Fuglevennen

FuglevennenDin naturkontaktHøst 2009Tema:Her er spettene!Slik lager du enfrøautomat

JulefuglenDompapen er selve julefuglen, der den pryder julekortog juledekorasjoner. Den friske rødfargen passer godtsammen med julefargene. Ofte blir dompapene tegnet ellermalt sittende i et kornnek, men dette er faktisk ganskemisvisende. Dompapene vil mye heller spise solsikkefrø,og korn rører de sjelden.Navnet dompap kommer fra tysk, og henspeiler på denrøde fargen som tyske prester (dompfaff - domherre) haddei sine drakter. Fuglen heter også dompap på dansk, ogdomherre på svensk.

Foto: Jan Nordvålen.

Ukjent fotograf.Fuglene trenger deg!Ornitolog Frode N. Bye har tatt hånd omen oljeskadet ærfugl for vask og hjelp.Den 31. Juli grunnstøtte laste skipetFull City utenfor Langesund, ogtykk olje rant ut i sjøen. Katastrofenvar et faktum. Forferdet måttefolk se på at strend er og sjøfugl bletilgriset med tung olje. Det tok tidfør oljelenser og oljevernberedskapkom på plass, og da hadde oljesøletbeveget seg helt sør til Grimstadskjærgården.Mer enn 40 fuglearterble observert med olje i fjærdrakten.Ærfuglene ble hardest rammet.Minst 1200 ærfugler ble registrertskadet eller omkommet på grunnav oljesølet, men det kan ha værtlangt større antall ærfugler somomkom.Til å begynne med ville forvaltningsmyndigheteneskyte og avlivealle de oljeskadde fuglene. Men dareagerte folk flest. Dette var forgalt, og fuglene burde hjelpes, ikkeskytes. Mange frivillige meldte segraskt for å ta hånd om oljeskaddesjøfugler, og etter hvert kom mottakog vasking av fugl inn i organiserteformer. Fordi innsamling avoljeskadde fugler ikke ble startetomgående, ble antallet ivaretattefugler langt lavere enn det kunneha blitt. Men et hundretalls fuglerble vasket og hjulpet. MiljøvernministerErik Solheim var imponertover innsatsen. Selv om prisen pervasket fugl ble anslått til omkring10.000 kroner, mente han at dettevar en pris som var vel verdt å betale.Norsk Ornitologisk Foreninger helt enig i dette. Selv om prislappenskulle bli mange ganger større,så er dette kostnader som forurensermå være forberedt på å dekkenår oljesøl truer naturen.Ringmerking og overvåking av fuglersom har blitt vasket og rensetetter tidligere oljeutslipp viser tydeligat det nytter å hjelpe oljeskaddefugler. Reaksjonene etter sommerensoljeutslipp viser også at folkengasjerer seg på fuglenes side.Det er bra, for fuglene trenger allden hjelp de kan få. Derfor var detheller ikke mer enn hva en burdeforvente da Direktoratet for naturforvaltningstoppet all ærfugljaktfor høsten 2009 langs kysten avLarvik, hele Telemark, og i Risør.Det ville ha vært absurd å tillate atnoen få mennesker skal få skyte påde samme fuglene som tidligere varblitt reddet med omtanke og omhufra oljedøden!Reaksjonene etter Full City-ulykkener oppløftende. De viser atfolk flest bryr seg om fuglene, oger villige til å ofre penger og tid forå hjelpe fug ler som har problemer.Det ser vi også gjennom alle henvendelsenefra publikum som finnerskadde fugler. Vi i Fuglevennenforsøker å svare på spørsmål somkommer inn via nett et, selv om detikke alltid er like enkelt. Selv omikke alle fugler kan reddes, så er detalltid like hyggelig når det går brafor enkelte. Da trives både fugl ogfolk!Roar og Trond VidarInnholdsideJulefuglen 2-3Fuglene trenger deg! 4Martin fiskemåke 5Spørsmål og svar 6-7Her er spettene 8-11Nøkkelarter i skog 12-13Fuglene er populærei barnehagen 14-15Fuglevenner: Fuglene er mittselskap! 16-17Slik lager du en frøautomat 18-19Mine natursider 20-21Havørna er tilbake i Oslofjorden 22FuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningFuglevennen kommer ut med to nummeri året; ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 130,- pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd. forlærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildebearbeiding, layout og uttegning:Roar Solheim.Omslagsfotografier: Roar Solheim.Forside: Gråspett hann.Bakside: Grågjess på høsttrekk,Trøndelag.Fuglevennen 2009 årg.6 nr 2.ISSN 1504-0623FUGLEVENNEN 4

Fotografier: Anne Grethe Holmen.Martin fiskemåke med krokbeinetJeg har et lite spørsmål vedrørendefiskemåker. Hvor gamle kan deegentlig bli, hva er normal levetid?Jeg greier ikke å finne svar på dettenoen steder. Jeg bor i Kristiansund,og har i flere år hatt et fiskemåkeparsom kommer i april og drar sin veiigjen i august.Spesielt den ene fuglen er lettgjenkjennelig. Den har nok sikkertbrukket en fot en gang, og beinethar blitt ”snudd” på et vis etterpå.Hver morgen kl. 7 kommer han ogsetter seg på pipa til naboens hus,og skriker sitt spesielle skrik. Derser han soveromsvinduet vårt. Dafår han mat, og på den tiden er detikke andre måker her. Det har hannok funnet ut. Likeledes at vi forlaterhuset etterpå! Han kommer igjensenere på ettermiddagen, følger megutenfor på piper, telefonstolper oglignende, alt ettersom jeg forflyttermeg i huset. Hvis det går for lengetil jeg reagerer, hyler han. Jeg passerpå å gi bare han mat, kaster ut en ogen bit som han får tak i, og da prøverhan å jage bort de andre som samlerseg, springer egentlig ganske fortpå rekkverket med denne foten sin.Siste mating er rundt klokka 23. Daer det også få andre fugler.Han er ikke av de første som kommerpå våren, så jeg er bestandig littengstelig for at han ikke har klartseg. Men jeg blir desto mer glad nårhan dukker opp på plassen sin oghyler. Hvor han holder til om vinteren,aner jeg ikke. Håper jeg får haham rundt her i mange år til.Med vennlig hilsenAnne Grethe Holmenog Martin MåkeSe spørsmål og svar på neste side ommåkers alder.Red. anm.FUGLEVENNEN 5

Hei!Jeg registrerer at ærfuglbestandenpå Helgelandskysten er kraftig redusertde siste årene. Mange sombor på kysten mener det er havørnasom er en viktig årsak til dette.Dersom dette er tilfelle bør enikke da sørge for å regulere dennebestanden?KKHavørna er en naturlig del av kystensdyreliv. Ørnene har vært presset til lavebestandsnivåer på grunn av menneskeligjakt og forfølgelse. Det var en langt merunaturlig situasjon enn at havørnene nåspiser sin naturlige føde. Ærfuglene harutviklet seg sammen med havørn som endel av sine naturlige fiender. Hvis havørnenesærfugljakt øker, vil det over tid føretil at ærfuglene endrer oppførsel. Kanskjeblir totalbestanden lavere enn hva den varda havørna ble forfulgt, men dette er i såfall en naturlig situasjon. I naturen måde ulike artene forholde seg til hverandre.Hvis vi mennesker skal regulere forholdenemellom de ulike artene, blir det heltHavørn og ærfuglgalt, og fullstendig kunstig. Da blir naturenen dyrehage, eller et fjøs.Det vil være mer naturlig å stoppe menneskersjakt på ærfugl, dersom bestandenviser tegn til å gå tilbake.Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Du kan også gåinn på Spør en ornitolog på vårehjemmesiderwww.fuglevennen.noFinner vi ofte, om i det hele tatt,dompap i kornnek? Jeg har lattmeg fortelle at den er for tung tilå kunne sitte i neket, pluss at denikke liker havre.ToreGår dompapenei julenek?Hvordan hindre kollisjoner mot vindu?Jeg har et problem med at små fuglerflyr mot vindusrutene og blir drept.På bare en uke plukket jeg opp firedøde fugler på terrassen. Hva kanjeg gjøre for å hindre dette?Per NørgaardDu må forsøke å enten skjerme vinduetved å henge opp en bærnot foran det, ellerdu kan forsøke å klistre opp svartespurvehauk-silhuetter (fås kjøpt hos Naturog Fritid - NOF´s butikk på Lista).Sjekk også om fuglene ser tvers gjennomhuset ditt ved dette vinduet, eller om deter så mørkt på innsiden at vinduet girspeilbilde (sett utenfra) av landskapet.Dette kan få fuglene til å tro at de flyrmot skog og busker. Får du fjernet denneillusjonen, så vil nok også kollisjonsratengå ned.Hvis dompapen får velge, tar den først ogfremst solsikkefrø.Dompap kan nok forsyne seg fra kornnekdersom de ikke finner annen mat.Men dompapene foretrekker solsikkefrø.Hvis slike finnes på en forplass, så ernok ikke dompapene særlig interesserte iå sette seg i kornneket. Gråspurv og gulspurver mer vanlige nekgjester.FUGLEVENNEN 7

Foto: Roar Solheim.Foto: Per-Göran Bentz.Foto: Roar Solheim.Her erSpettene!SvartspettDet finnes åtte spettearter i Norge.De kan grovt deles i fire ”grupper”.Den største er svartspetten. Den erlett å kjenne igjen fordi det er deneneste som er helt sort (med rødtpå hodet), og fordi den er mye størreenn de andre spettene. Deretterkommer de to grågrønne spettene,grønnspett og gråspett. Den størstegruppen er de fire spettene somer sorte og hvite med flekker ogstreker. Dette er flaggspett, dvergspett,hvitryggspett og tretåspett. Vendehalsenutgjør spettenes ”utgruppe”, forden skiller seg sterkt fra de andre.Den er rødbrunt spraglete, og manglerde stive stjertfjærene som deandre spettene har. Det er kanskjeikke så underlig, for vendehalsenklatrer ikke oppover trestammer likde andre spettene. Den hakker hellerikke ut eget reirhull, men brukerhull etter de andre spettene. Derforhekker den også gjerne i fuglekasser.Vendehalsen er i tillegg trekkfugl,som holder til i Afrika i vinterhalvåret.GrønnspettGrønnspett og gråspett er sværtlike, og det er ikke lett å se forskjellpå dem når du bare får et glimt aven grønn spettefugl. Hos grønnspettenhar både hann og hunn rødfarge på toppen av hele hodet. Hosgråspetten er det bare hannen somhar rød farge på hodet, og her errødfargen begrenset til en panneflekk.Grønnspetten har tydelig lys,nesten hvit øyefarge, som lyser oppi et sort felt rundt øyet. Gråspettenhar rødbrune øyne. Den sorteskjegg stripa er også mye tynnerehos gråspetten enn hos grønnspetten.GråspettFUGLEVENNEN 8

Foto: Roar Solheim.Foto: Villen Vedeler.Foto: Roar Solheim.Foto: Ingvar Stenberg.StripetsideStor,hvit flekkFoto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.Mørk,”flagg”-rødfargeFlaggspett hunnTretåspetthannStort, hvittfeltUngflaggspettFlaggspetten er den vanligste av desorte og hvite spettene. Hannen haren liten, rød kalott i nakken, hunnenmangler denne. Nest vanligster dvergspetten, som er litt størreenn en dompap. Hvitryggspettenfinner du helst i skog langs kystenfra Agder til Trøndelag, mens tretåspettener vanligst i gammel barskog(granskog), eller i fjellbjørkeskog.Hos denne arten har hannenen gul kalott, mens hunnen er sortpå toppen av hodet. Hos tretåspettener øyet omkranset av sort, mensRosarødfargeHvitryggspetthannDvergspetthannVendehalsIkke rødunder stjerthos de øvrige svart-hvite spetteneligger øyet inne i et hvitt felt. Ungeflaggspetter kan skape forvirringog ligne hvitrygg spetter. De harblek rødfarge under stjerten, stor,rød kalott på hodet, og antydningtil lengdestriper på kroppssidene.De hvite skulderflekkene avslørerdem.Vendehalsen er den eneste spettensom er rødbrunt kamuflasjefarget.FUGLEVENNEN 9

Fotografier side 10-11: Roar Solheim.Akrobater i trærneFlaggspett hunn på matsøk i et eiketre.Spettene har krumme og kraftigeklør på føttene. De fire tærne sitterfestet slik at to vender framoverog to bakover. På denne måten blirfoten nesten som en gammeldagssukkerklype, godt egnet til å gripefast på en trestamme. Spettenebbeter kraftig og kileformet, slik atdet kan hakkes inn i selve treverket.Selv om spettene vanligvis klatrerrett på stammen med hodet opp,kan de også sitte på tvers av greinerlik andre fugler. Men klatring medhodet nedover er det bare spettmeisensom driver med!En flaggspett sitter på en grein og bøyer segned på leting etter insekter. Selv om denkan være ganske akrobatisk, så klat rerden ikke med hodet nedover stammen.Spettene er kanskje de fuglene som er sterkest knyttet til et liv i og på trær.Ikke bare finner de næringen sin i trærne, men de hakker også ut reirhulli trestammene. Hele kroppsbygningen hos disse fuglene viser hvor godtde er tilpasset dette livet.StivstjerterTuppen avsvartspettensstjertfjærSvartspetten støtter seg påden stive stjerten mens denhakker ut reirhull i en osp.Osp er det viktigste reirtreet for spettene,selv om andre treslag også brukes. Svartspettenkan hakke ut reir i hard furu. Tilog med kreosotimpregnerte stolper kanden hakke reirhull i!Stivstjerter kunne kanskje ha vært etvel så passende navn på disse fuglene,for spettene har stivere ogkraft igere stjertfjær enn de flesteandre fugler. Mot spissen på demidtre stjertfjærene vender fjærstråleneutover, slik at fjærene får etutseende helt ulikt andre fuglefjær.Dette gjør at fuglene kan støtte segmot stjerten når de klatrer opp entrestamme.FUGLEVENNEN 10

VendehalsTretåspettDvergspettHvitryggspettFlaggspettGråspettGrønnspettSvartspett10 cmVedlevendeinsekter erviktig kostSpettene er insektspisere. For detmeste finner de maten sin i trærne.Noen plukker insekter på bark og ibarksprekker. Andre hakker seg inni selve treverket på jakt etter larverog pupper av trelevende biller. Defleste billene finner spettene i sevjelagetunder barken. Tretåspettener spesielt ivrig etter å finne barkbiller,men også gråspett, svartspettog flaggspett forsyner seg av barkbillernår de har gode bestander.SpetteneshåndsvingfjærSpettene kan bli spist av rovfugler og ugler.Du kan finne spettefjær som rester etter slikemåltider. Spettefjærene er som regel mørkemed lyse flekker.Larvene av trebukker er store, ogde er viktige for mange av spettene.Hvitryggspetten spiser nesten bareslike larver, som den på bildet.Hvorfor får ikke spettene hjernerystelse?Spettene synger eller roper slik somandre fugler for å si i fra at de bor iet område. I tillegg lager de lyd påen helt spesiell måte; de trommer.Under trommingen dunk er de nebbeti raskt tempo mot en trestamme,grein eller et annet underlagsom gir god lyd. Jo kraftig ere lydenblir, desto bedre. Mange spetteroppdager at metallskilt eller metallkapperpå toppen av telefonstolpergir ypperlig resonans. Når en serpå en slik fugl mens den trommer,virker det nesten ufattelig at denikke får hjernerystelse av den raskedunkingen. Men spettene unngårhelt å få skallebank. Dette skyldesbåde utformingen av kobling mellomnebbet og fuglens kranium,og også spettenes hals. Her finnesmuskler og avdemping er som taropp og demper kraften i støtet nårnebbet treffer underlag et.Tretåspett hannen til venstre har funnetseg en tørr furustamme som ender i entynn flis. Denne gir utrolig god gjenklang,og spetten trommer gjentatte ganger påden.FUGLEVENNEN 11

Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Spettene er viktige nøkkelarter i skogFoto: Jon Bekken. Foto: Roar Solheim.Selv om spettene kan hakke reirhull igrove trær, så lager de ikke hullet størreenn akkurat nødvendig. Derfor kan detbli ganske trangt når ungene vokser til.Øverst forer en dvergspett en unge kort førden skal fly ut. Bildet under viser hvordanflaggspettungene har det inne i reiret.Ungene bytter på å sitte i hullet og tiggeom mat.Spettene er det vi kaller nøkkelarteri skog. Det betyr at deres tilstedeværelseinnvirker på en lang rekkeandre arter. Den mest åpenbare effektener at spettene hakker reirhulli trestammene. Disse reirhullenegir god beskyttelse mot mange eggspisendefugler og pattedyr. Derforhar mange andre fuglearter lært segtil å bruke slike reirhull, selv om deikke kan lage dem på egen hånd. INorge finnes det omkring 25 hullrugeresom ikke er spetter. Ogsåpattedyr og insekter utnytter spettehullene.Ekorn og mår lager bol igamle svartspetthull. Flere arter avflaggermus utnytter også slike hulli trær om sommeren. Kanskje kannoen overvintre i spettehull, menslike dvaleplasser er nok vanligere iland uten kuldegrader om vinteren.Bolbyggende insekter som vepsog forvillede bier tar også gjerne ibruk gamle spettehull. Etter hvertsom hullene eldes og råtner ut, vilandre insektarter kunne leve der.Fordi spettene er så avhengige avvedlevende insekter, er de godeindikatorer på naturskog. Der detfinnes mange døde og døende trærsom står oppreist, finnes det alltidgodt med spetter. Derfor er skogsdriftden største trusselen motspettene. Når vi utnytter trærnetil ved eller trevirke, blir det for fåtrær som dør en naturlig død i skogen.Da finner ikke spettene nokmat, og de forsvinner. Fordi de haren så viktig nøkkelrolle i skogøkosystemene,får dette ringvirkningerpå mange andre arter. Godefore komster av spetter er derforet viktig mål på om skogsdriften iet område er bærekraftig og miljøvennlig.Flaggspettens vinterdiettOm vinteren skifter flaggspettendiett fra insektkost til nesten barefrø. Flaggspetten er spesialist påkongler. Den kiler konglene fast ibarksprekker, eller sprekker somden selv har hakket ut på en trestammeeller en stolpe. Fordi flaggspettener frøspiser om vinteren,kommer den gjerne på besøk påforplassen. På forplassen spiser denjordnøtter, kokos, hasselnøtter ogsolsikkefrø. Rent fett er den ogsåglad i. Ute i skogen kan flaggspettenhakke kjøtt og fett fra kadaverresteretter rovdyrenes måltider.FUGLEVENNEN 12

Foto: Ole Petter Drangsholt.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.En utfordring for skogbruketHvitryggspetten spiser nesten barelarver og pupper av vedlevendetrebukker. Derfor krever den storemengder av stående, døde trær. Denfinner helst slik mat i døde løvtrær,men langs kysten av Vest-Norgekan den også finne næring i dødebartrær. Tidligere var hvitryggspettenutbredt over det meste av barskogslandkapeti Skandinavia. Etter1950 har den imidlertid blitt nestenhelt borte fra Østlandet. I Sverigeholder arten på å forsvinne helt pågrunn av skogsdriften. Sverige misteten niende spetteart i 1984, damellomspetten døde ut. Derfor harsvenskene lagt ned en stor innsatsfor å hindre at hvitryggspetten skallide samme skjebne. Områder meddøde trær har blitt satt til side, ogunge hvitryggspetter er hentet fraNorge for utsetting i Sverige. Ennåfinnes noen få par hvitryggspetter iSverige, men artens framtid hengerfremdeles i en tynn tråd.I Norge står det heldigvis bedre til.Selv om hvitryggspetten har forsvunnetfra Østlandet på grunn avflatehogst og moderne skogsdrift,har den gode hekkeforhold langsVestlandets bratte løvskogslier. Idisse områdene har hvitryggspettenfått bedre levevilkår etter 1950.Unntaket er der hvor naturlig skoghar blitt byttet ut med sterile plantefelterav gran. Disse ensformigekrattjunglene er helt ubrukeligefor mange fuglearter, og fortrengerbåde hvitryggspetten og andrespettearter. Vedhogst i Sørlandetseike- og løvskogsområder er i dagden største trusselen mot arten iSør-Norge.Når hvitryggspetten hakker seg inn tiltrebukklarver, lager den et hull på størrelsemed en sukkerbit, gjerne noen cmdypt. Disse hakkesporene er svært typiskefor hvitryggspetten, og kan avsløreMed maur på menyenMaur er viktige næringsinsekter forflere av spettene. Den store svartspettenhakker seg inn til kjernenav trær hvor det lever stokkmaur.Slike hull er lette å finne i skogen,og det er alltid imponerende å sehvor store og kraftige flis er svartspettenklarer å hakke løs. Hulleneligger gjerne nederst på trestammen,nær rota. Grønnspett og gråspetttar også mye maur. Grønnspettener spesielt ivrig etter mauri maurtuer. Om vinteren når tueneer frosne, hakker den gjerne langetunneler inn til kjernen av tua. Derligger maurene i dvale. Vendehalsenhar spesialisert seg på å lete ettermaur og maurpupper, og spisernesten ikke noe annet. Den finnermye av mat en sin på bakken.Selv om spettene for det meste erinsektspisere, så finnes det unntak.Om høsten kan flere av artene spisesukkerholdige bær. Det viktigsteunntaket er flaggspetten, som fordet meste lever av konglefrø frabartrær om vinteren. Der det fin-nes hasselkjerr, kan den også forsyneseg av hasselnøtter.FUGLEVENNEN 13

Fuglene er populære i barnehagenPå Svensrud Naturbarnehage i Hole kommune på Ringerike har fugler vært tema i året somgikk. Bestyrer Knut Emil Kolstø har sendt oss denne spennende rapporten om årets fugleprosjekti barnehagen. Dette er et flott gjennomført prosjekt, som vi i Fuglevennen håper kan være tilinspirasjon for mange andre.Kassene bør henges opp om våren, førutgangen av mars.Gjennom hele barnehageåret frahøsten 2008 til våren 2009 har allebarn og voksne i Svensrud Naturbarnehagehatt fugler som tema.Alle planer har inneholdt ulike temaersom har med fugler å gjøre, ogalt har blitt lagt opp pedagogisk slikat det har passet inn i de ulike aldersgruppenevi har i barnehagen.Vi har malt fugler, lest om fugler,lagd fuglebrett og fuglemat. Vi harsnakket om trekkfugler og standfugler.Vi har også oppsøkt stedermed forskjellige fugler, både i skogen,ved fjorden og de minste barnahar også vært i byen. I tillegg harde besøkt en dyrebutikk og sett påundulater og papegøyer! Samtidigfikk vi sett og matet duene på torget.Men aller mest spennende for barnFUGLEVENNEN 14og voksne har det vært å følge liveti fuglekarnappet i barnehagen, og ialle fuglekassene ute i skogen.Til jul fikk alle barna hver sin fuglekassei julegave sammen med enloggbok. Alle skulle følge med sinekasser og rapportere til oss i barnehagennår noe spennende skjedde.Når begynte fuglene å bygge rede?Når ble det egg i kassene, og ikkeminst, hva slags fugl hadde bosattseg der? Både barn, foreldre ogansatte var aktivt med og ble veldigengasjert i dette prosjektet! I barnehagenhadde hver avdeling sine egnekart hvor fugleaktiviteten ble plottetinn. Barna fortalte i samling om hvasom hadde skjedd i deres kasse. Detvar spennende å vise frem bilder, ogfå merke av på kartet!I tillegg til barnas kasser hjemmehenger det ca 70 kasser rundt iskogen. På stiene ut til våre baserkunne vi følge livet i kassene og seutviklingen dag for dag etter somukene gikk. Å følge livet i kassenega hverdagen en ny giv og meningfor mange av barna. Fra den tommekassen ble hengt opp på senvinterentil de første fuglene visteinteresse og startet redebygging ogegglegging, til vi en dag fant småfugleunger, var en stor opplevelse.Gjennom at vi fulgte fuglene og såat de vokste fra dag til dag, før deen dag var borte fra kassen, ble detet grunnlag for mange samtaler ogfilosofiske møter. Barna viste enenorm interesse, og barn som knaptFotografier: Knut Emil Kolstø.

Ståltråden festes til kassen før den hengesopp på trestammen. Alle følger spent medi det som skjer.kunne si mamma og pappa kunneskille mellom blåmeis og linerle. Enutrolig følelse for oss ansatte somaldri hadde drømt om at et prosjektkunne bli så vellykket.Da vi fant både uklekte egg og dødefugleunger i kassene, ble det et utgangspunktfor å snakke om bådeliv og død.Vi har i hele perioden notert enstor kunnskapsheving hos bådebarn og foreldre, samt hos oss sompersonale. Alle rammeplanens fagområderble knyttet inn på den mestnaturlige måte, og vi fant det bådeenkelt og naturlig å referere til fuglerog kassene i nær sagt alt vi kom oppi dette året.10 gode råd for fuglekassearbeid i barnehagenLag fuglekasser med hengslet lokk. Barna kan se ned i kassene ovenfra, og lokketdetter ikke av.Heng opp kassene senest 1. april.Heng kassene så lavt at barna selv kan se ned i dem. Sett en kubbe på bakken sombarna kan stå på. Slik slipper du å løfte barna. Du kan også bruke sykkel/bilspeilsom du holder over det åpne lokket.Sett kassene med minst 50 meters mellomrom. Sett dem ikke helt inn til en stien derbarna ofte ferdes. Trekk dem 10 – 15 meter vekk fra stien.Kontroller kassene før du tar barna med til dem. Kjøttmeisen kan være litt sårbarunder reirbygging og egglegging. Det kan være en fordel å vente med kontroll tilkjøttmeisen har begynt rugingen.Da kassene var hengt opp (over), bleplasseringen tegnet inn på et oversiktskart(under).Ikke vær redd for å kikke i kassene med barna. Barna må få oppleve fuglene pånært hold. Unngå at ungene holder ansiktet helt ned mot kassa i tilfelle den rugendefuglen skulle fly opp.Lær barna å opptre forsiktig ved kassene. Egg og unger må ikke røres.La det gå noen dager mellom hver kontroll.Det er helt normalt at enkelte fugler mislykkes med hekkingen. Fortvil ikke om duskulle finne egg eller unger i en kasse etter hekkesesongen. Dette trenger ikke å hanoe med kontrollene å gjøre.Fuglekassene i barnehagen er den første start for å stimulere barnas fugleinteresse.Lag kasser som barna tar med hjem og henger opp i sitt nærmiljø. Disse kassene kangi familien felles fugleopplevelser.FUGLEVENNEN 15

Foto: Nils Christian Gjefsjø.Foto: Roar Solheim.Fuglevenner”Fuglene ermitt selskap!”på. Men en må trives med å væreute, og så må en være selvstendigog kunne ta i et tak. Vi lever tettpå naturen. Fuglene betyr mye formeg. Vi venter på trekkfuglene omvåren; linerla og svala. Heiloen eren sikker vårfugl. I vårnatta hørervi pipene oppe fra himmelen. Pipenehører vi gjerne noen dager førvi ser fuglene på jordene. Vi blir såglade når vi hører enkeltbekkasinenmekre. Det er tegn på at sommerenkommer snart.”Båten er et viktig framkomstmiddel for Anna-Marth når hun er ute og setter garn,plukker bær og kikker på fuglene.”Om vinteren har jeg mye selskapmed fuglene på foringsplassen.Kjøttmeisen er den vanligste. Vihar også mye granmeis, dompap ognoen blåmeis. I vinter hadde jeg enflokk på over 20 gråsisik som holdtseg her lenge. Vi hadde også mye”Om vinteren kan det gå opp til enmåned uten at det kommer gjestertil gården. Da er fuglene mitt selskap.Det ville være trist hvis vi ikkehadde fuglene. Jeg har noe å se på.Det er liv rundt husene” sier Anna-Marth Gjefsjø til Fuglevennen.Anna-Marth Gjefsjø bor på fjellgården Gjefsjø i Snåsa kommune.Det er ikke bilvei til gården. Nærmestebosetting er gården Bjørkede,som ligger 1 mil unna på svenskside av grensen. Om sommerenmå Anna-Marth og familien brukebåt over Gjefsjøen til Bjørkede.Der har de bil stående, og med dennår de butikken på Kallsedet 6 milunna. Om vinteren er snøscooterframkomstmiddelet, 5 mil overfjellet til Snåsa.”Det er fantastisk å bo slik. Vihar det bra. Det viktigste er å hafolk rundt seg som en setter prisEnkeltbekkasinen er et kjærkommentsommertegn på Gjefsjø gård.FUGLEVENNEN 16

Foto: Nils Christian Gjefsjø.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Nils Christian Gjefsjø.Foto: Nils Christian Gjefsjø.grønnfink gjennom hele vinteren.En gråspett holdt også til på gårdeni vinter. Den forsynte seg bådeav spekk og solsikkefrø. I lange perioderkunne den sitte på låveveggenfor å hvile seg.”Fjellgården Gjefsjø en kald vinterdag.Er det noen fugler du er spesieltglad i? ”Jeg er glad i de fleste,men sandloen synes jeg er fantastisk.Den ser så lykkelig ut der dentripper av gårde på en sandstrand.Den har et fritt liv. Linerla er koselig.Den kommer i april og er her tilsnøen legger seg. Det er en hardførfugl. Lirypa er også fantastisk. Dentrekker helt inn til husene om vinteren.Det er så koselig når den skarrer.En vinterkveld landet ei rypepå låvebrua i lysene til snøscooteren.Den ble nok litt forvirret, og vifanget den og tok den med inn. EnVinteren har lagt lokk på fuglebrettet.nydelig fugl som blunket med øynenei det sterke lyset, og vi skjønteat den var i god form. Da slapp viden ut, og den fløy av gårde.”Få kjenner tretåspetten, men i skogenerundt Gjefsjø er den vanligere enn de andrespetteartene.”Det er viktig å hjelpe fuglene. Omvinteren må de kjempe for å klareseg. Det er kaldt, bløtt og vanskeligå finne mat. Man kan jo legge utbrødrester og usaltet flesk i tilleggtil solsikkefrø. Svigerfaren min, Alfred,var så glad i endene, spesieltkvinanda. Han satte opp holkerover alt. Han kalte disse andekassenefor andstut.”Savner du folk, og oppsøker dusteder med mer liv? ”Nei, jeg reiseraldri langt. Jeg liker ikke å kjørebil. Jeg har det best med fuglene ogvillmarka rundt meg. Det passerbest til mitt sinnelag.”Kvinanda hekker i holkene som AlfredGjefsjø satte opp.”Tretåspetten er den vanligste hakkespetteni skogen rundt gården.Det kommer nok av at det er myegammel granskog her. Den hakkerut hull i døde graner. Lydeneav ungene som tigger mat høres utakkurat som ei ringeklokke. Den erganske sterk. Ungene lever jo farlig,så jeg forstår ikke hvorfor debruker så høy lyd. Tretåspetten ertillitsfull, og vi kommer svært nærden.”FUGLEVENNEN 17

Fotografier s 18-19: Roar Solheim.Slik lager du en enkel frøautomatSolsikkefrø er svært populær matfor mange småfugler. Alle finkefugleneer begeistret for solsikkefrø.Blåmeis, kjøttmeis og spettmeiskommer også gjerne og forsynerseg av slike frø.Solsikkefrø kan legges på bakkeneller på et forbrett, men det besteer å gi dem til fuglene i en frøautomat.Da snør ikke frøene ned,og fuglene må forsyne seg med ettfrø av gangen. Dersom du har nøtteskrikerog ekorn på forplassen,lønner det seg å servere frøene i enautomat. Heng den i en tråd et godtstykke under en grein. Da kommerikke de to gjestene til og kan stikkeavsted med alle frøene på korttid. Ekorn kan ofte søle ned storemengder av frøene på bakken.Grønnfinkene storkoser seg når de fårsolsikkefrø. Ofte kan det være store flokkerav dem på forplassen samtidig. Herhar de inntatt en fabrikklaget automat.Det finnes flere typer av frøautomateri handelen. Noen, som denpå bildet over, er solide og vareri mange år, mens andre kan væresvært så skrøpelige plastprodukter.Hvis du ikke har ti tommeltotter,kan du gjerne lage deg én eller flereslike frøautomater på en enkel ogbillig måte. Her er en kort beskrivelseav hvordan du går fram.Dette trenger du:Utgangspunktet er en brusflaskeav plast på 1,5 liters størrelse. Dutreng er i tillegg en skarp kniv, tyktog tynt bor (ca 10 mm og 4 mm),en drill, en trepinne, ståltråd og eitang.FUGLEVENNEN 18

Dette gjør du:Begynn med å merke av der duskal bore og skjære hull. Strekenbør være ca 5,5-6 cm lang. Merk avtilsvarende på den andre siden avplastflaska.Når du er ferdig med disse fire, småhullene, borer du ett større hull forsittepinnen på undersiden av hverspalte.DreneringshullFørst stikker du kniven gjennomplasten og skjærer langs den rettelinjen. Pass på så du ikke glippermed kniven! Plasten er hard, ogdet kan være lett å ta i for hardt nårdu skal skjære denne spalten. Glipperkniven når du tar i, kan du lettskjære deg stygt!Bøy ståltråden i en bue, og stikkde to trådendene inn gjennom desmå hullene på den ene siden, og utigjen på den andre siden av flaska.Tråden på bildet er egentlig i tykkestelaget, og du kan gjerne bruketynnere tråd. Da er den lettereå tvinne i enden. Bruk ei tang ogtvinn sammen tråd ene. Dette pressersammen plasten over spaltene,og du får en åpning i flaska somligner de åpningene du ser på denfabrikkproduserte frøautomaten.Tvinn sammen ståltråd ene slik atoverkanten av spalten kommer ca1,5-2 cm innenfor den nedre kanten.Kapp av tvinne-enden og bøyden oppover og inn mot plasten.Får å unngå at frøene blir bløte ogmugne i bunnen av flaskeautomaten,kan du bore små dreneringshulli bunnen. Fyll så noen småstein iflaska, slik at de nederste frøenekan nås av fuglene gjennom forspalten.Til slutt bøyer du til ståltråd rundtkanten under tuten på flaska, og lageren bøyle. Fyll på solsikkefrø, ogautomaten er klar for bruk!Bor nå de to små hullene som erover spalten. Hvis boret glir påplasten, kan du stikke et lite hullførst med en syl eller kniv.Nå må du tilpasse sittepinnen slik atden passer i de store hullene. Brukkniv og sandpapir. Du kan kappeen kvist fra et tre, eller spikke til entrepinne fra ferdige materialer ogrunde av denne. En bambuspinneer også bra. La sittepinnen stikke ut3-4 cm på hver side av flaska.FUGLEVENNEN 19

Mine natursider er sidene hvordu kan fortelle om dine opplevelsermed fugler og andredyr, sende inn tegninger, bilder,kommentarer og annet. Sendinn til Fuglevennen.Mine natursiderBlåmeis hekket i eksosrørGamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Gå inn pånettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2008.I juni oppdaget Marit Stenslund påJustvik i Kristiansand en blåmeisfamiliemed en uvanlig reirplass. Etlite stykke fra boligen hennes ståren stor hjullaster som brukes tilFotografier: Marit Stenslund.snøbrøyting. Om våren står dennemaskinen stort sett i ro. Den 1. junioppdaget hun at katten hennes sattog stirret intens opp på eksosrøretpå denne hjullasteren. Hun blenysgjerrig, og ville se nærmere hvasom fanget kattens interesse. Storble overraskelsen da hun hørte lydernede fra det lange eksosrøret. Endastørre ble overraskelsen da hun tittetned i røret, for der hadde en blåmeisfamilielagt reiret sitt. Nå lå denesten voksne ungene og tigget ommat. Den 9. juni fotograferte hunungene med et digitalt kompaktkamera,og bare to dager etter varungene så store at de hadde forlattden uvanlige reirplassen. Til trossfor at fuglene både valgte en uvanligreirplass, og ble overvåket av en katt,fikk de fram seks unger.FUGLEVENNEN 20

Traktor i daglig drift ingen hindring!Linerla er en fugl mange er glad i.Den er et sikkert og trivelig vårtegn.Fuglevennen har fått mangemeldinger om linerler med spesiellekjennetegn som kommer tilbaketil samme sted år etter år. En haltlinerle kom seks år på rad tilbake tilen gård på Jæren.Hver vår dukker det opp meldingerom linerler som hekker på de merkeligstesteder. Det kan være i postkasser,på utedoen, i kjøkkenventileneller under en jernbaneskinne.Det ser også ut til at linerlene haren stor forkjærlighet for traktorer.Under panseret på traktoren er detlunt og varmt, og det er et godtgjemmested for et linerlereir.Trond Veble i sin 1970 modell Ford2000.”Batterikassa var det eneste ledige stedet under panseret” sier Trond Veble.i bruk i alle fall annenhver dag, oggjerne en halvtime om gangen. Detforbauset meg at linerlene fulgteetter traktoren når jeg var ute ogkjørte, men det falt meg ikke innat de hadde reir i traktoren. Menmed en gang jeg parkerte traktorendenne ene dagen, så var de der. Daoppdaget jeg reiret. Etter dette bletraktoren stående i tre uker. Detvar en selvfølge at linerlene skullefå ro til å fore opp ungene sine,”sier Trond Veble.Fire til seks unger er vanlige kullstørrelserhos linerle.Når linerla har mat i nebbet, har den som regel unger i nærheten.Fotografier: Brynjar Eidsstuen.Trond Veble på Biristrand i Opplandhar en eldre traktor som nestendaglig er i bruk. Da han en dag iapril parkerte traktoren foran huset,oppdaget han noen linerler somsatt og ventet, og raskt stakk underpanseret. Der fant Veble et linerlereirmed seks unger i batterikassa.”Ikke forstår jeg at linerleungenehar klart seg i varmen og bråketfra dieseltraktoren”, sier han tilFuglevennen. ”Traktoren har værtFUGLEVENNEN 21

Foto: Roar Solheim. Foto: Kjell Isaksen.Havørna er tilbake i Oslofjorden!Stadig flere kan nå nyte synet av havørni Oslofjorden. Dette bildet ble knipset avArne Bøe søndag 20. september i år vedHurumlandet.Sommeren 2008 ble et merkeår ihavørnas historie, i det et havørnparhekket på Håøya ved Drøbak.Da var det 126 år siden havørna forrigegang hekket i Oslofjorden! Desiste ørnene man kjenner til hekketved Hankøsundet, men de ble forfulgtav mennesker. I 1982 ble treav fire havørner skutt her, og meddet var havørna utryddet som hekkefuglpå Østland et. Hunnfuglensom etablerte seg i Oslofjorden ifjor, var ringmerket i et havørnreiri Lappland i Nord-Sverige. Den varbare fire år gammel da den hekketpå Håøya. Derfor er det ekstra imponerendeat denne fuglen klarte åfå fram minst en unge. Vanligvis erhavørnene minst seks år gamle førde klarer dette.Havørna ble fredet i 1968. I løpetav de førti årene som har gått etterat vi sluttet å forfølge ørnene, harde økt i antall og tatt tilbake mangeav sine gamle hekkeområder.Kast ikke plast i naturen!”Kast ikke plast i naturen” var etslagord for en del år siden. Detpåbudet er like aktuelt i dag. Stokkandapå bildet over er et sørgeligeksempel på hva som kan skje nårfugl møter vårt plastsøppel. Andahar fått en plastkannering rundthalsen. I forsøket på å fjerne denhar undernebbet blitt sittende fastinne i ringen, slik at den stakkarsstokkanda ikke kunne bøye opphod et. Fuglen lå i veikanten langsE18 ved Grimstad nå i sommer.Trolig ble den påkjørt fordi denhverken kunne fly eller se seg for.La dette være en påminnelse nårdu ferdes ute. Ta med ALT søppelhjem, og kast det i søplekassa.Havørna har også økt i antall i landenerundt Østersjøen. I disse områdenevar miljøgifter en alvorligtrussel mot fuglene. I Storbritanniable havørnene helt utryddet avmenneskelig forfølgelse. På sluttenav 1970-tallet begynte man å hentehavørnunger fra Norge for utsettingi Skottland. Nå er havørnenegodt etablert som hekkefugler pådet britiske øyriket. En fugl somble klekket i Skottland har til ogmed fløyet tilbake og etablert segsom hekkefugl i Norge!Langs Sørlandskysten er havørnenei ferd med å komme tilbakesom hekkefugler. De siste ti årenehar de hekket i de vestre deleneav Vest-Agder. Stadig oftere blirhavørn sett lenger øst. Det knytterseg stor spenning til om ørneneklarer å hekke langs dennedelen av Sørlandskysten, siden dether er stor trafikk av båt- og hyttefolk.Men havørnene har vist atde kan tolerere en del menneskeligtrafikk i hekkeområdet, så lengeselve reirområd et får være i fred ihekketiden. Forhåpentligvis klarerhavørnene å etablere en sammenhengendehekkebestand langs helekysten av Sør-Norge i nærmesteframtid. Da kan alle nyte synet avde staselige fuglene langs kystenvår!FUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr.130,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørendeabonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:SamarbeidspartnereAgder Naturmuseum ogBotaniske Hage– www.naturmuseum.noHøgskolen i Hedmark– www.hihm.noNettverk for miljølære– www.miljolare.noFuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningFuglevennen,Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noNå starter vi fuglevennskole!Det er viktig å stimulere barns naturlige nysgjerrighet i tidlig alder. Norskornitologisk forening ønsker å satse på barn og unge. Bladet Fuglevennener en del av dette arbeidet. Styret i Norsk ornitologisk forening ønsker åutvikle en egen Fugleskole.I løpet av vinteren vil det bli laget et hefte om de vanligste fuglene våre.Dette er tenkt som et kurshefte for barn i alderen 8 til 14 år. Undervisningenvil også bli knyttet opp mot Fuglevennens nettsider. Deltagerne ermed på tre kursdager for å oppnå en første grad i Fuglekjennskap. Da fårde et jakkemerke, og er med dette en Fuglevenn. Deltagerne kan så væremed på to utvidelseskurs for å øke fuglekunnskapen.Kursmateriellet som utvikles vil være tilgjengelig i løpet av våren, ogNOFs mål er at kursopplegget kan tas i bruk av organisasjoner som driverbarnearbeid, av skoler som en del av undervisningen og at voksne Fuglevennerkan starte egne kurs. Vi informerer om dette nå med tanke på atinteresserte Fuglevennlesere kan være kursholdere.Ønsker du mer informasjon om opplegget kan du ta kontakt med NOFkontoret.Husk vinterens hagefugltelling!Også i vinter vil det bli gjennomført telling av fugler ved fòringsplasserog hager over hele Norden. Dette skjer som vanlig siste helgen i januar.Vi arrangerer nå hagefugltellingen for tredje år, og håper at vi fortsetterfremgangen fra de foregående år. I 2008 deltok 514 ”hager” og det blesett 27.667 fugler, mens i 2009 var tallene 1.140 ”hager” og hele 68.768fugler ble sett, fordelt på 93 arter.Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fugler som du ser denhelg en, enten ved ditt hus eller hytte. Du skal ikke bare notere fuglene påfòringsplassen din, men også de som flyr forbi ditt nærområde. Gjør dettetil en aktivitet for hele familien. Få gjerne naboer og slektninger til å deltaogså. Dette er en uformell ”konkurranse” med våre danske, svenske ogfinske naboer som også teller på samme måte denne siste helgen i januar.Derfor vil vi ha med flest mulig deltakere. Årets telling blir gjort i samarbeidmed Norsk Hageselskap, som mobiliserer alle sine hagelag. Bli meddu også, så kanskje vi når målet om 3.000 deltakende ”hager” og mer enn100.000 registrerte fugler denne helgen.Tellingen av fuglene skal legges inn på internett. Vi vil legge ut informasjonom dette på hjemmesidene www.fuglevennen.no og www.birdlife.no i siste halvdel av januar. For dere som ikke har tilgang til internett, såkan dere skrive ned hva dere ser på et ark, og få noen datakyndige blantfamilie eller bekjente til å ordne med registreringen.Norsk Hagefugltelling skjer i samarbeid med Norsk Hageselskap, og er sponset avBess Jahres stiftelse!FUGLEVENNEN 23