Fuglevennen 1-2011

Falkeblikk

For 40 år siden holdt vandrefalken på å forsvinnesom hekkefugl i Norge. Unge fuglefolkpå 1970-tallet kunne bare drømme om en gangå få oppleve å se en levende vandrefalk. Mennaturvern snudde situasjonen, og langsomtklarte vandrefalken å ta tilbake sine gamle hekkeplasser.Vandrefalken er et godt bevis på at det nytterå sloss for å bevare naturen. Og det er jammenbra, for vandrefalken er en av de staseligsterovfuglene du kan oppleve å se i Norge.Bare se på denne ungfuglen. Er den ikke flott?Kanskje sitter den og øver seg på å oppdageandre fugler som den kan jakte på, eller kanskjeden bare nyter livet med stoisk ro.Dette nummeret av Fuglevennen er en hyllesttil noen av de mest spektakulære fuglene i vårfauna, og samtidig en påminnelsen om hvilkeverdier vi har å ta vare på.Ung vandrefalk. Foto: Ivar Iversen.

Foto: Roar Solheim.Fugler fra himmelenDet er ikke til å komme forbi:Det ER noe spesielt med falkene.Kanskje er det det skarpe, årvåkneblikket med de mørke, litt morskeøynene som fanger oss. Ellerkanskje er det falkenes fantastiskeflyveegenskaper som appellerer tilvåre egne ønsker om å fly?Falkene har lenge fascinert ossmennesker. En av de eldste kjentegudene i Egypt var Horus - gudensom rådde over luftrommet og krig,men han sto også for beskyttelse.Horus ble avbildet som et menneskemed falkehode. Falken går også ofteigjen blant egyptiske hieroglyfer.Mange folkeslag har fanget falker,temmet dem og brukt dem tiljakt. Allerede vikingene var kjentmed falkenes verdi som jegere,og solgte eller byttet bort falker. IMiddel alderen reiste falkefangerefra Tyskland og Holland til Norgefor å fange jaktfalker i fjellet. Flerelokale stedsnavn vitner om denneaktiviteten.Falkene er rovfugler som har spesialisertseg på jakt i lufta. Fordimange av dem jakter utelukkendepå andre fugler, er de også sværtutsatt for å rammes av miljøgifter.Dette holdt på å utrydde vandrefalkeni Nord-Europa. Høye mengderav PCB og DDT førte til at falkeeggenesprakk når fuglene ruget pådem, og fostrene døde. Heldigvisstoppet man giftbruken i tide, ogi dag har vandre falken tatt tilbakemange av sine gamle hekkeplasserfra før 1945.Jaktfalken har en særstilling i Norge.Hovedmengden av jaktfalkene iSkandinavia hekker nemlig i Norge.Jaktfalken er en ekte tøffing, ogen riktig fjellfugl. Når vinteren ogmørketida dekker landskapet, ogde fleste andre fugler trekker vekk,klarer jaktfalken å livberge seg ifjellet. Men det er bare hvis det finnesgodt med ryper. Nok en ganger det vi mennesker som skaperproblemer. Rypejakt fjerner nemligmange steder så mye av rypene atfalkene ikke klarer å hekke. Laverypeforekomster rammer ikke barejaktfalken, men også kongeørnene.Når fuglene på toppen av næringskjedenfår problemer, er det et signalom at ikke alt er som det burdevære. Falkene er slike fugler, ogde er viktige som miljøindikatorer.Når falkene har det bra, står detsannsynligvis også bra til med restenav økosystemet. Men kanskje endaviktigere er det at falkene gir ossnoen av de flotteste opplevelsenefugleverdenen kan by på.Prøv å se etter falker denne våren.Er du på fjellet i påsken, kan dubruke kikkerten mot høyder ogfjelltopper. På våren kan du se ettervandrefalk på jakt der trekkfuglersamles. Eller kanskje du oppdagertårnfalken når den stiller over enbeiteeng eller en hogstflate.Roar og Trond VidarInnholdsideFalkeblikk 2-3Fugler fra himmelen 4Hettemåke, Årets Fugl 2011 5Spørsmål og svar 6-7Med tårnfalk som nabo 8-9Falkene - luftens enere 10-13Fuglevenner:Skogen er mitt rike 14-16Slik lager du rødstjertkasser 17Årets hagefugltelling 18-19Mine natursider 20-21Årsmøteinnkalling 23FuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningFuglevennen kommer ut med to nummeri året; ett om våren og ett om høsten.NOF-medlemskap med Fuglevennenkoster kr 130,- pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål, eller stoff til Fuglevennen,send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd. forlærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildebearbeiding, layout og uttegning:Roar Solheim.Omslagsfotografier:Forside: Voksen jaktfalk.Foto: Steinar MyhrBakside: Ung dvergfalk.Foto: Gunnar Gundersen.Fuglevennen 2011 årg. 8 nr 1.ISSN 1504-0623FUGLEVENNEN 4

Fotografier: Roar Solheim.Hettemåke- Årets Fugl 2011Hettemåka er valgt til årets fugl i 2011. Dennemåka er den minste av måkene som hekker fast iNorge. Den ble første gang funnet hekkende påJæren i 1867. Utover på 1900-tallet økte den i antallog utbredelse, og den var vanlig mange steder på1970-tallet. Men de siste tiårene har hettemåkenegått kraftig tilbake som hekkefugl, både i Norgeog i resten av Norden. Hva denne tilbakegangenskyldes, vet vi ikke. Nå ønsker NOF å få en bedreoversikt over denne måkas status.Hettemåkene hekker i kolonier ved næringsrikevann. De er veldig flinke til sammen å forsvareegg og unger mot kråker, mink, rødrev eller andresom kan spise avkommet deres. Dette drar mangeandre fugler nytte av. Både vadefugler, rikser ogender hekker derfor ofte i hettemåkekolonier.Nedgang i hettemåkebestanden rammer derforflere arter enn hettemåkene selv.FUGLEVENNEN 5

Foto: Geir Winther.Foto: Roar Solheim.Hallo, redaksjonenTakk for et innholdsrikt blad!Men jeg ble litt overrasket over svarettil Bjørg Solbakken i siste nr. avbladet når det gjaldt kjernebiterensutbredelse. Sitat: Arten har økti utbredelse, og finnes nå helt til Nord-Trøndelag.Vi bor ca. 7 km fra Setermoen sentrum,på veg mot Altevatnet, langsØsterdalsveien i Bardu kommune(Indre Troms). På foringsplassenhos oss, rett utenfor bolighuset,har vi jevnlig hatt denne fine fuglenfra begynnelsen av desember til uti februar mars. I 2006 hadde vi etpar fast på foringsplassen helt tilutgangen av juni.Første gang vi registrerte kjernebiterenhos oss var 19. april 2002. Deter ikke bare enkeltindivider vi ser,men helt opp i 5 og 6 eksemplarersamtidig på foringsplassen. Ifølgeornitolog Karl-Birger Strann vedNINA, Tromsø, så dukket artenopp rundt midten av 1990-tallet heroppe. Videre bekrefter han at den erobservert helt opp til Tromsø, Balsfjordog Lyngen i tillegg til de indreFUGLEVENNEN 6Kjernebiter i Tromsområdene her som nevnt. Dettesom en orientering om utbredelsentil kjernebiteren.Islom i Hammarøy i juniEr islom en sjelden gjest langsNorskekysten? Denne ble observertover en 10-dagers periode fra 22.juni 2010, nær Skutvik i Hamarøy.Geir WintherMed vennlig hilsenOlav FoshaugTakk for respons og tilbakemelding omkjernebiter. Det er interessant at dennefuglen har faste forekomster så langt nord.På 1970-tallet var kjernebiteren nestenbare å finne i bøkeskogsområder i Vestfold,og langs eikeskogsbeltet av Agderkysten.Trolig er det foring med solsikkefrøom vinteren som har fått arten til å øke iantall og utbredelse.Red.Dette var et godt bilde av islom, gratulerer!Hvis det ikke ser skarpt ut i trykken,er det fordi det er sendt i lav oppløselighet.Islom er en nord-amerikansk artsom regelmessig observeres langs helenorskekysten, men den er ikke spesielttallrik. Det er helst i sommerhalvåret atden observeres, og observasjoner av fugl isommerdrakt på denne tiden av året langsnorskekysten er svært interessant! Det ernemlig mistanke om at den kan hekkeeller gjøre hekkeforsøk i Norge.Red.Er ravnene lekne?I januar 2010 var jeg ute en helg oggikk på ski, da jeg så en ravn kommeflygende nedover åssiden. Den lå påvinden nedover, men gjorde noenmerkelige manøvre. Omtrent hvertfemte sekund la den seg over på ryggeni lufta, med vingene inn til siden.Et kort øyeblikk etter snudde denseg og fløy normalt. Dette gjordeden minst ti ganger som jeg kunnese. Hvorfor gjorde ravnen dette? Jeghar aldri sett noe lignende før.Kristian MykleDet er ikke godt å si hvorfor ravnen gjordedette der og da, men ravn er generelt enintelligent og faktisk ganske leken fugl.Ravnene pleier ofte å gjøre slike manøvrei lufta. De kan ligge sammen og flyte ogrotere på oppvinder foran en fjellside, ogvirkelig se ut til bare å ha det moro. Noeannet som ravene gjør, er at de legger segpå ryggen og sklir nedover snøbakker -akkurat som otere som aker i snøen. Barefor moro? Det vet vi ikke, men det virkeri alle fall slik.Red.Hvorfor stårfuglene på ettbein?Hvorfor sitter fuglene på ett beinnår de sover ?Berit HammerBåde fugler og pattedyr hviler ofte ett benved å stå på det andre. Vi gjør også dette,og ”henger” på den ene siden av hoften. Sepå hester - også de står ofte slik med bareett bakbein ned på bakken - det andrehviler lett med hovspissen mot bakken.Fugler kan stå på ett ben både når desover og når de er våkne.Red.

Foto: Roar Solheim.Styrkeforhold mellom ørnerHvilken er sterkest av kongeørn oghavørn? Jeg har hørt at havørn harproblemer med å lette med fisk på 3kg, og at kongeørn klarer å glideflymed en ung steinbukk på ca 15-20kg? Jeg vet at havørna er størst.SanderKongeørn kan ikke glidefly med så storebyttedyr! Grensen for hva de kan lettemed er trolig omkring 2-3 kg for beggeørnearter. Du tenker kanskje på spanskefilmopptak av kongeørn som river ensteinbukk utfor et fjellstup. Dette er heltunormale opptak, for det er film gjortmed tamme fugler(!). Men kongeørn kanforsøke å avlive svekkede hjortedyr på20-30 kg om vinteren. Da punktererde lungene eller hjernen på dyret med dekraftige klørne sine. Kongeørn er en meraktiv jeger på fugl og større pattedyr ennhavørna er. Havørna kan faktisk holdeøye med kongeørn og så jage kongeørnavekk fra et bytte etter at kongeørna hardrept det! De fleste havørnene er nok derfordominante overfor kongeørn.På bildet over er en havørn i ferd med åjage en kongeørn vekk fra territoriet sitt.Bildet er tatt i oktober 2010 på sydspissenav øya Öland i Sverige.Red.Hvordan kan hunngjøken få sine egg tilå ligne eggene hos vertsfuglene?I ett av Nysgjerrigper-bladene fra ifjor leste vi om gjøk. Da begynte vi ålure på følgende spørsmål: Hvordankan gjøken kamuflere eggene sineslik at de ligner på eggene i det reiretden legger sine egne egg i? I bladetstår det følgende: ”Gjøken etterliknereggene til andre fugler. Detstørste egget i reiret tilhører gjøken.Gjøkungen klekkes ut først og prøverda å sparke ut de andre eggene frareiret.” Vi er ingen ornitologer, så vihar ingen svar selv, og er spente påhva dere skriver om dette.Hilsen 6. trinn påStabbursmoen skole, HeimdalDen enkelte hunngjøken legger bare eggmed en bestemt farge, lik fargen hos denvertsfuglen hun selv vokste opp. Det ervertsfuglene som får gjøkeggene til å bli likesine egne egg. Hvis en gjøk legger egg medlitt variasjon, vil vertsarten kanskje oppdagede eggene som er mest ulike sine egneegg. Da forlater de reiret og bygger et nytt.Men hvis gjøkegget er svært likt vertsartensegg, oppdager ikke vertsfuglene gjøkegget,og ruger det ut. På denne måten blir detbare klekket gjøkunger som kommer fraegg mest mulig like vertsfuglen, og de bringerdenne egenskapen videre til sine egnegjøkegg. Arveegenskapene for eggfarge erknyttet til hunngjøkens arvemateriale, slikat hanngjøken ikke bidrar til å avgjørehunngjøkens eggfarge. Dersom det haddevært slik, måtte hanngjøken ha parret segkun med hunngjøker som var fostret opphos samme fugleart som han selv. Da villevi i praksis ha hatt én gjøkart for hververtsfugl, og slik er det ikke.Red.Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Du kanogså gå inn på Spør en ornitologpå våre hjemmesiderwww.fuglevennen.noNår et spørsmål og svar fra nettsidenekan være av interesse forFuglevennens lesere, kan det bligjengitt her i bladet.Går eller hopperfuglene?Vi er noen kamerater som harkommet opp i en liten fuglediskusjon.Det påstås at det kun erspurven som hopper, og at alleandre fugler ”går”. Jeg mener ati hvert fall trostene også hopper.Noen innspill på dette?Rune IversenDet er mange spurvefuglarter som hoppermed samlede bein. Troster og trostefuglerhopper, mens f. eks. stær og erlergår. Kråkefugler kan både gå og hoppe.Generelt pleier de fleste bakkelevendefugler å gå (vadefugler, ender, hønsefugler),mens trelevende arter oftest hopper.Spetter som sitter på bakken, hopper.Red.FUGLEVENNEN 7

Med tårnfalk som naboVåren 2010 fikk Torgrim (14 år) og Tord (15 år) Elvsveen i Ringsaker nye naboer. Et tårnfalkpar slo segned i nabohuset, slik at de to guttene kunne følge falkenes familieliv på nært hold. Her er deres historie og bilder.Brødrene Torgrim (til venstre) og TordElvsveen, med en stjertfjær av hønsehauk.en stolpe 5 meter fra hullet i veggen.Nå var det to hanner og en hunn iområdet. Vi kunne sitte inne i husetog se de flotte fuglene i lufta, rettutenfor vinduene våre.Den første uka prøvde skjærenestadig å mobbe vekk tårnfalkene. Engang satt tårnfalkhunnen på strømledningenmed en hissig skjære vedsiden av seg. Plutselig kom tårnfalkhannenstupende ned mot skjæra, ogslo ut vingene rett over den. Lufttrykkettippet skjæra forover, og nedfra kabelen. Til slutt ga skjærene oppå mobbe tårnfalkene.Den 26. april fikk vi se en rovfuglsom var ny for oss. Den satt i enstolpe nær huset vårt. Ved hjelpav fuglebok og kikkert fant vi utat det var en tårnfalkhann. Vi bor iFurnesåsen som ligger i Ringsakerkommune, Hedmark fylke. Husetvårt ligger 460 moh mellom barskogog kulturlandskap, med grasproduksjon.FUGLEVENNEN 8Dagen etter så vi et par med tårnfalkved et tomt og gammelt nabohus,som de viste stor interesse for.De fløy inn og ut av et stort hull iveggen, selv om skjærene prøvdeå mobbe dem vekk. Vi kontaktetornitolog Arnfinn Tøråsen i Brumunddal,som kunne bekrefte atdet var tårnfalk. Han skulle skaffeen fuglekasse til falkene. Den 30.april satte vi opp en tårnfalkkasse iTårnfalkene hadde blitt for bundettil hullet i veggen, og de valgte åetablere seg der fremfor i kassapå stolpen. Innvendig var hullet 1meter langt, 15 centimeter bredt, 60centimeter høyt og med flis i bunnen.Åpningen var 20 centimeterbred og 60 centimeter høy. Reiret låmellom vinduene i andre etasje, 90meter fra huset vårt. Dette gjorde atvi kunne følge med på hunnfugleni veggen. Hun begynte å legge eggomtrent den 15. mai.

Foto: Stig Frode Olsen.Foto: Roar Solheim.Foto: Ivar Iversen.Lerkefalk,voksen fuglFalkene- luftens enereFalkene er luftrommets ubestridteenere. De flyr hurtigere enn andrerovfugler, og de fleste av dem fangersine byttedyr i lufta. Lerkefalkenklarer til og med å ta tårnseilere iflukt. Den jakter ofte på øyenstikkere,som den spiser mens den er ilufta. Falkene har godt utviklet syn,og de har samsyn (stereosyn) slik vimennesker har. De er svært flinketil å oppdage bevegelser på langavstand.Alle falkene som opptrer i Norge,tilhører samme slekt, Falco. De harmørke brune øyne, som ser sorteut på avstand. Dette skiller dem frahaukene, som har guloransje øyne. IVandrefalk, ungfugltillegg har de spisse vinger. De sirklersjelden på oppvinder slik våker,ørner og hauker kan gjøre.De fem falkene som hekker i Norge,er dvergfalk (minst), tårnfalk, lerkefalk,vandrefalk og jaktfalk (størst). I tilleggdukker aftenfalk av og til opppå trekk. Den er en insektspesialist.Falkene bygger ikke reir selv. Jaktfalkbruker gamle kvistreir etterravn, mens dvergfalk, tårnfalk oglerkefalk hekker i gamle kråkereir.Tårnfalken hekker også i hulltrærog fuglekasser, og vandrefalken kanhekke rett på bakken i en utgravdgrop. Hvis du kommer i nærhetenav et falkereir, varsler som regel devoksne fuglene med kraftige rop. Demindre falkene har skarpe ki-ki-kikilyder, mens de to største falkenehar grovere, hesere og langsommerekææ kææ kææ kææ lyder.Alle falkene har en mørk skjeggstripe påhver side av halsen. Den er mest markerthos vandrefalk (til venstre) og lerkefalk(til høyre).LerkefalkLerkefalken har lengre vinger i forholdtil kroppen enn de andre falkenei Norge. Under stjerten og rundtlårene har den rustrød farge. Disserøde ”buksene” skiller den fra deandre falkene som hekker i Norge.Den er vanligst på Sørøstlandet fraHedmark til Telemark. Den hekkersom regel på skogholmer som liggerisolert på myrer, i kulturlandskapeller på øyer i vann.Lerkefalk,ungfuglFUGLEVENNEN 10

Foto: Gunnar Gundersen.Foto: Terje Lislevand.Fotografier av tårnfalk: Per-Göran Bentz.TårnfalkTårnfalken er trolig den vanligste avfalkene i Norge. Den kjennes bestpå den oransjerøde fargen på ryggsiden.Mens hunner og ungfuglerhar sorte flekker i det oransjerøde,har hannen få og små mørke flekkerpå rygg og vinger. I tillegg har hangrått hode. Det kan være vanskeligå skille ungfugler fra voksne hunner.Tårnfalken hekker både i kråkereir,hulltrær og i fuglekasser. Det kanvære mange tårnfalkpar i et område,selv om du ikke ser mange av dem.Kassehekkinger i Trysil har vistdette (se side 14-16). Den jaktermus, firfisler og insekter på bakken,men tar også små fugler.Tårnfalk,ungfuglDvergfalk,ungfuglTårnfalk,hunn eller ungfuglTårnfalk,voksenhannDvergfalkDvergfalken er den minste avfalkene i Norge. Den har en merkompakt kropp enn tårnfalken, ogkan minne om en vandrefalk iminiatyr. Dvergfalken har spesialisertseg på småfugljakt. Den hekkeri gamle kråkereir, og finnes over detmeste av Norge. Vanligst er den ibjørkeskog og vierbeltet i fjellet.Ungfugler og hunner er brungrå påryggen, med gulhvit undersider medmørke lengdeflekker. Gamle hannerer blågrå på rygg og hode, og medtydelig lyst oransjefarget undersidemed mørke lengdeflekker.Dvergfalk og lerkefalk trekker ut avNorge om høsten. Det gjør også defleste tårnfalkene, men noen få kanovervintre i gode museår.Tårnfalken stilleri luftaTårnfalken fanger de fleste byttedyrenepå bakken. Den jakter enten vedå sitte høyt i et tre og speide, ellerved å fly over bakken. Da slår denmed vingene slik at den står stille ilufta. Jaktmetoden kalles derfor ”åstille”. Dette krever mye energi, mennår det blåser, kan tårnfalken hengepå vinden uten å slå så mye medvingene. Fordi den bruker synet,må den jakte i områder med kortvegetasjon. Beiteenger, unge hogstflater,myrer, fjellvidder og holmerlangs kysten er de beste jaktmarkenefor tårnfalken. I kulturlandskapetser du oftest tårnfalk der kyr beiterned gresset.Spurvehauken (under) er også en fuglejeger,men den kan jakte inne i tett skog. Detgjør ingen falker. Den skilles fra de småfalkene på det tverrstripede brystet og degule øynene.FUGLEVENNEN 11

Foto: Steinar Myhr.Foto: Roar Solheim.Foto: Steinar Myhr.Jaktfalk med 4 store ungerJaktfalkJaktfalken er det største av allefalkearter i verden. I Norge hekkerden i fjellet ned mot skoggrensen,og langs kysten nær fuglefjell. Denjakter over åpent landskap, og kanjage opp og forfølge fugler somden fanger i flukten. I fjellet leverjaktfalken hovedsakelig av ryper.Langs kysten tar den både sjøfugl,ender og vadefugler.Jaktfalken bruker gamle ravnereir i fjellvegger og kløfter i fjellet. Falkene på disse tobildene hadde god tilgang på ryper, og fikk fram fire unger. Men de tre påfølgende åreneså det ikke ut til at disse falkene klarte å hekke, fordi det ikke var ryper å finne i fjellet.Tidlig hekkingHovedinntrykket av en voksenjaktfalk er en lyst blågrå fugl medhvit underside som har små, sorteflekker. Ungfuglen er mer brungråpå ryggen, og har lengdeflekker ibrystet. Unge jaktfalker kan forvekslesmed unge hønsehauker, mensom de voksne har de mørke øyne.Hønsehaukens øyefarge er gul.Foto: Roar Solheim. Foto: Steinar Myhr.Jaktfalkhannen bringer gjerne byttedyrenetil en ribbeplass nær reiret. Hit kommerhunnen, og får overlevert maten (bildetover).I fjellet foretrekker jaktfalken å sitte påstore steiner eller forhøyninger i terrenget.Her kan den speide etter mulige byttedyr.Den sitter også helst på slike hauger nården spiser maten sin. Leter du på slikesteder, kan du finne fjær etter bådebyttefugler og etter jaktfalken selv.FUGLEVENNEN 12Voksne jaktfalker holder seg ihekke området sitt hele året. Derforstarter de hekkeforberedelsene tidligereenn alle andre falker i Norge.Mens snøen ligger dyp, og vinterenennå preger fjellet, begynner jaktfalkparetå inspisere mulige kvistreir.Hvis fjorårsreiret har falt ned, må dekanskje sloss med naboravnene forå kapre deres reir. I begynnelsen avapril legger de egg, og i slutten avmai kan de ha store unger i reiret.Jaktfalkungene har ofte fløyet ut avredet når snøen i fjellet har smeltetnok til at folk kan gå fotturer.Jaktfalk,ungfuglJaktfalk,voksenJaktfalken er ikke alltid lett å oppdagei fjellet. De voksne fugleneunngår som regel oss mennesker.Kanskje ser du den i et kort glimtmens den farer forbi deg på jakt.Bruker du kikkert eller teleskop, kandu oppdage en jaktfalk på langt holdder den sitter på en fjelltopp, stein,haug eller varde. Ungfugler somnettopp har forlatt reiret, kan væremer tillitsfulle. Fuglen til venstreslapp fotografen inn på omtrent 30meters avstand uten å bli skremt.

Fotografier s 16-17: Bjørn Foyn.Det artigste er kanskje når ungeneer med på ringmerking ved fuglestasjonenvår ved Trysilelva.Det andre jeg har lyst til å nevne, erfangst av perleugler på høsten. Detvar en av de andre ornitologenei Trysil, Ole Petter Blestad, sombegynte med dette. Han hadde sattopp et fangstnett i hagen og spilteperleuglesang på cd-spilleren. Perleuglenereagerte på lyden, og hanfanget mange ugler rundt huset.Gjøkungen fyller nesten hele bunnen av rødstjertkassa. Legg merke til hullet nede tilhøyre.En overraskelse var det da jeg i eirødstjertkasse oppdaget et egg somvar litt større enn de andre eggene,men ellers helt lik på fargen. Jegsyntes det var merkelig og klarteikke helt å koble det til gjøk, selv omjeg hadde lest at rødstjert kan værevertsfugl for gjøken. Det var veldigspennende da jeg litt senere kontrollertekassa igjen. Da var det éneneste stor unge der, og med unntakav et egg som lå på reir kanten,var alle de andre eggene borte. Jegskjønte med en gang at dette var engjøkunge! Å få gjøk i ei fuglekassetrodde jeg ikke var mulig. Hvordankom gjøkhunnen inn med egget?Jeg lurte også på hva som ville skjenår ungen ble stor. Ville den klareå komme ut av hullet i kassa? Menplutselig en dag var kassa tom, ogjeg oppdaget rødstjerthunnen sommatet den store ungen ikke langtunna. Jeg så aldri hannen ved reiret.Kanskje den ikke ville vedkjenne seg”farskapet”?- Er det noen andre arter du spesielt vilnevne?Det er mange arter som er morsommeeller spennende å jobbemed. Men tårnfalken er flott. Jeg fikktårnfalk i en kasse i smågnageråret1989. Det var ei fuglekasse med littstor åpning satt opp for haukugle.I åra etterpå prøvde jeg meg frammed forskjellige typer store, åpnekasser med tanke på tårnfalk. Dettok litt tid før den tok i bruk dissekassene. Men etter hvert ble detstadig flere hekkinger. Fuglene blevant til å bruke kasser. Sammenmed andre Trysil-ornitologer harjeg satt opp omkring 400 kasser fortårnfalk. Og i smågnageråret 2007hadde vi hele 300 hekkende par.Nesten 1500 tårnfalkunger kom påvingene fra kassene våre dette året!Vi ringmerker ungene, og vi harfått gjenfunn fra mange land, bl. a.Storbritannia, Frankrike og Spania,så det er tydelig at den har en sørvestligtrekkretning. Det sørligstegjenfunnet er fra Algerie.- Er det noe annet du spesielt vil fortelletil Fuglevennens lesere?Ja, som lærer ser jeg jo at mangeskolebarn er veldig opptatt av detsom skjer i naturen. Det er moro åsnakke med barna om natur og hadem med på turer i skog og mark.I 2007 var det et stort smågnagerår,og det var da det virkelig tok av.Vi dro til skogs med nett og cdspiller.Fra slutten av august til uti november spilte vi perleuglesangpå kveldene og fanget over 500perleugler. Ti av perleuglene fraTrysil ble kontrollert høsten 2008 iSør-Sverige, og én av våre ugler blepåkjørt av en bil i Danmark. Detteer blitt en fast aktivitet for oss omhøsten, enten det er mye eller liteugler i farten. Høsten 2010 var detigjen mye mus, og vi fanget over1000 perleugler. Dette er en kjempespennendeaktivitet.- Hvordan får du tid til alt dette?Å studere fuglelivet er blitt en slagslivsstil. Det er dette jeg brukernesten all ledig tid til, særlig i sommerhalvåretda det er mest liv iskogen. Ingen ulempe å være lærerom sommeren…- Har du planer om å utforske flerefuglearter?Ja, helt sikkert! Både i 2008 og 2010fikk vi oppleve vellykkede hekkingerav slagugle i kasser i Trysil. Dette vari kasser andre fuglefolk hadde sattopp. Jeg har også satt opp mangeslaguglekasser, og den neste drømmenmin er å få denne flotte ugla ien av kassene mine, avslutter BjørnFoyn, oslogutten som oppdaget atTrysil er mye mer enn skiidrett ogbjørn, det er også (f)uglenes rike.FUGLEVENNEN 16

Slik lager BjørnrødstjertkasserRødstjertkassene som Bjørn Foynlager, er av samme type og størrelsesom småfuglkasser til meiser ogfluesnappere. Den viktigste forskjellener at flygehullet er større. I vanligemeisekasser med hulldiameterpå 3,2 cm, vinner kjøttmeis og svarthvitfluesnapperkampen om kasseneforan rødstjerten. Ved å lage et hullpå 5 cm i diameter, får rødstjerten enfordel. Rødstjertkassa som gjøken laegg i, hadde et firkantet hull som var5 x 6 cm stort.Selve rødstjertkassa lager Bjørn ca26 cm høy, og med 15 cm veggbredde.Bjørn henger opp sine rødstjertkasserlangs stier og skogsbilveier,rundt 200 meter mellom kassene.Åpen furuskog nær myr er de besterødstjertområder i Trysil. Det erflere rødstjerter i den fjellnære barskogenenn nede i bygda.Rødstjerten er etter Bjørns erfaringsårbar for dårlig vær. Blir det langeperioder med kaldt vær og regn, sågår en del rødstjerthekkinger tapt.Her ligger rødstjertungene lunt i reiret nedei en naturholk. Redet er foret med fjærfra andre fuglearter. De hvite fjærene somreiret er foret med skiller rødstjertreiret frareiret til svarthvitfluesnapper.Rødstjerthunnen er mer brun og nøytral ifargene enn hannen. Rødfargen i brystetog på stjerten er gopde kjennetegn.I et kassefelt i Øystre Slidre i Valdreshekker rødstjertene vellykketi kasser med 3,2 cm inngangshull.Dette feltet ligger ca 1000 m. overhavet, og svarthvitfluesnapper serikke ut til å klare seg bra så høytmot fjellet. Dette kassefeltet ligger ifjellbjørkeskog med innslag av granog furu. Sommeren 2010 var detgod produksjon av rødstjertunger idette området.FUGLEVENNEN 17

Ny rekord for hagefugltellingenTre dager etter helga for nordisk Hagefugltelling var det registrert fugler i 4850 hager. Mer enn 262 000 fuglervar rapportert. Dette er ny rekord for antall registrerte hager, men antall fugler har gått ned i forhold til 2010.Ikke alle har fått registrert sine fugler ennå, så tallene vil nok stige noe.Mye dompap og gråsisikHard vinter for fugleneDet var sensasjonelt mye dompapunder årets telling. I fjor hadderundt en av tre hager besøk avdompap, men i år var den vakrejulefuglen til stede hos mer ennhalvparten av alle deltakere. Denvar spredt over hele landet, ogspesielt glade var nok fuglefolk påVestlandet som hadde en veldigstor økning i år. I Rogaland var detf. eks. bare 1% som fikk opplevearten i fjor, mens den viste seg påhele 35% av forplassene i år.Enkelte år kan vi oppleve store invasjonerav dompap. Dette er nærtFoto: Ottar H. Pettersen.knyttet til næringstilgang. Forekomstenav askefrø er viktig fordompapen om vinteren. En annentypisk invasjonsart er gråsisik. I årble den funnet i 32% av hagene,mot bare 13% året før.For andre år på rad opplever vi ensvært kald vinter med til dels storesnømengder, særlig sør i landet.Tekkfugler hvor en del individerovervintrer i Norge, som f. eks.gjerdesmett, får store problemer.Dette skyldes nok at mange haromkommet de to siste vintrene,men muligens også at flere trekkerut av landet. Det gjennomsnittligeantall fugler på hver forplass har iår avtatt med ca 10% fra i fjor. Detkan være flere forklaringer på det,men trolig har mildværet i telleperiodengjort at færre fugler oppsøkteforplasser for å overleve.Hagefuglenes ”20 på topp”-liste(prosentvis utbredelse (tall fra 2010 i parantes) og antall individer:Nr Art Områder Antall1 Kjøttmeis 96 % (95) 42 5302 Blåmeis 83 % (82) 23 7173 Skjære 66 % (72) 12 4864 Dompap 54 % (34) 19 4495 Grønnfink 50 % (46) 28 1476 Svarttrost 40 % (55) 5 8117 Spettmeis 38 % (34) 4 2818 Gulspurv 36 % (42) 21 1609 Gråspurv 35 % (35) 21 95310 Gråsisik 32 % (13) 18 43111 Kråke 30 % (35) 8 25712 Granmeis 30 % (26) 5 51313 Pilfink 29 % (28) 15 25014 Rødstrupe 27 % (34) 2 01115 Flaggspett 23 % (28) 1 68316 Nøtteskrike 21 % (21) 2 81017 Svartmeis 19 % (20) 2 54918 Grønnsisik 15 % (14) 6 42319 Bokfink 10 % (13) 2 05420 Løvmeis 8% (10) 1 353Kjøttmeis nok en gangpå toppSom vanlig er kjøttmeisen den desidertvanligste fuglen i våre hagerog forplasser, både i antall og utbredelse.Hele 96% av de som taltefugler i Hagefugltellingen observertekjøttmeis. Like vanlig er detat blåmeis og skjære kommer påde neste plassene. Dompap, som ifjor kom på 10. plass på lista, var iår nummer fire. Grønnfinken somhar vært plaget av dødelig sykdomde to siste årene, hadde et oppsvingi år etter en tilbakegang åretfør. Som vanlig lurer en og annenspurvehauk ved fuglebrettet, 6%av de som deltok fikk gleden av åse den lille jegeren.Selv om tellingen går ut på å tellefuglearter i hager og på fuglebrett,oppfordrer vi folk til å ta medandre arter som flyr over eiendommeneller som de ser fra sin telle-FUGLEVENNEN 18

plass i huset. I vårt langstrakte landhar vi en mangfoldig natur og etrikt fugleliv. Noen bor i tjukkesteskogen, andre med utsikt mot kystog hav, andre med fjellet som naboog mange i bystrøk. Dette gjør athele 100 forskjellige fuglearter blenotert under årets hagefugl telling.Ved å gå inn på Fuglevennenshjemmeside kan du se på resultatenefor hele landet, eller gjøreutvalg på art eller fylke. Her finnerdu visninger av kart, bilder ognavn ene på alle som deltok.Dompap2010Dompap2011Disse to kartene viser punkter hvor dompap ble sett i 2010 og 2011. Det er lett å seat det er flere og tettere med punkter i 2011, spesielt på kysten av sørvest-landet.Finn fuglene og hvor de holder tilTo fuglebøker utgitt i 2010 er verdtå merke seg, enten du nylig harbegynt å se på fugler, eller har langerfaring.I boka Guide til Norges fugleliv kan dulett finne ut hva slags fugleområderde enkelte fylk ene i Norge harå by på. Ornito logen Bjørn OlavTveit har gjennom flere år arbeidetmed å sammenstille denne boka.Her finner du fotografier, kart ogforklar inger på hvordan du finnerfram til fuglelokalitet ene. Tekst engir en innføring i de viktigste artenedu har mulighet til å opplevepå de enkelte lokalitetene. Detaljnivåeter derfor blandet, og hvisdu skal lete etter spesielle arter, mådu nok helst ta kontakt med lokaleorni tologer. Selv om man kan finneenkelte uheldige trykkfeil, og oppdagemangler ved steder man selvkjenner godt, så er hovedinntrykketat dette er en bok som er velverdt å anskaffe. Spesielt for allenybegynnere er dette et funn. Ikkeminst fordi det er den første boka iNorge som presenterer fuglelokaliteterpå denne måten.Gyldendals store fugleguide kom førstut i 1999. Dette er den tredje reviderteutgaven. Blant fuglehåndbøkenei Norden er dette dendesidert mest anerkjente blantfugle folk. Et samlet salgsopplagpå mer enn 700.000 bøker på 13språk er et tydelig bevis på at bokaer ettertraktet. Her finner du megetgode plansjer og beskrivelser av allefugleartene i Europa og Middelhavsområdet.Det er ornitologenViggo Ree som har vært redaktørfor den norske utgaven, og han hargjort et grundig arbeid med å revidereopplysning ene om fuglene,ikke minst i Norge. Det store antalletarter som omtales gjør den ikkeegnet som nybergynnerbok. Menhar du først anskaffet en startbok,så vil dette være en spennende døråpnertil alle Europas fuglearter.Ikke minst for alle på ferie i Middelhavsområdeter denne boka etmust.Du finner dem på NOF´s butikkNatur og Fritid, se side 22. Søk påbutikkens nettside:www.naturbokhandelen.noFUGLEVENNEN 19

Mine natursider er sidene hvordu kan fortelle om dine opplevelsermed fugler og andredyr, sende inn tegninger, bilder,kommentarer og annet. Sendinn til Fuglevennen.Kråker i lekefluktMine natursiderHærfugli oktoberFoto: Mariann Strand.akrobatiske bevegelser i luften, vetsikkert mange, men jeg skjønnerikke hva som skjer med den enekråka? Det vil si for den kråka somser ut til å ligge/sveve med kroppenopp ned, og der det kan se ut til atden ene vingen er ødelagt/skadet(livløs). Kan det ha vært en krangelom mat eller lignende her, og kandet ha godt så hardt for seg at denenes vinge er ødelagt for godt? Jegble veldig nysgjerrig på dette, såmye at jeg så grunn til å spørre enornitolog. Vennlig hilsen en fotogladog fugleinteressert person.I slutten av oktober 2010 observertevi en uvanlig fugl på ledningenutenfor huset. Den var mellomstormed et langt, svakt buet nebb, oghadde en stor fjærtopp på hodet.På sidene tror jeg den hadde stripermed hvitt og grått. Det var en fuglvi aldri har sett før. Vi var helt iekstase over synet. Hvilken fugl kandette ha vært?Egil OpsahlI januar 2010 observerte jeg enflokk lekende kråker. Med månenpå himmelen så det ut til å kunne bliet interessant motiv. Lysforholdenevar ikke de beste, derfor ble bildetuskarpt. Da bildet ble lastet inn påmin pc, og jeg fikk se bedre hva somegentlig foregikk, eller det jeg tenkteforegikk her, ble jeg likevel minst ettsvar skyldig. At kråker (som andrefugler) gjør mange krumspring ogFUGLEVENNEN 20Mariann StrandDu har fanget inn kråkene i luftakrobatiskekrumspring. Det er ikke noe galtmed noen av dem. Bildet viser bare hvormye fuglene kan vri og vende på vingenesine når de manøvrerer i lufta. Her slossnok kråkene om en matbit, som dennederste kråka har fått tak i.Mye gråsisik på forplasseneI høst og vinter har det vært mye gråsisikpå farten. Mange har sendt spørsmål ogbilder av disse små finkefuglene, og har lurtpå hva slags art dette er. Den røde flekkeni panna over nebbet er veldig typisk. I tilleggkan voksne hanner ha rosarødt bryst.Gråsisikene ferdes ofte i flokker.Red.Red.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Beskrivelsen din stemmer helt med hærfugl.Den hekker ikke i Norge, men hvervår og høst dukker det opp noen her ogder. Denne var imidlertid veldig sent ute.Hærfuglene spiser insekter og småkryp påbakken, så da snøen mange steder la segalt i november, fikk nok denne hærfuglenstore problemer. Hvis den ikke klarte åfly sydover igjen, har den sannsynligvisomkommet.Red.

Berget svaneparmed reirflåteFoto: Hanna Røberg.Torstein Lie driver Lange camping iØyer kommune i Gudbrandsdalen.Gudbrandsdalslågen renner rettforbi denne campingplassen. På enliten øy utenfor campingplassen haret knoppsvanepar i flere år bygdreir og lagt egg. Fuglene har klartå få fram unger på denne øya, mensom oftest har reirene blitt tatt avvårflommen.I 2010 tenkte Torstein Lie at hanmåtte hjelpe svanene. Han bygdeen kunstig hekkeflåte og forankretdenne i elva, ikke så langt fra holmen.Et nytt svanepar bygde reirpå den kunstige hekkeplattformen,mens det gamle svaneparet holdtseg til den tradisjonelle holmen sin.Til tross for et voldsomt uvær og engyngende flåte klarte det unge paretseg, men det gikk nok en gang galtfor det gamle svaneparet på øya.Torstein Lie forteller til Fuglevennenat han var skikkelig nervøs dadet verste uværet stod på. Destostørre var gleden over at knoppsvaneparetlyktes med hekkingen.Vi trenger flere fuglevennersom Torstein Lie!Spett angrep korsnebbHei,I overgangen oktober-november2010 observerte jeg noe merkelig.En spett jaktet i luften etter grankorsnebb.Den gikk i nærkamp medgrankorsnebben, og det så ut somden aktivt prøvde å ta livet av den,men uten å lykkes. På grunn av størrelsentror jeg det var en tretåspett.Den er vanlig på stedet. Hendelsenfant sted ca 800 m. over havet iVassfaret.Ski HundepensjonatJeg har mer mistanke om at dette måha vært en flaggspett. Den er kjent forå kunne hakke i hjel fugleunger, og åhakke løs på kadavere. Jeg har selv setten flaggspett som fløy på en kjøttmeis ogmaltrakterte den såpass at den døde kortetter. Tretåspetten er litt liten, og er ikkekjent for slik oppførsel.Red.Gamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Gå inn pånettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2009.FUGLEVENNEN 21

Ordretelefon38 39 35 75NOF T-skjorte - Kongeørn med logoDe nye NOF skjortene er forseggjortet-skjorter og sweatshirts av høy kvalitetog matchende farger med logoen tilNorsk Ornitologisk Forening. Vi har valgtå produsere skjortene i miljøvennligøkologisk bomull, for de farger ogstørrelser der dette har vært tilgjengelig.Motivet er stilisert ut fra foto av Jan OveGjershaug.(Endel størrelser og fargetyper ble solgt ut før jul,men de vil være tilgjenglige igjen på lager i februar.)Sweatshirt mørkeblåFôringstidAutomater i UV-stabilisert materiale.« Velegnet for solsikkefrø« Flere frøuttak i solid metall« Robuste automater med lang levetidLiten - 4 frøuttak kr. 285Med. - 6 frøuttak kr. 335Stor - 10 frøuttak kr. 795XL – 12 frøuttak kr. 895T-skjorte gråT-skjortehvitT-skjortekongeblåT-skjortemørkeblåPris T-skjorterfra kr.159 - 198Pris Sweatshirtfra kr. 249 - 269Tilbud - Norsk Vinterfuglatlas - kr. 198Norsk VinterfuglAtlas er en flottbok om vinterfugler, som i tilleggtil flotte bilder, nøyaktige kartog illustrasjoner, har fakta ogdetaljkunnskap langt utover detdu finner i vanlige fuglebøker!Vi fortsetter kampanjen med lavpris på dette solide verket.En overkommelig gave - for å gibort eller å ha som eget ønske!Flott gavebok!Plysjfugler - meningsfulle, morsomme og rimelige gaver til de små. Pr. stk kr. 79, 3 stk for kr. 200!Snart hekketid - Følg med på livet i din egen fuglekasse!Ferdigmonterte sett med fuglekasse og kamera til å plugge rett i din egen skjermVåre fuglekasse-kamera-kit inneholder alt du trenger for åfølge med hva som skjer i dine egne fuglekasser i løpet avvåren - Alt fra den første inspeksjon, til reirbygging, egglegging,ruging, klekking og ungemating.Vi tilbyr en rekke forskjellige ferdige sett, klare til bruk.Vårt mest solgte sett har fuglekasse med farge kamera, HRoppløsning og lyd. 30m kabel følger med - rett til å plugge iTV’n. Kameraet er med Infrarødt lys (IR), som gjør at du kanse hva som foregår hele døgnet.Ellers kan du få både PC tilkobling og trådløs overføring somtilleggsutstyr, eller du kan få ”løse” kamerakit separat om duhar egen kasse.Spennende tilbruk i skole ogbarnehage!Priser for fuglekasse HD kamerakitm/IR og tilkobling til TV.m/svarthvitt kamera kr. 1.190m/farge kamera kr. 1.490PC-tilkobling tillegg + kr. 390Tillegg for trådløst + kr.1.480Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: post@naturogfritid.no

FuglevennenFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett omhøsten. Medlemskap i NOF medFuglevennen koster kr. 130,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser, samtstoff til Fuglevennen, sendes til:SamarbeidspartnereAgder Naturmuseum ogBotaniske HageHøgskolen i Hedmark– www.hihm.noFuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningFuglevennen,Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.no– www.naturmuseum.noNOF - Årsmøte 2011Sentralstyret i NOF innkaller herved til årsmøte lørdag 2. april 2011.Møtet blir avholdt mellom kl. 10.00-17.00 på Skullerudstua ved Østmarkai Oslo. Medlemmer som for møteåret har betalt kontingent til NOFsentralt, har møte-, tale-, forslags- og stemmerett på årsmøtet. Medlemmersom kun har betalt kontingent til fylkesavdeling, lokallag eller Fuglevennen,har møte- og talerett (vedtektene § 3.1.3). Medlemmer som ikkekommer på årsmøtet kan gi skriftlig forhåndsstemme på de kandidatersom er på valg. Stemmeseddelen må være NOFs sekretariat i hende senest7 dager før årsmøtet (vedtektene § 4.11-13).Saksliste:1) Åpning ved styreleder Alv Ottar Folkestad.2) Valg av dirigent, to referenter og tellekorps.3) Godkjenning av årsmøteinnkalling.4) Godkjenning av NOFs årsmelding og årsoppgjørsdisposisjoner for2010.5) Godkjenning av langtidsplaner.6) Fastsettelse av kontingent for det neste året.7) Valg av sentralstyre og valgkomité.8) Årsmøtesaker.9) Eventuelle resolusjoner.Foreløpig presentasjon av sakene:Endelige saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form påvår nettside birdlife.no innen lørdag 19. februar 2011. De medlemmer somønsker det kan få saksdokumentene tilsendt ved å ta kontakt med NOFssekretariat. Når det gjelder sak 8 på sakslisten vil sentralstyret fremmefølgende saker:8.1. Samordnet, sentral kontingentinnkreving ble vedtatt på årsmøtet2010. Til årsmøtet 2011 blir det lagt fram til vedtak forslag om løsningsmodellfor kontingentinnkrevingen, jamfør rapport og forslag fra organisasjonsutvalget(OU) som har vært ute til høring høsten 2010.8.2. Vedtektsendringer. Vedtak under pkt. 8.1 vil nødvendiggjøre vedtektsendringerunder § 3.1.3, og §§ 5, 6 og 8. Videre vil det eventuelt blilagt fram saker som medlemmene ønsker behandlet på årsmøtet og somer mottatt av NOFs sekretariat innen 15.1.2011 (vedtektene § 3.1.6), ellersom styret finner det nødvendig å fremme i tillegg til det som er nevntover.NOF avd. Oslo og Akershus står som vertskap får årsmøtet 2011. NOFOA tilbyr rimelig overnatting ved Haraldsheim vandrehjem på Sinsen.NOF OA har opprettet en egen nettside, nof2011.nofoa.no, for årsmøtet2011, hvor detaljert informasjon om møtelokaliteten, kost og losji, ekskursjonsprogram,foredrag m.v. publiseres.Nettverk for miljølære– www.miljolare.noPåmeldinger til de ulike arrangementene samt kost og losji skjer ogsåvia denne nettsiden, hvor du kan betale direkte med kredittkort dersomdu ønsker det. NOF OA ønsker deg hjertelig velkommen til en fuglehelgi Oslo!Håkan Billing, leder av NOF OAFUGLEVENNEN 23