Spontanskriving - Skrivesenteret

EKSEMPEL 6: Språk er maktIntroduksjonSkrivinga i denne vg3-klassa vart gjort som ledd i arbeidet med kapittel 6 i Tema: “Språkdebatt ogspråkpolitikk 1900 – 2007” (to klokketimar). Læraren starta med å gå igjennom kapittelet, med vektpå spørsmål elevane hadde hatt i lekse (ein klokketime). Timen etter begynte med spontanskriving,fem minuttar med frie assosiasjonar ut i frå setninga “Språk er makt”. Så las alle opp det dei haddeskrive, etterfølgt av ny spontanskriving på fem minuttar ut frå det dei hadde høyrt opplese i samlaklasse. Dei to øktene med spontanskriving var innleiing til arbeid med innleveringsoppgåve: kåserimed utgangspunkt i “Språk er makt”.KompetansemålMål for opplæringen er at eleven skal kunne• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid (vg3)• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk (vg3)• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster,på bokmål og nynorsk (vg1)Konkretisering av kompetansemålaFormålet med denne økta var at elevane skulle- bli betre i nynorsk- bli betre skrivarar- kunne reflektere omkring språk og språkspørsmål- få kunnskap om språkdebatt og språkpolitikk i Noreg 1900 – 2007ElevtekstA. ETTER 10 MIN MED SPONTAN SKRIVINGSpontan skriving – Språk er maktHva er språk? Kommunikasjon, beskrivelser, ord, tanker, formidling. Språk er det vi brukerfor å få frå det vi mener, det er slik vi formidler tankene våre. Språk er både skriftlig ogmuntlig, og vårt viktigste kommunikasjonsmiddel.Når det gjelder det skriftlige, kan en se historisk på det. Christian Krogh skrev Albertine, ogdette går veldig på den skriftlige delen av språket. Her trakk han fram samfunnsproblemene,og dekket ikke over det autoritetene nok gjerne ville skjule. Og virkning, det hadde det. Bokahans ble gjort forbudt. Men i senere tid, ble det gjort endringer i samfunnet, som følge av dethan skrev. Gjennom litteraturen greide han å få makt. Makt til å endre noe.I dag har nok media i stor grad tatt over jobben med å debattere samfunnsproblemer. Alt blirskildret, alt blir skrevet om. Og folk leser. Vi nordmenn leser aviser, masse aviser. Og vi tartil oss det som blir skrevet. Og vi blir påvirket. Slik har nok mediene mye makt, i og med atde har så stor innflytelse på folk.”Ringe er makten i det bly som ble til kuler, mot makten i det bly som ble til skrift” sa noenen gang. Ord kan ha stor betydning. Veldig stor betydning. Avisene skriver, vi leser, og vi

makt, seier dei. Språk kan vere makt, seier eg. Alt handlar om korleis ein brukar deiressursane ein har, og uttrykkar seg i forhold til andre menneske og omgivingar.Noko som faktisk gikk inn i hovudet mitt, er noko læraren min sa til meg i fyste klasse. ”Einskal ikkje lyge” sa ho. Dette kan vel seiest å vere grunnleggande oppdragingsprinsipp. Men såer det ikkje alle som har fått med seg dette. Politikarane er eksempel på menneske som harsvært mykje i kjeften, men som ikkje alltid får så mykje gjennomført. RevolusjonærKommunistisk Ungdom var og besøkte skulen min for nokre veker sia. Maken til positiv ogrealistisk gjeng skal ein leite lenge etter! Dei har nemleg revolusjonære idear. Faktisk, så skaldei fjerne fattigdom, og svolt i same slengen. Ikkje småtteri med anna ord. Korleis dei skalgjere det er ikkje så viktig. Poenget er at fattigdommen skal avskaffast! Ein kan ikkje lyge.Desse menneska kan å snakke, og å pakke inn det dei seier i flotte ord. Og dermed får deinokre tilhengarar. Til tross for at dei kanskje ikkje har heilt gjennomførbare sakar. Måten deiførar saken sin på, og orda dei bruker gjer at enkelte bit på.Språk uttrykkast og delast på mange ulike måtar. Media er viktig. Ein mann ved namn RobertGreiner - eg veit ikkje kven det er, og kan heller ikkje påstå at eg bryr meg - sa eingong at”Media er 4. hjul på statsmaktsvogna”. Og det kan vel vere sant. Ein har ei vogn. Ei vogn medlovnadar, papir, reglar og billige landgangar på Stortinget, og på høgre framside har ein JensStoltenberg. Han verkar å vere ein sentral mann i dette politikkopplegget. Bak Jens har medrivkrafta bak ham. Det som pushar og støttar han gjennom tunge tider. Nemleg kantina påStortinget. Her har me billig kaffi, yoghurt, landgang, rundstykkar, og ja, kva har me ikkje?Her har me grunnen til at vår kjære Jens står opp. Grunnen til at han ledar Noreg gjennomtjukt og tynt. Ja til meir majones på landgangane! Ingen liker vel tørt brød. Ved sia av kantinahar me folket. Noreg er nemleg eit demokrati. Dette betyr at folket skal bestemme, at det erVI som styrer landet. Eg er 19 år gamal no, og kan stemme. Eg skal styre landet! Men eg harfaan meg ikkje peiling på kva forskjellen mellom AP og FRP er. Kampsakar? Kva? Likevel,om seks månadar, kjem eg til å entre stemmelokalet, og gi min stemme. Sannsynlegvis kjemein eller anna politikar med eit smart utsagn i tv-en, og eg er solgt. For veit du kva? EG skalstyre. Eg er eit hjul. Vognas fjerde hjul er jo ifølge Greiner media. Artiklar filmar og bilete erberre nokre av dei tinga media formidlar med. Media gir referat, debatterar og kjem medpolitiske innlegg. Dei brukar ord til å påverke folk, for nordmenn les avisar. Og det er slik atnår noko blir gjentatt mange gonger nok, så blir det på ein eller anna merkeleg måte sant. Ognår autoritære personar skriv, så ser det gjerne fornuftig ut. For elles ville det vel sjølvsagtikkje gå i trykken? Alt i ei avis er jo fornuftig. I tillegg er media flink til å skrive ting slik deivil. Dette gjeld ikkje berre media. Gilde produserer hyppig ”Familiedeig”. Kjøttdeig altså.Kvifor då familiedeig? Jo, familiedeig, det høyrest fint, trygt og familievennleg ut. Dethøyrest rett og slett innbydande ut! Men, søker ein på google, så kjem raskt wikipedia - nettetssikraste kjelde - opp med informasjon om at familiedeigen, den er ikkje underlagt statenskrav til andre kjøttvarer. Den kan ha meir fett. Men familiedeig, det høyrest aldeles topp ut, såme kjøpar det.Vogna trillar. Med Stoltenberg, NRKs nyheitsreporter, ein ifrå Revolusjonær KommunistiskUngdom, Gildes familiedeig, mamma, læraren frå fyste klasse og ordføraren oppi. Dei skriv,dei snakkar, dei snakkar hull i hovudet på folk. Og noko går inn. Språk kan vere makt.Forfattaren Franz Kafka sa eingong ”Ord er trylleformlar. Dei sett fingeravtrykk etter seg ihjernen, og i ei handvending kan dei forvandle seg til historias fotspor. Ein må vakte seg forkvart ord.”