Fuglevennen

FuglevennenDin naturkontakt Vår 2006Tema:SvalerLag en trekryperkasse

Årets fugl -Terne

Sol, sommer, kyst - og terner! Slik er idyllen i manges minner, men i virkeligheten får ternenestadig større vanskeligheter langs kystene våre. Det er uvanlig at makrellternene kan sitte fredeligi kolonien sin som her, med halvstore unger i godt hold. Økt båttrafikk og menneskelig ferdselforstyrrer ternene slik at de til slutt forsvinner fra sine gamle reirholmer. Sviktende tilgang på småfisk er et annet problem.Ternene er trekkfugler, som overvintrer langs kysten av Vest-og Sør-Afrika. Men en del rødnebbternerflyr helt til iskanten rundt Antarktis for å jakte fisk og krepsdyr. Rødnebbterna har det lengstetrekket av verdens fugler, fra Arktis til Antarktis og tilbake, hvert år!Folk flest snakker om terna, men egentlig dreier det seg om to arter. Rødnebbterne og makrellterneer nemlig såpass like at selv mange ornitologer kan ha vanskelig for å skille dem fra hverandre vedførste øyekast. Derfor har heller ikke NOF skilt mellom de to artene ved valget av årets fugl, ogbare samlet dem begge under betegnelsen terne.Foto: Bjørn Vidar Olsson.

Kos deg med fuglene!Mange har blitt usikre, og noenhar også blitt redde på grunn av altoppstyret omkring fugleinfluensai løpet av våren. Fuglevenner spørom de kan fortsette å henge oppfuglekasser eller å mate fuglenedersom det er fare for at de kan hafugleinfluensa. Her er svaret et klartJA - bare fortsett å nyte fuglenesnærvær! Heng opp fuglekasser, sjekkhvem som tar dem i bruk og fortsettmed å mate fuglene. Selv dersom detskulle bli funnet en eller flere fugleri Norge som er døde på grunn avfugleinfluensa, så behøver du ikke åvære engstelig. Hvis du likevel vil tanoen forholdsregler, så er det viktigsteå vaske hendene når du har tatti fôringsplass eller fuglekasser. Dumå gjerne også fortsette å mate ender,svaner og andre våtmarksfugler.Også her er enkel håndhygiene envanlig og tilstrekkelig forholdsregel.Hos oss mennesker rammer influensaluftveiene. Hos fugl rammerderimot influensa mage- og tarmsystem.Det betyr at smitten spres medfuglenes ekskrementer. Det er derforat håndvask etter kontakt med fuglebrettog/eller fuglekasser er en enkelog grei forholdsregel. Selv ikke hvisdu skulle plukke opp en fugl som vardød av fugleinfluensa, ville faren forå bli smittet være spesielt stor hvis enutviser vanlig renslighet. Den størsterisikoen for å bli smittet av dennesykdommen finnes blant de folk someventuelt håndterer fjærkre i farmhvor sykdommen oppstår. Oppvirvletstøv fra fuglenes ekskrementerkan bringe smitten ned i lungene tilden som steller fuglene.Fugleinfluensa frinnes i mange u-like varianter, spesielt blant ender,svaner og andre vannfugl. Vanligvisblir de ikke spesielt syke av disse«snille» influensaformene. Det erhelst når tamhøns i farm smittes avslike varianter av fugleinfluensa atFUGLEVENNEN 4Tam måke på terrassen - et møte til gledebåde for fugl og folk. Attpå til er gråmåkaringmerket, og koden kan leses av!sykdommen raskt kan endre seg ogbli aggressiv, dvs. farlig for fugleneslik at mange dør. Mens dette kanvære dødelig for alle fuglene i enhønseflokk, rammer det vanligvisbare noen individer blant villfugl.Mange av utbruddene av agressivfugleinfluensa blant ville fugler skyldestrolig at sykdommen er spredt viavår frakt av tamhøns. For eksempelfraktes det store mengder høns fraAsia til bl. a. Tyrkia, hvor fugleinfluensaenble påvist hos svaner vedstarten av dette året.Gjennom aviser og TV har det blitthevdet at fugleinfluensaen troligogså vil nå Norge når trekkfugleneankommer. I følge svenske medisinogfuglekyndige folk er det trolig detmotsatte som skjer, nemlig at smittefarensynker. Det skyldes at faren forat fugl skal smitte hverandre synkernår de forlater sine vinterkvarter. Dasprer de seg ut i enkelte leveområder,og kontakten mellom de enkelte fugleneblir rett og slett svært liten.Dette betyr at det er god grunn til åglede seg over trekkfuglenes tilbakekomst,nå som før, uten å engste segfor skrekkscenarier som fra tid til annenmåtte dukke opp i våre medier.Ha en God Fuglerik Vår!RoarFoto: Roar Solheim.InnholdsideÅrets fugl - terne 2-3Leder; kos deg med fuglene! 4Tid for stærkasser 5Spørsmål og svar 6-7Unge fuglevenner 8Slik forer du fasaner 9Tema: svaler 10-13Lag rugekasse for trekryper 14-15Bli kjent med terna 16-17Hvor bøndene lærer vipevern 18-19Mine fuglesider 20-21Når fugler dør 22NorskFuglevennenOrnitologiskFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noForeningRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd.lærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildescanning, layout og uttegning:Roar SolheimFoto omslagssider:Forside: Låvesvale: Torbjørn Martinsen.Bakside: Stær ved reirhull. Jon Bekken.Fuglevennen 2006 årg.3 nr 1.ISSN 1504-0623

Tid for stærkasserFoto: Eivind Furset.Stæren synger fra en seljebusk.Dette er min kasse - pell deg vekk!Foto: Eivind Furset.Foto: Eivind Furset.Stærens ankomst er ett av de mestkjente og omtalte vårtegn rundtomkring i Norges land. Når de førstestærene synger fra TV-antenner,hustak og trær er folk ikke lengeri tvil - våren ER her. Men de siste10-15 årene har stæren mange stedergått merkbart tilbake i antall. Det erikke alltid lett å fastslå hva som er årsakentil slike endringer. For stær-enkan det skyldes flere forhold. Færreområder hvor stæren kan finnemat er én mulig årsak, og dette kanEn fullvoksen stærunge titter ut fra reirhullet,klar til å møte en ny verden.ramme stær både på hekkeplassenei Norge og på overvintringsstederlenger sør i Europa. En annen muligårsak kan være færre trær med hakkespetthulleller hus med sprekkerog nisjer hvor stæren kan plasserereiret sitt.Du kan hjelpe stæren med å henge utstærkasser. En stærkasse med indremål på ca 12x15 cm, 30 cm høyde oghulldiameter på 4,5 cm vil tilfredsstillede fleste stærer. Heng kassene3-5 meter over bakken i trær, stolpereller på husvegg. Noen gangerkan stær hekke i små kolonier, medflere reir nær hverandre. Stærkasserkan derfor henges i trær med 5-10meters innbyrdes avstand. Kassenebør lages slik at lokket kan åpnes,for de bør alltid renses om høstenetter endt hekking. Mange stærreirblir nemlig svært «grisete» i løpet avhekkesesongen, med mudder, støvog fugleskitt. Stærkassene er ogsåvelegnede reirplasser for kjøttmeis,svarthvitfluesnapper, vendehals ognoen andre hullrugere. Til og medtårnseilere kan benytte det forlattestærreiret til å hekke i.Stæren går omkring på bakken ogplukker insekter, mark og andresmåkryp. Den er derfor avhengigav at det finnes jorder, enger, gressplenereller andre områder medkortvokste planter i nærheten avreirplassen for å kunne finne nokmat til ungene sine. Prøv deg frammed kasser på forskjellige steder, ogsend gjerne noen ord til Fuglevennenom resultatene fra dine egnestærkasser.FUGLEVENNEN 5

Ei veninne av meg budde midt i Fyresdal sentrum ei tid. Ein dag vartdet slik eit bråk ute i ei stor bjørk nær huset. Då veninna mi såg ut, dreiveit skjærepar og flytta reiret sitt over i nabobjørka. Reiret hadde dei bygdsame våren. Dei var ganske høglytte og ”samtala” seg imellom heile tida.Dei held på heilt til dei hadde flytta heile reiret. Veninna mi fylgde meddei heile dagen, og undra seg stort over hva dette skulle vere godt for.Neste dag blas det opp ganske godt, og utpå dagen blas den store bjørkasom reiret vart flytta frå, ned. Så kan vi undre oss då, om dette skjæreparetvar ”synske”? Eller har nokon ei forklaring på hendinga?Bergit Husstøyl,Hauggrend, FyresdalHvorfor flyttet skjærene?Det er alltid vanskelig å trekke konklusjoner etter en slik engangshendelse. At bjørkablåste ned dagen etter at skjærene flyttet reiret, kan rett og slett skyldes en tilfeldighet.Men hvis treet først var såpass dårlig, så er det også fullt mulig at skjærene harmerket at det beveget seg på en ustabil måte. En fugl som sitter oppe i et bestemttre dag etter dag, vil raskt kjenne at treet beveger seg annerledes dersom det er likefør det detter ned, selv om ikke vi mennesker kan observere denne forskjellen. Atskjærene eller andre fugler skulle være ”synske” i den forstand vi ofte tenker på dettebegrepet, er lite trolig. Men fordi de kanskje sanser andre deler av verden enn hvavi legger merke til, kan deres evner kanskje i blant fortone seg noe ”overnaturlige”for oss mennesker.Når bør fuglekassene henges opp?Jeg har en fuglekasse, men denhenger ikke oppe i treet ennå midti februar. Jeg lurer på når det erbest å gjøre dette, og når er detfor sent å henge opp kassene? Etannet spørsmål som jeg lurer på erom fugleparasitter kan overleve i etfuglereir om vinteren?Heidi Maria,Sørli skoleSelv om gamle fuglereir blir liggende i enfuglekasse gjennom en svært kald vinter,så kan fuglelopper overleve i reiret. Nårvårsola varmer sitter de rundt flyvehulletog hopper på det første som dukker opp (ogdet kan være deg dersom du skal undersøkefuglekassa). Selv om fuglelopper kanbite én gang, er de ikke farlige. Dusj ogvask av klær gjør det av med dem.Fuglekasser bør helst henges opp innenutgangen av mars. Men selv dersom duhenger opp en kasse i midten av mai,Helt mot slutten av mai kan fuglene ta ibruk en nylig opphengt fuglekasse.kan en hullruger begynne å bygge i denbare et par dager etter. Det samme kan isjeldne tilfeller også skje med sent uthengteuglekasser.Foto: Roar Solheim.Hvilke hakkespetterlagersmier?Her jeg bor er det mye flaggspett, ogjeg har observert flere spettesmier. Iden forbindelse lurer jeg på om detbare er flaggspetten som lager dette,samt om tillagingen er medfødt ellertillært.På forhånd tusen takk !Med vennlig hilsenTrine Merethe KristiansenDette er et interessant spørsmål, hvorsvaret ikke er helt lett å gi. Det er i førsterekke hos flaggspett en ser at det lagesspettesmier, og det har sammenheng medat arten hakker ut frø fra kongler. Menhvitryggspett kan hakke ut hasselnøttkjernerfra hasselnøtter, og den fester nok ogsånøttene i en smie eller barksprekk for å fåtak på nøtta. I bokverket «Handbookof the birds of Europe, the MiddleEast and North Africa» står anført atevnen til å lage spettesmier er mest utviklethos flaggspett av fuglene i Dendrocoposslekten.Det betyr at også andre arter iflaggspett-gruppen må være i stand til ålage spettesmier. Det står videre at ungfuglerlett lærer dette, underforstått at detydeligvis må lære å gjøre det. Hvorvidtde lærer dette ved å observere sine foreldreeller andre, eldre flaggspetter, eller lærerdet gjennom prøving og feiling, ser ikkeut til å være kjent.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 6

Utsultede kattuglerSpørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Svarer dennegangen er Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Denne kattugla var så utsultet at den ikke klarte å lette da den slo ned på en død fuglsom ble kastet ut til den bak Agder naturmuseum i mars i år. Ugla ble satt i et stortbur og foret opp et par uker før den kunne slippes ut igjen.I begynnelsen av mars fant farenmin en forfrossen ugle i Frognerparkeni Oslo. Den hadde isklumperpå føttene, og klarte ikke å bevegeseg. Han tok den med hjem, og daisklumpene tinte, fant han resterav en trost i klørne. Vi var usikrepå hva slags ugle det var, men denhadde brune øyne og var sikkert20 cm høy. Jeg tipper at det var enkattugle. Den hadde masse dun, såjeg tror det var en unge. Foreløpiger den innendørs og blir matet medrå kylling. Den kan nok ikke fly, forden ble sittende i fire timer da farenmin tok den med utendørs for å seom den ville dra avsted. Hva er bestå gjøre? Skal vi ta den med tilbakedit den ble funnet og håpe at morentar seg av den igjen, eller skal vi foreden opp og vente til den er klar tilå fly selv?StineDette er ganske sikkert en kattugle (mørkeøyne), men det er neppe en unge så tidligsom i mars (selv om det kan skje). Troliger det en ungfugl født i fjor (2005). Iovergangen februar-mars i år var det sværtkaldt og mye snø over hele Sør-Østlandet,og mange kattugler sultet ihjel. Den fuglendere fant var sannsynligvis så svekket atden ikke klarte å fly avsted. Hvis en finnerslike fugler, bør en kontakte fuglefolk forå få hjelp. Uglene spiser rent kjøtt, mentrenger hele byttedyr for å kunne gulpeopp boller med ufordøyde rester i blant. Imai kan en finne kattugleunger som ikkekan fly ennå. Disse bør få sitte i fred,siden foreldrefuglene mater dem med jevnemellomrom.Fuglekasser og fugleinfluensaKan jeg fortsette med å henge oppfuglekasser i år hvis fugleinfluensaenkan komme til Norge?Lars ErikJa, det kan du trygt gjøre uten frykt! Hvisdu vil ta noen forsiktighetsregler, så kandu bruke gummihansker når du skalrenske ut kassene om høsten. Kos deg medfuglene som før!Melormer sommeiseforI Rob Humes Fuglehåndboken stårdet at melormer skal være slik engenial meisemiddag. Det står ogsåat de kan kjøpes levende, og at de erlette å ale opp selv. Kan dere hjelpemeg med litt informasjon om hvorjeg kan få kjøpt slike melormer, oghvordan jeg kan ale dem opp?Vennlig hilsenTorben Grue, OsloMelormer er larvene til melbiller (brune,ca 1 cm lange biller). De kan kjøpes i defleste dyrebutikker (som for til kjæledyr).Hvis du legger larvene i et glassbur medfinmasket fluenettinglokk, opprevne biterav eggekartong, brødsmuler, knekkebrød,flatbrød, havregryn og lignende (alt av tørrmelmat går), så vil larvene utvikle seg tilvoksne biller. De vil parre seg, legge egg også er du i gang med din egen kultur! Legginn en epleskrott av og til slik at larvenefår noe fuktighet. Ikke gi dem vann, dakan melmaten mugne. En melbillekulturkan overleve selv om du glemmer å se tildem i flere uker - de er utrolig hardføre!Melormer er super mat til de fleste spurvefugler.Rødstrupene elsker slikt for. Detgjør også tamhøner, som sloss om godbitenehvis de blir bydd på melormer. Pass på nettinglokketslik at billene ikke kommer uti kjøkkenet ditt - der vil du neppe ønskedem velkommen!FUGLEVENNEN 7

Unge fuglevenner medringmerkingsopplevelserTil Fuglevennen,Vi er to tvillingjenter på 9 år fra Surnadal, og vi har lestFuglevennen fra starten av. Fint blad, men vi synes detkommer alt for sjeldent! Vi er ordentlige fuglevenner,og har hver vår bok som vi krysser av fugler i. I sommerhar vi blant annet vært med og ringmerket kattugler(både voksen og unger), perleugle- og hønsehaukunger.For første gang har vi også vært med og fanget og ringmerketsmålomunger, noe som var veldig morsomt. Vihar også fått være med under nettfangst av småfuglerfor ringmerking.Takk for et veldig fint blad!Marit og Sol HoltenSurnadalSol (til venstre) og Marit Holten med to smålomunger som skalringmerkes.Sol og Marit har sendt med hver sin tegning til Fuglevennen.Kattugleungen over er tegnet av Sol, mens Marit har tegnetknoppsvanen under.Sol og Marit!Takk for tegninger, bilde og fugleberetning til Fuglevennen! Detbåde høres og ser ut som om dere allerede har fått oppleve myespennende og uvanlig i fuglenes verden, siden dere er så heldigeå kunne bli med en som har lov til å ringmerke fugl. Kanskjehar dere tilgang til kikkert og teleskop - da vil dere kunneoppleve fugl som er lenger unna dere også. Lykke til videre medfugleinteressen!Red. RoarFUGLEVENNEN 8

Foto: Trond Vidar Vedum.Slik forer du fasanerFasan var opprinnelig en fugl som var utbredt i Sørøst – Russland og i Asia.Senere er fuglen satt ut mange steder i verden. I Norge ble fasan førstegang satt ut i Bærum 1875-76. Senere er det satt ut fasaner over store delerav Sør-Østlandet. Hvis du bor i et område der fasan har klart å etablereseg som hekkefugl, kan du oppleve at den oppsøker foringsplassen din påjakt etter mat. Terje Hagen som bor på Hamar har i mange år satt ut foringsautomaterfor fasan, og i løpet av vinteren spiser fasanenene mye korn.Han forteller til Fuglevennen at han har fått tak i noen plastdunker medlokk som tar ca.100 liter. I bunnen av dunken borer han et hull ved hjelpav en drill og setter inn en metallfjær. Når fasanene hakker på denne fjæra,så drysser det ut korn. Fuglene plukker opp kornet fra bakken. På dennemåten blir det minimalt med korn som går til spille. Terje Hagen lager treben på dunken ved hjelp av trykkimpregnerte planker (dimensjon 2”/3”).Disse skjærer han skrått til og fester dem med gjennomgående skruer. Daspriker beina litt ut og dunken står støtt. Fasanene har god plass underdunken. Han plasserer dunken nær noen graner eller tette busker. Fasaneneføler seg tryggere der og blir ikke så lett oppdaget av hønsehauk. Hvete ergod mat for fasaner. I løpet av vinteren spiser fasanene på Hedemarkenmange sekker med hvete.Over: Terje Hagen med foringstønne avplast. Under viser han hvordan korn spruterut når fasanene hakker på skruen.Foto: Trond Vidar Vedum.Foto: Roar Solheim.Fasanhanen (over) er en fargesterk gjesti villastrøkene, mens hunnfuglen (under)har gode kamuflasjefarger.Foto: Roar Solheim.Vil du lage en fasanforer og ønsker mer informasjon, kan du kontakteTerje Hagen tlf. 95 18 25 18. Fjæra som festes under dunken kandu bestille ved å kontakte Knut Amundsen tlf. 91 53 45 47 (GamleHobølsvei 39, 1550 Hølen).FUGLEVENNEN 9

En svale gjør ingen sommer,men kan du tenke deg ensommer uten svaler?Svalene hører sommeren til der de suser gjennom lufta medkvitring og høye rop. Men den folkelige betegnelsen «svale»omfatter flere arter enn mange er klar over. Den som lagermest lyd er tårnseileren. Selv om den ligner på svalene, såtilhører den en egen fuglegruppe kalt seilere. De er flygespesialistersom både sover og parrer seg mens de er på vingene!Og havner de på bakken, er de som regel dødsdømte fordi deikke klarer å lette ved egen hjelp. I slutten av mai ankommerde Sør-Norge, og flyr i susende fart mellom høyhus og overhustak. Når tårnseilernes kvasse skrik skjærer gjennom lufta,vet du at sommeren har begynt...Det finnes tre arter svaler i Norge. Her kan du se hvordan duskal skille dem fra hverandre.Foto: Ingvar Grastveit.Godt beskyttet under taksteineller takplater leggertårnseileren sine to hvite egg.Den bygger ikke reir selv,men bruker helst et gammeltgråspurvreir. Tårnseilere kanogså hekke i stærkasser.FUGLEVENNEN 10

Disse svalene hekker i NorgeFoto: Ingvar Grastveit.Lange, trådformedeytre stjertfjærLåvesvale Taksvale SandsvaleBlåsvarthode og mursteinsrødstrupeTydelig hvitt feltover stjertenHvitstrupeFoto: Ingvar Grastveit.EnestebrunesvaleBruntbrystbåndBrun/mørkoverstjertenFoto: Ingvar Grastveit.Foto: Ingvar Grastveit.Svalene er spurvefugler som ertilpasset et liv i lufta. De har spissevinger og er gode flygere. Beina erkorte, men de har ikke mistet evnentil å lande på bakken eller å lette fraflat grunn. De kan gripe om greinerog ledninger, og sitter derfor likandre spurvefugler når de hviler.Svalene har små, spinkle nebb, mengapet er stort slik at de kan snappeinsekter i lufta. Alle artene er trekkfuglersom holder til i tropisk AfrikaKulturlandskapets fuglerFordi svalene er insektspisere avrang, trives de ekstra godt der hvordet finnes husdyr. Kumøkk er matfor fluer og sndre småkryp, og svalenejakter på disse. I tillegg er låverog store gårdsbygninger ypperligesteder hvor låvesvale og taksvale kanplassere reirene sine i sikkerhet motfor eksempel rovfugler. Når beitedyrsom kuer og hester forsvinner ogenglandskapet gror igjen, forsvinnersvalenes jaktmarker. Husdyrbondener derfor en av svalenes beste venner.om vinteren. Alt i slutten av aprilkan de første låvesvalene dukke oppi Sør-Norge, og snart følger taksvalerog sandsvaler etter.... og i tillegg har vitårnseilerenRovfuglaktig «kam» overøyetLitenebb, menstort gapTårnseileren kan på nært hold minneom en liten rovfugl. Ungfugler somhavner på bakken, blir faktisk mistolketsom rovfugler. De trengerhjelp for å komme seg på vingene.Hvis de ikke er skadet, kan du kasteslike fugler opp i lufta, så flyr de!Helmørk (nesten svart) fuglmed svakt lyserestrupeKløftetstjertLange,smale ogbuede vingerFoto: Ingvar Grastveit. Foto: Jon Bekken.FUGLEVENNEN 11

«Når svalene flyr lavt, blir det regn»,sa folk tidligere. I dag ser de flestepå værvarslene i TV, men svaleneskobling til værforandringer kan vifremdeles overvære. Forklaringenligger i at svalene fanger insektersom svever med vinden. Ved høytrykkstiger varm luft opp og trekkerinsektene med seg høyt til værs.Svalene følger etter. Ved lavtrykkkommer gjerne kald luft sigende, ogda presses insektene ned. Dette erårsaken til at svalene jakter lavt overbakken før det blir regnvær. Mensvaler KAN også jakte lavt utenat det er utsikt for regn. Det skjernår sola varmer opp mørke felterpå bakken (som f. eks. asfalt på envei!). Da blir det varmere luft nærVarsler svalene været?Ringmerking avslører svalenes trekkruterOm høsten samles låvesvalene vedtakrørbevokste vann. I Bergen harStein Byrkjeland (bildet under) ogIngvar Grastveit fanget og ringmerketlåvesvaler i mange år. De harogså fulgt dem til vinterkvarterene.I en hage midt inne i Sør-Afrikahar de kontrollert låvesvaler fra enrekke steder i Sør-Norge. De harEn tårnseiler som ble fanget for å ringmerkes,hadde en bolle av insekter ogedderkopper i gapet. Her er småkrypeneløst fra hverandre i vann. Svalene jakterde samme småkrypene, og samler dem tilen klump i gapet før de flyr for å mateungene sine.bakken, og svalene jakter insekter iogså funnet låvesvaler som var ringmerketi Sverige, Danmark, Finland,England, Tyskland og Polen!Mens låvesvalene flyr til Sør-Afrika,holder sandsvalene seg i Afrikanord for ekvator. Taksvalene flyrogså til den sørlige delen av Afrika,men deres trekk og vinterkvarterer ennå ikke så godt kjent som låvesvalenes.Foto: Jon Bekken.disse «luftlommene». Om kveldenkan du se dette når svaler og tårnseilerejakter lavt over bilveier, medfare for å bli kjørt ihjel.I varme somre kan svalene få alleungene på vingene, som låvesvalekulletunder. En regnfull og kaldsommer kan derimot bety at svært fåsvaler får fram unger det året.Før fuglenes trekk var kjent troddefolk at svalene forsvant ned i mudderetpå bunnen av vann om høsten.Det var kanskje ikke så underlig,siden folk så store svaleflokker itakrørskogene om kvelden, og morgenenetter var fuglene helt borte.Hva skulle folk ellers tro?Foto: Roar Solheim.Foto: Jon Bekken.Foto: Ingvar Grastveit.FUGLEVENNEN 12

Foto: Jon Bekken.Foto: Roar Solheim.Sandsvala -en tunnellgraverSandsvalene har valgt å gjemme reirenesine langt inne i bakken. Degraver lange hull inn i sandbanker.Slike finner de langs elver som graveri sandholdig jord, eller i grustak.Sandsvalene hekker i koloni, dvs.mange fugler graver reir ved siden avhverandre. En slik koloni kan flyttefra ett år til et annet, men ofte kandet være vanskelig for sandsvalene åfinne egnede reirsteder. Nå har noenfuglefolk begynt å lage kunstigesandsvalekolonier. Det vil vi omtalei et senere Fuglevenn-hefte.Foto: Gunnar Numme.Reir av mudder og stråBåde taksvale og låvesvale byggerreirene sine av våt jord, leire ogmudder. Mens taksvala (under) mestbygger av mudder, bruker låvesvala(under til høyre) ofte mer strå ogplanter i reiret. Taksvalene hekketopprinnelig i bergvegger, menhar funnet ut at våre bygninger erypperlige til å feste reir på. Ogsålåvesvalene bruker våre bygningersom reirsted. Som navnet sier, erdet helst åpne låver og uthus somegner seg. kitter reiret fast oppundertak og utspring, og gjerne mangereir ved siden av hverandre (bildetover). Selv om flere par låvesvalerkan hekke i én låve, så ligger reirenevanligvis noe mer spredt. Forå unngå fugleskitt langs husveggenfra taksvalene, kan du montere entverrliggende planke et stykke underreirene som kan fange opp skiten.Foto: Frode N. Bye. Foto: Trond Vidar Vedum. Foto: Trond Vidar Vedum.FUGLEVENNEN 13

UtfordringenTekst:Trond Vidar VedumLag rugekassefor trekryperFoto: Jon Bekken. Foto: Villen Vedeler.Av og til kan trekryperen la seg fristeav fett på forplassen (over). Trekryperenpleier å gjemme reiret sitt i sprekker itrær eller bak løse barkflak (begge bildeneFUGLEVENNEN 14Har du lyst til å få en leieboer littutenom det vanlige? Da kan dulage en hekkekasse for trekryper.Trekryperen trives best i lavlandeti både bar- og løvskog. I Sør-Norge er den forholdsvis vanligi bar-skogsmiljøer på Østlandetog i Trøndelag, men fuglen finnesogså langs kysten i alle fall tilTroms fylke.Trekryperen har en brunspragletefjærdrakt og et kakakteristisk, nedoverbøydnebb. Navnet trekryperhenspeiler på måten fuglen søkernæring. Den begynner som regelnederst på en trestamme og bevegerseg oppover, noen ganger i spiralrundt treet. Når den når toppenav treet, flyr den ned til rota påneste tre og tar en ny klatrerunde.Trekryperen har kraftige klatreføttermed skarpe klør. Disse gjør atfug-len får lett tak trestammen.Den sitter på stammen omtrentsom en hakkespett, med stjertensom støtte mot trestammen. Derforer også trekryperens stjertfjærstivere enn hos andre spurvefugler– ikke ulikt stjerten hos hakkespettene.Trekryperen bygger normalt reirunder løse barkflak, i sprekker iFoto: Trond Vedum.trestammer eller for eksempel ihulrom i ei rotvelte. Selv om trekryperekan hekke i fuglekasserav stærkassetypen, så er de myelettere å få som kassebrukere hvisdu lager spesialkasser til dem. Fuglener svært tillitsfull, og du kanobservere den på noen få metersavstand.Hvis du vil hjelpe trekryperenog få noen fine naturopplevelsermed denne arten, så går du framslik: En hul trekubbe på ca. 40 cmer et godt utgangspunkt som dukan lage to kasser av. Del kubbendiagon-alt slik du ser vi hargjort på fotografiet (neste side).Hul kubben ut innvendig. Brukstemjern (huljern). Trekryperkassakan lages på to måter. Den kanskrå oppover, med et tak på toppen,eller den kan skrå nedover,med et bordstykke som bunn.Her er det den oppoverskrånendetypen som er vist. Denne typenser ut til å være mindre attraktivfor bl. a. svartmeis, og kassa blirdermed mer eksklusivt beregnetpå trekryper.Lag et lokk som blir seende ut somen halvmåne. Både kassa og lokketmå utformes slik at de slutter innmot trestammen. For å få til dette,kan det være lurt å ha en hoggestabbeeller en stammekubbe somdu kan prøve kassa mot. Inngangshulletlager du halvmåneformet på3x2 cm. Lag ett på hver side avkassa; det er praktisk for fuglene.Når ungene er små, varmer gjerneden ene fuglen ungene til den andrekikker inn gjennom hullet. Det ertrangt i kassa, og med to åpningerkan den andre fuglen smette ut det

Foto: Roar Solheim.Et huljern er god hjelp for å hule ut dehalve kubbene som skal bli trekryperkasser.andre inngangshullet. Trekryperenforetrekker trange kasser. Får dusvartmeis i trekryperkassa er detet tegn på at du har laget kassa forromslig.Vår erfaring med trekryper er frabarskogsmiljøer på Østlandet. Herbør trekryperkassene henges oppi grov, eldre barskog. Heng kassenepå trestammen ca. 1,5 meterover bakken. Da er det lett å følgemed på trekryperens familieliv.For å få festet kassa godt kan duskjære to dype spor med sag somståltråden kan presses inn i. Dukan også bruke nettingkrampe somståltråden trekkes gjennom som enekstra sikring.Den ferdige trekryperkassa er festet med ståltråd rundt trestammen. Merk trepinnensom strammer tråden. Lokket er belagt med takpapp. Den buler opp over en kloss somskjøter to bordbiter sammen.så du kan faktisk nøye deg med åbetrakte dem på kort hold. Sett degpå en stubbe 4-5 m fra kassa. Dakan du studere fuglene i ro og makmens de forer ungene sine.Trekryperen er tidlig ute medeggleggingen. Det er derfor lurt åsette opp kassene allerede innenutgangen av mars.Trekryperen har ofte to kull i løpetav våren. Hunnen kan starte oppmed det andre kullet før ungenehar fløyet ut fra den første reirplassen.Et tips kan derfor være å setteopp ei kasse ca. 50-100 meter unnaden første hekkeplassen. Hvis duer heldig, flytter trekryperen overtil den nye kassa og produserer kullnummer to.Send oss gjerne noen ord hvis dulykkes med å få trekryper i kasser,og om de erfaringene du gjør!Foto: Roar Solheim.Når det er unger i kassene, må duikke falle for fristelsen til å åpnekassa. Fugleungene sitter gjerne påtrestammen inne i kassa, og storeunger kan raskt smette ut av kassaog oppover stammen. Disse kandet være vanskelig å få tak i. Kassetypenmed lokk gir litt større mulighetfor å kikke ned i kassa uten åmåtte løsne kassa fra trestammen.Trekryperne er svært tillitsfulle,Foto: Trond Vedum.Trekryperen på vei inn med mat.Foto: Trond Vedum.FUGLEVENNEN 15

Foto: Bjørn Vidar Olsson.Makrellterneoransjerødt nebbmed sortspissblodrødt nebbvanligvis utensort spissRødnebbterneFoto: Asbjørn Lie.ytre stjertfjærkortere enn hosrødnebbternelystgråttbrysttydeliggrått brystsvært langeytre stjertfjærsvært korte beinFoto: Halvor Sørhuus.Bli kjentmed terna!Makrellterne og rødnebbterne erde to terneartene du vanligvis møteri Norge. Som du ser av bildene,så er de svært like. Du skal se demunder gode forhold for å være sikkerpå hvilken art du ser.Ternene er fiskespisere. De jakterpå små fisk ved å stupe ned i vannet.Som regel flyr de fram ogtilbake over vannet under søk etterfisk. De kan også «stille» i luftafør de stuper ned, omtrent lik entårnfalk.Makrellterne,ungfuglerhvitt pannefeltbrune eller mørkeflekker på oversidenTernene gir mye lyd fra seg, og bidrar tydelig til å gi kysten en egen stemning. Her et makrellternepar.Foto: Jørn Johnsrud.FUGLEVENNEN 16

Ternene er smekre og elegante flygere, som disse nærstudiene av rødnebbterne (over) og makrellterne (under) viser.Foto: Gunnar Numme.Foto: Bjørn Vidar Olsson.FUGLEVENNEN 17

Hvor bøndene lærervipe-vernTekst:Anders Bjordalhar de siste årene vært dårligere,og i fjor hekket det rundt et titallspar ved skolen.Foto: Ingvar Grastveit.Vipa er en kulturlandskapsfuglsom er i tilbakegang. Dagensmoderne og rasjonelle jordbrukhar fått en negativ virkning påbestanden. Fórhøsteren er troligden enkeltfaktoren i jordbruketsom har gjort størst utslag. I tillegggjødsler en mer intensivtmed kunstgjødsel og husdyrgjødselnå enn før. Dette førertil at en slår oftere. I tillegg gåren del unger og egg også taptnår en sprer gylle (bløt husdyrmøkk),fordi både egg og ungerblir kjølt ned. Disse faktorenesammen med en del lokale (f.eks. omlegging fra husdyrproduksjontil kornproduksjon påØstlandet) har gjort at vipa harfått problemer med å få fram unger.Dette regnes som hovedårsaken tilat bestanden er i tilbakegang. Dennors-ke hekkebestanden ble i følgeNorsk Fugleatlas i 1994 oppgitt tilå være 60.000 par.Ved Stend jordbruksskole i Bergenhar skolen i årevis merket opp reirog tatt hensyn til vipene ved jordarbeiding.Vipetaksering inngår i dagsom en fast del av undervisningen.Skolen har en stor maskinpark,og driver et rasjonelt og effektivtjordbruk. Hvis skolen ikke haddetatt hensyn til vipene hadde troligbestanden i dag vært sjanseløs. 2002var det beste vipeåret, da ble detmerket opp hele 55 reir. DessverreJeg var elev ved skolen i 1998-2001, og i denne perioden lærtejeg mye om vipas hekkebiologi.Etter en lang vinter er det enfantastisk opplevelse å se og hørevipas fluktspill over Stendmarkene.Noen uker etter at vipeneer ankommet og har dannet par,starter eggleggingen. Omtrentsamtidig begynner den travle våronna.Arbeidsøktene ved skolener styrt i økter på 4 skoletimer.Disse blir forsøkt lagt til periodermed oppholdsvær slik at enunngår unødvendig nedkjølingav vipeeggene. Før en starterpløying av jorder, gjennomførerde ulike klassene registrering ogtaksering av vipene på det aktuellejordstykket som skal pløyes.Når reiret er lokalisert, merkesdette opp med en pinne. En leggerså en metallplate dekket medjord forsiktig under reiret. Når ensenere skal pløye eller harve, flyttesmetallplaten med reiret oppåforsiktig til side slik at en unngårå kjøre ned reiret. Deretter flyttesreiret tilbake.FUGLEVENNEN 18

De øvrige vipereirene ved skolenmerkes på samme måte med enpinne. Når en skal kjøre ut gjødselnoen uker senere, dekkes reirenemed en boks for å unngå tilgrisingmed husdyrgjødsel. Dekslene blirfjernet snarest mulig etter gjødsling,og vipene synes ikke å ta skade avdette.Vipene ruger på eggene i 25–30dager, men ungene er ikke flygedyktigefør etter omkring 25 dager.Den største enkelttrusselen motvipeungene er trolig fórhøsteren.En prøver så godt en kan å unngåat vipeunger forsvinner i dragsuget,men dette er vanskelig.«Kan dette jordet brukes, tro?» Vipe-hannensjekker forholdene.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Når jordene skal pløyes, sås, tromles(over) eller harves, er vipereirene utsatt.Vipas egg har god kamuflasje (til høyre),og det krever observasjon og årvåkenhetfor å finne reirene. Under markerer envipehann at han har funnet et egnet stedfor en reirgrop, og inviterer vipehunnen tilå komme og inspisere stedet.Jeg tror at vipeprosjektet ved jordbruksskolenbidrar til at fremtidensbønder får større forståelse ogvil føle større ansvar for å ta varepå ”sine” viper. En særlig takk tilinspektør/jordbrukslærer MagnusVaktskjold som også hvert år brukermye av sin fritid på å takserereir.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 19

Mine fuglesiderNærgående sangerBerget flaggspetten!Foto: June Hagen Seeberg.En gang da jeg var ute og lekte, såjeg katten vår stirre på noe. Jeg vissteikke hva han satt og så på, ogplutselig sprang den inn i buskene.Da hørte jeg lyden fra en flaggspett,og så løp katten vår ut av buskene.Den hadde flaggspetten i kjeftensin! Da jeg så det, løp jeg etter katten.Jeg fikk fanget den og tok fraden flaggspetten. Heldigvis var denikke skadet, så da slapp jeg den.Flaggspetten fløy opp i et tre og blesittende der en stund før den fløybort til skogen.Min bror Dag Wilhelmsen som borved Torkildstranda syd for Drøbak,hadde en morsom opplevelse enaugustdag i fjor. Han forteller at hansto på verandaen med kikkerten forå se nærmere på en fugl som satt ogvarslet nede i krattet på nedsidenav huset. «Da kom plutselig denene løvsangeren flygende inn påverandaen og satte seg på hånda mi.Jeg fikk signalisert til min venninneJune Hagen Seberg, som grep kameraetog fikk tatt noen bilder av den.Etter hvert fløy den ut igjen, menden virket veldig lite sky. På detene bildet sees for øvrig også mittteleskop som alltid står klart for nyefugleopplevelser!»Øyvind Wilhelmsen, DrøbakAv og til hender det at fugler ikke er reddefor oss mennesker, og opptrer som om viikke fantes. Slik oppførsel kan tyde på atfuglen er syk eller avkreftet. I dette tilfelletkan det hende at løvsangeren var sliten.Kanskje hadde den allerede fløyet langtfør den nådde Drøbak?Red. RoarIlmar, 10 år.Det var litt av en opplevelse, og en heldig flaggspett! Takk for fin tegning og beretning.TrekkfuglankomsterVåren 2005 holdt Bergit Husstøyl i Fyresdal øye med trekkfuglene, og notertenår de ulike artene ankom hennes bosted. Plassen Hauggrend liggerca 350 m o. h. Her er datoene da hun først observerte fuglene:19 mars: svarttrost 12. april: linerle27 mars: bokfink 16. april: grågås2. april: rødstrupe 17. april: svarthvitfluesnapper4. april gråtrost, måltrost 15 mai: svaler (ubestemt art)7 april: duetost, rødvingetrost 24. mai: enkeltbekkasinDet er en fin ankomstserie du har notert for de typiske trekkfuglene, og det ser ut til atde følger mønsteret for mesteparten av sør-Norge. Det er verdt å merke seg ankomsttidenfor svarthvitfluesnapper. Den er tidlig ute. For 30 år siden ankom denne artensør-Norge i første uke av mai. Ankomsten har gradvis blitt tidligere siden da, og nå erdet ikke uvanlig at fluesnapperne ankommer sørlandet omkring 20-25. april. Så 17.april i Fyredal er en svært tidlig fugl. Ellers har jeg en liten mistanke om at du kanha sett en annen gåseart enn grågås den 16. april. Dette var nemlig akkurat de dageneda tusenvis av kortnebbgjess lettet fra vinteroppholdsstedene sine i Danmark. På sinvei til Svalbard krysser de Skagerrak og når kysten av Sørlandet øst for Kristiansand.Her bøyer de av langs kysten nordøstover før de flokkvis følger ulike dalfører nordover.Gjess over Fyresdal på denne tiden dreier seg derfor sannsynligvis om kortnebbgjess. Deer temmelig nøyaktige i trekkdato år for år, så midt i april er det bare å lytte eller holdeutkikk etter dem. De kakler nokså høylytt, et to-stavelses: gha-gha, gha-gha.Red. RoarFUGLEVENNEN 20

Flotte fugletegningerFuglene byr på et utall arter sommotiver for ivrige fugletegnere.Berit Vassli, Kyrkseterøra, hartegnet gulspurv og rødstrupe. BrødreneHåvard (6 år) og Tarjei (7 år)Skotterud, Valle, har tatt for segto uvanlige fugler. Mens Tarjei hartegnet en stillits, har Håvard tegneten vierspurv - en buskspurv (slektningav gulspurven) som hekker østi Hedmark i sumpskog langs elverog bekker.Fuglevennen takker for de flottetegningene!Vierspurv. Tegning: Håvard Skotterud.Rødstrupe (over og gulspurv (under).Tegninger: Berit Vassli.Stillits. Tegning: Tarjei Skotterud.Min fugleside er siden hvordu kan fortelle om dine opplevelser,sende inn tegninger,bilder, kommentarer og annet.Send inn til Fuglevennen.BokpremierBlant de som har sendt inn oversiktover fugler til hagefugltellingene(Foringsplassens gjestebok i Fuglevennennr 2 2004), har disse tre blitttrukket ut og får tilsendt bokpremie(boka Bli kjent med fuglene):Trine Johnsrud, 3330 SkotselvAud Røssum, Vestre vei 59,1397 NesøyaBeathe Arnesen, Bogen iKvæfjord, 8400 SortlandVi Gratulerer!Tjeldene kjente igjen klærneJeg hadde et tjeldpar som hekketi hagen der jeg bodde helt ned tilFjæra i Borkenes i Nordland. De bleetter hvert fortrolige med min dagligeaktivitet, men når ungene vokstetil og skulle ringmerkes snuddefortroligheten til angst. Av praktiskegrunner benyttet jeg mitt spesielleantrekk til ringmerking. Fuglene varutrolig engstelige når jeg ringmerketungene, men roet seg ned når jeg gikkog skiftet antrekk. Etterpå fortsattejeg med hagearbeidet uten å høre etpip fra foreldrene. Dette syntes jeg varmerkelig, for foreldrene var fortsatt ihagen. Derfor gikk jeg inn og tok påmeg ringerkingsantrekket på nytt. Dajeg kom ut ble jeg møtt med høylytte,engstelige skrik. Jeg skiftet til hageantrekketog møtte en harmonisk ogFoto: Roar Solheim.tilfreds tjeldfamilie i hagen. Dette lilleeksperimentet viste meg at fuglenevar redd for klærne, men ikke personensom befant seg inni dem!Eiliv Størdal, LevangerMange fugler og dyr legger nok mest merketil ytre utseende for å gjenkjenne et annet,«farlig» dyr. Dette kan være et tips når enmå eller kommer til å skremme fugl somman ellers ønsker et fortrolig forhold til.Kanskje en idé hver gang fuglekassene skalsjekkes nærmere?Red. RoarFUGLEVENNEN 21

Mange fikk seg nok en støkk daMattilsynet midt i februar oppfordretfolk om å melde fra dersomde fant døde fugler. Tv, radio ogaviser gjorde ikke saken bedre, medoppslag om funn av døde fuglerog spørsmål hvorvidt de kunne hafugleinfluensa. I Agder og Telemarkble det samtidig funnet et betydeligantall døde kattugler. Hva skullefolk tro? Var døde fugler med ettfarlige?Problemet med denne situasjonener at de fleste fugler fortsetter å døav samme årsaker som tidligere, selvom fugleinfluensaen skulle dukkeopp i Norge. Trolig burde Mattilsynetha begrenset oppfordringen til ågjelde svaner, ender og vannlevendefugl, da det er blant disse fuglegruppeneat fugleinfluensaen ble påvistandre steder i Europa.Fugler kan dø uten å være sykeKattuglene langs Sørlandskysten vari en ekstremsituasjon som skyldesflere forhold. Mange kattugleungerkom på vingene i 2005, men utovervinteren avtok mengden av mus ogandre byttedyr. Uvanlig mye snøfra 20. januar, og mer snø og strengkulde i mars ble slutten på en langvinter med lite mat, og ungfuglenedøde rett og slett av sult.Denne kattugla (under) lå død inne i enåpen garasje. Den døde av sult. Kanskjesøkte den tilfl ukt fra mobbende skjærer?Fiskemåka langs veien (over) er nok helstet trafi kkoffer, mens munken (under) harhatt et ublidt møte med et vindu.LÆR DEG FUGLENES SANG!Boka Bli kjent med fuglene gir deg flotte akvareller, kortfattettekst og opptak av sangen til 25 av de vanligste fugleartene.Foto: Roar Solheim.Når du går i skog og mark på forsommeren hørerdu en rekke fugler som synger av full hals.Du vil imidlertid bare se et fåtall av dem! Hvisdu lærer deg fuglenes sang kan turen bli myemer innholdsrik, og du vet hvilke fugler du harrundt deg uten å ha sett dem.Det er utgitt mange CD-er med fuglelyder, menofte inneholder de et stort antall arter. Derforhar vi laget en enkel fuglebok hvor vi presenterer25 av de vanligste fugleartene i landet medtekst, akvareller og lydopptak på medfølgendeCD.• Bestill Bli kjent med fuglene m/CD på tlf. 73841640, e-post: nof@birdlife.no. Pris kr. 220,- + porto• Boken leveres også som klassesett med min. fem bøker á kr. 40. En CD pr. klassesett til kr. 160 kommer i tillegg.Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennenNorskOrnitologiskForeningFuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen vil du få gode tips om fuglekasser, fuglefôring, samt leseom spennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annetsom du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.www.fuglevennen.noFuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botanisk Hage, Høgskolen i Hedmark og Nettverkfor miljølære.Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40 telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)SamarbeidspartnereHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag-fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studenter som velger naturfag-fordypninger får tilbud om studierog forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høyskolen tilbys blantannet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning.– www.hihm.noAgder Naturmuseum og Botanisk HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.– www.museumsnett.no/naturmuseumNettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjonerog frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon,og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte.– www.miljolare.noFUGLEVENNEN 23

Fugl rundt husog hage skapertrivselog glede- Hele året!