forsiktig

FuglevennerElevene på Grande skole medspennende fuglekasseprosjektAlle fotografier: John Rudolf Moen.Femteklassingene setter opp perleuglekasser.På Grande skole lager 1. og 5. klasse kasser sammen. Elvene registrerer fugl ikassene sine i tre år på rad. De eldste elevene lærer opp de yngre.”Uteskole er topp!”Det mener elevene ved Grandeskole på Gjøvik. Elevene i flereklasser arbeider med fugler somtema. De har en stor foringsplasshvor de legger ut mat til fuglene.Alle fugler som de ser besøkeforplassen, blir notert ned.I skogen rundt skolen er det sattopp en rekke fuglekasser avforskjellig størrelse.Til Fuglevennen forteller lærerJohn Rudolf Moen at elvene harsnekret fuglekassene sine selv.Læreren kappet opp bordene ogboret hull i kassene. To-tre eleverFUGLEVENNEN 6arbeidet sammen og spikretkassene, satte på hengsler og festetpapp på taket. De beiset kasseneog satte dem opp i skogen.”De fleste kassene vi har laget erberegnet for meiser”, sier JohnRudolf Moen.”Trekkfuglene som kommertilbake i løpet av våren er ogsåflittige brukere av kassene. Det ersærlig svarthvitfluesnapper somtar det den finner av kasser. Denkan gjerne kaste ut kjøttmeisenog bygge nytt reir oppå reiret tilkjøttmeisen.””Det er lurt å lage noen kassermed mindre flygehull til blåmeisog svartmeis. De kommer inn ikasser med 28 mm åpning, menskjøttmeis og svarthvitfluesnappertrenger 32 mm åpning. Vi har ogsålaget noen kasser med 50 mm åpning,som er beregnet for stær ogvendehals.”Elevene viser stolt fram noenstærkasser de har laget. Stærenkommer tilbake i slutten av marsog er en kolonihekker, og flerepar kan hekke nær hverandre utenkonflikter. Ønsker en vendehalsi kassa må en fylle på litt flis, forvendehalsen bygger ikke reir.

Stærkassa er også fin som muselagerfor spurveugla gjennomvinteren. Spurveugla er den minsteav uglene. Elevene forteller at deflere ganger har funnet mus ogsmåfugl som spurveugla har lagreti kassene.”Meisekassene må ikke stå fortett”, sier Moen, ”for da blir detbråk! Det er lurt med ca. 30 mavstand mellom kassene”.”I januar satte vi opp tre perleuglekasser.For ca. hvert 4. år er detmuseår, og da er muligheten forhekking av ugler i kassene stor.Disse kassene er større ogåpningen der ugla skal komme inni kassa må være minst 8 til 10 cm.Vi fylte kassene med et lag medflis, 10-15 cm tykt lag i bunnen”.Uglene bygger ikke reir selv, ogde må ha et mykt underlag å leggeeggene på.”Vi gleder oss til våren for å sehva vi får i kassene våre. Allermest spennende er det meduglekassene”, sier en ivrig lærer,noe elevene tydelig er helt enige i!Når kassene har stått oppe i tre år tas de ned for rensking, reparering, beising ogmerking. Kassene bør ikke stå for lenge slik at ståltråden gnager seg inn i treet.I mange tilfeller vil også ståltråden sprenges. Kassene settes så opp på nytt av tonye klasser.Når kassene er satt opp, begynnerspenningen. Hvem bruker kassa i år?Blir det svarthvitfluesnapperen somlegger lyseblå egg i kassa (høyre),eller blir det meisene som får framsmå unger med gule, gapende nebb(under).Spenning, læring og opplevelse- og masse moro på kjøpetFUGLEVENNEN 7

Hjelp fuglene med kasser!Foto: Roar Solheim.Det er spennende å henge opp rugekasser for fuglene. I Norge har viåtte hakkespettarter. Syv av dem hakker ut reirhull i trær, og de lager nytthull hvert år. Når hakkespettene skifter reirhull, blir gamle hakkespettboligerledige for nye hullrugere. Omkring 25 fuglearter utnytter dennemuligheten, men etterspørselen er mye større enn tilbudet av ledigereirhull. Derfor er fuglekasser et kjærkomment tilbud til de hullrugendefugleartene.Mange meiser, svarthvitfluesnapper,rødstjert og stær hører med tilde hullrugende fuglene.Ender, kaie, skogdue og ugler kanogså hekke i store hakkespetthull.Dvergspetten hakker reirhulli et løvtre,siden kommerf. eks. svarthvitfluesnapperog hekker i det sammereirhullet.Ved å henge opp fuglekasser fårdu en god mulighet til å studere dehullrugende fuglene på nært hold,og du er garantert mangespennende naturopplevelser.Her kan du se hvordan du kanoppnå slike opplevelser.Foto: Roald Langøen.Foto: Roar Solheim.I mangel av bedretilbud har kjøttmeisenlagt reiret sitt nedei en hul gjerdestolpe.En fuglekasse ville nokvært kjærkommen.Foto: Roar Solheim.Inne i fuglekassa erdet god plass forfluesnapperfamilien.Ungene tigger, oghunnen kommermed mat.FUGLEVENNEN 8

Slik lager du flere småfuglkasserFuglekassene lager du best av litt tykke (19-22 mm), uhøvlede bord somikke sprekker så lett. Kassene kan gjerne se litt forskjellig ut, bareflygehullet inn i kassa passer for de artene du bygger kassene til. Detenkleste er å lage en kasse med rett bunn og tak, slik som vist påtegningen, men det går også an å lage mer kunstferdige og forseggjortekasser. Det viktigste er at flygehullets størrelse står i forhold til de innvendigemålene, slik at hulrommet passer for de fuglene kassa er tiltenkt.Det er viktig at kassa bygges slik at du kan kontrollere hva som skjerinne i kassa, og senere at du kan rense ut gamle reirrester. Det gjør dutryggest ved å åpne taket. Taket (lokket) kan for eksempel festes med ethengsle slik at det er lett å løfte opp og slik at det faller på plass av segselv.Du må også kunne henge opp kassa på en enkel og sikker måte.Et passende flygehull for de småhullrugende fuglene er 3,2 cm idiameter. Er hullet mindre vil bareblåmeis og svartmeis komme inni kassene. Men vi vil anbefale degKassesnekring er gøy!Svarthvitfluesnapperhunnenhar funnet segen ledig kasse.Foto: Birger Westergren.Foto: Roar Solheim.å lage flygehullet på 3,2 cm på alle småfuglkassene. Heng heller opp littflere kasser slik at både blåmeis, kjøttmeis og svarthvitfluesnapper får enhekkeplass.Mål for småfuglkasser (vist i cm)Fugleart bunnsider vegghøyde høyde til diameter taklengdeflygehull flygehullBlåmeis, svartmeis 10-12 25 16 2,8 22kjøttmeis, fluesnapper 10-12 25 16 3,2 22stær, vendehals 12-14 30 20 5 25FUGLEVENNEN 9

Hvordan henge oppfuglekasser?Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.Tanken var nok god, men bare én avdisse kassene kan brukes om gangenfordi de fleste småfuglarter jager unnakonkurrenter i nabolaget.FUGLEVENNEN 10Kassene kan henges i et treomkring 1,5-2 meter opp fra bakken.Du trenger ikke henge kassahøyt oppe i treet slik at du må klatrefor å kontrollereinnholdet. Småfuglene trives likegodt selv om kassa henger lavt påtrestammen. En må likevel ha i tankeneat kasser som henger lavt kanvære mer utsatt for hærverk.Heng kassene med minst 30 metersmellomrom, gjerne på en greinfritrestamme. Fuglene trives ikke sågodt hvis det er tett med greinerforan og omkring åpningen.I slutten av mars og begynnelsen avapril er meisene på leting etter godehekkeplasser. Dette er en god tid forå henge opp fuglekasser.Foto: Roar Solheim.

Prikkete eggMerk deg hva som skjeri kasseneFoto: Roar Solheim.Alle meiseartene har vanligvis hviteegg med små, rødbrune prikker.De kan være jevnt spredt over heleegget, eller med en konsentrasjonrundt den butte enden av egget.Kjøttmeiseggene (over) ligger iet reir av mose og dyrehår, mensspettmeisens egg (under) ligger pået reir som er bygd utelukkende avfurubarkflak.Hvis du noterer ned det du seri kassene dine, kan du få frammange spennende resultater.Du kan finne ut når fuglene tarkassene i bruk, hvilke arter somholder til i området der du bor,hvordan været påvirker hekkingenog om fuglebestanden forandrerseg over tid. På side 13 finner duet skjema som du kan bruke forå skrive ned det som skjer i fuglekassene.Dette kan du kopiereopp slik at du har et skjema forhver kasse. Du kan også sendeinn resultatene fra kassene dine tilFuglevennen innen 1. august 2004.Vi vil registrere alle opplysningersom sendes inn og resultatene vildu finne i neste vårnummer avFuglevennen.Blå eggFoto: Roar Solheim.Flere hullrugere har egg i ulikeblåtoner. Svarthvitfluesnapper(over) og stær (under) har lyseblåegg, mens rødstjert har mørkere,turkisblå egg.Foto: Roar Solheim.Foto: Jon Bekken.Forskjellige reir og rare vanerFoto: Roald Langøen.Foto: Roar Solheim.Når du kikker i fuglekassene er detting du kan merke deg. Allemeisene (unntatt spettmeis) byggerreir av mose og lager en finreirskål av fjær eller dyrehår.Svarthvitfluesnapper bygger reirav strå som fores med tynnebarkflak av bjørk eller furu.Rødstjerten bygger også reir avstrå. Denne fuglen forer nestenalltid reirskåla med fjær.Spettmeisen bygger reir av furubarkbitersom står tett sammenloddrett. Den har en rar vane.Er det sprekker i kassa, eller hvisreirhullet er litt for stort, kitterden sprekkene igjen med jordog leire. Denne muringen kanfuglen også gjøre på fuglekasserselv der flygehullet er av passestørrelse.FUGLEVENNEN 11

Hvor ofte kan dutitte ned i kassene?Freser som en slangeNoen fuglearter, som for eksempelkjøttmeis, kan være sårbare forforstyrrelser i starten av hekketiden.En god regel er derfor åvente med å kontrollere kassene tilfuglene har kommet godt i gangmed rugingen. Som regel vil enfugl som har lagt seg til å rugesvært sjelden forlate eggen sine.Tar du en rask kikk ned i kassa vilrugende fugler vanligvis bliliggende i reiret. Hvis de flyr av,bør du snarest sette på igjen lokketog gå vekk fra kassa.Hvis blåmeisen føler seg truet, slården med vingene og freser kraftig.På utsiden av reirhullet kan det høresut som om det ligger en slange innei hullet - noe som sjelden inviterer tilnærmere besøk. Til høyre piper blåmeisungeneetter mat, noen få dagergamle.Fotografier: Roar Solheim.Vær likevel klar over at fuglene harmange fiender, og det er en storpåkjenning for fuglene å legge eggog fore opp unger. Noen fuglerdør derfor på en naturlig måte iløpet av hekketida. Ei forlatt kassemed egg eller døde unger skyldesoftest helt andre ting enn at du hartittet ned i kassa.Når kjøttmeisen trykker, tåler dennok at du tar en rask titt. Det tryggesteer likevel å gjøre besøket kortestmulig. Ungene (under) er nestenklare til å forlate kassa. Pass på at deikke flakser ut før tiden.Fotografier: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 12

FuglekasseskjemaHekkeår: Kasseeier: Sted:Antall kasser totaltAntall kasser med hekkende fuglKasse art ca. dato antall antall antall utflydde dato andrenr 1. egg * egg uklekte døde unger utflying opplysningeregg unger* beregnes til 14 dager før første klekte unge (hvis du vil være ekstra nøyaktig, kan du også finnegjennomsnittlig rugetid for de forskjellige artene i fuglelitteraturen, og bruke dette dagantallet)På hjemmesiden www.xxx.no på internett kan du legge inn dine resultater fra åretsfuglekassestudier. Samtidig kan du se hvordan det ligger an i andre deler av landet.FUGLEVENNEN 13

Dramatikk bak firevegger...Svarthvitfluesnapper er i mange deler av Norge den vanligste hull-rugeren.Den er egentlig en tropefugl fra Vest-Afrika som flyr til vårenordlige skogområder for å hekke. I begynnelsen av mars setter fluesnappernekursen mot nord. Etter omkring 2 måneder kommer noenav dem tilbake til områdene hvor de vokste opp.Når fluesnapperne ankommer Norge, har mange av meisene alleredestartet med egglegging og ruging. Med underskudd på ledige reirhullfører dette til at fluesnapperne ofte forsøker å jage ut meisene. Selv omfluesnapperen er mye mindre enn kjøttmeisen, hender det ganske ofte atkjøttmeisen gir opp og overlater kassa til fluesnapperen. Denne byggerda et nytt reir oppå kjøttmeiseggene. Noen ganger gjør kjøttmeisen såkraftig motstand at én av fuglene kan bli drept.Hakkespett ifuglekassaSelv om hakkespettene lager egnereirhull i trær, hender det at de besøkerfuglekasser. Om vinteren kande overnatte i kassene. Da henderdet at de hakker flygehullet større,ja de kan til og med lage nye hullpå andre sider av kassene. Dissekan bli så ramponerte at de måbyttes ut før neste hekke-sesong.Men flaggspetten kan også hakkeseg inn til egg eller unger av småhullrugere rett og slett for å spisedem opp! For å unngå slike inngrepkan du beskytte inngangshullet ikassa med en metallplate, ellermed nellikspiker slått inn rundthullet.Ingen spøk på boligmarkedetFoto: Birger Westergren.Foto: Roar Solheim.Foto: Birger Westergren.I kampen om denne reirplassen (over)tapte begge parter: kjøttmeiseneforlot eggene, men ikke uten kamp.Fluesnapperhunnen ble drept oppimeisereiret. Fluesnapperhannen gaimidlertid ikke opp. Han bygde et nyttreir oppå både meiseegg og den dødefluesnapperhunnen, sang videre oglokket til seg en annen kone. Sammenmed den nye hunnen klarte han til sluttå få fram et kull med unger.Fluesnapperhannen (til venstre) harfunnet ei fuglekasse med beskyttelsemot ekorn og hakkespetter. En metallplateer festet rundt innflygingshullet.Vendehalsen er også en hakkespett,men den hakker ikke utegne reirhull. Den trekker til Afrika,og som fluesnapperen kan denfortrenge andre hullrugere. Vendehalsenbygger ikke noe eget reir, såden kaster ut andre arters egg ogreirmateriale for å komme ned tilflisbunnen i reirhullet. Ei fuglekassemed flat bunn er sjeldent godt nok,så da leter den videre etter et nyttreir. For å motvirke dette kan duhenge opp stærkasser med flis ibunnen når du merker at vendehalsenhar kommet tilbake.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 14

Hjelp - veps i fuglekassa!Dronninga starter med en tvinnet papirstilk(over), og så kommer førstecellekake og yttervegg (under).Hus av papirVeps tygger opp treverk og byggerbol av papir. Dette er skjøre saker, ogderfor er vepsene raske til å forsvarebolet sitt. Det er bare dronninga somoverlever vinteren, og hun må startebolbyggingen alene. På dette stadiet,mens bolet bare er en liten, rund kule(bildene til venstre), kan du fjernedet fra kassetaket uten stor fare forå bli stukket. Lar du bolet henge, kanfuglene sky reiret. I ei fuglekasseuten hekkende småfugl, kan dugjerne la vepsene få bo, og så renseut bolet om høsten når alle innbyggerneer døde. De nyedronningene overvintrer nemlig ibarksprekker eller nede i bakken, ogbolet kan fjernes helt trygt.En arbeidendedronningVepsedronninga krøller segsammen oppå den første cellekakafor å varme opp egg og larver- hun ruger!Fotografier: Roar Solheim.Bolveggene bygges opp av «pølser»med papirmasse - et imponerendestykke ingeniørarbeid!Godmodige humlerOgså humler kan bygge bol i fuglekasser,men de bygger bolet nede igamle eller forlatte meisereir og vilsjelden fortrenge hekkende småfugl.Humlene er ikke så hissige som veps,og det skal mer til for at du blir stukket.Humlene er viktige bestøvere aven rekke planter, og du kan trygt ladem benytte fuglekassa for sesongen.Bolet er ettårig som hos veps,og kan renses ut i vinterhalvåret.Mer enn 30 arter finnes i Norge.Vepselarvene fores og stelles.De første arbeiderne er klekket. Nåbegynner det å bli farlig å nærmeseg bolet. De stikker i forsvar.Foto: Birger Westergren.Foto: Roar Solheim.Fotografier: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 15

Fra naturens verdenDette dyrethar du garantertHøsten 2001 ble en ny museartfunnet i Norge. Da dro trezoologer til de sørligste delene avHedmark, på grensa mot Sverige.Etter en dags leting i tettvegetasjon langs bekker, elverog innsjøer, samt på gjengroddeenger, fant de sent på kvelden denikke sett- ennå!27. oktober det de lette etter - etkulerundt bol av gress vevd innmellom plantestilkene, omtrent enhalv meter over bakken! Dette varbeviset de hadde lett etter - Dvergmusahadde kommet til Norge!Dvergmusa klatrer godt, og søkertrygghet ved å bygge bolet sitt opp frabakken. Hoggorm, piggsvin, røyskattog snømus - alle spiser musunger, og etbol oppe i lufta lukter neppe så sterktsom ett på bakkenivå.Foto: Jeroen van der Kooij.Ny iNorge!Foto: Jeroen van der Kooij.FUGLEVENNEN 16

Dvergmusa er i slekt med husmus,brunrotte og de to skogmusartene(stor og liten skogmus). Den erden minste arten i denne gruppen,og kan lett tas for å være en litenskogmusunge. Den letteste måtenå påvise at dvergmusa finnes i etområde, er å lete etter bolet dens.Ingen andre mus i Norge byggernemlig slike bol. En kunstferdigkule av gress flettet inn i tettvegetasjon er dvergmusa alene omå lage. Om sommeren er det sågodt som umulig å oppdage dissebolene. Derfor valgte zoologene ågå på utkikk etter dem en høstdag,etter at løvet var visnet, men førsnøen dekket bakken.Den minste gnagerenDvergmusa er den minste gnagereni hele Europa! På bildet til høyre serdu ei voksen dvergmus (til venstre),sammen med et voksent dyr av artenliten skogmus. Ei voksen dvergmuser ikke lenger enn 5-8 cm (i tilleggkommer halen som er omtrent likelang), og den veier bare 6-8 gram!De voksne dvergmusene har envarmt gulbrun farge på ryggen, mensunge dyr er mer gråbrune.Foto: Jeroen van der Kooij.Gode klatrereDvergmusa finnes i England, ogfra Danmark sørover til nordredeler av Spania og Italia. I 1985oppdaget svensker at dvergmusaSe etterslike bol!Finner du slike runde gressbol iknehøyde mellom tørre plantestilker,er det et tegn på at dvergmusafinnes i området. I første omganger det nok i fylkene Hedmark,Akershus og Østfold hvor dennemusa vil dukke opp, men spredningmed folk (f. eks. i dyrefor somgress og halm) kan bringe dvergmusatil andre deler av Norge, myeraskere enn musa kan gå på egneFoto: Roar Solheim.fantes i Dalsland i Sverige, ikke sålangt fra grensa til Norge. Detteledet de norske zoologene i 1995til å starte leting etter dvergmus iØstfold. Til tross for stor innsatsklarte de dengang ikke å finnenoen bol. Så ble det altsådalganger og vassdrag nordoverforbi Arvika og mot Eidskog iHedmark som skulle bli artensspredningsvei.Selv om dvergmusa bygger bol oppei vegetasjonen, er den ikke alene omå kunne klatre. De andre artene imusefamilien kan lett klatre høyt tilværs. På bildet til venstre har en storskogmus klatret høyt opp i etblomstrende morelltre, der den posererblant hvite morellblomster.Meld fra om funnHvis du finner bol eller døde dyrsom du mistenker kan væredvergmus (f, eks, hvis kattenkommer med slik fangst), eller dufinner andre, ukjente pattedyr,så meld fra om funnene tilFuglevennen, eller til NorskZoologisk Forening (se blå boksunder). Ta også gjerne vare på dyrved å fryse dem ned.Vil du lese mer om dvergmusa?Dette stoffet om dvergmusa er basert på en artikkel om funnenei tidsskriftet Fauna, hefte nr. 4 2001. Den er skrevet av zoologeneJeroen van der Kooij, Kjell Isaksen og Kjell Magne Olsen, som fantde første dyrene i Hedmark. Fauna er Norsk Zoologisk Foreningsmedlemsblad, og foreningen får du tak i på denne adressen:Norsk Zoologisk ForeningPostboks 102 Blindern, 0314 Osloeller på internett: www.zoologi.noFoto: Jeroen van der Kooij.FUGLEVENNEN 17

Hva vet du om fugl?Hva heter Norges minste fugl? svartmeis fuglekonge dvergspettEn av sjøfuglene kalles sjøpapegøye. Hvilken fugl er det?lomvi havsule lundeHva er en boltit? en rovfugl en vadefugl en ung svartbakHvilken fugl trekker lengst? rødnebbterne taksvale tårnseilerHva er en mekregauk? vendehals ung gjøk enkeltbekkasinHva er grønnspettens viktigste vintermat? konglefrø maur barkbillerHvilken av disse fuglene spiser ikke solsikkefrø?grønnfink løvsanger gulspurvHvor mange egg kan en blåmeis legge? 5 egg 10 egg 16 eggHvor er de viktigste vinteroppholdsstedene for norske grågjess?Spania Danmark KazakstanHvilken av uglene hamstrer mat om vinteren? perleugle spurveugle kattugleHvilken av disse artene hører med til hullrugerne? vipe spettmeis kråkeHva heter Norges nasjonalfugl? kjøttmeis havørn fossekallHvilket av disse navnene brukes på fjellrypehannen? skarv snøgubbe fjellkallHva heter «kona» til tiuren? skogshøne røy orrhøneHvor lenge kan en storlom holde seg under vann?1/2 minutt 2 minutter 20 minutterHva spiser sidensvansen om sommeren? insekter bær gressfrøHvilken av disse uglene hekker ikke i Norge? hornugle tårnugle slagugleHvor høyt er gjess registrert på trekk? 6000 m.o.h 8500 m.o.h 10000 m.o.hHvordan er brystfargen hos blåstrupa?rød flekk i blått bryst blå flekk i rødt bryst helblått brystHvor mange tær har svartspetten? tre fire femSvarene på spørsmålene finner du på side 22.Spørsmålog svarPå disse sidene kan du finnesvar på mangt og mye. Hardu noe du lurer på, kan dusende spørsmål til Fuglevennen,så vil vi forsøke å svare.Foto: Roar Solheim.Ugler på dekkJeg er styrmann på en tankbåt som transporterer olje i Nordsjøen. Vihar ofte besøk av fugler på båten. En høst opplevde jeg å ha enhornugle og to jordugler på dekk på en gang. Uglene holdt til på båteni 3-4 dager, og vi så at de jaktet småfugl. En høst tidligere hadde jegogså tre eller fire jordugler samtidig. Begge ganger lå vi ikke så langtfra Skottland. Det må være norske ugler som overvintrer i Skottland.Er det andre sjøfolk eller oljearbeidere som har gjort lignendeobservasjoner så er jeg interessert i å høre om det.Ole Mads Øvergård, 2344 IlsengMange fuglearter trekker over hav, ogbruker det som byr seg for å få en hvilunder trekket. Båter er kjærkomne,og det er ikke uvanlig at fugl slår segned for en dag eller to. Også snøuglerer kjent for å lande på båter, og kanbruke dem som base for å jakte påsjøfugl. En del flaggermus trekkerogså, og kan lande på båter eller oljeplatformer.Red. anm.FUGLEVENNEN 18

FUGLEVENNEN 19

Fugl i fartaEndelig - nå er de her igjen!... gjøk og sisik, trost og stær .......men hvem synger en sang for vipa, denne optimistiskevårfuglen som fyller luftrommet over jorder og engermed vibrerende luftakrobatikk?Vår og viper - det hører sammen, som hånd i hanske!Foto: Birger Westergren.Snøen smelter, og lufta fylles avfuglesang. Det starter gjerne mednoen optimistiske fløytetoner fraen kjøttmeis en mild eller solrikvinterdag. Så går det slag i slag, ogsnart dukker de best kjente arteneopp - bokfink, vipe, stær, linerleog låvesvale for å nevne noen.De som kommer tilbake først,er gjerne de artene som overvintreri Nord-Europa - England,Danmark og Frankrike. Men nårdukker de opp rundt omkring ilandet? Det kan variere fra år til år,og med de lokale vær- og føreforholdene.FUGLEVENNEN 20Bokfinkene trekker kortest - deflyr ikke lenger enn at de slipperunna snøen. Danmark og nedoveri Europa er deres vinteroppholdssteder.Hannfuglene kommergjerne tilbake litt tidligere ennhunnene.Linerla trekker til Nord-Afrikaom vinteren. Flere linerler som erringmerket i Norge er funnet igjeni oaser inne i Sahara.Låvesvaler trekker om vinteren tildet sørlige Afrika. De har derforen lang flytur før de er tilbake iNorge. De tidligste kan kommeallerede i slutten av april, menbegynnelsen av mai er tida da defleste vender tilbake.Nå kan du bli med Fuglevennerrundt omkring i landet på en sammenligningog se når disse tre artenedukker opp på de forskjelligedelene av Norge.Ta en kopi av slippen på neste sideog send den til redaksjonen. Dukan også sende oss dine trekkfuglregistreringerpå e-post til:fuglevennen@birdlife.no

Se etter trekkfugl og vinn bokpremie!Hold utkikketter dissetre, typisketrekkfuglene:linerlebokfinkFoto: Birger Westergren.Når ser du den først våren 2004 ?BokfinkDato: …………LinerleDato:………….LåvesvaleDato:…………Navn ...........................................................................................Adresse ...................................................................................Foto: Jørn Johnsrud.Blant de som senderinn meldinger omførste observasjon avdisse tre trekkfuglene,trekker vi ut trevinnere som hver fåren flott fuglebok i premie.Registreringen vilbli oppsummert ogtrykket i Fuglevennen nr.1 2005.Frist for innmelding av vårobservasjoner: 15. juni 2004.låvesvaleFoto: Jan Rabben.FUGLEVENNEN 21

Min fuglesideDisse to fargeglade fuglene harsøstrene Karoline M. Sveen (9 år;fuglen til høyre) og Ingeborg M.Sveen (11 år; fuglen under) sendttil Fuglevennen. Har du lyst til åtegne noe fra naturen, kan du ogsåsende dem til bladet.Adressen finner dupå neste side.Min fuglside er siden hvordu kan fortelle om dineopplevelser, sende inntegninger, bilder, kommentarerog annet. Send inn tilFuglevennen.Hvor mange klarte du?Her er svarene på fuglespørsmålene på side 18:fuglekonge - lundefugl - en vadefugl - rødnebbterne- enkeltbekkasin - maur - løvsanger - 16 egg - Spania- spurveugle - spettmeis - fossekall - skarv - røy - 2 minutter- insekter - tårnugle - 8500 m. oh. - rød flekk i blått bryst - fire20 riktig: Du er en fugleekspert! (har du tyvkikket i fuglebøkene?)15 riktige: Meget gode fuglekunnskaper.10 riktige: Gode fuglekunnskaper.Under 10 riktig: Gå ut og bli bedre kjent med fuglene!Neste nummer blir fullt av «godbiter»... i alle fall for fuglene.Da setter Fuglevennen fokuspå fugleforing: - Hva likerfuglene å spise, - Hvordankan du lage en attraktivforingsplass, - Hvilke fuglerkan du få på besøk, - Hvakan du gjøre hvis du finnersyke eller skadde fugler,samt mye mer.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 22

Fuglevennen- din naturkontaktFuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen vil du få gode tips om fuglekasser, fuglefôring, samt leseom spennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annetsom du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.Fuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botanisk Hage, Høgskolen i Hedmark, og Nettverkfor miljølære.Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 52 60 40 telefax: 73 52 40 90.e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)SamarbeidspartnereHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studentener som velger naturfag fordypninger får tilbud om studierog forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høyskolen tilbys blantannet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning. – www.hihm.noAgder Naturmuseum og Botanisk HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.– www.museumsnett.no/naturmuseumNettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjonerog frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon,og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte.– www.miljolare.noFUGLEVENNEN 23

Har fuglene det bra, harvi det bra!