MÃ L OG TILTAK PÃ 1. TRINN - Skrivesenteret

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011ved høytlesing• samtale om personer og handling ieventyr og fortellingerKunne bruke et situasjonsuavhengig språk- kunne desentrere- kunne formulere segsammenhengende- vite at en tekst skal ha en plan elleren struktur (seHagtvedt/Pàlsdòttir:Lek med språketSituasjonsuavhengig språk vil si at barnet kankommunisere uavhengig av den situasjonen det er iher og nå. Barnet må kunne sette ord på alt somskal formidles, må kunne bruke verb i fortid ogframtid.elevens utsagn.Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærersside.Gi enkeltelever forkunnskaper som gir demforutsetninger for å delta i klassesamtalen.FramføringØve på å høre sin egen stemme.Bruke fortellerstol.Få lese opp det de har skrevet, med støtte avlærer.OrdforrådDaglig arbeid med utvikling av ordforråd,bevisstgjøre og involvere elevene ilæringsprosessen.Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lettsynlig for elevene. (se bilde s.22)HøytlesingDaglig høytlesing (der elevene ikke gjørandre aktiviteter samtidig) og samtale ominnholdet.Forstå at språket har en innholdsside ogen formside, utvikle språklig bevissthet, ogfonologisk bevissthet spesielt.Mål for opplæringen er at eleven skalkunne• leke, improvisere ogeksperimentere med rim, rytme,språklyder, ord ogmeningsbærende elementerKunne huske flere enkle regler utenat.Kunne rime.Vite hva en setning, et ord, en stavelse ogen lyd er.Kunne gjenkjenne og lage sammensatteord.Kunne klappe antall stavelser i ord.Kunne uttale ord langsomt med kontrollertartikulasjon.Kunne finne første og siste lyd i ord.Kunne sette lyd foran et ord, oppfatte detnye ordet (eks: k foran ost?)Språklig bevissthetTrene rim og regler.Lære noen få rim ekstra godt.Bruke språkleker (Jørgen Frost) minst 20minutter daglig.Arbeid med språkleker i klassen og påmindre grupper.Lekestemning når en arbeider medspråkleker!Mye bruk av elevenes egne navn ispråklekene.Bruke språkverksted/stasjoner der det leses,skrives, snakkes og lekes med ord.Utforske språket.Selv om elevene introduseres for helealfabetet fra første skoledag gjennom storeog små bokstavplansjer (til pulten), skal detgjennom skoleåret jobbes systematisk medfonembevissthet knyttet til den enkelte lyden.Lydene s,o,l,i,m,e,r,a bearbeides først.Systematisk arbeid med fonembevisstheter nøkkelen til en sikker oppfatning avbokstav-lydforbindelsene.6

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Kunne ta vekk lyd fra et ord og få et nyttord.Kunne si hvor lydene lages i munnen.Kunne analysere enkle ord på lydnivå.Kunne sette sammen lyder til enkle ord.Lære elevene hvor lydene lages i munnengjennom å fokusere på munnform,leppestilling og tungestilling.Bruke ”Vaske-huset”-leken.SKRIFTLIGE TEKSTERMÅL FOR ELEVENEBli fortrolig med sammenhengen mellomtale og skriftspråk.SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENETiltak til støtte både i skrive- ogleseprosessenVerdsette elevenes arbeider ved å bruke dem/ ta vare på dem.Tilrettelegge for mange situasjoner derelevene kan lære av hverandre: mediertlæring – lære av kompetent jevnaldrende.DikteringeneLa elevene møte store og små bokstaver iklasserommet; på navnelapper, plakater,skilt, beskjedtavle, store og småbokstavplansjer.Lærer bruker de små trykkbokstavene, storebokstaver brukes i egennavn og etterpunktum.Bruk skjema for registrering avbokstavkunnskap.Ha materiell tilgjenglig for at elevene på egetinitiativ kan lese bok, skrive, tegne, spillebokstavspill, bruke legobokstaver/tavle etc7

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Å kunne skriveMål for opplæringen er at eleven skalkunne• vise forståelse for sammenhengenmellom språklyd og bokstav ogmellom talespråk og skriftspråk• bruke bokstaver og eksperimenteremed ord, i egen håndskrift og påtastatur• bruke datamaskinen tiltekstskaping• arbeide kreativt med tegning ogskriving i forbindelse medhøytlesing.Nb! revidert læreplan 2013 har tilført flere mål som omhandlerskrivingKunne bruke de fem skrivemåtenefortellebeskriveinformereargumenterereflektere.Kunne skrive i enkle, hele setninger.Kunne bruke bokstavplansjer som støttefor barneskrivingen sin.Kunne skrive navnet sitt.Å kunne skriveDaglig skriving av egne tekster(Jfr. Fagtekst under)Gjøre elevene trygge på at ”barneskriving”kommer først på veien mot”voksenskriving”.Oppmuntre til å bruke de bokstavene de kan.Skriveoppgavene må i så stor grad sommulig oppleves som meningsfylte av elevene.(NB! Motivasjonsfasen vil ofte væreavgjørende for dette.)Elevene må så ofte som mulig kjenne på atdet er et mål med skrivingen.Gi anledning til å være i skriveprosessenover tid på skolen.Elevene skal få gjøre arbeidene sine heltferdig.Elevene skriver både fagtekster, fortellendetekster og dikt ut i fra temaer klassen jobbermed.Elevene begynner å lære at vi ofte skriver tileller for noen.Hente inspirasjon til egen skriving fraskjønnlitterære tekster.Kombinere høytlesing, skriving og tegning.- Lage fortellende tekster, jeg-forankret,sanne eller oppdiktet.Eks. Hva jeg gjorde hos bestemor i går.Om ekornet Trille som jeg så på veien(men som egentlig ikke var der)Om den store snømannen som begynte åprateOm den store slangen på vangenRegnefortellingerFortelle om noe morsomt jeg har opplevdBruk bildebøker som inspirasjonskildefor egen skriving- Lage beskrivelserEks. Av kaninen min, sykkelen min,traktoren, av været da vi haddeuteskole, 17.mai-toget, hestehoven,naturen om høsten- Lage tekster som informererEks. Informasjon til foreldrene omturdag i morgen – hva vi skal ha med,fadderne kommer på besøk8

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekst til refleksjon”I faglitteraturen om såkalt ”tidligskriving” møter vi ofte den oppfatningen atbarn får et skjerpet blikk for ortografi ogspråkføring dersom de selv regelmessigskriver.”Turid Fosby Elsness, Lærerveiledning til SesamSesamFagtekst til refleksjon”Gjennom dikteringene opplever barnaovergangen fra det talte til det skrevnespråk på nært hold. Barna har en rekkeforskjellige språklige opplevelser iforbindelse med tekstene. Det erindividuelle opplevelser relatert til denenkeltes språklige utviklingstrinn. Dette eroppdagende læring.”Signy Holm, Leselyst og skrivegledeFagtekst til refleksjon”Lærerens skrift på tavlen er også etforbilde for elevene med tanke på orden ogoppsett i egne bøker.”Greta Hekneby, Elevens håndskrift- Lage tekster med argumentasjonTa tak i hverdagssituasjonene.Bruk både for og motargumenter.Eks. Jeg vil ha en kanin fordi….Jeg vil ikke ha en kanin fordi….Jeg vil sparke fotball fordi….Jeg vil ikke sparke fotball fordi….- Lage tekster med refleksjonEks. Temaer fra Olweus-samtaleneHvordan tror du det føles å ikke fåvære med på leken?Hvordan tror du det er å alltid væresulten?NaturverntemaerSkrive brev, kort, dikt. Lage tegneserier.Lage egne bøkerElevene lager sin egen lesebok(dikteringene), ”stavelsesbok”, ”lydbok”,skjønnlitterær bok, fagbok etc.FellesskrivingTekster lages i fellesskap som dikteringer, jfrLTG.Dikteringer bearbeides etter ”LTG-metoden”.Dikteringene må utvikles gjennom året.BokstavinnlæringElevene velger selv ”små eller storebokstaver” inntil de har lært rett skrivemåteav trykkbokstavene.Bruke både håndskrift og pc somskriveredskap.Systematisk og intensivt arbeid med å lærerett skrivemåte av de små trykkbokstaveneetter jul. (Elever som er klar for det, kan fåveiledning i dette allerede på høsten).Bokstavene s,o,l,i,m,e,r,a læres først.9

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Å kunne leseMål for opplæringen er at eleven skalkunne• trekke bokstavlyder sammen til ord• lese store og små trykte bokstaver• lese enkle tekster medsammenheng og forståelse• bruke enkle strategier forleseforståelse• bruke egne kunnskaper ogerfaringer for å forstå ogkommentere innholdet i lestetekster• finne skjønnlitteratur og faktabøkerpå biblioteket til egen lesingKunne lese navnene til de andre elevene iklassen.Å kunne leseArbeide både med avkoding ogleseforståelse.Elevene skal lese tekster som er meningsfyltefor dem.Lese fagtekster, skjønnlitterære tekster ogdikt.Skriveaktivitetene, medlesing og felleslesingav dikteringene er svært viktige støttespillerenår lesekoden skal ”knekkes”.Elevene peker på ordene når de leser.Egen lesing etter ”kodeknekking” –anledning og tid nok!Høytlesing av lærer - modelleringFelles lesing (f.eks lese litt hver)Korlesing (dikteringene)Lese ordkjederArbeid med leseforståelse ivaretas spesieltgjennom:Veiledet lesingBearbeide teksten før, under og etter lesing.Lære å spørre om hva ord betyr.Gjenfortelle enkelt noe de har lest.Gjøre noe etter en enkel instruksjon.Lage enkle spørsmål muntlig til tekst.(f.eks En elev:”Hvor gikk geitene?Annen elev svarer: ”Geitene gikk tilseters!”)Få trening i å finne fram på skolebiblioteket.Lekser, minst en lese- og skriveleksehjemme hver uke. Dette bør vurderes omskal økes skoleåret 2011-12. Bruk lesekortder foreldrene skriver under.10

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekst til refleksjon”Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer:Autentiske spørsmål – eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikkebestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere.Opptaking av elevsvar – læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meirspennande om me skriv ”svarte natten”? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein ermerksam på svaret og forsterkar det.”Høg verdsetjing – er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara iklassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gåvidare med.”Elev: Det bor i et spøkelseshuuus!Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg detspøkelseshuuuset ut?Anne Håland, Dialogar om tekstMeningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekantInnhold: fokus/ å ha noe på hjertetFormål: mottakere og situasjoner der detgir mening å uttrykke segForm: språk og mønster11

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011LærebøkerHva vi bruker av bøker i opplæringen, er med på å gjenspeile synet vårt på læring.‣ Vi har tro på at jo mer aktive elevene selv er i læreprosessen, jo mer bevisst blir de omsin egen læring. Derfor toner vi ned ferdigkjøpt materiell og lar elevene lage lydbøker,stavelsesbøker etc.‣ Elevene skal skrive mye. Vi prioriterer tid til skriving framfor å bruke tid på å arbeidei ferdiglagde hefter etc. Elevenes tekster kan brukes i ulike sammenhenger (huskeliste,julekort, brev til trinnets maskott, plakater med meningene deres på etc) samles i egenbok, stilles ut osv.‣ Dikteringene samles i ”elevens egen lesebok”. Tekstene kan suppleres med tegninger.Elevene må også ha tilgang på bøker som kan stimulere leseinteressen ytterligere og giflere muligheter for utvikling av leseforståelse og samtale om tekst. Det er også viktigå ha bøker elevene kan bla i (f.eks diverse lesebøker), så de selv kan lande på noe iboka som er interessant ”akkurat for meg”!‣ Lærer må raskt vurdere om elever som har knekket lesekoden, skal få tilleggstekster.‣ I veiledet lesing etter jul brukes bøkene i Simsalabim.‣ Skolen har også diverse lesebøker og kopieringsoriginaler av lettlesttekster som kanbrukes ved behov. Snakk med leseveileder!Bøker og andre fagtekster for lærere‣ Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og ArneJohannes Aasen‣ Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen‣ Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver‣ Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, K. Korsgaard, M. Vitger, Sara Hannibal‣ Skriv på pc – lær å lese!, Arne Trageton‣ Elevens håndskrift, Greta Hekneby‣ Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold‣ Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle‣ Språkleker, praktisk del, J.Frost og A. Lønnegaard‣ Språkleker, teori, J.Frost og A. Lønnegaard‣ Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost‣ Børnestavning – hva så? A.M. Bjerre og J. Friis‣ Nej farfar! For vi børnestaver….. A.M Bjerre og J. Friis‣ Lek med språket! B.E. Hagtvedt og H. Pàlsdòttir‣ Leik og læring, Lesesenteret‣ Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret‣ Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet p på 2.trinn, Utdanningsdirektoratet2008‣ Leselyst og skriveglede, (”LTG-boka”), Signy Holm‣ Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3.klasseAlle lærerne har flg. hefter fra Lesesenteret:Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er……..12