Rapport

over i det samfunnsfaglige. Mange vil hevde at den
sterke integreringen med de tekniske miljøene ved
universitetet er blitt svakere og mindre gjennomgripende
institusjonsmessig sett. En av grunnene
til dette er at også det tekniske universitetsmiljøet
i Trondheim ble forandret da NTH fusjonerte med
de medisinske, naturvitenskapelige, humanistiske
og sosialvitenskapelige fakultetene ved Universitetet
i Trondheim (UNIT) og NTNU ble dannet. Det
er likevel slik at man har svært sterke bånd innen
enkelte fagmiljøer.
Man har for slike sterke integrerte fagmiljøer laget
konstruksjonen ”Gemini-senter” som nettopp
skal arbeide på høyt faglig nivå etter den opprinnelige
SINTEF-modellen. Geminisenter-konseptet er
en modell for strategisk samarbeid mellom parallelle
faggrupper ved SINTEF og NTNU hvor formålet
er å bygge større fagmiljøer med høyere kvalitet enn
partene vil kunne klare hver for seg.
Den forskningsinstitusjon som i Norden for øvrig
likner mest på SINTEF er VTT i Finland. Båndene
mellom VTT og universitetet er imidlertid svakere
enn i Trondheim, bla fordi VTT er spredd over
mange byer i Finland og fordi man i Finland har
mange flere tekniske universitet. VTT orienterer
derfor ofte sin virksomhet på det enkelte fagfelt mot
de universitet som er spesielt lang fremme på det
aktuelle fagfeltet, og det har i Finland ført til det vi
kan kalle senter-modellen.
5.4 Senter-modellen
Senter-modellen er karakterisert ved at man samler
kompetanse innen et (teknologi)område fordi man
her har spesielle forutsetninger for å utvikle høy
kvalitet på området. I tillegg til i Finland, hvor man
synes å legge opp til denne modellen i stadig sterkere
grad, har Australia en velutviklet senter-modell
gjennom sitt Cooperative Research Centres (CRC)
program.
Australia sitt CRC program er et regjeringsfinansiert
program med mål å omgjøre Australia sine vitenskapelige
innovasjoner til nye produkter, tjenester
og teknologier og dermed fremme effektiviteten,
produktiviteten og konkurransekraften i Australia
sin industri.
Det enkelte CRC har medlemmer som både
kommer fra offentlig forvaltning og fra industrien
(både leverandørindustrien og for eksempel VA-industrien)
samt fra konsulentene. Sentrene er delvis
finansiert av regjeringen (over statsbudsjettet) og
delvis av medlemmene gjennom oppdrag. Mange av
sentrene er i dag organisert som aksjeselskaper. De
ulike CRC’s er godt beskrevet på CRC Association
sine nettsider: http://www.crca.asn.au/.
For enkelthets skyld klipper vi inn utdrag av en
beskrivelse av CRC programmet:
Role of the CRC Programme
One of the principal reasons the Commonwealth Government
introduced CRCs was to “change the research
culture” of the nation. The Government was concerned
that there was no ready uptake by Australian industry
from its (the Government’s) not inconsiderable investment
in R&D through the universities and CSIRO.
This “change of research culture” by CRCs was designed
to bring Australian researchers closer to industry
and other research users by involving the research users
in the Centres at Board level and to bring Australian
industry closer to the researchers by demonstrating to
industry the tangible benefits of successful R&D.
Description of the CRC programme concept
CRCs can be viewed as “virtual” organizations, typically
with a small head quarters in one location and often
geographically dispersed nodes with people working
in the laboratories of the participants of the particular
CRC; this means the funds of the CRC Programme are
used for projects rather than for bricks and mortar for
new buildings.
By bringing researchers and research users together,
CRCs are changing the way in which research is done in
Australia; they are encouraging team work and helping
to develop new linkages nationally and internationally.
Indeed, they were aptly referred to as “Managed relationships”
by Howard Partners in their evaluation of
the CRC Programme (July 2003).
The focus of CRCs is on technology transfer; this is
assisted particularly by the bringing together of researchers/research
users which leads to a quicker uptake of
the outcomes of the research because the users and researchers
have been “shaping the product”/ “developing
the new knowledge” together from the start. This is a
key and differentiating attribute of the Programme.
CRCs also have a strong training role and are producing
more work-place oriented post-graduates. This
is making a major contribution towards building
Australia’s scientific, engineering and technological
skills.
49