Rapport

More documents

Recommendations

Info

Det er sannsynligvis mange årsaker til dette, blant andre: • VA-Forskningen i Sverige utføres i svært stor grad av universitetene og det er primært universitetene som står bak de forskningsprogrammene som har vært omsøkt i forskningsfondene (eksempelvis STAMP finansiert av NUTEK og Urban Water finansiert av MISTRA) • Leverandørindustrien (innen VA) i Sverige synes i liten grad å finansiere forskning utenom egen virksomhet. De bedrifter som gjør det (eksempelvis Kemira, Alfa Laval, Danfoss etc.) legger like gjerne sin eksterne forskning til grupper utenfor Sverige som til grupper i Sverige • Svensk VA-industri sin egenfinansierte forskning (primært gjennom Svenskt Vatten Utveckling) er relativt beskjeden og skal, i henhold til Svenskt Vatten Utveckling sin strategi, være direkte anvendbar for Svenskt Vattens medlemmer Denne situasjonen har ført til at det er relativt lite kommunikasjon mellom de som utfører grunnleggende VA-Forskning og de som driver den industrielt anvendte FoU. Den første gruppen er i hovedsak doktorgradsstudenter med deres veiledere (professorer etc.), mens den andre gruppen like ofte er konsulenter. Selvsagt finnes det praktisk orienterte professorer som deltar i den anvendte forskning og teoretisk orienterte konsulenter som deltar i den grunnleggende forskning, men hovedinntrykket er at man har en viss grad av segregering av VA-Forskningen i Sverige. Det er også et inntrykk at det er relativt lite kommunikasjon mellom de ulike forskergruppene. Dette er ikke et spesielt svensk fenomen, men gjør seg gjeldende i mange land. Noe av årsaken til dette er at man ”spiser fra den samme krybben” dvs. at man er i en konkurransesituasjon når det gjelder å skaffe seg FoU-midler. • Presset på naturen (forurensning, klimaendring etc.) som medfører at de tekniske løsninger som var akseptable i fortiden ikke er det i fremtiden. • Det behov for kvalifisert personell som VA-bransjen vil ha behov for Sammenligner vi med andre bransjer, er det få andre som bruker så lite penger på FoU i forhold til verdiene som bransjen rår over som det VA-bransjen gjør. Det er spesielt forskning rettet mot fornying, rehabilitering, driftsoptimalisering som er mangelvare og som utvilsomt ville kunne gi store gevinster til bransjen. Denne situasjonen er ikke spesiell for Sverige, men avspeiles i de fleste land. Men nettopp fordi det er et globalt behov for løsninger som dekker de felt som her er omtalt, er det overrasende at ikke industrien, både VA-industrien og VA-leverandørindustrien ser seg tjent med å sette inn større FoU-ressurser her. VA-Forskningen har i langt større grad vært rettet mot de behov som det økende presset på naturen har forårsaket, for eksempel forurensning som fører til behov for nye rensemetoder både for drikkevann og avløpsvann eller klimaendringer som fører til behov for bedre forståelse for og utvikling av modeller for overvannsavrenning. I et langsiktig perspektiv er kanskje det tredje av de ovennevnte behov det viktigste, nemlig det å sørge for rekruttering av kvalifisert personale til VAbransjen. Man blir ikke høyt kvalifisert ved å studere teknologi som ble utviklet for 20-30 år siden. Derfor skiller universitetene og de tekniske høgskolene seg fra ingeniørhøgskolene. På universitetene må undervisningen være forskningsbasert, mens ingeniørhøgskolene kan drive det vi kan kalle erfaringsbasert undervisning. Av denne grunn vil universitetene alltid spille en sentral rolle. Forsvinner universitetsforskningen, er det store sjanser for at kvalitetsforskningen i et land også forsvinner. Dette er det flere eksempel på gjennom historien – ikke minst i stater med totalitære regimer. 4.3 Strukturell og finansiell satsing i forhold til behovet 4.3.1 Dagens satsing gjennom ulike kanaler I kapittel 3 diskuterte vi behovet for VA-FoU i Sverige. Hovedkonklusjonen var her at behovet drives av: • De enorme verdier som VA-bransjen forvalter Vi har ikke klart i å bringe frem en fullstendig oversikt over dagens finansielle satsing gjennom de ulike kanaler. Spesielt er det vanskelig å få oversikt over hvor stor universitetenes egenfinansierte forskning er. 44
Bevilgningen til VA-området i stort fra Formas var ca 9,5 mill kr i 2007, hvorav ca 2 mill kr kan sies å være VA-teknisk forskning. Bidraget fra Svensk Vatten Utveckling var 8,5 mill kr i 2007. 4.3.2 Finansieringsmodeller for større satsing, spesielt på anvendt industriell FoU Den forskningen det er referert til i pkt. 4.3.1 er i all vesentlig grad utført innenfor FoU-programmer finansiert gjennom ulike forskningsfond og -stiftelser. Som nevnt over, er det i svensk VA-Forskning en tradisjon for at det er universitetene eller konsortier av universitetsmiljøer som søker og som får tildelt finansiering til slike programmer. VA-industrien og leverandører til VA-industrien er i liten grad med. Som eksempel kan nevnes Urban Water der søkerne utelukkende var universitetsmiljøer. I mange andre land, for eksempel i Norge og i Finland, er det en tradisjon for at forsknings-fondene tildeler midler til en type forskningsprogram der det forutsettes at industrien bidrar med en andel (vanligvis 50 %) og forskningsstiftelsen resten. Dette tvinger de uavhengige forskningsmiljøene til å søke kontakt med industri som kan tenkes å være interesserte den forskning som skal utføres og som av den grunn er villige til å bidra. Det finnes mange modeller for samarbeid her. En modell er at mange industrivirksomheter går sammen om å stable på beina industriandelen. Dette var for eksempel tilfellet i det norske VAR-programmet (1983–1989). I dette tilfellet er forskningsresultatene vanligvis åpen for alle. En annen modell kan være at ulike industribedrifter bidrar med midler på spesifikke prosjekter hvor de har interesse og at de innenfor dette prosjektet får anledning til å beskytte noe av den viten som blir produsert. Dette var for eksempel tilfellet i det finske programmet Water Services Technologies (1997–2001). I Sverige har man hatt en tradisjon for at de største VA-selskapene i stor grad har drevet utviklingsarbeid for egen del. Eksempler her er den FoU som er drevet av Malmö VA-verk, av Rya-verket, av Stockholm Vatten etc. Disse bidragene har vært svært viktige og i større grad en den tradisjonelle universitetsforskningen bidratt til det gode omdømme svensk VAteknikk har internasjonalt. Selvsagt har universitetsansatte bidratt sentralt i disse prosjektene, men de har hatt karaktér av industriell egenforskning – styrt av VA-verkene sine egne kortsiktige behov. Mangelen på FoU-programmer organisert gjennom forskningsfondene men finansiert som en deling mellom fondene og leverandørindustrien synes å ha ført til liten kontakt mellom leverandørindustrien og forskningsmiljøene i VA-bransjen i Sverige. Unntaket her er IVL som nettopp er opprettet for å være industriens forskningsinstitutt. VA-leverandørindustrien synes imidlertid – av ulike årsaker – i relativt liten grad å ha utnyttet IVL. 4.4 Kommunikasjon av svensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og omverdenen for øvrig Blant Svenskt Vattens medlemmer har det blitt gitt uttrykk for at den VA-Forskning som produseres i Sverige blir dårlig kommunisert til de som skal ha nytte av den. Dette er ikke en typisk svensk problemstilling, men én som gjør seg gjeldende over hele verden. Kommunikasjon av forskningsresultater er komplisert av mange årsaker: • Universitetenes forskning må publiseres i internasjonale tidsskrifter av høy kvalitet (som kan synes vanskelig tilgjengelige for Svenskt Vatten’s medlemmer) fordi: - Det er kompetansegivende for den eller de universitetsforsker(e) som har utført arbeidet. Karrierestigen i universitetene krever internasjonal publisering - Det er inntektsbringende. De fleste universitetsinstitusjoner i dag må skaffe inntekter gjennom forskningsoppdrag for å dekke utgiftene til driften av institusjonene • Leverandørindustriens egenforskning er ofte belagt med hemmelighet og blir ikke publisert • VA-verkene sin egenforskning blir ofte ikke publisert fordi publisering krever en ekstra innsats som det ikke er budsjettmessig dekning for • Den åpne, industrielt anvendte forskning (for eksempel den finansiert av Svenskt Vatten Utveckling) får ofte en begrenset internasjonal utbredelse ettersom den ofte kun blir publisert i form av en 45
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?