”Den gode skulen” Motivasjon meistring og læring

”Den gode skulen”:Motivasjon, meistring og læringTerje MangerInstitutt for samfunnspsykologiDet psykologiske fakultetetUniversitetet i BergenNy Giv - 2. samlingUtdanningsdirektoratetMåndag 25. februar, kl. 10.15-11.30Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo

Problemstillingar for innlegget• Motivasjon og læring som resultat av samspel mellomelev og læringsmiljø• Forventning om meistring hos eleven (self-efficacy) ogden gode skulen• Kva har den autoritative læraren å seia for læring ogtrivnad?• Korleis kan ein unngå lært hjelpeløyse hos elevar?• Tilbakemeldingar til eleven: Ros eller informasjon?

BakgrunnslitteraturManger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1.Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Undervisning og læring. Bergen:Fagbokforlaget.Lillejord, S., Manger, T. & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Grunnbok ipedagogikk og elevkunnskap. Lærerprofesjonalitet. Bergen: Fagbokforlaget.Manger, T. (2011). Det vet vi om: Motivasjon og mestring. Oslo: Gyldendal.Wormnes, B. & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring. Veier til effektiv brukav egne ressurser. Bergen: Fagbokforlaget.Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating toachievement. New York: Routledge.

Kunnskapsbasert praksis i skulenKontekstForskingsbasertkunnskapKunnskapsbasertpraksisErfaringsbasertkunnskap.Skjøn ogdømekraftKontekstEleven ogføresette sineprioriteringar ogmedverknadKontekst

Motivasjon og læring i skulenSamspelmellomintrapersonlege forhold(t.d. genetikk, evne, kunnskap, innsats, motivasjon, verdiar,forventning om meistring, skulefaglege sjølvoppfatning,kontrollplassering, lært hjelpeløyse)ogsituasjonsforhold(t.d. heimemiljø, kompetanse hos læraren, lærestoff, tilgang påmeistringsopplevingar, rollemodellar, skuleleiing, skulen sitteksterne støtteapparat )

David Ausubel (1918 – 2008)”... visst eg skulle redusera heile den pedagogiskepsykologien til berre eitt prinsipp, ville eg seiadette: Den viktigaste einskildfaktoren sompåverkar læring er det eleven allereie kan. Set deginn i det og lær han/ho deretter.”Ausubel (1968)

Læraren sin fagkompetanse”Ingen omfattende forskning er nødvendig for åfastslå at formidling av kunnskaper i allerhøyeste grad er avhengig av at en selv mestrer dekunnskapene en skal formidle.”(Bruner, 1960)

Kognitive aspekt av motivasjon og læring:Forventning om meistring vskontrollplasseringForventning om meistring (self-efficacy): Føreutseiing hoseleven av kva som kan koma til å skje når han/ho skalløysa ei oppgåveKontrollplassering (locus of control): Fortolking hos elevenav noko som allereie har skjeddKva har forventning om meistring og kontrollplassering å seia formotivasjon og læring hos NY GIV-elevane?

Albert Bandura (1925 - )Meistring hos menneske er resultat av samhandlingmellom individet si åtferd, personforhold (kognitive,affektive og biologiske) og forhold i miljøet.Ein teori som fornektar at tankar kan regulera handlingarkan ikkje forklara kompleks menneskeleg åtferd(Bandura, 1997)

Det gjensidige samspelet(Bandura, 1997)Åtferd(t.d. lese-, skrive-,rekne-, idretts- ellerpraktisk yrkesåtferd.Kan og verauroleg vs rolegåtferd.)Person(biologiske,kognitive ogaffektiveforhold)Viktig kognitivtomgrep:Self-efficacyMiljø(t.d. heim, skule,fritid, arbeidsliv )

Personleg forventning om meistring(self-efficacy)Self-efficacy handlar om kor godt ein sjølv kjenner seg istand til å gjennomføra ei oppgåve eller meistra einspesifikk situasjon(Bandura, 1997; Jones & Shepard, 2011)Det handlar ikkje om å vera god eller dårlegmen erei tankemessig evaluering av eigen oppgåvekapasitet

Kjelder til eleven sin forventning om meistring(self-efficacy)• Autentiske (verkelege) meistringsopplevingar• Andre sine døme (imitasjonslæring, modellæring)• Verbal overtaling• Fysiologisk og emosjonell tilstand hos eleven(Bandura 1997, 2001)Moglege konsekvensar for NY GIV:Meir praksis og variasjon på ungdomssteget?Meir praksisorientert opplæring i vgo?Fellesfaga i vgo må bli meir yrkesretta og relevante?

Sjølvoppfatning – sjølvverd - sjølvtillitKorleis formast slike opplevingar hoseleven?

Forholdet mellom forventning om meistring(self-efficacy) og skulefagleg sjølvoppfatningSjølvoppfatning i eit fag avspeglar eleven sinforventning om å meistra dei ulike oppgåvenesom inngår i faget(Bandura, 1997)

Kva er kjelder til eleven sitt sjølvverd?Løysinga på born og unge sine vanskar er neppe kurs i å fåhøgt sjølvverd, men endring av vilkåra dei lever under(Woolfolk mfl., 2008)”We encourage linking self-esteem to learning andimprovement”(Baumeister, Campbell, Krueger & Vohs, 2003 – konklusjonar etter gjennomgangav internasjonal forskingslitteratur om kva som byggjer opp individet sittsjølvverd)

Forventning om meistring og delmålDet er ein nær samanheng mellom dei måla somblir sette for skulearbeidet og forventning om åmeistra det same skulearbeidet(Schunk og Pajares, 2005)

Delmål: Døme frå rehabilitering”På min vei tilbake til et fullverdig liv har jegforsøkt å sette meg delmål. Hvert delmål jeg harnådd har vært godt for selvvfølelsen min. Det gir meghåp for fremtiden at jeg får til noe i dag, detbetyr at det ikke finnes noen grense for hva jegvil få til i fremtiden”(Runar Vincents Johannesen, voldsoffer som har gjenomgått ei rekkehjerneoperasjonar, og skrive boka ”Tilbake til livet”. VG, 06.03.10)

Toppidrett”Hvis du tror topputøvere fremdeles hører påkasetter med ’du er best’ – ’du kan klare det’ –’du er en vinner!’, så tar du feil”(Børge Stensbøl, tidlegare toppidrettssjef i Noreg, 2001)

Kva vaksenrolle fremjar indre motivasjon,læring og trivnad i skulenDen autoritative føresette(Baumrind, 1970, 1991)Den autoritative læraren(Dever & Karabenick, 2011)

Samanhengen mellom foreldrestil og kompetanse ogpositiv sosialisering i skulen (Baumrind, 1971)Autoritativ Autoritær Ettergiven ForsømandeVarm omsorgog hyppigkommunikasjonForventningar ogkrav i tråd medeleven sin alder(støtta gradvissjølvstende)Mindre grad avvarm omsorg ogmindrekommunikasjonHøgeforventningar ogkravVarm omsorgog hyppigkommunikasjonLågeforventningar ogkravKorkje varmomsorg,oppmerksemd ellerforventningar ogkravFast kontroll medåtferd, grunngavkontrollenFast kontroll medåtferd, grunngavikkje kontrollen

Faktorar ved lærar som fremjar læring1. Evne til å inngå i og oppretthalda sosiale relasjonar tilden einskilde eleven2. Kompetanse til å leia klassen og utvikla og overhaldareglar3. Fagleg og fagdidaktisk kompetanse(Nordenbo mfl., 2008)

Kva ved læraren fremjar læring?(Hattie, 2009)Lærarane har høg* effekt, og den læraren som skaper mestlæring..n har høge forventningar til alle elevanen skaper positiv elev-lærar-relasjonn kan leia/styra klassenn identifiserer kva elevane bør jobba medn knyter tilbakemeldingane til desse små, men viktigestega i læreprosessenn brukar og praktiserer reglar*Målt ved Cohen’s d-verdi

Lærarstil: Effekt på interesse og meistring(Dever & Karabenick, 2011)Autoritativ Autoritær Ettergiven ForsømandeHøg grad avomsorgog oppmerksemdRelativt låg gradav omsorg ogoppmerksemdHøg grad avomsorgog oppmerksemdHøge skulefaglegeforventningar ogkravHøge skulefaglegeforventningar ogkravLåge skulefaglegeforventningar ogkravRettferdReglarReglar

Elevar medeksternaliserte og internaliserte vanskarn Eit forhold mellom elev og lærar prega av varm omsorg, tillit oglåg grad av konflikt aukar læringn Sosial støtte gjer at elevar med internaliserte vanskar viser betretilpassing i skulenn Ein god relasjon mellom elev med vanskar og lærar gir godtgrunnlag for tiltak(Baker, Grant & Morlock, 2008)Gjeld dette ein del elevar i NY GIV?

Låg forventning som tilleggsbyrde

Klasseleiing«Det handler om hva læreren gjør for å skape et miljø som støtterog legger til rette for læring»«Læreren har stort behov for lederkompetanse om hun eller hanskal lykkes i undervisningen»(Utdanningsdirektoratet, 2012)“It is what teachers know, do, and care about which isvery powerful in this learning equation. And it is the onesource of variance that can be enhanced with the greatestpotential of success”(Hattie, 2003)

Prinsipp for tilbakemelding til eleven(Shute, 2008)n Fokus på oppgåva, ikkje elevenn Gi tilbakemelding på delmåln Gi klare og enkle tilbakemeldingarn Reduser ”kløfta” mellom kva eleven her og no meistrarog det som er målet for meistringn Gi objektiv tilbakemelding, munnleg eller skriftlegn Flytt fokus frå prestasjon til læringn Gi tilbakemelding etter at eleven har prøvt ei løysing

Kontrollplassering og tilbakemelding(”Locus of control”)Viser til om vi opplever at årsakene til det somskjer med oss er styrt av forhold i oss sjølveeller forhold utanfor oss sjølve.(Julian Rotter, 1954)

Kontrollplassering knytt tilskulefagleg framgangYtre kontrollplasseringviser til oppleving av at framgang ligg under andre sinkontroll, eller er styrt av skjebne, flaks eller tilfeldigeforholdIndre kontrollplasseringviser til oppleving av at framgang er direkte knytt til eigaåtferdKva relevans har kunnskap om dette forlæraren sine tilbakemeldingar til eleven og eleven sin motivasjon?

Kontrollplassering, emosjonar ogtilbakemelding (Weiner, 1996)Elevenutfører eioppgåveElevenvurdererresultatetGenerellemosjonellreaksjonMotivasjonforseinareoppgåverForventningomframtidigprestasjonSpesifikkemosjonellreaksjonÅrsaksfortolking

Lært hjelpeløysen Tilstand ein kan koma i etter å ha vore utsett forsituasjonar ein ikkje har kontroll over(Overmier & Seligman, 1967)

Lært hjelpeløyse:“Flukten fra mor” og ”Drømmen om Everest”“I stedet for å tvinges til å lære, til å mestre dennye, ufrivillige hverdagen, ble han fullstendig tatthånd om av mor”(Hauge, 2007, i boka om Cato Zahl Pedersen)

Kjenneteikn ved lært hjelpeløyse elevar• nederlag i skulen tilskrive indre, stabile ogukontrollerbare forhold• suksess tilskrive ytre, ustabile ogukontrollerbare forhold• fokus på tilkortkoming• ein kjenner seg ”dømd til å mislukkast”(Covington, 1992; Covington & Beery, 1976;)

Lært hjelpeløyse• Eleven ser ikkje at det er eit samband mellom eignehandlingar og positivt resultat• Hjelp han/ho med å gjenoppretta dette sambandet vedå skapa læringssituasjonar der dei kan oppleva å lukkastGjeld dette elevar i NY GIV?

Endring av kontrollplassering• Set realistiske mål• Tren eleven i å bruka gode strategiar forproblemløysing• Peik på samanhengen mellom bruken avstrategiane og gode løysingar• Peik på framgang som skuldast at eleven sjølv tokansvar• Ikkje uttrykk velmeint sympati når eleven feilar,ikkje vis overrasking når eleven lukkast, ikkjeoverdriv uoppmoda hjelp og ikkje gi overdrivenros for meistring av lette oppgåver(Borich & Tombari, 1997; Carr & Borkowski, 1989; Dacey, 1989; Good &Brophy, 1991)

Elevar som har høgt fråver:Tettare oppfølging av den einskilde eleven!Viktig medn elevteneste (t.d. inspektør, rådgjevar oghelsesøster)n tett oppfølging av elevane (telefon, SMS, kontaktmed heimen)n opplæring av personalet i å sjå teikn på vanskarn individuell meistringn motarbeiding av fråverskultur

TIL DRØFTING 1• Eleven sine forventningar om meistring (self-efficacy)handlar om kor godt ho/han sjølv kjenner seg i stand tilå gjennomføra ei oppgåve eller meistra ein spesifiksituasjon. Drøft kva forhold i eleven sitt daglegeskulemiljø som over tid byggjer opp slik forventningom meistring?• Læraren sine skulefaglege tilbakemeldingar til elevaneviser seg å fremja eller hemma læring. Drøft kvakvalitetar ved tilbakemeldingane som fører tilskulefagleg framgang.

TIL DRØFTING 2• Ein autoritativ lærar har mellom anna desse kjenneteikna:Han/ho viser høg grad av varme og omsorg forelevane, stiller høge forventningar og krav og er flink tilå leia klassen. Drøft kvifor ein slik lærar har elevar somviser skulefagleg framgang og lite uro.• Finst den autoritative læraren ved ”dykkar” skule?• Kva gjer de viss de oppdagar at kollegaene dine er forautoritære eller for ettergjevne overfor elevane?

Konklusjon: Den gode skulen……n har lærarar som knyter det nye som skal lærast til deteleven kan frå før (t.d. Ausubel)n fremjar forventning om meistring (t.d. Bandura)n fremjar indre kontrollplassering (t.d. Weiner)n gir glede i augneblinken og kjem til nytte i framtida (t.d.Bruner)n har høge men realistiske forventningar til elevane, setseg inn i deira behov og gir dei trygge ramer (t.d.Hattie)n styrkjer sjølvbiletet (t.d. Baumeister)