Fuglevennen

FuglevennenDin naturkontaktVår 2008Tema:Dra på orreleikBesøk et fuglefjellStell godt med kjøttmeisen!

VårleikDet ser kanskje moro ut, men for orrhanene er det blodigalvor. Hver vår samles de på leikplasser over det meste avlandet. De spiller og sloss fra soloppgang og langt ut påformiddagen. Hver orrhane prøver å sikre seg den sentraleplassen på leiken. Den fuglen som har denne posisjonen, ermest ettertraktet blant orrhønene. De viser seg på leiken enuke, fra slutten av april til begynnelsen av mai, alt etter hvori landet leikplassen ligger. Under denne høneuka er spillet ogslossingen på sitt mest intense.Orrfuglenes leikplasser er lette å finne, fordi orrebulderet kanhøres mange kilometer unna. Fjær, lort og spor røper selvespillplassen. Med litt forsiktighet kan du oppleve vårspilletuten å skremme fuglene.

Få med deg våren !For den som er naturinteressert ervåren en fantastisk tid. ”Alt” skjeri løpet av noen hektiske måneder.Det er like stort hvert år å oppdageden første hestehoven, blåveiseneller en duftende liljekonvall. Overalt i kulturlandskapet og i skogener det liv. Kjøttmeisen synger fraei bjørk i hagen, sanglerka hengermed svirrende vinger over et jorde,alt tegn på at vi går en hektisk våri møte.Et av de store undere i naturen ertrekkfuglene som vender tilbake tilNorge fra Mellom-Europa, Storbritanniaeller Afrika. Det er rart åtenke på at akkurat nå er millionerav fugl på vingene med kurs motNorge. Vi tror f.eks. at svarthvitfluesnapperenbruker to månederpå den lange flyturen fra Vest-Afrika. Sannsynligvis lettet storemengder fluesnappere fra den Afrikanskeregnskogen de første ukenei mars. I månedskiftet april/mai erfluesnapperen tilbake i hagen din,der den forhåpentligvis finner enklargjort bolig. Det fortjener denetter den lange reisen. Vi må stellegodt med langveisfarende gjester.De siste årene har vi gjennomringmerking fått utrolig mangespennende gjenfunn. Ringmerkedefugler fra Norge er funnetigjen overraskende langt unna. Enblåstrupe ringmerket i Troms blefunnet igjen i Pakistan, en fiskeørnfra India og en gråsisik fra Kina.Fuglevennens redaksjon har fåttflere meldinger om linerler medett ben som har vendt tilbake tilden samme hekkeplassen år etterår. Kanskje kommer de fra oaser iSahara. Flere ringmerkede fuglerer meldt tilbake derfra.av en bokfink. Denne bokfinkenvarsler med en pipende lyd frakjøkkentrappa når den vil ha mat.Varsellyden høres inn i stua. Bokfinkenspiser kakesmuler fra håndaog følger matmor inn på kjøkkenet.Familien venter nå spent på omfuglen enda et år kommer tilbake.At norske, ringmerkede låvesvalerer funnet igjen i parker i Johannesburgi Sør-Afrika har vi skrevetom i Fuglevennen tidligere. Det erspennende å speide etter svaler ogtårnseilere i begynnelsen av mai.Det er et stort øyeblikk å oppdagedisse fuglene for første gang ogvite at de har fløyet fra det SørligeAfrika.I dette nummeret av Fuglevennenoppfordrer vi Fuglevenner overhele landet til å komme seg ut forå oppleve orreleik. Går du fram påriktig måte kan orrespillet opplevesuten at du forstyrrer naturensgang. Det er jo ikke bare orrfuglspillet,men selve stemningen iskogen en vårnatt og –morgen sommå oppleves. Vi minner også om atkjøttmeisen trenger en plass å bo,og at vi ikke må ta det som en selvfølgeat den besøker foringsplassenvår og synger i hagen.For de litt viderekommende fuglekassebyggernekan kasser forfossekall være en spennende utfordring.Fossekallen er en friskusav en fugl, der den dykker ned iiskalde bekker og elver, og dener ikke så vanskelig å få i kasser– så prøv!Men først og fremst er det viktigå sette ned tempoet noen uker ogoppleve våren. Den er for verdifulltil å miste.InnholdsideVårleik 2-3Leder: Få med deg våren! 4Møt hubroen, årets fugl! 5Spørsmål og svar 6-7Stell godt med kjøttmeisen! 8-9Opplev orreleiken - du også 10-11Besøk et fuglefjell 12-15Fuglevenner: Hegremannen 16-17Kasser for Norges nasjonalfugl 18-19Mine natursider 20-21NorskFuglevennenOrnitologiskForeningFuglevennen kommer ut med to nummeri året; ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd. forlærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildebearbeiding, layout og uttegning:Roar SolheimFoto omslagssider: Roar SolheimForside: Orrhane på leikplass.Bakside: Lunde.En fugleglad familie på Ilseng iStange har tre år på rad hatt besøkRoar og Trond VidarFuglevennen 2008 årg.5 nr 1.ISSN 1504-0623FUGLEVENNEN 4

Foto: Kjell Isaksen.Foto: Kjell Isaksen.Foto: Stein Seljeseth.Foto: Roar Solheim.Møt hubroen - årets fuglHubroen er den største av alleuglene som finnes i Norge. Etterat den tidligere ble etterstrebetbåde med feller og gevær, bleden fredet i 1971. Da var hubroenfordrevet fra mange mulige hekkeområder.Til tross for fredningenhar det dukket opp andre farer somskaper problemer for hubroen.Gjengroing og tilplanting av åpneheiområder langs kysten ødeleggerhubroens jaktmuligheter. Når densetter seg på toppen av lysmasterog strømstolper, er hubroen utsattfor strømstøt i det den lettereller lander, og vingene berørerflere ledninger. Utbygging av vindmølleparkerødelegger hubroenshekke- og jaktområder. I tilleggblir hubroer drept når de flyr inn ivindmøllevingenes aksjonsradius.Stadig mer omfattende hyttebyggingi skog- og fjellstrøk forstyrrerhubroens hekkeområder.Norsk Ornitologisk Forening harderfor valgt hubroen til årets fugl i2008. En landsdekkende aksjon ersatt i gang for å kartlegge dag-ensutbredelse av hubro i Norge. Fryktener at bestanden er langt lavereenn tidligere antatt. Med bedreHubro på byturkartlegging av hekkeom-rådene erdet håp om at utbygging og truslerkan reduseres. Klarer vi det, kanvi også bevare hubroen i Norsknatur. Hvis du finner eller kjennertil steder hvor hubroen holder til,ta kontakt med NOF.Hubroen sitter på en vinduskarmi en bygård i Oslo. Kort etter bleden fanget inn.Hubroen like etter at den er sluppetfri den 20.12.2007.Selv om mange forbinder hubromed villmark, så hender det at dendukker opp i bystrøk også. Fredag9. november 2007 kom Stein Seljesethover denne hubroen i Grønlandsleiretmidt i Oslo sentrum.Flere folk samlet seg rundt fuglen,som ikke virket spesielt sky. Densatt stille på bakken lenge, mentil slutt lettet den. Da subbet denborti håret til en kvinnelig tilskuer,som nok ble noe forskrekket. Denfløy videre bortover gata, men detvirket som om den hadde storeproblemer med å vinne høyde. Førsteinntrykketvar at fuglen kunnevære skadet eller utsultet. Da denble værende i Oslo i flere dager,ble den senere fanget inn av KjellIsaksen ved Friluftsetaten i Oslo.Han bragte den til Helge Grønlienpå Fåberg i Gudbrandsdalen, somtok hånd om fuglen i fem uker. Denhadde heldigvis ingen skader, menble likevel satt i bur for nærmereobservasjon. Etter foring og pleieble hubroen hentet tilbake til Oslo,og den 20. desember ble den sluppetløs sør for byen. Da var denmer skeptisk overfor mennesker,og fløy avsted i kystskogen.FUGLEVENNEN 5

Foto: Åse Mogen.Foto: Jan Marthinsen.Foto: Åse Mogen.Hva skjedde med flaggspetten?Jeg har hatt besøk av et hakkespettparsiden våren 2007. Påsommeren fikk de unger, og i høstkom de på foringsbrettet jevnlig.Omkring 20. oktober fikk jeg sedette tragiske synet på forbrettet.Da hadde jeg ikke sett hakkespettenepå 4-5 dager. Fuglen har værther senere med ujevne mellomrom,og spist oppmalte nøtter. Hva kanha hendt med denne flaggspetten?Er det mulig at nebbet dens kanvokse ut igjen?Åse MogenDenne flaggspetten har en høystuvanlig skade, som bare kan forklaresved at noen har skutt påfuglen med hagle! Hele nebbet erborte nesten inne ved neseborene.Selv ikke en kraftig kollisjon med etvindu kan forårsake en slik skade.Fuglen har ingen muligheter til åskaffe seg næring på normalt vis,noe bildet ditt under viser til fulle!Det er tragisk at noen med viten ogvilje påfører fugler slike skader.Mindre skader i nebb kan vokseut igjen. Her er selve beinkjerneninne i nebbet borte, og den vil aldrivokse ut igjen. Uten menneskelighjelpeforing er denne fuglen dessverredødsdømt.Hvilken fuglhøres ut som enkirkeklokke?Det fløy en fugl forbi tretoppeneute nå midt i mars. Den var påstørrelsen med en stor måke, menhadde en merkelig sang. Det hørtesut som en kirkeklokke. (”dung”,”dung”) Den var gråsvart og gjordestupe-bevegelser i luften. Den fløyfort. Hva kan det være?Leander S. Parton,Skålevik skole.Du har hørt noen av alle de underligelydene som ravnen kan frambringe.Ravnene har utrolig mangeflere lyder enn sine ”korp-korp”-rop, bl.a. kan de ”klunke” slik dubeskriver, og ”huje” nesten somen hund eller et rop fra et skremtmenneske. Tamme ravner kan ogsålære å etterligne ord og setningerfra oss mennesker. Kanskje ikkeså rart at vikingene trodde de varOdins budbringere.Hva slags hauk er det som besøker forplassen min?Vi har stadig besøk av en haukved fuglebrettet. Den jakter påsmåfugl og lar seg ikke affisere avnøtteskriken som tydeligvis ikkeliker den. Er det en spurvehaukeller en hønsehauk? Nøtteskrikenemissliker tydelig at hauken vokterover fuglebrettet. Da jeg tok bildet(gjennom kjøkkenvinduet) satt deni samme tre i 20 minutter før denga opp og fløy sin vei.Jan MarthinsenDette er en voksen spurvehaukhann i fullt utfarget drakt (orangeunderside, blågrå overside). Deter ikke ofte en får mulighet til åta så flotte bilder av disse gamle,erfarne fuglene! Gratulerer medlitt av et blinkskudd! Spurvehaukener den vanligste rovfuglen rundtforingsplasser for småfugl, mensom regel er det fjorårets ungfuglersom dominerer. De pleierå oppsøke forplassen med jevnemellomrom for å se etter syke ellersvekkede småfugler, eller kanskjebare en etternøler som ikke erkjapp nok i vendingen. De flestesmåfuglene vil mobbe hauken nårde ser den, og forsøke å jage denvekk fra området. Det er pussig athauken ikke var mer forstyrret avnøtteskrikenes nærvær, de er trossalt ganske store med et kraftignebb! Nøtteskrika kan også endeopp på spurvehaukens ”bord”!FUGLEVENNEN 6

Foto: Roar Solheim.Hvordan skal en hakkespettkasse være?Hvordan skal en spettekasse se ut?Skal detg være hull til innflygingeller lager den hullet selv? KanFuglevennen sende meg målene påen dvergspettkasse eller til andrehakkespetter ?Øyvind Espevik,Gjesdal ungdomsskoleHakkespetter kan du ikke lage kassertil, for de hakker jo ut reirhullenesine selv (det er det som gjørdem til HAKKEspetter!). Men detHAR hendt at flaggspett har hekketi stærkasse, men dette er såuvanlig at du nok heller kan prøvepå å vinne i Lotto! Alle de andrehullrugerne kan du fint lage kassertil. Hakkespettene kan imidlertidbruke disse om vinteren til å overnattei, og da kan de dessverre ogsåhakke dem i stykker. Flaggspettenkan hakke seg inn i småfuglkasserfor å spise egg eller unger.Rødstrupe som hagegjestHei,Vi hadde i flere år - omtrentdaglig hele året - en liten rødstrupepå besøk i hagen, meni løpet av 2007 forsvant den.Er det rimelig å tro at det varden samme fuglen hele tidenog at den nå er død? Imidlertidhar det i vinter dukket opp enrødstrupe igjen (sannsynligvisen annen?), men den har et annet”besøksmønster” i forhold til”foringsplassen for småfugler”,og den kommer heller ikke hverdag. Er det vanlig at rødstrupenelever alene? Jeg trodde ogsårødstrupen var trekkfugl, menher var den selv mens det varmasse snø (i motsetning til i år!).Vennlig hilsenEva DavidsenDenne dvergspetten hakker uthullet i en blåmeiskasse. Den harneppe tenkt å hekke i denne kassa,men vil kanskje benytte den somovernattingsplass. Hakkespetterliker å sove inne i hule trær, ogfuglekasser blir ofte brukt somsovekammer.Det er alltid vanskelig å vite omdet er samme fugl man ser fra årtil år. I slike tilfeller er ringmerkingtil stor hjelp. Men siden du menerat fuglen har en annen oppførsel,så kan dette tyde på at det dreierseg om to forskjellige individer.Rødstrupene holder bare sammeni hekketiden, ellers oppretter hverfugl sitt eget vinterterritorium somden forsvarer mot andre rødstruper.Mange rødstruper forsøker åovervintre i det sydlige Norge. Isnøfattige vintere klarer de seggodt, men hvis det blir langvarigsnø og kulde, vil mange avdisse fuglene dø. Flesteparten avrødstrupene i Norge trekker tilsør-vest Europa, og noen helt tilnord-vestre del av Afrika.Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Svarer dennegangen er Roar Solheim. Du kanogså gå inn på Spør en ornitologpå våre hjemmesiderwww.fuglevennen.noHar trekkfuglenenytte av parasitterpå kroppen?Vi har en liten familiefeide omtrekkfugler og spising. Noen harhørt at trekkfugler ”skaffer” seglus før fugletrekket starter, og atde har dette som ”matfat” undertrekket over lange havstrekninger.Min mening er at lus og snylterevil stjele mer energi en de avgir.Det ville være som å stikke hullpå din egen bensintank for å samlebensin. Desuten tror jeg de sitter påplasser på kroppen der de er mestmulig beskyttet mot å bli spist avsine egne fiender (hals/nakke).Kan vi få klarhet i dette?Erling KalrudDu har helt rett! Ingen dyr harnytte av parasitter som suger blodeller spiser av dem. Siden parasittenedefinitivt ikke har noen nytteav å bli spist, vil de nettoppoppsøke deler av fuglenes kropphvor de ikke vil være tilgjengelige.Fuglenes trekk gjennomføres vedhjelp av energi lagret på kroppensom fett, eller ved hyppigerastestopp hvor fuglene lett finnernæring.FUGLEVENNEN 7

Foto: Jon Bekken.Stellgodtmedkjøttmeisen!Kjøttmeisen er en fugl alle fuglevennerhar et forhold til. Kanskjetar vi det som en selvfølge at kjøttmeisendaglig skal forsyne seg avsolsikkefrøene på fuglebrettet ogetablere seg i fuglekassene våre.På lyse dager i februar og mars kandu høre kjøttmeisen synge. Det erden første av spurvefuglene somvarsler om vår. Det gjør godt å hørekjøttmeissangen på en vinterdag.Kjøttmeisen er utbredt over helelandet, fra kysten til høyt opp ifjellet. Den må være robust somklarer seg gjennom vinteren langtopp i bjørkebeltet. Samtidig kanden også være sårbar for sterkkulde over lengre tid.Under andre verdenskrig varmange landbygder i Nord-Finlandevakuert. Det var harde vintre, ogda folk vendte tilbake til gårdeneFUGLEVENNEN 8sine var det noe som manglet.Kjøttmeisen var helt borte overstore områder. Mange hadde lagtut mat til fuglene, men da hus oggårder stod tomme forsvant ogsåkjøttmeisen. I motsetning til granmeisog toppmeis så hamstrer ikkekjøttmeisen mat. Den er derforsårbar for lange kuldeperioder medlite mattilgang.Det svenske navnet på kjøttmeiser talgokse. Det forteller mye omfuglens opprinnelige levesett. Denhakket nok i seg fett fra åtsler i naturen.Solsikkefrø som inneholdermye fett er derfor kjøttmeisens favorittkost.Henger du opp fettbollerhar den stabil tilgang på energii kalde vintre.Kjøttmeisen er det vi kaller enstandfugl, men enkelte individerkan trekke langt av sted. Kjøttmeisringmerket i Norge er funnet igjeni Tyskland og i England. Langskysten kan en enkelte år observereflokker på over hundre kjøttmeispå trekk. De fleste fuglene blirbare to - tre år gamle. Den eldstekjøttmeisen vi kjenner fra Norgeble 6,5 år.Det at kjøttmeisen er en hullrugendefugl gjør at du lett kan få dentil å hekke i fuglekasser i hage ognærmiljø. Allerede tidlig i aprilkan kjøttmeisen trekke mose oghår inn til reiret sitt. Eggleggingenskjer sjelden før de siste ukene avapril. Dette avhenger litt av hvordanvåren er og hvor i landet vibefinner oss.Kjøttmeisen legger vanligvis mellom8 og 13 hvite egg med bruneprikker. Når fuglen forlater kassaunder eggleggingen, legger den en

Alle fotografier: Roar Solheim.Opplevorreleiken- du også!April er tida for å oppleve ett avvårens flotteste skuespill - orreleiken!Rundt omkring på myrer,frosne vann og bare bergrabbersamles orrhanene for å vise segfram og sloss om hønenes gunst!Allerede i februar-mars kan desamles på leikplassene i morgengryet,men det er først mot sluttenav april at det blir fart i spillet ogslossingen. På denne tida kommerFUGLEVENNEN 10orrhønene til leiken. Hanene slossog spiller nå mer intensivt ennnoen gang, og den mest attraktiveav dem får parre seg med alle ellerde fleste av orrhønene.For mange er det å ligge på orreleikselve toppen av vårens opplevelseri norsk natur. Og det ER virkeligfantastisk å ligge i skjul og ventepå at orrhanenes sjoing og buld-Orrhønene er spraglete i fargenerødbrunt, grått og sort. De har ensvært god kamuflasjefarge sammenlignetmed orrhanene, og deer langt vanskeligere å få øye på.Men det er orrhønenes gunst somstyrer orrhanenes oppførsel! Ensnau uke i april-mai besøker deorreleiken. Ser du en eller flerehøner på leiken, vet du at du hartruffet det beste tidspunktet fororreleiken.rende spill skal strømme ut overmyrene. Med litt planlegging ogforsiktighet kan du også opplevedette fantastiske skuespillet. Menikke glem at det er orrfuglene somstår i sentrum av begivenhetene. Taderfor hensyn til dette, og unngå ådra mange sammen på en orreleik.Tenk også på at enkelte leikplassernær folk kan være mye besøkt.Hvis du helst vil være alene på orreleiken,så lønner det seg å unngåhelgebesøk. Hvis det dukker opporrhøner på leiken, har du lagtdeg til i høneuka. Da bør du væreekstra forsiktig for ikke å skremmeorrfuglene på leikplassen. Orrenekan spille til langt ut på formiddagen.Hvis de ikke blir skremt,kan de langsomt spille seg vekk fraleikplassen i gnistrende solskinn.Ikke forlat teltet før fuglene harforlatt leikplassen av egen vilje.

Bruk kamuflasjeteltSlik finner duorreleikenBruk kamuflasjetelt (eller et annet telt med åpningertil å kikke ut gjennom), og sett det opp i utkanten avorrenes spillplass, gjerne 30-50 m unna stedet fuglenespiller. Du bør sette opp teltet minst en time før solnedgangog legge deg til i teltet i en god sovepose. Hagod isolasjon under deg (liggeunderlag eller granbar,gjerne begge deler), og varme klær til neste morgen.Allerede ved 4-5 tida kan orrene begynne spillet! Værforsiktig når du titter ut av åpningene, eller hvis duskal stikke ut en kikkert eller en kameralinse. Gjørlangsomme bevegelser. Brå endringer kan skremmeorrfuglene, men selve teltet bryr de seg vanligvis ikkeom. Det bør ikke være fler enn to personer i et telt påen orreleik - da klarer dere å bevare roen.Hvis du går ut i grålysningen en stille marsdag, såvil du høre orrhanenes buldrende spill på langt hold.Bruk kart og finn ut omtrent hvor selve spillplassenligger ved å lytte fra flere steder. Med en slikkrysspeiling vet du hvor du skal gå senere på dagen.Etter at fuglene har sluttet å spille, kan du gå dit duhørte lydene på morgenen. Selve spillplassen finnerdu ved å se etter fuglenes spor i snøen, ekskrementerog masse fjær som fuglene har nappet av hverandreunder slosskampene. Nå kan du også finne en kant avspillplassen hvor du har trær eller skog bak deg - davil et kamuflasjetelt gli enda bedre inn i landskapet.En blodig alvorlig ballett!tidlig på våren. Likevel blir spilletog slossingen ekstra kraftignår orrhønene dukker opp. Denneperioden kalles høneuka, og deninntrer som regel i overgangenapril-mai (alt etter hvor i landetleiken ligger - tidligst i sør, senesti nord og opp mot fjellet).Orrhanene sloss om retten til å spille i sentrum avleikplassen. Hver orrhane prøver å bite seg fast ihodet eller nakken på motstanderen. Når han fårtak, slår han løs på motparten med vingene. Disseslagene med vingeknokene er utrolig kraftige, og etslikt vingeslag kan i verste fall knekke en vinge elleret bein hos motstanderen. Den som sloss best ogholder ut lengst, blir senterhane. Leiksentrum er detbeste stedet å være, fordi sentrumshanen er omgittav orrhaner på alle kanter. Hvis en hauk angriper, erdet orrhanene i kanten av leiken som er mest utsattfor å bli tatt. Hanenes rangorden er vanligvis fastsattFUGLEVENNEN 11

æFotografier side 12 og 13: Roar Solheim.Besøk etfuglefjell!Om du bare har tenkt å besøke éttfuglested i løpet av ditt liv, så børdet stedet være et fuglefjell! Ingenandre steder i Norge kan du oppleveså store mengder fugl på engang. Når gressbakkene er dekketav lunder med sine fargerike nebb,eller fjellveggen er ”pepret” medkrykkjer og lomvi, og lufta er fyltav et øredøvende sus av fugleropog skrik, ja da er det få opplevelsersom kan måle seg i intensitet!Fuglefjellene ligger spredt langsNorskekysten, fra Runde i sør ogtil Hornøya på Varangerhalvøya inordøst. De fleste av disse ligger påøyer hvor det kreves båt og kjentfolkfor å komme til. Unntaket erRunde, hvor du kan kjøre helt uttil fuglefjellene.Reis til RundeFugleøya Runde vest for Ålesundhar Sør-Norges eneste og lettesttilgjengelige fuglefjell. Med broforbindelsekan du kjøre bil helt utpå øya. Her finnes overnattingsmuligheter.Du kan gå dagsturer opppå toppen av fuglefjellene og kikkepå de mange artene og parenemed sjøfugl. Selv om ferdselen erbegrenset i fuglenes hekketid, hardu flott tilgang til å se de fleste avdem på svært nært hold.FUGLEVENNEN 12

Fugler langsbrattkantenDe fleste sjøfuglene hekker gjerne ibratte fjellvegger og skrenter. Hvisdu lider av høydeskrekk, så er detabsolutt et hinder for opplevelser iet fuglefjell. På Runde kan du selvvelge hvordan du vil nærme degfuglene. Holder du deg oppe påplatået over skrentene mot sørvest,kan du få nærkontakt med havørna(under) eller en vandrefalk, i detde glir forbi. Med kikkert kan dutitte skrått ned mot fuglene uten ågå ned i brattveggene.Nærkontakt utenom det vanligeDe fleste sjøfuglene er tillitsfulleog lar deg komme på kloss hold.Du kan både observere og fotograferedem, selv uten avansertfotoutstyr. Havhestene er ikke noeunntak, men hold avstand, for hvisdu kommer for nær spytter de ut enilleluktende, oljeaktig væske somdu ikke vil like å få på deg!FUGLEVENNEN 13

Foto: Roar Solheim.Foto: Trond Vidar Vedum.Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Fuglefjellets aristokrater - alkefugleneAlkefuglene er fuglefjellets aristokrater,i ”smoking” med sortoverside og hvit underside. Lundene(over) er lette å kjenne på sinehøye og fargerike nebb. Lomvi ogalke (til høyre) ligner hverandrepå avstand, men alka har et høytog jevnt bredt nebb med en hvittverrstripe. Lomvien har langt,spisst nebb. Noen lomvier har enhvit ring rundt øyet (bildet). Dissekalles ofte for ringvier.Alkefuglene lever lenge, og leggerbare ett egg hvert år. Det kan gåflere år mellom hver gang de klarerå få fram unger. Derfor er de sårbareoverfor matmangel og oljesøl.Alle alkefuglene har gått dramatisktilbake i antall langs norskekystende siste 40 årene.På sjøen er det lett å forveksle alkeog lomvi (over). På nært hold avslørerdet kraftige nebbet hvilkenav dem som er en alke. Lomvien erden mest tallrike av de to.Alkene (over) hekker gjerne enkeltviseller noen få sammen. Derforkan de lett forsvinne i mengdenav de andre alkefuglene. Lomviene(under) hekker i store ansamlingerpå fjellhyller i loddrette bergvegger.Det er utrolig hvordan deklarer å holde seg på plass mens deruger og mater sin ene unge.Mens lundene gjerne hekker ibratte skråninger eller steinurer,foretrekker lomviene å klamre segfast på smale fjellhyller i loddrettebergvegger. Her hekker de gjerneside om side med krykkjene (bildettil høyre). Begge disse artene kanvære temmelig høylydte med skrikog skrål. Det er en imponerendeopplevelse å være under en slikfjellvegg dekket av sjøfugl.FUGLEVENNEN 14

”Nye” arterMens alkefuglene har gått tilbakei antall, har noen arter økt sinutbredelse. Storjoene (til venstre)hekker oppe på Rundeplatået. Deførste kom i 1980. Havsulene (under)ble funnet på Runde i 1946.Siden har arten spredt seg langskysten. Havhesten kom alleredeomkring 1920.Foto: Jørn Johnsrud.Foto: Trond Vidar Vedum. Foto: Trond Vidar Vedum.Runde har massevis av fugleopplevelserå by på, selv for den somikke liker bratte fjellvegger. I fjærakan du møte gråhegre (under),Fugler i fjæraFoto: Trond Vidar Vedum.tjeld (under), storspove (til høyre),toppskarv (under til høyre), ellergravender med et ungekull påslep (helt nederst). Dette er barenoen av de mest typiske fuglenedu vil se. Noen andre sikre møterer ærfugl, teist, gjerdesmett, skjærpiplerkeog steinskvett. Alleredefra slutten av april har mange avsjøfuglene funnet tilbake til gamlehekkeplasser. Dette kan være enflott tid å besøke et fuglefjell hvisdu vil være for deg selv.Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 15

FuglevennerTekst og bilder:Eli SørensenHegremannen iKjøbenhavn”Helt utrolig at det skullekomme så meget ud af at jegtenkte det ville være sjovt åmade alle tre, både ænderne,gæssene og hejrene, den gangfor otte år siden,” sier ErikAndersen som Københavnernekaller Hejremanden.Erik Andersen er lærer og bor inærheten av Fredriksberg Have.Han sier at han ikke kan noe omfugler. For åtte år siden ba konahans ham om å gå bort med noebrød til endene der. Erik er sværtunderholdende å snakke med ogpåpeker at det var 27. eller 28. desemberog frost i København dengangen. ”Men det som konen si´r,det må man jo lave ellers bliverdet ballade. Det vil man jo ikkehave, så derfor gør man hva konensi´r”. Erik matet endene. De spisteav hånden hans. Deretter kom detnoen grågjess som også spiste. Tilslutt kom en gråhegre. Den sto også på, men ville ikke ta brødbitenErik la på bakken. Da var det Eriktenkte at det hadde vært morsomt åmate alle tre, og han lurte på hva engråhegre spiser. Han tenkte at detkunne være fisk, men han syntesfisk var dyrt. Gråhegrene spistemark, insekter og frosk. Det vil siat fellesnevneren er kjøtt, tenkteErik.Han kjøpte kjøttpålegg, og prøvdeseg med sild også. I begynnelsenmåtte han holde fram 10-15 cmlange biter. Etter hvert kunne hanFUGLEVENNEN 16holde mindre og mindre biter og fågråhegrene til å ta dem fra håndenhans. I dag kan posen med mat ståpå benken der han sitter. Gråhegrenestår ved siden av og forsynerseg rolig av innholdet. Erik sier athan tenkte at han måtte være heltrolig. Roen ville da smitte overpå fuglen som ble like rolig somhan var. Videre tenkte han at detville være for sjelden å fore dembare én gang i uken. Han begyntederfor å fore hegrene hver dag etterarbeidstid.Han forteller at de forskjellige vaktenei Fredriksberg Have lukkerportene til litt forskjellig tider. Eriktenkte da at hvis han ikke kunnekomme inn til fuglene, måtte fuglenekomme ut til ham. Han lærteseg å plystre på gråhegrene. Det erdet samme hvor i København hannå er. Hvis han plystrer, så kommerhegrene. En gang plystret han slikat de landet i en skolegård. En annengang fikk han dem til å kommened så han kunne ta bilde av dempå trappen foran inngangsdørender han bor. ”Men,” sier Erik,damen i første etasje åpnet vinduet,ropte til ham og spurte hva det varhan holdt på med. Så det gjør hanikke mer.Erik mener gråhegrene forstår hvahan sier. Han forteller en historieom den gang svensk fjernsyngjorde filmopptak. Da de varferdig med å filme i FredriksbergHave, skulle de over og filme vedbiblioteket. Erik fortalte det til grå-

hegrene. Han sier kamerafolkeneså på hverandre, og han skjøntede mente han måtte være sprø. Dekjørte i kamerafolkenes bil, men dade kom fram satt gråhegrene vedbiblioteket og ventet! – Han fortellervidere en historie fra fødselsdagensin, 23. januar. Dagen førsa han angivelig til tre gråhegrer athan hadde bursdag neste dag. Hanba dem fortelle det til de andre gråhegreneat han kom kl. 16.30, ogat det var sild til alle. Vanligvis erdet 6-9 gråhegrer som er der. Menda Erik kom på bursdagen sin, sattdet 31 gråhegrer og ventet på ham.Erik mener det viser at gråhegrenesnakker seg imellom.Det kunne være morsomt å prøveå lage noen triks for journalistenesom etter hvert strømmet til, tenkteErik. Etter at han hadde matet gråhegreneen dag, gikk han inn pålekeplassen i Fredriksberg Havehvor han satte seg på huska. Hanbegynte å peke på motsatt ende ogba en av gråhegrene sette seg der.Etter 14 dager var det en gråhegresom gjorde det. Det var så skråttat den nesten rutsjet av. Erik løftetforsiktig sin ende opp slik at huskasto vannrett. Etter hvert begyntehan vekselvis å bøye og strekkebeina sine. Det samme gjordegråhegren slik at han kunne huskemed den. Da journalisten kom,ventet han til alle barna var gåtthjem og viste ham trikset.En dag han satt på en benk, sto deten gråhegre under kurven foran påsykkelen hans. Erik pekte og baden hoppe opp. Det tok et kvarterså gjorde den det. ”Men”, sier Erik,da tenkte han: ”Hovsa, nå stoppervi ellers sidder den plutselig i kurvenog forlanger: Erik, kør os ligeen tur ned til søerne!”Det var ved sjøene jeg møtte ErikAndersen. Han satt på en benk vedbredden av Sortedams Sø og matetgråhegrene med ”Jagdpølse” ogbiter av dansk fleskestek. Det haddevært aftensmaten kvelden før,og som han sa så ”røg det litt nedi posen til hejrene”. Denne dagensto gråhegrene midt på gangstien,på gresset bak benken og på trappegelenderetved siden av ”Hejremanden”.Det så ikke ut som om debrydde seg med at folk gikk blantdem, eller at jeg satt og snakketmed Erik. Jeg syntes det var enhelt utrolig opplevelse, og jeg erhelt enig med Erik Andersen nårhan sier det er utrolig at dette bleresultatet av at han for åtte år sidenønsket å fore alle tre: Både endene,grågjessene og gråhegrene!FUGLEVENNEN 17

Foto: Femund Naturfoto; Jan Nordvålen.Lag kasser forNorges nasjonalfugl!Tekst:TrondØigardenFossekallen er en av de barskestespurvefuglene i Norge. Den dukkerog svømmer i bekker og elver åretrundt, ja, den synger faktisk ogsåhele året. I 1963 ble fossekallenvalgt til Norges nasjonalfugl.Tanken var vel at en slik barskingsom kan livberge seg i hele landetog som kan hente mat i vassdragenevinter som sommer, var en ekteviking og et verdig nasjonalikon.Fossekallen er stor som en trost,men den er rundere i kroppsformen.Kjønnene er like av utseende,men hannen er litt større enn hunnen.På avstand ser fossekallensort og hvit ut, men kommer dunær nok vil du se at den har flottebrunfarger og mønster i rygg- ogvingefjær.FUGLEVENNEN 18Den spiser for det meste larver avdøgnfluer, vårfluer og steinfluer,som den henter på bunnen av elverog bekker. Reirplasseringener også noe uvanlig til spurvefuglå være. Fossekallen legger helstreiret på det stedet langs elva derdet fosser og bruser mest. Det plasserespå fjellhyller, i fjellsprekker,under markoverheng, bak fosser,på steiner i elva, under bruer eller igamle dammer. Reiret er overbygdomtrent som en liten kule, og erlaget av sammenflettet mose. Inngangener skrått nedenfra og opp.Det er ikke alltid like lett for fossekalleneå finne godt feste forreiret. Da kan en spesialbyggetfuglekasse være til hjelp. En slikkasse lager du lettest som en fir-kantet boks med mål 20 x 20 x20 cm, og uten vegg på den enesiden. Du kan også lage en lengrekasse, omtrent 35-40 cm lang, menmed gulv på bare 20 cm lengde ogåpningen nedenfra på 15-20 cm.Fossekallkassene må tåle noe fuktighet.Bruk derfor gode materialer(ikke limte bord) og legg gjerne etstykke takpapp oppå kassa.Fossekallkassene henges oppunder bruer eller inne i veirør. Deplasseres inn under brua slik atkassene ikke er synlige ovenfra.Det enkleste er å henge kasseneopp under trebruer slik at du kanspikre eller skru dem fast. De flestebruer i dag er imidlertid laget i betong.For å feste en fossekallkasseoppunder en slik bru, trengs det

Foto: Jon Bekken.Store fossekallunger i reir underbru. Reiret er festet oppå en smalkant av metallbjelken, og har storfare for å ramle ned innen nestehekkesesong.en boltepistol eller en drill. I sliketilfeller bør du innhente tillatelsetil å henge opp kassa. Boltepistoler et såpass farlig redskap at detbare kan håndteres av folk medspesialtillatelse.Kassene kan henges opp både påtvers og på langs av strømretningen,men de bør henge overrennende vann. Henges kassa pålangs av strømretningen, er detnaturligst å henge den med åpningnedstrøms. Hvis fossekallen blirforstyrret, kan den da slippe segned i elva og la seg drive bort frakassa. Vinteren er en fin tid for åhenge opp kasser, da det ofte er litevann eller det er is å gå på. Let ettergode steder på sommerstid, slik atdu unngår å henge kassene overtørre partier av elva.Fossekallkassene trenger normaltikke å renses. Så lenge ytterreireter helt eller ikke har falt sammen,ordner fossekallen med oppryddingog nybygging av nytt innerreirselv. Ødelagte ytterreir må derimotfjernes om vinteren. Fossekallenekan starte egglegging allerede imars-april, så kasseopphengingog sjekking eller rensing bør skje igod tid før dette. Noen fossekallerFossekallkassen lages enklest av vanlige bord/planker, med åpning tilden ene siden (under). Opphenging og sjekking kan by på utfordringer(over). Du må regne med å bli våt.kan legge to kull i løpet av våren,og de legger vanligvis 5-6 egg.Vaderstøvler og stige er gode hjelpemidlerhvis du vil henge oppfossekallkasser, men det er ogsåfullt mulig å henge opp og kontrollerefossekallkasser med bruk avvanlige langstøvler. Et nyttig tipser å ha ekstra klesskift i sekkeneller i bilen.Fossekallen tåler forstyrrelserved reiret relativt godt, men værvarsom i eggleggingstida og nårungene er store. Skal reiret kontrolleres,må det i eggleggingstidaskje på ettermiddagen. Fossekallenlegger ett egg hver morgen og måikke forstyrres under eggleggingen.Det kan føre til at den skyrreiret. Ungene må heller ikkeforstyrres etter 15 dagers alder,da kan de plutselig rømme ut avreiret i for ung alder. Hold avstandtil reiret hvis det ”henger” storeunger halvveis ut av reiråpningen(se bildet oppe til venstre), slik atungene ikke flyr ut for tidlig.Andre fuglearter kan også brukefossekallkassene. De vanligsteleieboerne utenom fossekallen erlinerle og vintererle, men ogsålåvesvale og gråfluesnapper kanhekke i dem. Den lille gjerdesmettenkan bygge reiret sitt inne i etfossekallreir. I slike tilfeller klarerikke fossekallene å bruke detgamle reiret, og de må finne segen ny hekkeplass.Trond Øigarden er ansatt ved DNAlaboratorietpå de NaturhistoriskeMuseene på Tøyen (Oslo). Han tokhovedfag på fossekall.Foto: Trond Øigarden. Foto: Finn Rønning.FUGLEVENNEN 19

Foto: Marco Neven.Begge fotografier: Erlend Mjelde Hanssen.Skogsmøte med lavskrikeneI Granskogen på Namdalseid(Nord-Trøndelag) observerte egi haust 4 fugler i samla flokk. Deivar ca. 25 cm lange, med svarthode og elles på kroppen var deibrune/rød-brune. Kroppsformog bevegelsmønster likna litt påei slank kaie. Dei var uredde ogflaug elegant og lydlaust kortestrekningar frå tre til tre mens deileita etter mat. Eg fann ikkje liknandei fuglebøkene mine. HåparDe kan hjelpe meg med å finne utav kva fugle det her er snakk om?Med hilsen Marco NevenDu har kommet over en familiegruppemed lavskriker! De ersvært tillitsfulle, og kan faktiskkomme og forsyne seg av mat frahånden til et menneske, selv om dealdri har gjort dette før! Lavskrikeneholder til i gammel barskog,og økologisk minner de mer ommeiser enn kråkefugler.FugletegningerStian Skjønhaug har sendt oss entegning av en ravn (over), mensKristin Holte har tegnet en stokkand(under).Hallo Fuglevennen,Jeg begynte å fotografere i fjor vår.Jeg har ikke vært interessert så veldiglenge (jeg er 13 år), men da jegfikk et knallbilde av en granmeisden 28. april i fjor så bare eksplodertefugleinteressen min. Jeg ogpappa har vært på mange turertil Lista og andre plasser. Bildeneav vaderne ble tatt i Havika påLista. Lappspova (under) ble fotografert9. september, mens polarsnipa(til høyre) ble fotografertden 26. august. Det er altså muligBlinkskudd fra ung fuglevennfor alle å bli fugleinteresserte. Jeghar fem fuglekasser rundt i skogenher, og skal også sette opp enkattuglekasse.Erlend Mjelde HanssenDet er morsomt når flotte opplevelsersom disse kan tenne interessefor fugl og natur. Når interessen itillegg resulterer i så gode fuglebildersom her, så er det tydelig atdu også har anlegg og øye for godefotomotiver. I tillegg kreves det engod porsjon tålmodighet for å fågode bilder. Forhåpentligvis får vise flere fuglebilder fra deg i årenesom kommer!FUGLEVENNEN 20

Foto: Roar Solheim.Mine natursiderUvanlig nærmøte med spurveugleSøndag 21. oktober 2007 bestemtejeg meg for å gå en lengre søndagstur.Med sekk og kikkert startetturen fra Kila til Langåsdalen overfjellet på Tjongsfjordhalvøya iRødøy.Ikke spesielt mye fugl så sent pååret, så egentlig var det en trøst åkomme nær ei stakkars havørn påutkikk etter mat. Den kom seilendei lav høyde over tretoppene, ogomtrent på samme høyde som megettersom jeg fulgte høydedraget påLangåsen.Klokka nærmet seg seks på ettermiddagen,og en viss skumringfortalte at det var på tide å kommeseg heimover, men først ville jeglokke på hakkespetter. Jeg gikk utpå kanten på rasteplassen til Steintuvaog plystret mot Trollhålan.Gjentok plystresignalene flereganger, men ikke et pip. Siden deter en post på denne rasteplassen,satte jeg meg ned for å skrive iturboka.Det var helt stille og ei nestentrolsk stemning i skumringa.Plutselig kom ei skarp rekke kortefløyt så jeg nesten skvatt opp. Minførste tanke var: ”er det en mobiltelefon?”.Jeg reiste meg opp oggikk sakte i den retningen lydenkom fra, og hermet de 6-7 kortefløytesignalene så godt jeg kunne.Med ett kjente jeg lufttrykket fraen fugls vinger mot hodet mitt også straks etter at fuglen landet på eigrein i treet rett foran meg. Detteer den minste ugla jeg har sett, denvar jo bare på størrelse med endompap. Jeg gjentok fløyterekken- og trodde knapt hva jeg hørte daden svarte.Spurveugla kan være svært tillitsfull,men den forsvarer leveområdetsitt hissig mot inntrengere.Derfor er den lett å lokke på.Hva i all verden var dette for enskapning? Jeg fomler forsiktigfram mobiltelefonen og ringer tilen venn som ikke er i tvil når jeggjentar fløytesignalene og beskriverskapningen. Dette er en spurveugle,bare den har de karakteristiskeskarpe, korte fløytesignalene.Idet jeg prater flyr spurveugla oppi toppen på ei gran like ved ognekter å gi lyd fra seg. Men strakssamtalen er avsluttet kommerspurveugla tilbake og lander pånærmeste grein i hodehøyde. Deter akkurat som den vil ha kontakt.Jeg kan vanskelig beskrive detteøyeblikket. Det er nesten magiskmed bare ugla, meg og stillheteni tussmørket.Etter minutter i stillestående forundringgikk jeg bort til postenMine natursider er sidenehvor du kan fortelle om dineopplevelser med fugler ogandre dyr, sende inn tegninger,bilder, kommentarer og annet.Send inn til Fuglevennen.med boka, for den holdt jeg fortsatti handa. Da lettet ugla og kometter og satte seg i samme bjørkasom postkassen, bare et par meterhøyere. Jeg lagde fløytesignalenenærmest for å takke henne foropplevelsen da hun overraskendesvarte meg. Dette var bare helt fantastisk,den virket jo ikke redd i dethele tatt! Etter enda flere minuttermå jeg begynne heimturen, det ernesten mørkt nå. Da opplever jegaltså at ugla forflytter seg etter megog kommuniserer villig nestenfemti meter.Heldigvis ble ikke spurveugla påSteintuva skremt, og jeg har vedsenere anledninger sett etter denuten resultat. Kanskje en dag erhun der igjen, til da lever jeg påminnene.Helga Saksen Hammer,TjongsfjordenGamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Vi vilderfor også mer aktivt henvisetil de tidligere numrene avFuglevennen i kommendehefter. Gå inn på nettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2007.FUGLEVENNEN 21

Foto: Roar Solheim.AnnonseOpplev Runde - Norgessørligste fuglefjell!Runde KaféTelefon: 70 08 83 78E-Post: info@runde-kafe.comNettside: www.runde-kafe.comGoksöyr CampingTelefon: 70 08 59 05E-Post: camping@goksoyr.noNettside: www.goksoyr.noBåtturer,Johan MoltuBilletter kjøpes på RundeKafé eller GoksøyrCamping. Forespørslertlf. 70 08 59 05.Runde Vandrerhjem ogRunde MiljøsenterTelefon: 47 89 09 57E-post: post@rundecentre.noNettsider:www.runde.nowww.rundecentre.noChristineborgkysthotel ogRundeKystleirskoleTelefon: 70 08 59 50E-post:christineborg.turisthotel@c2i.netNettsider:www.runde-kystleirskole.nowww.christineborg.noFUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennenNorskOrnitologiskForeningFuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen får du gode tips om fuglekasser, fuglefôring, og du kan lesespennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annetsom du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.www.fuglevennen.noFuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botaniske Hage, Høgskolen i Hedmark, ogNettverk for miljølære.Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40 telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)SamarbeidspartnereHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studenter som velger naturfag fordypninger får tilbud om studierog forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høgskolen tilbys blantannet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning.– www.hihm.noAgder Naturmuseum og Botaniske HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.– www.museumsnett.no/naturmuseumNettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjonerog frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon,og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte.– www.miljolare.noFUGLEVENNEN 23