, svarer 

gjennom som vi ikke årene ser at vi kan ble dekke 

det startet misjonskirke ungdoms- Betlehem, har gjort og Søgaard. juniorarbeide. 

De som stod i spissen for dette var 

Arne J. Larsen og Stefan Trøber. For 

tiden er det ikke noen selvstendig 

ungdomsvirksomhet, men det holdes 

møter hvor ungdom er særlig innbudt, 

som regel på lørdagskvelder. Harry 

Nordhavn er leder for disse møter. 

For tiden er ikke søndagsskolevirksomhet 

i Misjonshuset. Som i de 

fleste byer har det ikke vært mulig 

for dem som stifter nye hjem å skaffe 

seg husrom innen byens grenser og 

de har bygget, eller på en annen måte 

skaffet seg hus i distriktet og de fleste 

av forsamlingens barn deltar på utpostsøndagsskolene. 

En barnemisjon har sine møter i 

Misjonshuset. Det er Magdalene 

Arnesen og Ruth Antonsen som er 

ledere for den. De samler midler 

til misjonsarbeidet i Swaziland og 

eventuelt annet misjonsvirke. 

En barnemusikk tar Elly Hagen seg av 

og de har sine øvelser på lokalet. 

Ny webside fra 

Møllergaten 40 

Virksomheten i 

Møllergaten 40 

fortsetter og det meldes 

om gode møter og bra 

møtebesøk. 

Ruben Søgaard har dype røtter i Den Frie Evangeliske Forsamling. Siden han var tre år har menigheten vært hans hjem nummer to. – Dette er en tøff tid både som leder 

og som vanlig medlem i menigheten, sier eldsterådstalsmannen. 

Foto: Lars O. Flydal 

DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER 

De Frie Evangeliske Forsamlinger 

(DFEF) er en del av 

det pinsekarismatiske miljø i 

Norge. 

DFEF har circa 65 menigheter 

med circa 6.000 tilhørige. 

Erik Andersen Nordquelle 

(1858-1938) var leder 

for De Frie Evangeliske 

Forsamlinger, eller «De 

frie venner» som de også 

kalles. Han kunne med 

god grunn vært kalt 

«Pinsebevegelsens mor» 

og «den frie evangeliske 

bevegelsens far» i Norge. 

OSLO: Virksomheten Nordquelle og hans venner i Møllergaten 

i 

menigheten De frie venner i 

40 går videre, 

Torvgaten 

og 

7, 

Per 

i Kristiania 

gelsen i Norge. 

Gunnar Linstad 

(Oslo), overlot i 1907 sin 

talerstol til metodistpresten 

kan melde at Thomas møtebesøket Ball Barratt. Det ble ikke har 

etter hvert et nært samarbeid 

gått ned mellom at Nordquelle 40 og mennesker 

Barratt. 

forlot menigheten Men da Barratt i leide november et eget i fjor. En 

lokale i Møllergata 38, mente 

ledergruppe De med frie venner Per at Barratt Gunnar hadde 

startet med konkurrerende 

Linstad i 

møter. Det endte med split- 

spissen driver menigheten videre, med 

tro på at menigheten har en positiv 

framtid. 

telse. Nordquelle ble leder for 

DFEF, mens Barratt regnes 

som stifteren av Pinsebeve- 

I de to første tiår av forrige 

århundre var DFEFs menighet 

i Oslo Norges største frikirkelige 

menighet. I 1930 flyttet 

denne menigheten til Møllergata 

38, og for 20 år siden 

skiftet menigheten adresse til 

Møllergata 40. Nå står menigheten 

i fare for å bli nedlagt. 

Kilder: Vårt Land, DFEFs nettside, 

Wikipedia og Korsets Seier 

VÅRT LAND – tirsdag 12. mai 2009 – side 13 

I møtene 

i januar 

har Bjarne 

Staalstrøm, Jan 

Veiby, Sigmund 

Maage (Norsk 

Gideon) og Jan 

Erik Pettersen 

(bildet) forkynt 

i møtene. 

17. januar 

taler misjonær 

Vidar Aronsen 

i møtet, uken 

etter Raymann Karlsen og 31. januar 

Olav Fjalestad (alle søndagsmøter kl. 

11.00). På onsdagene satses det mye på 

sang- og musikkmøter og bibeltimer. 

Det Gode Budskaps redaktør besøker 

i disse dager forsamlingen, og det blir 

dermed flere artikler fra menigheten i 

DGB framover. 

Torsdag kl. 19.30 

Søndag kl. 11.00 og 19.00 

Velkommen til 

Evangeliehuset i Stavanger 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00: Møte 

kl. 19.00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

36 37 nr. 1 • januar 2010

Samlet bevis mot eksmisjonær 

Hobby 

Tidligere misjonær fra DFEF pågrepet 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Politiet pågrep på slutten 

fjoråret en tidligere misjonær 

som var utsendt fra De Frie 

Evangeliske Forsamlinger. 

Han er mistenkt for overgrep 

i Argentina. 

DFEF i Norge 

Redaktør: 

Leif Frode Svendsen 

Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Misjons- og Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

KARMØY: I et par uker før jul var to 

representanter for De Frie Evangeliske 

Forsamlinger i Argentina for å få 

historiene til mulige ofre for en mann i 

40-årene som var utsendt misjonær fra 

Sion Mosterhamn fra 2001 til november 

2005. Jan Bjarne Skrøvje, misjonær og 

menighetsleder fra Mandal, har uttalt 

seg offentlig til media. 

Etter påstander om overgrep ble 

mannen hentet hjem, og i april 2006 

meldte misjonæren seg for politiet. Han 

hadde i mellomtiden fått ”sparken” 

som misjonær for DFEF. Kjell Ove 

Tangen, tidligere leder av Misjons- og 

hjemmeutvalget uttaler følgende til 

Haugesunds Avis. 

- Allerede i 2005 innrømmet mannen 

at han hadde hatt seksuell omgang med 

gutter, og hevdet da at de var over den 

seksuelle lavalder og at det skjedde 

frivillig. Etter råd fra vår advokat fikk 

han valget mellom selv å kontakte 

politiet eller bli anmeldt, sier Tangen. 

Han påpekte videre at utvalget ble svært 

skuffet da politiet henla saken etter 

bevisets stilling i januar 2007. 

- For oss var dette en meget alvorlig 

sak, og vi er glad over at den nå er tatt 

opp igjen, ikke minst av hensyn til 

ofrene. Dette er en vond sak med bare 

tapere. 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Konstituert Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Gjelstadveien 16, 

3178 Våle 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Saken var egentlig avsluttet da Klippen 

Vedavågen tok tak i saken. Skrøvje og 

en representant for DFEF i Norge, som 

begge kjenner forholdene i Argentina 

godt, hadde i november flere samtaler 

med tidligere ofre for å høre deres 

historier. Dette nye materialet ble 

overlevert politiet, som deretter valgte å 

pågripe den tidligere misjonæren. 

Det er Klippen Vedavågen som har 

tatt initiativ til å ta opp saken igjen, 

ikke minst med tanke på ofrene i 

Argentina. Også Sion Mosterhamn 

som var utsendermenighet har stilt 

seg til disposisjon for politi og 

påtalemyndighet om de vil se på saken 

engang til. 

Det hører med til historien at DFEFs 

Misjons- og hjemmeutvalg i sin tid 

hadde utrolig mye arbeid med denne 

saken og gjorde ”alt etter boka”. 

Gjennom prosessen mottok de råd fra 

en advokat som har jobbet med flere 

slike saker. Eneste ankepunkt mot den 

ryddige prosessen er det at ofrene i 

Argentina ikke fikk rask oppfølging og 

hjelp. Men slik er det ofte i saker som 

dette. Og akkurat dette er noe en tar tak 

i ved gjenopptagelsen av saken. 

I forbindelse med saken har det vært 

mye feilinformasjon i forskjellige aviser 

og media. Derfor denne informasjonen i 

Det Gode Budskap. 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 404 03 562 

E-post: 

werner@aasenchar.com 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

Hva er din lånerente? 

De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle 

er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører 

dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. 

Har du de beste rentebetingelsene? 

Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i 

markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken 

deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som 

befinner seg i markedet. 

Hva kan vi gjøre? 

Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste 

renten iht. rentebarometeret. 

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid 

gjennom hele sommeren. 

Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det 

ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både 

du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres 

tidsbesparelser. 

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. 

Med vennlig hilsen 

Askeladden Finans AS 

Mangor Aanensen 

Tlf: 52 85 85 30 

 

 

Besøksadresse: 

Hovedgaten 39 , 

4250 Kopervik 

Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

38 39 nr. 1 • januar 2010 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

FAST KUNDE: Anita Strømberg har vært fast 

kunde siden hun oppdaget bakeriet. Her får hun 

hjelp av bakeren selv... 

Det er ikke bare 

bibelskole, ny menighet 

og web-tv du finner 

om du tar turen til SBI. 

For skulle du være så 

heldig å komme dit 

på en fredag vil du bli 

møtt av duften av kaffe 

og nybakt brød. I døra 

står Karin Gamst og 

hilser deg smilende 

velkommen med 

kokkelua godt festet på 

hodet. Karins bakeri er 

nemlig åpent. 

KAFFIKOPP: Randi Anne Skårdal er også en av 

de faste kundene. Hun er kateket i den norske 

kirke. Her i samtale med Karen Therese Solberg. 

- Velkommen til Karins bakeri 

Det er på Solvoll det skjer 

Kraftskolen SBI - Karins bakeri 

Tekst og foto: Rose Høiland 

SOLVOLL: Her bakes det på gamlemåten 

med langtidsheving og brød som er eltet ut 

for hånd. Kanelsnurrer, boller og skolebrød 

kan man også kjøpe. Gratis kaffe og lukten 

av nybakt er med på å skape en trivelig 

atmosfære. Mange lar seg friste og smaker 

gjerne litt med en gang, mens praten går. 

Bakeriet har etter hvert blitt kjent i bygda 

og det er stadig flere som tar turen opp dit. 

På samlingspunkt for bygda 

Karin Gamst er ildsjelen som satte dette i 

gang, og jeg spurte henne litt om hva som 

fikk henne til å starte. På dette svarer hun: 

– Det var i grunnen to ting. Jeg opplevde at 

vi på bibelskolen ble stående veldig isolert 

i forhold til lokalmiljøet og jeg ønsket å 

få kontakt med folk. Samtidig så har jeg 

alltid likt å bake. Sommeren 2008 var vi på 

Drømmeplassen i Kristiansand. Der fikk 

jeg opplæring i gammeldags brødbaking og 

ideen til et eget bakeri dukket opp. I løpet 

av høsten var jeg i gang. 

Tror bakeriet har betydning 

– Kan du fortelle noe mer om hva du håper 

dette kan bety for skolen? 

– Først og fremst så håper jeg at kontakten 

vi får med lokalmiljøet kan føre til at 

mennesker blir frelst. Terskelen for å ta 

turen opp å delta på andre arrangementer 

blir kanskje lavere. 

I starten delte vi ut flyers og reklamerte litt, 

men nå kommer folk fordi de har fått vite 

om det gjennom andre som har vært her. 

Overskuddet av bakeriet går til skolen.

lederskolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?