Analyse av næringsinnholdet i grovfôr til hest

Analyse av næringsinnholdet i grovfôr til hest - Eurofins Analyse av næringsinnholdet i grovfôr til hest - Eurofins

21.08.2015 Views

Analyse av næringsinnholdeti grovfôr til hestHesten er tilpasset et liv som graseter. Dette gjør atgrovfôr bør utgjøre en stor andel av hestens totalefôrrasjon. Til hest anbefales 1,5 TS med grovfôr per100 kg levendevekt.1 kg TS per 100 kg levedevekt er et absoluttminimum.Hester som produserer enten i form av vekst,drektighet, melkeproduksjon eller arbeid kan behøveet tillegg i form av kraftfôr. Hvor mye kraftfôr en hest trenger avhenger avkvaliteten på grovfôret. Den beste måten å få vurdert kvaliteten, er å fågrovfôret analysert.For grovfôr basert på vanlig eng, gjøres en vanlig energi- protein analyse rasktved hjelp av NIR- teknikken.Tørrstoff (TS %)Grovfôr består av tørrstoff og vann. All næring sitter i tørrstoffet. Tørrstoffprosentenhar derfor stor betydning for hvor mange kg grovfôr en hest skal tildeles i enfôrrasjon.10 kg fôr med 50 % TS (rundball med surfôr/ensilage) gir 5 kg TS og 5 kg vann.10 kg fôr med 84 % TS (høy) gir 8,4 kg TS og 1,6 kg vann.Eks: en hest skal ha 4 forenheterhest (FEh) fra grovfôr hvor energiinnholdet er 0,64FEh pr. kg TS.I kg TS behøver da hesten: 4 FEh/ 0,64 = 6,25Dette gir:Surfôr/ensilage (50 % TS) : 6,25 kg TS/ 0,50 = 12,5 kg fôrHøy (84 % TS): 6,25 kg TS/ 0,84 = 7,4 kg fôrFEhFôrenhethest er måleenheten for energikonsentrasjonen pr. kg TS. Det er den sombestemmer kvalitetsklassen på fôret: H1har høyest energiinnhold, mens H5 harlavest energiinnhold. Tabell 1 viser inndeling av kvalitetsklassene på grovfôr.Tabell 1: Kvalitetsklasser på grovfôr (pr. kg TS)H1 > 0,62H2 0,58 - 0,62H3 0,52- 0,57H4 0,46 - 0,51H5 < 0,46

<strong>Analyse</strong> <strong>av</strong> <strong>næringsinnholdet</strong>i <strong>grovfôr</strong> <strong>til</strong> <strong>hest</strong>Hesten er <strong>til</strong>passet et liv som graseter. Dette gjør at<strong>grovfôr</strong> bør utgjøre en stor andel <strong>av</strong> <strong>hest</strong>ens totalefôrrasjon. Til <strong>hest</strong> anbefales 1,5 TS med <strong>grovfôr</strong> per100 kg levendevekt.1 kg TS per 100 kg levedevekt er et absoluttminimum.Hester som produserer enten i form <strong>av</strong> vekst,drektighet, melkeproduksjon eller arbeid kan behøveet <strong>til</strong>legg i form <strong>av</strong> kraftfôr. Hvor mye kraftfôr en <strong>hest</strong> trenger <strong>av</strong>henger <strong>av</strong>kvaliteten på <strong>grovfôr</strong>et. Den beste måten å få vurdert kvaliteten, er å få<strong>grovfôr</strong>et analysert.For <strong>grovfôr</strong> basert på vanlig eng, gjøres en vanlig energi- protein analyse rasktved hjelp <strong>av</strong> NIR- teknikken.Tørrstoff (TS %)Grovfôr består <strong>av</strong> tørrstoff og vann. All næring sitter i tørrstoffet. Tørrstoffprosentenhar derfor stor betydning for hvor mange kg <strong>grovfôr</strong> en <strong>hest</strong> skal <strong>til</strong>deles i enfôrrasjon.10 kg fôr med 50 % TS (rundball med surfôr/ensilage) gir 5 kg TS og 5 kg vann.10 kg fôr med 84 % TS (høy) gir 8,4 kg TS og 1,6 kg vann.Eks: en <strong>hest</strong> skal ha 4 forenheter<strong>hest</strong> (FEh) fra <strong>grovfôr</strong> hvor energiinnholdet er 0,64FEh pr. kg TS.I kg TS behøver da <strong>hest</strong>en: 4 FEh/ 0,64 = 6,25Dette gir:Surfôr/ensilage (50 % TS) : 6,25 kg TS/ 0,50 = 12,5 kg fôrHøy (84 % TS): 6,25 kg TS/ 0,84 = 7,4 kg fôrFEhFôrenhet<strong>hest</strong> er måleenheten for energikonsentrasjonen pr. kg TS. Det er den sombestemmer kvalitetsklassen på fôret: H1har høyest energiinnhold, mens H5 harl<strong>av</strong>est energiinnhold. Tabell 1 viser inndeling <strong>av</strong> kvalitetsklassene på <strong>grovfôr</strong>.Tabell 1: Kvalitetsklasser på <strong>grovfôr</strong> (pr. kg TS)H1 > 0,62H2 0,58 - 0,62H3 0,52- 0,57H4 0,46 - 0,51H5 < 0,46


VedlikeholdsbehovHestenes vedlikeholdsbehov kan regnes ut ved hjelp <strong>av</strong> formelen:0,0373 x VEKT 0,75Dette vil gi for en <strong>hest</strong> på 500 kg et vedlikeholdsbehov på:0,0373 x 500 0,75 = 3,9 FEhFormelen beregner behovet hos kaldblods<strong>hest</strong>er og uforedlede ponniraser.Det vil gjøres et <strong>til</strong>legg for enkelte raser/ type <strong>hest</strong>.Varmblods<strong>hest</strong>er og kaldblodstr<strong>av</strong>ere x 1,05Fullblods<strong>hest</strong>er x 1,10Hingst x 1,10Kulde, fuktighet og vind øker vedlikeholdsbehovet.ProduksjonsbehovBehovet <strong>til</strong> trening er vist i Tabell 2Tabell 2: Hestens energibehov <strong>til</strong> arbeidLett trening Vedlikehold x 1,25 Hobby<strong>hest</strong>erMiddels trening Vedlikehold x 1,50 Dressur ogsprangHard trening Vedlikehold x 1,75 Tr<strong>av</strong><strong>hest</strong>erIntens trening Vedlikehold x 2,0 Galopp<strong>hest</strong>erProteinProteininnholdet i gras går ned ved sen høsting. Videre lar det seg påvirke <strong>av</strong>gjødsling og botanisk sammensetning. En frøblanding med kløver vil ha et høyereproteininnhold enn en ren grasblanding. Utskillelse <strong>av</strong> overflødig protein erenergikrevende, og er <strong>av</strong> den grunn ikke gunstig. En ren grasblanding høstet rundtbegynnende blomstring gir ofte mer enn nok protein <strong>til</strong> <strong>hest</strong>en. Til <strong>av</strong>lshopper ogung<strong>hest</strong>er kan det derimot være en fordel å høste noe tidligere siden dette gir ethøyere proteininnhold.Hesten kan ikke nyttiggjøre seg alt proteinet i fôret og behovet må derfor tautgangspunkt i fordøyelig råprotein. Både proteinprosent og fordøyelig råprotein pr.kg TS blir oppgitt på analysebeviset.Proteinbehovet <strong>til</strong> en voksen <strong>hest</strong> er 80 gram fordøyelig råprotein pr. FEh,Proteinbehovet er høyere <strong>til</strong> ung<strong>hest</strong>, drektige hopper og hopper som gir melk..Proteininnholdet i <strong>grovfôr</strong>et er ikke med å bestemme kvalitetsklasse (H-klasse).


I tabell 3 er proteininnholdet delt inn fra høyt <strong>til</strong> l<strong>av</strong>t etter innhold <strong>av</strong> fordøyeligråprotein.Tabell 3: Klassifisering <strong>av</strong> proteininnhold i <strong>grovfôr</strong>.Sværthøyt› 115 g ford. råprotein pr kgTSHøyt 91 – 115 g ford. råprotein pr kgTSMiddels 66 – 90 g ford. råprotein pr kgTSL<strong>av</strong>t 40 – 65 g ford. råprotein pr kgTSSvært l<strong>av</strong>t ‹ 40 g ford. råprotein pr kgTSNautral detergent fiber (NDF)NDF er en analysemetode for fiber. Dette vil si det totale innhold <strong>av</strong> cellulose,hemicellulose og lignin. Denne metoden erstatter den tidligere analysen <strong>av</strong> råtrevler.Til <strong>hest</strong> er det ønskelig med en større mengde fiber enn <strong>til</strong> drøvtyggere for å oppnåen optimal fordøyelse. Det er derfor vanlig å høste gras <strong>til</strong> <strong>hest</strong> litt senere enn detsom er ønskelig for drøvtyggere. Når graset blir for gammelt blir det tungt fordøyeligog næringsverdien blir l<strong>av</strong>. Mengde NDF øker, og andelen <strong>av</strong> NDF som erufordøyelig blir høyere.Til <strong>hest</strong> er det ønskelig med et innhold <strong>av</strong> NDF i <strong>grovfôr</strong>et på 550-650 g/kg TS. NDFpå rundt 600 g/kg TS er vanlig i høy.SukkerI sukkeranalysen inngår enkle sukkerarter. Dette vil hovedsakelig si monosakkariderog disakkarider. Høyt innhold <strong>av</strong> sukker i <strong>grovfôr</strong>et kan være uheldig for <strong>hest</strong>en.Sukker kan være med på å utløse fôringsrelaterte sykdommer, slik som forfangenhet.Det er anbefalt at <strong>grovfôr</strong> <strong>til</strong> <strong>hest</strong> bør ha et l<strong>av</strong>ere innhold enn 100 gram sukker perkg. TS.AskeGrovfôr deles inn i tørrstoff og vann. Tørrstoffet deles igjen inn i organisk oguorganisk materiale. Den uorganiske delen er aske og er fôrets samledemineralinnhold.


Innhold <strong>av</strong> aske bør være l<strong>av</strong>ere enn 100 g/ kg TS. En høyere verdi kan være enindikasjon på forurensning med jord.MineralerMineralene deles inn i makromineraler og mikromineraler. Hesten har behov formakromineraler i større mengder enn mikromineraler. Dette gjør likevel ikkemikromineralene mindre viktige i fôrrasjonen.Tabell 4: Normalverdier <strong>av</strong> ulike makromineraler i <strong>grovfôr</strong>.Tørrstoff (TS) Høyensilage med 60 %TSHøy med 85 %TSg/ kg TS g/ kg fôr g/kg fôrKalsium, Ca 3,0 -5,0 1,8 - 3 2,6 – 4,3Fosfor, P 2,0- 3,0 1,2- 1,8 1,7 – 2,6Magnesium, Mg 1,2- 2,2 0,7 – 1,3 1 – 1,9Kalium, K 15- 35 9 - 21 13,8 – 29,8Natrium, Na 0,05- 1,5 0,03 – 0,9 0,04 – 1,3Tabell 5: Normalverdier <strong>av</strong> ulike mikromineraler i <strong>grovfôr</strong>Tørrstoff (TS) Høyensilage med 60 %TSHøy med 85 %TSmg/ kg TS mg/ kg fôr mg/kg fôrKobber, Cu 4,7 – 11,8 2,8 – 7,1 4-10Sink, Zn 17,6 – 29,4 10,6 – 17,6 15-25Jern, Fe 50-200 30-120 43-170Mangan, Mn 30-100 18-60 26-85Innhold <strong>av</strong> Sink <strong>av</strong>henger noe <strong>av</strong> pH. Høy pH gir et høyere innhold en l<strong>av</strong> pH.Hvorfor fôre med mye <strong>grovfôr</strong>• Grovfôr gir optimal fordøyelse og er forebyggendemed tanke på fordøyelsesrelaterte sykdommer somf. eks kolikk, krysslammelse og forfangenhet.• Energien fra <strong>grovfôr</strong> kommer fra fiber. Fiber gir enjevnere <strong>til</strong>førsel <strong>av</strong> energi over lengre tid enn hvastivelse fra kraftfôr vil gjøre.• Grovfôr stimulerer <strong>til</strong> tygging. Dette gir en øktspyttproduksjon som er med på å forebyggemagesår.• Mye <strong>grovfôr</strong> gir mindre problemer med tannspisser.Struktur i fôret øker tyggetid, som igjen gir en naturlig slitasje på tennene.• Grovfôr gir <strong>hest</strong>en metthetsfølelse.• Grovfôr gir tidsfordriv og er med på å forebygge uvaner.• Grovfôr reduserer faren for dehydrering siden fibrene holder på væske itykktarmen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!