MÅL OG TILTAK PÅ 2 TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 2. TRINNPrioriterte utviklingsområder på alle trinnSkriving i alle fagOrdforrådsarbeidLeseforståelseKommentarer til planenArbeidsmåtenePlanen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og muligheten for individuelt arbeid.Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle bådeskriftlig og muntlig.Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.Skrivetrekanten)Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver åvære så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kanvære til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve ålese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse avkunnskap.LærerressursAlle lærere på 1. og 2. trinn skal ha det samme ansvaret for planlegging og gjennomføring avnorskopplæringen. Kontaktlærer har et spesielt ansvar, sammen med lese- og skriveveileder,for å følge opp den enkelte elevs utvikling.1. og 2. trinn er førsteprioritet i lese- og skriveveiledernes arbeid, dvs med 6-8 uketimer påhvert trinn. Arbeidet kan knyttes til alle tre basisferdighetene, muntlig språk, skriving oglesing.Prioriterte arbeidsmåter spesielt for 2.trinnPlanen prøver å ivareta en god sammenheng i aktivitetene knyttet til det muntlige språket,skriving og lesing slik at disse aktivitetene gjensidige vil styrke hverandre og styrkeutviklingen av gode ferdigheter.Opplæringen vektlegger også tiltak der elevene får brukt seg selv, gjennom selvstendigtenkning, kreativitet, framdrift i arbeidet. Jfr. skjemaet for alle trinn, ”Barns språkutvikling,muntlig og skriftlig - Helhet og sammenheng i opplæringen”.Det er viktig at det ikke blir for mange aktiviteter i skrive- og leseopplæringen, men at en harfaste rammer med faste aktiviteter som elevene kjenner igjen og blir gode på. Dette vil styrkeoppmerksomheten til elevene, og dette vil igjen fremme god læring.Sammenhengen i aktivitetene gjør at elevene kommer i mange situasjoner der de får brukt ogutfordret ferdighetene sine.Økt oppmerksomhet på skrivingI denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vihar gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen,

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011fortelle, beskrive, informere, reflektere og argumentere, og tror at med en mer nyansertskriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden.SkriftDet er viktig å arbeide med skriften, så elevene ikke føler utrygghet og må bruke tid på åeksperimentere / fundere på bokstavenes skrivemåte. En godt etablert skrift vil også bidra til åetablere faste bilder og kinestetiske mønster av ordenes skrivemåte.Elevene bruker trykkbokstavene, og etter hvert går de over til stavskrift.Bruk av PCSkolen har egen IKT-planSamarbeid skole – hjemDet er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftligespråk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighetinteresserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skapeengasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lesefor å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc.Forklaring til planenPå kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med”små,fete typer”, kompetansemål fra læreplanen med dobbelt ramme og andre tekster somikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene.Kompetansemålene etter 2.trinn står også for 1.trinn. Elevene på 1. og 2. trinn kan nå dissemålene på forskjellig nivå.2

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011MUNTLIGE TEKSTERMÅL FOR ELEVENEVidereutvikle det muntlige språket, dvs.formuleringsevne, forståelse og økeordforrådet.Mål for opplæringen er at eleven skalkunne• uttrykke egne følelser og meninger• fortelle sammenhengende omopplevelser og erfaringer• samtale om hvordan valg av ord,stemmebruk og intonasjon skaperulik mening i tekst• lytte og gi respons til andre isamtaler, under framføringer ogved høytlesing• samtale om personer og handling ieventyr og fortellingerKunne lage spørsmål til en setning og tilenkle sammenhengende tekster.OrdforrådKunne spørre om ords betydning og væremed på å fundere over det.Kunne forklare hva ord betyr.Kunne sortere ord i kategorier.Kunne bruke de fem skrivemåtenemuntlig- fortelle, beskrive, informere,argumentere og reflektere.SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENENødvendig repetisjon fra 1.trinn.SamtalenDaglig tilrettelegging for at elevene fårformidle informasjon, opplevelser, tankereller får samtale ut i fra faglig tema.Gjennomtenkt bruk av samlingstundene (oftesamtale kontaktlærer + kontaktlærergruppa) iforhold til å legge grunnlaget for å lære defem skrivemåtene å fortelle, beskrive,informere, argumentere, reflektere – lærebegrepene.Vektlegge verdsetting og oppfølging avelevens utsagn.Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærersside.Sterk nedtoning av lærers taletid!Sette av fast tid til felles samtale om bøkeneelevene leser / høytlesingsboka.OrdforrådDaglig arbeid med utvikling av ordforråd,bevisstgjøre og involvere elevene ilæringsprosessen.Eks. Mime nye ord. (eks: rusle ogmarsjere)Bruke motsatt betydning som støttefor forklaringen av nytt ord.Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lettsynlig for elevene.Lærer er modell for å bruke nye ord ogbegreper, elevene utfordres på å gjøre detsamme.Elevene trenes i å ha små faglige innlegg iRLE, samfunnsfag, naturfag, norsk,matematikk etc.3

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Språklig bevissthetMål for opplæringen er at eleven skalkunne• leke, improvisere ogeksperimentere med rim, rytme,språklyder, ord ogmeningsbærende elementerSpråklig bevissthetBruk aktiviteter fra Språklekene på 1. trinn.hvis nødvendig.Arbeide videre med setningsbygging,meningsbærende elementer, orddanning ogbøyninger.FramføringBruke eventyr for å vise hva intonasjon ogstemmebruk har å si for opplevelsen avteksten.La elevene lese eventyr høyt og brukeeventyr som små skuespill. Vektleggframføringen.Fagtekst til refleksjon”Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer:Autentiske spørsmål – eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikkebestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere.Opptaking av elevsvar – læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meirspennande om me skriv ”svarte natten”? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein ermerksam på svaret og forsterkar det.”Høg verdsetjing – er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara iklassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gåvidare med.”Elev: Det bor i et spøkelseshuuus!Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg detspøkelseshuuuset ut?Anne Håland, Dialogar om tekstSKRIFTLIGE TEKSTERMÅL FOR ELEVENESLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENEElevene skal etablere en enkel ogfunksjonell skrive- og leseferdighet somet godt grunnlag for den videreutviklingen.Tiltak til støtte både i skrive- ogleseprosessenAlle elevene skal skrive og lese hver dag.En god motivasjonsfase / introduksjonsfaseArbeidsoppgaver som virker meningsfylteVerdsette elevenes arbeid ved å bruke dem/ta vare på dem.4

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Oppleve at skriving og lesing ermeningsfylt ”for meg”.Å kunne skriveMål for opplæringen er at eleven skalkunne• vise forståelse for sammenhengenmellom språklyd og bokstav ogmellom talespråk og skriftspråk• bruke bokstaver og eksperimenteremed ord, i egen håndskrift og påtastatur• bruke datamaskinen tiltekstskaping• arbeide kreativt med tegning ogskriving i forbindelse medhøytlesing.Nb! revidert læreplan 2013 har tilført flere mål som omhandlerskrivingKunne bruke skriving i funksjonellesammenhengerKunne skrive korte setninger medforståelig innhold.Kunne skrive setninger med riktigsetningsstruktur.Kunne utvide setningene med beskrivendeord.Kunne skrive enkle, sammenhengendetekster.Kunne skrive fagtekst.Kunne skrive fortellende tekst.Kunne skrive dikt.Tilrettelegge for mange situasjoner derelevene kan lære av hverandre: mediertlæring – lære av kompetent jevnaldrende.DikteringeneModellering, lærer er modell for skriveleseaktiviteterArbeid i fellesskap, eks. to og to, lærerstyrtmed hele gruppa.Bruk skjema for registrering avbokstavkunnskap.Å kunne skriveKunne bruke skriving i funksjonellesammenhengerDaglig skriving av egne tekster.Skriveoppgavene må i så stor grad sommulig oppleves som meningsfylte av elevene.(NB! Motivasjonsfasen vil ofte væreavgjørende for dette.)Elevene må så ofte som mulig kjenne på atdet er et mål med skrivingen.Gi anledning til å være i skriveprosessenover tid på skolen.Elevene skal få gjøre arbeidene sine heltferdig.La elevene være på ”barneskrivingsstadiet”samtidig som differensiering ivaretar denenkeltes behov for videre utvikling.Små bokstavplansjer til pulten brukes somstøtte for skrivingen etter behov.Skriver fagtekster, fortellende tekster og diktut i fra temaer klassen jobber med.Hente inspirasjon til egen skriving fraskjønnlitterære tekster.Kombinere høytlesing, skriving og tegning.Skriveoppgavene må i så stor grad sommulig oppleves som meningsfylte av elevene.(NB! Motivasjonsfasen vil ofte væreavgjørende for dette.)Elevene begynner å lære at vi ofte skriver tileller for noen.Veiledning underveis i skriveprosessen.Veiledning i prioriterte temaer som skalutvikles individuelt eller på trinnet.Sammenheng mellom veiledningen ogvurderingen av elevenes arbeider.- Lage fortellende tekster, jeg-forankret,5

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Kunne skrive en liten fortelling medbegynnelse og slutt etter ”eventyr-mal”.Kunne se sitt behov for å brukebokstavplansje og selv finne den.Kunne ta kontakt med lærer for å fåveiledning/reflektere med lærer eller barefor å formidle hva som han/hun har gjort.Kunne bruke de fem skrivemåtenefortellebeskriveinformereargumenterereflekteresanne eller oppdiktet.Eks. Da gapahuken ble ødelagtDa hunden fikk valperDa gjedda begynte å prateEgen Karius og Baktus-fortellingSkillpadden Klara som ikke hadde husRegnefortellinger- Lage beskrivelserEks. dyr, seg selv, bestefar, bestekameraten,en figur fra skjønnlitteraturen (Emil, GubbenPettersen), huset de bor i, rommet mitt,været (mer nyansert enn pent, stygt), enblomst, bilen vår, sykkelen min, et bilde iCumuls, sola, noe som er blitt borte, enspesiell figur som plutselig er på besøk ilandskapet- Lage tekster som informererEks. beskjeder (kan knyttes til høytlesing ogen barnebokfigur), skrive hva et tv-programdu ser på handler om, hva du gjør i fritiden,hvordan du lager …….. (knyttet til eks.formingsoppgave, kjøkken, uteskole),hvordan du lager en tegneserie, hva du kangjøre med en leke du harInformasjonen kan for eksempel gå til dehjemme, medelever, faddere.- Lage tekster med argumentasjonEt argument består av to deler, en påstandsom er en faktasetning eller en mening, ogen begrunnelse.Finne argumenter både for og i motEks. Det er fint å ha en kanin fordi….Det er ikke så fint å ha en kaninfordi….Jeg vil ta vare på naturen fordi…Det er viktig å bruke refleks fordi…Det er dumt å legge seg seint fordi……Det er ikke dumt å legge seg seintfordi….- Lage tekster med refleksjonEks. Ha liten loggbok – skrive omhvordan friminuttene var i dag,skoledagen, hva lærte jeg i dagRundt temaer fra OlweussamtaleneNaturfag – naturvern –6

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Bruke figurbøker.Skrive brev, kort.Lage tegneserier.hva skjer i naturen til de ulikeårstidene – hvorfor skjer det?Elevenes arbeider skal vises ilandskapet/gangareal.Elevene skal få del i hverandres tekster.Meningsfylte skrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekantInnhold: fokus/ å ha noe på hjertetFormål: mottakere og situasjoner der detgir mening å uttrykke segForm: språk og mønsterKunne en del formelle sider vedskrivingVite at en tekst har overskrift.Kunne noe om bruken av punktum ogspørsmålstegn, stor bokstav.Kunne bruke mellomrom mellom ordene.Kunne forskjellen på konsonanter ogvokaler.Ha kjennskap til diftongene.Kunne få med alle lydene i lydrette ord.Kunne skrive de vanligste ikke-lydrettesmåordene som ”jeg”, ”og”, ”de”,spørreordene..Ha forståelse for at ord kan skrives på enannen måte enn vi sier dem.Ha mot og iver etter å gå løs på de ikkelydretteordene, ord med lyder som lagesav flere bokstaver.Håndskrift(Jfr fagtekst under)Kunne skrive alle trykkbokstavene påriktig måte.Kunne vurdere sin egen skrift.FellesskrivingTekster lages i fellesskap, dikteringer.Dikteringer bearbeides etter LTG-metoden.Se boka Leselyst og skrivegledeFormelle sider ved skrivingUtviklingen av de formelle sidene avskriving skal hovedsakelig skje isammenheng med funksjonell skriving.Skrive fortellende setninger og spørsmål tilbilder.Øve på enkel setningsstruktur – hente støtte iarbeid med dikteringene og muntlig arbeid.Bruke ordkort og øve på å lage setninger,variere setningsdannelsen ved å flytte påordene.Bruke rød og blå blyant for å markerekonsonanter og vokaler.Plakater på veggene med de små ikkelydrette ordene, diftongene.Ha samtaler om ords skrivemåte (jfr arbeidmed språklig bevissthet).Ta tak i enkeltelevens spørsmål ogfunderinger om ords skrivemåte og gjør dettil fellestema - verdsetting av elevensinitiativ! – inspirasjon for andre!HåndskriftBokstavenes skrivemåte bearbeides viderefra 1.trinn gjennom elevenes arbeid medtekstskaping, gjennom daglige drypp ogukentlig felles fokus på utfordrendeenkeltbokstaver, periode med skrivegruppefor dem som trenger mer trening.Ha små plansjer limt fast på pulten som viserskriveretning på bokstavene.Jevnlig bruk av bokstav- og orddiktaterBruke ”penbok”.Klassesamtaler om skrift.Se på skrift fra andre land.7

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekst til refleksjon”Lærerens skrift på tavlen er også etforbilde for elevene med tanke på orden ogoppsett i egne bøker.”Greta Hekneby, Elevens håndskriftBokstavhus på veggen.Stavskrift innføres når det enkelte barn harautomatisert sammenhengen mellom alle lydbokstav-forbindelsene.Å kunne leseMål for opplæringen er at eleven skalkunne• trekke bokstavlyder sammen til ord• lese store og små trykte bokstaver• lese enkle tekster medsammenheng og forståelse• bruke enkle strategier forleseforståelse• bruke egne kunnskaper ogerfaringer for å forstå ogkommentere innholdet i lestetekster• finne skjønnlitteratur og faktabøkerpå biblioteket til egen lesingKunne lese ord medkonsonantforbindelser.Kunne forstå hva som menes med ikkelydrette ord og kunne lese de mest vanligeordene.Kunne lese ord med diftonger.Kunne lese enkle, ukjente ord og nonord.Kunne velge blant bøker, kjenne seg selvog vite hva som er passe vanskelig.Kunne reflekterer over leste tekster.Kunne stille enkle spørsmål til lest tekst.Kunne lese og handle etter enkleinstruksjoner.Å kunne leseAvkoding og automatisering avleseferdighetElevene skal lese så mye som mulig avtekster som er meningsfylte for dem.Lese fagtekster, fortellinger og poesi.Det bør være bøker tilgjengelig for elevenepå landskapet.Svært viktig at elevene får tekster som erpasse vanskelige for seg, beherske 90 % avteksten ved egen lesing.God veiledning til elevene om at det erviktigere å lese sakte og riktig enn fort oggalt.Trene på leseflyt gjennom repetert lesing.Lese ordkjeder.Sette av fast tid til stillelesing.***Leselekse hver dag, med bruk av lesekortsom underskrives av foreldre.***Arbeid med leseforståelseVeiledet lesingBearbeide teksten før, under og etter lesing.Bruke overskrifter og illustrasjoner somstøtte for tekstforståelsen.Lære å spørre om hva ord betyr.Lære å finne viktige ord i teksten.Gjenfortelle enkelt noe de har lest og lært.Lese og gjøre etter en skriftlig instruksjon.Lage spørsmål muntlig og skriftlig til tekst.La elevene lage spørsmål til hverandre omteksten.Tegne til tekster de har lest.Få trening i å finne fram på skolebiblioteket.Daglig høytlesing (der elevene ikke gjørandre aktiviteter samtidig) og samtale ominnholdet.8

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011Fagtekster til refleksjonLære av medelever:«Det er også vår erfaring at mer kompetente jevnaldrende er de beste mediatorene, fordi de ofte forstårhvor skoen trykker, siden de nettopp har vært gjennom de samme stegene i læringsprosessen selv.»Hagtvet, 2004Sikre læring:«Hvis man vil sikre at læring skjer, må eleven konstruere sin egen kunnskap. Derfor måundervisningen sikte mot å lage arbeidssituasjoner der eleven kan bruke sine egne strategier ilæringen. Lærerens oppgave er å støtte og korrigere strategiene, slik at de blir effektive.»Jørgen Frost, 2003Skriveutvikling:«Barnet gjennomgår fem stadier under sin utforskning av skriftsystemet:-skriverabling-bokstavutforskning-helordsskriving-fonologisk skriving-ortografisk skrivingDet fonologiske skrivestadiet er uhyre viktig for barnets forståelse av det alfabetiske prinsippet. Herarbeider det intenst med forbindelsen mellom lyd og bokstav, og er ofte langt mer logisk enn denoffisielle rettskrivingen.»Anne Høigård 1999LærebøkerHva vi bruker av lærebøker og hvordan vi bruker dem i opplæringen, er med på å gjenspeilesynet vårt på læring.‣ Vi har tro på at jo mer aktiv og skapende elevene selv er i læreprosessen, jo merbevisst blir de om sin egen læring. Derfor toner vi ned for eksempel bruken avferdiglagd materiell og prioriterer å sette av mye tid til selvstendig skriving og lesing,veiledet lesing, og ordforrådsarbeid.‣ Dikteringene videreutvikles fra 1.trinn, samles i en bok der andre tekster også kanlimes inn. Vi vil ha minst mulig ”løsbladsystem”. Elevene skal kunne gå tilbake å sepå/lese på/lære av det de har arbeidet med før.Tekster på 2. trinn:Bøker fra Veiledet lesing (Simsalabim og Damms leseunivers)Diverse lesebøker: Sesam sesam 1 og 2, Pamfilius, Min ABC, Leseboka, Tuba LubaKopieringsoriginaler av tekster Fra Tingleff, TubaLubaSnakk med lese- og skriveveilederne!Fagtekst til refleksjonDet er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, ogat de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky.Bøker og andre fagtekster for læreren‣ Artikkel ”Skrivetrekanten” (delt ut til alle vår-11)‣ Artikkel ”Fem teser om funksjonell respons på elevtekster” av Trygve Kvithyld og ArneJohannes Aasen.9

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011‣ Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen‣ Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver‣ Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, K. Korsgaard, M. Vitger, Sara Hannibal‣ Skriv på pc – lær å lese!, Arne Trageton‣ Elevens håndskrift, Greta Hekneby‣ Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold‣ Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle‣ Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost‣ Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret‣ Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet på 2. trinn, Udir. 2008‣ Leselyst og skriveglede, (”LTG-boka”), Signy Holm‣ Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3. klasseAlle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret:Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er……..10