Fuglevennen

FuglevennenDin naturkontaktHøst 2008Tema:Bli kjent med dueneSlik lager du en naturholkMatkrise - også på fuglebrettet?

Nye brettgjester- også hos deg?Foto stillits (over): Morten Vang; kjernebiter: Roar Solheim.

Kjernebiter (stort bilde) ogstillits (lite innfelt bilde) er tofinkefuglarter som har blitt vanligeregjester på fuglebrettene de senere årene.Kjernebiteren har kanskje økt i utbredelseog antall på grunn av foring med solsikkefrø.Hvorfor stillitsen har blitt vanligere påfuglebrettene, er mer vanskelig å forklare.Nebbet til stillitsen er ganske spinkelt, og ikkedet beste til å knekke store solsikkefrø.Stillits og kjernebiter er to fargerike og flotte finker.Når de i tillegg er ganske uvanlige, så blir det destostørre opplevelse når du første gang oppdageren av dem på fuglebrettet. Kanskje blirdet DIN tur i vinter? Hold øyneneoppe, og send gjerne en rapport tilFuglevennen hvis duser en av dem.

Foto: Roar Solheim.Fugleforing i fare?InnholdsideNye brettgjester - også hos deg? 2-3Fugleforing i fare? 4Med kvinand som nærmeste nabo 5Spørsmål og svar 6-7Bli kjent med duene 8-10Falkeopplevelse i Bodø 11Dyster framtid for fugleforere? 12-13Flaggermus på loftet 14-15Fuglevenner 16-17Slik lager du en naturholk 18-19Mine natursider 20-21Bli med på hagefugltelling 22SvartmeisFuglevennenGule og orange høstløv har sattfantastiske farger på naturen densiste tiden, både i lavlandet og ifjellet. Dette er også et tegn på atdet er tid for å starte fugleforingigjen. Det vil si: dersom du da ikkeer av dem som forer fuglene åretrundt. Når bladene visner, forsvinnerogså insektene som mangesmåfugler spiser. Da er det godtå finne et rikholdig foringsbrett åforsyne seg av.Mange lurer på hva de skal forefuglene med og når de skal starteforingen. Hvis fuglene uteblir, sågir også det grunnlag for undringog fortvilelse. Har fuglene forsvunnet,eller er det noe galt medmaten jeg legger ut?Det siste kan faktisk være en medvirkendeårsak til at fugl ikke kommerpå nettopp din forplass. Nå ivinter er i tillegg situasjonen slikat du bør være ekstra oppmerksompå hva slags fuglemat du kjøper.Verdens matvaresituasjon og behovfor biodrivstoff griper direkteinn i din hverdag som fugleforer.Med knapphet på solsikkefrø er detlett å tilby frø av dårligere kvalitettil fuglevenner. De fleste har ikkebakgrunn for å kunne se forskjellFUGLEVENNEN 4på god og dårlig fuglemat. Det erderfor lett å bli lurt av såkalte ”tilbud”på frø og meiseboller, men”katta i sekken” er dessverre ikkelangt unna.Ta deg derfor ekstra god tid i år til åundersøke forskjellige fortyper ogmerker før du bestemmer deg for åkjøpe fuglemat. Ikke rask med degen tilfeldig pose fra dagligvarebutikken.Spør gjerne betjeningennærmere om fuglematen, frøtyperetc. Det vil tvinge fram en bedrebevissthet om at fuglemat også eret spørsmål om kvalitet.Hva skal du så gjøre dersom solsikkefrøblir for dyrt? Da finnes detalternativer. Det går faktisk an åtilby fuglene brødsmuler og resterav brød også, slik de fleste gjordefor 30-40 år siden. Hvis du leteropp de tidligere utgavene av Fuglevennenpå våre hjemmesider, vildu lett kunne finne tips og artiklerom foring og forkvaliteter. Brukdisse aktivt, så vil du nok finnefram til gode løsninger, til gledebåde for deg selv og småfuglene.God, fuglerik vinter!Roar og Trond VidarNorskOrnitologiskForeningFuglevennen kommer ut med to nummeri året; ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd. forlærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildebearbeiding, layout og uttegning:Roar Solheim.Foto omslagssider: Ingar Jostein Øien.Forside: Kjøttmeis.Bakside: Grønnfink.Fuglevennen 2008 årg.5 nr 2.ISSN 1504-0623

Foto: Bjørnulf Håkenrud.Foto: Trond Vidar Vedum.Foto: Bjørnulf Håkenrud.Med kvinand som nærmeste naboKvinandungene blir betraktet av(fra venstre): Annbjørg Håkenrud,Sunniva Tunheim, Ragna Michaelsen,Elisabeth Håkenrud og HåvardHåkenrud. Bildet under viserhvor tett inn på huset kvinandkassahenger.At ender kan hekke i hule trær ogfuglekasser kommer ofte som enoverraskelse for mange. I Norgehar vi tre arter hullrugende ender.Det er kvinand, laksand og lappfiskand.Kvinanda er den vanligste av disseartene. I Nord-Norge var det førganske vanlig å sette opp andekasserog høste egg fra kassene.Folk lærte seg at anda ikke skyrreiret selv om noen egg blir høstet.Kvinanda har også vist seg å væreoverraskende lite sky. Kasser somhenger på gårdstun og i hager blirtatt i bruk, selv om kassene hengeret stykke fra selve vassdraget.Det er likevel litt overraskendeat kvinanda kan hekke inne på etskoleområde der det daglig er stortrafikk av voksne og barn.Bjørnulf og Elisabeth Håkenrudbor i en lærerbolig inne på skoleområdettil Øytun folkehøgskolei Alta i Finnmark. Kvinandkassasom Bjørnulf hulet ut av en morkenkubbe ble hengt opp i 2004.Kassa henger i en furu fem meterfra hovedinngangen til lærerboligen.Kvinanda bryr seg lite omdette, og trives godt i et ”urbant”miljø. Kassa har vært i bruk i tre år.Sommeren 2008 hekket kvinanda ikassa, og den kunne i lange perioderkikke ut gjennom kasseåpningenpå livet på skoleplassen.Den 30. juni hoppet anda ut avkassa og begynte å lokke på ungenesine. En etter en hoppet de ut.Etter 15 minutter var alle ungenesamlet på bakken, og mora var klartil å følge ungene ut av skoleplassenog ned til nærmeste vassdrag.Ungene i nabolaget fulgte medpå ”den noe farefulle ferden”.Kvinandungene fikk derfor litthjelp av voksne i tunet. Ungeneble båret ut av tunet og satt ut iskogkanten, mens andemor fløyover og fulgte med på hvor ungenebefant seg. Fra skogkanten bakskolebygningene ledet kvinandaungene gjennom skogen og overhovedveien til Kautokeino. Derfrabar det raskt ned til Altaelva medhele familien.Kvinandhunnen sitter i kasseåpningenog betrakter livet påbakken.Mål for kvinandkasse finnerdu i Fuglevennen nr. 2 2006.FUGLEVENNEN 5

Fotografier side 6-7: Roar Solheim.Hei!Hva er galt med svanefoten?Her om dagen så jeg en svanefamiliesom på en måte hadde dethøyre benet plassert over stjerten,og de svømte rundt med kun detvenstre benet! jeg har aldri settnoe liknende før, og lurte på omdet er noe svaner gjør til vanlig,eller om det er en deformasjon avnoe slag?Patrice GuillotDu har sett andefuglenes litt underligemåte å strekke og hvilefoten på. Da løfter de foten oppbak og over stjerten, og spennerut tærne slik at svømmehuden stårsom et seil på ryggen til fuglen.Det ser unektelig noe underlig ut,og første gang man ser det kanman virkelig lure på om fuglener syk eller skadet. Men altså -dette er helt normal oppførsel forsvaner, og kanskje også for andreandefugler.Hvor langt mot nord finnes bøksanger?Ukjent fugleropEn morgen midt i juli hørte vi enfugl som laget en veldig sterk,litt langtrukket, ren tone med etpar- tre minutters mellomrom. Dethørtes veldig spesielt ut, nestensom en sirene. Fuglen satt på baksidenav stammen på et furutre oglagde krafselyder i barken. Jeg såden først da den fløy, og den varkraftig, brunsort med lyst nebb, ogstørre enn en svarttrost. Hvilkenfugl kan det være som lager en såspesiell lyd og ser slik ut?? - Jegfant den ikke i fugleboka mi. Såjeg er takknemlig for svar.Berit Fronth BjørnerudDet høres ut som at du har truffetpå en svartspett. Den er ensfargetsvart med litt rødt på hodet(nakken hos hunnen), i tillegger nebbet lyst gulhvitt. Den harkraftige, fløytende rop og klatreropp trestammene slik at det blirkrafselyder.Jeg er interessert i fugler, og i deseneste årene har det trukket nordovertil Saltdal en del fugleartersom ikke var her før. I år har jegblant annet registrert bøksanger.Sangen kan man jo ikke ta feil av,FUGLEVENNEN 6selv om den ikke er så lett å seinne i løvverket. Hvor vanlig erdet at den kommer opp til midtenav Nordland?Bård KarlsenBøksangeren er påvist som hekkefuglover mye av Sør-Norge (iskog), og er funnet mer spredt heltnord til Troms. Også i Saltdal erden registrert, selv om den neppeer spesielt vanlig der. Dette erregistreringene fra Norsk Fugleatlas(1994). Arten kan ha endretforekomst siden da. Bøksangerenopptrer i nesten all slags skog,bare trærne er store og står littåpent, nesten med parkpreg. Hvisskogen har den rette strukturen,kan bøksangeren opptre i gran,furu, bjørk og bøkeskog, så navnet”bøk”sanger er kanskje littmisvisende.

Hei!Hva slag fugl er ”himmelgeita”?Midt i juni kom jeg tilbake fra Island,og prøvde å finne det norskenavnet på fuglen som der ble kalthimmelgeit. Når den stupte, lagdeden en karakteristisk lyd som lignetpå bræking fra ei geit. Hvilkenfugl dreier dette seg om?Inger KristinDenne fuglen kalles lokalt også detsamme på norsk, men det offisiellenavnet på fuglen er enkeltbekkasin.Noen kaller den også mekregauk.Lyden er enkeltbekkasinens spill.Den framkommer ved at de ytrestjertfjærene vibrerer i lufta nårfuglen stuper nedover. Enkeltbekkasinenlager også lyd når densitter på bakken. Denne lyden kanbokstavbeskrives som: ”tsjikk-atsjikk-a tsjikk-a”.Skal kjernebiter finnes i Trøndelag?Hei!Til min store overraskelse oppdagetjeg kjernebiteren ved foringsbrettether en morgen i sluttenav mai. I boka ”Fugler ved foringsbrettet”leste jeg at kjernebiterenholder til langs kysten av Sør- ogØstlandet. Vi bor i Vikna kommunei Nord-Trøndelag, derforsynes jeg at det er merkelig atden er her. Hvor langt nord har duhørt at den er observert? Jeg harforresten en sønn på 6 år som erVELDIG interessert i småfugler.Vi leser ofte ”eventyr” fra boka”Fugler ved foringsbrettet” til hamom kveldene.Med hilsenAnne-Grete MyrvoldSelv om kjernebiteren først ogfremst hekker i kystnære strøk avSør-Norge, så finnes den også iGudbrandsdalen. Nå hekker denogså regelmessig i Trøndelag. Dener sett helt nord til Nordland ogTroms. Kjernebiteren er en av artenesom sannsynligvis har økt sinutbredelse på grunn av all foringenmed solsikkefrø om vinteren.Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Svarer dennegangen er Roar Solheim. Du kanogså gå inn på Spør en ornitologpå våre hjemmesiderwww.fuglevennen.noFlyvehulli andekasserSom et prøveprosjekt lager jeg enkasse til laksand som jeg hengeropp til våren. Har fulgt anbefaltemål, bl. a. en dybde på ca. 60 cm.Det jeg lurer på er om det har noenpraktisk betydning hvor langt nedfra taket (toppen) jeg plasserer hullet?Satser på en diameter på ca 13cm. Jeg er veldig takknemlig for etsnarlig svar.Med fuglehilsenPer Beverfjord6630 TingvollVanligvis lager jeg selv hullet påuglekasser 10-15 cm under taket,men laksand vil også bruke enkasse der hullet er ”klistret” oppundertaket. Avstanden under taketgjør kassa mer estetisk vakker å sepå, men betyr neppe noe for fuglen.Husk imidlertid minst 10 cm stubbeflisi bunnen av kassa. Kvinandhekker naturlig i svartspettensreirhull, og de har gjerne hulldiameterpå maks. 10-12 cm. Kassermed svært store åpninger (f. eks.til tårnfalk) er ikke så attraktivefor kvinand, men kan brukes avlaksand.FUGLEVENNEN 7

Fotografier denne side: Roar Solheim.Bli kjent med dueneRingduene (til venstre) er lettest åkjenne på den hvite flekken på sidenav nakken. Når de flyr opp sesogså lett det hvite tverrbåndet midtpå vingen. Selv om de raske vingeslagenekan gjøre det vanskelig å sevingene skarpt når duene flyr opp,er det hvite vingebåndet alltid lett åoppdage. Ringduene kan være sværttillitsfulle inne i byer og tettsteder.Men i kulturlandskap og skog erde oftest svært sky. Ringduene blirutsatt for omfattende jakt, både iNorge og sydover i Europa. Likevelhar arten økt kraftig i antall de siste30-50 årene.Duene er ekte flokkfuglerDuene trives sammen med andreduer. Derfor ser du ofte duene istore flokker. Inne i byer er det somregel tamduer (også kalt byduer; bildetunder). Ringduene (bildet over)er vanligst i skog og kulturlandskap.De siste tiårene har ringduene blittstadig vanligere og mer tallrike ogsåinne i byer, så det er ingen regellenger at duer i by er byduer!Byduene stammer fra en art somheter klippedue. Noen byduer erhelt like av utseende med klippeduer(bildet til høyre). Lyst grårygg og vinger, med to markerte,mørke bånd over armsvingfjæreneer de mest typiske kjennetegnene.Byduene finnes i en mengde fargevarianter.Det ser du lettest når dubetrakter en stor dueflokk (bildetunder).Enkelte tamduer skiller seg fra degrå og mørke variantene, og kanminne om helt andre arter. Denbrune dua på bildet under er en sliktamdue, fotografert ved Østensjøvanneti Oslo.FUGLEVENNEN 8

Foto: Trond Vidar Vedum.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Lars Kapelrud.Foto: Roar Solheim.RingdueLyst, gulhvitt øyeMarkert hvitt felt på siden av nakken,under grønn metallglinsende flekkRingdueHvitt vingefelt, svaktsynlig på sittende fuglDuer i skogI Norge finnes to duearter som ervanlige i skoglandskap. Den minsteav disse heter skogdue. Den ervanligst fra Agder-kysten til midt påØstlandet i Oppland og Hedmark.Ringdua er mye mer tallrik og utbredt,og som regel er det dennearten folk flest treffer på. Mangekaller ringduene for ”skogsduer”,noe som lett skaper navneforvirring.Skogduene hekker i gamle hultrær,svartspetthull og fuglekasser. Ringduenebygger spinkle kvistreir oppei trær. Som regel har duene to unger,men til gjengjeld kan de ha opptil 4kull i løpet av en sesong. Ringdueungenepå bildet under skal snartforlate reiret.GrårosabrystSkogdue og ringdue skilles lettestnår du ser dem fra siden på bakken.De hvite feltene som avslørerringdua, mangler helt hos skogdua.MørktøyeHvite ytterkanter påhåndsvingfjæreneSlik skiller du skogdue og ringdueSkogdua kan ligne litt på en tamdue,men det rosa brystet avslører den.Tamduene mangler slik rosa farge.Grønn nakkeflekk;ikke hvittLite, sort båndpå armsvingfjærSkogdueTrekkfuglerRingduene trekker til sydligere delerav Europa, og kan fly i store flokker(bildet til høyre). I byer og tettstederprøver stadig flere ringduer å overvintre.En foringsplass gir kjærkommentkosttilskudd når snøen liggerdyp i februar-mars. Knust mais ogkorn er god duemat.FUGLEVENNEN 9

Foto: Roar Solheim.Foto: Lars Kapelrud.Foto: Terje Kolaas.Foto: Roar Solheim.Tyrkerdue -den minste duaTyrkerdua er den minste dueartensom hekker i Norge. Den er lyst gråtil beigegrå. På siden av nakken harden en tynn, sort strek. Den har etbredt, lyst tverrbånd ytterst på stjerten.Dette skiller den fra skogdue,ringdue og tamdue, som har mørkt,ytre tverrbånd på stjerten. Tyrkerduaer sterkere knyttet til byer, tettstederog kulturlandskap enn ringdue ogskogdue. Den har det kraftigste ogklareste ropet av alle artene.Liker ikke snø og kuldeTyrkerduene ankom Norge førstomkring 1950, etter å ha startet sinspredning fra Tyrkia på begynnelsenav 1900-tallet. På 1970-tallet vartyrkerduene tallrike mange stederi Sør-Norge. Vinteren 1978-79 vardet svært kaldt lenge, og mangetyrkerduer døde. Det tok flere årfør de begynte å bli vanlige igjen,men de har aldri klart å nå sammebestandshøyder som før dennestrenge vinteren. Nå hekker de nordtil Trøndelag, og fåtallig lenger nordover.Tyrkerduene kommer gjernepå forplass om vinteren. Knust maiser kjærkomment for.Bredt, lysttverrbåndpå stjertNakkestrek,tynn ogsortEksotiske gjesterHver sommer dukker det opp enkelteduer som kan minne om tyrkerduer,men som er lyst brunlige pårygg og vinger. Dette er turtelduer(bildet til høyre). De nærmeste hekkebestandenefinnes i Finland, ogkanskje også i Sør-Sverige. Lengermot øst hekker mongolturteldue.Den er sett noen få ganger i Norge(bildet under).FUGLEVENNEN 10

Etter 1945 ble vandrefalken hardtrammet av miljøgifter som DDT, PCBog kvikksølv. Arten forsvant helt somhekkefugl over det meste av Sør-Norge.Bare langs kysten klarte enkelte par seg.Men etter at bruken av disse miljøgifteneble forbudt, har vandrefalken igjen kommet”på vingene”. Takket være iherdiginnsats fra ornitologer og naturvernere harvandrefalken fått viktig drahjelp. Slippav fugler avlet i fangenskap på giftfri mathar hjulpet bestanden til å vokse igjen. Idag hekker vandrefalken på gamle, tradisjonellereirplasser, både langs kystenog i innlandet.Vandrefalken er en spesialist på å jaktefugl, og duer utgjør en viktig del av dietten.Økningen og spredningen av ringduerer nok en stor fordel for vandrefalkene.Langs kysten kan måker dominere påmatseddelen.Vandrefalkens tilbakekomst er et godtbevis på at det går an å berge truede arter.Mens det omkring 1970 var en storsjeldenhet å få se en vandrefalk, er det nåstadig flere som får oppleve nærmøter medden imponerende fuglejegeren. Her er bildeneog beretningen fra et slikt falkemøte,som 13 år gamle Torgeir Våge opplevde iBodø i sommer.Møtet med falken byrja med at egog pappa den 23. juli i år var på turtil Norsk luftfartsmuseum i Bodø.Sidan vi skulle fotografere utstillinga,og ikkje fuglar, hadde vi ikkjeakkurat det rette utstyret. Då viskulle parkere utanfor museet fekkvi auge på måsen. Den var påkøyrdog fuglen kunne ikkje fly lenger.FalkeopplevelseDen låg på asfalten og gapte etterluft. Vi skulle akkurat til å gå utfor å hjelpe den stakkars måsen dåfalken kom stupande ned. Vi haddeikkje sett den før, og merka denførst då den var 6-7 meter unna.Vandrefalken såg seg mistenksamtrundt før den gjekk bort og byrja åribbe måsen for fjør. Eg tok rasktopp kameraet, og pappa køyrdebilen sakte nærare så vi kunne fånokre skikkelege blinkskot. Vi komveldig nær, kring 4m. Men etter litttid blei falken mistenksam og byrjaå dra måsen ut på graset. Til sluttblei falken for redd og letta igjen.Han sirkla nokre gongar rundt ossog var nær ved å komme ned igjen,men for til slutt og sette seg på eithustak lenger nede i gata. Da vi komut frå museet nokre timar seinare varbåde falken og måsen vekke.i Bodø!og pappa å dra til ein stad der vi kanfotografere ørner.Eg har fotografert fuglar i omtrenteit halvt år, og etter denne opplevingahar fugleinteressa mi blittrelativt skjerpa. Så no planlegg egFUGLEVENNEN 11

Fotografier side 12-13: Roar Solheim.Dyster framtid forfugleforere?”Fugleforere står overfor en storutfordring denne vinteren, forprisen på solsikkefrø har gått retttil himmels!” Det er fuglevennenSteinar Johansen i Vang som sierdette. Produksjonen av solsikkefrøsom egner seg til fuglemat, harblitt fortrengt av andre åkervekster.I hele Europa er tilgangen påsolsikkefrø langt lavere enn etterspørselen.Dermed fyker prisenei været.Steinar har vært interessert i fuglfra barnsben av. Etter en langkarriere i fotobransjen startet hanegen bedrift. Salg av fuglematog foringsautomater er en del avvirksomheten. Som fuglekjennerog fugleforer har han også denbeste bakgrunnen for å se hvilkefrøtyper og forkvaliteter som ermest ettertraktet blant fuglene påforplassen. Solsikkefrø finnes imange sorter og varianter, medsvært forskjellige kvaliteter ogegenskaper. Mens sorte frø har ethøyt innhold av olje og dyrkes forå produsere solsikkeolje, har store,stripete frø størst innhold av fett.Det er denne siste typen som er detbeste fugleforet. Og når tilgangenpå slike frø synker, er det lett forforhandlere å ty til frø av dårligerekvalitet for å fylle etterspørselenetter fuglemat fra fuglevenner.Det er verdens samlede produksjonav matkorn som styrer utviklingen.Fokuset på klimaendringer har førttil krav om bruk av biodrivstoff.Mais er en av de viktige kildenetil å lage slikt drivstoff. Dermedsynker tilgangen på mais sommatkorn, og matprisene går oppover.Det har gjort det mer lønnsomtfor bøndene å dyrke matkorn ennsolsikkefrø. I de to viktige solsikkelandeneUngarn og Bulgaria hararealene med stripet solsikkefrøgått ned med 75-80% det siste året.Sorte oljefrø har blitt mer interessanteå dyrke, fordi solsikkeoljeer ettertraktet i matindustrien avhelsemessige årsaker. Når de sortefrøene presses for olje, blir det ogsådannet et restprodukt som har økt iverdi. Pressrestene inneholder myeproteiner, og de benyttes nå somen viktig kilde i mat for husdyr.Tidligere brukte man beinmel fradestruerte dyreskrotter. Sykdommenkugalskap satte en stopperfor å bruke slike dyrerester sommat for andre husdyr. Pressrestenefra solsikkefrøene ble redningen.Det siste årets økte oljepriser eren tredje faktor som driver prisenepå solsikkefrø oppover, ikke minstnår frøene skal fraktes med trailerefra Ungarn og Bulgaria helt opptil Norge.Solsikkeåkre er et vanlig syn ikulturlandskapet sørover i Europa.Det finnes mange sorter og varianterav solsikkefrø. Under et liteutvalg som Steinar Johansen harsamlet sammen.FUGLEVENNEN 12

Steinar Johansen har et rikt utvalg av foringsautomater. Her har han plukket ut de han mener er best.Steinar er opptatt av at alle som forerfugl, skal få best mulig utbytteav sin innsats. Han ser raskt om enfuglefortype er av god eller dårligkvalitet, og vet av erfaring at frø ogfrøblandinger av dårlig kvalitet erlite ettertraktet blant fuglene. Nårtilgangen på gode fuglefrø synker,vet han også at de som produsererHva kan du gjøre som fugleforer?fuglemat lett kan fristes til å brukeråvarer av dårlig kvalitet. De flestefugleforere ser sjelden forskjellen.Når fuglene uteblir til trossfor at forplassen er full av mat,blir frustrasjonen og fortvilelsenstor. Derfor er det viktig å sjekkefugleforet nøye før du kjøper mattil vinterens brettgjester.Frøautomat med knuste jordnøtter - et godt alternativ til solsikkefrø.Hva kan du gjøre hvis det ikkefinnes skikkelige solsikkefrø å fåkjøpt? Det går an å tilby fugleneandre typer mat. Solsikkefrø erspesielt ettertraktet blant finker,kjøttmeis, blåmeis og spettmeis.Disse fuglene spiser gjerne ogsåandre fettholdige fortyper. Knustejordnøtter er et godt alternativ.Meisene kan i tillegg hakke fettfra halve kokosnøtter, talg og frameiseboller.Les merom hva forskjellige fugler likerå spise, og hvordan du ser hvasom er fuglemat av god kvalitet,i Fuglevennens høstnumrefra 2004 og 2006. Gå til nettsidenFuglevennen.noFUGLEVENNEN 13

Fotografier side 14-15: Roar Solheim.Leieboere i det skjulte:Flaggermus på loftetFlaggermusene er trolig våre minstkjente ”leieboere”. Mange gamlehus og bygninger gir rom forflaggermusene på loft, oppundertakstein og bak gamle panelbord.Dessverre er det mange som erredde for flaggermus, og som følerubehag ved å ha dem i huset.Det er det sjeldent noen grunn til.For det første er flaggermus heltufarlige dyr. De spiser insekter, ogbruker bare huset til soveplass omdagen. De gnager ikke i stykkerting slik mus og rotter kan gjøre.En dvergflaggermus forlater kolonien idet nattemørket faller på. Denskal ut for å jakte insekter. Etter et par timer vender den tilbake. Et hulloppunder mønet er nok for å komme inn i huset.Ligger det slike mengder med lort på loftet, er det neppe mus, menflaggermus som har hatt tilhold der. Lorten er tørr og smuldres lett opphvis du plukker den opp. Lorten kan feies opp på støvbrett, og restenefjerner du enkelt med støvsuger.I Norge er det funnet 11 flaggermusarter,men det er bare to avdem som er vanlige å finne i hus.Nordflaggermus er den vanligste.Den finnes nord til Troms, men ervanligst i Sør-Norge. Dvergflaggermuser den andre arten somopptrer i hus. Det er denne somfolk oftest legger merke til, fordiden har de største koloniene.Dvergflaggermus er den minste avflaggermusene i Norge. Den har envarm, karamellbrun pelsfarge ogforholdsvis korte ører.FUGLEVENNEN 14

Flaggermus erIKKE mus!Mens mus og rotter tilhører gruppengnagere, er flaggermusene enegen orden innen pattedyrene. Deer trolig mer beslektet med ossmennesker enn med gnagerne!Mens mus sjeldent lever mer ennett år, kan flaggermus bli opptil30-40 år gamle! De får heller ikkemer enn en unge om året, så enflaggermusbestand vokser myelangsommere enn mengden av musog andre smågnagere.Om vinteren går flaggermusene idvale. Kroppstemperaturen synkertil noen få grader, og pust oghjerteslag blir nesten umerkelige.Da gjemmer de seg inne i gruver,grotter, fjellsprekker eller i tykkemurvegger. Vanlige bolighus blirfor varme og tørre, så om vinterenfinner du ikke flaggermus ihus. Dvaleperioden kan vare fraoktober til mai, men i de sydligstedelene av Norge kan den være såkort som fra november til mars.Store unger av dvergflaggermus titter ned fra en sprekk, mellom tak ogvegg inne i en stor lagerbygning.Store ynglekolonier om sommerenOm sommeren samles hunner avflaggermus på såkalte ynglelokaliteter.Her føder de ungene sine ijuni-juli. Om natta flyr hunnene utfor å fange insekter, mens ungeneventer i kolonien. Etter 5-6 ukerer ungene store nok til å begynneå fly selv.Nord- og dvergflaggermus føderunger i overgangen juni-juli iSør-Norge. En koloni i hus kanlage ganske mye sosiale lyder. Framidten av juli kan folk begynne åoppdage at de er i huset, på grunnav lydene. Men det varer da somregel bare 3-4 uker til flaggermuseneforlater huset igjen. Fraslutten av august har de som regelforlatt ynglekolonien. En slik kolonibestår av mødre, søstre, døtre,bestemødre, tanter og nieser! Endvergflaggermuskoloni kan i spesielletilfeller huse flere hundrehunndyr, men som regel er kolonienemindre. Da kan de også forbliuoppdaget på loftet, noe som ofteer best både for folk og dyr!Denne nordflaggermusa hengeretter føttene i taket inne i en gammelbunkers. Den er i dvale, ogreagerer ikke når den blir fotografert.Dyret er i tillegg ringmerket.Til høyre fire halvvoksne unger avnordflaggermus på et loft.FUGLEVENNEN 15

Fotografier: Trond Vidar Vedum.FuglevennerBlåmeisungefikk førstehjelp”Jeg har alltid vært et fuglemenneske”,sier Kari Lahlum fraRomedal. ”Helt fra jeg var ei litajente hadde jeg stor interesse forfugler. Det visste folk , og de komtil meg med fugler som haddeskadet seg slik at jeg skulle ta megav dem. Da jeg var 10 år pleide jeglenge en bokfinkhann som haddebrukket vingen. Den klarte aldri åfly, og jeg hadde den derfor i flereår. Om våren sang den, men daden fikk selskap av en ny bokfinksom jeg hadde i pleie, sluttet denå synge.”Da Fuglevennen besøkte KariLahlum, hadde hun en liten blåmeisungetil oppforing. ”Blåmeisungenble funnet i en nabohage her.Den var nesten fjærløs, og hvordanden hadde havnet på plenen vet jegikke. Vi lette lenge etter en fuglekassei nærheten, men fant ingen.FUGLEVENNEN 16Kanskje en flaggspett har dratt denut av ei kassa et sted og mistet deni flukten.”Blåmeisungen kom seg raskt. Etterhvert utviklet den en fin fjærdrakt,og så smått begynte den å fly. ”Jegforer blåmeisen med skje. Denfår en blanding av sammalt hveteblandet med eggefor. Jeg knuserogså noen solsikkekjerner ogblander inn i grøten. I vannet harjeg noen dråper vitaminer. Dette erdet samme som jeg gir undulatenemine når de har unger. En så litenfugleunge må stadig ha mat, ogjeg har hatt med denne blåmeiseni bilen og på arbeid. Den må ha littå spise hver halvtime. Jeg oppbevarerden i et lite undulatbur.””Generelt vil jeg si at det er sværtvanskelig å fore opp og reddeskadde fugler. De fleste dør. Fuglersom folk finner har gjerne en ellerannen skade, en brukket vingeeller de er syke. Det beste er noki mange tilfeller å la naturen gåsin gang og la dem være i fred.Jeg vil advare sterkt mot å ta inntilsynelatende friske unger somhopper omkring på bakken. Ofteer foreldrene i nærheten.””Hvis en likevel en dag sitter meden fugleunge og en for eksempelvet at foreldrene er drept, vil jeganbefale et for som brukes til å foreopp undulatunger med. Dette kansikkert også brukes til frøspisendefugler. Jeg vil anbefalte internettsidaundulatprat.no. Der er detmange gode tips å hente også forforing av ville fugler,” sier KariLahlum.At det går an å redde skadde fuglerer Kari Lahlum et levende bevispå. En ekte fuglevenn.

Jenter på Rundevil berge fuglenePå fugleøya Runde somFuglevennen presenterte i åretsvårnummer, har det vært endramatisk tilbakegang for dehekkende lundene. Det har fått deto vennindene Marte Gundersenog Marie Runde (bildet til høyre)til å gå til aksjon. Sammen har destartet en underskriftskampanjefor å få politikere og forvaltningsapparatettil å ta fatt i grunnlagetfor fuglenes kritiske situasjon. Deskriver blant annet:”I fuglefjellet på Runde har det deisiste åra vore ein sterk nedgang avfugl. Dette er dramatisk, spesieltmed tanke på naturen og det biologiskemangfaldet på øya, men ogsåfor turismen.I fylgje ornitolog Alv-Ottar Folkestadhar lundefuglen avbrotehekkinga på heile strekninga fråEngland til Lofoten. Mattilgangeni vår var så liten at lundefuglane noikkje har energi til å mate ungane(Vestlandsnytt 4.7.2008). Diverreer det ikkje fyrste gongen detteskjer. Folkestad kan fortelje at deter fem til ti år sidan artane alke,lomvi, havhest og krykkje maktaå få fram ungar på Runde (Vestlandsnytt4.7.2008).Det har vore sviktande næringsgrunnlagfor sjøfugl rundt Nordsjøendei siste åra. I fylgje Folkestadmeiner mange fagfolk at overfiskeav tobis i høve til ressursgrunnlageter ei av hovudårsakene. På samemåte har ein konkludert med atoverfiske av andre fiskeslag (sild,brisling, sei, torsk og hyse) harskapt tilsvarande problem tidlegareår.Vi fryktar ei miljøkatastrofe,og ynskjer å samle flest moglegunderskrifter for å setje søkelyspå saka. Lista og oppropet vertsendt vidare til styresmaktene.””Vi jobbar begge ved turistinformasjonenpå Runde, og fleire avturistane har observert liknandetilstandar både i Skottland og iLofoten. Ornitologane har nok godoversikt over fugletalet, men det erurovekkjande når lekfolk faktiskSER nedgangen. Med tanke på atNord-Atlanteren er hovudhabitatettil fleire av dei råka fuglane, erdette svært alvorleg.Vi vil ikkje fiskerinæringa til livs,men meiner vi treng betre kvotereguleringar.Ein skulle tru detteville vere av interesse også forRundejenterfiskarane. Skal vi kunne leve avhavet, også i framtida, er det sværtviktig at ressursane vert utnytta påein berekraftig måte. Vi må ikkjegløyme korleis det gjekk til dømesmed silda på 60-talet.Lat oss saman snu denne utviklingai tide!”Dette er et flott initiativ fra to somser fuglenes problemer, og at dettehar konsekvenser både for fugl ogfolk. Fuglevennen oppfordrer alletil å støtte dette arbeidet. Det kandu gjøre ved å gå inn på nettsiden:underskrift.no og søke på ordetRunde.FUGLEVENNEN 17

Fotografier side 18-19: Roar Solheim.Slik lager du en naturholkEn naturholk er en fuglekasselaget av en uthulet trestamme.Det krever litt ekstra arbeid å lageen slik kasse. Til gjengjeld varernaturholker svært lenge. I tillegger de pene å se på. Her er noentips om hvordan du kan lage slikekasser.Dette trenger du:Huljern, gjerne av ulik størrelse, ogen hammer er det viktigste verktøyet.For å lage flyvehull trengerdu enten en drill og hullsag, ellergrove borvindbor med ulike diametere.For denne kassen er hulldiameterca 4,5 cm. For meiser børborene være 2,8 cm (små meiser)eller 3,2 cm (kjøttmeis).Det beste er å lete etter bunndelenav trestammer som har blitt hogd.Spesielt grantrær kan være råtne imidten. Disse bunnstykkene kandu kanskje få hvis du spør de somhogger trær, skogeiere eller vedhoggere.Noen ganger kan slikeråtne bunnstykker også ligge igjenpå en hogstflate etter en hogst.Også ospetrær med gamle hakkespetthullkan gi gode naturholkemner.Prøv å finne stykker utenkvister. De skaper bare problemerved uthulingen. Det er viktig atden ytre delen av stammen harminst 3-4 cm frisk ved. Holkensom er avbildet på disse sidene, erberegnet på spurveugle, spettmeis,stær og vendehals. Holkemner fordisse fuglene, og for større ugler ogender, bør være 50-60 cm lange.Jo større del av kjernen som erråtten eller borte, jo lettere er detå hule ut stammen. Bruk et buethoggjern, et såkalt ”huljern”. Slikefinnes i flere størrelser. Mange fuglekassebyggerehar også fått lagetspesielle, lange og store hoggjernmed tanke på uthuling av naturholker(bildet til høyre).Begynn forsiktig, og hogg løssmale fliser. Hogger du for grovestykker, risikerer du at hoggjernetkiler seg fast i veden, og da kandet være svært vanskelig å få detløs igjen.Selv om det kan se effektivt utå bruke et stort huljern (bildetunder), lønner det seg som regelå bruke et mindre jern (over) oghogge løs små fliser om gangen.FUGLEVENNEN 18

Dette holkemnet er en del av engranstamme. I tillegg har denkvister midt på. Disse stikker inntil midten av holkemnet, så uthulingenkrever mye arbeid og forsiktighet.Her er mesteparten av detindre hulrommet fyllt av råteved,og dermed er det vanskeligere åhogge og plukke ut flisene. Bildetover viser stammen før bearbeidingenhar startet.Her er det hogget løs såpass myeav den råtne kjerneveden at en kanse gjennom holkemnet. Nå gårdet lettere å fortsette uthulingen.Har du et skarpt huljern, kan dufaktisk bruke håndkraft og stikkeeller skjære løs flisene fra veggene.Fortsett helt til du treffer frisk ved.Hvis den friske veddelen er merenn 3-4 cm tykk, bør også dennetynnes ned slik at ikke naturholkenblir for tung.Fronten av naturholken, der innflyvingshulletskal være, kan likevelgjerne være tykkere enn restenav veggene. For spurveugle ogspettmeis bør faktisk veggen hervære minst 5-6 cm. Da blir flyvehulletnesten som en ”tunnel” inni trestammen. Dette er en etterligningav naturlige hakkespetthull,og spesielt spurveugla ser ut til åkreve slike hull for å ville hekke.Uthuling av en naturholk gir myeflis (bildet under). Er denne tørr,kan du benytte den til opptenningsved.Boring av innflyvingshullTil slutt spikrer du på bunn oglokk. Lokket lages slik at det kantas av. Lokk og bunn kan beises,og så kan du sette takpapp oppålokket. Naturholken er klar forutsetting!Innflyvingshullet bør bores slik athullet på den ferdige holken gårskrått opp, inn i holken. Dette eren etterligning av hakkespettenesreirhull. For naturholker med tykkfrontvegg er et borvindbor detbeste å bruke. Det kan bore gjennomtykke vegger. Har du ikke det,kan du begynne med et hullsagborpå en drill (bildet over). Dennenår ikke gjennom kasseveggen, sådu må fortsette med tynne bor ogbore små hull tett ved hverandre ien ring innenfor hullomrisset. Flyvehullpå 8-12 cm eller mer lagerdu alltid på denne måten. Brukhoggjern eller elektrisk stikksagog sag løs bitene mellom de mindrehullene. Deretter bruker du engrovrasp for å jevne ut kanten avflyvehullet (bildet over).FUGLEVENNEN 19

Mine natursider er sidenehvor du kan fortelle om dineopplevelser med fugler ogandre dyr, sende inn tegninger,bilder, kommentarer og annet.Send inn til Fuglevennen.Mine natursiderNøtteskrika ”stjal” potetene!Foto: Lisbeth Sunde.Sommeren 2007 oppdaget LisbethSunde og Sturla Hiller at et ”dyr”hadde gravd dype hull i potetåkeren,og oppe på bakken lå dethalvspiste poteter. De gikk ut fra atdet måtte være en vånd (jordrotte)som hadde slått seg ned i potetåkeren,og som ville ha sin del avavlingen.Sommeren 2008 var det på nytt 10cm dype hull i jorda, og rester etterpoteter oppe på bakken. Stor varoverraskelsen da de en dag oppdagetat potet”tyven” ikke var envånd, men ei nøtteskrike. Fire-femNøtteskrika har hakket på poteten.Furene i poteten avslører at det eren fugl som har spist av den.nøtteskriker i en flokk ble observerti det de lettet fra åkeren medpoteter i nebbet. En stor jordbærnotble lagt over potetriset, men tiltross for dette klarte nøtteskrikeneå stikke nebbet gjennom maskeneog dra opp poteter. Et nytt lag mednot ble lagt på toppen, og dette hartil nå holdt ”tyvene” vekk.Da Fuglevennen var på besøkoppdaget Lisbeth Sunde halvspistepoteter i kanten av nota. Nøtteskrikenehadde likevel klart å åleseg inn under nota. Også nøtteskrikenehar altså oppdaget atpoteter er god middagsmat!Kanskje en ide å servere gamlepoteter på fuglebrettet!”Kan jeg få en potet?” Nøtteskrikatar gjerne mat på bakken.Gamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Gå inn pånettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2007.FUGLEVENNEN 20Foto: Roar Solheim.

Et uvanlig skjærereirFugletegningerI høstnummeret 2007 hadde vi iFuglevennen bilde av et skjærereirved Fredrikstad som fotograf JonSkollevoll anslo til å være 4-5 mhøyt. Vi oppfordret da leserne tilå sende inn bilder av andre storeeller spesielle skjærereir. EilivStørdal i Levanger har fulgt våroppfordring, og han har sendt osset fotografi av en svært uvanligplassering av et skjærereir. Hanskriver: ”Sender dere et bilde aven uvanlig plassering av et skjærerede.Redet var nytt av året, og blebygd på 1980-tallet på Borkenes iKvæfjord kommune i Troms fylke.Redet veide 11 kilo og inneholdt1573 kvister.”Vi tar i mot flere opplevelser medskjæra!Kristin Holte har sendt oss entegning av en linerle (over), mensJohan Rasmussen har tegnet entjeld (under).ProblematiskfrøautomatHønsehaukmøtemidt i veienDenne hønsehauken møtte jegi Nord-Sverige, der den satt ogspiste på et revekadaver. Bildet ertatt på ca. 1 meters avstand, midt iet kjørefelt i Sápmi.Hønsehauken prøvde å lette til åbegynne med, men klørne satt fast.Fuglen kom seg løs og fløy noenmeter, men vendte tilbake til byttetigjen. Den var ikke mye redd.Olav Berg LyngmoVi kjøpte denne foringsautomaten,men den ene sittedelen falt avtil stadighet og røret tømtes forfrø. Den tålte sannsynligvis ikkevekten av småfuglene. Til sluttkrabbet en fugl inn i hullet og blesittende fast. Da vi oppdaget den,hoppet den opp og ned inni røretog forsøkte å komme seg ut viatoppen. Men der satt lokket på. Vifikk i alle fall berget den fra automatdøden.Vi burde selvsagt hattdette i tankene og fjernet materenmed en gang. Dette var skikkeligdårlig kvalitet!Mvh Arild og TuridFUGLEVENNEN 21

Foto: Roar Solheim.Bli med på vinterenshagefugltelling!I januar 2008 ble grønnfinken sett av halvparten av alle som deltok ihagefuglregistreringene. I antall sette individer ble imidlertid grønnfinkenbare slått av kjøttmeisen.Den siste helgen i januar (24.-25.1.2009) kan du bli med og tellefuglene i hagen din. Da tar du deli et prosjekt kalt Hagefugltelling.Denne helgen vil fuglevennertelle fugl i hagene sine over heleNorden. Vi oppfordrer deg derfortil å delta i denne noe uformelle”konkurransen” mellom fuglefolki Norge, Sverige, Finland og Danmark.Prøv også å få med andrefugleinteresserte som dere kjennertil å delta.Resultatene av tellingen kan duselv legge inn via internett. Vi villegge ut opplysninger om hvordandette skal gjøres på hjemmesidenewww.fuglevennen.no og www.birdlife.no i siste halvdel av januar.For deg som ikke har tilgang tilinternett, så kan du skrive ned hvadu ser på et ark, og få noen datakyndigeblant familie eller vennertil å hjelpe til med registreringen.Til alle dere som i mange år harlevert Hagefuglskjema til NorskOrnitologisk Forening, må vi informereom at vi heretter kun vil tai mot registreringer via internett.I Hagefugltellingen for 2008 fikkvi inn resultater fra i alt 527 steder(hager), og hele 65 forskjelligefuglearter ble registrert. Den absoluttvanligste arten var kjøttmeis.Den ble sett på 487 steder (95%),og det ble sett 5.867 kjøttmeiser.Totalt ble det observert 27.667fugler denne helgen. Vi satser altpå en stor økning i deltakelse ogantall observerte fugler i kommendetelling!De vanligstefuglene i 2008:Fugleart Antall antallområder fugler(tot. 527) settkjøttmeis 487 (95%) 5867blåmeis 391 (82%) 2504skjære 391 (76%) 1712grønnfink 255 (50%) 3777svarttrost 212 (41%) 832spettmeis 200 (39%) 470granmeis 178 (35%) 677gulspurv 174 (34%) 2510kråke 168 (33%) 1177dompap 168 (33%) 1034Fullstendig oversikt finner du pånedenstående internettlink: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/land/natur/ln9/Registrer fuglåret rundt!Hvis du går inn på internett påwww.artsobservasjoner.no kandu registrere alle dine fugleobservasjonergjennom hele året. Dubestemmer selv hvor mye arbeiddu vil legge ned i dette. Noen vilkun registrere det de ser ved sinfòringsplass, eller i sine fuglekasser.Andre har flere steder de leggerinn sine observasjoner fra. Du eierselv dine data og styrer disse selv,men du deler dine observasjonermed andre deltakere. Dette blir dinfeltdagbok, og du får en fin oversiktover dine turer og opplevelseri skog og mark.FUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennenNorskOrnitologiskForeningFuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen får du gode tips om fuglekasser, fuglefôring, og du kan lesespennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annetsom du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.www.fuglevennen.noFuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botaniske Hage, Høgskolen i Hedmark, ogNettverk for miljølære.Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40 telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)SamarbeidspartnereHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studenter som velger naturfag fordypninger får tilbud om studierog forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høgskolen tilbys blantannet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning.– www.hihm.noAgder Naturmuseum og Botaniske HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.– www.naturmuseum.noNettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjonerog frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon,og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte.– www.miljolare.noFUGLEVENNEN 23