Fuglevennen

Fuglevennendin naturkontaktVår 2007Tema:Her er spettmeisen!Bygg kasser tilgrå fluesnapper

Se etter fargesterkesommergjester!

Brunrød rygg, blågrønn underside, skarpt gul strupe ogpanneflekk, og svakt nedoverbøyd nebb. Ingen andre fugleri Norge kan forveksles med bieteren. Ser du en fugl meddisse fargene, så har du fått besøk av en bieter!Denne bieteren ble fotografert på en TV-antenne i Hakadali 1989, så sent som 24. september. Den holdt seg i områdeti flere dager.Fotografier: Roar Solheim.Den gråorange kroppsfargen, densvært kraftige fjærtoppen på hodet(som kan reises opp når fuglen eropphisset), og de kraftig streketevingene i sort og hvitt gjør hærfuglentil en svært lett fugl å kjenneigjen. Merk deg kjennetegnene- den dukker opp når du minstventer det!Denne hærfuglen landet på engressplen på Slinde i Sogn den 28.september 1990. Etter noen minutterlettet den og forsvant.Hvert år dukker det opp fugler i Norge som hekker mye lenger mot syd. Disse sjeldne gjestene får alltid storoppmerksomhet blant de ivrigste fuglekikkerne. Noen reiser land og strand rundt for å se og oppleve disseuvanlige gjestene. De fleste av dem kan være vanskelige både å oppdage og artsbestemme, men det finnesnoen unntak. Bieter og hærfugl er to slike fargesterke fugler. Hærfuglen hekker såvidt i SØ-Sverige, mensbieteren hører hjemme lenger mot syd. Bieteren er ikke årviss gjest i Norge, men hærfuglen blir sett bådevår og høst mange steder. Den kan dukke opp nær sagt hvor som helst. Derfor skal du ikke være forbausetdersom den en dag lander på nettopp DIN gressplen! Hold utkikk, og nyt synet når en av disse fuglearteneåpenbarer seg nær deg.

Fuglefolket jubilerer!I vår er det femti år siden NorskOrnitologisk Forening ble stiftet.Det skjedde under et møte som fantsted den 8. mai 1957 på Blinderni Oslo. Men forarbeidet for dettestartmøtet ble lagt da seks av landetsfagornitologer møttes på Jæreni september året før. To av deltagernevar Anders Bernhoft-Osa ogHolger Holgersen, som begge vartilknyttet Stavanger Museum. Hvastartet utgivelsen av Norsk OrnithologiskTidsskrift. Men til trossfor at foreningen i starten haddeomkring 200 medlemmer, så gikkden likevel langsomt sin undergangi møte. Det siste møtet ble avholdti 1929, mens tidsskriftet ble utgittsiste gang i 1935. Kanskje var tidenrett og slett ikke moden for enegen forening for fugleinteresserteden gang.InnholdsideFargerike sommergjester 2-3Leder: Fuglefolket jubilerer! 4Dra på gjøketur! 5Spørsmål og svar 6-7Her er spettmeisen 8-9Kasseopplevelser 10-11Fuglekasse + bier = honning 12-13Fuglevenner:Sjarmøren Tuppen 14-15Tema: gråfluesnapper 16-17Derfor synger fuglene 18Bli kjent med fuglesangen 19Mine fuglesider 20-21Foto: Arkivfoto Nærland GjestegårdFra venstre: Johan F. Willgohs,Anders Bernhoft-Osa, YngvarHagen, Svein Haftorn, Nils J. Ytrebergog Holger Holgersen. EdvardK. Barth tok bildet.var vel da mer naturlig enn at demøttes ved museets fuglestasjon påRevtangen? Men det var også enannen god grunn til å samles her.For allerede den 31. mars i 1922ble det stiftet en ornitologisk foreningmed hovedtilknytning til StavangerMuseum. Initiativtagerenden gang var Hans Thomas LangeSchaaning. Alt året før hadde hanFUGLEVENNEN 4Tiden var absolutt moden i 1956.Da var det fugleinteresserte medlemmerav Norsk Zoologisk Foreningsom ivret for at ornitologienburde gi grunnlag for en egenforening. Slik ble det, og i ettertidble Norsk Ornitologisk Foreningden største av de to.Når NOF nå skal markere sine første50 år, så er det naturlig å leggejubileumsmøtet nettopp til den delenav landet hvor det hele startet.Derfor samles fuglefolket igjen påJæren. Jubileumsmøtet finner sted27.-29. april på Nærland gjestegårdi Hå kommune. Hvis du vil vitemer om dette arrangementet, kandu gå inn på foreningens nettsider:http://www.birdlife.no. Klikk påOrganisasjonen i venstre felt, ogbla deg deretter nedover til du finneroverskriften om Landsmøte og50 årsjubileum i 2007.Nærland Gjestegård fra lufta.NorskFuglevennenOrnitologiskFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 90 pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd.lærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildescanning, layout og uttegning:Roar SolheimFoto omslagssider:Forside: Spettmeis.Foto: Ingar Jostein Øien.Bakside: Gråfluesnapper.Foto: Jørn Thollefsen.ForeningFuglevennen 2007 årg.4 nr 1.ISSN 1504-0623

Fotografier: Terje Kolaas.Dra pågjøketur!NOF har valgt gjøken som årets fugl i 2007. Med sitt svært typiske ”ko-ko”-rop er gjøken en fuglsom alle kan bli kjent med. Du finner den over det meste av Norge, selv om den er mest tallrik ifjellskog og heiområder.Nå oppfordrer vi alle fuglevennertil å dra på gjøketur! Ta med restenav familien, gode venner, eller drapå en gjøketur alene. Turen måforetas i perioden 15. mai til 15.juli, som er gjøkens eggleggingsperiode.Gjøketuren gjennomføresved å enten sykle ca 10 km eller vedå gå en strekning på ca 5 km (ellerfor så vidt enhver valgt distanse).Skriv ned start- og endepunkt forstrekningen (stedsnavn, kommuneo.l.), notér hvor dere ser eller hørergjøk, og prøv så godt som muligå summere antall gjøker på strekningen.Husk at samme gjøk kanhøres over en lang strekning, slikat det er viktig at samme gjøk kunføres opp én gang. Det er ekstraflott hvis du kan notere hva slagstype miljø du observerer gjøken i(barskog, løvskog, fjellbjørkeskog,hei, kulturlandskap, osv). Sendopplysningene til NOF, helst viavår hjemmeside (www.birdlife.no;eget skjema kan lastes ned frasiden om årets fugl) eller skrivopplysningene ned på et postkortog send det til NOF, Sandgt. 30B,7012 Trondheim. Dette er en aktivitetsom også er godt egnet forskoleklasser og barnehager. Delgruppene i flere små grupper ogsykle/gå forskjellige traséer. Vivil også oppfordre fylkesavdelingerog lokallag til å arrangeregjøketurer.FUGLEVENNEN 5

Foto: Spørsmålsstiller.Foto: Roar Solheim.Hva slags and er dette?For ei veke sidan dukka det oppein grønnfink på foringsstaden minsom var veldig ”oppblåst” og pjuskete.Han var tydeleg forkomen, ogden siste dagen eg såg han sat hanrett og slett og sov midt i blandt deiandre fuglane. (han enda naturlegnok opp som ein dunge med fjør iløpet av dagen)Tenkte først at dette var eit eingongstilfelle,men idag har detkome to fuglartil med akkuratsame symptom, ein bjørkefink ogden andre er eg ikkje sikker på kvaer. Dei er så oppblåste at dei ser utsom dei er mykje større enn sineartsfrendar, dei ser dunete ut somsmå fuglungar, og har ”pukkelrygg.”Dei skil seg ut fordi dei blirsitjande lenge på foringsstaden, etlitt og så kviler dei, og så et deiigjen. No er eg bekymra for at detkan vera noko smittsomt, og lurerpå om eg bør avslutta foringa såikkje fleire fuglar evt vert smitta.Hilde Moen RavnøyJeg har et bilde av en and, men vetikke hvilken. Jeg har søkt rundt ogikke funnet noe. Hva er det?Sander, Foss Videregående skoleHer er det tam-and inne i bildet.Dette er enten en rømt tam and(som er en variant av stokkand),eller også en krysning mellom villstokkand og hvit tamand. Slike helellerhalvtamme varianter dukkerofte opp, og særlig på steder hvorendene mates av folk.Gråsisikene dør av SalmonellaDet høres ut som om fuglene kanvære smittet av salmonella, en sykdomsom ofte tar livet av småfugler.Hvis du har forbrett, bør du tadet ned og rengjøre det. Det besteer å fore frø fra frøautomater, ogopphengt fett (kokosnøtt og meiseboller),slik at fuglene ikke kanskite ned på sin egen mat. Fuglenekan også ha blitt smittet på annetsted enn din forplass.Det har kommet mange rapporterom døde gråsisik i vinter, og dennearten har kanskje vært mer utsattfor Salmonellasmitte enn andrearter nå i vinter.Forkommenrugde på byturHei,Forrige helg (9.2.2007) kom jeg ognoen venner over en rar fugl somså litt forfrossen ut på et fortau iOslo sentrum. Den lå helt roligog så ikke ut til å reagere spesieltpå nærgående bygjengere. Nebbetvar 5-6 cm langt, fuglen var noksåstor og ”rund”. Vi ble iallefallnysgjerrige på hvilken type fugldette var. Har dere noen gode svartil oss? Et bilde av fuglen tatt medmobilkamera ligger vedlagt dennemailen.På forhånd takk,mvh. Kim TalleråsDette er tydelig en rugde. Detlange nebbet og spraglemønstereter helt karakteristisk. Enkeltbekkasinenkan ligne noe, men dener litt slankere. Selv om fuglen påbildet kniper sammen øynene, kanen ane at de både er svært store,og at de sitter langt bak på hodet.Rugda har nemlig øynene plassertslik at den kan se rundt hele hodet(360 grader). Hvert år forsøkernoen rugder å overvintre. Hvisdet kommer mye snø og kulde, erdet stor fare for at mange av demsulter ihjel. Rugda på bildet er noken slik stakkar som har brukt oppsine siste fettreserver.Foto: Kim Tallerås.FUGLEVENNEN 6

Foto: Ole E. Næss.I begynnelsen av oktober var jegpå hytta på Hovden i Setesdal.Der fotograferte jeg denne spesielleskjæra.Ole E. NæssDelvis albino skjæreDette var et artig bilde av enuvanlig utseende skjære. Dennefuglen er delvis albino, altså hvitpå deler av fjærdrakten. Dettefenomenet er ikke uvanlig blantmange fuglearter. Noen av fjæreneer helt hvite, mens de øvrigehar normal farge. Slike fugler behøverikke å ha røde øyne slik enfinner hos pattedyr og fugl som erhelt albino. Selv om de skiller segut fra sine artsfrender, kan slikefugler med unormalt fargemønsterklare seg i naturen.Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Svarer dennegangen er Roar Solheim.Hvilken fugleartsynger best?Hvilken fugl i Norge er best til åsynge, og hvilken fugl i verden erbest til å synge?SigurdDet var et vanskelig spørsmål!”Best” kan tolkes på ulike måter,både som ”vakrest” og ”mest komplisertsang”. I den siste gruppenkommer nok nattergal, myrsangerog kanskje gulsanger, som alle ergode hermere og kraftige sangere.I den første gruppen vil forskjelligefolk ha ulike oppfatninger. Kanskjeer det spurvefugler med klare, renesangstrofer som kan settes høyest.Holder personlig en knapp på bådesvarttrost, munk og nattergal!På verdensbasis har mange fugleri tett tropeskog fantastiske og kraftigesanglyder for å trenge gjennomblant alle de andre fuglestemmene.En av de beste hermerne i verdener den australske lyrehalen. Denhermer også mekaniske lyder sommotorsager, telefoner, togfløyterog annet.Hvem synger om natta på vinteren?I romjula har vi observert en - ellermulignes to nattsangere i Ulsteinvik.Ved Vik-elva i sentrum er detstore løvtrær og granhekker. Førsteobservasjon: en pistrende lyd utenvariasjon. Tidspunkt, kl 23.00 ogutover natten. Observasjon to: entrillende, vakker sang, høyere ennsvarttrost. Den starter når mørketsiger på og holder det gående helenatten igjennom til dagen bryterfrem.Arnljot MyreneDen 20. november observerte jegnoen ukjente fugler. Jeg rakk aldriå hente fotoapparatet, men jeghadde en flokk med fugler somlignet på sidensvans oppe i trehøye trær her på Toten, men devar helt brune slik jeg så det. Hardu en ide om hva det kunne være?Kanskje er sidensvansen brun pådenne tiden?Med vennlig hilsenHege BreangDet er nok høyst sannsynlig rødstrupesangdu har hørt. I denmilde og snøbare vinteren harrødstrupene mange steder værtsvært ivrige til å synge og markerevinterterritorier. Hvis mildværetholder seg, vil de trolig kunnefortsette å synge helt fram mot hekketideni april-mai. På Sørlandetfikk imidlertid rødstrupene seglitt av et sjokk i dagene etter 20.februar, da det falt opptil 1,5 metersnø langs kysten! Da ble det bråttslutt på sangaktivitetene!Er sidensvansene brune om høsten?Det er ikke lett å svare på dette.Lyset kan forvrenge fargeopplevelsenslik at fugler kan se ut tilå ha helt andre farger enn når duholder dem i hånden. Men jeg viltippe at du heller har hatt besøk aven flokk med gråtroster - de holdtseg på plass lenge i det milde høstværetog spiste av de siste bærene!Sidensvansene har samme fargeåret rundt, med grått som den mestdominerende fargen.FUGLEVENNEN 7

Fotografi: Roar SolheimLangt, kraftig ogspisst nebbSort ”banditt”-maske fra nebbet,gjennom øyet, oghelt bak i nakkenBlågrå overside frapanne til stjertKraftige, lyse føtter,svakt kjøttfargedeRøde fjær under stjerten,varierer fra orangerødetil mursteinsrødeHalvt meis,halvt hakkespett,+ litt ”banditt”- Møt spettmeisen!Fotografi: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 8

Fotografi: Villen Vedeler.Fotografi: Roar Solheim.Tidlig på vinteren, gjerne i marsog april, kan du høre spettmeisenskraftige, fløytende lokketoner.Tvui – tvui - tvui, vi, vi, vi - vi,vi, vi. Ropene kommer ofte høytoppe fra store løvtrær i parker oghager. Stanser du og kikker opp itrekronene, kan du få øye på enblågrå fugl som rykkvis bevegerseg ut over greinene eller kommerklatrende nedover trestammen medhodet først. Fuglen beveger seggjerne litt i sikksakk. Spettmeisener den eneste fuglearten i Norgesom klarer å klatre på denne måten.Den er en skikkelig akrobat.Spettmeisen har kjempestore føtter,”sko nr. 46.” , lange tær ogskarp, krumme klør. Disse harutviklet seg slik at spettmeisenkan ”spasere” nedover trestammenmed hodet først. Med én fot holderfuglen tak i barken, mens den griperet nytt tak med den andre foten.Slik mister den ikke fotfestet.Et godt kjennemerke på spettmeisener en svart stripe som går fraøynene og langt bak i nakken. Detkan se ut som spettmeisen har ensvart maske rundt øynene, som enliten tegneseriebanditt. Et annetgodt kjennetegn er det lange ogkraftige nebbet. Med dette er detspettsmeisen plukker insekter påtrestammen. Om vinteren spiserspettmeisen frø. Med det kraftigenebbet hakker den løs på solsikkefrøenepå fuglebrettet.Spettmeisen er en hullrugendefugl som leter seg fram til gamlehakkespetthull, hulrom i trær ellerfuglekasser. Hvis den finner en finreirplass der inngangshullet er littfor stort, så murer den hullet littmindre. Fuglen henter bløt leireog trykker den ned mot underlaget.Så hamrer den leira til mednebbet slik at det blir en skikkelig”betongvegg” rundt hullet.Det er ikke bare inngangshulletspettmeisen murer igjen. Den kittergjerne igjen alle små sprekker inntil reiret. Hekker den i fuglekasse,hender det at den murer fast lokketslik at det er vanskelig å få av.Hvis du kikker ned i en fuglekasseog oppdager at det er fullt av småflak av furubark i bunnen, så er detspettmeisen som er i ferd med åbygge reir. Det spesielle er at flakenesettes stående mot hverandre.Reiret er derfor et sant mesterverk.Er det mangel på barkflak kan dennoen ganger bygge reir av gammelt,vissent løv.Spettmeisen er ofte tidlig ute medå legge egg. Eggene blir gjerne lagti slutten av april før andre meisearterhar startet eggleggingen.De siste tiårene har spettmeisen utvidetsitt leveområde både i Norgeog Sverige. På Østlandet har denblitt en vanlig hekkefugl i områderder den ikke fantes tidligere.Spettmeisen kan hekke i nestenren barskog hvis skogen ikke erfor tett. Vi finner ofte spettmeisi byttedyrlagrene til spurveugla.Kanskje er spettmeisen et lett bytteå fange der den klatrer opp og nedpå store trestammer?Har du et godt utvalg av meise- ogstærekasser rundt huset, må duikke bli overrasket om lokket endag er vanskelig å få av. Det kanvære murermesteren som har kittetfast lokket og laget inngangshulletmindre. Og inne i kassa liggerdet en liten ”banditt” og føler segtrygg!FUGLEVENNEN 9

Foto: Lars Løfaldli.Noen ganger gir spettmeisen seg ut på gigantiske byggeprosjekter.Det fikk Lars Løfaldli erfare da han sjekket uglekassenesine. Her er hans beretning og bilder fra det noe spesiellekassebesøket.Kassen henger høyt oppe i eifrittstående, stor gran, øverst oppei ei bratt li med alm og hassel,men som for det meste er plantatil med gran (som nå er til delshogstmodne), 250 moh.At spettmeis hekker i en diger uglekasseer for så vidt ikke noe nytt,og faktisk nevner Svein Haftorn eteksempel på det i Våre Fugler, ogogså det var på Nordmøre. Tykkelsenpå muren var noe større ennbordet i fronten, et ”gammeldags”tomsbord, litt over 2.5 cm. Hulletvar 12 cm i diameter, så det var ca1/3 liter ”murmasse”. Leire var detgodt med, da det nettopp var bygden skogsveg like forbi kassen.Foto: Lars Løfaldli.Spettmeisen la eggene på et underlagav furubarkflak, slik det er vanligfor arten. Det var imponerendeLasse Løfaldli kontrollerer kattuglekassa, hvor spettmeisen har murt igjen det store inngangshullet til passendestørrelse. På bildet under til høyre ligger spettmeisen nede i kassa og ruger.I slutten av april i 2005 kontrollertejeg kattuglekasser i Rindalkommune, Møre og Romsdal. Ien av kassene var det store hulletnesten helt murt igjen, med bare enliten åpning. Vi skjønte fort at dettemåtte være spettmeis, og da vi lettapå lokket så vi store mengder flakav furubark, men det var ikke lagtnoen egg enda. Senere kom det 8egg i kassen, men det vokste bareopp 4 unger. Året etterpå, i 2006,hekket det også spettmeis i densamme kassen, da var det 7 egg,og 5 unger fløy ut.FUGLEVENNEN 10

Foto: Lars Løfaldli.Tolv tusen barkflak!Hvor mange furubarkflak kunne det være i den store kattuglekassen? Jeg målte opp to liter, og sattei gang med å telle! I den første literen var det til sammen 753 barkflak, og i den andre var det 867,i gjennomsnitt altså 810 flak pr liter. Ganger vi opp dette med 15 liter, blir det i alt 12.150 barkflak!Altså var det trolig i overkant av tolv tusen flak av furubark i kassen! Så kan man jo lure på omfuglene transporterer ett og ett eller flere flak om gangen; om hvor mange turer de tok, og om hvorlangt unna fuglene måtte fly for å hente furuflak. Det er ikke furuskog i lia der kassen henger,men litt lenger opp, anslagsvis 90-100 m unna var det enkelte trær og noen grupper av furu.Så da kan jo den som lyster regne ut hvor langt de fløy, og hvor mye tid og energi somspettmeisparet brukte på denne jobben. Uansett så må deti alle fall ha vært litt av en jobb!Foto: Roar Solheim.Slik ser spettmeiseggene ut nede i den store kattuglekassa. Eggene erhvite med rødbrune prikker.mengder i en så stor kasse, så etterhekkesesongen i 2006 undersøktejeg hvor mye det egentlig var. Kassenhar innvendige mål 25 x 25cm, og det var et lag med furuflakpå ca 24 cm. Så det var temmelignøyaktig 15 liter med barkflak (detvar innimellom også noen tørreblad av bjørk og rogn, samt noenbiter med morkent tre)!Høsten 2006 hadde uglekassenramla ned. Jeg mente spettmeisparetfikk klare seg med en merordinær bolig, og satte opp enstærkasse på samme sted i sammegrana. Så nå får vi se om spettmeisener fornøyd med en mindreleilighet kommende sesong. Ellerom den har blitt bortskjemt medden store og flotte boligen som denhadde i 2005 og 2006!FUGLEVENNEN 11

Alle fotografier: Roar Solheim.Fuglekasse + bier= honning!En FuglevennopplevelseTekst:Roar SolheimnBiene svermer. Kanskje slår de segned i din fuglekasse!Vinter ved spurveuglekassa. Ikke mye som minner om sommer og insekterher. Men i hullet satt biene, og de var til og med i live! (bildetned til høyre).fikk jeg meg nok en overraskelse– det summet i den! Her var det etintakt bisamfunn, og de var i aktivitet.Raskt ble hullet tettet meden vott, men én bie klarte å fly ut.Tilsynelatende forsvant den, menda jeg skulle ta på meg den andrevotten, fant jeg ut hvor den haddeblitt av. Den satt nemlig inne i votten,og nå stakk den!Det lønner seg ofte å kontrollereog rense fuglekassene om vinteren.Hvis det ligger gamle reirmed lopper i kassa, er småkrypenetrege i kulda. En annen grunn til atdet er spennende å sjekke kassenevinterstid er at spurveugla kanha lagret byttedyr i den. Det varen av grunnene til at jeg i begynnelsenav januar for ett år sidentok meg en tur til noen av minespurveuglekasser. Stor var imidlertidoverraskelsen da jeg skulleåpne lokket, for kassa var full avbikaker! Hulrommet under lokketvar helt tettet med bivoks og celler.Her var det liten hjelp i å forsøkeå rense kassa der den hang i treet– den måtte tas ned og bringeshjem. I det kassa ble satt på bakkenFUGLEVENNEN 12

Over: Kassa er helt tettet til med bikaker. Over til høyre: Bikakene etterat de var tatt ut. Kaker uten honning ble skåret vekk. Under: Slik kandu presse honning ut av bikakene.Jeg kontaktet birøktere for å høreom noen var interessert i å ta håndom dette bisamfunnet. Men biavlereer lite lystne på å ta inn forvilledebier, for de kan lett bringemed seg sykdommer og parasittertil de øvrige biene. Derfor blirslike bisamfunn som regel avlivet.Etter denne beskjeden satte jeghele fuglekassa på et fryserom i tidager. Da var alle biene døde, ogkassa kunne renses. Da bikakeneble tatt ut, viste det seg at de varfulle av honning. De fire vokskakenemed honning veide hele 4,6kg! En tidligere birøkter ga råd omhvordan honningen fra de uregelmessigebikakene kunne fjernes.Ved å legge dem i et saftklede ogpresse dem, ville honningen kunneskilles fra voks og urenheter. Somsagt, så gjort. Og honningen rant igyldne strømmer. Etter endt pressingble det forbløffende resultaten bolle med hele 3,5 kg honning!Slett ikke dårlig for et bisamfunnsom var inneklemt i en halvstorfuglekasse.FUGLEVENNEN 13

FuglevennerTekst:Eistein BæverfjordSjarmørenTuppenMange så innslaget om rødvingetrosten Tuppen på NRKs Ut i Naturen på TV. Historien bleopplevd og filmet av Eistein Bæverfjord. Her er hans bilder og beretning om rødvingetrostensom klarte seg, til glede for de som ikke fikk med seg filmen.Tuppen har funnet seg til rette påskulderen til Eir Hoel. Kanskjeventer den på at en godbit skaldukke fram fra surrogatmorens”nebb”.Alle fotografier: Eistein Bæverfjord.Det er tydeleg at mange har settsjarmøren Tuppen på TV. Dennerødvengetrosten vart kjendis i løpetav berre 9 minutter. Ein uventatelefon- og SMS-storm rasa deiførste dagane etterpå, og spørsmålavar mange. Dei fleste villeveta om vi hadde sett igjen denneskapningen, og da må eg berremelda; at det har vi ikkje – trur eg.Sist sommar var det ein som varnoko mindre redd enn kompisanesine, men det er lite truleg at detvar Tuppen. Det er liten prosentsom kjem att til Norge, og Tuppen- som var så tam – hadde vel endadårlegare odds enn sine artsfrendar.Hadde vi tenkt på merking avTuppen, så hadde nok ikkje dettevore noko uløyst spørsmål.De som har sett Tuppen på TVkan sjølvsagt denne historia, meneg vil nemna at Tuppen var sommarensasylsøkjar i 2005. Og hanhadde sjølvsagt gode grunnar tilpermanent opphald, for kråkerog måse var ute etter skalpen tildenne foreldrelause emigranten.Heldigvis fekk vi feriebesøk somkunne ta ansvar og hjelpa til medmating, for dette vart litt av einFUGLEVENNEN 14

jobb. Sneglar, mark og rå kjøttdeigstod på menyen, og barnebarnavåre fekk ein samanhengandenaturtime utan sidestykke. Sliklæring skal ein leita lenge etter. Ogskulle det bli nødvendig med meirfaghjelp, så hadde vi sjølvsagt vårgode venn Viggo Ree i beredskappå telefonen.Noko av det mest interessante viregistrerte med Tuppen, var hansmedfødde evner til å overleva.Han hadde ikkje fått noko strategiskundervisning i slikt forsvar,så dette var reint instinkt. Tuppenregistrerte ganske kjapt om eventuellefuglar i lufta var ein fare for livog helse eller ikkje. Når han kviltevar han alltid under tak, slik at hanvar usynleg frå lufta. Og som såmange andre fuglar, så stod han påeitt bein når han sov, til dømes påpåttekanten i glaskarmen.Men da vil eg gjerne få nemna at det var ganske rørande, da han ut påhaustparten svinga ut frå ein større flokk med venner, - og kom heiltinntil oss for å sei ha det. Den dagen fekk eg og kjerringa årets fottur vedÅsgardfjorden. Slike naturoppleveingar - som varmar så godt – er ikkjekvardagskost. – Berre så synd at filkameraet ikkje var med den dagen.Det var triveleg å få dela denne naturopplevinga med fleire via TV.Eistein Bæverfjord – beveis@svorka.netLa dem sitte i fred!Tuppen fekk vera fri, og gikk utog inn som han ville. Når vi fekkbesøk, og det var opne dører, komhan ofte etter gjestane innover golvet.Da tok han gjerne ein matbitsaman med oss, og ein 10-minuttershøneblund på ein stolrygg, førhan gikk ut igjen. Da han var ferdigutvikla - og tok ut på lengre turar,var det triveleg å sjå at han av og tilkom innom saman med kameratar.Men det vart lenger og lenger mellomkvar gong han var heime, ogtil slutt vart han borte.Historien om trostungen Tuppener en uvanlig historie medlykkelig slutt, og den vitner omekte entusiasme og naturglede.Det viktige i denne historien erat Eistein Bæverfjord og hansFoto: Roar Solheim.familie hadde fulgt trostereiret,og kunne ved selvsyn fastslå atbegge foreldrefuglene var drept.Først da besluttet de seg til åforsøke å hjelpe de foreldreløseungene.Trostefuglenes unger forlaterreiret før de kan fly, og hopperomkring på bakken. De kan da seganske hjelpeløse ut der de sitterog roper etter mat. Svarttrostungentil venstre er en slik en. Mende er IKKE forlatt! Ikke la degfriste til å ta dem med hjem, menla dem sitte i fred. Foreldrenefortsetter å mate ungene når duhar gått vekk.Red.FUGLEVENNEN 15

Foto: Jørn Thollefsen.Gråfluesnapper - stillferdig men tillitsfullSpettet i panne, strupehals og brystHengendestjertGråbrun ryggog oversideLyse kanter påvingens svingogdekkfjærstripetbrystFoto: Trond Vidar Vedum.Mange fuglevenner kjenner svarthvitfluesnapper. Denne trekkfuglenfra Vest-Afrika er en av devanligste fuglekassebrukerne heri nord. Slektningen, gråfluesnapperen,er det færre som kjenner,men har du først oppdaget dennefuglen kan du ikke unngå å blifascinert av den.Gråfluesnapperen er også en trekkfuglsom overvintrer i Afrika, ogsom kommer tilbake til Norge imai. Mest tallrik er den i åpen,eldre furuskog. Men fuglen hekkerogså i det åpne kulturlandskapet.Gråfluesnapperen bygger reiret sittpå steder der den har god oversikt.Reiret kan ligge på toppen av enavbrekt trestamme, i en kjøkkenventil,i ei blomsterpotte på veggen,der en stein har ramlet ut aven murvegg, eller ikke så uvanligi vinduskarmen hos noen som harhatt vinduet stående åpent i fleredager. Felles for gråfluesnapperensrerirplasser er at fuglen vil ha godoversikt over omgivelsene.Små, svarteføtterFinn Rønning fra Elverum var enivrig orintolog. Han var svært opptattav gråfluesnapperen. Når hanferdes i skogen, reiste han avbrektestokker opp mot store steiner ellerbergknauser. Han erfarte at på toppenav disse stokkene ble det godereirplasser for gråfluesnapperen.I 1958 bygde en gråfluesnapperfamiliereiret sitt på toppen av enskigard i Stange. Ungene i reiretble ringmerket. Fire år senere bleen ring rapport funnet i en litenlandsby i Kongo. Senere er norskegråfluesnappere funnet igjenunder trekket i Italia, Hellas og iEgypt. Fra Sverige og Finland erringmerkede gråfluesnappere funnetigjen i Kongo under deler avtrekktiden. Selve vinterkvarteret tilgråfluesnapperen ser ut til å ligge iden østlige delen av Sør-Afrika.Gråfluesnapperen vender ofte tilbaketil områdene der de har vokstopp. Gråfluesnapperen fra Stangefløy dermed høyst sannsynligtur/retur mellom Norge og Kongominst 8 ganger!Gråfluesnapperen mater unger på en reirplatting lagd av mennesker.Foto: Jon Bekken.FUGLEVENNEN 16

Gråfluesnapperen kan du lett lagereirkasser til. Atpå til kan du brukekapprester som du kan få gratis franærmeste trelastlager. Fuglevennenhentet bordbiter i søppelcontainerenpå et byggefirma, og vips!så var 8 kasser snekret!Kassene må utformes slik at fuglenhar utsikt til tre kanter. Kasseneplasseres best på en vegg, for eksempelunder takskjegget på enlav bygning, eller på en trestammehvor det er god utsikt. Når fuglenligger på reiret kan du se at denkikker opp over reirkanten ogfrontveggen. Den speider ettereventuelle farer. Hvis du nærmerdeg kassa smetter den raskt ut avreiret og forsvinner inn i busker ogtrær i nærheten. Men den oppgirikke reiret. Fordi den flyr av reiretnærmest som om den smyger segvekk, kan den virke lettskremt. Tiltross for dette er gråfluesnapperentillitsfull overfor menneskers nærvær,ja det kan faktisk se ut somat den trives med å hekke nær ossmennesker.Det finnes en rekke eksemplerpå at den har bygd reiret sitt innepå verandaer eller bak gardinenepå et vindu. En familie i Hamaropplevde det spesielle at en dompapbygde reir i en klatreplantepå veggen utenfor kjøkkentrappa.Familien bor med barskog helt inntil huset, noe som er dompapensnaturlige reirplass. Året etter oppdagetfamilien at en gråfluesnapperhadde tatt i bruk det gamledompapreiret. To år på rad bleda verandadøra løsningen for åkomme inn i huset. Fuglene måttejo ikke forstyrres!Opphenging av gråfluesnapperkassei furutre. Bruk en kort stige.Kassa festes med ståltråd, somstrammes med trepinner.Slik lager du en reirkasse tilgråfluesnapperenSideveggTakBakstykkeBunnFrontSideveggMaterialene er 15 cm brede, trykkimpregnerte bord. Bakstykket er ca 40cm langt, bunnen 13 cm x 15 cm. Sideveggene er skåret med stikksag ibueform - da sprekker de ikke sålett ved montering av kassa.Fotografier denne side: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 17

Alle fotografier denne side: Roar Solheim.Derfor synger fuglene”Hver fugl synger med sitt nebb” er et treffende ordtak. Så selvom grønnspettens rop fra toppen av en gatestolpe kan oppfattesav mange som ganske støyende, så er lyden like fullt fuglesangpå linje med svarttrostens melodiske fløytetoner. Lyder fra måker,kråkefugler, traner, ja selv hegrenes heseog grove skrik er sang så god som noen.For fuglene harsangen mangefunksjoner, ogden kan væres v æ r t v a r i -ert innen denenkelte art. Itillegg har defleste fugler heltspesielle lokke-,tigge- og varsellyder.Gjøkens sang er en av lydene defleste lærer å kjenne, selv uten åha sett en gjøk noen gang. Men ergjøkens ”ko-ko” en vakker sang?Fuglenes sang har fenget oss menneskergjennom uminnelige tider.Mange arter synger med klare fløytetonerog melodiøse sangstrofer,og det er nok i første rekke dissefuglene som folk har vært opptattav. Helt siden vi begynte å lageulike fløyter og rørinstrumenter,har fuglesangen vært inspirasjonfor mang en musiker. Men syngerfuglene av samme grunn som nårvi mennesker framfører musikk?Mange vil nok mene det, sidenfuglesang oppfattes som vakkerog melodiøs lyd. Men den biologiskevirkeligheten er nok langt merkynisk.Moderne fugleforskning avdekkerstadig nye fakta rundt fuglesangen.Det koster noe for fuglene å synge,i form av brukt energi og bruk avtid. Derfor synger ikke fugleneuten grunn. Størst er sangaktivitetenfør og under hekkestart, ogFUGLEVENNEN 18det er hovedsakelig hannfuglenesom synger. Dette er deres måte åsende ut beskjeder til artsfrender,og sangen inneholder mye informasjon.Den forteller andre hannerat et leveområde er opptatt, og athunnfugler er velkomne. Sangengir også informasjon om hvor sunnog utholdende sangeren er. En friskog dominerende hann vil kunnesynge oftere og lengere enn en somer i dårlig form. Ofte er det ogsåslik at eldre hannfugler kan ha merkomplisert sang enn en yngre hann.Det forteller gjerne at han har levdlenge og har kunnet utvikle sangensin. Mange fugler plukker nemligopp strofer fra andre arters sang, f.eks. fra vinterkvarteret i tropene.På den måten kan de fortelle at dehar overlevd strabasene med éneller flere trekksesonger. En slikhann er ofte svært attraktiv sommake, nettopp fordi han er flinktil å overleve!Gulspurvens sang (over) er lett ågjenkjenne, og svarttrostens (under)melodisk, fløytende sang eren kjærkommen vårstemning.Oppfatter fuglene sangen som vakker?Tja, det vil vi kanskje aldri fåsvar på. Men en hunnkråke oppfattersikkert ropene fra sin make somlangt mer interessante (og følgeligkanskje også vakre) enn sangenfra en hvilken som helst trost ellersanger. Husk det neste gang duhører lydene fra en kråke, skjæreeller en måke!

Bli kjent med fuglesangenDet kan virke som en uoverkommelig oppgave å lære seg alle fuglestemmene du kan oppleve å høre i Norge.Kanskje tenker du at dette er umulig for en som ikke er ornitolog på heltid. Slik er det imidlertid ikke. Allekan lære å bli kjent med fuglenes sang og ulike lyder. Hvis du starter med de fuglene du treffer daglig der dubor, blir oppgaven ikke så vanskelig. Begynn med de som du lett kan se samtidig med at du hører lyden fraden samme fuglen. Kråke, skjære, kjøttmeis, tjeld, ærfugl, gråmåke, svarttrost, gråspurv, dompap, sidensvansog gulspurv er noen slike fugler. Alle disse har nokså lett gjenkjennelige lyder. Så kan du bygge ut kunnskapendin gradvis. Våren er den mest hektiske sangtiden for fuglene, så nå har du sjansen til å starte. Tamed deg en kikkert og studer den enkelte fugl mens du hører sangen – da kan du også se at lyden samsvarermed bevegelsene i fuglens nebb. Hvis du i tillegg vil ha ekstra hjelp og inspirasjon, så finnes det nå flereCD-plater med fuglesang i salg. Her er en kort beskrivelse av fire slike, og forskjellene på dem.God startpakkeDette er NOFs egen bok med CDsom gir en innføring i levevis ogsang til 25 av de vanligste fugleartenedu kan treffe på i Norge.Teksten om hver fugleart i boka erogså lest inn foran sangen til densamme arten på CD-en. Den egnerseg derfor ekstra godt for barn somikke kan lese, lesesvake og/ellerblinde personer. En liten svakheter at selve sangen ikke beskrivesi omtalen av arten før du hørerselve lyden. Starter du helt på barbakke, kan det derfor på noen få avlydsporene være vanskelig å vitehvilken av lydene du hører som erden aktuelle arten når andre arterblander seg inn i koret.Ypperlig veiledningCD-en Sangfugler gir kanskje denbeste innføringen i fuglenes sang,både for nybegynneren og den litterfarne. Hver art har to lydspor.På det første beskriver oppleserenhva som er typisk med artens sang,og gir huskeregler for hvordanden kan kjennes igjen. Samtidigfår du høre nettopp denne lyden.Etter det beskrivende lydsporetkommer ett spor bare med fuglenssang. Opptakene er klare og rene,og innføringen er lettforståelig ogmeget god. Her kan du lære 48vanlige arter å kjenne.Fuglesang fra nordDette er også en CD som gir enmeget god innføring i fugleneslevevis og lyder. Den omfatter40 arter, og er spesiell fordi allelydopptakene er gjort i våre trenordligste fylker. Et eget tekstheftehar både bilde og omtale av denenkelte fuglearten. I tillegg er detopplyst hvor og når det enkeltelydspor er tatt opp. Lydsporene eruten kommentarer, men de er sværtgode og taler for seg selv. Kanabsolutt anbefales hvis du ønskerfuglesangveiledning tilpassetNord-Norge.For viderekomneDette er en dobbelt-CD med lydfra hele 197 arter. Lydsporene eruten forklaring, men en oversiktover artene på hvert spor, opptaketslengde samt andre arter somhøres i bakgrunnen, er gitt i et egetteksthefte. Denne CD-en passerbest for litt viderekomne, men ogsåhvis du vil lete etter de uvanligeartene som du ikke finner på deandre CD-ene.Alle disse fugle-CDene fårdu kjøpt fra NOFs egenbutikk, Natur og Fritid.Se side 22.FUGLEVENNEN 19

Fasanhøne på bytur - jaget av politiet!Begge fotografier: Lars Hollerud.I begynnelsen av oktober fikkpolitiet i Kristiansand et noe uvanligoppdrag. En fasanhøne haddenemlig forvillet seg ut på bytur.Mellom biler og fotgjengere forsøkteden spraglete hønsefuglenå finne seg et fristed, med politiethakk i hælene. Lars Hollerud vedavisen Fædrelandsvennen fulgtepolitiets jakt, og her er to av hansbilder fra den noe uvanlige jaktenpå ”løse” fugler. Fasanhøna lottil å foretrekke å løpe vekk. Til åbegynne med antok politiet at denmåtte ha rømt fra KristiansandDyrepark, men etter hvert fikk manklarhet i at dyreparken ikke savnetnoen fasanhøner. Etter en stundsforfølgelse fant nok fasanhøna utat nok fikk være nok, og den toktil vingene. Ingen har visstnok setteller hørt noe til den etter denneepisoden...Kattugle fikk andungerI 2005 hadde vi et tilfelle der eikvinand la egg i en kasse beboddav kattugle. Det var fire egg avkattugle, og to av kvinand. Ett avkattugleeggene var knust, så detfjerna vi tidlig i rugetida. Men vilot kvinandeggene ligge.Ved kassesjekk 10. mai var det treunger av kattugle og to kvinandeggi kassen, begge kvinandeggenehadde klekkebrist. To dager senerevar det to meget friske kvinandungersom hoppa rundt i kassen.Kattugleungene var ganske jevnstore,og omtrent ei uke gamle dakvinandungene kom ut av eggene.FUGLEVENNEN 20Kvinanda og kattugle har omtrentlike lang rugetid, så kvinanda måha lagt eggene etter at kattuglahadde begynt å ruge på sine egg.Skal man gripe inn, eller la naturengå sin gang i slike tilfeller? Vivalgte ikke å fjerne kvinandeggenedenne gangen. Neste gang (dersomdet skulle skje) ville jeg nok antageligha gjort det. Det var ikke baremoro å se kvinandungene hopperundt i kassen, uten noen foreldreutenfor til å ta seg av dem.Lars LøfaldliFoto: Lars Løfaldli.

Begge fotografier: Roar Solheim.Mine fuglesiderZambia-møte om vennskapsskolerMin fugleside er siden hvordu kan fortelle om dine opplevelser,sende inn tegninger,bilder, kommentarer og annet.Send inn til Fuglevennen.I forrige nummer av Fuglevennenfortalte vi at NOF vil finne norskevennskapsskoler til skoler iZambia. Meningen er at norskeog zambiske barn skal utvekslebrev, tegninger og andre ting forå hjelpe hverandre med å ta varepå fugler og natur. De skal ogsåfortelle hverandre om hvordande har det og om landet de bor i.Vi oppfordret skoler til å meldeseg på et slikt samarbeid. Den19. januar møtte seks av skolenesom har meldt seg på til samlingpå Hamar. Det var en engasjertog positiv flokk med lærere somdrøftet muligheter og utfordringeri et slik samarbeid. Skolenefikk utdelt en del materiell, og iløpet av mars måned vil alle hafått tildelt sin vennskapsskole.Det vil også bli gjennomført etlite fuglekasseprosjekt og en registreringav trekkfuglene i løpetav våren ved den enkelte skole.Skolene skal informere hverandreom resultatene og om hvordan detgår med de enkelte vennskapsskoler.Fra venstre på bildet Frank Byremo (Berge barneskole, Lyngdal), TrondVidar Vedum (Høgskolen i Hedmark/Fuglevennen), Kristin Riise (Tangenbarneskole, Stange), Liva Anne Slagsvold Vedum (Tangen skole, Stange),Christian Steel (NOF; koordinator for Zambia prosjektet), Morten Ree(NOF), Marianne Ruud Skjærstad (Lund oppvekstsenter, Løten), AnnieRysjedal (Rong skule, Bergen), Synnøve Borge (Brønnerud skole, Ås),Thorild Strangstad (Risør barneskole). Pål Martin Grønlien (Seidabarneskole, Tana) og Liv Sommer (Lutvann skole, Oslo) var ikke tilstede på møtet, men disse skolene har også meldt interesse for prosjektet.Hvis vi får samarbeidet til å fungere godt, vil vi på sikt utvide medflere skoler.Berget piggsvin fra vinterdøden!I slutten av januar fikk Oddmundog Signe Dyresen i Ottestad sørfor Hamar seg en overraskelse. Isnøen i veigrøfta fant de nemlig etpiggsvin! Først trodde de det vardødt, men da de tok det med seghjem, begynte dyret å røre på snuten!De la piggsvinet i en pappeskemed tørr halm, og satte inn vannog kattemat. Nå sover piggsvineti garasjen, og innimellom våknerdet og spiser. Trolig har det hattfor lite fett på kroppen, og våknetav dvalen. Takket være det hjelpsommeekteparet kan piggsvinetnå se fram til en ny vår!FUGLEVENNEN 21

FUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennenNorskOrnitologiskForeningFuglevennen er bladet for deg som er opptatt av fuglene i nærmiljøet.I Fuglevennen får du gode tips om fuglekasser, fuglefôring, og du kan lesespennende fakta både om fugler, pattedyr, insekter, planter og annetsom du kan treffe på i naturen. Er det noe du lurer på om fugler kan duspørre redaksjonen i Fuglevennen.www.fuglevennen.noFuglevennen utgis av Norsk Ornitologisk Forening, i samarbeid medAgder Naturmuseum og Botaniske Hage, Høgskolen i Hedmark, ogNettverk for miljølære.Fuglevennen kommer ut med to nummer i året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr. 90,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørende abonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:Fuglevennen, Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40 telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen består av:Roar Solheim (Ansvarlig redaktør; Agder Naturmuseum og Botanisk Hage)Trond Vidar Vedum (Høgskolen i Hedmark)Magne Myklebust og Morten Ree (Norsk Ornitologisk Forening)SamarbeidspartnereHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Hedmark har nesten fire tusen studenter fordelt på fem studiesteder.Hedmark har en av landets største lærerutdanninger med et sterkt naturfagmiljø.Naturfag fordypning, uteskole, natur- og gårdsbarnehager er noen av studiene vedlærerutdanningen. Studenter som velger naturfag fordypninger får tilbud om studierog forskningsoppgaver på fuglelivet. Ved andre avdelinger ved høgskolen tilbys blantannet bioteknologi, miljøbioteknologi, miljøforvaltning og utmarksforvaltning.– www.hihm.noAgder Naturmuseum og Botaniske HageAgder naturmuseum er et naturhistorisk museum som ligger i Kristiansand. Museetarbeider med zoologi, botanikk og geologi, hovedsakelig fra Agder-regionen. Museetutgir årbok og rapporter, lager utstillinger, lager ekskursjoner i naturen og har egenskolepedagog med spesielle tilbud til barn og unge.– www.museumsnett.no/naturmuseumNettverk for miljølæreNettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjonerog frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon,og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte.– www.miljolare.noFUGLEVENNEN 23