Slemmestads historie - Røyken Kommune

StartenI 1888 kom tre svensker tilSlemmestad. Disse fattet storinteresse for kalksteinsforekomstenpå stedet. De kjøpte både Store- ogNedre Slemmestad og startetannlegsvirksomhet på privat basis.Året etter ble firmaet oppkjøpt avChristiania Cementaktiebolag somgikk konkurs i 1891. Men i 1892startet Christiania PortlandCementfabrikk opp og med dettefikk stedet en virkelig utvikling.Det store boligmaseEtter hvert som fabrikken vokstetrengte man flere folk og med dettehusrom for de ansatte. OgChristiania Portland Cementfabrikkla alt til rette både med leiligheterog etter hvert også tomter. Rundtårhundreskifte 1900-1915 dukketderfor alle arbeiderboligene opp.Først ut var eneboligene nede iSlemmestad sentrum, deretterfulgte Tangogårda, Brungåra,Murtoget, Heimann, Toboligen,Treboligen og Cementboligene ellerSlottet som den ble kalt. Og storefamilier kom flyttende, ofte fra Osloog Østfold, men helt spesiell ble”innvandringen” fra Odalen. Dissefikk en egen vei, Odalsveien, påøstsiden av bekken. Likeså var detmange svensker som fant arbeid ogslo seg ned i Slemmestad.FabrikkenDet var fabrikken som stod for detmeste av det som skjedde påslemmestad. Fabrikken eidemaskinene som ble brukt da folkenepå Slemmestad lagde idrettsparkensom ligger ved siden avungdomskolen. Ja, cementfabrikkeneide nesten alt som var påslemmestad. Det året idrettsparkenstod ferdig med fotballbane,tennisbane og svømmebasseng bleNM i svømming holdt på Slemmestad.Fabrikken brennerNatta mellom 20. og 21. mai 1908kilte ei reim seg fast i sementmøllamens reimskiva fortsatte å snurrerund. Friksjonen som oppsto, skaptevarmegang, og antente reima somfalt ned i bunnen av elevatorkassa.Straks tok det fyr i det knusktørretreverket, og ilden spredte seg raskti fabrikkbygningen som var av tre.Både fabrikkbygningene, lagerhusenefor sement, avdelingen for1

hydraulisk kalk og pakkhusene påbrygga ble flammens rov. Til og medbrygga tok det fyr i, men den fikkman slukket. Det eneste som stoigjen, var ovnene og tønnefabrikken,samt funksjonær- ogarbeiderboligene.”Doktorbekken”I gammel tid besto Slemmestad avtre gårdsbruk, Store Slemmestad,Nedre Slemmestad og SlemmestadØgården, samt noen mindre bruk.Alle soknet til jordene ogslettelandskapet rundt bekken somsnodde seg fra Langseth på Fossumtil Oslofjorden. Bekken var farbarfra fjorden og helt opp til Rodre,Stedet som i dag heter Rortunet.Rodre, som det heter pågammelnorsk, betyr stedet som mankan legge til med båt. Det er kanskjenaturlig at Slemmestad som tettstedhar utviklet seg langs denne bekken.”Folkebadet”skitt og møkkete dongeri. Ingenhadde dusj og varmt vann. Det var åvaske seg i et vaskevannsfat hjemmepå kjøkkenet. Bedriften satte derforopp et Folkebad nede i Vaterlandmed tre badekar og etter noen årogså dusjer og badstue. MarieFredriksen ble ansatt som badekoneog senere tre generasjoner Sjølund,-Wilhelmine, Esther og Solveig.Folkebadet var i drift til tidlig i1950-åra.Mye slitUngdommene hadde vanskeligheterfor å skaffe seg jobb, og når detkom båter fra utlandet, var det om ågjøre å møte opp. Ofte sto de på radog rekke tidlig om morgenen mensformannen plukket ut de som fikkjobbe den dagen. Fabrikkeneksporterte cement til Syd-Amerikaog i båter som Abraham Lincoln,Kongshamn, Lauritz Swenson m.fl. vardet å stå i lasterommet på to skiftfra klokka seks på morgenen tilklokka elleve på kvelden. Mye slit,men de hadde jobb!Cementen var tung!Det var mye tungt arbeid påfabrikken men lange skift, seksdagers uke, få feriedager, mye støvCementen ble den gang pakket i 42,5kilos sekker for eksport. Først vardet jutesekker (tøy sekker), senereble det papirsekker. Innenlands blecementen pakket i 56 2/3 kilossekker.2

HeimannBryggeveien 1 het i gammel tidKnutsestua, en eldre tømmerbygningi to etasjer.Heimannsgården besto avfiremansboliger bygget i tre. Fire ialt med 16 til dels store familier.”Lille-Slemmestad”HeimannsgårdenLille-Slemmestad i Kraftbakken er et avde eldste husene i Slemmestad og isamme stil som Knutsestua.”Knutsestua”I kraftbakken lå det tretomannsboliger i mur, lik de andrehusene i murtoget.KlengenavnI fabrikkmiljøet på Slemmestad varkallenavnene mer vanlig enn folksdøpenavn. Et spesielt kjennemerkeeller en pussig episode kunne værenok til at en person fikk et nytt navnfor livet. Noen kallenavn har gått iarv. Men alle var nok ikke likebegeistret for navnet de fikk.Knutsestua ligger like ved Bryggeveien.Boligen har fått navnet etter skomakerKnutsen som bodde der.En liten historie fra høsten 1963:På fabrikken var det en skikk at deflagget på halv stang ved portvaktanår en av de ansatte var død. En karkom på ettermiddagsskift 22.3

november 1963 og hadde ikke fåttmed seg verdensnyheten om atpresident Kennedy var blitt skutt iDallas. På fabrikken hadde de heistflagget på halv stang, og nå lurtekaren på hvem som var død. Neimen,har du ikke hørt at Kennedy erdød ’a, svarte portvakta. Kennedy,svarte karen og dro litt på det. Hvemer det, a. Jobba ’n på Etternitt’n han’a.Det hendte at Slemmestad folk ikkeviste det ordentlige navnet påarbeidskamerater.Oldefaren min ble kaldt forGrammafon. Fordi han bestandigtrallet og sang.”De rare navn”Sang av Sverre DreierDu har vel hørt om alle de rareklengenavna?Nå skal det bli til en sang. Sangenhar du kanskje gått og savna,Og nå er vi i gang:For Pålser’n og Tjugen, Tuppen ogRuggen, Affen og Laffen og fler’”Hakk i hæl” Terta og Lotta, Dæljenog Rokka. De møtes på Tråkka, dukjenner dem væl. Biffen og Tåien,Riggen og Royen Skyggen til Boyen,nei, ”Tvertimot” Oskar-Inga, Demkan vi på finga Og speller på winga,på Totten sin fot.Nytt navn fikk også mannen som er”Far til fire” og ”Halve Bødal’n”sbass. Men verken Berten ellerDrengen dem kan gire over tilTurbins plass. Når Gunders medsveisen, tar fleisen til Jeisen GårJesper i heisen og Børsten i spinnMens Bonzo og Hoffen møtes hosJoffen da kommer Boffen ogsvensken inn. Og Vimsa på Kjala tokLekken og Kala og dro hele smala ogBella med hjem.Nå stikker Bajonett på Seroen blirslepen med vern’sko og Norcemdress,ut gjennom porten sammenmed Tivoli’n og Næppen og da fårUffa stress! Vi har Kalle, menmangler no’n leger, når Plassbak fårdilla går Blakkenmed Silda ogTramper’n fortvila, Får Juppa på dør,så Charles får grilla og Snøtt-nokblir villa forstår ikke filla, for alt erbare rør!Stor kulturell aktivitetDet som kjennetegner familiene somflyttet inn i de nye arbeiderboligene,var den store aktiviteten deres.• I 1896 ble SlemmestadArbeidsforening stiftet.• I 1907 ble Slemmestadkooperative handelsforeningstartet etter pådriv fraArbeiderforeningen.Kulturen blomstret4

• I 1914 ble Slemmestadidrettsforening stiftet.• I 1915-16 SlemmestadAmatørteater viste for førstegang tenner.• 1928 Sangkoret ”Ekko” blestiftet• 1920-… Slemmestad mannskor• 1931 Slemmestad Sjakklubb• 1933 Slemmestad Hornmusikk• Slemmestad Bokseklubb uvisstnår, men trolig tidlig i 1930-åra.• 1942 Slemmestad Bridgeklubb.• Husmorlag• Sanitetsforening• Sjømannsmisjon• KirkeforeningSlemmestad hadde distriktetsførste kino, drevet av SlemmestadArbeiderforening.Skrevet av: Stine Berggren 8cOldebarnet til GrammafonKilder:Røyken i forrige århundreLangs ”Dokktorbekken”5