Rapport

More documents

Recommendations

Info

Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Hela målgruppen VA-chefer Medlem i någon av Svenskt Vattens fackkommittéer Medlem i VA-yngre Figur 3‐1 Andel som anser at satsingen på Svenskt Vatten Utveckling bør øke. Figuren är hämtad från Svenskt Vattens medlemsundersökning från våren 2007. Medlemsundersökningen presenterades på Svenskt Vattens årsmöte 2007 i Malmö. turlig at jo nærmere utøvelsen av faget man sitter, jo flere er det som mener at man bør satse mer. Betryggende er det også at mesteparten av medlemmene av VA-yngre ser seg tjent med større FoU-satsing. Det er også interessant at de som var for en større satsing var villige til å ta konsekvensen av dette gjennom å bevilge mer (gjennom årsavgiften) til Svensk Vatten Utveckling (se Figur 3‐2). Avgiften er i dag (2007) 116 øre per person og år. Genomsnitt, öre 250 200 150 100 50 0 Hela målgruppen VA-chefer Medlem i någon av Svenskt Vattens fackkommittéer Medlem i VA-yngre Figur 3-2 Hvor mye er du beredt å satse per person og år for en utvidet virksomhet (Besvart av de som vil øke satsingen på Svenskt Vatten Utveckling). Figuren är hämtad från Svenskt Vattens medlemsundersökning från våren 2007. Medlemsundersökningen presenterades på Svenskt Vattens årsmöte 2007 i Malmö. Gjennom medlemsundersøkelsen kom det fram at videre arbeid med å forandre SV Utveckling var viktig ved gjennomføring av tiltak som: • Mer inflytelse til fagkomiteene • Nærmere samarbeid med andre FoU-finansiører • Mer samarbeid med Svensk VA-leverandør-industri. • Mer sammenholdte program • Gjennomgang og analyse av konsept og oppbygning av VA-FoU i Sverige og særlig den som finansieres av Svenskt Vatten Utveckling 3.3 Behovet for forskningsbasert undervisning for utdanning av personell til VA-bransjen Som vidt vi har klart å bringe på det rene finnes det ingen utredning om behovet for personell på høyere nivå til svensk VA-bransje. Derimot finnes en utredning (VA-Forsk rapport 2006-24) om kompetanse for driftspersonal på VA-verk. Når det gjelder VApersonell på sivilingeniør- og ingeniørnivå, er det ikke usannsynlig at en slik analyse i Sverige ville gi et bilde som tilsvarer det vi har funnet i Norge. Dette kan i korthet beskrives med Figur 3‐3 og Figur 3‐4. Figur 3‐3 viser aldersfordelingen av sivilingeniører og ingeniører i kommuner og VAR-selskaper. Man ser at ”veggen” med kommende pensjonister med fødselsår ca. 1945 nærmer seg raskt, mens påfyll av yngre i den andre enden ikke på langt nær er like bratt. Situasjonen for ansatte i privat sektor kan antas å ha tilnærmet samme fordeling. I Figur 3‐4 er vist gjenværende sivilingeniører i bransjen i ulike scenarier mht utdanningstakt og frafall pga pensjonering og annet frafall. Det scenariet i Norge som er mest realistisk i dag er en utdanningstakt på 15 siv.ing per år samt et frafall fra bransjen på 1 %. Som man ser, vil et slikt scenario nesten halvere antall sivilingeniører med fordypnings-kompetanse innen VA-teknikk i løpet av de neste 20 år. Dette tar utgangspunkt i at rekrutteringen forblir like lav som i dag, noe vi selvsagt håper ikke vil slå til, men uansett viser analysen at bransjen står overfor en meget vesentlig utfordring når det gjelder godt kvalifisert personell til VA-sektoren. Vi vet ikke om situasjonen er like alvorlig i Sverige som i Norge, men det er grunn til å frykte det. Dette vil uansett innebære at Sverige, som Norge, står overfor et formidabelt løft med hensyn til å skaffe nok personell med tilstrekkelig høy kompetanse til VA-bransjen i Sverige. 40
20 Antall pr. fødselår 16 12 8 4 0 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 Figur 3‐3 Sivilingeniører og ingeniører i Norge med tjenestekode VAR i kommuner og VAR-selskaper. NORVAR-notat ”Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen” (Lindholm og Moen, 2006). 900 Antall personer 800 Rest med 22 nye/år Bare pensjoner 700 600 Rest med 15 nye/år Bare pensjoner Rest med 22 nye/år Pensjoner – frafall 1% pr. år 500 400 2005 2010 2015 2020 2025 Rest med 15 nye/år Pensjoner – frafall 1% pr. år Figur 3‐4 Gjenværende sivilingeniører i VA-bransjen i Norge under ulike scenarier for nyutdanning og tap av personell pga pensjonering og annet frafall. NORVAR-notat ”Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen” (Lindholm og Moen, 2006). Noen svært viktige momenter med tanke på få ungdom til å ta høyere utdanning (MSc) innen VA-teknikk, er: • Man må i større grad fremstille virksomheten i bransjen som en industri (VA-industrien) som tilbyr livsviktige tjenester til samfunnet. Ungdom oppfatter VA-bransjen i hovedsak å tilhøre offentlig sektor og dit vil man helst ikke • Man må i større grad fremstille bransjen som spennende og ambisiøs og at bransjen er ute etter de skarpeste hjerner som kan bidra til løsning av lokale, regionale, nasjonale og globale utfordringer av betydning for menneskeheten • Bransjen må selv ha store ambisjoner fordi ungdommene vil være med på spennende og utfordrende prosjekter – ikke på virksomhet som gjør det man (les myndighetene) pålegger. Man må vise at VA-utfordringene er så krevende at bare de beste kan klare å løse dem For å oppnå dette, må VA-utdanningen være av topp kvalitet og topp kvalitet innebærer at undervisningen må være forskningsbasert. Et universitet kan ikke gi utdanning av topp internasjonal kvalitet uten at den foregår i et levende, aktivt og innovativt forskningsmiljø. Av dette fremgår det at også Svenskt Vatten må føle ansvar for den FoU som foregår ved universitetene, ikke bare for å løse kortsiktige behov i VA-industrien men også for å sikre tilstrekkelig høy-kompetent rekruttering til bransjen – en utfordring som kanskje er den største av alle utfordringene Svenskt Vatten står overfor. 41
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 22 and 23: 1.3.2 Leverandører til VA-industri
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72: Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?