sommerstevne

årgang 108 

NR 4 | april 2012 

de frie Evangeliske 

Forsamlinger 

i Norge 

Velkommen til 

sommerstevne 

på solstrand 

Frykt Herren og tjen ham i troskap og av hele ditt hjerte. For se hvor store ting han har gjort mot dere!1 Sam 12,24

Åpent hus i 

Betel, Volda 

Storskjerm Med gavlveggen på 

Betel som storskjerm blir åpent hus 

markedsført med tekst og bilder. 

Hver lørdag kveld er det 

åpent hus i Betel, Volda, 

med gratis pølser og drikke. 

Det er populært blant 

småbyens 2 000 studenter. 

Tekst og foto: Bjørn S. Olsen 

Som misjonsog hjemmesekretær i 

DFEF på fulltid, har jeg nå fått bedre 

anledning til å reise rundt til våre 62 

menigheter i Norge for å bli bedre 

kjent med disse. I begynnelsen av mars 

gikk turen til Betel, Volda. Denne 

menigheten hadde jeg ikke besøkt 

siden 1990 da jeg som misjonskandidat 

sammen med min kone Hege, reiste 

rundt til alle våre menigheter. 

Står alene 

Betel, Volda er en menighet som 

geografisk ligger isolert i forhold til 

resten av DFEFs menigheter i Norge. 

Dette gjør at menigheten på mange 

måter ikke har anledning til noe tett 

nettverk med andre DFEF-menigheter 

i nærheten. I adresseboka står det også 

oppført at DFEF har menighet på 

Hareid og Skodje, men på disse stedene 

er det minimalt med både aktivitet og 

menighetstilhørige, og må regnes som 

utpost til Betel. 

I Volda er det 8 000 innbyggere samt 

2 000 studenter som studerer på 

høgskolen. 

Det var flott å komme til Betel å se 

det engasjement og den iver de har. 

De siste par årene har det kommet 

flere nye mennesker til menigheten 

som dedikerer sine liv og sin tid til 

menighetens arbeid. Når menigheten 

i tillegg er velsignet med en primus 

motor i Gunnar Andås, som står som 

menighetens leder, ligger mye til rette 

for et godt resultat. 

Åpen og raus 

Menigheten i Volda har sine 

hovedmøter torsdag og søndag. I tillegg 

er det åpent hus lørdagskvelden og inn 

i søndagsnatten, samt radiosending 

på bygderadioen søndags kveld. 

Undertegnede fikk delta på disse 

samlingene og fikk oppleve en åpen og 

raus menighet som tok i mot det som ble 

formidlet på en positiv måte. 

Åpent hus er et initiativ som ble tatt 

av to av de nye, yngre, medlemmene 

i menigheten, og som resten av 

menigheten støtter opp om. Konseptet 

handler om at man hver lørdag fra 21.00 

til 01.30 har åpent hus hvor alle som vil 

kan komme inn og bli servert gratis 

pølser og drikke. Hele møtesalen er 

omgjort til kafé, med småbord. I løpet 

av den kvelden undertegnede var der 

kom ca. 70 ungdommer innom. Noen 

bare for å få en pølse, mens andre tok 

en rast i bakken før de dro videre til en 

eller annen happening. Noen av dem 

som tok seg tid til å sitte ned fikk vi også 

gode samtaler med. Fem fra menigheten 

var til stede hele kvelden for å snakke 

med de besøkende. 

Gunnar Andås driver et firma med salg 

av videoprojektorer og bruker dette til 

å markedsføre menigheten. I forkant 

av åpent hus-samlingen ble det rigget 

opp en projektor i en parkert bil, som 

projiserte tekst og bilder på Betels 

hvite gavlvegg. Ingen forbipasserende 

kunne unngå å se dette. Det var også 

veldig fint å høre at de andre kristne 

organisasjoner og menigheter i bygda 

støttet initiativet med økonomiske 

midler. 

Menigheten i Volda er i gang med 

en stor og omfattende renovering av 

underetasjen i Betel. De har fjernet 

en trapp og bygget et tidsriktig 

toalettanlegg i kjelleren. Ved fjerningen 

av trappen har de også fått plass til et 

stort handikap-toalett i hovedetasjen. 

Det oppleves spennende og inspirerende 

å se hvorledes kjærligheten gjør oppfinnsom, 

slik at man kan nå enda lenger 

med evangeliet om Jesus, til mennesker 

som ennå ikke har grepet Ham. 

Menigheten i Volda er sannelig 

en menighet med tro, iver og 

fremtidsvisjoner. 

Gunnar Andås er en mann med 

positivitet og stå på vilje. Her rydder han 

etter stormens herjinger i Volda i vinter 

2 

april 2012

forsidebildet 

Svein Kåre Dahl er tilsatt som ny 

daglig leder på Solstrand Camping der 

sommerstevnet i år skal være. 

Foto: Malen Årre Gundersen 

Nr4 

april 2012 

En spontan idé om hvordan man kan hjelpe 

til å bygge brønn i Etiopia resulterte i et hurlumheimarked 

i Kopervik. 

10 

Flere ganger i året parkerer han lastebilen og 

reiser til Kina for å bære bibler. Olav Moltemyr 

har tapt sitt hjerte til Kina. 

28 

Menigheten Betel i Ski har tatt imot en 

31 

pakistansk familie i kirkeasyl. De må ha hjelp til alt 

som skal skje utenfor menighetens fire vegger. 

14 

Det gode budskap besøker Betania, Rygge, en 

menighet som legger vekt på trivsel. 

18 

Han tenkte nei og sa nei. Likevel ble Svein 

Kåre Dahl den nye bestyreren på Solstrand 

Camping der sommerstevnet i år skal være. 

Innholdsfortegnelse 

side 

Sangkveld på Oven 4 

Leder 5 

JesusKvinner 6–7 

Med Gud i hverdagen 8 

DGB for 25 og 50 år siden 9 

Olje fra Sareptas krukke 9 

Hurlumhei-marked 10 –11 

Bibelundervisning 12–13 

Besøk på Betania, Rygge 14–17 

Sommerstevne på Solstrand 18–23 

Ung og fri 24–25 

Bibelens vandring – Kina 26–27 

Tapte hjerte til Kina 28–29 

Kirkeasyl 31 

Leserbrev 33 

Månedens preken 34–35 

Nytt fra MHU 36 

Lykkelige hjem i Romania 37 

Thorleifs hjørne 39 

Ny bok om Ragnar Mathisen 40 

NR 4 2012 3

Sangkvelder på Oven 

med stor oppslutning 

Flerstemt Gjester denne 

kvelden var Brødrekvintetten 

fra Evangeliesalen, Moss. Fra 

venstre synger Trygve Blix, 

Øivind Slangsvold, Øystein Aas, 

Otto Johansen, Bjørn Vidar 

Busch og Asbjørn Froholt. 

Annenhver fredag er det sangkveld på gjenoppbygde Oven. 

Tiltaket er så populært at folk kommer langveisfra. 

Tekst og foto: Oddwin Solvoll 

– Det er helt enestående. Folk møter 

opp fra Askim, Drammen, Horten 

og Sanne i Vestfold for å være med 

på sangkveldene på Oven. Ja, og 

selvfølgelig fra de nære stedene som 

Moss, Rygge og Saltnes, forklarer 

Terje Bilet til Det gode budskap i 

sangkveldens pause. Rundt 120 har 

funnet veien til Oven denne fredags 

kvelden. Terje Bilet, fra Klippen, 

Saltnes, leder samlingen på det nesten 

ferdigbygde leirstedet, totalskadet 

av brann for noen år siden. Bilet er 

rørlegger og har hatt ansvar for alt 

rør-arbeidet på Oven. 

For voksne 

Sangkveldene arrangeres hver 14. 

dag. Hensikten er, ifølge Bilet, å ha 

et arrangement for voksne, så ikke 

leirstedet utelukkende skal bli brukt 

av barn og ungdom. 

– Ja, og så har vi litt økonomi i 

bakhodet også, da, sier Bilet. – Vi tar 

opp offer, og salg av kaker og kaffe, 

pølser og brus, gir også en gevinst. 

Husorkesteret med piano, to gitarer, 

trekkspill og bass, spiller opp til 

fellessangene. Det er kjente sanger 

fra en tid tilbake, som Han er min 

sang og min glede og Han skal åpne 

perleporten. 

Spesielle gjester denne fredagen 

var den seks mann store 

Brødrekvintetten fra Evangeliekirken, 

Moss. De sang firstemt: Jeg vil synge 

en sang om Jesus og: Åndens ild fra 

himlen faller. De hadde flere, både 

kjente og mindre kjente sanger 

på repertoaret. Flere fra salen var 

framme og sang solo. 

Sterk tilknytning 

I pausen slår vi av en prat med Rakel 

Rødskar (tidligere Hushovd) og 

hennes venninne Helene Andersen. 

Sammen med syv andre har de 

kommet den lange veien fra Sanne i 

Vestfold for å delta i sangmøtet. 

– Jeg husker Oven meget godt fra 

da jeg var her på leir i 1952 og seks år 

etter hverandre. Da var det meget 

enkle forhold. Vi måtte ta med egen 

tallerken og spisebestikk. Dette ble 

vasket i kaldt vann og sand etter 

måltidene, minnes Rakel. – Vi hadde 

også med dynetrekk. En bonde kom 

med et stort lass halm som vi stappet 

inn i trekket. Det var dynen. 

Men det var gode møter og Rakel fikk 

en sterk tilknytning til Ovenleiren. 

Siden var hun med som juniorleder. Nå 

har hun ikke vært på 0ven på flere år. 

Helene Andersen er nær nabo med 

Rakel. Hun har hørt at leirstedet 

brant ned og ville se hvordan det nye 

Oven var blitt. 

Stor interesse 

– For mannfolka våre har gjort en 

betydelig innsats her, berømmer hun 

og forteller at de i lang tid har kjørt 

den lange veien for å jobbe dugnad. 

Bestyrer Terje Søgård forteller at 

sangkveldene på Oven har blitt veldig 

populære. Første sangkvelden var 

det 60 fremmøtte. Neste gang 100. 

Etter det har det ligget på godt over 

100 tilhørere, opp til 150 sier han 

begeistret. Bestyreren vil gjerne at 

stedet skal brukes mest mulig. 

– Til sommerens leirer vil alt være 

ferdig, forsikrer Søgård. 

Langveis Rakel Rødskar 

(tidligere Hushovd) og Helene 

Andersen har kommet den lange 

veien fra Sande i Vestfold for å 

være med og synge på Oven. 

Disker opp I pausen er det kaffe og kaker, 

pølser og brus. Bak disken står Henriette 

Søgård, daglig leder Dag Martinsen, Karin 

Søgård og bestyrer Terje Søgård. 

4 

april 2012

Leder eller etterfølger 

For tiden fokuseres det mye på gode og 

sterke ledere i den offentlige debatt og i 

næringslivet. I noen grad har kanskje dette 

også smittet over på forkynnelsen? 

God ledelse er viktig. Det er ingen tvil om at Gud kaller mennesker 

til å stå i front, både når ting går på skinner, men også for å være 

plogspiss og bryte nytt land, stake ut ny kurs når det er behovet. 

Den Gud kaller, den utruster han. Det ser vi gode eksempler på, 

både i Bibelen og i vår tids kristenliv. Det kan se ut som om Gud vil 

ta hånd om den opplæringen selv. 

Josef ble tatt til side og fikk øve seg som bestyrer i Potifars hus 

og som medhjelper i et fengsel i 14 år. Han lærte ikke bare 

statsvitenskap og å drifte en offentlig institusjon. Han lærte også 

ydmykhet og kom nær Gud, før han ble satt til å styre hele Egypt. 

David ble tidlig salvet til konge over Israel, men det tok tiår før 

han ble innsatt. I mellomtiden fullførte han sin «utdannelse» blant 

sauene på betlehemsmarken og i tjeneste hos kongen. Det gikk 

godt for David. Så godt at kongen følte seg truet. David ble fredløs 

og familien, som var privilegert med skattefritak som belønning 

for Davids seier over Goliat, måtte flykte til Moab. David hadde en 

lang, og til tider nervepirrende, tid som lærling med Gud selv som 

mester. Hva som kom ut av dette beskriver han på en vidunderlig 

måte i Salme 23: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 

i Bibelen at Jesus valgte disipler. Da han gjorde det sa han: Følg 

meg. Han ville ha etterfølgere. 

I tre og et halvt år fikk disiplene følge Jesus og se hans 

anskuelsesundervisning på nært hold. Han lærte dem viktige ting 

som at barna er betydningsfulle, at folk som har tråkket grundig 

feil kan få tilgivelse og bli tatt inn i varmen igjen og at regler er til 

for at menneskene skal ha det godt, ikke at folk skal slave under 

regler og bud. Dette er det ikke så lett for travle ledere, med fokus 

på visjon, produksjon og budsjetter, å huske på. 

Disiplene diskuterte ved et tilfelle hvem av dem som var lederen i 

flokken, og Peter tok en gang et ledelsesinitiativ og ville bygge på 

en fjelltopp så de kunne bosette seg permanent i Guds herlighet. 

Sikkert godt ment, men Jesus feide det bort. 

Han viste disiplene – og oss – hva som skal være vårt ideal: Et barn, 

som ikke er fastlåst i meninger og holdninger, som er avhengig og 

som trenger noen å følge etter. 

Da Jesus var ferdig med sin gjerning og alt var fullbrakt, var det 

disiplenes tur til å overta ledelsen. Da ba han ikke disiplene å 

gå ut i verden og utvikle sterke ledere, men å gjøre disipler – 

etterfølgere. 

Det er bare når man har lært å være en god etterfølger at man kan 

være en dyktig leder. 

En av de store lederne i bibelhistorien, Moses, fikk den ypperste 

av utdannelse som fantes på den tiden, ved Faraos hoff. Denne 

lederstilen brakte ham bare i trøbbel. Gud måtte bruke 40 år med 

Moses i ørkenen for å «avlære» og «relære» egenskaper som 

tålmodighet og å takle motgang. 

Jeg hørte en gang en forkynner si at Jesus pekte ut 12 ledere til 

å være sammen med seg. Det skurrer i mine ører. Det står tydelig 

NR 4 2012 5

Ivrig May Synnøve Rygh er en ekte JesusKvinne. 

Foto: Jon Lauvstad 

JesusKvinner 

mobiliserer på 

Karmøy 

JesusKvinner på Karmøy 

opplever vekst og fremgang. 

Kvinner fra hele øya blir 

fornyet og fylt med Den 

hellige ånd. 

tekst Rose Høiland 

Siden 2006 har JesusKvinner hatt 

månedlige møter på Karmøy. Her 

samles opp mot 150 kvinner. På siste 

møte var det 180 frammøtte. Flere gav 

respons på frelsesinnbydelsen. 

May Synnøve Rygh er Klippen 

Vedavågens representant i styret. Hun er 

også en aktiv person i menigheten, men 

dette med JesusKvinner har engasjert 

henne sterkt. 

Samhold på «øya» 

– Først og fremst tenker jeg på enheten. 

Der er så mange skiller, men på 

JesusKvinner betyr det ikke noe hvor du 

kommer fra. Vi kjenner på enheten og 

samholdet. På øya er skillene mellom de 

ulike menighetene store. At vi kvinner 

kan stå sammen, er noe jeg ser kan 

smitte over til menighetene, og komme 

dem til gode. 

– JesusKvinner har en visjon. Den 

appellerer til meg. «En mobilisering 

av jenter og kvinner i alle aldre til 

byggingen av Guds rike i hjem og 

familie, menighetsliv og samfunnsliv.» 

Ufrelste kommer 

Mange sier det er enklere å få med seg 

ufrelste på JesusKvinne-møte. Til det 

svarer May Synnøve: 

– Jeg vet ikke helt hvorfor. På disse 

møtene er det full fart, nådegavene 

er i bruk, det er tilbedelse og svært 

utfordrende forkynnelse. Dette er ikke 

lavterskel-møter, men full pakke. Men 

jeg tror det er det folk lengter etter. 

Selv har May Synnøve hatt med mange 

venninner. 

– En ufrelst dame som ble med ville 

absolutt høre tungetale. Det var det 

som pirret henne. Jeg vet at folk vil bli 

utfordret av et budskap som ikke er 

pakket inn. 

– I møtene er det også matservering og 

sosialt samvær. Mange ønsker fellesskap, 

og det er alltid mulighet for forbønn. Vi 

har egne forbønnsteam. Muligheten for 

å kunne snakke med noen og bli møtt 

med omsorg er alltid til stede. 

– Vi har sett at flere har blitt utfordret 

i sine personlige liv. Dette får 

ringvirkninger i menighetslivet. 

Kvinner tar i bruk nådegavene. De 

kjenner kanskje en større frihet på 

JesusKvinne-møter? 

Oppslutningen rundt JesusKvinner på 

Karmøy viser tydelig at det er en lengsel 

hos mange kvinner etter mer av Gud. 

Ny type utfordringer 

May Synnøve kommer også inn på noen 

av utfordringene jesuskvinnene møter. 

Mange kvinner blir møtt av Jesus og 

får en brann og iver som de tar med til 

menigheten sin. Men siden ektefellen 

ikke har opplevd det samme, har flere 

erfart at det blir et gap i parforholdet. 

– Det høres kanskje banalt ut, men vi 

ser at når kvinnene møter Gud på denne 

måten, er det mange menn som ikke 

henger med. Hvilket tilbud er det for 

dem? 

JesusKvinner er ikke ment å være en 

erstatning for menigheten. Det skal være 

til oppbyggelse for å mobilisere kvinner 

i alle aldre til å bygge Guds rike i og ut 

fra sin lokale menighet. 

6 

april 2012

Lovsang 

og tilbedelse 

stod sentralt på 

JesusKvinnermøtet. 

Kvinner 

– vær gode nyheter 

Rachel Hickson brakte gode 

nyheter til kvinnene på Karmøy. 

Rachel Hickson formidlet et utfordrende 

budskap under JesusKvinne-møte på 

Karmøy. 

tekst Rose Høiland · foto Jon Lauvstad 

– Det er tid for kvinnene å tale. Vi er gode nyheter og det er 

vi kvinner som har fått talegavene, sa Rachel Hickson da hun 

talte i et kvinnemøte på Karmøy i februar. – Vi kan være på 

vårt beste og på det verste. Så vi må åpne munnen og være 

gode nyheter, sa hun. 

Kvinner skaper hjem og kvinner bringer med seg en annen 

atmosfære. Når det bare er menn blir det lett sterilt og 

kjedelig. Her har vi en oppgave. 

Tabita i Bibelen var en kvinne som viste omsorg. Da hun 

døde hentet de Peter. De sa: Ikke la henne dø. Se hva hun har 

betydd for oss. Hvem roper til Gud for deg når du går bort? 

Hva har du betydd for de rundt deg? 

Vær gode nyheter der du bor, i din familie, i ditt hjem. 

Kvinner sitter på så mye ressurser, frossen kapital. Men nå er 

det tid for å tale, tid for å være gode nyheter. 

Helen Azer delte i avslutningen et bilde om en puppe som 

bryter ut og blir til en sommerfugl. Vi er ment å være som 

sommerfuglen. Gud ønsker å bringe oss ut av skallet og sette 

oss i frihet. 

I avslutningen av møte søkte flere forbønn og flere gav 

respons på frelsesinnbydelsen. 

Vil du bli Det gode budskaps 

Ambassadør 

Vi trenger ambassadører over hele Norge for å representere 

vårt blad og melde fra om små og store hendelser som skjer 

blant de frie venner. Har du anledning til å skrive om dette 

selv, er det strålende. Hvis ikke, trenger vi en henvendelse med 

informasjon om hva saken gjelder så vi kan lage den selv. 

• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan. 

Vi er interessert i alt fra spesielle gjestetalere, hendelser og 

arrangementer, men også samtaler med lokale entusiaster. 

• Du bør helst kunne uttrykke deg godt skriftlig, eller kanskje 

ha lyst til å lære dette. Du vil få coaching og jevnlige drypp 

med informasjon om hvordan skrive informativt og lettlest. 

De avanserte med masse innstillinger er det lettere å gjøre feil 

med. Den jevnlige coachingen vil også innbefatte opplæring i 

hvordan ta gode pressebilder. 

Er du sikker på at du vil bli ambassadør, send en meil til dgb@ 

dfef.no med tittel: Jeg vil bli DGB-ambassadør. Fortell om deg 

selv. Ønsker du å vite mer, send meil med tittel: Spørsmål om 

DGB-ambassadør. 

Hører fra deg! 

Oddwin Solvoll 

Redaktør 

• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit. Et 

vanlig småbildekamera fungerer godt til de fleste oppgaver. 

NR 4 2012 7

Det 

estetiske 

mennesket 

Del 1 

«Det moralske og etiske skifter med tider 

og kulturer, men det estetiske er evig.» 

Av Bjarne Staalstrøm 

Paul Gerhard 

Det greske ordet for estetisk er aisthetikos, og det betyr i 

daglig tale – følsom. I prestasjonssamfunnet regnes det for et 

handikap å være følsom. De pragmatiske (forretningsmessige, 

saklige, handlekraftige) er etterspurt. Man kan ikke leve 

etter følelsene i en verden som krever ekspertise, effektivitet 

og resultater. Her nytter det ikke å være sentimental. «Den 

enes brød – den annens død!» Kanskje har det alltid vært 

slik, men mye tyder på at velferdssamfunnet i Vesten slår 

alle rekorder. Det er ikke plass for det romantiske, estetiske 

og følsomme. Mennesker som er reflektert sårbare, havner 

lett blant de deprimerte og utbrente i en kald, egoistisk og 

jantelovpreget virkelighet. 

Jeg var en gang i et møte og kom til å si at jeg var romantiker. 

Da så en kollega på meg med en slags undring og sa med 

hard stemme: «Det er i hvert fall ikke jeg!» Han påberopte 

seg å være et praktisk, strukturert menneske, som om det 

nødvendigvis var det motsatte. 

Kanskje er det snart ingen plass for det estetiske, for 

vitenskapen om – og opplevelsen av det skjønne og vakre. Det 

er tillatt å snakke om kunst og kultur så lenge det ikke går 

følelser i det. Det greier seg med en nøktern vurdering og 

forstå-seg-på-holdning. 

Jeg registrerte at under en utstilling av den schizofrene 

kunstmaleren Carl Fredrik Hill (1856), pratet folk høyrøstet 

og faglig, men jeg måtte snu meg mot vinduene og tørke 

vekk tårene … 

Bildene var et møte med lidelsen. 

Det finnes masse god litteratur om estetikk, også om estetikk 

og kristendom (H. Ording 1929). Da er det relevant å stille det 

estetiske og etiske mot hverandre. Selv er jeg bortimot enig 

med Spinoza som tillater seg å mene at det ikke får hjelpe om 

våre tanker og handlinger ikke er så etisk korrekte, bare de 

er vakre. Det handler om motivet; kjærligheten og det gode 

hjertet. 

Det hendte faktisk at Jesus selv brøt normetikken (loven) for 

å hjelpe mennesker i nød. Det var vakre handlinger da han 

ga folk helsen igjen på sabbatsdagen. Det måtte ha vært en 

estetisk opplevelse å se alle de glade menneskene? 

Du estetiske menneske: Ikke skam deg over tårene eller 

din ukontrollerte latter. Når du impulsivt lar deg gripe av 

det skjønne og formfullendte, eller lar deg rive med av det 

dramatiske. Du er et levende menneske! 

Følsomheten kan være som om «nervene ligger utenpå 

huden» (Arne Næss), til smerte og fortvilelse, men det er 

verd prisen når dine øyeblikk fylles av undring og begeistring. 

De selsomme stundene – er det nærmeste du kommer 

Paradiset i denne bortkomne verden. 

Les Salomos Høysang. Det er verdens vakreste lyriske dikt. 

8 

april 2012 

Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt 

stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.

Tilbakeblikk 

25 år siden 

Ensomme predikanter 

DFEFs konferanse for predikanter 

– eldste og misjonærer 

i Kristiansand, avsluttet 

med et møte for forkynnere 

ute og hjemme. Det viste seg 

å bli det alle hadde behov for, 

en sammensmeltende og fortrolig 

samtale med gjensidig 

forbønn. 

Det finnes neppe noe 

arbeidsfellesskap hvor det 

er slik behov for gjensidig 

sjelesorg og åpenhet som i en 

predikantflokk. På den ene 

siden må en forkynner i et 

frikirkelig samfunn være 

Olje fra Sareptas krukke 

individualist av Guds nåde. 

Man er først og fremst alene 

med sitt kall og det ansvar 

man føler for å realisere det. 

Bare den blir i en livslang tjeneste 

i Guds rike som bæres 

av et overordnet kall og føler 

seg forpliktet på det. 

Misjonssekretær Olav 

Fjalestad til Kongo 

I anledning 25 års jubileet for 

De Frie Evangeliske Forsamlingers 

misjonsarbeid i 

Kelle distrikt i Kongo, som 

blir feiret i helgen 23.-24. mai, 

reiser misjonssekretær Olav 

Fjalestad til Kongo 12. mai 

Vi er glad for at Misjonsutvalget 

har tatt imot innbydelsen 

til Kongo og sender 

vår nye misjonssekretær til 

jubileet. 

50 år siden 

En virkningsfull preken 

En ung kone som var en 

oppriktig kristen, hadde en 

mann som ikke var interessert 

i kristendommen. En 

dag sa hun til sin far: «I flere 

måneder har jeg dessverre 

ikke gitt min mann noen 

skikkelig undervisning. Jeg 

har ikke hatt mot nok til å 

preke for ham. Jeg har bare 

hjulpet ham alt jeg orket med 

arbeidet, og så har jeg ikke 

latt meg irritere av noe som 

helst bare for å gjøre ham 

til lags. Og vet du at han har 

vært så elskverdig mot meg 

at du kan slett ikke tro det. 

Han er hjemme hos meg hver 

eneste kveld, og han går aldri 

fra meg.» 

Den gamle hvithårede faren 

omfavnet sin datter og sa 

leende: «Og du tror at du 

ikke har preket for ham! Du 

har bare holdt en preken for 

ham uten ord, og slike prekener 

er som oftest de aller 

beste.» 

••• 

Det hadde vært gilt å hatt 

mere tid, når en først var 

kommet til Østlandet, 60 mil 

fra Volda, men bedre lite enn 

intet. Ikke det, der er ingen 

mangel på vitner, men for oss 

fra periferiene er det forfriskende 

av og til å møtes med 

vennene østpå igjen. 

Denne gangen var det jo 

møtet i Misjonsutvalget som 

var hovedærendet, men fikk 

også anledning å besøke 

Drammen, Berøa, Pukerud, 

Sætre og «38». 

Troskjemper kan tvile 

David var bare en unggutt da han ble salvet 

til konge over Israel. Så ung var han at han 

ikke ble regnet som mann og var ikke med 

da profeten Samuel innkalte til offerfest for 

å salve en av Isais sønner. Men guttungen 

ble hentet i hast, og Samuel kunne fullføre 

oppdraget. Fra den dagen fikk David en 

spesiell velsignelse over sitt liv. 

Det er ikke bare enkelt å være Herrens 

salvede. Gud var med David på en slik 

måte at det ble lagt merke til. Kong Saul 

følte dette truende. Han dannet seg tanker 

om at David var ute etter ham for å få 

kongemakten. Flere ganger forsøkte han 

å drepe David. Først ved å kaste spydet 

etter ham i et rom. Saul var en øvet kriger 

og dyktig spydkaster. Alene i et rom med 

David ubevæpnet, burde en avretting 

være en enkel sak. Saul kastet spydet. 

Men unggutten bøyde seg unna og kom 

seg bort. Selv Saul skjønte at Gud var 

med David og ble enda mer redd. Siden 

gikk kongen etter David med flere tusen 

mann. David kom seg alltid unna, og ved 

to anledninger var han alene med kongen, 

og mennene hans oppfordret ham til å ta 

kongen av dage. Dette var ikke uvanlig 

for dem som hadde ambisjoner om å bli 

landets leder. Men David irettesatte sine 

menn: Ingen kan ustraffet legge hånd 

på Herrens salvede, sa han. Ved begge 

anledninger lot han Saul gå fri. 

Selv om David gang på gang erfarte Guds 

hjelp og utfrielse, ble presset til slutt for 

stort for ham. En dag kommer Saul til å 

lykkes med å ta livet av meg, tenkte David. 

Det kan se ut som om han tvilte på at Gud 

hadde skikkelig styring. 

Det hender at troskjemper tviler. Det 

betyr ikke at de vendte Gud ryggen. Det 

betyr ikke at de har mistet målet av syne. 

Troskjemper kan tvile fordi de ikke er mer 

enn vanlige mennesker. Ingen har vel så 

sterk tro at det ikke er fnugg av tvil, ingen 

tviler så sterkt at det ikke er et korn av tro 

der. Tvil er en naturlig del av troen slik lys 

skaper skygge. Men man behøver ikke å 

bosette seg i skyggen. 

David lot tvilen slippe til en kort stund. Så 

kom han styrket tilbake og ble innsatt som 

konge i Israel. 

OS 

1 Sam 27,1: 

David sa til seg selv: «En dag kommer jeg 

likevel til å miste livet for Sauls hånd». 

NR 4 2012 9

Bilder 

Søndagsskolen i Betania, Kopervik: 

Hurlumhei-marked samlet 

inn penger til brønn 

En spontan idé om gavmildhet ble raskt satt ut i livet i 

Betania, Kopervik. Ansiktsmaling, «Syden-tur» og brukte 

leker blir en brønn i Etiopia – Hurlumhei! 

Søndagsskolen på Betania Kopervik arrangerte 

29. januar «Hurlumhei-marked». Søndagen 

før hadde de snakket om gavmildhet på 

søndagsskolen, og de fikk en idé om hvordan 

dette kunne praktiseres. 

– Vi utfordret hver familie til å ta med seg en 

aktivitet de kunne samle inn penger på søndagen 

etter, for eksempel vaffelsalg, ansiktsmaling 

og lignende. Vi sendte flere invitasjoner på 

facebook, og hang opp plakater i nabolaget. 

Det var også mulig å gi penger i en kiste uten å 

kjøpe noe. Vi hadde jo snakket om tempelkisten 

og den fattige enken i Markus 12,41-44. 

Det ble en spennende søndag 

Omtrent 50 store og små kom på arrangementet. 

Mange hadde kommet på gode ideer. Man kunne 

få kjøpt lapper, smoothie, popcorn, gjette antall 

legoklosser eller godteriting i et glass, innendørs 

«Syden-tur», kjøpe brukte leker, delta på «Kims 

lek» og ansiktsmaling. 

Tekst: Anne Marit Pedersen 

foto: Per Wathne og Espen Pedersen 

Det var også salg av etiopisk mat. Dette var litt 

stilig, siden pengene vi fikk skulle brukes til en 

brønn i Etiopia. 

Målet var å samle inn minst 5 000 kroner. Vi 

fikk inn omtrent 5 800 kroner. Beløpet er nå 

oversendt Ungdom i Oppdrag i Skien. Nå gleder 

vi oss til å se brønnen stå ferdig, bygget ved hjelp 

av penger fra oss og NORAD-midler. 

Alle syntes arrangementet var veldig gøy, 

og at det må gjentas. De fleste som går på 

søndagsskolen tilhører ikke menigheten. Da 

er det spesielt kjekt å oppleve at de blir så 

engasjerte. 

1 Tilfreds: Benedikte 

Pedersen (6) har 

fått en vakker 

sommerfugl midt i 

ansiktet. Det ser hun 

ut til å være fornøyd 

med. 

2 Interessert: Noen 

hadde tatt med 

brukte leker for salg. 

Når lekene skiftet 

eier ble det til vann i 

Afrika – Hurlumhei! 

3 Pyntet: Også 

voksne lot seg rive 

med. Her er det Per 

Wathne som har 

betalt 20 kroner for å 

bli malt i ansiktet. 

4 På langtur: Leif 

Harald Langåker og 

Andreas Tjøsvoll 

har betalt billett for 

en «Syden-tur». 

Med på reisen har de 

levende musikk, spilt 

av Espen Pedersen 

5 Smakfullt: 

Sulten eller tørst? 

Her får du kjøpt 

lapper og smoothie. 

← Popcorn 

Selger: Magnus 

(10) har ordnet med 

popkorn som han 

selger i små kopper. 

Hans engasjement 

bidrar til å hjelpe 

fattige i Etiopia. 

10 

april 2012

1 2 

3 

4 

5 

NR 4 2012 11

Bibelundervisning av John Wesley (1703-1791), grunnlegger 

av Metodistbevegelsen. Den ble en forløper for flere friere 

bevegelser som oppstod på begynnelsen av 1900-tallet, blant 

andre Helliggjørelsesbevegelsen, Pinsebevegelsen og De frie 

evangeliske forsamlinger. 

Her skal vi følge John Wesleys undervisning om 

Kristi fullkommenhet i to deler. 

Hvordan er en kristen 

ikke fullkommen 

Ikke så at jeg alt har nådd 

dette eller allerede er 

fullkommen (Fil. 3,12). 

Det finnes knapt noe uttrykk i Den 

hellige skrift som har vakt mer 

forargelse enn dette. Ordet fullkommen 

er det mange som ikke tåler. Bare det å 

høre ordet er for dem en provokasjon, 

og den som forkynner fullkommenhet 

og forsikrer at det kan oppnås i dette 

livet, lever i stor fare for å bli anklaget. 

Enkelte har derfor gitt det råd at man 

bør helt avstå fra å bruke dette uttrykket 

ettersom det er heftet så stor forargelse 

ved det. Men finner vi ikke dette i Guds 

ord? Hvis det er tilfelle, hvem har da 

myndighet til å be Guds budbærere å 

avstå fra å nevne dette? 

Derfor: Alt hva Gud har talt vil vi også 

forkynne, enten folk vil lytte eller ikke. 

For at de som er oppriktige av hjertet 

ikke skal fare vill, verken til høyre 

eller til venstre, bør vi forklare Ordets 

betydning. Da kan vi få den seierspris 

som Gud har kalt oss til der ovenfra i 

Kristus Jesus (Fil. 3,14). Dette er meget 

nødvendig da apostelen i to vers før 

dette sier at han ikke er fullkommen. 

Likevel benevner han rett etter, i det 

15. verset, både seg selv og andre som 

fullkomne. La oss da, så mange som er 

fullkomne, ha dette sinn (Fil. 3,15). 

I denne utredningen vil jeg forsøke å 

vise, 1: På hvilken måte er en kristen 

ikke fullkommen, 2: På hvilken måte er 

han fullkommen. 

En kristen er ikke fullkommen 

Først skal jeg altså prøve å vise på 

hvilken måte en kristen ikke er 

fullkommen. Både fra vår erfaring 

og fra Skriften fremgår det at kristne 

ikke er fullkomne i kunnskap. De 

er ikke så fullkomne i dette livet at 

de har all kunnskap. I likhet med 

andre mennesker vet de kristne mye 

om denne verden, og de kjenner den 

kommende verden og de allmenne 

sannhetene som Gud har åpenbart. 

De kjenner til og med en del som det 

naturlige mennesket ikke vil ta imot, 

da det må forstås på en åndelig måte 

Del 1 av 2 

John Wesley: 

Kristi 

fullkommenhet 

(1. Kor. 2,14). Da snakker vi om den 

kjærlighet som Faderen har vist dem, 

at de skal kalles Guds barn (1. Joh. 

3,1). De kan kjenne hans ånds mektige 

virksomhet i sine hjerter og se at han 

styrer deres veier og lar alle ting tjene til 

deres beste. 

Men alt det de kristne ikke kjenner til, 

er det umulig å telle. I dette livet forstår 

vi bare stykkevis (1. Kor. 13,9). 

Vet nok til ikke å gå vill 

Om frelsen har vi fått lærdom av Gud. 

Hellighetens veg, som Faderen har lært 

oss, er så tydelig at den som vandrer på 

den går ikke vill (Joh. 6,45). 

Selv de mest kompetente mennesker 

kan, selv om de er på vakt, forstå Den 

hellige skrift på en feilaktig måte. Det 

gjør vi hver dag. Det er grunnen til at 

Guds barn ikke kan enes om tolkningen 

av mange forhold i Skriften. Ulike 

meninger er derfor ikke et bevis på at 

man ikke er et Guds barn, men at vi 

ikke kan forvente at noen er uten feil, 

eller allvitende. 

Illustrasjon: Dryp 

12 

april 2012

Noen vil kanskje imøtegå dette og innvende at 

apostelen Johannes taler til sine brødre i troen og 

sier «dere har salvelse av Den hellige og vet alt» 

(1. Joh. 2,20). Denne utlegningen er enkel: Dere vet 

alt som er nødvendig til sjelens helse. At apostelen 

ikke hadde til hensikt å gi disse ord uinnskrenket 

betydning fremkommer av at en disippel ikke står 

over sin mester (Matt. 10,24), og at Kristus selv, som 

menneske, ikke visste alt. Dagen og stunden han 

skulle komme tilbake, visste han ikke (Mark. 13,32). 

Kristne har svakheter og lyter 

Altså er ikke kristne mennesker så fullkomne at de 

ikke kan regnes som uforstandige eller gjøre feil. Vi 

kan også legge til; være uten svakhet eller lyte. La oss 

bare være nøye med å forstå disse ordene rett, så vi 

ikke overfører det til noe som åpenbart er synd. Noen 

kan for eksempel si: Alle mennesker har sin svakhet, 

min er drukkenskap. En annen har urenhetens 

svakhet, noen misbruker Guds navn eller kaller sin 

bror for dåre. Det er klart at alle som uttaler seg slik, 

vil, med alle deres svakheter, gå direkte til helvete 

(Matt. 5,22). Det jeg siktet til da jeg nevnte kroppslige 

svakheter var en svak eller treg forstand, uklarhet i 

tankene, å ha vanskelig for å uttale seg, og tusen andre 

lyter som det ikke er mulig å nevne. Dette er feil og 

lyter som forekommer hos de beste mennesker i større 

eller mindre grad. Fra disse kan ingen håpe på å bli 

fullkomment befridd. 

Vi kan heller ikke forvente å bli helt fri fra fristelser. 

En slik fullkommenhet tilhører ikke dette livet. Nå 

finnes det mennesker som med slik iver fordyper seg 

i urenhet at de ikke merker fristelsene, ettersom de 

ikke gjør noen motstand mot dem. Det er også mange 

som sjelens vise fiende ser sover dypt i en død formell 

gudsfrykt. Derfor frister han dem ikke til grov synd 

for at de ikke skal våkne før de styrter ned i evig ild. 

Selv Guds sønn, ble fristet helt til slutten av sitt liv. 

Derfor må hans tjenere forvente å bli fristet. For, det 

er nok for en disippel at han blir som sin mester 

(Matt. 10,25). 

Kristi fullkommenhet innebærer altså ikke, som noen 

forestiller seg, at man unngår å være uforstandig, 

gjøre feil, ha svakheter eller få fristelser. Et annet 

navn på dette er hellighet. Alle som er hellige er altså i 

bibelsk forstand fullkomne. 

Uansett hvor langt et menneske har kommet i 

hellighet, må han likevel vokse i nåden hver dag og gå 

fram i Guds kunnskap og kjærlighet. 

Neste måned ser John Wesley på hvordan en kristen er 

fullkommen. 

Betel, Harestua 

Søndag 15. april 

kl. 17:00 «Betel hjemme» 

Søndag 22. april 

kl. 11:00 Speidergudstjeneste 

Tobias Gutmann taler. 

Utdeling av ferdighetsmerker 

til nye speidere. 

«Kirkekaffe». 

Menigheten Betel Harestua 

har gått inn for å ta en profil 

i forbindelse med Naturlig 

menighetsutvikling. I en 

slik profil, eller test, finner 

menigheten ut hvilke områder 

den er god på og hvilke sider 

som kan forbedres. Det gir 

en pekepinn på hvor man 

best kan bruke ressursene på 

forbedring. 

Lykke til! 

Fløenkirken, Bergen 

Besøk fra Ramallah 

Søndag 18. og tirsdag 20. mars 

fikk vi besøk av den arabiske 

pastoren Isa Bajalia. Isa er 

pastor for en 

pinsemenighet 

i Ramallah og 

har vært det 

siden tidlig på 

90-tallet. Han 

har også drevet 

skole og forskole 

i Øst-Jerusalem 

og driver skole 

i Negev. I høst 

var han på 

misjonsreise i 

Egypt og Tunis. 

Han presenterte 

ferske inntrykk 

fra kristnes 

situasjon i den 

arabiske verden, 

og han fortalte 

om hvilken pris 

mange kristne 

må betale for sin 

kristne tro. 

klipp fra nettet 

Kristi Menighet, Halden 

Søndag 4. mars kl. 18.00 

inviteres alle til menighetens 

årsfest. Dette er også dagen 

da vi skal holde avskjedsfest 

for vår tidligere pastorfamilie 

som avsluttet sin tjeneste 

ved nyårskiftet. Familiekoret 

synger og Bjørn S. Olsen 

forkynner Guds ord. 

Det blir servering. 

På bildet ser vi familien Olsen 

slik de så ut da de kom til 

Halden for snart 6 år siden. 

Heldige ungdommer 

Husk ungdomstreff sitt 

ungdomsmøte til fredagen. 

Bjørnar Bromander Adolfsen 

skal ha andakt og Marita 

leder i lovsang. Mat i kjelleren 

etterpå. 

Betania, Kristiansand 

Frisk satsing i Ghana: 

NR 4 2012 13

I over 20 år har Johannes 

Wilskog vært kontaktmann for 

Betania, Rygge. Han fungerer også 

som «overvaktmester», klipper plen 

og måker snø. To til fire ganger i 

uken sykler han halvannen times tur 

med sine to hunder. 

Det skal være trivelig å gå på møte 

i Betania, Rygge. Det sørger blant 

andre Johannes Wilskog for. 

Johannes Wilskog i Betania, Rygge: 

Leder menighet med 

humor og vekt på trivsel 

Det gode budskap har vært på besøk hos 

menigheten i Betania, Rygge, i Østfold. 

I snart 115 år har den lille menigheten 

holdt sine møter og arrangementer. 

De har blitt en sammensveiset gjeng 

som legger mye vekt på trivsel og det 

sosiale. Vi mistenker at noe av dette 

har smittet av fra kontaktpersonen, 

Johannes Wilskog (76), som også er 

menighetens humorist. Det går ikke 

lenge mellom hver gang han slår til 

med en lun kommentar. – Også jeg har 

vært ung – meget ung, sier han nesten 

unnskyldende. 

Tidlig preget 

Johannes vokste opp i pinsemenigheten 

på Svae bedehus i Skiptvedt. Der var 

Marit og Knut Bergh forstanderpar. 

De var veldig flinke til å ta seg av 

ungdommen, husker Johannes. Det har 

satt sitt preg på ham. 

Da han kom ut i sivilarbeid var han 

sammen med flere unge brennende 

gutter som siden skulle bli forkynnere. 

Der var Egil Solheim, David Østby, 

Ottar Hansen, Villy Armand Syvertsen 

og flere. Det er lenge siden, omtrent 

på den tiden Noas Ark strandet, ifølge 

Johannes. 

Som den sosiale person Johannes er, har 

han pleid flere av disse bekjentskapene 

opp gjennom årene. 

Fast inventar 

Etter sivilarbeid fikk han jobb på 

meieriet i Moss og begynte i Filadelfia. 

Men hos de frie, på «Logen», var 

det mer ungdommer, så han gikk der 

også og begynte i ungdomsmusikken, 

ledet av Kjell Busch. En dag de hadde 

friluftsmøte i parken var noen logeungdommer, 

som hadde jobb i Oslo, 

med. Etter møtet ble de stående og prate 

og Busch sa: – Jeg er gift, så det passer 

ikke at jeg følger Jorun hjem. Men du, 

Johannes, kan jo gjøre det. Mer skulle 

ikke til før Johannes ble fast inventar i 

Logen. Nå har han og Jorun vært gift i 

52 år og har fire voksne døtre sammen. 

Skal leve evig 

Johannes Wilskog har vært 

kontaktmann for menigheten i over 20 

år og kasserer enda lenger. Da kommer 

kontakten med predikantene fra 

gammel tid godt med. Betania har ofte 

besøk av pinseforkynnere. 

– Nå har jeg gått i tenkeboksen for å få 

andre til å ta over. Du skjønner dattera 

mi sa til meg at «du lever jo ikke evig 

heller, da». Jeg svarte: «Jo, det har jeg 

da tenkt å gjøre». Johannes berømmer 

menigheten for å være veldig tolerante. 

Det har ikke vært noen konflikter og 

han har aldri fått en klage på ledelsen. 

Wilskog kan ta en alvorsprat også. Men 

ofte lurer det humoristiske rett bak 

alvoret. For eksempel at det ikke alltid 

er lett å forklare frelsens vei til himlen: 

En biskop på besøk skulle innom 

posthuset og spurte en liten gutt om 

veien dit. Gutten forklarte og biskopen 

takket og sa: 

– Nå kan du komme i kirken på søndag 

så skal jeg forklare deg veien til himlen. 

– Det tror jeg ikke du klarer, svarte 

gutten. – Du vet jo ikke engang veien til 

posthuset. 

14 

april 2012

DGB besøker betania, rygge 

Sang, musikk 

og sosialt samvær 

Svinger 

Solveig Andersen og 

Else Olsen er henholdsvis 

musikkleder og kontaktperson 

for menighetsmusikken. De 

har valgt å holde på den 

gamle menighetsmusikkstilen, 

noe det svinger godt av. 

Tirsdag hver fjortende dag er det musikkøvelse på Betania. 

Et tyvetalls personer samles til øvelsene. 

– I alt vi gjør legger vi vinn på å ha 

en god sosial tone, forklarer Solveig 

Andersen som er musikkleder sammen 

med Ivar Johansen. Han var ikke til 

stede da Det gode budskap besøkte 

Rygge. 

Salen var tom, med bare undertegnede 

som lytter. Men plattformen var 

full, sangen og musikken kraftig. 

Menighetsmusikken sang den ene 

sangen etter den andre av «de gamle 

gode», som Solveig uttrykte det. 

Sangen ble akkompagnert av piano og 

tre gitarer. 

– Vi er en kjempeflott gjeng som trives 

med å være sammen. Det at vi har et 

felles mål gjør at vi blir sammensveiset, 

sier hun. 

Holder ut 

– Du må få med at mange startet som 

små og har holdt ut siden, sier en av 

sangerne, Ingrid Kristiansen i det hun 

går forbi. 

Solveig kompletterer at det som i dag 

er menighetsmusikken egentlig er den 

gamle ungdomsmusikken i Betania, 

Rygge. Flere av deltakerne har vært med 

i mer enn 50 år. 

Else Marie Olsen er kontaktperson 

for musikken. De som ønsker besøk av 

musikken, og det er det rett som det er, 

kan ta kontakt med Else. 

Jeg begynte i 1969, smiler Else. – Da var 

det en av ungdommene som ble gammel 

nok til å kjøre bil. De kom innom og 

hentet meg, forteller hun. 

Siden da har hun vært trofast med. 

Sosialt med «halvgode kaker» 

Etter en god times øvelse går det kjapt 

å rydde plattformen for bøker og 

instrumenter. Så beveger de seg ned i 

kjellerstua. Der er det kaffe og muffins. 

Er dette noe de gjør fordi det er besøk, 

undrer vi. 

– Nei, slik har vi det på hver øvelse. Av 

og til er det bare kaffe og kjeks, andre 

ganger «halvgode kaker», som i dag, 

men noen ganger er det noen som 

trår til og disker opp med skikkelig 

kakeservering, forteller Else Olsen. 

Praten går livlig. Det er ikke vanskelig 

å finne på noe å snakke om når man har 

vært sammen i 50 år. 

Lydmann 

Audun Andersen 

styrer lyden når 

menighetsmusikken 

synger. 

Søtt Kari Gebur 

Martinsen og Wenche 

Merete Johansen viser 

fram et brett hjemmebakte 

muffins de koser seg med 

etter øvelsen 

På besøk i Betania, Rygge: Oddwin Solvoll 

NR 4 2012 15

Ledere Med en flat lederstruktur går menighetsledelsen på omgang 

mellom de fem eldstebrødrene. Fra venstre sitter Ingar Andersen, Kjell 

Olav Johansen, Øyvind Kristiansen, Johannes Wilskog og Egil Andersen. 

Lederne i Betania, Rygge: 

Sosialt samvær og Guds 

ord gjør sterk 

De fem eldstebrødrene i Betania, Rygge, 

har erfart at det er styrke i sosialt samvær 

knyttet opp mot Guds ord. Dette ligger bak 

når de leder menigheten. 

– Vi har tatt et valg om å holde på den gamle 

menighetsmusikkstilen. Det har vi fått god respons på. 

Hvorfor i all verden skal vi begynne med noe moderne greier 

da? undrer Kjell Olav Johansen. 

Vi sitter rundt et bord med kaffe og kaker og menighetens 

fem eldstebrødre forteller, nesten i munnen på hverandre, 

om hvordan de har det i Betania, Rygge. De fem er Ingar 

Andersen, Kjell Olav Johansen, Øyvind Kristiansen, 

Johannes Wilskog og Egil Andersen. De har en hyggelig og 

jovial tone og vi kan merke på hvordan de slipper hverandre 

til og bekrefter hverandres uttalelser, at eldsterådet er en godt 

sammensveiset enhet. 

Alle leder 

– Vi har ingen forstander og en flat struktur på eldsterådet 

vårt, forteller Ingar. Rollen som ledende eldste går på omgang. 

Da får hver og en lede like mye. 

– Men vi skyver han Johannes foran oss, så han er litt mer i tet 

enn oss andre, sier Kjell, og så ler alle godt. 

Hvis jeg forstod riktig, forklaringen som alle kom med på 

en gang, er Johannes kontaktperson og har ansvar for å 

skaffe forkynnere til møtene. Gjennom årenes løp har han 

opparbeidet en betydelig kontaktflate. Mange av predikantene 

som besøker Betania er pinsevenner. Johannes har nær 

kontakt med pinsen. 

Hvor mange medlemmer som er i menigheten er de ikke helt 

sikre på, men det går 40, 50 på møtene. 

– Og noen er døde, men det er de sikreste vi har, skyter 

Johannes inn. Han har alltid en lun kommentar for hånden. 

Betania er en ekte fri forsamling. De har en 

menighetsprotokoll, men rapporterer ikke til myndighetene. 

Ringte gamle barn 

Egil vil skifte tema og fortelle om menighetens 

satsingsområde, et lavterskeltilbud med sangkveld på Betania. 

Det begynte med at de ringte gamle søndagsskole- og 

juniorbarn. Noen hadde ikke vært på Betania på 35 år. 

Brødrene innrømmer gjerne at det var en høy terskel å ta de 

første telefonene. 

– Men responsen var så god og vi hadde mange hyggelige 

samtaler, sier Øyvind. Betania var fullsatt fra første sangmøte. 

Mange frammøtte var ufrelste. Etter sang og tale var det 

sosialt samvær, forteller Egil. 

16 

april 2012

DGB besøker betania, rygge 

DGB besøker 

betania, rygge 

Driftig Det er mye aktivitet i Betania. 

Men eldstebrødrene er bekymret for at 

det ikke er barnearbeid der lenger. Alt 

ligger til rette. Er det noen som kan ta på 

seg oppgaven, undrer de. 

Dette tiltaket har blitt så bra at menigheten har det som 

satsingsområde. På den måten når de ufrelste og får kontakt 

med bygdens folk. 

Søstermisjonen har vært i gang lenger enn det har vært 

eldstebrødre i menigheten. Det er ivrige damer som møtes 

annenhver uke på Betania. De synger, leser Ordet, har det 

sosialt sammen og samler inn penger. I årevis har de vært 

fast støtte for misjonærene Borghild og Eddie Bakke og mer 

sporadisk støtte til andre misjonærer. Søstermisjonen støtter 

også fast Radio øst, den kristne lokalradioen i Østfold, og 

DFEFs arbeid i Nord-Norge. 

Bønn er god trening 

For et par år siden fornyet de bønnemøtene, og holder det 

regelmessig en gang i måneden. Ti til 15 personer sitter i en 

halvsirkel mens en innleder om et tema. Siden snakker de 

sammen og utveksler erfaringer rundt dette tema. Etterpå 

er det bønn. Foran halvsirkelen setter de en tom stol, en 

bønnestol. Der kan noen sette seg og blir da bedt for av alle. 

– Vi har et veldig godt bønnefellesskap, mener Ingar og tror 

at det å be høyt i en liten gruppe gir god trening til siden å be 

høyt i møter. 

De fem lederne uttrykker bekymring for manglende 

barnearbeid i menigheten. 

– Vi har ikke så mange barnefamilier i menigheten. Da 

mangler vi den faste stammen av barn å bygge arbeidet rundt. 

Det er et fast bønneemne at dette må opp og gå igjen, er 

brødrenes bønn. For barna er menighetens framtid. 

De vil gjerne komme med en appell gjennom Det gode 

budskap om noen føler seg kallet til å være barnearbeider, så 

er det behov i Rygge. 

Nå ser vennene i menigheten fram til menighetsturen i 

midten av mars. 30 personer har meldt seg på. Det er tre 

forhold de legger vekt på: Sosialt og hyggelig samvær, fritid 

og en åndelig del med møter og bibeltimer. Ragnhild og 

Osvald Instebø blir med og skal tale over emnet: Styrken av 

fellesskapet i menigheten. 

– Vi ser at det er en styrke for menigheten med sosialt samvær 

knyttet sammen med Guds ord, forsikrer Øyvind. 

– Vi opplever gode møter og har en optimistisk stemning. Vi 

legger vinn på å være romslige så det er plass for det impulsive 

i møtene, avslutter Ingar Andersen. 

NR 4 2012 17

Svein Kåre Dahl er ny bestyrer på Solstrand: 

Dette stedet har 

betydd mye for meg 

Svein Kåre Dahl har feriert på Solstrand Camping i 

alle år. Der fant han også sin livspartner. Nå gleder 

han seg til å ta fatt som daglig leder. 

Tekst: Oddwin Solvoll 

Svein Kåre Dahl (23) er ansatt som ny 

bestyrer på Solstrand Camping, en 

campingplass eiet av flere menigheter på 

Sør- og Vestlandet. Solstrand ligger ved 

sjøen, ved utløpet av Audna-elva. Stedet 

har i over 40 år vært drevet som leirsted 

og bibelcamping, og er nå bygd ut til et 

moderne ferie- og konferansesenter. 

Da Det gode budskap ringte Svein Kåre 

for en prat hadde han vært ansatt i en 

snau uke. 

– Hva fikk deg til å søke denne stillingen? 

– Jeg synes dette var spennende. Jeg 

har feriert her i alle år og har blitt veldig 

glad i plassen. Når det ble mulighet til å 

være med å utvikle stedet videre, kunne 

jeg ikke dy meg, svarer Dahl. 

Tenkte nei og sa nei 

Svein Kåre er nygift, for bare et år siden, 

og fortsatt i etableringsfasen. Han 

mente egentlig at denne jobben ikke 

passet i hans situasjon, men flere av dem 

som kjenner ham og stedet, mente at 

det kunne være en god løsning. 

– Jeg tenkte nei, og sa nei, men det ble 

nå slik likevel, sier han kort og greit. 

Han har ikke brent alle broer. Fra 

jobben som produksjonsansvarlig i 

CEMO har han permisjon. I denne 

jobben produserte Svein Kåre kaffe, 

krydder og te. 

– Krydrer det tilværelsen å jobbe på 

Solstrand? 

– Til nå, ja! svarer han og blir ivrig når 

han forteller om planer han har. 

– Fortell om den nye bestyreren. 

– Om meg selv? Ja, skal vi se. Jeg 

kommer fra Vedavågen på Karmøy, fra 

en familie som er aktiv i Klippen. Jeg 

var bare 13, 14 år da jeg begynte som 

søndagsskolelærer. Siden ble jeg med i 

ungdomsarbeidet, ble med i styret da 

jeg var 15, 16 år. 

Aktiv i bevegelsen 

Svein Kåre forteller om en aktiv tid 

i menigheten og som styremedlem i 

DFEFs Barne- og Ungdomsråd, BUR. 

Der har han vært i seks år. I menigheten 

deltok han også i lovsangsteamet og 

spilte trommer. Han spiller også en del 

andre instrumenter, medgir han. 

– I 2006 startet to kompiser og jeg 

et stort felles ungdomsarrangement. 

Ungdommer fra flere ulike menigheter 

og samfunn ble med. Vi leide hall og 

lydutstyr til et to dagers arrangement 

med ungdomsmøter og konsert på 

kveldene og opplegg for familien på 

dagen. Mange lokale krefter fikk slippe 

til. Noen var negative og sa at dette kom 

til å gå med underskudd. Men så vidt jeg 

husker kunne vi sende 17 000 kroner, 

overskuddet, til misjonen i Argentina, 

slik vi hadde lovet. 

Sammen på Norges sydspiss 

– Du sier at du er nygift. Hva heter hun og 

hvordan traff du henne? 

– På Solstrand! Dette stedet har betydd 

mye for meg svarer bestyreren. 

Han hadde vært hele ferien på Solstrand 

med familien og hadde bare få dager 

igjen før han skulle hjem og avlegge 

fagprøve. Da kom hun på ferie, Hanne 

Årre Gundersen. Sammen med andre 

venner ble de invitert med for å vise 

noen tyskere Lindesnes Fyr. 

– Hanne og jeg havnet i samme bil. Vi 

snakket mye, og på fyret ble vi sammen 

– på Norges sydligste punkt. 

Svein Kåre dro hjem og avla fagprøven, 

reiste så tilbake til en utvidet ferie. 

Halvannet år etter giftet de seg, i januar 

i fjor. 

Hanne studerer for å bli dyrepleier. 

Hvert semester er hun to og en halv 

måned i Danmark. Når hun er i Norge 

jobber hun på Mandal dyreklinikk. 

– Vi kommer ikke til å være som 

tidligere bestyrerpar hvor begge er 

ansatt. Her er det jeg som er bestyrer 

mens Hanne har sin jobb og studium. 

Hun kommer likevel til å bli engasjert 

når hun er her, forsikrer Svein Kåre. 

Økonomi en utfordring 

– Hva ser du som den største utfordringen? 

– Økonomien, definitivt. Jeg har hørt 

at den kunne vært bedre. Derfor vil jeg 

18 

april 2012

l a n d s m ø t e o g 


konsentrere meg om markedsføring. Tror vi 

har et stort potensiale i hvordan stedet kan 

brukes, mener Dahl. Han røper planer han 

har med å innrede et stort loft til møtesal 

og ungdomsrom. Det kan gjøre Solstrand 

interessant for flere grupperinger, også 

utover høsten og vinteren. 

– Det viktigste er likevel leirer og kristne 

konferanser. I denne tiden er det hektisk og 

bånn gass. 

I sommer er DFEFs Landskonferanse 

og Sommerstevnet lagt til Solstrand. Da 

leier han inn et tilliggende jorde til økt 

campingplass og parkering. Det blir flere 

gjester både før og etter stevnet og dermed 

bedre inntjening. Det ser bestyreren lyst på. 

Den nye bestyreren omtaler seg selv som 

ingen handyman. Han kaller seg datafrik og 

teknofrik med interesse for administrasjon 

og markedsføring. Det håper han kan 

komme til nytte i arbeidet som daglig leder. 

– En del praktiske vaktmesteroppgaver 

må jeg bare lære meg, sier den nytilsatte 

bestyreren på Solstrand, Svein Kåre Dahl, 

som gleder seg til å ta fatt på oppgavene. 

Svein Kåre Dahl er nytilsatt som bestyrer på 

Solstrand Camping. Nå er det stille her. Men han 

gleder seg til sommeren. Da blir det bånn gass. 

Foto: Malen Årre Gundersen 

NR 4 2012 19

At de alle 

må være ett 

DFEF sommerstevne 2012 

3.–8. juli 

2012 

Hans Martin Skagestad Hans Martin har tidligere 

vært ungdomspastor i Betania, Kristiansand. Nå jobber han 

som evangelist i Troens Bevis Verdens Evangelisering med 

et nytt prosjekt i Norge. Han skal koordinere ressurser fra 

sterke menigheter til menigheter som ønsker hjelp fordi 

de mangler ressurser. Skagestad har en inspirerende og 

utfordrende forkynnelse. 

Terje Rygh Terje utdannet prest. Han er en mye brukt fork 

både i DFEF, i pinsemenighetene og er fast lærer på Evangelies 

bibelskole i Våler. Ryghs bibeltimer spenner over et stort spekte 

arbeidet tidligere som snekker på deltid i sitt firma Selvbyggerh 

i Horten. 

Stefan Salomonsson Stefan er kjent for 

å være en bibeltro forkynner med ispedd humor 

uten at det tar bort alvoret. Han begynte som 

lovsangsleder i begynnelsen av virksomheten ved 

Livets Ord, Sverige. Siden har han stått sammen 

med Ulf Ekman som forkynner. Stefan taler i 

tematimen fredag og for ungdommene i Sommu. 

Rachel Hickson Rachel reiser over store deler av verden o 

i Europa, Nord-Amerika, Afrika og India. Hun forkynner blant u 

kirkesamfunn hvor enhet i Gud står sentralt. Hun er et redskap 

flere kirkesamfunn sammen i bønn. Rachel Hickson og mannen 

brenner for å se byer forandret gjennom bønn og evangeliserin 

20 

april 2012

ynner 

enterets 

r. Han 

jelpen 

Berner Solås Berner har i nesten 40 år vært misjonær for 

DFEF i Argentina. I tillegg har han også stått som pastor og fast 

forkynner i flere menigheter i Norge. Han er en elsket og skattet 

forkynner med god fortellerkunnskap. Han formidler evangeliet 

på en levende måte. 

Roald Liland Roald har tjenestegjort 41 år 

i Japan. I 33 av disse årene har han fungert som 

øverste ledere for Nytt Livs Lys trykkeri. Han har 

vært med på å sende ut rundt fem millioner bibler 

til ulike land hvert år. Et av produktene er Bibelen 

i tegneserieversjon, den såkalte Manga-Bibelen. 

Den er oversatt til flere språk. 

g taler 

like 

for å bringe 

Gordon 

g. 

Irene Langåker Irene er misjonærbarn, født i Japan. 

Hun hadde tidlig en følelse av at Gud ville bruke henne til noe 

spesielt. Sammen med mannen, Jan Andre, står de i en spennende 

misjonstjeneste i Argentina. Som mor til fire, snart fem, og med lang 

erfaring som barnearbeider, har hun solid bakgrunn til å tale i familiemøtet. 

Hanna Marie Hoel Hanna Marie er nå lærer i Bergen, men har 

i nesten 20 år vært misjonær i Papua Ny Guinea. Her har hun jobbet 

blant mendefolket og i samarbeid med Wycliffe oversatt Det nye 

testamente til mendespråket. Mendene er en minoritetsgruppe med 

ca. 3 000 mennesker. Hanna Marie er med i DFEFs Omsorgsråd. 

l a n d s m ø t e o g 


NR 4 2012 21

Solstrand Camping 3.–8. juli 

Tirsdag 3. juli 

Onsdag 4. juli 

At de alle 

må være ett 


22 

Mandag er det samling 

for misjonærer 

Program for 

Barnas 

Sommerstevne 

april 2012 

Kl 17:30 

Kveldsmat 

Kl 18:30 

Forhandlingsmøter 

(På Solstrand) 

Kl 10:00 – Formiddag 1 

Kl 11:30 – Formiddag 2 

Kl 14:30 – Ettermiddag 

Kl 19:00 – Kveldsmøte 

Ungdomsmøte 

Kveldsarr. Solstrand 

Tirsdag 3. juli 

Bli-kjent-kveld på Solstrand kl 19:00 

Forhandlingsmøter 

(På Solstrand) 

Berner Solås 

«At de alle må være ett» 

Hilsen ved varaordfører i 

Lindesnes, Per Olav Skutle 

Onsdag 4. juli til fredag 6. juli 

KLOKKA 3-6 ÅR 7-9 ÅR 10-12 ÅR 

10:00 Barnemøte Morgensamling Morgensamling 

10:30 Barnemøte Aktiviteter Aktiviteter 

11:00 Aktiviteter Aktiviteter Aktiviteter 

13:00 miDDAG 

19:00 Møte i Hallen Møte i Hallen Møte i Hallen 

19:30 – Barnemøte Barnemøte 

20:30 – Kafe Kafe 

Lørdag 7. juli 

KLOKKA 3-6 ÅR 7-9 ÅR 10-12 ÅR 

10:00 Vil du bli Misjonær 

11:30 Familiens Misjonsreise 

14:00 MIDDAG 

16:00 konsert med DM DANCERS i Hallen 

19:00 Møte i Hallen 

19:30 – Barnemøte Barnemøte 

20:30 – Kafe Kafe 

Søndag 8. juli 

Familiemøte kl 10:00 i Hallen 

Påmelding 

www.dfef.no/ 

sommerstevnet-2012 

eller ring Solstrand camping 

38 25 64 37

Program for Landsmøte og Sommerstevne 

Torsdag 5. juli 

Fredag 6. juli 

Lørdag 7. juli 

Søndag 8. juli kl 10:30 

Terje Rygh 

Ett i Kristus 

Hanna Marie Hoel 

Ett sinn og samme tanke 

Stefan Salomonsen 

En akkord 

Rachel Hickson 

Et legeme og en Ånd 

MHU 

MHU 

Irene Langåker 

En familie – Geirr Standal 

leder brødsbrytelsen 

Forkynner-, misjonær- og 

ledersamling med Rachel Hickson 

Møtesalen Solstrand 

Hans Martin 

Stefan Salomonsson 

kl. 22:00 

Rachel Hickson 

Et legeme og en Ånd 


kl. 22:00 

Roald Lidal 

En fakkel 


Tidspunkt for 

måltider på Solstrand 

Frokost kl. 08:30 

Middag kl. 13:15 

Kvelds kl. 17:30 

Sommerstevnet 2012 

Jan Honningdal leder sangen i møtene 

sammen med ulike krefter fra våre menigheter. 

Fredag kveld vil Espen Gilsvik lede 

lovsangen. 

Fredag ettermiddag blir det samling med 

Rachel Hickson for forkynnere, pastorer, 

ungdomspastorer, misjonærer, eldste og 

ungdomsledere. 

Vi vil legge til rette for at flest mulig skal få 

anledning til å være med. Rachel er blitt utfordret 

til å tale til og betjene våre pastorer, 

ledere, misjonærer og forkynnere. 

At de alle 

må være ett 



forkynner på SOMMU12 

Det er Stefan Salomonsson som skal være 

hovedtaler på SOMMU12, ungdommenes 

sommerstevne. Salomonsson er kjent for 

sin engasjerende forkynnerstil og treffer 

ungdommer med sitt budskap. Stefan har 

stått som forkynner ved Livets Ord i Sverige 

siden menighetens tidlige begynnelse. 

Stian Lauvås og Kjell Rune Ødegård er 

ansvarlige for SOMMU12. 

NR 4 2012 23

tentroleir på Solstrand 

70 unge på 

Det var stor aktivitet på Solstrand da 

70 ungdommer møttes til tentroleir. 

Tekst: Oddwin Solvoll foto: Privat 

– Når 70 ungdommer er samlet vil det alltid bli noe 

uro. Vi ser egentlig på det som en godartet herjing 

med oss ledere, forteller Lars Barkve som sammen 

med Stian Lauvås var leirsjefer på tentroleir på 

Solstrand helgen den 16. til 18. mars. 

Fra Karmøy kom den største gruppen med ca. 

30 ungdommer, fra Mosterhavn hadde rundt 20 

unge kjørt i seks timer og så var det 15 kortreiste 

ungdommer fra Lindesnes. 

Leirprest David Slanders inkluderte humor og 

kunnskap i sin undervisning om hvordan det er å 

være en kristen. Han ga også mange tips om hva en 

kristen kan gjøre og hvordan leve kristenlivet. 

Bibel og humor 

– Det virket som om de unge slukte budskapet. 

De lyttet oppmerksomt på presten. Han krydret 

undervisningen med historier og presenterte 

budskapet på en morsom og god måte, refererer 

Barkve. Fredag kveld rakte 38 hånden i været og ville 

bli kristen. Lørdag var det seks til, ifølge leirsjefen. 

Flere av ungdommene fortalte også til sin leder at 

de hadde blitt fri fra vonde tanker i løpet av leiren. 

Det var tanker om at de ikke var gode nok og at de 

slet med dårlig selvbilde. Barkve håper den sunne 

bibelundervisningen og et tryggere ståsted i Guds 

ord vil gi ungdommene et nytt liv etter tentroleiren 

på Solstrand. 

I en av aktivitetene 

skulle man frakte 

folk fra ett sted 

til et annet med 

færrest armer eller 

bein i bakken. Her 

er guttene tungt 

nedlastet og hele 

gruppen kommer 

over med kun fire 

bein i bakken. 

Karoline Vea fra Vedavågen: 

Sykt kjekt på tentroleir 

Dette var aktiviteten Bjørn Robin likte best og kom seg 

feilfritt gjennom. Her prøver en annen gruppe å komme 

gjennom sperringen uten å berøre trådene. 

– Jeg hadde egentlig ikke lyst til 

å reise på tentroleir. Jeg visste 

ikke hva det egentlig var. Nå 

angrer jeg ikke ett sekund. Alt var 

kjempekjekt, møtene, folkene, alt. 

Det forteller Karoline Vea (15) fra 

Vedavågen. Hun går til vanlig på 

Klippen og er med i lovsangskoret 

og barnearbeider i klassen 0–6 år. 

Presten var «voldsomt bra» og 

fikk alle til å følge med, selv om 

mange ikke var vant til å gå i kirke 

eller menighet. Hun setter også 

pris på alle vennene hun fikk. 

Dem holder hun videre kontakt 

med på facebook. 

Karoline, som selv ikke var sikker 

på om hun orket å gå på leir, 

anbefaler nå sterkt andre å gå 

tentro. 

– Det var sykt kjekt, sier Karoline. 

Karoline Vea (15) synes at aktiviteter er en fin måte å bli 

kjent med andre ungdommer på. Hun holder kontakt med 

nye venner på facebook. 

ung og fr 

24 

mars april 2012

Gruppen til 

Bjørn Robin Toft 

(med briller, rett 

fram) forbereder 

seg på å si «HEI» 

i fellesskap. 

ung og fri 

Bjørn Robin Toft, Åkrahamn: 

Helgen jeg ble kristen 

– Ja, det var kjekt å være på leir, svarer 

Bjørn Robin Toft (14) fra Åkrahamn, 

når Det gode budskap ringer for å 

høre hvordan han har hatt det. – Det 

morsomste var Team Challenge der 

lagene skulle løpe rundt og svare på 

spørsmål og løse oppgaver. Jeg syntes 

det var morsomst å hoppe mellom tau 

bundet fra et tre til et annet. Jeg klarte å 

komme gjennom uten å berøre noe. 

Selv om aktivitetene var morsomme 

minnes Bjørn Robin også noe helt 

annet: 

– Presten snakket om hvordan man kan 

være en kristen og anbefalte oss å være 

med i en menighet. På bibelmøte fredag 

var det mange som ville bli kristen. Men 

jeg bestemte meg ikke før lørdag kveld. 

Da ba jeg sammen med presten bønn 

om tilgivelse. 

Når vi spør hvordan det er å leve som en 

kristen, svarer Bjørn Robin: 

– Det vet jeg ikke så mye om, jeg har 

bare vært kristen i en uke. Men jeg 

prøver så godt jeg kan og leser Bibelen 

hver dag. Det gjør jeg fordi jeg føler 

behov for det. 

Bjørn Robin har noen få kristne 

kamerater på sitt hjemsted. Men han ble 

kjent med flere på leiren og fikk gode 

venner. 

Han forteller videre hvordan han 

opplevde å bli en kristen. 

– Det var veldig lett å følge med når 

presten snakket. Han fortalte muntre 

historier om hva han hadde opplevd. 

Senere i bibelmøtet var det som om 

hele taket ville løfte seg. Det var så stor 

stemning, føltes som om Jesus var der 

– for meg i hvert fall, beskriver Bjørn 

Robin. 

Når vi spør om han tror det som skjedde 

på tentroleiren vil ha påvirkning for 

framtiden, svarer Bjørn Robin: 

– Det som skjedde på Solstrand betydde 

virkelig noe for meg. Jeg kommer til 

å tenke på det som helgen jeg ble en 

kristen og fikk mange nye venner. 

Thea Myra (14) Spangereid: 

– Tentro er bra opplegg for ungdommer 

– Det beste av alt med leiren var at mange ungdommer ble 

kristne, forteller Thea Myra (14). Hun er til vanlig aktiv i 

menigheten på Spangereid, men syntes det var gøy å være på 

leir og bli kjent med mange nye ungdommer. 

– Mest gøy var aktivitetene, sier hun og forteller om en av 

lekene som bestod i å holde et appelsin under haka og levere 

den videre til nestemann som tok imot med sin hake. Hun 

likte også leken der de skulle frakte folk fra ett sted til et annet 

med færrest armer eller bein i bakken. 

Men Thea er veldig bevisst på hva hensikten med leiren var: at 

ungdommene skulle bli bedre kjent med Bibelen og med Gud. 

– Det var et veldig bra opplegg for ungdommer. Det var til 

hjelp for meg da jeg var framme til forbønn og David og 

Ingvar ba for meg. David brukte et bilde om en genser som 

var blitt skitten. Når du vasker den blir den helt ren og fin 

igjen. Det bildet hjalp meg i det jeg søkte forbønn for, forteller 

Thea Myra og vil absolutt anbefale tentroleir for andre 

ungdommer. 

Gruppen der Thea Myra (i midten) er med, har laget reklame for 

Bibelen. Her fremfører gruppen det de har kommet fram til. 

NR 34 2012 25

A 

TOKYO, JAPAN 

C 

HONG KONG, KINA 

Bibelens 

vandring 

Ankomst Etter en lang reise er biblene 

endelig framme i Kina. 

B 

JAKARTA, INDONESIA 

AUGUST 2011 

27 

Muskelmisjonæren 

som sender bibler til kristne over hele Kina 

Miki gjør en kjempejobb med å 

distribuere bibler til kristne i Kina. 

Misjonær Vidar Aronsen og undertegnede er etter reise fra 

Japan, via Jakarta, Indonesia og Hong Kong, kommet inn i 

Kina og storbyen Shenzhen. Her skal vi møte en misjonær 

som er sentral i å distribuere bibler utover hele landet. Med 

sin praktiske varebil plukker han oss opp utenfor togstasjonen 

og vi kjører til en større restaurant inne i byen. Vi er de eneste 

gjestene og får oss et anonymt bord langt borte fra de mange 

servitørene som står arbeidsledige og nysgjerrig titter på de 

store utlendingene. 

Kall som 13-åring 

Under intervjuet kan vi ikke bruke pc, men ivrig skriver 

undertegnede ned intervjuet på store servietter. Det er en 

fantastisk mann vi treffer, en misjonær fra et annet asiatisk 

land, som tidlig fikk nød for kineserne. 

– Allerede som 13-åring fikk jeg en spesiell byrde for Kina. På 

skolen slukte jeg alt jeg fikk vite om landet. En dag utfordret 

Bibelens vandring – framme i kina/ del 9 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

læreren klassen vår til å skrive om hva vil ville bli som 

voksne. Jeg var jo en god kristen på denne tiden, trofast mot 

menigheten og begynte å tenke over utfordringen. Hva vil jeg 

bli? Ganske klart hørte jeg Guds stemme: Du skal til Kina og 

forkynne evangeliet. Med en gang svarte jeg: «Ja, jeg vil dra», 

sier Miki (ikke hans rette navn) til Det gode budskap. 

Fra den dagen av ble ikke livet det samme. Møtte han en 

kineser, tok han øyeblikkelig kontakt, nysgjerrig på landet og 

språket. Siden ble det treårig bibelskole før en menighet i 2001 

sendte han ut i misjonstjeneste. 

I dag er han hovedkontakten i forhold til alle bærerne som 

kommer inn med bibler fra Hong Kong. Han smiler til oss, og 

forteller med humoristisk tone. 

Nordmenn bærer mest 

– Du, nordmennene er de beste bærerne. De tar ofte inn 

26 

april 2012

misjon 

dobbelt så mange bibler som folk fra andre nasjoner. Det blir 

jo mye mer jobb på meg, men det fikser jeg. 

Hans jobb er å pakke om biblene i mindre kolli og sende dem 

over hele Kina. Det er enorme behov i hele landet, spesielt på 

landsbygda hvor 70 prosent av befolkningen bor. Det er en 

tøff jobb Miki har, rent fysisk. 

– Se på musklene mine, sier han stolt og fortsetter: 

– Jeg er så takknemlig og lykkelig over tjenesten jeg er med 

i. Hver dag gleder jeg meg til å pakke bibler. Gud har virkelig 

skapt en indre glede i meg over denne spesielle tjenesten. 

Kontakten jeg har fått med kinesiske kristne over hele landet 

er også verdifull. For jeg mottar lister over hvor jeg skal sende 

biblene, og hvor behovene er størst. Selvsagt får det alvorlige 

konsekvenser hvis jeg blir avslørt av myndighetene, men Gud 

er med oss. 

Forfølgelse 

For Miki kan det føre til alvorlige konsekvenser hvis han som 

asiat blir tatt av myndighetene. 

– Andy, som driver LCI (de som organiserer bibelbæringen 

fra Hong Kong) driver veldig fornuftig og er forsiktig. Han 

er til stor hjelp for oss og tar sine forholdsregler for å beskytte 

min tjeneste, noe jeg er takknemlig for. Selvsagt er det en viss 

spenning hele veien, men Gud er med. 

De største utfordringene har han på hjemmebane. 

– Min utsendermenighet har ikke økt underholdet mitt 

siden vi reiste ut, og det til tross for at jeg nå har kone og to 

barn. Leieprisene er blitt høyere og vi har store utgifter til 

skolepenger til våre to barn. Jeg må innrømme at jeg strever 

litt med det. 

Miki ble kjent med Andy for seks år siden i en asiatisk 

misjonsmenighet. 

– Gjennom dette møtet ble jeg etter hvert engasjert i 

bibelarbeidet inne i Kina. I dag er jeg foruten bibelarbeidet 

også engasjert som medpastor i en mindre kinesisk menighet. 

Jeg brenner for å forkynne evangeliet til kineserne, sier Miki. 

Uke etter uke pakker han tusenvis av bibler til hele Kina. 

Det er imponerende å se den gleden han viser gjennom det 

som egentlig er en veldig hard fysisk og til tider kjedelig jobb. 

Men gleden kommer innenfra, fra Jesus Kristus selv. Som har 

behag i Miki, hans familie og tjeneste. 

Superhemmelig Vidar Aronsen smiler og gleder seg over å møte 

Miki i Shenzhen. Miki på sin side, ser helt bevisst fram når bildet tas. 

Forsiktighet er et viktig stikkord i hans tjeneste. 

NR 4 2012 27

Moltemyr-Aronsen Det vanket bløtkake 

og stor takk til Olav Moltemyr i anledning hans 

20. bibel-bære-tur til Kina. 

Lastebilsjåføren som 

tapte sitt hjerte til Kina 

Sommeren 2001 deltok Olav Moltemyr (66) på 

misjonsstevne i regi av Nytt Livs Lys på Skeikampen. Her 

hørte han Vidar Aronsen fortelle om bibelarbeidet for Kina. 

Han meldte seg på tur til Kina samme høst. 

Tekst: Vidar Aronsen 

Foto: Andreas Lien Simonsenl 

28 

april 2012

misjon 

Nye krefter Sliten fra gårdagens bæring er Olav 

Moltemyr klar for ny tur med bibler over grensen til Kina. 

Høsten 2001 ble den første turen til Kina for Olav Moltemyr, 

men det ble ikke den siste. Lastebilsjåføren fra Arendal, som 

har sitt åndelige hjem i Betania, har vært med på 20 turer til 

Kina, hvor bæring av bibler har vært hovedfokus. 

Noen ganger har turen gått rett til Kina fra Norge, andre 

ganger til Hong Kong, hvor han har vært en uke om gangen og 

krysset grensen 10-15 ganger med den dyrebare lasten. 

Han har også reist til Kinas nordligste provins, Indre 

Mongolia og til millionbyen Shanghai. 

Stort for meg 

På spørsmål om hvorfor han parkerer lastebilen og setter 

kursen for Kina flere ganger i året svarer han: 

– Jeg føler at dette er en oppgave Gud har gitt meg. Ikke alle 

klarer å stå på en talerstol eller prate med folk. Jeg er mer 

tilbakeholden slik, men dette med å bære bibler til Kina, det 

kan jeg være med på. Dette er stort for meg. 

De siste årene har det stort sett blitt tre turer i året. Olav ser det 

ikke som noe tap å la lastebilen stå en uke i mellom. 

– Jeg føler jeg får velsignelse tilbake fra Herren, sier Olav. 

Sterke opplevelser 

Det har blitt mange sterke opplevelser for Olav i Kina opp 

gjennom årene. Møtet med mange husmenighets-pastorer har 

gjort sterkt inntrykk. 

– Jeg glemme aldri broder Yi, sier Olav. – Han er 

bibelskolerektor for flere bibelskoler i Kina. Fordi politiet 

stadig er etter ham, kan han ikke bo hjemme, så han forflytter 

seg til et nytt sted hver uke. Det gjør inntrykk å møte 

mennesker som må betale en slik pris for sin tro, forteller Olav. 

– Jeg synes jeg er utrolig heldig som får være frisk og i stand til 

å ta disse turene til Kina, sier Olav. Det er klart det blir mange 

kilometer med tråkking i løpet av en uke med bibelbæring. 

Men en kjenner at om en er sliten når kvelden kommer, er 

kreftene på plass igjen neste morgen, og man er klar for en 

ny tur over grensa, forteller en blid Kina-entusiast, Olav 

Moltemyr. 

Markerte 20. tur 

I begynnelsen av mars i år, var Olav Moltemyr med på 

sin 20. Kina-tur, en uke med bibelbæring fra Hong Kong. 

Vidar Aronsen uttrykte stor takk til Olav. I mellom 

grensepasseringene ble det tid til en liten markering med en 

bløtkakebit. 

– Men jeg gir meg ikke med dette, sier Olav. Så lenge helsen 

holder vil jeg være med og bære bibler til Kina. 

Til høsten setter han kursen ut igjen. 

NR 4 2012 29

Døpt i Middelhavet 

Kjære venner hjemme i Norge. Fikk lyst å 

sende dere en hilsen her fra Spania. 

Vi fikk besøk av en eldre bror, Sigurd 

Helland (91), fra Moi i Rogaland, i mars. 

Han har i flere år samlet inn møbler og 

klær til prosjektet med bruktbutikkene 

våre og han har sendt tre trailere til 

Spania. 

Sigurd har hatt ett stort ønske den tiden 

han har holdt på med innsamlingen, det 

er å komme til Spania og få se arbeidet 

her. Dette ble en virkelighet 7. mars. Da 

satte han sin fot på spansk jord, sammen 

med Amund Sævland. 

Det første Sigurd sier da han traff 

Eddie på flyplassen i Malaga var: Jeg 

har gitt Gud et løfte hvis jeg kommer til 

Spania, Eddie, vil du døpe meg? Søndag 

8. mars, hadde vi dåpshandling ved 

Middelhavet, hvor Sigurd fikk sitt ønske 

oppfylt da han ble døpt til Kristus. 

Lørdagen deretter dro han hjem igjen, 

og som det står om hoffmannen, han 

dro sin vei med glede. 

Borghild og Eddie Bakke 

Nyhetsbrev 

Kjære venner! 

fr a 

misjonærene 

Den 17. mars begynte 20 nye 

barn på prosjektet Livets tre. Gjett 

om de var glade. Livets tre er et 

dagsenter i byen Mogi das Cruzes 

hvor ca. 200 barn daglig får mat og 

leksehjelp. 

Mon tro om det er noen av mine 

venner som vil bli fadder til et av disse 

barna? Vi trenger mange faddere nå. 

For 300 kroner i måneden med delt 

fadderskap, eller 600 kroner for et 

«helt» barn, kan du gi håp og framtid 

til et av barna. Ingen kan hjelpe alle, 

men alle kan hjelpe noen. 

Turid Dahl Stokland, misjonær i Brasil 

50+leir på Oven 

6. til 10. juni blir det 50+leir på 

Oven. Det er Betania, Rygge som 

står for forkynnere, kjøkken- og 

vaskepersonal. Johannes Wilskog 

forteller at Ragnhild og Osvald 

Instebø skal tale disse dagene på 

Oven. Han ønsker alle 50+ folk 

velkommen og tar gjerne imot 

påmelding. 

Kjære venner og familie! 

Vi hilser dere alle så mye fra pastor 

Gupta. Det er gledelig å se at arbeidet i 

menigheten vokse, særlig at så mange 

barn kommer til Kids-club. Vi har 

økt støtten til Kids-club, for vi ser på 

barnearbeidet som veldig viktig. 

Med oss til India var en familie, Kirsti 

(Sigvalds niese), Kai, Katrine (13) og 

Maren (10). De hadde med masse gaver 

til barnehjemmet. Det var stor stas, 

og de lærte barnehjemsbarna å lage 

perlesmykker. Det var veldig populært 

og de koste seg sammen. 

Første møte med India var nok et sjokk 

for dem, men etter hvert gikk det bra. 

Selv om det er mange ting det er umulig 

å venne seg til. 

De fikk oppleve festivalen Holi. Da 

kaster folk fargepulver og farget vann på 

hverandre i gatene. Ingen får gå i fred, 

så denne dagen holdt vi oss på hotellet, 

på taket. Derfra så vi alt «griseriet» i 

gatene. 

Det neste prosjektet her i India blir å 

lage mur og port rundt den nye tomta. 

Når muren er ferdig kan de begynne å 

bygge på det nye barnehjemmet. 

Hilsen Bjørg og Sigvald Tjomsland 

30 

april 2012

misjon 

Betel Ski: 

Huser 

kirkeasylanter 

Menigheten Betel på 

Ski åpnet dørene for 

kirkeasylanter. På ubestemt 

tid sørger de for en kristen 

familie fra Pakistan. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

I to år har Betel, Ski, hatt en pakistansk 

familie på fem i kirkeasyl. Familien 

gikk i kirkeasyl da de fikk avslag på sin 

søknad om å bli i Norge. Nå har de bodd 

i Norge i seks år. 

Familien forteller at de alltid har vært 

kristne og ser det som en velsignelse 

å ha vokst opp i et kristent hjem. Det 

har spart dem for forfølgelse, selv om 

det ikke er enkelt å leve som kristen 

i Pakistan. De siste årene har det 

blitt stadig mer utfordrende, spesielt 

for de som konverterer fra islam til 

kristendommen. 

Dømt for blasfemi 

Alt endret seg da faren i familien ble 

dømt for blasfemi. I Pakistan er det 

jevngodt med en dødsdom, mener 

faren. Familien vet hva som venter dem 

om de blir tvunget tilbake til Pakistan. 

Det hele startet da en kristen venn fikk 

problemer med en muslimsk leietaker. 

Han nektet å betale leie og nektet å 

flytte ut. Saken havnet i retten og vår 

asylant stilte opp for å være til støtte for 

sin venn. 

En muslimsk leder var dommer. Til 

tross for hva bevisene sa, dømte han 

imot. 

– Da ble jeg sint, og sa at han som 

dommer måtte dømme rettferdig. Deres 

profet er rettferdig og dere hevder at 

deres religion alltid skal være rettferdig 

og god. Du som leder må jo følge det 

profeten sier. 

– Alle ble sinte. De slo meg overalt, og 

hevdet at jeg hadde kalt deres profet 

urettferdig. Jeg klarte å rømme fra 

stedet. Senere kom muslimer til mitt 

hjem med steiner. De lette etter meg. 

Heldigvis var jeg ikke hjemme. 

– Vi gikk i dekning og flyktet til Norge. 

Blir ikke trodd 

Myndighetene i Norge tror ikke 

på opplysningene den pakistanske 

familien har gitt. De har fått endelig 

avslag på sin asylsøknad. 

– Da søkte vi tilflukt på Betel. For oss er 

det et vitnesbyrd. Vår Herre Jesus som 

vi tror på, han er stor. Når alle dører er 

stengt, er hans dør åpen. Han sørger 

for oss. Han la til rette for at vi kunne 

komme til Betel og vi har sett hans 

allmakt. 

Ønsker å bli brukt av Gud 

Familien deltar i menigheten. 

Papirløse Foreldrene 

er i kirkeasyl. Barna 

venter i spenning på om 

de får bli i Norge. 

Når folk samles til møte, er det et 

høydepunkt. Med tårer i øynene og 

stor takknemlighet uttrykker de hvor 

mye menighetsfellesskapet har betydd 

for dem. Hver gang de har et behov, må 

menigheten hjelpe. De kan jo ikke gå 

utenfor tomta. I de minste ting er de 

avhengige av andre. Noe må kjøpes inn, 

et barn må til legen, uten menighetens 

innsats ville det vært umulig. 

På Betel holder de det rent og varmt 

til folk kommer. Livet i kirkeasyl er 

trøttende og slitsomt, som et fengsel. 

Men barna kan bevege seg fritt. 

– Vi er ikke godkjente nordmenn med 

papirer, men vi elsker Norge og føler at 

det er vårt hjemland. Får vi tillatelse til 

å bli her, ønsker vi at Gud skal bruke 

oss i sin tjeneste. Ekteparet stilte gjerne 

opp på dette intervjuet men ønsker ikke 

å stå frem med bilde og navn. Selv her i 

Norge frykter de for sine liv. 

NR 4 2012 31

Din annonse her! 

Ring 33 06 54 54 

Valg på LM 2012 

Det skal velges nye medlemmer til misjonsog 

hjemmeutvalget under landsmøtet 2012. 

Valgkomiteen ønsker forslag på kandidater til 

MHU fra både privatpersoner og menigheter. 

At de alle 

må være ett 


Følgende personer sitter i dag i 

MHU: 

Werner Lidal (leder) på valg 

Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste 

Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg) 

Åge Dahl på valg (tar ikke gjenvalg) 

Vidar Aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang) 

Helge Nupen ikke på valg * 

Haldor Aasebø ikke på valg * 

Gunnar Standal ikke på valg * 

Evy Martinsen ikke på valg * 

(* har 2 år igjen av inneværende periode) 

Varamedlemmer 

Rose Høiland, Sven J. Stray, 

Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden) 

Alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare velges for 2 år av 

gangen. 

Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes inn til Tore 

Stray på mob. 913 80 350. 

Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten Helland, 

Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, Alf Inge Flokketvedt og Tore 

Stray. 

Bestill et abonnement 

på telefon 33 06 54 54 

Design & 

Web, 

identitet, 

illustrasjon 

www.dryp.no 

post@dryp.no 

32 april 2012

leserbrev 

Leserbrev Her kan Det gode budskaps lesere gi uttrykk for sine meninger. 

Bladet eller DFEF går ikke god for innleggenes innhold, selv om de tillates trykket. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å avvise og forkorte innlegg. Leserinnlegg 

skal alltid undertegnes med fullt navn og bosted. 

Redaktøren 

Frelsens enkle vei 

Gud signe vårt dyre 

fedreland 

Elias Blix så noe stort. Han var klar 

over hva Guds velsignelse betydde 

for folk og land. 

Han skriver: «Vårt heimland i 

mørker lenge låg. Og vankunna 

ljoset gøymde. Men Gud, du i 

nåde til oss såg. Din kjærleik oss 

ikkje gløymde. Du sendte ditt ord 

til Noregs fjell. Og ljos over landet 

strøymde. 

Vil Gud ikkje vera bygningsmann. 

Me fåfengt på huset byggja. Vil 

Gud ikkje verja by og land, kan 

vaktmann oss ikkje trygja. Så vakta 

oss Gud, så me kan bu, i heimen 

med fred og hyggja.» 

I tusen år har Guds ord fått lyst opp 

folket vårt. Ikke alltid like sterkt, 

men menn som Hans Nielsen 

Hauge, har klippet veken og lyset 

har fått stråle fram til velsignelse og 

framgang. 

I dag forkastes gamle 

lover. Ny ekteskapslov. 

Bekjennelsesparagrafen må vekk. 

Hva får vi tilbake? 

Jesus sier i Matt. 24,35: «Himmel 

og jord skal forgå, men mine ord 

skal aldri noensinne forgå.» Han tar 

også for seg Noas dager i samme 

kapitlet. I Peters 2. brev leser vi 

i kap. 2,6 om byene Sodoma og 

Gomorra som ble lagt i aske. 

Mediamakten har ikke vært nådig 

mot Per Håkonsen. Han tok for seg 

antisemittismen i landet vårt fra 

1814 til i dag. Inger Marit Sverresen 

gav plass for foredraget i et KrFmøte 

i Sarpsborg. Da hun ikke tok 

avstand fra talens innhold, har også 

hun opplevd massiv motstand, fra 

både politisk og religiøst hold. Men 

det finnes også en stor gruppe som 

er takknemlig for at noen tør ta 

fram «det profetiske ord.» 

Min oppfordring går derfor til 

troende kvinner og menn, dere 

som ber til den levende Gud i Jesu 

navn. Våre trossøsken, Håkonsen 

og Sverresen, trenger i dag vår 

forbønn. Vi løfter dem begge inn 

for nådens trone. 

Må vi alle la lyset brenne for 

Jesus. Vi trenger vekkelse og 

åndsfornyelse. 

Løftet gjelder fortsatt: Hver den 

som påkaller Herrens navn, skal bli 

frelst. 

Josef M Nilsen 

Vedavågen 

Hva sier Bibelen om den? 

Den sier at vi ikke kan frelse oss selv. 

«For alle har syndet og mangler Guds 

ære» (Rom 3,23). Og: «Om vi sier at vi 

ikke har synd, da dårer vi oss selv og 

sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8). 

Den sier at «Gud sendte sin sønn til 

verden, ikke for å dømme verden, men 

for at verden skulle bli frelst ved ham» 

(Joh 3,17). Det foregående verset er det 

kjente: «For så har Gud elsket verden at 

han ga sin sønn den enbårne, for at hver 

den som tror på ham, ikke skal fortapes, 

men ha evig liv». 

Den sier at: «Om vi bekjenner våre 

synder, da er han (Gud) trofast og 

rettferdig, så han forlater oss syndene 

og renser oss fra all urettferdighet» (1 

Joh 1,9). Ja, den sier at: «Hver den som 

påkaller Herrens navn skal bli frelst» 

(Rom 10,13), og: «Hver den som tror 

på ham skal ikke bli til skamme» (Rom 

10,11). 

Bibelen spør: «Hvorledes skal vi unnfly, 

om vi ikke akter så stor en frelse?» (Heb 

2,8). 

Og den roper til alle; kom! Slik Jesus 

selv sa det: «Kom til meg alle dere som 

strever og har tungt å bære, og jeg vil gi 

dere hvile». 

Bibelens siste ord til alle som ennå ikke 

har tatt imot frelsens gave, er et sådant 

kom: «Den som tørster, han komme, 

og den som vil, han ta livsens vann 

uforskyldt» (Åp 22,17). 

Kitty Kaspersen 

Klippen, Sætre 

(Hurum) 

I lyse og trivelige lokaler 

gir Dryp, ved Bodil Tveter (t.v.) 

og Anne Olaug Soleng Det gode 

budskap et innbydende design. 

Foto: Bjørn S. Olsen 

Dryp brekker Det gode budskap 

Det er firmaet Dryp med Anne Olaug 

Soleng og Bodil Tveter som har den grafiske 

formgivningen av Det gode budskap. De 

plasserer tekst og bilder, bruker farger, 

illustrasjoner og sørger for at riktig bildetekst 

kommer på riktig bilde. Den grafiske 

formgivningen er meget viktig for hvordan et 

blad ser ut og om det innbyr til å lese stoffet. 

På fagspråket kalles dette ombrekking, eller 

bare å brekke. 

Vi synes Anne og Bodil i Dryp gjør en meget 

god jobb med vårt blad. 

Dryp har nylig flyttet inn i nye lokaler. Da 

MHU-sekretær Bjørn S. Olsen var på tur 

på Vestlandet, besøkte han den grafiske 

bedriften i Ålesund. 

Det gode budskap vil også gratulere Dryp 

med nye lokaler. Vi takker for godt samarbeid 

og ønsker lykke til videre. 

NR 4 2012 33

Påsken 

gjennom Barabbas’ øyne 

Se for deg denne scenen. Barabbas er fengslet. Han venter 

at vaktene skal komme og hente ham til Golgata. Dagen er 

kommet da han skal korsfestes. Så låser en soldat opp og roper 

til ham: «Barabbas kom deg ut, du er fri til å gå!» 

• 

I beretningen om påskeuka finnes det noen personer 

som vi ikke vet så mye om, selv om de har en viktig rolle i 

påskebudskapet. Personer som Simon fra Kyrene, som ble 

tvunget til å bære Jesu kors, den romerske offiseren som stod 

ved korset og utrykker når Jesus dør på korset, «Sannelig, 

han var Guds Sønn». Eller som røveren på korset som i siste 

øyeblikk blir frelst og Josef fra Arimatea, som er med og 

begraver Jesus ved blant annet å gi ham en ny grav. Men den 

personen som dukker opp i påskeberetningen og som får mest 

omtale, er en mann ved navn Barabbas. Alle fire evangeliene 

beretter om ham. 38 vers er brukt om han. 

I Matt. 27,15-26 kan vi lese om rettergangen som ender med 

den kjente historien om Barabbas som gikk fri i stedet for Jesus. 

Men for å forstå betydningen av denne mannen og historien, 

så må en vite litt om ham. 

Hvem var Barabbas 

La oss se på navnet hans, «bar-abbas» som er et arameisk 

ord der «bar» betyr sønn av og «abbas» betyr far. Altså 

«bar-abba», fars sønn. Noen mener han var sønn av en 

kjent rabbiner, men hadde gått sin egen vei som kriminell og 

opprører. 

Sannsynligvis var navnet hans Jesus Barabbas. Det kommer 

frem når Pilatus i Matt. 27,17 sier: «Hvem vil dere at jeg 

skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?» 

Bibelkommentatorer poengterer her av historiske kilder at 

navnet var Jesus Barabbas og at Pilatus her måtte poengtere 

«Jesus, som kalles Messias» for å skille mellom dem. (BM11- 

oversetter dette verset med Jesus Barabbas). 

Men hva var han dømt for? I Matteus står det at han var en 

beryktet fange. En som kanskje hadde stått på listen over 

de mest ettersøkte personer. Markus forteller at han var en 

morder. Det hadde skjedd under et opprør. Det samme sier 

Lukas. Johannes forteller at han var en røver. Det ordet som 

brukes her er ikke om en enkel tyv, men en som raner og 

driver med terror. 

Når vi legger alt dette sammen ser vi at Barabbas var en 

ettersøkt mann for opprør mot det romerske imperiet og som 

i dette hadde begått mord. Statsfiende nummer én, om en kan 

si det slik. 

Det interessante er at det ordet som blir brukt om Barabbas 

som røver, er det samme ordet som brukes om de to andre 

som hang på korset med Jesus. Det mange tror er at det 

midterste korset var til Barabbas. Alle de tre hadde begått den 

samme forbrytelsen og der var Barabbas lederen. 

Hvor ble Barabbas holdt fanget 

Historikere mener han ble holdt fanget enten i palasset eller i 

nærheten av palasset til landshøvdingen Pontius Pilatus. 

Jesus ble ført dit, blant annet av jødiske ledere. Jesus 

gjennomgikk mange forhør fra ypperstepresten Kaifas, de 

skriftlærde og eldste, til Pilatus som igjen sender ham videre 

til Herodes. Jesus ender så tilbake hos Pilatus. Alt dette 

skjedde i løpet av natt til langfredag. 

Tidlig på morgenen er Jesus hos Pilatus. Pilatus selv utrykker 

flere ganger at denne mannen er uskyldig. Han prøver å 

unngå å ta en avgjørelse med hva han skal gjøre med Jesus, 

siden han er overbevist om Jesu uskyld. Det fører til at 

han får Jesus hudstrøket (Joh. 19,1 ff), setter på ham en 

tornekrone og henger en purpurkappe på ham. Alt dette for 

å få fram sympati fra folket. Nå tas Jesus frem igjen foran 

folkemengden og Pilatus sier: Se det menneske! (Joh. 19,5). 

Men folket roper, korsfest ham! 

34 

april 2012

Påskepreken av Geirr Standal. 

Geirr er, sammen med sin kone Eva, 

misjonærer i Brasil. For tiden er de 

forstanderpar i Misjonshuset, Moss, men 

beregner å reise tilbake til Brasil i høst. 

Selv ikke forsøket med å bytte Barabbas med Jesus lyktes. 

Det er da Pilatus gjør det han blir kjent for senere. Han 

vasker sine hender og sier: Jeg er uskyldig i denne rettferdige 

mannens blod. Dette får dere svare for (Matt. 27,24). Men 

hans ansvarsfraskrivelse fratar ham ikke ansvaret for det 

som skjer. Pilatus hadde autoritet til å sette Jesus fri eller 

få han dømt. Det at han tillatter Jesu korsfestelse gjør han 

medskyldig, sammen med jødene og menneskeheten. 

Hva betydde langfredag for Barabbas 

Se for deg denne scenen. 

Barabbas sitter fengslet, om ikke der i palasset, men i 

nærheten. Han venter at vaktene skal komme og hente 

ham til Golgata. Han vet at dagen er kommet da han skal 

korsfestes. Det er vel ikke så vanskelig å forestille seg at han 

har sovet lite de siste nettene, tenkt på hva han må igjennom. 

Han hadde sikkert sett andre bli korsfestet før. Hadde nok sett 

hvordan de led en langsom død. For noen tok det flere dager 

å dø. Andre ble gale av smerten og pinen de gikk igjennom. 

Dette visste han. Han hadde da sikkert telt dagene og timene, 

ventet på at vaktene skulle komme for å korsfeste ham. 

Mens han sitter der i cellen sin hører han en folkemengde på 

utsiden. Han hører også at folkemengden roper Barabbas, 

Barabbas! Det må ha fanget hans oppmerksomhet. Og det 

neste han hører som folkemengden roper er korsfest ham, 

korsfest ham! Han tenker kanskje med seg selv at dette er mitt 

verste mareritt. En folkemengde har samlet seg og roper at 

jeg skal dras ut for å bli korsfestet. Han kunne nok ikke høre 

Pilatus sine ord. Da en av soldatene tar i celledøren, lukker 

opp og roper til ham: «Barabbas kom deg ut», sank hjertet 

i brystet hans. Soldaten sier videre: «Du er fri til å gå»! 

Barabbas må et øyeblikk ha tenkt, nei, det stemmer ikke! 

kan forestille seg hvordan det må ha vært for ham når han 

snubler seg ut av fengslet og går ut i vårsolen som en fri mann. 

På et eller annet tidspunkt så må han ha spurt seg hvorfor 

han gikk fri. Kanskje noen fortalte at en som heter Jesus fra 

Nasaret ble korsfestet i stedet for ham. Bibelen forteller ikke 

noe om dette, men jeg liker å tro at han stod et sted, ikke så 

langt unna Golgata for å se på de to vennene som hang på 

korset og Jesus som hang på hans kors. 

For Barabbas må langfredag bety dagen han ble satt fri. 

Hva betyr langfredag for oss 

Betydningen av Jesu korsfestelse strekker seg lenger enn bare 

til Barabbas. Barabbas var kanskje den første som konkret 

fikk erfare hva en stedfortredende død er. For Barabbas 

skulle dø den dagen. Han fortjente det. Men en som var totalt 

uskyldig, døde i stedet for ham. 

Vi kan alle si at Jesus tok vår plass. Slik som Barabbas, var 

vi døde ved våre overtredelser til Jesus kom. «Vi fór alle vill 

som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den 

skyld som lå på oss alle, ramme ham» (Jes. 53,6). «Han som 

ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i 

ham skal bli rettferdige for Gud,» (2. Kor. 5,21). «For også 

Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, 

for å føre oss fram til Gud» (1. Pet. 3,18). Det midterste korset 

var for oss. Men Jesus tok den plassen i stedet. En rettferdig 

for urettferdige. 

Dette er de gode nyhetene. Det er hans liv for mitt liv. Vi 

fortjente dommen, men han tok min skyld. Det eneste vi 

trenger er å ta imot denne gaven. 

Langfredagens betydning for oss er at vi er fri! 

Vel, vi vet ikke. Bibelen beretter ikke noe om dette. Men en 

NR 4 2012 35

Redaktør 

Oddwin Solvoll 

Fjordveien 26 

1532 Moss 

Tlf: 970 26 449 

E-post: dgb@dfef.no 

DGB på nett 

www.detgodebudskap.no 

Ekspedisjon 

Det gode budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Konto 3000 15 47522 

Trykk 07-gruppen 

Grafisk design 

www.dryp.no 

post@dryp.no 

Det gode budskap 

kommer ut 11 ganger i året. 

Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. 

Portotillegg kr 50,– til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må innkomme 

den 20. i måneden før utgivelse (bladet 

kommer ut rundt den 15. i hver måned). 

Misjonskalenderen 

– februar 2012 

Vi er glade for å kunne melde om en økende trend i gaver gitt via misjonskalenderen. 

I februar kom det inn 27 330 kroner mot 16 930 kroner tilsvarende måned i fjor. Totalt 

de to første månedene i 2012 er det kommet inn 46 310 kroner mens det i samme 

periode i fjor var kommet inn 34 969 kroner. Dette tilsvarer en økning på ca. 25 

prosent. Vi takker så mye for gavene som blir gitt til misjonen på denne måten. 

Nytt fra misjonsog hjemmekontoret 

Per Arild Weiby i Swaziland 

Vår prosjektmedarbeider på bistand, Per Arild Weiby, er 

for tiden på et lengre opphold i Swaziland. Bakgrunnen 

for dette oppholdet er at vi er i gang med oppstart av et 

nytt bistandsprosjekt som tar for seg problematikken 

«kjønnsrelatert vold». Det nye prosjektet skal kjøre parallelt 

med det «gamle» NATTIC prosjektet. Det går videre som et 

selvstendig prosjekt. 

Vi vil komme tilbake med mer informasjon om 

bistandsprosjektet i mer dyptgående artikler i Det gode 

budskap i tiden fremover. 

MHU møte 

Misjons- og hjemmeutvalget møtes fem, seks ganger i året. 

Neste MHUmøte blir 20.-21. april på Solvoll. På dette møtet 

behandles i hovedsak saker som skal opp på sommerens 

landsmøte. 

Fri kost og losji for våre forkynnere under sommerstevnet 

På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt at misjonærer og 

forkynnere i DFEF har rett til fri kost og losji under 

sommerstevnet. Bakgrunnen for dette vedtaket var at 

DFEFs forkynnere er en viktig felles og samlende ressurs 

for bevegelsen. Det er derfor av avgjørende betydning at 

disse har anledning til å delta på DFEFs Landsmøte. Våre 

forkynnere er også et felles ansvar for bevegelsen. Denne 

avtalen uttrykker et ønske å påskjønne og velsigne dem og 

deres familie. 

Avtalen omfatter: 

• Alle forkynnere som har en vesentlig del av sin inntekt fra 

Ordets forkynnelse 

• Deres ektefeller og barn under 16 år 

• Misjonærer og deres barn under 16 år 

• Forstandere m/ektefeller og deres barn under 16 år 

• Pensjonerte forkynnere og misjonærer m/ektefeller 

• Forkynnere og misjonærer som er ansatt i DFEFs 

administrasjon, bibelskole og DGB 

For å benytte seg av denne avtalen er det viktig at man 

melder seg på sommerstevnet innen 1. juni og at man betaler 

påmeldingsavgiften innen tidsfristen. Påmelding etter denne 

fristen vil ikke gi rett til å benytte seg av avtalen. Losji vil 

foregå ved privat innkvartering. 

Følg oss på www.dfef.no og på 

Facebook: http://www.facebook.com/ 

defrieevangeliskeforsamlinger 

Misjons- og 

Hjemmeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

36 

april 2012 

Misjons- og 

Hjemmesekretær 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: olsen@dfef.no 

Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 

Kontorsekretær 

Tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: werner.lidal@gmail.com

Lykkelige hjem i Romania 

Menigheten M40, Oslo, og Betel, Ski, hadde i februar misjonsmøte med besøk fra 

barnehjemsprosjektet «Caminual felix», Lykkelige hjem, i Romania. 

Tekst og foto: Rose Høiland 

Prosjektet «Lykkelige hjem» har pågått i 20 år, helt siden 

Romanias gatebarn ble synlige for resten av verden. I løpet 

av disse årene har prosjektet skapt nye hjem og en ny fremtid 

for mange barn. Til nå er det bygget opp to landsbyer med 16 

hjem og rundt 200 barn. 

Dette kunne den svenske evangelisten Lennart Larsson, på 

turne i Norge med en familie fra Lykkelige hjem, fortelle i 

et misjonsmøte i Betel, Ski, i februar. Menighetene Betel og 

M40, Oslo, støtter prosjektet. 

Hjem, ikke instistusjon 

Fra starten av har de lagt vekt på ikke bare å være en 

institusjon, men et hjem for barna. I hjemmet skal det være 

en mor og en far som bryr seg. Slik kan det som blir investert 

i barna gi varige resultater, og forebygge at de vender tilbake 

til gata den dagen de blir 18. Det er nemlig et problem i de 

statlige barnehjemmene. I Lykkelige hjem-prosjektet skal 

barna som vokser til, senere kunne vende tilbake til. 

Lennart Larsson (t.v.) på plattformen med 

«foreldrene» Dana og Dan. Her synger de sammen 

med fire av barna som de fostrer i sitt hjem 

Barna i Caminual felix får et hjem med kjærlighet og omsorg. 

De får en utdannelse slik at de kan klare seg selv. Og de blir 

undervist i Guds ord. Evangeliet skal ikke bare forkynnes, 

men praktiseres. Barna må få se at liv og lære går hånd i hånd. 

Livskall 

Å stille seg til rådighet som foreldre i er et livskall. De 

familiene og ekteparene som vier seg til det, får 12 barn som 

de har ansvar for å fostre. 

Dette er en langtidsinvestering. Utfordringene med 

foreldreløse i Romania er ikke løst på en dag. 

I mai feirer Caminual felix sitt 20. årsjubileum. Les mer om 

arbeidet på deres nettside www.caminualfelix.com 

NR 4 2012 37

Betesda Eiken 

Onsdag kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl 18.00 Møte 

Fredag kl 19.00 Møte 

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte 

kl 19.00 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Torsdag 

Fredag 

19:30: Bønnemøte 

18:30: Junior 

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Tirsdag kl. 18.30 Bønn 

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte 

Søndag kl. 17.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 


Klippen 

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 

Søndager Møte kl 18 

(kl 11 fra St.Hans til skolestart) 

Torsdager kl 19 

Varierer med møte, bønn og 

samtale (og sangkafe kl 18) 

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00 

38 april 2012 

Mottak av klær til Øst Europa 

(ikke januar og sommerferie) 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Formiddagstreff 

Første onsdag i mnd kl 11 fra 

feb–juni og sept–des 

Velkommen til Klippen 

E-post konilsen@online.no 

Tlf 90621552 


Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no

Torleifs 

hjørne 

Nytt håp i Sudan 

Etter 21 år med krig og 2,5 millioner tapte menneskeliv, 

har nå Sudan blitt delt i to land. Den politiske situasjonen 

er fremdeles ganske ustabil, og nye uroligheter har brutt 

ut på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. Krigen 

fortsetter i Darfur. 

De som har sin opprinnelse i sør, blir nå 

tvunget til å forlate sine hjem i Sudan 

og flytte sørover – selv om de aldri 

har bodd der eller har noen spesiell 

tilknytning til stedet. Regjeringen har 

satt opp spesielle tog som skal frakte de 

titusener som nå har blitt hjemløse, til 

en ukjent framtid. Mange må leve som 

flyktninger, uten vann, mat husrom og 

arbeid. 

Likevel er det håp. Menighetene i nord 

lærer opp en ny generasjon ledere, 

forkynnere og evangelister og fortsetter 

med å vitne. Små menigheter har blitt 

startet i Darfur. Menighetene i sør har 

begynt med programmer som er til 

praktisk hjelp for det underutviklede og 

fattige landet. 

Et team hjalp folk ute på markene om 

dagen og gikk på besøk om kvelden. 

Den lokale menigheten var helt 

forundret og sa: «Vanligvis kommer 

folk hit bare for å bære på en bibel og 

preke. Dette er første gangen at noen 

kommer for å gjøre noe praktisk». 

– En morgen gikk vi til en enkel 

hytte som var ødelagt, forteller en av 

teammedlemmene. – Vi måtte gå dit 

uten at noen visste om det, ellers ville 

eieren føle seg forpliktet til å lage mat 

og gi oss noe å drikke. Vi spurte om lov 

til å bygge opp hytta på nytt. Kvelden 

etter at vi var ferdige kom det en veldig 

storm. 

Eieren sa senere: 

– Huset vårt ville ha blitt fullstendig 

ødelagt av stormen hvis ikke dere 

hadde fikset det for oss. Vi kunne ha 

dødd. Vi takker Gud for dere. Mange 

muslimer går rett forbi huset vårt på vei 

til moskeen, men ingen har gjort noe for 

å hjelpe oss. 

– Dere har kommet langveisfra, og dere 

er kristne, sa den muslimske datteren. 

Den dagen ga hun sitt liv til Jesus. 

OM har i mange år hatt virksomhet i 

Sudan og har mange hengivne arbeidere 

der. En av dem er Ali. I begynnelsen 

av mars var han på det internasjonale 

ledermøtet for OM i Bangkok, og 

fortalte sin historie om hva som venter 

han og familien. Fordi han har sitt 

opphav i den sørlige delen av landet, er 

også han nødt til å flytte til Sør-Sudan. 

Han fortalte at det var mulig å kjøpe en 

tomt som senere kunne brukes til både 

bolig og menighet. De andre lederne 

tok spontant opp en kollekt, og det kom 

inn nok til å kjøpe tomta. Men hva er en 

tomt uten hus? Så de tok likeså gjerne 

opp en kollekt til – og Ali fikk nok til å 

bygge et hus også. 

Sammen med Ali og de lokale 

menighetene vil vi hjelpe dette nye 

landet som har så mye håpløshet, slik at 

det vil bli til et land med nytt håp. 

Thorleif Sørlie 

misjonær og personalleder i Operasjon 

Mobilisering 

Velkommen til 

Gavelstad 

Gårds- og turisthotell i 

Vestfold 

– Hotellet med en 

familiær tone, et interiør 

som skaper trivsel og 

natur som tilfredstiller 

alle behov 

Tlf: 33 15 59 99 

www.gavelstad.no 

NR 4 2012 39

Returadresse: Det gode budskap, Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Foto Jacob reme 

Forfatter Ådne Fardal Klev: 

Skriver bok om 

Ragnar Mathisen 

Ragnar Mathisen var en mangfoldig 

person i De frie evangeliske forsamlinger. 

Nå skriver forfatter Ådne Fardal Klev bok 

om evangelisten, misjonæren og den 

første bestyreren på Solstrand. Boken 

blir presentert på sommerstevnet – på 

Solstrand. 

Tekst: Oddwin Solvoll 

Han var den første bestyreren på 

Solstrand Camping fra 1963. Da var 

det bare en sommerjobb. Resten av 

året reiste han som evangelist, mye i 

Nord-Norge. Da grensene mot Øst- 

Europa ble åpnet rundt 1990, var han 

en av de første, om ikke den aller første, 

som tok seg inn i tidligere Sovjet-land 

med hjelpesendinger og evangeliet. Nå 

skriver forfatter Ådne Fardal Klev bok 

om Ragnar Mathisens liv og arbeid. 

– Ragnar dannet et selskap for dette 

arbeidet mot øst, En hjelpende hånd. 

Der har jeg vært kasserer. Siden han 

gikk bort i 2010 er vi nå tre som driver 

dette videre i Ragnars ånd, forteller 

Ådne Fardal Klev til Det gode budskap. 

Han har nylig vært i Latvia sammen 

med Terje Søgård for å se på en kirke 

Forfatter Ådne Fardal Klev besøkte nylig kirken reist med midler samlet inn av Ragnar 

Mathisen. Den skal innvies senere i år. Bilen ved siden av Ådne og pastor Viktor Kotkov, var i sin 

tid en gave fra Ragnar og misjonsvenner i Norge. Foto Terje søgård 

som Ragnar Mathisen samlet inn 

penger til. Også Frank Søgaard er med i 

dette arbeidet. 

– Sammen med bistand i form av mat 

og klær, startet Ragnar evangelisk 

arbeid i Latvia. Der samarbeidet 

han blant annet med en russisk 

baptistpastor, Viktor Kotkov. En 

tid holdt de møter i leide lokaler, 

men i 2000 startet de å bygge en 

kirke i Vangazi, en times kjøretur fra 

hovedstaden Riga, forklarer Ådne. 

Han kom tidlig på tanken å skrive bok 

om Ragnar Mathisens mangfoldige 

liv. Noen blant de frie mente det ikke 

var god tone å skrive bøker, meddeler 

Ådne. 

– Man skulle ikke forherlige mennesker 

eller se seg tilbake. Man skulle legge 

hånden på plogen og se framover, 

sier han og legger til at det finnes lite 

skriftlig dokumentasjon i bokform om 

de fries arbeid gjennom årenes løp. 

Mange forkynnere og misjonærer har 

gjort en betydelig innsats. Dette vil bli 

glemt når det ikke er nedtegnet, mener 

forfatteren. 

Han luftet dette for Ragnar Mathisen 

og lot ham arbeide med tanken. På 

nyåret i 2010 ringte Ragnar. Han var 

klar til å stille opp for bokprosjektet. 

Arbeidet begynte, men dessverre døde 

Ragnar i april samme året. 

– Jeg følte jeg hadde fått grønt lys av 

Ragnar og har siden jobbet med boken. 

Nå intervjuer jeg personer som stod 

ham nær og kjente de ulike sidene ved 

ham, sier Ådne og vil gjerne at folk 

kontakter ham dersom de har bilder 

eller spesielle beretninger om Ragnar 

Mathisen. 

Ådne Fardal Klev regner med at boken 

vil bli ferdig i vår og kan presenteres på 

sommerstevnet. 

I 1991 reiste Ådne Fardal Klev (t.h.) sammen med Ragnar Mathisen med hjelpesending til 

Murmansk I lasten var blant annet en betydelig mengde russiske nytestamenter. (Øverst til venstre.)

sommerstevne

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?