Rapport

More documents

Recommendations

Info

1.3.2 Leverandører til VA-industrien (VA-leverandørindustrien) Dette begrepet innbefatter: • VA-konsulentene (rådgivende ingeniørfirma innen VA-teknikk) • VA-leverandør industrien – leverandører av produkter (rør, maskiner, kjemikalier, elektronisk utstyr etc.), prosesser (renseprosesser, dataprogrammer etc.) og tjenester (rådgivning, kursvirksomhet etc.) som benyttes av VA-industrien. 1.3.3 VA-bransjen VA-bransjen blir i denne rapporten brukt om hele virksomhetsfeltet, som inkluderer VA-industrien, leverandører til VA-industrien og dessuten institusjoner som driver undervisning, forskning og utvikling (FoU) innen VA-teknikk. 1.3.4 Lærestedene I utredningen vil følgende begrep bli brukt om de ulike former for læresteder: • Universiteter – institusjoner som gir høyere grads utdanning, dvs master- (MSc) eller sivilingeniørsutdanning og doktorgradsutdanning (PhD) – eksemplevis LTU, KTH, CTH, etc. I noen sammenhenger kan man også ha brukt formuleringen teknisk høgskole om slike institusjoner ettersom det er et vanlig uttrykk i Sverige • Ingeniørhøgskoler – institusjoner som gir lavere grads utdanning, dvs bachelor-grad (BSc), vanligvis en 3-årig teknisk utdanning, som kvalifiserer til MSc-studier ved universitetene. 1.3.5 FoU FoU-begrepet blir ofte brukt i mange ulike betydninger og det trengs en presisering her. OECD har utarbeidet retningslinjer for hva forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) skal være og vi vil bruke disse definisjonene her. Grunnforskning: «eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser». Grunnforskning er en nødvendig forutsetning for annen forskning, en investering i fremtiden. Den bidrar til å vedlikeholde, foredle og utvide den nasjonale kunnskapsbasen man trenger for å møte morgendagens utfordringer. Den er også nødvendig for å kunne følge med i og delta i den akselererende kunnskapsutviklingen internasjonalt. Grunnforskning er også viktig for samfunnets evne til kritisk selvrefleksjon. Grunnforskning kan videre inndeles i fri og strategisk grunnleggende forskning. De to formene stiller forskjellige spørsmål og er derfor gjensidig avhengig av hverandre. Fri grunnforskning (OECD: Pure basic research) er forskning utført med sikte på utvikling av ny kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller sosial nytte, og uten at noe aktivt gjøres for å anvende resultatene på praktiske problemer, eller for å overføre resultatene til sektorer som er ansvarlige for å anvende disse. Den frie grunnleggende forskningen drives av nysgjerrighet og en søken etter forståelse for forståelsens egen skyld. Strategisk grunnforskning (OECD: Oriented basic research) er forskning utført i forventning om at den vil skape en bred kunnskapsbasis som antakelig vil danne bakgrunn for løsningen av foreliggende eller forventede problemer eller muligheter i nåtid eller fremtid. Denne typen forskning drives av mer praktiske behov og innebærer en mer systematisk leting etter ny kunnskap for å løse spesifikke problemer. Anvendt forskning er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot: • å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller • å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester. 1.3.6 VA-Forskning og -utvikling (VA-FoU) I den grad det foregår grunnforskning som er direkte relevant for VA-industrien er dette strategisk 20
grunnforskning. I all vesentlig grad dekkes imidlertid VA-industriens kunnskapsbehov gjennom anvendt forskning (tillämpad forskning) og utvikling. Etter disse definisjonene vil vi finne at nesten all VA-teknisk forskning faller under kategoriene anvendt forskning eller utvikling. Det kan være hensiktsmessig å foreta et skille mellom: • Grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning – som ligger nærmere den strategiske grunnforskning og som i all vesentlig grad produseres av doktorander og andre forskere på universitetene – basert i hovedsak på et ønske om å erverve mer viten på VA-området. Målet med forskningen og metodene som brukes er bestemt av forskeren selv. De akademiske krav som settes til den forskning som skal lede fram til en doktorgrad, kan gjøre at denne oppfattes som mer grunnleggende enn den anvendte forskning, som ikke har et slikt siktemål. • Praktisk anvendt VA-teknisk forskning – som ligger nærmere utviklingsarbeid og som oftest er oppdragsorientert (dvs. finansiert av andre enn den institusjonen der forskningen foregår). Denne type anvendt VA-teknisk forskning drives i større grad av frittstående forskningsinstitutter/forskningsselskaper, av anvendte forskningsenheter (sentra o.l.) ved universitetene eller av industribedrifter. Målet med forskningen er som oftest satt opp av andre enn forskeren selv. Peter Balmér har i et foredrag for VAV i 1985 også brukt begrepet rasjonaliseringsarbeid som er definert som: systematisk utnyttelse av vitenskapelig og annen kunnskap for å oppnå forbedring eller effektivisering av allerede pågående virksomhet. Jeg føler imidlertid at dette i hovedsak er dekket opp av det andre punktet under definisjonen av utviklingsarbeid og vil ikke benytte dette begrepet i det følgende. Det fremgår av Svenskt Vatten’s egne dokumenter (Verksamhetsplanen) at Svenskt Vattens’s medlemmer ønsker mer anvendt forskning. Det er ting som kan tyde på at man bruker dette begrep om det som egentlig er utviklingsarbeid (eventuelt praktisk anvendt VA-teknisk forskning) og står i motsetning til det som skjer ved universitetene (grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning). Da er det viktig å minne om at den praktisk, anvendte forskningen sjelden blir god dersom den ikke bygger på grunnleggende anvendt forskning og resulterer i produkt/ prosess-utvikling. 1.4 Svensk VA-industri i perspektiv En bransjes foredlingsverdi (förädlingsvärde) utgjøres av de varer og tjenester bransjen produserer minus dens innsatsforbruk, dvs verdien av tjenester, råvarer, halvfabrikat og liknende som man bruker i produksjonen. I 2005 var det svenske bruttonasjonalproduktet (BNP) 2735 milliarder svenske kroner og industriens foredlingsverdi var 1861 milliarder. FoU utgjorde 2,88 % av BNP eller 4,4 % av foredlingsverdien. For VA-industrien er foredlingsverdien ganske nær omsetningen. Omsetningen er her regnet som driftskostnadene av VA-anlegg som skal dekkes av inntekter fra forbrukerne, i all vesentlig grad innkassert via VA-gebyrene Om vi antar at den totale FoU-innsats innen VAbransjen (dvs både den som foregår ved universitetene, FoU-instituttene, i VA-industrien og i VA-leverandørindustrien) går opp mot 40–50 millioner svenske kroner, så skulle det indikere en FoU-innsats på 0,2–0,3 % av VA-bransjens foredlingsverdi, dvs mindre enn 10 % av hva industrien generelt bruker på FoU. Ser vi dette i lys av at svensk VA-industri alene omsetter for mer enn 15 milliarder svenske kroner per år (14,3 milliarder i 2003) og at gjenanskaffelsesverdien av svenske VA-anlegg er beregnet til ca 500 milliarder SEK, så er det ingen tvil om at innsatsen i FoU innen svensk VA-bransje er langt mindre enn hva den burde være. 21
Page 1: Rapport Nr 2008-03 Svensk FoU innen
Page 5 and 6: Svenskt Vatten Utveckling Svenskt V
Page 7 and 8: Forord Svenskt Vatten har gitt unde
Page 9: 5 Alternative modeller for organisa
Page 12 and 13: som stämmer överens med centrets
Page 14 and 15: SVAF is proposed to be organized as
Page 16 and 17: utviklingsarbeid samt VA-Forskning
Page 18 and 19: form (WSSTP). Hensikten er å lage
Page 20 and 21: I bilag 1 i rapporten er det - som
Page 24 and 25: 2 En beskrivelse av svensk VA-FoU o
Page 26 and 27: området. Forskningen omfatter 70 u
Page 28 and 29: Avdelingen ledes av professor Greg
Page 30 and 31: • Uppsala Universitet • Sverige
Page 32 and 33: 2.2.12 Oppsummering vedrørende for
Page 34 and 35: Utover dette er prosjektene oriente
Page 36 and 37: siert i denne perioden, er i overen
Page 38 and 39: disse doktorene innen VA-teknikk ha
Page 40 and 41: • Den FoU som utføres av VA-leve
Page 42 and 43: Procent 80 70 60 50 40 30 20 10 0 H
Page 44 and 45: 3.4 Behovet for innovasjon i svensk
Page 46 and 47: Det er sannsynligvis mange årsaker
Page 48 and 49: apport med begrenset leserkrets. P
Page 50 and 51: NTH’s laboratorier og personell m
Page 52 and 53: The Programme is currently administ
Page 54 and 55: leverandørindustrien i liten grad
Page 56 and 57: Målet med en ny organisasjonsmodel
Page 58 and 59: Innføring av en senter-modell knyt
Page 60 and 61: oppdragsmengden fra VA-leverandøri
Page 62 and 63: AB LTU AB KTH IVL AB SV VAV SVAF NO
Page 64 and 65: et forutsettes finansiert gjennom d
Page 66 and 67: 7 Svensk Vattens rolle i tilrettele
Page 68 and 69: Bilag 1 Eksempel på hvordan SVAF-s
Page 70 and 71: SVAFvest pga senterets faglige prof
Page 72:
Svensk FoU innen VA-Teknik Box 4760
show all

Rapport

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?