Fuglevennen

Kos deg med fuglene!Mange har blitt usikre, og noenhar også blitt redde på grunn av altoppstyret omkring fugleinfluensai løpet av våren. Fuglevenner spørom de kan fortsette å henge oppfuglekasser eller å mate fuglenedersom det er fare for at de kan hafugleinfluensa. Her er svaret et klartJA - bare fortsett å nyte fuglenesnærvær! Heng opp fuglekasser, sjekkhvem som tar dem i bruk og fortsettmed å mate fuglene. Selv dersom detskulle bli funnet en eller flere fugleri Norge som er døde på grunn avfugleinfluensa, så behøver du ikke åvære engstelig. Hvis du likevel vil tanoen forholdsregler, så er det viktigsteå vaske hendene når du har tatti fôringsplass eller fuglekasser. Dumå gjerne også fortsette å mate ender,svaner og andre våtmarksfugler.Også her er enkel håndhygiene envanlig og tilstrekkelig forholdsregel.Hos oss mennesker rammer influensaluftveiene. Hos fugl rammerderimot influensa mage- og tarmsystem.Det betyr at smitten spres medfuglenes ekskrementer. Det er derforat håndvask etter kontakt med fuglebrettog/eller fuglekasser er en enkelog grei forholdsregel. Selv ikke hvisdu skulle plukke opp en fugl som vardød av fugleinfluensa, ville faren forå bli smittet være spesielt stor hvis enutviser vanlig renslighet. Den størsterisikoen for å bli smittet av dennesykdommen finnes blant de folk someventuelt håndterer fjærkre i farmhvor sykdommen oppstår. Oppvirvletstøv fra fuglenes ekskrementerkan bringe smitten ned i lungene tilden som steller fuglene.Fugleinfluensa frinnes i mange u-like varianter, spesielt blant ender,svaner og andre vannfugl. Vanligvisblir de ikke spesielt syke av disse«snille» influensaformene. Det erhelst når tamhøns i farm smittes avslike varianter av fugleinfluensa atFUGLEVENNEN 4Tam måke på terrassen - et møte til gledebåde for fugl og folk. Attpå til er gråmåkaringmerket, og koden kan leses av!sykdommen raskt kan endre seg ogbli aggressiv, dvs. farlig for fugleneslik at mange dør. Mens dette kanvære dødelig for alle fuglene i enhønseflokk, rammer det vanligvisbare noen individer blant villfugl.Mange av utbruddene av agressivfugleinfluensa blant ville fugler skyldestrolig at sykdommen er spredt viavår frakt av tamhøns. For eksempelfraktes det store mengder høns fraAsia til bl. a. Tyrkia, hvor fugleinfluensaenble påvist hos svaner vedstarten av dette året.Gjennom aviser og TV har det blitthevdet at fugleinfluensaen troligogså vil nå Norge når trekkfugleneankommer. I følge svenske medisinogfuglekyndige folk er det trolig detmotsatte som skjer, nemlig at smittefarensynker. Det skyldes at faren forat fugl skal smitte hverandre synkernår de forlater sine vinterkvarter. Dasprer de seg ut i enkelte leveområder,og kontakten mellom de enkelte fugleneblir rett og slett svært liten.Dette betyr at det er god grunn til åglede seg over trekkfuglenes tilbakekomst,nå som før, uten å engste segfor skrekkscenarier som fra tid til annenmåtte dukke opp i våre medier.Ha en God Fuglerik Vår!RoarFoto: Roar Solheim.InnholdsideÅrets fugl - terne 2-3Leder; kos deg med fuglene! 4Tid for stærkasser 5Spørsmål og svar 6-7Unge fuglevenner 8Slik forer du fasaner 9Tema: svaler 10-13Lag rugekasse for trekryper 14-15Bli kjent med terna 16-17Hvor bøndene lærer vipevern 18-19Mine fuglesider 20-21Når fugler dør 22NorskFuglevennenOrnitologiskFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noForeningRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd.lærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildescanning, layout og uttegning:Roar SolheimFoto omslagssider:Forside: Låvesvale: Torbjørn Martinsen.Bakside: Stær ved reirhull. Jon Bekken.Fuglevennen 2006 årg.3 nr 1.ISSN 1504-0623