Skrivestrategier?

Skrivestrategier?«prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for ågjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006)I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier detmest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenesskrivekompetanse (Graham 2007)

Skriving som inspirasjon ellerskriving som håndverk?

Skrivestrategier i skriveprosessenFørskrivingsfase Å komme i gang Revisjon underveis SluttføringHva erhensiktsmessigestrategier førskrivingen tar til?Hva erhensiktsmessigestrategier for å kommei gang med skrivingen?Hva erhensiktsmessigestrategier for årevidere utkast?Hva erhensiktsmessigestrategier for åferdigstille teksten?

«So God,let´s stop actinglike they shouldjust knowhow to do it..»http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writingrevolution/309090/

Å SKRIVE OM TEKSTER:• Skrive - ikke for å presentere innholdet, men for åvinne fram til innholdet• Skrive - lese – utforske – formulere – skape kunnskap• Legge arbeid i formen for å vinne fram til innholdetSKRIV PÅ DINEGEN MÅTE,MEN SKRIV!Anders Johansen: Skriv! Håndbok i sakprosa (2009)

Anders JohansenSkriv! Håndbok i sakprosa.«Hvordan blir kunnskapen til? Vi skriver denfram. Ikke ut av det blå, selvfølgelig, og ikke rentsom det faller seg, men slik at arbeidet med åutforme teksten virker til å organisereundersøkelsen av saken.»

Formuler kortbodskapen i densamansette teksten påmjølkekartongen fråTine Meierier. Peik pånokre verkemiddel ogden funksjonen dei har iteksten.

.Strategier i førskrivingsfasen:hvordan forstå oppgaven?Formuler kort bodskapen i den samansette teksten påmjølkekartongen frå Tine Meierier. Peik på nokre verkemiddelog den funksjonen dei har i tekstenBruk to minutt på å forstå oppgaven: Hva blir det spurt etter oghvordan vil du «vekte» de ulike elementene?Formuler kort bodskapenPeik på nokre verkemiddelFunksjonen verkemidla har i teksten

Eksempel på god kortsvarsoppgave%

Godt anslag: viser at han kan noe om temaetTre setninger om budskapetPeker så på virkemidlerStørste delen av teksten vies til funksjonen!!!

Olav H. HaugeDet er den draumenDet er den draumen me ber påat noko vedunderleg skal skje,at det må skje –at tidi skal opna segat hjarta skal opna segat dører skal opna segat berget skal opna segat kjeldor skal springaatdraumen skal opna seg,at me ei morgonstund skal glida innpå ein våg me ikkje har visst um.OPPGÅVE:Formuler temaet, og gjergreie for nokre sentraleverkemiddel og denfunksjonen dei har i diktet.Kommentar:Du skal bruke eksempel frå teksten isvaret ditt. Dersom du bruker kjelder,må du vise til kjeldene både i svaretditt og i litteraturlista. For å vise godkompetanse bør du bruke relevantfagspråk og svare på ein presis måte.Dropar i austavind 1966

Bruk to minutt på å forståoppgaven: Hva blir detspurt etter og hvordan vildu «vekte» de ulikeelementene?

Kva blir eg bedt om å gjere?FORMULERETEMAETSENTRALEVERKEMIDDEL -FUNKSJON I DIKTET ??RELEVANT (?)FAGSPRÅKKJELDER ?« Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte»!

Kva seier oppgåva at eg skal gjere? Kva erdet viktigaste?• formulere temaet (kort?)• gjere greie for nokre sentrale verkemiddel –• og vise kva funksjon dei har i diktet.• bruke relevant fagspråk• skal bruke eksempel frå teksten!• kjelder?Kva kan eg omdikttolking?Kjelder?Lærebok?

Tekstkunnskap:Teksten skal ha• ei innleiing• ein presentasjon avdiktet• ein hovuddel• ei avslutningTemaformulering?• Noko med ein draum?Sentrale verkemiddel?• Gjentaking (ord og at-setningar)• Språklege bilete (ein våg?)Funksjon?• Gjentaking av mange, nesten likesetningar: som i en draum du ikkjekjem ut av ???Temaformulering?• Draumen om å finne noko vi ikkjehar visst om?

DRAUMEN VI BER PÅI diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneskeber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966).I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Avelleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg».Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», erderfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet.Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «atkjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete fornoko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar.Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig , alt etter kva for ein livssituasjon ellerstemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om åoppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og einukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både«ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge dessedraumane.Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», allemenneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

DRAUMEN VI BER PÅI diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneskeber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966).I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Avelleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg».Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», erderfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet.Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «atkjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete fornoko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar.Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig , alt etter kva for ein livssituasjon ellerstemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om åoppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og einukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både«ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge dessedraumane.Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», allemenneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

Del A KortsvaroppgåveSvaret bør ikkje vere på meir enn ca.250 ord. Legg merke til at det står ein kommentarunder sjølve oppgåveinstruksen. Den vil vere til hjelp for å løyse oppgåva.Vedlegg: Reklame for suppe frå Toro, henta frå UNICEF-magasinet nr. 3/2011. UNICEFer FN sin hjelpeorganisasjon for barn.Korleis blir etos, logos og patos brukt i denne samansetteteksten?KommentarDu skal skrive ein samanhengande tekst på ca. 250 ord. Du skalseie noko om samspelet mellom tekst og bilete, og vise at duforstår korleis sendaren prøver å overtyde ved å brukeappellformene etos, logos og patos (truverde, saklegheit ogkjensler). For å vise god kompetanse i faget bør du svare på einpresis og oversiktleg måte.Godt språk og formålstenleg strukturer viktig, også i kortsvaret.

TenkeskrivingSkriv i treminutter:Når jeg serdette bildet,tenker jegpå……..

Hjelpesetninger?• Toro støtter Unicef, og det gir etos til annonsen for BarnasTomatsuppe.• I den korte verbalteksten blir logos, appell til fornuften vår, tatt ibruk.• Bildet appellerer til følelsene våre og gir patos til annonsen.

NOVELLETOLKING VÅR 2012:Novellen «Dansar du? Av Frode GryttenTolk novellen.Kommentar:Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulikvekt på elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøregreie for språklige virkemidler og vise hva slags funksjon de har iteksten, bruke relevant fagspråk og grunngi dine egne tanker omteksten.

Hva blir jeg bedt om å gjøre?TOLKENOVELLE?LÆREBOK?NOTATER?EGET HODE?‣ form‣ innhold‣ språkligevirkemidler ogfunksjon‣ relevant fagspråk‣ grunngi egnetanker

Revidere tekst med utviklingspotensial:• Isolerer og rammer inn moment• Illustrerer at momenter må behandles videre• Gjør det nødvendig å holde fast ved ett moment til deter ferdig behandlet• Bygge opp et avsnitt og en tanke omkring ei linje

Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball.Gutten og jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffestilfeldig på dette juleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta bergutten opp til dans. Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, ogveksler mellom disse tidene i løpet av historien. Innledningen i novella erskrevet i nåtid, hoveddelen i fortid, og avslutningen i nåtid. Spenningeni novella stiger stadig helt frem mot avslutningen, der hun takker forlånet av frakken, og løper inn, mens han står igjen ute, uten så mye somen klem. Novella har en fortellerperson, som beskriver det som skjerunderveis, hva gutten og jenta tenker og hva de opplever. Det er ogsånoen replikker i teksten av både jenta og gutten. Språket som er brukt inovella er et blandet språk, både muntlig og vanlig, og både korte oglange setninger. Det er ikke skrevet på dialekt, men det er skrevet pånynorsk med en anelse av humoristisk tone, samtidlig som det eralvorlig. Jeg vil anta at grunnen til at forfatteren skriver på nynorsk ogikke bokmål, er fordi at denne målformen muliges likner mest på hansegen dialekt. Det er også brukt sitater i teksten. Sitater som understrekernervøsiteten til gutten i novellen. Sitatene er tankene hans om hva hankunne ha sagt til jenta, for og føre en samtale. Novellen har fleresynsvinkler, både fra utsiden, som om vi skulle vært tilskuere, og påinnsiden der vi får høre hva både gutten og jenta tenker. Med detteoppnår forfatteren at leseren kan leve seg litt mer inn i novellen,samtidlig som en kan se det hele fra utsiden. Det er brukt farger i tekstenfor å fremheve ulike omgivelser, for eksempel: ”Månen dukkar framigjen. Stikk sølvknivar ned i snøen.” Dette er brukt for å fremheve at deter månelyst ute. ”Dei er oppe på høgda, ser dei gule lysa frå byen.” Detteunderstreker at det er mørkt ute og at de er litt utenfor byen. Det gir ossogså en koselig stemning. ”Orda var fiendar. Peikte på han medblåskimrande pistolar.” Av dette tolker jeg at han er veldig nervøs ogfinner ikke de riktige ordene og si til henne da han skal føre en samtale.At fargen er blå gir meg et inntrykk for at disse pistolene også er ute imåneskinnet. Det er også flere eksempler på bruk av sammenlikninger,symboler og bilder i teksten for eksempel: ”Med eitt sto ho nyog flammande på andre sida av bordet.” Flammende i dettetilfellet, tolker jeg som et slags språklig bilde ellersammenlikning på at han synes hun er fascinerende som enflamme, varm og god, samtidlig som hun er utemmet og vill.”Han har vore ein flamme i tankane hennar i eit halvt år.” Herkommer også flammene frem på nytt, men denne gangen er detfra hennes side. Her drar jeg en sammenlikning om atflammen symboliserer en tanke, en varm tanke som har brentseg fast i henne fra dagen hun møtte han. ”Brystet blankt somet skjold.” dette symboliserer styrke, at han utstråler en likesterk styrke som et skjold. ”Då dei går heim, er lysta eiglødelampe inni i dei begge.” Dette synes jeg symbolisererlysten de har på hverandre. Vi får egentlig vite svært litepersonlig om hovedpersonene i novella. Det vi får vite, er at deer veldig forelsker i hverandre, men at de ikke er kjæresterenda. Vi får vite at han er veldig nervøs når det kommer tiljenta, og at han er svært omsorgsfull. Han er også veldigforsiktig, og kan virke litt sjenert. Vi får vite at jenta er ganskeung, og at det er broren som har ordnet så hun kom inn påfesten. Vi får også inntrykk av at hun tar litt mer initiativ til åbli kjent enn det han gjør. Men hun er også forsiktig, noe somfører til at det ingen av dem tørr og ta initiativ til noen nattaklem eller kyss, da kvelden er omme og han har fulgt hennehjem. Miljøet, altså omgivelsene til hovedpersonene erbeskrevet på to forskjellige måter, ettersom de er inne eller ute.Ute er det snø, kaldt og måneskinn. Inne på skolen får jeginntrykk av at det er støyete og røykfult. Vi får vite svært liteom det sosiale miljøet rundt hovedpersonene, også da detgjelder samfunnet rundt.

Rammer inn og isolerer ett moment i tolkinga. Bygger utmed fagspråk og sitater fra novellen. Den reviderte tekstenligger tett opp til elevens tekst.Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball. Guttenog jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffes tilfeldig på dettejuleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta ber gutten opp til dans.Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, og veksler mellom disse tidene iløpet av historien. Innledningen i novella er skrevet i nåtid, hoveddelen i fortid,og avslutningen i nåtid. Spenningen i novella stiger stadig helt frem motavslutningen, der hun takker for lånet av frakken, og løper inn, mens han stårigjen ute, uten så mye som en klem.

REVIDERE MED UTGANGSPUNKT I ELEVENS TEKSTBRUKE FAGSPRÅK OG SETTE INN SITATER:Novellen er komponert slik at vi får følge de to hovedpersonenebåde i nåtid og fortid. Forfatteren tar oss rett inn i nåtida iinnledningen, der de to er «dei første som set spor i snøen påfortauet». Han følger henne hjem fra skoleballet, og dennespaserturen er rammen for hele historien. Mens de spaserer, får vibåde høre om ballet og om tidligere møter mellom de to, og derforveksler forfatteren mellom disse tidene i løpet av historien. «Hanhar vore ein flamme i tankana hennar i eit halvt år».Fordi novellen er komponert slik, greier Grytten å engasjereleseren helt til paret når fram til huset der hun bor. Der takker hunfor lånet av frakken hans og løper inn, uten så mye som en klem.Spenningskurven flater ut fordi ingen av dem våger å være nær denandre, til tross for at lysten er «ei glødelampe i dei begge».

Å skrive er å foreta valg:Skrivestrategier i revideringsfasenVi må modellere valgene for eleveneSkrive tre ulike innledninger til en tekst:– Start med sitat– Start med å redegjøre for hva du skal skrive om– Start med noe originalt

Olav H. HaugeDet er den draumenDet er den draumen me ber påat noko vedunderleg skal skje,at det må skje –at tidi skal opna segat hjarta skal opna segat dører skal opna segat berget skal opna segat kjeldor skal springaatdraumen skal opna seg,at me ei morgonstund skal glida innpå ein våg me ikkje har visst um.Formuler temaet, og gjergreie for nokre sentraleverkemiddel og denfunksjonen dei har i diktet.Kommentar:Du skal bruke eksempel frå teksten isvaret ditt. Dersom du bruker kjelder,må du vise til kjeldene både i svaretditt og i litteraturlista. For å vise godkompetanse bør du bruke relevantfagspråk og svare på ein presis måte.Tre innledninger:- start med sitat- start saklig- start originaltDropar i austavind 1966

Draumen er å «glida inn på ein våg me ikkje har visst um», konkluderer OlavH. Hauge. I vår rasjonelle verd, der det som ikkje kan forklarast ogundersøkast ikkje finst, har menneske likevel ei von om at det må finnast eibukt vi ikkje har visst om.I diktet «Det er den draumen» skriv Olav H. Hauge om draumar sommenneska ber på. Diktet er henta frå Dropar i austavind (1966).Kva er det eigentleg mennesket drøymer om? Sånn i det daglegedagdrøymer eg om ei stilig CANADA GOOSE-jakke, zeroskia frå Fischer ogat Kari kanskje vil bli med på kino. Den eksistensille draumen etter noko meirenn det vi kan kjøpe for pengar – etter noko meir enn det vi kan sjå med detblotte auge – er tema Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen».

Å skrive er å foreta valg:Skrivestrategier i revideringsfasenVi må modellere valgene for eleveneSkriv ti ulike overskrifter til en tekst:

«Tekster om tigging» – arbeid med argumenterende tekster/ å overbevise i2BUAHVILKEN OVERSKRIFTFUNGERER BEST?HVORFOR?• Har du mulighet til å hjelpemeg med noen kroner?• Har du mulighet til å endre ettliv?• Norge, et urettferdig land• Hjelp de stakkars tiggerne!• Hvem har sagt at det å væretigger er lett?• La tiggere få hjelp ikke bareen krone.• Gjør en forskjell• Kroner skiller liv og død• Er du menneskelig?• Hjelp tiggerne nå!• Det skal ikke mye til for å gjørenoe stort.Så hvorfor kan vi ikke starte enorganisasjon?• Hjelp til å hjelpe seg selv!• Vil du være den som gjør enforskjell?• Overlevelse i hverdagen• Deres overlevelse er vårt ansvar!• Kjære A magasinet

Skrivestrategier i sluttfasen: for åferdigstille tekstenHvordan lese over på en hensiktsmessig måte?– Lese høyt? (ha egne grupperom der elevene kan gå for å lesehøyt)?– Lese bakfra/selektivt. Bryte vanene slik at de leser det som stårog ikke det de tror de har skrevet?– Bruke ord cd-programmet (eller andre lese- og skrivestøttendeverktøyHvordan bruke tekstbehandlingsprogrammet effektivt?– Må modellere bruken av det– Hvilke feil kan ordboka ta og hvilke tar det ikke? (Vise elevenefalske venner?)– Bruke søk/erstatt-funksjonen i Word for å skrive nynorsk?

Falske vennerhugsar – huskerSeie – siDesse - disseEin – manHar skrive – har skrevetSkriv – skrivar

Søk- og erstatt funksjonen i Word.1 Jeg > eg2 Hun > ho3 Dem > dei4 Ikke > ikkje5 Man > ein6 En > ein7 Et > eit8 het > heit9 else > ing10 lig > leg11 ene > ane12 være > vere