19.08.2015 Views

Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Røyken kommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Frode Bye MiljørådgivningTittel:<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. Sluttrapport.Referanse:Bye, F. 2005. <strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. Sluttrapport.Rapport nr. 2 – 2005. 34 s.Emneord:<strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>, <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>, naturtyper, vilt, rødlistearter, verdisetting.Adresse:Telefon/e-postNesveien, 3060 Svelvik33 77 11 28/ 91 14 17 76Org.nummer: 980 953 777 MVAf-bye@online.noSammendrag:Naturtyper, vilt og rødlistearter er kartlagt i <strong>Røyken</strong> i perioden 2004-2005. I alt 178viktige lokaliteter for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> er registrert, fordelt på 76 ulike naturtypelokaliteterog 102 viltlokaliteter. Av de 76 naturtypelokalitetene er 12 vurdert som sværtviktig (A), 38 som viktig (B) og 25 som lokalt viktig (C). Av de 102 viltlokalitetene er 3vurdert som svært viktig (A), 64 som viktig (B) og 35 som lokalt viktig (C). Totalt 35viltarter er registrert i <strong>kommune</strong>ns viltkart, men et stort antall vanlig forekommendeviltarter er utelatt. Det viktigste områdene for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> er trolig knyttet til dekalkrike områdene rundt Slemmestad.Innsamlede <strong>biologisk</strong>e data er sammenstilt i en egen database og framstilt på digitalekart. Materialet vil bli innarbeidet som et verktøy til bruk i <strong>kommune</strong>ns arealforvaltning,og vil også være tilgjengelig på internett.Den gjennomførte kartleggingen er ingen fullstendig kartlegging <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>i <strong>Røyken</strong>, men må regnes som en første fase som bør følges opp med nyeregistreringer <strong>av</strong> dårlig kartlagte områder og artsgrupper, samt oppdateringer.2


InnholdInnhold .............................................................................................................................................................................. 4Innledning ......................................................................................................................................................................... 5Metodikk ........................................................................................................................................................................... 5Innhenting og gjennomgang <strong>av</strong> eksisterende materiale ................................................................................................. 5Feltregistreringer ........................................................................................................................................................... 5Bearbeiding <strong>av</strong> materiale og kartfesting ........................................................................................................................ 6Resultater .......................................................................................................................................................................... 8Naturtyper ...................................................................................................................................................................... 8Rødlistearter ................................................................................................................................................................ 12Viltregisteringer ........................................................................................................................................................... 13Videreføring <strong>av</strong> kartleggingsprosjektet ........................................................................................................................ 15Referanseliste .................................................................................................................................................................. 16Vedlegg ............................................................................................................................................................................ 16Vedlegg 1. Viltregistreringer i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong> ....................................................................................................... 17Vedlegg 2: Rødlistede karplanter i <strong>Røyken</strong> ................................................................................................................. 33Vedlegg 3: Rødlistede sopp i <strong>Røyken</strong>.......................................................................................................................... 34Forsidebilde: Kantkonvall i kalkfuruskog ved Fossum i <strong>Røyken</strong> (Foto: Frode N. Bye).4


InnledningDenne rapporten er en sluttrapport for kartleggingsprosjektet for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> i <strong>Røyken</strong><strong>kommune</strong>. Prosjektet, som delvis er gjennomført som et samarbeidsprosjekt med Hurum<strong>kommune</strong>, ble startet opp i 2004 og har vært videreført i 2005. Det har vært finansiertgjennom tilskudd fra fylkesmannens miljøvern<strong>av</strong>deling i tillegg til egne bevilgninger fra<strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. I tillegg har det vært bevilget tilskudd fra Viltfondet tilkartleggingsprosjekter på utvalgte viltarter i <strong>Røyken</strong> og Hurum <strong>kommune</strong>r, som et tillegg tildet ordinære kartleggingsarbeidet.<strong>Kartlegging</strong>sprosjektet har vært et ledd i den statlige satsingen på kartlegging og forvaltning<strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>. Samtlige norske <strong>kommune</strong>r skal etter planen ha gjennomført en slikkartlegging. Biolog Frode Nordang Bye har stått for det meste <strong>av</strong> kartleggings- ogbearbeidingsarbeidet, med Landbrukskontoret i <strong>Røyken</strong> og Hurum som oppdragsgiver.<strong>Kartlegging</strong>en er gjennomført etter vedtak fattet … . Informasjon om kartleggingen har værtgitt gjennom lokalpresse, åpent informasjonsmøte, informasjon gitt på møte i <strong>Røyken</strong>Grunneierlag, samt i direkte kontakt med lokale organisasjoner og enkeltpersoner.MetodikkDet <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>et er kartlagt med utgangspunkt i håndbok for kartlegging <strong>av</strong>naturtyper (DN-håndbok nr. 13-1999). Denne håndboka beskriver naturtyper som er viktigefor å bevare det <strong>biologisk</strong>e <strong>mangfold</strong>et, og som derfor skal kartlegges (se definisjonnedenfor). <strong>Kartlegging</strong>sarbeidet som har vært gjennomført kan inndeles i fire hovedfaser:‣ Oppstart, innhenting og gjennomgang <strong>av</strong> eksisterende materiale‣ Feltregistreringer‣ Bearbeiding <strong>av</strong> materiale, kartfesting‣ RapporteringInnhenting og gjennomgang <strong>av</strong> eksisterende materialeFølgende kilder for eksisterende informasjon om <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> har vært benyttet:‣ Datautskrifter, kart og rapporter fra Fylkesmannens miljøvern<strong>av</strong>deling (Startpakken),‣ Rapporter og utredninger om <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> som <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong> har fåttutarbeidet‣ Vedtatte reguleringsplaner for kommunalt vernede områder (Spesialområde vern)‣ Internettbaserte databaser over sopp og l<strong>av</strong> ved Botanisk Museum i Oslo‣ Informasjon fra lokalkjente personer‣ Opplysninger fra lokalkjente personerDet innsamlede materialet har vært gjennomgått og dannet grunnlag for nyefeltregistreringer.FeltregistreringerInnsamlede opplysninger som har vært gamle og utdaterte og/eller upresise har så langtmulig vært undersøkt i felt. I tillegg er det gjort nye registreringer <strong>av</strong> aktuelle naturtyper ihenhold til Direktoratet for naturforvaltnings håndbok for naturtypekartlegging. Det har ogsåvært gjennomført systematisk kartlegging <strong>av</strong> utvalgte viltarter (fiskeørn, hønsehauk,åkerrikse og nattr<strong>av</strong>n).5


Bearbeiding <strong>av</strong> materiale og kartfestingBearbeiding <strong>av</strong> innsamlet materiale omfatter kvalitetssikring <strong>av</strong> dataene, verdivurdering ogkartfesting. Tilrettelegging for framstilling på digitale kart har vært en viktig del <strong>av</strong> dette.Sårbar artsinformasjon (eks info om hekkende rovfugler, storfuglleiker etc) skjermes ihenhold til gjeldene retningslinjer.Det innsamlede materiale er delt i 4 kategorier i henhold DN-håndbok 13-1999 (se ovenfor):‣ Naturtyper: Definert som en ensartet, <strong>av</strong>grenset enhet i naturen som omfatter planteogdyreliv og miljøfaktorer. Eksempel på naturtyper kan være dam medsalamander, bekk med tilhørende kantvegetasjon eller et stort, gammelteiketre. Omfatter også naturtyper i ferskvann.‣ Rødlistearter: Arter sp, er oppført på den nasjonale lista over truete arter i Norge(Rødlista).‣ Vilt: Alle viltlevende landpattedyr, fugler amfibier og krypdyr (Viltloven).VerdiklassifiseringHåndboka i naturtypekartlegging (DN-håndbok 13 – 1999) definerer to verdiklasser for<strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>; Svært viktig (A) og viktig (B). I tillegg benyttes gjerne ytterligere enkategori for å fange opp områder med mer lokal verdi; lokalt viktig (C). Ved verdiklassifiseringener det lagt vekt på områdets (naturtypens) sjeldenhet, størrelse, grad <strong>av</strong> urørthet,artsrikdom og forekomst <strong>av</strong> sjeldne og truete arter (rødlistearter) eller forekomst <strong>av</strong> viktigeviltarter.Ved forekomst <strong>av</strong> rødlistede arter eller viktige viltarter i en naturtypelokalitet, legges denaktuelle artens rødlistestatus eller viltvekt til grunn for verdisettingen i henhold til DNhåndboknr 13-1999 (se tabell 1). Hvis flere kategorier er aktuelle for en lokalitet, eks enviktig naturtype hvor det også finnes en eller flere rødlistearter, vil den kategorien som girhøyest verdi være bestemmende for lokalitetens totale verdi.Tabell 1. Sammenhengen mellom verdisetting <strong>av</strong> naturtyper og rødlistestatus/viltvekt.Verdikategori Naturtyper Rødlistearter 1 Vilt 2Svært viktig, A Svært viktig, A Direkte truetSjeldenSårbarViktig, B Viktig, B HensynskrevendeBør overvåkesViltvekt 4-5Viltvekt 2-3Lokalt viktig, C Lokalt viktig, C Viltvekt 1Selv om verdivurderingene som er gjort til dels er basert på objektive kriterier (rødlister,viltvekter, naturtypebeskrivelser), er det også foretatt skjønnsmessige vurderinger. Her erdet gjort vurderinger <strong>av</strong> naturtypens eller artens sjeldenhet lokalt og regionalt, størrelse, grad<strong>av</strong> ødeleggelse etc. I noen tilfeller vil da den endelige verdivurderingen gi høyere verdi ennde objektive kriteriene, i andre tilfeller omvendt. Det siste har blant annet vært tilfelle for delviltregistreringer.1 Rødlistekategorier jfr. Rapport 1998-4, Direktoratet for naturforvaltning2 Vektingskategorier jfr. Håndbok 11 – 1996, Viltkartlegging, Direktoratet for naturforvaltning6


DatatilretteleggingDet innsamlete materiale er lagt inn i databaseprogrammet Natur2000 (NINA Naturdata AS)som er spesialutviklet for registrering <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> og kobling mot digitale kart. Iprogrammet kan det legges inn geografiske opplysninger om den enkelte lokalitet, naturtype,tilstand, evt. trusselbilde og behov for skjøtsel, kilde for opplysninger, kvalitet på opplysningenesamt eventuelle opplysninger om vegetasjon og dyreliv. Programmet kan eksportereegenskapstabeller som kobles til digitale kart, og skrive ut ulike typer tabeller og rapporter.Utarbeidelse <strong>av</strong> kartAlle registreringer <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> er framstilt på digitale kart. Digitalisering oginnlegging <strong>av</strong> egenskapsdata er gjennomført parallelt og løpende etter hvert som dataene ersamlet inn. Kartene vil bli brukt <strong>av</strong> <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong> som et verktøy i forbindelse med dengenerelle arealforvaltningen og vil også være tilgjengelig på internett via Direktoratet fornaturforvaltning (med unntak <strong>av</strong> sårbar artsinformasjon).Naturforholdene i <strong>Røyken</strong><strong>Røyken</strong> har en til dels spesiell geologi. Områdene rundt Slemmestad er en del <strong>av</strong> Oslofeltet.som ble dannet i slutten <strong>av</strong> jordens oldtid, for ca. 280 millioner år siden. På denne tiden førtevulkansk aktivitet til jordskjelv, og det ble dannet store synkeforkastninger. På grunn <strong>av</strong>disse, er det bevart smeltebergarter og <strong>av</strong>setningsbergarter som kalkstein, skifer ogsandstein. Disse danner grunnlag for flere <strong>av</strong> de artsrike naturtypene man finner her,eksempelvis kalkfuruskog, rikmyrer, kalkrike edellauvskoger og rike strandberg og holmer.Resten <strong>av</strong> <strong>kommune</strong>n er dominert <strong>av</strong> granitt (<strong>Røyken</strong>granitt), som også er en vulkanskbergart som ble dannet under Oslofeltets tilblivelse. Dette er en surere bergart som dannergrunnlag for en gjennomgående fattigere vegetasjon enn mer kalkrike bergarter. Dette erogså tilfelle i <strong>Røyken</strong>, selv om en også finner områder med rik vegetasjon og riktarts<strong>mangfold</strong> i områdene med granitt (Kilde: Geologisenteret i <strong>Røyken</strong>, internettsidene ogNGU, geologikart på nett).<strong>Røyken</strong> er dominert <strong>av</strong> tre hovednaturtyper:kulturlandskap, skog og h<strong>av</strong>strand-kyst.Kulturlandskapet skjøttes stort etter dagensdriftsmetoder og det er lite igjen <strong>av</strong> det opprinneligekulturlandskapet med slåtteenger og beitemark. Rikenaturtyper knyttet til kulturlandskapet finnes likevelfortsatt, slik som dammer, kalkrike åkerholmer medstort arts<strong>mangfold</strong> <strong>av</strong> karplanter og beiter<strong>av</strong>iner.Skogen er også gjennomgående hardt drevet, menfortsatt finnes lommer med gammelskog som er litepreget <strong>av</strong> hogst i nyere tid. Disse har potensial formange arter vedlevende sopp og l<strong>av</strong>, og er ogsåleveområde for viltarter som hønsehauk og storfugl.<strong>Røyken</strong> har også rike bestander <strong>av</strong> elg og rådyr.Frodig edellauvskog, som denne ved Dalebråten, er en vanlignaturtype i <strong>Røyken</strong> (Foto: Frode N. Bye).7


Kystlinja er også preget <strong>av</strong> mange tekniske inngrep, men inneholder fortsatt mange viktigelokaliteter for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>. Flere <strong>av</strong> holmene i <strong>Røyken</strong> er fredet som naturreservaterpå grunn <strong>av</strong> hekkende sjøfugl og det rike plantelivet.ResultaterDet er registrert i alt 178 lokaliteter som er viktig for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> i <strong>Røyken</strong> (tabell 2).Av disse er 76 naturtypelokaliteter og 102 viltlokaliteter. Noen naturtype- og viltlokaliteter ermer eller mindre overlappende, siden en lokalitet kan være både en naturtype og enviltlokalitet, men disse er i kart og databaser holdt fra hverandre.Tabell 2. Antall naturtype- og viltlokaliteter fordelt på ulike verdikategorier.Svært viktig A Viktig B Lokalt viktig C TotaltNaturtyper 12 39 25 76Viltlokaliteter 3 64 35 102Sum 15 103 60 178NaturtyperDet er registrert i alt 76 naturtypelokaliteter i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>, dvs områder med naturtypersom skal registreres i henhold til håndbok i naturtypekartlegging (Håndbok 13 – 1999,Direktoratet for naturforvaltning). Naturtypelokalitetene fordeler seg på 19 ulike naturtyper(tabell 3). Av de 76 naturtypelokalitetene er 3 gitt verdien svært viktig (A) for <strong>biologisk</strong><strong>mangfold</strong>, mens henholdsvis 64 og 35 lokaliteter er gitt verdien viktig (B) og lokalt viktig (C)(Tabell 2). Oversikt over samtlige naturtypelokaliteter med tilhørende naturtype og verdifinnes i tabell 3.Tabell 3. Registrerte naturtyper i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong> i henhold til DN-håndbok 13 – 1999.Hovednaturtype Naturtype Antall <strong>av</strong> naturtypenFerskvann/våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 2Viktige bekkedrag 2Dammer 23Kulturlandskap Naturbeitemark 1Hagemark 1Fuktenger 1Småbiotoper 1Store gamle trær 2Kyst og h<strong>av</strong>strand Strandeng og strandsump 2Brakkvannsdeltaer 1Myr Rikmyr 1Rasmark, berg og kantkratt Sørvendte berg og rasmarker 7Skog Rik edellauvskog 13Gammel edellauvskog 1Kalkskog 5Gråor-heggeskog 4Rikere sumpskog 3Gammel lauvskog 2Urskog/gammelskog 48


Både antallet viktige lokaliteter for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> totalt sett og antallet naturtype -lokaliteter i <strong>Røyken</strong> er sannsynligvis vesentlig høyere enn det denne rapporten kan tyde på.Det skyldes dels at det er umulig å detaljkartlegge alle <strong>kommune</strong>ns arealer innenfor de gitterammer, og at naturtypekartlegging i skog har vært nedprioritert til fordel for kartlegging ikulturlandskapet, i ferskvann/ våtmark og i strandsonene.Med utgangspunkt i de registrerte naturtypene er de antallsmessig viktigste naturtypene i<strong>Røyken</strong> er dammer (23), rike edellauvskoger (13) og sørvendteberg og rasmarker (7). Dekvalitativt viktigste områdene antas å være de kalkrike områdene rundt Slemmestad og Bø-Fossum (kalkskog og sørvendte berg og rasmarker). Disse områdene har både et genereltstort arts<strong>mangfold</strong>, i tillegg til et stort antall sjeldne og truete planter knyttet til seg .Dammer er den mest tallrike <strong>av</strong> de registrerte naturtypene i <strong>Røyken</strong>. Denne dammen ved Slettvold i Hyggen erden eneste kjente lokaliteten for stor salamander i <strong>kommune</strong>n (Foto: Frode N. Bye).9


Tabell 3. Oversikt over registrerte naturtyper i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>LokalitetsnummerLokalitetsn<strong>av</strong>n Naturtype Status Verdi for <strong>biologisk</strong><strong>mangfold</strong>17065 Slettevold, Hyggen Dammer Intakt A17136 Slemmestadodden sør Kalkskog Intakt A17137 Slemmestadåsen Kalkskog Intakt A17152 Lillelien Sørvendte berg og rasmarker Intakt A17157 SkitheggaKroksjøer, flomdammer ogmeandrerende elvepartiDelvis intakt17163 Bårdsrudmarka Gammel lauvskog Intakt A17205 Kinnartangen Gråor-heggeskog Delvis intakt A17206 Kinnartangen Sørvendte berg og rasmarker Intakt A17208 Fagervika vest Rik edellauvskog Intakt A17210 Hov Kalkskog Ukjent A17211 Nordmarka Kalkskog Intakt A18900 Slemmestadåsen Sørvendte berg og rasmarker Intakt A00800 Dalebråten Rik edellauvskog Ukjent B00900 Bryn Rik edellauvskog Ukjent B01000 Fossum sørvest Rik edellauvskog Ukjent B10101 Morberg Vestre Dammer Intakt B14900 Ramtondammene Dammer Intakt B15800 Ramtonholmen Strandeng og strandsump Ukjent B16400 Grauteruddalen Urskog/gammelskog Ukjent B17000 Vardeåsen vest Sørvendte berg og rasmarker Intakt B17070 Hyggen nord Dammer Intakt B17075 Nærsnes Nordre Dammer Intakt B17080 Nærsnes Nordre 2 Dammer Intakt B17082 Nærsnes søndre Dammer Intakt B17083 Nærsnes Rik edellauvskog Intakt B17085 Nærsnestangen Dammer Intakt B17095 Høvikvollen nord Dammer Intakt B17105 Høvikvollen sør Dammer Intakt B17125 Sundby Dammer Intakt B17130 Klemmetsrud Dammer Intakt B17135 Huseby Dammer Intakt B17139 Åroselva v/Frøtvet Rik edellauvskog Intakt B17140 Åroselva v/Lingsom Rik edellauvskog Intakt B17143 Åroselva v/Vearsaga Viktige bekkedrag Intakt B17145 Åroselva v/Åros Gråor-heggeskog Intakt B17148 Ytre Fiskebukt Rikere sumpskog Intakt B17149 Helgåsen Gammel edellauvskog Intakt BA10


17150 Fagervika-Helgåsen Rik edellauvskog Intakt B17151 Torvøya Strandeng og strandsump Intakt B17153Grodalselv<strong>av</strong>/BrynsholmenKroksjøer, flomdammer ogmeandrerende elvepartiDelvis intakt17154 Grimsrud Rikere sumpskog Intakt B17155 Askestad Gråor-heggeskog Intakt B17158 Åroselva, utløpet Brakkvannsdeltaer Intakt B17160 Nordmarka Rikere sumpskog Intakt B17162 Høvik Fuktenger Delvis intakt B17164 Bårsrud Rik edellauvskog B17203 Svartdalen Sørvendte berg og rasmarker Ukjent B17204 Bårsrud Store gamle trær Intakt B17207 Gråøya Urskog/gammelskog Intakt B17209 Labråtan Kalkskog Ukjent B17212 Torget Viktige bekkedrag Ukjent B16000 Lahellholmen Gammel lauvskog Intakt C16200 Haug Rik edellauvskog Ukjent C16600 Plassen Rik edellauvskog Ukjent C16800 Bø gård Rikmyr Intakt C17050 Jerdal Dammer Intakt C17055 Bølskog sørøst Dammer Intakt C17060 Bølskog Dammer Intakt C17081 Nærsnes Søndre 1 Dammer Intakt C17090 Bråtaløkka Dammer Intakt C17110 Stordammen, Åros Dammer Intakt C17115 Beston Dammer Intakt C17116 Beston 2 Rik edellauvskog Intakt C17117 Beston 3 Hagemark Intakt C17118 Beston 4 Dammer Intakt C17120 Bestondammen Dammer Intakt C17141 Åroselva v/Dalebråten Sørvendte berg og rasmarker Intakt C17142 Åroselva v/Hotvet Sørvendte berg og rasmarker Intakt C17144 Åroselva v/Vearsaga Rik edellauvskog Intakt C17146 Jerdal Dammer Intakt C17147 Jerdal Gråor-heggeskog Intakt C17156 Askestad Naturbeitemark Intakt C17159 Bryn Store gamle trær Intakt C17161 Morberg Småbiotoper Intakt C17201 Bestondammen øst Urskog/gammelskog Intakt C17202 Frøtvetåsen Urskog/gammelskog Ukjent CB11


RødlistearterTabell 4 viser en oversikt over rødlistearter som er registrert i <strong>Røyken</strong>, og som er lagt inn i<strong>kommune</strong>ns databasesystem. Det reelle antall rødlistearter registrert er betydelig høyere,men mange <strong>av</strong> observasjonene er gamle og utdatert, og tildels dårlig kartfestet, slik at deegner seg dårlig til framstilling på kart og bruk i arealforvaltningen. En samlet oversikt overregistrerte, rødlistede karplanter og sopp i <strong>Røyken</strong> er vist i vedlegg 2 og 3.En del arter <strong>av</strong> fugl og flaggermus som er observert tilfeldig på trekk eller næringssøk, mensom ikke kan knyttes direkte til lokaliteten der de er registrert er heller ikke tatt med ioversikten nedenfor og er heller ikke lagt inn i <strong>kommune</strong>ns database. Potensialet for å finnerødlistede arter som ikke tidligere er registrert i <strong>Røyken</strong> er stor, særlig i tilknytning tilområdene med kalkrik berggrunn.Tabell 4. Oversikt over rødlistede arter registrert i <strong>Røyken</strong>.Gruppe Vitenskapelig n<strong>av</strong>n Art Rødliste statusSopp Hydnellum scrobiculatum Rynkebrunpigg Direkte truet (E)Cantharellus melanoxeros Svartnende kantarell Sårbar (V)Sarcodon fennicus Gallestorpigg Sårbar (V)Hydnellum mirabile Børstebrunpigg Hensynskrevende (DC)Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke Hensynskrevende (DC)Sarcodon versipellis Gulbrun storpigg Hensynskrevende (DC)Busk- og bladl<strong>av</strong> Collema multipartitum Vifteglye Sjelden (R)Dekkfrøete planter -MagnoliophytinaVicia pisiformis Ertevikke Sårbar (V)Lemna trisulca Korsandemat Hensynskrevende (DC)Ophrys insectifera Flueblom Hensynskrevende (DC)Carex pseudocyperus Dronningstarr Hensynskrevende (DC)Padder - Amphibia Triturus cristatus Stor salamander Direkte truet (E)Triturus vulgaris Liten salamander Sårbar (V)Fugler - Aves Accipiter gentilis Hønsehauk Sårbar (V)Columba oenas Skogdue Sårbar (V)Bubo bubo Hubro Sårbar (V)Dendrocopos leucotos Hvitryggspett Sårbar (V)Pandion haliaetus Fiskeørn Sjelden (R)Pernis apivorus Vepsevåk Hensynskrevende (DC)G<strong>av</strong>ia arctica Storlom Hensynskrevende (DC)Dendrocopos minor Dvergspett Hensynskrevende (DC)Grus grus Trane Bør overvåkes (DM)Caprimulgus europaeus Nattr<strong>av</strong>n Bør overvåkes (DM)Pattedyr - Mammalia Erinaceus europaeus Piggsvin Bør overvåkes (DM)Myotis sp. Myotis sp. Bør overvåkes (DM)Pipistrellus pipistrellus Dvergflaggermus Bør overvåkes (DM)12


ViltregistreringerAntall viltregistreringer i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>s viltkart er 199 fordelt på 102 lokaliteter og 35arter. Et stort antall vanlig forekommende arter i <strong>kommune</strong>n er ikke lagt inn i viltkartverket.Av viltlokalitetene er henholdsvis 3 vurdert som svært viktig, 64 som viktig og 35 som lokaltviktig. I forbindelse med viltregistreringene er det tatt utgangspunkt i viltkartverket hosFylkesmannens miljøvern<strong>av</strong>deling, og eldre opplysninger herfra er så langt mulig oppdatertgjennom nye feltregistreringer og kontakt med lokalkjente personer. Det oppdaterteviltkartverket inneholder også en betydelig andel nye viltregistreringer. I egenskapsdatabasener det også opprettet to ”lokaliteter”, <strong>Røyken</strong> – historiske hjorteviltdata og <strong>Røyken</strong>historiske småviltdata, hvor eldre, utdaterte viltopplysninger er lagret. Disse er ikkekartfestet, men er opprettet for å ta vare på historiske viltdata. Vedlegg 1 viser en oversiktover viltregistreringer gjort i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong> med blant annet informasjon om art,funksjonsområde (hekkeområde, beiteområde etc.) og lokalitet.Sundbyholmene er vernet som naturreservat på grunn <strong>av</strong> det store antallet hekkende sjøfugl (Foto: Frode N. Bye).13


Tabell 5. Liste over viltarter som registrert i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>s viltkart.Gruppe Art Vitenskapelig n<strong>av</strong>n Antall registrerte lokaliteterPadder - Amphibia Stor salamander Triturus cristatus 1Liten salamander Triturus vulgaris 11Fugler - Aves Storlom G<strong>av</strong>ia arctica 1Gråhegre Ardea cinerea 1Andefugler Anseriformes 10Knoppsvane Cygnus olor 1Grågås Anser anser 3Stokkand Anas platyrhynchos 1Ærfugl Somateria mollissima 8Vepsevåk Pernis apivorus 1Hønsehauk Accipiter gentilis 12Spurvehauk Accipiter nisus 2Musvåk Buteo buteo 3Fiskeørn Pandion haliaetus 2Jerpe Bonasa bonasia 4Orrfugl Tetrao tetrix 12Storfugl Tetrao urogallus 11Sivhøne Gallinula chloropus 3Trane Grus grus 1Hettemåke Larus ridibundus 5Fiskemåke Larus canus 6Sildemåke Larus fuscus 6Gråmåke Larus argentatus 8Svartbak Larus marinus 4Makrellterne Sterna hirundo 4Skogdue Columba oenas 1Hubro Bubo bubo 1Kattugle Strix aluco 1Hornugle Asio otus 1Perleugle Aegolius funereus 2Nattr<strong>av</strong>n Caprimulgus europaeus 3Spettefugler Piciformes 3Hvitryggspett Dendrocopos leucotos 1Dvergspett Dendrocopos minor 1Spurvefugler Passeriformes 4Vintererle Motacilla cinerea 1Fossekall Cinclus cinclus 1Myrsanger Acrocephalus palustris 2Gulsanger Hippolais icterina 1Bøksanger Phylloscopus sibilatrix 3Nøttekråke Nucifraga caryocatactes 1R<strong>av</strong>n Corvus corax 1Pattedyr - Mammalia Piggsvin Erinaceus europaeus 2Myotis sp. Myotis sp. 4Nordflaggermus Eptesicus nilssonii 1Dvergflaggermus Pipistrellus pipistrellus 7Elg Alces alces 39Rådyr Capreolus capreolus 2614


Videreføring <strong>av</strong> kartleggingsprosjektet‣ Integrering <strong>av</strong> materiale om <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> som en del <strong>av</strong> kunnskapsgrunnlaget ikommunal saksbehandling – For å sikre at det innsamlede og tilrettelagte materialet blirbrukt som en del <strong>av</strong> grunnlagsmateriale <strong>av</strong> kommunale saksbehandlere er det viktig medopplæring. Opplæringen bør omfatte bruk <strong>av</strong> (innsyn i) egenskapsdatabasen og bruk <strong>av</strong>temakartene på linje med andre tema-/plankart.‣ Informasjon – Det er viktig å drive informasjon det <strong>biologisk</strong>e <strong>mangfold</strong>et i <strong>kommune</strong>n,spesielt i forhold til barn og unge. De digitale kartene og egenskapsdatabasen børbenyttes til å framstille informasjonsmateriale om <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>, spesielt forinternett.‣ Oppdatering <strong>av</strong> egenskapsdatabasen – Etter hvert som nye opplysninger om det<strong>biologisk</strong>e <strong>mangfold</strong>et blir innhentet må databasen og kartverket oppdateres. Detanbefales at dette gjøres som en fast rutine med jevne mellomrom, eks én gang i året, ogmed klar ansvarsplassering. Det innsamlete materialet gjennomgås samlet og legges inni databasen samtidig som kartene oppdateres. Dette for å unngå usikkerhet om hvorvidtnoen opplysninger er lagt inn og om kartene er oppdatert.‣ Videreføre kartlegging på utvalgte artsgrupper og områder – Den foreliggendekartleggingen er kun en første fase i kartleggingsarbeidet for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong>. Det børfølges opp med en videre kartlegging på utvalgte artsgrupper og områder. Høyestprioritert bør være en nærmere kartlegging <strong>av</strong> karplanter og sopp i kalkområdene vedSlemmestad. Det er her både utbyggingsinteressene og potensialet for å finne truete ogsårbare arter er størst.‣ Utarbeidelse <strong>av</strong> skjøtsels-/forvaltningsplaner – En del områder er <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> skjøtselfor å beholde sine naturfaglige kvaliteter. Dette gjelder blant annet de kulturlandskapstilknyttedenaturtypene som beitemarker, åkerholmer og store gamle trær, som fårredusert sin verdi for <strong>biologisk</strong> <strong>mangfold</strong> hvis områdene gror igjen med busk og kratt ogikke blir slått eller beitet. I naturtyper i skog kan det være aktuelt å lage planer for enskånsom host som i varetar naturinteressene, eks. la stor gamle lauvtrær få stå igjen,mens grana tas ut. I begge tilfeller bør <strong>kommune</strong>n vurdere et initiativ over grunneier medtanke på få til planer for videre drift <strong>av</strong> området.15


ReferanselisteBolghaug, C. og Dolmen D. 1996. Dammer og småtjern rundt Oslofjorden; fauna, flora ogverneverdi. Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1996-4: 1-38.Botanisk museum, udatert. Oversikt over funn <strong>av</strong> rødlistete plantearter i <strong>Røyken</strong><strong>kommune</strong>. Tabell utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud.Bredesen, B. 2003. Skrenten nord for Nærsnes, <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. Upublisert notat. 2s. +kartDirektoratet for naturforvaltning. 1996. Viltkartlegging. DN håndbok 11 - 1996.Direktoratet for naturforvaltning. 1998. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport1998-3.Direktoratet for naturforvaltning. 1999. <strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> naturtyper. Verdisetting <strong>av</strong> <strong>biologisk</strong><strong>mangfold</strong>. DN håndbok 13 - 1999.Fylkesmannen i Buskerud. 1982-a. Utkast til verneplan for edellauvskog i Buskerud fylke.44 s.Fylkesmannen i Buskerud. 1982-b. Utkast til verneplan for våtmarksområder i Buskerud.Fylkesmannen i Buskerud. 2005. Vern <strong>av</strong> viktige naturområder rundt Oslofjorden ogTelemarkskysten. Delplan for Buskerud fylke. Høringsutkast februar 2005.Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkes<strong>kommune</strong>. 1999. Nasjonal registrering <strong>av</strong>verdifulle kulturlandskap i Buskerud. Rapport nr. 5 - 1999.Geoteam. 1988. Vernekatalogen 75-76.Hanssen, E.W. 2004. Verneplan for Oslofjorden. Supplerende botaniske undersøkelser <strong>av</strong>tre områder i Lier, <strong>Røyken</strong> og Hurum. Notat 002-2004.Hanssen, E.W. 2004. Verneplan for Oslofjorden. Supplerende botanisk-mykologiskeundersøkelser <strong>av</strong> Åroselva i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. Oppdragsrapport tilFylkesmannen i Buskerud. Rapport 003. HB - Naturforvaltning Even W. Hanssen.Hanssen, O. og Hansen L.O. 1998. Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. NINAOppdragsmelding 546: 1-132.NN. 1973. Landsplan for edelløvskogsreservater. Naturvernrådet.Norsk L<strong>av</strong>database. Botanisk Museum, Universitetet i Oslo.Norsk Soppdatabase. Botanisk Museum, Universitetet i Oslo.Often, A. og Stabbetorp, O. 1999. Botaniske registreringer langs kysten <strong>av</strong> Buskerud. I:Fylkesmannen i Buskerud Miljøvern<strong>av</strong>delingen. 1999. Botaniske registreringerlangs kysten <strong>av</strong> Buskerud "Oslofk\jordverneplanen". Rapport nr. 4 - 1999.Strand, Leif Åge. 1997. Amfibier i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>. Rapport 12s.Strand, L.Å. 2004. Amfibieforekomster i seks kulturlandskapsdammer i Hurum og <strong>Røyken</strong>.Notat til fylkesmannen i Buskerud, miljøvern<strong>av</strong>delingen. 4 s.VedleggVedlegg 1: Viltregistreringer i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>.Vedlegg 2: Rødlistede karplanter i <strong>Røyken</strong>Vedlegg 3: Rødlistede sopp i <strong>Røyken</strong>16


Vedlegg 1. Viltregistreringer i <strong>Røyken</strong> <strong>kommune</strong>Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar07400 Andefugler Anseriformes Stordammen 01.01.1989 Hekke-/yngleområde5 Stordammen. Det hekker både stokkand og kvinandher. Totalt 5 kull i 1989.08600 Andefugler Anseriformes Lahellholmen 01.01.1985 Rasteområde Overvintringsområde for sangsvane. Mer brukttidligere. Viktig område for også andre våtmarksarter(kvinand, siland, stokkand etc. Knoppsvane hekkerher).09500 Andefugler Anseriformes Nærsnes søndre 01.01.1985 Hekke-/yngleområdeHekker: toppand, kvinand, stokkand. Trane raster påtrekk.09600 Andefugler Anseriformes Åroselva, utløpet 01.01.1985 Overvintringsområde Stokkand, toppand, kvinand, laksand, gråhegrefinnes dersom det er isfritt. Et stort antall arter itrekktidene. Isfugl sees.09800 Andefugler Anseriformes Sundbyholmene 01.01.1989 Hekke-/yngleområde09900 Andefugler Anseriformes Høvik, isdammersør09901 Andefugler Anseriformes Høvik, isdammernordHekke-/yngleområdeHekke-/yngleområde10000 Andefugler Anseriformes Høvikskjæra 01.01.1989 Hekke-/yngleområde10400 Andefugler Anseriformes Morberg Vestre 01.01.1985 Hekke-/yngleområde14000 Andefugler Anseriformes Åroselva, nedredel10022 Bøksanger Phylloscopussibilatrix10024 Bøksanger Phylloscopussibilatrix10030 Bøksanger Phylloscopussibilatrix09900 Dvergflaggermus PipistrelluspipistrellusNærsnes vestFagervika-HelgåsenBårsrudmarkaHøvik, isdammersør01.01.1989 Hekke-/yngleområde10.05.2005 Hekke-/yngleområde?24.05.2005 Hekke-/yngleområde10.06.2005 Hekke-/yngleområde?16.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)12 Tellinger MVA 1982. Sundbyholmenesjøfuglreservat. Hekker gr<strong>av</strong>and, 3par stokkand, 2pærfugl, toppand trolig. 1989 - grågås, kanadagåsIsdammer ved Høvik. Hekkende stokkand, kvinand.Sivhøne kan også hekke.Isdammer ved Høvik. Hekkende stokkand, kvinand.Sivhøne kan også hekke.Fugletellinger MVA 1982. Gr<strong>av</strong>and, stokkand, ærfugl(egenregistrering), toppand har hekket.Kunstige isdammer. Stokkand hekker trolig hvert år,kvinand oftest med 3 par.Åroselva mellom Åros og Elveenga: Kvinand,stokkand, strandsnipe.1 Minst 1 ind. registrert syngende i egnethekkeområde.1 Rik, tildels gammel edelløsvskog med stor tetthet <strong>av</strong>hekkende spurvefugl (troster, sangere etc.)2 Rikt skogområde med blandingsskog <strong>av</strong> grov eik,osp, og gran. Minst 2 ind.hørt syngende.Over tjern m. mye vannplanter. Sos.lyder registrert.


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar09901 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus10035 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus10037 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus10038 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus10039 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus14000 Dvergflaggermus Pipistrelluspipistrellus10022 Dvergspett DendrocoposminorHøvik, isdammernordJerdalNærsnes kirke16.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)09.08.2001 Hekke-/yngleområde29.07.2004 Hekke-/yngleområde1899 Bør overvåkes(DM)1 Bør overvåkes(DM)Bårsrudtjernet 28.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)Høvikvollen 16.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)Åroselva, nedredelNærsnes vest28.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)10.05.2005 Hekke-/yngleområde1 Hensynskrevende(DC)Over tjern m. mye vannplanter.Ynglekoloni i hus.1 ind. sett fly inn i g.hus. En del møkk rundt pipatyder på flere dyr i kolonien tidligere år.Observert jaktende i kantsone mot vannet i nordøst.Viktig jaktområde for flere arter <strong>av</strong> flaggermus (vannogdvergflaggermus, og muligens skjegg-/brantflaggermus).Observert flere steder i den nederste kilometeren <strong>av</strong>Åroselva.1 ind. registrert i ferd med å hakke ut reirhull i dødgråor.07500 Elg Alces alces Bryn Søndre 01.01.1985 Trekkvei Elgtrekk N\ forbi Villingstad gård. Også utvekslingmed Gunnerudåsen.07900 Elg Alces alces Dalebråten nord 01.12.2004 Trekkvei Trekkveier for elg over Åroselva og rv. 165 hele året.Krysser på en strekning på 2-300 meter.08700 Elg Alces alces Daueruddalen 01.12.2004 Trekkvei Elgtrekk over rv. 23. Usikkert om trekkvegeneksisterer i dag. Kilde: Naturbase. Sjekk!!08800 Elg Alces alces Bødalen vest 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 165.11100 Elg Alces alces Frøtvedtmosen-Kongens Dal01.12.2004 Trekkvei Tradisjonell trekkveg for elg mellom Frødtvdtmosen-Kongensdal-Oremyr (Hurum), som sannsynligvisfortsatt er i bruk. Videre mot Kalvetjern erforbindelsen brutt <strong>av</strong> rv. 23. Henger sannsynligvissammen med kryssingpunktet ved Follestad (Kilde:Naturbase).11101 Elg Alces alces Torget 01.12.2004 Trekkvei Kryssingspunkt under rv. 23 ved Torget (Follestad).11102 Elg Alces alces Bjørnstad vest 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23.11104 Elg Alces alces Bjørnstaddalen 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23.11105 Elg Alces alces Tjuvekollen 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Trekket hengersannsynligvis sammen med kryssingspunkt over rv.165 ved Villingstad.11106 Elg Alces alces Villingstad 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 165. Troligsammenhengene med trekk som krysser rv. 23 ved


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus KommentarBjørnstadddalen og Tjuvekollen.11107 Elg Alces alces Kleiver 01.12.2004 Trekkvei Sesongtrekk til og fra kjekstadmarka som krysserSpikkestadbanen11110 Elg Alces alces Hov 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien.11113 Elg Alces alces Nærsnes Nordre 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad ogsåelg.11114 Elg Alces alces Morberg sør 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad ogsåelg.11115 Elg Alces alces Engen 01.04.2005 Trekkvei Mye brukt elgtrekk.11116 Elg Alces alces Auvi 01.04.2005 Trekkvei Mye brukt elgtrekk.11500 Elg Alces alces Grini Østre 01.12.2004 Trekkvei Elgtrekk som krysser jernbanen og Skithegga. Brukt iforbindelse med sesongvandringer mellomKjekstadmarka og Hyggen.11600 Elg Alces alces Åsåker 01.12.2004 Trekkvei Sesongmessig trekk mellom Kjekstadmarka ogHyggen som passerer jernbanen, Skithegga og rv.282. Mindre utpreget enn før.12000 Elg Alces alces Daueruddalenøvre01.12.2004 Trekkvei Elgtrekk til og fra kjekstadmarka. Usikkert omtrekkvegen eksisterer i dag. Kilde: Naturbase. Sjekk!!13600 Elg Alces alces Bråset 01.01.1989 Trekkvei Elgtrekk vår og høst. Det har skjedd flere kollisjonerpå motorveien.Usikkert om trekkvegen eksisterer i dag pgautbygging i området. Sjekk!!99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiske01.01.1989 Hekke-/yngleområde01.01.1985 Hekke-/yngleområde01.01.1985 Hekke-/yngleområde1920 Viktig sommer- og høstomr. for elg og opptil 20rådyr. Kalv- ingspl. for begge arter. Frodigegrasbakker ves. med lauvskog.Oppr. lok.nr. 062707800Koord. (Euref89) 32 V NM 829 2102 Fast kalvingsplass for elg. Sørøstre del er tatt i brukde siste årene.Oppr. lok.nr. 062708200Koord. (Euref89) 32 V NM 824 2142 Fast kalvingsplass for elg. Det ble videre observert 7dyr her under vinter-flytelling 1984.Oppr. lok.nr. 062708400Koord. (Euref89) 32 V NM 808 21001.01.1985 Beite- /jaktområde 5 Sammenfallende med rådyrområde 17. Begge artertrekker stadig over veien øst for jordet ved Hov.


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdatahjorteviltdata Oppr. lok.nr. 062709100Koord. (Euref89) 32 V NM 844 21101.01.1985 Beite- /jaktområde 3 Mye beiteskader på furu.Oppr. lok.nr. 062710300Koord. Ikke oppgitt01.01.1986 Beite- /jaktområde 3 Vintertellinger fra 1984 og 1985 viste to dyr beggeår. Utveksling med område 40.Oppr. lok.nr. 062710900Koord. (Euref89) 32 V NM 847 184Beite- /jaktområde 5 Ingen obs. på vintertellingene 1984 og 1985. Noeskader på furuforyngelse.Oppr. lok.nr. 062711200Koord. (Euref89) 32 V NM 839 17301.01.1986 Beite- /jaktområde 3 Nesten alltid en familie her.Oppr. lok.nr. 062711300Koord. (Euref89) 32 V NM 835 19201.01.1985 Beite- /jaktområde 3 Sto 2-3 elg her under vintertellingene både i 1984 og1985.Oppr. lok.nr. 062712100Koord. (Euref89) 32 V NM 739 25301.01.1985 Beite- /jaktområde 3 Sto 2-3 elg her under vintertellingene både i 1984 og1985. Også kalvingsområde for elg og rådyr.Oppr. lok.nr. 062712200Koord. (Euref89) 32 V NM 815 23901.01.1987 Beite- /jaktområde 5 Vinterbeiteområde tross mye forstyrrelser her. Sto 5elg i her under vintertellinger både i 1985 og 1987.Oppr. lok.nr. 062712400Koord. (Euref89) 32 V NM 744 21001.01.1989 Hekke-/yngleområde20Kalvingsområder for elg.Oppr. lok.nr. 062712500Koord. (Euref89) 32 V NM 814 20001.01.1989 Beite- /jaktområde 6 Buktevarden. Beiteområde for elg med 6-7 dyrnormalvintre.Oppr. lok.nr. 062712700Koord. (Euref89) 32 V NM 785 19101.01.1989 Hekke-/yngleområdeOppr. lok.nr. 062712800Koord. (Euref89) 32 V NM 751 22199999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>, 01.01.1989 Beite- /jaktområde Vinterområde for 6-7 elg, det meste <strong>av</strong> arealet i Lier.


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarhistoriskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata99999 Elg Alces alces <strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata09800 Fiskemåke Larus canus Sundbyholmene 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10002 Fiskemåke Larus canus Geitungsholmen 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10003 Fiskemåke Larus canus Ramtonholmen 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10005 Fiskemåke Larus canus Flåskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10006 Fiskemåke Larus canus Hjelpeskjær Østre 25.05.2003 Hekke-/yngleområde13300 Fiskemåke Larus canus Demmekilskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10016 Fiskeørn PandionhaliaetusVikervollåsen21Oppr. lok.nr. 062713000Koord. (Euref89) 32 V NM 739 23201.01.1989 Beite- /jaktområde Kuven. Vinterbeiteområde for elg med fra 2 til 6 dyr.Oppr. lok.nr. 062713200Koord. (Euref89) 32 V NM 827 16601.01.1989 Beite- /jaktområde Høst- og vinterbeiteområde nord i <strong>kommune</strong>n.Vanskelig å få opp furuforyngeløse.Oppr. lok.nr. 062713500Koord. (Euref89) 32 V NM 767 27601.01.1989 Beite- /jaktområde Nesten isolert skogteig hvor elg står vinter og vår.Beiter til dels på formargkål o.l. på jordene rundt.Oppr. lok.nr. 062713700Koord. (Euref89) 32 V NM 756 24701.01.1989 Beite- /jaktområde Beiteområde for elg om vinteren.Oppr. lok.nr. 062713800Koord. (Euref89) 32 V NM 776 26701.07.2002 Hekke-/yngleområde3 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 3 par 2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)46 Viktigste hekkelokaliteten for hettemåke ogfiskemåke i <strong>Røyken</strong>.2001: 46 par2003: 26 par(Bergan og Andersen 2004)19 2001: 19 par2003: 6 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1 par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)5 2001: 5 par2003: 4 parBergan og Andersen (2004).1 Sjelden (R) Siste registrerte hekking i 2002. Ikke hekking desiste to år.


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar14000 Fossekall Cinclus cinclus Åroselva, nedredel01.01.1989 Hekke-/yngleområde09800 Grågås Anser anser Sundbyholmene 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10500 Grågås Anser anser Dyna 25.05.2003 Hekke-/yngleområde13100 Grågås Anser anser Fagertun 01.01.1989 Hekke-/yngleområde09800 Gråmåke Larusargentatus10000 Gråmåke Larusargentatus10001 Gråmåke Larusargentatus10002 Gråmåke Larusargentatus10003 Gråmåke Larusargentatus10006 Gråmåke LarusargentatusSundbyholmeneHøvikskjæraSkarvenGeitungsholmenRamtonholmen25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområdeHjelpeskjær Østre 25.05.2003 Hekke-/yngleområdeÅroselva mellom Åros og Elveenga. Manglendedokumentasjon.2 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 1 par 2003: 0 parN. Sundbyholmen2001: 1 par 2003: 0 par.(Bergan og Andersen 2004)2 2001: 0 par2003: 2 par(Bergan og Andersen 2004)Bukt ved Båtstø. Både grågås og kanadagås harhekket her i flere år.220 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 141 par 2003: 117 parM. Sundbyholmen2001: 7 par 2003: 5 parN. Sundbyholmen2001: 72 par 2003: 42 par.(Bergan og Andersen 2004)90 2001: 90 par2003: 48 par(Bergan og Andersen 2004)10 2001: 5 par2003: 10 par(Bergan og Andersen 2004)7 2001: 7 par2003: 3 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1 par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)10500 Gråmåke Larus Dyna 25.05.2003 Hekke- 8 2001: 8 par22


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar13300 Gråmåke Larusargentatus10025 Gulsanger Hippolaisicterina09800 Hettemåke Larusridibundus10002 Hettemåke Larusridibundus10006 Hettemåke Larusridibundus10500 Hettemåke Larusridibundus13300 Hettemåke Larusridibundusargentatus /yngleområde 2003: 3 par(Bergan og Andersen 2004)DemmekilskjæraAskestadSundbyholmeneGeitungsholmen25.05.2003 Hekke-/yngleområde01.06.2005 Hekke-/yngleområde?01.01.1989 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområdeHjelpeskjær Østre 25.05.2003 Hekke-/yngleområdeDynaDemmekilskjæra01.01.1982 Hekke-/yngleområde01.01.1989 Hekke-/yngleområde1 2001: 1 par2003: 1 parBergan og Andersen (2004).1 Et syngende individ i passende hekkehabitat.435 Tidligere stor hettemåkekoloni. Tellinger MVA 1982viste 435 par hettemåke. Senere forsvunnet somhekkefugl på holmene.299 Viktigste hekkelokaliteten for hettemåke ogfiskemåke i <strong>Røyken</strong>.2001: 299 par2003: 87 par(Bergan og Andersen 2004)189 2001: 189 par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)290 Tidligere større hettemåkekoloni (Fylkesmannensmiljøvern<strong>av</strong>deling. Ikke hekket på skjæret de senereår (Bergan og Andersen 2004).Demmekilskjæret ved Høvikvollen. Ca 15 parhettemåke.10020 Hønsehauk Accipitergentilis10031 Hønsehauk Accipitergentilis91105 Hønsehauk Accipitergentilis91109 Hønsehauk Accipitergentilis91127 Hønsehauk AccipitergentilisVardåsenSkånevannsørvestVillingstadåsenGrimsrud01.01.2004 Hekke-/yngleområde?01.01.2004 Hekke-/yngleområde01.01.1984 Hekke-/yngleområde?01.01.1988 Hekke-/yngleområde?Aukeåsen sørvest 01.01.1985 Hekke-/yngleområde?23Ingen hekking de senere år (Bergan og Andersen2004).1 Sårbar (V) Reir som var påpyntet i 2005, men ingen hekking.Reiret var trolig i bruk i 2004, da det ble hørtungetigging i området.1 Sårbar (V) Reir med unger påvist i 2004. Reiret tomt i 2005.1 Sårbar (V) 2005: Skogbildet skulle tilsi at det fortsatt hekkerhønsehauk i området.1 Sårbar (V) Hønsehauk har hekket her i flere år. Også i 1988.2005: Reiret er trolig hogd, men hønsehauken kanfortsatt hekke i tilliggende områder.1 Sårbar (V) Hekking i stor kløftet gran. Skal hekke her nestenårvisst. Alernative reir er 91149 og 91148.2005: Hekking ikke påvist, men hønsehauken kan


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarfortsatt hekke i området.91128 Hønsehauk Accipitergentilis91148 Hønsehauk Accipitergentilis91149 Hønsehauk Accipitergentilis91151 Hønsehauk Accipitergentilis91152 Hønsehauk Accipitergentilis10200 Jerpe Bonasabonasia10800 Jerpe Bonasabonasia11700 Jerpe Bonasabonasia11800 Jerpe BonasabonasiaIgletjernsåsenSkiåsenAukeåsen nordMastedalenHotvedt sør01.07.1988 Hekke-/yngleområde?01.01.1985 Hekke-/yngleområde?01.01.1985 Hekke-/yngleområde?01.01.2004 Hekke-/yngleområde?01.01.2004 Hekke-/yngleområde?10006 Knoppsvane Cygnus olor Hjelpeskjær Østre 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10008 LitensalamanderTriturusvulgaris1 Sårbar (V) Hønsehauk hekket her i 1988. 3 unger. Trolig fasthekkested.2005: Status uviss. 2 voksne ind. observert i områdettidlig i hekketida. Hekker sannsynligvis fortsatt iområdet.1 Sårbar (V) Reir i gran, alternativ reirplass til 91127 og 91149.Ikke kontrollert de siste årene.2005: Hekking ikke påvist, men observasjoner <strong>av</strong>hønsehaukunger i 2004 indikrerer hekking i området.1 Sårbar (V) Reir i gran, alternativ reirplass til 91127 og 91148.Ikke kontrollert de siste årene.2005: Hekking ikke påvist, men hønsehauken kanfortsatt hekke i området.1 Sårbar (V) Skal fortsatt være i området til tross for hogst.Usikker lokalisering.2005: Reiret intakt, men ikke i bruk.1 Sårbar (V) Skal hekke fast i området. Unøyaktig lokalisering.Svartvann 01.01.1985 Leveområde 5 Leveområde for jerpe, trolig med minst to par. Statususikker i dag (2005). Lokalisering hentet fraNaturbase, ikke sjekket i felt.Berntsås, nord 01.01.1989 Leveområde 4 Del <strong>av</strong> et større område som er god biotop for alle treskogshønsarter. Oppgang for jerpe 1988-89. Statususikker i dag (2005). Lokalisering hentet fraNaturbase, ikke sjekket i felt.Svartedike vest 01.01.1985 Leveområde 2 Manglende opplysninger. Status usikker i dag(2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikkesjekket i felt.Botnemyra, sør 01.01.1985 Leveområde 2 Manglende opplysninger. Status usikker i dag(2005). Lokalisering hentet fra Naturbase, ikkesjekket i felt.1 2001: 1 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)Nærsnes Nordre 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.10009 Liten Triturus Nærsnestangen 01.01.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.24


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarsalamander10010 Litensalamander10011 Litensalamander10012 Litensalamander10013 Litensalamander10014 Litensalamander10015 Litensalamander10023 Litensalamander10201 Litensalamander10400 LitensalamandervulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisTriturusvulgarisSundby 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.Klemmetsrud 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.Huseby 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.Kjekstad golfbane 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.Slettevold,Hyggen01.06.2004 Leveområde Sårbar (V) Strand (2004): Dammen ble undersøkt i forbindelsemed amfibiekartlegginger i <strong>Røyken</strong> i 1997. Den varda relativt nyanlagt og lite tilgrodd, med basisk ogionerikt vann. Nå er dammen mer tilgrodd, medhøyere verdier for pH og konduktivitet. Både litensalamander T. Vulgaris og stor salamander T.cristatus ble den gang funnet, og begge blegjenfunnet nå. Ti håvsveip ga seks larver <strong>av</strong> den lillearten og tre <strong>av</strong> den store. Dammen tappes ned hverhøst, dette påvirker ikke salamanderne så lenge detikke skjer for tidlig. Nedtapping bør ikke skje før etstykke ut i oktober måned.Hyggen nord 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.Nærsnes Nordre 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Leveområde for liten salamander. Lokaliteten erogså rik på invertebrater (insekter og andre smådyr)og godt egnet til undervisning. Sannsynlighekkeområde for bla. stokkand og sivhøne.Kjekstad gård 01.01.2004 Leveområde Sårbar (V)10002 Makrellterne Sterna hirundo Geitungsholmen 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10005 Makrellterne Sterna hirundo Flåskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10006 Makrellterne Sterna hirundo Hjelpeskjær Østre 25.05.2003 Hekke-/yngleområdeMorberg Vestre 01.06.1996 Leveområde Sårbar (V) Mangelfulle opplysninger.26 2001: 26 par2003: 13 par(Bergan og Andersen 2004)6 2001: 6 par(Bergan og Andersen 2004)6 2001: 6 par2003: 6 par25


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar(Bergan og Andersen 2004)13300 Makrellterne Sterna hirundo Demmekilskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10021 Musvåk Buteo buteo Hotvet 07.05.2005 Hekke-/yngleområde10037 Myotis sp. Myotis sp. Nærsnes kirke 14.07.2004 Hekke-/yngleområde14 2001: 8 par2003: 14 parBergan og Andersen (2004).1 Reir med 1 voksent ind.20 Bør overvåkes(DM)10038 Myotis sp. Myotis sp. Bårsrudtjernet 28.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)10039 Myotis sp. Myotis sp. Høvikvollen 16.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)14000 Myotis sp. Myotis sp. Åroselva, nedredel10026 Myrsanger Acrocephaluspalustris10027 Myrsanger Acrocephaluspalustris10032 Nattr<strong>av</strong>n Caprimulguseuropaeus10033 Nattr<strong>av</strong>n Caprimulguseuropaeus10034 Nattr<strong>av</strong>n Caprimulguseuropaeus10036 Nordflaggermus Eptesicusnilssonii91150 Nøttekråke NucifragacaryocatactesHelgeroaTronstadBølskogJerdalHøgåsenHolmenAlmedalen, sør28.07.2004 Beite- /jaktområde Bør overvåkes(DM)17.06.2004 Hekke-/yngleområde?17.06.2004 Hekke-/yngleområde?12.06.2003 Hekke-/yngleområde?12.06.2003 Hekke-/yngleområde?14.06.2003 Hekke-/yngleområde?30.07.2004 Hekke-/yngleområde01.01.1989 Hekke-/yngleområdeSverming over kirketak. Gikk inn ved antenne på loftpå sørsida.Observert jaktende i kantsone mot vannet på fleresteder langs vannet. Også nord- og vannflaggermusble observert flere steder langs vannet.Viktig jaktområde for flere arter <strong>av</strong> flaggermus (vann-, dverg og nordflaggermus).Ved stille elv i skog. Mulig vannflmus. Hørt kort toganger1 Et syngende individ i passende hekkehabitat.1 Et syngende individ i passende hekkehabitat.1 Bør overvåkes(DM)1 Bør overvåkes(DM)1 Bør overvåkes(DM)1 spillende ind. hørt.1 spillende ind. hørt.1 spillende ind. hørt.17 Minst 17 ind. sett krypende innunder blikktak.1 Hekkeområde oppdaget 1984, brukt hvert år etterdet. God til- gang på hasselnøtter i åsene i sør/vest.91095 Orrfugl Tetrao tetrix Langemyr 01.04.1985 Spill-/paringsområde 13 Kan spille over store deler <strong>av</strong> myra. Mye besøkt <strong>av</strong>folk. Beste orrleiken i Kjekstadmarka ved siden <strong>av</strong>Fuglemyr.91096 Orrfugl Tetrao tetrix Bertelsmyr 01.04.1985 Spill-/paringsområde 3 Sjekket mars 1986. Ingen spor funnet. Skal ha spilt1-5 fugler her i 1985.91097 Orrfugl Tetrao tetrix Storvomma 01.04.1985 Spill-/paringsområde 10 Relativt ny leik som muligens har tatt over for tidl.leik ved golfbanen. Ca 10 haner i 1985.26


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar91110 Orrfugl Tetrao tetrix Herstadheia 01.04.1985 Spill-/paringsområde 5 Fast orrfuglleik med ca 5 fugl i 1985. Omfatter ogsåden mindre myra i vest.10018 Piggsvin Erinaceuseuropaeus10019 Piggsvin ErinaceuseuropaeusHeggum søndre 01.07.2004 Leveområde 1 Bør overvåkes(DM)Frøtvedtåsen 01.07.2004 Leveområde 1 Bør overvåkes(DM)91147 R<strong>av</strong>n Corvus corax Bødalen 01.01.1989 Hekke-/yngleområde07600 Rådyr Capreoluscapreolus07900 Rådyr Capreoluscapreolus08800 Rådyr Capreoluscapreolus11102 Rådyr Capreoluscapreolus11103 Rådyr Capreoluscapreolus11104 Rådyr Capreoluscapreolus11105 Rådyr Capreoluscapreolus11106 Rådyr Capreoluscapreolus11107 Rådyr Capreoluscapreolus11108 Rådyr Capreoluscapreolus11109 Rådyr Capreoluscapreolus11110 Rådyr Capreoluscapreolus11111 Rådyr Capreoluscapreolus27Par med 4 unger registrert. Alle ungene omkom <strong>av</strong>uviss grunn (funnet døde) (T. Berg).1 ind. registrert (K. Å. Bergerud)1 Nyetablering, med vellykket hekking 1989. Gammellokalitet for vandrefalk.Linnerud 01.12.2004 Trekkvei Trekket ved Linnerud mye brukt. Henger sammenmed kryssingspunktet ved Bryn.Dalebråten nord 01.12.2004 Trekkvei Trekkveier for rådyr over Åroselva og rv. 165 heleåret. Krysser på en strekning på 2-300 meter.Bødalen vest 01.12.2004 Trekkvei Rådyrene trekker over veien (rv. 165) på hver side<strong>av</strong> jordet.Bjørnstad vest 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23.Åros store 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Åroselva og rv. 165.Bjørnstaddalen 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23.Tjuvekollen 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 23. Trekket hengersannsynligvis sammen med kryssingspunkt over rv.165 ved Villingstad.Villingstad 01.12.2004 Trekkvei Trekkveg som krysser Rv. 165. Troligsammenhengene med trekk som krysser rv. 23 vedBjørnstadddalen og Tjuvekollen.Kleiver 01.12.2004 Trekkvei Sesongtrekk til og fra kjekstadmarka som krysserSpikkestadbanenHyggen Vestre 01.12.2004 Trekkvei Rådyrtrekk som krysser rv. 281.Helgåsen,Hyggen01.12.2004 Trekkvei Rådyrtrekk som krysser rv. 281.Hov 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien.Høvik 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien.11112 Rådyr Capreolus Ulaåsen 01.12.2004 Trekkvei Vilttrekk som krysser Sundbyveien. I noen grad også


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarcapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata01.01.1989 Beite- /jaktområde 5 Helårsområde for rådyr med minst 5 dyr. Sørkant <strong>av</strong>området vil bli bygd ut med minst 300 boenheter fra1990.Oppr. lok.nr. 062707700Koord. (Euref89) 32 V NM 786 25301.01.1985 Hekke-/yngleområde01.01.1985 Hekke-/yngleområde28elg.3 Fast kalvingsplass for rådyr. Sørøstre del er tatt ibruk de siste årene.Oppr. lok.nr. 062708300Koord. (Euref89) 32 V NM 824 2013 Fast kalvingsplass for rådyr.Oppr. lok.nr. 062707800Koord. (Euref89) 32 V NM 808 21001.01.1985 Beite- /jaktområde 10 Rådyra fristes også <strong>av</strong> foring ved Skryset. Noe elgstår også i lia mot vannet om sommeren.Oppr. lok.nr. 062708900Koord. (Euref89) 32 V NM 807 25301.01.1989 Beite- /jaktområde 10 Vinterområde for rådyr, økt til ca 10 dyr pr. 1989.Stammen bruker også områdene nord forhovedveien.Oppr. lok.nr. 062709000Koord. (Euref89) 32 V NM 844 21101.01.1985 Beite- /jaktområde 10 Område med tett rådyrbestand hele året. Dyra stårhelt ned mot veien, hvor det er lite snø og bra medlauvskog. Opptil 10 dyr.Oppr. lok.nr. 062709200Koord. (Euref89) 32 V NM 845 23301.01.1985 Beite- /jaktområde 20 Vinterområde for rådyr med 15-20 dyr. Lite snø ogbra med løvskog.Oppr. lok.nr. 062709300Koord. (Euref89) 32 V NM 837 26701.01.1986 Beite- /jaktområde 7 Noe foring vinteren 1986 (7 dyr). Om vinteren stårdyra spesielt i S\.deler mot Beston.Oppr. lok.nr. 062711000Koord. (Euref89) 32 V NM 847 18401.01.1986 Beite- /jaktområde 5 Vinterbeiteområde for opptil 5 rådyr.Oppr. lok.nr. 062711400Koord. (Euref89) 32 V NM 835 19399999 Rådyr Capreolus <strong>Røyken</strong>, 01.01.1985 Beite- /jaktområde 4 Oppr. lok.nr. 062711900


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarcapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolus99999 Rådyr Capreoluscapreolushistoriskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata<strong>Røyken</strong>,historiskehjorteviltdata01.01.1989 Hekke-/yngleområde01.01.1989 Hekke-/yngleområde09800 Sildemåke Larus fuscus Sundbyholmene 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10000 Sildemåke Larus fuscus Høvikskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10001 Sildemåke Larus fuscus Skarven 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10002 Sildemåke Larus fuscus Geitungsholmen 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10003 Sildemåke Larus fuscus Ramtonholmen 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10500 Sildemåke Larus fuscus Dyna 25.05.2003 Hekke-/yngleområde09500 Sivhøne Gallinulachloropus09500 Sivhøne Gallinulachloropus10400 Sivhøne Gallinulachloropus10030 Skogdue ColumbaoenasNærsnes søndre01.01.1985 Hekke-/yngleområdeKoord. (Euref89) 32 V NM 763 245Kalvingsområde for rådyr.Oppr. lok.nr. 062712600Koord. (Euref89) 32 V NM 814 200Oppr. lok.nr. 062712900Koord. (Euref89) 32 V NM 752 22163 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 31 par 2003: 44 parN. Sundbyholmen2001: 16 par 2003: 19 par.(Bergan og Andersen 2004)21 2001: 17 par2003: 21 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 0 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 0 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)8 2001: 8 par2003: 2 par(Bergan og Andersen 2004)Sothøne er også sett i området.Nærsnes søndre 01.06.1996 Leveområde Begge dammene er sannsynlig hekkelokaliteter forandefugler og sivhøne (Kilde: Naturbase).Morberg VestreBårsrudmarka01.01.1985 Hekke-/yngleområde?01.01.1985 Hekke-/yngleområdeKunstige isdammer. Har hekket tidligere, og kangjøre det fortsatt.14 Sårbar (V) 7-8 par <strong>av</strong> skogdue hekker i åsen (Naturbase 1985).Arten hekker sannsynligvis i området fortsatt.29


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar10029 Spettefugler Piciformes Dalebråten 10.06.2005 Hekke-/yngleområde10030 Spettefugler Piciformes Bårsrudmarka 10.06.2005 Hekke-/yngleområdeRikt skogområde med blandingsskog <strong>av</strong> edelløv,osp, or, bjørk og gran. Viktig hekke område forspettefugler. Flaggspett er påvist hekkende, oggrønnspett, svartspett og dvergspett hekkersannsynligvis også i området.Rikt skogområde med blandingsskog <strong>av</strong> grov eik,osp, og gran. Viktig hekke område for spettefugler.Flaggspett ble påvist hekkende 2005, og grønnspett,svartspett, dvergspett og vendehals hekker/harhekket i området. Gråspett og hvitryggspett skalogså ha hekket i området.14200 Spettefugler Piciformes Kaståsen, øst 01.01.1982 Hekke-/yngleområde10024 Spurvefugler Passeriformes Fagervika-Helgåsen24.05.2005 Hekke-/yngleområde10025 Spurvefugler Passeriformes Askestad 01.06.2005 Hekke-/yngleområde?10029 Spurvefugler Passeriformes Dalebråten 10.06.2005 Hekke-/yngleområde10030 Spurvefugler Passeriformes Bårsrudmarka 10.06.2005 Hekke-/yngleområde14300 Stokkand Anasplatyrhynchos10014 Stor salamander Trituruscristatus30Hekker: Gråspett, dvergspett, svartspett, 3 parperleugle, 2-3 par jerpe, spurvehauk, skogdue.Vepsevåk observert.Film-%Spetteåsen%.Det ble i 1981-82 regelmessig registrert dvergspett,svartspett, flaggspett, grønnspett, også nøttekråkeog stjertmeis.Rik, tildels gammel edelløsvskog med stor tetthet <strong>av</strong>hekkende spurvefugl (troster, sangere etc.)Gråor-heggeskog langs bekkeløp. Store mengdergråtrost, rødvingetrost, spettmeis etc.Rikt skogområde med blandingsskog <strong>av</strong> edelløv,osp, or, bjørk og gran. Viktig hekke område forspurvefugler som trost, sangere, gjerdesmett etc..Rikt skogområde med blandingsskog <strong>av</strong> grov eik,osp, og gran. Viktig område for et stort antallspurvefuglarter, blant annet troster, sangere,bøksanger (egen registeringer), meiser etc.Torvøya - Støa 01.01.1986 Beite- /jaktområde 100 Sundet vest for Torvøya. Isfritt hele vinteren. Kunstokkand. Gråhegre og noen få vadefugl kan rasteunder trekk. Grenser til omr. 19 Hurum.Slettevold,Hyggen01.06.2004 Leveområde Direkte truet (E) Strand (2004): Dammen ble undersøkt i forbindelsemed amfibiekartlegginger i <strong>Røyken</strong> i 1997. Den varda relativt nyanlagt og lite tilgrodd, med basisk ogionerikt vann. Nå er dammen mer tilgrodd, medhøyere verdier for pH og konduktivitet. Både litensalamander T. Vulgaris og stor salamander T.cristatus ble den gang funnet, og begge blegjenfunnet nå. Ti håvsveip ga seks larver <strong>av</strong> den lille


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentar10028 Storfugl Tetraourogallus91091 Storfugl Tetraourogallus91104 Storfugl Tetraourogallus91132 Storfugl Tetraourogallus91138 Storfugl Tetraourogallus91131 Storlom G<strong>av</strong>ia arctica Sætervann 01.01.1985 Hekke-/yngleområde?09800 Svartbak Larus marinus Sundbyholmene 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10000 Svartbak Larus marinus Høvikskjæra 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10001 Svartbak Larus marinus Skarven 25.05.2003 Hekke-/yngleområde10500 Svartbak Larus marinus Dyna 25.05.2003 Hekke-/yngleområde31arten og tre <strong>av</strong> den store. Dammen tappes ned hverhøst, dette påvirker ikke salamanderne så lenge detikke skjer for tidlig. Nedtapping bør ikke skje før etstykke ut i oktober måned.Uredalen, Kuven 07.06.2005 Spill-/paringsområde Funn <strong>av</strong> store mengder ekskrementer (spillmøkk)funnet i området som er egnet for spill. Tre røyer bleskremt opp i tilliggende områder.Kringlefjell 01.01.1987 Spill-/paringsområde Trolig en liten spillplass her. Kjent fra tidligere tider.Stille område som kan ha overtatt noe <strong>av</strong>Kuvenleikens funksjon.2005: Ingen spor etter spill registrert.Villingstadåsen 01.04.1984 Spill-/paringsområde 1 Uvisst om det fortsatt er aktivitet på denne leiken. Entiur spilte i 1984.2005: Ingen spor etter leik registrert.Igletjernsåsen 01.01.1989 Spill-/paringsområde 4 Leiken sjekket i 1989: 4 spillende tiurer.2005: Ingen spor etter leik registrert.Vardåsen 01.01.1988 Spill-/paringsområde Spillplass med 3 tiurer i 1988.2005: Status uviss.1 Hensynskrevende(DC)Ifølge kilden skal det har foregått hekking her i 1985.Ikke sett i 1989.13 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 4 par 2003: 7 parM. Sundbyholmen2001: 2 par 2003: 2 par.N. Sundbyholmen2001: 4 par 2003: 4 par.(Bergan og Andersen 2004)15 2001: 13 par2003: 15 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 1 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)2 2001: 2 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)91099 Vepsevåk Pernis Villingstadåsen 01.01.1985 Hekke- 1 Hensynskrevende Vepsevåk hekket her i 1985 (trolig denne art) Reir i


Lokalitetsnr ArtVitenskapelign<strong>av</strong>nLokalitet Obs dato Områdetype Antall Rødlistestatus Kommentarapivorus /yngleområde (DC) stor gran. Hekket tidligere litt lenger nord.14000 Vintererle Motacillacinerea09800 Ærfugl Somateriamollissima10000 Ærfugl Somateriamollissima10001 Ærfugl Somateriamollissima10002 Ærfugl Somateriamollissima10003 Ærfugl Somateriamollissima10005 Ærfugl Somateriamollissima10500 Ærfugl Somateriamollissima13300 Ærfugl SomateriamollissimaÅroselva, nedredelSundbyholmeneHøvikskjæraSkarvenGeitungsholmenRamtonholmenFlåskjæraDynaDemmekilskjæra01.01.1989 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde25.05.2003 Hekke-/yngleområde2 Åroselva mellom Åros og Elveenga: 2-3 par skalhekke. Manglende dokumentasjon.66 Viktig sjøfugllokalitet i <strong>Røyken</strong>. Vernet somsjøfuglreservat.S. Sundbyholmen2001: 25 par 2003: 41 parM. Sundbyholmen2001: 1 par 2003: 0 parN. Sundbyholmen2001: 24 par 2003: 25 par.(Bergan og Andersen 2004)38 2001: 19 par2003: 38 par(Bergan og Andersen 2004)1 2001: 0 par2003: 1 par(Bergan og Andersen 2004)4 2001: 4 par2003: 0 par(Bergan og Andersen 2004)6 2001: 6 par2003: 6 par(Bergan og Andersen 2004)13 2001: 13 par(Bergan og Andersen 2004)17 2001: 0 par2003: 17 par(Bergan og Andersen 2004)8 2001: 8 par2003: 3 parBergan og Andersen (2004).32


Vedlegg 2: Rødlistede karplanter i <strong>Røyken</strong>Norsk N<strong>av</strong>n Taxon Rødlistestatus Lokalitet Dato Koord. (UTM)FjellrundbelgAnthyllis vulneraria L. ssp. lapponica(Hyl.) JalasNorsk ansvarsart <strong>Røyken</strong>: Fossum 27.06.1902 NM8125Solblom Arnica montana L. Hensynskrevende, DC <strong>Røyken</strong> 30.06.1910 NM7723Solblom Arnica montana L. Hensynskrevende, DC Bugten 04.07.1905 NM7719Solblom Arnica montana L. Hensynskrevende, DC Bugten 04.07.1905 NM7719Solblom Arnica montana L. Hensynskrevende, DC Høvik 06.25.1905 NM8421Nikkebrønsle Bidens cernua L. Hensynskrevende, DC <strong>Røyken</strong> xx.08.1883 NM7620Nikkebrønsle Bidens cernua L. Hensynskrevende, DC Bestum: <strong>Røyken</strong> xx.08.1882 NM85??Rankstarr Carex acutiformis Ehrh. Hensynskrevende, DC Bakkebukten, Hygenstranden xx.xx.1929 NM7620Dronningstarr Carex pseudocyperus L. Hensynskrevende, DC v/bekken fra Bårsrudtjernet, i litenriksump08.09.1994 NM839247Dronningstarr Carex pseudocyperus L. Hensynskrevende, DC Gråøya ved Drøbak 06.24.1906 NM8618Dverggylden Centaurium pulchellum (Sw.) Druce Hensynskrevende, DC Torvøen ved Drøbak xx.07.1906 NM8517Korsandemat Lemna trisulca L. Hensynskrevende, DC I N-enden i innsjø SW for kapell påNersnes22.07.1982 NM841258Korsandemat Lemna trisulca L. Hensynskrevende, DC S for Nærsnes gård 27.05.1973 NM8425Strandrødtopp Odontites litoralis (Fries) Fries Hensynskrevende, DC Gråøya N 16.09.1993 NM8620Strandrødtopp Odontites litoralis (Fries) Fries Hensynskrevende, DC Båtstø 18.07.1957 NM8521StrandrødtoppOdontites litoralis (Fries) Fries ssp.litoralisHensynskrevende, DC Sætre 01.08.1971 NM8616Småtjønnaks Potamogeton pusillus L. Sårbar, V Sundet ml Lahellholmen og fastlandet 07.08.1994 NM7421Rognasal Sorbus hybrida L. Norsk ansvarsart Slemmestad, Ø-skrenten ml. Kirkerud 30.06.1996 NM8427Rognasal Sorbus hybrida L. Norsk ansvarsart <strong>Røyken</strong>: Lauvskog ved stranda c. 1km N forNorsk asal Sorbus norvegica Hedl. Norsk ansvarsart Bødalen, i varm li 0000000005.06.1966 NM8429Ertevikke Vicia pisiformis L. Sårbar, V Østvendt li 1/2 km N for nærmestegårdxx.06.1990NM84226433


Vedlegg 3: Rødlistede sopp i <strong>Røyken</strong>Norsk n<strong>av</strong>n Latinsk n<strong>av</strong>n Rødl.-statusÅrstall Lokalitet Koordinater UTMDATUMGråkjuke BOLETOPSIS LEUCOMELAENA DC 1968 Mellom Slemmestad og Åros. NM 83-85 19-28 WGS84Messingrørsopp BOLETUS APPENDICULATUS DC 1975 Båtstø, Årosskauen. NM 85 21 WGS84Messingrørsopp BOLETUS APPENDICULATUS DC 1986 Åros i <strong>Røyken</strong>, granskog med eik. NM 84-85 19-20 WGS84Messingrørsopp BOLETUS APPENDICULATUS DC 1992 Slemmestad, nær grensen til Asker. NM 83-84 27-28 WGS84Svartnende kantarell CANTHARELLUS MELANOXEROS V 1998 Folakroken, Hyggen. kalkområde, eik, NM 762 202ED50lind, furuSvartnende kantarell CANTHARELLUS MELANOXEROS V 1998 Hyggen. edelløvskog med eik NM 76 20 WGS84Pluggtraktsopp CLITOCYBE ALEXANDRI R 1963 Høvik. XX000000 ukjentPluggtraktsopp CLITOCYBE ALEXANDRI R 1978 Slemmestad, Nærsnes. I hekseringer. XX000000 ukjentRibbetraktsopp CLITOCYBE INORNATA R 1963 Høvik. NM 84-85 22 ED50Ribbetraktsopp CLITOCYBE INORNATA R 1963 Slemmestad. NM 83-84 27-28 ED50Oksetungesopp FISTULINA HEPATICA DC 1963 Mellom NÆrsnes og Åros. NM 84-85 19-26 WGS84Brun jordstjerne GEASTRUM FIMBRIATUM DC 1957 Ved Slemmestad. XX000000 ukjentBrun jordstjerne GEASTRUM FIMBRIATUM DC 1980 Høvik S for Ramton. på granstrø. NM 85 22 ED50Skaftjordstjerne GEASTRUM PECTINATUM DC 1927 Hyggen. I en forlatt maurtue. XX000000 ukjentSkaftjordstjerne GEASTRUM PECTINATUM DC 1957 Spikkestad. XX000000 ukjentStyltejordstjerne GEASTRUM QUADRIFIDUM DC 1950 Liverød. under furu. XX000000 ukjentStyltejordstjerne GEASTRUM QUADRIFIDUM DC 1957 Båtstø. XX000000 ukjentStyltejordstjerne GEASTRUM QUADRIFIDUM DC 1959 Ved Slemmestad. XX000000 ukjentStyltejordstjerne GEASTRUM QUADRIFIDUM DC 1962 Hov ved Åros. XX000000 ukjentDynejordtunge GEOGLOSSUM COOKEIANUM DC 1963 Slemmestad. tørr silurbakke i bl. skog NM 83-84 27-28 ED50Korallpiggsopp HERICIUM CORALLOIDES DC 1993 Spikkestad, ved Skapertjern. på morken XX000000ukjentospBeltebrunpigg HYDNELLUM CONCRESCENS DC 1985 Mell. Slemmestad og Sµtre. NM 83-85 16-28 WGS84Børstebrunpigg HYDNELLUM MIRABILE DC 1992 Slemmestad ved Bømarka. granskog NM 81-82 24-25 WGS84med noe løvskogBørstebrunpigg HYDNELLUM MIRABILE DC 1995 Labråtan, Nµrsnes. Blandingsskog, NM 833 254WGS84moseteppe 1 eksemplarRynkebrunpigg HYDNELLUM SCROBICULATUM E 1962 Hov ved Åros. Mild smak NM 844 215 ED50Jordbµrkantarell HYGROPHOROPSIS OLIDA V 1970 Åros. NM 84 19 ED50Vassbelteriske LACTARIUS AQUIZONATUS R 1999 Bømarka. barskog XX000000 ukjentStor skjellparasollsopp LEPIOTA ASPERA R 1963 Slemmestad. XX000000 ukjentStor skjellparasollsopp LEPIOTA ASPERA R 1985 Åros. XX000000 ukjentStor skjellparasollsopp LEPIOTA ASPERA R 1995 Slemmestad, Fjellveien 12, hage, påkompostjord.XX000000ukjent34


Norsk n<strong>av</strong>n Latinsk n<strong>av</strong>n Rødl.-statusÅrstall Lokalitet Koordinater UTMDATUMHornsopp ONYGENA EQUINA R 1962 Hov ved Åros. XX000000 ukjentSvartsonekjuke PHELLINUS NIGROLIMITATUS DC 1997 Svartdalen. Nede i bratt kløft/dal på NM 781 267WGS84mosegrodd granlåg.Svartsølvpigg PHELLODON NIGER DC 1962 Slemmestad, ved hovedveien, like ved XX000000ukjentgrensen til. Asker. Ved granrot.Seig østerssopp PLEUROTUS DRYINUS R 1986 Slemmestad. XX000000 ukjentSkjermkjuke POLYPORUS UMBELLATUS V 1968 Ramton, Nµrsnes. NM 84 23 ED50Skjermkjuke POLYPORUS UMBELLATUS V 1970 Nersnes. Ved gran. NM 84 26 WGS84Grå trompetsoppPSEUDOCRATERELLUSDC 1988 Nµrsnes. NM 83-84 25-26 WGS84UNDULATUSGrå trompetsoppPSEUDOCRATERELLUSDC 1988 Nµrsnes. NM 83-84 25-26 WGS84UNDULATUSGullkremle RUSSULA AUREA DC 2000 Bømarka. i utkanten <strong>av</strong> hogstflate XX000000 ukjentGallestorpigg SARCODON FENNICUS V 1997 Høymyrmarka. Blandingsskog, kalk NM 825 275 WGS84Gulbrun storpigg SARCODON VERSIPELLIS DC 1997 Høymyrmarka. Blandingsskog, kalk NM 825 275 WGS84Gulbrun storpigg SARCODON VERSIPELLIS DC 2000 Høymyråsen. XX000000 ukjentBlomkålsopp SPARASSIS CRISPA DC 1942 Mellom Spikkestad og <strong>Røyken</strong> st. på NM 76-77 23-24 WGS84oversiden <strong>av</strong>. jernbanelinjen. Ved enstubbe. Eks. på 1.25 kg.Traktgel?sopp TREMISCUS HELVELLOIDES DC 1992 Slemmestad. NM 83 27 WGS84Svartspettet musserong TRICHOLOMA ATROSQUAMOSUM DC 1963 Slemmestad. NM 83-84 27-28 ED50Rødbrun trøffel TUBER RUFUM R 1952 Slemmestad. under hassel. XX000000 ukjentRødbrun trøffel TUBER RUFUM R 1952 Slemmestad. XX000000 ukjentSnyltesliresopp VOLVARIELLA SURRECTA R 1980 Slemmestad. XX000000 ukjent35

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!