Fuglevennen

Foto: Roar Solheim.Mine natursiderUvanlig nærmøte med spurveugleSøndag 21. oktober 2007 bestemtejeg meg for å gå en lengre søndagstur.Med sekk og kikkert startetturen fra Kila til Langåsdalen overfjellet på Tjongsfjordhalvøya iRødøy.Ikke spesielt mye fugl så sent pååret, så egentlig var det en trøst åkomme nær ei stakkars havørn påutkikk etter mat. Den kom seilendei lav høyde over tretoppene, ogomtrent på samme høyde som megettersom jeg fulgte høydedraget påLangåsen.Klokka nærmet seg seks på ettermiddagen,og en viss skumringfortalte at det var på tide å kommeseg heimover, men først ville jeglokke på hakkespetter. Jeg gikk utpå kanten på rasteplassen til Steintuvaog plystret mot Trollhålan.Gjentok plystresignalene flereganger, men ikke et pip. Siden deter en post på denne rasteplassen,satte jeg meg ned for å skrive iturboka.Det var helt stille og ei nestentrolsk stemning i skumringa.Plutselig kom ei skarp rekke kortefløyt så jeg nesten skvatt opp. Minførste tanke var: ”er det en mobiltelefon?”.Jeg reiste meg opp oggikk sakte i den retningen lydenkom fra, og hermet de 6-7 kortefløytesignalene så godt jeg kunne.Med ett kjente jeg lufttrykket fraen fugls vinger mot hodet mitt også straks etter at fuglen landet på eigrein i treet rett foran meg. Detteer den minste ugla jeg har sett, denvar jo bare på størrelse med endompap. Jeg gjentok fløyterekken- og trodde knapt hva jeg hørte daden svarte.Spurveugla kan være svært tillitsfull,men den forsvarer leveområdetsitt hissig mot inntrengere.Derfor er den lett å lokke på.Hva i all verden var dette for enskapning? Jeg fomler forsiktigfram mobiltelefonen og ringer tilen venn som ikke er i tvil når jeggjentar fløytesignalene og beskriverskapningen. Dette er en spurveugle,bare den har de karakteristiskeskarpe, korte fløytesignalene.Idet jeg prater flyr spurveugla oppi toppen på ei gran like ved ognekter å gi lyd fra seg. Men strakssamtalen er avsluttet kommerspurveugla tilbake og lander pånærmeste grein i hodehøyde. Deter akkurat som den vil ha kontakt.Jeg kan vanskelig beskrive detteøyeblikket. Det er nesten magiskmed bare ugla, meg og stillheteni tussmørket.Etter minutter i stillestående forundringgikk jeg bort til postenMine natursider er sidenehvor du kan fortelle om dineopplevelser med fugler ogandre dyr, sende inn tegninger,bilder, kommentarer og annet.Send inn til Fuglevennen.med boka, for den holdt jeg fortsatti handa. Da lettet ugla og kometter og satte seg i samme bjørkasom postkassen, bare et par meterhøyere. Jeg lagde fløytesignalenenærmest for å takke henne foropplevelsen da hun overraskendesvarte meg. Dette var bare helt fantastisk,den virket jo ikke redd i dethele tatt! Etter enda flere minuttermå jeg begynne heimturen, det ernesten mørkt nå. Da opplever jegaltså at ugla forflytter seg etter megog kommuniserer villig nestenfemti meter.Heldigvis ble ikke spurveugla påSteintuva skremt, og jeg har vedsenere anledninger sett etter denuten resultat. Kanskje en dag erhun der igjen, til da lever jeg påminnene.Helga Saksen Hammer,TjongsfjordenGamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Vi vilderfor også mer aktivt henvisetil de tidligere numrene avFuglevennen i kommendehefter. Gå inn på nettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2007.FUGLEVENNEN 21