Østfoldklinikken

Voksne med ADHDog rusproblematikkTilstand – Diagnose – TiltakGrafisk design: Eggen Press ASAvdeling for Rusbehandling, Østfoldklinikken

InnledningDette heftet er et resultat av arbeidet med ADHD-prosjektet 2006, ved Østfoldklinikken,Avdeling for Rusbehandling. Vi ønsket å lage lettfattelig informasjon om rusmiddelavhengighetog ADHD. Heftet skal brukes internt dels til personalundervisning, dels tilpasientinformasjon.Prosjektet er støttet gjennom Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rusog psykiatri, Helse Øst.Store deler av dette hefte baserer seg på Sverre Hoems bok:ADHD – En håndbok for voksne med ADHD (Gyldendal Akademisk, 2004).Ellers finner du nyttig informasjon på hjemmesiden til ADHD-foreningen.http://www.adhd-foreningen.noAnsvarlige for heftet er:Morten Buckland, sykepleierKatarina Erikson, sosialpedagog og familieterapeutMerete Fagermoen, vernepleierAnne Glømmen, sosionomLise Jakobsen, barnevernspedagog og familieterapeutMonica Johansson, psykologspesialist i klinisk nevropsykologiÅge Mathisen, psykiatrisk sykepleierØyvind Nordhus, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologiBirgit Samdal, fysioterapeutArild Schillinger, psykiaterAnne Kristin Sivertsen, familieterapeut og cand. mag. i kriminologi og psykologiTommy Sporsheim, vernepleier med videreutdanning i rus- og dualproblematikk2Alle er ansatte på Østfoldklinikken, Avdeling for Rusbehandling, Sykehuset Østfold HF3

InnholdsfortegnelseTILSTANDTILSTAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5HVA ER ADHD? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Ulike typer ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5ADHD og rus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5ADHD og tileggsvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6KJØNNSFORSKJELLER I MÅTEN ADHD YTRER SEG PÅ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Kvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Menn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7ENDRINGER AV SYMPTOMER GJENNOM LIVSLØPET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Oppmerksomhetssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Hyperaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Impulsivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8ULIKE ROLLERS BETYDNING FOR HVORDAN SYMPTOMENE VISER SEG . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Som far og mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Som partner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Som elev/student . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9På arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Som venn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9DIAGNOSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9RUSMIDDELPROBLEMATIKK OG MISTANKE OM ADHD – VEIEN Å GÅ FOR EN AVKLARING . . . 9Rusfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9ABC i å stille ADHD-diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9TILTAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Å MESTRE SYMPTOMENE KAN GI DEG ET BEDRE LIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Tendens til avhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10Forhold som ofte henger sammen med ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED RUSPROBLEMATIKK OG ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Fysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Hvordan oppnå de positive effektene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12Hvilken treningsform? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12ADHD OG MEDISINSK BEHANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Direkte påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Indirekte påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Effekt av medisinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13Utfordringer ved rusmiddelavhengighet og medisinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13ADHD OG FAMILIEDYNAMIKK I ET RUSPERSPEKTIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Hva er ADHD?Hovedtrekkene ved ADHD* er betydelige vanskermed oppmerksomhet (konsentrasjon), impulsivitetog hyperaktivitet (uro). Dette er plager,eller symptomer som mange kan kjenne segigjen i, uten at det betyr at en har ADHD. Dettehar å gjøre med at mange tilstander kan ligne påhverandre. For eksempel kan de nevnte trekkenevære vanlige under rusing, i en abstinensfase ogved andre psykiske lidelser, eller tilstander, somdepresjon og angstlidelse.Symptomene kan fordele seg innenfor alle trenedenforstående grupper:1. Oppmerksomhetssvikt. Slurvefeil er vanlig.Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering(hvordan ting gjøres) og oppgaversom krever tankearbeid er problematisk. Maner lett å avlede og glemmer lett. Selvvalgte oglystbetonte oppgaver mestres langt bedre.2. Impulsivitet. En har vansker med å vente påtur, andre kan synes at en forstyrrer og trengerseg på. Man svarer før spørsmålet er stilt, oghandler uten å tenke seg om. Konsekvensen avdette kan f. eks. være et problematisk forholdtil rusmidler. Andre utfordringer kan væreshopping, gambling, impulsiv sex, kriminellehandlinger, o.s.v. Sinne og temperament erofte en utfordring.3. Hyperaktivitet. Utpreget urolighet, gjerne isituasjoner der det er upassende, er vanlig. Stadigesmåbevegelser er typisk. Som for eksempelristing med bena mens man sitter, stadig skiftendesittestilling eller kontinuerlig fikling medfingrene. Noen kan drive med regelmessigstramming av musklene, noe som andre nødvendigvisikke merker. Hos voksne med ADHDer rastløshet og indre uro dominerende.Ulike typer ADHDEn kan ha symptomer innenfor alle tre gruppene,eller bare to eller en gruppe. Disse tilstandenehar forskjellige navn:1. ADHD: Betydelige og vedvarende vansker medbåde konsentrasjon og oppmerksomhet,impulsivitet og hyperaktivitet.2. ADD: (Attention Deficit Disorder). Betydeligevansker med konsentrasjon og oppmerksomhet.3. HD: (Hyperactivity Disorder). Betydelige vanskermed hyperaktivitet og impulsivitet.ÅrsakerArvelighet er den viktigste årsaksfaktoren.Hjerneskader i fosterlivet eller i tidlige leveår, kanogså være en årsak. Moderne forskningsmetoderkan påvise at en ADHD-rammet hjerne er littannerledes anatomisk og biokjemisk, sammenlignetmed hva som er vanlig. Lite tyder på atpsykiske og sosiale vansker i seg selv forårsakerADHD.Det kan føyes til at av de som har ADHD sombarn, vil rundt halvparten også ha det som voksne.De fleste vokser av seg hyperaktiviteten, menhar fortsatt betydelige oppmerksomhetsvansker.ADHD og rusEnkelte undersøkelser har anslått at ca 20-25 prosentav personer med rusproblemer har diagnosenADHD. Dette er to forskjellige tilstander, mende påvirker hverandre. Dersom man har ADHD,vil rusing påvirke symptomene (dempe eller forsterke).Pågående rusing kan også gi symptomersom ved ADHD, uten at en nødvendigvis har diagnosen.Derfor må personer med mistanke omADHD og rusproblemer være rusfri i minst tremåneder før en endelig diagnose kan fastsettes.Dette for å se om symptomene fremtrer klarere,avtar eller om plagene kan skyldes andre tilstander(differensialdiagnostikk).4OFFENTLIGE TILTAK UTENFOR HELSEVESENET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Trygdeytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Voksenopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15ADHD og Ung Ufør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15Rehabiliteringspenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15*) ADHD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er egentlig den amerikanske offisielle termen fra diagnosemanualen DSM-IV.Den norske offisielle termen er egentlig Hyperkinetiske forstyrrelser – forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet. Dette er hentet fradiagnosesystemet som er vanligst i Europa (ICD-10). I Sverige og til dels Danmark har en brukt diagnosen DAMP (Deficit of Attention,Motor Control and Perception). Tidligere har diagnosen MBD (Minimal Brain Dysfunction) vært mer vanlig. Dersom du er mer interesserti dette kan du gå inn på http://www.adhd-foreningen.no5

Undersøkelser viser at ADHD dominert av hyperaktivitetog impulsivitet, oftere fører til atferdsforstyrrelsersom igjen gir en økt risiko for åutvikle rusavhengighet.Andre undersøkelser har vist at personer medrusavhengighet og ADHD, har mere/flere tilleggsvanskerenn de med kun ADHD.ADHD og tileggsvanskerMange med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske.Dette kan forståes både ut fra at detå leve med ADHD kan lede til problemer; eller attilleggsvansker er av en annen årsak (komorbiditet).Avhengig av rusproblematikk og tilleggsvanskenesalvorlighetsgrad kan disse være vel såvanskelig å leve med som ADHD.■ Angst. Undersøkelser viser at ca. 20-40 prosentav voksne med ADHD har angstproblemer. Detdreier seg da om flere forskjellige angsttypersom sosial fobi, panikkangst, generalisertangst og panikkangst.■ Depresjon. Enkelte undersøkelser har vist at20-30 prosent av voksne med ADHD også haren form for depresjon. Depresjon og ADHDforsterker ofte hverandre. Enkelte undersøkelserviser også at 5-10 prosent av voksne medADHD har en manisk depressiv lidelse.■ Atferdsvansker. Ofte opplever en selv ellerandre problemer i samvær. Det kan f. eks. gåpå hissig og kraftig ordbruk eller handling – føren har tenkt seg om. Andre kan bli fornærmetog/eller skremt. Det kan også være at en hellervil gjøre ting på egen måte, fremfor å følgeandres regler og rutiner. Andre kan opplevedette som stahet.■ Søvnvansker. Dette er vanligere enn hos folksom ikke har ADHD. Noen har søvnforstyrrelser(f. eks. våkner flere ganger i løpet av natten)og forskjøvet døgnrytme.■ Lese- og skrivevansker. Et anslag er at ca 33prosent av barn med ADHD har lærevansker.Noen ganger kan det forklares av manglendeutholdenhet eller dårlig håndskrift som skyldesdårlig samordning av øye-hånd.■ Annet. Et anslag er at ca. 15 prosent av voksnemed ADHD har en psykisk utviklingshemning.Ca 5-10 prosent av voksne med ADHD regneren med har tvangslidelse.Kjønnsforskjeller i måtenADHD ytrer seg påKvinnerKvinner har oftere symptom på konsentrasjonsogoppmerksomhetsproblemer (ADD) enn guttene.De har sjeldnere «klassisk» ADHD. Fagfolkhar rettet mer fokus mot denne typen i senere tid.Vanlig er at kvinnene ofte sliter med seg selv ogsine problemer uten å vite at det finnes en årsak.F eks. er pre-menstruelle humørsvingninger, hoskvinner med ADHD eller ADD, større enn vanlig.Kvinner med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemerkan av andre oppleves som:■ Sky, innadvendte og drømmende■ Glemsomme, rotete og lite effektive■ Overfølsomme for kritikk■ Lite selvhevdende, trekker seg unna konflikter,snakker med lav stemmeKvinner med hyperaktivitet, som kanskje erhøyrøstet, dominerende og aggressive, brytermed alle forventninger om hvordan en kvinneskal oppføre seg, og blir lettere lagt merke til.MennMenn oppfører seg mer i overensstemmelsemed diagnosekriteriene. Dette fordi symptombeskrivelsenesom er lagt til grunn, hovedsakeligbygger på studier av gutter og ungemenn.Imidlertid kan også menn ha den mer stilleog oppmerksomhetssvake utgaven av ADHD(ADD). Disse får også problemer med å forståsine egne symptomer og sliter med seg selvog sine problemer uten å vite at det finnes enårsak.■ Svært opptatt av å gjøre nærmeste omgangskretsfornøyde67

Endringer av symptomergjennom livsløpetOppmerksomhetssviktOppmerksomhetssvikt er det kjernesymptometsom endrer seg minst med alderen, forskjellen erhvilke praktiske konsekvenser det får. Voksne harofte lært seg flere mestringsstrategier for åhåndtere sin funksjonssvikt. En strategi kan foreksempel være å velge yrker der arbeidsoppgaveneer tydelig strukturert og forutsigbare.Voksne med ADHD kan framstå uten merkbaretegn på oppmerksomhetssvikt, men det betyrikke at oppmerksomhetssvikten er borte. I mangetilfeller kommer oppmerksomhetssviktenveldig tydelig fram også i voksen alder. Det gjeldernår ytre betingelser endrer seg (f. eks. uforutsettehendelser og stress).HyperaktivitetHyperaktivitet endrer seg mye med alderen. Detgår fra en synlig ytre kroppslig uro til en merusynlig indre uro. Mange voksne føler hyperaktivitetensom om man er drevet av en indre motor.Man føler seg ofte rastløs, og har vansker med åkoble ut og slappe av.Hyperaktivitet kan være konstruktivt i arbeids- oglivssituasjon. Dette fordi at man ofte har myeenergi og utholdenhet i selvvalgte aktiviteter.Belønningen er at man får anerkjennelse for sinkapasitet og arbeidsevne.Ulike rollers betydning forhvordan symptomene viser segSom far og morAv arvegangen følger at ett eller flere av barnakan ha lignende symptomer, noe som kan væreen ekstra utfordring. Samtidig som det også kanvære en fordel, da foreldrenes erfaringer og kunnskapom ADHD kan medføre mer forståelse ogmindre skuffelse for barnet.Som partnerSamlivet kan by på noen utfordringer. Dette pågrunn av:■ Manglende utholdenhet og tålmodighet■ Humørsvingninger og impulsivitet■ GlemsomhetSom elev/studentNoen åpenbare utfordringer for studenter er:■ Vansker å sortere store mengder lesestoff(planlegging og strukturering)■ Ansvar for egen læring (tid og fremdrift)■ Ustrukturert livssituasjonPå arbeidsplassenHvordan en med ADHD fungerer i sitt arbeidavhenger i stor grad av hvilket arbeid som skal utføresog hvordan forholdene på arbeidsplassen er.Som vennPersonen med ADHD kan være en spennendevenn, samtidig som han/hun også kan opplevessom uforutsigbar.8I noen tilfeller sliter voksne med vedvarendeindre uro, til tross for at de holder seg fysisk aktive.Mange forsøker å holde uroen i sjakk vedhjelp av alkohol eller beroligende medikamenter.ImpulsivitetImpulsivitet kan føre til at en fremstår som entenutagerende og vanskelig eller idérik, djerv ogmodig.Avhengig av hvordan barnet blir møtt, kanimpulsivitet føre til forskjellig utvikling:■ Høy grad av impulsivitet og mange negative tilbakemeldingerkan lede til følelse av å aldrigjøre noe riktig eller ikke strekke til (lavt selvbilde).Disse barna vil ofte søke anerkjennelsegjennom f. eks. å finne miljøer der de blirakseptert (rus- og kriminelle miljøer).■ Tilbakemeldinger som går på anerkjennelse ogforståelse av impulsive handlinger fører tilstørre selvtillit og bedre selvbilde.Som voksen vil konsekvensene av impulsivehandlinger være avhengig av tidligere erfaringer.Noen vil rask finne seg til rette i voksenlivet, derde kan bruke sin impulsivitet som en ressurs. Foreksempel i kreative og skapende yrker. Andre viltrenge lenger tid å finne sin plass i samfunnet.■ Dårlig evne til å tilpasse seg andres behov,o.s.v.Rusmiddelproblematikkog mistanke om ADHD – veienå gå for å få en avklaringRusfrihetMange forskjellige tilstander kan vise seg på likmåte. F. eks. har ADHD mange felles symptomermed noen kroppslige sykdommer, psykiske plagerog ikke minst abstinenser. ADHD er en såkaltatferdsdiagnose. Det vil si at diagnose stilles påsymptommønstret personen viser, ikke medutredninger, som f. eks. blodprøver og røntgen.For å kunne vite hva dine opplevde vansker bestforklares med, er det vesentlig med minst tremåneders rusfrihet.SamarbeidFlere instanser må samarbeide for at du skal bliferdig diagnostisert og evt. utprøvd på medisiner.Oftest er det sosialtjenesten, sosialmedisinskpoliklinikk (SMP), Østfoldklinikken, distriktspsykiatrisksenter (DPS) og fastlege som samenDIAGNOSEmed deg, må lage en plan for utredning og oppfølgning.ABC i å stille ADHD-diagnoseFor at du skal kunne få en ADHD diagnose, mådu og fagfolk få følgende på plass:1. Kartlegging av symptomer for å få bekreftet attegn på ADHD har vært tilstede fra barndommenav2. Kartlegging av symptombildet slik det arterseg nå3. Lege og/eller psykolog må ta stilling til gradenav funksjonsnedsettelse3. Lege og/eller psykolog skal utelukke andre tilstandersom kan gi liknende symptombildesom ADHD5. Lege og/eller psykolog skal ta stilling til om detforeligger tilleggsproblemer, det vil si andre tilstandersamtidig.9

Å mestre symptomenekan gi deg et bedre livÅ leve et godt liv med ADHD er fullt mulig. For deheldigste krever det bare litt ekstra innsats, menfor de fleste dreier det seg om stor og slitsominnsats over lang tid. I alle tilfeller gir det meningå anstrenge seg for å få det bedre. Selvhjelp utelukkerikke hjelp fra andre.Det finnes en rekke ulike selvhjelpsteknikker somkan gjøre hverdagen lettere for deg som harADHD.■ Oppmerksomhetssvikt. ADHD gjør at du lettblir trøtt og ukonsentrert. Det kan være lurt åskjerme seg fra inntrykk som kan avlede oppmerksomheten(som lyd og visuelle inntrykk).Finn et rolig uforstyrret sted, når du skal jobbemed oppmerksomhetskrevende oppgaver.Andre alternativer kan være å veksle mellomflere gjøremål, hvor noe er nødvendig, mensandre ting er mer lystbetont. Man kan f. eks.veksle mellom lesing, husarbeid og dart.TILTAKuutholdelige. Variasjon er det eneste personenmed ADHD aldri blir lei av. Avspenning er ogsåen viktig del av det å mestre uro, og her er detmange teknikker du kan lære deg.■ Impulsivitet. Mestring av impulsivitet handlerikke om å forandre personlighet. Det dreier segmer om å gjøre impulsiviteten til et fast tema iden daglige tankestrømmen din. Med litt treningkan du øve opp evnen til å vurdere konsekvenseneav en handling, via en indre samtalemed deg selv. En annen metode er å unngå risikosituasjoner.Du vet selv best hvilke situasjonersom har ført deg inn i vanskeligheter tidligere.Det skader heller ikke om omgivelsene får tilstrekkeliginformasjon om deg og din ADHD.Tendens til avhengighetAvhengighet er et kjent tilleggssymptom i forbindelsemed ADHD, og det kan like gjernehandle om shopping, spilleavhengighet, å værestorforbruker av hobbyer, som rusavhengighet.Hvis mulig, sørg for å bli hekta på sunne ting!Ved kombinasjon av ADHD og rus, er det nestenalltid nødvendig å angripe rusproblemet først.Noen kan mene at dette er enkle ting, men foren med ADHD så kan disse oppgavene by påmange utfordringer.■ Kosthold. Et regelmessig kosthold bygger underen god almenntilstand. Riktig mat kan bl. a.redusere humørsvingninger. Sukkerinntak kangi økt hyperaktivitet, uoppmerksomhet ogaggresjon, men en sukkerfri diet vil ikke være tilstrekkeligfor at disse symptomene forsvinner.De som behandles med sentralstimulerendemedikamenter får ofte redusert appetitt. På kveldennår dosen avtar øker ofte appetitten. Unngåå spis masse mat når dette oppstår. Dette forstyrrerofte både fordøyelsen og søvnen.■ Søvnproblematikk. Er et kjent begrep for menneskermed ADHD. Ofte er det innsovningsom er problemet. Hode og kropp føles alt forvåkne ved leggetid. Enkle råd er: Prøv å få til ennormal døgnrytme ved at du legger deg og ståropp til faste tider. Prøv å redusere aktivitetsnivåetet par timer før sengetid.Legen din kan gi deg flere råd i forhold til søvn.■ Humørsvingninger. Kan beskrives som en bergog dal bane med følelseslivet. I det ene øyeblikketer man høyt oppe, mens i det neste øyeblikketføler man seg nedstemt. Disse svingningeneer ofte korte og kan gå over i løpet avfå timer. Fenomenet er ofte plagsomt for enmed ADHD.■ Strukturvansker. Noen mener at dette er demest åpenbare utfordringene for en medADHD i voksen alder. De kjennetegnes avglemsel, sviktende evne til å holde orden, problemermed å planlegge dagliglivets aktiviteter(avtaler går i glemmeboka, nøkler og andre tingforlegges, regninger forfaller m.m.). Timeplan/ukeplan/avtalebok gir god oversikt for mange.Det kan være lurt å prioritere hva som er viktigst«må ting», og markere med farger. Andrehjelpemidler kan være å bruke alarmer påmobil, alltid ha faste plasser til nøkler m.m.For å møte dette finnes det ingen raske løsninger,men mye kan oppnås med hard arbeid.For å mestre en ting så trenger man å trene pådet. Dette gjøres ved å repetere den sammeoppgaven flere ganger. Etter hvert som mangjentar, så blir det å løse en oppgave og/ellermøte en situasjon, automatisert. Når dette sitter,kan man ta fatt på neste utfordring.10For å opprettholde konsentrasjonen og fånervesystemet i gang, kan du bevege deg raskt,gjerne til høy musikk. Man kan ellers kombinereaktiviteter som vanligvis ikke kombineres.F. eks. lese samtidig som du rusler rundt, ellersitter på ergometersykkel. Andre hjelpemidlerkan være å lage seg «veggaviser» på stoffman skal lære, og/eller å bruke belønning nårdu har utført den oppgaven du har planlagt ågjøre.■ Uro. Både indre og ytre uro er plagsomme ogvanlige symptomer ved ADHD. Hovedprinsippetfor mestring er det samme: Følg kroppenssignaler og finn en hensiktsmessig måte ågi uroen utløp på. F. eks. kan du bruke musikksamtidig som du skriver eller beveg deg i stolensamtidig som du får oppgaven gjort. Hanoe å fikle med når du sitter på møter, en«fiklepose», penn og papir, og/eller vær densom sørger for at alle har kaffe eller vann ikopper og glass. Små bevegelser kan hjelpedeg til å gjennomføre møter som tidligere varForhold som ofte hengersammen med ADHDEn del personer med ADHD har lært seg å kompenserefor sine symptomer og fungerer bra,samtidig har mange atferdsproblemer som hengersammen med ADHD. Ved å informereomgivelsene om deg og din ADHD kan du unngåmange misforståelser.Noen av disse symptomene har likhetstrekk medhvordan en kan ha det ved abstinens, men for desom ikke har ADHD så vil problemene gradvisforsvinne etter en avrusningsperiode. For en medADHD vil symptomene vedvare.Utfordringer man bør kjenne til er:■ ADL-ferdigheter. Er en fellesbetegnelse for detå ha ferdigheter til å utføre dagliglivets gjøremål.Det går på å ha normal døgnrytme, personlighygiene, kunne utføre renhold og lignende.Dette er viktige oppgaver som børbeherskes for å kunne fungere i hverdagen.11

Fysisk aktivitet for personermed rusproblematikk og ADHDFysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetodeFysisk aktivitet/trening kan være med på ådempe både sen-abstinenser og ADHD-symptomer.Strukturert trening kan gi noe av desamme effektene som medikamentell behandling.Dette kan i sin tur lede til bedret sosialfungering, det vil si, samspillet med andre blirbedre når du kan konsentrere deg, føler degutvilt, etc. Gjennom trening bruker du dineiboende ressurser, og det kan gi deg en følelse avkontroll over eget liv.Eksempel på positive effekter er:■ Hever søvnkvaliteten■ Demper sen-abstinenser■ Hever stemningsleiet■ Demper impulsivitet■ Øker konsentrasjonsevnen■ Høyner frustrasjonsterskelen■ Gir utløp for overskuddsenergi (beroligende)■ Gir utløp for innestengte følelser(«letter på trykket»)■ Oppnår eufori (velvære)■ Demper rustankerHvordan oppnå de positive effektene?For å nå dette må treningen blir en del av dinhverdag. Et skippertak i ny og ne er dessverre ikkenok. Kondisjonstrening/utholdenhetstrening erspesielt viktig for deg. Det er viktig å ta utgangspunkti din fysiske form, kanskje trenger du individuelltilrettelegging av ditt treningsopplegg. Dinopplevelse av anstrengelse bør variere fra et nivåsom føles «ganske lett», «noe anstrengende» til«anstrengende». Variere intensiteten. Lytt tilkroppen, dagsformen varierer.Hvilken treningsform?Det er viktig er at du velger en treningsaktivitetsom du liker. Det øker sjansen for at du vil treneregelmessig. Ta utgangspunkt i hvordan du fungerer.Utholdenhetstrening, som løping og syklinger lettilgjengelige aktiviteter som har godeffekt. Noen foretrekker treningsformer med merpreg av spenning, andre velger ulike typer avkonkurranser. Kanskje skal du trene sammenmed noen? Av og til kan et fellesskap være positivt.Det gjør treningen mer forpliktende. Likesåkan ulike fysiske tester øke motivasjonen for åtrene.ADHD og medisinskbehandlingMan finner hjerneorganiske forandringer vedADHD som ikke kan medisineres bort. Medisineringer et middel for å lette symptomer somADHD gir. Utprøving av medisiner gjøres for åfinne ut av hva som fungerer for den enkelte.Oppnår man bedret konsentrasjon og mindreuro kan det heve funksjonsnivået. Dette innebærerbedre fungering i særskilt krevende situasjoner,som for eksempel i læresituasjoner og annetkonsentrasjonsarbeide. Medikamentene må seespå som et middel som gjør at man kan mestresin sykdom bedre, ikke som en slags vidunderkur.Medisinalternativene kan deles i medikamentersom virker direkte på de biokjemiske prosessersom har med ADHD å gjøre, og de som påvirkerindirekte.Direkte påvirkningHer finnes det to grupper:■ Sentralstimulerende midler. Det er påvist atmennesker med ADHD har et for lavt dopaminnivåi hjernen. Denne gruppen medisinerøker dopaminnivået. Det er flere alternativerher, men de vanligste er Ritalin, Concerta ogDexamin. I større doser gir disse amfetamineffekt,og kan misbrukes.■ Noradrenalinstimulerende midler. Det enestemedikament som er registrert i gruppen heterStrattera. Dette er et ikke-vanedannende medikament,men påvirker ADHD-symptomene pånøyaktig samme måte som de sentralstimulerendemidlene. Det er også en del andre medisinerinnenfor denne gruppen som har værtbrukt for å lindre ADHD-symptomer (Surmontil,Efexor og Remeron). Disse er imidlertid ikkegodkjent som spesifikke ADHD-medisiner.Disse medikamentene sammen med rus påvirker,og kan forverre ens psykiske tilstand. Vedaktiv rusing må medisinering avbrytes.Indirekte påvirkningHer finnes det flere alternativer. F. eks.:■ Membranstabiliserende midler. Medikamentersom påvirker fettmembranen i hjernecelleneog således øker ytelsen til den enkelte hjernecelle.Alternativer er Omega 3-fettsyrer og ulikeepilepsimedisiner.■ Kostregulering. Se tidligere, under «Forholdsom ofte henger sammen med ADHD»Effekt av medisineringDette kan vurderes ut ifra forskjellige funksjonsskalaer.Det er imidlertid ikke så sjelden at omgivelsenemerker større forandring enn pasientenselv. Andre kan bemerke at pasienten synes roligereog mer tilstedeværende. Pasienten selvkanskje opplever at han er daff og «giddaløs».Dette gjelder spesielt voksne pasienter som tidligerealdri har vært medisinert for sin ADHD, ogsom ikke er vant til «normalfungering». Det viktigsteved medisineringen er at det er pasientensom er fornøyd og ikke omgivelsene.Utfordringer ved rusmiddelavhengighetog medisineringNår man bruker medisiner innenfor gruppensentralstimulerende kan det være et stort problem,dersom man tidligere har utviklet avhengigheti forhold til sentralstimulerende midler.Erfaringer viser at det er svært vanskelig forenkelte å administrere medisinene selv. Nytteeffektenkan bli minimal dersom man bruker formye eller bruker medikamentene svært uregelmessig.Det er vesentlig å sikre gode utleveringsrutinerav medikamentene. Vanligvis trenger denenkelte pasient støtte av hjelpeapparatet. Det erikke uvanlig at pasienten hjelpes i forhold tilmedisineringene med egne utdelingsordningerog spesiell oppfølging.Når medisineringen startes fra spesialisthelsetjenestenivåer det ulike forhold som må sikres.■ Hvem skal følge opp medisineringen? (Virkningog eventuelle bivirkninger)■ Hvem som skal følge opp pasienten i forholdtil endringer av rusatferd, somatisk helse ogpsykisk helse?1213

ADHD og familiedyamikki et rusperspektivAlle familier vil til tider møte mange utfordringeri hverdagen. Å ha ADHD i familien vil kunnemedføre enda flere og større utfordringer. Detsamme vil gjelde hvis det er rusproblematikk ifamilien. Familier som har både ADHD og rusproblematikk,vil derfor ofte være spesielt sårbare.ADHD og/eller rusproblematikk i familien kanofte virke stressende på individet og familiesystemet.Dette kan for eksempel gi følgende utslag:■ Bekymring og uro■ Sosial isolasjon■ Sorg, skyld, skam, maktesløshet, følelse avutilstrekkelighet■ Kommunikasjonsvansker■ Behov for støtteProblemene vil komme i familiens fokus. Familiemedlemmenevil kunne velge ulike strategier forå håndtere dette. Målet er å dempe stressnivået.Eksempler på slike strategier kan være:■ Økt kontroll■ Skjule/dekke over problemene■ Fornekte problemene■ Ta over/bytte roller (f. eks. barna tarvoksenrollen)■ Utvikling av andre problem for å endre fokus■ Følelsesmessig manipulasjon(f. eks. trusler, straff/belønning og avvisning)Strategiene familien utvikler for å håndtere situasjonen,kan bidra til å opprettholde/forsterkeproblemene. Dette kan utvikles til en «ond sirkel»og familien kan kjenne seg låst i et uhensiktsmessigsamhandlingsmønster.Offentlige tiltak utenforhelsevesenetTrygdeytelserADHD er en offisiell diagnose og fyller derfor detformelle grunnkravet til trygdeytelser. Diagnosenmå dokumenteres av lege eller psykolog. Samtidiger en diagnose i seg selv ikke nok til å utløseen ytelse.Trygdekontoret vil vurdere konsekvensene av dinADHD og tre ting er da sentralt:■ Er arbeidsevnen nedsatt?■ Gir tilstanden særlige utgifter?■ Er det behov for spesielle hjelpemidler?Ytelsene som kan være aktuelle for voksne medADHD er:■ Sykepenger■ Fritak for arbeidsgiverperiode ved sykmelding■ Rehabiliteringspenger■ Yrkesrettet attføring■ Tidsbegrenset uførepensjon■ Grunn- og hjelpestønadEtter ungdomskolealder og fram til fylte 21 år erdet PPT for videregående skole som skal ivaretadine interesser. Etter fylte 21 år har det kommunalePPT ansvaret.ADHD og Ung UførUng Ufør er den som er født ufør, og/eller er blittminst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år.Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentertsykdom. Dersom du har en slik sykdomfør du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosentyrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjondersom du søker om uførepensjonfør du fyller 36 år. Formålet med særregelen er atunge uføre som har redusert mulighet til selv åtjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantertminste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen tilsvareret pensjonspoeng på 3,30. Tidsbegrensetuførestønad for unge uføre blir beregnet etter debestemmelsene som gjelder for beregning avrehabiliteringspenger til unge uføre.RehabiliteringspengerGrunnlaget for rehabiliteringspenger er inntektsregulert.Det fastsettes ut fra pensjonsgivendeinntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt medminst halvparten, eller gjennomsnittet av pensjonsgivendeinntekt i de tre siste årene førarbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten.Pensjonsgivende inntekt over 6 G regnes ikkemed i grunnlaget for rehabiliteringspenger.Dersom kravene for Ung Ufør er oppfylt, så vilstønaden i forhold til rehabiliteringspenger ogsåøke fra 1,9 G til 2,5 G.Sosiale ytelser kan være:■ Avlastningstiltak■ Hjelpetiltak for funksjonshemmede(ADHD med tilleggsvansker)■ Økonomisk sosialhjelpVoksenopplæringMange voksne med ADHD har en mangelfullskolegang. For å utløse særskilte pedagogiskestøtteordninger kreves en sakkyndig uttalelse.Det er PPT (Pedgogisk Psykologisk Tjeneste) ikommunen som skal ivareta denne faglige vurdering.Som vi nevnte i innledningen er stoffet i dettehefte til store deler basert på Sverre Hoems«ADHD – En håndbok for voksne med ADHD»(Gyldendal Akademisk).Dersom vårt hefte vekker ønske om mer utdypendeinformasjon og kunnskap om ADHD, kanvi trygt anbefale boken. Den kan bestilles direktefra forlaget:salg.akademisk@gyldendal.noeller via forlagets nettsider:http://www.gyldendal.no/akademisk1415