I skrivende stund

Skri esenteretI skrivende stundPraktiske aktiviteter i arbeidetmed lese- og skrivestrategierNasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

INNHOLD:1. Før skriving og lesing:Tenke med papir og blyant side 4Miniskriving. Startsetninger. Skrivestopp. Et dikt fra et dikt. Kjøleskapspoesi.Tøysefortellinger. Ordslange. Stafett.Skrive for å utforske, reflektere og beskrive side 9Tankekart. VØSL-skjema. Quiz i grupper. Hvem skal ut? Fleip eller fakta. Førlesingsloop.2. Under skriving og lesing:Skrive for å finne fokus side 15Spørreord. Ta sjansen! Les og si/skriv noe3. Etter lesing og som utgangspunkt for skriving:Leke med fakta og rydde i tankene side 17Rødt kort/straffekort. Snorkort. Løp. Veggspill. Stafett. Finn ordet. Øvebok/to-kolonnenotat. Inn i ringen. Strukturert tankekart. Styrkenotat og spoletekst.Venndiagram. Friformkart. Finn noen som … Boksskjema. Læringslogg.Etterord side 28Referanser side 31I skrivende stund– Praktiske aktiviteter i arbeidetmed lese- og skrivestrategierTonje Lien SmedbråtenTrygve KvithyldNasjonalt senter forskriveopplæring og skriveforsking© 2011ISBN 978-82-93194-00-2 (trykt)ISBN 978-82-93194-01-9 (pdf )Layout: Tibe T reklamebyråIllustrasjoner: Ståle Gerhardsen

4Før skriving og lesingTenke med papir og blyant

Tenkeskriving er en uformell, utforskende form for skriving der hovedformålet er å reflektere, få ideer,arbeide seg gjennom et fagstoff osv. Det som er felles for alle disse tekstene er at man bruker skrivinga somet tenkeredskap der skriveprosessen er et mål i seg selv, og ikke sluttproduktet. I tillegg er det et viktigtrekk med disse tekstene at de ikke er rettet mot andre lesere enn skriveren selv. Det handler om å gi rom fornye tanker og ideer, refleksjon og kreativitet, skaffe seg oversikt og sortere tanker, formulere seg gjennomideer, uten å ta større hensyn til en mottaker. Poenget er at skriveren skal slippe å tenke på sjangerkrav,rettskriving og form, men kun konsentrere seg om innholdet og refleksjonen.Selv om denne formen for skriving ikke har en mottaker i utgangspunktet, kan man ofte få mer ut av denneformen for skriving hvis teksten ikke stopper hos skriveren, men blir brukt videre, for eksempel gjennomat den blir lest opp til to-tre medelever. Da får skriveren «lyttere til egne tanker» og samtidig innblikk itankene til medelevene.Felles for oppgavene som er foreslått under er at de kan gjøres som en integrert del av undervisningssituasjonen,de trenger ikke å ta så mye tid, de knytter sammen arbeid med skriving og arbeid med fag, ogde kan brukes både som forberedelse til skriving og til lesing.Skrive seg inn på et temaEn god strategi for å mobilisere elevenes forkunnskaperog forberede dem på et bestemt tema er åfå dem til å skrive seg inn i temaet for undervisninga.Skriveoppgaven kan for eksempel formuleres slik:«Skriv alt du kan komme på om …» eller «Skriv alt duvet/tror du vet, og alt du vil vite om …» Hvis temaet forundervisninga er islam, kan en for eksempel be eleveneskrive ned alt det de vet om denne religionen på3–5 minutter. Dette er en type tekst som egner seggodt for å dele først med en til to medelever, og derettervelge ut noe som kan deles med hele gruppa.På denne måten blir tenkeskrivinga både en måte åarbeide seg inn i et tema på, samtidig som det dannergrunnlag for muntlig aktivitet i klassen.Oppsummerende skrivingEn innledende skriveoppgave kan godt kombineresmed oppsummerende skriving, der man for eksempelber elevene om å svare på følgende: «Hva har du lagtspesielt merke til?» eller «Hvilke tanker gjør du deg om…?»eller «Er det noe du ikke forstår?» Med en slik skriveoppgaveblir elevene tvunget til å reflektere rundt hvade sitter igjen med etter endt undervisningsøkt, og dekan også skaffe seg gode notater til senere bruk.5

Før skriving og lesingOrdslangeBegynn med et ord. Nestemann tar ordet og leggertil et ord til for å skape et sammensatt ord, nestemanntar siste del av det sammensatte ordet og lager et nyttord. Hold på så lenge dere klarer, hvor lang blir slangen?Ordene kan brukes videre til en fortelling ellerlignende, eller aktiviteten kan kun være en lek med ordsom øver samskriving.Skrivestafett• Lag en felles start.• Elevene skriver fortsettelsen på et ark.• Når leder gir signal, sender de arket videre og enny elev fortsetter på fortellingen.• Når signalet nå kommer, skal eleven brette arketslik at kun det hun har skrevet vil synes når hunsender arket videre.• Ved nytt signal, brettes det unna det forrige elevskrev, slik at det hele tiden kun er det den sisteeleven skrev som synes.• Gi signal når avslutningen av fortellingen skalskrives og les opp tekstene i klassen til slutt.Person, sted, tingSkap noen figurer, gjerne i samarbeid med elevene,som kan være hovedpersoner i en fortelling. Du avgjørselv hvor spesifikke beskrivelsene skal være. Du kanogså bruke bilder. Gi elevene beskrivelsene/bildeneog be dem om å velge ut en figur. Elevene skriver såen skildring av figuren. Gjør det samme med noensteder der fortellingen kan utspille seg. Plukk med degen hel haug med gjenstander, det kan være alt mulig– fra en hårspenne til et nøkkelknippe til en ost. Gi hverperson en gjenstand som de skal flette inn i fortellingasi. Denne øvelsen kan varieres med at elevene får person,sted og ting fra starten av, eller at du spesifisererat tingen for eksempel skal være mordvåpenet i enfortelling. Aktiviteten kan gjerne brukes som oppstarttil en lengre økt med kreativ skriving.8

Før skriving og lesingSkrive for å utforske, reflektere og beskriveLæringsstrategier kan brukes før et tema for å sette i gang tankeprosessene, de kan brukes underveis for åbeskrive og utforske og de kan brukes i etterkant for å organisere, huske og bearbeide ny kunnskap.TankekartTankekart er en velkjent læringsstrategi som oftebrukes ved introduksjon til et nytt tema eller en skriveoppgave.Det ustrukturerte tankekartet fungerer somen brainstorming der hodet tømmes for alle ideer ogtanker. Her er det ingen spesielle krav til struktur elleroppbygging. Det strukturerte tankekartet organisererstoffet slik at elementer som hører sammen plasseresi samme boble eller boks. Disse boblene kan igjen haunderkategorier for tema som hører inn under hovedboblene.Dette skaper en ryddig og god oversikt overtemaet. Tanke kartet er visuelt og hjelper spesielt visuelleelever til å organisere og huske fagstoff (jf. teorierom ulike læringsstiler).VØSL-skjemaDette er en notatteknikk som setter fokus på hva elevenevet, hva de ønsker å lære, og hva de har lært nårlæringsaktiviteten er ferdig.• Elevene lager fire kolonner på et ark.• Kolonne 1 er «Jeg vet», kolonne 2 «Jeg ønsker ålære», kolonne 3 «Slik vil jeg lære» og kolonne fire«Jeg har lært».• Elevene snakker om hva de vet fra før og fyller inni kolonne 1.• Elevene finner ut hva de vil lære og fyller inn ikolonne 2.• Elevene finner ut hvordan de vil lære og hvor dekan finne svar, og fyller inn i kolonne 3.• Etter lesing/læringsaktivitet fyller elevene inn hvade har lært i kolonne 4.VØSL-skjemaet er et godt utgangspunkt for en skriveoppgave om temaet. Gjennom skjemaet har elevene fåttryddet opp i «gammel» kunnskap og utviklet ny. Ved å bruke skjemaet som en disposisjon, og da spesielt kolonne1 og 4, kan elevene skrive en fagtekst om temaet.Jeg vet … Jeg ønsker å lære … Slik vil jeg lære… Jeg har lært ..9

Før skriving og lesingEn av de viktigste faktorene som må være til stede for at læring skal skje, er at elevene klarer å knytte dennye kunnskapen sammen med kunnskap de har fra før. For å få til dette er det viktig å få fram bakgrunnskunnskapen,slik at de også er forberedt på aktiviteten som kommer. I denne fasen kan det også være naturligå introdusere noen nye begrep. Variasjon av aktivitetene man bruker for å få fram bakgrunnskunnskapenvil i mange tilfeller virke motiverende på elevene.Quiz i grupperEn quiz med svaralternativer for å få en introduksjontil nytt stoff. Lag spørsmål med tre svaralternativer derett er riktig. Begynn med det generelle (bakgrunnskunnskap)og gå over i det mer spesifikke. Elevenesitter i grupper og svarer sammen. Hver gruppe får treark med A, B og C på og holder opp den bokstaven demener representerer det riktige svaret.HENRIK IBSENHvem skal ut?En konkurranse for å få en introduksjon til nytt stoff.Kan også brukes som repetisjon. Oppgavene kan blibesvart muntlig eller skriftlig, alene eller i grupper.• Finn tre personer/saker/ting som hører sammen.• Finn en person/sak/ting som ikke hører sammenmed disse.• Finn bilder som representerer hver av dem.• Oppgaven blir å finne ut hvem som skal ut oghvorfor.A:ETDUKKEHJEMB:NAIV. SUPERC:MARKENSGRØDESKJØNNLITTERATURA:Det var en gang i KarupKro en pike som hetKarenB:Vi har alle opplevd bådegode og dårlige lærere.I dag er det vedig fåskoler som gir elevenemulighet til å vurderelærerne sine.C:Hjortebrølene fraGryt dalen er kjent i helelandet. Men hvilkenfremtid har dette storenaturreservatet i Orkdal?Hvem skal ut?Forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, forfatteren Knut Hamsun,forfatteren Henrik Ibsen eller forfatteren Sigrid Undset?Svar: Alle unntatt Henrik Ibsen har fått Nobelprisen ilitteratur, så Henrik Ibsen skal ut.10

Før skriving og lesing11

Før skriving og lesingFleip eller fakta / Ta sjansen!En konkurranse som forbereder elevene på teksten/begrepene som kommer. Kan enten utføres som enfysisk aktivitet eller med papir og blyant.• Lag «fleip eller fakta»-utsagn fra teksten/temaet• Variant 1, Fleip eller fakta: Elevene står ved pultenesine. Du leser opp et utsagn. Hvis det er fakta, blirelevene stående. Er det fleip, setter de seg ned påstolen.• Variant 2, Ta sjansen!: Elevene får arket medutsagnene og skal «ta sjansen» på om utsagneneer fleip eller fakta.Dere går ikke gjennom hva som er riktig, elevene måselv finne svarene i teksten etterpå og skrive ned deriktige påstandene.Påstand: Fleip FaktaHitler ble født i Berlin i 1889Hitlers mor fikk kreft og ble behandlet av enjødisk legeHitler hadde åtte søskenHitler prøvde å komme inn på kunst akademiet iWien, men ble ikke antattHitler tjente til livets opphold som kunstmaler ien periode i ungdommenHitler kom til makta i Tyskland i 1940Tyskland invaderte Polen 1. september 1939I løpet av krigen ble det det dreptseks millioner jøderSlaget ved Stalingrad ble en stor seier for HitlerFørlesingsloopDette er et spill med spørsmål- og svarkort. Elevenefår forberedt seg på noen begrep og betydningen avdisse før de går inn i selve teksten.• Lag spørsmål og svar til temaet. Det er viktig atbåde spørsmål og svar er tydelige (gjenta spørsmåleti svaret).• Skriv et spørsmål nederst på et kort, skriv svaretøverst på neste kort og det neste spørsmåletnederst på samme kortet osv. Svaret på det sistespørsmålet i loopen skriver du øverst på kortetmed det første spørsmålet.• Elevene fordeler kortene mellom seg. Gi beskjedhvis du vil at et spesielt spørsmål skal starte.Elevene legger ut kortene i rekkefølge ettersomde svarer. Har de gjort det riktig, vil alle kortene tilslutt ligge på bordet, og de finner svaret til detsiste spørsmålet på kortet med det første spørsmålet.• Loopen kan lett endres til en etterlesings-/repetisjonsloop ved å ta bort spørsmålsformuleringenei svarene (se understrekinger ieksempelet).• Med litt øvelse kan elevene lage en slik loop selv.• Begrepene fra loopen er et godt utgangspunkt foren skriveoppgave. Gjennom å kjenne definisjoneneav ulike begrep, vil elevene kunne skrive en fagtekstom emnet.Hitler led av Parkinsons sykdomHitler ble forsøkt drept av sine egne i et attentat20. juli 1944Hitler ble henrettet i rettsoppgjøret etter krigen12

Før skriving og lesingSvar: Alle kart er unøyaktige fordi det er umulig å overføreden kuleformede jorda til et flatt kart.Svar: Globusen er delt inn i breddesirkler og meridianerfordi disse til sammen danner et gradnett som gjør at vi kangi nøyaktig posisjon for alle punkter på jorda.Spørsmål: Hvilken fasong har jordkloden?Svar: Jordkloden har samme fasong som en kule.Spørsmål: Hvordan ligger polpunktene i forhold til ekvator?Svar: Polpunktene ligger på 90°N og 90°S fra ekvator.Spørsmål: Hva er en globus?Svar: En globus er en forminsket modell av jordoverflaten.Spørsmål: Hva er 0-meridianen?Svar: 0-meridianen er den meridianen som går gjennomGreenwich-observatoriet i London.Spørsmål: Hva er ekvator?Svar: Ekvator er en tenkt ring som deler jordkloden i tohalvkuler.Spørsmål: Hvor mange grader østover og vestover kan vidra?Svar: Vi kan dra 180 grader østover og 180 grader vestover(til sammen 360 grader).Spørsmål: Hva heter de to halvkulene jorda er delt i?Svar: De to halvkulene jorda er delt i heter den nordlige ogden sørlige halvkule.Spørsmål: Hva viser målestokken på et kart?Svar: Målestokken på et kart viser oss forholdet mellomen avstand vi måler på kartet og den samme avstanden ivirkeligheten.Spørsmål: Hva er en breddesirkel?Svar: Breddesirkler er sirkler på globusen som ligger paralleltmed ekvator.Spørsmål: Hva er en meridian?Svar: Meridianer er sirkler på globusen som går fra nordpolentil sørpolen.Spørsmål: Hva betyr målestokken 1:50000?Svar: Målestokken 1: 50000 betyr at 1 cm på kartet er 50000cm (=500 m) i virkeligheten.Spørsmål: Et kart har målestokken 1:5000 og et annet karthar målestokken 1:100000. Hvilket kart viser det størsteområdet?Svar: Kartet med målestokken 1:100000 viser det størsteområdet.Spørsmål: Hvorfor har vi delt inn globusen i breddesirklerog meridianer?Spørsmål: Hvorfor er alle kart unøyaktige?13

Før skriving og lesingBISON-blikkDenne aktiviteten er en huskeregel for å forberede segpå tekstens innhold før man begynner å lese. Leserenfår et overblikk over teksten, får aktivert bakgrunnskunnskapog er «påkoblet» før selve lese aktivitetenbegynner. Å lese en tekst med BISON-blikk innebærerat man ser på og snakker om:B – bilder/illustrasjonerI – ingress/innledningS – slutt/sammendrag/siste avsnittO – overskrifterN – NB-ordGjør dette sammen med elevene de første gangene,så kan elevene gjøre det i par eller grupper, før de etterhvert også kan gjøre det individuelt. Etter en rundemed BISON-blikk kan elevene ha en tenkeskrivingsaktivitetder de skriver ned noe av det de har fått medseg. Etter de har lest selve teksten, bør de gå tilbake tiltenkeskrivinga si og se om teksten handlet om det detrodde på forhånd.14

Under skriving og lesingSkrive for å finne fokusDet er viktig å være aktiv i alle ledd av læringsprosessen. Gjennom bruk av ulike læringsstrategier ogsåunderveis i arbeidet med en tekst vil man i større grad kunne bearbeide den informasjonen man arbeidermed. Læringsstrategiene fungerer også som struktureringsverktøy.Les med fokus: SpørreordEn leseteknikk for å holde fokus under leseaktivitetenog konsentrere seg om en ting.• Elevene sitter i grupper.• Hver elev får et kort med et spørreord og har dafått sin oppgave og sitt fokus for lesingen.• Mens de leser, noterer de ned stikkord og/ellersetninger som svar på sitt spørsmål.• Når teksten er lest ferdig, forteller hver elev, medutgangspunkt i sitt spørreord, hva de har funnetut. Elevene kan her velge å skrive ned det som blirfortalt, eller kun lytte.• Elevene kan bruke informasjonen de har fått frade forskjellige deltagerne på gruppa til å skape enfagtekst sammen eller individuelt. Spørreordenefungerer da som en sjekkliste på om de har med detviktigste. De kan også ha en tenkeskrivingsaktivitetsom beskrevet tidligere i heftet.• Bruk de ulike spørreordene til å differensiere. (Eks.når er enklere enn hvorfor).• Lesesenteret (www.lesesenteret.no) har forslag pårollekort som kan brukes både til skjønnlitteræretekster og fagtekster.Les med fokus: Ta sjansen!Dette er en teknikk for å få fokus under lese aktiviteten.Elevene prøver å finne ut om svarene deres fra «Tasjansen!» (se Før lesing/skriving, side 12) er riktige ellergale, og retter fleipeutsagnene før de skriver dem ned.Hvem? Hva? Når?Hvor? Hvorfor? Hvordan?15

Under skriving og lesingLes og si/skriv noeDette er en teknikk for å ha fokus under leseaktivitetenog formulere egne tanker om det som blir lest, entenmuntlig eller skriftlig, eller begge deler.• Elevene sitter i grupper.• En elev leser et avsnitt.• Eleven til høyre sier noe om det avsnittet somnettopp er lest, eller alle elevene skriver noe omdet som nettopp er lest før de deler det i plenum.• Bruk gjerne startordene under.• Slik fortsetter de til teksten er lest.Dersom noen elever ersvært ubekvemme med ålese høyt for andre kan duha andre regler. De som ikkevil lese kan uansett si ellerskrive noe om det de andreleser.• Det handler om …• Jeg har lært/hørt …• Det står i boka at …• Jeg tenker/tror at …• Jeg lurer på hvorfor …• Jeg tror at hovedideen er …• Det var rart at …• Det var spennende at …16

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingLeke med fakta og rydde i tankeneDe ulike læringsstrategiene skal gjøre elevene bedre rustet til å huske fagstoffet. Etter man har lest ferdigen tekst er det viktig å organsiere og reorganisere kunnskapen man sitter med. For å forstå fagstoffet er detsvært viktig å øve på fagbegrep. Begrepsforståelsen vil gjøre elevene bedre rustet til å forklare fagstoffetmuntlig og skriftlig senere. Fysiske eller praktiske oppgaver med et element av konkurranse vil i mangetilfeller virke motiverende for elevene. Når de lager sitt eget materiell vil de være nødt til å øve seg på åforklare begrepene og øke sin egen forståelse.Rødt kort / StraffekortEt spill som egner seg til å øve faktakunnskap.Konkurranse skaper motivasjon og engasjement.• Lag spørsmål/svar til et tema – skriv dette påsamme side på et kort i papp. Man kan også brukebegrep med definisjoner, eller gloser medoversettelse osv.• Samme antall spørsmålskort henges i hver sin endeav ei snor med et straffekort i midten.• Før spillet settes i gang, avtales «straffen»(10 armhevinger, synge «Forelska i lærer’n» til læreren,løpe rundt skolen …)• Per leser opp det første spørsmålet på sin ende avsnora. Hvis Kari svarer riktig, hopper Per inn tilneste kort. Hvis Kari svarer feil, blir Per stående ogskal stille det samme spørsmålet når det er hanstur igjen. Per og Kari stiller spørsmålene annenhvergang.• Den som først tar i straffekortet, har ikke klart sineoppgaver og må utføre straffen.• Gjennom øving på sentrale begrep og spørsmålfra temaet, vil elevene stå bedre rustet til åformulere seg i en skriveoppgave senere.• Elevene kan med litt øvelse lage kortene selv.17

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingSnorkortEn taktil oppgave som er godt egnet til begrepsinnlæring.• Klipp ut et stykke kartong og klipp like mange hakkpå hver av langsidene.• Skriv spørsmål/begrep på den venstre langsiden.• Skriv svarene/forklaringene hulter til bulter på denhøyre langsiden.• Fest en hyssing i kartongen.• Trekk tråden fra baksiden og inn i det øverstehakket på venstre side. Trekk tråden til svaretpå den høyre siden. Trekk tråden til denandre hakket på venstre side osv.• Husk at du tegner på fasiten på baksida etterdu har gjort oppgaven riktig en gang.• Hvis du har gjort oppgaven riktig, vil trådendekke strekene du har tegnet opp som fasit.LøpEn faglig postløype som er godt egnet tilelever som trenger bevegelse.• Lag spørsmål som du skriver på store ark.• Avtal med elevene hvor postene skal henge.Skriv oversikten på tavla.• Elevene sendes ut i løypa og går fra post til postfor å svare på spørsmålene. Kan de ikke svaret, måde innom klasserommet for å slå opp svaret ellersnakke med læreren.18

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingStafettEn motiverende og aktiv lagkonkurranse.VeggspillEn konkurranse som er godt egnet til stoff som kandeles inn i ulike kategorier.• Kategoriene skrives på store ark som henges opppå veggen.• Lag oppgaver der svaret alltid er en av kategoriene.• En elev leser oppgavene.• To eller flere elever har hver sin fluesmekker ogforsøker å slå fortest mulig på riktig kategori.Eksempel: Elevene skal lære seg forskjeller på denkatolske, den ortodokse og den lutherske kirke. Skrivde tre begrepene på store ark, og lag utsagn sompasser på kun en av kategoriene. Du kan også skriveutsagn som passer på to kategorier og la elevenebruke håndflatene eller to fluesmekkere til å slå med.• Lag oppgaver, gjerne oppgaver med tre svaralternativer,det er enklere for lærer å administrere.• Deltagerne står på den ene enden av banen.Instruksjonsarkene ligger opp ned foran dem.Oppgavene (ett ark per gruppe) ligger på denandre enden av banen der læreren står.• Deltageren trekker et instruksjonsark, løper overbanen mens han utfører instruksjonen.• Ser på første spørsmål. Bestemmer seg for om a, beller c er rett. Går til lærer og sier «1a». Lærer nikkerhvis det er rett og eleven setter en ring rundt 1a,løper tilbake og sender ut nestemann på laget.Hvis det er feil, skriver han ingenting og løpertilbake og sender ut nestemann, som også måsvare på oppgave 1.• Laget som har svart riktig på alle oppgavene førstvinner.Instruksjoner som kan stå på arkene kan være:• Snurr rundt ti ganger før du løper• Løp med høye kneløft og klapp hendene overhodet• Løp baklengs• Hink på ett bein• Hopp med samlede bein• Gå med museskritt19

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingFinn ordetEt lagspill der elevene får øvd seg på å forklarebegrep.• Lag en tabell i word og skriv inn de nyefagbegrepene.• Klipp fra hverandre lappene.• Elevene bør jobbe med begrepene i forkant ogskrive ned forklaringer/definisjoner.• To og to elever spiller mot hverandre. Lag 1begynner. Lag 2 setter stoppeklokka på ett minutt.Spiller A på lag 1 trekker en lapp og forklarer ordetpå lappen, uten å si ordet. Spiller B på lag 1 gjetter.Når han har rett, trekker spiller A en ny lapp osv.Det er om å gjøre å klare så mange begrep sommulig i løpet av ett minutt. Etterpå er det lag 2 sintur. Neste gang det er lag 1 sin tur, er det spiller Bsom forklarer og spiller A som gjetter.• Understrek at forklaringene skal være faglige ogrelevante!Eksempel på begrep:Tema: FilmAction Anslag AnimasjonDreiebok Manus KronologiPanorering Rulletekst KryssklippingStoryboard Regissør DokumentarTema: SakprosaIngress Påstand KilderAvsnitt Temasetning MotargumentSirkelkomposisjon Argument KommentarsetningObjektiv Disposisjon RelevantTema: 2. VerdenskrigLynkrig De allierte KamikazeangrepAksemakt Konsentrasjonsleir EkspansjonInvasjon Holocaust GettoOkkupasjon Kapitulasjon Arisk20

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingØvebok/to-kolonnenotatDette er en notatteknikk der elevene får definert ogformulert begrep, og kan teste seg selv eller andreetterpå.• Brett et ark og klipp den ene delen til små luker.• Skriv begrepet på forsiden av luken og forklaringeninni. I et to-kolonnenotat skriver du forklaringen vedsiden av begrepet.• Bruk begrepene og forklaringene som utgangspunktfor en fagtekst. Da får elevene også øvelse ihvordan de setter begrepene i sammenheng medhverandre.Inn i ringenEn aktivitet der elevene må si noe om hva de har lærtog lytte til de andre.• Alle står i en ring. En etter en tar et skritt fram ogsier noe som de har lært om temaet. Alle skal sinoe, og det er lov å si det samme som noen andre.• Lærer kan eventuelt skrive ned det som blir sagt,eller elevene kan skrive referat av øvelsen etterpå.Disposisjon ogskrivemalerEtter at elevene har arbeidet med fagstoffet på uliktvis, skal de ofte bearbeide kunnskapen videre i enfagtekst der de både skal vise fagkunnskap og evnetil å reflektere og utforske videre. For å kunne skriveen god tekst er de fleste avhengig av en god disposisjonsom setter rammer for skrivingen. Bearbeidelseog disponering av fagstoffet i flere omganger vil ogsågjøre at man fjerner seg fra originalkilden og hellerformulerer seg mer med egne ord. Dette er viktig iforhold til å bruke kilder riktig, men det er også enforutsetning for å kunne bruke fagkunnskapen i egnerefleksjoner. En del elever trenger støtte i forhold tilhvordan de kan bygge opp teksten. Gjentatt modelleringog støtte underveis i prosessen vil hjelpe disseelevene til å strukurere tekstene sine bedre.Strukturert tankekartDet strukturerte tankekartet organiserer stoffet slikat elementer som hører sammen plasseres i sammeboble eller boks. Dette skaper en ryddig og god oversiktover temaet og er dermed et godt utgangspunktsom disposisjon for en fagtekst. Hvis hver boble ellerboks også blir nummerert etter når i teksten de skalkomme, vil dette bli en oppskrift som blir enkel forelevene å følge, fordi de vet rekkefølgen på det de skalskrive om.21

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingStyrkenotat og spoletekstEt styrkenotat fungerer på samme måte som etstrukturert tankekart, men i styrkenotatet er de ulikenivåene satt opp i listeform i stedet for i en visuell utforming.Styrkenotatet er ei ordna liste der hoved ideener styrke 1, mens detaljene er styrke 2 og 3 osv. Deter ofte en smakssak om elevene ønsker å bruke detstrukturerte tankekartet eller styrkenotatet, menelevene bør få opplæring i begge slik at de selvkan velge den læringsstrategien de foretrekker.Spoleteksten tar gjerne utgangspunkt i detstrukturerte tankekartet eller styrkenotatet.Spoleteksten er et godt hjelpemiddel nårelevene skal lære å skrive fagtekster ellerargumenterende tekster, og fungerer som eioppskrift eller en disposisjon for teksten. Tar manutgangspunkt i styrke notatet vil spoleteksten byggesopp slik:Innledning:• styrke 1+2+2+2+2Hoveddel:• styrke 2+3+3+3• styrke 2+3+3+3• styrke 2+3+3+3Avslutning:• styrke 1+2+2+2Når elevene behersker sjangeren, trenger de ikkelenger spoleteksten, men i en startfase av opp læringakan spoleteksten fungere som en trygg ramme rundtskrivinga.22

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingVenndiagramEn skriveaktivitet der elevene må kunne sammenligneto element/saker.• Lag to sirkler som delvis overlapper hverandre.• Elevene fyller ut sirklene med hva som er likt (derde overlapper) og ulikt (resten av de to sirklene).• Venndiagrammet er et godt utgangspunkt for enargumenterende tekst der man kan drøfte de toelementene opp mot hverandre. Diagrammet kanfungere som en disposisjon ved at man først skriverom det som er unikt for hver av elementene og tilslutt sammenligner, eller man kan gjøre detunderveis.23

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingFriformkartEn tegne-/notatteknikk der elevene får bearbeidetstoffet og trukket ut den viktigste informasjonen.• Elevene tegner notater (strekmenn, symboler osv.)fra det de har lest.• Tegningene trenger ikke være forståelige for utenforstående,kun tegneren selv må forstå hva hanmener.• Med støtte i friformkartet skal de kunne gjenfortellemuntlig og skriftlig om det de har lest.Friformkartet fungerer da som en disposisjon.Finn noen som ...En aktivitet der elevene må forklaremed egne ord og er fysisk aktive.• Lag spørsmål om det elevene skalkunne etter å ha lest teksten.• Elevene går rundt i klasserommetog spør hverandre. Når de har fåttsvar, må eleven som har forklartsignere.• Bruk arket som en skrivemaletterpå. Hver av rutene kan da bliavsnittet i en tekst, og den førstekolonnen kan gjøres om tilsetningsstartere.Finn noen som kan… Bevis/Forklaring Signatur… si tre ting om Hitlersoppvekst og/eller familie… forklare hva som ligger i Hitlersrasepolitikk og hvorfor dennepolitikken fikk store konsekvenserfor jødene i Europa… si tre ting som kjennetegnetkrigføringen mellom Tyskland ogStorbritannia… fortelle om slaget ved Stalingradog hvorfor dette regnes somet stort nederlag for Hitler… fortelle om Hitlers siste dagerog hvordan han døde1.2.3.Hva?Hvorfor?1.2.3.Hva?Hvorfor?Hva skjedde?Hvorfor døde han?24

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingBoksskjemaEn notatteknikk der elevene selv må formulere ogskrive ned det de anser som viktigst fra hvert tema.• Del et A3-ark i flere ruter/bokser. I midten skriver duned hovedtemaet. I rutene rundt skriver du innundertema.• Elevene fyller ut skjemaet med stikkord, begrepsforklaringer,tegninger, figurer osv.• Hvis man legger ned litt arbeid i skjemaet, er detfint å bruke til repetisjon og som utgangspunktfor skriveoppgaver. Hver rute i skjemaet kan da blitil et avsnitt i en tekst, og skjemaet fungerer somen disposisjon.Sola og fusjon Planeter, stjerner, satelitter Galakser Gravitasjon og ellipsebaneFordypningsoppgaven dinÅrstideneuniversetBig Bang og mørk energi Flo og fjære Måne- og solformørkelse25

Etter lesing og som utgangspunkt for skrivingLæringsloggBegrepet «logg» brukes ofte som en samlebetegnelsepå alle typer uformell skriving, og i likhet med andreformer for tenkeskriving så er ikke formålet med loggskrivingat skrivingen skal vurderes, verken innholdeteller språket. Man kan bruke logg for å skrive nedfaglige refleksjoner i etterkant av en aktivitet, bådeindividuelle aktiviteter og gruppeaktiviteter.Loggen gir rom for refleksjon og ettertanke, samtidigsom den også kan være et grunnlag for dialog mellomelev og lærer hvis loggen leveres inn. Den kan gi dokumentasjonpå elevens faglige utvikling, og den bidrartil å gi et metaperspektiv på egen læring. Gjennom åskriftliggjøre sine erfaringer og tanker har en mulighettil å gå tilbake og studere sin egen utvikling og læring.Formålet med en logg kan oppsummeres med trehovedfunksjoner:etter noe har skjedd ha behov for å skrive det nedrett og slett for å huske det. I den første fasen er fokusgjerne på å dokumentere og beskrive, og notatenekan ofte være ustrukturerte og lite reflekterte. Mensenere, for eksempel ved dagens slutt eller etter at enhar avsluttet et større arbeid, kan en gå tilbake til denspontane loggen og velge ut noe en vil konsentrereseg om, fordype seg i og skrive videre om i en reflektertlogg.Rent praktisk kan dette organiseres ved at man haret todelt ark med en side for spontanloggen og enside for refleksjoner knyttet opp til denne, noe som giroversikt over begge nivåene og gjør det mulig å gå tilbakeog se sammenhengene. Mellom disse to fasenekan også lærer og medelever komme med innspill ogspørsmål som man kan ta utgangspunkt i når manarbeider med den reflekterte loggen.• å ta vare på inntrykk, observasjoner, episoder oglignende fra undervisningsaktivitetene• å danne grunnlag for refleksjon• å være til hjelp i egenvurderingFor å få best mulig utbytte av loggskrivinga, kan detvære nyttig å dele den inn i to faser, den spontaneog den reflekterte loggen. Ofte vil en umiddelbart26

EtterordHva er det vi gjør når vi skriver?Hva er hensikten med de ulike skriveoppgavene vi gir i skolen?De siste tiårene med skriveforsking, der fokus i størregrad har blitt rettet mot skriveprosessen enn selvesluttproduktet, har bidratt til større innsikt i hva vi faktiskgjør når vi skriver. Hvordan planlegger, formulererog bearbeider vi tekstene våre? Er skriveprosessen likfor alle, eller bruker vi ulike skrivestrategier? Vi vil forsøkeå oppsummere noe av kunnskapen vi har omhvordan vi ter oss når vi skriver. Dette er vital kunn skapfor planlegging og tilrettelegging av opp læringen,og vi tror også det er viktig at denne kunnskapen blirelevenes kunnskap, slik at de i større grad kan overvåkesin egen skriveutvikling og læring.Gode tekster blir sjelden skrevet rett ned, de er omarbeidetflere ganger. Dette er en viktig innsikt elevenebør få så tidlig som mulig i sitt skrive utviklingsløp,spesielt fordi det på mange måter strider mot hvordanmange elever tror man utvikler skriveferdigheter.Målet for skriveopplæringa er altså ikke at eleven skalkunne skrive ned en tekst som ikke trenger omarbeiding.Jo mer erfaren man blir som skriver, joflere ganger reviderer man tekstene sine. Elevenetrenger hjelp til å utvikle det vi med fag terminologikaller revisjonskompetanse. For å utvikle revisjonskompetansemå det skapes en forståelse for atskriveprosessen består av ulike faser. Skriveprosesseninnledes ofte med en planleggingsfase eller idéfaseog ender forhåpentligvis med en ferdigstillingsfase.Mellom disse ytterpunktene veksles det mellom kreativefaser (der man produserer tekst) og analytiske faser(der man leser gjennom og reviderer). Elevene trengerulik støtte avhengig av om de er i idéfasen, revisjonsfaseneller ferdigstillingsfasen.Mange av tipsene i dette heftet er forslag til undervisningsaktiviteterder elevene kan arbeide konkret medulike deler av skriveprosessen. Tipsene er organisertetter en tredelt modell; det man gjør før, under ogetter arbeidet med en tekst.Som skrivere benytter vi ulike skrivestrategier. Noenskrivere er i stand til å utarbeide en disposisjon somde i grove trekk følger når de utformer teksten sin,mens andre skrivere ikke klarer å forestille seg hvordanteks ten vil bli før de skriver den. Både planleggerenog kaosskriveren finnes i hver enkelt klasse, og mangeelever vil befinne seg mellom disse ytterpunktene. Inoen grad kan elevene øves opp i å planlegge tekstenesine, og elever som har utviklet et repertoar avskrivestrategier står bedre rustet til å variere strategienetil ulike skriveformål. Skrivestrategier varierer ikkebare fra person til person, men er også avhengig avhva man skal skrive, hvor mye tid man har, hvem somskal lese det – altså hvilken skrivesituasjon man er i.Et annet viktig moment for skriveopplæringa som vivil trekke fram her, er at alle som skriver opplever periodiskskriveblokkering. Skriveblokkering er normalt!Det er ikke bare noe «jeg sliter med» eller noe sombare rammer den uerfarne skriver. Tipsene i heftet kanvære til hjelp for å arbeide med skrivingen underveisgjennom varierte og strukturerte oppgaver. På denmåten vil elevene øve opp strategier, slik at de kanovervinne den handlingslammelsen vi alle kan føle imøtet med det store hvite arket som skal fylles medtekst.27

I heftet har vi samlet en rekke tips til hvordan vi somlærere kan lage varierte og meningsfulle skriveoppgaverfor elevene. For at en skrivesituasjon i skolenskal oppleves som meningsfull er det viktig at lærerenhar tenkt grundig gjennom oppgaven som elevenefår: Hva er hensikten med oppgaven, og hvordan skaldette kommuniseres til elevene? Et didaktisk hjelpemiddelfor å reflektere over ulike skrivesituasjoner iskolen er den såkalte skrivetrekanten. Den er utvikletav forskere i SKRIV-prosjektet (Smidt 2008, 2010), ogden deler skriving inn i tre aspekter – formål, innholdog form – og illu strerer sammenhengen mellom dem.Skrivetrekanten er utviklet med autentiske skrivesituasjonersom forbilde, og når vi skriver utenforskolen – altså ikke i opplæringsøyemed – så har skrivingalltid et formål. Vi skriver fordi vi har behov for åskrive, og ofte er dette kommunikative formål. Enten viskriver et klagebrev på busstilbudet der vi bor, et referatetter et møte i foreldrerådet eller en tekstmeldingtil en venn, er dette tekster med et reelt kommunikativtinnhold myntet på autentiske lesere. Mye avden skrivinga vi driver med i skolen mangler denneautentiske, kommunikative hensikten. SKRIV-forskerneslår fast at tekstens formål har vært underkommuniserti skriveopplæringa. Dette handler om spørsmål som:• Hvorfor skriver eleven denne teksten?• Hva skal den brukes til?• Hvem skal lese den?• Hvordan skal den vurderes?For de fleste tekster som skrives i skolen, vil lærerenvære mottaker, men i noen tilfeller kan det være hensiktsmessigå iscenesette skrivesituasjoner med andremottakere. Det kan blant annet oppleves som litemeningsfylt å skrive om et tema læreren er ekspert på.Da får læreren en dobbeltrolle, både som mottaker avtekstens innhold og som ekspert og vurderer av detsamme innholdet. For å unngå dette, kan elevene fåoppgaver som å:• skrive brev til en spesiell person, firma eller offentliginstans (f.eks. et klagebrev når bussen ikke kommer)• forklare et faglig tema for andre elever, gjerne tilyngre elever som ikke har like mye kunnskap somskriveren• skrive leserinnlegg til lokalavisa eller skoleavisa omnoe som engasjerer elevene• publisere innlegg til en gruppe som elevene følgerpå twitter, facebook eller andre sosiale medier• publisere teksten i klasserommet for de andreelevene, enten muntlig eller skriftligMed slike oppgavevinklinger får teksten en autentiskmottaker og skrivehandlingen et tydeligdefinert formål. Dette kan bidra til å unngå såkaltetomgangstekster, det vil si tekster som ikke kommerav flekken, som kun møter én leser og som ender iskolesekken eller lærerens skuff. Elevene må også fåkjennskap til hva som skal skje med slutt produktet.Noen ganger skriver vi for å reflektere og få tankenened på papiret, og ikke for at noen andre skal leseteksten vår. I slike skrivesituasjoner er det unaturlig forelevene å skrive til eksterne mottakere, og det må devite når de starter skrivingen sin.Tekstens innhold har sammenheng med formåletmed teksten, det vil si hvem som er mottaker av teksten,hvorfor eleven skriver teksten og hva den skalbrukes til. For å skrive en god tekst, og for at skrivingaskal oppleves som meningsfull, er det til stor hjelp ateleven får en tydelig og avgrensa oppgave. Elevenemå også hjelpes til å få et relevant innhold gjennom28

Skrivetrekantenå aktivere tidligere kunnskap og tilegne seg ny, f.eks.gjennom ulike førskrivings aktiviteter og hjelp til å letei kilder.Et eksempel på en oppgave som er tydelig avgrensetog som mange elever kan ha noe å si om, er hvis manetter et besøk i en dyrehage får følgende oppgave:«Argumenter for eller imot at dyr kan holdes i bur.»For at elevene skal ha noe å skrive om, er det viktigat man samtaler om de inntrykkene man fikk underbesøket før elevene setter i gang med å skrive. Denneoppgaven er god fordi den er knyttet til en førskrivingsaktivitet:den er spesifikk, inviterer skriveren tilå ta standpunkt, samtidig som det er et tema somkan engasjere elevene. Et annet viktig moment er atdette er en oppgave som ikke har en entydig fasitsom læreren besitter: det er ikke bare ett riktig svar,noe som gjør at læreren fungerer som en relevantmottaker av teksten. Til en slik oppgave kan man ogsådefinere andre autentiske mottakere som elevene kanhenvende seg til, for eksempel kan elevene bli bedtom å skrive et brev der de argumenterer for sitt syntil dyrehagen, til dyrevernsaktivister eller til politikere.Denne typen argumenterende skriving kan brukes påde fleste trinn.Den tredje siden av trekanten, tekstens form, handlerikke om rigide sjangerkrav, men om å gi elevene29

forbilder og mønstre for hvordan de skal skrive tekstensin. Elevene trenger kunnskap om ulike sjangre, bådefortellende tekster og argumenterende tekster. Barnblir imidlertid tidlig kjent med ulike former for fortellinger,men vi kan ikke forvente at elever på barnetrinnetvet hvordan en argumenterende tekst ser ut. Elevenemå derfor få hjelp til å se hva slags form en slik tekstkan ha. Noen har kanskje opplevd at et ensidig fokuspå form og sjangerkrav kan være begrensende oghemme kreativiteten, så det er derfor viktig at manviser de ulike mulighetene som finnes innenfor deulike formene for skriving i stedet for å fokusere påbegrensningene.For å bli gode skrivere, er det viktig at man bådeleser mye og samtaler om tekster. Disse samtalenebør fokusere både på innhold og på tekstens form.Bruk av eksempeltekster og modellering er god hjelpfor alle. Svake skrivere er mer avhengige av og følgerofte eksempeltekstene mer slavisk, mens mer erfarneskrivere i større grad er i stand til å løsrive seg fra mønstreneog være kreative. Tekstens form står i et samspillmed tekstens formål og innhold.I dette heftet er det samlet en rekke aktiviteter medlesing, muntlighet og skriving som vil kunne bidratil variert undervisning som tar sikte på å utvikleelevenes helhetlige tekstkompetanse. Tipsene kanbrukes som de er eller de kan tilpasses ulike fag ogundervisnings situasjoner der det leses, snakkes ogskrives. Utviklingen av elevenes helhetlige tekstkompetanseer noe av det viktigste vi driver med i skolen.Den brede, helhetlige tekstkompetansen er en tilgangskompetanse:ikke bare er det er en forutsetningfor all læring i skolen, det er også en forutsetning fordeltakelse arbeidslivet og for deltakelse i samfunnet.Trondheim, 20.10.2011Trygve Kvithyld30

ReferanserBøker:Birkenes og Østensen (2006):Underveis. Geografi 8.Oslo: Gyldendal Norsk ForlagBlichfeldt, Heggem og Larsen (2006):Kontekst 8–10 Basisbok.Oslo: Gyldendal Norsk ForlagBunting og Lund (2006):Mill – Mange Intelligenser – Læringsstiler –Læringsstrategier.Oslo: PEDLEX Norsk SkoleinformasjonBunting og Knudsen (2011):Blanke ark – en ny sjanse.Kristiansand: HøyskoleforlagetDysthe og Hoel (2010):Skrive for å lære. Skriving i høyereutdanning.Oslo: Abstrakt forlagHoel (2008):Skriving ved universitet og høgskolar.Oslo: UniversitetsforlagetHolm og Løkken (2007):Zeppelin 6. Språkbok.Oslo: H.Aschehoug & CoLorentzen og Smidt (2008) (red.):Å skrive i alle fag.Oslo: UniversitetsforlagetSanta og Engen (1996):Lære å lære.Stavanger: Stiftelsen dysleksiforskingSkjønsberg (2006):Underveis. Historie 8.Oslo: Gyldendal Norsk ForlagSmidt (2010) (red.):Skriving i alle fag – innsyn og utspill.Trondheim: Tapir.Wold (2010):Idébok for skapende skriving.Norsk kulturskoleråd.Artikler:Andreassen og Strømsø (2009):«Lesestrategier i undervisningen»i Bedre skole 2-2009. Fagpressen.Bunting (2006):«Læringsstrategier på ungdomstrinnet»i Helgevold og Engen (red.) Fagbok ibruk – Grunnleggende ferdigheter.Nasjonalt senter for leseopplæring ogleseforsking, Universitetet i Stavanger.Helgevold (red) (2006):«Å være i boka» i Bok i bruk på femtetil sjuende trinn.Nasjonalt senter for leseopplæring ogleseforsking, Universitetet i StavangerHertzberg (2006): «Skrivekompetansepå tvers av fag». I Elstad og Turmo (red):Læringsstrategier: søkelys på lærernespraksis. Universitetsforlaget, Oslo.Skjelbred og Aamotsbakken(2008): «Lesing av fagtekster somgrunnleggende ferdighet i fagene» iBedre skole 4-2008. FagpressenTeigen (2009):«Leseopplæring på ungdomstrinnet– alle faglæreres ansvar!» i Bedre skole3-2009. FagpressenNettsteder:«Bisonblikk» påwww.skolenettet.no(http://skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Chapter.aspx?id=69194&epslanguage=NO )Observert 10.03.11«Leseopplæring» påwww.lesesenteret.no(http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/ )Observert 10.03.11«Writing to Read: Evidence for howWriting can Improve Reading»(http://www.nwp.org/cs/public/print/resource/3150)Observert 09.10.11«Blanke ark» (sesong 1, sendt høsten2009) på http://webtv.tvnorge.no (http://webtv.tvnorge.no/main.aspx?level=blankeark)En del av tipsene er hentet fra kurs somble gjennomført i forbindelse meddenne TV-serien.Skrivesenteret ønsker å takkeRagnhild Gunleiksrud Ystgård,lærer ved Vikhammer ungdomsskole,for tips og gode ideer.31

I SKRIVENDE STUND:Hvordan overvinne skrivesperra?Hvordan forstå, lære og bruke fagbegreper?Hvordan tenke med papir og blyant?Hvordan leke fram skrivelyst og skriveglede?Motivere – og gi skrivemot?Tipsene i dette heftet ble samlet og brukt påNy GIV-kursene i 2011–2013. De virker! Og de kanbrukes helt uavhengig av kurs. I alle skrivendestunder:SKRIVE – LÆRE – DELTANasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskingHøgskolen i Sør-Trøndelag7004 Trondheimwww.skrivesenteret.noISBN 978-82-93194-00-2 (trykt)ISBN 978-82-93194-01-9 (pdf)