Administrasjonens
à rsberetning - Mo Industripark à rsberetning - Mo Industripark
Miljøi %1210RITMIP864209899000102030405Skader med fravær - NJE-bedrifterMiljøledelse i MIP AS: F.v. Bjørn Bjørkmo (adm.dir), Jan Georg Bang(hovedverneombud) og Terje Lillebjerka (driftsdirektør).ArbeidsmiljøetI forebyggende sikkerhetsarbeid er det et hovedmål åfå rapportert inn nestenulykkersom så følges opp itiltak.Sykefraværet i MoIndustripark AS økte i 2005fra 4,9 til 6,4 %. MIP AS haravtale med trygdeetaten ogAetat om inkluderendearbeidsliv (IA). Målet med IAer å følge opp sykmeldte, fåtil en dialog og tilby egnedearbeidsoppgaver tilpassetfunksjonsnivå.MIP AS hadde et H-tall på8,9 i 2005. De seksforegående årene var utenfraværsskader.60504030201005921981109942,43033,1200 0 0 000 01 02 0300421,48,905RITMIPRana Industriterminal ASRana Industriterminal AS(RIT) er et heleid datterselskapav Norsk JernEiendom AS, som står fordrift av industriparkens kai.Selskapet tilbyr lossing,lasting og mellomlagring avråvarer og ferdigprodukter,samt tilhørende terminaltjenester,for prosessbedriftenei Mo Industripark.I 2005 ble det losset oglastet til sammen 2.074mill. tonn fordelt på 875anløp.ArbeidsmiljøI løpet av 2005 har vi hattfortsatt stor fokus på detskadeforebyggendearbeide. Etter å ha kjørtskadefritt i ca 2,5 år fikk vito mindre skader som medførtefravær.Det har vært arbeidetintenst med å redusereskadene i RIT AS de siste treårene. Og det har gittresultater, bedriften haddeet H-tall på 21,4 i 2005.I 2004 var det 0.RIT AS hadde et sykefraværpå 11,3 % i 2005. Det ernoe høyere enn året før.Arbeidet med å reduseresykefraværet er høytprioritert i selskapet.I 2005 ble det investert i nyvannledning på kaia som vilheve vannkvaliteten. Pålagersiden ble det investert inytt telt for lagring av løfteredskaperog utgående FeSiprodukter.For å redusere kostnadeneved deponering av trevirke,ble det investert i en ny vedmaskinsom letter arbeidetmed å nyttiggjøre trevirket.I år ble det også besluttet åinvestere i en ny elektrohydrauliskbalansekran forlossing av skrap. Dennekranen skal inneha densamme kapasiteten som tokraner i dag. Dette vil væreen klar miljøforbedring somvi venter effekt av for 2006.I 2005 besluttet styret åiverksette byggingen av nyttservicebygg på kaia. Meddette bygget har RIT fått etMiljøledelse i RIT AS: F.v. Johan Hovind (hovedverneombud) ogEinar Andersen (daglig leder). HMS-leder Gunnar Rødsjø inngårogså i miljøledelsen i RIT AS.tilpasset bygg for kontorfunksjoner,garderobebygg,kantine og sanitære anleggMed utgangspunkt ikundenes krav og gjeldenderegelverk for øvrig, leggesdet stor vekt på kompetanseutviklingi RIT. Denenkelte medarbeiders kompetanseog behov forvidereutvikling dannergrunnlag for årlige opplæringsplaner,med fokuspå kvalitetsikring.I 2005 ble det tatt i bruk etnytt system for kartleggingav realkompetanse.Som et resultat av helseundersøkelseni 2004 bledet iverksatt tiltak sammensmed Helse & Sikkerhet, forå kartlegge arbeids-34
funksjonene. Arbeidet harført til større fokus på utstyrog måten tunge fysiske løftblir foretatt på.RIT er godkjent sominkluderende arbeidslivsvirksomhet.Miljøpåvirkning avnærområdeneFast dekke på det meste avarealene og stor fokus pårenhold av disse, begrenserstøvflukten fra RIT.I 2004 er det gjennomførten kartlegging av støy fraRIT til nærområdene.Resultatene fra målingeneviser en positiv utvikling iforhold til forrige støyundersøkelsesom ble foretatt i1998. Bruk av nytt losseutstyrog skjermer, samtetablering jordvoller oglagerbygg, har bidratt tilmindre støyeksponering inærom-rådene.Utviklingen med etableringav boliger i strandområdeneer den størsteutfordringen for RIT.AvfallRIT mottar betydeligemengder avfall fra skip.Nye retningslinjer gitt avmyndighetene innebærer enbetydelig satsing på mottakav avfall. I dette arbeidet erdet inngått samarbeidmellom agent, renovatør ogselskapet for en optimaliseringav håndteringen. Forbedre å ivareta behovet forhåndtering av avfallet, erdet i 2005 etablert en miljøstasjonmed kildesortering.HMS-plan for Rana Industriterminal 2005• Samling verneombud• Vernerundeplan skift A• Vernerundeplan skift B• Vernerundeplan skift C• Redningsøvelser med båt• Redningsøvelser båre i kran• Merking av rømningsveier• Møte med borettslag• Krise beredskapsplan, øvelse• Støvbeskyttelse internt/eksternt• Løpende støvundersøkelse i regi av MIP• Kurs i hjertestarter – øvelse• Risikokartlegging kritiske operasjoner• MånedsbrevGjenvinning i parkenEnergiEt av de viktige poengenemed en industripark, er atbedriftene skal dra gjensidignytte av hverandre. Det gjørMo Industripark til et av destørste gjenvinningssentra iNorden. Spillvarme fra enbedrift utnyttes som fyringskildei nabobedriften ellertil å varme opp industriparkensto fiskeoppdrettsanlegg.Den største energimengdegjenvinnes ved atCO-rik gass fra Rio Docesmanganproduksjon utnyttesved Ruukki Profiler, RDMNssinterverk, FundiaArmeringsstål, Mokado ogMo Fjernvarme. I tilleggleveres spillvarme til fjernvarmenetteti Mo i Rana.Totalt ble det i 2005gjenvunnet og utnyttet enenergimengde på 390GWh. I tillegg ble 103 GWhgjenvunnet, men ikkevideresolgt på grunn avmanglende marked.Energigjenvinning – Rana-industrien 2005Samlet el-energiforbrukJernFundia Armeringsstål ASgjenvinner årlig 700 000tonn jernskrap til utmerketbygningsstål. Av annengjenvinning i parken nevnervi at slagg fra stålproduksjonenbenyttes tiltilsetning i asfalt og betongsamt fyllmasse, mensglødeskall selges til ferrolegeringsproduksjonen.Rensestøvet fra Fesil RanaMetall selges som silicastøvtil betongindustrien overhele verden.Mo Fjernvarme ASNorsk Jern Eiendom AS eier60 % av Mo Fjernvarme ASsom er Nord-Norges størstefjernvarmeanlegg og blantde største i Norge. I fjorleverte selskapet 46,2 GWh.Hovedkilden til produksjonav fjernvarme er den varmerøyken fra Fesil Rana Metallog kjølevannet fra emneovnenved Ruukki Profilersvalseverk. I alt er ca 94 %av energiemengden spillvarmefra industribedriftenei parken.I 2005 ble situasjonenspesiell på grunn av langvarigstans både ved Fesil1743 GWhGjenvunnet energi som utnyttes i dag 390 GWhGjenvunnet energi uten marked103 GWhRana Metall og RDMN (somforsyner fjernvarmeanleggetmed CO-gassen). Dervedble spillvarmeandelenredusert til 74 %, resten avvarmen ble skaffet ved åbrenne CO-gass og olje(halvparten av hvert). COgasser jo egentlig et spillproduktfra manganproduksjonen,men i dennesammenheng definerer videt som spissfyring ettersomdet meste av CO-gassensom Mo Fjernvarmebenytter, har en alternativverdi som brenngass iannen produksjon.Fjernvarme er vannbårenvarme levert til oppvarmingav bygg og anlegg. Denbenyttes av to fiskeoppdrettsanleggog til varme ide fleste større bygg i Mosentrum. Fjernvarme holderogså gågatenettet fritt forsnø og is om vinteren. MoFjernvarme gjennomførerfor tiden en større utbyggingav fjernvamenettettil nye områder i Rana(Selfors, Mjølan og Vika).Det vil øke selskapets salgmed 15 GWh. Bedriften harfått utvidet konsesjonsområdegjennom vedtak iNVE, og prosjektet støttesav Enovas varmeprogram.Lokalt erstatter fjernvarmeenten olje eller elektriskoppvarming. De lokalemiljøgevinstene er beregnettil reduserte utslipp av 15tonn nitrogenoksider og 9tonn svoveldioksid. MoFjernvarme bidrar tilreduserte utslipp av klimagassenCO2 med 15.800tonn pr år.Vannbåren varme forbedrerogså inneklimaet fordi detgir muligheter for gulvvarmeog radiatorer medlave overflatetemperaturer.Det gir god varmekomfortog hindrer støvspredningsom kan føre til ubehag ogallergiplager.Miljørapport35
- Page 1 and 2: Årsberetning2005Bedrifter i parken
- Page 3 and 4: Nøkkeltall konsernStyrets beretnin
- Page 5 and 6: det ikke skal forekommeforskjellsbe
- Page 7 and 8: Resultatregnskap for 2005 NJE ASKon
- Page 9 and 10: Konsern (1.000 kr)Morselskap (1.000
- Page 11 and 12: NoterNote 1 - Egenkapital(alle tall
- Page 13 and 14: NoterNote 7 - Mellomværende med se
- Page 15 and 16: Noterforts. Note 10 - SkattForklari
- Page 17 and 18: NoterNote 17 - Pant og garantier(al
- Page 19: Revisjonsberetning for 2005Regnskap
- Page 22 and 23: Administrasjonens kommentarEiendomA
- Page 24 and 25: Administrasjonens kommentarMIP-Kraf
- Page 26 and 27: Administrasjonens kommentarRana Ind
- Page 28 and 29: Fra utbyggingen av fjervarmenettet
- Page 30 and 31: MiljøMiljøforbedringerMiljørappo
- Page 32 and 33: MiljøMo Industripark ASMangfoldig
- Page 36 and 37: MiljøMiljøaspekter i NJE- konsern
- Page 38 and 39: MiljøLuftkvaliteten i Mo i RanaSFT
- Page 40 and 41: MiljøUtslipp til MobekkenKvikksøl
- Page 42 and 43: Bedrifter i parkenAbsanSelskapet dr
- Page 44 and 45: Bedrifter i parkenInvoicias skalér
- Page 46 and 47: Bedrifter i parkenMolab ASMolab as
- Page 48 and 49: Bedrifter i parken1 ansatt.Daglig l
- Page 50 and 51: Bedrifter i parkenOversiktskart Mo
- Page 52: Postboks 500, 8601 Mo RanaTlf. 75 1
Miljøi %1210RITMIP864209899000102030405Skader med fravær - NJE-bedrifterMiljøledelse i MIP AS: F.v. Bjørn Bjørkmo (adm.dir), Jan Georg Bang(hovedverneombud) og Terje Lillebjerka (driftsdirektør).ArbeidsmiljøetI forebyggende sikkerhetsarbeid er det et hovedmål åfå rapportert inn nestenulykkersom så følges opp itiltak.Sykefraværet i MoIndustripark AS økte i 2005fra 4,9 til 6,4 %. MIP AS haravtale med trygdeetaten ogAetat om inkluderendearbeidsliv (IA). Målet med IAer å følge opp sykmeldte, fåtil en dialog og tilby egnedearbeidsoppgaver tilpassetfunksjonsnivå.MIP AS hadde et H-tall på8,9 i 2005. De seksforegående årene var utenfraværsskader.60504030201005921981109942,43033,1200 0 0 000 01 02 0300421,48,905RITMIPRana Industriterminal ASRana Industriterminal AS(RIT) er et heleid datterselskapav Norsk JernEiendom AS, som står fordrift av industriparkens kai.Selskapet tilbyr lossing,lasting og mellomlagring avråvarer og ferdigprodukter,samt tilhørende terminaltjenester,for prosessbedriftenei Mo Industripark.I 2005 ble det losset oglastet til sammen 2.074mill. tonn fordelt på 875anløp.ArbeidsmiljøI løpet av 2005 har vi hattfortsatt stor fokus på detskadeforebyggendearbeide. Etter å ha kjørtskadefritt i ca 2,5 år fikk vito mindre skader som medførtefravær.Det har vært arbeidetintenst med å redusereskadene i RIT AS de siste treårene. Og det har gittresultater, bedriften haddeet H-tall på 21,4 i 2005.I 2004 var det 0.RIT AS hadde et sykefraværpå 11,3 % i 2005. Det ernoe høyere enn året før.Arbeidet med å reduseresykefraværet er høytprioritert i selskapet.I 2005 ble det investert i nyvannledning på kaia som vilheve vannkvaliteten. Pålagersiden ble det investert inytt telt for lagring av løfteredskaperog utgående FeSiprodukter.For å redusere kostnadeneved deponering av trevirke,ble det investert i en ny vedmaskinsom letter arbeidetmed å nyttiggjøre trevirket.I år ble det også besluttet åinvestere i en ny elektrohydrauliskbalansekran forlossing av skrap. Dennekranen skal inneha densamme kapasiteten som tokraner i dag. Dette vil væreen klar miljøforbedring somvi venter effekt av for 2006.I 2005 besluttet styret åiverksette byggingen av nyttservicebygg på kaia. Meddette bygget har RIT fått etMiljøledelse i RIT AS: F.v. Johan Hovind (hovedverneombud) ogEinar Andersen (daglig leder). HMS-leder Gunnar Rødsjø inngårogså i miljøledelsen i RIT AS.tilpasset bygg for kontorfunksjoner,garderobebygg,kantine og sanitære anleggMed utgangspunkt ikundenes krav og gjeldenderegelverk for øvrig, leggesdet stor vekt på kompetanseutviklingi RIT. Denenkelte medarbeiders kompetanseog behov forvidereutvikling dannergrunnlag for årlige opplæringsplaner,med fokuspå kvalitetsikring.I 2005 ble det tatt i bruk etnytt system for kartleggingav realkompetanse.Som et resultat av helseundersøkelseni 2004 bledet iverksatt tiltak sammensmed Helse & Sikkerhet, forå kartlegge arbeids-34
Change language