Slik fungerer jernbanen

More documents

Recommendations

Info

Stabilt banelegeme Dersom banelegemet ikke er stabilt, men hever eller senker seg ujamt langs sporene,hjelper det ikke om kontaktledningsanlegget er som det skal. Særlig når farten blir stor, er det derfor spesielt viktig at skinnene ligger i ro og i stabil høyde. Eldre anlegg: Lavere høyde i tunnelene Der kontaktledningene går gjennom tunneler, er høyden over skinnene ved eldre anlegg redusert noen steder helt ned til 4,85 meter fra normal høyde 5,60 meter. Høydeforskjellen er da tatt opp over en lengre strekning. <strong>Slik</strong>e høydeendringer er lite gunstig ved høy hastighet. Nyanlegg for høyhastighet bygges derfor i dag slik at kontaktledningene har samme høyde i tunneler som på åpne strekninger. Kontakttråd i sikksakk For å unngå at strømavtakeren slites bare på et sted, og for å få lengre avstand mellom mastene der banen har kurver, går kontaktledningene i sikksakk over sporene. På eldre linjer er utslaget normalt om lag 40 cm. til hver side fra sporets midtlinje. Ved nybygging i dag for tog med høyhastighet, benyttes 30 cm. Kontaktledningenes vekslingsfelt Ved hver loddavspenning på kontaktledningene er det vekslingsfelt hvor to ledningsparter er elektrisk sammenkoblet, men overlapper hverandre mekanisk. Dette skjer hver 800 eller 1 600 meter. Forbigangsledninger På mange av de større stasjonene er det forbigangsledninger som bringer elektrisk strøm forbi en stasjon. På denne måten er det mulig å koble ut strømmen i kontaktledningen på en stasjon for eksempel ved vedlikeholdsarbeider. Fjernstyrte brytere og jording På mastene er det montert fjernkontrollert brytermotor og brytere som muliggjør utkobling av spenningen mellom hvert seksjonsfelt. I alt 1 500 fjernkontrollerte brytere betjenes fra de bemannede elkraftsentralene. Fra de bemannede elkraftsentralene kan feil på kontaktledningsanlegget lokaliseres relativt raskt. Alle deler som kan føre strøm og inngår i kontaktledningsanlegget – og som ligger nærmere spor enn fem meter – er jordet. Dette for å beskytte både liv og anlegg når det oppstår feil på kontaktledningsanlegget. Jording hindrer blant annet at anlegg brenner opp på grunn av feil som gjør at strømmen finner seg en annen vei enn forutsatt. Mastene er eksempelvis jordet til skinnegangen. 40 cm Strømavtaker Konvensjonelt 30 cm Kontakttråden går i sikksakk for at kullslepestykket på strømavtakeren skal slites jevnt Høyhastighet Kontakttråden Tverrsnitt i naturlig størrelse Kontaktledningssystemet med delene det består av på en vanlig fri linje 18
Kontaktledningsanlegget sammenkoblet i nett Kontaktledningsanleggene er koblet sammen i et nettverk. Koblingen gjøres i egne koblingsanlegg. Dette gir en sterkere og mer stabil strømforsyning enn om hver enkelt banes anlegg skulle fungere som isolerte enheter. Kondensatorbatterier – «vitaminpiller» Omformerstasjonene er gjerne plassert med 30-100 km mellomrom. Kondensatorbatterier plassert mellom omformerstasjonene bidrar til å redusere overføringstapene for den elektriske energien. På noen strekninger er det nødvendig med forsterkningsledninger for å redusere effekttap. Farlige høyspentledninger Kontakttrådene fører strøm med høyspenning, og må som andre høyspentledninger ikke berøres. Vekslingsfelt Overgang fra en kontaktledning til den neste. Her er vist dobbeltfelt der hver kontaktledning er festet til et fastpunkt på midten og avspent med lodd i hver ende. Avstanden mellom vekslingsfeltene blir da ca. 1 600 meter. Det brukes også enkeltfelt med fastpunkt i den ene enden og lodd i den andre. Da blir avstanden mellom vekslingsfeltene omlag halvparten – 800 meter. Vekslingsfelt 40-60 meter Fast punkt Loddavspenning Loddavspenning 800 meter 800 meter 800 meter 800 meter 19
Page 1 and 2: Slik fungerer jernbanen
Page 3 and 4: Introduksjon Framføring av tog kan
Page 5 and 6: Jernbaneverket driver og utvikler b
Page 7 and 8: Jernbanen som samfunnselement Det o
Page 9 and 10: Nøkkeltall for strekninger av det
Page 11 and 12: Framføring av tog - hva kreves? Kj
Page 13 and 14: Jernbanens trasé og stasjoner Kort
Page 15 and 16: Krengetog: Kan lettere holde farten
Page 17 and 18: Fra kraftverk til lokomotivets moto
Page 19: Kontaktledningsnettet Strømmens ve
Page 23 and 24: Kontaktledningsanlegget: stort beho
Page 25 and 26: Lavspenningsanlegg Lys, varme og si
Page 27 and 28: Det er - og skal være - trygt å k
Page 29 and 30: Stasjonenes sikringsanlegg Mens lin
Page 31 and 32: Veisikringsanlegg - mot veien - mot
Page 33 and 34: Automatisk togkontroll - ATC Automa
Page 35 and 36: Togledelse: Togleder legger togvei
Page 37 and 38: Teleanlegg Jernbaneverket har i dag
Page 39 and 40: ■ ■ Luftkabler opphengt i konta
Page 41 and 42: Vedlikeholdsradio - til feltarbeide
Page 43 and 44: Apparatskap - AS Skap som står ved
Page 45 and 46: Overgangskurve Kurve som binder sam
Page 48: Jernbaneverket Postboks 1162 Sentru

Slik fungerer jernbanen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?