Innledning

InnledningDenne veiledningen til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som ble gjort gjeldendefra 20. september 1990, er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) til brukfor eiere og brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, samt dekommunale brannmyndighetene.Hovedaktør har vært sjefingeniør F. Jahr.Forskriftsteksten står inne i de grå boksene. Den etterfølgende teksten er veiledningen tillovteksten.Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, og den girhenvisninger til publikasjoner som gir detaljløsninger, retningslinjer, bakgrunnsmateriale ogytterligere suppleringer til forskriften. I noen grad gir den også eksempler på utførelser, materiellog metoder som vil tilfredsstille forskriftens krav, men andre forsvarlige løsninger vil også kunnegodtas.Veiledningen gir ikke bindende regler og kan derfor ikke brukes i forbindelse med brannsynsom hjemmel for pålegg m.v. som ikke direkte fremgår av forskriften. Veiledningenseksempler kan imidlertid brukes som forslag til løsning.De modale hjelpeverb i denne veiledningen er normalt brukt slik:• skal: angir krav i relasjon til forskriften• bør: er en anbefaling• må: angir en følge/konsekvens av noe• vil: angir en hypotese• kan: angir valgfrihet2

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser§ 1 – 1. FormålForskriften skal danne grunnlaget for en styrkning av et forebyggende brannvernet gjennombestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Med dette vil man forsøke åhindre at brann oppstår og at den sprer seg. Man vil også søke å trygge rømning fra brennendebygninger m.v., og legge forholdene til rette for å lette slokking.Forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres forebyggende tiltak for å sikre tilfredsstillendebrannsikkerhet i enhver bygning, anlegg, lager, område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter somomfattes av brannvernlovens § 22Det offentliges krav er i første rekke rettet mot personsikkerheten, og dernest vern av dyr ogmaterielle verdier. Man skal være klar over at de krav som settes i forskriften er minimumskrav, ogat det ofte vil være regningssvarende å sikre seg utover disse.Primært skal bygget være ferdigstilt og byggesaken avsluttet, men det forekommer grensetilfellerhvor det er uklart hvilken myndighet (bygningsvesen/brannsjef) som skal gripe inn overforbranntekniske mangler eller svakheter. Dette gjelder spesielt der det er gitt midlertidigbrukstillatelse, og bygningen e.l. er tatt i bruk med brannsikkerhetsmessige mangler som det ikkeuttrykkelig er gitt dispensasjon for.Helt unntaksvis kan forskriftens bestemmelser da tas i bruk for å sørge for at de som brukerbygningen m.v. er sikret forsvarlige varslings-/branntekniske forhold.I nyere bygning skal det branntekniske sikkerhetsnivå opprettholdes slik som det var fastsatt med hjemmeli bygningslovgivningen da byggetillatelse ble gittMed nyere bygning menes at den er bygget etter forskrift av 1.1.1985 eller nyere. Det bør normaltikke stilles krav om et brannteknisk sikkerhetsnivå som går ut over det som var fastsatt da slikbygning var ny.Eldre bygninger har ofte store bygningstekniske og branntekniske avvik fra de krav som stilles idag.Eksisterende bygninger for øvrig skal oppgraderes til sikkerhetsnivået for nye bygninger så langt dette kangjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje vedbygningstekniske tiltak, ved andre risikoreduserende tiltak, eller ved kombinasjon av slike.Forskriften stiller krav til disse bygningene slik at de blir rustet opp til en akseptabel tekniskstandard som ligger opp mot det sikkerhetsnivået som kreves i nye bygninger, og dette nivået skalopprettholdes. Vær oppmerksom på at byggeforskriftene på enkelte områder er lempet. Det kanderfor være uriktig å bruke enkeltkrav i gamle bygninger fordi helhetsbildet i utgangspunktet kanvære annerledes. Dette kan bl.a. ha sin bakgrunn i tolkningsforutsetningene i eldre forskrifter.Det vil ofte være kostbart å heve brannsikkerheten i eldre bygninger gjennom bygningstekniskeendringer, men forskriften gir rom for at man kan forbedre brannsikkerheten ved tiltak som erteknisk enklere og billigere å utføre.3

Dersom det er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet, kan det bli stilt strengerekrav til slike bygninger enn til nybygg m.h.t. varslingsanlegg og/eller sprinkling.Militære bygninger og anlegg omfattes av forskriften, men vær oppmerksom på at det er utgitt enegen veiledning for brannsyn i slike objekter.Det presiseres at Plan- og bygningsloven med byggeforskriften og Lov om brannvern m.v. medtilhørende forskrifter er to forskjellige lovverk som forvaltes av to forskjellige etater.§ 1 – 2. Pliktsubjekt.Pliktsubjekt vil si den institusjon eller person som har ansvaret for at forskriftens krav blir oppfylt.Forskriften regulerer eiers og brukers plikter til gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvorbrann kan true liv, helse, miljø, produksjon eller eiendom.Forskriften konkretiserer i større grad enn tidligere eier/brukers ansvar for at brannsikringen av detaktuelle objektet til enhver tid skal ligge minst på det nivå som forskriften angir. Dette er etabsolutt minimumsnivå som mer tar sikte på å verne om liv og helse enn materielle verdier. Imange tilfeller vil det derfor være riktig å sikre seg ut over dette nivået.Forskriften gir også bestemmelser om hva eier/bruker/ansvarlig brannvern leder plikter å gjøre forå sikre at de som arbeider eller på annen måte oppholder seg i de respektive bygninger og områderhar nødvendig kunnskap om brannvernet der, og hva som forventes av dem i branntilfelle.Denne veiledningen gir utfyllende kommentarer til de forskjellige bestemmelser.Såvel eier som bruker kan opptre i forskjellige og mangeartede konstellasjoner. Begrepet “eier”viser til den som har det formelle ansvar. Eksempelvis vil aksjeselskapers eieransvar ligge hosstyret for den daglige utøvelsen av virksomheten, i borettslag er det lagets styre. For butikksentrao.l. hvor flere eiere er konsentrert innen et fellesområde, retter forskriften seg mot eier av detenkelte objekt. (Jfr. dog § 1 – 3 vedrørende felles brannvernleder).Staten står som eier eller bruker av en rekke bygninger i Norge. I forhold til eier/bruker ansvaret erdet av interesse å få klargjort hvem som konkret står som eier, og hvem som har detforvaltningsmessige ansvaret og brukeransvaret, dvs. ansvar for at forskriftens krav blir oppfylt.Eier/forvalter av statens bygninger og anlegg som er av meget ulik karakter, er forskjelligestatsorganer.De to statsorganene som skiller seg ut, er Forsvaret og Statens bygge- og eiendomsdirektorat.Forsvarets bygninger og anlegg eies som hovedregel av Forsvarsdepartementet og forvaltes i storutstrekning gjennom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), men dette forvaltningsansvaret delegeres istor utstrekning til den regionale/lokale forvaltningsmyndighet (Distriktskommando,Sjøforsvarsdistrikt, Flystasjon) som vil være ansvarlig for at forskriftens vilkår oppfylles. Brukervil normalt være den enkelte avdeling/underavdeling.Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBE) er den nest største forvalter av eiendommer, og ansessom “eier” av de statsbygninger de har forvaltningsansvar for. Bruker vil være lederen for denenkelte etat/bygning.En rekke statlige institusjoner har selv forvaltningsansvar for “sine” bygninger, dvs. at de står someier og ofte også bruker. Det fins også institusjoner hvor forvaltningen av eiendommer(eieransvaret) ligger i det departement de er underlagt.Eksempler er:• Universitetene4

• tatssykehusene• Losvesenet (forvaltes av Kystverket)• Prestegårdene (forvaltes av Opplysningsvesenets fond)• Fengslene (forvaltes av Justisdepartementet)Fylkeskommunene står også som formell eier av bygninger, men det er ofte den enkelte institusjonsom har forvaltningsansvaret. Typiske slike er sykehus, videregående skoler, psykiatriskeinstitusjoner m.v. Bruker vil være ansvarshavende for institusjonen.Kommunene står som eier av en rekke bygninger m.v., og forvaltningsansvaret for disse kanvariere fra kommune til kommune. I større kommuner er det ofte teknisk etat som harforvaltningsansvaret. Uavhengig av kommunens størrelse vil kommunen ved ordføreren stå someier av kommunale bygninger selv om det kan være tvil om hvem/hvilken etat som harforvaltningsansvaret. Bruker vil være ansvarshavende for den enkelte institusjon/bygning.Når det gjelder kirker er det vanligvis menigheten som eier kirken, men det kan også være etfellesråd, Menighetsrådets fellesråd, som står som eier. Kommunen har normaltforvaltningsansvaret. Det kan også være stiftelser som står som eier i visse tilfeller. Kirker o.l. forandre trosretninger enn den som representeres ved statskirken eies og forvaltes normalt avmenigheten ved forstanderen eller tilsvarende.Forskriften regulerer også kommunenes plikter til å tilrettelegge og gjennomføre offentlig tilsyn, kontrollog andre tiltak for å forebygge og bekjempe brannHva kommunene plikter å gjøre av forebyggende brannverntiltak og for å kontrollere at eier/brukerfølger de bestemmelsene som er gitt i forskriften, er også nærmere beskrevet i denne veiledningen.I tillegg dekker forskriftens bestemmelser den utadrettede virksomhet som brannsjefen er pålagt åsørge for overfor allmennheten, dvs. utstrakt informasjonsvirksomhet for derved å økemotivasjonen for brannforebyggende tiltak generelt.§ 1 – 3. Krav til eier og bruker om brannforebyggende tiltak iethvert brannobjektAnsvaret for brannsikring som knytter seg til bygningers (og andre brannobjekters) konstruksjon,vedlikehold og brannvernutstyr ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjekteteller deler av dette.Eier av brannobjekt som nevnt i § 1 – 1, eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet erbygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann.Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- ogsamarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av dennebestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale.Eier vil imidlertid normalt ikke kunne begrense leiers råderett på utleid område, og leier kan ofteforeta fullstendig ominnredning av lokalene uten at eier kan tillegges ansvar for dette.Det er imidlertid viktig at eier får underretning om slike arbeider, og spesielt hvis de innvirker påforhold som eier har det endelige ansvaret for. Tilsyns- og samarbeidsordninger bør være instruksellerkontraktsfestet.Den som har bruksrett til brannobjekt som nevnt i første ledd, eller del av slikt, har plikt til å innrette sinvirksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og5

sikringsinnretninger virker etter sine forutsetningeDette innebærer at bruker må ha utarbeidet instrukser og sikkerhetsrutiner. Det må gis opplæring ibrannvern, og dette må øves. Ansatte må motiveres til å ha brannsikkerhet for øyet i alle forholdsom vedrører virksomhetenBruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltakikke forringes. Bruker – som ikke selv er eier – har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydningslik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første leddDet må etableres inspeksjons- og ettersynsrutiner (daglige, ukentlige, månedlige, kvartalsvise ogårlige), alt etter virksomhetens og de tekniske installasjonenes art.I brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder sombrannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slikansvarlig leder fritar hverken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje leddI noen tilfeller vil forholdene på ett sted i et brannobjekt kunne påvirke forhold som er felles forflere eiere/brukere. Dette gjelder bl.a. i en del varehus og andre særskilte brannobjekter. I sliketilfeller er det ikke bare viktig at brannvesenet har en konkret person å forholde seg til, men også atansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flereeiere/brukere. Ref. § 2 – 2.§ 1 – 4. DefinisjonerBrannobjekt:Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom ellerproduksjon.Se kap. 3Særskilt brannobjekt:Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens § 22. Loven nevner følgende typer:Se kap. 2, 3 og 4Mrk. Det er intet til hinder for at et særskilt brannobjekt bare omfatter et eller flere lokaler i enbygning. De spesifikke kravene gjelder i så fall disse lokalene og rømningsveiene fra disse.Eksempelvis restaurant i en etasje, og for øvrig kontorer og/eller leilighetera) bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare fortap av menneskeliv.Dette innebærer ikke at bygningen i sin helhet må klassifiseres som særskilt brannobjekt.For banker, postkontor o.l. regnes bare publikumsarealene.a) objekt.b) bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas åmedføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser.6

) objekt.c) større industrielle bedrifter.c) objekt.d) bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi.d) objekt.e) område som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få storekonsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.lBrannsyn:Under lystbåthavner registreres bare gjestehavner hvor det overnattes i båtene.Kommunestyret må på selvstendig grunnlag vurdere bygningsmassen og virksomhetene ikommunen ut fra de lokale forhold, og foreta en velbegrunnet avveining av risikoen. Se vedlegg nr.15.e) objekt.Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldendebestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking.Se kapittel 7Brannalarmanlegg:Permanent installasjon for deteksjon og varsling av brann.Se § 4 – 2Røykvarsler:Dette innebærer at denne forskriften normalt krever automatiske brannalarmanlegg (ABA).Manuelle anlegg alene vil være utelukket. Vær likevel oppmerksom på at kommunestyret kankreve manuelle anlegg når denne instansen bestemmer rammen. Dvs. i brannobjekt hvorforskriftene ikke spesielt krever brannalarmanlegg.Ref. melding HO-1/91: Offentlig påbudte brannalarmanlegg utført i samsvar med bygnings- ogbrannlovgivningen, og HO-2/98: Temaveiledning om brannalarmanlegg.Detektor sammenbygget med alarminnretning som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 dB(A) i3 m avstand.Se § 4 – 2 pkt. 2 og § 5 – 1Krav til røykvarsler innebærer at den skal kunne høres med minst 60 dB(A) med mellomliggendedør lukket.Stasjonært slokkingsanlegg:Se § 4 – 4Sprinkleranlegg:7

Stasjonært slokkingsanlegg med vann som slokkemiddel.Brannvegg:Se § 4 – 4Ref. melding HO-1/90 Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, (de gamle) FG-regleneog CEA-reglene (de nye FG-reglene) inntil NS-EN 12845 foreligger.Stabil vegg, minst (A 120) REI-M 120, på fundament med minst samme brannmotstand. Ved spesifikkbrannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand.Se § 3 – 2Branndekke:Horisontal bærende bygningsdel, minst (A 120) REI-M 120, opplagt på konstruksjon med minst sammebrannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstandBranncelle:Se § 3 – 2De færreste objekter har branndekke.Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen iløpet av en fastsatt tid.Se § 3 – 20 og § 4 – 1 pkt. 1§ 1 – 5. TilsynsmyndighetDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern og de kommunale brannmyndigheter fører tilsyn medetterlevelsen av denne forskrift, og kan treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften.DBE kan treffe vedtak knyttet til hele det saksområdet som forskriften omfatter. Dvs. bådeangående eieres og brukeres plikter m.h.t. brannforebyggende tiltak, og kommunens plikter m.h.t.kontroll av disse tiltakene, informasjonsarbeid m.v.Kommunestyrets vedtak om nye sikringstiltak treffes etter § 25 i lov om brannvern m.v., jfr.forskriftens § 7 – 7. Vedtak om pålegg gitt av brannsjefen treffes med hjemmel i lov om brannvernm.v. § 23, jfr. forskriftens § 7 – 6. Dvs. retting av feil og mangler iht. forskriftens kap. 2, 3, 4 og 5,men dersom han har fått seg delegert kommunestyrets brannmyndighet kan han også treffe vedtakmed hjemmel i § 7 – 7.§ 1 – 6. TvangsmulktTilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jf. brannvernlovens § 39Tvangsmulkt vil være et godt middel til å få gjennomført presserende tiltak. Dette er etsanksjonsmiddel som er innført for å gi tilsynsmyndighetene mulighet til å legge økonomisk presspå eiere/brukere som ikke har utført de brannforebyggende- og brannsikringsmessige tiltak som ergitt som pålegg i forbindelse med brannsyn.8

I forbindelse med pålegg som er utferdiget av brannsjef eller kommunestyret, og ikke er utførtinnen fastsatte frister, er det kommunestyret som bestemmer om tvangsmult skal benyttes, og somfastsetter størrelsen på denne. Retten til å benytte dette sanksjonsmidlet bør ikke delegeres tilbrannsjefen.Ved pålegg gitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, enten direkte eller i forbindelse medklage på kommunestyrervedtak, kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern på tilsvarende måtebruke tvangsmulkt overfor angjeldende eier/bruker eller kommune.Det må nøye vurderes størrelse på dagmulkt, og når den skal brukes, slik at respekten ikkereduseres. Neste alternativ må være stenging av etablissementet.Mulkten må fastsettes som en dagbot, dvs. for hver dag som går inntil pålegget er gjennomført.Den kan ikke fastsettes som et engangsbeløp.I spesielle tilfeller hvor det dreier seg om større arbeider som må gå over lengre tid, kantvangsmulkten opphøre når arbeidet er igangsatt og garantert ferdig innen rimelig tid av den somutfører arbeidet.Beløpets størrelse skal stå i forhold til den risiko som foreligger og kostnadene ved gjennomføringav pålegget. Det skal settes så høyt at det blir ulønnsomt å oversitte fristen, slik at mulktenoppleves som en reell tvang.Det kan ikke gis noen eksakt rettledning m.h.t. beløpets størrelse utover det som er sagt ovenfor.Dersom det er hensiktsmessig, kan beløpet settes vesentlig høyere enn det man har lagt seg på somvanlig norm, hvis det er:• høy risiko for tap av liv eller store verdier• vesentlig at pålegget gjennomføres raskt• store økonomiske fordeler knyttet til ikke å utføre pålegget.Kommunestyret skal sende rekommandert varsel til eieren (eller overlevere skriftlig varsel motkvittering) om at tvangsmulkt tas i bruk, dagbotens størrelse og fra hvilken dato den begynner å1øpe. God forvaltningsskikk tilsier at eier blir underettet om vedtaket 3 uker + postgang før dendato mulkten 1øper fra. Dvs. at melding om vedtaket bør sendes ca. 4 uker før mulkten begynner å1øpe.Kommunestyrets vedtak om at tvangsmulkt skal iverksettes og beløpets størrelse kan påklages etterLov om brannvern m.v. § 35. Klageinstansen er DBE med mindre det dreier seg om et vedtak somer fattet av DBE, hvor klageinstansen vil være Kommunaldepartementet. Klagefristen er etterForvaltningslovens § 29, 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem tilvedkommende part.Mulkten bør ikke begynne å løpe før klagen er avgjort, og iverksettelse samt beløpets størrelseendelig fastsatt.Saksøker skal inndrive beløpet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven. Normalt vil dette si kommunestyret.Det fysiske arbeidet med inndrivelse av beløpene bør overlates kommunekassereren. Hele beløpettilfaller statskassen, ikke den enkelte kommune/brannvesen, enten det inndrives av kommunestyreteller lensmann.Inndrivelsen skjer ved at det sendes regninger med kort frist for betaling (f.eks. 1 uke) tilvedkommende. Regningene for forfalte beløp sendes med faste intervaller, dog ikke sjeldnere ennhver 8. uke. Det er meget viktig å overholde dette, da kravet ellers faller bort.Dersom regningene ikke betales ved forfall, sendes dokumentene til namsmannen, eventueltlensmannen i landkommunene, for inndriving av beløpet, om nødvendig ved utpanting.9

§ 1 – 7. Forelegg og tvangsfullbyrdelseTilsynsmyndighetene kan utferdige forelegg og gå til tvangsfullbyrdelse, jf. brannvernlovens § 37 og § 38.Prosessen med forelegg og tvangsfullbyrdelse er tungvint og tidkrevende og benyttes derforsjelden. Dersom man ønsker å bruke dette sanksjonsmidlet, er fremgangsmåten følgende:(1) Først konstateres at pålegg ikke er gjennomført innen siste frists utløp.(2) Deretter sendes brev til eieren hvor man opplyser at man vurderer å utferdige et forelegg, ogmed frist for eieren til å uttale seg til dette. Naturlig frist etter forvaltningsloven vil være 3 uker +postgang.(3) Så kan kommunestyret ut ferdige forelegg om at tidligere gitte pålegg skal etterkommes, ogmed frist for dette. Myndigheten til å gi forelegg kan ikke delegeres til brannsjefen. Samtidig skaldet opplyses at eieren kan reise søksmål mot kommunen innen 30 dager for å få forelegget prøvet,og at dersom dette ikke gjøres har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom. Dvs. det kanikke overprøves, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.(4a) Dersom det anlegges sak innen 30 dager, kan man ikke gjøre noe mer før denne er endeligavsluttet og det foreligger rettskraftig dom, hvilket kan ta svært lang tid.(4b) Hvis det ikke anlegges sak innen disse 30 dagene, kan man gå til tvangsfullbyrdelse etter Lovom brannvern m.v. § 38. Dette innebærer at brannstyret kan la en utenforstående person/firma(“tredjemann”) fysisk utføre de ting som forelegget inneholdt, og sende regningen til den dette varrettet mot.Gjelder pålegget forhold som åpenbart kan føre til brannfare eller som åpenbart representerer enhelt uakseptabel personrisiko, kan brannstyret gå direkte fra punkt (1) til punkt (4b). Detteinnebærer at brannstyret i spesielt grove tilfeller kan gå utenom forelegg eller dom for å få rettet påforholdene.§ 1 – 8. StraffeansvarOvertredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar,jf. brannvernlovens § 36.Anmeldelse kan gjøres av hvem som helst. Det normale vil være at Brannsjefen/brannstyretbeslutter å anmelde vedkommende eier/bruker til politiet, som så etterforsker og avgjør saken.Dersom politiet konstaterer en strafferettslig overtredelse, er den mest nærliggende reaksjon en botsom tilfaller statskassen. En slik bot vil medføre at vedkommende kommer i politiets bøteregister,men fører ikke til at forholdene fysisk blir rettet opp.§ 1 – 9. DispensasjonDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, når særligegrunner foreligger.Dersom det foreligger særlige grunner, kan Direktoratet for brann-- og eksplosjonsvern gidispensasjon fra bestemmelsene i forskriften Slik særlig grunn kan f.eks. være at tiltakene villekomme i konflikt med fredningsbestemmelser etter andre lover. Eventuelt andre vel begrunnede10

forhold.Brannsjefen kan ikke gi dispensasjon, men har plikt til å påse at bestemmelsene blir fulgt opp.Direktoratet vil være restriktiv m.h.t. å innvilge dispensasjoner.§ 1 – 10. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser m.v.Forskriften trer i kraft 20. september 1990. Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991,og kravene i kap. 4 senest 1. januar 1994.Grunnen til den korte fristen for tiltak under kap. 5, er at disse kravene er enkle å gjennomføre oganses å ha meget stor betydning bl.a. for å få ned antall døde i brann.Dette er ikke til hinder for at kommunestyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskeregjennomføring, når dette anses påkrevd.Slik raskere gjennomføring kan også hjemles i brannvernlovens § 25 og § 7 – 7 i forskriften.Dersom kommunestyrets helhetsvurdering av det særskilte brannobjektet tilsier at brannsikkerhetensnarest bør heves, bør kommunestyret ikke nøle med å kreve dette. Kravet skal i så fall begrunnes.I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelderbestemmelsen tilsvarende for direktoratet.Kommunestyret kan unntaksvis og etter søknad gi dispensasjon for et enkelt brannobjekt fra hele ellerdeler av forskriften etter 1. januar 1994. Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1.januar 1998. Bestemmelsen gjelder ikke i de tilfeller hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selvutfører tilsyn.Dvs. utsettelse med gjennomføring av kravene i kap. 4. Varig dispensasjon kan bare gis av DBE,jfr. § 1 – 9.Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende:1. Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og 12.Vær oppmerksom på at kapitlene viser til forskriften slik den var i 1990, og at alle de øvrigekapitlene i den midlertidige forskriften av 15. desember 1987 fortsatt vil gjelde inntil de eventueltblir erstattet av nye forskrifter. I forskriftens utgave med endringer sist av 3. mai 1995 nr. 405 erovennevnte kapitler tatt ut, og kapitlene i forskriften omnummerert, slik at kap. 5 og 6 i denneutgaven gjelder.2. Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak i eksisterendebrannobjekter.Disse vil enten være dekket av byggeforskriften, eller være tatt med i denne veiledningen i dengrad i de er aktuelle.11

Kap. 2. Organisering og drift i særskiltebrannobjekter.§ 2 – 1. Dokumentasjon av sikkerhetEier/bruker skal påse at følgende dokumentasjon foreligger og skal på oppfordring fremleggedokumentasjonen for brannsjefen:For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernetpå en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene,plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørendebrannsikkerheten. Er ikke eier/bruker i stand til å utarbeide denne type dokumentasjon selv, plikterhan å kjøpe nødvendig kompetanse.Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon.1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner medbrannforebyggende funksjon, samt rømningsveier.Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering,branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. og plassering av varslingsutstyr,brannslokkingsutstyr av forskjellig art, som f.eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriellm.v.2. Oversikt over tekniske brannverntiltak.Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg,røykventilasjonsluker m.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking avdører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f.eks. i discoteker o.l. osv., er forriglet medbrannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen.3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuellebrannsituasjoner.Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges.Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk avslokkeutstyr, rømning, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m. v.Det skal også kunne dokumenteres hva slags opplæring og instrukser de som ikke har spesifikkeoppgaver i brannsituasjon har fått.4. Oversikt over antall og art av brannøvelser.Øvelser bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter somble øvet og hvilke erfaringer som fremkom.5. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten.12

Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr. § 3 – 1.Krav til vedlikehold av tekniske installasjoner dokumenteres gjennom protokollert oversikt overeget rutinemessig vedlikehold, samt vedlikeholdskontrakt for mer omfattende vedlikehold avanleggene. Dette vedlikeholdet skal også protokollføres. Disse kontraktene må dessuten inkludereinngående opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende(f.eks. internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr. § 3– 1.For installasjoner som krever jevnlig kontroll og vedlikehold som f.eks. sprinkler- og alarmanlegg,skal det fremgå når de respektive kontroller m.v. er foretatt, av hvem, og hva som eventuelt blegjort. Det samme gjelder håndslokkere.Det fremgår av ovenstående at det ikke er brannsjefen som skal bevise manglende eller for dårligsikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. Det skal derfor ikkevære nødvendig for brannvesenet å utføre noen form for detaljkontroll under brannsynet, menstikkprøver bør tas som verifikasjon av dokumentasjonen.§ 2 – 2. Ansvarlig lederFor ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jf.§ 1 – 3 siste ledd.Den ansvarlige lederen skal representere eier/bruker overfor brannmyndighetene og kan derforvære eier/bruker selv, eller en person som har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakt til å fattebeslutninger sammen med brannmyndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flereeiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder.Det er av avgjørende betydning at eier/bruker er seg sitt ansvar bevisst, og har en inngåendekjennskap til alle forhold som knytter seg til vern av virksomhetens personell og materiell motskader ved brann.Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om:1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern.Det må sørges for at denne ansvarlige lederen har satt seg inn i, og forstår rekkevidden av, de loverog forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m.v. medtilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m.v. som inneholder bestemmelsersom er relatert til brannforebyggelse. Disse må den ansvarlige lederen kjenne til i den utstrekningde er aktuelle for det/de særskilte brannobjektene han har ansvaret for.F.eks.:• Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter• Lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter• Plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter• Arbeidsmiljøloven• Lov om tilsyn med elektriske anlegg med tilhørende forskrifter2. Tiltak som er gjennomført og som kan bli nødvendig å gjennomføre for å opprettholde tilfredsstillendebrannsikkerhet.For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full13

oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter o.l. og medbedriftens muligheter til å forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad denansvarlige brannvern lederen.Den ansvarlige lederen må kjenne det særskilte brannobjektets alarmplan, plassering av nøkler,slokkingsutstyr og de tekniske brannverninstallasjonenes virkemåte, samt de service- ogkontrollrutiner som er nødvendige i forbindelse med disse.Ledelsen skal ha oversikt over de tiltak som er gjennomført, og hvilke tiltak som eventuelt måkomme i tillegg til disse for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet.3. Brannvesenets organisering og innsatsmuligheter.I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m. h. t.innsatstid, materiell og personell til rådighet m.v. Dette gjelder også eventuelt bedriftsbrannvesen.4. Varslingsprosedyrer, pliktfordeling og ledelse i brannsituasjoner.Når pkt. 1 til 3 er gjort vil ledelsen ha et godt grunnlag for å fordele de nødvendige pliktene ogbestemme hvorledes innsatsen og ledelsen av denne skal foregå i en akutt situasjon, samt hvordanog med hvilke midler varsling av brann skal finne sted.Bruker må kontrollere at de som er tildelt spesifikke oppgaver i forbindelse med brannvernetforstår hva oppgavene går ut på, og at de behersker utførelsen av dem.§ 2 – 3. Unormal eller sterkt varierende risiko.Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skaleier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker.Ved normale driftsforhold hvor det følges korrekte, innarbeidede, rutiner vil risikoen for brannvanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- ogvedlikeholdsarbeider o.l., – og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskapersom avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc., som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater,propanbrennere etc.Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindrebrann. Omgivelsene må undersøkes, lett brennbart materiale fjernes, tildekkes eller avskjermes medubrennbart materiale.Etter fullført arbeidsoperasjon skal det foretas en grundig inspeksjon av stedet og de nærmesteomgivelsene, for å være helt sikker på at det ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnisteri kontakt med brennbart materiale o.l.).Det skal alltid sørges for at det er tilstrekkelig med egnede slokkemidler for hånden når det utføresvarme arbeider av en hvilken som helst art. Ved større arbeider, eller arbeider av særlig risikabelnatur, bør det være spesielle slokkingsmannskaper (brannvakter) tilstede.Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike, som erav vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder.Brannsikringen må vies spesiell oppmerksomhet hvis det oppstår forhold som kan medføre at enbrann ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få storspredning.14

Eksempler på slike forhold er:• hvis hele eller deler av brannalarmsystemet er defekt eller utkoplet.• hvis hele eller deler av sprinklersystemet er defekt eller utkoplet.• hvis det foregår elektriske-, sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører atbrannseksjonering e.l. er gjennombrutt eller svekket.• at vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller sterkt redusert.Det må iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten.Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold, utplassering av ekstra slokkingsutstyr m.v.Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning forbrannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann.Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f.eks. nevnes de såkaltelysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne medbarn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Spesielt i gamletrekirker vil dette utgjøre en øket risiko for brann, og det bør tas særlige sikkerhetsforanstaltninger.(Eksempelet kan virke noe søkt, men er tatt med på grunnlag av flere forespørsler om “lysmesser”).Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs“prosesjonsruten”.Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke ertilfredsstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinærebrannverntiltak inntil risikoen er normalisert.Undersøkelser og ekstraordinære tiltak gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. Slikeekstra ordinære tiltak kan f.eks. være utplassering av ekstra håndslokkere, spesielt vakthold,innføring av spesielle sikkerhetsrutiner m.v.§ 2 – 4. BrannøvelserEier/bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet ide forskjellige typer:Det er vanligvis bruker som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de obligatoriskebrannøvelsene.For å sikre at de nødvendige momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, børbruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f. eks.NBF) for å få gode råd til utarbeidelse av planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktigebedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarligfor brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finneut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger avdette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene.Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til ålegge opp øvelser. Selve øvelsen skal som hovedregel gjennomføres og ledes av det personelletsom er pålagt konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann.Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonellog andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern.Type a: 2 øvelser pr. år15

Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst detantall forskriften krever, gjerne flere.Type b, c, d: 1 øvelse hvert annet årType e: 1 øvelse pr. årØvelsen skal:1. så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øveshver gang,Med nøkkelpersonell menes i denne forbindelse personell som i objektets brannverninstruks erpålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien.2. gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den dagligearbeidsplass,Ledere skal stilles overfor problemstillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F.eks.om hele eller bare deler av objektet skal rømmes, opplysninger som bør gis de som er involvert(ansatte, pasienter, kunder osv.) i forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m.v. NB! Dersomdet er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonen må dette komme klartfrem.I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig atevakuering av sengeliggende m.v. trenes, gjerne ved bruk av sengeliggende markører, slik at en fåren oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene.3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slikebranntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for,Selv om øvelsene skal omfatte alle deler av objektet, bør det legges vekt på at reaksjonen fra detinvolverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noetid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle.4. vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del avbrannvernet,Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette bør aktiveres fysisk vedøvelser. Hvordan det stasjonære slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre.5. inneholde en opplysende og motiverende del,Opplysende og motiverende momenter legges inn før oppsummering av øvelsen, og det børfremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, oghvorfor. Videre er det viktig at nødvendigheten av forebyggende brannvern kommer klart frem,hvilke plikter man har i denne forbindelse, og hvordan dette er forutsatt å medvirke til øketbrannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen.6. alltid avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senereøvelser kan bygge videre på.Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. Det bør gjøresklart om hensikten med øvelsen ble oppnådd, og hvis ikke, må dette komme klart frem. Det er16

viktig å få frem tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i denutstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte takletsituasjonen. Eventuell kritikk må være konstruktiv.Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene.Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggendebrannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse.Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal,rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overforgjester, pasienter o.l. i forbindelse med brann, – eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann.De ansatte bør gi skriftlig kvittering på at opplæring er gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngåi dokumentasjonsgrunnlaget.Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gistilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon.Denne informasjonen skal som et minimum dekke brannmeldere, alarmsignalet, aktuellerømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor.Ved hyppig skifte av personell må det holdes brannøvelser utover det antall som forskriften angirsom et minimum.Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kanavholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskiltebrannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. Iandre tilfeller, f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer o.I. vil brannøvelsene vanligvis måtte innskrenkeseg til de som har sitt daglige virke i vedkommende objekt, f.eks. vaktmesteren med tillegg avpersonell fra arrangørene, inngangskontrollører o.l.§ 2 – 5. Instrukser og planer m.v.Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at helebrannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesiellemaskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de somarbeider og oppholder seg der.Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides ogiverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker.Etter at det er foretatt fullstendig brannteknisk gjennomgang av objektet, må det derfor utarbeidesalminnelige ordensregler med brannsikkerhet for øye, og det må utarbeides instrukser både forvedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptredendersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Detmå jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene.Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b.I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andrebygninger kan brannsjefen kreve dette.Særskilte brannobjekter hvor det er fare for at et større antall mennesker kan miste livet hvis brannoppstår jfr. § 1 – 4. Planene må omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje.17

Eksempel på slokkeplan og brannvernkart, se vedlegg 2.Dersom det er stor forskjell på bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det væreplaner som dekker alle alternativene.I lokaler til bruk for et stort antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) måeier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personersom tillates å oppholde seg der. Dette bør gjøres kjent ved et tydelig oppslag på et egnet sted ilokalet. Det kan også være hensiktsmessig i visse tilfeller å kunngjøre bestemmelsen f.eks. ilokalpressen, – i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke avrømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. § 4 – 1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler,discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 /person.På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på demest aktuelle språk.Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varslingav brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassenseller lystbåthavnens navn og eventuelle adresse.Eksempel på instruks, se vedlegg 3.Bestyrer e.l. av campingplassen/lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme påbrannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrigeordensregler blir overholdt.Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres.Jevnlig revidering m.v. er nødvendig for å fange opp eventuelle personellmessige, arbeidsmessigeeller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten.På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsreglerved brann.Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. Itillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. I Nord-Norge bør de i tillegg være påsamisk, og helst også på finsk. Se vedlegg 4.Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. skal ha tilsvarende instrukser på despråk som er aktuelle i de enkelte tilfeller.§ 2 – 6. VaktPå overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning.Særskilte brannobjekter som er beregnet som oppholdssted for 10 eller flere personer døgnet rundtskal ha en vaktordning. Dette er bl.a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll,varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp.Ved institusjoner hvor assistert rømning er eneste mulighet må vaktordningen dimensjoneres etterdette, og det må være klare instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning.I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal det være fast nattevakt.Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. Kjøkkenavdeling, spisesaler,salonger, trapper og korridorer m.v. skal inspiseres med henblikk på forhold som kan medføre18

ann, og det skal kontrolleres at brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll børkunne dokumenteres f.eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5.Unntak kan gjøres for f.eks. hotellkomplekser med flere bygninger, hvor det normalt vil være nokmed fysisk vakt i en av bygningene. Denne vaktens oppgaver skal imidlertid dekke allebygningene. Det skal da i hver bygning være tydelig oppslag om hvor vakten normalt befinner seg,og alle bygningene skal være tilkoplet en felles brannalarmsentral.Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg.(ref. § 4 – 2). Dette tablået bør være et “brannalarmtablå”, eller et parallelltablå til dette. Evt. etorienteringstablå. Ref. HO-1/91 og HO-2/98.Brannsjefen kan godkjenne at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anseslikeverdig.Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning ibygningen erstattes av en form for hjemmevakt ordning med direkte overføring av brannalarmf.eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi.Det bør imidlertid vises en viss tilbakeholdenhet med etablering av slike ordninger.19

Kap. 3. Generelle tekniske krav§ 3 – 1. Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v.Det skal jevnlig foretas sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr,konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten.Det er ingen offentlig godkjenningsordning av firmaer og personer i forbindelse med kravet omsakkyndighet, utover de autorisasjonskrav som stilles til utøvere av de aktuelle yrkene(elektromontører, rørleggere m.v.). Imidlertid bør eier/bruker inngå kontroll-/ved likeholdsavtaleretc. med firmaer eller organisasjoner som kan dokumentere høy kompetanse på de aktuelleområdene.Eier bør benytte uavhengig, kompetent ekspertise til kontroll av tekniske brannsikringsanlegg(brannalarm-, sprinkler-, CO 2-anlegg og andre anlegg med slokkegass, røykventilasjon m.v.).Dokumentasjonen skal være så utfyllende at brannmyndighetene ikke setter den i tvil. Den skalfremlegges ved brannsyn, og ellers på forlangende.For etablering av vedlikeholdskontrakt kan eksempelvis graden av tilstrekkelig kompetanse værei.h.t. normer satt av Norsk Brannvern Forening eller FG-godkjente firmaer, relatert til anleggstype(alarm, sprinkler o.l.), men andre firmaer som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse kan ogsågodtas.Servicekontrakter bør bl.a. omfatte:• visuell besiktigelse av de tekniske anleggene• total prøving av anleggene• prøving av alarm etc.• nødvendig service av sprinklerventiler m.v.• kontroll og evt. justering av ladespenning det dette er aktuelt• batterikontroll med belastning• prøving av og service på alarmsender der dette er aktuelt• nødvendig utskifting av apparatur og deler• kontroll av eget vedlikehold.Objektseier inngår kontrakt med utførende firma som bør kunne dokumentere samarbeidsavtalemed leverandør av den anleggstypen det gjelder. Dette med bakgrunn i nødvendigheten av tilgangtil reservedeler, tilleggsmateriell, systemkunnskap og dokumentasjon.Spesialopplært personell i egen bedrift kan i visse tilfeller og under bestemte forutsetninger (avtaleom internkontroll e.l.) godtas, men også i slike tilfeller skal det aktuelle personellets kvalifikasjonerkunne dokumenteres til enhver tid.Uansett kontroll-/vedlikeholdsinstans skal det føres en oversikt over foretatte kontroller,vedlikeholdsarbeider m.v. Denne oversikten skal kunne fremlegges på forlangende fra brannsjefeneller annen brannmyndighet.Kontrolljournalene for tekniske brannsikringsinstallasjoner skal føres av ansvarlig brannvernleder,og den skal være oppdatert til enhver tid. Følgende punkter skal alltid føres i journalene:20

• funksjonsprøver• serviceb esøk, vedlikhold og reparasjon av enhver art• kontroll, både egenkontroll og kontroll utført av uavhengig kontrollinstans• feil• ut- og innkoplinger m.v. med angivelse av årsak• for brannalarmsystemet skal også alle alarmer føres med spesifisering av årsak (brannalarm,falsk alarm, blindalarm), med angivelse av årsak til utløsing av alarmen hvis mulig.”For nødlysanlegg gjøres gjeldene NS-EN 50 172 punkt 7 og 8”§ 3 – 2. Røyk- og branncellebegrensende bygningsdel. Brannveggog branndekkeSlike bygningsdeler skal være intakte og uten svekkelser og hull.I enhver bygning vil det være bygningsdeler som det stilles spesielle krav til m.h.t. å hindrespredning av ild og røyk mellom de respektive branncellene. Eneboliger utgjør normalt bare enbranncelle.Dører, luker og gjennomføringer, som det er stilt krav til, skal virke som forutsatt.For at slike bygningsdelers funksjon til enhver tid skal svare til hensikten, er det av avgjørendebetydning at de er justert skikkelig slik at de er tette.Utførelse av kanaler, rør o.l. som krysser slike bygningsdeler og utførelse av gjennomføringer for disse,skal være slik at de ikke reduserer brannsikkerheten.Eier/bruker må sørge for at alle typer gjennomføringer (dører, luker, ventilasjonskanaler, rør, kablero.l.) er forskriftsmessig utført, og at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes, f.eks. vedinstallasjoner, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i forbindelse med VVS, El-forsyning ellerkommunikasjonssystemer. Ref. Byggeforskrift 1987 kap. 30.621 og REN veiledning til tekniskforskrift 1997 § 7 – 24.Spredningsfaren ved slike gjennomføringer ligger i første rekke på utsiden (rundt) kanalen, røretm.v., og man bør forsikre seg om at det er benyttet godkjente tetteanordninger/-midler. Eksemplerpå mulige løsninger er vist i Vedlegg 6. Godkjente tettemidler o.l. er listet i Byggenormserien Perm2.Eldre bygninger skal minst oppfylle de branntekniske krav som var stilt da bygningen var ny. Enmå derfor vite hvilke krav Byggeforskriftene av 1949 og 1969 satte til de ulike bygningstypene.Mange hovedkrav, som f.eks. seksjonering, er tilnærmet de samme i byggeforskriftene av1949,1969, og 1987. Det samme gjelder rømningsveier fra forsamlingslokaler.De generelle tekniske krav er derfor i de fleste tilfeller ikke nye, men den nye forskriften ombrannforebyggende tiltak og brannsyn pålegger eier å utbedre “gamle” feil og mangler også.Etter vedlikeholds- eller installasjonsarbeider hvor brannvegg, branndekke o.l. er gjennombrutt, børstedet etter tetting merkes med en erklæring om at arbeidet er forskriftsmessig utført.Dører, luker o.l. i branncellebegrensende vegger, gulv og tak skal ha en brannklassifisering somsvarer til minst halvparten av konstruksjonens brannklassifisering. Vedl. 7.Alle brannklassifiserte dører skal normalt ha terskel med anslag, bl.a. for å hindre spredning av21

øyk. Dersom det er behov for å sløyfe terskelen p.g. a. virksomheten i bygningen, f.eks. på grunnav truckkjøring, sengetransport o.l., kan terskel sløyfes mellom brannceller på ett nivå. Se Vedlegg8. Terskelløs dør mot f.eks. trapperom og andre vertikale sjakter godtas ikke p.g.a. stor fare forrøykspredning.Eventuell bygningsteknisk utbedring må utføres i henhold til bestemmelsene i teknisk forskrift1997 med REN veiledning.Dersom bygningens bruk gjør det absolutt nødvendig, kan det aksepteres at selvlukkende dørerholdes i åpen stilling ved hjelp av en magnetholder som utløses av røykdetektor. Dersombygningen har automatisk brannalarmanlegg skal dette utløse holdemagnetene. Eksempel på S-dørmed holdemagnet og røykdetektorer se Vedlegg 9.Vær oppmerksom på at visse holdemagneter kan ha en remanent holdekraft større enn 10 N selvom strømmen brytes. Vanlige dørlukkere vil da IKKE kunne lukke døren. Bruk testknappen forholderen, og se om døren slipper som den skal. Gjør den ikke det bør magneten skiftes. Det finnesmagneter uten remanent holdekraft. Disse er ubetydelig dyrere, og anbefales brukt.Vær også oppmerksom på at tunge dører som holdes åpne ved hjelp av holdemagnet kan sette seg,slik at de subber mot gulvet, og av den grunn ikke lukker skikkelig når magneten slipper.For campingplasser og lystbåthavner (gjestebåthavner) kan bestemmelsene knyttet til seksjoneringog branncelleinndeling normalt ikke tillempes direkte, men det bør “seksjoneres” i form av avstandmellom enheter eller grupper av enheter.For campingplasser minst 3 m fra enkeltdel av campingenhet til nærmeste enkeltdel av naboenhet.Bil uten overnattingsmulighet tillates dog plassert i mellomrommet. Forøvrig åpent felt av minst6 m bredde for hvert 1000 m 2 grunnareal.I lystbåthavner bør fortøyning fortrinnsvis skje “ut – inn” og ikke “alongside” annen båt. Det børvære en åpen seksjon på ca. to båtbredder for hver 6 – 8 båter som ligger fortøyd ved siden avhverandre.Kommunestyret kan gi pålegg om slik seksjonering ved å benytte forskriftenes § 7 – 7, jf. § 25 i lovom brannvern m.v. som hjemmel.§ 3 – 3. Piper, ildsteder og fyringsanleggPiper, ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt.Eier/bruker må være oppmerksom på at feil installasjon eller dårlig vedlikehold av piper, kanutgjøre en brannfare. Det er hjemmel for å gi pålegg om at piper og ildsteder m.v. skal settes iforsvarlig stand.Feil og mangler vil normalt bli påtalt i forbindelse med feiing og/eller brannsyn.Gamle piper er ofte ikke i samsvar med gjeldende regler. De kan være i en slik forfatning at deinnebærer en brannfare f.eks. på grunn av mangelfull utførelse, dårlig vedlikehold, utettheter påloftet, dårlige fyringsvaner eller for liten avstand til treverk, f.eks. at de mangler utstikk vedetasjeskillene. Slike piper kan som regel utbedres ved hjelp av relevante rehabiliteringsmetoder forpiper, f. eks ved at et foringsrør føres ned til bunnen av pipen og at rommet mellom gammelpipevange og foringsrøret fylles med ubrennbart isolasjonsmateriale.Det er ingen krav om godkjenning av rehabiliteringsmetoder, men i enkelte tilfeller gir NBL iTrondheim en produktuttalelse. Utover dette må eier/bruker være klar over at det opp til denenkelte kommune selv å bestemme hvilke metoder som egner seg best.22

Eier må være oppmerksom på at endring eller større reparasjon av pipe, ildsted eller fyringsanleggm.v. krever tillatelsefra bygningsmyndighetene, jf. Plan- og bygningsloven § 87 og § 93, selv omutbedringen skjer som et resultat av pålegg fra brannsjefen.Ansvarshavende for utførelse ved oppføring, endring eller større reparasjon skal også godkjennesav bygningsmyndighetene. Jf. forskrift til plan- og bygningsloven om foretak med ansvarsrett 1997og forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll 1997.Ansvarhavende skal forestå arbeidet, dvs. lede eller forvalte. Han skal ha den fagmessige ledelsen,ikke bare formelt, men også reelt. Han kan gjerne utføre arbeidet selv.Utførelse av service, vedlikehold og mindre reparasjoner av piper, ildsteder og fyringsanlegg skalforetas av sakkyndig person. Når det gjelder service på fyringsanlegg bør den kun utføres avkommunalt godkjent ansvarshavende, og den bør foretas før hver fyringssesong.Som en nyttig rettesnor for hvordan piper og ildsteder m.v. bør være, og informasjon om diverseforhold vedrørende slike installasjoner, vises til følgende publikasjoner:• Byggeforskrift 87, kap. 30, 47 og 49.• Veiledning til Byggeforskrift 1987 kap. 30, 47 og 49.• Ren veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 § 9 – 2• Byggenormserien nr. 2, utgitt av Norsk Byggtjeneste A/S• NBI-byggedetaljer• Bestemmelser om oljefyringsanlegg utgitt av SBI• Retningslinjer for mindre varmeanlegg for fyring med fast brensel utgitt av Norsk BrannvernForening, NBF• Norsk Brannvern Forenings publikasjon “Piper og ildsteder”. Denne publikasjonen er ikke åoppfatte som en forskrift som gir hjemmel for pålegg.§ 3 – 4. Elektriske anleggElektriske anlegg skal være utført og vedlikeholdt i henhold til gjeldende forskrifter.Ettersyn m.v. av elektriske anlegg er et eier/brukeransvar. Kontrollen med at slike anlegg er utførtog vedlikeholdt i henhold til gjeldende forskrifter til Tilsynsloven utføres av det stedligeelektrisitetsverk.Eventuelle uregelmessigheter som avdekkes i forbindelse med f.eks. brannsyn, vil bli påtalt ograpportert til e-verket. Ref. også § 6 – 1.Vær på vakt mot dårlig vedlikehold og brannfarlig bruk av el.utstyr.F.eks.• Flere sammenkoplede kontakter• Gardiner over ovner og varmelister• Løse ledninger• Ustabile sikringer• Støvete apparater m.v.23

Kap. 4. Spesielle tekniske krav til særskiltebrannobjekter§ 4 – 1. Rømningsveier1. Generelle krav til rømningsveierRømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for forsvarlig rømning.I bygninger hvor rømningsveiene er utført etter strengere regler ved etablering, skal disse ikketillempes til det minimumsnivå forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn beskriver.Rømning i branntilfelle kan deles i tre etapper:1. Forflytningen innenfor den branncelle som det skal rømmes fra og frem til selve rømningsveien.2. Forflytning innenfor selve rømningsveien.3. Utgang fra rømningsvei til sikkert sted, for eksempel gate eller terreng.Rømningsvei er forbindelsen mellom en branncelle og det fri, spesielt tilrettelagt for rømning vedbrann. Den vil være knyttet til utganger, dvs. dør eller port, eller i noen tilfeller vindu som fører tildet fri, eller til sikkert oppholdssted i en annen brannseksjon.Nødutganger, dvs. utganger som allmennheten normalt bare skal nytte ved branntilfelle, er ogsårømningsvei.I rømningsvei er kravene til ubrennbarhet og ansamling av brennbart materiale meget strenge.I rømningsvei hvor det konstateres at vegger og tak er dårlig rent brannteknisk, bør det være ekstrasikring (§ 7 – 7). Kledning K1-A for bygningsbrannklasse 1 og 2, og K1 for bbkl. 3 og 4.Innvendig overflate bør være In 1. Ref. Byggeforskrift 1987. Se også REN veiledning til tekniskforskrift til plan- og bygningsloven 1997 § 7 – 21 pkt. 2.I bygninger der det er av bevaringsmessig interesse å beholde eksisterende kledning, kan denneoverflatebehandles med brannhemmende maling/lakk. Sprinkling kan også være et alternativ.Den branncelle man skal rømme fra er vanligvis ikke en del av rømningsveien. Branncellen kanvære et enkelt rom, en gruppe av rom (bruksenhet) eller en brannseksjon. Generelt skalforbindelsen fra den enkeltes arbeids- eller oppholdsplass til rømningsvei være oversiktlig, utenhindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. Ved innvendige hjørner må det tas hensyn tilstrålingsfare til rømningsveier gjennom vinduer i brannceller.Rømningsvei skal være egen branncelle, dvs. skilt fra øvrige brannceller i bygningen medbranncellebegrensende konstruksjon. Der hvor den ikke har tilfredsstillende ubrennbarhet må den,som nevnt tidligere, oppjusteres ved hjelp av brannklassifisert kledning.Rømningsvei kan inneholde mindre rom til andre formål. Med dette menes at i f.eks. sykehus kanvaktrom og mindre oppholdsarealer ligge i tilknytning til rømningsvei. I hotell kan det f.eks. iforbindelse med heis eller korridor være mindre arealer for sittegrupper. I kontorbygg kan mindreresepsjonsareale (ca. 25 m 2 ) inngå i rømningsvei. En absolutt forutsetning for å la deler avrømningsvei nyttes til slike formål, er at rømningsveiens funksjon ikke reduseres. Møbler o.l. måikke plasseres ute i selve rømningsveien.24

I trapperom skal det ikke være oppholdsarealer p.g.a. faren for vertikal røykspredning ved brann imøbler o.l.Trapperom skal ideelt sett ha utgang direkte til det fri eller via korridor fra trapperom til det fri.Slik korridor skal ha samme branntekniske klasse og utførelse som trapperommet. Interntrappmellom etasjer ligger innenfor branncellen og regnes derfor normalt ikke som rømningsvei.Hvor det i rømningsvei inngår en utvendig åpen trapp må veggpartiet innenfor trappen ikke havinduer eller andre åpninger som kan medføre at strålevarme hindrer bruk av rømningsveien.Utvendige trapper uten brannbeskyttelse skal ha en avstand på 5 m fra senter av trapp til nærmestevinduskant. Dør til slik trapp må være minst branndør B-30S nå EI 30 C eller F-30S nå E 30 C.Slik trapp skal være gangbar hele året.Trapp i nødutgang kan være spiraltrapp der rømningsbehovet er lite.Noe avhengig av bruken, er det i de fleste bygninger mulig å velge mellom alternative løsningerm.h.t. rømningsveier.Atkomst til rømningsvei skal kunne skje uten hindringer.Alle etappene må være fri for hindringer og tilfredsstille visse krav bl. a. med hensyn til bredde.Disse kravene vil variere noe avhengig av hva bygningen brukes til. Det er ikke tillatt å lagre ellerhensette varer, søppel eller andre uvedkommende ting i rømningsvei.Heis og rulletrapp regnes ikke som rømningsvei.Heis må ikke brukes i branntilfeller. Der hvor heis er koplet til brannalarmsystemet bør den gå tilutgangsnivå og stanse der med lukkede dører ved brannalarm.Fra enhver branncelle for varig opphold skal det være minst to rømningsveier.I visse tilfeller vil det ikke være nok med to rømningsveier, dersom disse ikke reelt sett utgjøralternative muligheter for rømning. Det kreves to separate rømningsveier.For små brannceller med direkte utgang til det fri, er det tilstrekkelig med en rømningsvei.Unntak kan f.eks. gjøres for salgslokaler mindre enn 150 m 2 i én etasje. Uttrykket “til det fri”innebærer et krav om at man skal komme i trygghet. Man skal altså komme ut av bygningen og itrygge omgivelser. Det er ikke nok at man er kommet ut på en balkong eller terrasse, med mindreden gir trygghet mot røyk-, flamme-, og hetepåvirkning, eller gir mulighet for sikker rømningvidere.Vindu aksepteres som rømningsvei der dette var tillatt i henhold til byggeforskriften da bygningen bleoppført eller når dette er godkjent i forbindelse med bruksendring.Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstiller minimumskravene i Byggeforskrift1987 kap. 30:76, og REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 § 7 – 27pkt. 4. Vindu må være godkjent som rømningsvei ved etablering av branncellens bruksområde.Vedlegg 10 viser hvilke krav som settes til vinduer med henholdsvis vertikal og horisontaldreieakse.Vindu som rømningsvei er tillatt i større utstrekning enn tidligere i nye bygninger. En må væreoppmerksom på at alle de spesielle vinduskonstruksjonene som finnes lett kan føre til forvirringm.h.t. krav til åpning.Åpningsmekanismen på vinduer som skal regnes som rømningsvei må være lett å bruke i25

ømningssituasjoner. Vinduer med “barnesikring” må være utført slik at de beholder sinbruksvennlighet under rømning. Vinduer med spesialbeslag må ha åpningsanvisning. I boligerforutsettes det at beboerne kjenner åpningsmekanismen. Åpningsmekanismer må ikke settes ut avkraft p.g.a. fare for innbrudd o.l. og nødåpningsmekanismen må ikke brukes på en måte somvinduet ikke er beregnet på.I rom med rømningsvindu skal summen av vinduets fri høyde og bredde være minst 1,5 m.Vinduer som en av de to obligatoriske rømningsveiene kan tillates i boliger, skoler og bygningerfor industri, håndverk, lager og kontorer under følgende forutsetninger:a. Boliger.I bolig kan vindu erstatte en av de to trapper som er krevet som rømningsvei. Videre skal annethvert rom i etasjer uten direkte utgang til rømningsvei ha vindu som kan benyttes til dette. Sliktvindu eller balkong skal ha underkant høyst 5 m over planert terreng eller være tilgjengelig frabrannvesenets redningsmateriell.b. Skoler.Rømning gjennom vindu forutsetter at vinduet tilfredsstillende minimumskravene i Byggeforskrift1987 kap. 30:76, evt. REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, samt atunderkanten av vinduet er maks. 1,5 m over planert terreng.c. Industri, håndverk, lager og kontor.Vindu tillates som en av rømningsveiene dersom underkant av vinduet er maks. 1,5 m over planertterreng. Dersom det er minst ett vindu pr. 100 m 2 bruttoareal i etasjen, kan avstanden økes til 5 m.Det forutsettes at vinduene var etablert som rømningsvei under byggesaksbehandlingen.I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene ha kapasitet for samtidig rømning fra to etasjer.I bygninger med flere etasjer skal rømningsveiene i hver etasje ha kapasitet til samtidig rømning frato etasjer. Hvis all rømning skjer via lukket brannsikkert trapperom med utgang til det fri i førsteetasje bør rømningsveien være dimensjonert etter de to “nabo”-etasjene som har størst antallpersoner. I eldre bygg styres altså tillatt persontall i de respektive etasjer av eksisterenderømningsveiers bredde.Fra brannceller som omfatter flere etasjer skal hver etasje ha direkte utgang til minst en rømningsvei.Det forekommer ofte at en branncelle går over flere etasjer, og da skal hver etasje ha minst enrømningsvei. Mellometasjer, f.eks. gallerier og mesaninetasjer, skal ha minst 2 rømningsveierhvorav en kan være interntrapp til lokalet under. I mellometasjer beregnet til opphold for svært fåpersoner, f.eks. oppbygg for formannskontor o.l. i industrilokaler, anses personsikkerheten å værerimelig tilgodesett selvom det ikke er direkte rømningsmuligheter fra planet, men bare viaunderliggende plan.Fri bredde i rømningsveg skal være minst 80 cm og ikke mindre enn 0,7 cm pr. person.Rømningsveier skal i henhold til gjeldende byggeforskrifter ha en viss minstebredde som eravhengig av hva bygningen brukes til. Disse reglene kan ikke alltid brukes i forbindelse med eldrebygninger som er bygget etter andre regler, og i brannsynssammenheng vil det for slike bygningerderfor bli regnet med en minstebredde på 0,7 cm pr. person rømningsveiene sett samlet. Minstetillatte bredde for hver enkelt rømmingsvei i eldre hus er imidlertid 80 cm. Man skal væreoppmerksom på at for dører gjelder den angitte minstebredden dørens lysåpning, og ikke detutvendige karmmålet som vanligvis oppgis.Et unntak fra ovennevnte minstebredde på 80 cm er hovedrømningsvei fra forsamlingslokale.26

Denne skal være minst 120 cm.2. Krav til dører i rømningsveierDør til og i rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen eller ha utførelse som gir likeverdig funksjonunder rømning.Dette er viktig for å unngå at dører i rømningsvei blir blokkert, f.eks. i panikksituasjoner hvor folkpresses sammen mot dører som ikke åpner i rømningsretningen.Eksempelvis bør roterende dører være slik at dørbladene brekker utover dersom de utsettes for stortpress, eller at det er en tydelig merket nødutgang med hengslet dør eller skyvedør med automatiskåpning rett ved siden av den roterende døren. Skyvedører med automatisk åpning må gå i åpenstilling ved brannalarm eller strømbrudd. Slik skyvedør kan selvfølgelig ikke benyttes i forbindelsemed intern branncellebegrensende konstruksjon.Heve- eller rulleporter kan ikke regnes som rømningsvei, og må derfor ha hengslet dør ved sidenav.Krav om slagretning gjelder ikke dør til rømningsvei fra branncelle for et lite antall personer.Der hvor eventuell rømning vil omfatte færre enn 10 personer fra samme branncelle.Dør i rømningsvei skal normalt kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l.Kravet om at dører i rømningsvei må kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel e.l., innebærerat det på enkle dører i rømningsvei som er forutsatt brukt av færre enn 150 personer bør være vridereller tilsvarende enkel åpningsmekanisme på innsiden.Dør i rømningsvei som normalt bare skal benyttes i en brannsituasjon (dvs. nødutgang), kanutstyres med alarmordning for varsling av uhjemlet åpning. F.eks. for å hindre tyveri fraforretninger o.l.I slik rømningsvei kan det også godtas magnetlåser, under forutsetning av at de kan åpnes vedtrykk på en tydelig merket utløsningsknapp på eller ved døren. Magnetlåser må automatisk slippeved brannalarm eller strømbrudd.Magnetlåser med forsinkelse inntil 8 sekunder kan godtas i rømningsvei der det til daglig ernødvendig med en viss kontroll p.g.a. fare for tyveri av varer o.l. Døren skal i så fall tydelig væremerket med den innstilte tidsforsinkelse. Det godtas IKKE at slik forsinkelse er aktivert etter at deter slått brannalarm.Dør i rømningsvei fra lokale med mer enn 150 personer skal kunne åpnes fra innsiden med et enkelthåndgrep uten bruk av nøkkel e.l.Slike dører bør være doble, utadslående og skal ha panikkbeslag eller annen låsemekanisme somkan åpnes med ett håndgrep. Bredden av døren skal være minst 120 cm (lysåpning). Se ogsålitteraturhenvisningen i Vedlegg 13.Dør i rømningsvei fra lukket anstalt o.l. skal normalt åpnes av betjeningen etter rutiner som skal væreutarbeidet og øvet på forhånd.Det kan gjøres unntak for lukkede avdelinger på sykehus, pleiehjem, fengsler m.v. Andreforsiktighetsregler (låse-/nøkkelrutiner) må da innføres, gjøres godt kjent for de som har plikter ibrannvern sammenheng, og øves ved alle brannøvelser.27

3. Merking av rømningsveierRømningsvei skal være tilstrekkelig merket og opplyst.For at mennesker som befinner seg i et byggverk skal kunne rømme på forsvarlig måte i tilfelle avbrann, kan det være nødvendig å sikre at det vil være tilstrekkelig lys og anvisninger irømningsveien.Ledelyset må aktiviseres ved en hver svikt i normal belysningen, også ved lokale strømbrudd.Markeringsskilt skal alltid lyse eller være belyst i bygg oppført i samsvar med BF 87 eller eldre.For bygg oppført etter TEK 97, tillates markeringsskilt å være uten belysning ved en normalsituasjon, under forutsetning av at markeringsskilt blir internt eller eksternt opplyst av en egenlyskilde ved strømbrudd, brann eller annen rømningssituasjon.Unngå annen merking eller skilting som kan virke forvirrende i en rømningssituasjon. Merking avutganger og nødutganger i rømningsveier må derfor tenkes nøye igjennom, og utføres systematisk.Kravet til nødbelysning vil være knyttet til stedlige forhold, bruksforhold, det antall personer enrømning vil kunne omfatte, og hvordan bygningens ferdselsforhold er tilrettelagt. Uoversiktlige ogsvingete rømningsveier krever mer lys enn de som er oversiktlige.Belysningsstyrken på gulv i rømningsvei må ikke være lavere enn 1 lux, og der hvor det er dårligrefleksjon (under 30 %) bør belysningsstyrken være minst 2 lux. For nye bygg som dimensjoneresetter TEK 97 må ledelyset dimensjoneres i henhold til NS-EN 1838. Dokumentasjon av lysnivå erabsolutt nødvendig.Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann, bør det også sørges formerking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes. Evt. kan slik merking nedfelles igulvbelegget, legges inn i listverket langs gulvet o.l. Det finnes mange 1øsninger på detteproblemet, men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen.Rømningsveier som med stor sannsynlighet vil bli brukt av blinde eller svaksynte bør merkes medskilter hvor symbolene kan kjennes ved berøring.Merkingen skal ha en slik utforming og størrelse at den umiddelbart forstås, og skal plasseres slik at den erlett synlig overalt i det lokalet som skal rømmes og på ethvert sted i rømningsveien.Skilt som markerer utganger og nødutganger skal alltid være gjennomlyst eller tilstrekkelig belyst.I tilfelle den vanlige belysningen svikter, skal slike skilt enten være gjennomlyst/belyst ved etnødlysarrangement. Andre skilt kan være fosforescerende. Sistnevnte løsning er avhengig at skiltetnormalt er belyst med minst 150 lux som “ladelys” mot skiltflaten.Ved retningsforandring i rømningsvei må det vanligvis være henvisningsskilt.Henvisningsskilt som angir riktig retning der det kan være tvil, settes normalt på vegg ca. 160 cmover gulvet, eventuelt nedhengt fra taket eller tverrstilt foran trapper og i korridorkryss. Lyskravenetil slike skilt er de samme som for markeringsskilt.Man bør kunne se minst et markeringslys/skilt for, eller henvisningsskilt til, utgang eller nødutgangfra et hvilket som helst sted i rømningsveien.Bokstavstørrelsen bør være ca. 1/65 av aktuell leseavstand, ofte benyttes for små skilt.Forskjellige brannvernskilt er vist i Vedlegg 11. Ref. også Arbeidstilsynets forskrift omsikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Etter ikrafttreden av TEK 97 skal detbenyttes symbol i henhold til NS-EN 1838 ved søknadspliktig tiltak.Da det i de fleste bygninger kan forventes stor røykutvikling i tilfelle brann, bør det også sørges for28

merking i lav høyde over gulvet slik at rømning lettes. Evt. kan slik merking nedfelles igulvbelegget, legges inn i listverket langs gulvet o.l. Det finnes mange løsninger på detteproblemet, men de må alle sees på som et supplement til den obligatoriske merkingen.Det skal være markeringslys ved dører og ved retningsforandringer*, samt ledelys eller tilsvarendeinnretninger i følgende bygninger:1.Overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter.2.Salgslokaler og forsamlingslokaler med bruttoareal større enn 300 m 2 . enkelttilfelle kan det allikevelstilles strengere krav, jf. § 7 – 7.Markeringslys, dvs. permanent lyskilde som belyser eller gjennomlyser markeringsskilt for utgang,settes opp på en slik måte at de er godt synlige på avstand og lette å lese. Markeringsskilt settesover dørene i rømningsveien, unntaksvis kan de monteres så høyt opp som mulig inntil karmlistenpå dørens låskant, dersom takhøyden ikke tillater normalplassering. Tverrstilt montering benyttesom nødvendig. Markeringslys skal være synlig fra et hvert sted i lokalet, eller vist til medhenvisningsskilt.For nye bygg oppført etter TEK 97, skal alle utgangs- og retningsskilt være internt eller eksterntbelyst i henhold til NS-EN 1838.*Det er en feil i forskriftsteksten, der det står at det skal være markeringslys også vedretningsforandringer, – dette er ikke korrekt og vil bli korrigert ved justering av forskriften.Ledelys er et nødlysanlegg med egen strømkilde. Lyset skal tenne ved svikt i hovedbelysningen, ogskal gi tilstrekkelig lys til og i rømningsvei.I kinoer og teatre bør det være trinnlys i trappene i tillegg til den påbudte merkingen.Kommunestyret kan etter en totalvurdering av det særskilte brannobjektet avgjør om strengere kravskal stilles.I gamle kirker og andre fredede bygninger som har stor kulturhistorisk verdi, bør det søkes råd hosriksantikvaren før evt. avvik fra normal merking tas opp med de lokale brannmyndigheter.For å slippe altfor stor forstyrrende skilting i gamle bygninger som er særlig ømfintlige sett fraestetisk og kulturelt synspunkt, kan det være grunn til å finne frem til en enklere markering avutganger m.v. eller evt. sløyfe markering.Vilkår for å gjøre en markering enklere, eller sløyfe den bør være:• at det ikke er noen som helst tvil om utgangs eller nødutgangs beliggenhet• at minst en av utgangene er vel synlig hvor man enn befinner seg i lokalet• at gangavstand fra oppholdssted til utgang ikke noe sted er over 25 mBrukes kirken eller den fredede bygningen til andre formål enn normalt, bør det i slike tilfellerforetas ekstraordinære sikringstiltak. Ref. § 2 – 3.I eksisterende bygg er skilting av rømningsvei ofte lite entydig i merkingen. For å få en enhetligmerking av rømningsvei bør alle skilt være i henhold til Arbeidstilsynets forskrift av 6.10.94Sikkerhetsskilting og Signalgivning på Arbeidsplassen jf. § 5 – 2 og EN 1838.www.arbeidstilsynet.noEvt. dispensasjon fra forskriftens bestemmelser avgjøres av DBE.§ 4 – 2. Brannalarmanlegg29

Det skal være brannalarmanlegg i følgende særskilte brannobjekter:Med hensyn til brannalarmanleggets utforming m.v. vises det til melding HO-1/91: Offentligpåbudte brannalarmanlegg utført i samsvar med bygnings- og brannlovgivningen, utgitt i fellesskapav Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) foranlegg installert før 1. juli 1998, og melding HO-2/98: Brannalarm - Temaveiledning, utgitt avDBE og BE, for anlegg installert etter 1. juli 1998.1. Overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter med 10 eller flere sengeplasser i samme bygning.Objekter med sengeplasser til færre enn 10 personer kommer under bestemmelsene for bolig.2. Barnehager og fritidshjem som ikke har direkte utgang til terreng på samme nivå. I barnehager ogfritidshjem med inntil 10 barn kan røykvarsler benyttes.I barnehager og fritidshjem hvor man kan gå direkte ut gjennom dører på bakkenivå kreves det kunrøykvarslere uansett barnehagens e.l. størrelse. Det samme gjelder barnehager med inntil 10 barn,selv om lokalene i disse går over flere plan. Alle andre barnehager eller fritidshjem som går overflere plan skal ha brannalarmanlegg.3. Salgslokaler i én etasje hvor samlet bruttoareal overstiger 1200 m 2 , og salgslokaler i flere etasjer, hvorsamlet bruttoareal med åpen forbindelse overstiger 800 m 2 .Kravet gjelder også alle rømningsveier, dersom lokalene bare omfatter deler av bygningen.Brannalarmanlegg skal sikre tidlig rømning, og skal gi tilfredsstillende varsel til alle som trues av brann såtidlig at de kan benytte de rømningsveier som finnes for å komme i sikkerhet.Alarmen skal gi så tydelig og tidlig varsel at alle som er truet av en brann kan benytterømningsveiene for å komme i sikkerhet, eller for pleiepasienter o.l. å bli evakuert via disse.Kravet om tidlig varsling innebærer at offentlig påbudte brannalarmanlegg hovedsaklig må værerøykdetektorbasert. Man skal dog være oppmerksom på at jo mer følsom en detektor er, dess størreer også mulighetene for at man får unødige alarmer. Det kan derfor være visse rom hvorrøykdetektorer vil være uegnet, og hvor det bør installeres varmedetektorer med hurtigstereaksjonstid.Utløst brannalarm skal styre andre funksjoner, som automatisk lukking av dører, lydanlegg/høyttalere m.v.dersom slike inngår som en del av den planlagte totalsikring.Lydanlegg i discoteker m.v. skal automatisk slås av ved brannalarm, og i lokaler med dempetbelysning skal fullt lys komme på ved brannalarm.I større bygning med brannalarmanlegg skal det, der betjeningen normalt befinner seg, være tablå somautomatisk angir alarmstedet.Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve at brannalarmanlegg knyttes til en alarmsentral eller direkte tilbrannvesenet.Dette vil normalt bli gjort ved overnattingssteder med mer enn 100 sengeplasser, og på sykehus,pleieanstalter o.l. med 50 senger eller mer. Dersom slike objekter har en brannsikkerhet sombedømmes som spesielt dårlig, vil kravet om tilknytning være uavhengig av antall sengeplasser.Alarmoverføringen bør prøves minst en gang pr. måned.Ansvarlig leder må jevnlig kontrollere brannalarmanlegget. Eier må sørge for at ansvarlig leder og30

andre som skal kontrollere anlegget:• har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakter,• kjenner stedets alarmplan og evt. bedriftsbrannvesen,• er kjent i og har adgang til over-våkede bygninger, rom m.v.,• kjenner plassering av nøkler, slokkingsutstyr m.v.,• kjenner anleggets virkemåte og signaler,• kjenner anleggets service- og kontrollrutiner.10 tips for å unngå uønsket alarm, se Vedlegg 12.§ 4 – 3. Manuelt slokkingsutstyrDet skal utplasseres hensiktsmessig og tilstrekkelig manuelt slokkingsutstyr som skal kunne benyttes i allerom.Med manuelt slokkingsutstyr menes alt slokkingsutstyr som betjenes av personell. Dvs.brannslanger, transportable slokkeapparater av ulik utforming og bruksområder,gressbrannslukkere o.l. Liste over sertifiserte håndslokkere og mobile brannslokkere utgis avNorwegian Certification System (NCS).Utstyret må være avpasset etter den brann som kan ventes å oppstå.Det bør monteres brannslanger der det er trykkvann. Pulver-/skum-/CO 2-apparater bør finnes påsteder der vann er uegnet som slokkemiddel, bl.a. i fyrrom, kjøkken og elektriske anlegg.Plasseringen av brannslanger må være slik at de kan nås i branntilfeller. Plassering langt inne iobjektet bør unngås, selv om plassering ved utgangene kan nødvendiggjøre to brannslanger.Normalt skal alle rom kunne nås med fast tilkoplede brannslanger.Brannslangen bør fortrinnsvis være på trommel med senterinnføring av vannet slik at barenødvendig del av slangelengden rulles ut i det enkelte brukstilfelle. Innvendig diameter må væreminst 19 mm. Vær oppmerksom på at forsikringsselskapene kan sette strengere krav til kapasitet påslanger og røropplegg, dersom det skal gis premiereduksjon. Slangene må ikke være lengre enn 30meter (NS EN 671). Det bør brukes kuleventil. Kranene må prøves jevnlig for å sikre at de ikke harsatt seg fast, irret e.l.I store lokaler og andre steder med store avstander bør det opprettes egne brannposter medslokkingsutstyr. Det er særlig viktig at denne merkes slik at den kan sees på avstand.Det manuelle slokkingsutstyret må forøvrig velges ut og plasseres på en slik måte at et hvilket somhelst branntilløp kan bekjempes effektivt. Type og plassering vil derfor være avhengig av denvirksomheten som foregår, spesielle risikomomenter eller -soner m.v.Hvor apparater skal dekke bestemte risikomomenter eller risikokonsentrasjoner, må apparatklassevelges ut fra dette. Apparatet plasseres nærmest mulig risikostedet. Hver slik risikokonsentrasjonbør ha minst ett apparat.Ved mere blandet risiko (skoler, overnattingssteder, pleieinstitusjoner, forsamlingslokaler,forretninger o.l.) blir avstanden mellom apparatene og tilgjengeligheten avgjørende for antallet.Det bør ikke fra noe punkt være større avstand enn 25 m til manuelt slokkingsutstyr. Utstyret børnormalt plasseres nær utgang, og slik at det er tilgjengelig for alle.På campingplasser og i lystbåthavner (gjestehavner) skal det normalt ikke være mer enn 75 m fraen hvilken som helst enhet til nærmeste passende håndslokkingsutstyr, vanligvis 6 kg31

ABC-pulverapparat (tidligere ABE).Dersom forholdene tilsier sentral plassering av håndslokkingsutstyret, kan en noe større avstandaksepteres.Stedene hvor slokkingsutstyret er plassert skal være tydelig markert. Skiltene bør værefosforescerende eller belyst med nødlys, slik at de er tydelig markert også hvis hovedbelysningenfaller ut. Tilvisningsskiltene for slokkingsutstyret må stå på tvers av ferdselsretningen slik at de ersynlige på avstand. For materiell som krever bruksanvisning skal denne finnes på eller vedmateriellet også på de mest aktuelle fremmede språk.Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr, f.eks. kontroll og service av håndslokkeapparater,er eierens ansvar. Visuell kontroll av utstyret er brukerens ansvar.Slokkingsutstyret må vedlikeholdes i.h.t. leverandørens spesifikasjoner. Der kontrollerendemyndighet har gitt pålegg om andre kontrollordninger skal disse følges. For særskilte brannobjektervil kontrollintervallet vanligvis være ett år. Eierens plikter i denne forbindelse vil bli kontrollertved brannsynet.Kontroll og service av håndslokkere skal utføres av kompetent person. Med dette menes personsom gjennom tidligere praktisk opplæring, arbeid og erfaring har god kjennskap til håndslokkeresoppbygging og funksjon. Praktiske og teoretiske kunnskaper må på forespørsel kunnedokumenteres overfor brannmyndighetene.Vedlikehold av håndslokkere skal utføres etter NS 3910.Rådet for vedlikehold av håndslokkere har etablert en landsdekkende ordning med tilbud omopplæring, eksamen og registrering for personer og virksomheter som vil utføre vedlikehold påhåndslokkere. Ordningen er frivillig, men personer med kompetansebevis fra Rådets ordning viltilfredsstille DBEs rammekrav til kompetanse for å sikre kvalifisert vedlikehold av apparatene.§ 4 – 4. Stasjonære slokkingsanleggSprinkleranlegg skal installeres i:Det vises til “Retningslinjer for offentlige påbudte sprinkleranlegg” (melding HO-1/90) utgitt ifellesskap av Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern(DBE), 24. august 1990.Forskriftens krav om sprinkleranlegg tar i første rekke sikte på å øke sikkerheten der brann kan trueet stort antall mennesker, eller hvor store useksjonerte arealer kan medvirke til at brannskadene bliruakseptabelt høye.I forhold til bygningsmessige tiltak ved brannteknisk oppdatering av eldre bygninger ersprinkleranlegg ofte en bedre løsning når det gjelder kostnader og bruk av bygningen.1. Lokaler i overnattingssteder med åpen forbindelse over flere etasjer og bruttoareal større enn 200 m 2 .Kravet gjelder altså bare ved åpen forbindelse over flere plan. Lokale med areal f.eks. 300 m 2 på ettplan behøver således ikke å sprinkles, mens lokaler på f.eks. 150 m 2 i en etasje og 60 m 2 i øvrigeetasjer skal sprinkles hvis det er åpen forbindelse mellom dem. Eksempler på slike lokaler kan væreresepsjon med åpne trappeforbindelser til etasjene over, eller hvor takhøyden gjør at rommet gårover flere plan. Det samme kan ofte være tilfellet med restauranter o.l.Slike lokaler mindre enn 800 m 2 kan likevel utføres uten sprinkleranlegg dersom lokalene er skilt medbygningsdeler minst A 60 fra sengerommene og fra rømningsveiene fra disse.32

Vær oppmerksom på at rømningsveier skal være egen branncelle, og at rømning fra sengeromnormalt ikke skal skje via fellesrom. Det tillates likevel at mindre resepsjonslokale (ca. 25 m 2 )inngår i rømningsvei.Krav om sprinkling av trehoteller o.l. på mer enn 2 etasjer fremgår ikke av forskriften. Slikehoteller skal allerede være sprinklet som følge av bestemmelser knyttet til den tidligerehotellbrannloven. Byggeforskriften har senere ikke tillatt slike bygninger. Der kravet i det tidligerelovverket ikke er etterkommet, skal eier sørge for at dette snarest blir rettet. Krav må hjemles ibrannvernlovens § 25.2. Sykehus og pleieanstalter i mer enn én etasje i trebygning eller annen bygning som medfører fare fortotalbrann.Med sykehus og pleieanstalt i mer enn en etasje i trebygning eller annen bygning som medførerfare for totalbrann, menes det at pasientrommene og betjeningens soverom er plassert over mer ennen etasje. Der hvor sengerommene ligger i første etasje og annen etasje og høyere er kontorer o.l.anses ikke dette å være en fleretasjes bygning i relasjon til sprinklingskravet.3. Salgslokaler hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger 1800 m 2 i én etasje, eller samlet800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje med bruttoareal inntil 3600 m 2 dersomeffektiv brannventilasjon allerede er etablert.4. Bygning for industri, håndverk og lager hvor bruttoareal uten oppdeling med brannvegg overstiger1800 m 2 i én etasje, eller samlet 800 m 2 over flere etasjer. Unntak kan gjøres for lokaler i én etasje medbruttoareal inntil 3600 m 2 dersom effektiv brannventilasjon allerede er etablert, samt for bygninger medspesifikk brannbelastning mindre enn 50 MJ/m 2 .Der sprinkling er uegnet, kan det anvendes annet stasjonært slokkingsanlegg.I lokaler hvor sprinkling er uegnet som slokkingsanlegg, f.eks. i forbindelse med store elektriskeinstallasjoner, nødstrømsaggregater o.a., kan det anvendes annet stasjonært slokkeanlegg som f.eks.CO 2-anlegg eller annen type slokkegass. Erstatning for faste halonanlegg som er forbudt fra år2000, vil kunne være CO 2eller annen type slokkegass, vannforstøvning, raskere deteksjon ogalarmering ved branntilløp, gjerne forriglet med stans i prosess, bedre vaktordninger og ettersyn,bedre brannforebyggende tiltak og vedlikehold.§ 4 – 5. SlokkevannIndustri- og næringsvirksomheter skal innenfor eget område sørge for fordeling av slokkevann, slik at deter lett tilgjengelig atkomst til tilstrekkelig vann ved slokkeinnsats.Det må være tilstrekkelig slokkevannkapasitet og tilkoplingsmuligheter for brannvesenetsslangemateriell. Koplingspunktene bør være slik fordelt at alle aktuelle angrepsretninger forbrannvesenet er dekket. Det lokale brannvesen bør rådspørres før plassering av koplingspunkterbestemmes.For campingplasser o.l. som ikke ligger ved sjø, vann, elv e.l. bør det være tilfredsstillende adgangtil vann for brannslokking.Hvis campingplassen ligger ved vann elv e.l., eller har svømmebasseng med tilfredsstillendevannmengde og plasseringsmulighet for brannvesenets motorpumper, så kan dette godtas somslokkevann.For lystbåthavner gir vanligvis mulighetene for slokkevann seg selv.33

Kap. 5. Spesielle tekniske krav til boliger.Med boliger menes hus, leiligheter hybelhus, hytter, campinghytter og andre fritidsboliger.Som bolig regnes også en rekke andre bygninger som brukes til overnatting og som ikke omfattesav andre bestemmelser. Det er vanskelig å gi noen uttømmende oppregning av slike bygg, menbl.a. elevinternater (ref. dog § 1 – 4 a), pensionater o.l. med mindre enn 10 sengeplasser ogpleiehjem o.l. med mindre enn 10 sengeplasser vil komme under bestemmelsene for bolig.§ 5 – 1. RøykvarslerAlle boliger skal ha minst en godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dørerer lukket.Liste over godkjente røykvarslere er tatt inn i Byggnormserien Perm 3. Alle godkjente røykvarslere(både ionebaserte og optiske) som selges i Norge tilfredsstiller myndighetenes krav til varsling.Anskaffelse og montering av røykvarsler er eierens ansvar (hus eier, borettslag o.l.), menskontrollen av varsleren og nødvendige batteriskifter er brukerens ansvar. Monteringsanvisningenmå følges.Røykvarslere må monteres på en slik måte at en oppnår tidligst mulig varsel ved tilløp til brann.“Dødvinkler” for røyken må unngås. Man bør søke å unngå hjørner og døråpninger, og plassererøykvarsleren minst 50 cm fra veggen. Dette oppnås best ved å plassere røykvarsleren midt påtakflaten i det rommet hvor den monteres. F.eks. i soveromsgang eller hall.Det bør sørges for at de normale rømningsveiene i boligen er dekket av røykvarslere som erplassert slik at kravet til alarmstyrke målt i soverom med mellomliggende dører lukket (60 dB(A))overholdes. Dette kan kreve flere røykvarslere, spesielt i boliger med flere etasjer. Det bør damonteres en røykvarsler i taket ved toppen av hver trapp som forbinder etasjene.Røykvarsleren vil kunne gi blindalarm dersom den plasseres på uegnede steder, f.eks. foran dørentil badet pga. vanndamp i forbindelse med dusjing o.l.Dersom det i kjelleren er sentralvarmeanlegg eller andre installasjoner og virksomheter som kanutgjøre en risiko for brann, f.eks. hobbyrom, bør det monteres røykvarsler i taket vedkjellertrappen(e).Røykvarslerne må etterses jevnlig, gjerne støvsuges, og man bør forvisse seg om at batterienefungerer som de skal. Bruk testknappen hver måned.Ved indikasjoner på at batteriet begynner å bli dårlig må det skiftes. Normalt vil røykvarsleren dagi signal ved en pipetone med relativt lange mellomrom.NB! Skifting av batteri er et brukeransvar.Da utladningskarakteristikken er forskjellig for de ulike batteritypene, gjøres det oppmerksom på atden billigste batteritypen (sinkbrunkull) faktisk er den beste for bruk i røykvarslere p.g.a. lengrevarslingstid ved svakt batteri.Ionedetektorer varsler best ved åpen ild og varm røyk, mens optiske detektorer gir raskest alarmved ulmebrann og kald røyk. Normalt er røykvarslerne basert på kun ett av disse systemene, mende beste røykvarslerne til bruk i boliger er kombinerte ione- og optiske detektorer.34

Er det sengerøkere i huset, noe som representerer et mulig brudd på lov om brannvern m.v. § 13,bør det soveværelset de benytter være utstyrt med en optisk røykvarsler.I boliger hvor det er flere røykvarslere, kan disse seriekoples og vil da gi ytterligere trygghet ved atalle gir alarm dersom en av dem utløses. De kan om ønskes knyttes til et felles oppladbart batterisom står under konstant ladning fra lysnettet. Årlig batteribytte vil da ikke være nødvendig.Det finnes tilleggsutstyr, blinkende lys, vibrerende anordninger m.v., for hørselshemmede som ikkevil kunne høre en vanlig røykvarsler. Personer med slikt handikap er på like linje med alle andreselv ansvarlig for egen brannsikkerhet, og må derfor ta initiativ til å få anskaffet og montert detnødvendige utstyr. Hvis handikapet anses alvorlig nok rent medisinsk, vil mesteparten av utleggetkunne bli dekket via trygdeverket.§ 5 – 2. SlokkingsutstyrAlle boliger skal ha manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom.Slokkingsutstyr som kan benyttes i alle boenhetens rom vil si husbrannslange(r) med tilstrekkeliglengde til å nå alle rom, eller håndslokkeapparat.Husbrannslange er det mest anvendelige slokkingsutstyret, og kan brukes av de fleste uten noenvanskelighet eller opplæring. Slik husbrannslange, plassert inne i den enkelte boenhet, bør væreformfast med innvendig diameter på minimum 10 mm og ha spredemunnstykke.Der det er vanskelig å montere husbrannslange kan det brukes håndslokkeapparater medtilstrekkelig kapasitet. Det bør i så fall være et ABC -pulverapparat på minimum 6 kg som kanbrukes ved alle typer branner, eventuelt skumapparat med tilsvarende kapasitet.For enkelte eldre og handicappede vil håndslokkere være for tunge, og i slike tilfeller bør detmonteres husbrannslange, eventuelt supplert med et noe lettere håndslokkeapparat f.eks. 2 – 4 kgABC -pulverapparat.Det påbudte slokkingsutstyret er generelt forutsatt brukt for slokking av branntilløp.Anskaffelse og vedlikehold av slokkingsutstyr, f.eks. kontroll og service av håndslokkeapparater,er eierens ansvar (huseier, borettslag o.l.). Visuell kontroll av utstyret er brukerens ansvar, f.eks. atdet er tilfredsstillende trykk på håndslokkeapparatet, at husbrannslangen fungerer etter sin hensiktm.v. Kranen som slangen er koplet til må prøves jevnlig for å være sikret at den ikke har satt segfast.Vedlikehold av håndslokkere skal utføres etter NS 3910.Husbrannslangen(e) bør være frostfritt fastmontert, f.eks. i tilknytning til kjøkken eller bad.I boenhet over flere etasjer bør det være minst en type slokkings-utstyr i hver etasje, plassert slik atdet er lett tilgjengelig for beboerne.Brannslange med senterinnføring av vannet plassert i skap på innvendig trapperepos eller korridormed inngang til flere leiligheter anses å ivareta forskriftens krav, under forutsetning av at slangenrekker alle rom i alle leiligheter. Slik felles brannslange bør ha en innvendig diameter på minst19 mm. Den skal ikke være lengre enn 30 m. (Ref. NS-EN 671).Dersom det ønskes benyttet håndslokkeapparat på hvert repos i felles oppgang med alminneligadgang for allmennheten, er dette tillatt hvis utstyret har en alarmanordning som gir alarm hvisapparatet fjernes fra holderen, enten i et branntilfelle eller ved uhjemlet bruk. Slik løsning anbefaleslikevel ikke.35

Kap. 6. Kommunens og de kommunalebrannmyndigheters plikter§ 6 – 1. Forholdet til andre myndigheterBrannmyndighetene skal søke samarbeid med bygningsmyndighetene og andre aktuelle myndigheter, slikat de lover og forskrifter som er gitt for å kontrollere brannrisikoen anvendes samordnet.Dette innebærer bl.a. at brannmyndighetene bør være med i byggesaksbehandlingen der det krevessamtykke eller tillatelse av et eller annet slag fra brannmyndighetene, og der gi råd og veiledning ibranntekniske spørsmål for å sikre at bygningsdetaljer av betydning for brannsikkerheten ikke bliroversett.Brannmyndighetene bør også søke å få et samarbeid med bygningsmyndighetene i forbindelse medbyggesaker for alle bygninger m.v. som forventes å bli registrert som særskilte brannobjekter. Dettevil erfaringsmessig forebygge en rekke problemer i ettertid.Under brann er det ofte av stor betydning at elverket er tilstede på brannstedet. Elanlegg er lettutsatt for skade både av ild og vann, dessuten representerer anlegg og apparater under spenning enfare for slokkemannskapene.Ødeleggelse av elanlegg eller deler av slike vil kunne føre til tap som ikke direkte kankarakteriseres som brannskade, – f.eks. driftsstans. I mange tilfeller kan riktig og hurtig inngrep fraelverket hindre eller redusere skadene og virkningen av disse.For å få gitt effektiv assistanse må elverket omgående få melding om brannen, – om mulig medutførlige opplysninger, og dette bør inngå som en fast rutine fra brannvesenets side. Brannsjefenbør som et forebyggende tiltak inngå en avtale med elverket angående gjensidig service vedbranntilfeller, og i den forbindelse også sørge for å få en oppgave over elverkets beredskapsvakt,og hvor vedkommende kan treffes.§ 6 – 2. Kommunens plikterDet er av vesentlig nasjonaløkonomisk interesse at antall branner og skadeomfanget ved dissebringes drastisk ned. Dette krever at man i stor grad må satse på å forebygge brann ved hjelp avorganisatoriske og tekniske tiltak fremfor skadebegrensende arbeid etter at brannen er oppstått.Den betryggelse som ligger i at brannsyn blir utført i.h.t. gjeldende lov og forskrifter er av vesentligbetydning i denne sammenheng. De motivasjons- og informasjonstiltak som nevnes i § 6 – 4 måogså ofres stor oppmerksomhet.Kommunestyret plikter å påse at brannsjefen disponerer en tilstrekkelig del av sine samlede ressurser tilforebyggende og kontrollerende arbeid.Kommunestyrets må påse at det settes av tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressursertil dette, og at brannsjefen foretar en fornuftig avveining av brannvesenets øvrige oppgaver.Kommunestyret plikter videre å påse at brannsjefen har en ajourført fortegnelse over de særskilte36

annobjekter innenfor sitt geografiske ansvarsområde.Den fortegnelsen kommunestyret plikter å føre over de bygninger m.v. som faller inn under lovens§ 22 må vurderes kritisk, og må holdes på et fornuftig nivå slik at en er sikker på at bare bygningerog områder som rettlig hører hjemme der er med. Bruk vedlegg nr. 15 som en rettesnor for hva sombør tas med. Fortegnelsen bør revideres jevnlig for å fange opp nybygg, endringer i bruksområdetm.v.Vær spesielt kritisk m.h.t. hvilke forretninger som evt. tas med på listen. Bare riktig storeforretninger og slike som evt. ved sitt vareutvalg representerer en spesiell brannrisiko, f.eks.fargehandler, bør tas med. Bensinstasjoner skal normalt ikke tas med, med mindre det er tilknyttetannen virksomhet som fordrer brannsyn. Dette fordi det foretas ettersyn og kontroll fraoljeselskapenes side, og et visst tilsyn fra sentralmyndigheten. Brannvesenet bør imidlertid foretastikkprøver på slike objekter. Vanlige boligblokker og kontorbygninger skal heller ikke tas med.Plikter som nevnt ovenfor overføres automatisk til brannsjefen dersom kommunestyrets gjøremåler delegert til ham i h.t. Lov om brannvern m.v. § 6 siste punktum.§ 6 – 3. Brannsjefens plikterBrannsjefen har ansvaret for å prioritere, planlegge, gjennomføre og følge opp de nødvendige tiltak etterdenne bestemmelse, etter § 6 – 4 og etter kap. 7, innenfor sitt geografiske ansvarsområde.Brannsjefen er den øverste daglige leder av brannvesenet og han er ansvarlig for dets gjøremål.Av dette følger at han også skal planlegge og iverksette alle de tiltak som må til når det gjelder åforebygge branner.Han må sørge for at prioriteringen blir slik at personsikkerheten kommer i forgrunnen, og dernestde viktigste risikoobjektene gradert etter antatt risiko og potensielle økonomiske følger av eneventuell brann.Brannsjefen skal hvert år utarbeide en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring avbrannsynet det kommende år.Prioritert liste over planlagte brannsyn, motivasjons- og informasjonstiltak o.l.Denne plan skal forelegges kommunestyret før årets begynnelse.På grunnlag av planen plikter han deretter å gjennomføre og følge opp de planlagte tiltakene. Derhvor brannsyn avdekker feil og mangler som ikke blir rettet opp som et resultat avbrannsynsrapporten, plikter han å gi pålegg, og å sørge for at de blir utbedret, – om nødvendig vedbruk av tvangsmidler. Ref. Kap. 7 og §§ 1 – 6, 1 – 7 og 1 – 8.Brannsjefen skal hvert år utarbeide en rapport over hvilke tiltak, herunder brannsyn, som er gjennomført iløpet av året, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt medbrannvernarbeidet. Rapporten skal forelegges kommunestyret innen utgangen av februar det etterfølgendeår.De nødvendige opplysningene fra denne rapporten skal innarbeides i den årlige rapporten tilDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern.Brannsjefen plikter å oversende til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern den dokumentasjon somdirektoratet til enhver tid krever, f.eks. om informasjonstiltak, registrerte særskilte brannobjekter, om37

annsynsarbeid m.v.Dersom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern krever opplysninger om noen av de tiltakenesom er nevnt i de ovenstående avsnittene, eller andre forhold vedrørende brannvern, plikterbrannstyret å sørge for at den nødvendige dokumentasjon sendes DBE uten opphold.§ 6 – 4. Motivasjons- og informasjonstiltakBrannmyndighetene skal gjennomføre motivasjons- og informasjonstiltak om fare ved brann,brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann. Tiltakene skal rettes mot allmenheten generelt, og spesieltmot særlig utsatte grupper.Brannvernmyndighetene skal opprette og vedlikeholde en nær kontakt med skoler, institusjoner,foreninger, lokale media og bedriftsbrannvern/industrivernet.Det er av avgjørende betydning at allmennheten gis tilstrekkelig og god informasjon om hvordanhver enkelt kan hjelpe til med å holde brannrisikoen nede. Dette kan f.eks. gjøres ved å arrangerebrannvern-dager, gå ut med informasjon om brannvernrelaterte ting i lokale informasjons- ognyhetsmedia, gi orienteringer på skolene og i foreninger, hjelpe og rettlede ved opplæring,brannvernøvelser m.v. i bedrifter, institusjoner og skoler m.v.DBE og NBF har i fellesskap utgitt et hefte med grunnlag for overhead-foiler, dette kan med fordelbenyttes under orienteringer o.l.§ 6 – 5. Vannforsyning.Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk ertilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann.Tilstrekkelig vannforsyning til å dekke brannvesenets slokkebehov vil si at vannmengde og trykkmå være dimensjonert slik at en er sikret at slokkevann ikke vil være den begrensende faktoren veden slokkeoperasjon i de aktuelle objektene.Det skal være nødvendige uttak for slokkevann (hydranter, brannventile i kum). Disse skalplasseres og merkes på hensiktsmessig måte, og skal til enhver tid holdes tilgjengelige og jevnligkontrolleres.Det skal utarbeides og holdes a jour kart over slokkevann, herunder ledningsnett med markering avledningsdimensjoner, uttak, stoppeventiler m.v.I boligstrøk o.l hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponererpassende tankvogn.Slik tankvogn bør ha en kapasitet på 8 – 10 m 3 .I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det ertilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet.Fordi sprinkling nå er blitt påbudt for en rekke objekter, både med grunnlag ibyggeforskriftene/tekniske forskrifter 1997 og i forskrifter om brannforebyggende tiltak ogbrannsyn m.v., er vannforsyningen ofret større oppmerksomhet.38

Kommunene skal sørge for at vannforsyningen i områder som reguleres til virksomheter hvor detkreves sprinkling, er dimensjonert slik at vannmengde og trykk er tilstrekkelig til å dekke behovet.I områder som kun har ett særskilt brannobjekt som krever sprinkling, eller områder som reguleresav private, vil det normalt ikke være et krav at kommunen skal sørge for vannforsyningen.For særskilte brannobjekter hvor det kreves sprinkling, men som ligger utenfor vannverketsområde, må eier sørge for vannforsyning til sprinkleranlegg ved hjelp av basseng og pumper.Nødvendig vannmengde, trykk etc. for sprinkling vil være avhengig av objektstype ogutløsningsareal, og det vises i den forbindelse til de retningslinjer for offentlig påbudtesprinkleranlegg, som er utgitt i fellesskap av Statens bygnings-tekniske etat (BE) og Direktoratetfor brann- og eksplosjonsvern (DBE), samt til FGs regelverk, inkludert CEA-reglene og NS-EN12845 når den foreligger. Ref. også reglene for “boligsprinkling”.§ 6 – 6. Atkomst for brannvesenetKommunestyret skal påse at brannvesenet så langt mulig har atkomst til bygninger, samtoppstillingsmulighet m.v. for sitt materiell i eventuelle brannsituasjoner.Dette innebærer at kommunestyret bør foreta befaringer av de viktigste objektene og gi nødvendigepålegg om endringer eller utbedringer av atkomst- -og oppstillingsmulighetene der dette ansesnødvendig.Ved bygninger hvor det er en forutsetning at rømning skal skje via brannvesenets tunge redningsmateriell,skal det være kjøreatkomst slik at materiellet kan kjøres frem til de aktuelle redningssteder.Tilsvarende kontroll bør foretas og eventuelle pålegg gis på slike steder.Kjøreadkomsten må ha slik trasé (kurveradier og helning), bredde og bæreevne at vedkommendebrannvesens materiell kan komme frem. Dette vil vanligvis si at veien bør være minst 3 m bred, ogminste ytre kurveradius minst 12 m. Veiens stigning bør ikke overstige 1/10.Adkomsten må ha god tilknytning til veinettet, og må legges slik at brannvesenets tunge materiellrekker opp til de balkonger og vinduer som forutsettes benyttet ved rømning via brannvesenetsmateriell.Vær oppmerksom på behovet for snørydding.39

Kap. 7. Brannsyn i særskilte brannobjekter§ 7 – 1. Personell til brannsynBrannsjefen eller kvalifisert personell uttatt av brannsjefen skal utføre brannsynet.Særskilte brannobjekter har endret seg betydelig i de senere år, og det er grunn til å tro atforandringen vil fortsette. Bygningene er blitt større og mer komplekse både når det gjeldereierforhold, bruk og konstruksjonsmessig utførelse. Denne forandringen gjelder ikke lenger barebysentra eller bymessig bebyggelse, men selv mindre kommuner kan ha forholdsvis store ogkomplekse objekter, f.eks. varehus.Dette fører til at brannsynspersonellets kvalifikasjoner må høynes betraktelig dersom effektivtbrannsyn skal kunne gjennomføres. En måte å søke og bedre dette på kan være å inngåsamarbeidsavtaler mellom flere kommuner som i fellesskap kan få utdannet og lønne sliktpersonell.Dersom ikke brannsjefen selv utfører brannsyn må han sørge for at det personell han setter til ågjøre denne jobben er kvalifisert til å utføre den på en formålstjenlig måte.Brannsynspersonell skal i tillegg til den ordinære brannutdannelsen ha en utdannelse som errelevant i forhold til de oppgavene som skal løses, slik at de er i stand til å vurdere helheten avbrannsikkerheten i de respektive objekter. Det vil være en fordel om de har en teknisk utdanningf.eks. ingeniørhøgskole, fagbrev i et teknisk yrke e.l., og de bør ha gjennomførtbrannsynsutdanning ved Norges brannskole. Eventuelt må de ha gjennomgått en grundig innføringi arbeidet under ledelse av en som er dyktig og har lang erfaring i brannsyn. Ref. forskrift omorganisering og dimensjonering av brannvesen.Det bør tilstrebes at brannsynspersonellets antall står i et rimelig forhold til de objekter som skalkontrolleres i.h.t brannvernlovens § 23, slik at brannsynsoppgaven blir overkommelig og denlovbestemte kontrollen reell. Ref. forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.Der kommunen ikke selv har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse bør det inngås avtale ombrannsyn med en kommune eller privat konsulent med tilstrekkelig kompetanse.Brannsjefen må nøye vurdere konsulentens brannsynskompetanse. Det er ingen sentral autorisasjonav slikt personell.Ved bruk av slik leiet hjelp er det viktig at brannsjefen gir skriftlig melding til objekteier og brukerom hvem som utfører brannsyn på hans vegne.Slikt brannsynspersonell har ingen offentlig myndighet til å gi pålegg e.l. Vedkommende er kunrådgiver for brannsjefen, og alle brannsynsrapporter må forelegges brannsjefen som etter egenvurdering forelegger forholdene for eier/bruker.Brannsjefen har alltid selv ansvaret for brannsynets gjennomføring og faglige innhold.§ 7 – 2. Hyppighet av brannsynBrannsyn skal gjennomføres i alle typer av særskilte brannobjekter med følgende minste hyppighet:40

Det er av avgjørende betydning for brannsikkerheten at brannsyn utføres med minimum denhyppighet som loven krever for de forskjellige objekter.Det bør også foreligge en prioriteringsliste slik at en er sikret at de viktigste brannsynsobjekteneblir dekket først.Type a: 1 gang hvert år.Sykehus, sykehjem, aldershjem o.l., samt hoteller og andre overnattingsetablissementer bør kommeførst, dernest steder der mange mennesker samles.Type b, c: 1 gang hvert år, dog slik at annet hvert år kan dette erstattes av eiers egen kontroll, etter hanseget kontrollsystem.Dvs. større industri- og næringsvirksomhet, håndverksbedrifter, kraft-, tele- ogkommunikasjonsanlegg m.v., hvor store verdier står på spill, eller hvor en brann kan få storesamfunnsmessige konsekvenser.Selv om brannsyn på disse objektene skal foretas årlig, er det åpnet adgang til at dette brannsynethvert annet år erstattes med en egenkontroll som eieren står ansvarlig for.Systemet for denne kontrollen bør være diskutert med brannsjefen på forhånd, og det må sendesmelding til brannsjefen når kontrollen er utført. Eventuelle feil og mangler som måtte avdekkes veddenne kontrollen forutsettes utbedret uten ytterligere involvering av brannmyndigheten.Type d: 1 gang hvert fjerde år.Bygninger som har stor kulturhistorisk- eller annen samfunnsmessig verdi, f.eks. kirker og frededebygninger. Det kan forekomme at slike bygninger også vil komme inn under type a, i slike tilfellerer det den strengeste bestemmelsen som gjelder, dvs. årlig brannsyn.Type e: 1 gang hvert år.Den siste typen objekter som kommer inn under lovens § 22, er områder som er anlagt til bruk foret stort antall mennesker, og hvor en brann kan få store konsekvenser. Dette gjelder idrettsanlegg,større campingplasser, lystbåthavner (gjestehavner hvor det overnattes m.v.) o.l. Disse objektenebetegnes Type e og skal ha årlig brannsyn. Det må da kontrolleres at forholdene er lagt til rette foret effektivt brannvern, med tilstrekkelig slokkeutstyr som er fornuftig plassert, at det påcampingplasser og i båthavner er sørget for “seksjonering” i form av tilfredsstillende avstandmellom bruksenhetene og muligheter for brannvesenet å komme til med sitt materiell (se ogsåkommentarer til § 3 – 2 i denne veiledningen). På idrettsanlegg må det kontrolleres at det ertilstrekkelige rømningsveier og at disse er tydelig merket.§ 7 – 3. Varsel om brannsynBrannsyn skal som hovedregel meddeles på forhånd.Dette varselet kan enten gis pr. brev eller muntlig (telefon m.v.).Er det “leiet” personell som går brannsyn, må det skriftlige varselet fra brannsjefen gjøre helt klarthvem som går brannsyn, og at det er etter oppdrag fra brannsjefen.Det bør da presiseres at eier/bruker eller en representant som har fullmakt til å bestemme på vegneav disse, har rett og plikt til å være med under brannsynet. Verneombud har også rett til å være41

med.Dersom det anses formålstjenlig, kan man i varselet også be om at nødvendig dokumentasjonvedrøre bygningens/bedriftens brannsikkerhet blir fremlagt under brannsynet. Ref. § 2 – 1.Dersom noen av helt spesielle grunner ønsker brannsynet utsatt, kan dette innvilges for et korteretidsrom.Uanmeldt inspeksjon kan allikevel finne sted når og hvor brannsjefen finner behov for det.I spesielle tilfeller kan brannsyn eller annen inspeksjon foretas uanmeldt dersom brannsjefen finnerat dette er nødvendig, f.eks. ved berettiget mistanke om bevisste uregelmessigheter som ellers ikkeville bli avdekket. Eksempelvis bør det fra tid til annen legges opp til uanmeldt kontroll avrømningsveier og antall personer i restauranter, discoteker m.v.§ 7 – 4. Gjennomføring av brannsynEtter lov om brannvern m.v. § 23 skal det utføres brannsyn i bestemte bygninger, områder m.v., ogdet er i loven hjemmel for å gi pålegg vedrørende branntekniske forhold/brannsikkerheten.Det er kun lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrift som kan benyttes som hjemmel forpålegg når det gjelder bygningsmessige og tekniske brannverntiltak, og ikke byggeforskriften sombare gjelder for nye bygninger inntil byggesaken er avsluttet, og heller ikke veiledninger ogretningslinjer til forskriftene.Ved brannsyn skal det:kontrolleres at bedriften har et internkontrollsystem, og undersøkes om dokumentasjonen avbrannsikkerheten er i orden.foretas en fullstendig brannteknisk vurdering for å se om det er nødvendig med ekstrasikringstiltak. ref. § 7 – 7.Dessuten skal det kontrolleres:at krav eller pålegg gitt i eller i medhold av bygnings- eller brannvernlovgivningen eretterkommet,at påbudte brannskiller og selvlukkende dører er i orden og ikke festet i åpen stilling påulovlig måte,at tekniske brannverntiltak er intakte (bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg,røykventilasjon m.v.),at alle fyringsanlegg og ildsteder med tilhørende brannmurer, røykpiper m.v. erforskriftsmessige,om det finnes brannfarlige varer eller andre særlig brannfarlige ting på eiendommen, og om deopp-bevares og brukes på lovlig måte,om trapper, korridorer og andre rømningsveier er ryddige og ikke sperret på noen tid avdøgnet,at de ordensmessige forholdene forøvrig er i orden.Ved forhold som er i strid med lov om brannfarlige varer eller lov om eksplosive varer, skal det gispålegg om utbedring med henvisning til de aktuelle paragrafene i disse lovene eller forskriftene tildem.Veiledninger og retningslinjer angir en norm eller eksempler på løsninger som vil tilfredsstillemyndighetenes krav, men andre løsninger som kan dokumenteres å være like gode eller bedre kanogså godtas.42

Den som utfører brannsyn skal uoppfordret vise legitimasjon utstedt av brannsjefen.Dersom noen nekter den som utfører brannsyn adgang, kan det kreves adgang med hjemmel ibrannvernlovens § 14 annet ledd.Dersom ikke dette fører frem, søkes politiets bistand.Den ansvarlige leder, jf. § 1 – 3 og § 2 – 2, har plikt til å delta under varslet brannsyn. Eier og bruker harrett til å være tilstede under brannsynet. Ved uanmeldt inspeksjon skal den som da er øverste stedlig lederdelta. I bedrifter som er industrivernpliktige skal også stedlig leder for industrivernet delta i varsledebrannsyn.Ved brannsyn bør hovedverneombud delta i tillegg til dem som er nevnt i forskriften.Den som utfører brannsyn skal foreta en fullstendig og avveiet vurdering av alle forhold som kan påvirkesannsynligheten for at brann bryter ut og konsekvensene av dette. Spesielt skal brannsynet legge vekt på åpåse at de forhold som nevnes i denne forskrifts kap. 2, 3 og 4 er tilfredsstillende. Dessuten skal behovetfor ytterligere sikringstiltak vurderes.Ved brannsynet skal man vurdere den totale brannsikkerheten. Hvis denne synes under det nivåsom man i dag finner forsvarlig, bør det gis anmerkning i brannsynsrapporten om de tiltak som vilvære nødvendige for å heve brannsikkerheten til et akseptabelt nivå. Likevel forutsettes det atkostnadene ved tiltakene skal stå i et fornuftig forhold til den økte sikkerheten.De spesifikke krav i denne forskriften, som ikke er gjennomført, skal alltid påpekes. Utover detteskal totalsikkerheten vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Nødvendige forbedringer skal påpekesi brannsynsrapporten. Det kan ikke nyttes som begrunnelse for et vedtak at tilsvarende krav står ibygge-forskriften, men det kan være et moment i totalvurderingen.Den som utfører brannsyn skal gjøre den ansvarlige leder oppmerksom på de feil og mangler som finnes,og gi råd og veiledning om hvordan de fullgodt kan rettes.I løpet av, evt. etter, brannsynet skal de påpekte feil og mangler samt eventuelle nye sikringstiltakdiskuteres med eier/bruker, og man bør bli enige om en fremdriftsplan for utbedring av forholdenemed tidsfrister for utførelse.Etter utført brannsyn skal det utarbeides en brannsynsrapport som angir feil og mangler vedbrannsikringen. Rapporten skal også opplyse om eventuelle behov for ytterligere sikringstiltak utover hvasom er angitt i forskriftens kap. 2, 3 og 4. Rapporten skal straks sendes eier/bruker ved den ansvarligeleder, jf. § 1 – 3.Ovennevnte avtale (fremdriftsplan) tas med i brannsynsrapporten.Det er viktig å merke seg at denne rapporten ikke er å betrakte som et formelt pålegg, og den skalderfor settes opp som en vanlig rapport, og ikke skrives på en påleggsblokk e.l.Eier/bruker ved den ansvarlige leder skal innen en måned etter at brannsynsrapport er mottatt, skriftligmeddele brannsjefen når og hvorledes de feil og mangler ved brannsikringen som er angitt i rapporten vilbli rettet/fulgt opp.Finner den som utfører brannsyn forhold som står i strid med annen lovgivning om forebyggelse av brann,skal forholdet rapporteres til vedkommende myndighet.Det som er mest nærliggende er at det oppdages forhold som står i strid med tilsynsloven ogforskrifter til denne, vedrørende elektriske anlegg og installasjoner. Slike forhold skal da43

umiddelbart rapporteres til det E-verket objektet sorterer under.For Forsvarets bygninger og anlegg henvises det til vedlegg nr. 16.§ 7 – 5. Umiddelbar bruksnektelseDersom brannsynet avdekker uakseptabel personrisiko eller overhengende fare for brann, kan brannsjefennekte videre bruk/drift med øyeblikkelig virkning. Slik nektelse skal gis skriftlig og begrunnes.Kommunestyret skal snarest mulig underrettes.Dette virkemidlet kan brukes av den som foretar brannsynet på vegne av brannsjefen.Det vil være naturlig umiddelbart å tilkjennegjøre en muntlige nektelse overfor eier/bruker ellerderes representant. I tillegg skal slik nektelse alltid følges opp skriftlig. Gjerne som rekommandertbrev, eller overlevert på stedet mot kvittering. Nektelsen skal være vel begrunnet.Slik umiddelbar bruksnektelse vil være særlig aktuell i overfylte forsamlingslokaler, discoteker o.l.med utilstrekkelige rømningsveier. Eller i objekter hvor f.eks. brannalarmanlegget ikke er i orden,og det er stor risiko for tap av liv ved en brann.Nekter eier/bruker å føye seg etter en slik nektelse, må brannmyndigheten søke politiets bistand forå få den gjennomført.§ 7 – 6. Pålegg av brannsjefen om retting av feil og mangler.Dersom det ikke innen fristen angitt i § 7 – 4 er gitt tilfredsstillende tilbakemelding om retting av feil ogmangler angitt i brannsynsrapporten, skal brannsjefen utferdige pålegg om slik retting, jf. brannvernlovens§ 23 annet ledd.Dersom de avtaler som ble inngått i forbindelse med brannsynet og den derav følgendebrannsynsrapporten ikke har medført at de påpekte forhold er brakt i orden ved frist utløp, eller atden meldingen som gis ikke er tilfredsstillende, skal brannsjefen utferdige pålegg ved forhold somer direkte tillagt har myndighetsområde. Dvs. retting av feil og mangler i forhold til krav dabygningen m.v. var ny, og til at senere foretatte installasjoner o.l. er i orden og fungerer, samtforhold vedrørende orden og ryddighet.Brannsjefen skal dessuten gi pålegg om utførelse av de nye krav som er direkte nevnt i den nyeforskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn kap. 2, 3 og 4.Ved behov for sikringstiltak utover retting av feil eller mangler skal brannsjefen legge saken fram forkommunestyretSikringstiltak som ikke er et direkte krav i for-skriften, men som etter en total-vurdering av detsærskilte brann-objektet anses nødvendig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet skal leggesfrem for kommunestyret, Jf. § 7 – 7.§ 7 – 7. Pålegg av kommunestyret om sikringstiltak.Utover de krav som følger av forskriftens kap. 2, 3 og 4 kan kommunestyret, etter forslag fra brannsjefen,fastsette de sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann og gi pålegg om gjennomføring av disse,jfr. brannvernloven § 25.44

Kommunestyret kan i det enkelte tilfelle bl.a. gi pålegg om:montering av slokkingsutstyr, herunder sprinkleranlegg.montering av brannalarmanlegg.kledning av vegger, tak og undersiden av tretrapper i rømningsvei med kledning iht. RENveiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, § 7 – 21, ref. NS 3919.montering av brannklassifiserte dører mot korridorer, F-glass i innvendige vinduer,trapperoms- og portromsvinduer, faste utvendige redningsstiger eller nødtrapper og lys ikjeller og på loft.avstandsseksjonering i forbindelse med områder (camping-plasser, gjestebåthavner,opp-lagsplasser m.v.).Det skal gis nødvendig begrunnelse for påleggene.Dersom ovennevnte krav om sikrings-tiltak følger av forskriften, eller at bygningen skulle hatt slikbrannteknisk sikkerhet da den ble satt opp, er det ikke å betrakte som ytterligere sikringstiltak. Detvil da være en feil eller mangel, og pålegg om utbedring skal gis av brannsjefen i samsvar med§ 7 – 6.Kommunestyrets myndighet i forbindelse med nye sikringstiltak kan være delegert til brannsjefen ih.t. Lov om brannvern m.v. § 6. I så fall kan brannsjefen gi pålegg om slike sikringstiltak. Jf. Lovom brannvern m.v. § 25.§ 7 – 8. Saksbehandling ved påleggPålegg skal gis skriftlig og med frist for utførelse. Pålegget skal overleveres eller sendes eier eller bruker,jf. § 1 – 3.Det må vises til brannsynsrapporten og de avtaler som ble inngått i forbindelse med denne, og denskriftlige tilbakemeldingen fra eier/bruker, ref. § 7 – 4, evt. mangel på tilbakemelding. Det måfremgå at påleggene fra brannsjefen er gitt i medhold av § 7 – 6, jf. lov om brannvern m.v. § 23annet ledd. Dvs. at det gjelder rettelse av feil eller mangler i forhold til krav da bygningen var ny,til senere foretatte installasjoner, og/eller til feil og mangler i forhold til forskriften. Dette gjelderbåde organisatoriske og tekniske tiltak.Sammen med pålegget skal det opplyses om klagerett, fremgangsmåte ved klage, og frist for klage. Inntilfeil og mangler er rettet, kan brannsjefen kreve andre tiltak iverksatt for å holde risikoen på et akseptabeltnivå.Det skal gis en formell frist for å få bragt forholdene i orden, og det skal angis at klageinstansen idisse tilfellene (§ 7 – 6) er kommunestyret, hvor saken avgjøres endelig. Klagen skal sendesbrannsjefen. Klagefristen skal oppgis, og vil normalt være 3 uker fra pålegget er kommetvedkommende eier/bruker hende. Ta hensyn til postgangen.Når brannsjefen mottar en klage vedrørende pålegg han har gitt, kan han enten endre vedtaket hvishan finner dette riktig som følge av de momenter som fremkommer i klageskrivet, eller hanopprettholder vedtaket og sender det til klageinstansen for avgjørelse. Saken må da væretilstrekkelig utredet, og nødvendig dokumentasjon må medfølge.Dersom det er behov for sikringstiltak som må pålegges med hjemme § 7 – 7, jf. lov om brannvernm.v. § 25, skal saken legges frem for Kommunestyret før pålegget sendes, med mindrekommunestyrets myndighet er delegert til brannsjefen.Klageinstansen vil i disse tilfellene være Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, men saken45

skal tilrettelegges og de nødvendige formalia i relasjon til klageren ivaretas av underinstansen(kommunestyret/brannsjef) slik det er angitt i forbinde med vedtak etter § 7 – 6, jf. Lov ombrannvern m.v. § 23.Det er intet til hinder for at pålegg gitt i henhold til § 7 – 7 tas med i samme påleggsskriv sompålegg gitt i henhold til § 7 – 6, men det må klart angis hjemmel, klageinstans m.v. for derespektive pålegg, slik det er redegjort for tidligere i denne veiledningen.Slike tiltak kan være ekstraordinære sikkerhetsrutiner, forsterket vakthold, utplassering av ekstraslokkingsutstyr m.v.§ 7 – 9. Etterkontroll av påleggNår den frist som er satt i pålegget er utløpt, skal brannsjefen forvisse seg om at gjennomføring er skjedd.Er pålegg ikke gjennomført kan fristen forlenges én gang dersom dette finnes rimelig.Dette må skje ved fysisk kontroll av det særskilte brannobjektet.Det bør da ha foreligget spesielle forhold som har gjort at fristen ikke kunne overholdes.Kommunestyret kan, etter forslag fra brannsjefen, vedta å forby bruk av brannobjekt, eller del av slikt, sompålegget var rettet mot. Kommunestyret kan også tillate fortsatt bruk i en begrenset periode underspesifiserte, skjerpede brannverntiltak.Er de anførte forholdene fortsatt ikke utført etter at endelig frist er utløpt, kan bli aktuelt med sliktbruksforbud, – om nødvendig med politiets bistand.Disse tiltakene bør være spesifisert av kommunestyret etter innstilling fra brannsjefen.Slike tiltak kan f.eks. være utplassering av ytterligere manuelle brannslokkingsmidler, innføring avspesielle vaktordninger o.l.Brannmyndighetene plikter å følge opp de pålegg som blir gitt. Om nødvendig skal detvangsmidler som er angitt i forskriftenes §§ 1 – 6 til 1 – 8 tas i bruk.46

Kap. 8. Kommunal myndighet vedr. boliger, andrebygninger, arrangementer m.v.§ 8 – 1. Brannsyn i boliger og andre bygningerEn kommune kan fastsette vedtekt om å gjennomføre regelmessig brannsyn også i andre brannobjekter ennde som omfattes av brannvernlovens § 22, og/eller at slikt brannsyn skal gjennomføres som stikkprøver.Det vanlige brannsynet er ikke lengre obligatorisk, og unntak fra normalen må skje ved at detvedtektsfestes. Slikt vedtak vil i så fall normalt gjelde boliger eller spesielle deler av boligmassen,evt. at brannsynet i slike objekter skal utføres som stikkprøver. Disse objektene må prioriteres etterde særskilte brannobjektene m.h.t. brannsyn.Brannsjefen kan i det enkelte tilfelle bestemme at brannsyn skal gjennomføres uavhengig av vedtekt somnevnt i første ledd.Brannsjefen kan etter eget omdømme få utført brannsyn i et hvilket som helst objekt hvis hanfinner behov for det.§ 8 – 2. Pålegg av kommunestyret om brannsikringstiltakFor brannobjekter som er oppført etter byggeforskrifter og andre forskrifter som ikke lenger gjelder, ogsom ikke omfattes av brannvernlovens § 22, kan kommunestyret med hjemmel i brannvernlovens § 25 gipålegg om de brannsikringstiltak som ansees påkrevet for å heve sikkerheten opp mot det nivå som følgerav de til enhver tid gjeldende forskrifter. Dette kan innebære en skjerpelse i forhold til de krav som erfastsatt i kapittel 3 og 5, herunder krav om anskaffelse av anlegg, utstyr og innretninger, bygningstekniskeendringer eller administrative tiltak.Pålegg om bedring av brannsikringen i objekter som ikke er særskilte brannobjekter skal værebegrunnet og gitt ut fra en totalvurdering av objektets brannsikkerhet.De normale krav til bygninger o.l. som ikke er særskilte brannobjekter er fastlagt i forskriftenskapitler 3 og 5, men det kan være nødvendig med vesentlige krav utover det som er listet i dissekapitlene for å oppnå den nødvendige sikkerheten. Det kan derfor pålegges å installere f.eks.alarmanlegg, sprinkleranlegg o.l., eller det kan kreves bygnings-tekniske endringer. NB! Alletekniske installasjoner og bygningstekniske endringer er søknadspliktige. Administrative tiltak somf.eks. vaktordninger, maksimalt tillatt personantall og andre sikkerhetsrutiner kan også pålegges.På eiendom hvor det er trebygning eller annen småhusbebyggelse med beboelsesrom over førsteetasje, bør det være en så lang stige at den rekker opp både til øverste vindu og takskjegget. Forrom til varig opphold med en avstand fra vindusbrett til terreng som er større enn 5 m og utentilfreds-stillende rømningsmuligheter i tilfelle brann, kan brannstyret kreve at det anskaffesredningsmidler som branntau, fast utvendig stige, utvendig nødtrapp e.l. Vindu som inngår i slikrømningsvei må være egnet for utstigning. Ref. § 4 – 1 i veiledn.For bedrifter, verksteder, butikker, opplag m.v. kan det kreves anskaffet slokkingsutstyr.47

Dersom det blir gitt pålegg om installering av teknisk sikrings-utstyr, bør det også pålegges at detinngås avtale mellom objektseier og kompetent fagpersonell om kontroll og vedlikehold av detteutstyret. Ref. § 3 – 1.Ved pålegg etter denne bestemmelse kommer bestemmelsene i kap. 7 tilsvarende til anvendelse.Pålegg etter denne bestemmelsen behandles på samme måte som pålegg i forbindelse med særskiltebrann-objekter.Kommunen kan fastsette vedtekt som gjelder hele eller deler av bygningsmassen i kommunen. Gjennomslik vedtekt kan det fastsettes krav om gjennomføring av generelle sikringstiltak, herunder krav omanskaffelse av ekstra slokkingsutstyr i alle boenheter, og krav til orden og ryddighet i områder med risikofor brannspredning.Et slikt generelt sikringstiltak kan f.eks. være fasadesprinkling av tett gammel trehusbebyggelse ogliknende tiltak.§ 8 – 3. Sikringstiltak ved arrangementer o.l.I forbindelse med brannsjefens fastsetting av sikringstiltak ved arrangementer o.l., jf. brannvernlovens§ 26, skal han vurdere rømningsmuligheter, vakthold, slokkingsutstyr og andre forhold av forebyggende ogslokkemessig betydning.Dersom brannsjefen finner det nødvendig, kan brannvesenet føre kontroll under arrangementet.Påløper det utgifter i denne forbindelse, vil det være naturlig at arrangøren dekker disse.Det er etter hvert blitt nokså utbredt at skoler brukes til overnatting i forbindelse med stevner o.l. avforskjellig art. Brannsjefen bør i slike tilfeller stille krav om våken nattevakt, forbud mot røykingog annen bruk av bar ild, samt at alle som oppholder seg i bygningen skal gjøres kjent medbrannmeldere, brannalarmsignal, rømningsveier og slokkingsutstyrets plassering og bruk. Det kanogså være nødvendig i noen tilfeller å kreve ekstra slokkingsutstyr.I forbindelse med teltmøter, ambulerende sirkus, tivoli m.v., bør brannsjefen kontrollere at denødvendige rømningsveier er etablert og merket, samt at tilstrekkelig slokkingsutstyr er tilstede ogplassert på en hensiktsmessig måte, samt at personellet som arbeider der er kjent med utstyretsplassering og bruk.I lokaler som stadig brukes til arrangementer, eller er spesielt innrettet med henblikk påpublikums-besøk, bør maksimumstallet for antall personer som tillates i lokalene gis skriftlig, ogbrannsjefen bør kreve at dette skrivet innrammes og henges opp på et passende sted i lokalet.48

Vedlegg 1 ABranninstruks for resepsjonen1. Alarmklokkene ringer• Lokaliser alarmstedet på oversiktstablået for brannalarm.• Ta med G-nøkler, gong-gong og lykt.• Undersøk om det virkelig er brann.2. Ved brann2.1 Ring alarmsentral (brannvesenet) tlf. nr. 110. Gi følgende opplysninger:• Dette er fra ....• Det er brann i ....• Redegjør hvis mulig om brannens lokalisering og omfang.2.2 Undersøk om det bor folk i brannområdet og få disse ut.• Forsøk å slokke.• Forsøk å lukke vinduer og dører.2.3 Møt brannvesenet i døren og før dem til brannstedet.2.4 Gjestene varsles over høyttaleranlegget.3. Ved falsk alarm.3.1 Avstill klokkene.3.2 Bruk høyttaleranlegget og si at det var falsk alarm.3.3 Undersøk området 2 ganger til i løpet av 1 time.49

Vedlegg 1 BBranninstruks1. Brann må straks varsles brannvesenet over telefon nr. 110.2. Få ut alle som er truet av røyk og brann. Bruk ikke heisen.3. Forsøk å slokke.4. Lukk dører og vinduer.5. Møt og informer brannvesenet når det kommer.50

Vedlegg 2 ABrannvernkart• Bygninger/lokaler med angivelse av aktivitet• Utvendige opplagsområder og hvor branngatene skal være• Brannseksjoneringsvegger• Nødutganger• Manuelt slokningsutstyr og vannposter/hydranter• Avmerking av lokaler som har automatisk sprinkleranlegg• Steder der gass under trykk er plassert• Steder der brannfarlige varer er lagret• Navnet på ansvarlig leder av brannvernet.Med brannvernkart mener vi et kart/tegning over det særskilte brannobjektet, som gir viktigebranntekniske opplysninger til alle ansatte på bedriften samt til brannvesenet.Følgendeopplysninger bør fremgå av brannvernkartet:51

Brannvesen..............................110Sykehus.....................................Disponent..................................Brannvernleder...........................Formann.....................................52

Vedlegg 2 BBrannvernplan53

Vedlegg 3Momenter til brannverninstruks for campingplass/gjestehavnPå campingplass skal det ved ankomstveier, og for øvrig etter behov, alltid finnes oppslåttbrannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen bør være av iøynefallende størrelse ogfarge. Brannverninstruksen kan eventuelt innarbeides som en separat, uthevet, del av en mergenerell instruks for brukerne, og bør inneholde følgende brannvernmomenter som også kanbenyttes for lystbåthavner (gjestehavner) med visse tillempninger:• anførsel om at av hensyn til smittefare ved brann må ingen del av campingenhet(campingvogn, telt m.v.) anbringes nærmere slik enhet tilhørende annen bruker enn 3 m.Unntak kan gjøres for bil uten natteopphold, som kan plasseres i slikt 3 m-mellomrom likeinntil annen del av egen campingenhet. For lystbåthavner kan dette bare gis som en generelladvarsel om smittefare, da avstanden mellom båtene normalt bestemmes av fendertype. Ref.dog § 3 – 2 i veiledningen.• pålegg om at ved brann skal alle som kan bli truet straks varsles, brannvesenet tilkalles, ogslokking iverksettes med tilgjengelig utstyr. Redning av truet utstyr søkes gjennomført vedfjerning av biler, campingvogner, nedslåing av folketomme telt m.v. I gjestehavn søkes båtenefjernet.• anvisning av hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varslingav brannvesenet finnes, samt alarmsentralens (brannvesenets) telefonnummer ogcampingplassens/lystbåthavnens navn og evt. adresse.• understreking av at det aldri må tennes bål uten spesiell tillatelse fra vakten/tilsynshavende forcampingplassen/gjestehavna. Dessuten anførsel om at matlaging med åpen ild utenom fastildsted (bysse o.l.), f.eks. grilling, såvidt mulig skal skje ute. Åpen flamme må aldri kommenærmere ubeskyttede brennbare materialer enn 60 cm, – helst minimum 1 m.• det må angis at ved eventuelle propanlekkasjer som ikke straks kan lokaliseres og stenges av,skal vakt/tilsynshavende søkes varslet omgående. Enhver forekomst av åpen ild, inkl.røykesaker, må søkes slokket for å unngå antenning av gassen. (Lystbåter vil som hovedregelikke være utstyrt med propangassanlegg).• påminnelse om at brannfarlig og annet brennbart avfall slik som tomme tennvæske beholdere,grillkull, papir o.l. bare må anbringes på hver sine spesielt anviste avfallsplasser/dunker o.l.som er ordnet for den slags.• advarsel mot overføring av drivstoff fra kanne til motorkjøretøy/båt på campingplassen/igjestehavna, og oppfordring å vise omtanke og forsiktighet ved oppbevaring og behandling avgrilltennvæske, propangass m.v.Bestyreren e.l. av campingplassen/lystbåt havna må gjennom vakten/tilsynshavende sørge for atbrukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt.54

Vedlegg 4Branninstruks overnattingsstedBRANNINSTRUKS - FIRE INSTRUCTIONSBM: Brannmelder – Firealarm box – Feuermelder – Avertisseur d’incendieBR: Brannredskap – Fire extinguisher – Feuerlöschgerät – ExtincteurT: Trapp – Staircase – Treppe – EscalierH: Heis – Lift – Aufzug – AscenseurDeres rom er på skissen merket med blå farge.Vær forsiktig med fyrstikker og sigaretter.Røyk ikke på sengen.Orienter Den straks om trapper og utganger.Ved brann: Gi straks varsel til betjeningen eller bruk nærmeste brannmelder, og prøv ommulig å slukke brannen. Når det varsles brann, skal De straks forlate rommet hvis det ermulig. Er korridor eller trapper fylt av røyk, må De bli på rommet. Hold døren lukket. Påkallbrannvesenets oppmerksomhet.55

Your room is marked in blue on the plan.Be careful with matches and cigarettes.No smoking in bed.Locate immediately the staircases and exits.In case of fire: Report at once to the staff or use the nearest fire alarm, and try if possible toput out the fire. If fire is discovered, leave the room at once if possible. If corridors orstaircases are filled with smoke, stay in your room. Keep the door closed. Call for help fromthe fire brigade.Auf der Skizze ist Ihr Zimmer mit Blau markiert.Bitte Vorsicht mit Streichhölzern und Zigaretten.Rauchen Sie nicht im Bett.Machen Sie sich sofort mit der Lage der Treppen und Ausgänge vertraut.Bei Feuer: Erstatten Sie dem Personal unverzüglich Meldung oder betätigen Sie den nächstenFeuermelder. Versuchen Sie, wenn möglich, das Feuer selbst zu löschen. Verlassen Sie beiBrandmeldung so schnell wie möglich ihr Zimmer. Sollten die Gänge oder das Treppenhausvoller Rauch sein, bleiben Sie in ihrem Zimmer. Halten Sie die Tür geschlossen. Lenken Siedie Aufmerksamkeit der Feuerwehrleute auf sich.Sur le plan, votre chambre est marquée à la coleur bleue.Faites attention aux cigarettes et aux allumettes.Ne fumez pas au lit.Renseignez-vous tout de suite sur les sorties et les escaliers.En cas de feu: Alertez immédiatement le personnel de l’hôtel ou servez-vous de l’avertisseurle plus pro-che, et essayez si possible d’étéindre le feu. Lorsqu’un incendie est annoncé, sorteztout de suit de la chambre si possible. S’il y a de la fummé partout dans les couioirs ou lesescaliers, restez dans votre chambre. Fermez la porte. Appelez au secours les pompiers.56

Vedlegg 5Instruks for nattevaktsrundeNattevaktsrunder skal gåes til følgende tider: kl. 21.30, 01.30, 04.00.Brannrundene skal gåes i den rekkefølge som er listet.NøklerInspeksjonsruteFra resepsjon, hovedtrapp romavd. til1 Vaskeri2 Trimrom, bad, garderober og badstue3 Baktrapp ved bad via 001-0064 Til 0305 Baktrapp til 1406 Til betjeningsrom7 AnretningKjøkkenSpisesalkafeteria8 Diskotek9 Bar og Dancing m/toiletter10 Garderobe m/toiletter11 Møtesal 2KongresshallTV-salong12 Skistall til resepsjon13 Salong 214 Rom 201 til 22015 Grupperommene16 Rom 316 til 33017 Med baktrapp til 24018 Korridor til 24019 Baktrapp til 140, til resepsjon57

Det er utplassert 19 kontrollnøkler som skal brukes i kontrolluret. Kontrollslippen fra kontrolluretvedlegges nattevaktens oppgjør og kontrolleres av økonomikontoret. Manglende kontrollnøklerskal straks bestilles av hotellsjefen.58

Vedlegg 6Gjennomføring i brannveggHusk alltid ved branntetting:• Det må kun brukes godkjente tettingssystemer.• Montering må skje på korrekt måte – fortrinnsvis av spesialfirmaer.• Gjennomføringer skal tettes så snart som mulig under byggefasen eller etter endringer ellerbeskadigelser.59

Vedlegg 7Seksjoneringsvegg61

Vedlegg 8Brannklassifisert dør med spesialterskel62

Vedlegg 9Brannklassifisert dør med magnetholder og røykdetektorDør holdt i åpen stilling med magnetholder64

Vedlegg 10Vindu som rømningsvei65

Vedlegg 11Nødskilt/alarmskilt/brannvernskiltNødskiltNødskilt skal ha:• rektangulær eller kvadratisk form• hvitt symbol på grønn bakgrunn og grønnfargen skal oppta minst 50 % av skiltflatenNødskilt skal være som følger:66

AlarmskiltAlarmskilt skal ha:• kvadratisk form• hvitt symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten• Symbol fra NS-ISO 6309Alarmskilt skal være som følger:67

BrannvernskiltBrannvernskilt skal ha:• rektangulær eller kvadratisk form• hvitt symbol på rød bakgrunn og rødfargen skal oppta minst 50 % av skiltflaten68

Se også Arbeidstilsynets: 1994-10-06 nr 0972: Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning påarbeidsplassen. Link til Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no69

Vedlegg 1210 Tips for å unngå uønsket alarmDe fleste innser betydningen av å oppdage en begynnende brann så tidlig som mulig. De nyeforskriftene om brannforebyggende tiltak og brannsyn krever automatiske brannalarmanlegg somhovedsaklig skal være røykdetektorbasert.Et automatisk brannalarmanlegg basert på følsomme detektorer krever tiltak mot uønskede alarmer.Følger du etterfølgende råd vil anlegget fungere etter sin hensikt, og du vil unngå mulige gebyr tilbrannvesenet for unødige utrykninger.1.Sveising – Utkopling av aktuelle sløyfer eller detektorer før arbeidet starter. Husk, –sveiserøyk har stor spredning.2.Sliping, skjæring – Dette kan medføre røykutvikling akkurat som sveising. Se pkt. 1.3.Legging av golvbelegg – Sveising av plast medfører røykutvikling, – utkopling av aktuellesløyfer.4.Eksos – Røykdetektorer kan reagere på eksos fra biler og trucker. Steder med problemer kanved behov koples bort med tidsur i arbeidstiden.5.Damp – Damputslipp påvirker alle typer røykdetektorer.6.Tobakksrøyking – Intensiv røyking kan påvirke detektorene.7.Matos, bruk av brødrister, stearinlys – Alt dette kan påvirke røykdetektorene. Plasser aldrien brødrister under en røykdetektor.8.Anleggsendringer – Om virksomheten i bygningen endres, bør brannalarmanlegget tilpasses.Det kan bli nødvendig å bytte detektortyper på enkelte steder.9.Manglende vedlikehold – Et brannalarmanlegg må vedlikeholdes. Støvete/skitne detektorerkan utløse uønsket alarm, eller forårsake at det ikke gis alarm i det hele tatt. Det samme kandårlige batterier. Ta ansvaret for at brannalarmanlegget får regelmessig tilsyn, vedlikehold ogkontroll.10.Feil bruk – Pass på at du som ansvarlig brannvernleder er fortrolig med dittbrannalarmanlegg. Sørg for å bli oppdatert ved vedlikehold og kontroller utført iht. kontrakt.NB! Husk at vedlikeholds-/kontrolljournalen skal føres!70

Vedlegg 13Litteraturhenvisninger• Arbeidsmiljøloven• Bestemmelser om oljefyringsanlegg, Statens branninspeksjon• Brann – Mur og betong, Brannvernsamarbeidet mur og betong• Brannsikring av bygninger og anlegg, Protan A/S• Brannteknisk byggesaksbehandling, Statens teknologiske institutt• Byggeforskrifter 1949• Byggeforskrifter 1969• Byggeforskrifter 1987• Byggenormserien nr. 1, Statlige byggebestemmelser• Byggenormserien nr. 2, Godkjennings- og kontrollordninger• Forebyggende brannvern, transparentgrunnlag til foredrag, BBE/NBF• Forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn• Forskrifter av 6. desember 1974 om brannfarlige varer• Forskrifter av 22. mars 1977 om eksplosive varer• Forskrifter av 15. desember 1987 om brannvern m.v.• Industribrannvernet, Bestemmelser og instrukser• Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v.• Lov av 21. mai 1971 om brannfarlige varer, med endr. lov av 14. juni 1974• Lov av 14. juni 1974 om eksplosive varer• Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg m/forskrifter• NBI. Byggdetaljblad• Norsk Brannvern Forening, diverse brannverninformasjon• NS 3478 Brannteknisk dimensjonering av bygningskonstruksjoner• NS 3919 Brannteknisk klassifisering av bygningsdeler, kledninger, overflater og materialer• Nødlysanlegg, Selskapet for lyskultur• Piper og ildsteder, NBF• Plan- og bygningsloven• Regler for automatiske brannalarmanlegg, Skadeforsikringsselskapene i Norge, (FG-reglene)• Regler for automatiske sprinkleranlegg, Skadeforsikringsselskapene i Norge, (FG-reglene)• Retningslinjer for mindre varmeanlegg for fyring med fast brensel, NFF og NBF• Retningslinjer for offentlig påbudte brannalarmanlegg, BE og DBE• Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, BE og DBE• Sikrere rømningsdører, Undall A/S• Veiledning til byggeforskrift 198771

Vedlegg 14STIKKORDREGISTER(Stikkordsregisteret ikke gjengitt her fordi søkefunksjonene i dette elektroniske oppslagsverket girraskere tekstfunn).72

Vedlegg 15. Veiledning for registrering avsærskilte brannobjekterRegistrering av særskilte brannobjekter2. utgave. Endringer desember 1993I “Lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v.” § 22 stilles krav om at det skal føres fortegnelse overspesielle bygninger, områder m.v. hvor det i henhold til lovens § 23 skal gjennomføres brannsyn.Bygninger, områder m.v. registrert i henhold til brannvernlovens § 22 er i “Forskrift av 5. juli 1990om brannforebyggende tiltak og brannsyn” gitt betegnelsen særskilt brannobjekt.Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern angir i det etterfølgende de bygninger, anlegg ogområ-der som normalt faller innenfor lovteksten som særskilt brannobjekt.Kommunestyret kan imidlertid i tillegg registrere objekter ut over det som angis i denneveiled-ningen dersom det i kommunen er andre objekter hvor kommunestyret mener brannvesenetskal foreta særskilt tilsyn (brannsyn).Etter 2 års bruk og erfaring med veiledningen har DBE foretatt en gjennomgang av teksten og gjortendringer i objektgruppene a.1, a.6, b.1, b.2. Videre er det lagt til to nye grupper a.8. og d.2.Uttrykket “skal alltid registreres” er endret til “faller normalt innenfor lovteksten”DBE ber om at denne reviderte veiledning legges til grunn ved registrering av særskiltebrannobjekter.DBE har i desember 1993 utgitt retningslinjer for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplagm.v. Denne legges til grunn ved registrering av særskilte brannobjekter og brannsyn i forsvaretsanlegg.DBE gjør oppmerksom på at kommunene i h.h.t. til den nye kommunenloven ikke har plikt til å habrannstyre. Det formelle ansvaret for registrering av særskilte brannobjekter påhvilerkommu-nestyret.Tønsberg, desember 1993Brannobjekter som normalt faller innenfor lovens ramme somsærskilt brannobjekt i samsvar med § 22 i Lov om brannvern av05.06.87Lovtekst:a. “Bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer ennalminnelig fare for tap av mennekeliv”.Følgende objekter faller normalt innenfor lovteksten:73

a.1 Overnattingssteder med minst 10 senger i samme bygningDette omfatter:• Hotell, pensjonat, motell• Herberge, vandrerhjem• Internat, brakkerigg• Leilighetshotell som drives som hotell• Turisthytte• Leirskolea.2 Sykehus og pleieanstalter med minst 10 senger i samme bygninga.3 Forsamlingslokaler beregnet for minst 150 personer, eller med areal over120 m2Dette omfatter:• Diskotek, danselokaler• Restauranter, kafé• Kino, auditorier• Teater• Møtelokaler• Kirker, bedehus• Idrettshaller, gymnastikksaler• MessehallerKan også omfatte mindre lokalera.4 Skoler med flere enn en etasje. Skoler for funksjonshemmede elevera.5 Barnehager og fritidshjema.6 Salgslokaler større enn 1200 m2 i én etasje, eller 800 m2 med åpenforbindelse over flere etasjera.7 Større trafikkterminalera.8 Fengsel, arrestLovtekst:b. “Bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregåri dem, antas å medføre særlig fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre storekonsekvenser”.Følgende objekter faller normalt innenfor lovteksten:74

.1 Objekter som DBE har gitt særskilt tillatelse til etter lov om eksplosivevarer og lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk.Bensinstasjoner bør bare tas med når de er integrert i f.eks. parkeringshuseller høyhus.b.2 Verksteder, produksjonslokaler, lagerbygg og opplag større enn 800 m2,og som ikke faller inn under “c”.b.3 Produksjonslokaler og lager for produkter som under brann medførermiljøfare, og som ikke faller inn under “c”.b.4 Underjordiske garasjeanlegg større enn 1200 m2b.5 Veitunneler lengre enn 500 mb.6 Kraftstasjonerb.7 Telekommunikasjonsknutepunkterb.8 Spesielt viktige bygninger for offentlige etaterLovtekst:c. “Større industrielle bedrifter”Følgende objekter faller normalt innenfor lovteksten:c.1 Industribedrifter i bygning større enn 1800 m2 i én etasje, eller samletover 800 m2 over flere etasjerc.2 Industribedrifter med minst 40 arbeidsplasser, og som ikke faller innunder “c.1”c.3 Industribedrifter med et antall arbeidsplasser som tilsvarer minst 1 % avfolketallet i kommunen, og som ikke faller inn under “c.1” eller “c.2”Lovtekst:d. “Bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi”.Følgende objekter faller normalt innenfor lovteksten:d.1 Museer og samlingerd.2 Fredet bebyggelse75

Lovtekst:e. “Områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lettkan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasserfor møtevirksomhet o.l.”Følgende objekter faller normalt innenfor lovteksten:e.1 Idrettsanlegg eller stevneplasser med tribuner for minst 150 personeranlagt slik at rømning må skje gjennom korridorer, tunneler, dører ellerportere.2 Campingplasser for minst 20 boenhetere.3 Gjestehavner for overnatting for minst 20 båterSkjema for fortegnelse over særskilte brannobjekterFortegnelsen skal vedtas av kommunestyret hvert år i forbindelse med behandling av årsmeldingenfor brannvernet.Fullstendig fortegnelse skal sendes DBE hvert 5. år (årstall 0 og 5). I hvert av de mellomliggendeår skal det sendes inn fortegnelse over tilgang og avgang.Det er den enkelte bygning som skal registreres. Det kan derfor innen samme bedrift værebyg-ninger/objekter som skal registreres, og bygninger/objekter som en ikke trenger å registreresom særskilt brannobjekt.Utfylling av rubrikkene:1.Fortegnelsen skal være ajour pr. 1. januar. Før opp årstallet.2.Før opp kommunenummer og navn.3.Før opp kommunestyrets (eventuelt besluttende organs) møtedag og sak nr.4.Før opp objektets g.nr., br.nr., navn og adresse.5.Før opp objekttype i samsvar med “Veiledning for registrering av særskilte brannobjekter”.Bruk bokstav og tall.6.Før opp objektets grunnflate.7.Før opp antall etasjer.8.Før opp antall senger (overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter).9.Før opp sum m 2 som er sprinklet dersom objektet har sprinkleranlegg med en utførelse minst isamsvar med “Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg”, melding HO-1/90.10.Før opp sum m 2 som har brannalarmanlegg dersom objektet har brannalarmanlegg medutfø-relse minst i samsvar med “Offentlig påbudte brannalarmanlegg”, melding HO-1/91.76

11.Før opp årstallet for siste utførte brannsyn (brannsynsrapport).Fortegnelse over særskilte brannobjekter, skjema HR-117Fortegnelse over særskilte brannobjekter 1.Side ............Lov om brannvern § 22 pr. 31.12.................2. Kommune 3. Vedtatt av brannstyretnr. navn: dato: Sak nr.:4. Objektets navn, adresse og eventuelt G.nr. ogB.nr.5. 6. 7. 8. 9. 10. 11.ObjekttypeGrunnflate AntalletasjerAntallsengeri a.1oga.2objektSumm 2Summ 2utførtår77

Vedlegg 16. Brannsyn i forsvarets bygninger,anlegg, opplag m.v.Veiledning for brannsyn i Forsvarets bygninger, anlegg, opplagm.v.Utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,Tønsberg, desember 1993.Revidert mai 1997InnledningI lov av 5. juni 1987 om brannvern m.v. § 22, stilles det krav om at kommunestyret skal førefortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v., hvor det i henhold til lovens § 23 skalgjennomføres brannsyn. Bygninger, områder m.v. som er registrert i henhold til brannvernlovens§ 22 er i forskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) gittbetegnelsen særskilt brannobjekt.Det er også åpnet adgang for kommunestyret til å fastsette sikringstiltak utover forskriftens kravmed hjemmel i lovens § 25 når dette er påkrevet, samt for brannsjefen med hjemmel i lovens § 26 åfastsette nødvendige sikringstiltak ved arrangementer o.l.Kommunestyret kan delegere sin brannvernmyndighet helt eller delvis til brannsjefen, men bruk avlovens sanksjonsmidler bør ikke delegeres.Forsvaret er som eier og bruker av bygninger, anlegg, opplag m.v. omfattet av brannvernloven,men Kongen kan i henhold til lovens § 2 gi særlige bestemmelser for Forsvarets bygninger, anleggm.v.Plikten til å gjennomføre brannsyn i de av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. som ansesomfattet av brannvernlovens § 22 ligger i utgangspunktet på den kommunale brannsjefen.Retningslinjer m.h.t. brannsyn i Forsvarets bygninger er tidligere gitt i melding nr. 3:1975 fraStatens branninspeksjon. Denne meldingen er opphevet fordi bl.a. lovgrunnlaget er endret.Meldingen erstattes av disse retningslinjene som Forsvaret har sluttet seg til. Disse retningslinjenemå forøvrig ses i sammenheng med veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak ogbrannsyn, og erstatter det som sies om brannsyn og særskilte brannobjekter i Forsvaret i denveiledningen.GenereltForsvaret har en rekke bygninger og anlegg m.v. hvor virksomheten eller selve objektet er åbetrakte som gradert .Både av sikkerhetsmessige grunner, og for å unngå problemer med hensyn til adgang til graderteobjekter for brannsynspersonell samt gradering av brannsynsrapporter m.v., er det ønskelig at de78

fleste av disse objektene holdes utenom listen over særskilte brannobjekter. Plikten til ågjennomføre brannsyn bør i slike tilfeller innrettes på en slik måte at nevnte hensyn kanimøtekommes ved at det finnes andre fullt ut betryggende rutiner. Det forutsettes i så fall at bådeorganisatoriske og tekniske brannsikringstiltak vil bli fanget opp av Forsvarets egnesikkerhetsrutiner. Det forutsettes også at Forsvaret gjennomfører bestemmelsene i forskrift av5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn.Kapittel 7 i nevnte forskrift omhandler brannsyn i særskilte brannobjekter. Det fremgår avbrannvernlovens § 23 jf. forskriftens § 7 – 1 at brannsjefen, eller kvalifisert personell uttatt avdenne, skal utføre brannsyn. Forskriften gir således hjemmel for at brannsjefen kan inngå avtale omat andre enn brannsjefen selv kan utføre brannsyn, under forutsetning av at den eller de som tas uter kvalifisert for denne oppgaven. Brannsynet utføres i så fall på brannsjefens vegne. Dette gjelderogså i de tilfellene hvor Forsvaret etter avtale utfører brannsyn selv.Forsvaret har til dels eget personell som kan utføre brannteknisk kontroll/tilsyn og som erkvalifisert for oppgavene. Der hvor slikt kvalifisert personell finnes i Forsvaret, har denkommunale brannsjefen hjemmel for å inngå avtale om brannsyn i Forsvarets egen regi, forutsatt atdette er ønskelig fra begge parters side. Dersom avtale inngås skal man være oppmerksom på at detfortsatt er brannsjefens ansvar etter lovgivningen å påse at brannsyn blir gjennomført på entilfredsstillende måte. Brannsjefen har dessuten både rett og plikt til å be om eventuelleopplysninger som er nødvendige for å forsikre seg om at så er tilfelle.Forsvarets bygningstjeneste (FBT) har i skriv av 12. september 1991 til sine regionale avdelingeruttalt at man fra Forsvarets side skal være meget tilbakeholdende med å inngå slike avtaler, og ateksisterende avtaler bør slettes.Retningslinjene i melding nr. 3:1975 fra Statens branninspeksjon vil ikke lenger være gyldige, dameldingen er opphevet jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn § 1 – 10, 3. ledd nr. 2.Meldingen erstattes av denne veiledningen. Gamle avtaler må sies opp, og eventuelle nye avtalermå inngås med hjemmel i brannvernlovens § 23 jf. forskrift om brannforebyggende tiltak ogbrannsyn § 7 – 1, og iht. de retningslinjer og den avtalenorm som er gitt i denne veiledningen.Selv om enkelte av Forsvarets avdelinger etter avtale overtar brannsynet i egne bygninger, anlegg,opplag m.v., eller deler av dette (graderte anlegg), vil feiing likevel normalt bli utført av detkommunale feiervesenet eller feierfirma som kommunen har inngått avtale med. Inntil det kommerny forskrift om feiing, gjelder kapittel 7 i forskrift av 15. desember 1987 om brannvern m.v.Feieren plikter således å rapportere eventuelle feil og mangler ved piper og ildsteder tilbrannsjefen, selv om Forsvaret skulle ha overtatt brannsynet. Dette vil selvfølgelig også gjelde deav Forsvarets bygninger m.v. som ikke er omfattet av brannvernlovens § 22.Dersom kommunen selv utfører brannsyn, feiing m.v., plikter både brannsynspersonell og feiereuoppfordret å vise legitimasjon utstedt av brannsjefen.Brannsyn i kommunal regiDet normale når det gjelder ugraderte bygninger, anlegg m.v. vil være at brannsyn utføres avbrannsjefen eller kommunalt ansatt personell utpekt av denne, eventuelt at brannsynet utføres avinnleid personell på vegne av brannsjefen. Dette gjelder også Forsvarets bygninger, anlegg m.v.Dersom brannsjefen eller de som handler på vegne av ham skal utføre brannsyn i graderteobjekter, skal den som utfører brannsynet på forhånd være klarert av Forsvaret, og være utstyrt medet autorisasjonsdokument som viser dette. Alle rapporter, korrespondanse m.v. skal ha dengradering som Forsvaret krever, og følge sikkerhetsinstruksens bestemmelser m.h.t. behandling avdokumenter.For de av Forsvarets bygninger, anlegg m.v. som registreres som særskilte brannobjekter, skal79

annsyn gjennomføres etter forvaltningsloven og de regler som er nedfelt i kapittel 7 i forskrift ombrannforebyggende tiltak og brannsyn.Varsel om brannsyn sendes den aktuelle lokale forvaltningsmyndigheten i Forsvaret (LFM) som ide fleste tilfellene anses å representere eier i forhold til lovverket. Dersom det er uklart hvilkenmyndighet som er LFM, kan regional avdeling av FBT kontaktes. Bruker vil være sjefen for denavdeling/enhet som disponerer bygningene hvor brannsynet skal utføres.Brannsynsrapport sendes LFM med gjenpart til FBT (regional avdeling) og til brannsjefen. Detsamme gjelder dersom det blir nødvendig å gi pålegg. Slike pålegg gis av brannsjefen dersom detdreier seg om feil eller mangler som kan relateres direkte til forskriftsbestemmelsene, eventuelt avkommunestyret dersom det dreier seg om sikringstiltak utover forskriftens krav.Særskilte bestemmelser om bygninger, anlegg m.v. i ForsvaretHovedregelen er at de offentlige reglene av brannteknisk art også gjelder i Forsvaret. Det erimidlertid visse unntak som det kommunale brannsynspersonellet bør være oppmerksom på.1.Militære forlegningsbygg anses i utgangspunktet ikke å være overnattingssteder i relasjon tilbygnings- og brannvernlovgivningen, men de er utvilsomt objekter som faller inn underbrannvernlovens § 22 a. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn stiller forskjelligekrav til ulike typer a-objekter, og for de av Forsvarets forlegninger som etter denneveiledningen registreres som særskilte brannobjekter vil det være naturlig at forskriftenskapittel 2 og 3 samt §§ 4 – 1, 4 – 2 og 4 – 3 gjøres fullt ut gjeldende. Ved brannsyn bør enlegge dette til grunn. FBT har imidlertid valgt å sette egne krav til denne type bygninger såtett som mulig oppunder bestemmelsene for overnattingssteder. Grensene for når etforlegningsbygg bør være et særskilt brannobjekt fremgår av etterfølgende avsnitt.2.Lov av 14. juni 1974 nr. 36 om eksplosive varer gjelder ikke eksplosiv vare som er bestemtfor eller tilhører Forsvaret, med mindre Kongen fastsetter noe annet.Brannsynsobjekter i ForsvaretMed utgangspunkt i definisjonene som er gitt i lov om brannvern m.v. § 22 og forskrift ombrannforebyggende tiltak og brannsyn § 1 – 4 har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern(DBE) utgitt en veiledning for registrering av særskilte brannobjekter (HR-1028). I forhold til deanvisninger som er gjort i denne, er det i de foreliggende retningslinjene foretatt en del tilpasningertil Forsvarets bygningsmasse ut fra bygningenes beskaffenhet og funksjon.I inndelingen av særskilte brannobjekter er noen objekter behandlet forskjellig i forhold til sivilpraksis. Dette gjelder følgende objekter som må legges spesielt merke til ved klassifisering:ForlegningSykestueStørre fjellanleggblir i forhold til overnattingssted å betrakte som et mere permanent sted for oppholdbygning/lokale for pasienter med kortvarig oppholdomfatter fjellanlegg med flere funksjoner som f.eks. verksteder, lagre,kommandosentraler m.v.Rene stridsanlegg, radaranlegg, kommandosentraler, bemannede FDN-anlegg samt radio- ognavigasjonsstasjoner vil p.g.a. sin særart både bygningsteknisk og funksjonsmessig, samt sinnormalt meget høy gradering, ikke kunne anses som særskilte brannobjekter i relasjon til forskriftom brannforebyggende tiltak og brannsyn. Det forutsettes derfor at Forsvaret selv sørger for80

kontroll av nødvendig brannsikkerhet i slike objekter.DBE har på grunnlag av nevnte veiledning HR-1028, og i samråd med FBT, utarbeidet en normfor registrering av særskilte brannobjekter i Forsvaret.Normen må ikke oppfattes som annet enn en rettesnor for de kommunale brannmyndighetene ogForsvaret, men for å få en mest mulig enhetlig behandling av Forsvarets store og til dels megetspredte bygnings- og anleggsmasse, bør den følges så langt det anses rimelig og fornuftig i detenkelte tilfelle. Normen er gjengitt i sin helhet i det etterfølgende.Vær oppmerksom på at det er kommunen, ved det politiske organ som er tillagtbrannmyndigheten (kommunestyret eller utvalg bestemt av dette), som formelt fatter vedtakom hvilke objekter de ønsker å registrere som særskilte brannobjekter i Forsvaret, ikke demilitære myndighetene.Eventuell klage vedrørende registrering sendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern via denkommunale brannmyndigheten iht. de bestemmelsene som er nedlagt i forvaltningslovens §§ 28 til32.Etterfølgende bokstav og tallbetegnelser på de forskjellige typer objekter refererer seg til detskjema som er utgitt av DBE til bruk for kommunestyret ved registrering av særskiltebrannobjekter.Brannobjekter som normalt faller inn under lov av 5. juni 1987 ombrannvern m.v. § 22 med visse tillempninger for Forsvaret:Lovtekst:a. “Bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer ennalminnelig fare for tap av mennekeliv”.a.1 Forlegninger og overnattingsstedera.1.1 Forlegning med 50 eller flere sengeplasser i samme bygninga.1.2 Forlegninger i trebygninger i 3 eller flere etasjer og med 10 eller flere sengeplasser isamme bygninga.1.3 Forlegninger i fjell med 10 eller flere sengeplasser (unntatt i de objekter som ikke ansessom særskilte brannobjekter i relasjon til FOBTOB)a.1.4 Permsentrea.2 Sykehus og sykestuera.2.1 Sykehusa.2.2 Sykestuer med 10 eller flere sengeplasser i samme bygninga.3 Forsamlingslokaler for flere enn 150 personera.3.1 Befals- og mannskapsmessera.3.2 Kinoer, auditoriera.3.3 Idrettshaller, gymnastikksalera.4 Skoler81

a.4.1 Skoler med mere enn 1 etasjea.5 Barnehagera.5.1 Barnehagera.7 Trafikkterminalera.7.1 Større trafikkterminalerLovtekst:b. “Bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregåri dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kanmedføre store konsekvenser”.b.1 Objekter som DBE har gitt særskilt tillatelse til etter lov om brannfaarligevarer samt væsker og gasser under trykk. Bensinstasjoner o.l. tas ikke med.b.1.1 Drivstoffanleggb.2 Verksteder og lagreb.2.1 Verksteder større enn 800 m 2b.2.2 Lagre større enn 800 m 2b.2.3 Hangarer/lagre for fly/helikopterb.8 Spesielt viktige bygningerb.8.1 Sentrale kontorbygninger (FD, FO, E-stab)b.9 Øvrige anleggb.9.1 Større fjellanlegg (unntatt lokaler som faller inn under liste over objekter som ikke ersærskilte brannobjekter, men hvor Forsvaret selv foretar kontroll av brannsikkerheten)Lovtekst:d. “Bygninger og anlegg med kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi”.d.1 Museer og samlingerd.2 Fredede bygninger og anleggAnsees ikke som særskilte brannobjekterFølgende objekter anses ikke som særskilte brannobjekter, da de i alt vesentlig er byggetetter andre bestemmelser og kriterier enn de som er forutsatt i FOBTOB:Forsvarets tele- og datatjenesteBemannede FDN-anleggRadio- og navigasjonsstasjoner82

RadaranleggRadaranlegg, daganleggRadaranlegg i fjellStridsanleggKanoner/kanonbatterierTorpedobatterierMinestasjonerKommandosentralerAvtalenormAVTALE MELLOM ...............................KOMMUNE OG FORSVARET OMGJENNOMFØRING AV BRANNSYN I FORSVARETS BYGNINGER, ANLEGG,OPPLAG M.V.Med hjemmel i lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. § 23 er følgende avtale inngåttmellom brannsjefen i ..................................... kommune og Forsvaret v/Forsvarets bygningstjeneste(FBT) region .......................:1.FBT påtar seg å utføre brannsyn i de av Forsvarets bygninger, anlegg, opplag m.v. som erregistrert som særskilte brannobjekter i ................................kommune. Unntatt fra denneordningen er følgende bygninger m.v. hvor kommunen skal utføre brannsynet:Brannsynet skal utføres ved eget, kvalifisert personell innen Forsvaret, og i samsvar medforskrift av 5. juli 1990 om brannforebyggende tiltak og brannsyn kapittel 7. Slikt brannsynutføres uten utgift for kommunen. Gjennom denne avtalen anses FBTs personell som utpektav brannsjefen iht. brannvernlovens § 23 første ledd.2.FBT utarbeider en oversikt over de bygninger, anlegg, opplag m.v. som kan anses å væresærskilte brannobjekter. Brannsjefen og FBT (regionalt) gjennomgår listen sammen ogfastslår hvilke objekter som bør registreres iht. brannvernlovens § 22. Kommunestyret tardisse militære objektene inn i sin fortegnelse over særskilte brannobjekter på like linje med desivile.3.Dersom det unntaksvis skulle være nødvendig å gi formelle pålegg, skal reglene i lovens§§ 23 og 25 jf. forskriftens §§ 7 – 6 og 7 – 7 legges til grunn.4.FBT skal innen utløpet av februar hvert år sende en oversikt over gjennomførte brannsyn i detforegående år, hvor det også opplyses hva som er gjort for å rette på feil og mangler, og planfor utbedring av gjenstående tiltak. Brannsjefen skal, med de begrensninger som følger av lovom forsvarshemmeligheter, ha tilgang til de opplysninger han finner nødvendige for å forsikreseg om at brannsynet er utført iht. gjeldende regelverk.5.Avtalen trer i kraft når den er undertegnet av partene. Hver av partene kan si opp avtalen medvirkning fra utløpet av det etterfølgende kalenderår.6.Ved brudd på avtalen kan brannsjefen i det enkelte tilfelle beslutte at brannsyn utføres direkteav ham. FBT må i så fall underrettes på forhånd.83

7.Dersom forholdene endrer seg i avtaleperioden, slik at de forutsetninger som ble lagt til grunnfor inngåelse av avtalen ikke lenger er til stede, plikter partene å ta avtaleforholdet opp tilrevisjon. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern eller Forsvarets bygningstjeneste(Sentralledelsen) kan kreve at partene reviderer avtalen, og om nødvendig sette den ut av kraftmed øyeblikkelig virkning..............................................................sted og dato.............................................................Forsvarets bygningstjenestev/Regiondirektør FBT.............................................................sted og dato.............................................................BrannsjefAdresser, Forsvarets bygningstjenesteForsvarets bygningstjeneste/SentralledelsenOslo mil/Akershus0015 OSLOForsvarets bygningstjeneste Region ØstlandetPostboks 1752301 HAMARForsvarets bygningstjeneste Region Sør- og VestlandetPostboks 1594050 SOLAForsvarets bygningstjeneste Region TrøndelagTrondheim mil7004 TRONDHEIMForsvarets bygningstjeneste Region Nord-NorgePostboks 3099401 HARSTAD84