Fuglevennen

Fuglevennen 1-2006 Fuglevennen 1-2006

fuglevennen.no
from fuglevennen.no More from this publisher
11.08.2015 Views

Ei veninne av meg budde midt i Fyresdal sentrum ei tid. Ein dag vartdet slik eit bråk ute i ei stor bjørk nær huset. Då veninna mi såg ut, dreiveit skjærepar og flytta reiret sitt over i nabobjørka. Reiret hadde dei bygdsame våren. Dei var ganske høglytte og ”samtala” seg imellom heile tida.Dei held på heilt til dei hadde flytta heile reiret. Veninna mi fylgde meddei heile dagen, og undra seg stort over hva dette skulle vere godt for.Neste dag blas det opp ganske godt, og utpå dagen blas den store bjørkasom reiret vart flytta frå, ned. Så kan vi undre oss då, om dette skjæreparetvar ”synske”? Eller har nokon ei forklaring på hendinga?Bergit Husstøyl,Hauggrend, FyresdalHvorfor flyttet skjærene?Det er alltid vanskelig å trekke konklusjoner etter en slik engangshendelse. At bjørkablåste ned dagen etter at skjærene flyttet reiret, kan rett og slett skyldes en tilfeldighet.Men hvis treet først var såpass dårlig, så er det også fullt mulig at skjærene harmerket at det beveget seg på en ustabil måte. En fugl som sitter oppe i et bestemttre dag etter dag, vil raskt kjenne at treet beveger seg annerledes dersom det er likefør det detter ned, selv om ikke vi mennesker kan observere denne forskjellen. Atskjærene eller andre fugler skulle være ”synske” i den forstand vi ofte tenker på dettebegrepet, er lite trolig. Men fordi de kanskje sanser andre deler av verden enn hvavi legger merke til, kan deres evner kanskje i blant fortone seg noe ”overnaturlige”for oss mennesker.Når bør fuglekassene henges opp?Jeg har en fuglekasse, men denhenger ikke oppe i treet ennå midti februar. Jeg lurer på når det erbest å gjøre dette, og når er detfor sent å henge opp kassene? Etannet spørsmål som jeg lurer på erom fugleparasitter kan overleve i etfuglereir om vinteren?Heidi Maria,Sørli skoleSelv om gamle fuglereir blir liggende i enfuglekasse gjennom en svært kald vinter,så kan fuglelopper overleve i reiret. Nårvårsola varmer sitter de rundt flyvehulletog hopper på det første som dukker opp (ogdet kan være deg dersom du skal undersøkefuglekassa). Selv om fuglelopper kanbite én gang, er de ikke farlige. Dusj ogvask av klær gjør det av med dem.Fuglekasser bør helst henges opp innenutgangen av mars. Men selv dersom duhenger opp en kasse i midten av mai,Helt mot slutten av mai kan fuglene ta ibruk en nylig opphengt fuglekasse.kan en hullruger begynne å bygge i denbare et par dager etter. Det samme kan isjeldne tilfeller også skje med sent uthengteuglekasser.Foto: Roar Solheim.Hvilke hakkespetterlagersmier?Her jeg bor er det mye flaggspett, ogjeg har observert flere spettesmier. Iden forbindelse lurer jeg på om detbare er flaggspetten som lager dette,samt om tillagingen er medfødt ellertillært.På forhånd tusen takk !Med vennlig hilsenTrine Merethe KristiansenDette er et interessant spørsmål, hvorsvaret ikke er helt lett å gi. Det er i førsterekke hos flaggspett en ser at det lagesspettesmier, og det har sammenheng medat arten hakker ut frø fra kongler. Menhvitryggspett kan hakke ut hasselnøttkjernerfra hasselnøtter, og den fester nok ogsånøttene i en smie eller barksprekk for å fåtak på nøtta. I bokverket «Handbookof the birds of Europe, the MiddleEast and North Africa» står anført atevnen til å lage spettesmier er mest utviklethos flaggspett av fuglene i Dendrocoposslekten.Det betyr at også andre arter iflaggspett-gruppen må være i stand til ålage spettesmier. Det står videre at ungfuglerlett lærer dette, underforstått at detydeligvis må lære å gjøre det. Hvorvidtde lærer dette ved å observere sine foreldreeller andre, eldre flaggspetter, eller lærerdet gjennom prøving og feiling, ser ikkeut til å være kjent.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 6

Utsultede kattuglerSpørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Svarer dennegangen er Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Denne kattugla var så utsultet at den ikke klarte å lette da den slo ned på en død fuglsom ble kastet ut til den bak Agder naturmuseum i mars i år. Ugla ble satt i et stortbur og foret opp et par uker før den kunne slippes ut igjen.I begynnelsen av mars fant farenmin en forfrossen ugle i Frognerparkeni Oslo. Den hadde isklumperpå føttene, og klarte ikke å bevegeseg. Han tok den med hjem, og daisklumpene tinte, fant han resterav en trost i klørne. Vi var usikrepå hva slags ugle det var, men denhadde brune øyne og var sikkert20 cm høy. Jeg tipper at det var enkattugle. Den hadde masse dun, såjeg tror det var en unge. Foreløpiger den innendørs og blir matet medrå kylling. Den kan nok ikke fly, forden ble sittende i fire timer da farenmin tok den med utendørs for å seom den ville dra avsted. Hva er bestå gjøre? Skal vi ta den med tilbakedit den ble funnet og håpe at morentar seg av den igjen, eller skal vi foreden opp og vente til den er klar tilå fly selv?StineDette er ganske sikkert en kattugle (mørkeøyne), men det er neppe en unge så tidligsom i mars (selv om det kan skje). Troliger det en ungfugl født i fjor (2005). Iovergangen februar-mars i år var det sværtkaldt og mye snø over hele Sør-Østlandet,og mange kattugler sultet ihjel. Den fuglendere fant var sannsynligvis så svekket atden ikke klarte å fly avsted. Hvis en finnerslike fugler, bør en kontakte fuglefolk forå få hjelp. Uglene spiser rent kjøtt, mentrenger hele byttedyr for å kunne gulpeopp boller med ufordøyde rester i blant. Imai kan en finne kattugleunger som ikkekan fly ennå. Disse bør få sitte i fred,siden foreldrefuglene mater dem med jevnemellomrom.Fuglekasser og fugleinfluensaKan jeg fortsette med å henge oppfuglekasser i år hvis fugleinfluensaenkan komme til Norge?Lars ErikJa, det kan du trygt gjøre uten frykt! Hvisdu vil ta noen forsiktighetsregler, så kandu bruke gummihansker når du skalrenske ut kassene om høsten. Kos deg medfuglene som før!Melormer sommeiseforI Rob Humes Fuglehåndboken stårdet at melormer skal være slik engenial meisemiddag. Det står ogsåat de kan kjøpes levende, og at de erlette å ale opp selv. Kan dere hjelpemeg med litt informasjon om hvorjeg kan få kjøpt slike melormer, oghvordan jeg kan ale dem opp?Vennlig hilsenTorben Grue, OsloMelormer er larvene til melbiller (brune,ca 1 cm lange biller). De kan kjøpes i defleste dyrebutikker (som for til kjæledyr).Hvis du legger larvene i et glassbur medfinmasket fluenettinglokk, opprevne biterav eggekartong, brødsmuler, knekkebrød,flatbrød, havregryn og lignende (alt av tørrmelmat går), så vil larvene utvikle seg tilvoksne biller. De vil parre seg, legge egg også er du i gang med din egen kultur! Legginn en epleskrott av og til slik at larvenefår noe fuktighet. Ikke gi dem vann, dakan melmaten mugne. En melbillekulturkan overleve selv om du glemmer å se tildem i flere uker - de er utrolig hardføre!Melormer er super mat til de fleste spurvefugler.Rødstrupene elsker slikt for. Detgjør også tamhøner, som sloss om godbitenehvis de blir bydd på melormer. Pass på nettinglokketslik at billene ikke kommer uti kjøkkenet ditt - der vil du neppe ønskedem velkommen!FUGLEVENNEN 7

Ei veninne av meg budde midt i Fyresdal sentrum ei tid. Ein dag vartdet slik eit bråk ute i ei stor bjørk nær huset. Då veninna mi såg ut, dreiveit skjærepar og flytta reiret sitt over i nabobjørka. Reiret hadde dei bygdsame våren. Dei var ganske høglytte og ”samtala” seg imellom heile tida.Dei held på heilt til dei hadde flytta heile reiret. Veninna mi fylgde meddei heile dagen, og undra seg stort over hva dette skulle vere godt for.Neste dag blas det opp ganske godt, og utpå dagen blas den store bjørkasom reiret vart flytta frå, ned. Så kan vi undre oss då, om dette skjæreparetvar ”synske”? Eller har nokon ei forklaring på hendinga?Bergit Husstøyl,Hauggrend, FyresdalHvorfor flyttet skjærene?Det er alltid vanskelig å trekke konklusjoner etter en slik engangshendelse. At bjørkablåste ned dagen etter at skjærene flyttet reiret, kan rett og slett skyldes en tilfeldighet.Men hvis treet først var såpass dårlig, så er det også fullt mulig at skjærene harmerket at det beveget seg på en ustabil måte. En fugl som sitter oppe i et bestemttre dag etter dag, vil raskt kjenne at treet beveger seg annerledes dersom det er likefør det detter ned, selv om ikke vi mennesker kan observere denne forskjellen. Atskjærene eller andre fugler skulle være ”synske” i den forstand vi ofte tenker på dettebegrepet, er lite trolig. Men fordi de kanskje sanser andre deler av verden enn hvavi legger merke til, kan deres evner kanskje i blant fortone seg noe ”overnaturlige”for oss mennesker.Når bør fuglekassene henges opp?Jeg har en fuglekasse, men denhenger ikke oppe i treet ennå midti februar. Jeg lurer på når det erbest å gjøre dette, og når er detfor sent å henge opp kassene? Etannet spørsmål som jeg lurer på erom fugleparasitter kan overleve i etfuglereir om vinteren?Heidi Maria,Sørli skoleSelv om gamle fuglereir blir liggende i enfuglekasse gjennom en svært kald vinter,så kan fuglelopper overleve i reiret. Nårvårsola varmer sitter de rundt flyvehulletog hopper på det første som dukker opp (ogdet kan være deg dersom du skal undersøkefuglekassa). Selv om fuglelopper kanbite én gang, er de ikke farlige. Dusj ogvask av klær gjør det av med dem.Fuglekasser bør helst henges opp innenutgangen av mars. Men selv dersom duhenger opp en kasse i midten av mai,Helt mot slutten av mai kan fuglene ta ibruk en nylig opphengt fuglekasse.kan en hullruger begynne å bygge i denbare et par dager etter. Det samme kan isjeldne tilfeller også skje med sent uthengteuglekasser.Foto: Roar Solheim.Hvilke hakkespetterlagersmier?Her jeg bor er det mye flaggspett, ogjeg har observert flere spettesmier. Iden forbindelse lurer jeg på om detbare er flaggspetten som lager dette,samt om tillagingen er medfødt ellertillært.På forhånd tusen takk !Med vennlig hilsenTrine Merethe KristiansenDette er et interessant spørsmål, hvorsvaret ikke er helt lett å gi. Det er i førsterekke hos flaggspett en ser at det lagesspettesmier, og det har sammenheng medat arten hakker ut frø fra kongler. Menhvitryggspett kan hakke ut hasselnøttkjernerfra hasselnøtter, og den fester nok ogsånøttene i en smie eller barksprekk for å fåtak på nøtta. I bokverket «Handbookof the birds of Europe, the MiddleEast and North Africa» står anført atevnen til å lage spettesmier er mest utviklethos flaggspett av fuglene i Dendrocoposslekten.Det betyr at også andre arter iflaggspett-gruppen må være i stand til ålage spettesmier. Det står videre at ungfuglerlett lærer dette, underforstått at detydeligvis må lære å gjøre det. Hvorvidtde lærer dette ved å observere sine foreldreeller andre, eldre flaggspetter, eller lærerdet gjennom prøving og feiling, ser ikkeut til å være kjent.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 6

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!