Undersøkelser viser at ADHD dominert av hyperaktivitetog impulsivitet, oftere fører til atferdsforstyrrelsersom igjen gir en økt risiko for åutvikle rusavhengighet.Andre undersøkelser har vist at personer medrusavhengighet og ADHD, har mere/flere tilleggsvanskerenn de med kun ADHD.ADHD og tileggsvanskerMange med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske.Dette kan forståes både ut fra at detå leve med ADHD kan lede til problemer; eller attilleggsvansker er av en annen årsak (komorbiditet).Avhengig av rusproblematikk og tilleggsvanskenesalvorlighetsgrad kan disse være vel såvanskelig å leve med som ADHD.■ Angst. Undersøkelser viser at ca. 20-40 prosentav voksne med ADHD har angstproblemer. Detdreier seg da om flere forskjellige angsttypersom sosial fobi, panikkangst, generalisertangst og panikkangst.■ Depresjon. Enkelte undersøkelser har vist at20-30 prosent av voksne med ADHD også haren form for depresjon. Depresjon og ADHDforsterker ofte hverandre. Enkelte undersøkelserviser også at 5-10 prosent av voksne medADHD har en manisk depressiv lidelse.■ Atferdsvansker. Ofte opplever en selv ellerandre problemer i samvær. Det kan f. eks. gåpå hissig og kraftig ordbruk eller handling – føren har tenkt seg om. Andre kan bli fornærmetog/eller skremt. Det kan også være at en hellervil gjøre ting på egen måte, fremfor å følgeandres regler og rutiner. Andre kan opplevedette som stahet.■ Søvnvansker. Dette er vanligere enn hos folksom ikke har ADHD. Noen har søvnforstyrrelser(f. eks. våkner flere ganger i løpet av natten)og forskjøvet døgnrytme.■ Lese- og skrivevansker. Et anslag er at ca 33prosent av barn med ADHD har lærevansker.Noen ganger kan det forklares av manglendeutholdenhet eller dårlig håndskrift som skyldesdårlig samordning av øye-hånd.■ Annet. Et anslag er at ca. 15 prosent av voksnemed ADHD har en psykisk utviklingshemning.Ca 5-10 prosent av voksne med ADHD regneren med har tvangslidelse.Kjønnsforskjeller i måtenADHD ytrer seg påKvinnerKvinner har oftere symptom på konsentrasjonsogoppmerksomhetsproblemer (ADD) enn guttene.De har sjeldnere «klassisk» ADHD. Fagfolkhar rettet mer fokus mot denne typen i senere tid.Vanlig er at kvinnene ofte sliter med seg selv ogsine problemer uten å vite at det finnes en årsak.F eks. er pre-menstruelle humørsvingninger, hoskvinner med ADHD eller ADD, større enn vanlig.Kvinner med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemerkan av andre oppleves som:■ Sky, innadvendte og drømmende■ Glemsomme, rotete og lite effektive■ Overfølsomme for kritikk■ Lite selvhevdende, trekker seg unna konflikter,snakker med lav stemmeKvinner med hyperaktivitet, som kanskje erhøyrøstet, dominerende og aggressive, brytermed alle forventninger om hvordan en kvinneskal oppføre seg, og blir lettere lagt merke til.MennMenn oppfører seg mer i overensstemmelsemed diagnosekriteriene. Dette fordi symptombeskrivelsenesom er lagt til grunn, hovedsakeligbygger på studier av gutter og ungemenn.Imidlertid kan også menn ha den mer stilleog oppmerksomhetssvake utgaven av ADHD(ADD). Disse får også problemer med å forståsine egne symptomer og sliter med seg selvog sine problemer uten å vite at det finnes enårsak.■ Svært opptatt av å gjøre nærmeste omgangskretsfornøyde67
Endringer av symptomergjennom livsløpetOppmerksomhetssviktOppmerksomhetssvikt er det kjernesymptometsom endrer seg minst med alderen, forskjellen erhvilke praktiske konsekvenser det får. Voksne harofte lært seg flere mestringsstrategier for åhåndtere sin funksjonssvikt. En strategi kan foreksempel være å velge yrker der arbeidsoppgaveneer tydelig strukturert og forutsigbare.Voksne med ADHD kan framstå uten merkbaretegn på oppmerksomhetssvikt, men det betyrikke at oppmerksomhetssvikten er borte. I mangetilfeller kommer oppmerksomhetssviktenveldig tydelig fram også i voksen alder. Det gjeldernår ytre betingelser endrer seg (f. eks. uforutsettehendelser og stress).HyperaktivitetHyperaktivitet endrer seg mye med alderen. Detgår fra en synlig ytre kroppslig uro til en merusynlig indre uro. Mange voksne føler hyperaktivitetensom om man er drevet av en indre motor.Man føler seg ofte rastløs, og har vansker med åkoble ut og slappe av.Hyperaktivitet kan være konstruktivt i arbeids- oglivssituasjon. Dette fordi at man ofte har myeenergi og utholdenhet i selvvalgte aktiviteter.Belønningen er at man får anerkjennelse for sinkapasitet og arbeidsevne.Ulike rollers betydning forhvordan symptomene viser segSom far og morAv arvegangen følger at ett eller flere av barnakan ha lignende symptomer, noe som kan væreen ekstra utfordring. Samtidig som det også kanvære en fordel, da foreldrenes erfaringer og kunnskapom ADHD kan medføre mer forståelse ogmindre skuffelse for barnet.Som partnerSamlivet kan by på noen utfordringer. Dette pågrunn av:■ Manglende utholdenhet og tålmodighet■ Humørsvingninger og impulsivitet■ GlemsomhetSom elev/studentNoen åpenbare utfordringer for studenter er:■ Vansker å sortere store mengder lesestoff(planlegging og strukturering)■ Ansvar for egen læring (tid og fremdrift)■ Ustrukturert livssituasjonPå arbeidsplassenHvordan en med ADHD fungerer i sitt arbeidavhenger i stor grad av hvilket arbeid som skal utføresog hvordan forholdene på arbeidsplassen er.Som vennPersonen med ADHD kan være en spennendevenn, samtidig som han/hun også kan opplevessom uforutsigbar.8I noen tilfeller sliter voksne med vedvarendeindre uro, til tross for at de holder seg fysisk aktive.Mange forsøker å holde uroen i sjakk vedhjelp av alkohol eller beroligende medikamenter.ImpulsivitetImpulsivitet kan føre til at en fremstår som entenutagerende og vanskelig eller idérik, djerv ogmodig.Avhengig av hvordan barnet blir møtt, kanimpulsivitet føre til forskjellig utvikling:■ Høy grad av impulsivitet og mange negative tilbakemeldingerkan lede til følelse av å aldrigjøre noe riktig eller ikke strekke til (lavt selvbilde).Disse barna vil ofte søke anerkjennelsegjennom f. eks. å finne miljøer der de blirakseptert (rus- og kriminelle miljøer).■ Tilbakemeldinger som går på anerkjennelse ogforståelse av impulsive handlinger fører tilstørre selvtillit og bedre selvbilde.Som voksen vil konsekvensene av impulsivehandlinger være avhengig av tidligere erfaringer.Noen vil rask finne seg til rette i voksenlivet, derde kan bruke sin impulsivitet som en ressurs. Foreksempel i kreative og skapende yrker. Andre viltrenge lenger tid å finne sin plass i samfunnet.■ Dårlig evne til å tilpasse seg andres behov,o.s.v.Rusmiddelproblematikkog mistanke om ADHD – veienå gå for å få en avklaringRusfrihetMange forskjellige tilstander kan vise seg på likmåte. F. eks. har ADHD mange felles symptomermed noen kroppslige sykdommer, psykiske plagerog ikke minst abstinenser. ADHD er en såkaltatferdsdiagnose. Det vil si at diagnose stilles påsymptommønstret personen viser, ikke medutredninger, som f. eks. blodprøver og røntgen.For å kunne vite hva dine opplevde vansker bestforklares med, er det vesentlig med minst tremåneders rusfrihet.SamarbeidFlere instanser må samarbeide for at du skal bliferdig diagnostisert og evt. utprøvd på medisiner.Oftest er det sosialtjenesten, sosialmedisinskpoliklinikk (SMP), <strong>Østfoldklinikken</strong>, distriktspsykiatrisksenter (DPS) og fastlege som samenDIAGNOSEmed deg, må lage en plan for utredning og oppfølgning.ABC i å stille ADHD-diagnoseFor at du skal kunne få en ADHD diagnose, mådu og fagfolk få følgende på plass:1. Kartlegging av symptomer for å få bekreftet attegn på ADHD har vært tilstede fra barndommenav2. Kartlegging av symptombildet slik det arterseg nå3. Lege og/eller psykolog må ta stilling til gradenav funksjonsnedsettelse3. Lege og/eller psykolog skal utelukke andre tilstandersom kan gi liknende symptombildesom ADHD5. Lege og/eller psykolog skal ta stilling til om detforeligger tilleggsproblemer, det vil si andre tilstandersamtidig.9