Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig ...

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 7 august 2008 Årgang 104
”Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig,
hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste.”
Esaias 54, 2

Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: dgb@dfef.no
leif.f@dfef.no
Fantastiske Oven
Stadig flere reiser på leir til Oven og snart er det ikke plass til flere deltakere. På
den første juniorleiren fylte 145 deltakere og 35 ledere opp det lille leirstedet.
Med mange, dyktige og godt forberedte ledere, godt humør og fint vær blir det
kjempemoro å være på Oven.
LES MER SIDE 4
Fokus på Mexico
Rose og Rino Høiland er misjonærer
i Culiacán, Mexico. Akkurat denne
storbyen har de siste månedene vært
åsted for større mafiaoppgjør hvor
flere titalls personer er blitt drept.
Nå er misjonærene våre trygge, men
trenger våre forbønner og økonomiske
støtte. Les mer om hverdagen deres på
misjonssidene.
LES MER SIDE 30
Misjons- og Hjemmeutvalget
Møllergata 40
0179 OSLO
Telefon: 23 35 47 50
Telefaks: 23 35 47 51
E-post: mhu@dfef.no
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Dåpshandlingene
fortsetter
Det Gode Budskap mottar stadig flere
rapporter om dåp, og kan i dag melde
om dåpshandlinger som skjedde like
før ferien på Spangereid og Aksim.
Men også andre steder har det vært dåp,
uten at dette er meldt bladet. Husk å
tipse Det Gode Budskap i forkant av
dåpshandlingene i menigheten.
LES MER SIDE 9 og 43
Ekspedisjon/forretningsadresse:
Olav Magne Bjørnsen
Rogalandsgt. 32
4011 Stavanger
E-post:
olavmagne@autoreklame.no
Telefon: 51 52 45 14
Fax: 51 53 63 36
Mobil: 907 46 331
Kontonr: 3000 15 47522
Misjons- og Hjemmesekretær:
Harald Elvegaard
Øvre Grindheim
5440 Mosterhamn
Telefon: 53425833
Mobil: 97583807
E-post:
harald.elvegaard@dfef.no
nr. 7 august 2008 2
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
Webansvarlig:
Leif Frode Svendsen
Trykk:
Nils Sund Boktrykkeri
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Kontorsekretær:
Berit Johannessen
Høybråtenv. 23K
1055 Oslo
Telefon: 22305883
Mobil: 92089321
E-post:
berit.johannessen@dfef.no
Debatt rundt Kraftskolen
Under landsmøtet på Solstrand var
Kraftskolen SBI oppe som sak. Flere
hadde kanskje ventet litt bråk, men
debatten foregikk på en ryddig og
broderlig måte. Et overraskende
element i debatten, som forøvrig ble
positivt mottatt, var det at Misjons- og
hjemmeutvalget endelig har bestemt
seg for å flytte fellesadministrasjonen til
Solvoll. LES MER SIDE 13
Unge talere
På miniorleiren i Liarvåg var Edel
Merete (16 år) og Marte Dahl (15 år)
hovedtalere. Og de må ha gjort sterkt
inntrykk. Under Sommerstevnet var det
nemlig en liten gutt som mistet bussen
fra landsmøtehallen til Solstrand. Han
fant ikke mamma, og trodde han gikk
mot Solstrand, men var på vei mot
Mandal. Men så husket han hva han
hadde lært på leir og ba til Jesus om
hjelp. Og hjelpen kom!
LES MER SIDE 44
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen
er kr. 525,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresseforandring
skal rettes til
forretningsfører.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
Misjons- og Hjemmeutvalgets
leder:
Kjell Ove Tangen
Magnhildrud Allé 9
1809 Askim
Telefon: 69883549
Mobil: 97517573
E-post:
kjell.tangen@ulleval.no
Forsidefoto:
Flott misjonsmøte
Misjonsmøtene i Sommerstevnet har
tradisjonelt sett vært et av de ”sterkeste”
møtene. Mange var nok spente på
Stephan Christiansen, men han tok
DFEF-vennene med storm. Budskapet
var tidsaktuelt, bibelfokusert og
utfordrende – og mange innvidde sine liv
til tjeneste for Jesus i avslutningen.
LES MER SIDE 34
“Vinn kjærlighet ved å vise
kjærlighet
Alexander Barclay
“På kinesisk består ordet
krise av to tegn. Det ene
står for fare og det andre
står for muligheter.”
John F. Kennedy
“Halvparten av livet
er lykke, den andre
halvparten er disiplin - og
den er avgjørende, for
uten disiplin ville man ikke
kunne gjøre noe med sin
lykke.”
Carl Zuckmayer
Jesus her er jeg,
send han
Stephan Christiansen, grunnlegger av
Ny Generasjon og Jesus Revolution talte
under misjonsmøtet på Sommerstevnet.
Han hadde mange gode poenger, og
mange fikk seg en god latter over
følgende utsagn: ”Jesus her er jeg, send
han!
Dette må jo sies å være ganske så
treffende for vår tid? I dagens kristenhet
finner du nemlig en omfattende ansvarsfraskrivelse.
Alle vil gå til dekket bord
– nesten ingen vil koke maten og ikke
minst, ingen vil ta oppvasken?
Selvfølgelig har du ønske om å være en
god kristen. En som har Jesus i hjertet og
er på vei til himmelens land. ”Jesus her
er jeg, send Han”.
I evangeliene kan vi lese om en MANN
som bygde huset sitt på sandgrunn. I en
familie vil mannen ha et spesielt ansvar i
forhold til det å bygge opp et godt hjem
- og formidle Jesus Kristus til sine barn.
Pappa er den som setter standarden!
Og den beste måten å formidle Jesus til
sine barn på, er å la barna oppleve den
levende Jesus gjennom ditt eget liv. Det
handler ikke bare om ord, men om et
brennende engasjement for Guds rike.
Noen bruker familien som et påskudd
på for et sløvt kristenliv. De har
kanskje travle arbeidsdager, og den lille
fritiden de har igjen vil de prioritere
på familien. Og denne fritiden gjør
selvsagt at menigheten, en tjeneste i
Guds rike, andaktslivet blir nedprioritert.
Problemet er at en bygger familielivet på
sandgrunn, og før eller siden vil stormen
komme...
Kanskje er det på tide at du bremser
ned på arbeidsmengden, karrierejaget
og selvrealiseringen – og våkner opp
for: ”Jesus her er jeg, send MEG.”
Kanskje er det på tide bare ikke å plukke
velsignelsene, men gi videre det Gud har
gitt deg.
- Men du har overlatt til menigheten,
til ungdomslederen å formidle Jesus til
dine barn? Selv har du ikke tid, travelt
3
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
opptatt som du er med å realisere egne
mål og drømmer. Og går det galt med
barna dine, fraskriver du fra deg alt
ansvar? Innenfor Kristi domstol nytter
det ikke å skylde på alle de andre, du må
stå til ansvar for det Gud har gitt deg, og
hvordan du har forvaltet dette. Og ditt
viktigste kall som far, er å formidle Jesus
til din egen familie.
- Stephan Christiansen er overbevist
om at hvor det finnes menigheter, vil
også Herren kalle hyrder. Hundrevis av
menigheter i Norge skriker etter pastorer
i vår tid. Det trengs nye generasjoner
av forkynnere. Vi kan lese i vår Bibel at
Gud satte tjenestegavene i menigheten.
Men du har fraskrevet deg ansvaret? Din
spennende karriere tar all din tid? Jesus –
ja, her er jeg, men send han!
Du har hørt det før? Du og jeg er Jesu
hender og føtter på jord. Du må forstå
at hvis du lever i Guds plan, har Gud
arbeidsoppgaver for deg. Men så lenge
du er din egen herre, bestemmer over
ditt eget liv, er det mennesker som ikke
møter Jesus i deg på grunn av deg.
La oss til slutt snu litt på dette: ”Jesus
her er jeg, send han”. Jeg begynner å bli
lei av late og ubevisste menighetsledere
som ikke lokker fram tjenestegaver
hos unge mennesker i våre menigheter.
De vil gjerne ha han, den ”ferdiglagte”
pastoren. Før vi aner ordet av det, er
de ungdommene Gud hadde utsett
til tjeneste grepet av det samme
karrierejaget og selvrealiseringsbehovet
som sine foreldre.
Vi kan ikke lenger snakke om en
avkristning av Norge, uten å ta på
alvor avkristningen av de kristne.
Mer enn noen gang trenger vi å se
kristne som hopper av karriere- og
selvrealiseringskarusellen – og gir alt for
Jesus.
Den rike mannen manglet bare en ting:
”Gå bort og selg alt det du eier, og gi
det til de fattige. Da skal du få en skatt i
himmelen. Kom så og følg meg.”

Stadig flere vil på leir på Oven. Med 190
deltakere og ledere på første juniorleir er snart
må en utvide til tre leirer eller utbedre fasilitetene.
Ann-Christin og Jan Thore framfor cirka 185 kjempefornøyde deltakere og ledere (noen var reist hjem før siste kvelden).
En kul dansegruppe deltok under leirkvelden. Her er rytmen i orden...
Leir på Oven
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Et utsnitt fra forsamlingen under leirkvelden.
Her kan vi ikke gå glipp av noe!
Vi elsker leir på Oven!
OVEN: Ann-Christin Pettersen og Jan
Thore Gulbrandsen var leirsjefer på
første juniorleir. Med hele 145 deltakere
og 35 ledere hadde de travle, men veldig
kjekke dager 24. – 28. juni. De siste
årene har det stadig vekk blitt flere som
vil på leir, men Oven begynner nå å
merke en smertegrense.
- Vi har plass til 200 deltakere, for det er
ikke plass til å bespise flere, sier de to.
Det er to ”leirelskere” vi møter, som
begge brenner for Oven.
”Stappfull” sal på Oven, hvor Bjørn Olsen har de fl este i sin ”hule hånd”.
- ”Moderen”, Alfhild, var med på
kjøkkenet helt siden 1972 og første
gangen jeg ble med på leir var jeg bare
tre år. ”Fatteren” på sin side hentet i
mange år deltakerne fra Bergen. For
min del var Oven en naturlig del av
oppveksten - og har betydd veldig mye
for meg. Her ble jeg også kjent med Ruth
og de ”første kjæresterier”, forteller Jan
Thore smilende.
Ann-Christin på sin side ble ført ”inn”
bakveien, men er like entusiastisk for
Oven som Jan Thore.
Bjørn Olsen var leirprest og talte over Fader
Vår i alle møtene.
- Mannen min, Jan Frode Pettersen,
vokste opp her ute og har sittet i styret i
10 år. Nå er jeg ikke selv vokst opp med
leir, og kom først i kontakt med Oven
som 17-åring. Men med egne barn ble
jeg ”bitt av basillen”, først som leder og
dette året som leirsjef, sier den energiske
lederen.
De føler at leiren har gått over all
forventning, selv om det er noen
utfordringer.
- De siste årene har vi dessverre hatt
problemer med ungdommer som
kommer utenfra, og lokker med seg de
unge hjelpelederne. Noen blir dessverre
lett fristet. Men alt i alt går det over all
forventning med så mange barn på leir,
sier sjefene.
Møtene med taler Bjørn Olsen fremhever
de også.
- Bjørn utvikler seg stadig og når inn til
ungene på en god og kreativ måte. Skal
vi summere opp leiren må den vel kalles
en suksess – det har vært meget bra.
Juniorene (4. – 6. klasse) er en positiv
aldersgruppe, og de har veldig godt av
å møte og se opp til mange unge, kule
og kristne hjelpeledere. Her får de se
at menighetsliv ikke bare er for 50 +
gruppen, men for hele familien.
Det er veldig inspirerende å møte barn
og ledere på Oven. Lederne brenner for
leirarbeidet og gjør sitt ytterste for at
barna skal trives. Og de skal vite: For
øyeblikket er leirarbeidet det viktigste
vekkelsesarbeidet i DFEF.
Sang er moro, og her deltar de fl este
aktivt med.
nr. 7 august 2008 4 5

Vil utvikle Oven
Endelig skal noe skje med Oven Leirsted. I mange år har
det vært snakk om å satse på leirstedet, men endelig ser
det ut som noe er på gang.
Kollektormen er med i møtene, hvor barna
kan gi en pengegave.
Disse jentene deltok med en sang.
Fokus på Oven
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
OVEN: Jan Thore Gulbrandsen er med
i en gruppe, ”Nye Oven”som planlegger
en langsiktig utvikling av leirstedet.
Sammen med Øyvind Slangsvold,
Jostein Bratås og Morten Bjerknes skal
de finne lage en helhetlig plan.
- Hva ønsker vi med Oven? Skal vi
kun ha et sommertilbud, eller gå mot
helårsdrift? Tidligere har det veldig ofte
vært gode ildsjeler som har drevet stedet.
Mye har derfor vært personlig betinget.
Nå ønsker vi en mer helhetlig plan, slik
at vi vet hva vi planlegger imot. Alt som
blir gjort fremover, ønsker vi skal være
veien mot et hovedmål, sier Gulbrandsen
til Det Gode Budskap.
Spørreskjema er sendt ut til eiermenighetene,
med spørsmål om hvilken
veivalg som skal tas framover. Noe er
uansett nødt til å gjøres med stedet.
- Hele anlegget er utslitt, og spesielt
sanitæranlegget er modent for utskiftning.
Ellers har vi kun 40 sengeplasser,
resten må ligge ute. Helt klart er
det flere som blir hjemme fordi de ikke
har lyst til å bo i telt. Heldigvis har vi
vært heldige med været de siste årene.
Gulbrandsen tror en nå må satse på en
kraftig oppjustering.
- Det er for sent å pusse opp mye av
bygningsmassen – og det nytter ikke med
”klatting” lenger. Og dette gjelder alle
bygningene! I forhold til den nye tomten
som er kjøpt, er denne foreløpig regulert
til hytter, men vi håper vi kan få til en
fotballbane her.
Oven Leirsted har opplevd et positivt
oppsving over flere år, og spesielt til
den åndelige og administrative biten av
leirene er det gjort en kjempeinnsats.
Her har virkelig andre leirsteder mye å
lære. Men i forhold til bygningsmassen
ligger Oven Leirsted etter. Nå er det på
tide at eiermenighetene tar et løft for å
oppjustere stedet kraftig!
Jan Thore Gulbrandsen
- Ville bygd bedre fotballbane...
Teltene står tett i tett på
Oven, og Det Gode
Budskap tok seg tid til
prate med deltakerne i to
forskjellige telt.
OVEN: Tre gutter og fire jenter i to
forskjellige telt svarte på noen ”litt”
vanskelige spørsmål. Alle ønsket de
noen drømmer for den videre utviklingen
av leirstedet. De svarte på følgende
spørsmål:
1. Hva har vært mest gøy på
leiren?
2. Har du lært noe om Jesus?
3. Hva ville du gjort med Oven,
hvis du hadde hatt en million
kroner?
Joakim Martinsen (11 år), Åmli
1. – Å synge på møtene! Sangene er
kjempebra og jeg liker veldig godt å
synge.
2. – Vi har lært om hva Fader Vår går ut
på, jeg husker faktisk ganske mye!
3. – Jeg hadde bygd en større møtesal og
litt bedre fotballbane.
Jonas Pettersen (9 år),
Sarpsborg
1. – Spille volleyball! Jeg spilte på
Heavy Blanding, sammen med noen
andre gutter og jenter. Vi vant en kamp,
tapte en – og kom tilslutt på andre plass.
2. – Nei...
3. – Nye dusjer og doer! Det er ikke noe
rent der, selv om de vasker hver dag. Det
lukter ekkelt – og det er ikke så hyggelig
å gå på do.
Jørgen Flateby (11 år),
Sarpsborg
1. – Aktivitetsdagene! Det var mange
forskjellige ting å gjøre på, mye moro. I
bruskasseklatringen klarte jeg ti kasser...
2. – Jeg visste jo noe fra før, dette med at
Jesus drog opp til himmelen, og det med
Adam og Eva som spiste dette eplet – det
hadde jeg hørt før.
3. – Jeg ville hatt basseng og boblebad!
Malin Aronsen (10 år),
Drammen
1. – Det var gøy med sporten – og være
med på båttur. Vi prøvde å fiske litt, men
fikk ingenting. Han som styrte båten lot
alle prøve å styre – så det gjorde jeg.
2. – Jeg har lært at om selv vi gjør noe
galt, selv om vi synder – så kan vi be
om tilgivelse. Hvis du blir redd, eller
bekymret kan du også be.
3. – Jeg ville bygget flere rom til de som
ikke kan sove i telt. Kanskje det er noe
som ikke tør å ligge i telt, eller liker det.
Helene Gamst (10 år),
Drammen
1. – Kanopadling var kult – og sporten,
fotball er best!
2. – Har lært mye om Jesus, det var
morsomt når de fortalte historier, og
spesielt Latvia var det spennende å høre
fra.
3. – Et varmt hus, hvis noen våkner om
natten kan de sove der! En sovesal!
Mona Aronsen (10 år),
Drammen
1. – Sporten og aktivitetene! Jeg spilte
på Drammen 2, vi tapte egentlig begge
kampene. En kamp endte 0-0 og da holdt
vi på å score. Det var også gøy å male
jordbærglass på hobbyen.
2. – Vi har hatt som tema Fader Vår, lært
litt om hver setning – hva det betyr og
sånt.
3. – Jeg synes det
meste er ganske bra!
Men doene lukter litt
vondt, så jeg ville nok
kjøpt nye doer.
Elise Sofie Hagen
(10 år), Drammen
1. – Kíosken! Fordi
de selger godteri. Jeg
har bare brukt 200
kroner, men burde hatt
1000 kroner med meg.
Gruppesamlingene
med lederne på Berget
har også vært moro.
Etter at vi har pratet
om det vi har lært om i møtene har
vi pratet om gutter – for vi var en ren
jentegruppe.
2. – Dessverre glemte jeg Bibelen! Men
jeg har lært at Gud er kjærlighet, og vi
kan be til Gud hvis vi eller andre har det
vondt. Gud tilgir alle – ja, jeg har lært
masse!
3. – Et større lydanlegg! Flere olabiler...
Og selvfølgelig nye toaletter og dusjer.
nr. 7 august 2008 6 7

- Leirarbeider er vekkelsesarbeid!
Et glimt av deltakerne som var med i gjørmebrytingskonkurransen.
Alle frelst?
SOLSTRAND: 120 deltakere, fra
Mosterhamn i vest og Sverige (!) i øst
deltok under leiren. Svein Kåre Dahl fra
Vedavågen var leirsjef, mens Leif Frode
Svendsen var leirprest. Lovsangsteamet
fra Sion Mosterhamn deltok også, og
hadde med seg flere deltakere.
Tema for leiren var: ”Nei til død religion
Elise fra Mosterhamn og Marte fra
Vedavågen i gjørmekamp.
Under tenåringsleiren på Solstrand, hvor 120 deltakere
og ledere var samlet, bekjente alle i et møte at de ville
ta imot Jesus og tro på han.
– ja til levende kristendom”, hvor
Svendsen satte fokus på at deltakerne
måtte bli født på ny. Jesus kom for å
frelse mennesker – forvandle våre urene
og harde hjerter – rett og slett gjøre oss
til mennesker som kan elske som Gud.
I flere av kveldsmøtene var det flere
som bekjente at de ville bli født på ny.
Spennende var det når alle deltakerne i et
møte reiste seg opp for å bekjenne at de
ville tilhøre Jesus.
Effekten av en slik leir og de
bestemmelsene som tas kan ikke
undervurderes! Her tar mange valg som
vil vare livet ut og ha evighetsbetydning.
(red)
Her et glimt fra ivrige tilskuere, hvor noen heier, andre tar bilder, og andre har vært uheldig
og fått gjørme i ansiktet.
Leirarbeid er vekkelsesarbeid! Hvem har
ikke gode minner fra den gangen de
selv drog på leir? Og hvem vil bringe
denne arven videre? Hvem vil skape
gode minner hos dagens generasjon?
Fokus på leirarbeid
Synspunkt: Leif Frode Svendsen
Synspunkt: Mange klager over at det skjer en stor avkristning
i Norge. Jesus skal ryddes bort fra skoler, lovgivning og
samfunnet ellers. Men midt i dette bildet er det lyspunkter.
Både Oven og Solstrand kan melde om stor pågang til
leirene! På Solstrand er en til neste år nødt til å utvide til to
juniorleirer, da opptil 30-40 juniorer ikke fikk plass på leiren.
Avkristning? Den største avkristningen i Norge skjer kanskje
blant de kristne! For på samme tid som leirarbeidet stormer
framover, satser det lite midler på dette arbeidet. Og for lite
folk er involvert i vekkelsesarbeidet, som leirarbeidet er.
Oven Leirsted har de siste årene gjort en kjempeinnsats i
forhold til forberedelse og organiseringen av sine leirer. Det
er utrolig at så mange som opptil 100 ledere og hjelpere har
vært involvert i tre leirer gjennom sommeren. Det gjør sterkt
inntrykk å møte ledere som selv har møtt Jesus på leir, og nå
brenner for å bringe dette videre til nye generasjoner. Hurra
for Oven! Hurra for alle de villige lederne!
Akkurat denne brannen til å bringe videre Jesus til nye
generasjoner gjennom leirarbeidet er nesten fraværende på
Solstrand. Leirsjefen på tenåringsleiren var 19 år, gjorde en
strålende og mer enn godkjent innsats, men hadde foruten
Dåp i Lindesnes
Seks ungdommer lot
seg døpe i Betania
Spangereid 18. mai. Litt
forsinket bringer vi denne
seiersrapporten.
SPANGEREID: Pastor Geir Myra
utførte selve dåpshandlingen. Flott er
det at unge mennesker velger å være
lydige mot Guds ord, og helt klart
ønsker å vise alle: Vi tilhører Jesus.
Dåpsmøter er høytidsmøter, og det er
en veldig positiv dåpsvekkelse som nå
skjer i DFEF. Flere forsamlinger har
meldt at de forventer at flere vil la seg
døpe framover.
en voksenleder med seg yngre ledere enn seg selv. Hva
gjør leirpresten på kveldsmøtet når alle de 120 deltakerne
bekjenner Jesus som sin personlige frelser? Hva med forbønn
og samtale på leiren? Hva med oppfølging når de kommer
hjem. Noen få enkeltpersoner (Gud velsigne dere!) har de
siste årene gjort en formidabel innsats med å holde leirene
på Solstrand i gang. Men det er et skrikende behov for eldre
ledere som kan være med som åndelige mødre og fedre i
leirarbeidet.
Mens Solstrand nærmest er perfekt for leirarbeid, har Oven
sine største utfordringer i forhold til bygningsmassen. Nå
må menighetene som er tilknyttet stedet våkne opp for
vekkelsesdimensjonen som ligger i arbeidet og satse på en
oppgradering av stedet. Det gjør at en kanskje kan utvide
virksomheten?
På Vestlandet, Liarvåg i Nedstrand; på Helgatun Leirsted i
Volda og på Sjånes i Finnmark drives det et aktivt leirarbeid.
Disse stedene har kanskje ikke de store ”massene” på leir,
men gjør en uvurderlig innsats for mange barn. Dette aner vi
rett og slett ikke rekkevidden av!
Du sitter kanskje akkurat nå og drikker din kaffekopp og
minnes gode leiropplevelser. Men du har ikke tenkt over
hvem som skal skape disse minnene hos nye generasjoner?
Ferieukene er for verdifulle til å vinne barn og ungdom for
Jesus på leir?
Hvem skal våkne opp? Menighetene som er tilknyttet
Solstrand sender i dag barn på leir, uten å sende med ledere.
Sløvheten er fullkommen! Solstrand har absolutt noe å lære
av Oven i forhold til planlegging og gjennomføring av leirene.
Og så kan Oven ta lærdom av hvordan sørlendingene over
lang tid har bygd opp en av de flotteste campingplassene på
Sørlandet.
Ny kontaktperson
Klippen Sætre har fått ny
kontaktperson:
Kjell Ole Nilsen
Røykåsv.
3475 SÆTRE
Tlf. 32 79 18 73 - Mob. 900 76 179
E-mail:
konilsen@online.no
kjell-ole@sehb.no
nr. 7 august 2008 8 9

Forhandlingene:
- Nytt fond for å støtte
små venneflokker i DFEF
DFEFs landsmøte
Forhandlingsmøtene
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
LINDESNES: Det var sjeldent bra
frammøte på forhandlingene under
landsmøtet på Solstrand. Mange var nok
spente på samtalene rundt Kraftskolen-
SBI, men det var også andre viktige
saker som stod på sakskartet. På det
meste var det cirka 170 ”delegater”
tilstede.
Vikarierende Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn Olsen ønsket på frisk vis
velkommen, før avtroppende Misjons- og
hjemmesekretær Kjell Tangen leste fra
1. Peter 1, 2- og ba. Deretter presenterte
han ordstyrere, Tore Stray og Ruben Vea
og referentene, Helge Nupen og Morten
Østevik.
Til første sak, godkjennelse av landsmøteprotokollen
2007 var det bare Pastor
Kjell Arve Tolås som hadde noen små,
humoristiske kommentarer. I punkt 1.1.2
hvor det stod at landsmøtet skal avholdes
innen utgangen av januar, men hvor det
rette skal være innen utgangen av juli, og
punkt 3.2.4 hvor det står bedrag i stedet
for bidrag.
Bjørn Olsen presenterte deretter Misjonsog
hjemmeutvalgets rapport. Han
tok utgangspunkt i hovedpunktene i
rapporten og trakk fram noen smakebiter.
I forhold til hjemmearbeidet presiserte
han at menighetene har et spesielt ansvar
i forhold til åremålsdager og andre
oppmerksomheter. Han gikk også inn
på hiv/aids prosjektet i Swaziland og
planene om videreføringen av dette.
I forhold til misjonsarbeidet, utdypet
Olsen utenlands turene MHU har foretatt
i 2007. Hjelp jødene hjem inviterte i fjor
DFEF for å se på arbeidet i Israel, hvor
Øystein Østerhus, Gordon Tobiassen
og Bjørn Olsen reiste fra DFEF. De
hadde travle dager – med mange rike
inntrykk. Ellers har MHU i fjor besøkt
misjonærene Bakkes og Dysjaland
i Spania, Misjonshuset i Maniitsoq,
Grønland og to besøk til India.
I administrasjonen har det i 2007 vært
ansatt fire personer på MHU-kontoret i
Møllergaten 40. Harald Elvegaard har
vært sykemeldt store deler av høsten
fra sin 75 prosent stilling som Misjonsog
hjemmesekretær. I hans fravær har
Bjørn Olsen tatt over mange av hans
oppgaver, men opprinnelig har han kun
en 50 prosents stilling. Per Arild Weiby
gjør en kjempeinnsats i forhold DFEFs
Noradprosjekt i Swaziland og har en 50
prosents stilling som misjonsarbeider.
Han trakk også fram Berits mann Åge,
som har gjort en formidabel frivillig
innsats på kontoret de siste årene.
Ordstyrerbordet: Fra høyre: Eldste Ruben
Reme fra Misjonshuset Moss, Eldste Tore
Stray fra Betania Kristiansand, Eldste Morten
Østevik fra Saron Åkrehamn og Forkynner
Helge Nupen fra Klippen Vedavågen.
Under forhandlingene tirsdagskveld kunne Bjørn Olsen
fortelle at 20 av DFEFs 63 menigheter om få år vil slite
med å overleve. Et eget fond på 450 000 kroner er
opprettet for å hjelpe disse.
I forbindelse med utvalg og råd i DFEF
trengs det flere arbeidere, og Olsen
oppmuntret frivillige til å ta kontakt
hvis de kunne stille opp. Mediautvalget
mangler en som kan ta på seg
lederansvar.
I forhold til misjonsarbeidet var det
i 2007 tre misjonærer færre enn i
2006. Det er per dags dato 28 aktive
misjonærer i DFEF. Tidene forandrer
seg, og det er mange flere muligheter
å arbeide på i vår tid. Derfor ser
vi at DFEF har knyttet til seg flere
misjonsmedarbeidere som arbeider på
”selvstendig” basis og ikke er knyttet
direkte opp mot DFEFs misjonsarbeid.
Blant disse er Svend Svendsen på Sri
Lanka, Tore Johannessen i Thailand,
Ordin Høiland i Ukraina og ikke minst:
En hjelpende hånd ved Ragnar Mathisen
som arbeider mot Latvia.
Olsen satte et stort fokus på hjemmearbeidet
hvor han trakk fram at mange
av DFEFs 63 menigheter i løpet av kort
tid står i fare for å legges ned. – Vi har
en utfordring – og trenger å rope til Gud
og sette alle ressurser inn for å snu den
negative trenden. Bedehuset på Holmsbu
ble solgt like før Sommerstevnet og
innbrakte 450 000 kroner. Disse pengene
er satt inn i et fond, som er ment å være
Kjell Olhdieck mente MHU burde klarere få
fram hvilket mandat de skal ha i DFEF og
fi nne ut hvilke forventninger menigheter og
folk har til utvalget.
et støttefond hvor menigheter som er i
ferd med å dø ut kan søke om midler til
eksempelvis møtekampanjer og en ansatt
barnearbeider. Her kan menigheter få
dekket minst 50 prosent av kostnadene
ved spesielle prosjekter.
I forhold til reiseforkynnerne i blant oss,
ser vi at det blir stadig færre ukemøter,
hvor vi må våge å tenke nytt og annerledes
for holde rekrutteringen oppe.
Heldigvis er det menigheter som sender
inn rapporter om vekst og framgang, og
positivt er det å lese i Det Gode Budskap
om dåpsvekkelse og ungdommer som
blir frelst.
Olsen slang til slutt ut noen spørsmål til
forsamlingen. Hvordan ønsker DFEF at
MHU skal være i framtiden? Vi merker
i dag store forskjeller i forventningene
folk og menigheter har til MHU.
Før rapporten ble enstemmig godkjent,
var det flere kommentarer fra salen:
Predikant Yngvar Pettersen takket for en
fyldig og fin rapport, men hadde noen
enkle spørsmål.
- Hvorfor ble ikke bedehuset på Holmsbu
solgt for mer enn 450 000 kroner? Og
hvem er det solgt til?
- Jeg satte pris på ideen om et eget fond
og håper snart at statuttene for dette vil
bli presentert.
- Vi er representert i forskjellige fora
og grupper. Hva med Skandinavisk
Kongokomité? Er vi ikke med her
lenger?
Olsen gav med engang svar på
spørsmålene:
- Holmsbu er en flott perle og har høye
markedspriser. Vi trodde vi skulle få godt
betalt for bedehuset, men det var ikke så
enkelt. Med engang fikk vi et bud på
900 000 kroner, men dette ble siden
Et glimt fra forsamlingen under forhandlingene på tirsdagskveld.
trukket tilbake. Huset er skrøpelig
forfatning og ligger i et område som er
fredet. Det er heller ikke tilhørende tomt
til huset. Derfor ble huset til slutt solgt
for nevnte sum til AS Villautvikling.
Statuttene for det nye fondet vil bli
presentert i Det Gode Budskap så snart
de er klare.
Pastor Frank Søgaard gjorde MHU
oppmerksom på en påbegynnende krise i
forhold til predikantene som står oppført
i adresseboka. I løpet av 10-15 år vil det
kun være 17 forkynnere i bevegelsen
under pensjonistalder. Han utfordret
MHU til å se på forkynnernes situasjon
og hvordan vi kan rekruttere nye vitner.
Pastor Øystein Østerhus kom med noen
små tilleggsopplysninger.
- Barnehjemmet i Los Sarimentos burde
nevnes i rapporten.
- Åse og Stig Andreasson virker for
øyeblikket like mye i Belgia, som i
Frankrike.
- I forhold til Tone Dysjaland sin tjeneste
i Spania og hennes samarbeid med
Elihubevegelsen burde MHU tatt offisiell
kontakt for et eventuelt samarbeid.
- Han opplyste også om at Arvid Bjerga
er løst fra sin tjeneste i Barna skal hjem,
og syntes det var greit at dette kom med
i referatet.
Pastor Kjell Ohldieck opplevde det
ambisiøst og positivt at MHU framover
vil se på sin egen rolle og finne en
klarere vei framover. Hva ønsker
egentlig bevegelsen av MHU? Hva er
deres mandatområde? Det å få i gang en
dialog, samtale om hvilke forventninger
vi har til MHU – hvilke mandatområder
vi vil gi dem og hvor målrettet de skal
være, vil være viktig for framtiden.
Gruppen som skal se på dette har en stor
utfordring. Kanskje må DFEF bli mer
sentralstyrt på enkelte ting, mens andre
ting igjen kan bli mer lokalstyrt.
Rapporten ble deretter enstemmig
godkjent.
Kjell Tangen presenterte deretter
regnskapet for 2007, som visste
et underskudd på 16 000 kroner.
Regnskapet ble godkjent uten noen
kommentarer.
Budsjettet presenterte Bjørn Olsen og
kunne overraskende vise til et budsjett
som viste 80 000 kroner i underskudd.
Her ble det litt debatt fra flere, hvor
Søgaard, Betel Ski lurte på hvorfor
en ikke hadde økt bevilgningen fra
Stiftelsen for å få et budsjett ”som gikk
i null”. Tangen mente at det ikke var
heldig å hele tiden ”hvile” på Stiftelsens
penger. Østerhus talte varmt for sitt
hjertebarn – Misjonskalenderen. Her
bør det være muligheter for å øke
gaveinntektene med 80 000 kroner.
Kanskje det kan gi noen givere ny
motivasjon og høre om alle behovene,
spurte han.
Forkynner Roy Wareberg, Bergen
påpekte at MHU på helt lovlig vis kunne
vedta et budsjett med underskudd. Nå
kunne en sette inn et større gavebeløp fra
menighetene, men det blir dermed penger
som en vet ikke kommer inn.
Eldste Gunnar Hushovd fra Sande mente
menighetene burde legge seg på hjertet
den økonomiske situasjonen til MHU
og ta et ekstra tak. Han hadde også som
vanlig en historie på lager som fikk
latteren på glid i salen.
Budsjettene for 2008 og 2009 ble til
slutt nesten enstemmig vedtatt med
underskudd på 80 000 og 60 000 kroner.
I forhold til fastsettelse av de
økonomiske rammene for støtte til MHU
ble det de samme satsene fra tidligere
vedtatt mot en stemme.
nr. 7 august 2008 10 11

- Werner Lidal ny leder for
Pastor Kjell Arve Tolås (bak) gjorde inderlig
forbønn for MHUs nye leder Werner Lidal (til
venstre) og Misjons- og hjemmesekretær Harald
Elvegaard. Sistnevnte har vært sykemeldt en
lengre periode og er tilbake på jobb ut på
sensommeren.
Valget av ny leder og
styremedlemmer til
Misjons- og hjemmeutvalget
gikk tilslutt
”knirkefritt”. Valgkomiteen
har ikke hatt noen enkel
oppgave, men kom i mål
til slutt.
DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg
Kraftskolen SBI har skapt stort engasjement i DFEF
– noe som må ses på som positivt. Mange ble
positivt overrasket over at MHU nå endelig vil flytte
fellesadministrasjonen til SBI Solvoll og arbeide for å
samle alle utvalg og ansatte her.
- SBI Solvoll blir
et ressurssenter i DFEF?
DFEFs landsmøte
Forhandlingene - valget
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Valgkomiteens leder Jacob Reme.
SOLSTRAND: Det var knyttet en
del spenning til selve valget under
forhandslingsdelen. Ryktene gikk om et
lite opprør mot valgkomiteens innstilling,
men det ble tilslutt med ryktene.
Valgkomiteens leder Jacob Reme og
resten av komiteen, Kjell Arve Tolås,
Evy Martinsen, Haldor Aasebø og Anne
Bjørg Katerås har hatt en utfordrende
jobb med å skaffe folk som ville stille
opp.
- Vi har fått inn flere forslag til nye
medlemmer, men mange har takket nei,
fortalte Reme litt oppgitt.
Han informerte også ærlig om prosessen
rundt ledervervet, hvor Kjell Ohldieck
tidlig ble spurt om å stille. Ohldieck var
interessert, men hadde noen betingelser
for å stille til valg. Disse hadde dessverre
ikke MHU mulighet til å oppfylle, da
det blant annet var snakk om å få dekket
tapt arbeidsfortjeneste. Reme beklaget
at han ikke hadde fulgt opp Ohldieck
med samtaler etter dette, men begynt å
arbeide med nye kandidater. I etterkant
hadde Reme og Olhdieck ryddet opp i
misforståelsene.
Werner Lidal, aktiv menighets- og
misjonsmann fra Sion Mosterhamn
takket deretter ja til å stille som
leder over en periode på to år, og ble
valgkomiteens forslag til leder.
Ohldieck fikk deretter ordet og avklarte
at han trakk sitt kandidatur
til lederposisjonen og gav en god
avklaring rundt betingelsene han stilte
til valgkomiteen. På prinsipielt grunnlag
hadde han valgt å utfordre valgkomiteen
i forhold til tapt arbeidsfortjeneste, men
fikk ikke den dialogen han hadde håpet
på.
Werner Lidal ble dermed valgt som ny
leder for MHU for de to neste årene.
Følgende kandidater var på valg: Roy
Wareberg (tar gjenvalg), Werner Lidal
(tar gjenvalg), Øyvind Gamst (ikke
gjenvalg) og Åge Dahl (tar gjenvalg)
som faste medlemmer og Astrid Verdal
(tar gjenvalg), Eva Sverreson (ikke
gjenvalg) og Morten Østevik (ikke
gjenvalg). Thorild Nilsen fra Klippen
Vedavågen hadde fortsatt to år igjen av
sin periode, men trakk seg.
Foruten de kandidatene som tok
gjenvalg, var det flere nye kandidater.
Øystein Østerhus, Kjellaug Moe (Betel
Harestua), Liv Anne Thorsland (Betania
Kristiansand) og Helge Nupen (Klippen
Vedavågen.
Innvalgt ble: Åge Dahl, Helge Nupen,
Øystein Østerhus, Roy Wareberg og
Kjell Tangen som faste medlemmer.
Som varamedlemmer ble Kjellfrid Moe,
Liv Anne Thorsland og Asrid Verdal
valgt inn. Fra før sitter for to år: Gunnar
Standal, Thore Nilsen og Ruben Vea.
Selv om to varamedlemmer til enhver
tid møter på MHU-møtene, var det
beklagelig at styret ikke består av noen
faste kvinnelige medlemmer. Det er noe
valgkomiteen må ta hensyn til ved neste
valg i 2010.
I valgkomiteen ble Tor Arne Lohne
(Salem Mandal), Kai Jensen (Kristi
Menighet Fredrikstad) og Morten
Helland (Sion Mosterhamn) valgt inn.
Haldor Aasebø og Evy Martinsen er ikke
på valg før om to år.
DFEFs landsmøte
Forhandlingene
- KraftskolenSBI
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Kraftskolen SBI, og mange var nok
spente på forhandlingene.
Rektor Reidar Gamst tok seg god tid
til å sin orientering, og plassen tillater
ikke et fullverdig referat. Han begynte
med historikken, med starten i 1974
hvor pastor Arvid Myreng tok initiativ
til oppstart av skolen. Gamst siterte
Myreng med ordene: ”SBI er basert på
trosmisjon”.
Gjennom tidene har det vært overganger
og flere kriser ved skolen. I 1997, i det
Steinar Slotten overtok som rektor var
det kun fem elever.
”I krisetider søker vi Herren, og dette
ble gjort for bibelskolen. Gjennom dette
kom det en del løfter og her har Esaias
41, 15 vært sentral. ”Se, jeg gjør deg til
en treskeslede, kvass og ny, med mange
tagger! Du skal treske fjell og knuse dem
og gjøre hauger lik agn”.”
I 2006 ble det innført nye
tilskuddsordninger og dette fikk
dramatiske følger. På høsten ble det gjort
større nedskjæringer, og takket være flott
respons fra menigheter og enkeltpersoner
var det mulig å drive skolen videre.
Med kun åtte elever i 2007 fortsatte de
økonomiske utfordringene.
Skal vi legge ned?
Skulle en legge ned skolen? I denne
krevende prosessen ble kontakten
opprettet med Knut Tømmerbakk og
Terje Liverød fra Tønsberg.
”Vi var veldig åpen for hjelp og støtte
i denne perioden, og opplevde at disse
to brødrene var et bønnesvar til oss.
Med deres hjelp kunne vi kanskje redde
skolen?”
15. desember gikk en inn i en prosess
mot et nytt bibelskolekonsept. Gamst
tok selvkritikk på at en tidligere kunne
gitt ut informasjon om dette. Uansett
hadde MHU blitt tatt med på råd og blitt
informert om situasjonen.
Tanker om framtiden
Videre informerte han om hva
Kraftskolen SBI ønsker å være, før han
kom med noen tanker om framtiden:
- Våren 2010 utløper dagens støtteordning
under Privatskoleloven, noe som
kan gi oss nye utfordringer.
- Vi ønsker at bibelskolekonseptet skal
utvikles mer mot disippeltrening, med
tanke på menighetens behov.
- Vi arbeider videre med muligheten til å
innføre kompetansefag (teologi, ledelse)
som også medfører studiepoeng.
- Parallelt med bibelskolekonseptet,
ønsker vi å se på bruken av stedet, og
denne prosessen ønsker vi skal skje i tett
kontakt med MHU.
”Tiden er over hvor Solvoll bare blir
brukt til å drive bibelskole. Vi og MHU
har mange tanker om hva som skal fylle
stedet, knyttet til bønn, retreat, lederskap,
ulike kurs, opplegg for forkynnere og
misjonærer, fellesadministrasjon for
DFEF med mer.”
MHU til SBI Solvoll
Overraskende for mange tok så
vikarierende Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn Olsen ordet og hadde et
innlegg kalt: ”SBI Solvoll – et tyngdepunkt
i bevegelsen”.
Han tok fram noen momenter i forhold
til eiendommen Solvoll, som er eid av
Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt (SSBI).
”Eiendomsmassen er knyttet opp mot
bevegelsen. I vedtektene for SSBI
kan vi i paragraf syv lese at alle
styremedlemmene skal ha tilhørighet i
DFEF. I paragraf 21 kan vi lese at ved et
eventuelt salg av Solvoll, vil overskuddet
nr. 7 august 2008 12 13

disponeres av DFEF Stiftelsen.
Bygningsmassen er derfor sikret på
DFEF sine hender – og reelt sett er DFEF
eiendommens eier”.
Han presenterte deretter en skisse
over fellesarbeidet i DFEF, som er
”spredt” for alle vinder. Misjons- og
hjemmekontoret holder til i Møllergaten
40, Barne- og ungdomsrådet har kontor i
Mandal, Det Gode Budskap på Karmøy,
forretningsfører Olav Magne Bjørnsen
holder til i Stavanger og bibelskolen på
Solvoll.
DFEF har utfordringer i forhold til
et arkiv, som en dessverre ikke har
funnet ordning på enda. Det stilles her
strenge krav til sikkerhet og temperatur
– på Solvoll er det mulighet til å
gjøre om bomberommet til arkivrom.
Misjonsutstillingen er nedlagt, men ved
et større administrasjonssenter på Solvoll
vil en kunne presentere dette i montere
på Solvoll. Olsen nevnte også muligheten
for et retreatsenter og et senter for bønn
og inspirasjon.
Videre pekte han på at det ikke skulle
store økonomiske løft til for å utvide
kontorkapasiteten på skolen.
Hvilke fordeler og ulemper
finnes det?
Fordeler:
- Ved et felles senter vil en få bedre
ressursutnyttelse.
- Vil få en sterkere samhørighetsfølelse
gjennom forskjellige utvalg.
- Tettere kollegialt fellesskap mellom de
ansatte.
- Enklere å profilere DFEF utad.
- Enklere overnattingstilbud for de
ansatte som har hjemmekontor.
- Enklere på IT-fronten, hvor en kan
bruke samme hardware og software.
- Vil skape tettere dialog mellom MHU,
misjonærer og forkynnere.
- Enklere parkeringsforhold
(sammenlignet med Møllergaten 40).
- Enklere å motivere til dugnadsinnsats.
Ulemper:
- Kan oppleves upraktisk i forhold til
flykommunikasjon.
- Er ikke Oslo det naturlige stedet
for en fellesadministrasjon? (Flere
organisasjoner har flyttet ut)
- Kostnader forbundet med flytting og
ombygging
- Menigheten Møllergaten 40 mister en
leietaker, og kan slite med å leie ut til
andre?
- Hva om bibelskolen på et senere
tidspunkt legges ned?
Forslag om Folkehøyskole
Før det ble åpnet for kommentarer,
leste ordstyrerne opp et forslag som
var kommet fra Bjarne Staalstrøm.
Han foreslo at det måtte oppnevnes et
intriumsstyre, arbeidsutvalg som kunne
arbeide mot å opprette en folkehøyskole
på Solvoll, og som en burde komme
i mål med innen 2009 – 2010. Dette
måtte nødvendigvis avløse driften av
bibelskolen.
Yngvar Pettersen (bildet): Mente
at forslaget fra MHU om å flytte
fellesadministrasjonen, samlingen av
fellesarbeidet på Solvoll stilte debatten
i et nytt lys. Han takket deretter Gamst
for en god gjennomgang, og poengterte
at en kunne være like gode brødre, selv
om en hadde forskjellige meninger om
saken. Pettersen mente også at SBI, helt
udiskutabelt har hatt stor betydning for
bevegelsen og for mange mennesker i
årenes løp.
Men er det slik at en visjon skal gjelde
for all tid? Kan vi underveis finne en
vei som er bedre? Kan vi finne veien
sammen videre til det som er bedre?
Kanskje bibelskolen i sin nåværende
form har fullført sin misjon – og vi kan
gi våre unge et tilbud som er bedre for
våre unge.
Pettersen la ikke skjul på at han var
kritisk til saksbehandlingen rundt det nye
skolekonseptet, og ønsket å opprettholde
sin kritikk mot prosessen.
”Det synes for meg alt for lettvint at
folk hvor som helst fra i det kristne
landskapet, kan seile inn og få viktige
posisjoner i vår bevegelse.”
Han hadde deretter et forslag til
landsmøtet, som gikk på planleggingen
av å opprette en folkehøyskole i DFEF.
Eldste Yngve Eriksen, Saron Åkrehamn:
Han takket Gamst og Olsen for
grundige presentasjoner. Han mente at
Staalstrøm og Pettersens forslag ikke
kunne stemmes over, da de ikke var
innmeldt innen fristen oppgitt i Det Gode
Budskap. Han støttet Olsens forslag til
flytting av MHU-kontoret til Solvoll og
gav sin fulle støtte til Gamst og det nye
bibelskolekonseptet.
Eldste Christian Reme (bildet), Betel
Svennevik: Han støttet forslaget til
Olsen om å flytte administrasjonen. I
forhold til tanken om folkehøyskole,
mente han at SSBI, MHU og Misjons- og
hjemmekontoret måtte arbeide med dette.
Eldste Roald Halvorsen, Betania
Arendal: Han uttrykte utrygghet rundt
mot Krafskolen SBI – og spesielt mot
Tømmerbakk og Liverød som har sin
bakgrunn fra trosbevegelsen. Ellers
påpekte han blant annet at SBI hele veien
har vært åpen for alt Guds folk, og at
dette var en sentral tanke hos Myreng.
Forkynner Roy Wareberg, Fløenkirken
Bergen: Humørfylt berømmet han gode
presentasjoner fra Olsen og Gamst,
mente de holdt på for lenge. Han
hadde respekt for uroen og utryggheten
hos mange – men gav sin støtte til
Kraftskolen SBI. Om vi ikke er helt
trygge på de som nå kommer inn i
skoleopplegget, er vi trygge på hva vi
selv står for – og hva Gamst står for.
Han var ikke negativ til å starte en
folkehøyskole, og hadde ikke noe imot at
det ble satt ned en uavhengig gruppe som
kunne arbeide med dette.
Kjell Ohldieck: Han uttrykte også
utrygghet og bekymring over prosessen
fram mot Kraftskolen SBI. I sin tid ble
skolen knyttet sterkere mot bevegelsen
– og DFEF står for noe. Skal vi med vårt
særpreg, med den åpenbaringen Gud har
gitt oss, våge å ha et ståsted i det norske
kirkelandskapet – og være stolte over å
formidle det? Han følte prosessen hadde
gått for raskt og det virket for lettvint
å knytte til seg mennesker utenfor
bevegelsen.
DFEFs trosgrunnlag, det vi står for, kan
ikke læres, men handler om åpenbaring.
Dermed kan vi ikke trekke inn hvem som
helst, for det kan ikke læres, men skjer
gjennom åpenbaring.
”Jeg synes vi bør holde tyngepunktet ved
skolen i DFEF, og med MHUs forslag
om å flytte administrasjonen til Solvoll
får jeg noe av tryggheten tilbake.”
Frank Søgaard: Han mente at flyttingen
av fellesadministrasjonen endret debatten
veldig mye. Folkehøyskoletanken er
heller ikke ny, kunne han informere om. I
Arendal, i 1977 ble tanket fremmet, men
fikk blandet mottagelse.
Han stilte også spørsmål om hvor mange
søkere en hadde til høsten. Han pekte på
at før skolestart i fjor ble sagt at en ikke
kunne starte uten 15 elever. Men det ble
med fem elever. Nå har vi igjen hørt; får
dere ikke 15 elever, blir det ikke skole.
I forhold til tanken om folkehøyskolen,
mente Søgaard at DFEF har vært litt
”treige” oppover årene – ikke vært
dristige nok. Han mente at MHU måtte
våke over saken og gå videre med
forslagene om folkehøyskole.
Replikk, Olsen: MHU har sagt at det bør
være 15 elever ved skolestart. 26. juni
hadde de 12 elever, men tradisjonelt sett
vil det komme flere søkere fram mot
skolestart. Håpet er at det må komme inn
2-3 nye elever. Med dagens søkerantall
vil det nok bli skoledrift fra høsten, men
hvis mange bortfaller vil MHU se på
saken på ny.
Misjonær Jan Bjarne Skrøvje: Han
reagerte sterkt på skepsisen mot
trosbevegelsen. Bevegelsen har desperat
behov for impulser og tilføringer fra
andre. Vi lever i en tid hvor Gud samler
sitt folk, og hvor merkelappene blir
mindre viktige. Selvsagt er det greit med
identitet og røtter, men blir vi oss selv
nok blir jeg mer redd for oss selv enn
noen andre.
Forkynner og Eldste Olav Dahl, Betania
Kristiansand: Han gav tillit til at MHU
kunne arbeide videre med tanken om
flyttingen av fellesadministrasjonen til
SBI. Han stilte seg også bak tanken om
folkehøyskole, og ønsket på plass et styre
som kunne arbeide videre med dette.
I forhold til Kraftskolen SBI uttrykte
han skepsis og var spørrende til den nye
visjonen og optimismen. Han kunne
ikke anbefale menighetens ungdom å bli
elever ved skolen.
”Det er uheldig å bruke bønnesvar og
bibelsitater som argument i en debatt –
for det kan låse debatten. De som har et
annet syn, kan på den måten ses på som
de motarbeider Guds løfter. Men en må
tillate at noen kan stille seg spørrende til
prosessen mot ny skole.”
- SBI har de siste årene blitt drevet med
”kunstig åndedrett”, mens Kraftskolen
ikke hadde søkere til å holde på lenger
enn et år. Hvorfor skal de to skolene
plutselig nå få nok søkere?
- Folkene bak Kraftskolen har ingen
menighet og bevegelse bak seg –
hvordan skal så to enkeltpersoner være
en veldig ressurs?
- Hvordan kan to ukjente personer
på denne måten komme rett inn i
skolestyret? Skal det skape tillit?
Dahl uttrykte skepsis mot Kraftskolen
SBI og ønsket en sterkere forankring til
DFEF.
Gunnar Hushovd: Uttrykte stor støtte
til bibelskolen, og reagerte negativt
på de som ville fortelle hvor ”farlig”
utviklingen var ved skolen. Han håpte
inderlig at Solvoll ville bli bevart i
DFEF, ikke minst bibelskolen.
”Ja, kjære, gode venner – som jeg ikke
kjenner – vi må ha tro på bibelskolen.
Om du ikke har tro på personene, ha
tro på saken. Dere må forstå at dette
er en hjertesak for de som er involvert
i Kraftskolen SBI, og de er ikke
fullkomne. Men det er ikke du og jeg
heller.
Eldste Øyvind Alfsen, Betania Arendal:
Uttrykte skepsis mot koblingen som
nå kom mot trosbevegelsen og mente
at skolen burde være sterkt forankret i
DFEF.
Kjell Tangen: Takket for sakelig og god
debatt. Han poengterte at MHU følger
nøye med på hva som blir gjort med
Kraftskolen SBI – og vedtaket i SSBI
om videre drift ved skolen ble gjort med
forutsetning av at MHU støttet dette. I
forhold til forslagene om folkehøyskole
foreslo at han en sammenslåing av
forslagene. Han mente også at MHU selv
må bestemme hvor de har sitt kontor, og
ønsket landsmøtets støtte på dette.
Replikk Dahl: Han ville gjerne fullt
ut støtte at MHU arbeider med å flytte
administrasjonen, uten å gjøre det til
landsmøtesak.
Øystein Østerhus: Savnet ungdomsvekkelse
– Herren må reise opp en ny
generasjon i DFEF.
Reidar Gamst: Takket til slutt for en
fin og åpen debatt – og satte stor pris
på engasjementet. Han poengterte,
som Steinar Slotten gjorde i et innlegg
tidligere, sin sterke tilknytning til DFEF.
Etter en lengre prosess ble det vedtatt at
hvis ikke bibelskolekonseptet viser seg å
være levedyktig, vil MHU arbeide videre
med folkehøyskoletanken.
Hva blir konklusjonen? I forhold til
Kraftskolen SBI handler alt om hvor
mange elever skolen får til høsten. Med
12 søkere klare til landsmøtet, tyder alt
på at det blir skolestart. Det eneste som
kan stanse dette er hvis flere av søkerne
trekker seg. Derfor lever en fortsatt i
spenning på Solvoll...
nr. 7 august 2008 14 15

Arne Stenersen, leder av FLG.
DFEFs landsmøte
Forhandlingene - FLG
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Frank Søgaard satte søkelyset på FLG, og
fi kk i gang en samtale, noe som var målet.
SOLSTRAND: Forkynner- og
ledergruppen stod også på sakslisten,
innmeldt av Yngvar Pettersen, men
framlangt av Frank Søgaard. Dette er en
gruppe nedsatt av MHU, som arbeider
mot menighetene i Norge.
Frank Søgaard gikk inn på historikken
bak Forkynner- og lederkonferansen,
som i 1964 ble kalt predikantkonferanse
og ble flyttet til tidspunktet i februar
etter forslag fra Edvin Andreassen.
På denne tiden gikk mesteparten av
tiden til samtaler om læresetninger og
bibelundervisning forankret i DFEFs
syn og særpreg. Etter hvert gikk antallet
deltakere ned, og ledere på alle nivåer i
menighetene ble invitert med.
I 1998 ble FLG-gruppen opprettet
fordi MHU så nødvendigheten av en
Sykdom har svekket FLGs arbeid
Flere forkynnere i DFEF savner egne samlinger. Tidligere
arrangerte Arne og Egil slike samlinger på Hartevassbu,
og under forhandlingene kom det opp et ønske om et
nytt samlingspunkt hvor bare forkynnere og misjonærer
kan samles.
gruppe som ville arbeide med å stryke
hjemmearbeidet. I starten gjorde
gruppen en kjempejobb, hvor blant annet
rammevilkårene for predikantene ble
tatt tak i. De siste årene har aktiviteten
minket drastisk, og hvis vi ser på
arbeidsprogrammet til FLG for 2003-
2005 finner vi mange gode tiltak som
ikke er gjennomført.
Han stilte følgende spørsmål:
- FLG ble opprettet av MHU, men virker
i dag som en selvstendig enhet?
- Hvilke rammer skal gruppen ha?
- Hvor stor makt skal gruppen ha på
Forkynner- og lederkonferansen?
- Hvor blir mangfoldet av når
arrangørmenigheten ikke lenger får
innflytelse på programmet?
- Vi trenger igjen en predikantkonferanse,
samling hvor forkynnerne kan samles.
Under debatten i etterkant var det flere
som tok ordet.
Arne Stenersen: Han kunne informere
at gruppen i dag består av: Arne
Stenersen (leder), Roy Wareberg (MHUs
representant), Reidar Gamst og Morten
Østevik.
Han kunne fortelle at gruppens
overordnende mål kort kan beskrives
som: Levende menigheter. Her er
åndelige fødsler, modne kristne og
innvidde arbeidere viktige stikkord.
MHU definerer gruppens arbeidsoppgaver
og forespør hvem som skal
være med. Videre presenterte Stenersen
visjonen til gruppen, noe som vil bli
presentert i neste nummer av DGB.
FLG har de siste årene også vært sterkt
redusert på grunn av sykdom, og det har
gjort sitt til at en har måtte legge bort en
del av arbeidsoppgavene.
Han pekte på at FLG hadde ønske om å
være med å tjene fellesskapet. Akkurat
trivsel og vekst er mangelvare i DFEF,
og noe en trenger å arbeide med.
Kjell Tangen: Poengterte at MHU har
mulighet til opprette egne ressursgrupper,
og at de har sin representant i utvalget.
Ressursmangel har gjort at de ikke har
klart å gjennomføre alle oppgavene, men
at en vil arbeide videre med oppgavene
som ble definert for 2003-2005. Han
lovte å ta med Søgaards innspill med seg
videre inn i MHU.
Olav Dahl: Han berømmet arbeidet til
FLG, men savnet den lokale menighets
innvirkning på konferansen. ”Jeg har tro
på at den lokale menighet kan arrangere
en slik konferanse.” Samlingene som
før ble avholdt for forkynnerne på
Hartevassbu var positive, og noe vi igjen
trenger blant oss. Et sted hvor forkynnere
og misjonærer kan komme sammen og
bli kjent med hverandre og eksempelvis
rykter kan oppklares på en grei måte.
Han mente det var noe FLG kunne ta
tak i.
Roald Halvorsen: Han mente det ville
være sunt med en større utskiftning i
FLG, hvor de samme personene ikke
gikk igjen hele tiden.
Roy Wareberg: Han mente at FLG var
noe av det viktigste han var med om
gjennom tjenesten gjennom MHU. På
grunn av sykdom i utvalget, har vi ikke
klart å gjennomføre alle målene som var
satt opp, men fokusert oss om FLK. Vi
burde kanskje grepet inn fra MHUs side
før, for å styrke gruppen til å oppnå alle
målsettingene.
Inger Mæland, leder i DFEFs Barneog
ungdomsråd: Hun mente det var
positivt at konferansen de siste årene
har vært arrangert av FLG. Det har gitt
retning i arbeidet vi er med om – og
gjør det lettere å få fornyelse og vekst i
bevegelsen.
Yngve Eriksen: Han berømmet arbeidet
til FLG og ønsket den samme strukturen
videre.
Steinar Slotten: Støttet Olav Dahls
forslag om en ny samling for predikanter
og misjonærer.
Pastor Gunnar Standal, Drammen: Han
berømmet arbeidet til FLG, og fortalte
om samlinger i FLG hvor de hadde bønn
flere ganger underveis. Her var tonen:
Herre, bruk oss – led oss – er dette veien
vi skal gå? Jeg vil påstå gruppen preges
av en sjelden fin ånd – og ønsker FLG
Guds rike velsignelse videre. Ut fra mine
erfaringer er dere dyktige folk.
På samme tid etterlyste han større
omsorg mellom forkynnere og
misjonærer. Denne omsorgen er veldig
sprikende? Du står kanskje i en tøff
tjeneste, opplever kallskrise, Bibelen er
kanskje ikke så åpen som før – det kan
være sykdom og dårlig økonomi? Et
nytt ”Hartevassbu” kan være et skritt på
veien.
Tilslutt kom Frank Søgaard med en
sluttkommentar hvor han blant annet
utfordret Kraftskolen SBI til å ta initiativ
til en forkynner- og misjonærsamling.
Solstrand i 2009
Sommerstevnet blir arrangert på Solstrand i 2009. For
2010 er ingenting klart enda, men det arbeides med
å få et stevne østpå.
DFEFs landsmøte
Forhandlingene - småsaker
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
SOLSTRAND: En del nye
vedtektsendringer ble gjort
under forhandlingene. I forhold
til Stiftelsen er det gjort to
forandringer, dette på grunn
av ny lovgivning. I paragraf er
følgende kuttet ut: ”Disposisjoner over 3 x G skal godkjennes av beslutningsdyktig
MHU styre. Ved uenighet i styret, kan mindretallet anke saken inn for MHU for
endelig avgjørelse.” I stedet kommer det en ny paragraf (som blir nr. 9). Her
står det nå: ”Misjons- og hjemmeutvalget for De Frie Evangeliske Forsamlinger
skal føre tilsyn med stiftelsens virksomhet”. I paragraf fem står det kun igjen:
”Grunnkapitalen skal være urørelig”, det andre kuttes ut.
De nye vedtektene ble enstemmig godkjent.
Fra sakslisten ellers:
- Helge Thorvik ble gjenvalgt som revisor for MHU og Stiftelsen.
- Arbeidsutvalget i MHU ble valgt som representanter i DFEFs studieråd.
- For landsmøte og Sommerstevne i 2009 og 2010 er det ikke kommet noen
innbydelser. Men i 2009 blir stevnet igjen arrangert på Solstrand.
Her tok flere ordet: Olav Dahl, leder av hovedkomiteen dette året kom med noen
bemerkninger. – En utfordring at ingen menighet har spesielt ansvar når stevnet
er på Solstrand. Det gjør sitt til at det er vanskelig å skaffe folk. Slitasjen blir stor
på de lokale ildsjelene. Den økonomiske siden blir også en belastning, da ingen
menigheter bringer inn støtte.
Kjekke jenter i farta under familiekonserten under årets stevne.
nr. 7 august 2008 16 17

Ordstyrerbordet, hvor vi ser fra venstre: Morten Helland, Unni Wietrychowski og Bjørn Olsen.
- Barne- og ungdomsrådet
delte ut 560 000 kroner
DFEFs Barne- og ungdomsråd
Årsmøte
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
VIGELAND: Kun 27 barne-, ungdomsog
menighetsledere var møtt fram da
DFEFs Barne- og ungdomsråd (BUR)
hadde sitt årsmøte under Sommerstevnet
i Lindesnes. Fremmøtet har vært labert
de siste årene, og derfor hadde rådet selv
dette året forslag om å flytte årsmøtet til
Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen.
BURs styreleder Åse Marit Tjomsland
(bildet) ønsket velkommen, og gav ordet
videre til ordstyrerbordet, som ble valgt
ved akklamasjon. Bjørn Olsen ble valgt
som ordstyrer, mens Morten Helland og
Unni Wietrychowski var referenter.
Styrelederen leste så årsrapporten i sin
helhet. Verdt å merke seg i rapporten var
følgende:
Jon Åge Skuland fungerte som dyktig
og aktiv styreleder frem til oktober,
hvor han ble sykemeldt. Ved årsskiftet
trakk Skuland seg så fra styret, og fram
mot landsmøtet har derfor Åse Marit
Tjomsland fungert som styreleder, Bjørn
Rino Jacobsen som styremedlem. Ellers
er det verdt å merke seg at menighetene
fra Østlandet ikke er representert i styret,
noe som er uheldig.
BUAK 2007 ble arrangert på Solstrand,
og var en kjempeinnsats med totalt 130
deltakere. I rapporten nevnes et eget
lederopplegg for 40 tenåringer med Kåre
Skuland. Det var også et eget seminar
for menighetsledere på fredagen med
Bent Ove Myreng, men dessverre var
deltakelsen av menighetsledere her laber.
BUR sendte i 2007 ut julegaver til 12
misjonærbarn! Positivt er det også at
rådet støtter Det Gode Budskap med
25 000 kroner årlig.
Tenbibelweekenden på Solstrand i mars
bare vokser og vokser og i 2007 var hele
75 tenåringer fra hele landet samlet.
David Flanders deltok med forkynnelse
her.
Vidar Tjomsland har i 2007 vært ansatt
som administrasjonssekretær i en 50
prosent stilling. Fram til 31. juli var
Skuland ansatt i en 75 prosent stilling,
men gikk siden ned til 25 prosent.
Han jobbet med tentro, leirarbeid og
sommerstevnet. Dessverre ble Skuland
Barne- og ungdomsrådet
satser videre, og gjør
en kjempeinnsats i
bevegelsen for barneog
ungdomsarbeidet.
Dessverre møtte bare
27 delegater opp til
årsmøtet, som neste år
blir flyttet til Barne- og
ungdomsarbeiderkonferansen.
som sagt sykemeldt i slutten av
september og har siden trådt ut av BUR.
Han fikk velfortjent takk fra styreleder
Tjomsland i årsmøtet. I mange år har
han betydd veldig mye for barne- og
ungdomsarbeidet i DFEF.
I løpet av våren 2007 hadde BUR
kontroll av Fordelingsutvalget. De gikk
gjennom alle innsendte årsrapportene.
De få anmerkningene som kom, ble rettet
opp – slik at alt ble godkjent.
Fantastisk er det at BUR i fjor tildelte
barne- og ungdomsgrupper i DFEF
559 508 kroner. En del av beløpet blir
delt ut til prosjekter, pluss at alle grupper
som har sendt inn rapport får støtte for
antall medlemmer.
Det var kun et stedsnavn feil i rapporten,
som deretter ble enstemmig vedtatt.
Regnskapet la Vidar Tjomsland fram, og
dette viste et misvisende årsresultat på
152 250 kroner. Dette skyldes i stor grad
at en større innbetaling ikke kom inn til
BUR før i mai, og dermed blir registrert
på årets regnskap. Reelt sett var derfor
underskuddet på cirka 30 000 kroner.
Bjørn Olsen påpekte at regnskapet hadde
vært mer oversiktelig med flere kontoer,
slik at det ble mer ryddig og enklere å se
hva utgiftene går til.
Regnskapet ble deretter enstemmig
vedtatt.
Deretter ble det orientert om forslag til
arbeidsprogram for 2008 – 2009. For det
meste er oppgavene til rådet like fra år
til år, men i og med at Sommerstevnet
blir arrangert på Solstrand har
BUR hovedansvaret for barne- og
ungdomsdelen.
Dette og neste år vil BUR arbeide mer
aktivt med å kartlegge behovene som
finnes innen barne- og ungdomsarbeidet
i DFEFs menigheter. De vil også komme
med tips til trygge internettsider for barn.
Planene om å lage egen side, viser seg
å kreve for mye ressurser, og rådet har
derfor valgt å legge om strategien.
Siste punkt på arbeidsprogrammet,
”jobbe med å utvikle ny logo” skapte
litt debatt. Uttrykket BUR forteller
ikke så mye, og kanskje var det en ide
å knytte det opp mot DFEF på en eller
annen måte. Eldste Christian Reme,
Betel Svennevik foreslo at BUR arbeider
fram et forslag til nytt navn og logo i
forbindelse med presentasjonen av nytt
strategiprogram for 2010.
Det har vært en del bekymring innad
i BUR og fra mange menighetsledere
i forhold til alle lovendringene som
gjøres fra myndighetenes side. Også
de kristne barne- og ungdomsarbeiderorganisasjonene
merker at
dagens regjering er ”anti-kristelig”.
Foreløpig er endringene til å leve med,
men BUR er forberedt på at de kanskje
snart må takke nei til videre støtte.
Under årets møte ble standardvedtekter
for lokale grupper i DFEF BUR vedtatt.
Disse vedtektene vil nok i praksis ikke
påvirke driften i gruppene, men er
allikevel viktige i forhold til støtten som
gis til BUR.
Uvant for våre menigheter er det at
en barne- og ungdomsgruppe skal
være en selvstendig enhet i den lokale
menigheten. I praksis er det slik det
fungerer i dag, hvor eldsterådet / styret
sjelden eller aldri blander seg inn i
barne- og ungdomsarbeidet. Det er også
meningen at gruppen skal ha et styre som
er valgt på demokratisk vis, av og blant
gruppens medlemmer. De som er over
15 år har fulle demokratiske rettigheter
med lik rett til innflytelse.
Flere tok ordet etter at standardvedtektene
var presentert.
Helge Nupen, Klippen Vedavågen mente
vedtektene nå begynner å bli helt på
grensen av hva som er tilrådelig i forhold
til hva vi står for som bevegelse. Gjør
vi dette for å tilfredstille myndighetenes
krav, og inngår kompromiss hele tiden?
Vi må hele tiden reflektere over hva
vi gjør. For meg er det ikke naturlig
å tenke på ungdomsarbeidet som en
selvstendig enhet, men som en del av
menighetsarbeidet.
Mette Olsen, Vedavågen lurte på om
BUR hadde tenkt over hvordan de kan
drive uten statsstøtte.
Bjørn Olsen, lurte på hvor mange
føringer en skulle godta for å motta
midlene – og håper ikke det er slik at vi
tåler mer og mer...
Eldste Åge Dahl, Klippen Vedavågen
poengterte viktigheten av at ungdommene
blir ført inn livet med Jesus
– og inn i menigheten. Menigheten er en
enhet.
Arvid Alsaker, Saron Åkrehamn så
ikke den store faren i at gruppene er
selvstendige – men så heller det som en
styrke.
Pastor Morten Helland, Sion
Mosterhamn delte bekymringene om
alle tilpassingene som må til. I dag
er ungdomsgruppene kanskje lenger
fra menigheten totalt sett enn noen
gang før. Kampen står her på helt
andre ting enn vedtekter. Eldsterådet
er en hemmelighet i forhold til å føre
ungdomsarbeidet tettere sammen med
resten av menigheten. Ofte, dessverre, er
det eldsterådet som har den lengste veien
å gå...
Vidar Tjomsland, forstod bekymringene
fra salen – og understreket at styret
selv hadde tatt mange runder med
problemstillingene rundt vedtektene.
Sammen med de andre kristne
organisasjonene drives det for tiden
lobbyvirksomhet for å stoppe den
negative utviklingen av vedtektene for
å motta tilskudd. Han så ikke bort fra at
BUR ved en anledning ville si fra seg
støtten.
Standardvedtektene ble enstemmig
vedtatt.
En minstekontingent i gruppene på
kroner 50 per år ble også enstemmig
vedtatt. For at årsrapportene skal bli
godkjent, må hver enkelt gruppe ta minst
50 kroner fra hvert barn i kontingent.
Før en gikk til valg, ble det besluttet å
gjøre en endring av BURs vedtekter.
Tidligere har det vært understreket at
BURs årsmøte skulle arrangeres under
Sommerstevnet. Men med enstemmig
flertall ble vedtektene nå forandret
til: Paragraf 5 Årsmøte: ”Årsmøte
er Barne- og ungdomsrådets høyeste
myndighet og skal avholdes fortrinnsvis
hvert år i forbindelse med Barne- og
Ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK).
Skulle BUR ikke arrangere BUAK, vil
årsmøtet bli lagt til Sommerstevnet igjen,
derfor ordlyden fortrinnsvis”.
Under valget ble følgende valgt inn som
faste medlemmer:
Svein Kåre Dahl, Vedavågen; Bjørn Rino
Jacobsen, Mosterhamn og May Synnøve
Rygh, Vedavågen. Som varamedlem
kom Anniken Lidal, Mosterhamn og
Benedikte Ekeberg, Svennevik inn. Inger
Mæland og Elin Myra og Åse Marit
Tjomsland stod ikke på valg.
Mens valgresultatet ble telt opp ble det
tid til noen orienteringssaker.
Elin Myra reklamerte varmt for BUAK
2008 (se annonse annet sted i bladet).
Arvid Alsaker informerte om
Søndagskolens Supersøndag i
Kongeparken syvende september. Her
er søndagsskolegrupper fra alle steder
velkommen – og ”våre egne”, Kristine
Midtun og Heidi og Torkjell Halvorsen
deltar i en storsamling.
Vidar Tjomsland på sin side kunne
fortelle at BUR har mottatt i overkant
av 500 000 kroner i Frifond-midler.
En del av dette beløpet vil gå til
forskjellige prosjekter i DFEFs barneog
ungdomsgrupper, mens resten blir
fordelt på de gruppene som har sendt inn
årsrapporter.
Alt i alt et ”knirkefritt” årsmøte,
hvor dessverre frammøtet var ”bare
sorgen”. Vi får håpe at interessen
for årsmøtet ikke er synonymt med
interessen i bevegelsen til barne- og
ungdomsarbeidet.
nr. 7 august 2008 18 19

Yngvar Pettersen la med sin forkynnelse
et godt, fundamert grunnlag for det som
skjedde videre i uken.
Hellig – ulastelig og ustraffelig var tre av stikkordene
som godt kan beskrive åpningsmøtet under Sommerstevnet.
Yngvar Pettersen talte engasjert om vår stilling
innfor Gud.
- Din verdi hos Gud
består i hva du er i Kristus
identifisering. Å identifisere betyr å fastlå
hvem vi er). Vi må ha det klart hvem
vi er og hva vi er innfor Gud. Det er
nødvendig med åndelig identifisering – at
vi blir klar over hvem vi er og hva Gud
har gjort oss til. Med andre ord, vi må
ha et rett åndelig selvbilde – en åndelig
bevisstgjøring som gir oss rett selvbilde.
DFEFs Sommerstevne
Åpningsmøtet
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
VIGELAND: Tradisjonen står i kø under
åpningsmøtet. Med Schibbolethsangen
”Vi er et folk, et frigjort folk”, satte
møteleder Bjørn Olsen i gang møtet.
Deretter ønsket ordføreren Ivar Lindal
i Lindesnes Kommune deltakerne
velkommen til Vigeland, hvor han
ønsket deltakerne varmt velkommen.
I ærbødighet og respekt reiste
forsamlingen seg når Øystein Østerhus
minnet de døde. Han minnet Reidar
Olsen, Otto Hvidsten, sangevangelist
Egil Solheim, evangelist Åge Magnus
Sund og Ragnar Solås.
Nytt av året var en liten sekvens for
barna, hvor Heidi og Torkjell Halvorsen
med hjelpere deltok.
Et sammensatt lovsangsteam fra Karmøy,
med Arvid Alsaker fra DFEF Saron
Åkrehamn i spissen deltok under alle
møene – og gjorde en kjempeinnsats.
Velsignelsens lovsang
Yngvar Pettersen forkynte Guds ord
i møtet, som hadde som tema: ”Et
hellig og rent folk for Gud”. Han tok
utgangspunkt i Velsignelsens lovsang i
Ef 1, 3-4 og 12a.
Jeg er overbevist om at det vi trenger,
som DFEF-venner, er en åndelig
Under talerstolen kan de fostres
åndelige treller, men også frie venner.
Forkynnelsen er fostrende – det bærende
element i all åndelig virksomhet.
Mange sliter med mindreverdighets
komplekser, knyttet til sin egenverdi.
Måler man seg med mot alle andre,
vil en falle igjennom. Alle de andre er
så mye bedre, kan det så mye bedre.
Jeg ønsker å være frimodig i kveld,
og vil si: Jeg tror det har sneket seg
inn visse toner i forkynnelsen i blant
oss. Spenningen – mellom på den
ene siden – herlighetsteologien (som
lover himmelen på forhånd) – som
presenterer kristenliv uten smerte, uten
nød, utfordringer og på den andre siden:
Elendighetsforkynnelsen.
I forhold til herlighetsteologien –
uten tvil – i dens kjølvann ligger det
mange åndelige vrak, mennesker
med frustrasjoner, mennesker som
har gått tom – og mistet all verdi i
egne øyne. Det ble ikke slik som
det ble lovet. På den andre siden
har du elendighetsforkynnelsen –
kravforkynnelse, som har en tone som
vil presentere et folk, menigheten så
elendig som mulig. Du får høre at du
er ingenting, du gjør for lite, du ber for
lite, vitner for lite, du gir for lite. Jeg vil
spørre: Kan du forvente lovsang under en
slik talerstol?
Knytter man sin egenverdi innfor
Gud til man gjør, vil det skape dårlig
samvittighet, du må ta deg sammen,
”skippertakskristendom” – hvor
du mislykkes gang på gang. Slik
forkynnelse er loven i forkledning.
Din verdi for Gud
Skjer dette, at mennesker prøver å
kompensere sitt underskudd med å gjøre
– om mulig for å tilfredstille Gud – legg
deg dette på hjertet: Din verdi for Gud
består ikke i det du gjør, men din verdi
for Gud består i det du er. I det Han har
gjort deg til. Den stilling du er satt inn
i, er ikke noe du har tilkjempet deg – av
egen fortjeneste, du vil ha litt av æren –
å nei, den stilling står innenfor Gud – er
tilregnet deg, ikke tilkjempet.
Du må aldri glemme, at din verdi består i
det du er og det du er skylder du Lammet
som døde for deg. Din verdi er gitt deg
og skjenket i kraft av Lammets blod. Slik
er tonene i velsignelsens lovsang.
Kol 1, 21-22 ”Også dere var en gang
fremmede og fiender av Gud i sinn og
tanke med deres onde gjerninger. Men nå
har han forsonet dere med seg, da Kristus
led døden i sin kropp av kjøtt og blod.
Hellige, uten feil og uangripelige ville
han føre dere fram for seg.”
Lovsangsteamet fra Karmøy deltok til stor velsignelse i alle møtne under stevnet.
Innenfor Gud er du hellig – du er
ulastelig, du er ustraffelig.
HELLIG Er du klar over at dette er din
stilling innfor Gud? Hellig betyr at du
er tatt ut fra en tidligere tjeneste – du er
innviet, gjort hellig til tjeneste hos en ny
Herre. Du er renset i blodet – hellig, satt
inn i en helt ny sammenheng.
ULASTELIG betyr at du innfor Gud er
uten feil. Dette er litt av en bekjennelse.
Det er ingen feil på deg. I Høysangen,
som jeg er glad i, finner vi et vers hvor
brugdommen sier: ”Alt er fagert ved deg,
og det finnes ingen feil på deg.”
USTRAFFELIG – du er dette. Du kan
ikke straffes! Hvorfor? Fordi en annen
tok straffen fra deg, han bar din straff –
det som skulle ramme deg, det lot Gud
ramme Lammet – Jesus tok din og min
straff på seg. Gud har fått betaling, og
krever ikke betaling to ganger. Halleluja!
Vår Gud er rettferdig, og vil ikke straffe
to ganger.
Rom 8, 34 ”Hvem kan da fordømme?
Kristus Jesus er den som døde, ja mer
enn det, han stod opp og sitter ved Guds
høyre hånd, og han ber for oss.”
Videre leser vi: ”Hvem vil anklage Guds
utvalgte?”, ”Hvem kan skille oss fra
Guds kjærlighet?”
I kraft av blodet
I kraft av Jesu Kristi blod er du hellig,
ulastelig og ustraffelig innenfor Gud.
Vi kan gjerne anføre fem grunner for at
din stilling er trygg:
1.) Din rettferdiggjørelse, din juridiske
frifinnelse er fattet i den himmelske
høyesterett. Din sak vil aldri bli tatt opp
igjen, for alle anklager, fordømmelse vil
falle. Avgjørelsen er definitiv – du er fri!
2.) Kristi død på korset, den er akseptert
av Gud som tilstrekkelig. En er død for
alle – og dette gjelder evig.
3.) Kristi oppstandelse – viser oss at
Golgata-seieren var fullkommen. Døden
kunne ikke holde på han.
4.) Jesus sitter i dag ved Faderens høyre
hånd i himmelen – og Han har all makt
og autoritet. Han er ikke lenger i graven,
han er på tronen – og det er din trygghet.
5.) Vi har en som ber for oss. En slik
yppersteprest måtte vi ha, en som alltid
lever for å gå i forbønn for oss.
Det du er – har Gud gjort deg til. Det
er skjedd i kraft av en skaperakt – ved
et skaperord. Vi kan lese: ”Om noen er
Kristus, er han ny skapning, det gamle er
forbi, se alt er blitt nytt.” Alt er blitt nytt
– det er Guds måte å gjøre det på – Han
gjør det fullkomment.
Vil gjerne sitere Ef 2, 10: ”Vi er hans
verk, skapt i Kristus Jesus til gode
gjerninger, som Gud forut har lagt
Disse to jentene fra Karmøy var med å lede
lovsangen i to møter.
ferdige for at vi skulle vandre i dem.”
Fra grunnteksten kan vi lese at du er
hans ”phoema”. Vi er hans poesi. Du kan
gjerne si at Gud har skapt oss til å være
et himmelsk dikt på jorden. Ikke et dikt
om deg selv, men et himmelsk dikt som
kaster glans over den Herre og Frelser
du får lov til å tro på. Innenfor Gud står
du hellig, ulastelig og ustraffelig. Det gir
virkelig grunn til å la lovsangen bryte
løs. Du må ikke la deg lure av noen som
helst forkynnelse, men søk du hen til
Guds ord: Tydelig og klart vil du finne
hva du er og hvem du er innenfor Gud.
Min bønn er at vi må få en erkjennelse av
at alt det jeg er og har – det skylder jeg
Lammet alene.
I avslutningen av møtet deltok både
pastorene Bjørn Olsen og Kjell Arve
Tolås. Et tungebudskap ble også tydet,
hvor budskapet blant annet var: ”Jeg er i
går, i dag – ja til evig tid den samme. Jeg
er den samme. Jeg vandrer gjennom min
menighet, kommer i kraft av mitt blod –
jeg lytter – og det strømmer miskunnhet
fra nådens trone. Søker du mitt åsyn, vil
jeg la meg finne av den som søker meg.
Et glimt fra forsamlingen på onsdagen.
Kanskje ser du noen kjenninger?
nr. 7 august 2008 20 21

Hvem bærer ditt liv i bønn innfor
Gud?- Og hvem bærer du?
Med utrolig enkel forkynnelse, nydelige historier og poenger inspirerte Britta
Hermansson oss til å ta på alvor nøden og smerten i denne verden. Den enkelte av
oss kan bety en forskjell for mennesker hvis vi bærer våre bønnekurver.
Prekenen
Britta Hermansson
Bibeltime Sommerstevnet
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
VIGELAND: Britta Hermansson kom
inn som et friskt pust i Sommerstevnet.
Hun hadde nok for mange en litt spesiell
prekenstil, men traff mange. Spesielt bør
bibeltimen på torsdag fremheves, hvor
hun talte om: ”Et bedende folk”.
På sin egen måte trakk hentet hun
fram hverdagslige historier og gjorde
dem spennende, humørfylte og varme.
Referatet her er kortet en del ned, og vi
anbefaler at du laster denne talen ned i
mp3 format fra www.detgodebudskap.no.
Jeg har min tjeneste som evangelist
og har reist til ulike sammenhenger i
Sverige. Etter en intensiv møteserie på
Øland, på vei hjemover, trøtt og sliten
tenkte jeg over et møte som skulle være
i Misjonskirken i Halmstad. Det skulle
være nattverdsgudstjeneste, men ble kalt
noe så spesielt som ”trubadurmesse”.
Kom så inn i kirken – som har 300
plasser, men sjelden er det mer enn 60-
70 besøkende. Tyve personer satt denne
kvelden spredt rundt, og jeg valgte å
sette meg bakerst. Trubadurmesse, hva er
nå det? En sanggruppe, som blant annet
bestod av en overlege innen psykatri,
hadde et helt annet repertoar enn hva
du skulle forvente i en gudstjeneste. Jo,
de ville synge en vise av Evert Taube
– og jo, jeg kjente jo noen av hans viser
(Så lenge skutan kan gå...), og lurte på
hvilken vise overlegen hadde valgt. Jo
– Målaren og Maria Pia” var sangen, og
den var helt fremmed for meg. Men vi
fikk høre bakgrunnen for sangen.
Taube reiste som ung med hele sin
familie til Sør-Amerika, og var på
forskjellige steder for å koble av og male.
Barna ble naturligvis kjent med andre
barn og dermed ble familier kjent. Maria
Pia var en kvinne som hver dag kom
ned fra fjellet med en stor korg hun bar
oppå hodet. Hun hadde en stor familie og
stoppet ved Evert og samtalte litt.
Jeg vil sitere teksten:
Hon stiger som ur himlen ner ifrån
Liguriens berg
i dok, i kjol så mörk, så svart mot
markens ljusa färg.
Jag minns så glad hon gick här förr - nu
går hon blek av sorg
inunder bördan som hon bär på hjässan
i en korg.
Den bördan är nog tung jag tror som ni
på hjässan bär,
Maria Pia, kära mor, nu är jag åter här
med mitt staffli och min palett, och ni är
ännu ung,
men inte lika glad som förr, er börda är
nog tung.
Hon svarar: - Ni är samma barn, fast
tinningen är grå.
Jag minns en lycklig tid som gått, här,
där jag ser er stå.
Då bar jag hem i denna korg min mans
och barnens tvätt.
Då var jag glad - och korgen tung. Men
nu är korgen lätt.
Ni minns min man som lade sten och
byggde murar här.
Han togs till Abessinien att bygga vägar
där.
Han lade sten vid sten, Signor, till vårt
imperium.
I Afrikas förbrända jord fi ck han sitt
vilorum.
Umberto sen, min äldste son, som
älskade er fru
när han var liten - som ni minns - ja, han
är borta nu!
Han gick till trupperna i fjol, han blev en
bersagliär.
Han slogs i Abessiniens berg, och han
har stupat där.
Sen var det bara Nino kvar, mitt barn,
min enda tröst,
som jag, när ni var här, Signor, bar ännu
vid mitt bröst.
Han var så stor, han var så stolt, han
gick till Santande’r.
Det står i tidningen i dag, att han har
stupat där!
Kom skall jag ta er i min famn, ni höll
mitt barn en gång!
Han sprattlade och log mot er, han
älskade er sång.
Å, Herre Gud i himmelen, jag är så trött
och tom!
Mens sangen pågikk så jeg framfor
meg, alle disse mennesker som har
båret denne tunge byrden av forbønn.
Disse ”Kristinnene” som har båret
bønnebyrden gjennom alle år. Og så
måtte jeg se på mitt eget liv – hvem
bærer ditt liv i bønn innenfor Gud?
De hun kjærlig løftet opp i bønn gjennom
alle disse årene. Men har hun noe igjen
i kurven? Hvem bærer ditt og mitt liv
innfor Gud i bønn? Hvordan ser din
bønnekurv ut?
De fortsatte å be – fyller bønnens kurv
– den er så tung? Utgjør bønnen en
forskjell? Hvordan ser din kurv ut? Er
den full? Hvem skal ta over når din kurv
er tom? Er det vi som fortsetter – og
fortsetter det noen under oss som bærer
den bønnekurven?
I Lukas 11, 1 kan vi lese: ”Lær oss å be”.
Hvordan skal vi lære det? Hva er det å
be? Før jeg begynte min tjeneste som
pastor, virket jeg som menighetstjener
i sju år. Jeg gikk ofte på hjemmebesøk
hos de eldre i forsamlingen, og vil gjerne
beskrive en slik situasjon.
Den eldre kvinnen orke ikke å gå på
møter lenger, og var glad over besøket.
Vi satt i finrommet, og jeg la merke til
et stort kart over Europa. Hun forklarte:
Mitt barn er på reise i Europa, og noen
ganger ringer han og forteller meg hvor
jeg er. Jeg følger han på kartet og ber for
han. Jeg tenkte: Vet han det? Vet han hva
det betyr at hans mor ber for han? En
eldre dame, en gammel bibel, en utslitt
andaktsbok – hun ber meg lese og be.
Og etterpå ber hun: For forsamlingen,
pastoren, mennesker som bor på
gatene, naboene – hun ber for verden,
kongehuset – og du merker: Dette er ikke
første gang. Hun ba for mennesker ved
navn.
Ikke lenge etter står jeg i en begravelse
– denne kvinnen skulle begraves – skulle
oppleve gravens hvile, oppstandelsens
morgen.
Foran meg sitter barna – som er kommet
godt oppi årene – barnebarna. Han i
Europa – som elsket sin mor over alt.
I den situasjonen; kom tanken: Hvem
fortsetter å be? Hvem bærer nå deres liv
innfor Gud? Vet dere egentlig hva det
betyr at hun har bedt for dere hver dag?
Hvem fortsetter bønnen? Herre – lær oss
å be!
La meg være litt personlig: 19 år gammel
ble jeg en kristen, uten å ha en familie
som har bedt. Ingen i min slekt var
med i en kirke. Ikke en eneste en, det
var totalt fremmed. Jeg hadde aldri sett
noen be – aldri sett noen holde en andakt
– var helt nullstilt. Som liten gikk jeg
litt søndagsskolen, men falt bort husket
ingenting.
19 år kom jeg til tro, en radikal
opplevelse, ble frelst og kom med i en
forsamling. Uten at noen hadde bedt
for meg, hadde Gud funnet meg. Jeg
måtte jo fortelle dette til min pappa,
og trodde kanskje at han ville bli
kjempesint – og fortelle meg at det var
det mest idiotiske jeg hadde gjort. Han
satt ved kjøkkenbordet hjemme, mens
jeg stod med ryggen imot, tittende inn
i kjøleskapet. ”Det er noe jeg skulle
fortelle” – og jeg merket han ble urolig
– jo sa jeg: Jeg er blitt frelst. Jeg snudde
meg litt – men han sa ingenting. Men han
tittet opp på meg, sa ikke et eneste ord,
men var rørt og jeg så han kjempet mot
gråten. Stille gikk jeg ut – og lurte på om
han ble lei seg. Var dette forferdelig? Ble
han glad?
Et par dager etter kom pappa til meg med
en lapp. Han trykket den inn i hånden
min, holdt hånden min og gråt. Så gikk
han. Jeg tok opp lappen og leste: ”Lita
på Gud; Han er nære; over alle djub vil
han bære...” Han hadde en tro, men aldri
våget bekjenne den. Han visste hva det
handlet om – han var en av dem – som
ba for meg. Jeg ble overrasket, tenk – her
var de en som hadde bedt for meg, uten
at jeg visste om det.
Hvem skal bære ditt liv?
Hvem ber du for?
Hvem skal fortsette?
”Det er makt i de foldede hender”
Hvem bærer ditt liv innfor Gud i bønn?
Det er ingen som ber for meg meg, sier
du kanskje?
Jeg vil oppmuntre deg – du tar feil, det
er alltid noen som ber. Det noen som har
bedt i dag.
Ved en anledning var jeg veldig sliten
og oppsøkte et kloster. Jeg lurte på hva
som var veien videre? Jeg syntes jeg
var dårlig til å be, og trodde at jeg ved å
komme inn i deres rutiner, høre dem be
– ville bli bedre til å be selv. Vel framme
var jeg veldig ivrig etter å komme i gang
med bønnen og ble tatt imot at søster
Lena. Når er første bønnemøte? Søsteren
poengterte at bønnemøtene var frivillige,
men at jeg måtte komme til måltidene.
På vei ut av rommet snudde hun seg mot
meg og sa: ”Du behøver ikke å be når
du er her, for det gjør vi.” Akslene mine
falt ned – tenk at jeg kunne hvile i deres
forbønner. Når du ikke orker å be, er det
noen andre som løfter opp kurven. Vi
bærer hverandres byrder.
Jesus sier: ”Dere er jordens salt, men om
saltet mister sin kraft...”
Hva betyr det å be? Ta inn over deg
nøden i verden, finn ut hvor nøden
finnes. Din egen familie – gråt over
det som er smerten på denne jord. Som
Kristi kropp, Guds forsamling tror jeg
den vakreste bønnen vi kan be – er den vi
ber med tårer. Et rop over en verden som
er i ferd med å falle sammen.
I dine tårer er det salt – og spesielt når
du gråter i medlidenhet, i sorg – så
inneholder dine tårer en konsentrert
del av salt. Og konsentrasjonen av salt
er større i tårer som blir grått i sorg, i
fortvielse, i medfølelse, enn i gledestårer.
Dere er jordens salt – i vår tid må noe av
det vakreste vi kan gjøre – være å be og
gråte for en verden som er i forråtnelse
og mørke. Hvis ikke, vil verden falle
sammen.
Kanskje du sier: Jeg er ikke flink til å
be, men jeg tror det handler om å tørre
og ta inn over seg nøden, fortvilelsen og
smerten i verden – i din familie og videre
utover.
Vi leser videre i Lukas 11, 9 – 10.
Det er tider hvor det er godt å be, mens
vi andre ganger må søke etter Gud. Det
er som han gjemmer seg for oss. Jeg
tror han gjemmer seg i kjærlighet, som
om han sier: Let etter meg! Vis meg din
hunger, din tørst. Og så tror jeg det finnes
de som har et høyere kall, de som banker
på døren like til den åpnes.
Herre – lær oss å be!
Britta fikk gjennom sin bibeltime
inspirert alle tilhørerne til å bære større
bønnebyrder.
nr. 7 august 2008 22 23

- Jesus i hjertet
På Sommerstevnet var det
”stappfullt” med juniorer
på 10-12 års møtet.
Når du bestemmer deg for tro på Jesus, og får Jesus i hjertet – blir
du som en ny person. Det betyr ikke at du forandrer utseende, men
hjertet ditt blir forvandlet.
Barneside
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
VIGELAND: ”Jesus i
hjertet” var hovedtema for
barneopplegget under årets
Sommerstevne. Etter en stor
fellessamling, var det møter
for både juniorer og barn.
På juniormøtet talte Heidi
og Torkjell Halvorsen og
Sølvi Tømmerbakk. Med stor
kreativitet og stor variasjon
satte de fokus på ”Jesus i
hjertet”. Heidi begynte med
noe viktig: ”Selv om du har
Jesus i hjertet kan du gjøre
feil – du kan gjøre en synd.
Men tenk; Jesus er som en
søppelmann som tar bort alt
det vonde...”
Hun leste deretter
2. Kor 5, 17: ”Dersom noen
er i Kristus, er Han en ny
skapning, alt det gamle er
borte, se alt er blitt nytt.”
Med en kul bongotromme
lærte barna dette bibelverset
utenat.
Heidi forteller videre: Å være
en ny skapning, betyr at du
har Jesus i hjertet. Torkjell
tok så over og viste en ballong
til alle juniorene. Hva er
dette? Dette er Simon, som vi
kan lese om Bibelen. Og han
var som en ballong, blåste hit
og dit. Fikk han en god ide, så
gjorde han det med engang,
og fant så ut at det kanskje
ikke var så lurt allikevel. Men
så møtte Simon Jesus. Og
Jesus sa: Simon, fra nå av skal
du hete Kefas, Peter – klippen
– og på deg skal jeg bygge min
menighet.
Peter var fortsatt litt
vinglepetter, men etter
at Jesus døde og stod opp
fra graven, ble Peter helt
feil – du kan gjøre en synd. tok så over og viste en ballong fra graven, ble Peter helt
forvandlet. Han var ikke
lenger vinglete, men ble en
klippe. En som Jesus kunne
stole på.
Sølvi tok så over – og fortalte
barna om sitt møte med
Jesus – bare ni år gammel.
Selv om mamma og pappa var
kristne, fant jeg ut at jeg ikke
kunne leve på deres tro. Jeg
ville bestemme meg for meg
selv. Derfor gikk jeg inn på
rommet, låste døren og knelte
ved sengen min. Her leste jeg
Johannes 3,16 og ett vers til
– før jeg ba Jesus flytte inn
i hjertet mitt. Det var godt
å bestemme seg – og jeg ble
veldig glad. Etter det begynte
jeg å lese mer i Bibelen og
be. Og jeg fikk en helt ny
interesse for Jesus – og livet
handlet mer og mer om Jesus.
På slutten fikk alle barna
være med ”popcorn-bønner”,
hvor alle fikk være med å be
korte setninger til Jesus.
Lisa Børud er helt
toppen! Og her synger hun
sammen med barn fra lokale
menigheter i Lindesnes.
Holy Riders gjorde
veldig stor suksess, og
alle barn som ville, fikk
sitte på motorsykkel.
Dette er en ekte Harley
Davidson sykkel, men et
tøft ”eksosbarn” bak.
Familiekonserten med
Lisa Børud samlet
nær 1000 mennesker,
og her ser vi
danseteamet som
fikk æren av å starte
det hele. De hadde
øvd hele uken med
dyktige instruktører.
På lørdagen var det
barnas superlørdag,
med masse forskjellige
aktiviteter. Her er det
noen som kaster svamp...
nr. 7 august 2008 24
25

Kult med motorsykkel, og
denne glideren av type
Harley Davidson er jo
kul da... Flott er det
at noen DFEFvenner
kjører
motorsykkel...
Her gjaldt
det å treffe
flasketuten
med en liten
ring, og med
mange vinnere
forsvant
premiene
raskt.
Finn Arne hadde sin egen
friluftskampanje i Vigeland
dag etter dag, og kunne
høres over hele sentrum
Superpopulært var det
med firehjulinger og
minimopeder... Her var
køen kjempelang...
Herlige lovsangere fra Betania Kristiansand, som lever tent for Jesus.
James Godly:
- Ha en stadig hunger etter mer av Jesus!
James Godly utfordret DFEF- ungdommene til å søke Herren – tjene Herren og
adlyde Herren i ungdomstreffet på torsdagen. Som vanlig var det mange som
ble frelst, fornyet og døpt i den Hellige Ånd!
Pilkast på ballong –
kjempegøy! Og her må en
konsentrere seg...
Sommerstevnet
Ungdomstreff
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Gjett om ungdommene koste seg på treffene
– hvor det var bra trøkk fra begynnelse til
slutt.
VIGELAND: Ungdomstreffene
på Sommerstevnet kan gjerne
”staves” som vekkelse. År etter år
er det ungdommer som blir frelst,
fornyet, døpt i Ånden og helbredet.
Og det ble intet unntak i år. James
Godly talte inspirert og enkelt til
ungdommene om å leve helt for
Jesus, og veldig mange ble berørt av
Herren gjennom uken.
En bestefar
(Kjell Årre) og
pappa (Geir
Myra) hadde
det også moro
mens barna
løpt rundt.
James Godly har som kjent stått
i ungdomsvekkelse i Betania
Kristiansand, og har en spesiell
hjelpegave i forhold til Åndens dåp.
For mange er kanskje preken- og
forbønnstilen uvant, og kanskje
litt skremmende, men Godly er en
bønnens mann.
På torsdagen var cirka 350
ungdommer på treff, og ble
møtt av et kult danseteam fra
Betania Kristiansand. Hans Martin
Skagestad, ungdomspastor i Betania
Kristiansand, ønsket å velkommen
før lovsangsteamet fra samme sted
slapp til. De synger med stor energi:
nr. 7 august 2008 26 27

James Godly utfordret ungdommene til å
søke – tjene og adlyde.
Herlig lovsang
”Se, Jesus verdens lys, kom til oss ned.
Vant over mørket, og satte oss i frihet.
Jublende står vi fri fra all skyld og
skam
Uten fordømmelse for vi er i Han.
Og alt som binder, og holder oss fast,
er Jesus Kristus – underlagt.
Frihetens konge
Frihetens konge
Hender med nåde
Lagt på våre liv
Hender med nåde som
setter oss fri
Virkelig fri”
Karin Flørnes, som er med i
lovsangsteamet, vitner deretter
ærlig om hva Jesus har gjort i livet
hennes.
To kule dansere fra Betania Kristiansand i farta.
vanskelig å rive ned. Jeg forstod
at jeg hadde en mur i mitt liv. Og
resten av dagen gikk jeg rundt
og ba til Gud, søkte etter Jesus.
Detaljert ba jeg om tilgivelse for alle
syndene jeg hadde gjort. Deretter
ba jeg om å få et tett forhold til
Jesus. Og den kjærlighetsfølelsen
som over meg kan ikke beskrives
– jeg følte Gud var veldig nær meg
og fra den dagen kunne jeg kjenne
hans nærvær.
Guds kjærlighet er perfekt! I
Efeserbrevet, 3, 18-. Hvor det står
om å kjenne hvor dyp og vid hans
kjærlighet er... Nå er det alvorlig for
meg å synde, for jeg vet det betyr å
gå imot Gud, elske synden høyere
en Gud. Du må spørre deg selv: Hva
vil jeg egentlig? Vil jeg dypere med
Gud?
Før James Godly talte, slapp
lovsangsteamet til igjen.
Kjenner du kapteinen?
Herren vil i vår tid reise opp en
arme – men du må forstå at du aldri
kan bli en del av denne armeen
uten at du kjenner din kaptein. Og
Jesus er din kaptein – din leder. Og
han ønsker at du skal kjenne Han.
I Daniel 11, 32 b står det: ”Men det
folk som kjenner sin Gud, står fast og
viser det i gjerning.” I den engelske
oversettelsen står det: ”De skal være
sterke og gjøre oppdagelser.” Jesus
ønsker du skal kjenne han.
- Kanskje du ble ”født” i menigheten?
Du vet masse om Jesus, men
du kjenner han ikke? Det en ting å
vite om han, en annen ting å kjenne
Jesus. Å gå på møter gjør deg ikke til
kristen, du må kjenne Kristus.
Det er når du lukker døren bak deg,
er alene og snakker med Jesus.
Kanskje har du ikke så mye å si? Sett
på lovsangsmusikk, syng til han.
Ta opp Bibelen – be han lære deg.
Den Hellige Ånd vil hjelpe deg å
bli mer kjent med Jesus – og mer
lik Jesus. Og dess mer glad du blir i
Jesus, jo mer vil du ønske å bli enda
mer kjent med han. Husk at han er
den eneste som kan være deg der
ingen andre kan være med deg. Han
kan berøre ting i ditt liv som ingen
andre kan.
Nå må det ikke bli slik at Den Hellige
Ånd bare er med oss i menigheten
– på møter. Ånden vil gi deg ideer,
vil gi deg kreativitet – hjelpe deg
med å finne på nye ting – ønsker å
velsigne deg. Men du må søke etter
å kjenne Jesus.
Paulus store lidenskap
Vi ser at Paulus ble brukt mektig av
Gud på mange måter. Lamme gikk,
blinde kunne se, men hva sier han
i Filipperbrevet 3, 10: ”Så jeg kan
få kjenne Han og kraften av Hans
oppstandelse og samfunnet med
hans lidelser, i det jeg blir gjort like
med Han i Hans død.”
Husk at Paulus var et vanlig
menneske, som du og jeg. På grunn
av alt som skjedde gjennom Paulus
og hans liv var hans store lidenskap
– å stadig bli mer kjent med Jesus.
Det krever disiplin å kjenne Gud
– og hardt arbeid. Ønsker du at en
vekkelse skal bryte ut, sitter du ikke
på møte og venter på at det skal
skje. Disiplene søkte aktivt Gud i
bønn – og de ble vekkelsen – de
gjorde sitt til at vekkelsen startet. De
søkte Gud! De lærte å kjenne Jesus
i oppstandelseskraften – men også
i hans lidelser. Du må regne med at
alle ikke vil like deg hvis du reiser
deg opp for Jesus. Kanskje noen vil
kalle deg gal?
Du må søke Gud, men du må også
forberede deg på tjene Gud.
Galaterne 5, 13: ”For dere ble kalt til
frihet, søsken: La bare ikke friheten
bli et påskudd for det som kjøtt
og blod vil, men tjen hverandre i
kjærlighet.” Den Hellige Ånd kom
ikke fordi du bare skal falle i møtene,
men fordi du skal gå ut og berøre
andre mennesker. Du har kraft inni
deg som kan vende opp ned på
en by – på en bygd. Men da må du
være villig til å dele Jesus, den Jesus
som vi har inni oss, med andre.
Vil du bli en favoritt?
Søke, tjene – og adlyde!
Romerne 5, 19: ”Slik den ene
menneskets ulydighet gjorde de
mange til syndere, skal nå den
enes lydighet gjøre de mange
rettferdige.” Alle mennesker ble
smittet, fylt av synd på grunn av
Adam. Han var ulydig mot det Gud
sa til han. Men Jesus var lydig, selv
om det kostet han livet, og det ble
oss til frelse. Din lydighet kan bringe
frelse til mennesker.
Hvis du er et lydig barn – vil du bli
favoritten i familien. Bibelen sier at
lydighet er bedre enn offer. Hvis du
lytter til Gud og adlyder det han sier,
kan ingenting stoppe deg.
Hvis vi ikke adlyder, vil Gud se hen
til neste generasjon! Jeg håper du er
blant dem som vil oppfylle ditt kall i
din generasjon.
Lek, men glem
ikke å be
Du må søke Herren, og han vil tale
til deg om din framtid og hva han vil
bruke deg til. Og det vil bli oppfylt.
Vi leste i begynnelsen, de som søker
Gud – vil ha mer av Jesus – vil bli
sterke og oppleve mektige ting. Hør
nå: LEK OG BE! Det er helt flott å leke
og ha det gøy – Gud elsker det. Men
etter moroa, må du lukke døren din,
ta opp din Bibel og be. Slik kommer
vekkelsen. Hvis vi begynner å søke
Herren i hus etter hus, vil andre hus
bli berørt og Den Hellige Ånd får
virke.
I avslutningen utfordret James
ungdommene til å søke Gud – for
alle de som ville bli en del av hæren
til Jesus. Kanskje du vil bli advokat?
Lege? Herren vil bruke deg! Ha alltid
en hunger etter mer av Jesus – det
er hemmeligheten til et sterkt liv!
I ettermøtet var det mange
ungdommer som søkte Gud.
Første kvelden var det over 10
som bekjente at de ville bli frelst,
men også denne kvelden var det
ungdommer som gav sine liv til
Jesus.
”Jeg var i forhold med en ikkekristen
gutt, og drev lenger og
lenger bort fra Gud. Inni meg var jeg
urolig og alt ble veldig vanskelig.
En dag, uten at jeg tenkte meg
om, sa jeg høyt: Jeg vil gifte meg
med en kristen fyr. Ærlig måtte jeg
innrømme at jeg ville gifte meg
med en kristen gutt, og det ble slutt.
I ettertid ser jeg at dette forholdet
drev meg bort fra Gud. Siden reiste
jeg til en Ungdom i oppdrag base
på Hawai, hvor jeg tidlig forstod at
jeg hadde søkt kjærlighet på feil
sted. En lærer forkynte at mange
bygger murer rundt hjertet sitt.
En mur som er bygd opp med
mursteiner kan etter hvert bli
Ungdomspastor Hans Martin
Skagestad gav ”jernet” i
oppgaven som møteleder.
Her er hele lovsangsteamet, med sangere
og musikere fra Betania Kristiansand.
nr. 7 august 2008 28 29

Familien Høiland, fra venstre ser vi Vilde,
Simen, Rose, Ole Adrian og Rino.
Kvinner i matkø.
Per Arild Weiby (i midten) sammen med
dyktige medarbeidere utenfor et av de nye
hiv/aidssentrene i landet.
Titusener av barn er foreldreløse på grunn
av aidsepidemien i landet.
Tøffe utfordringer
Fokus på Mexico
Rose og Rino Høyland
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
MEXICO: De siste månedene har
misjonærene Rose og Rino Høiland
hatt sitt virkeområde midt i en
”krigssone”. Det er full krig mellom
to ulik narkotikakarteller og politiet.
Gjennom nyhetene i Norge har vi sett
titalls politifolk drept på åpen gate. I
dag er 4000 soldater utstasjonert over
hele byen. Det er veisperringer, rassia
av eiendommer og fortsatt stygge
skyteepisoder.
Mafiaen lever i frykt for at andre gjenger
skal drepe familien deres og har sendt
dem ut av byen. Skoler melder om
drastisk nedgang i elevtall, og enkelte
melder om 20 prosent fravær. Alle lider
under den blodige konflikten.
Midt oppi dette lever Høiland som før,
hvor de daglige rutinene går som før.
Barna går på skole og virksomheten i
Higueras går som før. Fred er noe som
begynner i hjertet og det har vi fått
erfare: Jesus er vår fred!
På samme tid ønsker vi å utfordre
vennene til å være med å be for byen –
om fred, vekkelse og forandring.
Skikkelig kollisjon
Første juni var alt duket for en stor
seiersdag, hvor 24 sjeler skulle la seg
døpe i hovedmenigheten Culican. Rino
fikk låne menighetens buss for å hente
folk til møtet, men på vei ut fra byen
kolliderte han med en lastebil. Han hadde
dårlig tid, tok ansvar for kollisjonen og
betalte lastebilsjåføren for skaden. Men
igjen stod Rino med en 15 seters buss
som hadde fått hele fronten trykket inn.
I ettertid visste det seg at den ikke kunne
fikses. Selv var han skadet i beinet, men
fikk tauet vanen bort og hentet folk til
møtet. Og for et seiersmøte! Flere fikk
for første gang oppleve dåp, og Høilands
lot ikke omstendighetene dempe gleden
Hele fronten ble trykket inn på
minibussen.
over de som lot seg døpe, hvor fire var
fra Higueras.
Nå har familien en stor utfordring i
forhold til å skaffe menigheten ny
minibuss men har tillit til at Gud og
vennene i Norge vil hjelpe dem med å
skaffe en bedre buss. De trenger 30 000
kroner for å kjøpe ny.
Husk på Høilands i dine bønner og
med dine gaver!
Ønsker du å gi en gave til ny buss?
Bruk prosjektkontoen og merk gaven:
Buss.
Kontonr. prosjektkonto: 2480 04 28234
Kontonr. underhold: 2480 04 28250
SWAZILANDMISJON:
Større arv øremerket Swaziland
Fokus på Swaziland
Rose og Rino Høyland
Tekst og foto: Per Arild Weiby
Et av DFEFs eldste misjonsland er det
lille afrikanske kongedømme, Swaziland.
Det var dit Peder Evenstad reiste da
Herren kalte ham ut i misjons tjeneste i
1911. Det skulle imidlertid gå enda et par
år før han kunne etablere et selvstendig
arbeid på Edwaleni misjonsstasjon. I
dag, snart 100 år senere, er det fortsatt
full virksomhet på dette stedet og mange
andre steder i sør Swaziland, som et
resultat av det budskap Evenstad og
hans mange etterfølgere både fra DFEF i
Norge og nasjonale medarbeidere har fått
bringe.
De norske misjonærene er borte.
Men budskapet forkynnes fremdeles,
evangeliet om verdens Frelser, Jesus
Kristus . Tidene har forandret seg,
menneskene likeså. Men Jesus er den
samme. Den ”Frie” forsamlingen, FECF
med ”Church Board” i spissen ønsker
fremdeles at evangeliet i ord og gjerning
skal bringes ut til swazier i alle aldere,
gjennom deres virksomhet. DFEF i
Norge har gitt løfte om at de vil støtte
vennene i Swaziland så langt de makter,
også i fravær av nordmenn.
Som kjent, er Swaziland havnet i en
særdeles vanskelig situasjon, pga HIV/
AIDS epidemien som har rammet
dette og mange andre afrikanske land.
Derfor har DFEF engasjert ”på nytt” i
swaziland siden 2002. Undertegnede
har vært med å etablere virksomhet som
har blitt et viktig bidrag i kampen mot
HIV/AIDS i Swaziland. Til prosjekt
arbeidet får vi NORAD midler via vårt
medlemsskap i Bistandsnemnda(BN).
Disse midler kan imidlertid ikke brukes i
det øvrige menighets og misjonsarbeide.
Tradisjonelt har slike midler kommet
via de misjonærer som til enhver tid
har oppholdt seg og virket i landet.
Når misjonærne ”ble borte”, har også
midlene til å drive virksomhet, uteblitt.
De nasjonale hadde ikke fått opplæring
til å administrere virksomheten, ei heller
midler til å opprettholde den relativ
store bygningsmasse, særlig på de
såkalte misjonsstasjonene som de ble
etterlatt. Kirkene og skolene levde(og
lever) sitt eget liv og fungerer noenlunde
tilfredsstillende pr. dag.
Ved årsskifte 2007/8 fikk MHU en
gledelig overraskelse, eller snarere,
svar på bønn. En arv som stammer
fra predikant Julius Sørensen, som
i sin tid også virket en kort periode i
Swaziland/Sør Afrika, dukket opp. Dette
er en betydelig sum som er øremerket
DFEF misjonsvirksomhet i Swaziland.
Vennene i Swaziland(v/Church
Board)har satt opp en prioriteringsliste
av ønsker og behov. Øverst på listen står
et møte telt. Dette er allerede kjøpt inn,
samt en liten lastebil som kan frakte teltet
rundt til de stedene de ønsker å virke.
Et byggeprosjekt er også under
planlegging. Dette skal bli et kombinert
menighets og konferanse senter, på
Bethesda, Nhlangano. Offer/gave
inntektene i swazi menighetene er små og
dekker ikke en gang lønn til evangelister
og pastorer. Et konferansesenter m/bl.a
”coffee-shop” er tenkt å kunne bli et
inntektsinnbringende prosjekt som kan
generere midler inn i FECF virksomhet
i fremtiden. For å realisere dette
prosjektet er de avhengig av økonomisk
støtte utenfra. Til fase en i prosjektet,
(planlegging, arkitekt tegninger med
mer) er midler fra ”Sørensen arven”
overført. Men forutsetningen for å kunne
fullføre prosjektet er at vi får ”sponsorer”
til dette, altså et betydelig økonomisk
støtte, utenom det DFEF v/MHU rår
over pr.idag. Kostnadsberegningen
til byggeprosjektet beløper seg til ca
2mil. NOK. Dersom dere som leser
dette har noen tips og råd å gi i denne
sammenheng, så setter vi stor pris på
å høre fra deg. Ta gjerne kontakt med
misjonskontoret, evt. direkte med
undertegnede, eller MHU.
nr. 7 august 2008 30 31

Reddet av American Idol
Santa og Torleif Sørlie, misjonærer utsendt fra Askim Frie
Misjonsmenighet, har travle dager på hver sin kant. Mens
Torleif har en verdensvid tjeneste, gjør Santa en kjempeinnsats
på lokalt plan.
Santa og Torleif Sørlie
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
ENGLAND: Santa og Torleif Sørlie og
deres tre barn tjener Jesus ut fra vår egen
verdensdel. Operasjon Mobilisering, som har
4600 misjonærer utsendt over hele verden,
har sin hovedbase i Carlisle, England. Her bor
Santa og Torleif og deres tre barn, Mikael,
Clarissa og Nicole.
Torleif er personalsjef i den kristne
misjonsorganisasjonen, og har på den måten et
spesielt ansvar for alle arbeiderne – over hele
verden. Vennene i Norge forstår kanskje ikke
hvor omfattende og viktig misjonstjeneste vår
bror er med om. Han er stadig på reise rundt
omkring i verden, og like før sommeren var
han i Libanon.
I nyhetsbrevet skriver han: ”Det var med en
viss spenning jeg satte meg på flyet til Beirut.
Er det trygt å dra til Midt Østen for tiden?
Ombord ble det delt ut aviser til passasjerene,
hvor hovedoppslaget var at flere araberland
hadde advart sine folk mot å dra til Libanon av
sikkerhetsmessige hensyn. En rask titt rundt i
flyet rett før adgang avslørte flere tomme seter
enn det var passasjerer. Det var visst noen som
tok advarselen alvorlig. Men det var for sent å
ombestemme seg nå.
Jeg hadde fått i oppdrag å reise til Libanon
for å holde et kurs for våre folk der. De
siste månedene hadde det blitt mange slike
turer rundt om i verden, men det var første
gang i Midt Østen. På veien fra flyplassen
kjørte vi gjennom et av Beiruts urolige strøk.
Bombekrater og utbrente bilvrak var tydelige
påminnelser om krigen som hadde vært for
et par år siden. Økende problemer får igjen
politikerne til å bli bekymret, en ny krig
forventes i løpet av sommeren. Jeg kunne
imidlertid nyte Libanon i fred og ro denne
gangen. Situasjonen er ganske annerledes
for både de fastboende og for våre arbeidere
som må leve i denne spenningen hele tiden.
Til tross for vanskelige forhold, fikk jeg høre
oppmuntrende historier om mennesker som
fikk oppleve en indre fred på grunn av noen
var villige til å leve sine liv i denne delen av
verden. Må si jeg ser opp til dem som virker
her år etter år. Er ikke så sikker på om jeg
hadde hatt nerver nok til det.”
Teamet Torleif besøkte, har flere ganger
opplevd Guds beskyttende hånd. Og Torleif
tok med en av disse i sitt nyhetsbrev:
”Teamet i Libanon var samlet en kveld for
å spise middag sammen og slappe av fra
hverdagens stress og gjøremål. De skulle
spise kylling, men med mange gjester og
liten stekeovn tok matlagingen sin tid.
Noen foreslo at de skulle flytte over til et
annet rom i en annen del av huset for å se
på underholdningsprogrammet ”American
Idol” mens de ventet. Av en eller annen grunn
gikk alle sammen ut av spisestua for å se på
programmet. Rett før det og kyllingen var
ferdig, eksploderte en bombe utenfor huset.
De store vinduene i spisestua var fullstendig
knust med glassbiter over det hele. Hvis de
ikke hadde flyttet over til det andre rommet
for å se på TV, så hadde de alle havnet på
sykehus med alvorlige skader. De er alle
sammen takknemlige mest av alt til Gud og til
American Idol for redningen.
Mens Torleif er opptatt med sitt, er Santa
opptatt som leder av lokalmenighetens
bruktbutikk. Utfordringene her er mange,
med alt fra sortering av gamle folks klær og
gjenstander, ledelse av frivillige arbeidere og
kundebehandling. Positivt er det at Santa kan
fortelle at gjennom kontakten de har fått med
kunder, har flere begynt å gå i menigheten.
Barna har hatt ferie siden slutten av juli.
Nicole, den yngste av søsknene har deltatt på
diverse leirer og festivaler i sommer. Mikael
har slappet av etter mange eksamener og travel
skoledager, mens Clarissa har fast jobb som
nattevakt for et hjem for folk med psykiske
problemer. Hun satser på å studere psykologi
på universitet til neste år.
Husk på familien i dine bønner og med dine
gaver! Du kan bli bedre kjent med Sørlies og
Operasjon Mobilisering på www.om-norge.no.
Takk for et godt
gjennomført
landsmøte og
sommerstevne
Vi vil på denne måten
rette en stor takk til
hovedkomiteen og alle
underkomiteer for det store
engasjement og arbeid de har
gjort det siste året for at årets
landsmøte og sommerstevne
kunne bli gjennomført. Et
slikt stevne gjør seg ikke
selv. De fleste som kommer
til sommerstevnet kommer
til ferdig dekket bord,
mens noen få har gjort, og
gjør grovarbeidet. Det er
stoler som skal på plass,
lyd og lys skal fungere,
parkeringsvakter skal
sørge for at alle får parkert,
kollekter skal samles inn.
Mat og grillmat skal lages
og serveres, innkvartering
skal ordnes, program og
talere skal settes opp, både
for hovedmøtene, men også
for barnas og ungdommens
sommerstevne. Referat skal
skrives, møter skal ledes,
sanger skal øves inn. Dette
er bare noen av oppgavene
som skal gjøres. Tusen takk
til alle som har gjort noen
av alle disse oppgavene slik
at vi andre kunne nyte. Vi i
MHU sier vel gjort, og har
lyst til å gi dere alle (en) stor
ros (e) som herved er gjort.
Den samme takk går til
BUR som har ansvaret
for å planlegge og
gjennomføre barnas- og
ungdommens sommerstevne
når disse arrangeres på
Solstrand. Rapportene fra
arrangementene vitner
om god gjennomføring og
deltakelse..
Info fra Misjons- og hjemmekontoret:
Nye medlemmer i
MHU
På årets landsmøte ble det foretatt
valg av nytt MHU. De nye som ble
valgt inn i MHU som faste medlem
er Øystein Østerhus og Helge Nupen.
Som varamedlem ble Kjellfrid Moe,
Liv Anne Thorsland og Astrid Verdal
valgt inn. Werner Lidal ble valgt
som ny leder for MHU, og tar over
etter Kjell Tangen som har fungert
som leder de siste 8 år. Kjell Tangen
fortsetter som fast medlem i MHU.
I tillegg til de nevnte er Åge Dahl,
Roy Wareberg, Gunnar Standal,
Thore Nilsen og Ruben Vea faste
medlemmer i MHU.
Vi vil samtidig takke Torill Knotten
Nilsen, Morten Østervik og Eva
Sverresson for den innsatsen de har
gjort for fellesskapet i de årene de
har sittet i MHU styret. Arbeidet
i MHU utføres på dugnadsbasis
av mennesker som frivillig stiller
seg til disposisjon for fellesskapet.
Vi ber om at dere alle husker på
medlemmene i MHU i deres bønner,
slik at de kan arbeide med de talenter
og den visdom som Gud gir hver i
sær.
Neste års landsmøte
og sommerstevne
7.-12. juli 2009 blir det igjen, om
vi lever og Herren drøyer, arrangert
landsmøte og sommerstevne på
Solstrand, i Lindesnes kommune.
Det er MHU sin oppgave og delegere
ansvaret for arrangementet til en
landsmøte komité Dersom noen av
dere som leser dette har lyst til å være
med på å påvirke og gjennomføre
neste års arrangement ved å delta i en
av de mange komiteer, er det fint om
dere tar kontakt med MHU kontoret.
Nye og ”gamle”
misjonærer og
misjonsmedarbeidere
reiser til Argentina
Familien Langåker har vært i Norge i
tre måneder, men har nå reist tilbake
til Argentina. De har opplevd det som
positivt å være hjemme i Norge, men
har samtidig kjent på lengselen og
savnet til å reise ut igjen. Med seg
ut til Argentina denne gangen har
de med Kristin og Jonas Tangen fra
Askim frie misjonsmenighet, som
skal tjenestegjøre som ettåringer i
Rio Ceballos.
Olaug og Berner Solås har også
reist tilbake til Argentina og
planlegger denne perioden og
bosette seg i Agillares for å drive sitt
misjonsengasjement ut herfra. Det
er mange og utfordrende oppgaver
som ligger foran for våre misjonærer
i Argentina, så vi gjør vel i å komme
dem i hu i våre bønner.
Reise til Mexico
Første september reiser nyvalgt MHU
leder Werner Lidal og Bjørn S. Olsen
fra administrasjonen til Culiacan i
Mexico for å besøke våre misjonærer
Rose og Rino Høiland med barn,
som tjenestegjør som misjonærer
her. Målet med misjonsturen er å få
en bedre kjennskap til det arbeidet
som familien Høiland driver i denne
delen av Herrens vingård. Turen har
en varighet på 7 dager. Rapport fra
reisen vil komme i et senere nummer
av DGB.
Misjonskalenderen
mai/Juni 2008
Misjonskalenderen
Når disse linjer skrives er halve
Norge inne i feriemodus, og mange
av oss kan ta en velfortjent ferie fra
hverdagens kav og mas. Det står så
fint at Gud hvilte på den syvende dag,
og Han bad oss om å gjøre det samme.
Det er godt at vi som kristne er ført
inn i hvilen, ikke først og fremst fra
de daglige gjerninger, men inn i den
hvilen som heter Guds nåde. Her har
vi det rette fundament og bygge på når
vi bygger Guds rike. Så er det altså
ikke våre gjerninger eller våre gaver
som gir oss retten til å kalles Guds
barn, men ene og alene Hans nåde, og
Hans gjerning.
Vi vil takke alle trofaste givere
for at vi også i de to månedene vi
nå rapporterer fra kan melde om
økning i gaveinntektene gitt via
misjonskalenderen. I mai måned
kom det inn 35. 000,- mot 24.060,-
i tilsvarende måned i fjor. I juni
måned kom det inn 27.750,- mot
24. 450,- i fjor. Totalt hittil i år
er det kommet inn 173.250,- mot
149.860,- i tilsvarende periode i
fjor. Oppsummert hittil i år betyr
det en økning i gaveinntekter på
23.390,- (ca 15 %) noe vi er veldig
takknemlige for. Vi har nå lagt bak
oss halve 2008. Dersom vi ganger
innkommet beløp med 2, havner
vi på 346.500,- I januar satte vi
oss som et mål og komme opp på
400.000,- i innsamlede midler via
misjonskalenderen. Dersom enda
flere av Det gode budskap sine
lesere benytter bankgiroene på
kalenderen og gir litt ekstra i de
kommende måneder er ikke målet
urealistiske.
Vi vil takke alle som trofast
er med på å gjøre det mulig
for oss og fortsette å være en
stor misjonsorganisasjon, med
en liten, men velfungerende,
administrasjon. Penger er ikke alt i
denne verden, men du verden hvor
avgjørende det allikevel er å ha
nok tilgang på det.
500.000
400.000
300.000
200.000
173.250
100.000
nr. 7 august 2008 32 33

Misjonær Jan Andre Langåker innledet
møtet.
Stephan Christiansen bergtok DFEF-vennene
og utfordret spesielt ungdommen til å innvie
sine liv til misjonstjeneste
Mikael Järlestrand deltok med sang i møtet.
Forbønn for Kristin og Jonas Tangen, som reiser ut som korttidsarbeidere til Argentina. Med i forbønnen er: Bjørn Olsen (vikarierende
Misjons- og hjemmesekretær), Kjell Tangen (fra utsendermenigheten, Askim Frie Misjonsmenighet), Werner Lidal (ny leder i Misjons- og
hjemmeutvalget) og Argentina-misjonær Berner Solås.
Har du en kristendom du kan
eksportere til nye generasjoner?
DFEFs Sommerstevne
Misjonsmøtet
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Kari van Pelt, leder for barnekomiteen,
som forøvrig gjorde en formidabel innsats,
informerte om at barna hadde samlet inn
leker og penger til et barnehjem i Ukraina.
Stephan Christiansen utfordret misjonsfolket i DFEF til å
leve ut en misjonerende kristendom. I stedet for bare å
tenke på din egen ”trygghet og velvære” – hva har du å
gi videre til neste generasjon?
VIGELAND: Per Arild Weiby kunne
ønske velkommen nær 1000 tilhørere
under det store misjonsmøtet på
fredagen. Tradisjonen tro begynte det
hele med at barna kom inn med flaggene
til alle misjonslandene DFEF har arbeid.
Under alle barnemøtene hadde det
vært fokus på arbeidet Else Marie og
Ordin Høiland er med om i Ukraina,
og leker og penger ble samlet inn til et
barnehjem.
Jan Andre Langåker, Argentinamisjonær
innledet og tok utgangspunkt i
Lukas 10, 19-21. ”Vi som kristne har
fått sette noe – Jesus Kristus død og
oppstandelse. Og dette må vi dele ut til
andre.”
Oppmuntrende var det å bli kjent med
Kristin og Jonas Tangen, som skal reise
ut som korttidsarbeidere til Argentina.
De ble presentert av Bjørn Olsen og
overgitt til vennenes forbønn. De reiser
ut 28. august og kommer hjem 16.
juni. I forhold til underhold står de selv
ansvarlig, men vil motta støtte fra Askim
Frie Misjonsmenighet. (Presentasjon av
dem kommer i neste nummer)
Nasjonene kaller på deg
Mikael Järlestrand sang under
stor salvelse og ble avløst av et
tungebudskap, som Stephan Christiansen
tydet før han talte Guds ord. ”Jeg har
kalt deg igjen, igjen og igjen – og skaker
deg igjen i det innerste. Jeg har kalt deg
med navn – og har utvalgt deg for en
tid som denne til å være med. Ikke et
øyeblikk skal du tenke at det er med din
egen kraft, egne krefter du skal utføre
den gjerning jeg har kalt deg til. Men
ved min Ånd har jeg salvet deg for en tid
som dette – til å sette fanger fri, til å løse
dem som sitter i mørke. Gå så sterk som
du er – for jeg har lagt min hånd på deg.
Hold ikke noe tilbake, ikke tenk at jeg
vil sende noen andre. Nettopp deg taler
jeg til – det skaker i dine grunnvoller,
men du må erkjenne: Nasjonene kaller
på deg.”
Stephan Christiansen kom som et friskt
pust inn i stevnet og hadde et mektig,
”gammeldags”, utfordrende budskap.
Han spurte rett ut: ”Er vår generasjons
kristendom en kristendom som kan
eksporteres, bringes videre til andre?”
En gammel misjonær sa engang: ”Har
man ikke visjon, får en visjon – er det
helt enkelt fordi – den kristendom man
har – er ikke verd å eksportere.”
1. Mosebok 50, 24-25 Hvorfor talte Josef
inn i en framtid som han ikke hadde
sett? Jo, for i Hebreerne 11, 22 kan vi
se at Josef, ved troen, på sitt dødsleie
forstod at Israelsfolket ikke skulle bli
værende i Egypt, men skulle gå videre.
Det var noe med Josef, som ikke stoppet
med han selv, han så noe for de neste
generasjonene. Det blir altfor smalt å
tenke her og nå, men vi må tenke over
hvilken type kristendom vi vil formidle
til neste generasjon.
Josef står i sterk kontrast til Hiskia,
som vi leser om i Easias 38 og 39. I 39,
8 tenker han; ”det skal være trygghet
og fred i mine dager”. Jeg synes dette
reflekterer min generasjon aller tydeligst:
”Så lenge jeg har det bra, så er det bra.
Hva som skjer i neste generasjon – det er
vel ikke min sak?”
Ingen automatikk
Hva har vi selv opplevd? Hvordan
ønsker vi det skal se ut som 20 år? Det
er ingen automatikk i at neste generasjon
lever som oss. I Dommerboken 1, 7 og
10 og 2, 11 kan vi lese at det vokste opp
en annen slekt, en annen generasjon.
Det som ble kjempet for i en generasjon,
kan forsvinne i neste. Dette gjelder også
åndelige sannheter. I en generasjon så de
dåpen i Den Hellige Ånd – tungetalen. I
vår tid ser vi mange pinsekarismatikere
distansere seg fra dette og taler knapt i
tunger.
Jeg er glad for min bakgrunn i DFEF og
Smyrnamenigheten i Tønsberg. 16 år
gammel opplevde jeg at ilden brant og vi
hadde ”full pott” i hver søndag. Med full
pott tenker jeg på tre tungebudskap med
tydning og tre profetier.
”På et spesielt møte hadde jeg med meg
noen kamerater fra videregående, og
det begynte å boble på innsiden. Men
det passet jo dårlig den dagen, med
vennene tilstede. Inni meg var det som
det skulle eksplodere, men jeg kvelte
det med alt jeg hadde og var ulydig. På
vei hjem fra møtet, i bilen var det helt
stille til morfar utbryter: ”Du var ulydig
i dag”. Hvordan visste han det? To uker
etter, på et bønnemøte begynt det å
boble igjen. Gjennom fingrene mine så
jeg opp på morfar, og så morfar henge
over talerstolen og med strenge øyne
så han rett på meg. Jeg lot det stå til og
talte i nye tunger den kvelden. En herlig
oppdrift i Den Hellige Ånd, og det tok
meg virkelig videre.”
Det som har vært sterkt i en generasjon,
skal ikke være svakere, en skygge av seg
selv i den neste. Vi kan lese at vi skal
gå fra herlighet til herlighet, fra kraft til
kraft. Det som finnes i en generasjon, må
overføres til den neste.
Ta uttrykket misjon: Det kan være et ord
som fikk hjertene til å slå sterkere i en
generasjon, men kan være et ord som
folk er likegyldige til i den neste.
Det koster noe
I kveld er det misjonsmøte, og ordet
misjon har mange vedlegg, og jeg vil
presentere noen.
Nr. 1 – Offer
Dette er et ord som passer dårlig inn i
”kaffekulturen”. Hvem i min generasjon
er villig til å ofre noe?
Nr 2 – Adskillelse
Nr. 3 – Risiko
Dette er et ord vi ikke hører for mye i
kristne sammenhenger. Vi går bare ut
til alle trygge og vakre steder? Vi skulle
gå ut i ALL verden. Nå er trygghet
viktig – men det er også risiko. I
Apostlenesgjerninger 15, 6 kan vi lese
om menn som våget sine liv for Herren
Jesus Kristus. De levde på ytterkanten,
nr. 7 august 2008 34 35

enten så er du med oss – eller så er vi
ferdige. Det er ikke akkurat hva du kan
kalle et A-4 kristenliv...
Nr. 4 – Selvfornektelse
Det er ikke mange lovanger som skrives
om dette om dagen? De nye sangene
handler om velsignelsene, gleden,
godheten – og det er fint. Men det står
også i Guds ord at vi skal fornekte oss
selv, ta opp sitt eget kors... Det krever
noe å reise til en annen kultur, hvor du
må forholde deg til ny mat, nytt språk
– du er kanskje langt unna Norge? Det
krever noe...
Nr. 5 – Hardt arbeid
Folk går i demonstrasjonstog for å få
mer lønn og kortere arbeidstid. Det er
forunderlig for vi arbeider mindre enn
våre beste- og oldeforeldre. Vi trenger en
ny forståelse i nye generasjoner, at for å
fullføre misjonsoppdraget handler det om
hardt arbeid. Mennesker som er villig til
å stå på for Jesus.
I Sakarias 1, 4 profeteres det:
”Vær ikke lik dine fedre...” Er den
kristendommen vi har verdt å eksportere
til nye generasjoner? Er den i sitt vesen
misjonerende?
Gradvis tilpassing
La meg illustrere noe for dere: Vet dere
hvordan man dreper en frosk? En av
metodene er som følger: Du tar en stor
kjele med iskaldt vann, og legger frosken
oppi. Skrur varmen opp litt, til det blir
varmere og varmere. Frosken tilpasser
seg gradvis – og det blir 60, 70, 80 og 90
grader. Så blir det 100 grader og frosken
er død.
Hva mente jeg med dette? På mange
måter er vi som disse froskene, midt i
denne verden, midt i dette samfunnet
hvor omgivelsene forandrer seg drastisk.
Vi tilpasser oss mer og mer? Jeg vet hva
jeg snakker om, for jeg har reist land og
strand rundt og utfordret mennesker til
misjonstjeneste – om noen vil ofre noen
uker, noen måneder – år. Jeg kan stå i de
største byene i Norge og undre meg over
om vi har en kristendom som er verdt å
eksportere.
Vi står ovenfor et gigantisk generasjonsskifte
i Norge, i Kristi kropp. Det var
som var selvsagte ting for noen år siden,
er ikke lenger selvsagte. De som har
båret misjonen i sine bønner, gjort en
stor innsats og gitt sine midler er i ferd
med å bli forfremmet. Antall misjonærer
synker drastisk. En leder for en luthersk
misjonsorganisasjon sa: ”For hver gamle
trofaste giver som dør, så trenger vi fire
unge familier for å erstatte dem.” Jeg blir
skamfull på min generasjons vegne – den
rikeste generasjonen i Norge noensinne.
Dessverre vokser ikke vår giverglede
med vår velstand.
I det postmoderne samfunn er det
den individualiserte tonen som står i
høysetet. Du kan komme på møtet når
du føler for det, når du har behov for litt
oppbyggelse. Det handler om jeg, ikke
vi, menigheten, kroppen, men jeg. Føler
jeg ikke for bønnemøtet, dropper jeg det.
Denne glade gjengen fra Betania
Grimstad samlet inn over 100 000
kroner i misjonskollekt på fredagen.
De vil ikke gå ut?
Jesus sa – gå ut i all verden. Så gjorde vi
ikke det – så tenkte Herren: De vil ikke
– så jeg får sende alle folkeslag til dem?
De som taler store verdenspråk må lære
seg bokmål og nynorsk. Så bosetter de
seg i våre byer, lukter ikke som meg og
ser ikke ut som meg. Av og til tenker
jeg på Ludvig i Flåklypa som sier: «er
ikke det fali’ a?». Er dette typisk norsk
kristendom?
Jeg har tro på en ny misjonsbevegelse
– har tro på en kristendom som er
misjonerende. Må ikke bli slik: Jesus,
her er jeg – send han! Våre liv taler – de
formidler noe, slik som generasjonene
som har gått foran formidler noe. Hva
skal ditt liv tale? Ut fra Heb 11, 4 kan vi
si: ”The man is the message!” Mannen er
budskapet! Min bestefar, Arvid Myreng
på 87 år, hans vitnesbyrd taler til meg.
Ler du av strømpestrikkingen?
Vi kan kanskje le av disse gamle folkene
som strikket strømper og var opptatt
av misjon. De er kanskje en udødende
rase? Men deres liv taler høyere enn
dagens selvopptatte ungdommer med
ipoden nedover ørene. Jeg leste om
pinsehøvdingen Sverre Larsson som
kom ti et hjem hvor mannen og kona
arbeidet, men kun levde på en lønn. Den
andre lønne brukte de til å finansiere
misjonsoppdraget. Deres liv taler til meg!
Tilslutt noen gode nyheter! Det går
alltid an å begynne et nytt slektsledd. En
kristendom hvor Jesus er mer enn snill,
hvor du gjør som du vil. En kristendom
hvor Jesus er Herre – Han er sjefen. Mitt
liv er understilt en annen, jeg bestemmer
ikke lenger selv, men Han bestemmer.
Og han gjør som Han vil med meg,
Han har råderett over meg. Dette er en
kristendom som er verdt å eksportere –
når Jesus er Herre.
Noe tar tak i mitt indre når jeg hører om
behovene i misjonen – en dragning på
innsiden. Gud vil noe med meg. Men
vi har det så bra? Med vårt hus – gode
forutsetninger, men er Jesus Herre?
Hva gjør oss skjelvende? En dag skal jeg
komme innfor Han, Kongen – og stå til
regnskap for mitt liv – for hva jeg har
gjort med kroppen på godt og vondt. Jeg
vil gjerne høre: ”Vel gjort, du gode og
trofaste tjener.”
Har Gud glemt å kalle noen?
Jeg kan ikke tro det skal være slik
at hundrevis av menigheter ikke har
pastor. Har Gud glemt å kalle noen? Har
han glemt alle disse flokkene? Jeg er
overbevist om at hvor det finnes flokker,
kaller også Herren hyrder. Jesus er
Herre! Jeg er underordnet Han, og gitt
marsjordre. Og det han vil – deg gjør
jeg? Må det ikke bare være hvordan
Gud kan velsigne meg, men hvordan
jeg kan stå til disposisjon for kongen.
Når dette blir grunnvollen i mitt liv – da
finnes det noe i min kristendom som er
misjonerende og verdt å eksportere til
verdens ende.
I avslutningen av møtet var igjen
nådegavene i full vigør, hvor det var et
tungebudskap og visdomsord. Stephan
utfordret spesielt unge mennesker til å
søke Gud og mange var lydige. Og en
ekstra salutt: Det kom inn over 110 000
kroner i misjonsoffer.
Hobby
Annonse i
Det gode budskap?
Kontakt:
Thore Nilsen
Mobil: 990 28 533
E-post:
thonilse@online.no
Trykksaker, tekstiltrykk, banner mm
5430 Bremnes • tlf 53 42 70 00
reklame@saverudreklame.no
nr. 7 august 2008 36 37

Hjemmeværende misjonærer: Jan Bjarne Skrøvje, Berner og Olaug Solås, Kjersti og Vidar Aronsen, Roald og Inga Lidal, Borghild og Eddie
Bakke, Sven Svendsen, Jan Andre (skjult) og Irene Langåker.
- Misjonærer med brennede hjerter
DFEFs Sommerstevne
Møte med misjonærene
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
VIGELAND: Vikarierende Misjonsog
hjemmesekretær Bjørn Olsen ledet
paneldebatten med hjemmeværende
misjonærer på lørdagen. Cirka 170
misjonsvenner var møtt fram.
Først fikk gikk Bjørn en runde med
panelet, hvor de fikk fortelle fra arbeidet
de er med om. Irene og Jan Andre
Langåker har virket to år i Argentina og
var først ut.
- Vi har kanskje ikke de store resultatene
å vise til, men vi har fått erfare Hans
herlighet. Hvis du leser mellom linjene i
nyhetsbrevene våre, har du kunnet forstå
at vi har noen tøffe hverdager, men alt i
alt har vi det veldig godt. Spesielt barna
trives godt. Jan Andre er nå pastor en
menighet i Rio Ceballos.
Forvandling av hjem og
personer
Olaug og Berner, veteranmisjonærer i
DFEF er privilegerte som får stå i et rikt misjonsarbeid
over hele verden. Lørdag formiddag var alle
hjemmeværende misjonærer tilstede under en
paneldebatt i Lindesneshallen.
Argentina fikk deretter ordet.
- Nå er det 36 år siden vi ble presentert
som misjonærer under landsmøtet i
Moss. For noen år siden kom en kvinne
bort til oss, og fortalte at hun hver dag
hadde bedt for alle disse årene. Vi har
hatt er herlig liv. Nå kunne vi trukket
fram alt vi har grått over – det hører til
med til livet, men det er egentlig liten
oppbyggelse i å fokusere på det negative.
Johannes 16, 21 er et ord som har fulgt
oss. Det som mer enn noe annet bringer
glede er det Gud har fått føde på ny. Vi
har sett forvandling av hjem og personer
– og det holder oss oppe.
Jan Bjarne Skrøvje og familien er
hjemme for en lengre periode, men
følger opp arbeidet.
- Vi reiser ut en gang i året nå, og prøver
å være til velsignelse og inspirasjon den
tiden vi er ute. Akkurat nå er det best
for familien, og spesielt for barna og
deres skolegang å være hjemme. Guds
vilje er god, perfekt og fullkommen, og
vi har slått oss til ro med at vi skal være
hjemme en tid nå.
Også familien Aronsen har flyttet hjem
til Norge – de fra Japan. Kjersti fortalte
litt om overgangen.
- Det har gått veldig bra. Til og begynne
med var det vanskelig, men jeg som
mor hadde nok flere bekymringer enn
nødvendig. Mer og mer føler vi oss
hjemme i Norge, men Japan har vært en
viktig del av livet vår og vil nok aldri
glemmes.
Kjersti blir forøvrig en ressursperson
i forhold til misjonærbarn framover.
Hennes mann Vidar sitter ikke mye stille,
men er stadig i tjeneste og på farten.
- Med dagens teknologi går det greit å
arbeide i Norge. Jeg har det siste året
vært tre ganger i Kina og Japan – pluss
engang i India. Så jeg har absolutt nok
å gjøre. Folk skjønner heldigvis at vi
fortsatt står i en misjonstjeneste, selv om
vi bor i Norge – og det er positivt.
Et hav består av dråper
Inga og Roald Lidal var også hjemme, og
Roald fikk et direkte spørsmål fra Bjørn.
”Er du nordmann eller japaner?”
- Jeg lever i verden, men er en borger i
himmelens rike”, svarte han på direkten.
Han fortalte videre om trykkeriet.
- Det går godt, og de tre rotasjonspressene
går stort sett døgnet rundt.
I fjor trykket vi 5, 5 millioner bibler
og NT, pluss 10 millioner hefter/bøker
og traktater på japansk. Behovene er
enorme, og det vi er med om blir som en
dråpe i havet. Bibelbehovet blir større og
større, og vi står entusiastisk på og får
være med om en rik og viktig tjeneste.
Denne gangen var det Bjørn tur å komme
med et raskt svar:
- Roald – alle hav består av dråper!
På Sri Lanka virker Svend Svendsen,
og arbeider ved New Life Literature sitt
trykkeri. Svend giftet seg i fjor, og nå
venter hans kone barn. Han fortalte litt
om uroen og krigen i landet.
- Krigen herjer spesielt i øst, men sprer
seg i sterkere grad enn tidligere. I vårt
område smeller en bombe nå og da, men
det forholdsvis trygt enda.
Flaut – 1
Det var regelrett flaut hvordan
mobiltelefonene ringte under
forhandlingsmøtene. Nesten helt
uvirkelig at så mange ikke har lært seg
å skru av lyden på telefonen sin. Slikt
opplevde en ikke på ungdomsmøtene!
Nei – dette var flaut, og neste år bør
kanskje synderne henges ut med bilde
og navn... (det hadde vært flaut)
Positivt! Bjørn tok seg en prat med Ragnar Mathisen, som leder En hjelpende hånd og fi kk
satt fokus på arbeidet i Latvia.
Flytter på seg
Borghild og Eddie Bakke virker i
Spania, og kunne fortelle om nye skritt i
tjenesten.
- Den siste tiden har vi virket i Marbella,
hvor vi har fått være med å bygge
opp tre menigheter. Vi har fått gode
medarbeidere her og kjenner nå for å
flytte på oss igjen. Opp mot storbyen
Valencia er behovene enda større og vi
kjenner tiden snart moden til å flytte.
Overraskende forlot Bjørn så panelet og
kalte til seg Ragnar Mathisen, som satt
på første benk. Han kalles ”presidenten”
Flaut – 2
Forvirringen er total når det gjelder
gratis måltider på Solstrand. Enkelte,
som ikke har meldt seg på landsmøtet
innen fristen – eller ikke i det hele
tatt, tar seg til rette. På onsdagen var
det veldig mange som regel rett lurte
seg til gratis mat. Følgen av det ble at
kjøkkenet fikk store utfordringer.
Reglene er som følger:
Alle helttidspredikanter, pastorer,
misjonærer, ansatte i fellesarbeidet
og pensjonerte helttidspredikanter /
misjonærer har rett på gratis mat og
losji. Barna til disse, som er under 18
år har rett på gratis mat. Men dette
i blant kristne i Latvia og har gjennom
mange år gjort en formidabel innsats.
- Ragnar, vil takke deg for brannen
du har hatt i hjertet alle disse årene og
ønsker deg Guds velsignelse.
Etter dette fikk forsamlingen høre om
hvilke tanker misjonærene hadde for
framtiden.
forutsetter at de har meldt seg på
stevnet innen en angitt frist, og betalt
påmeldingsgebyret. Denne ordningen
gjelder ikke fritidspredikanter som
har annen inntekt. Talere som deltar
i stevnet har ofte egne ordninger i
forhold til kost og losji, men dette er
avtalt på forhånd. Dette selvsagt fordi
på Solstrand betaler hovedkomiteen for
alle som mottar gratis mat, også de som
”sniker”. Og selvsagt fordi kjøkkenet
trenger å vite hvor mange som egentlig
skal være med på måltidene. Det er
derfor flaut og uforskammet at enkelte
tar seg tilrette – selv om de ikke har
meldt seg på.
(red)
nr. 7 august 2008 38 39

KLASSIKEREN:
”Den hellige øya”
Mye kan sies om Karmøy og Nord-Rogaland
og Sundhordland. Få steder finner vi flere
bedehus enn her. Bare i en kommune
– Karmøy kommune – har DFEF eller har
hatt, fast virksomhet på 5 - 6 steder og har 4
helt oppdaterte bedehus idag: Skudesnes,
KLASSIKEREN: I DGB i 1960 kan
vi lese følgende: ”I ca to måneder fra
ca 20. mai til 21. juli har brødrene Egil
Solheim og Arne Gundersen virket her
til stor velsignelse.” Videre skrives
det at det kom busser med folk fra alle
kanter til møtene. Møtene var på Klippen
Vedavågen, og lillesalen måtte brukes
og ekstrabenker ble satt inn. Noe sikkert
tall for hvor mange som bøyde seg i
1960 har vi ikke da dette var eneste notis
i DGB om vekkelsen. I et intervju med
Gunnleiv Dahl en del år senere, sier han
at DHÅ var så sterk til stede at man lot
være å be for maten for ellers ble det
bønnemøte og ikke spising. Mange var
de som ropte til Gud om frelse, sies det,
og 44 ble døpt i denne tiden. Videre står
det at Klippen på Vedavågen opplevde
vekkelse med Arne og Egil i 1968.
Sævelandsvik / Åkra 1968
De frie hadde teltmøter på Karmøy også
i 1968 på Sævelandsvik, men vi er ikke
sikker på hvem som stod der da, men det
var muligens Alf Kasborg, og at Arne
og Egil kom for å hjelpe ham. Frank
Søgaard skrev i DGB i 1969 at teltet
blåste ned i 1968 og at de fortsatte med
møter på bedehuset, men det ble stengt.
De leide så den gamle og trekkfulle
”Losjen” til møtene. DGB hadde ingen
informasjon om dette, men vi vet at det
ble en grunnstamme på Sævelandsvik i
denne tiden eller muligens fra tiden på
Vedavågen i 1960 som ble døpt og som
Åkra/Sevland, Vedavågen, Kopervik. På
Avaldsnes og til dels forretningessenteret,
Oasen, på Norheim på landsiden, var det
også fri virksomhet i mange år. Til tider har
det vært mange på møtene på alle stedene
– selv på ukemøtene.
senere startet virksomhet der – Saron
ble navnet og ”Losjen” som ble kjøpt, er
ombygd og påbygd og er et flott lokale i
dag.
Det var vekkelsen i 1968 og i 1969 i
Kopervik ved Arne og Egil som ga
siste støtet til en menighet på Åkra. (Se
om Kopervik) I DGB stod det: ”Herren
har i sin nåde fått salve sine vitner med
den Hellige Ånd og kraft så ordet har
ikke vendt tomt tilbake. Ca 70 sjeler
har i denne kampanjen fått gitt sine liv
til Jesus Kristus. Mange frafalne har
kommet tilbake.” I 1985 stod de på
Sævelandsvik / Åkra med teltet i 9 uker
og mange ble frelst.
I 1988 sier DGB at 60 ble frelst på Åkra
og distriktet dette året.
Skudesnes 1967
En tjeneste i
vekkelse i 50 år -
med Arne og Egil
Artikkel 3- generelle
betraktninger
Tekst: Asbjørn Frohold
Foto: Fra arkivet
I 1967 var det bestemt at Evangelieteltet
skulle til Karmøy denne sommeren –
nærmere bestemt til Skudeneshavn.
Arne forteller at de skulle være på
Skudeneshavn i 2 uker sommeren 1967.
Forsamlingen var en liten, men meget
trofast venneflokk som levde i håpet
om at Gud skulle komme dem til hjelp.
Arne og Egil med teltet ble bestilt denne
sommeren.
De første møtene var det lite som skjedde
og siste søndagen var Arne og Egil
skjønt enige om at dette hadde vært en
”bomtur”. Tidlig om morgenen måtte
de til teltet for å sikre det i den sterke
vinden, og på møtet om kvelden måtte
det stå folk ved stengene for å sikre
teltet, men i dette møtet brøt det løs
vekkelse. 20 mennesker overgav seg til
Gud på dette møtet og de ble der i 7 uker.
Det var som en demning som brast. På
tirsdagsmøtet (muligens onsdagen) var
det 54 voksne mennesker – de fleste vel
etablerte ektefolk – som kom fram for å
ta imot Jesus som sin frelser. 3 - 400 ble
frelst i disse vekkelsen i 1967, skrives
det i DGB. Denne vekkelsen førte til at
Evangelieteltet var på Karmøy hvert år
i ca 10 år etter dette og dette igjen førte
til at mange hundre mennesker som fikk
møte Gud til frelse eller fornyelse, noe
som kom alle DFEF-menighetene til
gode.
Kopervik 1968
I 1968 kom teltet igjen til Karmøy –
nærmere bestemt i Kopervik. Mange
ble frelst - det står at mange ble frelst i
hvert møte. Det var normalt 5 -6 møter i
uken og om 2 ble frelst i hvert møte (og
to er ikke ”mange”) vil det si at i så fall
gjennomsnittlig minst 10 - 12 kom med
hver uke i 5 uker. Det var trolig mange
flere.
Etter dette ble det fast virksomhet
i Betania Kopervik, og på Saron
Åkrehamn, og det ser også ut til at
virksomheten på Losjen, Avaldsnes,
begynte møter etter denne vekkelsen.
I 1969 var det igjen teltmøter på Karmøy.
Også dette året melder de at ”store skarer
ble frelst” i vekkelsen – mange i hvert
møte, men det er lite i DGB om dette.
I 1970 stod teltet på Langåker, står det
i boka om deres arbeid, og det gjorde
det også i 1971. Det meldes ikke om
vekkelse da, men en god del ble frelst.
I 1972 var det igjen vekkelsestider på
Karmøy og i bladet sies det at nærmere
100 ble frelst i teltmøtene. Teltet stod
på Vedavågen og i Kopervik. 9 ble
frelst i siste møtet, men likevel valgte
de å flytte teltet til neste plass som var
Brandbu. Det ble en flytting de angret,
og etter samtale med brødrene der tok de
teltet ned og reiste tilbake til Karmøy på
lørdagen.
I 1973 kom teltet til Langåker igjen og
det rommet da nærmere 1000 mennesker.
Noen ble frelst også dette året og de
hadde også med et mindre telt som ble
satt opp i Sveio og der var det noen som
bøyde seg. Dette året hadde de også kjøpt
inn en buss til å kjøre folk til møtene
med.
Evangelieteltet skulle til Kopervik i
1974, men det er nesten ikke omtalt i
DGB.
I januar i 1977 skulle Arne og Egil delta
i en ungdomsuke på Vedavågen i januar
– de ble der i 4 uker – det var kvelder
da det var 300 fremme til forbønn og at
minst 40 ble frelst – de fleste i alderen
14 – 16 år, skriver Kjell Hagen i boka
”Når vekkelsesvinden blåser”.
Avaldsnes
I august 1978 begynte de med teltmøter
på Avaldsnes. Etter to uker brøt
vekkelsen løs og de fortsatte møtene
på skolen på Avaldsnes og deretter
i gymsalen på ungdomsskolen. De
hadde også møter samtidig på
Egil Solheim i kjeledressen,
opptatt med å reise teltet.
nr. 7 august 2008 40 41

Søndag 15. juni hadde
vi den store glede å være
med om en dåpshandling
av tre ungdommer i
menigheten.
Arne (til høyre) i aksjon, sammen med fl ere
sangere.
Dåp i Askim Frie
Misjonsmenighet!
”Dersom foreldrene skulle ønske det skal
menighetens lederskap legge til rette for
at et barn kan døpes med metodistisk
dåp”. Dette har ikke vært praktisert i vår
menighet tidligere, men søndag 25. mai i
år ble det gjennomført dåp av et barn for
første gang siden sammenslutningen.
forretningssenteret ”Oasen” og på
Norheim.
Flere hundre ”berørt”, sier bladet. Det
fortelles i et lite stykke i DGB at liten
flokk der hadde drevet virksomhet og en
Mikal Lindøe var den drivende kraften.
Nå var han borte og de slet med driften.
Det står at menigheten ble selvstendig
for ett år siden og hadde vært utpost
under Vedavågen. Vennene hadde
tilkalt Arne og Egil med forventning
om at Gud ville gjøre noe spesielt. Da
referatet ble skrevet hadde de vært der
i 7 – 8 uker og det var ennå ikke over.
Det var en gjennomgripende vekkelse
som berørte hele Karmøy, står det, og de
innsatte eldste første oktober. I avisen
Dagen står det at omkring 300 ble frelst i
denne vekkelsen.
Aksdal
Her kan det også nevnes at i 1994 hadde
de en vekkelsestid i Aksdal øst for
Haugesund som berørte hele distriktet
rundt, og de hadde også teltet i Kopervik
dette året, sier DGB.
I arkivet kom vi over dette familiebildet med Egil og Esther og en av de to sønnene.
Tekst: Raymann Karlsen
ASKIM: For ca. et år siden kom en
familie fra Burma til Norge som FNs
kvoteflyktninger.
De fikk opphold i Norge og kom for å
bosette seg i Askim kommune. De var
troende med baptistisk bakgrunn og
ønsket å få tilhørighet i vår menighet.
Vi må si at de har tilført menigheten en
stor velsignelse ved sin trofasthet og fine
ferd.
Familien består av far, mor og fem barn.
Foreldrene Abraham og Mirjam og
barna, Peter – Ruth – Andreas – Thomas
og David. Tre av de mellomste barna
Ruth, Andreas og Thomas ble døpt.
De hadde alle Burmesiske navn da de
kom til Norge, men det er jo enklere med
norske navn når de skal bo i Norge så det
ble navnskifte på alle sammen. Vi føler
en stor glede over å bli kjent med denne
fine familien og vil gjøre alt vi kan for
at de kan bli integrert i landet vårt og i
menigheten.
Som de fleste vet er Askim Frie Misjonsmenighet
en fusjon mellom Den
Frie Evangeliske Forsamling, Eben-
Eser og Det Norske Misjonsforbunds
menighet Betania. Selv om Askim
Frie Misjonsmenighets offisielle syn
og praksis er baptistisk dåp, vi har
hatt dåpshandlinger flere ganger i
menighetens 10 årige historie, så har Det
Norske Misjonsforbund den ordningen
at i spørsmål om dåp og nattverd er det
såkalt samvittighetsfrihet. Dette har
jo vi ”frie venner” praktisert i alle år.
Forkynnelsen og praksis av dåpen har
vært klar, men alle har hatt likeverd i
menighetene selv om de i en periode har
hatt et annet syn på dåpen.
Ingen blir utestengt fra våre menigheter.
Det heter i grunnlaget for våre
menigheters sammenslutning at:
Foreldrene til barnet som ble døpt
har sin bakgrunn i Den Norske Kirke
(Normisjonen) og i Det Norske
Misjonsforbund. De hadde et ønske om
at deres lille gutt skulle barnedøpes i
menigheten.
Personlig er jeg negativ til at et barn
døpes før det selv er kommet til troen,
da tar man jo fra barnet anledningen til
å ta en personlig beslutning om å ”la seg
døpe” som det står skrevet.
Da er det, etter min mening, en
bedre ordning at barnet bæres fram i
menigheten og blir velsignet.
Men siden vi ønsker å stå sammen i en
felles menighet må vi også ta hensyn
til og respektere at andre kan se litt
annerledes på dette. Vi har derfor valgt
å stå sammen i vår største oppgave å
vinne nye mennesker for Jesus. Personlig
fikk jeg dette rådet av Bjarne Staalstrøm
under samtalene før sammenslutningen:
”Strekk dere langt!”
Vi fulgte dette rådet og har ikke hatt noen
grunn til å angre på denne beslutningen.
Med ønske om fortsatt stor nåde over
oss alle ønsker vi å stå sammen i denne
tidens store åndskamp. Vi trenger
hverandre alle sammen.
nr. 7 august 2008 42 43

Leir på Liarvåg
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
LIARVÅG: I fjor talte jentene,
sammen med Karoline Hansen
på miniorleiren for første gang.
De fikk litt hjelp fra noen erfarne
barnearbeidere, men i år forberedte
jentene seg på egenhånd.
- Til Liarvåg med rulleskøyter
- Med engang vi ble spurt i fjor, har vi
hatt planleggingsmøte hver tirsdag. Det
har ikke vært like seriøst hver gang,
men den siste måneden har vi arbeidet
intensivt med talene, sier de to.
og budskapet om Jesus
Til tross for sin unge alder, er de
allerede drevne barnearbeidere. Mens
Edel Merete er med i søndagsskolen, er
Marthe aktivt med i Royal Rangers.
Edel Merete (til venstre) og Marthe i farta på rulleskøyter
– på vei til Liarvåg.
Marthe Dahl (15 år) og
Edel Merete Dahl (16 år)
var hovedtalere under
barneleiren i Liarvåg,
Nedstrand. Til tross for sin
unge alder, gjorde de en
kjempejobb.
- Jeg har alltid likt barn og alltid
pratet om at jeg skulle arbeide med
barn. Tidlig studerte jeg mamma
(Elin) som arbeidet med barn, og så
opp til henne. Når jeg endelig fikk
begynne i søndagsskolen, kjentes
det rett med engang og jeg kjenner
jeg hører til der, sier Edel Merete.
Hun er også med i ungdomsarbeidet,
som en av hovedlederne for Kefas, et
tenåringsopplegg.
Kunne du tenke deg en helttidstjeneste
som barnearbeider?
- Jeg vet ikke helt, men tror jeg kunne
det. Men først må jeg ha et år på
Kraftskolen SBI...
Marthe på sin side, er klar på hva hun
ønsker med livet sitt.
- Jeg er leder i Royal Rangers, i den
minste gruppen. Ellers er jeg med i
ungdomsstyret, hvor jeg er med i en
gruppe som planlegger ungdomstreff.
Helt siden jeg var liten har jeg vært
klar over at jeg skulle bli misjonær.
Kallet går på å hjelpe fattige barn i
andre land. Den dagen tante Turid
(Dahl) ble misjonær i Brasil, ble kallet
mitt forsterket.
Har du lyst til å reise til Brasil?
- Akkurat det vet jeg ikke enda, men
har selvsagt lyst. Men jeg må jo
forberede meg, først vil jeg utdanne
meg som barnevernspedagog – pluss
bibelskole. Og det blir Kraftskolen SBI
– selvsagt!
På leiren i Liarvåg talte de to jentene
som reisen gjennom livet, hvor de på
kreativ vis formidlet budskapet.
- En måned før leiren lagde vi en film,
men den ble dessverre ødelagt og vi
måtte i gang enda engang. ”Reisen
til Liarvåg” handler om to jenter som
står på rulleskøyter, som møter ulike
hindringer på veien. Dette er selvsagt
hindringer som kan møte alle. I møtene
brukte vi filmen til å illustrere at Jesus
redder oss gjennom all motstand –
uansett hva som møter oss. Ved bønn,
lovsang og Bibelen kan vi overvinne
alt som møter oss, sier de to ivrig.
Filmen var laget på finurlig vis, hvor
jentene ikke dukket opp på leirstedet
før de i filmen banket på døren til
møtesalen i Liarvåg, og plutselig
ramlet inn i fullt rulleskøyteutstyr.
- Du kan tro barna spurte oss ut og
undret seg. Hadde vi virkelig stått på
rulleskøyter helt fra Karmøy?
I etterkant er de veldig fornøyd med
responsen fra barna.
- Det gir utrolig masse glede – blir
nesten litt ”hyper” jeg bare tenker
på det. Det første møtet er alltid
verst, men etter at du er begynt er alt
fantastisk. Alle blikkene fra barna – det
er kjempekjekt, sier Edel Merete.
- Det var ”knallkult” – og jeg kan godt
gjøre det igjen! Barna hørte godt etter
og forstod det vi pratet om. Når vi
snakket med dem etterpå forstod vi at
de hadde fått budskapet med seg, og
det gjør meg kjempeglad.
De to jentene er åpne for nye
utfordringer – og vil prioritere
taleoppdrag foran mye.
- Så lenge vi har tid – tar vi mot
utfordringer om å tale. Egentlig vil vi
vel prioritere det foran alt – til og med
gutter, avslutter de to smilende.
Positivt er det at leirkomiteen for
Vestlandsleiren i Liarvåg satser på
unge talere – og på den måten er med
å rekruttere fram nye ledere og talere i
DFEF.
nr. 7 august 2008 44 45

Bildet
Dette gamle sort/hvitt bildet fant vi i arkivet, men har ingen opplysninger om
hvem og hvor. Kanskje noen av leserne vet noe om dette bildet? (red)
Betania Rygge
ønsker velkommen til stevne
Søndag 31. August, møter kl. 11.00 og 14.30
David Østby og Terje Berg taler
Betaniamusikken, Hege og Odd Gunnar
Bordevik (bildet) deltar med sang og
musikk
Mat og drikke fås kjøpt
Alle er hjertelig velkommen!
Elvegata 10 - 4614 Kristiansand
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Klippen Sætre innbyr til høstaksjon
med Finn Arne Lauvås
11. -14. september
Foruten Finn Arne som skal tale og synge i alle møtene, deltar forskjellige musikklag.
Torsdag 11.09, kl. 19.00
Fredag 12.09, kl. 19.00
Lørdag 13.09, kl. 12.00
Lørdag 13.09, kl. 19.00
Søndag 14.09, kl. 17.00
– Møte i Klippen Sætre. Menighetsmusikken fra Mjøndalen.
– Møte i Sætre Samfunnshus. Greåker mannsmusikk.
– Friluftsmøte i Sætre sentrum. Finn Arne m/flere.
– Møte i Sætre samfunnshus.
Birger Andersen med venner fra Tønsberg og Fon m/flere
– møte i Betel Tofte. Knut Johansen m/team
Oppklaring
Bildet fra forrige nummer var et bilde fra en
leir på Austevoll, hvor Turid Dahl talte og
”jøglet” litt.
DFEF sitt eget leirsted på
Sørlandet, har et aktivt
leirarbeid gjennom hele
sommeren.
Utenom leirsesongen leies
stedet ut til menighetsweekender,
selskaper og konferanser/seminarer.
Det er 50 sesongplasser for
campingvogner, men her er
det ventelister.
Det er stort sett alltid ledige
plasser for tilfeldig camping.
Adresse til Solstrand:
Solstrand Camping
Postboks 102
4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37
Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
E-post: solstrand@dfef.no
l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - ro m
k u r s / k o n f e r a n s e / s e l s k a p - k i o s k
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Å K R E H A M N
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag
kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
nr. 7 august 2008 46 47

B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Rogalandsgt. 32
4011 STAVANGER
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse