Begeistret Vår 2015

VÅR 2015 

ET MAGASIN AV KVINNER I NETTVERK 

TEMA: 

Familien 

“ 

Linn, 34 år og singel 

Én, men ikke alene 

OM 

3EKTESKAPET 

Intervju med Annie Schaug 

FORVANDLEDE LIV | BOKTIPS | FRA REGIONENE

KVINNER I NETTVERKS 

VISJON 

VI ER EN FELLESSKRISTEN STIFTELSE SOM HAR ET KALL TIL Å FORMIDLE 

VEKKELSE, FRIHET OG UTRUSTNING TIL KVINNER I NORGE. GJENNOM ARRANGEMENTER 

OG NETTVERKSBYGGING VIL VI INSPIRERE DEN ENKELTE TIL HELHJERTET TILBEDELSE 

OG ETTERFØLGELSE AV JESUS KRISTUS. VI VIL FORMIDLE ET GUDSLIV SOM 

FORVANDLER MENNESKELIV – LOKALT OG GLOBALT. 

REDAKSJONEN 

Redaktør 

Foto, tekst 

Tekst 

Foto, tekst 

Sjefredaktør 

Takk til Kristine Kvanneid Hommefoss, Maria Berrum Lande og Inger Gaudestad for korrekturlesing

LEDER 

Det finnes en gave som er større en 

alle gavene vi får på livets landevei. 

Den største gaven er som alle de 

andre, den er gitt oss. Den er ikke 

noe vi har gjort oss fortjent til. Livet 

er noe som er gitt oss.” Det er forskjell 

på å ta livet for gitt og ta livet 

for gitt”. Det er en dyp setning. Ofte 

kan vi ta livet vårt for gitt, som den 

største selvfølge. God helse, foreldre 

som stiller opp, friske barn, et arbeid 

å gå til, egen bolig, egen bil, ferier, 

familien vår. 

Familie er så mye! Noen har stor 

familie, andre har liten familie. Noen 

har ikke familie, men ønsker seg det. 

Mange sier familien er oasen hvor 

påfyll, glede og kjærlighet råder. 

Andre sier familien er kilde til uro og 

engstelse. 

På samme måte er menigheten 

vår åndelige familie. Der gleden av 

tilhørighet, gleden ved å treffes, 

gleden ved å jobbe i lag mot et felles 

mål, gleden ved å søke Gud sammen, 

gleden ved å bety noe for hverandre, 

er noen av fordelene. 

I sommer er det flere store familiefestivaler 

i landet vårt. Forkynnelse 

for store og små. I fjor var jeg så 

heldig at jeg fikk ha med meg mine 

to barnebarn på sommerleir. I år er 

to tantebarn invitert med, det var 

julegaven fra oss. Tur med tante og 

onkel. De skal få høre om og møte 

Jesus! 

Jeg har det godt når resten av familien 

min har det godt. 

I denne utgaven av Begeistret får du 

lese flere gode historier rundt dette 

fantastiske temaet, FAMILIE. 

God lesing! 

Ann Kristin Sollihaug 

Sjefredaktør 

3

Gi en gave! 

Ønsker du å gi en gave kan du sende det til misjonskonto: 

3000.23.88193 eller driftskonto: 3000.14.64473 

Ansvarlig utgiver 

Kvinner i Nettverk 

Sjefredaktør 

Ann Kristin Sollihaug 

ann.kristin@kvinnerinettverk.no 

Redaktør 

Heidi Gellein 

heidi@kvinnerinettverk.no 

Layout & produksjon 

Reklamebanken 

www.kvinnerinettverk.no 

Følg oss gjerne på Facebook!

8 Tips 06 

Annie Schaug 08 

Hvilemodus 12 

Hilsen fra jentene 14 

Instagram 15 

Temasider familie 16 

En, men ikke alene 22 

Tro i hverdagen 24 

25 DIY 

27 Relasjonscoachen 

28 Fra Regionene 

31 Fra mammahjertet 

33 Tanker om Gud 

34 Kvinner i Nettverk - Norden 

36 Ukraina 

40 Tid for 

BLI MED KiN TIL ISRAEL MARS 2016! 

KiN ønsker å ha fokus på Israel. Vi vil være med å be for og 

velsigne Israel! 

Dette blir spennende og oppfylte dager på reise i ”Bibelens land” og i Jesu 

fotspor! Turen er lagt opp slik at vi kan ha god tid til både sosialt og åndelig 

felleskap! Vi ser frem til å ta dere med inn i bibeltekstene på de ulike stedene 

vi skal besøke. Velkommen til å bli med oss til gamlebyen i Jerusalem, nattverdstund 

i Gravhagen, en stille morgen på Genesaretsjøen, vandretur i Cæsarea, 

og mye, mye mer! Vi ønsker at mennesker skal få oppleve dette fantastiske 

landet og bli varm i sin kjærlighet til land og folk. 

Hjertelig velkommen til spennende og oppfyllte dager! 

For mer info: www.kvinnerinettverk.no 

Kvinner 

i Nettverk 

Lederteam: 

Gunhild O. Hansen, Gunvor S. Andresen 

Wenche Egeland, Elin L. Fagerbakke

Hør på lovsang og gode podcasts når du er på stranda, går tur, 

kjører bil, eller bare slapper av. 

Husk at Gud er der du er, han er med uansett. Du behøver ingen stille 

stund for å snakke med han. Del hjertet ditt med Gud. 

Dra på en kristen festival/konferanse nær deg. Hvis du ikke har mulighet 

til å være med på hele festivalen, så er det som regel mulig å komme på 

enkeltmøter. Bibelcamper har også fine seminarer og møter. 

Spør Gud om det er noe han har lyst til å gjøre sammen med deg. 

Gud er kreativ, det kan du også være. 

Arranger bønnekvelder for venner eller familie i løpet av sommeren. 

Ta gjerne nattverd sammen. 

Finn minst tre ting å takke Gud for hver dag. Gjør det gjerne sammen 

med familien. Små barn kan også være med på dette, for eksempel 

når dere ber aftenbønn. 

Hvis du synes det er vanskelig å lese i bibelen, så kjøp en bra andaktsbok 

med bibelhenvisninger. Ta den og bibelen med deg i kofferten når du reiser. 

En stille stund med bare deg og Gud er fint og gir styrke for dagen. 

Du kan for eksempel stå opp litt tidligere enn du hadde tenkt, eller 

finne et annet pusterom i løpet av dagen eller kvelden. 

6

I dette nummeret av Begeistret har vi valgt å 

sette fokus på familien. Det er den viktigste 

byggesteinen i samfunnet vårt og den er også 

viktig i menigheten. 

Jeg har lyst til trekke fram en liten familie fra Bibelen som 

inspirerer og utfordrer meg. Det er familien hvor Maria, Marta 

og Lasarus er sentrale medlemmer. Vi kan lese om dem flere 

plasser i Bibelen, og det er tydelig at disse var i Jesus sin 

innerste sirkel. 

Hva kan disse tre lære oss? Først og fremst at vennskapet 

med Jesus preget denne familien. Jesus – Guds egen sønn - 

trivdes veldig godt sammen med dem, og de pleiet vennskapet 

med han. De feiret relasjonen til Jesus, og det var til dem 

Jesus gikk i gjestebud bare timer før han ble arrestert i Jerusalem. 

Familien ”Lasarusen” gir oss også et realistisk bilde av livet 

sammen. Livet sammen for dem som familie, hadde hele spekteret 

av erfaringer og følelser. Det var tårer, frykt og skuffelse 

når sykdom og død rammet. Feiring av oppstandelsens kraft 

når mirakelet skjedde. Klaging når det praktiske arbeidet ikke 

var jevnt fordelt. Rike stunder ved Jesu føtter. Vekkelse som 

brøt ut fordi Jesu kraft hadde berørt familien. Det naturlige 

og overnaturlige gikk hånd i hånd. Gjennom familiens åpne 

hjerter og deres åpne hjem, fikk Jesus, disiplene og andre del 

i denne måten å leve sammen på som familie. 

Det er min bønn for deg og meg: At vi skal være levende, 

pulserende familier hvor Jesus trives. Kanskje er det noen 

justeringer vi må gjøre i vårt individuelle liv og i måten vi behandler 

hverandre på, for å forløse enda større velsignelse i 

og gjennom din og min familie? Den Hellige Ånd vil hjelpe oss 

til å se, forstå og handle på det som Gud viser oss, og som vil 

bringe enda mer liv og takknemmelighet inn i våre familier. 

Elin Linde Fagerbakke 

Leder, Kvinner i Nettverk 

7

VI ER RETTFERDIGE FOR GUD 

8

INTERVJU MED 

ANNIE SCHAUG 

Teksten inneholder utdrag fra 

den kommende boken som 

Annie har skrevet. 

Dette er uthevet i teksten. 

Boken kommer på 

Proklamedia forlag 

høsten 2015. 

Tekst: Heidi Gellein 

For mange år siden, utenfor huset til familien 

i Finnmark, la ei lita jente seg ned i snøen 

og lagde engler. Da hun senere hadde lagt 

seg, lurte hun på om Gud kunne se englene 

hun hadde laget. Hun kjente ikke Gud. Eller 

Jesus. Han var bare den babyen i krybba 

som de pyntet med hver jul og så pakket 

bort. I dag lever Annie livet sitt for Jesus. 

Hun berører mange liv gjennom sin tjeneste. 

Hun er kjent for mange av oss i Kvinner i 

Nettverk som en fantastisk forkynner. 

Vi som har møtt Annie, glemmer henne ikke. 

For hun stråler av glede. 

FINNKJERRINGA 

En dag tuslet to små jenter langs veien på Magerøya, 

der Annie vokste opp. Det var Annie og søsteren hennes. 

Jentene hadde fått beskjed fra mammaen sin om å gå til 

finkjerringa. Finnkjerringa var en sjaman, som er en person 

som regnes for å ha særskilt kontakt med åndeverdenen 

i sjamanistiske trossystem. De håpte finnkjerringa kunne 

gjøre dem friske fra hoftefeilen de hadde. Denne dagen 

forandret mye i Annies liv: 

«Dagen etter denne seansen hos finnkjerringa var jeg blitt 

forandret. Jeg kjente meg liksom ikke helt igjen. Jeg bannet 

og fikk voldsomme raseriutbrudd.» «Jeg var fanget i et garn 

som var så vanskelig å komme ut av.» 

Dette var Annies første kontakt med det åndelige. Hun var 

bare 6 år. 

ÅNDELIG KARRIERE 

Annie ble i dette garnet i mange år. Tiltrukket av åndeverdenen 

begynte hun å oppsøke huldra, de døde, og ble med 

på åndelige seanser. Da hun var 13 år begynte hun med 

spiritisme. Snart var det Annie som ledet seansene. 

Da Annie var 16 år og ferdig med ungdomsskolen, visste 

hun ikke helt hva hun ville. Hun elsket å tegne og male, og 

ble overtalt av venninnen sin til å reise på folkehøyskole for 

å ta «form- og farge». 

9

JESUS KOM 

Det var en kristen folkehøyskole Annie begynte på. Hun 

unngikk andaktene, skyldte på vondt i magen, og fortsatte 

med sitt åndelige liv. Men hun kunne ikke unngå Gud. Etter 

et halvt år på skolen, møtte Annie Gud da hun var alene på 

rommet sitt. 

«Plutselig kom jeg inn i en henrykkelse. Jeg ble så overasket for 

jeg hadde ikke påkalt noen i seanse, eller brukt noen medier 

for å se inn i den åndelige verden. Jeg begynte å gå ned i en 

dal. Det var varmt og tørt, og en skikkelse dukket opp midt i 

den tørre dalen. «Hvem er du?» spurte jeg. Mannen var mild i 

ansiktet og sa: «Jeg er Jesus fra Nasaret.» «Jesus?», 

gjentok jeg. «Han som vi pakker ned når julen er 

over, barnet i krybben, og stjernen i toppen 

av treet?» 

Annie fikk et sterkt møte med Jesus. 

Hun fikk se de kreftene hun hadde holdt 

seg til, og hvordan de ønsket å holde 

henne fast. Hun fikk se en Jesus som 

tok hennes navn ut av Djevelens munn 

og satte det på sitt hjerte. Det er viktig 

for Annie å fortelle, at da hun fikk denne 

åpenbaringen av Jesus, så forsto hun at 

det ikke finnes åndelige gråsoner: - Disse 

gråsonene finnes ikke, slik det spiritistiske og 

New Age mener. Jeg så tydelig at det er himmel 

og helvete. Lys eller mørke. Senere skjønte jeg at det er 

evangeliet: Å se løgnens far, Djevelen, som hadde forført 

meg inn i en spirituell verden, og så få se Jesus. Da forsto jeg 

at Jesus er verdens frelser. Derfor er jeg så radikal når det 

gjelder disse tingene som forkynner. 

Si at 

det går den 

rettferdige vel, 

Sine gjerningers 

frukt får han 

nyte 

Jesaja 3,10 

IKKE GOD NOK 

Etter den dagen har Annie levd sitt liv for Jesus. Det har ikke 

bare vært lett. Hun har møtt mange prøvelser og fristelser. Men 

hun har valgt å skjule seg i hytten som hennes frelser har bygd 

til henne. Hun har valgt å finne sin glede i Herren. 

Annie har opplevd det som mange andre strever med: å ikke føle 

seg god nok. Å føle seg avvist. Familien hennes syntes det var 

flaut at Annie plutselig var blitt en brennende kristen. De ville 

hun skulle reise sørover, der det var flere som henne. De neste 

årene kjente hun stadig på at hun ikke var god nok i familien. 

At foreldrene brukte mer tid hos hennes søsken enn hos henne. 

«Jeg led av dette å aldri «være god nok.» 

Forkastelsen stod som et spett i magen min. 

Uansett hva jeg gjorde så ble det aldri bra 

nok. Det vokste opp en perfeksjonisme 

i meg, jeg ville være best og gjøre alt 

superb.» 

Annie traff etter hvert Svein. De giftet 

seg, og flyttet til Bergen der han jobbet. 

Hun drømte om å få mange barn, og 

de ventet og ventet. Det var vanskelig. 

Hvorfor hjalp ikke Gud? Også dette førte til 

selvfordømmelse og følelsen av å ikke få det 

til. Etter fem år kom endelig en etterlengtet sønn. 

AURORA 

«Etter to år ble jeg gravid igjen og det ble stadfestet at det 

var en jente. Jeg kalte henne Aurora og jeg snakket mye om 

hvor lykkelig jeg var. Jeg hadde verdens skjønneste gutt på to 

år og snart skulle jeg føde datteren vår. 

Annie hadde endelig fått fred. Hun hadde møtt sin frelser 

midt i den kaotiske åndeverdenen hun levde i. Møtet var 

sterkt og forandret livet hennes. Jesus sa til henne: 

«Du, mitt kjære barn, du vil komme til å møte mange fristelser 

og prøvelser, men vit at jeg også er der. Jeg har bygd en hytte 

til deg som du skal skjule deg i på den onde dag (Salme.27.5).» 

LITT OM ANNIE 

Jeg er 57 år og har vært forkynner på heltid i 

ca 15 år. 

Gift med Svein i 33 år og har to voksne gutter. 

Jeg har tatt fag i forskjellige retninger, men 

klarte ikke å finne ut hva jeg skulle, før jeg tok 

imot kallet fra Gud som forkynner. 

Jeg er utdannet billedkunstner i Bergen og 

Coach på BI. Har også et semester på Ansgar 

bibelskole og 3 års bibelskole. 

Min glede og nåde fra Gud er å formidle Jesus 

og skryte uhemmet av verdens frelser. 

Han som er sannheten og livet. 

Ved alle svangerskapskontrollene var alt normalt. Men 

plutselig følte jeg en sorg i mitt hjerte. Jeg analyserte sorgen 

og sa til Herren: «Det er sikkert bønnenød» Så jeg lagde meg 

en bønneliste over dem jeg ville be for. Men sorgen bare 

tiltok. Brått fikk jeg veer og dro til legen. Legen sa: «Du må på 

sykehuset for hjertelyden er ujevn.» Svein kom hjem og vi ilte 

avgårde midt i rushtiden. Jeg ba og sa: «Gud, Aurora tilhører 

deg og det gjør jeg også. Nå er ansvaret ditt, Herre. Hjelp 

meg.» Vi sa ingen ting til hverandre i bilen. Vi bare gråt stille. 

Svein dro hjem for å vente sammen med gutten vår på to år. 

Barnet ble født dagen derpå, blå og forkommen. Jeg hørte 

et stort sukk komme ut av munnen hennes idet de føyk ut 

av rommet og inn i et annet rom. Etter en tid kom de inn 

på rommet til meg og sa: «Hun er død, vil du se henne? Vi 

har stelt henne og hun er fin nå.» Aurora lå med lukkede 

øyne og jeg kjente på de lange øyevippene og den lille 

oppstoppernesen. Jeg sjekket om hun pustet: «Nei, ingen 

pust.» Jeg la meg lengre ned i sengen og håpet på å få sove 

slik at når jeg våknet ville Aurora også våkne opp.» 

Hvor var du da Aurora døde? Annie ropte til Gud. Og Gud 

svarte henne. Midt i sorgen: «Jeg var din festning, jeg holdt deg 

fast». Annie fikk oppleve at Gud var der midt i den forferdelige 

sorgen, å miste et barn i tidlig krybbedød. Annie fikk være 

i hans festning de neste årene. I ekteskapet der hun lengtet 

etter at mannen skulle bli frelst. I årene frem til han ble frelst 

fant hun trøst hos Gud. Og gjennom å miste enda ett barn. 

10

Annie og Svein fikk en gutt til. De var så lykkelige. Bare ett år 

etterpå ble Annie gravid igjen. Sju måneder ut i svangerskapet 

fikk de beskjed om at gutten i magen ikke ville overleve 

svangerskapet. Annie fikk tilbud om abort, men de takket 

nei. Rett før termin døde Benjamin i mammas mage. Han ble 

begravet sammen med Aurora. 

-Jeg er ikke skuffet på Gud, sier Annie. – Jeg har aldri tillatt 

hjertet mitt å bli skuffet på Gud. Gud har alltid vært der, i 

forkant. Mennesker kan trøste, klappe 

og heie. Og det er godt. Men de kan 

ikke formidle den freden i trøsten som 

Jesus kan. Gud er suveren i mitt liv. 

– Gleden i Herren er min styrke, sier 

Annie. – Det lever jeg etter. 

GUDS RETTFERDIGHET 

«Hvor var Gud da du mistet to 

barn?», «Hvordan kan du kalle ham 

rettferdig?», «Hvor er din rettferdige 

Gud?». Annie har møtt disse 

spørsmålene mange ganger. 

Når jeg ringer Annie for å snakke med 

henne, har hun noe på hjertet. Annie 

har hørt fra Gud, og hun vil dele med 

oss. Det er rettferdighet Annie gjerne 

vil snakke om. Guds rettferdighet. 

Ikke vår. Vi leser og snakker så mye 

om rettferdighet. Vi tar det som en 

selvfølge at vi vet hva rettferdighet 

innebærer. Men vet vi det? 

– Gud sa til meg, «Annie, du er 

rettferdig. Når du går ut og inn av min 

rettferdighet, så tramper du på Jesu 

blod». - Jesus ble rettferdig, forsetter 

Annie, -Jesus ble gjort til synd. Jeg 

må ransake mitt hjerte. Lever jeg som 

om Jesus døde forgjeves? Jesus har 

betalt prisen for meg da han døde 

for meg. En blodpris. For meg. Jeg er 

rettferdig som Guds barn. Jeg behøver 

ikke lure på det, eller gå inn og ut av 

rettferdigheten etter hva følelsene 

mine sier. Jeg kan ikke gjøre noe for å 

få rettferdigheten. Det er noe jeg kan 

hvile i, for det handler ikke om meg. 

Som det står i Galaterne 2,16: «Men vi 

vet at et menneske ikke blir rettferdig 

for Gud på grunn av gjerninger som 

loven krever, men bare ved troen på 

Jesus Kristus». 

Skjønner vi hva det betyr for oss? 

Det er det Annie så gjerne vil dele. 

Denne perlen av en sannhet. Denne 

hvileputen for oss slitne kvinner: Guds 

rettferdighet. Som ikke handler om å 

få som vi fortjener. – Rettferdigheten 

er troens hvile, sier Annie. - Vi kan ikke 

legge noe til ved vårt eget strev. Det 

kan vi bare glemme. Da blir vi bare slitne og mister fokus. 

Rettferdighet er en tilstand vi er i. Ikke av gjerninger. Prisen 

er betalt. 

VI ER RETTFERDIGE 

– Å være rettferdig er å være fullkommen uten synd, sier 

Annie. - I Romerne 8,33 står det: «Hvem kan anklage dem 

som Gud har utvalgt?» For det er en som vil forhekse vår 

ånd. Satan vil at vi skal gå bort i fra sannheten. Han vil 

forblinde oss, og sier at vi ikke er gode 

nok, sier Annie ivrig. Og hun vet hva 

hun snakker om. Hun har selv tatt et 

oppgjør med følelsen av å ikke være 

god nok. Hun har fått oppleve å bli 

satt fri fra denne løgnen. - Ingen kan 

anklage oss, ikke oss selv heller, for 

rettferdigheten er en gave som vi har 

fått. Den er nåde, kjærlighet, fred og 

glede. 

-Når vi skjønner at vi kan hvile i Guds 

rettferdighet, da ser vi vår stilling i 

Jesus. Ingen kan rive oss ut av Guds 

hånd. Gud er vår festning, sier Annie. 

Som mer enn de fleste har levd i ly av 

Guds festning. – Guds rettferdighet 

når opp til skyene, vi er alltid i ly av 

den. Annie forsetter ivrig, – når vi får 

en åpenbaring av at vi er rettferdige, 

som det står i Galaterne 2,16, så blir vi 

sterkere i troen. Da kan vi hvile i at vi 

er gode nok som vi er. 

Det er ikke alltid så lett å skjønne 

dette med Guds rettferdighet og at vi 

er rettferdige i han. Vi tenker ofte så 

annerledes enn Gud. 

- Vi måler i det vi har fått her på jorden. 

I det materielle, karriere, vellykkethet, 

status og mer. Hun har fått så mye 

av Gud, tenker vi, sier Annie, – og så 

sammenligner vi oss med andre. Men 

Gud ser sin rettferdighet i oss, han ser 

ikke hva vi har eller gjør. 

Det er sterkt å høre disse ordene om 

en rettferdig Gud, som gjennom sin 

sønns død ser oss som rettferdige, av 

en som har opplevd så mye i livet sitt. 

Det blir ikke bare ord. Det er levd liv, 

erfaringer og ikke minst åpenbaringer. 

Annie vil fortelle oss noe. At vi er 

gode nok. Alltid. Det må vi hvile i. For 

Jesus har betalt en blodpris for vår 

rettferdighet. Gud hvisket det i hennes 

øre for at vi skulle høre det. 

«Si at det går den rettferdige vel, 

Sine gjerningers frukt får han nyte» 

Jesaja 3,10 

11

Musikk for sjela 

1. Steph Macleod - Jesus is Lord 

2. Collin Raye - I get what I need 

3. Collin Raye - Give me Jesus 

4. Rebecca Lynn Howard - Lord I’m yours 

5. Collin Raye - Get up in Jesus’ name 

6. John Tipps – Anchor 

7. John Tipps – Hope 

8. John Tipps – Heaven come down 

9. Josh Garrels - Born again 

10. Josh Garrels – Heavens Knife 

11. John Garrels – The children song 

12. Leeland – God with us 

13. Leeland – Christ be all around me 

14. Leeland – Where you are 

15. Leeland – Tears of the saints 

16. Planetshakers – kiss towards 

17. David Andre Østbye – Tilbake 

18. Kristene Dimarco – It is well 

19. All sons and daughters – Wake up 

20. Amanda Cook – Wonder 

Frukt-og-bærsorbé 

Vi elsker kalde, fruktige smaker en varm 

sommerdag. Her kommer oppskriften på to 

sunne, enkle og uimotståelige sorbeer, som 

passer like godt til hverdag som til fest! 

Mango sorbét 

250g frosen mango 

110g Yoplait yoghurt vanilje 

30g Yoplait yoghurt sitron 

Bringebær sorbét 

250g frosne bringebær 

80g Yoplait yoghurt sitron 

60g Yoplait yoghurt vanilje 

2 klyper stevia eller annen søtning etter 

behov 

- Ta bærene/frukten ut av fryseren og legg 

de i en bolle. 

- Tilsett yoghurten. Jeg brukte Yoplait doble 

0, men du kan bruke vanlig yoghurt, kesam, 

gresk yoghurt osv. 

- Bruk en stavmikser eller en blender til å 

røre dette sammen til en myk masse. 

- Jeg valgte å tilsette søtning i bringebærsorbeten, 

men dette er selvfølgelig valgfritt. 

Jeg brukte stevia, men annen søtning kan 

også brukes. 

- Sorbéten smaker best like etter tilbredning, 

men kan også fryses i en boks. Det 

anbefales da å la den stå å tine litt før 

servering. 

PODCAST 

Last ned QR-scanner 

til din mobil og 

lytt til en god tale 

Elin Fagerbakke - 

La ditt rike komme 

http://podcast.salem.as/ 

elin-fagerbakke-la-ditt-rikekomme/ 

Hallvard Hasseløy - 

Du har allerede fått det 


halvard-hasseloy-du-har-allerede-fatt-det/ 

Judah Smith - 

A new you (del fire) 

http://thecity.org/message/ 

a_new_you_part_four 

Siri Iversen - 

Du er kalt til å bli formet 


siri-iversen-du-er-kalt-tilblir-formet/ 

Elin Fagerbakke - 

Se jeg gjør noe nytt 


elin-fagerbakke-se-gjorjeg-noe-nytt/ 

BIBELVERS 

til oppmuntring 

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier 

Herren. 

Om syndene deres er som purpur, 

skal de bli hvite som snø, 

om de er røde som skarlagen, 

skal de bli hvite som ull. 

Jesaja 1:18 

Sannelig, jeg sier dere: 

Alt skal menneskene få tilgivelse for, 

både synder og spott, hvor mye de 

enn spotter. 

Markus 3:28 

Mine barn, dette skriver jeg til dere 

for at dere ikke skal synde. Men om 

noen synder, har vi en talsmann hos 

Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 

2 Han er en soning for våre synder, 

ja, ikke bare for våre, men for hele 

verdens. 

1.Johannes 2:1-2 

... og bli funnet i ham, ikke med min 

egen rettferdighet, den som loven 

gir, men med den rettferdigheten 

jeg får ved troen på Kristus. Det er 

rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. 

Filipperne 3:9 

Men dersom vi bekjenner våre synder, 

er han trofast og rettferdig, så 

han tilgir oss syndene og renser oss 

for all urett. 

1.Johannes 1:9 

For han har fridd oss ut av mørkets 

makt og ført oss over i sin elskede 

Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og 

har fått tilgivelse for syndene. 

Kolosserne 1:13-14 

Så er det da ingen fordømmelse 

for dem som er i Kristus Jesus. For 

Åndens lov som gir liv, har i Kristus 

Jesus gjort deg fri fra syndens og 

dødens lov. 

Romerne 8:1-2 

Da bekjente jeg min synd for deg 

og skjulte ikke min skyld. 

Jeg sa: «Jeg vil bekjenne 

mine lovbrudd for Herren.» 

Og du tok bort min syndeskyld. 

Salme 32: 5 

Han tilgir all din skyld 

og leger alle dine sykdommer. 

Han frir ditt liv fra graven 

og kroner deg med barmhjertighet 

og kjærlighet. 

Salme 103: 3-4

HILSEN FRA JENTENE 

I det første kapittelet av Markus-evangeliet står det om 

folkemengden som flokket seg om Jesus: 

«Da det var kveld og solen var gått ned, brakte de til han 

alle de syke og besatte, og hele byen var samlet utenfor 

døren…» 

«Tidlig neste morgen, mens det enda var helt mørkt, sto 

han opp og gikk ut til et ensomt sted og ba der. Men Simon 

og de andre skyndet seg etter, og da de fant ham sa de: 

«Alle leter etter deg!»» 

Mark. 1, 32 og 35-37. 

I denne historien fra Bibelen ser vi at Jesus møtte 

forventninger og press, og vi ser hvordan han taklet disse 

utfordringene. 

Jeg har lyst til å skrive litt om forventninger og press i min 

hilsen fra oss i Jenter i Nettverk. 

Vi unge møter mye press, og dette kan lett ta bort fokus 

fra Gud i hverdagen. Det er forventninger fra skole, jobb, 

menighet, venner, familie, etc. Noen ganger blir det for mye 

for oss. Alltid noe som ikke helt er godt nok. Alltid noe som 

en ikke rekker og får til sånn som en ønsker det. Det er lett 

å bli stressa og lei seg, og det er lett å skli litt bort fra Gud 

når en kjenner det sånn. 

Derfor vil jeg minne oss på hvordan Jesus taklet 

forventningene og stresset. 

Foto: Ruth Amalie Hellemo 

Selv når det var på det mest intense, så trakk han seg 

tilbake for å være sammen med sin Far. Der i stillhet fant 

han fred, styrke og glede og ble fylt av den kjærligheten 

som gjorde at han alltid hadde noe å gi. 

La oss følge eksempelet til Jesus hvor han fokuserer på sin 

Far, midt oppi alle ting. Da finner vi fred og trygghet hos 

Ham, og i Guds kjærlighet finnes den virkelige hvilen. 

Amalie Linde Fagerbakke 

14

@ceciliecoward @maristromsbogjorv @annesigne 

@eirinlongfield @elisevistnes @heddal 

@aasalf @ingridlouiseringoen @instahovland 

@tovewell @maristromsbogjorv @signemarieh 

@ingvildandresen @tonjeailin @ceciliecoward 

15

FAMILIE 

I dette nummeret 

av Begeistret har 

vi valgt temaet 

familie 

Det er et stort og viktig 

tema, og det var ikke så 

lett å vite hva vi skulle 

fokusere på. Familier er 

forskjellige. Livene våre er 

forskjellige. Vi møter alle 

gleder og sorger. Gud er 

hos alle og i alt vi møter. 

Det var noe av dette vi 

ønsket å dele med dere 

lesere. 

Vi har møtt fire modige 

mennesker som har delt fra 

sine liv: 

Marianne, Linn og Paul og 

Janne. Vi har spurt dem 

om hvordan de har 

erfart og erfarer Gud i sine 

liv. 

Fullt navn: Marianne Synnes Braseth 

Alder: 44 år 

Jobber som: Senterleder ved UiO på Skjærgårdsheimen 

Bor på Flekkerøy, utenfor Kristiansand 

Er gift og har tre barn 

Har ved flere anledninger vært taler og tolk på konferansene til Kvinner 

i Nettverk. 

16

EN FAMILIE PÅ FEM: 

hadde derfor med seg ansiktsmaling. Slik har de fått konkrete 

opplevelser av at de kan bidra selv om de er barn. Jeg tror det 

har betydd mye for dem, at vi har gjort dette sammen som 

familie, at det ikke bare er jobben til mamma og pappa. 

Tekst: Maria Berrum Lande Foto: Privat 

Marianne Braseth lever et liv sammen med 

familien sin der Jesus er en naturlig og viktig 

del av hverdagsbildet. Jesus er ikke bare en de 

tar frem på søndager, på gudstjenester eller 

møter. De snakker om han og med han. Hjemme. 

Sammen. Virkeligheten som barna til Marianne 

vokser opp i, handler blant annet om at folk 

skal bli kjent med Jesus. Både ute i verden og 

hjemme i hverdagen. 

Allerede som tenåring fikk Marianne et kall om at hun ikke 

skulle leve et «A4- liv». I dag har Marianne og ektemannen 

stått sammen i en fulltidstjeneste for Ungdom i Oppdrag 

(UIO) i over 20 år. Vi opplever at Gud har kalt oss til dette, 

sier Marianne. Sammen har hun og mannen også fått tre barn, 

som i dag er mellom 9 og 14 år. 

Hvordan kan familielivet kombineres med tjenesten dere står i? 

- Som ektepar og trebarnsfamilie er dette hverdagen vår. Sånn 

har det alltid vært. Jeg kan ikke svare på hvor stor prosentandel 

jobben min dekker, annet enn at den er en fulltidstjeneste. Jobben 

er en livsstil. Barna har blitt en del av denne livsstilen, og de er 

en del av fellesskapet på Skjærgårdsheimen. De har vært med 

på stabsturer, misjonsreiser og villmarksturer med studenter. Det 

har de vært helt siden de var små, forteller Marianne. 

-Kan barn være med å ta del i en livsstil som deres? - Å dele 

Jesus med andre mennesker har et veldig konkret uttrykk for 

barna våre. De har forstått at det er mange måter man kan 

hjelpe et menneske på. For eksempel har de lært noe om å gi. 

Da familien Braseth dro ut til karenske flyktninger på grensen 

mellom Thailand og Burma for to og et halvt år siden, var 

barna med på å kjøpe inn klær og leker. Barna våre hadde fått 

ansvar for å lage et aktivitetsopplegg til barna i landsbyen, og 

Marianne opplever utfordringer i arbeidet, men også 

store gleder. - Det er et stort privilegium å komme tett på 

mennesker i forskjellige livssituasjoner. Man kan kjenne på sin 

egen begrensing, og mange ganger møter vi oss selv i døra. 

Det er heller ikke slik at det bestandig skjer, det vi ber om, eller 

det vi kjemper for. Med tanke på barna, forteller Marianne at 

hun og ektemannen har valgt å være ærlige. - Det er viktig 

å ta dem med og våge å være ærlige med dem, men med 

visdom. De har selv fått være med å be for folk som har vært 

syke. Noen har blitt friske, og noen har ikke blitt det. Jeg tror 

det er viktig å presentere barna for ulike aspekter ved livet, og 

ta spørsmålene deres på alvor. Vi svarer så godt vi kan. 

Det er mye temperament i familien Braseth. Og både små 

og store har rikelig behov for, og anledning til, å praktisere 

tilgivelse i hverdagen. - Vi går på en smell rett som det er. Da 

er det viktig å be hverandre om tilgivelse og hjelpe hverandre 

å gjøre opp. Vi prøver å leve etter det Bibelen sier, om at solen 

ikke skal gå ned over vår vrede. 

-Helt fra barna var bittesmå, har det vært en naturlig del av 

familielivet og hverdagen å lese i Bibelen, forteller Marianne. 

Hun har sett verdien av å lese ulike barnebibler for barna, ikke 

bare de klassiske søndagsskolefortellingene om «Noas ark» og 

«Daniel i løvehulen». Ved fylte syv år, har barna deres fått hvert 

sitt nytestamente, slik at de kunne lese evangeliene sammen. De 

har også hatt utbytte av å lese biografier om kristne mennesker 

og annen kristen litteratur for barna. - Vi ber sammen, vi ber for 

hverandre, og for syke. Vi ber for ulike folkeslag, for familie og 

venner, for misjonærer. En vanlig start på dagen, er at familien 

leser en andakt sammen og noen vers fra Bibelen. Til slutt ber de 

sammen rundt kjøkkenbordet. - Det er jo ikke slik at barna alltid 

har lyst til å be, men vi oppmuntrer dem til i alle fall å finne en 

ting å takke for. Slik kan vi modellere gode vaner for dem. Ved 

å be konkrete bønner med barna, får de selv erfare konkrete 

bønnesvar, og de får et bevisst forhold til Guds nærvær. Vi har en 

kjempemulighet som foreldre til å formidle troen vår. Når barna 

blir inkludert, kan vi lære dem å be og takke Gud. Våre barn blir 

motivert av ansvar og opplevelsen av å bidra til felleskapet. 

Marianne vet at hverdagslivet deres kanskje ser litt annerledes ut 

fordi de jobber i UIO. - Dette er et valg vi har tatt. Men selv om 

man ikke jobber i fulltidstjeneste, kan man jo for eksempel reise 

på teamtur eller leir som familie. Vinterferien eller sommerferien 

kan være en god anledning til å reise på oppdrag der man får 

være hender og føtter for Jesus. Barna i familien Braseth trives 

med familiens livsstil. De har jo selv fått erfare noe om hvor 

meningsfylt livet med Jesus er. 

17

FAMILIE 

Tekst: Elise Vistnes Foto: Anne Signe Øygarden 

Janne og Paul er lett å bli glade i. Selv om de 

har vært sammen lenge, oppfører de seg som 

kjærester, fulle av liv og iver etter både livet og 

hverandre. Begge har siden ungdommen valgt å 

følge Jesus. Sammen har de krysset landegrenser 

og kulturer i misjonsarbeid. De har opplevd 

gleder med familien, og tøffe tak i motgang. 

- Hvem er Jesus for dere? spør jeg. Uten å tenke seg om, kommer 

svaret fra Janne: - Alt. Hun forklarer videre: - Det er utenkelig 

å leve hver for oss, og som familie, uten Jesus. Det har 

hele tiden handlet om å lytte til ham med tanke på hvilken 

retning vi skal velge. Janne utdyper: - Ikke bare retning, men 

alle hverdagens situasjoner. Det er Jesus som har vært og er 

Herre i våre liv. Vi spør han når det dukker opp noe. Han setter 

kursen og vi følger etter. 

Paul var 12 år da han ble kristen. To år senere fikk han et tydelig 

kall av Gud til misjon. – Det var skremmende og tydelig. Jeg 

hadde valget om å følge Jesus eller ikke. Det var ingenting 

midt imellom, forteller Paul. - Noen år senere møtte jeg Janne. 

Hun hadde også et misjonærkall, sier han, og smiler til Janne. 

Det er et smil som uttrykker omsorg og mange år med trofast 

LITT OM PAUL OG JANNE: 

Navn: Paul og Janne Roland 

Alder: 67 år 

Ekteparet bor på Volleberg i Songdalen og er aktive i Kristiansand Frikirke. 

Sammen har de vært misjonærer i Japan i 18 år. 

De har fire barn og ni barnebarn. 

I pensjonisttilværelsen jobber Paul noe på Loland behandlingssenter, et behandlingstilbud 

for rusmisbrukere, og som frivillig i frikirken. 

Janne er eldste i menigheten og er aktiv i sjelesorgsarbeidet der. 

18

kjærlighet. - Etter en del kluss i begynnelsen, visste vi at det 

skulle bli oss. To uker etter at vi giftet oss, reiste vi til Japan. 

Ekteparet veksler på å svare på hva troen har betydd for deres 

familie i gleder og utfordringer. Janne begynner å forteller fra 

hun var barn. - Det var ikke naturlig å be sammen med foreldrene 

mine. Det har vi gjort annerledes, sier hun og ser på 

Paul før hun fortsetter. - Når utfordringer har vist seg, særlig 

da barna var små, gikk vi sammen med barna og ba. De kunne 

ikke være med i de store misjonsavgjørelsene, men vi inkluderte 

dem i prosessen. Vi har vært bevisste på å innlemme 

barna våre i bønn, både i utfordringer og ikke minst i takk, 

understreker Janne. De har fortsatt å dele bønneemner med 

hverandre i familien, også etter at barna er blitt voksne. 

Da familien kom hjem fra Japan, ble Paul syk. Han slet med 

depresjon og angst. Barna var 6, 9, 13 og 15 år gamle da de kom 

tilbake til Norge. Det var en stor omveltning for alle å komme 

hjem. Paul stilte ofte spørsmål ved depresjonen. «Hvorfor 

skjedde det, når jeg prøvde å følge Guds vilje? Hvordan kunne 

Gud la det skje?». Før de reiste til Japan hadde Paul også noe 

angst. - Men jeg var fri fra angsten i de 18 årene vi var i Japan. 

Da vi kom tilbake til Norge, la angsten og depresjonen seg 

over meg som et tungt teppe. Jeg var så langt nede noen 

ganger, at jeg spurte meg selv: «Hva skal jeg gjøre nå?». Det 

føltes tomt og nytteløst, som om Gud ikke hørte. Jeg var ved 

slutten av meg selv. Da var det bare viljen igjen. Jeg nektet å 

gi opp. Det var ikke en «kvikk-fiks», erklærer Paul. Prosessen 

for å bli kvitt angsten tok 7-8 år, med samtaler, forbønn, sjelesorg 

og bearbeiding. – Jesus var med. Uten han hadde jeg 

ikke klart det, sier Paul. 

Janne rister på hodet og ler, da hun forteller om hjemkomsten 

fra Japan. – Jeg ble enda mer avhengig av Jesus i den tiden. 

Du kan tenke deg å være kone til en deprimert mann, mor 

til fire barn, og nylig hjemvendt fra misjonsmarka. Jeg måtte 

søke Gud mye mer enn før. Jeg var avhengig av bønn og forbønn. 

Fortellingen om «Fotsporene i sanden» var til trøst. Når 

jeg ikke orket å be selv, måtte jeg spørre andre om å gjøre det 

for meg. Det var livsviktig å være 

ærlig om hvordan vi hadde det 

til de nærmeste. Vi fikk god 

støtte av menigheten, og 

opplevde trygg støtte 

av de som hjalp oss. 

Janne ser på Paul og 

fortsetter: 

- I den tiden ble 

sangen av Helen 

H. Lemmel et holdepunkt 

for meg. De 

begynner begge to å 

synge sangen: 

”Turn your eyes upon Jesus, 

look full in His wonderfull face, 

and the things of earth, 

will grow strangely dim, 

in the light of His glory 

and grace.” 

”Turn your eyes upon Jesus, 

look full in His wonderfull face, 

and the things of earth, 

will grow strangely dim, 

in the light of His glory and grace.” 

- I vanskelige tider i livet må man ha fokus på Jesus. Det 

er ikke alltid vi skjønner alt, og det er greit, sier Janne. 

Hun fortsetter: - Nå er vi her, og opplever å få nye og 

spennende opplevelser i livet med Gud. Hvis vi gjør oss 

tilgjengelige for han og ønsker å bli brukt, så gir han 

oss muligheter, selv om vi er pensjonister! De humrer. 

Paul legger til: - Vi vil være midt i det Gud kaller oss til. 

I påsken var vi på tur til Kenya med 20 ungdommer fra 

menigheten. Jeg var med som en slags bestefar og fikk 

se og heie fram ungdommer fra Norge og Kenya. Vi opplevde 

bønnesvar og ledelse fra Gud. Paul ser meg inn i 

øynene og sier: - Hva kan vel bli bedre enn det? 

19

FAMILIE 

Tekst: Heidi Gellein 

Linn sitter i sofaen med en kopp te. Hun er en av 

de mange som enda ikke har funnet seg en å dele 

livet med. En av dem som venter. Og håper. Linn 

har valgt å være ærlig og åpen om hvordan det 

er å være 34 år og singel. Hun vil gjerne snakke 

om noe som vi ikke snakker så alt for mye om i 

kristne miljøer. Hva gjør vi når drømmeprinsen 

drøyer? Hvordan er det å være uten mann og 

barn når så mange på samme alder er etablert? 

Jeg lytter ydmykt til denne kloke og modige 

jenta som over en kopp te deler av hjertet sitt.

LITT OM LINN 

Fullt navn: Linn Kronheim 

Alder: 34 år 

Bor i Grimstad, aktiv i Grimstad misjonskirke 

Synger i lovsangsteam, og tar sangoppdrag ellers 

Jobber som lærer i barneskolen 

-Det er egentlig helt greit å være singel, sier Linn og smiler. 

– Men jeg skulle jo gjerne hatt noen. En å komme hjem til. 

Ser jo at så mange andre på min alder etablerer seg. Da ser 

jeg hva jeg ikke har. Det hadde vært fint å være to i mange 

sammenhenger. Ha en å dele gleder og sorger med. En å reise 

på tur med, en å være sammen med andre par med. Det er 

ikke alltid så gøy å være alene når andre er par. 

Ordene kommer lett. - Jeg er vant til å snakke, ler Linn. - Jeg 

er jo lærer. Til og med barna hun underviser spør hvorfor hun 

ikke har kjæreste. Å være singel og over 30 betyr å møte 

mange forventinger hos andre. «Når skal du finne deg noen 

da?», «Når er det din tur?». – Jeg lurer jo på det selv, når er 

det egentlig min tur, sier Linn. 

-Jeg har vært irritert på Gud, sier Linn ærlig. – Jeg har spurt 

han hvorfor det ikke blir min tur. Jeg har sett på de andre, 

som har funnet noen, og kjent på misunnelse. Jeg har vært 

sur på Gud. Jeg har spurt han, «hører du meg ikke når jeg 

snakker til deg?». Da er det som om Gud sier til meg: «Jeg har 

jo kontroll, stoler du ikke på meg?». 

Det har ikke alltid vært lett, men Linn forteller at det siste året har 

hun opplevd å få en større tillit til Gud. – Jeg ber om at jeg skal 

få en mann, og legger det i Guds hender. Jeg syntes jo at han har 

fryktelig god tid, men jeg velger å stole fullt og helt på Gud. At 

den mannen han har for meg er bra. At han er verdt å vente på. 

Han har ikke skapt meg til å være alene, og da må han fikse det. 

Linn tør å håpe nå. – Jeg kjenner at det kommer. Jeg har mer 

håp nå enn før. Gud sier til meg at jeg bare må slappe av for 

han har en plan. 

Linn har valgt å hvile hos Gud. Hun har erfart at troen holder. 

At Gud er der når det gjør skikkelig vondt. – Jesus er alt for 

meg, sier Linn. – Jeg har opplevd ting i livet som jeg ikke 

hadde klart uten Gud. Jeg trodde aldri jeg skulle komme 

gjennom å miste pappa, som døde for fem år siden, men det 

gjorde jeg. Da opplevde jeg Gud helt på nytt. Det var som om 

han stod og holdt rundt meg. Det vonde jeg har opplevd har 

styrket troen min, befestet den. 

Linn er sosial, og er aktiv i menigheten. Men hvordan er 

det egentlig å være singel i kristne miljøer? Jeg spør, og 

Linn våger å svare ærlig. – Mange menigheter er veldig 

familiefokuserte. Og det er bra. Men det er fint å ta hensyn til 

alle. Det er mange i forskjellige livssituasjoner i en menighet: 

single, skilte, enker og enkemenn, de som har ektefeller som 

ikke går i menigheten. Det er lett å føle seg litt ekskludert. 

Sommerstevner kan også være vanskelige. Det er lett å tenke 

at hvis jeg bare hadde hatt en familie, da hadde jeg passet 

inn. Jeg kan føle at jeg ikke passer inn i et system, i en plan. 

Det gjør vondt, rett og slett. Linn tenker litt, før hun fortsetter. 

– Det kan jo ha med meg selv å gjøre. At jeg ekskluderer meg 

selv, sier hun ettertenksomt. 

Hvordan ønsker du å bli møtt, lurer jeg på. Linn er ikke i tvil 

når hun svarer: - Jeg vil ikke bli syntes synd på. Og så er jeg 

veldig lei av fraser som «han kommer når du minst venter 

det», og «du må ikke være så kresen». Forståelse er bra. Å bli 

møtt med et «jeg skjønner at du lengter etter det». Slik Gud 

møter meg. 

21

Tekst: Sheila Lykkås 

Det var august 1995, og jeg forsøkte å finne 

meg til rette i den store, kjølige leiligheten 

som jeg hadde takket ja til. Jeg var 22, nylig 

blitt singel og nettopp uteksaminert fra 

bibelskole i Sverige. 

OM Å VÆRE ENSOM 

Full av forventning skulle jeg avslutte tilværelsen i kollektiv, 

få meg mitt eget sted og starte mitt eget liv. Etter en intens 

boligjakt, hadde jeg funnet en nydelig leilighet med store 

gammeldagse vinduskarmer og en deilig hage rundt. Leiligheten 

var i hovedhuset på en gammel ærverdig bondegård, og den 

hadde to store stuer og en luke ned til en potetkjeller. Stor nok 

plass til meg og mine mange arvede ting. 

To år før hadde nemlig min mor uventet gått bort. Vårt hjem 

hadde blitt pakket ned og satt på lager, mens jeg standhaftig 

insisterte på å gjennomføre planen om bibelskole. Nå ville jeg 

bare tilbake til byen der vi to hadde bodd, ta fram tingene, 

sette utover møblene, og gjenoppbygge hjemmet mitt. Jeg 

ville også kjenne etter om det var noe legedom for mitt 

fortsatt så sorgtunge hjerte i dette å ta fram alt igjen. 

Den store leiligheten trakk strøm, men var og forble kald. Etter 

noen uker kunne husverten fortelle meg at forrige leieboer 

hadde vært psykisk syk, og at han meget motvillig hadde 

måttet flytte. Jeg skulle ikke være engstelig om vedkommende 

lusket litt rundt, sa hun. Han var ikke farlig! Men etter dette ble 

det aldri like hyggelig i hjemmet mitt igjen. Og luken i gangen, 

åpnet for ideen om at den psykisk syke en natt skulle komme 

klatrende opp derifra for å hevne seg på den nyinnflyttede 

som hadde overtatt etter han, altså meg. 

I denne leiligheten opplevde jeg hva det ville si å være ensom. 

De to årene med venninner på bibelskole, hadde holdt denne 

knugende følelsen unna. De tre venninnene mine hadde alle 

vært til stor støtte og vist enorm forståelse etter tapet av min 

kjære mor. Vi hadde grått, ledd, bedt og snakket sammen, og 

jeg hadde på nådefullt vis kommet meg igjennom mitt livs 

krise med hodet hevet og troen på Guds godhet i behold. Nå 

derimot, var jeg tilbake i hjembyen min, alene, trist, og med 

den gryende erkjennelsen av at saker og ting ikke inneholder 

noe nærvær av den man savner. 

Høsten ble tung og lang. Jeg arbeidet i barnehage og hjalp 

til i menigheten, men ingenting ga meg den samme gleden 

som før. Hver dag grudde jeg meg til å komme hjem etter 

jobb, og jeg lengtet stadig etter å kunne dra hjem til mammas 

middag og hennes elskelige evne til nettopp å være mitt 

hjem. Det var dårlige innkjøp, skapene var nesten tomme og 

husholdet elendig. Jeg forsøkte å holde hovedstua varm, sov 

der om natta, med mental fluktvei ut vinduet i tilfelle den gale 

mannen skulle komme tilbake. 

Etter noen uker i min så feilslåtte elendighet begynte 

galgenhumoren å melde seg. Jeg hadde lært en barnesang 

på bibelskolen, og hver dag på vei inn i leiligheten sang jeg; 

«Jesus er Herre i vår familj, Jesus er Herre i vår familj, Jesus er 

Herre i vår familj - han og ingen annen!» Og så smålo jeg for 

meg selv. Som om jeg hadde noen familie! Besteforeldre og 

tanter, ja; men mor i himmelen og far i USA, var ikke så mye 

å skryte av. Jeg syntes det var morsomt å synge dette, og 

den kalde leiligheten svarte med sin flotte gjenklang. En god 

leilighet å synge i, i det minste! 

22

GUDS ORD TRØSTER 

Gud er nær til den som har et sønderknust hjerte, sier 

profeten Jesaja så trøstende et sted. Og den som aldri har 

vært sønderknust, får kanskje ikke til fulle oppleve nettopp 

det. En dag på høsten i 1995, lot jeg ordene i barnesangen 

bli utgangspunkt for en ny type bønn. Jeg behøvde at Jesus 

skulle bli Herre i mitt liv, selv om livet mitt var alt annet enn 

det jeg hadde forventet meg. Jeg begynte å si: «Jesus du er 

Herre nå også, nå som jeg ikke har noen familie. Nå som jeg 

føler meg helt alene i verden og ikke har noen som står meg 

helt nær.» Og gjennom tårene visste jeg at jeg kunne få lov til 

å føle meg hel, selv om jeg var bare én. 

Bibelen har så mange gode kamerater å by på gjennom et 

livs vandring. Det står om Abraham, at da han bare var en, ble 

han kalt, og velsignet til å bli et stort folk! Det står om kvinnen 

ved Sykars brønn, at hun hadde hatt fem menn, og at Jesus 

ba henne om å erstatte dem med et liv i lydighet til verdens 

frelser. Det står om Johannes, at han følte seg mer elsket enn 

alle de andre, han var liksom den som Jesus virkelig elsket, 

mer enn noen annen. Disse tre og mange flere hjalp meg 

gjennom denne mest ensomme perioden i livet mitt. Det å 

bruke ettermiddagene med Bibelen oppslått gjorde meg 

stadig tryggere på at Jesus fortsatt så meg og at han slett 

ikke hadde glemt meg. Jeg var bare en akkurat da, men en 

gang langt der framme skulle jeg få oppleve å tilhøre noen 

igjen. Imens kunne jeg få ta imot alt som finnes i frelsen. All 

kjærlighet som jeg trengte. All trøst som var nødvendig for å 

bli virkelig fri. All trygghet som ga meg gode netter tilbake. 

Tro på framtiden og Guds nærvær i hverdagen. 

ÉN, MEN IKKE ENSOM 

Jeg ble aldri helt lykkelig i den kalde, skumle leiligheten med 

romklang. Jeg visste tidlig at den bare var en mellomstasjon. 

Men i denne perioden lærte jeg at Gud var min, og at jeg 

var Hans. At jeg var like elsket som Johannes. At Gud hadde 

løfter for meg, sånn som han hadde det for Abraham. I 

denne leiligheten begynte jeg igjen å gi Gud ære. Jeg fikk 

gradvis opplevelsen av at Jesus var der sammen med meg. 

Jeg erfarte at Han virkelig er alt jeg behøver: Far, hjertevenn, 

trøster, den som tørket tårene mine. Da jeg flyttet derifra var 

jeg ikke ensom lenger. Jeg kjente at jeg var hel, selv om jeg 

var alene. 

Året etter var jeg ferdig med å søke bakover for å finne trøst. 

Jeg flyttet til en annen by, begynte å studere, og fant mannen i 

mitt liv i Jesusgruppa på Universitetet. Livet ble travelt, jeg fikk 

synge, være i et studentmiljø, oppleve kjærligheten. I dag gleder 

jeg meg over et liv fylt med folk, og et gjesterom i aktivt bruk. 

Jeg har selvfølgelig vært både ensom og trist siden også. 

Jeg har mange ganger savnet min mor, og sørget over at 

min far er så langt unna. Noen ganger får jeg trøst av å ha 

venner og familie i livet mitt. Ektemann og barn er de største 

velsignelsene i mitt liv, og jeg takker Gud for dem hver dag! 

Men om ensomhetsfølelsen på alvor melder seg igjen, så 

trengs det mer enn folk. Ingen mennesker kan være det Han 

kan være! Det er bare Jesus som kan gjøre meg hel i mitt 

indre. Bare i nærhet til Gud er jeg helt tilfreds. Hans fred 

overgår all forstand.

TRO I HVERDAGEN 

Tre om ekteskapet 

Vi har spurt tre damer noen spørsmål om ekteskapet. 

Her er svarene: 

1. HVA ER DET BESTE MED EKTESKAPET? 

2. HVA SETTER DU MEST PRIS PÅ VED MANNEN DIN? 

3. HVORDAN PLEIER DERE FORHOLDET I HVERDAGEN? 

4. HVORDAN MØTER DERE UTFORDRINGER? 

5. HVA GJØR DERE MED UVANER? 

6. HVILKE RÅD VILLE DU GITT DEG SELV VED STARTEN 

AV EKTESKAPET? 

Anne Wenche Hellem, 57 år. Gift i 33 år. 

Har fire barn, tre svigerbarn 

og et barnebarn 

1. Det beste med å ha en mann er at det 

er en som stadig sier han elsker meg. Og 

så er det godt å ikke være alene, og å ha 

en å prate med om det meste. Fellesskapet 

og vennskapet er det beste med ekteskapet. 

2. Jeg har en mann som er veldig god til å lytte 

og det passer fint for jeg prater mye. Ellers vet jeg at jeg kan 

stole på han i alle ting. Han er veldig skikkelig. 

3. Vi har alltid prata mye sammen. Det har gjort at vi ikke har 

hatt de store konfliktene og kranglene, når det har vært tøffe 

tak. Vi har for det meste vært i forkant. Da ungene bodde 

hjemme var vi nøye med å ha en helg eller to i året hvor vi var 

sammen bare vi to. Det var og er viktig for oss å ta tid til å være 

kjærester inni mellom. 

4. Vi snakker sammen og heldigvis har vi klart å snakke om det 

som har vært vanskelig og utfordrende også. Vi har nok klart å 

bygge et sterkt vennskap som tåler utfordringer. Det siste året 

har vi også fått en bedre rytme på det å be sammen. Det har 

styrket relasjonen vår. Vi har sammen fått legge utfordringene 

hos Jesus, og det har vært en styrke. 

5. Hvilke uvaner? Kommer ikke på at vi har noen sterke og utpregede 

uvaner som skaper problemer. Er det noe vi irriterer 

oss over, sier vi fra, og vi har etter hvert lært oss til å gjøre det 

på en grei måte. 

6. Bygg et sterkt og godt vennskap som tåler vanskelige tider. 

Bruk tid sammen og husk å være kjærester. Det viktigste og 

beste vi kan gjøre for ungene våre er å ta vare på parforholdet 

og ha det godt sammen. 

Maria Berrum Lande, 30 år. 

Har vært gift i seks år og har ett barn. 

1. Det beste med ekteskapet er tryggheten. 

Vi har valgt hverandre, og det for 

alltid. Jeg er så takknemlig for akkurat 

det. Vi kjenner hverandre på en måte som 

ingen andre kjenner oss. Det er unikt å få 

dele dette med et annet menneske. 

2. Godheten han utstråler. Og at han ofte gjør gode gjerninger 

i det stille, helt uten å forvente noe tilbake. 

3. I småbarnsfasen, som vi er i nå, er det lett å glemme å sette 

av tid til hverandre. Det er stas å gjøre noe sammen, bare oss, 

og det er ikke så mye som skal til. En kveldstur, eller en filmkveld. 

Eller bare en god prat på kveldstid. Vi er nøye med å 

lytte når den andre forteller hvordan dagen på jobb har vært. 

4. Kanskje møter vi dem på litt forskjellige måter. Mannen min 

er ofte løsningsorientert og tenker praktisk. Jeg er mer pratsom, 

og har større behov for å prate om noe for å bearbeide 

det. En kombinasjon av dette pleier å fungere godt. 

5. Forteller den andre om uvanene! Kanskje med glimt i øyet, 

eller med humoristisk vinkling. For oss har likevel ikke irritasjonen 

over den andres uvaner fått ta for stor plass i forholdet. 

I lengden blir det uansett kanskje for dumt å fokusere 

på hvordan man skal klemme riktig på majonestuben? 

6. Jeg føler fremdeles at jeg er ved starten av ekteskapet, seks 

år har gått fort. Jeg tror det er lurt å huske på hva den andre 

trenger for å føle seg elsket og satt pris på. For min del blir jeg 

oppløftet av gode ord og å bruke tid sammen. 

Silje Nilsen, 26 år. Har vært gift i tre år. 

Venter sitt første barn. 

1. Å ha en person som er der for meg hele 

tida. En som ønsker det beste for meg, og 

som jeg trygt kan dele alle sidene av livet 

med. Det er særlig godt å ha noen jeg kan 

be sammen med. 

2. Det er trygt å vite at Kristian er trofast og 

mener det han sier. Han elsker meg for den 

jeg er. Han har troen på meg, oppmuntrer og 

støtter meg i det jeg ønsker å gjennomføre. Det går begge 

veier. Slik blir det en frihet i forholdet, hvor vi begge kan være 

oss selv. 

3. Det er viktig å prioritere hverandre. Når vi spiser middag 

sammen, passer vi på å sitte ned og prate sammen. I stedet for 

å haste videre til neste aktivitet, prioriterer vi tid sammen. Vi 

deler også hobbyer, der vi gjør ting sammen. Hobbyer trenger 

ikke være noe vi gjør alene, men kan være noe som gir oss 

felles opplevelser i hverdagen. Etter at vi giftet oss, ble vi med 

som ledere i ungdomsarbeidet i kirka. Det har vært veldig fint 

for forholdet. 

4. Vi prøver å bli flinkere til å be over dem med en gang. Ofte 

glemmer vi det i starten, og prøver å finne løsninger selv, i stedet 

for å søke Jesus etter svaret. Vi har erfart at Jesus er trofast når 

vi søker ham. Jeg synes også det er viktig å lytte til hverandre i 

uenigheter. Om vi er uenige, er ikke målet å vinne diskusjonen, 

men å lytte og høre hva den andre mener. Det er en utfordring 

for oss. Jeg er konfliktsky, og Kristian er mer direkte. Vi prøver 

å møte hverandre på midten, hvor jeg blir flinkere til å si ifra 

når det er noe, og Kristian prøver å formidle budskapet på en 

mildere måte for å møte meg. 

5. Vi har ulikt syn på hva som er uvaner. For meg kan noe 

Kristian gjør, se ut som en uvane, mens han oppfatter det som 

en god vane. Eller omvendt. Da må vi begge justere oss litt. 

Det handler om å gi og ta. Ikke tenke at en selv er perfekt, men 

prøve å møtes på midten. Det fører ingen vei å kverulere med 

hverandre. 

6. Før vi giftet oss, gikk vi på ekteskapskurs. Det har vi fortsatt 

med. Det har absolutt vært en god investering i ekteskapet. Vi 

setter av tid med hverandre, for å lære tips og triks om hvordan 

man på en god måte kan kommunisere. Ofte er det de små 

tingene om kommunikasjon i hverdagen, som leder opp til de 

store. En blir aldri ferdig med å snakke sammen, og vi må jobbe 

med det hele tiden. Det legger grunnlaget for en god relasjon 

oss imellom. 

24

Du trenger: et tomt syltetøyglass, 

ståltråd, en tang og noen vakre perler. 

1. Kutt av en bit ståltråd. Lag en liten løkke i den ene enden og 

tre perlene på, slik at de stopper i enden. 

2. Lag gjerne flere forskjellige kombinasjoner, og avslutt med en 

løkke på toppen. 

3. Tilpass en bit ståltråd så den rekker rundt glasset, og tre der 

etter perletrådene på denne. 

4. Kutt av en bit ståltråd som skal være hank, og lag en løkke i 

hver ende. Tre denne på tråden som skal rundt glasset. 

5. Avslutt med å feste tråden, som nå både har perletrådene og 

hanken festet til seg, ved å tvinne endene av tråden rundt 

glasset. 

Glassene gjør deg fint til hverdags og til fest. Lag gjerne flere 

og heng dem opp i trær eller på verandaen. Det gir en nydelig 

kveldsstemning. 

25

S I 

DE 

Tekst: Ingfrid Mundal 

Vi er alle født inn i en eller annen form for familie. Hvordan den 

ser ut, er ganske så forskjellig. Hva er det som gjør en familie 

til en familie? 

”En familie består av fire hoder, åtte armer og åtte bein. Til sammen har 

familien over hundre fingrer og tær. Og kanskje de også har en hund” (fra 

barnemunn). 

En morsom kommentar, men bildet er litt mer nyansert i virkeligheten. 

Mens noen føler de har vunnet i lotto når det gjelder hvilken familie de har 

vokst opp i, er det andre som kan oppleve det helt motsatt. Heldigvis er 

Gud legenes lege også når det gjelder indre sår fra en vanskelig oppvekst. 

Heldigvis er det håp når han får slippe til der det gjør vondt. Heldigvis er 

det aldri for sent for ham. Han kan gjenopprette det som er skadet inni 

oss, og han er også den som kan gjenopprette familierelasjoner. 

En familie består av forskjellige personer og personligheter. Mange likhetstrekk, 

men også hver sin personlighet, hver sine gaver og drømmer. 

Sunne familiebånd skaper frihet til å være seg selv midt i fellesskapet, og 

til å følge hver sin drøm. 

I det siste har jeg tenkt på ordet «familiebånd». Ordet «bånd» kan gi forskjellige 

assosiasjoner. Noe som holder sammen, eller holder igjen. Noe 

som setter fri, eller som binder og begrenser oss. Sunne eller usunne bånd 

til hverandre. 

Noen familier har sterke bånd innad. Andre har svake eller usunne bånd til 

hverandre. Hvilke bånd finnes i den familien du kommer fra? Eller den du 

holder på å skape? 

Og hvordan kan du være med og skape gode familiebånd? Bånd som 

knytter sammen og setter fri? Eller hvordan kan du være med og reparere 

bånd som er gått i stykker? 

Bibelen snakker om et bånd i Forkynneren 4:12. En tretvinnet tråd som 

ikke så lett går i stykker. Et bånd mellom to personer, eller en familie, der 

Gud får være den tredje tråden. Når vi regner med ham, kan det bli sterke, 

sunne bånd som gir frihet til den enkelte. 

Slike bånd er evighetsbånd. 

26

FRA RELASJONSCOACHEN 

Det var spørsmålet mannen min og jeg stilte hverandre 

her forleden, da vi hørte om enda et par som hadde gått 

fra hverandre. De aller fleste av oss erfarer at samlivet kan 

være ganske så utfordrende til tider. Mange par jeg har 

jobbet med har trodd det «bare» er dem som sliter. Bak 

fasadene, innenfor husets fire vegger, er det ofte mange 

utfordringer som ikke synes utenpå. Jeg ønsker å slå et 

slag for åpenhet, som gjør det enklere å innrømme at det 

er tøffe tak og få hjelp til å løse konfliktene – før bruddet 

er en realitet. 

Maria Mork 

- Utdannet barnevernspedagog, med videreutdanning 

innen coaching og veiledning, samt sertifisert 

persolog DISK-trener. 

- Jobber som coach, foredragsholder og veileder 

i sitt eget coachingfirma «Alt er mulig» 

(www.altermulig.net). 

- Maria fokuserer spesielt på relasjoner, både innen 

familier og par, på arbeidsplasser, skoler og i 

barnehager. 

EN DANS PÅ ROSER, MED TORNER 

Det starta så gjevt, drømmene var store, følelsene gode og 

motivasjonen på topp. Og så står vi her i dag da; det som 

var så spennende er blitt hakket mindre spennende for å si 

det sånn. Vi har kanskje oppnådd mange av drømmene: fått 

barn, karriere, hus og status. Men hvor er det blitt av de gode 

samtalene, for ikke å snakke om sommerfuglene i magen? Og 

så er vi så forskjellige. Det var ikke sånn vi hadde tenkt det… 

Kjenner du deg igjen i noen av disse tankene? 

VÅG Å VÆRE ÆRLIG OG ÅPEN MED 

HVERDAGSUTFORDRINGENE 

Min visjon er å se nedgang i skilsmissestatistikken i Norge, 

og at flere barn kan få vokse opp med en mamma og pappa 

som har det godt sammen. Jeg drømmer om at det skal bli 

en trend å investere i det som skaper varige og trygge samliv. 

Jeg vil oppfordre til å våge å være ærlig med livet til venner 

og naboer. Våg å bry deg, tør å spørre hvordan andre egentlig 

har det. Tilby å dele hva som hjelper i deres hverdag når det 

er tøffe tak. 

Ingen skal trenge å gå alene når det røyner på. Klarer vi å 

slippe hverandre inn, er muligheten for å klare oss langt større. 

DET HANDLER OM ULIKE BEHOV 

Så da vi sto der på kjøkkenet og sørget sammen med vennene 

våre over at det ikke gikk som de hadde tenkt, da måtte 

vi erkjenne at det er en ting som er avgjørende for oss: At vi 

er bevisste våre egne behov, og evner å formidle dem til den 

andre. Og at den andre evner å ta imot dette, uten å kjenne 

seg kritisert, gå i forsvar eller bagatellisere den andres behov. 

For behovene jeg har er kanskje noe helt annet enn det min 

mann har. 

Det er viktig å forstå hverandres personlighetsprofiler. Dette 

er et fantastisk verktøy som hjelper mange, inkludert meg 

selv. Det sies at «menn er fra Mars og kvinner er fra Venus». 

Jeg tenker at det like gjerne kan være personlighetsrelatert 

som kjønnsrelatert. 

Vi er forskjellige – og nettopp det skaper spenningen og tiltrekningen 

i starten, men til gjengjeld er det nettopp forskjellene 

som ofte skaper utfordringer og frustrasjoner etterhvert. Å 

forstå disse forskjellene er viktig for å møte hverandres behov 

når den første forelskelsen har lagt seg. 

27 

FOR Å TRIVES I DET LANGE LØP ER VI 

AVHENGIGE AV AT BEHOVENE MØTES 

Her er noen konkrete nøkler du kan bruke i møte med den 

andres behov. Vi kaller dem behovsavklaringer. 

1. Tenk igjennom hva som er dine fem viktigste behov som du 

trenger å formidle til mannen din. Om du vil, skriv ned. 

For eksempel: 

1. Når du kommer hjem fra jobb ønsker jeg at du skal gi 

meg en klem (bare en klem). 

2. Jeg trenger noen dager der jeg kan få frihet uten 

deadline, bare henge og gjøre det jeg vil uten barn. 

3. Når vi skal på besøk til venner liker jeg best at… 

4. Når vi skal ha sex ønsker jeg… 

5. Når du er uenig med meg vil jeg helst at…. 

2. Utforsk hvordan dette kan formidles til mannen din slik at 

han oppfatter dette slik du ønsker det skal oppfattes. Du 

kan gjette deg til det, teste det ut, eller du kan rett og slett 

spørre din partner hvordan det best kan formidles uten at 

det oppleves som kritikk, anklage eller uoverkommelige 

krav. 

3. Få mannen din til å gjøre det samme, slik at begge to kan 

møte den andres behov på den måten hver av dere trenger. 

4. Bestem dere for en periode (gjerne en måned), hvor dere 

konsekvent tester ut disse listene, eller velger ut 1-2 punkter 

på lista. Små endringer kan gjøre mye. Det gjelder å ta et 

steg av gangen. 

5. Vær nådige mot hverandre. I denne perioden kan en ekstra 

dose overbærenhet komme godt med. 

6. Mens dere trener på nye vaner; velg å møte mannen din 

med nysgjerrighet fremfor å anta at du tror du vet hva han 

mener og synes. Sjekk gjerne ut: hva mener du? Er det slik 

du ønsker? Hva legger du i det du sier nå? Samtidig kan du 

fortelle han at “jeg ønsker meg…”, “neste gang vil jeg gjerne 

at …”. 

Lykke til

«GUD MØTTE MEG SLIK JEG TRENGTE Å BLI MØTT» 

Jeg var egentlig litt skeptisk til Kvinner i Nettverk sine konferanser, 

men ble for litt over ett år siden med noen venninner på 

en regional konferanse i Aust Agder. Det ble helt annerledes 

enn jeg hadde forventet. 

Jeg kjempet mye og ville egentlig ikke søke forbønn. Men til 

slutt kom Rachel Hickson, som hadde talt, ned til meg der jeg 

satt. Hun møtte meg akkurat slik jeg trengte å bli møtt. Hun 

holdt meg i hendene og ba for meg. På en helt rolig måte. 

Hun talte konkret inn i livet mitt. Jeg har tenkt at Gud ikke har 

vært der i det vonde i livet mitt. I sårene mine. I bitterheten 

min. Men nå så jeg at han alltid har vært hos meg. Det at Gud 

møtte meg så konkret ble så sterkt for meg. Det måtte jo 

være Gud. Ingen mennesker kunne tale slik inn i livet mitt. Til 

og med om ting jeg nesten ikke var bevisst selv. Det skjedde 

en helbredelse på det dype planet. Gud kom inn og tok alle 

sårene mine. Han fortalte meg at jeg er god nok som jeg er, 

og at han ville bruke meg. Jeg fikk profetier. Nå må jeg satse, 

tenkte jeg. Jeg kan ikke være en skapkristen lenger. Dette 

møtet med Gud har forandret livet mitt og familien min. Gud 

har etterpå ledet meg inn i en cellegruppe, og nå er jeg leder 

for denne. 

Jeg kjenner på gleden, på velsignelsen. Jeg er så takknemlig 

for at Gud har tatt imot meg igjen. Jeg har så lyst til å dele det 

videre med andre, og er blitt mer frimodig. Det er blitt viktig 

for meg å være et vitne i hverdagen. Jeg har et ønske om å 

være til velsignelse for andre. 

Hverdagen er blitt annerledes. Jeg leser ikke i bibelen fordi 

jeg føler at jeg «skulle- burde». Det har blitt spennende å 

bruke tid med Jesus. Det gir meg mye i hverdagen. Jeg opplever 

at Gud minner meg på andre. Jeg kjenner nærværet 

hans, og det er så godt. 

Jeg vil gå dit han vil jeg skal gå. Jeg vil gå i hans fotspor. Nå 

må vi fortelle. Vi må dele den gode nyheten. Vi må fortelle det 

vi har sett og hørt! 

Unni 43 år 

«VI KAN IKKE BESKRIVE HVA DET HAR BETYDD 

FOR FAMILIEN VÅR» 

Et vitnesbyrd om Kvinner i Nettverk, Nettverk for Menn og 

Familiefokus sin betydning i en familie 

Hver sommer siden 1998 har vi som familie reist sammen en 

uke på familieleir i regi av Familiefokus, Ungdom i Oppdrag 

sitt familiearbeid. 

Gjennom undervisning, fellesskap og gode samtaler har vi 

fått hjelp og oppmuntring til å gå videre og leve sammen i 

gode og onde dager. 

Omtrent samtidig med at vi begynte å reise på familieleirene, 

fikk jeg mitt første møte med Kvinner i Nettverk. Det 

var høsten 1998. Da arrangerte Elin Linde Fagerbakke, sammen 

med et knippe damer, en kvinneweekend på senhøsten. 

Jeg ble dradd med av min beste venninne, og livet har ikke 

vært det samme siden. Det ble et vendepunkt. Gud møtte 

meg med indre legedom. 

Vandringen gjennom alle disse årene har vært spesiell. Jeg 

har fått undervisning og oppmuntring til å leve som en hverdagskvinne 

gjennom hele småbarns tiden, inspirasjon til å leve 

midt i det samfunnet jeg er en del av, og har fått gode råd og 

hjelp til å legge bak det som tynger. 

Jeg har fått være i et miljø der mennesker har talt inn i, 

kommet med hilsener inn i livet mitt og hvor jeg har fått gå 

dypt med Gud. Et miljø som heier på meg, ser verdien av de 

gavene og talentene jeg har, og som oppmuntrer meg til å 

bruke dem. Og ikke minst, utfordrer meg til å gå lenger enn 

jeg selv tror jeg kan. Et miljø som har satt meg fri til å gå for 

det Herren har for meg. 

Gjennom familieleirene fikk Per, mannen min, kontakt med 

et nasjonalt mannsarbeid. I dag har dette utviklet seg og 

blitt til Nettverk for Menn. De arrangerer hvert år Nasjonal 

Mannskonferanse, for tiden i Vennesla. I tillegg ser vi at dette 

arbeidet, på lik linje med Kvinner i nettverk, er i utvikling også 

på regionalt plan rundt om i Norge. 

I dag er både Per og jeg aktive i tjeneste for Kvinner i Nettverk 

og Nettverk for Menn. Han som styreleder i nasjonalt styre, og 

jeg som en del av lederteamet i Aust Agder. 

28

Lille fugl 

Søker et rede - 

et rede her og et der! 

Hvor skal jeg? 

Hvor er det kjærlighet, varme og trygghet? 

Vingene - bærer meg ikke. 

Kan vennene, og familie bære - eller kan de ikke? 

Jeg tror at Gud vil reise opp kvinner, reise opp menn og skape 

nytt liv og nye hjem. En sterk tretvinnet tråd. 

For noen år siden fikk jeg se et bilde for mitt indre øye. Et 

fiskenett senket seg over Norden. Et nett der alle maskene er 

festet i hverandre og alt henger sammen. Jeg opplever dette 

nettet nå helt fysisk. Gjennom reisene mine rundt på konferansene, 

og alle de vennskap jeg er i ferd med å bygge med 

kvinner fra Danmark, Sverige, Island, Grønland og i regionene 

landet rundt. Jeg opplever at jeg får være med på noe stort, 

og at det arbeidet vi står sammen om vil ha evighetsbetydning 

for langt flere enn vi evner å fatte og forstå. 

Wenche Braatlund Larsen 

«NOE ER FORANDRET» 

På Kvinner i Nettverk sine konferanser, blant annet på regionkonferansene 

i Aust Agder, har jeg kjent en atmosfære 

og et åndelig fokus som det er så godt å være i. Dette er 

noe jeg har tatt med meg hjem etterpå. Noe har blitt sådd 

inn, og så har det fortsatt å vokse. Det er ikke bare der og 

da, det lever videre. Jeg har reist på konferansene sammen 

med flere venninner, og vi opplever å fortsette å vokse i 

felleskap, blant annet i cellegruppen. Det er spennende. 

På konferansene har jeg fått øynene opp for Guds storhet. 

Hvor mye vi egentlig har tilgang til, hva vi kan forvente av 

Gud, hvor store gaver Gud har. Gud kan gjøre så mye gjennom 

oss. Hvis vi tillater det. Nærværet av Gud på konferansene 

har satt spor, og gitt en lengsel etter mer. Jeg er 

sikker på at alle ville ønske å oppleve det vi opplever, hvis de 

visste hva det var, den freden og Gudsnærværet. 

Noe er forandret. Jeg er mer frimodig. Jeg har fått en helt 

annen brann, og er mer bevisst på Guds ledelse. Mer nysgjerrig. 

Jeg er mer åpen om troen min og snakker mer om 

den. Det er egentlig ikke så mye annet jeg har lyst til å drive 

med, enn det å virke i Guds rike. 

Kristine 35 år 

Lille fugl - Herren ser deg og gir deg det du trenger 

Vær ikke bekymret (Lukas 12, 22-24 ) 

Spør meg om det som skal komme 

- sier Herren (Jesaja 45,11) 

Gud vil lære deg og vise deg den veien du skal 

vandre (Salme 32,8), lille fugl. 

“Den som søker meg skal finne meg sier Herren” 

(Jeremia 29, 2-13, og 33, 3) 

Lykke til videre lille fugl 

HERREN SER DEG - HAN ELSKER AKKURAT DEG, 

HAN JUBLER OVER DEG MED FRYD (Sefanja 3,17). 

HVORFOR? 

Jeg skjønner det ikke. 

Hva hadde personen gjort? 

Var han på feil sted til feil tid? 

Hadde det skjedd noe i forkant? 

Var det selvforskylt? 

Hvorfor? 

Svar har jeg ikke fått, 

kanskje jeg ikke får det heller! 

Ann-Elisabeth Tandstad 

Men jeg har er fred i hjerte 

Hvordan er det mulig? 

Jeg er takknemlig for freden 

Selv om jeg ikke helt skjønner at den er der, 

midt i alt det vonde. 

Har du opplevd noe fint på Kvinner i Nettverks 

konferanser, så send gjerne historien din til oss. 

Takk for Freden! 

Inger Johanne 

29

Tekst: Torild L. Janøy 

20-21. mars hadde Kvinner i nettverk, Telemark, sin årlige kvinnekonferanse. 

Konferansen har de siste årene vært i Gulset kirke. 

I år hadde vi besøk av Marianne S. Braseth som jobber i Ungdom 

i oppdrag på Flekkerøya, og prest Margrete Holmeide som 

er prest i Gulset kirke. Det ble holdt to seminarer, et av Øyfrid 

Sofienlund, som er rektor ved Grenland kristne skoler, og Torild 

Janøy, som er lærer og med i teamet for Kvinner i nettverk i 

Telemark. Temaet i år var Guds ord – vårt arvegods. Kirken var 

pyntet til dette temaet, og det var gjort i stand stasjoner rundt 

i kirkerommet hvor folk kunne stanse. Nattverdbord med vin 

og brød var en av stasjonene. Hege Tveito Valencia hadde sitt 

staffeli på plattformen og malte under møtene. Lovsangen var 

mektig og salvet. Det var Kathrine W. Sundstøl med sitt team fra 

Troens liv bibelsenter som ledet i lovsang. 

Vi opplevede en fin samstemthet mellom sang og forkynnelse. 

Guds ånd var til stede under møtene. Vi fikk en rik forkynnelse 

om Guds ords betydning i våre liv. Marianne brukte våre kostvaner 

og resultatet av dem som eksempel på vårt forhold til 

åndelig ernæring. Hva har du spist i det siste? Margrete talte 

om at det vi står plantet i, får betydning for hva vi blir. En løgn 

om oss selv kan forstyrre mange år av vårt liv hvis vi tror på 

den. Det er viktig å få byttet ut løgnene med Guds sannhet og 

la den prege oss. 

Mange damer gikk velsignet hjem fra Gulset kirke denne helgen. 

Noen hadde mottatt omsorg gjennom samtale og forbønn. 

30

FRA MAMMAHJERTET 

Jeg må innrømme at det frister å være en superkvinne. En 

sånn kvinne som fikser alt på strak arm uten å bli sliten. Hun 

jobber, rydder, lager mat, er kone, mamma, venninne, datter. 

Hun trener, syr kostymer til barnas forestillinger, baker sunne 

brød og lager all mat fra bunnen av, med kortreiste og økologiske 

ingredienser. Hjemmet er nydelig og stilsikkert innredet, 

med personlig sjarme. Og hun har selvfølgelig en smakfull 

garderobe, med stilig tilbehør og bukser som sitter som et 

skudd uten sidehåndtak. Og så er hun snill. Snill og blid og 

vakker og søt og tålmodig og åpen og inkluderende og litt til. 

Hun blir ikke sinna på mannen sin for bagateller. Eller sitter en 

hel kveld i sofaen med sjokolade og synes synd på seg selv. 

Hun griner ikke over bagateller eller har lyst til å gjemme seg 

under dyna innimellom. Det gjør jeg. Når jeg blir sånn skikkelig 

sliten. Ikke bare litt trøtt, men SLITEN. Da transformeres jeg 

til en dårligere utgave av meg selv. Jeg blir stresset bare av å 

tenke på å lage middag, og kan miste motet av å se at søpla 

må bæres ut (det er av en eller annen grunn det verste jeg vet 

av husarbeid). Jeg kan godt spøke om det. Men det er ikke 

noe gøy. For jeg blir så bitte liten inni meg. Så følsom og sår. 

Så urolig og utrygg. Og så får jeg så snålt fokus. Alt er liksom 

feil eller galt. Med meg selv (og noen ganger mannen min, 

stakkars). Jeg liker ikke den jeg ser i speilet, jeg er en dårlig 

kone, mamma, venn … you name it. Og klærne er kjedelige. 

Huset er rotete og lite smakfullt. Disse kjipe brillene gjør ikke 

akkurat livet bedre. Så jeg rydder, stresser og ordner. Og blir 

enda mer sliten. Og sur. Og sinna. 

Men vet du hva? Det gjør ikke noe om jeg ikke er en superkvinne. 

De finnes jo ikke likevel. Det som er dumt, er at jeg strever 

med å late som jeg ikke er så sliten som jeg egentlig er. For 

det føles som et lite nederlag. Å innrømme det. At jeg sitter 

hjemme om kvelden og ser dårlige TV-serier og spiser ferdigpizza. 

At familien fikk pølser til middag. Igjen. Eller ostesmørbrød. 

At jeg ikke engang orker å tenke på det uglekostymet 

som snart skal være ferdig. 

HEIDI GELLEIN er forfatter og formidler med et hjerte 

som brenner for jenter og kvinner. Hun har skrevet to 

bøker: «Mammahjerte» (2013) og «God nok» (2014), 

begge utgitt på Luther forlag. 

Hun har tidligere jobbet som skribent i avisen «Dagen». 

Heidi bor i Grimstad med mann og tre barn. 

Hvis jeg bare hadde innrømmet det for meg selv og andre 

med én gang, så hadde jeg (og de rundt meg) nok sluppet 

mye billigere unna. Det er bedre å tilbringe noen kvelder i 

pysjbukse med overfylt søppelbøtte og midlertidig nedsatt 

næringsverdi på maten, enn å late som man er en duracellkanin 

og til slutt gå tom for batterier. Dessuten er vi faktisk 

skapt med begrensninger. Gud gjorde ikke en feil da han skapte 

oss med behov for hvile, søvn og avkobling. Han ønsker at vi 

skal hvile. Og gjerne hos han. 

Fra boken «God nok» 

31

VI VIL FORANDRE NORGE 

Rice Broocks 

Gud er 

ikke død 

Bevisene bak suksess-filmen 

GOD’S NOT DEAD. Argumenter som 

styrker troen i en tid med mange 

meninger. «Troen på Gud er på frammarsj. 

Og det samme er skepsisen. 

For å besvare denne utfordringen, 

må bevisene for Guds eksistens bli 

forstått og klart formulert,» sier forfatter 

Rice Broocks. Boken forklarer 

oss at sann tro ikke er blind tro – den bygger på beviser. Livet er 

ikke tilfeldighet – tilværelsen har mening og hensikt. Kr. 229,- 

Gunnleik Hofstad 

Venner 

for alltid 

En bok for tenåringer 

om relasjoner, 

kjærlighet og sex 

KJØP, 

LES OG GI 

VIDERE 

Oddvar 

Søvik 

Veien 

hjem 

Før eller siden vil de fl este mennesker stanse 

opp og spørre seg selv: 

– Hvorfor lever jeg? 

– Finnes det en Gud? 

– Hvor går jeg hen når livet er slutt? 

Bibelen, Guds Ord, lar oss ikke være i tvil: 

Det fi nnes en Gud og et evig liv, og Gud 

ønsker å gi oss del i det. Denne lille boken 

vil gi deg svarene du leter etter. Les og lev! 

Kr. 50,– • Kvantumsrabatt 

INNBUNDET, LITE FORMAT, FARGER 

Som ungdom blir du daglig bombardert 

av samfunnets tanker om hvordan 

vi mennesker skal leve sammen, 

men det er ikke dumt å stoppe opp 

og tenke på hva Jesus sier om saken. Med Jesu kjærlighetsbud som 

utgangspunkt, deler Gunnleik Hofstad enkle, men viktige tanker om 

vennskap, familie, kjærlighet og sex. Illustrert, kr. 199,- 

Kristen Heitzmann 

Mot 

morgengry 

Kristian Kapelrud 

Tegnets forsvarere 

www.proklamedia.no 

Gratis porto for 

kjøp over kr 300,- 

Etter et tragiske dødsfall drar 

Morgan Spencer til sin brors ranch i 

Rocky Mountain for å få helbredelse 

og fokusere på omsorgen for sin to 

år gamle datter, Livie. 

Mot morgengry er tredje bok om 

gleder og sorger rundt Spencerfamilien, 

men historien i denne 

boken står godt alene. Kr. 229,- 

E-post: ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 

Adresse: Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad 

1. I begynnelsen var tegnet 

2. Pakten • 3. Det siste slaget 

Fantasyromaner med kristne allegorier. 

Nå i fl ott samleboks. I landet Alfabeta-Nia blir 

en sannhet avslørt for folket: Det fi nnes en 

forfatter som har skrevet dem. 

Tidligere utgitt av Gyldendal. 

Boks kr. 350,- eller kr. 179,- pr stk. 

Proklamedia 

Ungdom i Oppdrag

TANKER OM GUD 

Altertavle i Voie kirke, «Mot lyset» (1994), laget i keramikk av Kari Christensen. 

Tekst: Maria Berrum Lande 

I dag var jeg plutselig tilbake i den kirka 

der jeg vokste opp, og der store deler av 

ungdomstida mi ble tilbragt. Bare gåturen fra 

parkeringsplassen og inn i våpenhuset satte 

minnene i sving. Plutselig husket jeg hvordan 

det var å være 12 år, eller kanskje 15, og være 

på vei til et kveldsmøte av et eller annet slag. 

Koret, Laget, eller ungdomsklubben. 

Hvor mange ganger har jeg ikke gått opp den kirkebakken? 

Bestandig med en forventning om at noe fint skulle skje, noe jeg 

så fram til. Kanskje til å møte mine beste venner, lytte til andakten, 

synge sanger med bevegelser til, sitte på bønnerommet å 

spise godteri og snakke om små og store tanker. Om livet for 

eksempel. Tenne stearinlys og be høyt sammen, mens vi satt tett 

inntil hverandre. Jeg gledet meg til å treffe de menneskene jeg 

så mest opp til, de voksne lederne eller de eldre ungdommene. 

Mest av alt gledet jeg meg til å være meg selv. Det var et lite 

friminutt å komme hit, bort fra skolen, hvor jeg ofte gikk med 

følelsen av å ikke bli forstått. Troen min, den som var en så viktig 

del av meg, ble tatt på alvor her. 

Her har jeg både konfirmert meg og giftet meg. Så rart å tenke 

på at her, opp veien her, kom jeg, pappa og lillesøsteren 

min kjørende på min egen bryllupsdag. Jeg og lillesøster 

nærmest lå i baksetet for at ingen «etterslengere» skulle se 

oss i finstasen. Så nervøs jeg var, da dørene til kirkerommet slo 

opp, og alle øynene vendte seg mot meg. Bruset fra orgelet, 

blikkontakten med min kommende ektemann, smilene. Og 

helt der fremme: altertavlen. Den som viser korset og lyset. 

Lyset fra Gud. De gangene jeg har gått helt inntil og gransket 

bildet på nært hold, har jeg oppdaget at det inneholder så 

mange flere detaljer og perspektiver enn det jeg har klart å se 

ved første øyekast. Altertavlen sier i grunn en hel del om mitt 

forhold til Gud. 

Kirka er på ingen måte spesielt gammel eller utsmykket. 

Den er fra 90-tallet, og er en klassisk arbeidskirke, bygget 

i teglstein. Men det er likevel i disse benkeradene, i dette 

kirkerommet, i dette huset bygget til ære for Gud, at jeg har 

hørt til. Og det er her jeg har lært om, og fått glimt av Jesus, 

himmelen, og kampen mellom det gode og det onde. Her har 

Gud og mennesker sett meg vokse opp. Her har troen min fått 

grobunn. 

I dag satt jeg på nytt i benkeradene i min barndoms kirke. 

Jeg kastet et blikk opp mot altertavlen, mot lyset i den, som 

stråler oppover. Et gammelt kinesisk ordtak sier at mennesket 

trenger både røtter og vinger. Jeg har flydd og flakset mye 

allerede, det har vært gøy og spennende og halsbrekkende. 

Men mens jeg sitter her, i Voie kirke, kjenner jeg med hele meg 

hvordan det er å være et menneske med røtter. 

33

Kvinner i Nettverk strekker seg utover Norges grenser, og har nå 

nettverk og konferanser i Sverige, Danmark, Grønland og Island. 

Tekst: Lisbeth Thomsen (Artikkelen har vært på trykk i avisen ”Udfordringen”) 

”Se, jeg gør alting nyt” - var overskriften for 

Kvinder i Netværks inspirationsdag i Randers 

lørdag 18 april. Omkring 125 kvinder var samlet 

til lovsang, undervisning og fællesskab. 

stede, og mange fik en berøring af Gud. Efter formiddags- og 

aftensmødet var der sat tid af til forbøn. Man kan sige, at vores 

”varemærke” er, at vi tilbyder at bede for deltagerne. De kommer 

med en klar forventning om at kunne modtage forbøn, og 

det kan de, fortæller Sigrun. 

Kvinner i Nettverk, Norge, holder nordisk kvindekonference i 

Kristiansand fra 22. - 25. oktober. Her taler bl.a. Heidi Baker, som 

også besøger København fra den 7. - 10. maj. 

Den norske hovedtaler og leder af ’Kvinner i Nettverk’, Norge, 

Elin Fagerbakke, talte om en ny begyndelse, om nåde, om mødet 

med en kærlig far, og der var stor respons til forbøn. Der blev 

også delt vidnesbyrd om liv og situationer, der havde forandret 

sig, idet Gud kom til. Og der var vidnesbyrd om helbredelser og 

Guds ledelse i hverdagslivet. 

Sigrun Fryd fra ledergruppen ser med glæde tilbage på inspirationsdagen: 

- Jeg synes, vi havde en fantastisk dag. Guds Ånd var stærkt til 

Vi har spurgt nogle af deltagerne, hvad de fik 

med sig hjem fra kvindedagen: 

NUBIA CORNELIUSSEN, SJELLEBRO: 

- Det var en fantastisk dag for mig! Jeg har været med som 

forbeder og er kommet hjem med en rigtig god fornemmelse 

af, at jeg har givet det videre, som Gud har lagt i mig. Samtidig 

er jeg også blevet givet en masse. 

34

Det var så livgivende at sidde og snakke med andre kvinder, 

dele hjerte, lytte til deres historier og også dele af min egen. 

Der var en dejlig og afslappet stemmning i blandt os og i Guds 

nærvær. Budskabet har givet mig håb: Gud gør alting nyt! 

BERIT POULSEN, ASSENTOFT: 

- Særligt er jeg opmuntret af de danske kvinder Merete 

Tangstad (leder af Kvinde til Kvinde, red.) og Karin Kühl (leder 

af Gadekirke i Århus, red.), der oplever Guds ledelse, ser helbredelser 

og en kirke, der rækker ud og gør en forskel. Det handler 

om Gud og at blive ledt af ham, og om kvinder, der giver udtryk 

for deres ”almindelighed” og svaghed, men vælger at have fuld 

tillid til Gud. 

Også muligheden for over kaffen at møde andre, som oplever 

længsel, og at se Gud føre dem sammen med andre, der 

længes, er opmuntrende. 

Jeg tager det med mig, at holde udkig efter andre kristne, der 

længes, og samtidig er jeg opmuntret i min egen hverdag til at 

leve nærmere Gud. 

KERSTIN LAGONI, KELSTRUP: 

- Det var første gang, jeg var med. Jeg nød den lækre mad og 

stemningen med så mange skønne kvinder, og at synge og 

kunne fordybe sig i lovsangen. Det der gjorde dybest indtryk på 

mig, var Karin Kühls vidnesbyrd. Hun fortalte fra sit liv, hvordan 

hun voksede i tro og nu tjener Gud med hele sit liv. Hun beder 

nu for syge i Jesu navn og oplever, at mennesker bliver helbredt 

og sat fri. Den længsel som 

Gud har lagt i Karin, har Han 

også lagt i mig. For ca. et halvt 

år siden var jeg gået ned med 

stress, men Gud mødte mig, og 

Helligånden tændte en brand 

i mig. En brand for at se mennesker 

bliver frelst, helbredt og 

sat fri, fordi jeg selv har oplevet 

det. Danmark har brug for 

kristne, der brænder og lader 

sig lede af Helligånden. Vi kan 

ikke gøre det i egen kraft. 

Fokus på relasjoner 

Smarte grep for veien videre 

Nøkler til å oppnå den gode 

kommunikasjonen 

Sjekk ut http://altermulig.net 

Maria Mork 

Relasjonscoach 

35

UKRAINA 

Tekst: Sølvi Endresen, Kvinner i Nettverks misjonskontakt for Ukraina 

«Vi har behov for spesielt mye forbønn nå, 

og Ukrainas barn trenger åndelig beskyttelse. 

Barna må ikke miste håpet og troen på et 

fredelig liv og et hjem. Dette er vår kamp, 

dette er vårt liv». De sterke ordene kommer 

fra Lora, en av grunnleggerne av Saviours 

Home i Ukraina. 

SAVIOURS HOME 

Saviours Home ble grunnlagt i 2001 av ekteparet Lora og 

Valery Pavlenko. Hun er lærer i ukrainsk språk og litteratur, 

han er journalist og pastorutdannet. Tjenesten ble startet ut 

fra nøden de så på gata, i barnehjem og på institusjoner for 

funksjonshemmede barn i landet. Lora og Valery aktiviserte 

frivillige ungdommer, og de begynte å gå og kjøre rundt i Kiev 

for å lindre nød blant gatebarn og gi støtte til institusjoner i 

form av matvarer, medisiner og forestillinger for barna. Først 

og fremst gjorde de det for å gi videre Jesu kjærlighet og 

omsorg. Tjenesten resulterte i at de i 2005 stiftet en menighet. 

KVINNER I NETTVERKS ELDSTE MISJONSPROSJEKT 

Kvinner i Nettverk har hatt kontakt med Saviours Home 

i mer enn 10 år. Omtrent hvert andre år har Lora og andre 

fra Saviours Home besøkt Kvinner i Nettverks nordiske 

konferanse. Her har de fått mulighet til å ha med seg frivillige 

ungdommer og presentere sitt arbeid. Hver måned sender 

Kvinner i Nettverk penger for å støtte arbeidet til Saviours 

36

home. Støtten går til to fadderbarn, til noen av de frivillige 

som er enslige forsørgere, og resten går til å drive det daglige 

arbeidet, kjøpe inn matvarer, drivstoff og det som det ellers 

er behov for. 

PÅSKE FOR BARNA 

Påsken i Ukraina feires en fredag til søndag, vanligvis to uker 

etter påsken i Norge. Landet følger den ortodokse tradisjonen. 

I påsken samles familier, de besøker slektninger og gravsteder 

til avdøde slektninger. De tar med seg med blomster, mat og 

søtsaker som legges på gravene. Men Saviours Home ønsker 

å fokusere på noe annet, nemlig barna. I år samlet de 150 

barn i skogen og hadde påskejakt. De unge frivillige lagde 

påskeegg med søtsaker som de gjemte i skogen. Så delte 

de barna i tre grupper og gjennomførte tre aktivitetsdager. 

Alle barna fikk søte påskebrød, det er også en tradisjon. En 

av gruppene bestod av foreldreløse barn, en gruppe var barn 

som har flyktet fra øst i landet, og en gruppe bestod av barn 

med autisme. 

VANSKELIG SITUASJON 

Lora forteller at de nå forbereder Barnas dag og to 

sommerleirer. Samtidig bekymrer de seg for framtiden: 

«Dette året vil bli vanskelig. Barneleiren skal være nær der det 

tidligere har vært krigshandlinger, men de skyter ikke nå. Jeg 

vet ikke hva som vil skje til sommeren, så vi er i en vanskelig 

situasjon. 80% av befolkningen er blitt veldig fattige. Mange 

er ute av stand til å kjøpe brød. Krigen fortsetter og soldater 

dør. Sivile blir drept og mange barn bor på gaten. Det er 

mange barn og ungdom i Donbass, de samler seg, men de er 

uten hjem og uten foreldre. Det er mye skyting. Be for landet 

vårt! Det er derfor vi vil gjøre mer for barna. Takk for deres 

støtte, hjelp og kjærlighet. Jeg vet at dere tenker på og ber 

for barna i Ukraina, barn som nå lider under krigen. 

Takk for deres gode hjerter.» 

37

EN DAG er et initiativ fra flere kristne menigheter og organisasjoner, 

bl.a. Kvinner i Nettverk, for å spre kunnskap om og bidra 

til bekjempelse av menneskehandel i Norge. Det anslås at det 

finnes 35,8 millioner slaver i verden i dag, og noen av dem lever 

i Norge. 

Målet til EN DAG er å bidra aktivt til at Norge skal bli et land uten menneskehandel. Dette ønsker vi å gjøre ved å samle inn penger til samarbeidsorganisasjonene 

våre A21 og Hope for Justice. Vi ønsker å bidra til at Hope for Justice blir etablert i Norge og at A21 kan utvikle undervisningsmateriale 

om menneskehandel på norsk. 

1. august arrangeres ”EN DAG” på Bislett Stadion i Oslo. Dette er en dag hvor vi ønsker å samle kristne fra hele landet for sammen å ta et 

standpunkt om at vi ønsker å bekjempe menneskehandel i Norge. Dette blir startskuddet på vår felles innsats for å endre Norges historie på 

dette området. 

Målet med denne dagen er å øke bevisstheten om 

menneskehandel i Norge og å samle inn penger til å 

drifte tiltakene vi har inngått en avtale om med samarbeidsorganisasjonene 

våre. 

EN DAG er et arrangement for hele familien. Vi ønsker 

frihetsforkjempere i alle aldre velkommen! På Bislett 

er det plass til masse mennesker og vi håper å se folk 

fra hele Norge komme sammen for å bety en forskjell 

for mennesker som lever i fangenskap. 

Mer informasjon om EN DAG finner du 

på hjemmesiden www.endag.no 

Tlf. 380 22 444 

WWW.ALPHA-OMEGA.NO 

38

India 

UiOs kvinnearbeid i Nord-India ble startet i 2005 og er bygd 

på et profetisk ord om at vekkelsen vil komme som en respons 

på ropene og tårene fra kvinnene i Nord-India. Visjonen til 

arbeidet er: ”Å utruste, trene, tilrettelegge for og forløse kvinner 

i deres gudgitte gaver, for å se samfunn bli påvirket og forandret 

til en refleksjon av Kristus gjennom Guds kjærlighet» 

KiN støtter kvinnearbeidet direkte, og er i stor grad med på å 

finansiere vår årlige kvinnekonferanse. 

KiN støtter et UiO-team i sør av Delhi, som jobber i tre ulike 

slumområder hvor de blant annet driver skoler, barnehage, 

medisinsk klinikk, hjelpearbeid og husmenigheter. 

KiN står bak en fadderordning hvor man får muligheten til å 

sponse en indisk kvinne med 200 kr i måneden. 

KiN står i samarbeid med HillCraft, som er et flott hjelpeprosjekt 

for vanskeligstilte kvinner i Himalaya. 

Misjonsprosjekt i Tasiilaq, Øst-Grønland 

Siden 2005 har et internasjonalt team, hovedsakelig av kvinner, 

reist til Tasiilaq, Øst-Grønlands hovedstad. Det er ca. 2000 innbyggere 

i byen, og en stor prosent av disse er barn og unge. 

Arbeidsledigheten er stor blant grønlenderne, og misbruket av 

alkohol er høyt. Mange barn lider på grunn av vold og manglende 

omsorg. Selvmordsraten på Grønland er veldig høy. 

Mange har tatt imot Jesus gjennom disse årene, men det har 

vært utfordrende å følge dem opp, da det ikke har vært en 

lokal menighet å samarbeide med. Dette har endret seg etter 

at en kristen, Øst-Grønlandsk familie har flyttet hjem, og 

er blitt en bærende faktor i den lille menigheten som vokser 

frem. Drømmen om å kjøpe et hus som kan fungere som misjonshus, 

er nå også i ferd med å gå i oppfyllelse. Kvinner i 

Nettverk har vært en viktig bidragsyter til dette. 

Mosambik 

Kvinner i nettverk er partnere med IRIS Ministries, grunnlagt 

av Heidi Baker. Arbeidet har base i Pemba, og driver mye 

forskjellig arbeid, som skoler, matutdeling, medisinsk klinikk, 

forkynnelse, oppsøkende arbeid blant fattige og mye mer. 

Kvinner i Nettverk støtter for øyeblikket følgende arbeid: 

- Fadderbarnordningen som startet i 2009. Som fadder får 

man være med å hjelpe de mest fattige med mat, skolegang, 

skolesaker og klær. Fadderbarnordningen går ut på å støtte 

et barn økonomisk. Barna som får hjelp bor ofte hos ei tante, 

en onkel, eldre søsken eller besteforeldre. Noen bor på Pemba 

basen, andre i landsbyer rundt. 

- Babyhuset som ble påbegynt sommeren 2011 og stod ferdig 

2012. Dette er et barnehjem hvor barn under fire år har tilsyn 

døgnet rundt. Barna er funnet på gata, i skogen eller andre 

steder. Noen av barna har spesielle behov. Fadderordningen 

i Babyhuset er ikke å støtte et individuelt barn, men driften 

av selve babyhuset. Det innebærer mat til barna, lønn til dem 

som jobber der, klær, utstyr og andre ting de trenger. 

- Kvinner i Nettverk har i to år arrangert kvinnekonferanse i 

Pemba. Første året var det rundt 150 pastorkoner og ledere 

på konferansen. I år var det ca. 400 kvinner fra landsbyene 

rundt Pemba by som var samlet. Kvinner i Nettverk Norden 

dekker utgiftene for konferanse, reise og mat for alle kvinnene 

som kommer. I tillegg har vi hatt anledning til å gi ulike 

gaver til de flotte kvinnene som kommer. 

- Høsten 2013 samlet Kvinner i Nettverk inn penger til å sende 

en container med varer til senteret i Pemba. Containeren 

ankom januar 2014. Det ble stor jubel og vill begeistring da 

de åpnet opp containeren. De hadde aldri fått så mange fine 

ting og så mye nytt og fint tøy før. 

Link til fadderbarn ordningen: 

https://sponsorship.stopfortheone.org/frontend/login/1/6 

Bangladesh 

Kvinner i Nettverk støtter 16 ”bibelkvinner” fra Bangladesh. 

Det er organisasjonen WPW (Women’s Prayer Work) som 

driver dette arbeidet. 

Annlaug Jonskås fra Telemark har vært misjonær i Bangladesh 

gjennom mange år. Hun er nå pensjonist og har flyttet hjem til 

Norge, men hennes misjonsiver brenner fortsatt i hjertet. Det 

er en glede for oss i Kvinner i Nettverk å være med å bidra 

til det arbeidet Annlaug står i, og som hun viderefører etter 

årene hun selv bodde i Bangladesh. 

Bibelkvinner er kvinner som reiser til ulike steder og forkynner 

Guds ord. De har et spesielt fokus på bønn. Dette er kvinner 

som lever radikalt for Jesus og bringer lys i mørket. Å få være 

med å støtte og heie på disse kvinnene kjennes som et stort 

privilegium. 

Nepal 

Love Nepal er Jenter i Nettverks misjonsprosjekt. Love Nepal 

ble startet i 2009 av et ektepar i Sverige. Organisasjonen redder 

jenter ut av sexhandel. Love Nepal har i dag ni hjem der 

jentene kan bo, en skole og hjelper 700 jenter og unge kvinner. 

Jentene får et hjem med trygghet og masse kjærlighet. 

Høsten 2014, ble det arrangert en konsert med Kim Walker 

Smith, på den Nordiske konferansen til Kvinner i Nettverk. 

Inntektene fra konserten og kollekt, gikk til en stor julefeiring 

for jentene i Nepal. For mange av jentene var det første gang 

de ble gjort stas på. Det var god mat, nye klær og gaver til alle 

barna. Takk til alle som var med og gjorde dette mulig! 

39

FORSKJELLIGHETENS 

SKJØNNHET 

Sett deg alene på en fortauskafe og betrakt alle 

menneskene som går forbi. Se hvor vakre alle er. 

Let etter skjønnheten. Den er overalt. Tenk på at 

vi alle er forskjellige og designet av Gud, selveste 

sjefdesigneren. Hvem definerer egentlig skjønnhet? 

Se forskjellighetens skjønnhet. 

Se hvor vakker du er! 

NYT EN 

HJEMMELAGET 

ISKAFFE 

I VARMEN 

1. Kok en kanne med sterk kaffe, og la den stå 

til den er nedkjølt. 

2. Hell kaffen i isbiteholder og legg i fryseren. 

3. Putt is(kaffe)bitene i et søtt glass og hell 

over melk. 

4. Rør rundt, vent et par minutter, og nyt en 

deilig iskaffe. 

NABOFEST 

Kjenner du naboene dine? Inviter til nabofest 

ute. Kanskje er det et friareal eller en lekeplass 

dere kan bruke. Alle kan ta med seg sin egen 

mat, uteleker til barna, stoler og bord. 

Null stress, og en kjempefin mulighet for både 

store og små til å bli kjent med de som bor i 

gata.. 

40

NYDELIG 

SMOOTHIE 

Du trenger: 

1 appelsin 

1 mango 

Saften av en lime 

2 dl kokosmelk/vaniljeis 

1 dl appelsinjuice 

Isbiter 

Miks alt i en blender, hell i et glass og 

KOS DEG! 

Tips: Putt oppi 1dl havregryn for et 

lite måltid «to go» 

PYNT MED 

MARKBLOMSTER 

Ingenting er så vakkert som markblomster. 

Ta naturen med inn. Du kan samle mange forskjellige 

blomster i en stor vase, eller bruke mange små 

glassvaser, gjerne smale og i forskjellige høyder, 

sette en blomst i hver, og lage et stilleben. 

Bruktbutikker har ofte mange slike vaser. 

Ta gjerne med en markblomstbukett 

i vertinnegave. 

41

NYHET! – BIBELEN – GUDS ORD FOR KVINNER 

Bibelen – Guds Ord – For kvinner 

Denne studieutgaven av Bibelen – Guds Ord tar deg med inn i livet til en rekke kvinneskikkelser i 

Bibelen, kvinner som har gått før oss og kan være til lærdom og inspirasjon selv i vår moderne tid. 

Disse kvinnene trer ut av bibelteksten, deres hverdag blir levende og gode eksempler på hvordan 

det er å leve livet med Ham, for deg og meg. Du finner også bidrag fra kvinner i vår samtid, som 

gjennom livsvisdom, undervisning og skatter de har fått del i i et nært fellesskap med sin Mester, 

vil berike ditt liv også. 

«Bibelen – Guds Ord for kvinner» vil hjelpe deg til å trenge dypere inn i hemmelighetene i Guds 

Ord, og bidra til å bygge en stødig grunnvoll som holder gjennom alle livets faser og fasetter. 

I tillegg til hele bibelteksten, både GT og NT, får du: 

– Over 90 artikler, skrevet av Inger Lise Skauge, om de ulike kvinnene vi møter på i Bibelen 

– Artikler av Gina Gjerme, Anne Christiansen, Brit Krogedal, Rebecca Hansen og Tone Lise Gustavsen 

Kr. 498 Burgunder kunstskinn med register 

Kr. 498 Beige kunstskinn med register 

Kjøpes hos din kristne bokhandler – eller på www.hermon.no – ordretelefon 63 80 30 99 (FRI FRAKT FRA KR. 249)

Av: Marianne Fjell 

«Broen» 

av Francine Rivers. Roman fra Lunde forlag 

Liker du forfatteren Francine 

Rivers? 

Da må du lese denne også! 

«Abra» blir forlatt som baby. Hennes 

mor finner ingen annen utvei, og 

forlater henne under en bro. Slik 

begynner Abras liv. Hennes barndom 

og oppvekst blir en kamp for å bli 

sett og elsket. Abra dras i mange 

retninger, og bestemmer seg for «å 

brenne alle broer». Hun forlater det 

kjente og de hun regner som sin 

familie. 

Det nye livet fører henne inn på en 

vei hun egentlig forakter. Utrygghet 

og fordømmelse er følelser hun lever 

med daglig. Men dypt i hjertet ligger 

fortsatt en lengsel etter et liv i frihet. 

Vil hun noen gang finne veien hjem? 

Finnes det tilgivelse og kjærlighet 

for henne? 

«De gamle stier» 

av Corey Russell. Prokla Media 

Hvor skal vi vende oss? 

Hvor finner vi svar? 

Gjenoppdag gleden, verdien og 

sannhetene i Guds ord. 

En fantastisk inspirerende bok om å 

søke svar i Guds uforanderlig, evig 

ord. I dagens samfunn, og til og med 

i enkelte kirkesamfunn, settes det 

spørsmålstegn ved sannheter som 

trofaste troende har holdt i hevd 

gjennom generasjoner. Guds ord blir 

snudd og vendt på for å tilpasses oss 

mennesker og tiden vi lever i. Men 

Guds ord gjelder i dag, ingenting 

skal trekkes fra og ingenting skal 

legges til. 

Vi trenger å gå tilbake til «De gamle 

stier», fordype oss i Guds ord, forstå 

at Jesus er ordet, glede oss over 

ordet, «spise» ordet. Dette er noen 

av temaene som forfatteren tar oss 

med inn i. 

La oss være av «dem som kjenner» 

ordet. 

«Venner for alltid» 

av Gunnleik Hofstad. Prokla Media 

Ungdomsbok (pluss/minus 

konfirmasjonsalder) 

Om relasjoner, kjærlighet og sex. 

Endelig en bok om et viktig tema. 

Et tema som ungdom, ja alle, møter 

hvor vi enn snur oss. Det sekulære 

samfunnet vi lever i forteller oss at vi 

kan gjøre hva vi vil, det som passer for 

den enkelte, når det gjelder relasjoner, 

kjærlighet og sex. 

Denne boka belyser temaene ut 

fra bibelen, med utgangspunkt i 

Guds fullkomne kjærlighet til oss. 

Forfatteren snakker sunt, sant, ærlig 

og direkte om kjærlighet og sex i de 

gode rammene som Gud har gitt oss. 

Boka er en super gave til ungdom, 

og egner seg godt som temabok i 

ungdomsgrupper. Og sist, men ikke 

minst, så er den fin som innledning til 

gode samtaler i hjemmene. 

43

REKLAMEBANKEN.COM 

Returadresse: 


Postboks 2503 

4678 Kristiansand 

FAST GIVER 

– gir du over kr. 300,- pr. mnd, blir du med i vår 

“Partnerpakke”, dvs. gratis mat på Nordisk konferanse, 

cder av talene fra Nordisk og vårt blad “Begeistret” 

tilsendt tre ganger i løpet av året. 

INDIAFADDER 

– støtt en kvinnelig misjonær i Nord-India, 

kr. 250,- pr. mnd. 

BABYHUSFADDER 

– støtt driften av babyhuset i Mosambik, 

Iris Ministry kr. 300,- pr. mnd. 

FADDERBARN MOSAMBIK 

– støtt et barn med mat og skolegang, 

kr. 300,- pr. mnd 

«HJELP EN JENTE FRA TRAFFICKING» 

LoveNepal fadder, kr. 250,- 

MISJONSFADDER 

– mnd. støtte til misjonsprosjektet vårt i Ukraina 

Send en SMS til 970 88 183; ny giver og navnet ditt, 

så vil Åshild Sannø kontakte deg og gi deg all info du 

trenger for å støtte oss. 

Kvinner 

i Nettverk 

Avsender: 


Post: 


Postboks 2503 

4678 Kristiansand 

www.kvinnerinettverk.no

Begeistret Vår 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?