Terje Govertsen er innsatt som ny pastor for Betania ... - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 2 • februar 2010 • Årgang 106
Mange iranere har møtt Jesus
gjennom virksomheten til
Betania Arendal. Vennene står i
en spesiell nådetid og ser stadig
nye omvende seg og la seg
døpe. LES MER SIDE 2 - 4
One80 er ungdomsarbeidet til
Betania Kristiansand, og de
brenner etter å vinne ungdom
for Jesus i Eiken.
SE MER SIDE 25 - 27
Terje Govertsen er innsatt som ny pastor for Betania Kristiansand. Bli
kjent med ham i portrettet.
Misjonærene Åse og Stig
Andreasson har gitt ut en
spennende bok om sitt virke
som misjonærer i Frankrike
gjennom 60 år.
LES MER SIDE 29 - 31
“Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.”
Esaias 43, 1b

Misjonsmarken
kommer til oss:
– All ære til Jesus
Betania Arendal har
opplevd en stille og
positiv vekkelse blant
iranere. I dag samles
rundt 25 iranere til
bibelgruppe på Betania,
og mange er blitt frelst.
Vekkelsesarbeid i Betania Arendal
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
ARENDAL: På forunderlig og
guddommelig vis er det skapt et
vekkelsesarbeid blant innvandrere på
Betania. Og når en av lederne for arbeidet,
Trond Nevisdal, skal forklare hvordan
arbeidet kom i stand, kommer det raskt.
– All ære til Jesus! Vi må si som Indiamisjonær
Anne Marie Grøthe alltid sa.
En periode foretok hun 200 kirurgiske
inngrep til dagen og gav Jesus æren for
alt. Det samme må vi når det gjelder
arbeidet blant innvandrerne i byen – vi må
gi all ære til Jesus. Dette er ikke noe vi har
fått til, men det er noe som Gud har holdt
sin hånd over. Skriv gjerne at det er Guds
måte å vise sin nåde på.
Ivrige Marie
Det hele begynte forsiktig med en eldre,
trofast søster i menigheten, Marie Hagen.
– Hun har en veldig brann etter å vinne
muslimer for Jesus. Som pensjonist har
hun mye tid og bruker denne til å gå på
byen og prate med folk. Spesielt muslimer
er veldig høflige mot eldre, hører på
hva de har å si og er vennlige. Spesielt
en mann, Majar fikk hun god kontakt
med, og han ble etter hvert en kristen.
Som årene gikk startet Majar opp en del
forretningsvirksomhet, og drev blant annet
en kiosk som hadde navn etter et berømt
slott i Iran. For halvannet år siden kom
det noen kristne iranere til byen, og de
spurte han om det var en kristen menighet
han kunne anbefale. Og for han var det
naturlig å anbefale Betania, sier Trond.
GODT
FELLESSKAP:
På bibelgruppen
på Betania trives
både nordmenn
og asylsøkere
kjempegodt.
De kristne iranerne ble veldig godt tatt
imot i Betania, og fortsatte å komme til
møtene.
– Vi hentet disse i privatbiler på
asylmottaket på Hove og det gjorde at
flere og flere ble med. Siden flere ble
omplassert i flyktningboliger arrangerte
de egne bibelgruppesamlinger. Men
for halvt annet år siden begynte vi å ha
bibelgruppen på Betania på fredagene.
Dette etter ønske fra iranerne, som ønsket
å samle seg på nøytral grunn.
Det Gode Budskap er til stede på
samlingen 15. januar. Til sammen er det
27 samlet til bibelstudium. Gledelig er
det å se at flere av menighetens trofaste
lemmer gjennom mange år også er
møtt opp. Her er alle glade over å møte
hverandre, de klemmer og hilser. Etter en
kort velkomst av Trond Nevisdal legges
samlingen i Guds hånd. Deretter er det litt
enkel servering.
Shervin Ebrahimian, som selv kommer fra
Iran, og prater flytende persisk og norsk,
oversetter hele kvelden begge veier. På
den måten får også de norske vennene
med seg noe av det som skjer. Etter
skriftlesning, andakt og litt sang blir ordet
gitt fritt, hvor den enkelte kan komme
med det som ligger dem på hjertet. Alle
innvandrerne har fått sin egen bibel og
ofte kommer spørsmålene ut fra ting de
har lest.
Verdens beste bok
Til slutt i samlingen ber en ung mann om
ordet. Alle snur seg oppmerksomt mot
ham, og spent venter de på hva han skal
si. Han var selv en veldig stolt muslim
når han kom til Norge, men innrømmer at
Bibelen har gjort inntrykk.
– Jeg ser at denne boken inneholder
mange sannheter – og ja, det er den beste
boken jeg har lest i hele mitt liv, sier den
unge mannen beveget.
Det unike er at mange av iranerne ikke
bare deltar på bibelgruppen, men kommer
trofast til de andre møtene på Betania.
– Du kan gjerne si at misjonsmarken
kommer seilende inn døren hos oss! Flere
er blitt frelst i menigheten, og døpt. Og
i det siste har vi sett andre nasjonaliteter
kommet til. Faktisk er det en litt større
gruppe fra Eritrea som har vært innom.
Her en søndag ble det faktisk tolket til fire
forskjellige språk i et
søndagsmøte. Foruten
persisk og engelsk,
ble det oversatt til
spansk, sier Trond
Nevisdal (bildet).
Han er en av
flere ildsjeler fra
menigheten som gjør
en kjempeinnsats i
forhold til arbeidet
blant asylsøkerne og innvandrerne.
Shervin Ebrahimian, som vil bli presentert
i neste nummer av DGB, sier følgende om
Betania.
– Kjærligheten som er i denne
menigheten, og som møter oss hver
gang vi kommer til møtene er helt unik.
Eldstebrødrene går foran og sammen med
flere ildsjeler og resten av menigheten
viser de Guds kjærlighet i praksis.
Merket
kjærligheten
på Betania
Kristne iranere i Arendal
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Familien Bahry
Delsoz, flyktninger
fra Iran, har opplevd
Jesu kjærlighet, ikke
minst: Opplevd denne
guddommelige
kjærligheten gjennom
menneskene i Betania
Arendal.
VARME: Ekteparet Mina, med lille Raymond, eldste Roald Halvorsen og Mahdi. Kjærligheten de
opplevde i Betania var med å lede dem til Jesus Kristus.
ARENDAL: I en kommunal leilighet
treffer vi det sympatiske og takknemlige
ekteparet Mina (26 år) og Mahdi (33 år) og
Rayman Bahry Delsoz (3 år). Leiligheten
er innredet med møbler gitt av venner fra
Betania Arendal, og de tar varmt imot
eldste Roald Halvorsen, som de kun kaller
for «pappa».
De kommer fra mellomklassen, hadde
trygge rammer rundt seg selv, men med
kristentroen ble ting mer usikkert. Mina,
som har variert og god yrkesutdannelse,
mistet jobben og ble truet med fengselsstraff.
De valgte å flykte fra landet, og kom
til Norge via Tyrkia.
I Norge kom de først til asylmottaket
Tanum i Askim. Her hadde de litt kontakt
med et iransk miljø i Filadelfia i byen. Men
på slutten av 2008 kom de til asylmottaket
på Hove i Arendal.
Fra tristhet til glede
På gebrokkent, men brukbart norsk forteller
Mina.
– Vi fikk kontakt med en kristen iraner
som har butikk i byen, og spurte han etter
en kristen menighet. Han anbefalte oss
å gå til møtene i Betania. Da vi kom til
Arendal var vi veldig trøtte og triste. Og
på Hovet var det veldig lite som skjedde,
rett og slett veldig ensformig. Men når
vi kom til Betania var alle glade over
å møte oss, vi ble godt tatt vare på og
merket kjærligheten, sier Mina, som også
oversetter noen kommentarer fra mannen,
som forstår, men enda ikke snakker så godt
norsk.
Allerede i Askim fikk ekteparet kontakt
med en iransk pastor, som gav dem hver sin
Bibel.
– Spesielt Mahdi ble betatt av det han leste,
og ble oppmuntret og tok imot budskapet.
Jeg var litt mer reservert, men noe skjedde
med meg i møte med de kristne i Betania.
De var så snille, og over tid åpnet jeg meg
mer og mer for Gud.
Troen ikke et blaff
Hun forteller ivrig videre om mannen, og
oversetter hans vitnesbyrd.
– Mahdi elsket Jesus, og ønsket å følge
ham. Derfor ble det nødvendig for han å la
seg døpe. Det var liksom noe som manglet,
og Mahdi ønsket at troen skulle være mer
enn et blaff. Derfor ble det naturlig å gå
dåpens vei. Jeg for min del var absolutt
ikke klar for et slikt skritt.
Under selve dåpsmøtet i slutten av
november 2009 ble Meni vitne til at hennes
mann lykkelig ble døpt til Kristus.
– Mitt hjerte ble veldig grepet av å se min
mann «bli begravet med Kristus», og fikk
sorg i hjertet over at jeg ikke gjorde det
sammen med ham. Hadde jeg hatt dåpsklær
tilgjengelig hadde jeg døpt meg der og
da. Gråtende ba jeg om å få lov å følge
min mann, og to uker etter fikk jeg lov å
vise at jeg også ville følge Jesus, sier hun
oppriktig. Det hører med til historien at
lille Raymond ble barnevelsignet i samme
møtet som faren ble døpt.
I gleden over å møte Jesus, lever familien
fortsatt i spenning i forhold til om de får
oppholdstillatelse. De har fått et første
avslag, men har søkt igjen, og håper og
ber om at de kan starte en ny tilværelse i
Norge.
2 3 nr. 2 • februar 2010

På kryss og tvers
«Sju Frelst og Jubel» i Knoffen
DRAMMEN: Akkurat slik var det nok ikke, men
når gruppene Seven (sju), Saved (frelst) og Jubel
står på samme scene i en og samme konsert kunne
det nesten oppfattes slik. Uansett når klokkeklare
jentestemmer entrer senen og synger med glede
om det å være kristen, så blir det bra.
I Knoffen var det ganske fullt til tross for at
det var midt i beste sendetid på TV. Her var
hele familien til stede. Selv hadde jeg med en
forventningsfull niåring som etter konserten
skulle ha ny CD og plakat. Konserten fortsatte for
mitt vedkommende i timevis etterpå, og jeg går
fremdeles rundt og nynner på sanger fra Seven og
Saved albumet.
Seven har holdt på i flere år, og stadig nye
jenter kommer til og får muligheten til å være
med. Jentene er i alderen ti til tretten. Saved er
«pensjonerte» Seven-jenter som nok stilte med
en noe mer rokka stil, flere stemmer og mer dans.
Jubel er Knoffens eget barnekor.
Seven kommer til å delta til sommeren på Barnas
Landsmøte. Da er det bare å glede seg.
På kryss og tvers
Glede i Betania Liarvåg
Første fredagen i det nye året hadde
vi fest på Betania. Håkon Tolås var
tilkalt som taler og han hadde med
seg tre brødre fra Mosterhamn. De
spilte og sang til stor glede for en
fullstappet sal. Håkon minnet oss om
viktigheten av å se Jesus og hadde
avslutningsvis en tydelig appell om
nødvendigheten av å ta i mot Jesus
for å få evig liv. Barna deltok med
spill og sang. Smørbrød, kaker og
kaffe hører selvsagt med og vi tok
oss tid til en konkurranse. Vi kunne
gå hjem med glede.
FLOTT SANG: Arne Stenersen,
Svein Konrad Sjursen, Ruben
Skimmeland og Håkon Tolås
synger og spiller. (til høyre)
LOKALE KREFTER: Rebecca og
Regine spiller for oss
(nede til venstre)
ALLE VAR MED: Her er vi hele
forsamlingen delta i sangen.
(nede til høyre)
HARESTUA: I møtene i
januar har Øivind Stenbråten,
Ingar Wold, Arild Sæther
og Owe Larsen talt Guds
ord. Du kan lese om all den
positive aktiviteten som skjer i
menigheten på:
www.betelsiden.no.
MOSS: HVEM ER DU?
Under Misjonskonferansen
2009 i Misjonshuset Moss, stod
du parkert ved det lille uthuset
under kveldsmøtet. Jeg skulle
parkere ved siden av deg, men
tror jeg kom borti støtfangeren
bak på bilden din. Det var
mørkt, og jeg kunne ikke se
noen skade, men tror kanskje
det må ha blitt noen merker
hos deg. Jeg gikk raskt ut etter
møtet og ville ha pratet med
deg, men du var allerede kjørt.
Jeg glemte dessverre å notere
ned bilnummeret ditt, og prøver
nå å få kontakt på denne måten.
Ring meg, selv om skaden
kanskje er minimal: Mobilnr:
954 983 62.
ASKIM: Rune Fridell og Donal Duggan har talt i møter i Askim Frie Misjonsmenighet i
januar. Det har også vært fellesmøter i byen med Geir Johannesen. Historisk møte i Betania.
Menigheten har fått nye, flotte hjemmesider hvor du kan bli godt kjent med virksomheten.
Blant annet har Mission Youth, ungdomsarbeidet, tilbud om innebandy hver mandag klokken
19.00. Les mer på: www.misjonskirken-askim.no
MJØNDALEN: Før jul var det stor
aktivitet på Salem. 26. nov. var siste gang for
formiddagstreff i 2009. Søndag 29. nov. var
det stort sang- og musikkmøte med Dag Arne
Saltnes, Credo, ungdomsgruppe på Salem og
menighetsmusikken. Det var bra med folk og
Dag Arne sang og vitnet. Mandag var det siste
gangen barneringen var samlet da de fra 2010
begynner med søndagsskole i stedet. Håper
det blir vellykket! Tirsdag hadde søsterringen
innbydelsesfest. Det var dekket langborder
med mye deilig mat og det holdt akkurat med
plasser. Dag Arne sang og vitnet om sin Herre
og Mester. (Jan Grimnes)
Valg på LM-2010
Dette er første informasjon
fra valgkomiteen. De
som er på valg vil bli
forespurt om de tar
gjenvalg. Valgkomiteen
ønsker forslag på aktuelle
kandidater. Kandidater som
blir foreslått må være spurt
om å stille, og ha svart ja.
Forslag kan sendes til:
Valgkommiteen
v/Haldor Aasebø
Høgevegen 12
6260 Skodje.
Tlf. 92 88 00 77
E-post:
haldor.aasebo@skodjekommune.no
Navn: Valgt 1. gang Sist valgt På valg Kan gj.velges Kommentar:
Werner Lidal 2004 2008 Ja Ja Leder
Gunnar Standal 2006 2006 Ja Ja Medl.AU
Thore Nilsen 2002 2006 Ja Ja
Ruben Vea 2006 2006 Ja Ja
Helge Nupen 2008 2008 Ja Ja Ble valgt for to år
Kjell Tangen 2000 2008 Nei Nestleder
Roy Wareberg 2004 2008 Nei
Åge Dahl 2004 2008 Nei
Øystein Østerhus 2008 2008 Nei
Kjelfrid Moe 2008 2008 Ja Ja Varamedlem
Liv Anne Torsland 2008 2008 Ja Ja Varamedlem
Astrid Verdal 2006 2008 Ja Ja Varamedlem.
4 5 nr. 2 • februar 2010

Bildet
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
Betania
Kristiansand
satser på en av
sine egne, Terje
Govertsen som
pastor. Det er en
spennende, men
trygg satsing.
Hva har du i huset?
”Fortell hva du har i huset?” Det var
spørsmålet Elisja spurte enken til en av
profetdisiplene om. Hun hadde kanskje
tenkt seg en annen løsning? Men
hun hadde faktisk løsningen på sin
fattigdom, sin mangel i eget hus.
Inni mellom har jeg storrengjøring
i hjemmet, noe som ofte innbefatter
rydding og flytting av mye rart. Det har
hendt flere ganger at jeg har blitt veldig
overrasket og glad over ting som har
dukket opp. Hadde jeg virkelig den
boken? Det verktøyet? De skoene?
Den flotte vinterjakken?
Jeg vil berømme Betania Kristiansand
som satser på en av sine egne. Det
har mange fordeler! For det første vil
denne personen ha godt kjennskap til
menigheten, og ikke trenge lang tid
på gjøre seg kjent med aktiviteter og
”lemmene”. Du kan gjerne innvende at
menigheten kanskje vil kjenne denne
personen litt for godt, og spesielt
tidligere feilgrep og mangler. Men
hva med den som kommer fremmed
utenfra! Vi kan risikere at sjokket blir
enda større når ”manglene” hos denne
”fremmede” dukker opp. For det er vel
slik at ingen er perfekte?
For det andre vil en av våre egne
ha sine egne rundt seg, venner og
familie. I en ledertjeneste i dag er det
helt nødvendig å ha et trygt og godt
nettverk. Ikke minst vil vi ha mer
tålmodighet med enn av våre egne, enn
en utenfra?
For det tredje vil vedkommende
ha lokal tilhørighet, og være kjent
på stedet. Det kan skape tillit hos
folk utenfor menigheten– at ”en av
våre egne” er pastor i forsamlingen.
Vedkommende vil også høyst
sannsynlig kjenne til mange ufrelste i
lokalmiljøet.
For det fjerde vil en person med
lokal forankring ofte ha en ydmyk
tilnærming i forhold til tjenesten og
være villig til å la seg forme.
Jeg tror vi i DFEF trenger et større
fokus i menighetene på utvikling av
dyktige ledere. Så tidlig som mulig
må vi gi mennesker som elsker Jesus
smaken på det å tjene Jesus. Jesus sa så
flott: ”Min mat er å gjøre Guds vilje.”
Det ligger noe utrolig verdifullt i det å
tjene Jesus, og får du først smaken på
det, er det ofte ingen vei tilbake.
På lederplass har jeg tatt det opp flere
ganger, og gjør det igjen: DFEF trenger
flere barne- og ungdomspastorer!
Så tidlig som mulig må vi gripe tak
i talentene våre og lede dem inn i
tjeneste i Guds rike. Ovenfor oss selv,
og ikke minst i forhold til våre barn og
barnebarn har vi et ansvar i det å fostre
frem nye forkynnere og ledere.
Vi gratulerer igjen Betania
Kristiansand med ny pastor – og
ønsker Terje Govertsen velkommen inn
i fellesskapet av ledere og forkynnere i
DFEF.
Dette koselige bilde er fra Oven Leirsted fra
midten av sekstitallet (1966?). Det er juniorer fra
Salem Mjøndalen som vant fotballturneringen.
Foran fra høyre: Jon Ree, Øyvind Midje, ?
Hansen. Bak fra høyre: Asbjørn Klausen, Børre
Klausen, Tor Harald Skau og Terje Hunnestad.
(Foto: Jan Grimnes)
Historiske glimt
104 år siden, 1. feb 1906
Spørgsmaal og svar.
Sp. 1: Staar det i Bibelen at Saul
endte sine dager som selvmorder?
Svar: Ja, 1. Sam. 31;4
Sp. 4. En mann sagde nylig at, han
tilhørte den «gjenorganiserte» Jesu
Kristi kirke.
1. Har Jesus en kirke?
2. Naar ble den stiftet?
3. Naar ble den opphevet eller
utryddet, etter som den er
«gjenorganisert»?
4. Hvem har «gjenorganisert» den?
Svar:
1. Nei. Det finnes ikke i Skriften.
Vanligvis tenker man seg ved kirke et
sten- eller trehus, hvori man samles.
Men Skriften har en menighet, som
han vant seg ved sitt eget blod (Apgj.
20;28).
2. Guds menighet stiftes ikke, man
frelses inn i den (Apgj. 2;47).
3. Kristi menighet har aldri vært
opphevet og kommer ikke til at bli
det.
4. Den organiseres ikke. Den fødes.
Den er et levende legeme og Kristus
er hovedet på dette legemet (Kol,
1;18).
48 år siden, 1. feb 1962
Det fører en vei
(Mel. R. Nilgard)
Det fører en vei fra Guds hjerte
til korset på Golgata
hvor Kristus har sonet med smerte,
den straffen vi skulle ha.
26 år siden,15. feb 1984
Forstanderinnsettelse
i DFEF Betania Kristiansand
(artikkel ved Jon Thorleif Hansen)
I sin tale sa Kjell Arve Tolås bl.
a.:
«Stol på Herren», Salme 37;5.
Vi er ikke kommet til Kristiansand i
tro på egne ressurser. I tillit til Herrens
ressurser kan vi få slippe oss ned i Hans
hånd og regne med Hans løfter. Det har
vært en hard og lang vei for oss å gå før
vi sa ja til kallet, og menigheten har vært
overbærende og tålmodig. Vi vil takke
dere alle for det.
Kor:
Det går en vei fra Guds hjerte
til korset på Golgata
det går en vei til mitt hjerte
om korset, halleluja.
For så har Gud elsket oss alle,
at Sønnen ble sendt til jord.
han kom for å søke og kalle
og frelse hver sjel som tror.
Det fører en vei til Guds rike,
for lengtende sjeler her.
O, kjærlighet, stor uten like,
vår Frelser selv veien er.
Mally Tønnessen
Målet for vår tjeneste i Kristiansand er
å gjøre oss selv overflødige. Kan vi ved
Guds nåde få lokke fram de nådegaver og
tjenester som finnes latent i menigheten
og få lemmene i funksjon, skal vi takke
Herren og gi ham all æren. Når dere sier
til oss: «Nå kan dere faktisk reise for
nå fungerer det bra her», skal vi ikke
bli fornærmet, men takke Herren for
at han har latt gjerningen lykkes. Men
det forutsetter at vi hver for oss kan la
prestisjehensyn og menneskefrykt gå,
og at vi slipper oss betingelseløst ned i
Herrens hånd og stoler på ham. Det å
stole på Herren innbærer tre viktige ting:
Det utelukker egen anstrengelse. «Ikke
ved noe menneskes styrke eller kraft
skal det skje, men bare ved min Ånd»,
sier Herren. Det innebærer overgivelse.
Jesus, nå får du ta over og virke i meg
og gjennom meg det som behager deg.
Det krever handling. Hemmeligheten i
troens verden er å handle på løftene. Det
samme prinsipp var rådende i Det gamle
testamentet: «Hvert sted dere setter deres
fot på, gir jeg dere». Josva 1;3.
6 7 nr. 2 • februar 2010

PORTRETTET:
Betania vil ha Jesus ut til folket
Terje Govertsen ble 10. januar innsatt som ny pastor i Betania
Kristiansand.
Portrettet /
Ny pastor i Betania Kristiansand
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Torhild Håland / privat
Betania Kristiansand, som er en av DFEFs
største menigheter, innsatte 10. januar
«en av sine egne» – Terje Govertsen, som
pastor.
Terje er gift med Sonja og sammen har
de barna Henrik (18 år) og Amalie (14
år). Hele familien er aktiv i forsamlingen,
hvor Henrik blant annet brenner etter å
forkynne evangeliet til ungdom.
FORBØNN: Her gjør eldstebrødrene i Betania forbønn for Sonja og Terje Govertsen.
LYKKELIG FAMILIE: Her ser vi Terje Govertsen sammen med
kona Sonja og barna Henrik og Amalie under en ferietur i fjor
sommer.
Terje er oppvokst i et godt kristent
hjem, har hele livet hatt troen på Jesus
og var fram til han møtte Sonja aktiv i
bedehusmiljøet i Søgne. I 20 år har han
vært aktivt med i Betania, med spesiell
interesse for sang og musikk, og en aktiv
pådriver i fremføringen av menighetens
egenproduserte musikaler. Selv om ingen
kanskje tenkte på han som pastor for
menigheten, har Terje kjent på et konkret
kall til helttidstjeneste i over 20 år.
– I ungdommen opplevde jeg en første av
flere konkrete profetier over livet mitt. Jeg
visste ikke helt hva jeg skulle inn i, men
visste nok at jeg en dag skulle gå inn i en
helttidstjeneste. De siste årene har jeg i
flere situasjoner opplevd hvordan Gud har
talt inn i mitt liv, og det har ført til at jeg
står her i dag.
Guds ord frigjør
Et helt konkret ord fra Bibelen overbeviste
Terje om å følge Guds vei.
– Midt på natten våknet jeg opp – fikk et
konkret bibelvers fra Gud, og jeg visste
med en gang at tiden var inne. Jeg vekket
Sonja og fortalte om hva som hadde
skjedd, og med det startet en prosess i
familien vår.
Veien mot pastortjenesten er ikke en vei
Terje har gått på alene. Han er rask til å
rose familien.
– Sonja er jo klippen i familien vår, og
betyr, sammen med barna, veldig mye for
meg. På en måte har Gud også forberedt
dem for det som har skjedd, og de har vært
veldig positive. For meg er det forøvrig
viktig at Sonja og barna kan leve sine liv,
uten at mitt liv skal frarøve dem egne valg
og drømmer, sier pastoren.
Betania, og siden kallet var så konkret og
tydelig fikk han frimodighet til å bekjenne
det for eldsterådet.
– Du kan tro det var veldig spesielt å
bekjenne kallet. Men i etterkant kan jeg
si at eldstebrødrene håndterte dette på
en forbilledlig måte. De tok kallet mitt
på alvor, og vi gikk i en flott og lengre
prosess med mye samtale og bønn.
Spesielt eldste Olav Dahl har vært en
viktig støttespiller og samtalepartner for
meg, sier Terje.
Eldsterådet kom så langt at de ønsket å
bringe saken videre til menighetsmøtet,
med anbefaling om at en av menighetens
egne ble innsatt som pastor.
– Selv om menigheten kjenner meg godt,
og jeg kjenner dem, var det spennende
å sitte hjemme som familie og vente
på resultatet fra avstemningen. Mitt og
eldsterådets ønske var at det måtte være
over 2/3 flertall for at jeg skulle gå inn
i tjenesten. Det var nok en terskel for
mange å skulle ansette en pastor uten
lang fartstid og med mangelfull teologisk
utdannelse. Rundt klokken 21.00 begynte
meldingene å tikke inn på mobilen og vi
gledet oss over å høre at et solid flertall
stod bak.
Det er en ydmyk og lærevillig pastor som
er gått inn i pastortjenesten.
– På samme tid etter som jeg brenner
etter å forkynne Guds ord, er jeg klar over
at jeg ikke er en dreven forkynner. Helt
klart har jeg mine begrensninger, og dette
er noe jeg ønsker å jobbe målrettet med.
Derfor har jeg blant annet invitert noen
profilerte og erfarne forkynnere som jeg
ønsker konkret undervisning og tips fra.
Jesus ut til folket
Viktig blir det også for den nye pastoren å
sette fokus på menighetens visjon: Jesus
ut til folket.
– Først og fremst lengter jeg etter at denne
visjonen skal få en større plass i mitt eget
liv. Den skal være mer enn noen fine ord
på et papir, det må bli vår livsstil. Å gi ut
Jesus til folket må bli det vi lever for –
og som er alt overskyggende i det vi gjør.
For det andre vil det være viktig for meg å
oppmuntre og inspirere flere til å bruke de
gavene Gud har gitt dem i forsamlingen.
«Hvis den ene foten halter, halter hele
legemet», og derfor ønsker jeg at alle skal
få være med på sin måte.
Terje ønsker heller ikke at Betania skal bli
en ungdomsmenighet alene, men et hjem
for alle generasjoner.
– Betania gjør i dag på mange områder
et fantastisk arbeid, som skal forsterkes
og utvides. Jeg drømmer om at vi skal
være en menighet som går foran, og
ikke dilter etter i denne byen. De siste
årene har vi opplevd fantastiske ting
i ungdomsarbeidet, og det er ikke tvil
om at dette også har inspirert andre
generasjoner. Men også i Betania har
vi mange eldre som trofast kommer til
møtene, en fantastisk generasjon som
er enormt positive og trofaste, og jeg
håper og ber om at jeg også skal få være
en pastor for dem. Spennende er det at
mange av disse går på ungdomsmøtene,
ikke fordi de primært liker musikkstilen,
men de ønsker å bakke opp de unge og
opplever gudsnærværet i disse møtene.
Vil synliggjøre alle
Han ser også utfordringer i tjenesten.
Kallet til Terje var å tjene i menigheten
8 9 nr. 2 • februar 2010

ELSKER Å FORKYNNE: Terje Govertsen brenner etter
å dele Jesus med folket.
– Noe av det første jeg vil gjøre er å samle alle
som har en tjeneste i menigheten. Det er alt
fra de som står i en ledertjeneste, men også de
som har mer usynlige, praktiske oppgaver. For
meg er det viktig å synliggjøre for hverandre
hva vi tenker og hva vi holder på med. Alle
funksjonene er viktige, og jeg håper vi kan
være med å inspirere hverandre uansett hvilken
tjeneste vi gjør. Så for meg vil det bli viktig
i startfasen å jobbe med organiseringen av
menigheten og videreutvikle de ressursene vi
har.
De siste ni årene har Terje arbeidet som
avdelingsleder for firmaet Bico, et møbelog
innredningsfirma med fokus på
bedriftsmarkedet.
– Det var spesielt å si opp jobben for å starte
opp som pastor. Ikke at det var noen vonde
følelser, men jeg hadde et ønske om å få vitne
om Jesus en siste gang på jobben. Under en
avslutningslunch lille julaften, fikk jeg flere
gaver og gode ord med på veien. Blant annet
var det en som på humoristisk vis gav meg
et stort bibelsk, historisk leksikon – som jeg
kunne bruke den ene dagen en pastor jobber
– på søndagen. Og så fikk jeg en bok om
hummer, som han mente jeg kunne lese de
andre dagene, sier Terje og ler.
– Til slutt fikk jeg lov til å takke for meg, og
benyttet anledningen til å vitne om Jesus som
kom med fred. Ved at jeg fikk vitne for mine
kollegaer, var på en måte mitt oppdrag der
fullført.
IVRIGE DAMER: Her blir det gjort forbønn for Hilde Lunde (fra høyre), Elfi Fjellvang og Idun
Munkejord.
Historisk i Betania
Elia ba kvinnen i Sarepta om å finne fram krukken
som hun hadde i sitt eget hus. Krukka var tom,
men med Herrens velsignelse ble som kjent
krukka uttømmelig. Vi har funnet Terje Govertsen
i eget hus og med Herrens velsignelse skal han
få lov å tømme ut av krukka. Med disse ordene
innledet eldste Tore Stray innsettelsesmøtet.
Pastorinnsettelse
i Betania Kristiansand
Tekst og foto: Torhild Håland
KRISTIANSAND: Formiddagsmøtet
i Betania Kristiansand 10. januar
hadde et historisk sus over seg. Terje
Govertsen skulle innsettes som pastor.
Samtidig skulle Hilde Lunde, Idun
Munkjord og Elfi Fjellvang inn i
lederrådet. Menigheten er nå organisert
med en pastor, en ungdomspastor, et
eldsteråd og et lederråd. Svært mange
hadde funnet veien til Betania denne
formiddagen tidlig i det nye året. Olav
Dahl talte over teksten i Ap. gj. 9.31
der Paulus skriver om at menigheten
ble bygd opp og levde i ærefrykt for
Herren. Og menigheten vokste, styrket
av den hellige ånd.
I møtet deltok menighetskoret, Exodus
og lovsangsteamet med sanger som
var med å velsigne Terje Govertsen
sin tjeneste. Viggo Skagestad som er
pastor i pinsemenigheten Filadelfia
hilste på vegne av ”Sammen for byen”
som tidligere het ”pastorforeningen i
Kristiansand”. Han minnet om å ikke
la djevelen få rom, men innvie seg for
Herren.
- Han vil gjøre store ting blant dere, og
dere kan få oppleve at folk strømmer
til møtene – Herren har behag i at
folket går til møtene, meddelte en sterkt
engasjert Skagestad.
Etter møtet valgte mange av
menighetens folk å nyte en deilig
middag med tilhørende dessert til.
Bønnekonferanse i Vestfold
Tekst Reidar Gamst/ose Høiland
Foto:Reidar Gamst
I januar ble de arrangert
for første gang
bønnekonferanse på
SBI.
Vekkelse
Håkon Martinsen
har nå dette
skrives stått
i vekkelse i
Brumunddal
og Ringsaker
Pinsemenighet i
åtte uker. Alt tyder
på at møtene
fortsetter.
Faksimile,
Ringsaker Blad
BRUMMUNDAL: Lokalvisen Ringsaker Blad har hatt flere
artikler fra møtene, og skriver i et stort oppslag: Intens vekkelse
og dåp. I møtet de referer fra ble Tom Daniel Johansen,
Norgesmester i boksing døpt i vann. Ellers er flere blitt frelst,
frafalne er komme tilbake og folk har vitnet om at de har blitt
helbredet i møtene. Evangelist Håkon Martinsen gleder seg over
Reiser et
bønnealter for Norge
SOLVOLL: En sterk bønneatmosfære
preget hele konferansen. Mennesker kom
sammen for å be for Norge, og for å søke
Gud for vår nasjon. Herren bekreftet at
dette bønnealteret som reises er en del av
hans vilje for landet vårt.
Med Dennis Greenidge som hovedtaler,
ble det delt sterke budskap om bønn. Folk
ble utfordret til å leve i bønn, og søke
Gud slik at han kan lære oss å be etter sin
vilje. Det var også gitt av Gud i visjonen
for bønnekonferansen, at Dennis skulle
være med å starte den. Dennis ble en rik
velsignelse for folket som deltok, og også
han opplevde et åpent folk som henga seg
til Jesus.
Lovsangsteamet til Kraftskolen SBI ledet
lovsangen sammen med Joseph Akinyele.
Joseph talte også på søndagsmøtet, og er
en som virkelig er med og ber Guds nærhet
ned. Han brenner for å stå sammen med
oss i denne tid. Knut Tømmerbakk var
også med blant annet og talte, i tillegg til
ansvaret for web-sendingene sammen med
elevene. Reidar Gamst ledet an i mye av
møtene og bønnesamlingene.
Under en lengre bønnestund på lørdagen,
ba vi spesielt for hele Norge. Birger
Wroldsen, Håkon Fagervik og Jan
Honningdal deltok direkte over telefon og
ba sammen med oss for landet vårt. Håkon
Fagervik satt på trikken i Oslo, og ba sterkt
med stor frimodighet. Det ble meget sterke
bønnetimer.
Det var rundt 80 mennesker fra flere
steder i landet vårt som deltok. Via
direktesendinger på web-tv, var enda flere
med. Folk fra hele verden var samlet i bønn
for Norge. Blant annet fra Sverige, Qatar,
Latvia, Danmark, Brasil, Finland, Bulgaria,
USA, Argentina og Norge.
I januar neste år blir det ny
bønnekonferanse, der vi ber om at mange
kommer og søker Gud i sammen, hjerte til
hjerte, for vår nasjon.
Guds nåde og har blitt veldig oppmuntret av å se Guds verk i
Hedmark. Faksimile er fra Ringsaker Blad. Les mer på www.
korsetsvei.com
(red)
10 11 nr. 2 • februar 2010

Fokus på Møllergaten 40
Nytt lederskap
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Møllergaten 40
lever videre i beste
velgående. En
gruppe av eldre,
ivrige mennesker har
tatt over driften av
menigheten. Og de har
stort pågangsmot og
tro på framtiden.
M40 lever i beste velgående
OSLO: Menigheten Møllergaten 40
avsluttet fjoråret med en lengre, og tung
prosess i forhold til menighetens framtid.
Det eksisterende eldsterådet ønsket å
legge ned virksomheten, men fikk ikke
stort nok flertall for sitt syn. Dessverre
førte det til at eldstebrødrene og store
deler av menigheten valgte å gå ut.
Et eget interimstyre ble nedsatt ut fra
den resten som var igjen, og ut av dette
ble tidligere eldste Per Gunnar Lindstad,
Matthew Ambalathil og Sissel Vagard
valgt inn som et arbeidsutvalg. I dag teller
forsamlingen 35 medlemmer.
Stort pågangsmot
Det er alltid krevende å oppleve at
medlemmer forlater forsamlingen,
men vennene som er igjen har stort
pågangsmot og tro på framtiden.
- Det skapte jo sorg i oss å tenke på at
menigheten skulle forsvinne, men når
vi nå gå videre har vi fått oppleve Guds
velsignelse. Siden nyttår har vi fått
se mange nye ansikter i møtene, noen
nye har meldt seg inn og forkynnerne
opplever god åpning og Hellig Åndens
nærvær i møtene. Nådegavene er
i funksjon og vi er åpne for at alle
nådegavene skal være i funksjon, sier
Lindstad.
De fleste i Møllergaten 40 er over 60
år, men det er inspirerende å se det
pågangsmotet vennene har.
- Du kan gjerne si at oddsene kanskje var
imot oss, men vi har merket at Gud har
vært med oss. Vi merker stor kjærlighet
mellom menighetslemmene og mange har
kommet på banen og stilt seg til rådighet.
To søstrer har blant annet tatt på seg å
lage til kirkekaffe etter alle møtene, noe
som også er med å styrke samholdet, sier
Per Gunnar Lindstad.
En gave til menigheten
I møte med Det Gode Budskaps redaktør
har han med seg Jens T. Nysæter og
Yngvar Filberg, som tidligere også har
hatt tillitsverv i menigheten.
- Det er en samlet innstilling blant oss at
vi skal ha som plattform det som DFEF
står for, og vi ønsker å være en aktiv
menighet i bevegelsen. Det skal synes
og høres at vi er representert i Norges
hovedstad. I stedet for å gå i nye retninger
ønsker vi heller holde fram det positive
og gode som vi har i bevegelsen, sier
Nysæter.
Filberg peker på at menigheten har hatt et
stort misjonsengasjement og vil fortsette
dette.
- Nå må vi jo vurdere misjonsstrategien
på nytt, uten å skape problemer for de
engasjementene vi har. Du kan gjerne
si at vi har hatt en alvorlig nedtur, og
trenger nok litt tid til legge ting bak oss.
Men entusiasmen i flokken er på topp og
vi har tro på framtiden, sier Filberg.
Bedt og fastet
Møllergaten 40 er også mer enn vennene
fra DFEF, og blant annet en stor afrikansk
menighet er en av leietagerne.
- Den etiopiske/eritreiske menigheten
teller cirka 175 tilhørige og har i lang tid
bedt og fastet om at vi ikke måtte legge
ned virksomheten. En annen gruppe
jobber mot nepalesere og hadde dåp med
tre kandidater for kort tid siden. Ellers
opplever vi stadig at flere innvandrere
kommer til våre møter. Tre kongolesiske
familier, som alle snakker norsk har
gått inn i menigheten, og en kvinne fra
Burundi har tatt initiativ til søndagsskolen
som allerede har 7-8 barn.
Pastor Frank Søgaard har også gått inn
i menigheten sammen med sin kone
Margunn og er til stor hjelp.
- Han er en gave til menigheten og
har gjort en stor innsats i forhold til
sangmøtene på onsdagene, han er også
sekretær i styret og tar seg av vår nye
hjemmeside. Ellers har Sissel Vagard
ansvaret for bibelgruppene, sier Jens
Nysæter.
Flere forkynnere i DFEF har allerede talt i
møtene. Disse er Bjarne Staalstrøm, Vidar
Aronsen, Yngvar Pettersen, Raymann
Karlsen, Curt Westman, Sigmund Måge,
Frank Søgaard og Olav Fjalestad.
Husk på vennene i M40 i dine bønner! De
trenger forbønn i forhold til utviklingen
av menigheten videre, be for møtene og
ikke minst, be om at nye mennesker kan
bli en del forsamlingen.
En velsignet
stund ved Jesu føtter
Møllergaten 40 kan fylle
et behov hos mange
i Oslo. Mens mange
menigheter satser på de
yngre generasjonene,
kan M40 raskt bli et godt
tilbud til mer voksne
mennesker.
Fokus på Møllergaten 40
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
OSLO: ”Så legger vi møtet i dine hender
Jesus; og må kraften fra himmelen
fylle våre hjerter.” Slik ble sang- og
musikkmøtet i M40 lagt i Guds hender.
Folk strømmer stadig til møtet – og til
slutt er cirka 60 sjeler samlet. Inspirerende
er det å se flere yngre mennesker.
”Kom nära – du som slagen är, kom nära
meg. Du som av synd bedragen är, kom
nära meg. Jag kjenner deg – og har deg
kjär – i mina händer märken bär – kom
nära meg min venn og jeg skall hela deg.”
Klar fremdrift!
M40 jobber aktivt for
å få menigheten i full
funksjon.
OSLO: Det nye interimstyret, sammen
med andre sentrale personer i M40 jobber
aktivt med å utvikle menigheten.
I dag er Per Gunnar Linstad menighetens
daglige leder. Men som han sier: Jeg har
mange gode hjelpere! Menighetsbladet har
Frank Søgaard og Sissel Vagard ansvaret
for. I sameiet er Per Gunnar Linstad leder
og Matthew Ambalathil styremedlem.
Møllergaten 40 a/s har Jens T. Nysæter
som styreformann, og Yngvar Filberg og
Åge Herwig som styremedlemmer.
GLADE SANGFUGLER: Her ser vi kveldens sangere og musikere.
Den ene evangeliske sangen etter den
andre lyder fra forskjellige stemmer
på plattformen. Her så du Viggo
Wilhelmsen, Bjørn Tangen (Askim Frie
Misjonsmenighet), Marit Jansen, Trond
Jansen og flere andre.
Det er for det meste sangen som får
plass, hvor møteleder Frank Søgaard kun
krydrer litt innimellom. ”Menigheten du
nå besøker er fra 1892. Mye godt har
sprunget ut av denne forsamlingen, og
i dag bygger vi opp et nytt ”image”. Vi
håper du føler deg hjemme her.” Videre
presenterer han menighetens daglige
leder; Per Gunnar Linstad, som benytter
muligheten til å ønske alle velkommen –
og leder i bønn.
Etter nesten 90 minutter tar Viggo
Wilhelmsen over, holder en kort appell og
Innen utgangen av februar ønsker
menigheten å ha på plass mål og
tiltak i driften videre. Nå er det slik at
menigheten ligger i et område med cirka
50 000 mennesker, og ønsker på sikt å
være en menighet for alle generasjoner.
De vil også arbeide med menighetens
fremtidige misjonsstrategi.
Innen 31. mars er det meningen at det
vil bli en overgang fra interimstyret til
et permanent lederskap. Det er positivt
at vennene tar god tid i denne prosessen,
selv om det er naturlig at en del av dagens
ledere fortsetter.
Fram mot sommeren vil så menighetens
lederskap forberede og vurdere aktiviteter
som kampanjer, hus til hus aksjoner,
vurdere bruk av media og internett og
synger noen av sine countrysanger.
Dette møtekonseptet er egentlig ypperlig,
hvor du etter en travel hverdag, kan
komme inn i M40 og slappe helt av
med flott sang og musikk. I sannhet en
velsignet stund ved Jesu føtter.
M40 kjører ”Sanger som lever” annenhver
onsdag, den andre uken legges det vekt på
bibelundervisning. Hver søndag klokken
11.00 er det gudstjeneste. Tirsdager
klokken 12.00 er det bønnemøter.
GLADE SANGFUGLER: Her ser vi
kveldens sangere og musikere.
planlegge møtene i forhold til talere og
sangkrefter, og ikke minst sette fokus på
bønn.
For å bygge nettverk til bevegelsen ser
interimstyret det som naturlig å delta
på Forkynner- og lederkonferansen i
Kristiansand i februar.
På mange måter blir de neste månedene
viktige for M40s framtid. Selv om de
framover må prøve å feile litt, trenger
vennene dine bønner. Be om at Herren
får sin vei med M40 videre og kan lede
vennene i alle prosessene som må til for å
få en velfungerende menighet.
Menighetens kontaktperson:
Per Gunnar Linstad; tlf: 92 63 61 94
12 13 nr. 2 • februar 2010

DEN HIMMELSKE MANN: Vidar og Kjersti
Aronsen, her sammen med «Den himmelske
mann» og hans kone etter et møte i Tokyo.
Fokus på Sommerstevnet 2010
Tekst: Rose Høiland
Foto: Arkivet/privat
For 19 år siden ble Vidar og
Kjersti Aronsen innviet og
utsendt som misjonærer
under Landsmøtet. Det
skjedde i Drammen i 1991,
forrige gang landsmøtet
fant sted i Drammen. Nå
arrangeres Landsmøtet
og Sommerstevnet
igjen i Drammen, og det
blir i misjonens tegn.
Denne gangen håper
stevnegeneral Vidar
Aronsen å få satt mange
mennesker i brann for
misjon.
«Ut i hundre»
– Motto for årets Sommerstevne i Drammen
DRAMMEN: Det var mange som
ytret ønske om nytt LM på Østlandet.
Vidar Aronsen fremmet forslaget om
Drammen, og menigheten sa «ja», om
han tok ansvaret og de fikk folk til å
lede alle de ulike komiteene. Dermed
ble det slik at nesten alle komitéledere
var på plass før LM 2009. Mjøndalen
ble også med og tar del i ansvaret.
Ledertrio
Gunnar Standal og Kjell Ohldieck er
med i Hovedkomiteen.
– Vi er en liten komite som har mulighet
til å treffes ofte, også på dagtid. Det
er mer effektivt og medfører mindre
kostnader, sier Vidar Aronsen til Det
Gode Budskap.
Å arrangere stevnet på Østlandet har
alltid vært mer utfordrende. Det er færre
folk å ta av, og det er ofte mye dyrere
leie av for eksempel hallen. Samtidig
er det positivt for menighetene som står
bak arrangementet.
– Vi ser at folk lokalt er engasjert og
prioriterer å være med. Det knytter oss
mer sammen.
100 årsmarkering
I år er det hundre år siden DFEF sendte
ut sine første misjonærer. Dette vil
markeres på Sommerstevnet. Fokuset
vil være på misjon, men ikke kun for å
mimre. Ønsket er å se frem og ut mot de
neste hundre årene. Derfor mottoet: «Ut
i hundre».
– Vi ønsker med Sommerstevnet å
markere at vi vil være en utadrettet
bevegelse med utadrettede menigheter og
enkeltpersoner. Misjon blir en rød tråd i
årets landsmøte. Folk skal bli tent for å gå
ut.
Det er nok ikke til å stikke under en
stol at hovedkomiteen faktisk består
av to misjonærer og en tidligere
misjonssekretær. Det bør merkes.
– La oss håpe det merkes! legger Vidar til.
– Vi ønsker en bevisstgjøring i forhold
til det å gå ut, slik at vi ikke stagnerer
og blir en organisasjon i stedet for en
organisme. Guds rike vokser som aldri før
i hele verden. Det bør glede oss, og vi bør
oppleve det som en glede å få være med.
Misjon starter i ditt nærmiljø. Temaene på
bibeltimene vil handle om at vi skal ut.
– Ut i nærmiljøet! Ut i Norge! Ut i
Europa! Ut i verden! Ungdommen skal
en av dagene ha et seminar om å nå ut i
skolen.
– Vi ønsker å markere oss i byen under
Sommerstevnet. Det blir blant annet
bønnevandring og på lørdag blir det
friluftsmøte på Bragernes torg. Da tar vi
med hele Landsmøtet dit og arrangerer
utendørsmøte. Først blir det marsj i byen,
for så å samle oss på torget. Dette blir ikke
en aktivitet for de spesielt interesserte.
Alle bør støtte opp om dette!
– Kveldsmøtene i hallen vil også være
åpne for alle, og vi håper folk utenfra
finner veien inn.
«Den himmelske mann»
«Den himmelske mann», eller Broder
Yun som han også blir kalt, bor nå i
Tyskland etter at han måtte flykte fra
Kina. Han fronter organisasjonen «Tilbake
til Jerusalem» som består av kinesiske
kristne. Siden 20-tallet har de kristne i
Kina hatt en visjon om å bringe evangeliet
tilbake til Jerusalem gjennom Midt-Østen.
I Kina har broder Yun opplevd uttallige
fengslinger og tortur. Mange kjenner
hans vitnesbyrd fra den tiden, men Vidar
understreker:
– Vi har invitert ham fordi han er en
fantastisk evangelist.
Roland Utbult kommer også til årets
landsmøte. Det er en mann som har
preget sang- og musikkliv i kristen-Norge
gjennom årtier. På lørdagskvelden blir det
en stor sangkveld med motto: «En sång
innom meg». For mange blir nok det et
gledelig gjensyn.
Videre vil bevegelsens egne krefter bidra,
og vi håper at alle kommer, og noen til.
– Vi ser frem til et LM der folk kan
oppleve gleden ved å være sammen.
Landsmøtet er et møtepunkt og et sted
hvor alle generasjoner kan møtes. Det er
en av de tingene som holder oss sammen
som bevegelse. Her blir det noe for alle.
Drammen – en ferieby...
Drammen har faktisk endret seg mye
som by de siste årene og det finnes flere
grunner til at du skulle legge turen til
Drammen. Rett ved hallen er det bygget
et helt nytt badeanlegg. Uansett vær
blir det mulighet for bading. Skulle sola
skinne så kan du faktisk legge deg på
stranda, rett ved Drammenselva som nå er
så ren at du kan bade der. Det bugner av
kafeer og spisesteder i sentrum, og det er
selvfølgelig shoppingmuligheter. Om du
tar veien opp Spiralen er det flotte turstier
du kan benytte deg av.
Møtene skal være i Drammenshallen,
med barnemøter i Knoffen. På Strømsø
menighetshus blir det åpen kafé med
musikk på kveldene. Innkvartering og
bespisning blir på Danvik folkehøyskole.
Det blir campingmuligheter utenfor
hallen, og deler av et hotell er leid inn
for den som måtte ønske det. Alt ligger
sentralt i Drammen i gangavstand til det
meste.
Det ligger til rette for et flott landsmøte
for hele familien, så husk å melde deg på
i god tid før fristen. Akkurat det er til stor
hjelp for arrangørene.
14 15 nr. 2 • februar 2010

Aktuelt
Synspunkt:
Liv Kjersti Skjeggestad
– generalsekretær
i Menneskeverd
«Støt meg ikke bort i
min alderdom, forlat
meg ikke når kraften
svinner!» ber kong
David. Ordene har
fått ny aktualitet
i våre dager, der
flere røster taler for
legalisering av aktiv
dødshjelp.
Menneskeverdet er truet i vår tid. Aborttallet
i Norge har steget de par siste årene og er
nå oppe i over 16 000 årlig, fra å ha ligget
på 14 000 i mange år. I tillegg ser vi en
urovekkende utvikling der stadig flere
foster med Downs syndrom aborteres,
etter at kromosomfeil har blitt oppdaget på
ultralyd. Tendensen er at jo tidligere og mer
systematisk man leter etter ulike sykdommer
og misdannelser under graviditeten, desto
flere ufødte liv får aldri se dagens lys. Som
jordmor og fagperson bekymrer dette meg.
Hva slags informasjon gir helsepersonell
til foreldre når det oppdages at alt ikke
er normalt? Hva slags verdier bygger vi
samfunnet vårt på, om vi systematisk leter
etter feil for å sortere dem bort?
Da jeg studerte til jordmor for mange år
siden, ble jeg veldig fascinert over hvor
tidlig utviklet et foster er. Urettferdigheten
ved at barnet i mors mage ikke har noen
rettsikkerhet ble for meg veldig tydelig.
Men det er ikke bare spirende liv som
er truet. Krav om legalisering av aktiv
dødshjelp i livets siste fase har blitt flere og
mer høylytte. Frp, Stortingets nest største
parti, har til og med programfestet dette,
selv om man etter press har lagt vedtaket på
is. Dette illustrerer noe av viktigheten av å
verne om livets ukrenkelighet og uendelige
verdi.
Retten til liv er den første og fremste
rettighet i Menneskerettighetserklæringen.
«Anerkjennelsen av iboende verdighet
og av like og uavhendelige rettigheter for
alle medlemmer av menneskeslekten er
grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred
i verden,» heter det også i erklæringen.
Det betyr også at menneskeverdet ikke kan
graderes – uansett egenskaper og funksjoner.
Organisasjonen jeg har gleden av å
lede, Menneskeverd, er den eneste
livsvernorganisasjonen i Norge, og vi
Vidar Jenssen
Uendelig verdifull
LIv Kjersti Skjeggestad
jobber for å verne om menneskelivet fra
befruktningen til en naturlig død.
Hvert år deler Menneskeverd ut
Livsvernprisen til personer eller institusjoner
som har gjort en prisverdig innsats for å
verne om menneskeverdet og skape håp og
livsmot hos mennesker i sårbare faser av
livet. Prisen for 2010 gikk til et ektepar som
taler høyt og tydelig imot aktiv dødshjelp,
nemlig legene Bettina og Stein Husebø.
Ikke bare taler de imot dødshjelp, men de
viser også alternativet i praksis gjennom
aktiv livshjelp, som innebærer åpne,
forberedende samtaler, omsorg og lindring
av smerte og symptomer i livets sluttfase.
Tilknyttet Bergen Røde Kors Sykehjem
har de opprettet Verdighetsenteret, et
kompetansesenter for å heve kvaliteten
innen eldreomsorgen, og på sykehjemmet
finnes en palliativ avdeling, der man tar imot
og behandler døende pasienter i deres siste
livsfase.
Legalisering av aktiv dødshjelp er et tydelig
tegn at gamle ikke har noen garanti for at
deres verdighet er sikret når de rammes av
store helseutfordringer eller har behov for
omsorg ved livets slutt, mener overlege
Stein Husebø. Det er uverdig at vi med
alle de ressurser vi har i vår del av verden
om vi ikke kan ta vare på våre eldre, syke
og døende på en så god måte som mulig.
Å tilby en dødssprøyte er en kapitulasjon.
Det er menneskeliv det er snakk om, og
vi må heller jobbe for at omsorgen og
behandlingen skal bli bedre.
Spørsmålet om aktiv dødshjelp handler i
sin ytterste konsekvens om respekten for
menneskeverdet, noe som hele tiden må
løftes fram og hegnes om. Og vi trenger
virkelig å minne hverandre om menneskets
uendelige verdi – enten kraften er stor eller
liten.
Vidar Aronsen
Sprengkraften
i Guds ord
I mange tilfeller undervurderer vi
betydningen av Guds ord. For en del år
siden hadde jeg en undersøkelse hvor
jeg spurte en del ungdommer om vaner
i forhold til bønn og bibel. Fantastisk var
det at de fleste ungdommene faktisk
ba flere ganger til dagen. I forhold til
Bibelen var det mer å gå på, faktisk var
det mange som ikke leste i Bibelen.
Uten en basis i Guds ord vil du ikke be
like effektivt, eller etter Guds vilje, da du
mangler kjennskap i Ordet.
Kanskje savner du kraft i kristenlivet
ditt? En kjent predikant sa engang at du
kan ikke bli mer fylt av Den Hellige Ånd
enn du er fylt av Guds ord.
I Hebreerbrevet kan vi lese om Ordet
som er levende – og virkekraftig.
Levende ord skaper noe! Videre kan
vi lese om Guds ord at det trenger
igjennom til det kløver sjel og ånd, marg
og bein, og dømmer hjertets tanker og
planer.
I møte med egne tanker kan vi lett
bli sløve kristne som er fornøyd med
tingenes tilstand. Men speiler du deg
i Guds ord vil du møte sannheten fra
himmelen om ditt liv.
Gud velsigne deg til å fylle deg med
Guds ord!
Redaktør Leif Frode Svendsen
Fra innholdet:
- Lederskole
ved Reidar Gamst
- Evangelist Mikael
Kristiansen:
Kjødets konge Amalek
- Preken ved
Leif Frode Svendsen:
”Vi bærer med oss Guds nærvær.”
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
Finnes det noen som ikke har
problemer med sin identitet? Det
menneske må være meget overfladisk
eller enfoldig som har et enkelt
og endegyldig svar på spørsmålet:
«Hvem er jeg?»
Noen har forsøkt å definere begrepet
personlighet.
«Personlighet er for en mann hva
duft er for en blomst.»
(C.M. Schwab)
Vi kan assosiere duft med mer
menneskelige ord, for eksempel
utstråling eller karisma.
«Men jeg vil be for kantene, at de
ikke blir helt borte – en virkelig
personlighet er nu engang ikke rund
– å, en blir til slutt så lei av all denne
rundheten.» (Fritjov Nansen)
Det er for så vidt greit å forholde
seg til denne virkeligheten: En blir
virkelig lei av all ekspertisen og
alt det perfekte. Det kan bli gørr
kjedelig. Likesom en blir trett
av alt diplomatiet og rollespillet.
Mennesker som tilsynelatende og
bestandig har alt under kontroll, aldri
er impulsive, eller gjør en tabbe.
Det er virkelig slitsomt i det lange
løp for oss alminnelige sårbare. Den
som hele livet streber etter å tilpasse
seg alt og alle, får det vel til sist helt
uutholdelig med seg selv.
Personlighet
«Et individs mulighet for personlighet synes ikke
å berøres av dets kvalitet. Den består i den styrke
hvorved vedkommende formår å anerkjenne seg
selv. Med andre ord: Personlighet er å akseptere
seg selv.» (Asmund Brynildsen)
Personlighet er å akseptere seg selv
som den man til enhver tid er. Det
forutsetter også en viss akseptasjon
for forandringene med skiftende
omstendigheter, år og alder. Aksepter
at også du har dårlige dager.
Jeg mener ikke at man skal være
usosial og egoistisk. Jeg tror man
kan ha høye mål på kjærlighet til –
og omsorg for andre, og allikevel ta
vare på sin egenart og personlighet.
Kanskje kan man bare være noe for
andre, så lenge man våger å være
ærlig mot seg selv. Man må være tøff
nok til å gjøre egne valg, til å hevde
sin rett og sine meninger, og ta vare
på sin selvrespekt og handlekraft.
Det er radikalerne som har skapt
historien – på godt og vondt. En
sak er helt klar: Den som hele tiden
er opptatt med å gjøre andre til
lags, setter aldri spor etter seg. For
den som lever i begynnelsen av
det tyvende århundre, synes det å
være verre enn noensinne. Intens
påtrengende informasjon fører til at
svært få mennesker tenker selv. Barn
og ungdom hindres i selvutvikling av
en destruktiv ny-kultur. Det å være
alene mot verden er en krevende
prosess, og allikevel veien til den
personlige frihet og originalitet. Det
består først og fremst i å anerkjenne
seg selv.
Også det sa Jesus noe om!
Les Matt 5;13-16 – 7;15-20.
16 17 nr. 2 • februar 2010

Lederskapets prioriteringer og avgjørelser
Lederskolen - del 5:
Lederskapets prioriteringer
og avgjørelser
v/ rektor Reidar Gamst
Denne gangen går vi inn på
temaet: Lederskapets prioriteringer
og avgjørelser. En av de
største utfordringer et lederskap
har, er å bruke den tiden en har
på en best mulig måte. Blinde
veiledere, som siler ut myggen
og sluker kamelen (Matt.
23;24). Det som ligger i dette er
å skille mellom det viktige og
uviktige. Jesus Kristus prioriterte
de åndelige behovene til
andre mennesker. Vi vet Jesus
døde for oss, og at vårt overordnede
oppdrag er misjonsbefalingen.
Derfor er vi avhengig
av å la oss lede av Gud slik at vi
oppfyller det som er hans vilje i
funksjonen vi har som ledere
Ledere må lære seg å si
nei til de små tingene,
så de kan si JA til det de
egentlig skal leve i. Hvis
noen andre kan gjøre
det, så deleger!
Denne gangen går vi inn på temaet: Lederskapets prioriteringer og avgjørelser.
En av de største utfordringer et lederskap har, er å bruke den tiden en har på en
best mulig måte. Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen (Matt.
23;24). Det som ligger i dette er å skille mellom det viktige og uviktige. Jesus
Kristus prioriterte de åndelige behovene til andre mennesker. Vi vet Jesus døde for
oss, og at vårt overordnede oppdrag er misjonsbefalingen. Derfor er vi avhengig
av å la oss lede av Gud slik at vi oppfyller det som er hans vilje i funksjonen vi har
som ledere
Hvordan kan jeg få mer ut av dagen?
Her skal du få en test som kan hjelpe deg til å få en oversikt over hva du bruker
tiden på. På grunn av at vi lett går inn i livsmønster, er det viktig ofte å få hjelp til å
se sin situasjon og hva vi bruker tiden på. Testen er basert på et konsept av Jimmy
Calano og Jeff Salzman:
Spørsmål Ja Nei
1. Planlegger du morgendagens tjenester i dag?
2. Gjør du de rutinemessige arbeidsoppgavene når du har lite
overskudd, og de kreative oppgavene når du er på høyden?
3. Får du de ubehagelige pliktene unnagjort fortest mulig?
4. Gjennomgår du dagens tjenester i tankene når du tar fatt på
dagen?
5. Er du i stand til å takle mennesker som bruker opp tiden din?
6. Vet du hvordan du noterer ned hvor lang tid du bruker på hver av
dagens oppgaver og tjenester?
7. Prøver du alltid å holde ord når du lover at du skal få gjort noe
til avtalt tid?
8. Setter du av en del av dagen til å tenke, skape og planlegge?
9. Er arbeidsstedet ditt ryddig (kontor eller annet)? Kan du finne
det du trenger uten å kaste bort tiden?
10. Har du et effektivt arkivsystem?
11. Vet du hvordan du velger dine mest produktive oppgaver, som
betyr mest?
12. Vet du nøyaktig hva som har høyeste prioritet for deg?
Konseptet sier at om du svarte JA på 10-12 av disse spørsmålene, vil du utnytte
tiden svært bra, JA på 7-9 er du flink, og JA på under 6 av spørsmålene, så kaster
du bort verdifull tid som leder.
Bibelske prioriteringer..
Hva var Jesu prioriteringer?
Mark. 1;35-38
Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han
drog bort til et øde sted og bad der. Simon og de som var sammen med ham, fulgte
da etter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg! Han sier til dem:
La oss gå andre steder – til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der
også. For det er derfor jeg er kommet.
Hva er de kristnes prioriteringer?
Luk. 10;38-42
Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta
tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved
Jesu føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt
med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa:
Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene
med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!
Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg
strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har
valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.
Hva er menighetsledernes prioriteringer?
Apg. 6;2-4
Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke
rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg
derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt
av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.
Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste.
Hva med forstyrrelser og hindringer?
Heb. 12;1-2
Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss,
legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og
løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket
festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For
å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten
å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.
Hvordan hjelper målet vårt oss med våre
prioriteringer?
1. Kor. 9;24-27
Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men
bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!
Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså
for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.
Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en
som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og
holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv
skal finnes uverdig.
80/20-prinsippet
80/20-prinsippet lærer oss at hvis vi retter oppmerksomheten
vår mot de viktigste tingene, får vi mest igjen som frukter av vår
tjeneste. Ja, hvis vi tar oss av de viktigste 20 % av prioriteringene
våre, vil vi oppnå 80 % av de fruktene vi ønsker. Lær oss å telle
våre dager, så vi kan få et vist hjerte (Sal. 90;12).
Lærdom av dette prinsippet
1. Aktivitet er ikke det samme som resultat
• Målet er ikke bare å være mest mulig aktiv, men heller
investere tid på mennesker du kan gjøre til disipler. Frukten
blir da annerledes for både menigheten og det virkeområdet
du er leder i.
2. Arbeid smartere, ikke hardere
• Å arbeide smartere betyr at du arbeider med det du kan, og
delegerer det som andre kan. Hvilken nytte er det å arbeide
ekstremt hardt med det som gir lite igjen?
3. Organisér eller få svi
• Hvis du lærer deg å organisere, vil du få tingene gjort på
en mer effektiv måte. Og det vil spare deg for mye tid og
frustrasjoner.
4. Evaluer eller stagner
• Å avgjøre og se hvordan man står i forhold til målet, er
veldig viktig. Om du skal komme til det neste stadiet
i lederskapet, trenger du å evaluere den nåværende
situasjonen
5. Planlegg prioriteringene dine
• Få kontroll over dagen din, ellers vil den få kontroll over
deg! Ikke fyll dagen bare med det andre ber deg om, men
ved dine viktigste prioriteringer.
6. Reaksjon er ikke ledelse
• Når du mister kontrollen, opptrer du ikke lenger som en
leder, men reagerer på det som et press. Hvis du glemmer
det endelige målet, blir du slave av øyeblikket
7. Si nei til de små tingene
• Ledere må lære seg å si nei til de små tingene, så de kan si
JA til det de egentlig skal leve i. Hvis noen andre kan gjøre
det, så deleger! Og husk; du sier ikke nei til mennesker,
men saken. Du sier altså egentlig nei til det de mener du
skal gjøre. Husk og forklar det når du sier nei.
Lederens prioritet og avgjørelser er altså veldig viktig. Men
det krever at du stopper opp og får oversikt over din egentlige
situasjon. Ta tid sammen med Jesus, og la han hjelpe deg til å
gjøre de rette prioriteringer.
Solskinnsord:
Frykt ikke!
Frykt ikke min venn.
La ikke hendene synke.
Herren ønsker vi aldri skal frykte.
Herren din Gud er hos deg,
For et privilegium i livet å ha med seg.
Han er en helt som frelser,
Jeg takker ham for blodet som renser.
Han fryder seg over deg med glede,
Hvor vidunderlig det er å slippe å streve.
Han tier i sin kjærlighet
Å for en herlighet.
Han jubler over deg med fryderop,
Alt Guds folk er en velsigna menneskehop.
I profeten Sefanja disse løftene står,
Dette kan vi glede oss over
Når vi i hverdagen går.
Prof. Sefanja 3;16-17.
Gunn Synnøve Hammersland
18 19 nr. 2 • februar 2010

Vi bærer med
oss Guds nærvær
Prekenen
Leif Frode Svendsen
Illustrasjon: Shutterstock
I skriftordet peker Paulus på at vi kan
merke at Jesus Kristus er i oss. I forhold
til min egen frelsesopplevelse må jeg ærlig
innrømme at det var litt motvillig jeg ble
en kristen. På vei ut av ungdomstreffet på
gamle Klippen på Vedavågen forklarte jeg
tydelig til mine nye venner: ”Hvis dette å
bli kristen blir kjedelig, så hopper jeg av.”
Men jeg ble totalt overrasket over hva det
betydde å bli frelst – å bli født på ny. For
jeg merket virkelig: Jesus lever – Han er
nær meg og jeg kan merke det.
I 2. Mosebok 33,15 uttaler Moses:
”Dersom ditt åsyn ikke går med meg, da
går jeg ingensteds.” Med andre ord: Jeg
vil ikke ta et eneste skritt før jeg er sikker
på at du er med meg. Moses forstod nok
at det eneste som skilte folket fra andre
nasjoner – det var at ”Gud er med oss”.
Hans nærvær er i blant oss. I vers 14 ser
vi Herren si: ”Mitt åsyn skal gå med deg,
og jeg vil føre deg til hvile.” Begrepet
for hvile brukt på grunnspråket betyr; en
behagelig, stille hvile. Det er snakk om at
uansett hvilke prøvelser du står ovenfor,
så vil du være i stand til å finne hvile i mitt
nærvær.
barna dine ikke er frelst? Men legg merke
til Herrens svar!
c.) ”Herren svarer: Gå avsted så
sterk som du er, og berg Israel ut av
midjanittenes hånd. Er det ikke jeg som
sender deg?”
Fantastisk! Gå så sterk som du er! Med
andre ord: Du skal ikke vente til du får
noe mer! Jeg – Gud – er fornøyd med deg
slik du er i dag. Kanskje er det slik at du
skulle ønske du hadde mer frimodighet?
Mer nød for de ufrelste? Nei – gå i dag, så
sterk som du er. Du skal ikke komme i en
spesiell tilstand før du går, men gå så sterk
som du er.
Tilbake til Kong David et lite øyeblikk.
I forkant av kampen mot Goliat, ser vi
Kong Saul kle den unge mannen opp i sin
flotte rustning. Men i stedet for å være til
velsignelse og styrke for ham, ble den et
stort hinder. Han måtte ta den av og gå
som han var.
Dette er virkelig et frigjørende budskap!
Du skal være den du er! Som vi synger:
”Du er du, og du duger!” David, og ikke
minst Gideon – begge gikk, og fikk styrke
etter hvert – og nåde til å fullføre det som
møtte dem. Og de fikk i sannhet være
vitne til at Herren gikk foran og kjempet
for dem!
ganger, og til slutt står bare 300 mann
tilbake – mens fienden er så omfangsrik
at den knapt kan telles. Kjempet han?
Nei, Herren stred for ham! Han blåste
i trompeten (stod på Herrens løfter,
proklamerte Herrens storhet og seier)
og knuste ildkrukken (et bilde på Jesus
Kristus i oss som verdens lys, den Hellige
Ånds kraft i våre liv). Halleluja!
Kanskje sitter du litt lammet i benkeraden
– i ditt hjem. Du mangler?
- Nød for de ufrelste?
- Mangler frimodighet?
- Har ikke kraft?
Ditt håp om seier, om herlighet: Det er
Jesus Kristus i deg, Guds nærvær i ditt liv.
Det står faktisk at markene er hvite til
høst. Det er ikke mangel på syndere
som trenger Jesus. Rundt deg finner du
kanskje mange? Vi har alle noen kjære vi
ber for, familie, venner, skolekamerater,
arbeidskollegaer og andre. Markene er
hvite.
Det som mangler er arbeidere. Mer enn
noensinne trenger vi å se Guds menighet
i funksjon. Og da tenker jeg ikke på
supersoldater, men på helt vanlige,
livredde kristne som går ut. Ikke for å
imponere i egen kraft, men for å bære
Kristus fram til folket.
”Ransak dere selv om
dere er i troen. Prøv
dere selv! Eller merker
dere ikke at Jesus
Kristus er i dere?”
2. Kor. 13, 5
”Kristus i meg, håpet om herlighet!”
(Kol. 1, 27)
Det er jo fantastisk, at vi som er frelst
kan merke at Jesus bor ved troen i våre
hjerter. Jesu Kristi nærvær er i mitt liv,
ja faktisk kan vi lese at vi er fylt av hele
guddommens fylde (Kol. 2, 9-10).
Merker du at Jesus Kristus bor i deg? Det
er noe som pulserer inni deg når du er i
bønn? Under forkynnelsen av Guds ord
merker du at det er liv på innsiden? Har
du fått erfart Hans nærvær i ditt liv, vil du
også erfare Hans guddommelige orden. Du
vil ha en fred og en hvile, uten engstelse
og bekymring, ingen løping hit og dit for
å søke råd, ingen følelse av at bunnen
er i ferd med å falle ut. Du vil leve i en
guddommelig hvile, vite at Han har alt
under kontroll.
Men la oss gå videre og se på en kjent
bibeltekst fra 2. Kongebok 6, 11-16.
Vi elsker vel alle denne beretningen om
Gideon, og faktisk har Guds ordet her mye
å lære oss.
La oss se på noen punkter:
a.) ”Herren er med deg du djerve
kriger.” Dette er rent menneskelig sett
ganske så humoristisk. Mange vil kalle
Gideon en feiging, som ikke tør å ta
kampen opp mot fienden, men heller prøver
å gjemme unna noe av den verdifulle
høsten.
Men husk at Gud ser med andre øyne enn
oss mennesker:
Ut fra historien om Kong Davids utvelgelse
som liten gutt, kan vi se at Herren ikke ser
til vårt ytre, men til hjertet. Utrolig er det
at denne mektige Guds mann Samuel ikke
forstår dette, og faktisk gang på gang går i
fellen og velger feil mann. Det forteller oss
at til og med de mest åndelige ledere kan
KILDEN: Vi som er frelst har inni oss en kilde
som veller fram. Jesus Kristus i oss, håpet om
herlighet.
undervurdere mennesker, og overvurdere
andre.
Ut fra 2. Kor. 5, 17 kan vi lese at: ”vi er
nye skapninger i Jesus Kristus.” Alt det
gamle er borte, alt er blitt nytt. Og i vers
16 står det: ”For vi kjenner ikke lenger
noen bare på menneskelig vis.”
b.) Vi kan lese at Gideon tar til motmæle
mot Gud! Han er kun opptatt av
omstendighetene og føler seg faktisk
forkastet av Gud. Det kan jo skje med
hver enkelt av oss? At vi kan føle at Gud
er langt borte? Føle oss forkastet? Nå
er det slik at det alltid er ting vi kunne
gjort bedre i livet. Alle har vi ting vi
kunne gjort bedre. Kanskje føler du på
mindreverdighetskompleks på grunn av at
Du må slutte å se etter tegn. Slutt å
forvent at en eller annen kraft skal riste
menighetsbygget deres. Eller at en eller
annen superpredikant skal legge hendene
på deg – og alt blir forandret. Nå er det
positivt med predikanter som har gaver
til å lede oss inn i åndelige opplevelser –
ikke misforstå. Søk bare Herren og Han
alene – og gå så sterk som du er.
Ut fra teksten om Gideon forstår vi også
en annen ting: Vi ser her: ”Herren er med
deg – gå så sterk som du.” Med andre ord:
Gideon, det er en kraft i deg som er så
mektig at den kan frelse nasjonen Israel.”
Og denne kraften er mitt nærvær i ditt
liv. Til og med en feiging kan bli en djerv
kjempe når Herrens nærvær er med ham.
Jeg kunne hentet fram Moses, Jeremias –
eller hva med Esaias? Les Esaias 43, 1-5.
Tenk, med Herren nærvær i ditt liv kan du
gå gjennom hvilken som helst brann og
overleve.
Det er fantastisk å lese om Gideon og
hvordan han seiret over fienden. Hvordan
hæren hans blir skrumpet inn flere
Les gjerne 1. Kor. 3, 16 og
Romerne 6, 11-12 og 1-2
Avslutning:
Du trenger ikke mer frimodighet!
Du trenger ikke mer nød for de ufrelste!
Du trenger ikke å ha ordet i din makt!
Du trenger ikke stor bibelkunnskap!
Jesus har lagt sin kjærlighet ned i ditt
liv, du vil bli overrasket over Hans
frimodighet i deg. Det er løfter om at i den
stund du åpner din munn, vil du få ord å
tale. Det hele handler om å kunne si, vite
dette: Jesus jeg elsker deg og vil stille
deg til rådighet for Deg. Kall det gjerne
en bevissthet hver dag: Hvem vil du møte
gjennom mitt liv i dag? Er det noen jeg
kan velsigne i dag? Noen jeg kan bake en
kake til? Gjøre en guddommelig tjeneste
med de talentene du har gitt meg? Hva er
du flink til? Still det til rådighet for Jesus.
Du og jeg kan forvandle liv og situasjoner
– for vi har Guds nærvær med oss.
20 21 nr. 2 • februar 2010

Min sjel – min sjel
OPPMUNTRING:
Troens bønn en veldig makt
Prekener av
evangelist Mikael
Kristiansen – del 2
Mikael Kristiansen
(1886-1982) var
en forkynner som
virket både i De
Frie Evangeliske
Forsamlinger og
Pinsebevegelsen.
Gjennom flere tiår
skrev han prekener
og innlegg i Det
Gode Budskap.
Mange kjenner
kanskje bedre
til hans sønn,
stortingspolitiker
Kåre Kristiansen
(1920-2005). Frem
mot sommeren vil vi
hente fram noen av
hans innlegg i Det
Gode Budskap.
«Min sjel tørster etter Gud!» Salme 43;3
Det er mye et menneske kan ha her i
verden, som er verdifullt, men intet har
den verdi som vår sjel.
Alt annet vil vi skilles fra og miste, når
døden kommer. Men vår sjel vil vi ta med
oss inn i den kommende og evige verden.
Tenk hvilken enorm verdi Jesus satte
på sjelen. Han sier: «Hva gagner det et
menneske om han vinner hele verden, men
tar skade på sin sjel, eller hva vederlag
vil et menneske gi for sin sjel?» Om du
var den rikeste, den mektigste, den mest
ærede og berømte i verden, men hadde en
syk og skadet sjel, så var du beklagelse
verdig.
Sjelens egenskaper
I følge Skriften har sjelen mange
egenskaper. Den kan tørste, den kan
lengte (Salme 84;3). Den kan føle seg
forlatt (Salme 42;7). Sjelen kan bli trett
og trenge hvile, så Jesus sier: «Kom til
meg så skal dere finne hvile for deres
sjel». Er du nedbøyet og trett, så har du
bare en ting å gjøre, og det er å komme til
Jesus, så vil han gi deg ro, fred og hvile.
En forsømt sjel
Da sjelen er så verdifull, burde vi ha
omsorg for den, men de fleste mennesker,
glemmer og forsømmer sin sjel. Slik var
det med den rike bonde, som vi leser
om i Lukas evangelium 12. Han var en
dyktig gårdbruker, sørget vel for sitt
gårdsbruk og drev det fram, til han ikke
hadde plass i sin låve for all sin avling.
Som så mange andre hadde han vært ivrig
opptatt med det som hører verden til. At
han var dyktig og energisk i sin gjerning
og sitt arbeide bør og kan ikke klandres.
Gud gi vi alle hver i vårt kall og virke var
det. Men i sin iver for gårdsbruket hadde
han glemt sin sjel. Han var en mann som
ikke hadde gitt seg ro. Da han var blitt
rik, sier han til seg sjøl: «Slå deg til ro, et,
drikk og vær glad!» Da hører han dette
visdomsordet fra Gud: «Du dåre, i denne
natt kreves din sjel av deg – hvem skal da
ha alt du har samlet»?
Kjære leser! Har du glemt din sjel? Har
du tatt skade på din sjel? Hva er din sjels
lengsel og attrå?
Salmisten sier: «Min sjel tørster etter
Gud». Der hvor det er trøst må det være
liv. Et dødt og tørt tre trenger ikke vann,
og en død sjel tørster ikke etter Gud. Du
er utilfreds med deg selv og går omkring
og sukker. Dine sukk høres i himmelen. I
1. Mosebok 6;5 sier Herren: «Jeg har hørt
hvordan Israels barn sukker». Dine sukk
er uttrykk for din tørst etter Gud og hjelp
fra Gud er et sikkert tegn på at det er liv i
din sjel. Salig er de som hungrer og tørster
etter rettferdighet, for de skal mettes. Det
er gode tider for åndslivet når man med
salmisten kan si: «Min sjel tørster etter
Gud». Du skal få liv og liv i overflod, for
Jesus er kommet for at dere skal ha liv, og
ha liv i overflod.
«Men på den siste, den store dagen i
høytiden stod Jesus og ropte og sa: Om
noen tørster han komme til meg å drikke.
Av dens liv som tror på meg, skal der
som Skriften har sagt, flyte strømmer av
levende vann, men det sa han om den ånd
som de skulle få som trodde på ham.» Joh.
7;37-38
Min sjel tørster etter Gud!
Guds ord gir oss mange eksempler
på troens bønn og dens virkekraft:
Abrahams tjener ba – og Rebekka kom
(1. Mosebok 2;12).
Guds godhet / H. I. Ersrud
Jakob ba – og Esaus hevn ble forvandlet til
broderkjærlighet ( 1. Mos 32).
Josef ba – og han slapp fri fra fangenskapet (1. Mos. 39
flg.)
Moses ba – og Amalekittene ble beseiret (2. Mos. 17)
Josva ba – og solen stod stille og seieren ble vunnet (Josva
10;12)
David ba – og Akitofels råd ble forkastet (2. Sam. 15;31)
Asa ba – og Israel vant en stor seier (2. Krøn. 15;11)
Høysangen
Torbjørn Arnesen
”Ditt navn
er en utgytt
salve, derfor
elsker
jomfruene
deg! ”
(Høysangen 1,3)
Jesu navn
– en utgytt salve
Ved starten på dette nye nådeåret fra Herren
2010, ble jeg minnet om en linje som Høysangen
sier helt fra sin begynnelse: Ditt navn er en
utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg! (1;3)
At det står ved bokens begynnelse og er den
eneste gang som navnet er nevnt i Høysangen,
er ingen tilfeldighet. Det er sjølve nøkkelen til
inngangsdøren, som låser opp til all Høysangens
rikdom og herlighet. Ikke så underlig at mange
høysangelskere regner det som bokens mest
betydningsfulle vers. Betydningen av Jesu
navn er så ufatterlig stort og inneholder en slik
herlighet at det drar oss mot hans egen person,
så vi kan elske ham inderlig og uten forbehold.
Den utgytte, duftende salve som hans navn
representerer vitner om at han har gjennomlidd
døden for vår skyld og er den oppstandne og
herliggjorte Menneskesønnen på tronen. I sin
herliggjorte stilling i himmelen har han ikke bare
stor makt, men all makt! Gitt det navn som er
Josafat ba – og Gud fordrev hans fiender (2. Krøn 20;3 flg.)
Elisa ba – og den samaritanske kvinnens barn oppvektes fra
døden (2. Kong. 4;33 flg.).
Mordekai ba – og Haman ble beseiret og Israel frelst
(Esters bok 4).
Nehemias ba – og kongens hjerte bevegdes, og Jerusalems
murer ble reist (Neh. 2;4 flg.).
Den kristne menighet ba – og Hellig Ånden ble utgytt
(Apgj. 12).
Paulus og Silas ba – og fengselets grunnvoll rystedes,
dørene ble åpnet og de var fri (Apgj. 16).
«Hva som helst dere ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre,
forat Faderen må herliggjøres ved Sønnen.» (Joh. 14;15).
Ta deg god tid og slå opp i Bibelen og les beretningene
i sammenheng, og jeg er helt sikker på at det blir en rik
bibeltime. Du vil nok utbryte med sangeren: «Min bibel –
jeg elsker deg!» Amen.
over alle navn og som hvert kne skal bøye seg
under til Gud Faders ære.
Noe av årsaken til denne min påminnelse om
Jesunavnets storhet og velde, fikk jeg ved å høre
en kjær broder vitne i et møte nylig. På årets
første dag tok han en skitur og kom i samtale med
flere turløpere underveis. Begeistret over frelsen
i Jesu navn og våken for mulighetene spurte han
disse: Vet dere hvem som har navnedag i dag?
Det må jo være du da, svarte de, i og med at du
spør. Nei, svarte broderen smilende, det er Jesus
som har navnedag i dag! Han viss navn er en
utgytt salve og som kom full av frelse!
Nå vet vi det ikke bare er 1. januar og denne Jesu
navnedag som gjelder, men Jesu navn kan stråle
over alle dine dager i det nye året. I Jesu navn kan
du hente all din frimodighet! Usigelig lykkelig
er du som lever for å gjøre dette navnet stort og
kjent. Det blir et godt nytt nådens år med din
Gud.
22 23 nr. 2 • februar 2010

Føler du at Gud misliker deg?
BIBELUNDERVISNING
Misjonær Tore Johannessen
Dette er en serie i 11 deler med
undervisning om hva Guds ord
sier om følelser. Du kan lytte til
denne undervisningen i sin helhet
på nettet. Johannessen har en egen
hjemmeside på nettet:
www.bibelundervisning.com.
Han er vokst opp i Møllergaten 40
i Oslo, og virker som misjonær i
Nord-Thailand blant Shan-folket,
flyktninger fra Burma.
Det er Gud som har gitt deg
følelser – del 5
Jeg bor utenfor Norge,
og noen ganger kan det
være en fordel, for jeg
kan lettere se hvordan
Norge har forandret seg
de siste årene. En av de
tingene jeg har sett er at
flere og flere mennesker
gjør opprør mot Gud, de
prøver å eliminere Ham
og at Bibelens Ord er
sannheten. Jeg har sett
en stor økning av frykt
og depresjoner, spesielt
blant de unge, og jeg
tror disse to tingene
henger sammen.
Djevelen ønsker at du skal ha et bilde av Gud
som kommer for å straffe deg, for hvis du tror
og føler at Gud hater deg, vil du gjøre opprør
mot ham. Det var dette Israels folk trodde og
følte om Gud da han ledet dem ut av Egypt,
de hadde fått et galt bilde av Gud etter mange
år i fangenskap. 5. Mos. 1;26f: «Men dere
ville ikke dra dit opp. Dere var gjenstridige
mot Herrens, deres Guds ord. Dere knurret i
teltene deres og sa: Herren hater oss! Derfor
har han ført oss ut av Egypt og vil gi oss i
amorittenes hånd og ødelegge oss».
Hvorfor var jødene gjenstridige og gjorde
opprør mot Gud? De trodde Gud hatet dem!
På ett eller annet tidspunkt hadde Israels folk
fått denne tanken om at Gud hatet dem.
Jeg tror dette er årsaken til at så mange
ønsker å avvise Gud i Norge i dag. De føler
at hvis det finnes en Gud så er han ikke særlig
fornøyd med dem og hater dem. Det triste er
at vi kristne har vært flinke til å gi nettopp et
slikt bilde av Gud.
Hvis du føler at Gud ikke er glad i deg eller
hater deg, hvorfor skulle du da tro at han har
noe godt for deg? Hvis noen hater deg, vil du
ikke da føle og frykte at denne personen ikke
vil gjøre deg noe godt?
Noen tenker at Gud hater meg fordi jeg fikk et
barn før eller utenfor ekteskapet, eller fordi jeg
tok abort, eller fordi jeg så på pornografi på
nettet. Eller han hater meg eller misliker meg
fordi jeg ikke har bedt eller lest i Bibelen den
siste uka, eller jeg trodde Gud mislikte meg
fordi jeg ikke har gitt tienden og ikke vitnet
om Gud på skolen eller jobben da jeg fikk en
anledning.
Mange tror at for å få Norge på rett kjøl,
må vi forkynne loven til dem slik at de har
skyldfølelse og føler seg fordømt, og da kunne
omvende seg. Dette skjer blant annet ved at
vi gir uttrykk av: Hvis du ikke skjerper deg
kommer Gud og straffer deg, eller du vil gå
fortapt hvis du ikke slutter med den og den
synden. Jeg tror ikke loven eller trussel om
straff er tingen for å få folk til å omvende
seg. Vi har kanskje blitt oppdratt med at
når vi føler oss dårlig, har skyldfølelse, vil
vi skjerpe oss og gjøre det som er rett, men
i stor grad er dette ikke Jesus sin metode.
Loven kan være til hjelp til folk som er veldig
selvrettferdige og tror at de aldri gjør noen feil
og at de fortjener å komme til himmelen, slik
fariseerne trodde, og du kan se at Jesus ofte
konfronterte fariseerne med loven. Men Jesus
sin måte til å få syndere til å omvede seg på
var ikke skyldfølelse og fordømmelse, men
det var kjærlighet og tilgivelse. Han fikk dem
til å føle seg elsket og tilgitt ikke fordømt! Det
var dette som gjorde at hjertene deres ble vent
til Gud. «Kan dette virkelig være slik?» «Og
har du skriftsteder på dette?» Spør du kanskje?
Og det har jeg! Den klareste er kanskje den
om kvinnen som var grepet på fersk gjerning i
hor. Les Joh. 8;1-11.
Hva var det Jesus brukte som
motivasjonsfaktor til at denne kvinne
ikke skulle synde? Var det skyldfølelse og
fordømmelse? Sa han: «Du bør virkelig føle
skam og fordømmelse for det du har gjort
nå! Hvis du vikelig vil vise dette, så kan jeg
kanskje tilgi deg»? Nei! Jesus gjorde ikke det,
han tilgav og viste kjærlighet der og da! Han
fikk henne til å føle seg elsket og verdifull.
• Så Gud bruker ikke følelsen av fordømmelse,
skyld og staff som metode for å få deg til å
omvende deg, men tilgivelse og kjærlighet.
Andre historier jeg kan nevne fra Jesus sitt liv,
der han brukte samme metode for at de skulle
omvende seg fra sin synd er:
• Tolleren Sakkeus som hadde stjålet penger
fra andre ved å ta for høy skatt. Se Lukas
19;1-10.
• Den samaritanske kvinnen som hadde hatt
fem menn og var nå samboer (den hun
bodde med nå var ikke hennes mann). Se
Joh. 4;5-29.
• Den prostiturte kvinnen (sannsynligvis, det
står bare at hun var en stor synder) som
vasket Jesus sine føtter. Se Lukas 7;36-50
Som sagt er det ikke trussel om straff og dom
som er det som vil få oss til ikke å synde, men
nåde og kjærlighet. Se Tit. 2;11-12 og Rom.
2;4.
• Jesus kom for å hjelpe deg til ikke å synde
og for å ta vekk syndens konsekvenser på
livene våre (som evig fortapelse, frykt,
sykdom m.m), ikke for å dømme deg når du
synder eller har syndet!
Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det
er Gud som har gitt deg følelser.
Du kan lese eller lytte til denne
undervisningen i sin helhet på:
www.bibelundervisning.com
Seierskveld i Eiken
Oppstart ungdomarbeid
Tekst:Leif Frode Svendsen
Foto: Bente Hobbesland
Betesda Eiken har
startet opp ungdomsarbeidet.
I det første
møtet var 150 unge
møtt opp – og mange
søkte Gud. En av
tenåringene inviterte
Jesus inn i livet sitt for
første gang.
LOVSANG: Henrik Govertsen (midt i bildet)
vil lede et team fra Betania Kristiansand som
vil virke i Eiken.
EIKEN: Lørdag 23. januar var det oppstart
for Betesda sitt nye ungdomsarbeid –
One80 Eiken. Hele 150 møtte fram til
møtet, hvor ungdommene fra Betania
Kristiansand hadde regien.
- Vi har drevet et positivt junior og
tenåringsarbeid i mange år, som annenhver
onsdag samler opp til 100 barn. Men vi
har ikke hatt mannskap til å starte opp
ungdomsarbeid. Derfor har vi i lengre tid
bedt om en løsning, spesielt siden flere av
tenåringene har tatt et standpunkt og har
behov for å komme videre med Jesus, sier
Katrine Raen Vatne, hovedleder for barneog
ungdomsarbeidet i menigheten.
Drahjelp fra Betania
Og det nytter å be! I sommer var det
fire av tenåringene som deltok under
ungdomsopplegget under Sommerstevnet,
SOMMU, og de fikk god kontakt med folk
fra Betania Kristiansand.
- Ut fra dette møtet fikk Hans Martin
Skagestad lagt noe på sitt hjerte og tok
kontakt med en av lederne våre, Arnfinn
Hobbesland. Han kunne fortelle at det
i ungdomsmiljøet i Kristiansand var
masse ressurser, og de ville ut og gjøre
noe. Spesielt ønsket de å gjøre noe på
steder hvor det ikke var noe etablert
ungdomsarbeid og ville gi drahjelp hvis
menigheten ville satse. Og de hadde fått
lagt Eiken på sine hjerter, sier Raen Vatne.
Etter flere fellessamlinger, hvor Skagestad
møtte lederskapet i Eiken. Tankene de delte
ble tatt videre til et menighetsmøte, slik at
hele menigheten fikk være med i prosessen.
SEIERSKVELD: Hele 150 skuelystne var på det
første ungdomsmøtet i Betesda Eiken.
Skagestad og et team deltok også på to
samlinger hos tenåringene før jul.
- I første omgang vil de komme opp
en gang i måneden med et team av
talere, sangere og musikere og kjøre
et ungdomsmøte. Vi fortsetter med
tennpluggsamlinger annenhver onsdag i
tillegg til dette. Vi jobber fortsatt litt med /
er i prosess om hvordan vi skal legge opp
disse samlingene framover.
Hun er takknemlig for at Terje Naglestad
fra Byremo vil være med i arbeidet videre,
som en ressursperson både i forhold til det
med lovsang, men også det å forkynne.
Ubeskrivelig start
Det første møtet klarer nesten ikke Raen
Vatne å beskrive.
- Det var fullt hus, hele 150 ungdommer.
En stor gjeng kom fra Kristiansand, men
de fleste kom fra de indre bygder. Etter en
sang ønsket jeg velkommen og gav over
møtet til gjengen fra Betania. De ledet i
lovsang før en av ungdommene, Thomas
Natvig, ivrig, ærlig og brennende fortalte
om sitt møte med den levende Jesus.
Kjempesterkt! Etter mer sang holdt Hans
Martin Skagestad en kreativ og utfordrende
tale. Han talte enkelt og viste en rørende
scene fra en film. Hovedessensen i
budskapet var at Gud er vår Far, Han er
ikke ute etter å ta oss, men heller vil hjelpe
oss for å komme i mål. Etter en enkel
frelsesinnbydelse var det flere som søkte
forbønn.
Mange av ungdommene som søkte fram
24 25 nr. 2 • februar 2010

LEV i lyset!
ENDELIG: Her ser vi ungdommer fra Eiken samlet i
Betesda. Endelig er arbeidet kommet i gang!
Med stor tro på det
evangeliske møte, med
sang, vitnesbyrd og
utfordrende evangelisk
tale vil ungdommer fra
Betania Kristiansand
være med å støtte
menigheter i Agder
til å bygge opp nye
ungdomsarbeid.
hadde allerede tatt et standpunkt for Jesus,
men ikke alle.
- Jeg la spesielt merke til en av ungdommene,
som første gang ba Jesus om å komme inn
i livet sitt. Guds nærværet var merkbart
da valget ble tatt og det var tydelig at Gud
rørte ved hjertet. Alle lederne i barne- og
ungdomsarbeidet ble også gjort forbønn for,
hvor blant annet pastor Terje Govertsen, eldste
Kenneth Thorsland fra Betania Kristiansand og
flere tenåringer var med å ba.
Det var rett og slett en jubelkveld på Betesda!
- I ettertid er vi veldig takknemlige,
begeistret og kjenner ikke minst stor glede og
forventning til det Gud vil gjøre videre. Senere
på natten fikk jeg et ord fra en av de andre
lederne vår, et skriftsted fra Esaias 45, 23-24a:
”Jeg har sverget ved meg selv, et sannhetsord
har gått ut fra min munn, et ord som jeg ikke
tar tilbake: Hvert kne skal bøye seg for meg,
hver tunge skal sverge meg med troskap. Om
meg skal de si: ”Bare hos Herren er frelse og
kraft.” Selv kjenner jeg på at vi framover skal
få være med å utfordre mørket – og løfte opp
Jesus, slutter Raen Vatne.
Det blir spennende å se hva som skjer med
ungdomsarbeidet i Eiken framover. Vær med
å be om at Herren får sin vei gjennom alt
som skjer og at nye ledere kan reises opp i
menigheten.
Vil være noe mer
enn et kult miljø!
One80, Betania Kristiansand
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto:
KRISTIANSAND: Ungdomsarbeidet i
Betania opplever stadig at ungdommer
blir frelst. I 2009 har de hatt i gjennomsnitt
cirka 100 ungdommer på
fredagsmøtene, og 130 deltar i egne
cellegrupper.
– I 2010 har vi fokus på å sette ungdom
i aktiv tjeneste for Jesus. Det vil si at
vi ønsker å utfordre flere til å tale, lede
og ikke minst: Drive og lede team som
vil reise rundt og evangelisere, sier
ungdomsleder Hans Martin Skagestad.
Han ønsker at ungdomsarbeidet i
menigheten skal være noe mer enn et
kult miljø.
– Vi ønsker virkelig mer enn å bli et
kult miljø! Selv om vi har hatt og har
en spennende tid vil vi nå videre ut.
Faktisk hadde vi en undersøkelse for
en tid tilbake, som viste at nær 20 av
ungdommene våre kunne tenke seg å
forkynne evangeliet i ungdomsmøter.
Når vi sitter på så mange ressurser som
vi ikke har kapasitet til å bruke hos oss
selv, opplever vi et ansvar ovenfor de
som sliter. Du vet, Bibelen forteller
at de som har fått mye, kreves det
også mye av. Vi ønsker å bygge den
lokale menigheten, men ser også at vi
er kalt til å bygge Guds rike. Det gjør
sitt til at vi ønsker å bygge opp nye
ungdomsarbeid på steder som sliter. Vi
legger også merke til Jesus, vårt store
forbilde, som etter en tid i Jerusalem,
fikk nød for alle småstedene rundt byen,
sier Hans Martin Skagestad ivrig.
Evangeliserende konsept
One80 er dermed blitt til noe mer enn
ungdomsarbeidet til Betania.
– Du kan gjerne kalle det et konsept
som vi tilbyr til andre menigheter, som
ønsker å starte opp ungdomsarbeid.
Selve konseptet har en veldig
evangelisk profil, med frie vitnesbyrd,
lovsang og utfordrende forkynnelse.
Ønsket er jo at vi kan nå ut til ufrelste
ungdommer og vinne disse for Jesus.
One80 skal absolutt ikke være en
hobbyklubb, men ha et mål om å vinne
unge for Jesus. Vi har virkelig tro på det
evangeliske møtet – og hva det kan bety
for ufrelste.
Målet er at menigheten foreløpig skal gå
inn i tre menigheter i Agderfylkene, som
ikke har ungdomsarbeid fra før. Her tilbyr
de konseptet, plakater, visjonen bak og
unge, ivrige team som vil være med å
bygge opp arbeidet.
– Første stedet vi starter opp er i Eiken.
Her har menigheten et fantastisk
juniorarbeid som samler opp til 100 barn,
men mangler et levende ungdomsarbeid.
Vi vil reise opp med et team en gang
i måneden og være med å bygge opp
arbeidet sammen med lokale arbeidere.
Henrik Govertsen vil være teamleder
for teamet fra Betania, som består av
musikere, sangere og folk som kan være
med å vitne og tale.
Vil bygge menighet
Tanken bak hjelpen menigheten gir er
ikke å overta «ungdomsarbeidet» til
lokalmenighetene.
– Vi vil være med å bygge menighet, ikke
kjøre vår egen greie, og vil derfor alltid
samarbeide med lokale menighetsledere
og arbeidere. Når så lokalmenigheten kan
klare å bære arbeidet videre, er det planen
at vi vil dra videre til neste sted.
Han nevner også en positiv effekt av
satsingen.
– Mange ungdommer i bygdene på Agder
flytter til Kristiansand for å studere. Nå
har de et gjenkjenningspunkt i byen
som det kan bli naturlig å søke seg til.
For dessverre viser det seg at mange
forsvinner fra et aktivt kristenliv når de
flytter for seg selv.
SPENNING: Her ser vi Arnfinn Hobbesland (til høyre) gjøre
klar lyden til møtet. Midt i bildet ser vi Hans Martin Skagestad
sammen med tenåringer fra Betania og Betesda.
One80 skal være et sted hvor ungdommer
virkelig går fra mørke til lys, fra fortapelse
til evig liv. Uttrykket One80 er hentet
fra skate/snowboard miljøer, hvor det
uttrykker en 180 graders vending i lufta.
Og akkurat det nye konseptet, med å
bringe Jesus ut til nye steder, handler
om at ungdommer skal oppleve en slik
vending i livet.
26 27 nr. 2 • februar 2010

Misjon:
side 28:
• Misjonskalender
• Nytt fra MHU
side 29:
• Fokus på Frankrike
side 32:
• Misjonsinfo
side 33:
• Fokus på Grønland
• Misjonsglimt
side 34:
• Fokus på Japan
side 36:
• Fokus på Mexico
Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget
DFEF studieråd
Som de fleste forhåpentligvis er klar over
er DFEF med i Frikirkelig studieforbund.
Vårt medlemskap her gir den enkelte
menighet og gruppe mulighet til å søke
økonomisk støtte til forskjellig arbeid
som regnes som studievirksomhet. Under
denne kategorien innbefattes aktiviteter
som :
• Sang- og musikkgrupper (kor, band,
korps, lovsangsteam m.m)
• Dramagrupper
• Bibelgrupper, cellegrupper og andre
studiegrupper
• Flerkulturelle dialog- og studiegrupper
• Kurs og seminarer
• Ten-tro og annen tilsvarende opplæring.
Frem til og med nå har DFEF studieråd
hatt sin egen studieinstruktør som har
behandlet søknader om godkjennelse av
studieplan, samt tatt i mot søknader om
støtte. Vi vil imidlertid nå bekjentgjøre
at fra dags dato har vi tilbakeført denne
oppgaven til Frikirkelig studieforbund.
Dette får ingen konsekvenser for vårt
engasjement rundt studierådet, men er kun
en måte for DFEF administrasjonen til å
redusere de mange oppgaver som faller på
denne.
All fremtidig korrespondanse vedrørende
studiearbeidet skal derfor rettes til:
Frikirkelig studieforbund
Rådhusgaten 1-3
0151 Oslo
E-post: fsf@frikirkelig.no
Misjonskalenderen desember 2009
Da er tallenes tale for
2009 klare, og de viser
en liten nedgang i totalt
innsamlet beløp gjennom
misjonskalenderen i
forhold til 2008. Totalt i
2009 kom det inn 325.800,-
. Tilsvarende tall for 2008
var 346.965,-. En prosentvis
nedgang på ca. 7 %. I
desember måned isolert
kom det inn 36.500,- mot
40.950,- i tilsvarende
måned i fjor.
For ytterligere informasjon om de
mulighetene som ligger innefor Frikirkelig
studieforbund henvises til FSF sine
nettsider: www.frikirkelig.no.
På reisefot
Harald Elvegård og Vidar Aronsen er
i uke 6 på reise til India. Som tidligere
nevnt i DGB har vi hatt store utfordringer
i vårt misjonsengasjement i Karwi,
men ser nå forhåpentligvis en løsning
på dette. Hensikten med denne reisen
er å samtale med mulige fremtidige
samarbeidspartnere.
Situasjonen i India er slik at det ikke
er mulig for oss å sende utenlandske
personer som misjonærer til landet. Vår
mulighet blir derfor å finne nasjonale
samarbeidspartnere. Samtidig som vi
har opplevd en stagnasjon i vårt arbeid
i Karwi stod det å lese i en av de kristne
dagsavisene her i Norge for en tid tilbake
at et av de kristne kirkesamfunnene i
India, India Gospel League, åpner omlag
700 nye kirker hver måned. Direktøren
i IGL Dr. David Rice uttaler følgende:
«Man hører ofte om prester som blir truet,
angrepet og til og med jaget vekk fra sine
egne landsbyer. Likevel velger flere og
flere indiere å bli kristne. Heldigvis har
ingen av prestene våre blitt drept. Det kan
virke som om forfølgelsen har gitt kirken
vår drivstoff til å vokse.»
Prosjektmedarbeider Per Arild Weiby er
i skrivende stund i Swaziland. Oppholdet
hans er planlagt å vare i ca 4. uker.
Vi vil takke alle dere som bruker
bankgiroen på misjonskalenderen til å
støtte DFEF sitt felles misjonsarbeid.
Vi er satt inn i et større fellesskap
hvor vi alle må ta vårt ansvar og
bære i lag. Dersom alle DGB sine
abonnenter gav 100,- hver pr. måned
til misjonskalenderen ville det bli
122.000,- i måneden. Tenk hva vi som
misjonsorganisasjon kunne ha gjort med
dette?
På bildet i misjonskalenderen for februar
måned ser vi en flott gjeng med ungdom
fra Argentina som er på sommerleir. I
Argentina har vi for tiden misjonærene
Irene og Jan Andrè Langåker og Olaug
og Berner Solås. Vi har i Argentina hatt
en del utfordringer de siste årene, men
tror nå at disse er i ferd med å løses, og
at vi kan feste blikket fremover mot nye
visjoner og nye seire for Guds rike.
500.000
400.000
325.800
300.000
200.000
100.000
Økonomien i fellesadministrasjonen
I skrivende stund er vi i ferd med å få en
noenlunde oversikt over regnskapet for
2009. Slik det fremstår nå viser det et til
dels stort underskudd. Mye av grunnen til
dette underskuddet ligger på svikt i bidrag
til fellesadministrasjonen fra menighetene.
Det var i budsjettet for 2009 budsjettert
med 900.000, mens de faktiske inntekter
på denne budsjettposten er bokført til
583.000,- En svikt på 300.000,- Vi håper
at alle menigheter er sitt ansvar bevisst
og følger opp gyldige landsmøtevedtak
som henstiller alle menigheter til å betale
300,- pr. menighetstilhørig til felles
administrasjon.
Saker til landsmøte 2010
Årets landsmøte- og sommerstevnearrangører
er godt i gang med
planleggingen av Sommerstevnet. Ut
fra programmet å dømme ser det ut til å
bli et veldig spennende sommerstevne.
Vi håper så mange som mulig av DFEF
sine tilhørige legger veien til Drammen
i perioden 6.-11. juli, og gjør dette
sommerstevne til et høydepunkt.
Vi vil med dette, med henvisning til §5
i DFEF sine vedtekter, be om at saker
som ønskes behandlet på årets landsmøte
sendes til DFEF MHU, Skinneneveien
236, 3178 Våle, eller pr. e-post til MHU@
dfef.no innen 1. mai. Årets landsmøte er
et forhandlingslandsmøte hvor det i tillegg
til valg på MHU-medlemmer også blir
lagt frem ny misjonsstrategi, samt 2 andre
viktige saker.
0
”Europamisjonen gjennom 60 år” selges
gjennom Evangelistens Forlag og kan
bestilles her fra: Evangelisten Forlag,
Vestre Strandgt 47, Postboks 515, 4665
Kristiansand.
Epost: post@evangelisten.no
Tlf: 38 02 63 57. Den er også til salgs i
enkelte menigheter innen DFEF. Prisen er
kr. 150,- Ved bestilling av 10 bøker er prisen
kun kr. 1 250,-.
Europamisjonen gjennom 60 år
Tekst Leif Frode Svendsen
Foto: Fra arkivet
Åse og Stig
Andreasson har en
viktig plass i DFEFs
misjonshistorie. I vår
tid våkner stadig flere
opp for at Europa er
en misjonsmark. Da
er det fasinerende
at DFEFs misjonærer
har virket i nær 60 år i
Frankrike.
Flott misjonsbiografi fra
Åse og Stig Andreasson
MOSS: Åse og Stig Andreasson har en
beundringsverdig misjonsinnsats gjennom
60 år bak seg. Og ekteparet er ”still going
strong”, og kunne gjerne tenkt seg å bringe
evangeliet videre ut i Frankrike.
- Hadde vi vært yngre, og hatt mer krefter,
hadde vi reist til et nytt sted i Frankrike og
startet virksomhet. Men å starte opp nytt
pionerarbeid er krevende, både tidsmessig
og økonomisk, og vi er for slitne til det,
sier ekteparet.
De er snart 80 år, men brenner fortsatt for
at mennesker skal bli frelst i Frankrike. Og
akkurat denne nøden er noe av bakgrunnen
for ekteparets nye bok: ”Europamisjonen
gjennom 60 år”. De skriver i forordet: ”Til
slutt håper vi at vårt vitnesbyrd måtte vekke
kristenfolket til en fornyet og bedre innsats
for evangeliet i en del av vår verden som
ofte blir glemt i misjonssammenheng.” (s.5)
Viktig historisk verk
Det er ikke tvil om at Åse og Stig
Andreasson har en gave i forhold til det å
skrive, og Stig har over mange år gitt ut
flere bøker og hefter. Han har også vært
en aktiv skribent i Det Gode Budskap,
Evangelisten og Midnattsropet (Sverige).
Den nye boken er velskrevet og er et
viktig historisk verk over pionermisjonen i
Frankrike. Og ikke minst en viktig bok om
DFEFs misjonshistorie.
I dag blir Frankrike nevnt som ”det nye
misjonslandet”. Kun 0,6 promille av
befolkningen regnes som evangeliske
kristne, og flere har fått øynene opp for
de enorme folkemengdene som lever
”uten håp og Gud i denne verden”. I
bokens siste kapittel går Andreasson inn
på akkurat dette, og forteller blant annet
at England har 230 misjonærer i landet.
Det gjør det rett og slett fasinerende å
lese denne misjonsbiografien til DFEFs
pionermisjonærer, som har levd i denne
nøden og sett behovet i 60 år.
Flott er det også at ekteparet har skrevet om
veien fram til kallet og aktiv tjeneste. Blant
annet har de fortalt litt fra krigens dager,
og spesielt Stig skriver detaljert om sin vei
til frelsen. Boken er også illustrert med 40
bilder fra tiden i Frankrike.
Angst og nød
DFEF har en stolt misjonshistorie, hvor
mange misjonærer har gjort en formidabel
innsats for å bygge Guds rike. I denne
historien har Åse og Stig Andreasson sin
naturlige plass. Du kan gjerne si at Gud
ikke valgte det enkleste arbeidsområdet for
våre venner, og de skriver ærlig om sine
kamper.
”I blant var vi motløse. Angst og nød
preget vår gjerning. Det var ikke mye
misjonsromantikk i å være pioner i
Frankrike. Den åndelige nød syntes å råde
overalt. Prester og nonner advarte folket
både privat og offentlig imot den farlige
protestantiske sekten som hadde kommet til
byen.” (s. 126)
På samme tid som de ærlig skriver om
tøffe tak og trykkende motstand, bringer de
herlige vitnesbyrd om mennesker som fikk
oppleve å bli herlig frelst og løst. Jesus er
på tronen – og med oss gjennom alt! Du
blir oppmuntret av å lese denne boken.
Selvstendige menigheter
I dag finner du tre levende og selvstendige
menigheter på forskjellige steder som
misjonærene bygde opp. Men de startet
også opp flere utpostmenigheter som de
overlot til andre misjonærer. De fungerer
også i dag på selvstendig basis.
Fortsatt prøver veteranmisjonærene å reise
nedover til vennene en gang i året.
- Vi lengter selvfølgelig etter vennene, og
det er også spennende å møte nye ansikter.
Du kan jo gjerne si at vi besøker ”barna”
våre, og gleder oss over å treffe nye
barnebarn. I fjor kjørte vi 640 mil over en
periode på halvannen måned for å besøke
flest mulig. Til våren ønsker vi å ta en ny
tur, men ha litt lengre tid til rådighet. For
det er fortsatt mange vi kunne tenkt oss å
hilse på, sier ekteparet.
28 29 nr. 2 • februar 2010

STRÅLER UT JESU KJÆRLIGHET: Dette
bildet er fra innvielsen av det nye lokalet
i Albi. Fra høyre Colette og Yves sammen
med en trossøster fra Carmaux.
Pionermisjonær
Stig Andreasson fyller 80 år
misjonær i Frankrike
Misjon i Frankrike - Misjonærene
Åse og Stig Andreasson
Tekst Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Faksimile: Fra Avisen Agder
Kokken og
gateevangelisten
Yves ble kalt av Gud
etter utfordrende
forkynnelse om Jesu
gjenkomst.
Kokk og gateevangelist
FRANKRIKE: Denne gang skal jeg fortelle
om noen personer som vi hadde gleden å
treffe med anledning av lokalinnvielsen i
Albi i 2009. Det er ekteparet Yves og Colette
Misitrano. Dem ble vi kjent med allerede
under den aller første tiden i Albi for 35 år
siden. De er nå begge pensjonister men ikke
passive i Guds rike.
Dramatisk vei til troen
Deres vei til troen var nokså dramatisk.
Colette hadde problemer, fordi hun kom fra
en familie som hadde praktisert forskjellige
former av okkultisme siden lang tid tilbake.
Men takket være noen trofaste forbedere
i Albi og Carmaux fikk hun oppleve
Jesu befriende makt. Siden ble hun gift
med Yves, som av yrke var kokk på et
rehabiliteringssenter. Han var grei, rund
og jovialsk og fullt klar over at hans kone
trengte Guds Ord og de helliges samfunn.
Derfor kjørte han henne til våre møter hver
søndag. Men selv ville han ikke være med.
Men akkurat den søndagen da vi hadde
besøk av pastor Paul Ghenassia fra den
messianske jødeforsamlingen i Paris, gikk
Yves av ukjent motiv over terskelen til vårt
enkle møtelokale. Pastor Ghenassia forkynte
med kraft om Jesu gjenkomst. Det hadde
Yves aldri ført hørt noen snakke om. Han
ble rystet av budskapet og følte seg urolig.
Fra den søndagen bestemte han seg for å stå
opp en halv time tidligere enn vanlig hver
morgen for å lese Bibelen og se etter om der
sto skrevet noen ting om Jesu gjenkomst.
Da han hadde holdt på med dette en tid og
funnet ut at Bibelen virkelig lærte at Jesus
skal komme tilbake, sendte han bud på Åse
og meg. Han ville ha hjelp til å finne Gud.
Etter en stunds samtale var han åpen for at
vi kunne be sammen. Da han selv ba sa han
omtrent slik: «Herre, hjelp meg slik at alle
de hindringer som nå ligger i veien for meg
forsvinner, så at også jeg en dag kan overgi
meg helt til deg og bli frelst». Han så nokså
bedrøvet ut mens han ba denne bønnen. Jeg
måtte jo gripe inn og si: «Kjære Yves, det er
mulig at du ser en masse hindringer på din
vei. Men egentlig er det fienden som vil få
deg til å tro at de er så mange. Du skal vite
at alle hindringene som du ser, de har Jesus
tatt bort for lenge siden da han døde for dine
og mine synder. Hvis du virkelig vil komme
til Ham, kan ingen makt i verden hindre deg
og Han vill ta imot deg».
Bønnekamp i en liten stue
Men Yves greide ikke å få tak i sannheten at
veien til Gud lå åpen også for ham. Akkurat
da opplevde en gammel mann i Sverige
noe helt spesielt. Den kvelden satt han i sin
lille stue nede i Blekinge og følte plutselig
en stor nød i sitt hjerte. Han kjente at
han måtte be for oss. Sammen med
sin kone kjempet han i bønn for oss
ut over kvelden inntil han fikk visshet
om at Herren hadde tatt kontroll over
situasjonen.
Hva skjedde da? Jo, Yves bøyde seg
for Gud i sitt hjem omtrent 200 mil sør
for stuen, hvor det bedende ekteparet
kjempet sin kamp. Ja, det kostet
kamp, men det ble seier! De trofaste
bønnesjelene i den lille menigheten
delte den kampen med oss under mange
år. Slik gjorde også andre bedende
venner. Deres innsats skal en dag bli
belønnet for hva den virkelig er verd.
«Guds multiplikasjon»
Så møtte vi da Yves og Colette
igjen. Yves ga tydelig uttrykk for sin
begeistring over det nye møtelokalet.
Men ellers er han på ingen måte
begrenset til offentlige møter i kirker
og lokaler. Siden flere år er han en
frimodig gateevangelist som formidler
Guds Ord til mennesker på torv og
markedsplasser. Jeg tror sikkert at
han har nådd flere mennesker med
evangeliet enn vi noen gang gjorde
mens vi var i Albi. Det er hva vi kan
kalle «Guds multiplikasjon».
Stig Andreasson ble født 21. februar 1930
i Borås. Han er bygningssnekker av fag.
Han ble en kristen på en leir i Norge i 1947.
Stig gikk på folkehøyskole i 1949 og tok
evangelistkurs innen Helgelsesforbundet i
1949/50 og bibelskole i 1952 og til slutt på
European Bible Institute i Paris i 1953/54.
(Se gjerne «DFEFs Misjon 75 år» side 117-
121.)
Stig ble i sin tid sendt ut som evangelist
til Frankrike fra Helgelsesforbundet,
og ble pensjonert derfra ved «normal»
aldersgrense – et ellers «ukjent» begrep
for Herren og DFEF. Stig og Åse er i
misjonstjeneste i og i alle fall for Frankrike
ennå.
Stig og Åses arbeid i Frankrike er verd en
hel bok og i disse dager har Stig skrevet en
bok «Europamisjonen gjennom 60 år».
Den bør du skaffe deg.
I såkalte «kristne» land der Bibelen og
evangelisk kristendom er nesten ukjent,
tar det lang tid å «markedsføre» overfor
norske kristne at også disse trenger
evangeliet. Stig og Åse har klart det.
Menighetsarbeidet der drives slik som
vi gjør i Norge, og veksten tar minst
like lang tid som i Norge, men det nytter
og det vokser. I 2009 ble lokalet i Alby
innviet – flott og nytt og menigheten der
er til velsignelse. Mange der har, gjennom
Svend blogger
Svend Svendsen, misjonær på Sri Lanka
for New Life League har sin egen blogg på
nettet. Her skriver han om aktuelle tema i
forhold til misjonstjenesten, situasjonen
i landet og familien. Hyggelig var det å
disse omkring 60 år, fått se lyset fra Kristi
evangelium.
Stig er en skattet forkynner med en utrolig
kunnskap om både Bibelen og om fransk
kirkehistorie – og kirkehistorie generelt.
På Skeikampen gjennom flere år har vi fått
en gjennomgang av kirkehistorien på en så
ballansert måte at den vil sitte fast i mange
år. (CD av disse talene kan kjøpes gjennom
NLL – Nytt Livs Lys styre.)
Stig Andreasson har skrevet mange bøker.
Det er bøker om arbeidet i Frankrike og
bøker om den åndelige utviklingen vi ser i
den vestlige verden innen kristendommen.
Det er bøker som tar for seg viktige
teologiske spørsmål som er verd vår
ettertanke.
Stig og Åse har bosted i Moss og har sitt
åndelige hjem i Evangeliekirken der Stig
er medeldste, og begge deltar i møter og
i besøkstjenesten til stor glede og mye
velsignelse.
Evangeliekirken i Moss, MHU og De
Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
er sikkert med meg når vi gratulerer Stig
med dagen og ønsker dem begge Guds rike
velsignelse i arbeidet både i Frankrike og i
Norge.
Asbjørn Froholt
se at han i begynnelsen av januar hadde
besøk av familien fra Norge. Ta en titt og
se mange koselige bilder. Hans adresse er:
svendsvendsen.blogspot.com/
30 31 nr. 2 • februar 2010

Misjonsglimt / Torleif Sørlie
MASSEDÅP: Bildet er fra Sørøst-Asia hvor
en pastor på slutten av fjoråret fikk være
med å døpe 130 sjeler på en gang.
ville handle.
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste
i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin
tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret
til misjonsorganisasjonen legger han til
rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner
effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han
framover gi glimt fra arbeidet han er med om.
Fokus på evangeliets framgang
– og vestens utfordringer
Tekst: Roald Lidal
Foto:
Det kan ikke være tvil
i at vi lever i en tid
med uante og helt
unike muligheter
for evangeliets
utbredelse.
Samtidig som det
er et trist faktum at
kristendommens
stilling svekkes i
vestlige samfunn, har
evangeliet om Jesus
Kristus framgang som
aldri før i store deler
av verden.
I de siste dager
MISJONSINFO: US Center for World
Mission skriver f. eks. i en fersk rapport:
De siste 36 månedene har 1100
fulltidsarbeidere startet menighetsplanting
blant 338 tidligere unådde folkegrupper.
Hinduer, muslimer og buddhister tar imot
evangeliet i hittil utenkelige antall. Mange
muslimer finner Kristus som et resultat av
ulike mediaframstøt. Nylig ringte en mann
fra Saudi-Arabia til en kristen TV-stasjon i
utlandet. Han sa: «Det er 50.000 av oss her
i Saudi-Arabia som nå følger Isa al Masih».
En annen innringer sa: «Vi har tusenvis av
muslimer her i Europa som ønsker å få vite
hvordan vi kan bli Jesu etterfølgere».
I våre dager har vi muligheter som aldri
før til å nå ut med det glade budskap
via internett, iPod, mobiltelefon og
annet bærbart mediautstyr. Global
Media Outreach hadde i fjor hele 17
millioner mennesker som besøkte deres
91 evangeliske websider. Av disse var det
3 millioner som sa de hadde bestemt seg
for å bli kristne, og ca. 700.000 sendte
inn sitt navn og sin adresse så de kunne
bli kontaktet av en av GMO sine 2000
internett-misjonærer.
En menighet i Orlando, Florida prøver
aktivt å finne 5000 internett-misjonærer
som kan ta seg av forventet respons de
regner med å få på mediasatsingen sin.
Innen 2012 vil teknologifirma ha 16
satellitter i verdensrommet. Det vil gi alle
jordas 6,5 milliarder mennesker mulighet
til internett-tilgang, og de vil dermed
være innenfor rekkevidde. Vi har virkelig
muligheter for å gi evangeliet til alle
folkeslag.
Om vi til alt dette legger til det vi vet om
vekkelsen i Kina og flere land i Sørøst-Asia,
om den utrolige framgangen for Guds sak i
mange afrikanske land, om vekkelsesbølger
som har gått over Latin-Amerika og om det
som har skjedd i Øst-Europa og innenfor
den tidligere Sovjetunionen, ja, da kan
vi tydelig se at Guds sak går fram med
akselererende fart.
Må Gud hjelpe oss at vi ikke er passive
tilskuere til det Han gjør i dag, men aktive
medarbeidere i Guds åkerland. Det er ikke
tid for kun vedlikeholdsarbeid i nærmiljøet.
Emil Brunner skal ha sagt at på samme
måte som at ilden bare eksisterer ved å
brenne, slik eksisterer Guds menighet bare
ved å være engasjert i misjon. Jeg mener
ikke å sette hjemmearbeidet opp mot
arbeidet ute. De må gå hånd i hånd, men
vi må vokte oss for nærsynthet. Vi trenger
å løfte våre øyne og se høstmarkene i
videste forstand. Misjon er ikke noe vi kan
velge bort – noe som bare angår andre. Det
gjelder hver enkelt en av oss. Vi er kalt til å
være med.
Utfordringene er også mange:
En regner med at ca. 500 millioner kristne i
verden fremdeles ikke har sin egen bibel.
I tillegg kommer 200 millioner kristne som
ikke har en bibel på sitt morsmål.
2400 befolkningsgrupper har ikke så mye
som et eneste vers av Bibelen på sitt eget
språk.
Bare i Kina tror vi det er 50–60 millioner
troende uten en bibel.
Alle disse utfordringene gjelder mangel
på Guds ord. Som aldri før trengs det
forbedere, givere og folk som er villig til
å gå. Jesus har befalt oss å ta evangeliet til
jordens ytterste ender. Det haster som aldri
før, og vi har i dag uante muligheter. Er du
villig til å la deg bruke av Ham?
Vokser seg
ut av lokalet
En takk til trofaste støttepartnere.
Og fokus på en positiv utbygging
av INO Maniitsoq Kirke.
Fokus på Grønland
Tekst: Misjonskasserer Bjørn S. Olsen
INFO: Som
misjonskasserer
for DFEF
Grønlandsmisjonen
vil jeg på denne
måten takke alle privatpersoner, søstermisjoner og
menigheter som fortsatt tenker på våre brødre og søstre i
Maniitsoq og støtter deres arbeid med økonomiske midler.
Det er flott å se at misjonsvennene stiller opp, også etter
at misjonærene har forlatt misjonslandet. Dette blir en
enda viktigere utfordring for oss som bevegelse i årene
fremover.
Som det fremkommer av misjonskvitteringene i DGB er
ikke Grønlandsmisjonens konto den som samler inn mest
penger i året, men det er heller ikke hensikten. Vi gleder
oss over at menigheten i Maniistoq stort sett er selvdreven,
også på det økonomiske plan.
De midler som blir samlet inn gjennom Grønlandsmisjonen
blir i hovedsak brukt til større prosjekt, hvor menigheten
er avhengig av støtte utenfra. Hovedparten av disse
prosjektene dreier seg om vedlikehold og utbedring av
bygningsmassen. Det er fortsatt DFEF Stiftelsen i Norge
som eier Missionshuset i Maniistoq, og som har ansvaret
for å holde dette i god stand.
Nå står vi overfor en ny utfordring, ettersom menigheten
i Maniitsoq er i ferd med å vokse seg «ut av huset». Dette
medfører at vi planlegger en viss utbygging.
Vi har vært så heldig å motta et relativt stort beløp fra en
privatperson til dette prosjektet, men trenger fortsatt mer
penger for å kunne gjøre de endringer som skal til. Vi vil
derfor også takke deg som leser dette og som har lyst til
å være med på å velsigne menigheten i Grønland med
økonomi til å utvide «teltpluggene». Din gave kan gis til
bankkontonummer: 1607 55 04482.
Kampen mellom
lys og mørke
Etter at hun ga sitt litt til Gud, begynte
hun å fortelle andre om hvordan Jesus
hadde forandret livet hennes.
Operasjon Mobiliseringsteamet
i Bosnia hadde fått hjelp av
noen ungdommer fra USA, og
sammen planla de et program
i det gamle amfiteateret i
Dobrinja. Sammen ville de
bringe noe nytt og annerledes
til folk der, og planla leker,
historier, håndarbeid, musikk og
film. Før de begynte startet de
med bønnevandring og inviterte
samtidig folk til å komme.
En av de som var med fortalte:
”En dame vi traff på gata var
veldig interessert. Mens jeg
snakket med henne kom en
mann mot oss og spurte hva
vi drev med. Jeg ga han en
invitasjon og forklarte vennlig
hva det dreide seg om. Før jeg
var ferdig med første setningen,
hoppet han rasende foran meg
og sa: ”Jeg vet nøyaktig hvem
du er!” Jeg prøvde å si at han tok
nok feil, men han gjentok flere
ganger ”Jeg vet nøyaktig hvem
du er!”
En av de andre i teamet så på
meg, og vi skjønte at det var
djevelen som snakket gjennom
mannen. Så begynte han å rope
til menneskene rundt oss at fordi
folk der var muslimer, ville vi
aldri lykkes i det vi gjorde. Han
ba oss om å dra vekk derfra.
Desto mer jeg prøvde å roe han
ned, jo høyere ropte han.
Tilslutt rev han invitasjonen ut
av hånda mi, rev den i småbiter
og kastet den sint på oss. Jeg
må innrømme at jeg var veldig
overrasket over denne slags
oppførsel, folk i Bosnia er
vanligvis veldig vennlige. Så
gikk han vekk mens han sa til
folk at de måtte ikke ta imot noe
fra oss. Hjertet mitt slo ganske
vilt, men jeg skjønte nå litt mer
av den åndelige kampen vi sto i.
Den følgende uken var ganske
intens og vi følte kampen
mellom mørke og lys ganske
sterkt. Men vi visste at Jesus
hadde allerede vunnet kampen
for oss! Uka var veldig slitsom
for oss alle på grunn av mange
problemer som oppstod, men
det var også en uke hvor Gud
ble æret etter som folk begynte
å tro!
Zina (ikke hennes riktige navn)
var en av de som bekjente sin
tro på Jesus som sin Frelser.
Etter at hun ga sitt litt til Gud,
begynte hun å fortelle andre om
hvordan Jesus hadde forandret
livet hennes. Jeg fikk muligheten
til å treffe henne et par ganger
senere etter den uka. Dessverre
døde hun et par måneder senere,
men hun hadde visshet om evig
liv! Etter begravelsen besøkte
jeg familien, og ble gledelig
overrasket over å høre hvordan
Zina’s nye liv hadde hatt en
positiv innflytelse på hele
familien.”
(Av sikkerhetsmessige årsaker
må denne artikkelen ikke brukes
på noen websider)
32 33 nr. 2 • februar 2010

spørsmål og power-point-presentasjon. De
tok utgangspunkt i Noahs ark, og endte
opp i en utfordring: ”Liv eller død – valget
er ditt!”
Menigheten ligger bare 15 minutters
gange fra der vi bor, men den tilhører et
annet område. De forskjellige områdene,
som kan sammenlignes med små
kommuner, har sine egne kommunemøter.
Lokalet leies ut innimellom til
kommunemøter og folk fra menigheten
har lenge ønsket å trekke disse
menneskene nærmere forsamlingen. I den
forbindelse fikk et besøk fra Singapore
stor betydning.
Misjonærene Lisbeth og Harald
Bjerkeng i Japan
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Misjonærfamilien
Bjerkeng gjør en
flott innsats ved
bibeltrykkeriet Nytt
Livs Lys. På samme tid
er de aktive i en lokal
menighet og har nød
for å se mennesker
frelst.
- Johannes 3,16
forklarer menneskets verdi
JAPAN: Misjonær Harald Bjerkeng har
en praktisk tjeneste ved Nytt Livs Lys
sitt trykkeri i Tokyo, men aktivt med i en
åndelig tjeneste i en lokal menighet.
Etter nyttår har Bjerkeng hatt travle dager
ved trykkeriet.
- I midten av januar var jeg involvert som
operatør i trykkingen av 100 000 kinesiske
bibler. De første dagene etter nyttår hadde
vi noen utfordringer med vannbalansen,
men etter å ha skiftet noen valser og
etterjustert går nå maskinene bedre.
Papiret er dynamisk og oppfører seg på
forskjellige måter avhengig av temperatur
og luftfuktighet, så utfordringer er det hele
tiden, sier Harald.
Også Lisbeth er engasjert i arbeidet ved
trykkeriet – med computeren hjemmefra.
- Mye av min tid går til å bringe og hente
Sarah på skolen, og alt som følger med det.
I tillegg har jeg den siste tiden fått anledning
til å jobbe litt med å klargjøre en engelsk
bibel for trykking, sier Lisbeth.
5-7 bekjente frelsen
Ekteparet brenner også for å nå mennesker
med evangeliet, og er aktive i en lokal
menighet.
- I menigheten er vi engasjert som ledere
for hver vår søndagsskolegruppe. Lisbeth
er med barna fra 2-6 år, som samles under
talen. Harald er med å lede gruppen fra 12
år og oppover. De møtes en time før møtet
begynner. Søndag 10. januar hadde denne
gruppen ansvaret for dagens budskap. De
hadde forberedt seg godt og presenterte
budskapet gjennom drama, interaktive
- 19. – 25. desember fikk vi for andre
året på rad besøk av et team fra ”Campus
Crusade for Christ”, Singapore. Grunnen
til at de velger å besøke vår menighet,
er nok at det er et par misjonærfamilier
fra denne organisasjonen i vår menighet.
Teamet stod utenfor de store kjøpesentrene
i området og delte ut traktater med DVDplater
og invitasjoner til julefest for barn
23. desember og ”candle-light-service”
senere på kvelden. De arrangerte også
en julefest to dager etter beregnet på
folk i nærmiljøet og rundt 50 personer
fra nabolaget tok imot invitasjonen. 5-7
av disse personene rakk opp hånden da
innbydelsen til frelse ble gitt, forteller
ekteparet.
Gud elsker alle
Lisbeth har fortsatt en samtalegruppe med
flere japanske kvinner.
- I høst startet vi opp et kurs om
forelderoppgaven, med Bibelen som basis.
Stemningen er god og engasjementet på
topp hos deltakerne. Samtalene ender
dog ofte i fortvilelse over at mange unge
mennesker omkring dem ikke ser sin egen
verdi – og melder seg rett og slett ut av
samfunnet. Foruroligende mange slutter
på skolen og burer seg inne på rommet
sitt. De går ikke ut av huset, og foreldrene
bringer dem kun mat. Budskapet om
at menneskets verdi er satt av Gud i
Johannes 3, 16, og at deres verdi ikke
beror på hvor mye de får til, er utrolig
viktig her. Vår bønn er at vi må få lov til
å så Guds ord inn i dem, at evangeliet blir
gjort levende, slik at de igjen kan hjelpe
andre rundt seg. At de kan tro på en Gud
som ikke gir motløshets ånd, men krafts,
kjærlighets og sindighets ånd.
Som familie har de aktive dager, og
spesielt barna har lange dager med skole
og aktiviteter.
- For Benjamin er sports- og
musikkaktivitetene knyttet til skolen,
noe som for inneværende termin vil si
basketball og saksofon. Han kommer ikke
hjem før ved 6-7 tiden om kvelden, og
etter middag er det lekser og ”chatting”
med venner.
Sarah på sin side, har vært uheldig å
brukket kragebeinet.
- På besøk hos venner fikk hun prøve noe
som heter ”ripstick”, og falt dessverre og
slo seg kraftig. Siden har hun klaget på litt
smerter i skulderen innimellom, og ikke
beveget den ene armen. Vi trodde ikke det
var brudd, men da smerten vedvarte tok
vi henne til legen. Han kunne konstatere
brudd og hun må derfor ta det med ro et
par uker. Egentlig skulle hun sammen med
noen venninner fra barnehagen begynt på
en ballettskole, men det får vente litt.
Husk på misjonærfamilien Bjerkeng i dine
bønner og med dine gaver. Selv om de
kanskje ikke står fremst i frontlinjen, har
de fulgt kallet om å tjene Jesus i misjonen.
34 35 nr. 2 • februar 2010

Fokus på Mexico
Tekst: Misjonær Rose Høiland
Foto: Stig-Espen Soleng
Det har faktisk gått
nesten ett år siden vi
kom hjem til Norge.
Tiden har gått fort, og
det har vært en del
omstillinger. Det at vi
ikke har vært friske i
denne perioden har
ført til at ting har gått
litt sakte, men vi har
allikevel kunne føre
arbeidet fremover og
ta viktige avgjørelser.
Arkivfoto: Fra et barnemøte.
Mexico misjonen går fremover
REVETAL: Vi har blant annet startet en
forening og byttet menighet. Et eget styre er
blitt opprettet. De som står med oss i dette
styret er Reidar Gamst, Ellen Åse og Erling
Thu. Alle går i Oasen på Solvoll.
Foreningen støtter og driver arbeidet i
Mexico.
Å være misjonær er på en måte å
være en katalysator
På misjonskonferansen i Moss delte jeg
litt om hvordan vi opplever vår rolle som
misjonærer nå. Så lenge jeg har vært i
Mexico har jeg sett på min jobb som
misjonær som å være en slags katalysator,
ikke motor slik de første misjonærene ofte
måtte være. De gjorde alt selv, og måtte
bygge opp alt fra bunnen av.
Vi reiste ikke til et land uten kristne, men
vi kom til et land som trengte forbilder,
og et land hvor de kristne sliter med stor
ressursmangel. Det er et stort land og det
å skulle nå alle steder med evangeliet er
krevende. Jeg tviler ikke på at menighetene
der kan gjøre jobben selv, men det vil ta
mye lengre tid. Jeg tror ikke tid er det vi har
mest av.
Som misjonærer er vi satt til å fremskynde
Guds rike. Vi er satt til å fremskynde Jesu
gjenkomst. Derfor er det så viktig med
misjon. Det største endetidstegnet er at
evangeliet skal forkynnes alle steder. Der
mangler vi fremdeles mye.
En måte vi ønsker å være med om dette
er å være med å reise kristne ledere. Vi
kan gi oppbakking og være med å se på
mulighetene i det landet vi kommer til.
Vi startet i Higueras de Abuya med
menighetsarbeid. Det var flere meksikanere
som ikke helt skjønte vitsen, for det å drive
menighet i landsbyene var så vanskelig. Nå
har flere og flere fått øynene opp for det vi
gjør og de vil være med å bidra. Jeg håper
og ber om at vi har kunnet være med å
fremskynde en viktig prosess.
Katalysator også i Norge?
Tilbake i Norge håper jeg vi kan fortsette
i denne misjonærrollen, som katalysatorer
også her. Jeg tror vi tar med oss mye
verdifullt fra det landet vi har bodd i. Som
bevegelse trenger vi mennesker som ser
ting fra nye sider og som ser muligheter der
ingen har gjort det tidligere.
En katalysator er et stoff som øker
hastigheten på en kjemisk reaksjon. I
overført betydning tenker jeg på at vi kan
fremskynde eller øke hastigheten på de
tingene som Gud har planlagt skal skje –
han som ønsker at alle mennesker skal bli
frelst.
Han som kalte dere skal gjøre det
Det har nok vært mange odds imot oss.
Vi startet ute med at Rino fikk store
ryggproblemer og måtte hjem å operere.
Han ble bra etter det selv om det har vært
noen runder med vondt siden. Nå derimot
er Rino igjen dårlig med en ny prolaps. Vi
vet ikke helt hva som skjer videre i forhold
til det, men å gi seg har egentlig aldri vært
noe alternativ. Vi fikk et løfte da vi reiste ut:
«Han som kalte dere. Han skal også gjøre
det». Det ordet har fylt oss med en enorm
tillit og det har vært et ord vi har kunnet
hvile i. Derfor ser vi fremover uansett
omstendigheter.
Vi har fremdeles mange drømmer og vi
kjenner nå at vi begynner å finne roen
hjemme og kan bidra mer også her. Vi håper
så snart Rino er frisk nok til det at vi både
kan besøke menigheter og reise på en veldig
etterlengtet og nødvendig tur til Mexico.
Jeg satt med tårer i øynene over rapporter
fra Mexico nå i jula. I en familie hvor vi har
arbeidet veldig mye, og bedt mye om frelse
for familiemedlemmer – har nå flere av de
blitt frelst. Faktisk er hele familien med.
Gud er god.
Rose Høiland
Ny kontaktinformasjon:
Misjon Mexico
v/Arnt Rino Høiland
Ramskiveien 15
3175 Ramnes
tlf 33396430 mob 46898135
Kasserer:
Ellen Åse Thu
Kongeveien 22
3188 Horten
Kontonummerene er de samme:
2480 04 28250
eller
2480 04 28234
Klassikeren / Misjonshuset
Sarpsborg 100 år – del 5.
Kilde: Jubileumsskrift:
Misjonshuset 50 år, 1910-1960
Forfatter: G. Iversen (redigert av
redaktør Leif Frode Svendsen)
Misjonshuset i
Sarpsborg drev en tid
utpostsøndagsskoler,
hvor en tid 300 barn
trofast møtte opp.
Jubileum i Sarpsborg:
Søndagsskoler med 300 barn
I 1905 begynte forsamlingen sin søndagsskolevirksomhet
i Bethel. Det var ikke
store flokken ved starten, men etter som
forsamlingen vokste økte antallet av barn.
Da forsamlingen flyttet til sitt nye, store
lokale i 1910 fikk de bedre arbeidsforhold
også i søndagsskolen og søndag etter
søndag samlet en stor flokk av barn med
sine lærere om Guds ord. Det har ikke
vært ført statistikk, så det er ikke mulig
å føre noen tall, men det er mange gutter
og jenter som gjennom disse 55 år har fått
Guds ord. En stor flokk trofaste lærere
og lærerinner har røktet sin oppgave med
iver og troskap gjennom vekslende tider
og kår. Hvis noen skulle ha sine navn på
papiret måtte det være disse ”hverdagens
helter”, men det er ikke mulig å få dem
med. Menighetens Herre kjenner alle og
glemmer ingen; de vil få sin lønn av ham.
Søndagsskolens første lærer og bestyrer
var Johs. Andresen. Joel Kvist var også
lærer i 1905 og stod som lærer og bestyrer
til 1943 da han på grunn av sykdom måtte
trekke seg tilbake. Axel Nilsen var også
bestyrer i flere år. Alle disse er nå gått
herfra for å være med Herren.
Stefan Trøber var søndagsskolelærer og
bestyrer i mange år. Han ble avløst av
Josef Iversen. Rolf (Hansen) Nordhavn
ble så bestyrer, etter ham ble Paul Iversen
valgt, og i jubileumsåret fungerer Harry
Nordhavn.
OPPDRESSEDE BARN: Se få fine disse barna er kledd! Dette er en barnemusikk fra Misjonshusets
tidligere år.
Utpostsøndagsskoler
Søndag 18. januar 1942 holdtes den første
søndagsskoletime på lokalet Furheim
på Hafslundsøy som ble tatt opp som
utpostsøndagsskole. Allerede ved starten
var mange barn møtt fram og den vesle
salen som var leid for anledningen, ble
snart for liten. Både den vesle salen og en
stor sal måtte tas i bruk. Barnetallet er i
jubileumsåret cirka 140 barn!
Lærere ved starten var: Stefan Trøber,
Einar Bakken og Josef Iversen. Lærere
nå er: Esther Nordhavn, Inger Skulstad,
Aud Skulstad, Hjørdis Berg, Elly Hagen,
Heine Halvorsen, Rolf Nordhavn og Harry
Nordhavn.
I 1946 ble en søndagsskole startet på
Sunnløkka. Den fikk sitt tilhold i lokalet
Kilevold hvor den fremdeles holder til.
Barnetallet vokste straks til cirka 160 og
søndagsskolen har hele tiden vært omfattet
med interesse og velvilje fra befolkningen.
Festen til jul er noe av en ”folkefest”.
Lokalet er da så fullt som det er mulig å få
det. For tiden er barnetallet cirka 70 – 80
innskrevne.
Det var Einar Johansen Bakken som tok
opp arbeidet og han la hele sin sjel i det.
Han døde i 1957 og Paul Iversen stod i
spissen for arbeidet til etter nyttår 1959.
For tiden er det tre lærere: Einar Bakkens
sønn, Bjørn Bakken og Alf og Roger
Andersen. De er i den lykkelige stilling å
ha flere som har sluttet folkeskolen som
fremdeles møter opp i søndagsskolen og
man har en bibelklasse for dem. Det er
juniorer i alderen 14 – 17 år.
Utpostvirksomhet
Helt fra den første tid opptok
forsamlingen evangelisk virke i distriktet
omkring Sarpsborg. Av de steder som
ble regelmessig besøkt var Bede en av
de første. I 1914 ble fabrikkarbeider Karl
Nilsen og hans hustru frelst og like etterpå
kom August Andersen og hans hustru
med. De deltok en tid blant indremisjonen,
men ble snart overbevist av Guds ord om
å la seg døpe som troende. Etter at de
var blitt døpt begynte de, sammen med
en eldre kvinne som var døpt tidligere,
å ha møter i sine hjem. De hadde sitt
åndelige hjem i Misjonshuset. Etter hvert
økte tilslutningen til møtene deres og
flere ble frelst, døpt i vann og de åndelige
nådegavene kom i bruk i møtene. I den
første tid holdtes møtene i private huser.
Vinteren 1923-1924 fikk de oppleve at en
stor vekkelse brøt ut og hjemmene hvor
møtene holdtes, kunne ikke romme dem
som kom for å høre Evangeliet. Ved å ta
ut en vegg fikk de i stand et stort rom som
kunne gi plass til cirka 100 mennesker.
Kveld etter kveld var det fullt av søkende
mennesker. Det kom visstnok med 20-30
36 37 nr. 2 • februar 2010

frelsessøkende den vinteren. At ikke alle
disse kom igjennom til bevisst liv i Gud
er vel rimelig, men det ble en god tilvekst
og flere av dem er virksomt med den
dag i dag. Møter holdes søndag og flere
kvelder i uken. Almar Evensen virket
der det meste av vinteren. Karl Nilsen
var den ledende bror og drivende kraft
sammen med de andre venner. Han gikk
hjem til Herren i 1926. En del av vennene
sluttet seg til ”Filadelfiamenigheten”, som
nettopp var startet og det ble utpost til
denne forsamlingen.
Hobby
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
Manager/operator for Carten Shipping as
Hafslundøy
Allerede i den første tid ble det holdt
møter på Hafslundøy. Foruten brødre i
menigheten besøkte predikantene som
virket i Misjonshuset stedet. Oskar
Karlsen og Hartford hadde begge møter
der en lengere tid og flere kom med og
ble døpt. Stefan Trøber hadde ledelsen av
møter i et lokale mens han bodde der. I
krigsårene 1940-1945 var det faste møter
en og to ganger i uken. Møtene var godt
besøkt og flere kom med og ble frelst og
døpt.
G. Iversen sammen med predikanter
som besøkte Misjonshuset tjente som
predikanter. Det ble også begynt å samle
midler til lokalbygg, men etter krigen ble
søkningen mindre og de som hadde sitt
hjem i Misjonshuset, søkte til møtene i
byen og det er enda ikke blitt aktuelt å
bygge.
Søndagsskolevirksomheten er en frukt
av forsamlingens arbeide på Hafslundøy.
Blant de som må nevnes i denne
forbindelse er Anna og Asbjørn Olsen som
åpnet sitt hjem for møtene.
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
Støtt
med din menighetsannonse
her!
Kontakt redaktøren
eller ekspedisjonen!
Torsdag kl. 19.30
Søndag kl. 11.00 og 19.00
Velkommen til
Evangeliehuset i Stavanger
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00: Møte
kl. 19.00: Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag
kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt
leirarbeid gjennom hele sommeren.
Utenom leirsesongen leies stedet ut
til menighetsweekender, selskaper og
konferanser/seminarer.
Det er 50 sesongplasser for campingvogner,
men her er det ventelister.
Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig
camping.
leirsted - camping - leiligheter - hytter -
rom kurs/konferanse selskap - kiosk
www.solstrand-camping.no
Solstrand Camping
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37 • Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
E-post: solstrand@dfef.no
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: dgb@dfef.no
leif.f@dfef.no
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: tina.celand@dfef.no
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen
er kr. 550,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
DFEF i Norge
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: mhu@dfef.no
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Konstituert Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
olsen@dfef.no
Kontorsekretær:
Tina Celand
Gjelstadveien 16,
3178 Våle
Mobil: 938 22 579
E-post:
tina.celand@dfef.no
Misjons- og Hjemmeutvalgets
leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 404 03 562
E-post:
werner@aasenchar.com
38 39 nr. 2 • februar 2010

B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
Menighetsmusikk med et budskap
Menighetsmusikken
i
Betania Arendal
har gitt ut egen
cd: ”Vi har et
budskap”, som
allerede er til stor
velsignelse for
mange.
Betania Menighetsmusikk
med ny utgivelse
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
ARENDAL: I Betania synger
menighetsmusikken til stor velsignelse.
Og faktisk ble en mann så rikelig
velsignet at han ønsket å spandere en
plateinnspilling på koret.
- En mann var veldig begeistret over å
høre sangen vår, og mente det måtte være
en flott evangeliseringsmulighet hvis vi
fikk utgitt en CD. Nå er folk i menigheten
veldig flinke til å oppmuntre oss, men vi
tenkte vel at vi ikke var profesjonelle nok
og hadde ikke økonomisk mulighet til å
sette i gang et slikt prosjekt, sier Gunn
Thorild Terjesen til Det Gode Budskap.
Hun leder koret sammen med Laila
Halvorsen, som har hovedansvaret for det
musikalske.
Men denne mannen gav seg ikke, og
påpekte at han ville betale for hele
innspillingen, selv om det var snakk om et
større beløp.
- Nå synger vi jo ikke først og fremst for å
ha en profesjonell fremførelse, men synger
så godt vi kan for å formidle et levende
budskap, sier Terjesen.
Menighetsmusikken er et positivt
samlingspunkt i Betania, og de cirka 28
sangerne trives veldig godt i hverandres
selskap.
- Hver sangøvelse blir innledet med
andakt og bønn, vi har kollekt og ikke
minst litt matservering. Du kan tro vi har
et fint fellesskap! Og ikke minst blir vi
velsignet når vi synger, ja – det er ikke
uvanlig at folk bryter ut i lovprisning
under øvelsene.
Innspillingen ”Vi har et budskap” er
trykket opp i 500 eksemplarer hvor et
betydelig antall allerede er solgt. Og
sangene på CD-en er valgt med stor omhu.
- Vi har lagt stor vekt på sangutvalget
vårt, holder oss til en konservativ linje
tekstmessig og elsker mye av den gamle
sangskatten. Vi er kanskje mest kjent for
sangen: ”Det finns en kilde” (en kvinne
ved brønnen), men har mange sanger vi er
glade i på CD-en.
Overskuddet av cd-en går tilbake til
menighetsmusikken.
- Under øvelsene tar vi opp kollekt, og
har brukt disse pengene til å kjøpe inn
flere instrumenter. Det blir nok naturlig
å videreføre dette med inntektene fra
CD-utgivelsen. Ikke minst får vi større
frihet til å satse litt ekstra. For vi har plass
til flere musikanter i blant oss, selv om vi
i dag har flere gitarister, pianist, fiolinst og
bassist.
Selve CD-en spilles mye på nærradioen,
og tilbakemeldingene har ikke latt vente
på seg.
- Sist søndagsmøte var det en helt
fremmed mann på møtet, som hadde
hørt menighetsmusikken på radioen og
nysgjerrig kom for å høre mer. Og for oss
er dette hensikten med å synge, at vi kan
være til velsignelse og gi noe fra Jesus til
de som hører, slutter korlederen.
Gunn Thorild tar gjerne imot
bestillinger på CD-en fra Det Gode
Budskaps lesere. Ring henne på mobil:
41 68 24 88. Prisen er kroner 150,-