Fuglevennen

Etter 1945 ble vandrefalken hardtrammet av miljøgifter som DDT, PCBog kvikksølv. Arten forsvant helt somhekkefugl over det meste av Sør-Norge.Bare langs kysten klarte enkelte par seg.Men etter at bruken av disse miljøgifteneble forbudt, har vandrefalken igjen kommet”på vingene”. Takket være iherdiginnsats fra ornitologer og naturvernere harvandrefalken fått viktig drahjelp. Slippav fugler avlet i fangenskap på giftfri mathar hjulpet bestanden til å vokse igjen. Idag hekker vandrefalken på gamle, tradisjonellereirplasser, både langs kystenog i innlandet.Vandrefalken er en spesialist på å jaktefugl, og duer utgjør en viktig del av dietten.Økningen og spredningen av ringduerer nok en stor fordel for vandrefalkene.Langs kysten kan måker dominere påmatseddelen.Vandrefalkens tilbakekomst er et godtbevis på at det går an å berge truede arter.Mens det omkring 1970 var en storsjeldenhet å få se en vandrefalk, er det nåstadig flere som får oppleve nærmøter medden imponerende fuglejegeren. Her er bildeneog beretningen fra et slikt falkemøte,som 13 år gamle Torgeir Våge opplevde iBodø i sommer.Møtet med falken byrja med at egog pappa den 23. juli i år var på turtil Norsk luftfartsmuseum i Bodø.Sidan vi skulle fotografere utstillinga,og ikkje fuglar, hadde vi ikkjeakkurat det rette utstyret. Då viskulle parkere utanfor museet fekkvi auge på måsen. Den var påkøyrdog fuglen kunne ikkje fly lenger.FalkeopplevelseDen låg på asfalten og gapte etterluft. Vi skulle akkurat til å gå utfor å hjelpe den stakkars måsen dåfalken kom stupande ned. Vi haddeikkje sett den før, og merka denførst då den var 6-7 meter unna.Vandrefalken såg seg mistenksamtrundt før den gjekk bort og byrja åribbe måsen for fjør. Eg tok rasktopp kameraet, og pappa køyrdebilen sakte nærare så vi kunne fånokre skikkelege blinkskot. Vi komveldig nær, kring 4m. Men etter litttid blei falken mistenksam og byrjaå dra måsen ut på graset. Til sluttblei falken for redd og letta igjen.Han sirkla nokre gongar rundt ossog var nær ved å komme ned igjen,men for til slutt og sette seg på eithustak lenger nede i gata. Da vi komut frå museet nokre timar seinare varbåde falken og måsen vekke.i Bodø!og pappa å dra til ein stad der vi kanfotografere ørner.Eg har fotografert fuglar i omtrenteit halvt år, og etter denne opplevingahar fugleinteressa mi blittrelativt skjerpa. Så no planlegg egFUGLEVENNEN 11