MÅL OG TILTAK PÅ 6 TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 6. TRINNPrioriterte utviklingsområder på alle trinnSkriving i alle fagOrdforrådsarbeidLeseforståelseKommentarer til planenLesing og skriving – ”hånd i hånd”De fleste elever lærer å lese gjennom å skrive. Derfor legger vi stor vekt på at elevene skal fået engasjert forhold til skriving fra første skoledag. I tillegg til at skrivingen har en storegenverdi, vil skriving bidra til at elevene raskt knekker lesekoden og får den førstekunnskapen og forståelsen for det skriftlige språkets formelle sider (stor bokstav og punktum,mellomrom mellom ord, hva en setning er, ikke lydrette ord etc.).Etter hvert somleseferdigheten og lesemengden øker, vil erfaringer med å lese et mangfold av tekster gi demen tekstkompetanse som de kan bruke i egen skriving. Litteraturen vil bli en kilde forutvikling av egen fantasi.Hvor mye tid skal en bruke på lesing?Skal elevene bygge opp sin leseerfaring og få bred lesekompetanse må det brukes tid. Jostørre leseerfaring eleven har, jo lettere blir det å tilegne seg språkets formelle sider. Enomfattende og variert leseerfaring er også en forutsetning for å kunne beherske lesinginnenfor alle fag. Alle lærere har i forhold til sine fag et stort ansvar når det gjelder å læreelevene å bruke gode lesestrategier. Det er viktig at lesingen jevnlig er tema for bearbeidinggjennom klassesamtaler i det enkelte faget. Elevene må veiledes og minnes på for å utvikleseg videre. ”Hvordan leste du denne teksten? Hva gjorde du for å forstå den? Hva har du tenktat var viktigst å lære av teksten?” Det må skapes forventninger om at elevene skal tenkegjennom og bruke strategier som gjør at de får størst mulig utbytte av tekstene de leser.Mye og allsidig leseerfaring vil også gi kompetanse om teksters innhold og oppbygging somer avgjørende for elevenes skriveutvikling.Fagtekst til refleksjon”Ved å gi tilgang til ulike typar tekstar vil ein i større grad kunna gi elevane eit størreskriverepertoar å spela på. Elevane vil kunna skriva tekstar som dei utan slike mønster ikkjeville hatt tilgang til. Litteraturen fungerer då som eit støttande stillas som vil kunna gi elevenprogresjon i eiga skriveutvikling.”Anne Håland, Dialogar om tekst 2007Hvor mye tid skal en bruke på skriving?Skriving og lesing er ferdigheter. For å bli god i en ferdighet må den brukes ofte. Skal vi læreferdigheten å sykle må vi sykle ”hele tiden” til vi kan det. Dette må også være vår forståelseav hva det innebærer å lære elevene å skrive og lese.

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Skriving og skriving – skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserteskriveopplæringen som skal ivaretas. Dette må en arbeide med hver dag. På slutten av 7. trinnskal elevene ha gode ferdigheter innenfor skrivemåtene å fortelle, å beskrive, å argumentere, åinformere og å reflektere. Den enkelte lærer må ha klart for seg hvordan det skal arbeides medskriving i sitt fag. Jfr. Læreplanens beskrivelse av dette.I begynnelsen av den skriftspråklige utviklingen er altså skrivingen sentral for utviklingen avlesingen, men etter hvert tar lesingen over som sentral for videreutvikling av skrivingen. Slikvil de to ferdighetene gjensidig påvirke hverandre.Siden nyansert tekstkompetanse er viktig for videre skriveutvikling er det nødvendig athøytlesing og lesing av felles tekster også prioriteres høyt på 5.-7. trinn.Mål og tiltak i planen5.-7. trinn skal jobbe mot felles kompetansemål (jfr. læreplanen i norsk) som skal nås etter7. trinn. Noen tiltak vil gå igjen hvert år fordi de ivaretar sentrale ferdigheter som ikke erferdigutviklet på et spesielt trinn. De skal utvikles over tid og være godt automatisert gjennommange gangers bruk før elevene begynner på ungdomsskolen. Tiltakene på de ulike trinnenevil utformes forskjellig fordi temaene i fagene knyttet til trinnet vil prege innholdet. Ensammenhengende fagtekst på 7. trinn bør være noe helt annet enn en tilsvarende tekst på5. trinn hva gjelder innhold, form, omfang og utforming.Kompetansemålene i Læreplanen er noe unyansert i forhold til delferdigheter som må kunnesfor å bli gode skrivere og lesere. I planen vår er kompetansemålene supplert med noen fleremål som ytterligere tydeliggjør hva elevene skal kunne.Læreplanen i norskLæreplanen i norsk deler kompetansemålene i fire kategorier, muntlige tekster, skriftligetekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Planen vår ivaretar kompetansemålene knyttettil muntlige og skriftlige tekster fordi den spesifikke lese- og skriveferdigheten ivaretas mesther. De to andre kategoriene må den generelle norskplanen ivareta.Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individueltarbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rollebåde skriftlig og muntlig.Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.Skrivetrekanten)Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver åvære så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kanvære til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve ålese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse avkunnskap.LærerressursLærerne på trinnet har et felles ansvar for utvikling av elevenes språk, muntlig og skriftlig.Økt oppmerksomhet på skrivingI denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vihar gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen, åfortelle, å beskrive, å informere, å argumentere, å reflektere og tror at med en mer nyansertskriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden.Bruk av PCEgen IKT-planSamarbeid skole – hjem2

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftligespråk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighetinteresserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skapeengasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lesefor å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc.Forklaring til planenPå kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med ”fetetyper”, kompetansemålene i læreplanen som har dobbelt ramme og andre tekster som ikkestår spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene.Kompetansemålene etter 7.trinn står også på planen for 5. og 6. trinn. Elevene på 5., 6. og7. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå.Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross fordet være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer.MUNTLIGE TEKSTERMÅL FOR ELEVENKlare å forholde seg bevisst og reflekterttil talespråket.Mål for opplæringen er at eleven skalkunne• lytte til andre, uttrykke og grunngiegne standpunkter og vise respektfor andres.• drøfte hvordan språk kan uttrykkeog skape holdninger tilenkeltindivider og grupper avmennesker.• drøfte og vurdere skjønnlitteræretekster med utgangspunkt i egneopplevelser og med forståelse forspråk og innhold.• gi en begrunnet vurdering avandres muntlige framføringer.SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENESamtalenTilrettelegge for gode samtalesituasjoner somfremmer dialogen mellom elevene.Lærer modellerer gode dialoger med elevene.Sterk nedtoning av lærers taletid!Elevene må få en momentliste å drøfte ogvurdere tekster ut i fra.Den enkelte faglærer må ivareta den fagligesamtalen, elevene må få formidle hva de kan,hva de vil/kan lære mer om og hva de harlært.Tilrettelegge for at alle elevene kommer isituasjoner der de føler seg trygge nok til åville formidle seg. NB! Lærerensforventninger til den enkelte!Tema på elevsamtalene: Elevens rolle isamtalene på trinnet, gi inspirasjon til å væredeltaker.Eleven får oppfølging/støtte fra lærer,for å konkretisere budskapet sitt.Vektlegge verdsetting og oppfølging avelevens utsagn.Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærersside.Lage regler for gruppesamtaler (lytte,kommentere/følge opp andre, vente på tur3

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011etc).Øve på å lytte og vise interesse for hva andrehar å si.Tydelige og positive drøftinger rundthvordan ordene vi bruker kan påvirke andrenegativt og positivt, skape holdninger.Felles samtale om bøkene elevene leser /høytlesingsboka.Gjennom samtale bearbeide forestillingene tilTurnèorganisasjonen og andre kulturelleopplevelser i løpet av skoleåret.OrdforrådFor å kunne nå kompetansemålene for detmuntlige språket, både forstå og uttrykkeseg, må elevene ha et rikholdig ognyansert ordforråd.Elevene må kunne bruke de femskrivemåtene muntlig -fortelle, beskrive,informere, argumentere og reflektereOrdforrådDaglig arbeid med utvikling av ordforråd,bevisstgjøre og involvere elevene ilæringsprosessen. Det er viktig at dennelæringsprosessen er tydelig for elevene, at viklarer å skape en holdning til det å være vàrog nysgjerrig på nye ord.Ordbank på veggen.Lærer er modell for å bruke nye ord ogbegreper, elevene utfordres på å gjøre detsamme.Elevene trenes i å ha faglige innlegg, i RLE,samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikketc. der nytt ordforråd aktiveres.Trene på å lage presise forklaringer av ord ogbegreper.FramføringerMål for opplæringen er at eleven skalkunne• opptre i ulike språkroller gjennomrollespill og drama, opplesing,intervju og presentasjoner.• presentere et fagstoff muntlig medmottakerbevissthet med eller utenhjelpemidler.FramføringerOpptre på samlingsstunder.Bruke små, spontane skuespill iklasserommet knyttet til temaer i fagene.Muntlige presentasjoner sammen medveggavis / power point presentasjon.La enkeltelever få introdusere temaer somklassen skal i gang med.Framføre små temaer for fadderungene.Invitere besteforeldre, andre voksne, andretrinn på ”temadag”/”tematime” – framføringav temaer elevene har jobbet med.Avslutte temaer med at en – et par elever fårha et lite ti-minuttsframlegg om hva de harlært. Medelever gir tilbakemelding påinnlegget.4

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekst til refleksjon”Kunnskapsløftet legg også vekt på å skapa ein dialogkultur knytt til tekst innanfor klasserommet.Tekstar er noko klassen samtalar om og reflekterer over, anten elevane har skrivetekstane sjølv, eller tekstane er skrivne av forfattarar.”Anne Håland, Dialogar om tekstSKRIFTLIGE TEKSTER, LESINGMÅL FOR ELEVENMål for opplæringen er at eleven skalkunne• lese et mangfold av tekster i ulikesjangrer og av ulik kompleksitet påbokmål og nynorsk: norske ogoversatte, skjønnlitterære teksterog sakprosatekster.Automatisere leseferdighetenKunne lese skjønnlitterære ogsakprosatekster tilpasset aldersnivået medstor sikkerhet, god hastighet og godforståelse.Kunne tilpasse lesehastigheten ettervanskegrad på teksten.Mål for opplæringen er at eleven skalkunne• gjenkjenne og uttale bokstavenesom finnes i samisk alfabet.LesegledeUtvikle leseglede og iver etter å erverveseg kunnskaper gjennom å lese.Finne glede i å lese skjønnlitterære tekster.SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENETiltak fra 1.-5. trinn må tas i bruk etterbehov.Automatisere leseferdighetElever som trenger det, må få tilpassedetekster.Avsette tid for den enkelte elev til å lese boki klasserommet. Tiden må ikke være for kortslik at lesingen blir avbrutt før alle erkommet godt i gang.Veilede elevene i bokvalg.Arbeide med språklige detaljer som stavelser,sammensatte ord, morfemer (ordets minstemeningsbærende enhet), bøying av ord,høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord,komplekse ord m.m.Jobbe med grammatikalske strukturer ogsyntaks.Bruke ulike lesemåter som stillelesing,høytlesing (elevene leser for hverandre).Elevene leser forberedt tekst for hverandre.Leselekse hver dag, lesekort somunderskrives av foreldre.Arbeidet knyttes opp mot tema i samfunnsfag(geografi, historie).LesegledeVelg litteratur som kan være kilde tilutvikling av egen fantasi og egen skriving.Ha fellesskap om tekster.Samtale ”Hvorfor liker jeg denne boka?”Kommunikasjon / dialog rundt tekster for åskape engasjement.5

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Ekte interesse fra læreren for elevens bok.Legg vinn på å bruke tekster som du somlærer kan glede deg over, ha ekte interessefor sammen med elevene.Som lærer, ta deg tid til å være lesemodellfor elevene.Høytlesing for elevene to ganger i uka,variere mellom interaktiv lesing (lesing deren samtaler om teksten underveis) og lesinguten avbrudd av samtale om teksten, brukgjerne små noveller, fortellinger, dikt, litenfagtekst. ”Dagens lille tekst” – ny tekst hvergang. Ukas dikt.Alternativ høytlesing kan være å lese hverdag i perioder.Bruke skolebiblioteket aktivt.God tilgang på alderstilpassede faktabøker.Avsett tid til lesing.Litteraturstunder der elever og lærerformidler til hverandre hva de leser.Periodevis statistikk på antall leste bøker påtrinnet.Prosjekt ”Eventyrlyst” knyttes til «Vi skriverbøker» i februar.LeseforståelseMål for opplæringen er at eleven skalkunne• formulere tolkninger av lestetekster• uttrykke egne opplevelser av ogbegrunne egne synspunkter på lestetekster• bruke ulike lesestrategier tilpassetformålet med lesingen• referere og oppsummerehovedmomenter i en tekst medegne ord• presentere egne leseerfaringer fraskjønnlitteratur og fagbøkerskriftlig og muntlig• reflektere under egen lesinglese en tekst høyt med innlevelse,god uttale og tonelagLeseforståelseArbeide både medforståelsesstrategierogmetakognitive strategierMetakognitive strategiervil si å lære eleven bestemte strategier forhvordan han/hun kan bli bevisst og hakontroll på egen læring, lesing, tenkingStimulere elevene til å være aktive før, underog etter lesing av fag- og skjønnlitteratur ogdigitale tekster.Å lese fagtekster:Bruk Fagbok i bruk som veiledning i denneopplæringen.Kapittel i Lesing er…..Å lese skjønnlitteratur:Bruk Bok i brukArbeide med å utvikle den litterære samtaleni klasserommet.Samtaler i hel klasse / grupper der lærer haransvaret for framdrift på samtalen eller6

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011samtaler elevene i mellom.Lærer må gi tydelige mønstre for hvordansamtalen skal gjennomføres.”Den lille samtalen om litteratur”:- utnytt hverdagssituasjonene ”Hvilken bokleser du nå?” ”Vet du hva jeg leste i aviseni går?”- Lærer modellerer gjennom sin atferd atleseopplevelser er noe vi snakker om.”Den store samtalen om litteratur”:- strukturert og målrettet- ha en plan over innhold, tanker om retning,og at den gir mulighet for alle til å delta- lærer stimulerer refleksjon og meddelelse- samtale med gjensidig respekt mellom lærerog elev (læresamtale, ikke lærersamtale)- lære elevene hvordan gode samtaler kanskapes og gjennomføresLa elevene få ha forberedte muntligeoppsummeringer av boka som de har lest, fortrinnet, for eksempel en liten morgenstund engang i uka periodevis. La det rullere blantelevene.Lage bokanmeldelse der boka oppsummeresog vurderes.Elevene trener på å framføre tekst forhverandre, for eksempel et eventyr, medinnlevelse, tydelig og god uttale og tonelag.Fagtekst til refleksjon”Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer:Autentiske spørsmål – eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikkebestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere.Opptaking av elevsvar – læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meirspennande om me skriv ”svarte natten”? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein ermerksam på svaret og forsterkar det.”Høg verdsetjing – er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara iklassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gåvidare med.”Elev: Det bor i et spøkelseshuuus!Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg detspøkelseshuuuset ut?Anne Håland, Dialogar om tekst7

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011SKRIFTLIGE TEKSTER, SKRIVINGMÅL FOR ELEVENÅ skrive mer krevende teksterMål for opplæringen er at eleven skalkunne• bruke erfaringer fra egen lesing iskjønnlitterær og sakspregetskriving• eksperimentere med ulikespråkvarianter i egen skriving pånynorsk, dialekt og gruppespråk(slang)• strukturere tekst ettertidsrekkefølge og tema og skapesammenheng mellom setninger ogavsnitt• mestre ortografi, tegnsetting,variert ordforråd og bruk av ulikesetningskonstruksjoner• vurdere sterke og svake sider vedegne og andres teksterSLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENEÅ skrive mer krevende teksterLærer bruker skrivetrekantenHa god introduksjon og motivasjonsfase iforkant av et skrivearbeid.Bruk litteraturen som inspirasjonskilde tilskriving av egne tekster.Skriveoppgavene må i så stor grad som muligoppleves som meningsfylte av elevene.(NB! Motivasjonsfasen vil ofte væreavgjørende for dette.)Gi konkrete og nyanserte skriveoppgaver.Elevene må så ofte som mulig erfare at det eret mål med skrivingen.Bruk ”tenkeskriving” og”presentasjonskriving”Mye skriving må foregå på skolen der elevenekan få veiledning underveis.Veiledning i prioriterte temaer.Sammenheng mellom veiledningen ogvurderingen av elevenes arbeider.Lærer må bruke ulike typer respons påelevarbeidene:o leserresponso tekstbasert responso skriverbasertresponsTrene på ”å kle på ord og setninger”.Bruke gjenfortelling som støtte i arbeidet medtekststruktur.Meningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekantInnhold: fokus/ å ha noe på hjertetFormål: mottakere og situasjoner der detgir mening å uttrykke segForm: språk og mønsterGi elevene nok TID til å skrive, til åferdigstille gode produkter.Ta i bruk ”Kort tid og mange oppgaver”Presenter ulike måter å lage innledninger på.Gi elevene et redskap når de skal vurdereandres og egen tekst, en liten liste medvirkemidler de skal se etter.8

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Lær elevene å skrive:Personlige sjangere:- dagbok- reiseskildring- selvbiografiAvisrelatertesjangere:- nyhetsnotis- nyhetsartikkel- intervju- avisreportasje- privat annonse- reklameannonse- leserinnlegg- intervju- filmanmeldelseLage klasseavisLage tekster til enlokalavis6.trinn skal lage klasseavisFagtekst til refleksjon”Måten ein gir skriveoppgåver på, vilsvært ofte påverka sjølve produktet.”Anne Håland, Dialogar om tekst 2007Fagtekst til refleksjon”Grunnleggende ferdigheter skal være ennaturlig del av undervisningen, slik at detkan gi en merverdi til faget.”Sonja M. Mork & Wenche Erlien, Språk og digitaleverktøy i naturfagSaklige sjangere:- fagtekst i alle fag- rapport- biografiSkjønnlitterærsjanger /underholdning:- fortelling- dikt- lære å bruke ulikevirkemidler ifortelling:kontrast,sammenligning, åutvideøyeblikket,gjentakelse,sanseinntrykk- lære å bruke ulikevirkemidler i dikt:gjentakelse,kontrast,sammenligning,besjelingDe fem skrivemåtene kan være verktøy forskriving i de forskjellige sjangrene.9

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Kunne bruke de fem forskjelligeskrivemåtene i alle fagene:å fortelleå beskriveå informereå argumentereå reflektereFagtekst til refleksjon”Måten ein gir skriveoppgåver på, vilsvært ofte påverka sjølve produktet.”Anne Håland, Dialogar om tekst 2007Fagtekst til refleksjonEit problem for skoleskrivinga har i alle årvori det Anders Mehlum kalla for”tomgangsskriving”, at elevane skriv berrefor å skrive og fordi skolen krev det avdei. Når skrivinga blir knytt nærmare tilulike fag og faginnhald, er sjansen størrefor at fleire finn noko interessant og viktigå skrive om, fleire måtar å skrive på ogfleire grunnar til å skrive.”Ruth T. Lorentzen, Å skrive i alle fagBruke de fem skrivemåtene i alle fag.Bruk heftene ”Så blekket spruter”.Det er viktig at de fem skrivemåtenebrukes etter en vurdering av hva som erhensikten med teksten som skal skrives.Noen av eksemplene under kan brukessammen med temaer i lærebøkene for6. trinn.- Lage fortellende tekster, sanne elleroppdiktet.Eks. - på vikingetokt (Historie)- et forklaringseventyr ”hvordanpiggsvinet fikk piggene sine”- lag en biografi om Charles Darwin(Yggdrasil)- værfast på klatretur i Alpene-Lage beskrivelserEks. - av et vikingeskip (Historie)- av et land i Europa (Geografi)- lag en miljøskildring fra fotballbanen- lag en beskrivelse av et tordenvær(Yggdrasil)- av en stemmegaffel- Lage tekster som informererEks. - lag en informasjonsbrosjyre omtordenvær, hva skjer og hvordan børdu forholde deg (Yggdrasil)- lag en værmelding, langtidsvarsel, forTynset (bruk tekst, figurer, symbolerog diagram) (Yggdrasil)- lag en instruksjon om alternativereisemåter fra Tynset til København- Lage tekster med argumentasjonGrip situasjoner som oppstår i hverdagen.Et argument består av to deler, en påstandsom er en faktasetning eller en mening, ogen begrunnelse.Eks. - bruk av mobiltelefoner på skolen- hvorfor Norge er et godt land å bo i- hvorfor er det viktig at landenesamarbeider (Geografi ogsamfunnskunnskap)10

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011- Lage tekster med refleksjonEks. - hva gjør massemedia med oss(Geografi og samfunnsfag)- hva kan vi ha meninger om, hvorfordet viktig å ha meninger(Geografi og samfunnsfag)- hvorfor er det viktig å kunne historie- hva trenger vi energi til, bruk avfornybare/ikke fornybare energikilderhva betyr det for naturen ogmenneskene (Yggdrasil, Nyttigepropeller)Bruke digitale skriveverktøyMål for opplæringen er at eleven skalkunne• bruke digitale skriveverktøy iskriveprosesser og i produksjon avinteraktive tekster.Bruke digitale skriveverktøyVedlegget er et eksempel på hvordan vi kanarbeide med språk og digitale verktøy inaturfag.Interaktiv – som skjer i samspill mellombruker og datamaskinHåndskriftMål for opplæringen er at eleven skalkunne• skrive sammenhengende medpersonlig og funksjonell håndskriftHa en ryddig og tydelig håndskrift sombidrar til gode visuelle bilder av ordenesskrivemåte.OrtografiHa sikker kunnskap om de aller fleste ordsskrivemåte.Kunne resonnere seg fram til rettskrivemåte.Håndskrift5.-7.trinn har et ansvar for å ivareta den godesammenhengende skriften som elevene harutviklet på 3.-4.trinn.Elever og lærere skal skrive stavskrift.”Lærerens skrift på tavlen er også etforbilde for elevene med tanke på orden ogoppsett i egne bøker.””Binding med staver eller løkker erlikeverdige bindemåter, der det ideelt settburde være slik at eleven fikk hjelp til åvelge den bindemåten han selv liker åbruke i sin skrift.”Greta Hekneby, Elevens håndskriftOrtografiInnarbeide gode vaner for å vurdere ogkorrigere sin egen ortografi, tegnsetting ogordbruk.Legg til rette for at elevene kan samarbeideom de formelle sidene ved skriveoppgavene.11

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Ivareta utviklingen av god ortografi gjennom:- å ha forventninger til elevene om godtarbeid med rettskrivingen- å gi elevene tid til å vurdere rettskrivingeni tekstene sine- automatisere og repetere rettskrivingsregler- bruke ordbok- bruke stavekontroll på PCBruke diktat (orddiktat / setningsdiktat) ellergjenfortelling med tekst fra tema klassenholder på med i et fag regelmessig ogperiodevis hver uke.Ha ”rettskrivingskurs” for elever som trengerdet.Bruke oppslagsverk og ordbøkerMål for opplæringen er at eleven skalkunne• bruke oppslagsverk og ordbøkerBruke oppslagsverk og ordbøkerHa oppslagsverk og ordbøker på landskapet.Trene på å slå opp raskt og effektivt, sikkerbruk av alfabetet.Bruke bibliotek og digitaleinformasjonskanalerMål for opplæringen er at eleven skalkunne• bruke bibliotek og digitaleinformasjonskanaler på enmålrettet måteBruke bibliotek og digitaleinformasjonskanalerBesøke folkebiblioteket en gang i halvåret.Jevnlig bruk av skolebiblioteket.Lære å finne fram en bok på biblioteket, letepå tema og alfabetisk.Ha pc tilgjengelig på landskapet for å søke pånettet etter informasjon.Fagtekst til refleksjonAnne Håland, Dialogar om tekst 2007”1. Lesarbasert respons. Det vil seie at lesaren gir sin personlege reaksjon på teksten: Detvar ein skummel tekst!2. Tekstbasert respons. Det vil seia at ein brukar sin eigen tekstkompetanse i responsen: Jegsynes du har beskrevet på en fin måte at jeg-personen er redd ved å skrive at ” det går kaldtnedover ryggen” det var skummelt.3. Skriverbasert respons. Det vil seia at den som gir responsen, vurderer kva som er viktigfor skrivaren i den situasjonen skrivaren er i, sett i lys av dei sterke og svake sidene hans.”Lesebøker og andre teksterLeseboka for grunnskolen 7 og 8Fagtekster, naturfag, RLE12

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekst til refleksjonVær bevisst på at elevene blir kjent med nok gode skjønnlitterære tekster, autentiske tekster –slik de opprinnelig er skrevet av forfatteren (ikke bearbeidet og forenklet). Viktig at alleelevene får erfaring med et rikt språk, nyanserte setninger og ”fargerikt innhold”.Det er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, ogat de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky.Bøker og andre fagtekster for læreren‣ Artikkel ”Skrivetrekanten” (delt ut til alle, vår-11)‣ Artikkel ”Fem teser om funksjonell respons på elevtekster” av Trygve Kvithyld og ArneJohannes Aasen.‣ Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen‣ Så blekket spruter, Gan forlag, et eksemplar av elevhefte og lærerveiledning til 5., 6. og7.trinn‣ Elevens håndskrift, Greta Hekneby‣ Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold‣ Velkommen til språket, Kjersti Wold og Gro Dahle‣ Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost‣ Å skrive i alle fag, Ruth T. Lorentzen og Jon Smidt‣ Grunnleggende ferdigheter i alle fag, H. Traavik, Oddrun Hallås, Anne Ørvig‣ Leseforståelse, Ivar Bråten, red.Alle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret:Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er……..13