Slik fungerer jernbanen

More documents

Recommendations

Info

Pakkesvitsjer Sorterer elektronisk informasjon. En kan si at det er en form for telefonsentral for datakommunikasjon. Pakkesvitsjen sørger for at en melding sendes fra avsender til riktig mottaker. En pakkesvitsj har svært stor kapasitet for overføring av informasjon. Telefonsentraler og pakkesvitsjer bygges gjerne sammen. Pakkesvitsj Fiberoptisk kabel – bedret kapasitet og kvalitet I fiberoptiske kabler overføres informasjonen ved hjelp av lys. Fordelene med fiberoptiske kabler er: ■ Meget stor kapasitet. Fiberoptiske kabler har nærmest «ubegrenset båndbredde». Begrensningene ligger i dag på transmisjonssystemene. ■ Skjermet mot støy. Alle kabler langs elektrifiserte jernbanetraseer ligger i et elektromagnetisk støyfylt miljø. Siden fiberkabler ikke blir påvirket av elektromagnetisk støy, er de spesielt godt egnet til bruk langs elektrifiserte jernbanetraseer. ■ Lang rekkevidde. Liten demping i fiberkablene gjør at signalet ikke behøver å regenereres («forsterkes») så ofte. Det transmisjonsutstyret som i dag benyttes av Jernbaneverket kan overføre signaler over 50 km før signalet blir så svekket at det må regenereres. Digitale transmisjonssystemer benyttes for å overføre informasjon på fiberkablene. Kabler – en livsnerve Jernbaneverket har som mål å legge fiberkabel langs hele jernbanenettet, om lag 4000 km. I dag har vi om lag 2700 km fiberkabel. Parallelt med fiberkabelen ligger det parkabler på alle strekninger. Den eldste parkabel som er i bruk ble lagt i 1927. En overgang til et rent fiberbasert kabelnett er i dag teknisk mulig. Siden Jernbaneverket allerede har parkabler langs hele jernbanenettet, vil det nok ta noen år før et rent fiberbasert kabelnett er en realitet. Langs jernbanetraseene forlegges kablene på følgende måte: ■ Kabelkanaler i betong er den mest kostbare forleggingsmetoden. Denne metoden har etter hvert blitt standard for kabelanlegg på sterkt trafikkerte strekninger. Fordelen med denne metoden er at kablene ligge godt beskyttet, samtidig som faren for at kablene skal skades, ved f. eks. gravearbeider langs sporet, er liten. Kabler i kanal langs sporet Anviserskilt En hovedkabel kan ha opptil 500 kabelpar. Hvert kabelpar kan ha en funksjon – som i eksemplene til høyre. Fjernstyring av klokker og høyttalere Togledelse Kabelpar
■ ■ Luftkabler opphengt i kontaktledningmaster er en annen metode som benyttes. Denne metoden er klart billigere enn betongkanaler, men kabelen er mer utsatt for skader. Metoden benyttes i dag først og fremst når det er krav om en hurtig kabelforbindelse. Disse kablene vil på sikt bli lagt i bakken, enten i kanaler eller direkte i bakken. Jordkabelanlegg er den mest benyttede anleggsmetode. Her blir kablene enten pløyd direkte ned i bakken, eller det graves en grøft og kablene legges i etterpå. Dette er en billigere anleggsmetode enn kanaler. Ulempen sammenliknet med kanalanlegg er en større sannsynlighet for graveskader ved arbeider langs sporet. Samtidig vil feilretting ta lengre tid, da det ofte vil være nødvendig å grave opp kabelen når den skal repareres. Internett og intranett Jernbaneverket lanserte sitt nettsted i august 1999. Sidene presenterer og informerer om Jernbaneverkets oppgaver og organisasjon. Nettstedet inneholder nyhetsstoff relatert til Jernbaneverket, opplysninger om pågående prosjekter, oversikt over jernbanenettet, historiske fakta og lenker til andre jernbanerelaterte nettsteder. Internettadresse: http://www.jernbaneverket.no I løpet av første kvartal i 2000 skal Jernbaneverket presentere en ny intranettløsning. Målet er å styrke Jernbaneverket gjennom bl.a. bedret servicenivå, informasjonsflyt og effektivitet, og redusere papirbruket. Intranettet vil hjelpe organisjonen med å strukturere og dele informasjon og dokumenter – på tvers av organisatoriske grenser og uavhengig av den normale arbeidstiden og geografisk plassering. 37
Page 1 and 2: Slik fungerer jernbanen
Page 3 and 4: Introduksjon Framføring av tog kan
Page 5 and 6: Jernbaneverket driver og utvikler b
Page 7 and 8: Jernbanen som samfunnselement Det o
Page 9 and 10: Nøkkeltall for strekninger av det
Page 11 and 12: Framføring av tog - hva kreves? Kj
Page 13 and 14: Jernbanens trasé og stasjoner Kort
Page 15 and 16: Krengetog: Kan lettere holde farten
Page 17 and 18: Fra kraftverk til lokomotivets moto
Page 19 and 20: Kontaktledningsnettet Strømmens ve
Page 21 and 22: Kontaktledningsanlegget sammenkoble
Page 23 and 24: Kontaktledningsanlegget: stort beho
Page 25 and 26: Lavspenningsanlegg Lys, varme og si
Page 27 and 28: Det er - og skal være - trygt å k
Page 29 and 30: Stasjonenes sikringsanlegg Mens lin
Page 31 and 32: Veisikringsanlegg - mot veien - mot
Page 33 and 34: Automatisk togkontroll - ATC Automa
Page 35 and 36: Togledelse: Togleder legger togvei
Page 37: Teleanlegg Jernbaneverket har i dag
Page 41 and 42: Vedlikeholdsradio - til feltarbeide
Page 43 and 44: Apparatskap - AS Skap som står ved
Page 45 and 46: Overgangskurve Kurve som binder sam
Page 48: Jernbaneverket Postboks 1162 Sentru

Slik fungerer jernbanen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?