Rapport

3 Behovet for
VA-FoU i Sverige
3.1 Generelt om behovet
for VA-FoU i Sverige
Selv om VA-industrien utvilsomt oppfattes som
svært praktisk orientert, nemlig å sørge for bygging,
drift og vedlikehold av infrastruktur til forsyning
av samfunnet med nok vann av ønsket kvalitet og
håndtering av brukt vann uten å forurense omgivelsene,
er det et underliggende behov for både grunnleggende
og praktisk anvendt forskning og utvikling
i bransjen.
FoU innen VA-teknikk kan sies å ha følgende
formål:
1. Å sørge for et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå
innen de fagområder som har betydning for at
VA-virksomheten skal være bærekraftig – både
økonomisk og miljømessig. Kunnskapsnivået blir
i hovedsak etablert gjennom utdanning på alle
nivåer. Undervisningsinstitusjonene og spesielt
universitetene (inkludert de tekniske høgskolene)
er viktige ettersom deres oppdrag er å levere
forskningsbasert undervisning
2. Å sørge for at den VA-tekniske infrastruktur blir
bygget, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at
målet for virksomheten (bestemt av overnasjonale,
nasjonale, regionale og lokale lover, direktiver
og forordninger) blir tilfredstilt. Dette formålet
vil normalt ikke kunne tilfredstilles kun gjennom
”universitetsforskningen” ettersom den forskning
som kreves i denne sammenheng som oftest er
mer praktisk orientert, og hører inn under praktisk
anvendt forskning og/eller utviklingsarbeid.
3. Å sørge for at det utvikles en VA-teknisk leverandørindustri
(herunder leverandører av produkter,
systemer og konsepter, rådgivende ingeniører
med ønsket kompetanse etc., etc.) og at
denne industrien blir konkurransedyktig, ikke
bare i hjemlandet men også internasjonalt. Dette
formålet kan kun tilfredstilles gjennom en kommersielt
orientert forskning med deltagelse av
industrien selv.
Svenskt Vatten kan neppe sies å ha et ansvar for å
dekke alle disse behov. De fleste ville tenke at Svenskt
Vatten’s ansvar er å dekke det behovet som er skissert
under pkt 2 over. Saken er imidlertid den at
behov under pkt 2 ikke kan dekkes uten at man har
bygget opp den kompetanse som behovet beskrevet
under pkt 1 representerer. Om ikke Svenskt Vatten
selv finansierer den forskning som er beskrevet
under pkt 1, må Svenskt Vatten i alle fall ta på seg
rollen som en sterk pådriver for at staten (gjennom
grunnbevilgning til universitetene) og ulike forskningsfinansiører
bidrar med midler som kan sørge
for et omfang og en kvalitet på forskning av kategori
1 som er på at akseptabelt nivå.
Et levende FoU miljø i VA-teknikk forutsetter,
etter vår erfaring, også en aktiv leverandør-industri
som etterspør den kompetanse som FoU-miljøet
besitter og likedan vil det være naturlig i et aktivt
FoU-miljø å ønske å delta i utviklingen av produkter,
prosesser og tjenester for den VA-tekniske leverandørindustrien.
Det står for oss som helt klart at
koplingen mellom FoU-miljøene og leverandørindustrien
i Sverige er for svak. Det er et faktum at viktige
leverandørindustrier i Sverige ofte har henvendt
seg til nabolandene for å finne FoU-kompetanse til
å utvikle sine prosesser og produkter fremfor til egne
miljøer. Det kan være at dette har noe med hvordan
opplegget for svensk VA-teknisk FoU er. Dette
betyr ikke at kompetansen til svenske forskere eller
svenske studenter står tilbake for den som finnes
i nabolandene, men at disse muligens har et bedre
opplegg for samarbeid med leverandørindustrien.
VA-leverandørindustriens nettverksorganisasjoner
(for eksempel VARIM) har også et ansvar her.
3.2 Svensk Vattens medlemmer
sin holdning til FoU
Svensk VA-industri er representert av Svenskt Vatten
og det er derfor naturlig å analysere hvilken
holdning Svenskt Vatten og dets medlemmer har til
FoU rettet mot egen bransje.
Denne analysen baserer seg på Svenskt Vattens
Medlemsundersökning, 2007. I denne undersøkelsen
svarte medlemmene som vist i Figur 3‐1, på spørsmålet
om satsingen på Svenskt Vatten Utveckling
burde øke.
Det er interessant at det er flertall som mener at
Svenskt Vatten bør satse mer på FoU og det er na-
39