Idrett friluftsliv og fysisk aktivitet i Røyken -

1 InnledningDette er Røyken kommunes kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv gjeldende i perioden2013-2016, vedtatt i Kommunestyret 20.06.2013, sak 61/13. Den erstatter kommunedelplanen for 2009-2012,Friluftsliv og Idrettsplan. Kommunedelplanen er et politisk styringsdokument for kommunens virksomhetknyttet til planlegging, bygging, drift og rehabilitering av friluftslivsanlegg, nærmiljøanlegg og idrettsanlegg,samt annen virksomhet knyttet til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (Kultur- og kirkedepartementet2007:10). Kommunedelplanens finnes også i en kortversjon tilgjengelig gjennom samme kanaler som dennefullversjonen.Kapittel 1 beskriver bakgrunnen for dette dokumentet og prosessen som har ledet frem til det. Kapittel2 er en evaluering av forrige kommunedelplan, mens kapittel 3 beskriver sentrale utviklingstrekk, både pånasjonalt og lokalt nivå, knyttet til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kapittel 4 tar for seg føringer og målsettingerpå ulike nivåer, mens kapittel 5 beskriver status for anlegg og aktivitet i kommunen. Kapittel 6 tarfor seg behovene på de samme områdene. Kapittel 7 inneholder kort informasjon om spillemidler og søknadsprosessenknyttet til disse.Den langsiktige handlingsplanen med oversikt over aktuelle anlegg som ikke har godkjent søknad omspillemidler inne, ligger som vedlegg i bunn av dette dokumentet. Den kortsiktige, ordinære handlingsplaneneksisterer som eget dokument, blant annet tilgjengelig på kommunens nettside og på Servicetorget på Rådhuset.Denne beskriver de konkrete tiltakene som er planlagt i kommunedelplanens virketid og er et juridiskbindende dokument som rulleres årlig hver høst.Som vedlegg i dette dokumentet ligger også innspill som har kommet fra lag og foreninger i arbeidetmed denne planen.1.1 Bakgrunn og medvirkningKulturdepartementet pålegger alle kommuner gjennomspillemiddelbestemmelsene å ha en kommunalplan for idrett og fysisk aktivitet som grunnlag forsøknader om spillemidler til idretts-, nærmiljø- ogfriluftslivsanlegg (Kulturdepartementet 2012:8).Den kommunale planleggingen må på det aktuelleområdet, som andre områder, skje i tråd medplan- og bygningslovens bestemmelser (Kultur- ogkirkedepartementet 2007:11). Plan- og bygningslovensier blant annet at kommuneplanen skal”omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen”og at ”[d]et kan utarbeides kommunedelplan for Skøytebane som islegges ved Midtbygda skolebestemte områder, temaer eller virksomhetsområder”(§ 11-1).Kommunedelplanen er en utdypende og detaljert beskrivelse av kommunens virksomhet knyttet tilidrett og friluftsliv innenfor rammene som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel legger, samt Budsjett2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013-2016. Å klargjøre disse rammene blir derfor viktig, og det gjøres ikapittel 4.3. Kommuneplanens arealdel avgjør hvordan aktuelle områder kan benyttes, og samfunnsdelentar for seg kommunens viktigste prioriteringer, mål og visjoner. I Budsjett 20133Økonomiplan

og handlingsplan 2013-2016 beskrives det i tillegg hvilke økonomiske rammer som gjelder for virksomheten,samt konkrete mål og tiltak på de aktuelle områdene.Også på statlig og fylkeskommunalt nivå finnes det dokumenter som legger føringer på kommunensvirksomhet på det aktuelle området. Disse er det også redegjort for i kapittel fire.Planarbeidet er ledet av Enhet for park, idrett og friluftsliv i Røyken kommune og ble besluttet oppstartet29.11.2011 av Kulturutvalget 2011-15 i møtesak nr. 18/11. Kulturutvalget etablerte også en styringsgruppefor arbeidet. Denne har bestått av politikerne Lasse Narjord Thue (leder Kulturutvalget, V), Morten B.Henriksen (nestleder Kulturutvalget, H) Lill Bruksås (medlem Kulturutvalget, AP), medlemmer av RøykenIdrettsråd (RIR), Bjørn Olsen og Hasse Svanberg, representant fra Røykens ungdomsskoler, Fredrik von Malchusog representant for friluftsinteressene, Lise-Berith Lian. Styringsgruppa har hatt tre møter høsten 2012og to møter i 2013. Gjennom denne prosessen har administrasjonen mottatt innspill til det dokumentet somer sendt ut på høring.I tillegg har det vært sendt ut informasjon om planarbeidet og oppfordring til å komme med innspilltil alle lag og foreninger i Røyken som driver med idrett eller friluftsliv. Planen ble lagt ut på offentlighøring 13.03.2013, og innspillsfristen var 24.04.2013. Det har også blitt avholdt et åpent informasjonsmøte20.03.2013. RIR har også vært informert om planarbeidet ved flere anledninger, blant annet 04.09.2012.Administrasjonen har i tilegg gjennomført møter med de fleste lag og foreninger som driver med idrett ogfriluftsliv i Røyken kommune.1.2 Formål og verdigrunnlagRøyken kommunes visjon er ”Grønn, nær og levende”.I denne visjonen settes det fokus på Røykenkommunes naturlige omgivelser. ”Grønn” fordi manønsker å ivareta grønne verdier, som markagrenserog kulturlandskap, ”nær” blant annet fordi maner nært til fjordområdene, og ”levende” fordi manønsker å bidra til et levende samfunn av lokale ogfrivillige lag og foreninger. Dette er viktige verdiersom ligger til grunn for arbeidet med idrett og friluftslivi kommunen. Å verne om natur- og miljøforholdeneer løftet frem både i kommuneplanenssamfunnsdel og i arealdelen. Dette gjøres blant annet av hensyn til å bevare viktige rekreasjonsområder og forå utvikle et miljø som legger til rette for fysisk aktivitet. Kommuneplanens samfunnsdel løfter også frem behovetfor å skape tilbud både for de som driver egenorganisert aktivitet og for å legge til rette for frivillige lagog foreninger. Verdien av idrett løftes i tillegg spesielt frem i Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan2013-2016 hvor det står om idrett og kultur at de ”har en grunnleggende betydning i menneskets tilværelseog utgjør en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper” (s. 83). Videre står det omidretten at den ”skal være en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse iulike aktiviteter”.Nytt servicebygg på Hernestangen åpnes av ordførerRune KjølstadDet er disse målsettingene og verdiene som har ligget til grunn for den prosessen som har ledet fremtil denne kommunedelplanen. I tillegg har prosessen vist at flere aktører peker på den betydningen idrett, friluftslivog fysisk aktivitet har for folkehelsen og befolkningens trivsel mer generelt. Denne kommunedelplanenvil derfor løfte frem de mange helsemessige og sosiale fordelene ved å leve et aktivt liv 4

med deltakelse i en eller annen form for fysisk aktivitet, i form av idrett eller friluftsliv, organisert eller egenorganisert.Det har de senere årene vært et økende fokus på folkehelse og nødvendigheten av å være i forkantved å legge til rette for forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Her har kommunen et ansvar, noe somblant annet kommer til uttrykk i den nye folkehelseloven.I tråd med disse perspektivene følger det at inaktive og de med spesielle behov er viktige målgrupper.Det samme gjelder barn og ungdom, som i denne fasen av livet i stor grad tilegner seg vaner og holdningersom vil påvirke deres aktivitetsnivå resten av livet. Dette er også grupper som løftes spesielt frem i den ferskestortingsmeldingen Den norske idrettsmodellen (Meld. St. 26 (2011-2012)).1.3 Definisjoner og begrepsavklaringerFølgende definisjoner er hentet fra Kultur- og kirkedepartementets Veileder - Kommunal planlegging foridrett og fysisk aktivitet (2007:12-13):Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. […] Med fysisk aktivitet forståsegenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek.[…] Miljøverndepartementetdefinerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser.Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet.Idrett er med andre ord organiserte aktiviteter i regi av registrerte idrettsforeninger. All annen utøvelse avsport og andre mosjonskaktiviteter vil omtales som fysisk aktivitet. Dette betyr at alle egenorganiserte aktivitetersom involverer et element av mosjon, direkte tilsiktet eller ei, som foregår utenfor regien av registrerteidrettsforeninger vil gå inn under begrepet fysisk aktivitet. Departementet inkluderer også friluftsliv i dette.Denne planen vil likevel som hovedregel nevne friluftsliv eksplisitt for å synliggjøre slike aktiviteter utover detsom ligger i begrepet fysisk aktivitet.De ulike anleggstypene som er omtalt i dette dokumentet i forbindelse med tildeling av spillemidlerer ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Ordinære anlegg er i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrettog fysisk aktivitet – 2012 (Kulturdepartementet II 2012:11) definert som ”anlegg for organisert idrett og fysiskaktivitet”. I denne kategorien inngår også friluftslivsanlegg som turveier, turløyper, turstier, dagsturhytter.Med nærmiljøanlegg menes det i dette dokumentet ”anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet,hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kunutendørsanlegg” (Kulturdepartementet II 2012:39). Til denne kategorien hører også mindre kostnadskrevendenærmiljøanlegg. Dette er nærmiljøanlegg hvor godkjent kostnad er maksimalt 80.000 kroner, og minimum20.000 kroner.Med rehabilitering menes en ”istandsetting av anlegg som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessigstandardheving i forhold til dagens situasjon” (Kulturdepartementet II 2012:17). Med friluftsområde menes”store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det erikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske,fysisk aktivitet og trening” (Kultur og kirkedepartementet 2007:13). Med friområder menes ”avgrensedeområder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold.Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier,lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser” (ibid.).Med spillemidler menes det i denne sammenheng de økonomiske midler som bevilges til idrettsformåletter Lov om pengespill. Dette er for 2013 47,9 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS.5

2 Evaluering av forrige kommunedelplan - ”Friluftsliv ogIdrettsplan 2009 – 2012”Planen har i denne perioden fungert som et nyttig verktøy for administrasjonen. Den beskriver hvordan videfinerer friluftsliv og idrett og hvilke mål og prioriteringer vi har satt oss. Planen har fungert bra med tankepå å kunne orientere brukere og politikere. I hvilken grad brukerne er fornøyde, har vi ikke grunnlag for å sinoe om.Det har i denne perioden blitt realisert relativt mange og flere store anlegg:- IL ROS Arena med dobbelthall- Kunstgressbaner på Slemmestad med undervarme i regi av SIF, både 7’er og 11’er,samt tartandekke for friidretten- Liten kunstgressbane på MidtbygdaFor øvrig er det flere nye anlegg for relativt nye aktivitetersom hovedsakelig foregår i egenorganisertregi:- Skateanlegget ved Slemmestad ungdomsskole- Turnanlegg ved Spikkestad barneskole i tofaser- Turnanlegg ved Torvbråten skole- BMX-anlegg for barn, ved Slemmestadbarneskole- BMX-anlegg for de minste, ved Sydskogenbarnehage- Sandvolleyballbane ved Røyken ungdomsskoleKunstgressbanen ved Midtbygda skole er et populærtanleggAv anlegg som kan defineres som friluftslivsanlegg, kan følgende nevnes:- Oppgradering av skiløypene ved Bårsrudmarka/Aukeåsen- Turvei Nilsemarka- Turvei Spikkestad – Hyggen vest- Oppgradering Hyggen badeplass- Oppgradering Verven badeplass- Utvikling av Hernestangen friområdeAndre anlegg:- Elektroniske skiver, 100 m for Røyken og Hurum Skytterlag- Oppgradering av stordammenkartet til Røyken Orienteringslag6

Anlegg som ikke har blitt realiserte, men som har vært aktuelle:- Rehabilitering av Spikkestad stadion og friidrettsanlegget rundt- Rehabilitering av idrettsanlegget ute ved Røyken videregående skole- Oppgradering av turveier i Kjekstadmarka- Turkart i hele og/eller deler av kommunen- Ny badepark på Tåje Slemmestad- Avklaring av kyststitrasé forbi Grundvik/NærsnesI sum så har de fleste nyanleggene bidratt til planenshovedmål, å ”skape gode rammebetingelserfor fysisk aktivitet med spesiell satsing på barn ogunge”. I forrige periode var det nesten bare barneskolenesom søkte og fikk spillemidler. I denne periodenhar to ungdomskoler og én barnehage greidå få til nye anlegg. Røyken videregående skole varpå banen, men fikk ikke gjennomført sine ideer tilfullstendige søknader. Det er krevende å utarbeidesøknader til spillemidler og ikke alle har kompetanseeller ressurser til å gjøre dette.Kommunen selv har lite ressurser til å utvikle egne anlegg, både innenfor idrett og friluftsliv, noe somblir delvis avspeilet i listen for anlegg vi ikke har greid å realisere. Kommunen har lite ressurser til å biståandre til å søke om midler.Ventelisten for å få utbetalt spillemidler er nesten 5-6 år og det er dyrt og uheldig å måtte mellomfinansiereslike investeringer.I den grad det er mulig å lage en kortversjon av kommunedelplanen så tror vi det også hadde vært enfordel for å kunne nå flere.ROS Arena tilbyr muligheter for et vidt spekter medaktiviteter7

3 UtviklingstrekkDette kapitelet tar for seg de viktigste utviklingstrekkene relatert til befolkningens fysiske aktivitet og deltakelsei idrett og friluftsliv. Først vil generelle nasjonale utviklingstrekk gjennomgås med basis i Meld. St. 26(2011-2012) Den norske idrettsmodellen (heretter omtalt som idrettsmeldingen) 1 . Deretter vil trekk som erspesifikke for Røyken gjennomgås med bakgrunn i samfunnsdelen av kommuneplanen (2006-2017) og relevantstatistikk.3.1 Generelle utviklingstrekk3.1.1 Barn og ungdomBarn og ungdom er en prioritert aldersgruppe bådei den nye og den forrige idrettsmeldingen. Barn erdefinert som aldersgruppen 6 til 12 år og ungdomsom gruppen mellom 13 og 19 år. I idrettsmeldingenpåpekes det at over 90 prosent av 6 år gamlegutter og 80 prosent av like gamle jenter er fysiskaktive minst 60 minutter daglig, hvilket er anbefaltmengde. For 9-åringene er tilsvarende tall 85 og70 prosent. For 15-åringer er andelen snaut 60 ogdrøyt 40 prosent for henholdsvis gutter og jenter.Aktivitetsnivået er med andre ord synkende oppoveri aldersklassene. Samtidig påpekes det at andelentid brukt på stillesittende aktiviteter har økt den siste 6-7-årsperioden. Blant 15-årige gutter, tilbringes 70prosent av tiden til stillesittende aktiviteter. Gutter i 10.klasse ligger på Europa-toppen med om lag 30 timerPC-bruk i uka.Barn er den mest aktive gruppen i den organiserte idretten. Om lag 85 prosent av norske barn har iløpet av barneskolen vært medlem i et idrettslag. Mange deltar også i flere idretter. Oppslutningen er bredblant begge kjønn og i ulike sosioøkonomiske klasser, og innstegsalderen for barn er synkende. Andelenjenter som trener i den organiserte idretten har vært økende den siste 10-årsperioden, slik at det i dag ikke erstore kjønnsforskjeller i antall innmeldinger blant barn, selv om den totale deltakelsen i den organiserte idrettenfortsatt er noe høyere for gutter.Fotball er den klart mest populære aktiviteten for begge kjønn blant barn. 40 prosent av guttene og26 prosent av jentene som deltar i idrettslag spiller fotball. Andre populære aktiviteter er håndball, ski, svømming,gymnastikk og turn, friidrett og kampsport.Deltakelsen i den organiserte idretten er synkende fra 12-13-årsalderen. Årsaken til frafallet fra barndomtil ungdom i den organiserte idretten antas å være sammensatt og ligge både i idretten selv og utenforidretten. Av årsakene som lokaliseres i idretten, pekes det på faktorer som økende krav til spesialisering ogmer fokus på konkurranse og prestasjoner. Av årsakene utenfor idretten, pekes det blant annet på konkurrerendetilbud, og da spesielt bruk av medier.Skiløyper på jordene på Spikkestad, i tilknytning til lysløypatil IL ROSFrafallet i idrettslagene fra barndom til ungdom reflekterer ikke nødvendigvis en proporsjonal nedgangi ungdommens totale treningsmengde, påpekes det i idrettsmeldingen. Snarere kan det virke som om enrelativt sett større andel av aktiviteten skjer utenfor idrettslagene, sammenlignet med lavere alders-1 Se kapittel 1, side 7-12, og kapittel 3, side 15 til 29 i idrettsmeldingen for mer.8

grupper. Eksempelvis øker andelen som trener på treningssenter gjennom aldersklassene. Fra 8.-klasse til2.-klasse på VGS mer enn dobles andelen som trener på treningssenter. Egenorganisert trening er imidlertidfortsatt den klart mest vanlige treningsformen for ungdom, og den ligger relativt stabilt mellom de sammeklassetrinnene.Andelen ungdom mellom 13 og 19 år som deltar i organisert trening eller konkurranse har liggetstabilt mellom 26 og 28 prosent i perioden 1998 til 2009. I tillegg er andelen som aldri har vært medlem i etidrettslag synkende. Et annet anslag tilsier at om lag 45 prosent av 13-17-åringer er medlem av et idrettslag,og at bare 15 prosent opplyser at de aldri har vært medlem.Totalt sett er det uavhengig av treningsform flere ungdommer som opplyser at de trener mye (minsttre ganger i uka) og færre som trener lite eller aldri (maks 1 gang i måneden). Det har vært en økning i treningsaktivitetentil ungdom mellom 13 og 17 år over en 20-årsperiode. Blant treningsformene som øker ertrening på treningssentre. Fra 1992 til 2010 har andelen ungdom som opplyser å ha trent på treningssenterøkt fra 16 til 32 prosent.Det er i liten grad noen sammenhengmellom foreldres inntekt og utdanning og barnasdeltakelse i idrettslag. Imidlertid kan det virke somom barn av foreldre med høy utdanning og inntekthar et noe høyere fysisk aktivitetsnivå. Når det gjelderminoriteter, har gutter en deltakelse i idrettslagog fysisk aktivitet generelt som er relativt likmajoritetsbefolkningens. For jentene er imidlertidforskjellene store, både når det gjelder deltakelse iFriområde på Odden utenfor Slemmestadorganisert idrett og i egenorganisert aktivitet. Mens42 prosent av guttene fra minoritetsmiljøer deltar iorganisert idrett, er tilsvarende tall for jenter 16 prosent.3.1.2 VoksneFor den voksne befolkningen (over 15 år) er nivået av trening og mosjon på fritiden økende over den siste25-årsperioden. 74 prosent av befolkningen opplyser å drive fysisk aktivitet på fritiden minst en gang i uka,mot 58 prosent i 1985. Økningen er sterkest blant kvinner og eldre. I tilegg er andelen inaktive redusert. Likeveler befolkningen totalt sett mindre fysisk aktive, ettersom hverdagsaktiviteten har gått ned som en følge avgenerelle livsstilsendringer. Dette har også ført til at andelen som ikke beveger seg tilstrekkelig har økt. Bare20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om minimum 30 minutterdaglig fysisk aktivitet.Det er egenorganisert trening og friluftsliv som er de klart dominerende formene for fysisk aktivitet.Egenorganisert trening står for om lag 80 prosent av total treningsaktivitet. Kvinner trener generelt noe meri egenorganiserte former, mens menn i større grad er medlem i idrettslag. 27 prosent av menn oppgir å væreaktive i idrettslag, mens tallet for kvinner er snaut 19 prosent. Når det gjelder treningsarenaer, er treningssenterden mest populære arenaen etter friluftsliv og egenorganisert trening. Andelen som trener på treningssentrehar vært klart økende den siste 15-årsperioden. Dette må ses i lys av den økende kjøpekraften i befolkningensom har gitt bedret tilgang på ulike aktiviteter, både innenfor og utenfor den organiserte idretten. Denneøkningen har vært med å danne grunnlag for kommersiell virksomhet knyttet til idrett og fysiskaktivitet og treningssentrene har opplevd vekst både blant voksne og ungdom i senere år. 9

Fysisk form er i den voksne befolkningen klart skjevfordelt etter utdanning. Det gjelder også deltakelsei idrettslagene. Menn med høy utdanning er overrepresenterte i idrettslagene, mens kvinner og de medlav utdanning i større grad driver egenorganisert trening. I tillegg til utdanning er helsetilstand og heltidsansettelseviktige bestemmelsesfaktorer for deltakelse i idrettslag. Når det gjelder generelt aktivitetsnivå, virkerutdanning å være spesielt bestemmende for eldre. Andelen eldre som driver med en rekke aktiviteter har enpositiv sammenheng med utdanning.Frivillig virksomhet i idrettslag er også sosioøkonomisk skjevfordelt 2 . De med høy utdanning og inntekt,god helse og heltidsansettelse har størst sannsynlighet for å delta frivillig i et idrettslag. Totalt sett er denfrivillige tidsbruken i idrettslagene stabil mellom 1999 og 2006, men samtidig øker andelen betalt arbeid. Deter gifte/samboende med barn i alderen 7 til 19 år som legger ned mest frivillig innsats.Når det gjelder den voksne minoritetsbefolkningen, ser vi at den er generelt sett noe mindre involverti frivillig virksomhet 3 . Dette gjelder spesielt i den tradisjonelle norske frivillighetssektoren, som inkludererkultur- og fritidsorganisasjoner, samt vel-, og idrettsforeninger. Dette innebærer at minoritetene er mindreinvolvert i idrettslag enn den norske majoriteten. Mens 20 prosent av nordmenn deltar i frivillig virksomhet iidrettslag i løpet av et år, er tilsvarende tall for minoriteter med bakgrunn i Afrika og Asia 9 prosent.3.1.3 Personer med nedsatt funksjonsevnePersoner med nedsatt funksjonsevne er jevnt overnoe mindre fysisk aktive enn resten av befolkningen4 . De er også underrepresenterte i den organiserteidretten. Per 2011 var det snaut 11000 personermed nedsatt funksjonsevne som var aktive iidrettslag på landsbasis. Fotball er den mest populæreaktivitetsformen, fulgt av boccia, svømmingog håndball. Konkurranseelementet står jevnt oversvakere i disse tilbudene enn i den øvrige idretten.Grunnet små målgrupper vil det lokalt ofte værestore variasjoner blant deltakerne hva gjelder nivå,alder og funksjonsnivå. Dette kan skape utfordringermed å gi et attraktivt tilbud til alle. Idrettens egen prosess med å integrere personer med funksjonsnedsettelseri den ordinære idretten, fullført i 2008, viser likevel at denne målgruppens behov har blitt en mernaturlig del av idrettens virksomhet. Se for øvrig kapittel 5 og 6 for diskusjon om den lokale situasjonen fordenne gruppen.Hernestangen sett fra sjøsiden, kommunens best tilrettelagtefriområde3.2 Lokale utviklingstrekk3.2.1 Demografisk sammensettingSom det fremgår av første halvdel av kapitlet, har den demografiske sammensettingen av befolkningen betydningfor deltakelsen i idrett og friluftsliv, samt hvordan kommunen best kan arbeide for å nå sine målsettingerpå området.I Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013-2016 legges det til grunn en årlig befolknings-2 Opplysningene i dette avsnittet er hentet fra kapittel 4 i idrettsmeldingen, side 30-35.3 Opplysningene i dette avsnittet er hentet fra kapittel 4 i idrettsmeldingen, side 30-35.4 Se idrettsmeldingen side 25-26 for mer om funksjonsnedsettelser og idrett og fysisk aktivitet.10

at man opplever miljøet som lite stimulerende. Noen svarer også at det blir for mange treninger for de somikke satser og at utfordringene er for små. Ser man på faktorer utenfor idrettslaget, oppgir mange mangel påtid som grunn for at man sluttet. Andre peker på at man heller ville være med venner som er utenfor idrettslaget,mens andre igjen opplevde skader. Dette er forklaringer som harmonerer med nasjonale undersøkelsersom er gjort (se kapittel 3.3.4 i idrettemeldingen). Se for øvrig kapittel fem for mer info om deltakelsen i deulike idrettslagene.Idretten i Røyken har selv et fokus på de negative effektene av frafall i og opp mot ungdomsårene. RIRhar derfor iverksatt et prosjekt, ”Frafall og organisering av idretten i Røyken”, for å se på mulige endringersom kan gjøres for at flere ungdommer skal bli i idretten.3.2.3 Deltakelse i friluftsliv og annen fysisk aktivitetSett fra et folkehelseperspektiv vil et viktig virkemiddelogså være å tilrettelegge for at de som ikkedeltar i den organiserte idretten har andre godetilbud som innebærer fysisk aktivitet. Friluftslivetog fasiliteter for egenorganisert trening og fysiskaktivitet er viktig i så måte. Dette inkluderer alt fradet organiserte friluftslivet til turveier, skiløyper,sykkel- og gangveier og treningsstudioer. At dettotale aktivitetsnivået for ungdom og voksne erfor lavt, skyldes dessuten ikke bare for lite trening,organisert gjennom idrettslag eller på egen hånd,men også at den ordinære hverdagsaktiviteten hargått ned, slik det påpekes i idrettsmeldingen (s. 11).Dette gir grunn for å tilrettelegge for aktivitet i hverdagen.Friluftslivsaktiviteter er generelt mindre kartlagt enn idrettsaktiviteter, noe som skyldes at friluftslivetjevnt over er mindre organisert enn idretten og i større grad utøves på egenorganisert basis. Like gode tallfor deltakelse og frafall som for idretten, finnes det derfor ikke. Friluftsorganisasjonene i kommunen som erorganisert under Friluftslivets fellesorganisasjon har totalt i overkant av 1800 medlemmer, men dette talletfavner ikke alle aktive innen friluftsliv i kommunen. De friluftsorganisasjonene som har kommet med innspilli planprosessen forteller om et betydelig antall barn og ungdom som er med i deres organiserte aktiviteter.Utover dette møter friluftsforeninger mange av de samme problemstillingene som idrettsforeningene medtanke på konkurrerende tilbud og betydningen av varierte og attraktive tilbud og sosiale nettverk for deltakerne.Demmekilen en sen høstdagBruk av anlegg og områder i kommunen kan også fortelle noe om befolkningens aktivitetsnivå og–vaner. De viktigste skiløypene, friluftsområdene og friområdene i Røyken kommune er relativt mye brukt.Her kan eksempelvis Kjekstadmarka, Bårsrudmarka/Aukeåsen, Hernestangen, Høvikvollen og andre områderlangs kysten nevnes. I tillegg er det kommunale svømmebassenget og kunstgressbanen på Midtbygdaviktige arenaer for egenorganiserte aktiviteter, så vel som skøytebanene som islegges vinterstid av kommuneneller andre aktører. Det er lite som tyder på at disse er blitt mindre viktige for innbyggerne i kommunen overde siste årene. Tvert i mot kan det synes som forventningene blant innbyggerne til tilbudet øker. Dette utfordrerkommunen til å holde tritt med etterspørselen og tilrettelegge på en slik måte at flest mulig harattraktive fasiliteter å benytte seg av i sin utøvelse av friluftsliv eller andre former for fysisk aktivitet. 12

Se for øvrig kapittel fem og seks for nærmere beskrivelser av status og behov for idretts- og friluftslivsanlegg ikommunen.Utviklingen over de siste årene har gått i retning av at stadig flere benytter seg av kommersielle treningsstudiomed tilbud om gruppetimer og eventuelt personlig veiledning. I Røyken kommune er dennetrenden representert først og fremst gjennom Akimi i Slemmestad. For mange, ikke minst de som ikke deltari den organiserte idretten, kan dette være en enkel og effektiv måte å få godt treningsutbytte på. Tilgjengelighetenav instruktører og personlige veiledere gjør det også lettere for de som ikke har mye erfaring medegenorganisert trening å delta.3.2.4 Personer med nedsatt funksjonsevneDet finnes tilbud i Røyken kommune for de med ulike funksjonsnedsettelser, primært innen idretten. Herkan spesielt IL ROS’ håndballavdeling for (primært) utviklingshemmede, samt Røyken handicapidrettslagnevnes. Disse har et verdifullt tilbud til målgruppen, med aktiviteter som håndball, svømming, boccia ogdans. Som beskrevet i kapittel 6.1.1 opplever imidlertid disse utfordringer knyttet til gjennomføringen av sineaktiviteter. En viktig utfordring blir dessuten rekruttering fra yngre aldersgrupper i tiden fremover.Det er også flere aktører, både innen idrett og friluftsliv, som ønsker bedre tilbud til personer medfunksjonsnedsettelser. Med andre ord er det fortsatt et betydelig potensial i å tilrettelegge bedre for aktivitetfor denne målgruppen. Fra nasjonalt nivå vet vi at denne gruppen har et lavere aktivitetsnivå enn gjennomsnittet,men det eksisterer ikke slike tall på kommunenivå. Likevel er det grunn til å tro at det ligger et stortpotensial både for helse og trivsel ved å tilrettelegge best mulig for aktiviteter og gode fellesskap for dennegruppen.3.2.5 Frivillighet i idrett og friluftslivBåde idretten og friluftslivet er avhengig av frivillighetfor å drive sin virksomhet. Hvert år leggesdet ned store mengder frivillig arbeid, hovedsakeliggjennom de ulike foreningene i friluftslivetog idretten i Røyken kommune. Målsettingene idenne planen betinger derfor et fortsatt høyt nivåav frivillig aktivitet fra befolkningen i Røykenkommune, og det er viktig å tilrettelegge for atutnyttelsen av de menneskelige ressursene skjer påbest mulig måte.De ulike foreningene i Røyken kommunen,innen både idrett og friluftsliv, forteller forskjelligehistorier hva gjelder tilgang på frivillig arbeidskraft.Noen opplever utfordringer med å få folk til å forplikte seg til ansvarsområder over tid, mens andre stort settfår den hjelpen de trenger uten større problemer. Det er også relativt store forskjeller på hvor arbeidskrevendevirksomhetene til de ulike foreningene er. I alle tilfeller er man avhengig av at nøkkelpersoner involverer seg.Spesielt for den organiserte idretten betyr dette ofte at foreldrene spiller en viktig rolle i å følge opp sine barni deres aktiviteter.Det kjøres skiløyper rundt Midtbygda skoleFor de foreningene som sliter med manglende interesse og engasjement, oppleves det typisksom at det store mangfoldet av fritidstilbud, og kommunens nærhet til Drammen, Asker, Bærum og 13

Oslo, er utfordringer som vanskeliggjør en tett og stabil tilknytning til målgruppen. Ikke minst gjelder dettei forhold til typisk dugnadsaktivitet hvor det kan være vanskelig å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft, ogmange heller ønsker å betale enn å bidra personlig. Å finne en måte å skape den nødvendige tilknytningen tilforeningens virksomhet på, vil være en viktig utfordring i tiden fremover. Dette handler både om ressursertil å holde virksomheten i gang, men også for mange om å ivareta de sosiale nettverkene og arenaene de ulikeforeningene representerer.Frivilligsentralen i Røyken forteller om en økende orientering etter enkeltprosjekter generelt i frivilligheten,en utvikling som også innebærer færre varige forpliktelser mot lag og foreninger for den enkelte.Selv om den totale mengden frivilligheten ikke har endret seg så mye, er den økende tendensen til ”shopping”blant ulike tilbud en utfordring for lag og foreninger med daglige, rutinebaserte gjøremål. Dermed kan detvære vanskelig å tilby den fleksibiliteten mange frivillige i dag ønsker og forventer.En del av frivilligheten opptrer også i helt nye former og på helt andre arenaer, som eksempelvis pånett, og dette kan skape utfordring for de som trenger mer tradisjonelt frivillig arbeid i form av personer somtar på seg ulike ansvarsverv.14

4 Målsettinger og føringerI det følgende kapitlet vil viktige målsettinger og føringer gjennomgås. Først ses det nærmere på det relevantelovverket, samt andre føringer fra henholdsvis statlig og fylkeskommunalt nivå på kommunens arbeid påområdet. Deretter gjennomgås kommunens egne målsettinger og strategier gjengitt i gjeldende strategidokumenter.Med basis i disse føringene, samt prosessen med arbeidet med kommunedelplanen, fremsettes dennekommunedelplanens målsettinger.4.1 Statlige målsettinger og føringer4.1.1 Relevante loverFlere lover legger føringer på kommunens politikkknyttet til idrett og friluftsliv. Blant disse er Lov omforbud mot diskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven),Lov om pengespill (pengespilloven), Lov omnaturområder i Oslo og nærliggende kommuner(markaloven), Lov om friluftslivet (friluftsloven) ogLov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova), Lov om planlegging ogbyggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Lovom forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)og Lov om kulturminner (kulturminneloven).Diskriminerings- og tilgjengelighetslovenpålegger offentlig virksomhet plikt til universellutforming, slik det fremgår av § 9 første ledd: ”Offentligvirksomhet skal arbeide aktivt og målrettetfor å fremme universell utforming innenfor virksomheten.”Dette innebærer ”utforming eller tilretteleggingav hovedløsningen i de fysiske forholdene[…] slik at virksomhetens alminnelige funksjon kanbenyttes av flest mulig”. Dette innebærer, som detfremgår av § 10, blant annet at ”[f]or bygninger, anleggog uteområder rettet mot allmennheten gjelderkravene til universell utforming i eller i medhold avTursti langs Hegga ved Bråsetplan- og bygningsloven”.Folkehelseloven pålegger blant annet etter § 4 første ledd å fremme befolkningens helse, trivsel, godesosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidratil utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativinnvirkning på helsen. Videre står det i § 7 at ”[k]ommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunensfolkehelseutfordringer” og at denne inkluderer tiltak knyttet til ”fysiske og sosiale miljøer15

[og] fysisk aktivitet”.Pengespilloven danner mye av det økonomiske grunnlaget for idrettspolitikken. Etter § 10 første leddheter det blant annet: ”Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles med 47,9 %til idrettsformål, 34,1 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner somikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite”. Fordelingen av spillemidlenetil idrettsformål skjer etter Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, som kommer årlig.Markaloven styrer hvilke inngrep kommunen kan gjøre i de aktuelle områdene som er omfattet avloven, hvilket vil si blant annet Kjekstadmarka. Lovens formål ”er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv,naturopplevelse og idrett”, samtidig som den sikrer markas grenser og derfor legger begrensninger på hvilketiltak Røyken kommune kan gjøre i dette området (§1).Friluftsloven er også relevant når det gjelder vern av natur og føringene det legger på arealbruk. Friluftslovensformål ”er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. inaturen” (§1), til fordel for utøvere av friluftsliv som fritidsaktivitet.Opplæringslova regulerer også kommunens fysiske miljø. I § 9a-2 står det eksempelvis: ”Skolane skalplanleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen oglæringa til elevane”.Plan- og bygningsloven legger føringer på kommunens arbeid der det er snakk om kommunal planlegging,utbygginger og/eller inngrep i naturområder.Naturmangfoldloven og Kulturminneloven vil også legge føringer på kommunens arbeid der det ersnakk om utbygging og/eller inngrep i natur.Hensynet til barn og ungdom i forbindelse med kommunalt planarbeid og anvendelse av arealer, erdessuten spesielt beskyttet gjennom Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen.4.1.2 IdrettsmeldingenDe statlige målsettingene er hentet fra Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen, omtalt somidrettsmeldingen. Her angis de viktigste målene for den statlige politikken knyttet til idrett, fysisk aktivitet ogfriluftsliv, heretter kalt idrettspolitikken. Den overordnede visjonen for idrettspolitikken er ”idrett og fysiskaktivitet for alle”. Ut fra denne visjonen er blant annet følgende mål formulert (s. 2):- Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.- Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattendeog inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å uvikle attraktive tilbud til barn ogungdom.- Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.Tre målgrupper er i idrettsmeldingen plukket ut som spesielt sentrale (s. 14). Disse er barn (6-12 år) ogungdom (13-19 år), personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. Disse er spesielt sentrale i den statligemålsettingen om å involvere alle i idrett og fysisk aktivitet.I forlengelse av dette beskrives det også en rekke særskilte satsingsområder i kommende år. Et utvalgav disse er:16

- Økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv.- Særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder.- Bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten slik at den er i stand til å opprettholdeog videreutvikle sine primæraktiviteter.- Økt satsing på ungdomsidrett. Satsingen på ungdom vil avspeiles i både anleggs- og aktivitetspolitikken.- Sikre gode rammebetingelser for barneidretten.- Legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv.- Målrettet satsing for å nå inaktive.- Bidra til et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging.- Bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering.4.1.3 FriluftsmeldingenI tillegg til omtalen friluftslivet har fått i idrettsmeldingen,er det behandlet i St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. Idenne meldingen, heretter kalt friluftsmeldingen, erdet løftet frem ett strategisk mål (kap. 1): ”Alle skalha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande,trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøetog i naturen elles”. I tillegg er det angitt firenasjonale resultatmål:Turvei opp Nilsemarka fra Slemmestad ungdomsskole1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av befolkninga.2. Barn og unge skal få høve til å utvikle dugleik i friluftsliv.3. Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald oghausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på.4. Ved bustader, skular og barnehagar skal det vere god tilgang til trygg ferdsel, leik og annan aktiviteti ein variert og samanhengande grøntstruktur med gode samband til omkringliggjande naturområde.Til grunn for disse målsettingene ligger det en forståelse av at friluftslivet har ”eigenverdi i form av den umiddelbaregleda ved sjølve friluftslivsaktiviteten, naturopplevingane og høve til m. a. rekreasjon, avkopling ogsamvær med andre” (kap. 2.1). I tillegg legges det vekt på friluftslivets nytteverdier, hvor her kan nevnes helseog livskvalitet. Som det også fremgår av resultatmålene, er barn og unge en viktig satsningsgruppe.4.2 Fylkeskommunale målsettingerBuskerud fylkeskommune har flere strategidokumenter relatert til idretts- og friluftslivspolitikken. Sektorplanfor fysisk aktivitet 2002-2005, som fortsatt er gjeldende og ikke erstattet av noen ny plan, angir følgendehovedmål (s. 24):Alle i Buskerud skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet og et naturvennlig friluftslivsom er helse- og trivselsfremmende.17

På delområdet friluftsliv legges det blant annet vekt på friluftsliv som forebyggende og rehabiliterende helseogsosialarbeid, betydningen av grønne områder og turveinett i tettbygde strøk og flere nærmiljøanlegg ogfriluftsområder, ikke minst i tilknytning til skoler og barnehager. Man ønsker å øke fritidsfiskeaktivitetensærlig blant barn og unge (s. 24).På delområdet fysisk aktivitet fremhever man at barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltagelsei idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt nærmiljø.Man ønsker samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige organisasjoner og det offentlige. Frivilligeorganisasjoner skal stimuleres for fortsatt aktivitet. Voksne i alle aldre skal ha mulighet for fysisk aktivitet,og det skal satses spesielt på tilrettelegging for grupper med spesielle behov. I tillegg skal det arbeides medverdier når det gjelder kosthold, rus, tobakk og etikk på de arenaer hvor barn og unge deltar i fysisk aktivitetog friluftsliv (s. 25).Buskerud fylkeskommune har også en rekke målsettinger knyttet til fremming av folkehelse i fylket.I dokumentet Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014, løftes følgende overordnede visjon frem: «Godeog aktive dager - for alle i Buskerud» (s. 6). Blant målsettingene vi finner her er økt politisk og administrativtengasjement for folkehelse i kommunen, kompetanse om folkehelsearbeid representert i alle kommunaleplanutvalg og økt lokalt engasjement for egen helse blant innbyggere (s. 10).Aldersgruppen 13 til 23 år er valgt som et særlig satsingsområde (s. 12). Et av målene som fremheveser å ”[u]tforme arealer for ferdsel og rekreasjon som muliggjør og motiverer til fysisk aktivitet” (s. 13).I følge Regional Plan for Universell Utforming fra 2011 skal det legges til rette for at: ”Alle skal hamulighet til å drive et aktivt friluftsliv i sitt nærmiljø” (s. 4). Det gis i planen anbefaling om at det skal finnesminst én universelt utformet badeplass, fiskeplass og langrennsløype i hver kommune. I tillegg bør det væreuniversell utforming på minst én helårs turveirunde i hvert tettsted, hver lekeplass (eller sentrale deler avden), samt tilgjengelighet med rullestol forbi bommer og inn på skogsbilveier og lett tilgjengelig informasjonom universelt uformede områder (s. 13).4.3 Kommunale målsettingerDet finnes en rekke målsettinger i kommunaleplaner og strategidokumenter. De mest aktuelledokumentene i så måte er gjeldende kommuneplan– samfunnsdelen og arealdelen, og Budsjett2013 Økonomi- og handlingsplan 2013-2016, samtgjeldende kommunedelplan for Idrett og friluftsliv2009. Kommunens visjon, ”Grønn, nær og levende”,er også styrende.I kommuneplanens samfunnsdel løftes detblant annet frem at Røyken skal bevare og settefokus på natur- og miljøforholdene i kommunen og legge til rette for et aktivt friluftsliv (s. 13). I tillegg ønskerman å legge til rette for at både lag og foreninger og enkeltpersoner skal få utøve idrett og friluftsliv (s.32). Dette innebærer både organiserte former for idrett og friluftsliv og egenorganiserte aktiviteter. Man serher for seg at skolebyggene kan være en ressurs for idrettsaktivitetene.Fotballbane og løpebaner på Slemmestad idrettsparkOgså i kommuneplanens arealdel løftes behovet for å ivareta naturområdene i Røyken frem, ikkeminst kystområdene (s. 3). I Budsjett 2013 Økonomi- og handlingsplan 2013-2016 pekes det på hvilkenbetydning idrett har for individer og i samfunnet (s. 83). I tillegg fremsettes det mål om at tiltak 18i

for å utbedre skiløypenettet igangsettes og at en mulighetsstudie av svømmehall, samt denne kommunedelplanen,skal fullføres. Det pekes også på behov for bedre tilrettelegging av utfartsparkering, turveier, gang- ogsykkelveier og flere servicebygg (s. 82). I den sammenheng nevnes også kommunedelplanen som et viktigstyringsverktøy, samt det at befolkningsveksten stiller økte krav til kommunens administrasjon av idrettsfeltetmed tanke på spillemidler og anlegg.I kommunedelplanen Idrett og friluftsliv 2009 – 2012 trekkes det frem en rekke mål. Noen av disse ervidereført i denne kommunedelplanen, mens andre allerede er oppfylt eller nedprioritert. For øvrig vises dettil de omtalte dokumentene for alle mål og formuleringer av disse.Følgende mål og overordnede visjon skal gjelde for denne planen:Røyken kommunes visjon:Skape gode rammebetingelser for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alleNr. Mål Frist Måleindikator1 Alle skal ha mulighettil å delta iidrett, friluftsliv ogfysisk aktivitet2013-2016 Universell utforming er tilstrebet ved alle nybygg og rehabiliteringerDet eksisterer turveier, skiløyper, badeplasser, fiskeplasser, idrettshallerog lekeplasser med universell utformingDet eksisterer et godt aktivitetstilbud til alle, også inaktive og personermed funksjonsnedsettelser2 Tilgjengeligheten tilområder og anleggfor fysisk aktivitetog friluftsliv styrkes2013-2016 Det finnes tilstrekkelig med utfartsparkering ved de viktigste turområdenei marka og ved kystenDet finnes lett tilgjengelige skilt og infotavler i tilknytning til deviktigste turområdene i marka og ved kystenDet finnes merkede løyper, stier og veier i de viktigste turområdenei marka og ved kystenKommunen tipser jevnlig på nettsiden om aktuelle tilbud og områderfor fysisk aktivitet og friluftslivDet finnes lett tilgjengelige kart over de viktigste tur- og rekreasjonsområdenepå kommunens nettsideAntall sjikanøse stengsler reduseres3 Det er gode forholdfor egenorganisertfysisk aktivitet ogfriluftsliv2013-2016 Det eksisterer et godt nettverk av skiløyper, med sammenknytningmellom de ulike markaområdeneDet finnes lett tilgjengelige åpne idretts- og friluftslivsanlegg avulik art til egenorganisert brukViktige fri- og friluftsområder er ivaretatt og tilrettelagt for allmennbruk med eksempelvis utsiktstårn, gapahuker, bålplasser,sitteanordninger og servicebyggDet etableres mer sammenhengende kyststi langs DrammensfjordenDet etableres klatreanordning eller annet aktivitetsskapende samlingspunkti minst ett av tettstedene i kommunenKommunen informerer på nettsiden om aktuelt lovverk og skikkog bruk i marka, herunder skiløypene19

4 Den organiserteidretten og det organisertefriluftslivetsikres gode rammevilkår2013-2016 Kommunen bidrar i samarbeid med RIR til at idrettslagene kandrifte egne anlegg på en god måteKommunen bidrar til at friluftsforeningene kan drifte egne anleggpå en god måteIdrettslagene og friluftsforeningene tilbyr aktiviteter som bidrar tilå holde flere ungdommer aktiveDet eksisterer gode og relevante idretts- og friluftslivsanlegg ikommunen, spesielt i de mest folkerike områdeneUtover dette vil følgende kriterier for å prioritere spillemiddelsøknader videreføres fra forrige plan:- Kvalitet på søknaden (politiske forhold, faglige forhold, anleggstekniske forhold og estetiske og miljømessigesider)- Realismen i tiltaket- Nytteverdi- Kostnadseffektivitet- Universell utforming- Prioritere å rehabilitere eksisterende anlegg20

5 Status aktivitet og anleggI dette kapitlet følger en oversikt over foreninger, aktiviteter og anlegg i Røyken kommune, for henholdsvisidrett og friluftsliv. Først følger en oversikt over idretten, deretter friluftslivet.5.1 Idrett5.1.1 IdrettsforeningerFølgende idrettsforeninger er aktive i Røyken kommune per 31.12.2012, i følge RIR. Tallene er for antallmedlemskap, ikke unike personer. Det tas forbehold om at det kan eksistere visse feilkilder knyttet til tallene.Idrettslag Idrettsgren Medlemmer under20 årMedlemmer over20 årTotalt antall medlemmerBødalen Idrettsforening,BIFFotball, ski, allidrett,skiskyting, hundekjøring359 208 567CK Oslofjord Sykkel 3 14 17Fossum HestesportklubbDiv. hestesport 12 34 46Hyggen Idrettsforening,Fotball, allidrett, vann-161 138 299HIFsport, trimgrupperIdrettslaget Røyken og Fotball, håndball, ski, 1203 515 1718Spikkestad, IL ROS sykkel, tennis, volleyball,turn, friidrett,boksing, badmintonKjekstad Golfklubb Golf 206 961 1167Nærsnes og Åros Fotball, allidrett 155 67 222Idrettsforening, NÅIFRøykenhopp Skihopp 48 57 105Røyken Cykleklubb Sykkel 11 63 74Røyken GTF Taekwon-DoTaekwon-do 120 41 161KlubbRøyken HandicapidrettslagSvømming, boccia, 0 65 65dansRøyken og Hurum Håndball 75 50 125HåndballklubbRøyken OrienteringslagOrientering 81 108 189Røyken Seilforening Seiling 71 169 240Røyken og Hurum Skytesport 0 111 111Skytterlag*Røyken SportsdykkerklubbSportsdykking 14 31 45Slemmestad Idrettsforening,Fotball, håndball, 648 396 1044SIFallidrettSlemmestad og OmegnTurn 365 37 402TurnforeningSPUVI Vektløfting 151 160 311 21

Sum Alle 3683 3225 6908Kilde: RIR* Tallene for Røyken og Hurum Skytterlag gjelder bare den avdelingen som er organisert under Norges Skytterforbund(NSF) og dermed RIR. Foreningen for øvrig sorterer under Det Frivillige Skyttervesen som er en frittståendeorganisasjon som ikke er organisert gjennom RIR. Totalt antall medlemmer for foreningen er derfor 37under 20 år og 400 over 20 år, til sammen 437 medlemskap.5.1.2 IdrettsaktiviteterFølgende tabell viser de mest populære idrettene sortert på antall klubbmedlemskap:Idrett Aktive under 20 år Aktive over 20 år Aktive totaltGolf 206 961 1167Fotball 981 139 1120Turn 600 50 650Håndball 477 99 576Langrenn 264 149 413Styrkeløft 151 160 311Allidrett 293 2 295Orientering 81 108 189Taekwon-do 120 41 161Sykkel 14 123 137Seiling 50 86 136Skyting * 0 111 111Skihopp 47 53 100Dykking 14 29 43Badminton 18 21 39Volleyball 11 25 36Tennis 14 14 28Boksing 22 5 27Skiskyting 21 3 24Ridning 5 17 22Fleridretter 0 18 18Svømming 0 14 14Friidrett 4 4 8Hundekjøring 0 3 3Kilde: RIR* Tallene for skyting er hentet fra RIRs medlemsoversikt. Det vil si at medlemmer i Røyken og Hurum Skytterlagsom ikke er organisert gjennom NSF og RIR kommer i tillegg. Totalt antall aktive innen skyting blir derfor 37 +400 = 437 klubbmedlemskap22

Tabellen viser at Golf er den største idretten målt i antall medlemmer, mens fotball er den klart største idrettenblant barn og ungdom. Også gymnastikk/turn, ski og håndball er store barne- og ungdomsidretter iRøyken. Det skal også nevnes at flere innbyggere i Røyken kommune også deltar i idrettsaktiviteter i andrekommuner.I tillegg til den organiserte idretten bedrives det en lang rekke aktiviteter på et egenorganisert nivå.Her foreligger det imidlertid ikke nøyaktige data på nåværende tidspunkt. For fremtidig arbeid kunne detvært ønskelig med mer empiri på dette feltet. Ut fra dagens erfaringsgrunnlag er det likevel klart at skiløypeneblir svært mye brukt vinterstid, også utenfor konkurranser. Fotballbanen på Midtbygda, som er åpen foralle, tas mye i bruk, ikke minst i skoletiden. Treningsstudioet Akimi i Slemmestad er også et tilbud som brukesbetydelig. Drøyt 830 personer har abonnement her. Akimi har tilbud om både gruppetrening og egentreningfor styrke og kondisjon. Det finnes fra 2013 også et kommunalt tilbud gjennom Frisklivssentralen, sombåde tilbyr gruppetrening og annen veiledning. Se www.frisklivhurum.no for mer informasjon.Andre ting som kan nevnes er sandvolleyball-og sandhåndballbanen og skateanleggetved Slemmestad ungdomskole som blir brukti betydelig utstrekning av ungdommen, samtskøytebanene ved skolene vinterstid. Sistnevnte ermye brukt i forbindelse med skoletiden, men ogsåutenom dette er disse et relevant tilbud for spesieltbarn. Også svømmehallen på Spikkestad må nevnes.Den har gjennomsnittlig i 2012 i periodenejanuar-mars og september-oktober hatt et månedligbesøkstall på drøyt 250 personer.Kommunens haller leies i tillegg bort til enrekke egenorganiserte aktiviteter i regi av privatpersoner.For øvrig henvises det til kapittel 3.2.2for beskrivelse av lokale utviklingstrekk i idretten.5.1.3 IdrettsanleggDet er om lag 80 eksisterende oppføringer iidrettsanleggsregisteret som er relatert til idrettog fysisk aktivitet, sett bort fra friluftslivsanlegg, iSkiløyper på Kjekstad Golfbanekommunen 5 . De fleste av disse er i privat eie. Blantde største og mest brukte anleggene utover de kommunale er ROS Arena, Slemmestad idrettspark med blantannet hall og kunstgressbane, skiløypene i markaområdene, Kjekstad Golfbane og de mange fotballbanene.De kommunale anleggene er Røykenhallen, Midtbygdahallen, Midtbygda kunstgressbane, Spikkestadsvømmehall, Spikkestad fotballstadioen (med lite friidrettsanlegg), flerbrukshallen på Spikkestad, flerbrukshallenpå Frydenlund, samt øvrige flerbrukshaller, gymsaler og diverse småanlegg på skolene. Enkelte av disseer nye anlegg, mens andre er eldre og i større behov for større eller mindre rehabiliteringer.Nedenfor følger en tematisk oversikt over de ulike anleggene for noen av de mest populære idrettsaktivitetene.5 Idrettshus/garderober, samt balløkker og diverse småanlegg er da regnet med.23

GolfKjekstad Golfbane er det eneste golftilbudet i kommunen. Banen drives av Kjekstad Golfklubb og har 27 hull.FotballDet er oppført totalt 12 eksisterende fotballanlegg i idrettsanleggsregisteret. Syv av disse er naturgressbaner,tre er kunstgressbaner, to er grusbaner. Av disse er ni stykker dimensjonert for 11’er-fotball. Ballbinger ogballøkker er for øvrig omtalt under diverse.TurnTurnerne i kommunen fordeler seg på to klubber. IL ROS sin gruppe trener i nye ROS Arena, mens SlemmestadTurnforening holder til i flerbrukshallen på Frydenlund skole, i tillegg til i samfunnshuset i Åros. RosArena har en rekke fasiliteter for turn, blant annet hevbart gulv med innbygget grop. Det eksisterer fungerendegulvfester til turnapparater bare i Midtbygdahallen. Verken Frydenlund skole eller samfunnshuset i Åroser tilfredsstillende lokaler for konkurransetrening.På Spikkestad skole finnes det et nærmiljøanlegg for diverse turn- og klatreaktiviteter. Et tilsvarendeanlegg finnes også i hinderløypa på Midtbygda skole.SkiDet er en rekke skiløyper i Røyken kommune. Til sammen måler disse i overkant av 100 kilometer, hvoravomlag halvparten er i Kjekstadmarka. Resten fordeler seg på Villingstadmarka (ca 12 km), Bårdsrudmarka/Aukeåsen (ca 25 km), Årosmarka (ca 10 km) og på diverse jorder og åpne plasser (ca 10 km). Kommunen haravtale med Skiforeningen og Bødalen IF om løypepreparering i disse områdene. Bødalen IF har ansvaret forBaardsrudmarka/Aukeåsen, mens Skiforeningen kjører i Kjekstadmarka og øvrige områder. Det er to lysløyperi kommunen, på Spikkestad og på Torvbråten. Disse løypene er omfattet av avtalene med henholdsvisSkiforeningen og Bødalen IF, i tillegg til det arbeidet IL ROS gjør med løypa på Spikkestad.Det er per dato ikke noe eget skiskytingsanlegg i kommunen. Utøvere må derfor reise til andre kommunerfor å trene.Det finnes ett eksisterende hoppanlegg i Røyken kommune, Båtstø hopp (Høvikbakkene) K10, K26og K34.Det er ett lite alpinanlegg i kommunen, lokalisert på Gleinåsen. Dette er ikke i drift per i dag.StyrkeløftStyrkeløft foregår i SPUVIs treningslokaler i Spikkestad grendehus. I tillegg kan man trene styrke på Akimitreningsstudio i Slemmestad.HåndballDet er mulig å spille håndball i flere av hallene i kommunen. IL ROS bruker ROS Arena, Midtbygdahallen ogRøykenhallen. Røyken og Hurum Håndballklubb benytter seg også av ROS Arena og Røykenhallen, i tilleggtil Slemmestadhallen. Slemmestad IF benytter seg primært av Slemmestadhallen. Det finnes også muligheterfor mer egenorganisert spill på noen av skolene eller på beach-håndballbanene i Slemmestad.Taekwon-doTaekwon-do kan utføres i noen av hallene eller gymsalene i kommunen. Taekwon-do-klubben bru- 24

ker per i dag gymsalen på Sydskogen skole.OrienteringOrientering foregår i noen av de mange skogsområdenei Røyken kommune. Røyken orienteringslagforvalter orienteringskart over de aktuelle områdene.SeilingDen organiserte seilsporten i Røyken kommuneforegår med utgangspunkt i Nærsnes båtbrygge. Itilknytning til dette anlegget ligger også Seilforeningensklubbhus og øvrige fasiliteter.Brettseiling foregår med utgangspunkt i HyggenIFs vannsportanlegg på Hernestangen. Her disponererHyggen IF lokaler til oppbevaring av utstyr.Bilde fra Røyken GTF Taek-won-do-klubb. Fotograf:Christian SembSkytesportDet er to anlegg for skytesport i Røyken kommune. Det meste av aktiviteten foregår på Smemyra skytebane.Her er det skytebane 100, 200 og 300 meter, samt pistolbane, i tillegg til klubbhuset. Det finnes også en innendørsskytebane i Slemmestad idrettshall, men Røyken og Hurum Skytterlag opplever denne som utilfredsstillendebåde hva gjelder plass og innemiljø. Røyken og Åros Jeger- og Fiskeforening benytter også anleggene tilRøyken og Hurum Skytterlag.RidingDet finnes flere rideanlegg i tilknytning til gårder i Røyken kommune. Blant disse kan anleggene til SpikkestadRideskole, Nedre Hajum gård og Fossum gård nevnes.Fleridrett og boksingUlike former for fleridrett kan benytte seg av ulike saler, haller og gymsaler i kommunen. Dette gjelder ogsåboksing. Boksegruppen benytter i dag sal i ROS Arena.SvømmingInnendørssvømming og/eller bading må i dag foretas i Spikkestad svømmehall. Bassenget måler 12,5 x 10,5meter. Egner seg ikke for organisert svømmetrening og konkurranse.FriidrettDet finnes utendørs friidrettsanlegg både i tilknytning til Spikkestad stadion og Slemmestad idrettspark. Anleggetpå Spikkestad består av én lengde med løpebaner i grus, samt bur for diskos. Anlegget på Slemmestedidrettspark er også én lengde med tartandekke for sprint, med 6 baner på 110 meter. Det er også mulig å drivefriidrettsaktiviteter innendørs i noen av hallene, eksempelvis ROS Arena.25

TennisDet er ett tennisanlegg i kommunen og det ligger på Slemmestad idrettspark. Dette består av to baner medgrusdekke.VolleyballPå Slemmestad ungdomsskole og i tilknytning tilROS idrettspark på Spikkestad finnes det sandvolleyballbaner.Ordinær volleyball foregår ellers i ROSArena.BadmintonBadminton kan utøves i flere haller i kommunen.For øyeblikket brukes Røykenhallen av badmintongruppeni IL ROS.DiverseDet finnes også en rekke anlegg myntet på egenorganiserte aktiviteter, hvorav de fleste er nærmiljøanlegg itilknytning til skoler eller boligfelt. Blant disse er to skateanlegg, henholdsvis på Slemmestad ungdomsskoleog Hyggen barneskole. I tillegg finnes det to ballbinger, hvorav én ligger på Midtbygda barneskole og den andrei tilknytning til Slemmestad idrettspark, samt tre balløkker. Balløkkene ligger på henholdsvis Krokodden,Sørmarka og Strandheim Leirsted. Sistnevnte er beregnet på basketball.Av andre anlegg som kan nevnes er BMX-baner på Slemmestad barneskole og Sydskogen barnehage,squashanlegget i Slemmestad idrettshall og de fire skøytebanene som islegges vinterstid av kommunen. Sistnevnteer fordelt på Røyken videregående skole, Midtbygda skole, Frydenlund skole og Spikkestad ungdomskole.Øvrige idretter som ikke er omtalt her benytter seg i hovedsak av omgivelser som ikke er spesielttilrettelagt for de aktuelle aktivitetene.Sandbaner for volleyball og håndball på Slemmestadidrettspark5.2 Friluftsliv5.2.1 FriluftslivsforeningerDet er per august 2012 i Røyken kommune registrert åtte friluftsforeninger som har medlemskap i FriluftslivetsFellesorganisasjon (FRIFO). Nedenfor følger oversikt over disse 6 :Forening Virkeområde Antall medlemmerRøyken og Åros Jeger- og FiskeforeningHyggen SpeidergruppeVestre Røyken SpeidergruppeDiverse aktiviteter knyttet til jaktog fiske i Røyken kommune.Lokalt speiderlag i Hyggen. Medlemav Norges Speiderforbund.Lokalt Speiderlag for Røyken vest.Medlem av Norges Speiderforbund.24088346 Tallene stammer fra tidsrommet mellom 20.01.2012 til 08.02.201326

Slemmestad KFUK-KFUM speidereÅros SpeidergruppeRøyken SpeidergruppeSkiforeningenDrammens og Oplands Turistforening(DOT)Asker TurlagLokalt speiderlag i Slemmestad.Medlem av KFUK-KFUM-speiderne.Lokalt Speiderlag i Åros. Medlemav Norges Speiderforbund.Lokalt speiderlag i Røyken. Medlemav Norges Speiderforbund.Besørger skiløyper i kommunen.Representert ved lokalutvalg iRøyken som også arrangerer kurs,utflukter og aktivitetsdagerLokallag under DNT som omfatterblant annet Røyken. Tilretteleggerog arrangerer aktiviteter.Lokallag under DNT Oslo og Omegn,tilrettelegger for aktiviteter iblant annet Kjekstadmarka.19972550814DNT-medlemmer bosatt i Røykenregistreres gjennom DOT.I tillegg til disse er det en rekke andre foreninger og aktører som jobber med eller har aktiviteter relatert tilfriluftsliv i Røyken kommune. Blant disse er:ForeningNaturvernforbundet i Hurum ogRøykenDrammen & omegn forening avNorskOrnitologisk foreningROS-hytta andelslagHistorielagetOslofjordens friluftsrådOslo og Omland FriluftsrådLandsforeningen for hjerte- og lungesykeRøykenHerstadhei TuristhytteforeningFrisklivssentralen i Hurum og RøykenNærsnes KystlagVirkeområdeLokallag av NaturvernforbundetLokallag av Norsk Ornitologisk forening for kystkommunene i Buskerud,Nedre Eiker og Sande og Svelvik i VestfoldDrift og aktiviteter knyttet til ROS-hyttaDiverse aktiviteter knyttet til lokalhistoriske kulturminner, deriblantmarsjer/vandringer og vedlikehold av turveierLegger til rette for bruk og vern av kystområdene rundt OslofjordenLokalt speiderlag i Røyken. Medlem av Norges Speiderforbund.Diverse kurs og helsefremmende aktiviteter, deriblant stavgangsgruppeog svømmegruppeDrift av Herstadhei Turisthytte, og arrangør av RøykenmarsjenTilbyr en rekke aktiviteter, deriblant tur/stavgangsgruppe i samarbeidmed LHLArrangerer kurs, kulturminnedagsarrangement, kåserier, turer ogukentlige lags- og dugnadskvelder5.2.2 FriluftsaktiviteterSki, sykkel, bading, fiske, fotturer og speideraktiviteter er blant de mest populære friluftslivsaktivitetene iRøyken kommune. Mange av disse aktivitetene foregår i egenorganisert regi og det foreligger ingen nøyaktigeempiriske data på utbredelsen og hyppigheten av disse og andre friluftslivsaktiviteter. Foreningene organisertunder FRIFO nevnt ovenfor har samlet sett i overkant av 1800 medlemmer og det sier noe om hvormange som er aktive innen friluftslivet. Disse organiserer også aktiviteter på sine felt, både for egne27

medlemmer og andre. Foreningene representerer slik sett den organiserte delen av friluftslivet. For speiderforeningenehandler dette om ulike speideraktiviteter som spenner fra ukentlige samlinger til store, årlige arrangementermed en mengde deltakere fra både nærmiljø og andre steder. Røyken og Åros Jeger- og Fiskeforeninghar en rekke aktiviteter knyttet til kultivering, turer og kurs- og seminarvirksomhet. Skiforeningen erbåde ansvarlig for drift av store deler av skiløypene i kommunen, samtidig som diverse kurs og andre aktiviteterarrangeres av lokalutvalget.Det arrangeres også aktiviteter av lagene som ikke er organisert under FRIFO, deriblant marsjer, utflukterog andre aktiviteter. Et eksempel her er Slemmestadmarsjen, arrangert av Bærum Turklubb, samt Oldtidsmarsjenarrangert av Røyken Historielag og Røykenmarsjen arrangert av Herstadhei Turisthytteforening.I tillegg finnes det stavgangsgrupper i regi av henholdsvis Frivilligsentralen og Landsforeningen for hjerte- oglungesykes lokalavdeling i Røyken i samarbeid med Frisklivssentralen.En viktig aktør som i tillegg kan nevnes i denne sammenheng er Oslofjordens Friluftsråd (OF) somarrangerer diverse kurs- og veiledningsaktiviteter, blant annet på kyststien, også for personer med funksjonsnedsettelser.Også Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) har fra tid til annen aktiviteter i kommunen. Røykenkommune er medlem av både av OF og OOF, og disse er samarbeidspartnere i å legge til rette for friluftsopplevelserog vern av viktige naturområder, primært i henholdsvis kystområdene og innlands- og markaområdene.Friluftslivet har gjerne en egenorganisertkarakter og det er grunn til å tro at langt flere jevnligdriver med friluftslivsaktiviteter enn de somer involvert i foreningene og aktivitetene nevntovenfor. Flere av anleggene og områdene beskrevetunder er erfaringsmessig relativt mye brukt, menbrukspotensialet i disse er stort. Det mer andreord fortsatt gode muligheter for å øke deltakelsen ifriluftslivsaktiviteter i kommunen.Én stor brukergruppe er barnehager ogskoler. Disse benytter seg gjerne av lokalmiljøetrundt egne lokaler og utgjør en betydelig del av friluftsliveti kommunen, ikke minst dersom man sertidsbruken i forhold til hvor mange personer somdeltar i aktiviteten.For øvrig henvises det til kap 3.2.3 forbeskrivelse av lokale utviklingstrekk i friluftslivet.5.2.3 FriluftslivsanleggOmråder for ski er omtalt under avsnittet omidrettsanlegg. Her vil øvrige områder omtales.Rullestolrampe på HøvikvollenRøyken kommune har store friluftsområder som er åpne for allmenn bruk. Blant de viktigste kan nevnesde sammenhengende skogsområdene, kysten med øyer og vassdragene. Sammen med jordbruksområdeneutgjør disse om lag 2/3 av kommunens areal. Det aller meste er i privat eie.Kommunen har i samarbeid med grunneiere og foreninger lagt til rette for fotturer, og enkeltesteder sykkelturer, ved å merke og tilrettelegge noe på utvalgte strekninger. Dette gjelder først 28

og fremst Kyststien (ca 20 km), Oldtidsveien (ca 17 km), Pilegrimsveien (ca 10 km), turstier i Herstadhei (ca20 km) og Aukeåsen (ca 25 km), samt turvei i Nilsemarka (ca 1 km). Asker Turlag har også merket drøyt 22kilometer i Røykens del av Kjekstadmarka. Det eksisterer også en mengde stier rundt i kommunen utoverdette.I tillegg er det begynt å merkes kyststi langs Drammensfjorden, og turvei mellom Hyggen vest og Høgåsenvil stå ferdig i løpet av første halvdel av planperioden. Sistnevnte er en del av EU-prosjektet RekreativeRuter og bedrer forbindelsen mellom Spikkestad og Hyggen for fotgjengere og syklister. Kyststien og Oldtidsveiener i tillegg omtalt i egne brosjyrer som beskriver allemannsretten, severdigheter og kulturminnerlangs traseene, illustrert med bilder og egnet turkart. Brosjyrene er tilgjengelig på kommunens nettside og påservicetorget i Rådhuset.Kommunen har tilrettelagt en rekke badeplasser og friområder. Disse er hovedsakelig i kommunalteie, men noe er også privateid. Til sammen utgjør disse ca 300 daa. Blant disse er Høvikvollen (125 daa),Lahellholmen (52 daa), Hernestangen (43 daa), (Verven 2,2 daa), Skogsborg (30 daa), Taaje (20 daa), Odden iSlemmestad (20 daa), Ellefstranda (4 daa), Grimsrudbukta (4 daa) og Fagertun (6 daa).Kommunen har langsiktig avtale med grunneiere ved blant annet Nærsnesbukta og Hyggenbukta.Flere av disse områdene har blitt oppgradert i foregående periode, ikke minst Hernestangen. Badeplassene erfor øvrig beskrevet på kommunens nettside.I tillegg til de kystnære områdene, finnes det også en rekke friområder i innlandet. Blant disse er Bøbekken,Åroselva, Snipa (Snipene), Nilsemarka, Bømarka, området ved Hyggen speiderforening, Vesledammen,med flere. Disse er i varierende grad tilrettelagt fra kommunens eller andre lag og foreningers side.Foruten de landfaste områdene, har Røyken en lang kystlinje på de mange øyene. Røyken skjærgårder av stor betydning for rekreasjon og opplæring i trygg ferdsel på sjøen.I innlandet er Vesledammen tilrettelagt for bading. En rekke andre innlandsvann er i tillegg aktuellefor annen friluftsaktivitet. Blant disse kan Skapertjern, Stordammen, Bårdsrudtjern, Setervann, Svartvann ogSkånevann nevnes. Flere av disse vannene er aktuelle fiskeplasser, og det drives diverse kultiveringsarbeid iregi av Røyken og Åros Jeger- og Fiskeforening, samt Drammen og omegn fiskeadministrasjon. Det drivesogså kultiveringsarbeid i Åroselva. Bårdsrudtjern, Svartvann og Setervann er ikke åpne for fiske.Det er tilrettelagt for utfartsparkering flere steder nært til viktige turmål og -områder. Per i dag eksistererdet utfartsparkering ved Kjekstad Golfbane, Røyken kirke, Transet, Kleiver, Skihytta på Spikkestad,samt stasjonene i Røyken og på Spikkestad. I tillegg er det parkeringsmuligheter i forbindelse med skolene ogrådhuset.Det finnes flere områder i kommunen som egner seg godt for klatring. Aktuelle lokaliteter finnes inærheten av henholdsvis Hyggen, Kinnartangrenna, Muserud, Ovnerud, Svartvann og Yte Lahell. For detaljertebeskrivelser av disse, se Drammen klatreklubbs nettsider.Friluftsområdene er i varierende grad tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser. Turveien påHernestangen har universell utforming. Høvikvollen er også spesielt tilrettelagt med baderampe. Av turveierog -stier er Kyststien, Oltidsveien/Pilegrimsveien, samt veien i Nilsemarka, i varierende grad tilpasset personermed funksjonsnedsettelser. Kyststien og Oldtidsveien er delt inn i standarder som er merket inn i kart ide aktuelle brosjyrene. I tillegg er dampskipbrygga i Åros tilrettelagt for fiske for de med funksjonsnedsettelser.Området rundt Vesledammen er også i noen grad tilrettelagt.Det eksisterer en rekke kart og guider som viser og beskriver de ulike friluftsområdene i kommunen.I tillegg til de nevnt i forbindelse med Kyststien og Oltidsveien, kan her nevnes Turkart Kjekstadmar-29

ka – sommer- og vinterutgave 7 , Oslo Vestmark 8 , Oslofjordens friluftsguide 1 - Indre fjord 9 , 40 trivelige Turer iRøyken og Hurum 10 , samt en rekke områdekart tilgjengelig gjennom Røyken Orienteringslag, i tillegg til noegjennom Asker Turlag. Røyken Næringsråd gir også årlig ut en informasjonsguide om kommunen som blantannet beskriver severdigheter og turmuligheter. Denne er tilgjengelig på servicetorget i Rådhuset. I tilleggfinnes det aktuell informasjon om områder og tilrettelegging på kommunens nettsider.Røyken kommune har fire statlig sikredefriområder og to kommunalt sikrede. De statligesikrede områdene er Gamle Drammensbanen, Hernestangen,Ellefstangen/Nærsnestangen og Høvikvollen.De kommunalt sikrede områdene er Hyggenstrandaog Nærsnesbukta. Dette er områder somer spesielt verdifulle for kommunen og dens brukereog som gir tilbud både langs kysten og i innlandet.Flere av områdene er også av regional betydning ogegnet for aktiviteter som bading, sykling, turgåing, Turn- og klatreapparater ved Midtbygda skolevannsport og generell lek og rekreasjon. Områdenelangs kysten er blant de viktigste tiltakene for å sikre befolkningen tilgang på attraktive områder i strandsonen.I forvaltningsplanene for disse områdene er det beskrevet en rekke tiltak som kan bidra til å videreutvikleområdene. I disse planene finnes det også nærmere beskrivelser av områdene og deres kvaliteter, ogdet henvises derfor til disse for mer informasjon. Fremtidig sikring av ytterlige friområder vil bli vurdert vedrullering av kommuneplanen.7 Utgitt av Lierbygda O-Lag, Røyken Orienteringslag og Asker Skiklubb, målestokk 1:20 000.8 Utgitt av Statens Kartverk, målestokk 1:50 000.9 Av Oslofjordens Friluftsråd utgitt på Gaidaros Forlag.10 Av Hjorth, Martinsen, Mørch, Olsen og Sønju, utgitt på Forlaget Vett &Viten.30

6 Behov og ønskerDette kapitlet tar for seg de behovene og ønskene som eksisterer i kommunen knyttet til idrett, friluftsliv ogfysisk aktivitet. Kapitlet er som det forrige todelt og vil først behandle idrett og egenorganisert fysisk aktivitetog deretter friluftsliv. Begge delkapitlene er delt inn etter aktiviteter og anlegg. Behovene som løftes frem idenne delen er basert på forholdet mellom målsettingene i kapittel 4 og statusbeskrivelsen i kapittel 5. Detteer således en beskrivelse av hva som kan bidra til å tette eventuelle gap mellom disse. De behov og ønskersom er meldt inn til kommunen gjennom samtaler med eller tilbakemeldinger fra lag og foreninger, liggersamlet som vedlegg.6.1 Behov idrett6.1.1 AktiviteterDet er et relativt stort mangfold av idrettsaktiviteter representert i Røyken kommune, som beskrevet ovenfor.Mange barn og unge deltar i disse, men utfordringen med å holde ungdom og voksne aktive er merkbar ogsåi Røyken. Én måte å avhjelpe dette problemet på kan være bedre tilrettelegging av aktiviteter for den gruppensom faller fra den organiserte idretten gjennom ungdomsårene og som blir lite aktive eller inaktive somvoksne. Her kan typisk nevnes løsere organiserte trimgrupper eller andre aktivitetsgrupper som møtes på enmer uforpliktende basis om lag én gang i uken eller tilsvarende. Slike grupper vil i mindre grad ha fokus påprestasjonsforbedringer og i større grad dreie seg om lek, fellesskap og helsefremmende aktivitet.Man kan også se for seg større muligheter for å kombinere ulike typer aktiviteter på en måte som ermer fleksibel enn det det tradisjonelt har vært lagt opp til i idrettslag. Det kan i alle fall synes som det er et behovfor flere lavterskeltilbud og flere uforpliktende muligheter for spesielt ungdom og voksne til å delta. Dettevil kunne gjøre det lettere for personer som ikke er motivert til den samme tidsbruken og innsatsnivået somofte forventes fra en viss alder i et mer tradisjonelt drevet idrettslag å videreføre sin aktivitet, eller gjenopptaden om de har sluttet. Spesielt de som aldri eller kun for lang tid tilbake har deltatt i et idrettslag, vil ofte væreavhengige av aktiviteter med en lav innstegsterskel.Aktivitetstilbudet synes generelt mer rettet mot de tradisjonelt store idrettene. Kanskje kan det værebehov for å tenke mer i retning av alternative og/eller nyere idretter for å fange opp flere som i dag ikke eraktive. En slik satsning bør imidlertid være grunnet på en grundigere behovsanalyse enn det er rom for her.Enkelte foreninger/grupper driver også slik aktivitet i dag.Det finnes også flere av de mer tradisjonelle idrettene som ikke er representert innen den organiserteidretten i kommunen, som eksempelvis alpint, svømming (finnes tilbud gjennom handicapidrettslaget), diverseskøytesport og en rekke grener innen friidrett.Det finnes et viktig, men betydelig mer begrenset tilbud for personer med funksjonsnedsettelser iRøyken kommune, avhengig av hva slags funksjonsnedsettelser det er snakk om. Her meldes det fra relevanteaktører først og fremst om behov for bedre tilrettelegging for de aktivitetene som foregår. Dette handler bådeom gjennomføring av selve aktivitetene, men også om markedsføring, informasjonstilgang og økonomi. Deter viktig at alle individer i målgruppen får et tilbud som oppleves som relevant, godt og gjennomførbart.Røyken kommune samarbeider med RIR når det gjelder idrettstilbudet i kommunen. Det er kommetinn ønske om et mer formalisert samarbeid, i form av en arbeidsavtale. Dette vil det jobbes med i tiden fremover.31

6.1.2 AnleggI forkant av denne planperioden ble det jobbet med bedre sammenknytning av markaområdene for ski. Detlot seg ikke gjøre å åpne aktuell forbindelse for å knytte sammen løypenettverkene i øst og vest innenforgjeldende rammer, men prosjektet kan vurderes gjennomført senere. Det foreligger ikke noen konkrete tallfor hvor mye dette vil koste, men det må gjøres en jobb med selve traseene, i tillegg til at man er avhengig avgrunneieravtaler. Dette gjelder også for eventuell ny trasé fra Kleiver og opp til Blåfjellhytta. Eventuelle utvidelserav løypenettverket bør også ses i forhold til behovet for å tilrettelegge for skibruk ved skolene.Også alpinanlegget på Gleinåsen vil kreve oppgradering dersom dette skal åpnes for mer regulær aktivitetfremover.Det er per i dag ikke noe skiskytingsanlegg ikommunen. Dersom utøvere skal slippe å reise likemye som i dag, må det derfor realiseres et anlegg ikommunen slik det jobbes med i Bødalen, eller detmå ses på interkommunale løsninger som er gunstigereplassert enn de anlegg som brukes i dag.Det er behov for å tiltrettelegge bedre for personermed nedsatt funksjonsevne i marka, både vinterstidi skiløypene og sommerstid i de samme traseene. ILROS jobber videre med dette med utgangspunkt isitt skianlegg gjennom en ny trasé.Slemmestad Turnforening opplever ikketilfredsstillende treningsfasiliteter for apparatturn.Dette er en idrett som både krever gulvfester og tilstrekkelig lagringskapasitet. Klubben ønsker derfor å disponereeget anlegg, eventuelt del av Røykenhallen på ordinær basis.Det foreligger planer om et sammensatt nærmiljøanlegg på Spikkestad ungdomskole, i regi av en prosjektgruppesammensatt av en rekke ulike aktører som går under navnet Idrett og fysisk aktivitet til alle. Etslikt anlegg vil kunne bestå av elementer som skateanlegg, multianlegget ”Friplassen” for friidrett, egenvektstreningsanlegg(etter Tuftepark-konseptet), ordinære treningsapparater til utendørs bruk, samt innendørsklatrevegg. I tillegg ønsker gruppen å bruke eksisterende anlegg i nærområdet.Dersom det skal være mulig å drive skøytesport i kommunen, trengs det en kunstisbane. De firebanene som islegges av kommunen fungerer som nærmiljøanlegg, men er ikke egnet til organisert treningi eksempelvis bandy eller ishockey. Et annet anlegg som man kunne sett for seg for nye aktiviteter, er et meravansert skateanlegg enn det som finnes i kommunen i dag.Flere lag opplever utfordringer med å drifte eksisterende anlegg grunnet stram økonomi, med potensieltredusert kvalitet og tilgjengelighet på tilbudet som resultat. Investering i nye anlegg må derfor ses oppmot behovet for å styrke driften av eksisterende anlegg.Det er gode muligheter for de som foretrekker sykkel iRøyken, både av og på veien6.2 Behov friluftsliv6.2.1 AktiviteterDet arrangeres allerede en rekke aktiviteter av de foreningene som er beskrevet i kapittel 5.2.1. En måte åoppnå større deltakelse i friluftsliv kan derfor være å informere og skape en større bevissthet i befolkningenom disse tilbudene.Kommunen kan også uavhengig av disse informere om turforslag, merkede løyper (evt. med 32

kort for registrering av egen aktivitet) og andre aktuelle aktiviteter. Dette vil kunne gjøre det lettere for folkmed mindre erfaring å ta del i friluftslivet. Her finnes det også gode informasjonsressurser allerede i formav nettsteder som ut.no, godtur.no, skiforeningen.no, lommekjent.no, samt mobilapplikasjonen Kvikk LunsjSøndagstur. Flere av de andre nettressursene finnes også som mobilapplikasjoner.6.2.2 AnleggTilbudet for personer med fysiske funksjonsnedsettelser på friluftssiden er relativt begrenset i kommunen.Det er derfor ønskelig med flere tilrettelagte turveier, badeplasser og fiskeplasser, samt lekeplasser. Dette vilgjøre friluftsliv mulig og mer attraktivt for den aktuelle brukergruppen. Anleggene vil også kunne brukes avde som har med barnevogn.Enkelte turveier/stier trenger også oppgradering for bedre generell tilgjengelighet, blant annet pågrunn av slitasje. Et eksempel på dette er turstien fra Vesledammen og inn mot grusveien ved Tretjern. Ogsåover Bertelsmyr mot skiløypenettverket ved ROS-hytta er det mulig å tilrettelegge for bedre fremkommelighet.En annen måte å bedre generell tilgjengelighet på er ved blåmerking. Det er derfor ønskelig at det blåmerkesenda mer sti, og at kart til enhver tid beskriver eksiterende merkede stier.Flere etterlyser bedre tilrettelegging for utfartsparkering i forbindelse med viktige turmål, innfallsporterog knutepunkter. Her kan det også vurderes å i større grad tilrettelegge med skilt og infotavler for detaktuelle området. Tilgangen på informasjon om friluftslivet kan også bedres på kommunens nettside, eksempelvisi form av ytterligere kart og tur/områdebeskrivelser.Det er også behov for flere båtplasser, slik at Røyken skjærgård blir lettere tilgjengelig. Det er per i dagom lag 1.000 båter i organiserte havner i Røyken kommune.De viktigste friluftsområdene kan vurderes bedre tilrettelagt med fasiliteter som gapahuker, bålplasser,sitteanordninger og servicebygg. Blant stedene som her har vært nevnt er Vesledammen med omegn,hvor det også kan være noe behov for opprenskning av selve dammen. Røyken kommune er kjent med atFriluftsrådenes Landsforbund arbeider med et prosjekt for Vesledammen som aktivitetssenter og innfallsportaltil Kjekstadmarka. Dette vil kobles opp mot Buskerud Fylkeskommunes sti- og merkeprosjekt.Det etterlyses også en utvidelse av kyststikonseptet i kommunen, og da primært langs Drammensfjorden.Kommunen har begynt merking her og det er naturlig at dette arbeidet fortsetter. Dette er imidlertidkrevende og forutsetter godt samarbeid med grunneier og andre relevante aktører. Også på Oslofjord-sidener det behov for videre utvikling. Her er det ønskelig å finne en løsning som sikrer sammenhengende kyststiforbi Grundvik ved Nærsnes, eventuelt i form av alternativ trasé. Man kan også se for seg at kyststien fra ulikeområder kan knyttes sammen med andre merkede stier, eksempelvis opp mot marka.Som et ledd i å nå flere unge, og samtidig sørge for at fysisk aktivitet inngår i sosiale sammenhenger,vil det være en fordel med et aktivitetsskapende samlingspunkt i et av kommunens tettsteder. Dette kan væreen klatreanordning, skateanlegg, isbane på vinteren eller lignende.Enkelte opplever tilpasningen mellom ulike brukergrupper i aktuelle markaområder som en utfordring.Her må det jobbes første og fremst med informasjon overfor brukere, men det er også mulig å se forseg avlastende tiltak ved spesiell tilrettelegging for utvalgte brukergrupper. Ett av tiltakene man kan tenke seger tilrettelegging for fotgjengere i form av egne turveier som avlaster skiløypene i området, eksempelvis påTorvbråten.Det kan vurderes å gjennomføre en verdikartlegging av friluftsområder i kommunen, etter retningslinjerfra Direktoratet for naturforvaltning.33

7 Handlingsplan og søknadsprosessHandlingsplanens langsiktige del ligger vedlagt i bunn av dette dokuementet. Den kortsiktige planen finnessom eget dokument tilgjengelig på kommunens nettside og på Servicetorget på Rådhuset. Se kapittel 4.3 forkriterier for prioritering av anleggene i den ordinære planen. Den langsiktige delen består av prosjekter somer kjent, men som ikke har godkjente søknader om spillemidler inne ennå.7.1 Søknadsprosess47,9 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping ASfordeles per 2013 til idrettsformål. Dette er varsletå øke til 64 prosent innen 2015. Disse spillemidlenekan det søkes om til idrettsanlegg (bygging ogrehabilitering), friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg.Blant de som kan søke er idrettslag, friluftsforeningerog velforeninger, samt kommuner og fylkeskommuner.Det er en forutsetning at anlegget erbeskrevet i gjeldende kommunedelplan for idrett ogfriluftsliv og at det er i tråd med gjeldene arealplaner.Interkommunale anlegg gis et tilleggstilskudd Akebakke ved Midtbygdapå 30 prosent av ordinær tilskuddssum.For nærmere informasjon se www.idrettsanlegg.no som viser til veiledingsmateriell med maksimalesøknadssummer og elektronisk søknadsskjema, eller ta kontakt med kommunens kulturkonsulent. Allesøknader leveres over elektronisk søknadsskjema på denne nettadressen. Det er søkers eget ansvar å sette seginn i det aktuelle regelverket som ligger til grunn for tildeling av spillemidlene. Se spesielt ”Bestemmelser omtilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet”, som fornyes hvert år og gjøres tilgjengelig på www.idrettsanlegg.no.Frist for å søke om spillemidler er 1. oktober hvert år. Alle søknader skal forhåndsgodkjennes. Kulturdepartementethar bemyndiget kommunen til å foreta forhåndsgodkjenning av søknader for de fleste anleggstyper.Den kommunale godkjenningen omfatter blant annet:- Sikre at anlegget det søkes om er beskrevet i gjeldende kommunedelplan- Kvalitetssikring av søknaden med tanke på vedtatte kriterier og målsettinger beskrevet i gjeldendekommuneplan- Sjekke at anlegget er utformet i samsvar med bestemmelser og krav til utforming, at det er godtilgjengelighet hvor universell utforming er tilstrebet, at de tekniske løsningene og materialvalg er itråd med bestemmelser og krav, at de estetiske og miljømessige sidene er ivaretatt- Sjekke at alle nødvendige vedlegg følger søknaden- Sjekke at anlegget det søkes om er avklart med tanke på byggemelding og i tråd med gjeldende arealplanerSøknader vil så bli innarbeidet i handlingsplanen som behandles i idrettsrådet og politisk i kommunen hverhøst. Handlingsplanen og de aktuelle søknadene oversendes fylkeskommunen innen fristen 15.34

januar hvert år. Fylkeskommunen gir tilbakemeldinger i løpet av februar/mars og oversender dette til kulturdepartementet.Endelig svar fra fylkeskommunen kommer i juni.35

8 Litteratur og ressurserBuskerud fylkeskommune, 2001: Sektorplan for fysisk aktivitetBuskerud fylkeskommune, 2010: Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014Buskerud fylkeskommune, 2011: Regional Plan for Universell UtformingFolkehelseinstituttet, 2012: Kommunehelseprofil Røyken kommune - tilgjengelig på: http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0627&sp=1Forvaltningsplan for kommunalt sikra friluftslivsområder RØYKEN for 2013-2018Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder RØYKEN for 2013-2018Kultur- og kirkedepartementet, 2007: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitetKulturdepartementet, 2012: Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellenKulturdepartementet II, 2012: Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2012Miljøverndepartementet, 2001: St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitetRøyken kommune, 2006: Kommuneplan for Røyken 2006-17, SamfunnsdelenRøyken kommune, 2008: Friluftsliv og Idrettsplan 2009 – 2012Røyken kommune, 2011: Kommuneplanens ArealdelRøyken kommune, 2013: Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013-201636

9 Vedlegg9.1 Innmeldte behov og ønsker fra lag og foreninger9.1.1 RIRIdrettsrådet kom 06.02.2013 med følgende innspill til prioritering av idretten i Røyken:Økte midler til drift av anleggDet er et stort behov for å få tilført økte bevillinger til drift av anleggene rundt i klubbene. Som eksempel kannevnes at kunstgressbanen på Spikkestad ikke kan benyttes som ønskelig da det ikke er midler til oppvarming.Kommunens driftstilskudd til private anlegg har stått med samme kronebeløp i mange år. Driftsutgiftenehar økt betraktelig, både pga. økte kostnader og nye anlegg.TurnSlemmestad og omegn turnforening med ca. 400 aktive ungdommer er den eneste klubben i kommunen somtilbyr apparatturn. Disse har behov for egnede lokaler til å drive trening og konkurranser. Pr. i dag finnesingen slike muligheter i kommunen. Det er derfor stor behov for anlegg.Dette kan midlertidig løses ved at en tredjedel av Røykenhallen for fester for apparater og at dennetredjedelen disponeres foreningen. To tredjedeler skulle være tilstrekkelig for skolens bruk, samt for treningog arrangementer som ikke krever full hall. Vi har etter at Midtbygdahallen og ROS Arena har kommet, pr. idag tilstrekkelig hallplass til håndball.SkiskytteranleggEtter det idrettsrådet er kjent med planlegges et skiskytteranlegg på Liertoppen. Idrettsrådet er av den oppfatningat ved større utbygging av regional betydning, må et interkommunalt samarbeide være det rette.SamarbeidsavtaleDet er ønskelig med en bindende samarbeidsavtale mellom kommunen og idretten. Vi viser til at dette bletatt opp og protokollført i Kulturutvalgets møte 02.02.2012. Møteprotokoll nr. 01/12. Her har flere kommunertilsvarende avtaler som kan benyttes som hovedretningslinjer.Parkering/skiltingDet er viktig at kommune setter av areal til parkering ved utfartssteder. Det er et stort behov for parkering,slik at kommunens innbyggere skal komme ut i naturen for å utfolde fysisk aktivitet.Det må også bli skiltet slik at det blir lett å finne fram til skiløyper/turstier/marka osv.9.1.2 IdrettslagBødalen IFBødalen jobber videre med treningsanlegg for skiskyting. Dette innebærer skytebane og utbedring av lysløypa.Vurderer ellers å ruste opp både hus og gressbanen. Sistnevnte trenger nytt dekke, vurderer rullegressav slitesterk naturtype. Bødalen IF leier også en grusbane som planlegges oppgradert med natur/kunstgressog lys.Hyggen IFHyggen IF er i ferd med å gjennomføre prosjekter både knyttet til fotballbanen og en ny sandbane i forbindelsemed idrettsparken. Hyggen IF samarbeid med IL ROS om langrennsgruppen, og ønsker større kommunaltansvar for driften av lysløypa på Spikkestad. Ønsker dessuten å utvikle området rundt Hyggen skole.IL ROSIL ROS arbeider med oppgradering av lysløypa, blant annet med tanke på bedre tilgjengelighet forde med funksjonsnedsettelser, også i sommerhalvåret. Ny trasé skal gi mindre fall og dermed bedre 37

tilgjengelighet. Utbedringen kan også gi bedre skimuligheter ved lite snø. Det vil i samme sammenheng ogsåses nærmere på muligheten for en sykkelløype.ROS etterlyser et større kommunalt engasjement for lysløypa med tanke på ressursene som går medtil driften av denne.IL ROS UH håndball 11Gruppen jobber med håndball for personer med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. De ønsker en meraktiv støtte fra kommunen når det gjelder fasiliteter, personell og informasjonstilgang. Dette innebærer gratishalleie, aktivitetskontakter knyttet til prosjektet fremfor enkeltpersoner, mer aktiv hjelp til logistikk i forbindelsemed aktiviteter og en lettere tilgang på målgruppen. Det foreslås at kommunen kan sende ut informasjontil personer i målgruppen og formidle eventuell kontakt med idrettslaget. Ønsker også at det satses påflere idretter for personer med funksjonsnedsettelser.Røyken HandicapidrettslagRøyken Handicapidrettslag påpeker behovet for personell for å gjennomføre aktiviteter. De er avhengig avat støttekontakter/aktivitetsansvarlige har mulighet til å følge opp. Man er dessuten opptatt av rekrutteringfremover og er bekymret for at strenge taushetsregler gjør det vanskelig å få tilgang på målgruppen. Dettegjør at mange ikke får relevante tilbud. Ønsker bedre systemer som kan gi ut relevant informasjon og formidleeventuell kontakt med målgruppen.Røyken SeilforeningMener det kan vurderes å opparbeide området innerst i Nærsnesbukta som er regulert til parkering ogbåtopplag, men har grodd igjen. Kan også brukes til parkering for brukere av kyststi. Seilforeningen vil ogsåvurdere behovet for å verne og regulere området rundt klubbhuset og Nærsnes slik at mulighetene for seilingbevares i fremtiden.Røyken Taekwon-Do-KlubbTaekwon-do krever relativt få fasiliteter, men klubben er opptatt av å sikre seg hallplass for fremtiden, helstmed mulighet til å lagre utstyr. De er fornøyd med mulighetene på Sydskogen skole og frykter eventuell nedleggelseav denne med påfølgende flytting. Taekwon-do-klubben etterlyser også leiekontrakter med skolenesom begynner så raskt som mulig etter skolestart, når de ønsker å starte opp aktivitetene.Slemmestad TurnforeningOpplever utfordringer med treningsfasiliteter hvor dagens løsning ikke er holdbar. Trenger stor nok hall medmulighet til å lagre utstyr, samt gulvfester til apparatturn. Ønsker seg egen turnhall hvor utstyr kan stå permanentute, men vil trenge tomt til dette. Alternativet er å benytte en tredjedel av Røykenhallen fast til detteformålet.SPUVIVurderer å utvide lokalitetene, enten ved å bygge ut grendehuset på bakkeplan eller ved å utbedre og ta i brukkjeller.Kjekstad GolfklubbVil de neste årene bygge ny vaskeplass, samt forlenge hull fem og seks, til par 4 og 5 (par 3 og 4 i dag). I tilleggvil det bygges noen flere veier slik at det blir lagt tilrette for eldre og personer med funksjonsnedsettelser.Disse veiene vil også gjøre det lettere for andre som ikke golfer å få tilgang til området.NÅIFVil oppgradere/vedlikeholde gressmattene på Nærsnes og Ørretfiske. Sistnevnte bane trenger også bedreadkomstvei og parkering med bedre forhold for fotgjengere og syklister. Støtter FAU ved Frydenlund ogNærsnes skole i oppgradering av skolegårdene her. Dette innebærer blant annet drenering av grusbane vedFrydenlund. Ønsker i tillegg sykkelsti rundt banen på Nærsnes. Har ellers et helse- og breddeperspektiv på11 Gruppen ligger under IL ROS

idrett og er opptatt av at aktuelle friluftsområder bevares og vedlikeholdes. Dette innebærer tilrettelegging avskiløyper i Årosmarka og Bårdsrudmarka og sammenknytning av disse, samt ferdselsmuligheter i strandsonen.Røyken OrienteringslagDet jobbes med kart (analoge og digitale) for følgende områder: Brenninga, Bårdsrudmarka, Aukeåsen, BødalenNordmark, Spikkestad sprintkart, Gleinåsen og Frydenlund.9.1.3 FriluftsforeningerRøyken og Åros JFFForeningen er opptatt av bevaring og opprusting av Årosvassdraget. De driver opprydding, men mye raser uti elva og det er vanskelig å holde tritt uten hjelp. Ofte kreves det kran for å løfte vekk steinblokker og andregjenstander. Det meldes også om problemer med forurensning på grunn av salt og annet avfall som brøytesut i elva vinterstid. Røyken og Åros JFF vil unngå utbygging av båthavn i forbindelse med vassdraget.Øvrige innspill er ønske om tilrettelegging av tursti langs Åroselva med utgangspunkt i Åros sentrum.Røyken og Åros JFF ønsker dessuten ytterligere fokus på utfartsparkering, merking, skilting og informeringi forbindelse med viktige turmål. Det etterlyses også bedre tilgang på fiskevann i kommunen og bedre tilretteleggingfor personer med funksjonsnedsettelser, samt andre fasiliteter som bålplasser.På et generelt nivå oppfordrer Røyken og Åros JFF til bedre samarbeid med friluftsforeninger i forbindelsemed utbygginger og inngrep i natur. Foreningen er spesielt opptatt av å verne om Skånevann, samtbedre forholdene for fisk i Skapertjern. Røyken og Åros JFF ønsker seg også områder for leirdueskyting ogrådyrjakt. Det vurderes å gå til innkjøp av jaktsimulator, samt å tilrettelegge en egen luftskytebane.Speidernes kontaktutvalgSpeidernes kontaktutvalg er opptatt av å bevare de lokale grøntområdene som ligger nær bebyggelse. Blantdisse har speidergruppen brukt Vesledammen, Gleinåsen, Katrineåsen og spesielt området rundt speiderhusetved Langkilåsen. Ønsker å tilrettelegge ved Vesledammen med gapahuk, bålplass og eventuelt en kanoplass.Speiderne har også bruk for en bedre lagerplass til utstyret sitt da dagens lagringssted ikke er egnet.Andre ønsker og behov er fartsdump utenfor speiderhuset på grunn av trafikksikkerhetshensyn, grillplassnede ved stranda i Hyggen, samt bedre søppeldunker som letter renovasjonen som speiderne gjør der, ogbedre belysning i Hyggen sentrum og Røyken sentrum ved stasjonen.SkiforeningenSkiforeningen jobber videre med ny trasé fra Kleiver til Blåfjellhytta. I tillegg jobbes det med å anskaffe bro tilløypemaskin ved Askestad og ved Røyken sentrum.9.2 Handlingsplan langsiktig delProsjekter som er kjent, men som ikke har en godkjent søknad om spillemidler inne:1. Turkart over hele kommunen, Røyken kommune ved Kultur2. BIF ski- og skiskytingsanlegg ved Torvbråten skole, skytebane og utvidelse lysløype3. IL ROS utbedring lysløype Spikkestad – bl.a med tilpasning mtp. funksjonsnedsettelser og sykkel sommerstid4. Slemmestad Turnforening ønsker ny turnhall, evt. å overta del av Røykenhallen5. BIF rehabilitere gressbanen6. BIF oppgradere garderobebygg/klubbhus7. BIF oppgradere grusbanen til natur/kunstgress8. NÅIF opparbeide gressbane på Propsen9. NÅIF oppgradering og vedlikehold av gressmatta på Nærsnes og på Ørretfiske. Oppgradereparkerings-plass og adkomstvei og gang/sykkelvei til Ørretfiske.

10. Kjekstad Golfklubb, oppgradere veier for bedre tilgjengelighet. Ny vaskeplass, samt forlenge hull fem ogseks til par 4 og 5.11. Utbedre flerbrukshallene til andre idretter som bla turn12. Oppgradere turstier i alle markaområder13. Etablere turvei langs NSBs linje Spikkestad – Lier.14. Rehabilitere Spikkestad kommunale friidrettsanlegg15. Nytt kunstisanlegg Spikkestad16. Utvide idrettsanlegg ved Røyken Videregående skole17. Oppgradere skiløypetraseene i alle markaområdene og bedre forbindelsen mellom dem18. Opparbeide god turvei Vesledammen – Tretjern19. Nytt servicebygg på Høvikvollen20. Røyken O-lag nye/egne lokaler21. Kulvert på Gamle Drammensbanen for universell utforming22. Utvide utfartsparkeringsplasser og skilte dem bedre, spesielt til Årosmarka og Vilingstadmarka og påSpikkestad, Sydskogen og Hallenskog23. Oppgradere/utvide kyststien – herunder blant annet traseene Slemmestad – Tåje, Verven – Skogsborg,Propsen – Promhavn slipp og passering forbi/rundt Grundvik24.Etablere og utvikle Kyststi langs Drammensfjorden.25. Oppgradere Oldtidsveien26. Bevare og utvikle Vesledammen som en attraktiv møteplass og innfallsport til marka27. Skogsborg, utvide strandarealene28. Aktivitetsskapende samlingspunkt i tettsted29. Løse/sikre verdifulle smett ved Nærsnes og andre tettsteder30. Ny storhall i Torvbråten-området31. Nytt fotballanlegg ved Torvbråten32. Hyggen Vest Velforening ønsker å etablere 5-er kunstgressbane på Hyggen Vest – feltet. Der ligger det idag en liten grusbane. Denne ønskes økt i størrelse, slik at den tilfredsstiller kravene til en 5-er bane. Banenønskes tilrettelagt slik at den på vinterstid kan brukes til skøytebane.33. Ny skiløypetrasé Kleiver – Blåfjellhytta34. Nye broer for skiløypekjøring ved Askestad og Røyken Sentrum35. Nytt skateanlegg Midtbygda skole36. Oppgradere og drenere grusbane Frydenlund37. NÅIF stadion, sykkelsti rundt anlegg38. Ny svømmehall39. Nytt og mer utfordrende helårs skateanlegg Slemmestad eller Spikkestad40. Pilegrimsveien oppgradering/omlegging41. Tursti langs Åroselva42. Rehabilitere dagsturhyttene43. Tåje badepark oppgradering med ny båthavn og strandpromenade44. Odden badepark og friområde oppgradering45. Nærsnesbukta badeplass og friområde oppgradering46. Ellefstranda badeplass og friområde oppgradering47. Høvikvollen badeplass og friområde oppgradering48. Fagertun friområde oppgradering49. Verven badeplass og friområde oppgradering50. Lahell badeplass og friområde oppgradering51. Hernestangen badeplass og friområde oppgradering52. Fiskeplass Åroselva universell utforming53. Oppgradering Røykenhallen, Slemmestadhallen, Spikkestad skole flerbrukshall, Frydenlund skole flerbrukshall54. Div nærmiljøanlegg ved Frydenlund skole, Torvbråten skole og Røyken ungdomskole,55. Spikkestad ungdomskole – nærmiljøanlegg som skateanlegg, utendørs treningspark (både foregenvekt og ordinære treningsappareter) og kompakt friidrettsanlegg (f. eks ”Friplassen”).

56. Innendørs klatrevegg ROS Arena57. Rehabilitere balløkker ved/på Frøtvedt, Bitehagen, Torsrudstubben, Brøholt, Dagslet, Prestegårdsjordet,Gleinåsen, Katrineåsen, Børønningen, Østskogen, Sydskogen, Øvre Hallenskog, Nedre Hallenskog, Sørmarka,Berger58. Rehabilitere alpinanlegg Gleinåsen59. Orienteringskart Katrineåsen, Villingstadåsen, Slemmestad, Stordammen, Bødalen Nordmark, Bårdsrudmarka,Aukeåsen, Gyriåsen/Brenninga, Frydenlund, Årosmarka, Gleinåsen, Spikkestad sprintkart60. Turstikart Kjekstadmarka, Årosmarka/Bårdsrudmarka61. Skolekart Slemmestad, Torvbråten62. Lekeplass med universell utforming63. Opparbeiding av område innerst i Nærsnesbukta for båtopplag og parkering64. Utbygging/opprusting av SPUVIs lokaler i Spikkestad grendehus65. Luftskytebane Røyken og Åros Jeger- og Fiskeforening66. Grillplass Hyggenstranda67. Helårs turvei Torvbråten m/ lys68. Inngjerdet hundejorde Nilsemarka69. Røyken og Hurum Skytterlag - ny skytehall Follestad70. Røyken og Hurum Skytterlag – elektroniske skyteskiver71. Røyken og Hurum Skytterlag - oppgradere pistolbanen med nytt skivestyringssystem, tilrettelegge forskyting på 50m utendørs (bl.a for skiskyting), etablere elektroniske skiver for hurtigskyting, samt utbedrepermanente felthold på baneområdet72. Parkområde med turvei på begge sider av Hegga i grøntområdet mellom Grini Bro, Bråset og RøykenSentrum.