Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon marina o.l.)

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff(bensinstasjon, marina o.l.)Forskriften er fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern 9. mai 2000 med hjemmel i lov av 21.mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, §§ 15 første ledd, 20, 21, 23, 33,34 og 35, jf. § 37, og Kommunal- og arbeidsdepartementets delegeringsvedtak av 20. mars 1981.3

RisikoforholdRisikoen ved anlegg integrert i bygninger er potensielt større enn for frittliggende anlegg. Detteskyldes at en eksplosjon vil kunne finne sted i et delvis innelukket område. Slike anlegg vil normaltha dårlig naturlig ventilasjon, og er avhengig av mekanisk ventilasjon for å fjerne forekommendebrannfarlig/eksplosiv gass/damp. Tilgjengeligheten for brannvesenet kan også være dårligere ennfor frittliggende anlegg.Oppbevaring av brannfarlige varer i transport- og brukeremballasjeFor alle anlegg gjelder det at risikovurderingen også skal omfatte emballert brannfarlig vare på fat,kanne, beholder, flaske, container m.m.Orientering om risikovurderingSe HMS/IK-forskriften, § 5, 2. ledd nr. 6.Til orientering vises det også til “Veiledning til forskrift om behandling av brannfarlig vare” av 16.juni 1996, hvor orientering om risikoanalyse er å finne i kommentarene til forskriftens “§ 11.Risikoanalyse”.§ 8 Melding om anlegg til tilsynsmyndighetBestemmelser om tillatelse i lov 21. mai 1971 nr. 47 §§ 20, 21 og 22 gjelder ikke for anlegg som reguleresav denne forskrift.Den som står for driften av anlegget skal ved driftsstart, i skriftlig melding til kommunen vedbrannvesenet, opplyse om:• hvem som eier og driver anlegget,• anleggets adresse og telefonnummer,• utstyr for brannvarsling og brannbekjempelse, og• hvem som har det daglige tilsyn med anlegget.Melding skal også gis ved endringer i opplysninger som nevnt i annet ledd.§ 9 Melding om uhellDen som står for driften av anlegget skal ved uhell eller ulykker varsle tilsynsmyndighetene på skjemafastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.Varsling til myndighetLekkasje på tanker og røropplegg skal meldes til kommunen v/brannvesenet og DBE. Ethverttilfelle av brann eller eksplosjon ved anlegget skal, foruten umiddelbar alarm til brannvesenet,rapporteres til DBE på fastsatt uhellsskjema. Slikt skjema fås ved henvendelse til DBE.InternettUhellsskjema kan også hentes på DBEs hjemmeside på internett (www.dbe.no), hvor det også er7

mulig å gi meldingen elektronisk.8

Kapittel 2, planer og arealdisponering§ 10 Arealdisponering. Plassering og utforming av anlegg.Anlegg skal plasseres i samsvar med godkjente reguleringsplaner der slike planer er vedtatt.Situasjonsplan for anlegg må vise bygningenes, tankenes, pumpenes, eventuelle miljøstasjoners plassering,hvor tankkjøretøyer skal stå under levering av drivstoff, oppsamlingssystem for brannfarlig vare, avstandtil vei med av- og påkjøringer, plassering av utendørs flaskelager for propan og emballert brannfarlig vare,m.m.Under planlegging og plassering av utstyr og rørsystemer skal det sørges for tilgjengelighet i forbindelsemed eventuell brannbekjempelse, tilstandskontroll og vedlikehold.GenereltAnlegget må utformes slik det er bestemt av alle aktuelle myndigheter, og på de vilkår som dissebestemmer.ReguleringsplanerPlanene må forelegges aktuelle myndigheter for behandling, så som kommunale plan- ogbygningsmyndigheter, veimyndighetene, havnemyndighetene og andre berørte myndigheter.§ 11 Krav til bygninger og rom (bygningstekniske forhold)Bygninger hvor det oppbevares brannfarlig vare skal tilfredsstille byggeforskriftenes krav, og skal enten hatilstrekkelig naturlig ventilasjon eller utstyres med separat, mekanisk ventilasjonsanlegg som sikrertilstrekkelig utlufting.Krav som gjelder for bygningerBygninger skal som minimum tilfredsstille krav i de byggeforskrifter som gjaldt påoppføringstidspunktet.VentilasjonSmøregrav, smøre- og vaskehaller skal være effektivt ventilert. Lys i graven skal være forrigletmed ventilasjonsanlegget, slik at det ikke kan tennes før viften har gått i ca. 30 sekunder.Unngå tennkilderElektrisk utstyr med gnistdannende kontaktorer, motorer o.l., og annet utstyr som kan gi gnister,tillates ikke i, eller i nærheten av smøregrav.På grunn av brann- og eksplosjonsfaren må følgende type arbeid ikke utføres i, eller i nærheten av9

smøregrav:• arbeid som kan resultere i bensinsøl i smøregrav,• varmt arbeid som sveising, skjærebrenning og annen bruk av åpen flamme (jf. § 8 i “Forskriftom sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmtarbeid)”, gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. februar 1998.Tetting mot væske og gassTetting av trekkrør skal hindre innsig av brannfarlig væske/gass til bygning.Følgende forskrifter gitt av Produkt- og elektrisitetstilsynet gjelder:• “forskrift 15. august 1995 om elektrisk utstyr”, og• “forskrift 6. november 1998 om elektriske lavspenningsanlegg”,samt felles forskrift gitt av Direktoratet for arbeidstilsynet, Produkt- og elektrisitetstilsynet ogDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern:• “forskrift 9. desember 1996 om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarligområde”.Unngå gassdannelseGenerelt er det viktig å vurdere muligheten for gassdannelse i lavpunkter, herunder kjeller,smøregrav o.l.§ 12 Særbestemmelser for marinaerMarinaer skal utformes slik at fartøy ikke skal kunne drive inn under brygge under drivstoffylling. Fartøyskal kunne fortøyes slik at det raskt kan forhales hvis det oppstår en nødssituasjon, og det må ikke fortøyesandre fartøy ved marinaen som kan medføre problemer for forhaling i en slik situasjon.Marinaer skal være betjente.UtformingFor å hindre økt skadeomfang ved uhell må marinaer være slik konstruert at fartøy som brenner måkunne forhales straks, uten hinder av kaikonstruksjon eller feilfortøyde fartøyer.Flytende marinaFor flytende marina gjelder relevante deler av forskriftens bestemmelser.BetjeningMarinaer skal være betjente på grunn av stort brann- og forurensningspotensiale.Kortautomat kan benyttes på drivstoffpumper på marinaer, men skal være avstengt når marinaenikke er betjent.§ 13 Sikringstiltak10

Tanker, pumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør skal plasseres i sikker avstand fra tennkilder ogbrennbart materiale.Overgrunnstank skal sikres mot ytre påvirkninger som kan føre til skade på tank.Når forholdet gjør det nødvendig skal overgrunnstank inngjerdes.1. OvergrunnstankerDet vil være strengere krav til plassering av overgrunnstank i forhold til nedgrav tank. Bl.a. må dettas hensyn til lovens bestemmelser om sikringsfelt. Dette er forhold som må vurderes i forbindelsemed risikovurderingen for anlegget.2. Minimumsavstander for nedgravde tankerFor nedgravde tanker for A-væske eller for gass vil sikkerhetskravene være oppfylt når dehorisontale avstandene nevnt nedenfor til nabogrense, offentlig ferdselslinje, tennkilde, brennbarbygning og brennbart opplag, åpning i vegg som vindu, dør o.l., er lik eller større enn:• 5 meter til lufterørsåpning og pumpe.• 3 meter til påfyllingsstuss og peileinnretning.På anlegg der bensindamp føres tilbake på tankkjøretøyet ved levering, gjelder også normaltavstandene for A-væske. Sikkerhetssonen ved bensinlufterør kan imidlertid reduseres til 3 meterhvis lufterørsåpning føres minst 4,5 meter over terreng, og det treffes tiltak som sikrer at kuntankkjøretøy med utstyr for bensindampretur leverer til anlegget.Minimumsavstander for nedgravde tanker for B- og C-væskerFor B- og C-væsker kan avstanden fra lufterørsåpninger og pumper til nabogrense reduseres til 4meter. De øvrige avstandene kan reduseres ytterligere, men ikke slik at væske kan trenge inn ibygning eller infisere brennbart materiale ved søl og spill. Avfallskurver av brennbart materialeeller uten lokk, er å betrakte som brennbart opplag/materiale.§ 14 OmrådeklassifiseringDet skal utarbeides områdeklassifisering for anlegget som skal kunne dokumenteres.I områder hvor eksplosiv atmosfære kan være tilstede, skal elektrisk utstyr og installasjon være i samsvarmed områdeklassifisering.GenereltHensikten med områdeklassifiseringen er å fastlegge grad og omfang av eksplosjonsfarligeområder ut fra varighet og sannsynlighet for at eksplosiv atmosfære er tilstede. Valg av elektriskutstyr og installasjon i de aktuelle områdene skal være i samsvar med den utførte klassifisering.DokumentasjonOmrådeklassifiseringen skal minimum inneholde:• Standard tegning av lufterør, påfyllingsstuss, peileinnretning og gassretur med inntegnedesoner.11

• Områdeklassifiseringen av anleggets drivstoffpumper.Områdeklassifiseringstegningene skal finnes lett tilgjengelig ved stasjonen, jf. § 6.SonerFøres bensinlufterør høyere enn 6 meter over terreng, regnes det normalt ingen sone vedterrengnivå og inntil 1 meter over terreng.Områder som på grunn av tilstedeværelse av brannfarlige gasser eller damper kan blieksplosjonsfarlige, deles inn i 3 soner med hensyn til valg av elektrisk utstyr:• Sone 0 er områder hvor det forekommer eksplosiv atmosfære uavbrutt eller i lange perioder.• Sone 1 er områder hvor det leilighetsvis må regnes med eksplosiv atmosfære under normaledriftsforhold.• Sone 2 er områder hvor det kan forekomme eksplosiv atmosfære under normale driftsforhold,men da bare unntaksvis og kortvarig.De fleste bensinstasjoner har normalt likedannede eksplosjonsfarlige områder, og prinsippene forsoneklassifisering av bensinstasjoner fremgår av eksemplene i vedlegg 1 og 2. Er eksemplene ivedlegg 1 og 2 fulgt er det tilstrekkelig til å oppfylle forskriftens krav. Følges ikke eksemplene, mådet dokumenteres at sikkerhetsnivået er oppnådd ved bruk av de valgte løsninger.ReferanserDet vises for øvrig til den europeiske standard EN 60079-10 (IEC 79-10), “Classification ofhazardous areas”, “Elektriske lavspenningsanlegg – Installasjoner” (NEK 400) og “Forskrift omelektriske lavspenningsanlegg med veiledning” fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE)06.11.98.12

Kapittel 3, krav til utstyr§ 15 Tank for brannfarlig væskeTank for brannfarlig væske skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar medanerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sinbruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Tank skal plasseres og sikres forsvarlig.1. OvergrunnstankerDet kan benyttes tanker produsert av glassfiberarmert, umettet polyester (GUP) ellerkorrosjonsbeskyttet stål.FundamenteringKrav til plassering og sikring er oppfylt når tank for brannfarlig væske står på solid fundament avubrennbart materiale, fortrinnsvis på fundament av armert betong som er ført ned til frostsikkerdybde, dimensjonert for full vannfylt tank. Ståltank settes i elektrostatisk forbindelse med jord.Det må påses at det er nødvendig tilgjengelighet for brannvesenet slik at slokkingsutstyr kan føresfrem og brukes effektivt.2. Nedgravde tankerKrav til plassering og sikring er oppfylt når tank for brannfarlig væske legges så dypt at densoverside kommer minst 0,5 meter under terreng. Er det kjøretrafikk over tanken, må overdekkingenvære minst 1 meter. Ved bruk av kjøresterkt dekke, som f.eks. betong eller asfalt, kanoverdekkingen reduseres til 0,5 meter.GUP-tankKrav til plassering og sikring er oppfylt når GUP-tanker for brannfarlig væske er bygd i henhold tilNS 1545, “Petroleumstanker av glassfiberarmert, umettet polyester (GUP). Liggende sylindrisketanker 1,2 til 50 kubikkmeter”, eller annen tilsvarende anerkjent standard. Dersom GUP-tank skalbenyttes til andre brannfarlige væsker enn petroleumsprodukter, må det foreligge dokumentasjonpå tankens holdbarhet overfor mediet.Legging av GUP-tanker må følge prosedyren angitt i tillegg B til NS 1545.StåltankStåltank for brannfarlig væske skal være bygd i henhold til NS 1540, “Atmosfæriske tanker av stålfor lagring av B- og C-væsker. Liggende, sylindriske tanker 1,2 til 50 kubikkmeter for nedgraving”,NS 1541, “Atmosfæriske tanker av stål for lagring av A-væsker. Liggende, sylindriske tanker 3 til50 kubikkmeter for nedgraving” eller annen tilsvarende anerkjent standard. Tanken må være omgittav et lag med minst 0,2 meter godt gradert sand, eller singel/mekanisk knust stein medkornfordeling 4 – 16 mm. Legging av ståltank må følge tilsvarende prosedyrer som for GUP-tank.13

Utvendig korrosjonsbeskyttelseSom “særlig korrosjonsbeskyttet ståltank” menes tank som har et armert utvendigkorrosjonsbeskyttelsesbelegg minst i henhold til NS 5415, “Korrosjonshindrende malingssystemerfor stålkonstruksjoner. Retningslinjer”, korrosjonsklasse 4, som tåler de mekaniske påkjenningeneved transport og installasjon, og som har stor bestandighet mot nedbryting på grunn av jordsmonnog søl av produkt. Slikt belegg kan være av type GUP eller GRE (glassfiber- eller glassflakarmertepoksy).Som alternativ kan et tilstandsovervåket og dokumentert system for katodisk beskyttelse regnessom fullverdig utvendig korrosjonsbeskyttelse av en “særlig korrosjonsbeskyttet ståltank”.Innvendig korrosjonsbeskyttelseDersom ståltank for brannfarlig væske ikke er utstyrt med dobbelt bunn, må en sektor innvendig ibunnen av tanken på minst 120 grader være effektivt korrosjonsbeskyttet, f.eks. med katodiskbeskyttelse, et epoksy- eller et sinkepoksybelegg.§ 16 Tank for brannfarlig gassTank for brannfarlig gass skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar medanerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sinbruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Tank skal plasseres og sikres forsvarlig.Tank (beholder) med trykk over 0,5 bar, kan konstrueres, produseres, utstyres og samsvarsvurderesi henhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr av 29. november 1999, som er basert på direktiv97/23/EF.For fundamentering vises til § 15. For sikring av overgrunnstank for gass vises til § 13 og til“Veiledning om LPG-anlegg”, utgitt av DBE.Ved nedgraving av gasstank bør anvisninger fra produsent eller gassleverandør følges. For øvrigvises det til veiledningen til § 15 ovenfor og til DBEs “Veiledning om LPG-anlegg”.§ 17 Innretning for oppbevaring av spilloljeVed oppbevaring av spillolje skal det være tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennomhele bruksperioden. Innretning skal plasseres og sikres forsvarlig.Bestemmelsene i § 15 gjelder også for tank for spillolje.Container og fat for spillolje skal være utført i materialer som tåler påvirkningen av brannfarlig vare klasseA, og være plassert på et sikkerhetsmessig forsvarlig sted.Oppbevaring av spilloljeSpillolje betraktes som A-væske hvis ikke annet kan dokumenteres.Tank for spillolje bør være i henhold til NS 1541 eller tilsvarende, se § 15. Påfyllingsrøret bør havæskelås.Fat eller container for spillolje må plasseres slik at avdampning ikke kan skape eksplosiv14

atmosfære, og slik at eventuell brann i fat eller container ikke kan smitte over på annen brannfarligvare eller bygning.Tømming av spilloljeTanken tillates ikke satt under trykk ved tømming, med mindre tanken er spesielt konstruert fordette.Lufterør og sikkerhetsavstandFor lufterør for spilloljetank for A-væske, se veiledningen til § 18 om lufterør ogsikkerhetsavstander. For lufterør for spilloljetank som inneholder B- og C-væske, se veiledningentil § 13 om sikkerhetsavstander.§ 18 RørRør skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. forå oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sin bruksperiode ved allepåregnelige bruksforhold. Alle rør, inkl. påfyllingsstuss og lufterør, skal plasseres og sikres forsvarlig.GenereltRør må legges slik at de ikke skades ved ytre påvirkninger.Det skal benyttes rør i materiale som tåler de påkjenninger mediet forårsaker.Ved bruk av plastrør til andre brannfarlige væsker enn motordrivstoff, må rørets holdbarhet overformediet dokumenteres særskilt.Rørledninger i stål skal være varmforsinket, eller ha likeverdig korrosjonsbeskyttelse.Trykkpåkjente rørsystemerRørsystemer med trykk over 0,5 bar, kan konstrueres, produseres, utstyres og samsvarsvurderes ihenhold til forskrift om trykkpåkjent utstyr av 29. november 1999, som er basert på direktiv97/23/EF.Påfyllingsstuss/påfyllingskasseKravet om sikker plassering og sikringstiltak for øvrig er innfridd hvispåfyllingsstuss/påfyllingskasse er låst når tankene ikke er under oppfylling.Lufterør og sikkerhetsavstanderAnleggets lufterør bør stå samlet. Lufterør for A-væske skal alltid føres minst 3 meter over terreng,være høyere enn topp av leverende tankkjøretøy, og plasseres slik at damp ikke trenger inn ibygning o.l. Lufterør for A-væske som står langs vegg, føres over tak. Dette vil medføre bedrespredning av dampen, og mindre sannsynlighet for ansamling av eksplosjonsfarlig atmosfære.Lufterørsledninger skal alltid ha fall mot tank.Lufterør for spilloljetanker og oljeutskillere på bensinstasjoner anbefales utformet som for A-væskeeller påmonteres flammesperre. Med flammesperre i denne sammenheng menes bronse- ellermessingduk med 144 masker pr. cm 2 , og minst 0,3 mm trådtykkelse (Davy-nett).15

Lufte-, påfyllings- eller sugerør for A-væske skal ikke føres gjennom rom i bygninger.For sikkerhetsavstander, se veiledningen til § 13.SugeledningDet forutsettes at tank for brannfarlig væske klasse A tømmes ved hjelp av sugeledning. Dersomvæske tømmes gjennom ledning under trykk (f.eks. ved hjelp av neddykket pumpe), må detiverksettes spesielle kompenserende tiltak.Brennbare rørRør av brennbare materialer anbefales gravd ned. Overgang til stålrørsforbindelse bør skje minst0,25 meter under terreng. Galvanisk korrosjon i overgangen mellom messingkuplinger og stål måforhindres, f.eks. ved korrosjonsbeskyttelsesbelegg eller -tape.§ 19 DrivstoffpumperDrivstoffpumper skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjentenormer m.v. for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot lekkasje eller andre uhell gjennom hele sinbruksperiode ved alle påregnelige bruksforhold. Drivstoffpumper skal plasseres og sikres forsvarlig.Plassering av pumperDrivstoffpumper må ikke plasseres slik at gass eller bensin ved lekkasje i pumpen trenger inn i romi bygning. Drivstoffpumpe for gass skal ha beskyttelse mot påkjøring.SikkerhetstiltakPumpe eller annet tappearrangement skal være satt ut av drift når anlegget ikke er i bruk.Pumpepistolen for væske skal være utrustet med føler som stopper fyllingen når drivstofftanken erfull.SlangeSlange må være elektrostatisk ledende. Det skal være slangebruddssikring på tappeslange.OmrådeklassifiseringDrivstoffpumper skal ha en områdeklassifisering, jf. § 14. Se også forslag til europeisk standard,prEN 13617-1, “Petrol filling stations - Part 1: Construction and performance of dispensers”.Beskyttelse mot gassinntrengningKulverter og åpninger under drivstoffpumper skal fylles med sand, leca eller steinull. Trekkrørenefor elektriske kabler skal tettes. Tetting skal skje på to steder. Aktuelle tettesteder er i vegg inn ibygning, i pumpepalt eller i trekkekum.Til tetting benyttes egnet mørtelmasse eller forskjellige plastmaterialer (f.eks. polyuretanskum).Hvis det anses påkrevd, skal brannmotstandige tettemasser benyttes for tetting av kabelinnføring ivegg.16

§ 20 System for håndtering og oppsamling av spill og sølAnlegg skal utrustes med oppsamlingssystem som skal samle opp væske på en kontrollert måte, og væreutformet og dimensjonert slik at brannfarlige væsker ikke kommer ut i offentlig avløp.Spill og sølTankpåfyllingsstuss skal arrangeres slik at spill og søl ikke trenger ned i grunnen (påfyllingskassee.l.). Pumper og påfyllingsstuss skal plasseres slik at man ved spill og søl kan forhindre atbrannfarlig væske dreneres til overvanns- eller kloakkledning.Avløpssystem fra vaske- og smørehall skal utføres i samsvar med “Forskrift om utslipp avoljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler” fastsatt avMiljøverndepartementet 1. oktober 1983. Forskriften er under revisjon.AbsorpsjonsmiddelEgnet absorpsjonsmiddel samt sluktettere skal forefinnes og være lett tilgjengelig.§ 21 BrannslokkingsutstyrDet skal plasseres tilstrekkelig brannslokkingsutstyr på lett tilgjengelige steder på anlegget.GenereltAntall, type og størrelse av manuelt brannslokkingsutstyr og krav til eventuelt brannalarmanleggmå vurderes i det enkelte tilfelle, i samråd med brannvesenet. Det skal tas hensyn til brannvesenetsinnsatstid og hvilke konsekvenser en brann vil ha for omgivelsene.Slokkingsutstyret plasseres på steder hvor tilkomsten ikke kan bli hindret av parkerte kjøretøyer,opplag av varer/utstyr eller på annen måte. Dessuten må utstyret merkes slik at det er lett å få øyepå, og må befinne seg i rimelig nærhet av steder hvor det antas at det kan bli behov forslokkingsutstyret.Slokkingsutstyr på bensinstasjonFor pumper som er i drift skal det alltid være plassert ett eller flere lett tilgjengelige håndslokkere,f.eks. 6 kg ABC pulverapparater.Slokkingsutstyr ved marinaDet er generelt større brannfare ved et marinaanlegg enn ved en bensinstasjon.Det anbefales at det anbringes minimum to 6 kg ABC pulverapparater på fyllestedet, og to 12 kgABC pulverapparater noe tilbaketrukket fra fyllestedet. To 12 kg pulverapparater kan erstattes medskumaggregat med tilsvarende kapasitet hvor forholdene ligger til rette for dette.§ 22 Nødavstengning17

Drivstoffpumpene skal ha et effektivt, lett tilgjengelig og tydelig merket nødavstengningssystem.Når anlegg ikke er betjent skal pumpene for bensin stoppe automatisk når det er fylt 75 liter.18

Kapittel 4, drift og kontroll§ 23 Generelle krav til sikker driftAnlegg skal drives, vedlikeholdes og kontrolleres på en forsvarlig måte i samsvar med virksomhetensinternkontroll og de risikovurderinger som gjelder for anlegget.Det skal utarbeides egnede sikkerhets- og driftsinstrukser for anlegget, herunder instrukser fortilstandskontroll, som skal være tilgjengelige for alt personell som betjener anlegget.Anlegg skal etterses minst én gang i døgnet.Systematiske tiltakDet skal iverksettes systematiske tiltak som sikrer at anlegget drives og vedlikeholdes i samsvarmed krav fastsatt i lov og forskrifter. Det vises i den sammenheng til §§ 1, 4 og 5 i “Forskrift 6.desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkkerhetsarbeid i virksomheter(Internkontrollforskriften)”.Regelmessig tilstandskontrollDet må etableres et system for regelmessig kontroll av anlegget, som sikrer at det til enhver tid er iforskriftsmessig stand. Slik kontroll bør skje minst én gang i året, og alltid etter at det har værtforetatt endringer ved anlegget.InstrukserMed instruks forstås et dokument som beskriver aktuelle prosedyrer eller aktiviteter. Det kanbenyttes sjekklister med rubrikk for kontrollørens signatur.Oppbevaring av dokumentasjonKopi av tegninger, drivstoffpumpens områdeklassifisering, journal for regelmessig kontroll ogvedlikehold, og eventuelle dokumenter fra aktuelle myndigheter vedrørende anlegget, skaloppbevares på anlegget. Jf. § 6.Standard journal (vedlegg 4) kan benyttes.Ansvarlig for utførelse av kontrollDen som er ansvarlig for anlegget skal utarbeide rutiner for kontroll, og påse at mangler utbedres.Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig væskeTanker for brannfarlig væske må bl.a. kontrolleres for rustangrep ved at det utføres entilstandskontroll. Både utvendig og innvendig korrosjon må måles.For nærmere detaljer om tilstandskontroll av nedgravd tank, se “Forskrift om tiltak for å hindrelekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A”, fastsatt av DBE 19. mars 1991, og19

Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker”, fastsatt avMiljøverndepartementet 31. januar 1997.Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig gassFor tank for brannfarlig gass må likeretteren kontrolleres ukentlig. Den katodiske beskyttelsenkontrolleres én gang i måneden. Driftskontroll utføres med intervaller på 1 år. Se også veiledningentil § 16, og andre forskrifter og veiledninger som inneholder spesifikke bestemmelser omtrykkpåkjent utstyr.Innvendig besiktigelse av gasstank må utføres hvert 3., 6. eller 9. år avhengig av den erfaring manhøster ved stikkprøvekontroll av tankskallets tykkelse.Gasstank uten mannhull og uten mulighet for innvendig besiktigelse, avdekkes og graves opp etter10 år.§ 24 Kontroll ved montering av anlegg og første gangs oppfyllingFør anlegg tas i bruk skal det kontrolleres at anlegget og utstyr ved første gangs oppfylling erfunksjonsdyktig og riktig montert, i samsvar med planer og spesifikasjoner, jf. § 6.Resultatet av utført kontroll skal dokumenteres.Kompetanse for kontroll av anleggetDen som driver anlegget kan benytte en kompetent instans for vurdering av om anlegget erfagmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig utført og montert.FerdigkontrollFerdigkontrollen bør omfatte følgende:• at tanker er i henhold til norsk standard eller annen tilsvarende anerkjent standard,• at montasjen er fagmessig utført,• at anlegget etter tetthetsprøving med trykk eller vakuum er tett, jf. vedlegg 3.• at kulverter og åpninger under pumper er gjenfylt med sand, leca eller steinull, og attrekkrørene for elektriske kabler er tette, og• at skilting og merking er korrekt.§ 25 Levering av drivstoff til tankDen som leverer motordrivstoff til et anlegg har ansvar for at leveringen skjer på betryggende måte, og isamsvar med instruks utarbeidet for anlegget.Før fylling av brannfarlig væske eller gass, må den som leverer forvisse seg om at det er plass til detbestilte kvantum. Tankkjøretøy må ikke forlates når fylling pågår, og fylling må kunne stansesumiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre raskt og uhindret bort fra leveringsstedet hvis det oppstår enkritisk situasjon.Det skal være fri sikt fra påfyllingssted til lufterørene.20

GenereltDet vises til bestemmelsene i ADR (Accord Europeen Relatif au Transport International desMarchandises Dangereuses par Route), om lasting, lossing og håndtering, se “Forskrift omtransport av farlig gods på veg og jernbane”, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 20.desember 1996.Ved tvil om sikker lossing kan skje, skal tankbilføreren kunne kontakte en ansvarlig for anleggetfor eventuelt å få nødvendig hjelp.Levering av brannfarlig væskeDet må ikke leveres brannfarlig væske under trykk fra pumpe til nedgravd tank ellerovergrunnstank som ikke tåler pumpetrykk.Sammenkobling av tankerSammenkoblede tanker, hvor sammenkoblingen fungerer som hevert, medfører økt fare foroverfylling ved levering fra tankkjøretøy. Dette må tas i betraktning ved etableringen avpåfyllingsrutiner for slike anlegg.Levering av gassFør fylling av gasstank, må det opprettes elektrisk ledende forbindelse/jording med gasstank ogpåfyllingsstuss. Det kan benyttes slange med innebygd jordingsforbindelse som skal værekontrollert jevnlig. Fører av tankkjøretøy skal ha kontrollert gasstankens nivå og påse at det ikkefylles mer enn tankens fyllingsgrad.§ 26 Tennkilder og brennbart materialeTennkilder som åpen flamme, glør, gnister o.l., og brennbart materiale skal være plassert i sikker avstandfra pumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør.Det vises til § 13 om sikre avstander.§ 27 Skilting og merkingPå anlegg skal det anbringes skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser omfaren for brann eller eksplosjon.Skilting ved drivstoffpumperTeksten på skiltene slik det er anbefalt nedenfor, avviker derimot så lite fra de krav som er stilttidligere at direktoratet ikke finner grunn til å kreve at skiltene skiftes ut. Publikum vil fånødvendig informasjon med skilter av eldre dato.Ved anleggets drivstoffpumper skal det være skilt med tydelig og varig tekst. DBE anbefaler atfølgende skilt brukes:21

for bensinMEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES BENSIN, HUSK:1. Røyking og all bruk av ild forbudt.2. Tenning slås av.3. Kupevarmer o.l. skal være avslått.4. Bensin må kun fylles på egnet beholder.5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år.Direktoratet for brann- og eksplosjonsvernfor gassMEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES GASS, HUSK:1. Røyking og all bruk av ild forbudt.2. Tenning slås av.3. Kupevarmer o.l. skal være avslått.4. Gass må kun fylles på godkjent kjøretøy.5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år.Direktoratet for brann- og eksplosjonsvernTeksten skal være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054, “Farger for merking”. Det kanbenyttes store og små bokstaver. Minste bokstavhøyde for store bokstaver er 20 mm. Skiltetsbredde bør være ca. 300 mm. Skilt utført i samsvar med tidligere regler aksepteres.Skilting ved lufterør og ved B- og C-væskeanleggVed bensinlufterør, samt ved anlegg som kun leverer B- og C-væske, skal det settes opp skilt:RØYKING OG ALL BRUK AV ILD FORBUDTTeksten bør være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054.Fargemerking av påfyllingsstusserPåfyllingsstusser skal merkes for å hindre feilfylling. Merkingen skal ha følgende fargekoder:Sort “A” på rød bunn for A-væskeSort “A” på rød bunn for gassSort “B” på grønn bunn for B-væskeSort “C” på blå bunn for C-væskeHvis bare lokket har fargekode, skal dette være forsvarlig festet til påfyllingsrøret. Lokket skalvære låsbart, se veiledningen til § 18.22

§ 28 Oppbevaring av emballert brannfarlig vareOppbevaring av brannfarlig vare på fat, kanne, beholder/flaske eller container skal skje forsvarlig.I salgslokalet skal mengden av emballert brannfarlig vare begrenses til nødvendig salgsvolum.Generelt om oppbevaring av brannfarlig gassFor oppbevaring av propangass vises det til DBEs “Veiledning om LPG-anlegg”. Oppbevaringenav propan på flasker skal foregå sikkerhetsmessig tilfredsstillende. Det bør benyttes separat,frittstående lagerskur med låsbar dør, ventiler i gulv og vegger for avlufting av eventuell utlekketgass, og med avlastningsvegg som kan blåse ut ved eventuell eksplosjon.OppbevaringsforholdOppbevaringen av emballert brannfarlig vare i og utenfor stasjonsbygningen skal være forsvarlig.Brannfarlige bilpleiemidler (flammepunkt høyst +55 °C) o.l. bør oppbevares i et dertil egnet romsom utgjør egen branncelle. Rommet bør være effektivt ventilert. Skap og reoler bør være avubrennbart materiale.Mengden brannfarlig vare i selve salgslokalet skal begrenses til nødvendig salgsvolum. Varene børikke spres utover i lokalet, og må ikke plasseres i eller så nær rømningsvei at denne ikke lenger ertrygg. Hva som er akseptable mengder må vurderes i det enkelte tilfelle, avhengig av lokaletsstørrelse og utforming.Miljøstasjon. Deponering av problem- og spesialavfallDet er ofte i tilknytning til anlegg som leverer motordrivstoff opprettet miljøstasjoner for sliktavfall, inklusiv brannfarlig avfall. I mange tilfeller eies miljøstasjonen av andre enn eier ellerkontraktsfestet bruker av motordrivstoffanlegget, og plasseringen har skjedd etter avtaler mellomdisse.Det er viktig at plasseringen av miljøstasjoner ikke går på bekostning av de krav som stilles tilmotordrivstoffanlegget og de funksjoner dette har. Det betyr at miljøstasjonen ikke må representerenoen tilleggsrisiko for motordrivstoffanlegget, og at trafikk til og fra dette ikke hindres av trafikk tilmiljøstasjonen.§ 29 Ombygging/endring av eksisterende anleggVed ombygging eller endring av anlegg må nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes.Utstyr ved anlegget som tas ut av bruk skal fjernes med mindre dette medfører uforholdsmessige ulemper.Varmt arbeidVed varmt arbeid eller bruk av verktøy (verktøy er generelt gnistfrembringende) i forbindelse medreparasjon i nærheten av drivstoffanlegget, skal stasjonen stenges hvis ikke nødvendig avstand ihenhold til § 13 kan oppnås til pumper, etc. Jf. “Forskrift 26. februar 1998 om sveising, termiskskjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid)”, §§ 8 og 11.23

GravearbeidVed gravearbeid på en bensinstasjon skal man alltid være oppmerksom på at grunnen kan væreinfisert med brannfarlig vare. Hvis grunnen er infisert, må nødvendige sikkerhetstiltak treffes.Forholdsregler når tank tas ut av brukFor tank som midlertidig tas ut av bruk skal påfyllingsstuss låses effektivt og merkes, og tankenskal være tom. Tank som tas ut av bruk skal fjernes og destrueres. A-væsketank skal tømmes oggjøres gassfri ved oppfylling med nøytralgass eller på annen likeverdig måte, før mannhull åpnesog rørstusser frakobles. Før oppgraving og flytting skal A-væsketank være gassfri eller ha inertatmosfære.Dersom tank i spesielle tilfeller ikke kan fjernes, skal den tømmes og gjenfylles. Før tankgjenfylles, skal man forsikre seg om at den er tom for brannfarlig væske. For tank som gjenfylles,skal påfyllingsrør fjernes eller ødelegges ved flatklemming e.l. slik at påfylling ved enmisforståelse ikke kan forekomme.Det vises til forskrift 19. mars 1991 om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarligvæske klasse A med veiledning, § 14.§ 30 OpphørNår anlegg ikke lenger er i drift, skal det tekniske utstyr som tanker, drivstoffpumper, rørsystem m.m.,enten fjernes eller sikres forsvarlig.OpphørNår anlegg opphører har de(n) som har ansvar etter § 4, pliktsubjekt, plikt til å fjerne eller sikreforsvarlig alle tekniske innretninger som tanker, pumper, rørsystemer og annet utstyr, seveiledningen til § 29.24

Kapittel 5, dispensasjon, tilsynsmyndighet, klage,straff og ikrafttredelse§ 31 DispensasjonDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelser i forskriften når særligegrunner foreligger.DispensasjonDispensasjon innrømmes kun i spesielle tilfeller innenfor grensene av hva direktoratet finnersikkerhetsmessig forsvarlig, og som angår det regelverk som direktoratet forvalter.Med særlige grunner menes at det kan gis dispensasjon fra krav i forskriften når det kan godtgjøresat dette ikke svekker sikkerheten på en uakseptabel måte.Kommunestyret har ikke myndighet til å dispensere fra forskriftens bestemmelser når det gjelderforhold av sikkerhetsmessig karakter.§ 32 TilsynsmyndighetDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern og kommunestyret fører tilsyn med at bestemmelsene i denneforskrift oppfylles, og kan treffe nødvendige vedtak med hjemmel i denne forskrift.VedtakSelv om det ikke lenger kreves tillatelse til å etablere eller drive et anlegg, har tilsynsmyndighetenefull adgang til å treffe enkeltvedtak som setter grenser for det enkelte anlegg når dette finnessikkerhetsmessig påkrevd. Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig, se forvaltningslovens §23.§ 33 KlageVedtak truffet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.Vedtak truffet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan påklages til Kommunal- ogregionaldepartementet.Klage på vedtakKlageordningen er i samsvar med lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, §38. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser om klage.25

§ 34 Straffeansvar og reaksjonsmidlerVed overtredelse av denne forskrift, eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelseneom straffeansvar m.m. i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, kapittel 7, samtforskrifter gitt i medhold av loven til anvendelse.§ 35 IkrafttredelseForskriften trer i kraft 1. juni 2000.Tidligere gitte tillatelser faller bort.Tidligere gitte tillatelserFra ikrafttredelsesdatoen faller alle tidligere gitte tillatelser bort. Fra samme dato gjøres herværendeforskrift gjeldende også for alle anlegg bygget eller påbegynt før denne dato. Eventuelle spørsmålrettes til DBE.Fra samme dato utgår veiledning 1. februar 1989 om anlegg som leverer drivstoff fra nedgravdetanker (bensinstasjoner o.l.).26

Vedlegg 1Soneklassifisering, bensinstasjon uten gassretur27

Vedlegg 2Soneklassifisering, bensinstasjon med gassretur28

Vedlegg 3TetthetsprøvingTetthetsprøving av tanker og rørledninger kan utføres på én av følgendemåter:a) Tetthetsprøving med påtrykt luft utføres på følgende måte:Tankene tømmes for væske og rengjøres; jf. “Forskrifter om arbeid i tanker”, fastsatt avDirektoratet for arbeidstilsynet 14. juni 1985.Pumper frakobles og sugeledning plugges.Det påses at påfyllingskoplingen på tanken er hel og uten skader.Hvis nødvendig påsmøres fett for å oppnå god tetning.Den del av lufterøret som befinner seg over bakkenivå demonteres og manometer medhurtigkopling monteres.Tank inklusive suge- og lufterør settes under trykk på 20 kPa (0,2 kp/cm 2 ). For anlegg medGUP-tanker kan alternativt prøvetrykk angitt av produsent benyttes. Tank med rørsystem skal førststå under trykk i 1 time for temperaturutjevning. Deretter skal trykket holde i minst 1 time utentrykkfall. Hvis trykket holder seg i nevnte tidsrom, kan tank og rørledninger betraktes som tette.b) Tetthetsprøving med vakuum utføres på følgende måte:Vakuummeterets pumpe tilkobles tankens lufteledning. Det samme gjelder tanktoppventilen.Sugeledning tetthetsprøves separat.Vakuumpumpen suger til 15 kPa (0,15 kp/cm 2 ) undertrykk er oppnådd. Dersom undertrykketderetter holder seg i 1 time, kan tank og rørledninger betraktes som tette.c) TetthetsprøvingsinstrumentSpesielt tetthetsprøvingsinstrument for trykk eller vakuum-prøving kan benyttes. Når overtrykkeller undertrykk er etablert, angir instrumentet om rør og tank er tett.Usikkerhetsfaktorer er lekkasjer i:Tilbakeslagsventil på sugeledning.Plugging av lufte- og påfyllingsrør.Diverse plugginger på tanktopp.OBS:Elektrisk utstyr som benyttes ved tetthetsprøving med vakuum skal være eksplosjonsbeskyttet eller29

plassert i ufarlig område.30

Vedlegg 4Journal for regelmessig kontroll av anlegg som leverer drivstofffra nedgravde tanker (bensinstasjoner o.l.)Ved å aktivere dette ikonet vil du få sjekklisten direkte opp i rikt tekstformat i eks. Word.1 Det er gjort endringer ved anlegget som krever ny melding?Ny melding er i tilfelle sendt kommunen v/brannvesenet:2 Kulverter under pumper er fylt med sand, leca eller steinull:3 Trekkrør for elektriske kabler er tettet:4 Bensinlufterør er plassert i henhold til krav til sikkerhetssoner og ført minst 3 meterover terreng:Hvis nei, har plassering av bensinlufterørsåpning en annen akseptabel plassering:5 Egnet absorpsjonsmiddel er anskaffet i tilstrekkelige mengder og plasserthensiktsmessig:6 Brannslokkingsutstyr er anskaffet og plassert lett tilgjengelig:Alle slokkingsapparater er kontrollert i løpet av siste år:7 Plassering av pumper og påfylling er plassert og sikret forsvarlig:8 Pumpene er fri for lekkasje:9 Føler for stopp av pumpepistol fungerer:10 Tankpåfyllingene er korrekt merket og avlåst:11 Skilting og merking er utført:12 Er nye tanker eller røropplegg tatt i bruk?Kontroll før igangsetting av drift er utført:13 Det oppbevares propan ved anlegget:Propanoppbevaringen er i henhold til “Veiledning om LPG anlegg":14 Ansvarshavende er meddelt kommunen v/brannvesenet:15 Det har vært lekkasje på tanker eller røropplegg:Melding ble i tilfelle gitt kommunen v/brannvesenet og DBE:16 Det har vært brann eller eksplosjon ved anlegget:Dette ble straks meldt til kommunen v/brannvesenet og rapportert til DBE:JaNei31

17 Det har vært én [ ] eller flere [ ] overfyllinger:Brannvesen (evt. også DBE) varslet:18 Er det smøregrav ved anlegget?Lys i graven er forriglet med ventilasjonsanlegget slik at det ikke kan tennes før viftenhar gått ca. 30 sekunder:32